DOCSLIB.ORG

English Summary

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
English Summary NTNU2060 VISIONS FOR CAMPUS DEVELOPMENT ENGLISH SUMMARY Main report in Norwegian www.ntnu.no/campusframtid JANUARY 2014 NTNU - REPORT VISION 2060 INTRODUCTION The report «NTNU Vision 2060 – Campus Development» is the result of a development project at NTNU during the autumn of 2013. Former Rector Torbjørn Digernes made the initiative in May 2013. Together with the new Rector, Gunnar Bovim, they initiated the NTNU Vision Project. The task for the Vision group with 15 members from NTNU, has been to compile visions for campus development for NTNU in a 50-year perspective. The report details how campus development can contribute to sustaining and developing NTNU as an attractive university, based on its distinctive character. The report investigates important perspectives and relations for a better understanding of the opportuni- ties and challenges related to campus development. The university in general, and NTNU specifically, faces changing demands and challenges. How to meet these challenges depends on a clear understanding of the university’s distinctive character, and how this character establishes important premises for campus develop- ment. Important conditions for the analysis were challenges created by new circumstances – like the need for more flexibility, a new digital reality for education and increased internationalisation of higher education – and how a strategic approach to campus development can support further development of the institution. The work is founded in NTNU’s strategy for 2011–2020, ”Knowl- edge for a better world”. NTNU’S DISTINCTIVE CHARACTER AS A UNIVERSITY The Norwegian Parliament established clear provisions for the new institution when NTNU was established on 1 January 1996. As the name suggests, the university should assume a national responsibility for research and education in technology and natural science – this is NTNU’s main profile. At the same time, NTNU should be a diverse university including humanities, social sciences, medicine, and architecture and arts, where 2 the subjects are developed on their own terms. Finally, WHICH FACTORS AFFECT THE DEVELOPMENT OF THE • An international knowledge triangle NTNU should assume a particular responsibility to de- UNIVERSITIES? • New education forms and learning environments velop interdisciplinary cooperation and knowledge. One of the major changes over the last decades is an • Attractiveness in a world without borders increased internationalisation of economy, politics and • The university in the society NTNU today is characterised by a strong experimental science. There is reason to believe that this develop- • Strategic campus development activity, interdisciplinary, and based on interaction with ment will continue, and it could affect even more parts the business sector and the society in general. NTNU’s of our society. Internationalisation is driven by many An international knowledge triangle – research, distinctive character is a strength, both nationally and factors, such as growth in world trade, investment and education, innovation internationally. In an academic world that is quickly de- education. However, internationalisation is first and The European Union has placed focus on starting syner- veloping and changing, a distinct profile is important. At foremost a result of new technology for communication gies within what they refer to as the ”knowledge trian- the same time, the institution must be dynamic enough and transport. The world becomes ”smaller”, and geog- gle”, consisting of research, education and innovation. to adapt to new requirements and needs. Campus de- raphy and time are not the large barriers for interaction This will also be important for NTNU. Internationalisa- velopment is an important tool in this regard. An impor- they once were. tion of education and research is an important objective tant part of the group’s work has been to analyse how The Vision Group has identified five development char- for most institutions in higher education. A university NTNU’s distinctive character affects the requirements acteristics that are particularly interesting to assess offers real international education if it can document a for construction of buildings and infrastructure. with regard to shaping the future strategies of universi- significant number of international students and lectur- ties. They are divided under these headlines: ers, internationalised programmes of study and a good There are different strategic approaches to research, education, work with arts, communication and innova- tion based on today’s main profile. This report describes different perspectives on the future NTNU, based on questions like: • Which global changes are affecting us? • How will new technology change education and research? • Which consequences will the massive increase in web-based education cause in terms of teaching and student influx? • What happens to public funding and other framework conditions? • Which factors are important when future students and