DOCSLIB.ORG

Referanser ARC

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Referanser ARC Kategori År Prosjektnavn Oppdragsgiver Beskrivelse Sted bolig 1993 Hasselbakken Bakklandet Boliselskap AS seniorboliger, 64 leiligheter - 5.100 m² Trondheim bolig 1995 Nygata 11 Nygata indre kvartal, boliger Trondheim bolig 1995 Sjøveien i Ålesund Njord Eiendom forretning/boliger - 6.400 m² Ålesund bolig 1997 Ladehammerveien 27 Privat ombygging loft Trondheim bolig 1997 Boliger NE, Dokkgata 1, 2 og 6 Heimdalgruppen 165 leiligheter - 18.000 m² Trondheim bolig 1998 Spjelkavik, Moa Park Njord Eiendom forretning/boliger - 16.300 m² Ålesund bolig 2001 Bergheim B3 Veidekke Bygg Region Nord 78 omsorgsleiligheter / seniorboliger - 6.800 m² Trondheim bolig 2001 Ludvig Daaes gate 3 Maja Eiendom 6 leiligheter - 1.000 m² Trondheim bolig 2002 Bassengtomta Nedre Elvehavn AS 140 leiligheter, butikker - 25.000 m² Trondheim bolig 2002 Bergheim Amfi Veidekke Bygg Region Nord 130 leiligheter - 13.000 m² Trondheim bolig 2002 Ladehammerveien 27 Privat tilbygg Trondheim bolig 2002 Lerkendal Skanska Bolig AS Mulighetsstudie Trondheim bolig 2002 Rydningen Arcinor Rekkehus Byåsen Trondheim bolig 2002 Nedre Bergheim Regulering Boliger Trondheim bolig 2003 FUS Skanska Bolig AS Boligblokk med ungsomsboliger Trondheim bolig 2003 Innherredsveien 51 Heimdalgruppen / Trondheim Kommune ungdomsboliger, 23 leil. - 750 m² Trondheim bolig 2003 Ladehammerveien 27 Privat tilbygg, enebolig - 100 m² Trondheim bolig 2003 Rosenborg B3 HUS Boliger på Rosenborg, ca 200 leiligheter Trondheim bolig 2003 Rosenborg felt B2 HUS Boliger på Rosenborg, ca 200 leiligheter Trondheim bolig 2004 Elvehavn brygge Skanska Bolig AS Boligblokk Trondheim bolig 2004 Husbykleiva C3 Detaljprosjektering Skanska Bolig AS Boligblokk Stjørdal bolig 2004 Prinsens gt. 61 Veidekke ombygging av Sentralbadet til ca 100 leiligheter + 250 p-plasser Trondheim bolig 2004 Radialen terrasse, Bergen Spenncon AS bebyggelsesplan og boliger, 86 leil. - 7.600 m² Bergen bolig 2004 Husbykleiva C2 og C3 Skanska Bolig AS boligblokker i Stjørdal Stjørdal bolig 2005 Rosenborg Park Heimdal Entreprenør AS boliger i to kvartaler , ca 220 leiligheter Trondheim bolig 2005 Elvehavn Brygge Skanska Bolig AS 7 boligbygg sentralt i Trondheim, ca 250 leiligheter Trondheim bolig 2005 Humlehaugen Lars Erik Sjømo enebolig Malvik bolig 2006 Dalgårdstunet Heimdal Entreprenør AS 26 leiligheter Trondheim bolig 2006 Dalkantveien 16 Nylund Invest AS 12 leiligheter - ca 1.000 m² Trondheim bolig 2006 Fjæregata Nedre Elvehavn AS 55 leiligheter hvorav 31 omsorgsleiligheter Trondheim bolig 2006 Klæbu rekkehus Skanska Bolig AS Rekkehus for modulproduksjon Klæbu bolig 2006 Ladehammerveien 29 b tilbygg enebolig Tilbygg Trondheim bolig 2006 Strandveien Nedre Elvehavn AS 18 leiligheter Trondheim bolig 2006 Elvehavn brygge, hus G Peab AS Boliger Trondheim bolig 2006 Nedre Bergheim B4 Prora boliger Trondheim bolig 2007 Humlehaugen 5 Anne Lise og Lars Erik Sjømo Enebolig Trondheim bolig 2007 Jakobslivegen 114 Johan Andresen AS 14 rekkehusleiligheter Trondheim bolig 2007 Årebjörnen - Ørnen Årebjørnen skilodge AB 24 fritidsleiligheter Åre / Sverige bolig 2008 Brundalsgrenda 7 og 9 EG Bygg Trondheim AS 16 leiligheter for