Brumunddal Forslag Til Planprogram for Fastsettelse Kommunedelplan Med Konsekvensutredning for Dobbeltspor Sørli–Brumunddal I Kommunene Stange, Hamar Og Ringsaker

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Brumunddal Forslag Til Planprogram for Fastsettelse Kommunedelplan Med Konsekvensutredning for Dobbeltspor Sørli–Brumunddal I Kommunene Stange, Hamar Og Ringsaker Sørli–Brumunddal Forslag til planprogram for fastsettelse Kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli–Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker 6.5.2015 InterCity-prosjektet Dovrebanen, Sørli–Brumunddal Forslag til planprogram for fastsettelse Kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli–Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker A01 Endringer etter merknadsbehandling 6.5.2015 MKB SS/HM ASH Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Antall sider: 109 InterCity-prosjektet JERNBANEVERKET Dovrebanen, Sørli–Brumunddal Produsent: INTERCITY-PROSJEKTET Forslag til planprogram for fastsettelse Prod.tegn.nr.: Kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Erstatning for: Sørli–Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker Erstattet av: Prosjektnr.: 965000 - InterCity Dokumentnummer: Revisjon: Planfase: Revidert forslag til planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning ICP-50-A-00001 A01 Saksrom nr.: 201407235 Drift dokumentnummer: Drift-rev.: Forslag til planprogram for fastsettelse, for kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli– Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker 4 Alle kartillustrasjoner hvor opphavsmann ikke er oppgitt: Jernbaneverket og kommunene Kartgrunnlag: Norge Digitalt Jernbaneverket 6.5.2015 Forslag til planprogram for fastsettelse, for kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli– Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker 5 Forord Modernisering av Dovrebanen sør for Lillehammer er en del av InterCity-satsingen på Østlandet. I henhold til Nasjonal transportplan 2014–2023 skal det være sammenhengende dobbeltspor sør for Hamar innen 2024, mens strekningen videre til Lillehammer skal planlegges med sikte på ferdigstilling innen 2030. Dette planprogrammet beskriver hvordan kommunedelplanarbeidet for strekningen Sørli– Brumunddal skal gjennomføres: Hvilke utredningskorridorer, utredningstema og –metodikk som skal legges til grunn for å ende opp med én trasekorridor til videre arbeid med reguleringsplan. Jernbaneverket er tiltakshaver, og har utarbeidet forslaget til planprogram i dialog med kommunene. Kommunene er planmyndighet, og skal fastsette planprogrammet. Forslag til planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli–Brumunddal lå ute til offentlig ettersyn i perioden 08.12.14 - 15.2.15. Det kom inn 122 merknader. I merknadsdokumentet er det redegjort for om disse tas til følge (med tilhørende endring i forslaget til planprogram), tas til orientering, eller ikke tas til følge (med tilhørende begrunnelse i merknadsdokumentet). Det legges opp til at planprogrammet fastsettes i Stange, Hamar og Ringsaker kommuner den 17.06.15. Jernbaneverket InterCity-prosjektet Anne Siri Haugen (sign) Prosjektdirektør Jernbaneverket 6.5.2015 Forslag til planprogram for fastsettelse, for kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli– Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker 6 Jernbaneverket 6.5.2015 Forslag til planprogram for fastsettelse, for kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli– Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker 7 Innholdsfortegnelse Forord .................................................................................................................................................................. 5 Sammendrag ................................................................................................................................................... 11 A.1 Bakgrunn og formål .............................................................................................................................. 16 A.1.1 Om InterCityprosjektet .............................................................................................16 A.1.2 InterCity i Nasjonal transportplan .............................................................................16 A.1.3 Formålet med planarbeidet ......................................................................................16 A.1.4 Formålet med planprogrammet ................................................................................17 A.1.5 Formelt grunnlag for planleggingen .........................................................................17 A.1.6 Vurdering av utredningsplikten ................................................................................17 A.2 Forutsetninger for planleggingen.................................................................................................... 18 A.2.1 Konseptvalgutredning for InterCity-strekningen Oslo–Lillehammer (KVU IC) ...........18 A.2.2 Mål og rammer fra KVU IC.......................................................................................19 A.2.3 Mulighetsstudiet Sørli - Brumunddal ........................................................................19 A.2.4 Nasjonale føringer ...................................................................................................20 A.2.5 Regionale planer .....................................................................................................21 A.2.6 Prosjektspesifikke planleggingsforutsetninger .........................................................22 A.2.7 Andre statlige planforutsetninger .............................................................................24 A.3 Beskrivelse av utredningskorridorer ............................................................................................ 25 A.3.1 Alternativer som skal utredes i kommunedelplanen .................................................25 A.3.2 Forslag som er vurdert og som ikke skal være med videre i kommunedelplanarbeidet .........................................................................................................................................30 A.3.3 Referansealternativ .................................................................................................31 A.3.4 Begrepsforklaringer .................................................................................................31 A.4 Utredningstemaer og metodikk ....................................................................................................... 