Forfatteren 03.05
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
FORFATTEREN 0305 OVERSETTEREN TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE FORFATTERFORENING NORSKE BARNE- OG UNGDOMSBOKFORFATTERE F NORSK OVERSETTERFORENING SKOLEBESØK LITTERATURPROFETANE AV INGELIN RØSSLAND – KLASSETUR AV JOHAN HARSTAD – HVORFOR HAR DU SÅ STORE PATTÆR? AV SVEIN NYHUS – OVERLEVELSESGUIDE AV BJØRN INGVALDSEN – SKOLEBESØKHISTORIER – MUNOGARA AV CHENJERAI HOVE – FORFULGTE FORFATTERE AV KJELL OLAF JENSEN – OVERSETTERMAKSIMER OG LILLE TRILLE AV KNUT JOHANSEN – EN HÅRFIN DETALJ AV HEIDI HATTESTEIN – SAMTALAR MED SIGMUND III AV BRIT BILDØEN – SLIK FÅR DU STIPEND FOTO: ASBJØRN JENSEN INNHOLD NR. 3. 2005 Side 4. SVERDRUP, SITERT 5. OTERHOLM, HERRMAN 6. SAMTALAR MED SIGMUND III av Brit Bildøen 7. PC- TERAPEUTEN 8. LITTERATURPROFETANE av Ingelin Røssland 12. HVORFOR HAR DU SÅ STORE PATTÆR? av Svein Nyhus 16. OVERLEVELSESGUIDE av Bjørn Ingvaldsen 20. KLASSETUR av Johan Harstad 26. LÆREREN I CAMPINGVOGNA OG ANDRE HISTORIER 32. SLIK FÅR DU STIPEND av Ann Kavli, Erik Krogstad og Sverre Henmo 36. OVERSETTERMAKSIMER OG LILLE TRILLE av Knut Johansen 40. EN HÅRFIN DETALJ av Heidi Hattestein 42. MUNOGARA av Chenjerai Hove 47. FORFULGTE FORFATTERE av Kjell Olaf Jensen FORFATTEREN OG OVERSETTEREN Redaktør:Arne Svingen Redaksjonsråd: Cecilie Enger, Christian Rugstad og Tor Åge Bringsværd E-post: [email protected] Telefon 41 47 17 96 Manuskripter må leveres på CD eller som e-post. Redaksjonen er ikke ansvarlig for innsendte manuskripter Utgiver: Kari Sverdrup, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Postboks 261 Sentrum, 0103 Oslo [email protected] Telefon 22 47 85 70 Telefaks 22 42 53 58 Abonnement kan tegnes gjennom NBU. Årsabonnement koster 200 kroner FORM:VALIANT/ASBJØRN JENSEN TRYKK: ALLSERVICE, STAVANGER F FORFATTEREN på internett:WWW.SKRIFT.NO/FORFATTEREN DnF Den norske Forfatterforening Postboks 327 Sentrum, 0103 Oslo. Telefon: 23 35 76 20 MANGE FORFATTERE KAN I DAG kalle seg heltidsforfattere takket være et Telefaks: 22 42 11 07 visst antall skolebesøk i året. Norge er et lite bokmarked, men vi har likevel Besøksadresse: Rådhusgata 7, Oslo E-post: [email protected] 600.000 elever i grunnskolen som helst skal ha ett eller flere forfatterbesøk i løpet av skoletiden. Aldri har etterspørselen etter forfatterbesøk i skolen vært NBU Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere større, mye takket være midlene fra Den kulturelle skolesekken, men også Postboks 261 Sentrum, 0103 Oslo. gjennom forståelsen av viktigheten ved å gjøre litteraturen levende og tilgjenge- Telefon: 22 47 85 70 Telefaks: 22 42 53 58 lig for generasjoner som i følge diverse undersøkelser er bokdroppere. R Besøksadresse: Rådhusgata 7, Oslo. I forhold til en del andre kunstnergrupper er det relativt dyrt å hyre inn en for- E-post: [email protected] E [email protected] D fatter (Norsk Forfattersentrums minstehonorarer), mest fordi forfatterbesøk A egner seg dårlig for gymsalgrupper og det derfor koster mer per elevhode. NO K Norsk Oversetterforening Forfattere og bøker trenger nærheten og det personlige Postboks 579 Sentrum, 0151 Oslo. T møtet for å formidle sine tekster og skrivekurs. Hvis Ø Telefon: 22 47 80 90 man orker. For det er slitsomt å skli rundt på kronglete Telefaks: 22 42 03 56 R Besøksadresse: Rådhusgt. 