DOCSLIB.ORG

Maten Og Matressursene I Gudbrandsdalen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Maten Og Matressursene I Gudbrandsdalen ØF-rapport 03/2012 Maten og matressursene i Gudbrandsdalen - historiske hovedtrekk siden steinalderen av Hans Olav Bråtå og Merethe Lerfald ØF-rapport 03/2012 Maten og matressurssene i Gudbradsdalen - historiske hovedtrekk siden steinalderen av Hans Olav Bråtå og Merethe Lerfald Tittel: Maten og matressursene i Gudbrandsdalen – historiske hovedtrekk siden steinalderen. Forfatter: Hans Olav Bråtå og Merethe Lerfald ØF-rapport nr.: 03/2012 ISBN nr.: 978-82-7356-701-7 ISSN nr.: 0809-1617 Prosjektnummer: 1029 Prosjektnavn: Utvikling av matkulturell kompetanse og innovasjon i Gudbrandsdalen Oppdragsgiver: Gudbrandsdalsmat Prosjektleder: Hans Olav Bråtå Referat: Rapporten gir hovedtrekk i den historiske utvikling av maten og matres- sursene i Gudbrandsdalen. Det tas utgangspunkt i at maten utvikles i et samspill med klima og landskap, den generelle samfunnsutviklingen og enkeltindividenes oppfinnsomhet. Gudbrandsdalens plassering på kloden har gitt grunnlag for en forrådskultur og dagens produkter fra Gudbrands- dalsmat gjenspeiler denne. Det vises hvordan de store innovasjoner i jordbruket over tid har fått betydning her via import av kornsorter, grønn- saker, husdyr mm. Rapporten viser hvordan fisk, vilt og ville vekster er utnyttet og hvordan konserveringsmetodene har bidratt til matproduktene basert på jordbrukets og natures ressurser. Innføringen av jordbruket, handel og samkvem opp gjennom tidene, samt moderniseringen av vesten er blant de viktige forhold for utviklingen av matproduktene i dalen. Emneord: Gudbrandsdalen, mat, korn, husdyr, vilt, fisk, forrådskultur, Gudbrands- dalsost, innovasjoner Dato: Juni 2012 Antall sider: 222 Pris: Kr 290,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks 223 2601 Lillehammer Telefon 61 26 57 00 Telefax 61 25 41 65 e-mail: [email protected] http://www.ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1. Ytterli- gere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. Forord Det er skrevet mye historisk om Gudbrandsdalen, også maten og matressurssene. Like- vel har det ikke vært skrevet noe samlet om dette, der en forsøker å beskrive og forstå utviklingen av maten i vår region – utfra våre lokale forhold og de større historiske trekk. Dette på tross av matens store betydning! Samtidig har det de senere år blitt et stadig økedene fokus på lokal mat og historien bak denne. Målet med denne rapporten er å kombinere dette ved at vi presenterer hoved- trekkene i mathistorien i Gudbrandsdalen. Vi har lagt vekt på å få en oversikt over aktuell litteratur, herunder noen flere kilder enn de som direkte er referert, slik at inter- esserte har spor som kan følges for videre lesning. Oppdragsgiver er Gudbrandsdalsmat og prosjektet er finansiert av Norges Forsknings- råd. Vi takker Gudbrandsdalsmat for gode innspill og kommentarer underveis i prosjek- tet. Rapporten er skrevet av Hans Olav Bråtå og Merethe Lerfald. Som for annen historieskriving er det vi her presenterer ikke et endelig svar på sam- menhengen mellom landskapet og ressursene, samfunnet, individene og matproduktene. Det er utvilsomt mye mer som kan skrives, men forhåpentligvis har vi bidratt til en start på den samlede mathistorien for Gudbrandsdalen. Lillehammer, juni 2012. Svein Erik Hagen Hans Olav Bråtå forskningsleder prosjektleder Innhold Sammendrag ................................................................................................................................ 7 1 Innledning og metode ........................................................................................................ 11 1.1 Bakgrunn ..................................................................................................................... 11 1.2 Metode ......................................................................................................................... 13 1.2.1 Avgrensning og definisjoner ............................................................................... 13 1.2.2 Datainnsamling .................................................................................................... 15 2 Noen hovedtrekk i utnyttelsen av ressursene i Gudbrandsdalen til matproduksjon .. 17 2.1 Produktene tar historisk utgangspunkt i en ”forrådskultur” ........................................ 17 2.2 Høstingen av matressursene i løpet av året ................................................................. 17 2.3 Hovedtrekk i ulike tidsepoker ..................................................................................... 20 2.3.1 Steinalder og bronsealder .................................................................................... 20 2.3.2 Jernalderen .......................................................................................................... 