Vegane i fra mellomalder til 1824

Seminar på Maihaugen

19. januar 2010

Geir Paulsrud Hovudvegen gjennom Gudbrandsdalen

Ål (Lillehammer), Fåberg, Øyer, Tretten, Fåvang, Ringebu, Fron, og Dovre Lesja, Romsdalen Ottadalen Vinstradalen Venabygda Mjøsa og omland Fjellveger mellom og ut frå bygdene Vegnemningar 1274 - 1824

• Mellomalderen ”tjodveg” eller ”tjodgata” • Tidleg reformatorisk tid ”Allfarevegen” • Kongevegperiode ca 1650 – 1768 (Etablering av ein ny vegtrasé for vognkjøring) Postvegar, hovudvegar og festningsvegar • Kongevegperiode 1768 – 1824 (1849) (Ny vegstandard tilpassa franske normer) Postvegar, hovudvegar og festningsvegar Objekt nr 247 i Vegvalg

• 1. Mellomaldervegen

• 2. Kongsvegen ca1650 - ca1860

• 3. Gudbrandsdal- schausseen frå ca1860

• 4. E6 1985/92 Mellomalderen ca 1030 -1537

Bli vanleg delte inn i tidleg mellomalder, høgmellomalder og seinmellomalder • Tidleg mellomalder: etablering av kristendommen, eit fastare statsapparat og mye nydyrking • Høgmellomalder: Etablert kongedøme og kyrkja med erkebispen i Nidaros • Seinmellomalder: Svartedauden og konsekvensar Korleis vart vegstellet styrt

• Landskaps- lovene

• Kristenretten

• Landsloven av 1274

• Kyrkjemakt kontra kongemakt Landsloven av 1274

• Vegen skulle gå der den gjekk fra gamalt

• Kven skulle halde den ved like

• Når skulle den haldast vedlike

• Bruhald og ferjetrafikk

• Klassifikasjon

• Bøter til kongen for misleghald Kongens tilrettelegging

• Lovverket og rettebøter m.a. retten for reisande til visse beitevanger

• Kongsgardar og veitslehallar, m.a. Vedem, Steig, Hov og Tofte

• Sælehus og fjellstuer (Kva med Rolstadloftet og Langloftet og Svevnstova på Grytting?)

• Tavernishus

• Skysstell Korleis finne mellomaldervegen

• ”Vegen skal ligge der han alltid har lege” • finne dei sentrale gardane (dei eldste ”namnegardane”) • kongsgardar • gravhaugar, gravfelt, forsvarsverk og kjende tingstader • vegen går frå hovudkyrkje til hovudkyrkje • Kva seier skriftlege kjelder? • Herberge • Kvar er det naturleg å krysse vatn og elvar • Korleis ta seg fram omkring naturlege hindringar, terrengforståing • Spor i terrenget Fra reformasjonen til unionen

• Reformasjons- århundret

• Nye næringsveger; Bergverk

• Ny infrastruktur, post

• Opplysningstida Kongsvegen

• Kongevegane • Det ser ut til å vera tre hovudprinsipp for bygging av kjørevegar • a)Utbetring av mellomaldervegen • b) Kjørevegar for hest og kjerre • c) Kjørevegar bakke opp og bakke ned (det franske prinsipp) • Mange spor, noko vanskeleg å tolke enkeltvis, men i det stor og heile greie å kjenne att Dei eldste kjørevegane

• Dei eldre kongevegene ca 1640 – 1767

• Gudbrandsdalen ca 1650 – 1704 og ca 1720 Kjørevegane etter 1767

• De yngre kongevegene 1768 - 1849 Generalvegmesterne

• Etablert som institusjon i 1665 • nordafjells og sønnafjells • ”Stat i staten” • Revitalisert på slutten av 1700-talet • I Gudbrandsdalen og hele Austlandet: Georg Anton Krogh bygde om hele hovudvegsystemet i 1778 Kongsvegen

• Fortsatt er kyrkjene sentralt plassert i nærleiken av vegen

• Postgardar

• Skysstasjonar og gjestgjevarar

• Vegvedlikehald Å kjenne att dei gamle hovudvegane

Mellomaldervegen Kongsvegen • Ligg oftast høgt i terrenget • er oftast nedbygd og omklassifisert • Kryssar elver der det er lettast å kome over: enten • Eldste type; ombygd å vade eller med båt, flåte rideveg (tjodvegen) ca 2-3 eller over bru m brei • Frå soknekyrkje til • Eller; Bygd kjøreveg godt soknekyrkje tilpassa terrenget i overgangen mellom dalbotn • Mellomalderens veg er og dalside, 2 – 3 m brei oftast nedbygd, kan stå fram som tidlegare • Yngre type; Mura med klare kjøreveg skuldermarkeringer, svært ofte ca 430 cm brei og med markerte grøfter Status for bygdene

• Fåberg (Lillehammer)

• Øyer

• Ringebu

• Fron

• Sel

• Dovre