7, Oslo. E norske veier i den billigste leiebilen på underfryst regn E-post: [email protected] N når det ligger en lokalkjent firehjulstrekker klint oppi Norsk Forfattersentrum rumpa di og stressblinker med fjernlysene. Det krever S Postboks 589 Sentrum, 0106 Oslo. K tilpasningsdyktighet å være borte fra kjæreste og barn Telefon: 23 10 37 80 Telefaks: 23 10 37 81 R for å overnatte på upersonlige hotellrom og diverse mer- I kelige gjestehus på steder hvor det skjer absolutt ingen- E-post: [email protected] V Besøksadresse: Rådhusgata 7, Oslo. E ting. Det kan være frustrerende og tungt å snakke om de samme emnene i time R etter time, og måtte svare på standardspørsmål som: Hvor lang tid tar det å skrive Vestlandsavdelingen Postboks 649 Sentrum, 5003 Bergen en bok? Hvilken bok liker du best? Og hvor henter du inspirasjonen fra? Telefon: 55 21 54 40 La oss si at alle skolebarn skulle ha ett forfatterbesøk på barnetrinnet og ett på Telefaks: 55 21 54 44 ungdomsskolen. Det høres ikke unaturlig ut. Spørsmålet er om det vil finnes nok Besøksadresse: Georgernes verft 3 turnerende forfattere. Eller kanskje vi blir utkonkurrert av profesjonelle for- E-post: [email protected] tellere og scenekunstnere som visualiserer litteraturhistorien? Kan vi tenke Midt-Norgekontoret annerledes? Både for å gjøre oss attraktive i en tid hvor de fleste andre kunstner- Peter Egges plass 1, 7011 Trondheim grupper tenker nyskapning og samarbeid, og for å slippe evige turneer i ensom- Telefon: 73 51 88 80. Telefaks: 73 51 88 29 het som før eller siden sliter oss ut. Det finnes mange måter å presentere littera- [email protected] tur og forfatterskap på, og forfatterne har til nå vært den kunstnergruppa som har Nord-Norge tenkt mest tradisjonelt i skolesammenheng, antakelig fordi det ordinære for- Vestregt. 48, 9000 Troms. fatterbesøket er så innarbeidet. Men kanskje er det også redselen for at ytre Telefon: 77 68 56 68. Telefaks: 77 68 15 29 effekter skal komme i veien for boka. De som vil inngå samarbeid med musikere E-post: [email protected] eller skuespillere eller reise på turné som forfatterkollektiver, har i dag mulig- www.forfattersentrum.no heter til å søke produksjonsstøtte, bli booket på store turneer – og i tillegg ha noen å spise middag med på kvelden. Det er ofte de med et interessant og utradi- sjonelt opplegg som når mange potensielle lesere. Det finnes forfattere som tjener over 300.000 kroner på turnévirksomhet i året. Og samtidig får tid til å skrive en bok. Nærkontakten med leserne gir ærlige, inspirerende og konkrete tilbakemeldinger som mange bruker i skriveprosessen. Dette nummeret handler derfor om en stadig viktigere del av forfatterhver- dagen: skolebesøkene. ARNE SVINGEN 3 K VIL MAN HA FORFATTERE I NORGE: Det kan være et be- timelig spørsmål, dersom man ser på på den stykkevis-og-delt A kulturpolitikken som føres i her i landet. R SITERT: Bokbransjen er midt inne i en omstillingsperiode som delvis I bunner i Moderniseringsdepartementet og Kulturdepart- S ementets markedsliberalistiske grep. Men skal man tenke hel- V «Vi har en rar forestilling om at den klassiske hetlig og fremtidsrettet omkring bokbransje og litteratur i E naturen er graut og granskog, og at det Norge, må det også tas helt andre hensyn enn de rent markeds- R rettede. syntetiske og moderne er asfalt og uhygge.» Valgkamp er de fagre løfters tid. Sammenligner man hva de