modulproduksjon Trondheim bolig 2008 Hytte Løberg Arvid Løberg Hytte 150 m² Snillfjord bolig 2008 Nedre Bergheim B7 EG Bygg Trondheim AS 49 Leiligheter for modulproduksjon Trondheim bolig 2008 Snippen Kaibygg II Nedre Elvehavn AS 28 leiligheter Nedre Elvehavn Trondheim bolig 2011 Grilstad Marina B4 - bygg A-F Grilstad Marina AS Boligfelt med 180 leieligheter Trondheim bolig 2011 Granåslia 32 Ingrasso AS Boliger, rekkehus og lavblokker Trondheim bolig 2011 Dyre Halsetsgt 18 Speilet Peab AS Byhus i vannkanten Trondheim bolig 2013 Fjellstien 13 Oddvar Hilde villa i eplehage Trondheim bolig 2013 Harry Bortnersvei Bjørnar og Mona Horsgård villa Trondheim bolig 2013 Lurabyen KBA1 – boliger LuraByen Eiendom AS to boligkvartaler Sandnes bolig 2013 Midtkorridorhus Villaservice Vips AS Typeblokk arc arkitekter as • vestre kanalkai 20 • 7010 trondheim • t 73 99 12 20 • e [email protected] • www.arcarkitekter.no • foretaksnr 978 702 481 mva Referanser ARC Kategori År Prosjektnavn Oppdragsgiver Beskrivelse Sted bolig 2013 Stokkes Hage forprosjekt Veidekke Eiendom AS urbane boliger Stjørdal bolig 2015 Hytte Sjømo Lars Erik Sjømo Hytte 130 m² Bjugn bolig 2015 Moafjæra boliger- skisseforslag Berg Eiendom AS boligblokker i vannkanten Levanger bolig 2015 Armauer Hansens veg 4c Brabo AS 20 leiligheter, påbygg Trondheim bolig 2016 Overlege Kindts gt. Tor Anders Eriksen tilbygg Trondheim bolig 2016 Steinvika Terrasse Forrbo1 AS terrassehus Steinkjer bolig 2016 Vollabakken 16 A Vollabakken ag ombygging av brygge til boliger Trondheim bolig 2016 Granveien 2 G Lars og Anne Øyangen tilbygg tomannsbolig Trondheim bolig 2016 Nedre Bakklandet 2 Bakklandsbryggen AS Boliger i brygge Trondheim bolig 2017 Fjordgata 40 Falkanger AS konseptstudie, ombygging av kontor til bolig, ca. 580 m² Trondheim bolig 2017 Ole Vigs Park 2 Oerens AS Boliger sentralt i Stjørdal Stjørdal idéutvikling 2006 Brattøra hotell Brattøra Invest AS konkurranse Trondheim idéutvikling 2006 Brattøra - Kongresshotell og akvarium Realinvest AS konkurranseforslag Trondheim idéutvikling 2007 General Bangs veg 56-58 Mustag Norge Vest AS Unu X Ugla Trondheim idéutvikling 2010 Grilstad Bellevue Grilstad marina AS boliger Trondheim idéutvikling 2010 Sorgenfri Sorgenfri Utbyggingselskap AS boliger Trondheim idéutvikling 2011 Grilstad Fjordbyen GMN4 AS boliger Trondheim idéutvikling 2012 Ladebyhagen paralelloppdrag OBOS Nye hjem boliger Trondheim idéutvikling 2013 Haakon VII's gate 4 - Autronica og Kongsberg Maritim NHP / DNB kontor, småindusti Trondheim idéutvikling 2013 Kjelsrud OL 2013 Alna Utvikling AS boliger Oslo idéutvikling 2014 Rema 1000 butikk Rema 1000 typebutikk idéutvikling 2015 Interiør Akva Group Akva Group interiør Trondheim idéutvikling 2016 Solsiden Rockescene Mats Ødegaard Pettersen Mulighetsstudie Trondheim idéutvikling 2016 Entra Entra Utleie AS kontor Trondheim idéutvikling 2016 Grilstad Fullriggerveien Grilstad Marina AS boliger Trondheim idéutvikling 2016 Ola Frosts veg 5 Frost Holding AS boliger i høyhus Trondheim idéutvikling 2016 Toalettdesign Trondheim Sentrum JCDecaux Norge AS bymøbel Trondheim idéutvikling 2017 Overvik paralellopdrag Overvik Utvikling AS Bydelssenter med boliger på taket Trondheim interiør 2009 Skipsbygget Leietagere Aberdeen