researchers choose where to study and work? The superior objective of this work has been to analyse how the construction of the campus can support NTNU’s attractiveness in a future of increased competition in research and higher education. TrondheimSolistene consists of current and former music students from NTNU 3 NTNU - REPORT VISION 2060 provision of student exchange and studies at foreign is the ”third generation university”, characterised by Europe, the increasing globalisation of higher educa- universities. The aim for education internationalisa- assuming an active role in utilising the knowledge it tion, together with the effect of the Bologna declara- tion is to increase the quality and relevance, attract the develops. tion, can be seen as a powerful motivation to develop a best students and researchers, generate income and common, explicit and attractive identity for European promote diversity. Strategic campus development universities. In this lies the acknowledgement that one Currently, a dialogue is taking place between Euro- has to consider possibilities beyond developing common New education forms and learning environments pean universities about their own place in the society. programmes of study and research. In relation to this, Digital and mobile technology is transforming the way The core of these discussions is determining how to synergies between the university and city qualities are education is communicated and received, and how approach the conflict between the more introverted often emphasised as an important factor for attracting values are created by providers of higher education. For academic tradition, versus an extroverted strategy students. This is related to a more general challenge for universities, these can form the basis for an upheaval with an increased focus on knowledge applicability. In European universities, namely recruitment in natural on the same level as what happened almost 600 years ago, when Gutenberg’s technique for printing books was put to use. A virtual world for studies and research is developing, together with a rapid, massive increase in information available online. This creates an opening for a global democratisation of knowledge, and an infinite knowledge market where private actors can position themselves along world-leading universities. Attractiveness in a world without borders In many countries, the approach to education and re- search is changing. Universities and university colleges are competing over students, staff and public funding, more than ever before. The biggest challenge for univer- sities is to appear attractive in a research and education environment where the rules are changing. The university in the society New efforts in education and research focuses on the social benefits of suggested activities. This can be seen in relation to an increased interest for national and international innovation strategies as tools for meeting the present global, financial and political requirements and changes. As an example, the Nordic countries are promoting innovation strategy as an important tool for meeting regional and global societal challenges, increasing value and renewing the future’s welfare and social services. Parallel to this development, many universities are changing from research-based, state-funded institu- tions to becoming international ”knowledge hubs”. This The new Knowledge Centre at St. Olav’s Hospital in Trondheim. 4 science and technology. Campus development has grad- FOUR DIFFERENT FUTURES ually been recognised as an important strategic tool. Growth Elite PERSPECTIVES ON CAMPUS DEVELOPMENT: NTNU now has a significantly larger number of Norwe- NTNU has made a purposeful effort to develop world- NTNU 2060 gian and foreign students than in 2013, and the educa- class academic environments. The academic depth Even with historical statistics and thorough prognoses, tional activity has nearly doubled, with a larger scope of has been somewhat reduced, and the emphasis is on planning a university campus for ten or fifteen years possibilities offered. Trondheim has also experienced research and graduate education. There is an equal ahead is a demanding task. Even more difficult is look- significant population growth. City development has number of Norwegian and foreign students and employ- ing fifty years ahead and anticipating the needs for hard meant that NTNU’s activities are still scattered in dif- ees. The campus is concentrated in the centre of the and soft infrastructure for education and research,
Load more

Recommended publications
  • Erfahrungsbericht Auslandsaufenthalt