27 2.3.3 Middelalderen...................................................................................................... 31 2.3.4 Tidlig moderne tid ............................................................................................... 33 2.3.5 Sen moderne tid og den industrielle revolusjon .................................................. 36 2.4 Setra ............................................................................................................................. 38 3 Kosthold og måltider i Gudbrandsdalen ......................................................................... 43 3.1 Måltider og matretter ................................................................................................... 43 3.2 Måltidene i bondesamfunnet ....................................................................................... 44 3.3 Måltider hos fattig og rik ............................................................................................. 46 3.4 Kostholdet før 1800-tallet ........................................................................................... 48 3.5 Første halvdel av 1800-tallet – en fortsettelse av middelalderens kosthold ................ 50 3.6 Det moderne gjennombruddet ..................................................................................... 51 3.6.1 Tidlig industrialisering – påvirka den maten? ..................................................... 53 3.6.2 Bjørnstjerne Bjørnson og andre diktere ............................................................... 55 4 Produkter fra åkerbruket ................................................................................................. 57 4.1 Bygg og enkle hvetesorter i starten, så kom havre og rug........................................... 57 4.2 Dyrking av korn fra middelalderen til 1850-tallet ....................................................... 59 4.3 Nye tanker i jordbruket, særlig fra midten av 1800-tallet ........................................... 69 4.4 Potet ............................................................................................................................. 73 4.4.1 Korn- og potetprodusenter som er medlemmer i Gudbrandsdalsmat .................. 76 4.5 Graut, flatbrød, kaku og biteti ..................................................................................... 76 4.5.1 Graut .................................................................................................................... 76 4.5.2 Flatbrød ............................................................................................................... 78 4.5.3 Lefse og lire ......................................................................................................... 81 4.5.4 Kaku .................................................................................................................... 81 4.5.5 Biteti .................................................................................................................... 84 4.5.6 Produsenter av bakervarer i Gudbrandsdalsmat .................................................. 86 5 Hagebruk og fruktdyrking ............................................................................................... 87 5.1 Et historisk overblikk .................................................................................................. 87 5.2 Nærmere om noen grønnsaker i Gudbrandsdalen ....................................................... 90 5.3 Grønnsaker og Gudbrandsdalsmat .............................................................................. 93 6 Husdyrhold og produkter av husdyr ............................................................................... 95 6.1 Historisk oversikt over utviklingen av husdyrholdet .................................................. 95 6.1.1 Husdyrholdet i steinalder, bronsealder og jernalder ............................................ 95 6.1.2 Husdyrholdet i Gudbrandsdalen i middelalderen ................................................ 96 6.1.3 Husdyrholdet i Gudbrandsdalen på 1600 og 1700-tallet ..................................... 97 6.1.4 Husdyrholdet i Gudbrandsdalen på 1800-tallet ................................................... 99 6.1.5 Hovedtrekk i dagens husdyrhold ....................................................................... 102 6.2 Kjøttprodukter fra husdyrholdet ................................................................................ 104 6.2.1 Slakting og utnytting av slaktet ......................................................................... 104 6.2.2 Konserveringsmetoder ...................................................................................... 105 6.2.3 Noen populære måter å bruke kjøttet på ..........................................................