Skipsbygget AS interiør Trondheim interiør 2009 Sluppenveien 17 b og c Kjeldsberg Sluppen ANS interiør Trondheim interiør 2013 Kjøpmannsgata 36-38 Boliger Kjøpmannsgata DA interiør Trondheim interiør 2013 Marienborg Interiør Jernbaneverket interiør Trondheim interiør 2014 Café Mocca Haakon VII's gt Café Mocca interiør Trondheim interiør 2014 Enova Norrein Administrasjon interiør Trondheim interiør 2015 Interiør hytte Lindbak Oppdal Tore Lindbak interiør Oppdal interiør 2015 Interiør IF Solsiden If Skadeforsikring interiør Trondheim interiør 2015 Resturant To rom og Kjøkken To Rom & Kjøkken interiør Trondheim interiør 2015 Trondheimsporten interiør div. leietagere Sorgenfri Trondheim AS interiør Trondheim interiør 2015 Sorgenfriveien 11 - Skatteetaten Prora Eiendom AS Innredning for kontorleietager, skisseforslag Trondheim interiør 2016 City Syd OBS! kafé Coop Midt-Norge SA interiør Trondheim interiør 2016 IF Hamar If Skadeforsikring interiør Hamar interiør 2016 Interiør E. C. Dahls Eiendom - Kongens gt. E. C. Dahls Eiendom AS interiør Trondheim interiør 2016 Interiør Falkenborgveien Real Invest interiør Trondheim interiør 2016 Interiør Falkenborgveien NAV Falkenborgvegen 28 AS interiør Trondheim interiør 2016 Interiør vosenopplæring Trondheimsporten Sorgenfri Trondheim AS interiør Trondheim interiør 2016 Jordbærpikene Solsiden Innredning AS interiør Trondheim interiør 2016 Måsøval Blått kompetansesenter Frøya Måsøval Fiskeoppdrett AS interiør Frøya arc arkitekter as • vestre kanalkai 20 • 7010 trondheim • t 73 99 12 20 • e [email protected] • www.arcarkitekter.no • foretaksnr 978 702 481 mva Referanser ARC Kategori År Prosjektnavn Oppdragsgiver Beskrivelse Sted interiør 2016 Nye E. C. Dahls bryggeri E. C. Dahls Eiendom AS interiør Trondheim interiør 2016 Sluppenveien 17 a Evry møbleringsplan Kjeldsberg Sluppen ANS interiør Trondheim interiør 2016 Strindveien 44 Interiør Timberbygg AS interiør Trondheim interiør 2016 Trondheim Parkering Trondheim Parkering KF interiør Trondheim interiør 2017 Kantine Solsiden KLP KLP Skipsbygget AS interiør Trondheim interiør 2017 Vision Tech AS Vision Tech AS interiør Trondheim næringsbygg 1987 Bachebygget, Lade Alle Bache Invest kontorbygg - 4.800 m² Trondheim næringsbygg 1987 City Syd Trondos, Kjøpmanns-senteret kjøpesenter - 37.500 m² Trondheim næringsbygg 1992 Trondheim Torg Forenede Forsikring kjøpesenter - 18.000 m² Trondheim næringsbygg 1999 Gunnar T. Strøm Gunnar T. Strøm ombygging/tilbygg trelastlager Trondheim næringsbygg 2000 Mercursenteret Trondheim Bygginvest Kjøpesenter - 11.300 m² Trondheim næringsbygg 2000 Obs! City Syd Trondos / City Syd AS utvidelse kjøpesenter Trondheim næringsbygg 2000 Solsiden Nedre Elvehavn Skipsbygget AS kontorbygg/kjøpesenter/bolig - 30.000 m² Trondheim næringsbygg 2000 TMV-hallene Skipsbygget AS ombygging til restauranter - 5.000 m² Trondheim næringsbygg 2001 Oti senteret påbygg ombygging Utvidelse butikksenter Orkanger næringsbygg 2002 Bassengtomta Nedre Elvehavn AS Utvidelse av kjøpesenter - 6.000 m² Trondheim næringsbygg 2002 Kyrksæterøra Rema 1000 forretning butikk Kyrksæterøra næringsbygg 2002 Sveberg Aureka kjøpesenter Malvik næringsbygg
Recommended publications
  • Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden

    Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden

    3 byrom i Trondheim Om planer, bruk og opplevelser 3 spaces in Trondheim On planning, use and experience Kristine Tønnesen M I nstitutt for Landskapsplanlegging asteroppgave 30 stp. 2011 Sammendrag Denne masteroppgaven er en praktisk og komparativ studie av tre byrom i Trondheim; Torget, Bakklandet og Solsiden. Oppgavens formål er å gi et innspill til generelt planarbeide med tanke på å tilrettelegge for aktivitet i byrom. Sentrale spørsmål oppgaven søker å svare på er: Hvilken type aktivitet forekommer i byrommene Torget, Bakklandet og Solsiden i Trondheim? Hva har intensjonene bak utformingen vært, og hvordan er den faktiske bruken i dag? Hvilket forhold har byens befolkning til stedene? Materialinnsamlingen er foretatt etter Lefebvres ”conceptual triad” med observasjon på stedene, studier av stedets historie og planer samt halvstrukturerte, kvalitative intervju med et knippe informanter. Materialet er deretter analysert med utgangspunkt i Gehls tre aktivitetsklasser: nødvendig aktivitet, valgfri aktivitet og følgeaktivitet (sosial aktivitet). Til sammen vil disse to innfallsvinkler gi et verktøy for å vurdere kvaliteten på byrommet samtidig som det bringer inn en ekstra dimensjon ved at det gir grunnlag for å se hvorvidt byrommet tas i bruk på den måten det var planlagt for og gir innsikt i folks faktiske forhold til stedet. Ved å studere tre ulike byrom, med svært ulik tilblivelse, gis det også mulighet til å fange likheter og forskjeller på byrommene både i planer, hvilken type aktivitet stedet inviterer til og hvilket forhold byens befolkning har til stedene. Ambisjonen er at denne innfallsvinkelen skal kunne gi et tilskudd til planlegging. Den vil kunne bidra til å vise verdien av ulik informasjon og informasjonsinnhenting, gi en bevisstgjøring i forhold til ulike typer av aktivitet som kan finnes i byrom og derigjennom stimulere til refleksjon rundt hvilken aktivitet man faktisk ønsker å planlegge for.
  • Historieglimt 161