    Erfahrungsbericht über den Auslandsaufenthalt Name: Austausch im: Sommersemester (akademischen Jahr) 2020 Studiengang: Lehramt für Zeitraum (von bis): Januar - Juni 2020 sonderpädagogische Förderung Land: Norwegen Stadt: Trondheim Universität: NTNU Unterrichts- Englisch sprache: Austauschprogramm: (z.B. ERASMUS) Erasmus+ Angaben zur Zufriedenheit während des Aufenthalts: (Zutreffendes bitte ankreuzen) 1 2 3 4 5 (niedrig) (hoch) Soziale Integration: X Akademische Zufriedenheit: X Zufriedenheit insgesamt: X ECTS-Gebrauch: JA: X NEIN: Vorbereitung Bewerbung / Einschreibung (z.B. Bewerbungsschreiben, Fristen, zeitlicher Ablauf, Zusammenstellung des Stundenplans (mit/ohne ECTS)) Eine richtige Bewerbung mit Motivationsschreiben u.ä. war in Dortmund selbst nicht nötig. Nachdem ich mein Interesse bekundet hatte, konnte ich Wünsche, wo ich gerne mein Auslandssemester machen möchte, abgeben und bekam einige Wochen später eine Zusage für meinen Erstwunsch in Trondheim. In Trondheim an der Uni musste ich nur den Einschreibeprozess durchlaufen, da ich schon von der Uni in Dortmund dort nominiert war. Das Vorlesungsverzeichnis war kurz vor Beginn des Aufenthaltes online verfügbar und ich konnte mir meine Kurse nach Interesse aussuchen. Finanzierung (z.B. Auslands-Bafög, ERASMUS-Förderung, anderen Stipendien, etc.) Ich habe für den ganzen Zeitraum die Erasmus-Förderung erhalten. Diese hat zur Deckung der Kosten für die Unterkunft gereicht. Im Vorfeld hatte ich ein bisschen was angespart und meine Eltern haben mich bei der Finanzierung unterstützt. Dokumente (z.B. Visa, Aufenthaltsgenehmigung, Reisepass, etc.) Für die Einreise nach Norwegen ist kein Visum erforderlich. Nach der Ankunft in Trondheim muss man sich allerdings bei der Polizei melden und eintragen lassen. Der Prozess mit allen Dokumenten und dem Erscheinungstermin wurden aber von der NTNU sehr gut begleitet. Sprachkurs (im Heimatland oder an der TU Dortmund, online, etc.) Ich hätte gerne im Vorfeld norwegisch gelernt, dies war aber an der TU Dortmund nicht möglich.
    [Show full text]
  • 2017 Annual Report NTNU University Library
    2017 Annual Report NTNU University Library Kunnskap når det gjelder Foto: Aage Hoiem, NTNU The University Library adopted a new organizational chart in May 2017. The new organization consists of seven sections: five in Trondheim, one in Gjøvik and one in Ålesund. Work routines and collaboration between the sections have been adapted to the new NTNU over the course of 2017. With sections and campuses in several plac- es and cities, there was a need to strengthen cooperation across the different sections. At the end of 2017, the library decided to organize its academic components into eight teams designed to work across all sections. This team organization will be implemented in 2018. Photo: Lene Johansen Løkkhaug, NTNU University Library A new library director began work on 1 July and a new section manager for the Library Division in Gjøvik, Kristin Aldo, started on 1 September. As a result of the end of the 2016/2017 hiring freeze, many new employees have joined the staff in all sections during the year. 2017 has been a year in which we have collected ourselves after the merger process and time has been spent on planning and preparing for new challenges in 2018. By the end of 2017, the library had been given a clear role in publishing research results and research data. The Uni- versity Library has also had a good dialogue with other departments on issues related to university education. Rune Brandshaug, Library Director, NTNU University Library 2 Allocation of costs The library's total costs in 2017 were NOK 235 million.
    [Show full text]
  • Planprogram for Elgeseter Gate Og Omkringliggende Gater August 2018
    Planprogram for Elgeseter gate og omkringliggende gater August 2018 Detaljregulering av Elgeseter gate og omkringliggende gater, i Trondheim kommune Side 2 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 Innhold Innledning 3 Mål og rammer for planarbeidet 3 Bakgrunn 3 Vedtak 3 Premisser 4 Målsetninger 5 Viktige problemstillinger i planarbeidet 5 Dagens situasjon 6 Planområdet 6 Gjeldende plangrunnlag 9 Byliv 12 Kulturmiljø 13 Beboere, boliger, støv og støy 14 Næringsliv 15 Trafikksituasjon 15 Gående og syklende 16 Grønnstruktur 16 Pågående planarbeid innenfor planområdet 17 Etablering av Metrobuss 19 Alternativsvurdering 19 Alternativer som vurderes 19 Konsekvensutredning 20 Generelt 20 Utredningsalternativ 20 0-alternativet 20 Utredningsalternativ 20 Utredningstema 20 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 27 Planprosess og medvirkning 27 Medvirkning 27 Fremdrift og milepæler 28 Side 3 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 1. Innledning Elgeseter gate har siden den gamle jernbanetraséen ble gate i 1882, vært en viktig adkomst til Midtbyen. Gata går gjennom et av Norges mest produktive og innovative campusområder og er en urban og historisk viktig boliggate. Gata framstår i dag som nedslitt, støy- og støvplaget, og på grunn av trafikkmengden oppleves gata som en barriere for de myke trafikantene som beveger seg i området. Det har over lengre tid vært arbeidet med planer for tiltak som kan redusere miljøproblemene og bedre fremkommeligheten for kollektiv, gående og syklende i Elgeseter gate. Mange løsninger har blitt utredet, men kun mindre tiltak har blitt gjennomført. Planprogrammet skal bidra til å informere befolkningen og ulike private og offentlige aktører om formålet med og forutsetninger for planarbeidet, planprosessen, fremdrift, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger.