Load more

Recommended publications
  • Reindeer Hunting As World Heritage a Ten Thousan Year-Long Tradition
    Reindeer hunting as World Heritage A ten thousan year-long tradition Scientific statement 2006 Reindeer hunting as World Heritage Reindeer hunting as World Heritage A ten thousand year-long tradition A ten thousand year-long tradition Contents Preface 4 8 Description of the character of the 1 Wild reindeer hunting as World area (status at the time of nomination) 48 Heritage; a ten-thousand-year-long 8.1 General description of the area 48 tradition Summary 5 8.2 Description of how the four sub-areas 2 Introduction 8 complement one another 52 2.1 Early history of the project 8 8.3 Description of the individual sub-areas 53 8.3.1 Eikesdalsfjella 53 2.2 Information for national and municipal authorities 8 8.3.2 Snøhetta 54 8.3.3 Rondane 56 2.3 Consolidation of the project 8 8.3.4 Reinheimen 60 2.4 Openness and information 9 8.3.5 Buffer zone between the Eikesdalsfjella and This report has been prepared by a team of specialists appointed for the project: ”Wild reindeer 2.5 Broad foundation 9 Snøhetta sub-areas 63 hunting as World Heritage”: 2.6 Revitalisation and regional involvement 9 8.3.6 Buffer zone between the Snøhetta and Rondane - Professor Reidar Andersen, Museum of Archaeology and Natural History, Norwegian sub-areas 63 University of Science and Technology 3 Wild reindeer – history, genetics and - Per Jordhøy, Adviser at the Norwegian Institute for Nature Research habitat use 11 9 History and development 64 - Jostein Bergstøl, Research archaeologist at the Museum of Cultural History, 10 Komparativ analyse 67 University of Oslo 3.1
    [Show full text]
  • Innlandet P Olitidistrikt
    Innlandet p olitidistrikt Tilrådning Arbeidsgruppens forslag til politimesteren om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Innlandet pd _______________________________________________________________________ Versjon 1.0 201601032 - 2 6 Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder<politidistrikt> Skrevet av: Arne Hammersmark 12.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 2 av 54 Innhold 1 Sammendrag ................................ ................................ ................................ 3 1.1 Bakgrunn og formål ................................ ................................ .................. 5 1.2 Avgrensninger og avhengigheter ................................ ................................ 6 1.3 Tilnærming og organisering ................................ ................................ ....... 6 2 Dagens situasjon ................................ ................................ ............................ 7 2.1 Dagens organisering ................................ ................................ ................. 7 2.2 Faktaopplysninger ................................ ................................ ................... 11 2.3 Be hov og erfaringer med dagens organisering ................................ ............ 14 3 Vurdering av alternativer ................................ ................................ ................ 17 3.1 Alternative tjenestestedsstrukturer ................................ ............................ 17 3.1.1 Forslag til ny organisering i Gudbrandsdal ...............................