33 A.4.1 Viktige problemstillinger ...........................................................................................33 A.4.2 Metode ....................................................................................................................34 A.4.3 Samlet vurdering av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser .................................35 A.4.4 Lokal og regional utvikling........................................................................................35 A.4.5 Drøfting av måloppnåelse ........................................................................................37 Jernbaneverket 6.5.2015 Forslag til planprogram for fastsettelse, for kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli– Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker 8 A.4.6 Oppsummering ........................................................................................................37 A.5 Plantype, planprosess og fremdrift................................................................................................. 38 A.5.1 Planprosess og planmyndighet ................................................................................38 A.5.2 Fremdriftsplan ..........................................................................................................39 A.5.3 Forberedelse av utbyggingen – miljø og risiko .........................................................40 A.5.4 Informasjon og medvirkning .....................................................................................42 B.1. Beskrivelse av tiltaket i Stange kommune .................................................................................. 45 B.1.1 Utredningskorridor gjennom Stange kommune ........................................................45 B.1.2 Gjennomføring av tiltaket .........................................................................................46 B.2 Dagens situasjon og planstatus i berørte områder ................................................................... 47 B.2.1 Dagens arealbruk ....................................................................................................47 B.2.2 Planstatus ................................................................................................................47 B.2.3 Særlig sårbare områder ...........................................................................................49 B.3 Særlige forhold som det må tas hensyn til i planleggingen .................................................... 52 B.3.1 Arealutvikling i Stangebyen......................................................................................52 B.3.2 Stange stasjon .........................................................................................................52 B.3.3 Lokalt veisystem ......................................................................................................52 B.3.4 Skoler, barnehager og andre offentlige institusjoner ................................................53 B.3.5. Andre kommunespesifikke tema .............................................................................53 B.4 Planutforming ......................................................................................................................................... 56 B.4.1 Planens innhold og avgrensing ................................................................................56
Recommended publications
  • The Permo-Carboniferous Oslo Rift Through Six Stages and 65 Million Years
    52 by Bjørn T. Larsen1, Snorre Olaussen2, Bjørn Sundvoll3, and Michel Heeremans4 The Permo-Carboniferous Oslo Rift through six stages and 65 million years 1 Det Norske Oljeselskp ASA, Norway. E-mail: [email protected] 2 Eni Norge AS. E-mail: [email protected] 3 NHM, UiO. E-mail: [email protected] 4 Inst. for Geofag, UiO. E-mail: [email protected] The Oslo Rift is the northernmost part of the Rotliegen- des basin system in Europe. The rift was formed by lithospheric stretching north of the Tornquist fault sys- tem and is related tectonically and in time to the last phase of the Variscan orogeny. The main graben form- ing period in the Oslo Region began in Late Carbonif- erous, culminating some 20–30 Ma later with extensive volcanism and rifting, and later with uplift and emplacement of major batholiths. It ended with a final termination of intrusions in the Early Triassic, some 65 Ma after the tectonic and magmatic onset. We divide the geological development of the rift into six stages. Sediments, even with marine incursions occur exclusively during the forerunner to rifting. The mag- matic products in the Oslo Rift vary in composition and are unevenly distributed through the six stages along the length of the structure. Introduction The Oslo Palaeorift (Figure 1) contributed to the onset of a pro- longed period of extensional faulting and volcanism in NW Europe, which lasted throughout the Late Palaeozoic and the Mesozoic eras. Widespread rifting and magmatism developed north of the foreland of the Variscan Orogen during the latest Carboniferous and contin- ued in some of the areas, like the Oslo Rift, all through the Permian period.
    [Show full text]
  • Fagrapport Sykehuset Innlandet Deltema 6 Infrastruktur
    ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - DELTEMA INFRASTRUKTUR OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-03 Fagrapport Øystein Berge Marius Fossen Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 DELTEMA INFRASTRUKTUR DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Deltema Infrastruktur Dato: 03.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Øystein Berge Sidemannskontroll: Marius Fossen Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 DELTEMA INFRASTRUKTUR INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Alternativene 6 2.3 0-alternativet 7 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten 8 4 Dagens situasjon og beskrivelse av 0-alternativet 9 5 Konsekvenser av ulike alternativer 11 5.1 Alternativ Biri-Hamar 11 5.2 Alternativ Biri-Elverum 11 5.3 Alternativ Moelv-Lillehammer 12 5.4 Alternativ Moelv-Gjøvik 13 5.5 Alternativ Brumunddal-Lillehammer 13 5.6 Alternativ Brumunddal-Gjøvik 14 6 Samlet vurdering 15 7 Bibliography 16 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 DELTEMA INFRASTRUKTUR 1 Sammendrag Det er lite som skiller alternativene fra hverandre. Alle stedene utnytter eksisterende og kommende infrastrukturen på en god måte. Alle alternativene for Mjøssykehuset vil utnytte den nye E6en, men kun Moelv og Brumunddal kan utnytte kan jernbaneforbindelsen, og kommer derfor bedre ut. Blant de fire byene som er aktuelle for akuttsykehus har alle jernbanetilgang. Men hyppigst avganger er det på Hamar og i Lillehammer.