    Historieglimt 161

    Historieglimt 161 Stavne-Leangen-banen Stavne-Leangen-banen er en del av norsk jernbanehistorie. Den kan på flere måter illustrere hvordan norske jernbaner er bygd ut etappevis over lange tidsrom og at mange er blitt nedlagt. I Norge i dag dominerer de lange linjene mellom de store byene. Dovrebanen og Nordlandsbanen strekker seg fra Oslo til Bodø. Bergensbanen går mellom de to største byene. Sørlandsbanen binder sammen Oslo, Kristiansand og Stavanger. Dovrebanen kan vise det typiske utbygningsmønsteret. Det som er kjent som vår første bane, Christiania- Eidsvoll, ble åpnet i 1854. Den ble ført videre til Hamar. Så ble strekningen til Tretten åpnet i 1894, til Otta i 1896, til Dombås i 1913 og videre til Støren i 1921. Banen fra Trondhjem til Støren ble åpnet i 1864. Trondhjem-Hell kom i 1881. Nordlandsbanen kom i 1905 til Sunnan, til Grong i 1929, til Storforshei i 1942, til Fauske i 1958 og til Bodø i 1962. På samme måte ble de andre lange strekningene i Norge bygd. Stavne-Leangen-banen er stadig i en viss bruk i 2015, men det er lenge mellom hvert tog. Mange andre baner er helt nedlagt. Det gjelder særlig mindre sidebaner. I alt er det 40 nedlagte jernbaner i landet vårt! Her skal noen nevnes. Krøderbanen ble åpnet i 1871. Passasjertrafikken stoppet i 1958 og godstransporten i 1985. Den er nå museumsjernbane. Setesdalsbanen var ferdigbygd i 1895, nedlagt i 1962 og er nå museumsjernbane over to kilometer. Flekkefjordsbanen virket 1901-1991. Grimstadbanen ble åpnet som privat bane i 1907, men overtatt av NSB i 1912 og drevet til 1961.
  • Planprogram Innherredsveien

    Planprogram Innherredsveien

    Planprogram for fornying av Innherredsveien. Høringsutgave Videre prosess for Gateprosjekt Innherredsveien Side 2 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 Innhold 1 Bakgrunn, formål og rammer 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formål 3 1.3 Gjeldende politiske vedtak 3 1.4 Premisser 4 1.5 Målsetninger 5 2 Dagens situasjon og framtidig behov 6 2.1 Planområdet/berørt område 6 2.2 Gjeldende plangrunnlag 6 2.3 Bystruktur, byrom, byliv 7 2.4 Kulturmiljø/-minne 9 2.5 Gatetrær 11 2.6 Luft og støy 11 2.7 Trafikksituasjon/mobilitet 14 2.8 Tekniske forhold 20 2.9 Samlet behov og begrunnelse for tiltak i Innherredsveien 21 2.10 Prøveprosjekt miljøgate innført sommer 2017 21 3 Problemstillinger og målkonflikter 22 3.1 Framtidig reisemønster, dimensjoneringsgrunnlag 22 3.2 Prioritering av trafikantgrupper 23 3.3 Pågående planer og grensesnitt 25 3.4 Måloppnåelse skal vurderes som en del av planarbeidet 25 4 Planlagt produksjon og leveranser 26 4.1 Programmering av gater og byrom 26 4.2 Modellbasert planlegging 26 5 Prosess og medvirkning 27 5.1 Milepæler i prosessen, medvirkning og beslutningspunkt 27 6 Utredningstemaer 29 Side 3 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 1 Bakgrunn, formål og rammer 1.1 Bakgrunn Innherredsveien er et av de store gateprosjektene i Miljøpakken, sammen med Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Elgeseter gate. Statens vegvesen Region Midt skal på vegne av Miljøpakken utarbeide plangrunnlag for fornying av i hovedtrasé for kollektivtrafikk til og fra øst. Strekningen som inngår er Innherredsveien fra Bakke bru til Statsing.
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr

    Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr

    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
  • Erfahrungsbericht Auslandsaufenthalt