D Thure Erik Lund til Klassekampen enkelte partier lover angående kunst og kultur, er det i bunn og R grunn liten forskjell. De rød-grønne partiene forplikter seg øko- U «Jeg er blitt frakjent all min ære, gode vilje nomisk i noe sterkere grad enn de borgerlige. Men finleser man P og intelligens, blitt kalt drittsekk, ondsinnet partiprogrammene får man en «kultur er bra for deg» følelse. Det ser ut til at programmakerne skjeler mer til gamle Tine- S og lavpannet. Men det gjør ikke noe. Det er meieri-reklamer enn å vise vilje til å føre en gjennomtenkt kunst- K morsommere å bli skjelt ut enn å bli gjespet av.» og kulturpolitikk. R Torstein Bugge Høverstad til Dagbladet I Forfatteren/Oversetteren har man det siste året kunnet lese I en intervjurekke med kulturpolitikerne fra ulike partier. Det V «Vi nordmenn bruker dikt som gaveartikkel.» gjennomgående er at politikerne ikke skiller mellom kunst- E politikk og kulturpolitikk. Norsk offentlighet anvender et svært R Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Europas vidt kulturbegrep, og det er rørende enighet om at kultur og kul- eneste professor i lesevitenskap, turformidling er viktig. Men hvor blir det av kunsten i alt dette? Skillet mellom kunst og kultur ser ut til å være diffust for til Adresseavisen mange, ikke bare våre politikere. Der kulturen er konserverende, er kunsten nyskapende. Der kulturen kan være høytsvevende, «Da jeg gikk på skolen, klarte jeg ikke å regne er kunsten jordnært nybrottsarbeide. Kunst handler om nyskap- uten å høre Black Sabbath» ning, om å vekke begeistring, avsky, om å bevege. For å sitere Anne B. Ragde til VG som hører på en forfatterkollega: «Alt er kultur, men bare noe er kunst.» Hva tenker norske politikere om kunstens framtid i Norge, Britney Spears når hun skriver og om litteratur som kunst? Er det vilje til å satse på smal skjønnlitteratur? På litterær kunst og kvalitetslitteratur for barn? «Jeg tror det må være et kjærlighetsbrev jeg Hva tenker politikerne om formidling av barnelitteratur som skrev en gang. Det ble aldri sendt. Det hender kunst i skole og bibliotek, og her snakker vi KUNST, ikke om leseprosjekter og lesestafetter med mengdelesning som det jeg kikker på det og klapper meg selv litt på ultimate mål. Vil man satse på litteratur som bryter sjangere, er skulderen» nyskapende og kanskje rebelsk? Til Anna Bache-Wiig om det beste hun har nå har vi vært relativt heldige i Norge, for vi har heldigvis innkjøpsordning- skrevet til Dagbladet ene. Men Den kulturelle skolesekken har ikke en nasjonal pott for litteratur- «Det drives egentlig for lite dank.» formidling, det ansvaret er overlatt til Thure Erik Lund til Klassekampen de enkelte fylker og kommuner, og dermed får ikke alle skoleelever i Norge et likeverdig tilbud på litteratur- «Det er den middelaldrende middelklasses opplevelser. Litteratur er kultur, men middelmådige middelstil som regjerer.» den kan også være kunst, og dette må Bjørn Kvalsvik Nicolaysen om norsk lyrikk formidles til barn og unge på linje med musikk, film og billedkunst. Norske til Adresseavisen politikere er alle så hjertens enige om at norske skolebarn skal bli gode «Jeg hadde vel blitt sjenert og glad om jeg fikk lesere. Men den gode litteraturopplevelsen handler om så mye høre at Solveig Kloppen hadde boka mi på mer enn leseevne. Vi trenger det litterære mangfoldet i Norge.