    [Show full text]
  • Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet - Sammenstilling
    ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - SAMMENSTILLING OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-04 Utkast Øystein Berge, Haakon Vennemo Øystein Berge Hanne Toftdahl SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 SAMMENSTILLINGSRAPPORT DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Sammenstillingsrapport Dato: 04.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Hanne Toftdahl, Øystein Berge Kvalitetssikring: Haakon Vennemo Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 SAMMENSTILLINGSRAPPORT INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 13 2.1 Bakgrunn 13 2.2 Alternativene 14 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i fagrapportene 16 4 Sysselsetting, næringsliv og rekruttering 17 4.1 Metode 17 4.2 Beskrivelse av dagens situasjon 17 4.3 Oppsummering av virkningene 18 4.4 Samlet vurdering og rangering 25 5 Regional utvikling 29 5.1 Metode 29 5.2 Beskrivelse av dagens situasjon 30 5.3 Analyse av alternativene 36 6 By- og tettstedsutvikling 41 6.1 Beskrivelse av dagens situasjon 41 6.2 Analyse av alternativene 42 7 Persontransport, infrastruktur og folkehelse 44 7.1 Metode 44 7.2 Beskrivelse av dagens situasjon 44 7.3 Analyse av alternativene 45 7.4 Infrastruktur 46 7.5 Folkehelse 46 7.6 Samlet rangeringer 47 8 Miljø og klima 48 8.1 Metode 48 8.2 Beskrivelse av dagens situasjon 49 8.3 Analyse av alternativene 50 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 SAMMENSTILLINGSRAPPORT 1 Sammendrag Innledning Innlandet er et fylke med utfordringer.
    [Show full text]
  • Separate Gravimetric and Magnetic Anomaly Sources: Deep Permian Intrusions at Nes, Hedmark
    Separate gravimetric and magnetic anomaly sources: deep Permian intrusions at Nes, Hedmark KNUT RØTHING & EINAR GJØEN Røthing, K. & Gjøen, E.: Separate gravimetric and magnetic anomaly sources: deep Permian intrusions at Nes, Hedmark. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 71, pp. 249-258. Oslo 1991. ISSN 0029-196X. A broad elongated aeromagnetic anomaly striking N40E occurs in the central part of the Mjøsa district at Nes and Brumunddal, southern Norway. Previous magnetic investigations from the area have indicated a source depth of about 1700m. The source was assumed to be a Permian pluton consisting of larvikite, because of the rhomb-porphyry situated north of Brumunddal. Magnetic modelling, using a typical susceptibility of larvikite, gives a depth of about 2500 m. A small local anomaly that strikes across the main anomaly in the western part of the Precambrian gneiss complex of the horst at Liberget-Solbergåsen is found to be associated with vertical magnetic layers in the Solbergåsen rock complex. The magnetic layers are assumed to be granodiorite. A residual gravity anomaly map constructed based on old and new gravity data shows a negative anomaly associated with the eastern part of the horst, Liberget, which contains granite. It is probable that the horst continues across Furnesfjorden and further east. The main aeromagnetic anomaly has a strike that differs from that of the gravimetric residual anomaly, indicating separate magnetic and gravimetric sources. The western part of the horst, Solbergåsen, is associated with a small positive gravimetric anomaly. The Furuberg Formation situated south of Solbergåsen has a low density and is associated with a small negative anomaly.