    Erfahrungsbericht Auslandsaufenthalt

    Erfahrungsbericht über den Auslandsaufenthalt Name: Austausch im: Sommersemester (akademischen Jahr) 2020 Studiengang: Lehramt für Zeitraum (von bis): Januar - Juni 2020 sonderpädagogische Förderung Land: Norwegen Stadt: Trondheim Universität: NTNU Unterrichts- Englisch sprache: Austauschprogramm: (z.B. ERASMUS) Erasmus+ Angaben zur Zufriedenheit während des Aufenthalts: (Zutreffendes bitte ankreuzen) 1 2 3 4 5 (niedrig) (hoch) Soziale Integration: X Akademische Zufriedenheit: X Zufriedenheit insgesamt: X ECTS-Gebrauch: JA: X NEIN: Vorbereitung Bewerbung / Einschreibung (z.B. Bewerbungsschreiben, Fristen, zeitlicher Ablauf, Zusammenstellung des Stundenplans (mit/ohne ECTS)) Eine richtige Bewerbung mit Motivationsschreiben u.ä. war in Dortmund selbst nicht nötig. Nachdem ich mein Interesse bekundet hatte, konnte ich Wünsche, wo ich gerne mein Auslandssemester machen möchte, abgeben und bekam einige Wochen später eine Zusage für meinen Erstwunsch in Trondheim. In Trondheim an der Uni musste ich nur den Einschreibeprozess durchlaufen, da ich schon von der Uni in Dortmund dort nominiert war. Das Vorlesungsverzeichnis war kurz vor Beginn des Aufenthaltes online verfügbar und ich konnte mir meine Kurse nach Interesse aussuchen. Finanzierung (z.B. Auslands-Bafög, ERASMUS-Förderung, anderen Stipendien, etc.) Ich habe für den ganzen Zeitraum die Erasmus-Förderung erhalten. Diese hat zur Deckung der Kosten für die Unterkunft gereicht. Im Vorfeld hatte ich ein bisschen was angespart und meine Eltern haben mich bei der Finanzierung unterstützt. Dokumente (z.B. Visa, Aufenthaltsgenehmigung, Reisepass, etc.) Für die Einreise nach Norwegen ist kein Visum erforderlich. Nach der Ankunft in Trondheim muss man sich allerdings bei der Polizei melden und eintragen lassen. Der Prozess mit allen Dokumenten und dem Erscheinungstermin wurden aber von der NTNU sehr gut begleitet. Sprachkurs (im Heimatland oder an der TU Dortmund, online, etc.) Ich hätte gerne im Vorfeld norwegisch gelernt, dies war aber an der TU Dortmund nicht möglich.
  • E10 Trondheim Norway

    E10 Trondheim Norway

    E10TRONDHEIM_NORWAY EUROPAN 10 TRONDHEIM_NORWAY 2 DEAR EUROPAN CONTENDERS xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
  • 2017 Annual Report NTNU University Library

    2017 Annual Report NTNU University Library

    2017 Annual Report NTNU University Library Kunnskap når det gjelder Foto: Aage Hoiem, NTNU The University Library adopted a new organizational chart in May 2017. The new organization consists of seven sections: five in Trondheim, one in Gjøvik and one in Ålesund. Work routines and collaboration between the sections have been adapted to the new NTNU over the course of 2017. With sections and campuses in several plac- es and cities, there was a need to strengthen cooperation across the different sections. At the end of 2017, the library decided to organize its academic components into eight teams designed to work across all sections. This team organization will be implemented in 2018. Photo: Lene Johansen Løkkhaug, NTNU University Library A new library director began work on 1 July and a new section manager for the Library Division in Gjøvik, Kristin Aldo, started on 1 September. As a result of the end of the 2016/2017 hiring freeze, many new employees have joined the staff in all sections during the year. 2017 has been a year in which we have collected ourselves after the merger process and time has been spent on planning and preparing for new challenges in 2018. By the end of 2017, the library had been given a clear role in publishing research results and research data. The Uni- versity Library has also had a good dialogue with other departments on issues related to university education. Rune Brandshaug, Library Director, NTNU University Library 2 Allocation of costs The library's total costs in 2017 were NOK 235 million.
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim

    Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim

    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentrum side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar under 20 år 27,2% 20-35 år 35-50 år 50-65 år over 65 år 45,6% 18,4% 2. Kjønn 103 svar Mann 63,1% Kvinne 36,9% 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 1 26,2% 2 3 13,6% 4 17,5% flere 13,6% 29,1% 6.
  • Utbyggingsmuligheter for Undervisningsbygg I Bycampus Og I Kunnskapsaksen I Trondheim

    Utbyggingsmuligheter for Undervisningsbygg I Bycampus Og I Kunnskapsaksen I Trondheim