    [Show full text]
  • Dragvolllekkasje Og Oversvømmelse: Hva Blir Det Neste?
    STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 8 103. ÅRGANG 25.04.17 - 15.08.17 DRAGVOLLLEKKASJE OG OVERSVØMMELSE: HVA BLIR DET NESTE? LØVETANNBARN: OPPVOKST PÅ INSTITUSJON PROKRASTINERING: ET ENESTE STORT SELVBEDRAG? GRATIS! 2 NYHET 3 REDAKSJONEN REDAKTØR UNDER DUSKEN LEDER Tonje Jacobsen – Tlf: 994 87 017 [email protected] NESTLEDER UNDER DUSKEN Kristian Gisvold – Tlf: 470 57 799 [email protected] Be om begrunnelse på ANSVARLIG REDAKTØR STUDENTMEDIENE I TRONDHEIM AS Anette Sivertstøl – Tlf: 990 15 077 [email protected] NYHETSREDAKTØR eksamenskarakteren! Ewa Morsund [email protected] REPORTASJEREDAKTØR Tidligere i år vedtok UiO å innføre automatisk begrunnelser til alle sine studenter i et av grunnemnene, Henrik Delsbek gitt at han brukte en halvtime pr. besvarelse. Dette [email protected] begrunnelse på eksamenskarakteren etter å ha hatt det som prøveordning. Ønsker du en lignende ordning argumentet blir for svakt. I prosessen med å sensurere og KULTURREDAKTØR Benedikt Javorovic i Trondheim, bør du bruke retten til begrunnelse på karaktergi en besvarelse, vil naturligvis sensoren gjøre seg [email protected] eksamenskarakteren allerede nå i sommer. opp tanker om oppgavens styrker og svakheter. SPORTS- OG FORSKNINGSREDAKTØR Tone Høiland Ween [email protected] Studenter må få mulighet til å lære av sine feil og Det eneste som vil ta tid, er å få disse vurderingene mangler. Man kan anta at alle studenter besvarer eksamen ned på papir. Men sammenlignet med å måtte matche MUSIKKREDAKTØR Trym Kjøs etter beste evne. Alle feil og mangler i en besvarelse vil kandidatnummer med studentnummer, for så å skulle [email protected] derfor være gjort i beste mening, og nettopp av denne skrive ned tanker rundt en besvarelse som er alt annet FOTOREDAKTØR grunn er det viktig å innføre automatisk vurdering.