    [Show full text]
  • Evidence for Rapid Paraglacial Formation of Rock Glaciers in Southern Norway from 10Be Surface-Exposure Dating
    Quaternary Research Copyright © University of Washington. Published by Cambridge University Press, 2020. This is an Open Access article, distributed under the terms of the Creative Commons Attribution licence (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted re-use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. doi:10.1017/qua.2020.10 Evidence for rapid paraglacial formation of rock glaciers in southern Norway from 10Be surface-exposure dating Henriette Lingea* , Atle Nesjea, John A. Matthewsb, Derek Fabelc, Sheng Xuc aDepartment of Earth Science, University of Bergen and Bjerknes Centre for Climate Research, NO-5020, Bergen, Norway bDepartment of Geography, College of Science, Swansea University, Swansea, SA2 8PP, Wales, UK cAMS Laboratory, Scottish Universities Environmental Research Centre, East Kilbride G75 0QF, Scotland, UK *Corresponding author at: E-mail address: [email protected] (H. Linge). (RECEIVED August 31, 2019; ACCEPTED January 31, 2020) Abstract We evaluate the timing and environmental controls on past rock-glacier activity at Øyberget, upper Ottadalen, southern Norway, using in situ 10Be surface-exposure dating on (1) boulders belonging to relict rock-glacier lobes at c. 530 m asl, (2) bedrock and boulder surfaces at the Øyberget summit (c. 1200 m asl), and (3) bedrock at an up-valley site (c. 615 m asl). We find that the rock-glacier lobes became inactive around 11.1 ± 1.2 ka, coeval with the timing of summit deglaciation (11.2 ± 0.7 ka). This is slightly older than previously published Schmidt-hammer surface-exposure ages. The timing does not match known climatic conditions promoting rock-glacier formation in the early Holocene; hence we infer that lobe formation resulted from enhanced debris supply and burial of residual ice during and soon after deglaciation.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • Vassdragsundersøkelser I Øvre Otta, Friluftsliv Og Naturfag
    049' Vassdragsundersøkelser i Øvre Otta, friluftsliv og naturfag Lars Erikstad Gunnar Halvorsen Bjørn P. Kaltenborn Harald Korsmo Sylvia Smith-Meyer Tor K. Spidsø Bjørn Walseng NINA NORSK NSTITUTI" FOR NATURFORSKNNG Vassdragsundersøkelseri Øvre Otta, friluftsliv og naturfag Lars Erikstad Gunnar Halvorsen Bjørn P. Kaltenborn Harald Korsmo SylviaSmith-Meyer Tor K. Spidsø Bjørn Walseng NORSKINSTITUffFORNATURFORSKNING nina utredning 049 Erikstad, L., Halvorsen, G., Kaltenborn, B. P., Korsmo, H., Smith- NINAs publikasjoner Meyer, S., Spidsø,T.K. & Walseng, B. 1993. Vassdragsundersøkelser i Øvre Otta, friluftsliv og naturfag. - NINA Utredning 49: 1-86. NINA utgir seks ulike faste publikasjoner: Oslo,juni 1993 NINA Forskningsrapport ISSN0802-3107 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i den ISBN 82-426-0358-8 hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ til inter- Klassifisering av publikasjonen: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe Vassdragsutbygging og andre tekniske inngrep m.m. gjør dette nødvendig. Hydro-power construction and other technical development NINA Utredning Copyright C): Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunnskapsni- Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning (NINA) vået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat av NINAs Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse egen forskningsaktivitet. NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som N1NA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. NINA Notat Serien inneholder symposie-referater, korte faglige redegjørel- Redaksjon: ser, statusrapporter, prosjektskisser o.l. i hovedsak rettet mot Erik Framstad NINAs egne ansatte eller kolleger og institusjoner som arbeider NINA, Oslo med tilsvarende emner. Opplaget er begrenset.
    [Show full text]
  • Block Fields in Southern Norway: Significance for the Late Weichselian Ice Sheet
    Block fields in southern Norway: Significance for the Late Weichselian ice sheet ATLE NESJE, SVEIN OLAF DAHL, EINAR ANDA & NORALF RYE Nesje, A., Dahl, S. 0., Anda, E. & Rye, N.: Block fields in southern Norway: Significance for the Late Weichselian ice sheet. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 68, pp. 149-169. Oslo 1988. ISSN 0029-196X. The geographical and altitudinal distribution of block fields and trimlines in southern Norway are discussed in relation to the vertical extent of the continental ice sheet during the Late Weichselian glacial maximum. Inferred from these considenitions and formerly presented ice-sheet phases for the last glaciation in southern Norway, a new model on the Late Weichselian ice sheet is presented. This mod el indicates a low-gradient, poly-centred ice sheet during maximum glaciation with the ice divide zone located eiose to the present main watershed. During the deglaciation, the margin of the ice sheet retreated to the coast and fjord areas of western Norway. This induced a backward lowering of the iee-sheet surface, and the culmination zones in areas with low pass-points between eastern and western parts of southem Norway thus migrated E/SE ofthe present main watershed. During maximum glaciation the are as of greatest relative ice thickness were located to the central lowland areas of eastern Norway, to the Trøndelag region, and along the deeper fjords of western Norway. A. Nesje, S. O. Dahl & N. Rye, Department of Geology, Sec. B, University of Bergen, Allegt. 41, 5007 Bergen, Norway. E. Anda, Møre og Romsdal Fylkeskommune, Fylkeshuset, N-6400 Molde, Norway.