    Utbyggingsmuligheter for undervisningsbygg i bycampus og i kunnskapsaksen i Trondheim Disse vurderingene er gjort av Trondheim kommune, byplankontoret. Vurderingene av NTNUs eiendommer er gjort i samarbeid med NTNU, Eiendomsavdelingen. I saken om samlokalisering av NTNU og HiST i 2003-6 ble det gjort et omfattende analysearbeid for å avklare sentrale utbyggingsmuligheter. Man fant da at disse var tilstrekkelige – for en reetablering av Dragvollmiljøene sentrumsnært. Denne situasjonen er ikke vesentlig endret i dag, selv om enkelte tomter har skiftet eier, Akseptert utnyttingsgrad har økt siden 2006. I sum regner vi med at utbyggingspotensialet (BRA) i hele kunnskapsaksen vil være opp mellom 800 - 1000 000 m2 og i bycampus, innafor de 5 campusområdene, i størrelsesorden 200 - 350 000 m2. Av dette er det Men det er også en del usikkerheter. Kunnskapsaksen kalles byområdet langs Elgeseter gate – Holtermannsveien fra og med Kalvskinnnet til og med Sluppen. Bycampus kalles den delen av Kunnskapsaksen som ligger nord for Stavne – Leangenbanen. Bycampus er her delt i fem potensielle delcampus: Kalvskinnet, Høgskolebakken, Øya, Gløshaugen og Elgeseter. Kriterier for lokalisering og dimensjonering av undervisningsbygg i bycampus bør for øvrig være: Kortest mulig gangavstand i og mellom campusene, god kvalitet på gang- og sykkeltilbudet Nær framtidig kollektivknutepunkt Bebyggelse med bygårdshøyde, 5-6 etasjer, eller høyhus der dette er avklart i høyhusplan. Ikke parkering på overflate, redusert arealforbruk til bilparkering Usikkerheter Planavklaring Utnyttelsen av arealer som ikke har nyere arealplaner vil alltid være usikker inntil det foreligger politisk og administrativ aksept. Grunnforhold Graden av usikkerhet om grunnforholdenes betydning for utbyggingsmulighetene varierer. Alle arealplaner og byggesaker hvor det er mistanke om rasfare skal utredes i samsvar med NVEs retningslinjer.
  • Planprogram for Elgeseter Gate Og Omkringliggende Gater August 2018

    Planprogram for Elgeseter Gate Og Omkringliggende Gater August 2018

    Planprogram for Elgeseter gate og omkringliggende gater August 2018 Detaljregulering av Elgeseter gate og omkringliggende gater, i Trondheim kommune Side 2 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 Innhold Innledning 3 Mål og rammer for planarbeidet 3 Bakgrunn 3 Vedtak 3 Premisser 4 Målsetninger 5 Viktige problemstillinger i planarbeidet 5 Dagens situasjon 6 Planområdet 6 Gjeldende plangrunnlag 9 Byliv 12 Kulturmiljø 13 Beboere, boliger, støv og støy 14 Næringsliv 15 Trafikksituasjon 15 Gående og syklende 16 Grønnstruktur 16 Pågående planarbeid innenfor planområdet 17 Etablering av Metrobuss 19 Alternativsvurdering 19 Alternativer som vurderes 19 Konsekvensutredning 20 Generelt 20 Utredningsalternativ 20 0-alternativet 20 Utredningsalternativ 20 Utredningstema 20 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 27 Planprosess og medvirkning 27 Medvirkning 27 Fremdrift og milepæler 28 Side 3 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 1. Innledning Elgeseter gate har siden den gamle jernbanetraséen ble gate i 1882, vært en viktig adkomst til Midtbyen. Gata går gjennom et av Norges mest produktive og innovative campusområder og er en urban og historisk viktig boliggate. Gata framstår i dag som nedslitt, støy- og støvplaget, og på grunn av trafikkmengden oppleves gata som en barriere for de myke trafikantene som beveger seg i området. Det har over lengre tid vært arbeidet med planer for tiltak som kan redusere miljøproblemene og bedre fremkommeligheten for kollektiv, gående og syklende i Elgeseter gate. Mange løsninger har blitt utredet, men kun mindre tiltak har blitt gjennomført. Planprogrammet skal bidra til å informere befolkningen og ulike private og offentlige aktører om formålet med og forutsetninger for planarbeidet, planprosessen, fremdrift, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger.
  • Dragvolllekkasje Og Oversvømmelse: Hva Blir Det Neste?

    Dragvolllekkasje Og Oversvømmelse: Hva Blir Det Neste?

    STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 8 103. ÅRGANG 25.04.17 - 15.08.17 DRAGVOLLLEKKASJE OG OVERSVØMMELSE: HVA BLIR DET NESTE? LØVETANNBARN: OPPVOKST PÅ INSTITUSJON PROKRASTINERING: ET ENESTE STORT SELVBEDRAG? GRATIS! 2 NYHET 3 REDAKSJONEN REDAKTØR UNDER DUSKEN LEDER Tonje Jacobsen – Tlf: 994 87 017 [email protected] NESTLEDER UNDER DUSKEN Kristian Gisvold – Tlf: 470 57 799 [email protected] Be om begrunnelse på ANSVARLIG REDAKTØR STUDENTMEDIENE I TRONDHEIM AS Anette Sivertstøl – Tlf: 990 15 077 [email protected] NYHETSREDAKTØR eksamenskarakteren! Ewa Morsund [email protected] REPORTASJEREDAKTØR Tidligere i år vedtok UiO å innføre automatisk begrunnelser til alle sine studenter i et av grunnemnene, Henrik Delsbek gitt at han brukte en halvtime pr. besvarelse. Dette [email protected] begrunnelse på eksamenskarakteren etter å ha hatt det som prøveordning. Ønsker du en lignende ordning argumentet blir for svakt. I prosessen med å sensurere og KULTURREDAKTØR Benedikt Javorovic i Trondheim, bør du bruke retten til begrunnelse på karaktergi en besvarelse, vil naturligvis sensoren gjøre seg [email protected] eksamenskarakteren allerede nå i sommer. opp tanker om oppgavens styrker og svakheter. SPORTS- OG FORSKNINGSREDAKTØR Tone Høiland Ween [email protected] Studenter må få mulighet til å lære av sine feil og Det eneste som vil ta tid, er å få disse vurderingene mangler. Man kan anta at alle studenter besvarer eksamen ned på papir. Men sammenlignet med å måtte matche MUSIKKREDAKTØR Trym Kjøs etter beste evne. Alle feil og mangler i en besvarelse vil kandidatnummer med studentnummer, for så å skulle [email protected] derfor være gjort i beste mening, og nettopp av denne skrive ned tanker rundt en besvarelse som er alt annet FOTOREDAKTØR grunn er det viktig å innføre automatisk vurdering.
  • Lade, Leangen Og Rotvoll Kommunedelplan

    Lade, Leangen Og Rotvoll Kommunedelplan

    TRONDHEIM KOMMUNE LADE, LEANGEN OG ROTVOLL KOMMUNEDELPLAN HØRINGSUTKAST PLAN- OG BYGNINGSENHETEN 27. NOVEMBER 2003 Trondheim kommune Forord Dette er forslag til kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll. Planforslaget består av planbeskrivelse, plankart og bestemmelser. Planen er utarbeidet i målestokk 1:5.000 og vil være juridisk bindende i denne målestokken. Vedlagt plankart er i 1:10.000. Forslaget er utarbeidet av plan- og bygningsenheten. Arbeidet med kommunedelplanen har pågått i 4 år og mange personer ved enheten har deltatt. Et forslag til kommunedelplan for Lade-Leangen har vært på høring tidligere. Idar Støwer var da ansvarlig saksbehandler. Beslutningen om at jernbanens godsterminal likevel ikke skal flyttes til Leangen, medførte at premissene for planarbeidet ble vesentlig endret. På bakgrunn av dette, ble nye forutsetninger og prinsipper for kommunedelplanen behandlet i Bygningsrådet i mars 2003. Prinsippene har dannet grunnlag for det høringsforslaget som nå foreligger. Arbeidet med dette forslaget er utført av Jorun Gjære, Ingrid Sætherø, Kathrine Strømmen og Line Snøfugl Storvik, med sistnevnte som ansvarlig saksbehandler. Plankart og temakart er utarbeidet av Berit Myren. Plan- og bygningsenheten 27.11.2003 ENDRINGER Noe korrektur og endringer 1.12.2003 Lade, Leangen og Rotvoll – Forslag til kommunedelplan Side 1 Trondheim kommune Innholdsfortegnelse 1 Planens problemstillinger og målsettinger ...........................................................................3 1.1 Problemstillinger.............................................................................................................3