    [Show full text]
  • Udveksling NTNU, Trondheim, Norge
    Udveksling NTNU, Trondheim, Norge Denne skrivelse er et sammendrag af erfaringer og indtryk jeg har gjort mig i forbindelse med mit udvekslingsophold i efterårssemestret (sep. – dec.) 2009 ved Norges Teknisk‐Naturvitenskapelige Universitet [NTNU], som ligger i Trondheim. Ansøgning DTU har en udvekslingsaftale med NTNU, og man kan derfor søge om en ”friplads” gennem det DTU’s udenlandske kontor i bygning 101. I tillæg skal man på NTNU’s hjemmeside udfylde en elektronisk ansøgningsformular, der virker temmelig oldnordisk fungerer meget trægt. Denne formular kan man ikke vende tilbage til når først den er afsendt, og det kan derfor være en rigtig god idé at printe den udfyldte formular før den afsendes. Jeg fik svar i to omgange; først fra DTU om at jeg var tildelt en friplads og efterfølgende en mail fra NTNU, som bekræftede at jeg var optaget på universitetet og forklarede hvordan man kunne søge studiebolig gennem en udbyder, som hedder SIT. De forskellige ansøgningsprocedurer gik ganske smertefrit for mit vedkommende, men det skal siges at svarene kom relativt sent i forhold til studiestart, som allerede er i starten af august. Kaotisk boligsituation Da jeg ankom til Trondheim var boligsituationen mildt sagt kaotisk. Der var eftersigende sket en fejl i kommunikationen mellem NTNU og boligselskabet SIT, hvilket fik den uheldige og i mine øjne meget pinlige konsekvens, at omkring 400 ud af i alt 1100 tilrejsende udvekslingsstudenter, pludselig ikke fik nogen studiebolig på trods af, at alle havde fået tilsagn om det modsatte. Der blev oprettet ”nødlejre” til de mange uheldige hjemløse udvekslingsstuderede, hvor der i den største lejr boede op mod 200 studerende i en nedlagt kontorbygning, der blev proppet til randen med køjesenge i alle rum og gangarealer, og som derudover blot tilbød ét toilet til hvert køn.
    [Show full text]
  • Studentsamskipnadens Behov, Rolle Og Ansvar
    STUDENTSAMSKIPNADENS BEHOV, ROLLE OG ANSVAR Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ble etablert Studentboliger i Trondheim Studentbyen består både av parleiligheter, og bokol- i 1948. I følge Lov om studentsamskipnader, som ble Allerede i mellomkrigstiden var boligmarkedet for lektiv og gir bolig til 612 studenter. Studentene ønsker vedtatt samme år, har utdanningsinstitusjonene det studentene vanskelig. Etter krigen i 1945, da studentene sentrumsnære hybler, og Lerkendal studentby ligger overordnete ansvaret og samskipnadene det opera- kom tilbake til studiestedene, eskalerte boligprobleme- nært flere utdanningsinstitusjoner, spesielt NTNU tive ansvaret for studentvelferden. Studentvelferden ne. I 1946 etablerte NTH Singsaker studenterhjem som Gløshaugen og HiSTs campus i Hesthagen. Studentbyen omfatter boliger, barnehager, idrettsbygg, helsetilbud, kunne huse 100 personer, og Studentenes fellesutvalg ligger i tillegg ved et kommunikasjonsknutepunkt og gir rådgivning, kantiner, studentfrivilligheten, og annet. Ut- (SF) gjorde om tyskerbrakkene rundt Kristiansten Fest- derved også nærhet til sentrum og Dragvoll campus. danningsinstitusjonen har plikt til å stille egnede lokaler ning til studenthybler. Likevel måtte mange studenter til rådighet for studentsamskipnaden, sk fri stasjon. sove på flatseng i Knaussalen på Studentersamfundet Teknobyen studentboliger hver høst. Derfor ble første oppgave for SiT å bygge stu- Teknobyen studentboliger er resultatet av arkitektkon- SiTs ansvar omfatter studentene ved NTNU, HiST, dentboliger på Prestegårdsjordet på Berg. Trondheims kurransen Europan9 som Trondheim kommune, SiT og DMMH, Folkeuniversitetet og BI med til sammen 34 000 første studentby, Berg studentby sto ferdig i 1963. Europan i samarbeid arrangerte, med mål å bygge ut studenter. Dette gjør SiT til en av de primære interes- kommunens tomt i Elgeseter gate 49. I samarbeidet sentene knyttet til utvikling av en framtidig campus.