    [Show full text]
  • Crossing the Ice: an Iron Age to Medieval Mountain Pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H
    Antiquity 2020 Vol. 0 (0): 1–18 https://doi.org/10.15184/aqy.2020.2 Research Article Crossing the ice: an Iron Age to medieval mountain pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H. Barrett2,3,* 1 Department of Cultural Heritage, Innlandet County Council, Norway 2 Department of Archaeology, University of Cambridge, UK 3 Department of Archaeology and Cultural History, NTNU University Museum, Norway * Author for correspondence: ✉ [email protected] Mountain passes have played a key role in past mobil- ity, facilitating transhumance, intra-regional travel and long-distance exchange. Current global warming has revealed an example of such a pass at Lendbreen, Norway. Artefacts exposed by the melting ice indicate usage from c. AD 300–1500, with a peak in activity c. AD 1000 during the Viking Age—a time of increased mobility, political centralisation and grow- ing trade and urbanisation in Northern Europe. Lendbreen provides new information concerning the socio-economic factors that influenced high- elevation travel, and increases our understanding of the role of mountain passes in inter- and intra- regional communication and exchange. Keywords: Scandinavia, Lendbreen, mountain passes, transhumance, Alpine travel, climate change, ice patch archaeology Introduction Like Arctic permafrost (Hollesen et al. 2018), high-elevation ice patches and glaciers are melting due to the warming global climate. Glacial archaeology has developed to rescue artefacts exposed by this process (Dixon et al. 2014), with archaeologists studying melting ice sites in North America, the Alps and Scandinavia (e.g. Hare et al. 2012;Hafner2015;Piløet al. 2018). This research is revealing past trends in high-elevation hunting, transhumance and travel asso- ciated with social, economic and ecological mechanisms.
    [Show full text]
  • RAPPOR T Regional Varsling Av Jordskredfare: Analyse Av Historiske
    Regional varsling av jordskredfare: Analyse av historiske jordskred, flomskred og sørpeskred i Gudbrandsdalen og Ottadalen Nils Arne K. Walberg 44 Graziella Devoli 2014 RAPPORT Regional varsling av jordskredfare: Analyse av historiske jordskred, flomskred og sørpeskred i Gudbrandsdalen og Ottadalen Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Rapport nr. 44 - 2014 Regional varsling av jordskredfare: Analyse av historiske jordskred, flomskred og sørpeskred i Gudbrandsdalen og Ottadalen Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Forfatter: Nils Arne K. Walberg og Graziella Devoli Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 40 Forsidefoto: Flom og skred gjorde store skader under Pinseflommen 2011. (Foto: A. Taurisano, NVE) ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0993-8 Sammendrag: Rapporten tar for seg ulike problemstillinger relatert til jordskred, flomskred, utglidninger og sørpeskred i Gudbrandsdalen og Ottadalen. Dette er første rapport i en serie som skal beskrive de områdene i landet som er spesielt utsatt for nevnte skredtyper. Dette området er valgt først på grunn av store skredhendelser med omfattende skader de siste årene. Rapporten er tredelt hvor del 1 omhandler geologiske, hydrologiske og meteorologiske faktorer i området som påvirker skredaktiviteten. Del 2 tar for seg historiske skredhendelser, mens del 3 omhandler tilgjengelig informasjon som kan brukes til å forebygge skred i området, dvs. oversikt over meteorologiske og hydrologiske observasjonsstasjoner, aktsomhetskart og erfaring fra den regionale jordskredfarevarslingen. Emneord:
    [Show full text]
  • FISKEREGLAR Vågå Fjellstyre Og Vågå Kommune Har Fastsett
    FISKEREGLAR Vågå fjellstyre og Vågå kommune har fastsett følgjande fiskereglar for Langmorkje statsallmenning og for Vågå kommune sine eigedomsvatn og elv. 1. Fiskekort må løysast før fiske tek til. Dei under 16 år treng ikkje løyse fiskekort for fiske med stong og isonglar. Dei under 16 år som fiskar med annan reiskap enn stong, eller isonglar, må løyse fiskekort. Ved fiske frå båt, kan fiskaren, dvs. den som handterer reiskapen, ha med seg ein hjelpar til å ro eller styre båten utan at denne treng å løyse kort. 2. Dei som er busette i Norge har høve til å fiske med stong, oter (sjå pkt. 7), garn (sjå pkt. 8) og isonglar (sjå pkt. 5). Utlendingar (som ikkje bur i Norge) har høve til å fiske med ei stong. Dette omfattar også isfiske, men ikkje bruk av isonglar. Innanbygdsbuande, dvs. dei som siste året har vore og framleis er fast busette i Vågå kommune, kan fiske med stong, oter, isonglar, reiv og garn. 3. Det er til kvar tid forbode å nytte annan reiskap enn stong, oter, isonglar, reiv og stågarn (botngarn). I elv og bekk er fiske frå båt og alt anna enn stongfiske forbode. Hov kan nyttast som hjelpereiskap. 4. Fiske med stong er lov frå og med 15. mai t.o.m. 25. sept. Stong som er utsett frå land og ikkje vert passa på blir å rekne som fastståande reiskap (reiv). 5. Isfiske er lov på alle vatn. Dette inkluderer bruk av isonglar, dvs. pilkestikkar som er utsett. På Flatningen er det ikkje lov å nytte isonglar.
    [Show full text]
  • Crossing the Ice: an Iron Age to Medieval Mountain Pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H
    Antiquity 2020 Vol. 94 (374): 437–454 https://doi.org/10.15184/aqy.2020.2 Research Article Crossing the ice: an Iron Age to medieval mountain pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H. Barrett2,3,* 1 Department of Cultural Heritage, Innlandet County Council, Norway 2 Department of Archaeology, University of Cambridge, UK 3 Department of Archaeology and Cultural History, NTNU University Museum, Norway * Author for correspondence: ✉ [email protected] Mountain passes have played a key role in past mobil- ity, facilitating transhumance, intra-regional travel and long-distance exchange. Current global warming has revealed an example of such a pass at Lendbreen, Norway. Artefacts exposed by the melting ice indicate usage from c. AD 300–1500, with a peak in activity c. AD 1000 during the Viking Age—a time of increased mobility, political centralisation and grow- ing trade and urbanisation in Northern Europe. Lendbreen provides new information concerning the socio-economic factors that influenced high- elevation travel, and increases our understanding of the role of mountain passes in inter- and intra- regional communication and exchange. Keywords: Scandinavia, Lendbreen, mountain passes, transhumance, Alpine travel, climate change, ice patch archaeology Introduction Like Arctic permafrost (Hollesen et al. 2018), high-elevation ice patches and glaciers are melting due to the warming global climate. Glacial archaeology has developed to rescue artefacts exposed by this process (Dixon et al. 2014), with archaeologists studying melting ice sites in North America, the Alps and Scandinavia (e.g. Hare et al. 2012;Hafner2015;Piløet al. 2018). This research is revealing past trends in high-elevation hunting, transhumance and travel asso- ciated with social, economic and ecological mechanisms.
    [Show full text]