    [Show full text]
  • Forarbeid Mathis Pedersen.Pdf (8.125Mb)
    BO BEDRE STUDER BEDRE 1 2 FORARBEID MATHIS PEDERSEN 3 Amundrudveien 7 2070 Råholt tlf: 92825191 [email protected] 5 6 INNHOLD Abstrakt s. 9,11,13 Bakgrunn s. 8- 9 Min intensjon s. 10-13 Dagens situasjon s. 14-23 Premisser s. 24-25 Sted s. 26-39 Historien s. 40-41 Brukere s. 42-43 Program s. 44-45 Metode s. 46-47 Fremdriftsplan s. 48-49 Forslag til innlevert materiale s. 50-51 Inspirasjon s. 52-55 Kilder s. 56-59 Takk til s. 60 7 8 BAKGRUNN Noe av det jeg liker aller mest med arkitektur er å sette seg Resultatene man får på studiet er et produkt av inn i andres livssituasjon og skape arkitektur som posetivt hovedsakelig to ting, studentens forutsetninger og bygger opp under denne. Dermed falt det naturlig for meg studiekvalitet. De faktorene som reduserer studiekvaliteten å gjøre en diplom som omhandlet bolig. Dette fordi boligen ser jeg på som studentens kollektive problem. er det mest private og personlige rom vi lever i og dermed preger våre liv i stor grad. I diplomarbeidet ønsker jeg også å ta for meg en samfunnsgruppe og imøtekomme deres utfordringer gjennom arkitektur på mikronivå. Det vil si at jeg ønsker å prosjektere et bygg som kan gi lokalt arkitektoniske svar på gruppens kollektive problemer. Jeg faldt på samfunnsgruppen studenter, som er en veldig stor gruppe de fleste kan identifisere seg med. 9 10 MIN INTENSJON Jeg ønsker å studere hvordan man kan designe gode brytes ved å skape tilgjengelighet, slik at terskel er lav for å studentboliger for dagens og fremtidens studenter.
    [Show full text]
  • Guide to NTNU 2006–2007
    ENGLISH EDITION Guide to NTNU 2006–2007 .no TABLE OF CONTENTS 3 Parking 4–5 Trondheim with NTNU’s campuses 6 Key to symbols, Central Administration 7 Gløshaugen campus 8 Dragvoll campus 9 Øya 10 Tyholt 10 Heggdalen 11 Kalvskinnet 12 Lerkendal – Valgrinda 13 Ringve 13 Olavskvartalet – Innherredsvegen 14 Parking map of Gløshaugen 15 Key to symbols for Gløshaugen parking map 16–17 NTNU Faculties and Departments 18–27 Index 28 Lecture rooms 29 University library departments 30–31 Persons behind street names at Gløshaugen, Tyholt and Dragvoll Produced by NTNU’s Information Division, June 2006. Print: 2000. Skipnes Trykkeri AS. Aerial photos on pages 4–5 from June 2004. Printed with permission from the City of Trondheim, Planning and Building Department. www.trondheim.kommune.no Floor plans of all buildings at NTNU are available from www.ntnu.no/kart NOTICE: Floor designations according to American usage, similar to Norwegian standards: 1. etasje = ground/fi rst fl oor, 2. etasje = 2nd fl oor, etc. 2 PARKING Brattøra Marinteknisk senter (Tyholt) Very limited capacity. We recommend the (Marin Technology Centre) parking facilities by the Central Station. Public on-street parking where all park- ing requires a parking permit. Visitors are Dragvoll granted a short-term parking permit on request at the General Office on the 2nd Public on-street parking and on marked floor. Staff members may apply for a needs- parking spaces. The area is patrolled by tested parking permit at the General Office. Trondheim Parking, and wrongly parked cars The area is patrolled by Trondheim Parking, will be charged with a parking fine.
    [Show full text]
  • Referanser ARC
    Referanser ARC Kategori År Prosjektnavn Oppdragsgiver Beskrivelse Sted bolig 1993 Hasselbakken Bakklandet Boliselskap AS seniorboliger, 64 leiligheter - 5.100 m² Trondheim bolig 1995 Nygata 11 Nygata indre kvartal, boliger Trondheim bolig 1995 Sjøveien i Ålesund Njord Eiendom forretning/boliger - 6.400 m² Ålesund bolig 1997 Ladehammerveien 27 Privat ombygging loft Trondheim bolig 1997 Boliger NE, Dokkgata 1, 2 og 6 Heimdalgruppen 165 leiligheter - 18.000 m² Trondheim bolig 1998 Spjelkavik, Moa Park Njord Eiendom forretning/boliger - 16.300 m² Ålesund bolig 2001 Bergheim B3 Veidekke Bygg Region Nord 78 omsorgsleiligheter / seniorboliger - 6.800 m² Trondheim bolig 2001 Ludvig Daaes gate 3 Maja Eiendom 6 leiligheter - 1.000 m² Trondheim bolig 2002 Bassengtomta Nedre Elvehavn AS 140 leiligheter, butikker - 25.000 m² Trondheim bolig 2002 Bergheim Amfi Veidekke Bygg Region Nord 130 leiligheter - 13.000 m² Trondheim bolig 2002 Ladehammerveien 27 Privat tilbygg Trondheim bolig 2002 Lerkendal Skanska Bolig AS Mulighetsstudie Trondheim bolig 2002 Rydningen Arcinor Rekkehus Byåsen Trondheim bolig 2002 Nedre Bergheim Regulering Boliger Trondheim bolig 2003 FUS Skanska Bolig AS Boligblokk med ungsomsboliger Trondheim bolig 2003 Innherredsveien 51 Heimdalgruppen / Trondheim Kommune ungdomsboliger, 23 leil. - 750 m² Trondheim bolig 2003 Ladehammerveien 27 Privat tilbygg, enebolig - 100 m² Trondheim bolig 2003 Rosenborg B3 HUS Boliger på Rosenborg, ca 200 leiligheter Trondheim bolig 2003 Rosenborg felt B2 HUS Boliger på Rosenborg, ca 200 leiligheter Trondheim bolig 2004 Elvehavn brygge Skanska Bolig AS Boligblokk Trondheim bolig 2004 Husbykleiva C3 Detaljprosjektering Skanska Bolig AS Boligblokk Stjørdal bolig 2004 Prinsens gt. 61 Veidekke ombygging av Sentralbadet til ca 100 leiligheter + 250 p-plasser Trondheim bolig 2004 Radialen terrasse, Bergen Spenncon AS bebyggelsesplan og boliger, 86 leil.
    [Show full text]
  • Saksframlegg
    Trondheim kommune Saksframlegg KUNNSKAPSBYEN TRONDHEIM OG BYINTEGRERT UNIVERSITET OG HØGSKOLE Arkivsaksnr.: 05/01993 Forslag til vedtak: Trondheim kommune skal innta en aktiv rolle i utvikling av kunnskapsbyen og kunnskapsregionen. Rådmannens bes jobbe videre med strategier for kunnskapsbyen og -regionen uavhengig av hvor NTNU og HiST ønsker å lokalisere seg. Bystyret ser bynær samlokalisering av NTNU og HiST som et viktig grep for å realisere kunnskapsbyen og –regionen. Bystyret ber om at prinsippene for byintegrert universitet legges til grunn i det videre arbeid med campusutvikling. Bystyret ser positivt på mulighetene for å utvikle en ny bydel på Dragvoll som kan bli et samlende bydelssenter for områdene rundt. Rådmannen bes arbeide videre i samarbeid med NTNU og HiST med sikte på å avklare kommunalt engasjement og gjennomføringsstrategi som det framgår i saksframlegget. Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 1 131754/ 05 Trondheim kommune Innhold 1 Bakgrunn...................................................................................................................................... 5 2 Vedtak og prosesser knyttet til samlokalisering av NTNU og HiST................................................ 6 2.1 Vedtak i Formannskapet, Trondheim kommune 25.01.2005................................................... 6 2.2 Vedtak i NTNUs styre 08.02.2005........................................................................................ 7 2.3 Midlertidig vedtak i NTNUs styre 30.08.2005.......................................................................
    [Show full text]
  • NTNU - Planprogram for Samlet Campus I Trondheim
    NTNU - planprogram for samlet campus i Trondheim Tittel NTNU – planprogram for samlet campus i Trondheim Oppdragsgiver Forfattere NTNU campusutvikling v/Merete Kvidal Arnhild Herrem – WSP Torunn Lien Nilsen – tegn_3 Sissel Arctander – tegn_3 Oppdragsleder Dato Rapport nr. Revisjonsnr. Antall sider Arnt Ove Okstad - WSP 25.01.2019 1 2 101 Forord Dette planprogrammet er et beslutningsunderlag og gir en anbefaling av de byggeområdene som utredes videre med sikte på å oppnå et samlet campus for NTNU i Trondheim. Planprogrammet omfatter overordnede utredninger, analyser og mulighetsstudier for de prinsippene som skal legges til grunn for campusutviklingen og de kommende reguleringsplanene. Planprogrammet beskriver hvilke utredninger som skal gjennomføres, hvilke metoder som skal benyttes, tidsplan og prosess for berørte parter og interessenter for de kommende reguleringsplanene. Planprogrammet for NTNU campusutvikling er utarbeidet av WSP Norge AS og tegn_3 på vegne av NTNU og i samarbeid med Statsbygg og Trondheim kommune. 2 Innhold Innhold Forord .......................................................................................................................................... 2 Innhold................................................................................................................................... 3 Sammendrag ......................................................................................................................... 7 I Innledning, bakgrunn og formål ................................................................................................
    [Show full text]
  • Kvu Framtidig Lokalisering Av Campus Ntnu Konseptvalgutredning
    Oppdragsgiver Kunnskapsdepartementet Rapporttype Konseptvalgutredning 2014-01-26 KVU FRAMTIDIG LOKALISERING AV CAMPUS NTNU KONSEPTVALGUTREDNING KONSEPTVALGUTREDNING 3 (145) KVU FRAMTIDIG LOKALISERING AV CAMPUS NTNU KONSEPTVALGUTREDNING Oppdragsnr.: 6130784 Oppdragsnavn: KVU Framtidig lokalisering av campus NTNU Dokument nr.: 1 Filnavn: KVU Lokalisering av Campus NTNU Overlevert rapport Revisjon 6 Dato 2014-01-26 Utarbeidet av Erik Spilsberg Kontrollert av Per Johan Røttereng Godkjent av Per Johan Røttereng Beskrivelse Overlevert rapport Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 4 (145) KONSEPTVALGUTREDNING Rambøll KONSEPTVALGUTREDNING 5 (145) FORORD Konseptvalgutredningen er utført av Rambøll på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Arbeidet ble igangsatt i mai 2013, og endelig rapport er offentlig pr. 31.januar 2014. Arbeidet har foregått i nært samarbeid med oppdragsgiver med jevnlige møter underveis. Det har i tillegg vært møtevirksomhet med NTNU og en rekke andre. Prosessen er beskrevet nærmere i kapittel 1.7. Prosjektleder for Rambøll har vært Erik Spilsberg. I tillegg har følgende medarbeidere bidratt i arbeidet: Terje Norddal, Andre Uteng, Per Johan Røttereng, Gunnar Hiorth, Håvard Harbo, Håkon Kvaale Gissinger, Erik Vidar Hagerup, Geir Mostue, Morten Marøy, Tor Lunde, Tanu Priya Uteng, Elin Øvren, Even Øiseth, Rolf Røsand, Christin Krohn og Majbritt Skov. De arkitektfaglige mulighetsstudiene er gjennomført i et samarbeid mellom pka arkitekter og Rambøll arkitekter. Deltakere fra pka har vært Per Knudsen, Nina Kielland og Alexander Solland og deltakere fra Rambøll har vært Neil Alperstein, Maria Mørkrid og Siri Rørholt. Rambøll Norge AS er faglig ansvarlig for analyser og konklusjoner i rapporten. Trondheim 27.
    [Show full text]