    [Show full text]
  • Beskrivelse Av Anskaffelsen
    Vedlegg 3 – Beskrivelse av anskaffelsen Beskrivelse av anskaffelse Drift av bakeri på Brumunddal torg Forord Visjonen er at Brumunddal torg med sitt torgbygg skal bli byens største og daglige trekkplaster. Ringsaker kommune søker med denne konkurransen en driver til torgbygget. En driver som evner å skape et miljø og levere en bakst som tiltaler hele sanseapparatet og som kan tilby et særegent konsept som bidrar til å sette Brumunddal på kartet. Konkurransegrunnlag for drift av bakeri på Brumunddal torg Vedlegg 3 2 Beskrivelse av anskaffelse Drift av bakeri på Brumunddal torg INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 – BAKGRUNN OG BESKRIVELSER Bakgrunn og historikk s. 4 Om Brumunddal og Ringsaker s. 5 Organisering/funksjon Brumunddal Torg utomhus s. 6 Eksteriør s. 7 Planløsning hovedetasje s. 8 Planløsning underetasje s. 9 Interiør s. 10 Plassering i sentrum s. 12 DEL 2 – FORUTSETNINGER s. 13 Konkurransegrunnlag for drift av bakeri på Brumunddal torg Vedlegg 3 3 DEL 1 – BAKGRUNN OG HISTORIKK Ringsaker kommune ble i 2010 historisk da kommunen fikk to nye byer samme dag; Moelv og Brumunddal. Brumunddal er administrasjonsstedet og har gjennomgått en omfattende opprustning de siste årene som følge av kommunens satsing på byutvikling og befolkningsvekst. Byens sentrumsgater har blitt totalrenovert og fremstår nå i ny skrud med granitt og gatestein, belysning, vakker beplantning og offentlig kunst. Ringsaker kommune er i stadig vekst og har i dag en oppadgående befolkningskurve som nærmer seg 34.000 ringsaksokninger. Neste prosjekt er etablering av nye Brumunddal Torg. Sentralt plassert i tilknytning til gågata (totalrenovert 2010/2011) med butikker, bank og kontorer og midt mellom byens to kjøpesentre ligger det nye torget som etableres med byggestart vinteren 2013.
    [Show full text]
  • Faggrunnlag Til Handlingsplan Mot Fremmede Arter I Innlandet
    EN RAPPORT UTARBEIDET AV DOKKADELTAET VÅTMARKSSENTER FAGGRUNNLAG TIL HANDLINGSPLAN MOT FREMMEDE ARTER I INNLANDET 21. 1 2 . 2 0 2 0 RAPPORT 2020:25 Utførende institusjon: Prosjektansvarlige: Dokkadeltaet Nasjonale Snorre Sundsbø Våtmarkssenter AS Stine Wiger Elvigen Espen Sommer Værland Konstanse Skøyen Lea Hoch Oppdragsgiver: Kontaktperson: Fylkesmannen i Innlandet Alexandra Abrahamson Referanse: Sundsbø, S., Elvigen, S. W., Værland, E. S., Skøyen, K. & Hoch, L. (2020). Faggrunnlag til handlingsplan mot fremmede arter i Innlandet (DNV Rapport 2020:25) Sammendrag: I Innlandet er det per desember 2020 registrert 519 fremmede arter, hvorav 187 er i høye risikokategorier på fremmedartslista 2018. I tillegg er det minst 40 arter som har potensial til å etablere seg i Innlandet innen 50 år. Mens noen fremmede arter er mer eller mindre harmløse mot norsk natur, så kan andre utgjøre en vesentlig risiko ved å fortrenge eller hybridisere med stedegne arter, eller ved å endre naturtyper og økosystemer. I denne rapporten er det redegjort for trusselen som fremmede arter utgjør mot naturen i Innlandet og det er gitt forslag til arter og områder som bør prioriteres for tiltak. Det er valgt ut 17 arter og artsgrupper som bør ha særlig fokus i Innlandet. For hver av disse er det utarbeida faktaark med forvaltningsrelevant informasjon. Det er også redegjort for øvrige fremmede arter i høye risikokategorier som er registrert i Innlandet, samt fremmede arter som i nær fremtid kan etablere seg i fylket (dørstokkarter). Videre er det sammenstilt en oversikt over geografiske og økologiske områder som anses spesielt viktige for fylket og det er gjort en vurdering av den samla belastningen av fremmede arter i disse områdene.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Virksomheter Og Næringsområder I Mjøsbyen Mars 2019
    Foto: Magne Vikøren/Moelven Våler Kartlegging av virksomheter og næringsområder i Mjøsbyen Mars 2019 FORORD Rapporten er i hovedsak utarbeidet av Marthe Vaseng Arntsen og Celine Bjørnstad Rud i Statens vegvesen. Paul H. Berger i Mjøsbysekretariatet har vært kontaktperson for oppdraget. Aktørene i prosjektgruppa for Mjøsbysamarbeidet har bidratt med innspill og kvalitetssikring. Data er innhentet og bearbeidet av Ingar Skogli med flere og rekkeviddeanalyser med ATP- modellen er utført av Hilde Sandbo, alle fra Geodataseksjonen i Statens vegvesen Region øst. Mars 2019 2 Innhold 1. Innledning og bakgrunn .................................................................................................... 4 2. Befolkningssammensetning i Mjøsbyen ............................................................................ 4 2.1 Befolkningsutvikling ..................................................................................................... 4 2.2 Pendlingsforhold og sysselsatte ................................................................................... 8 3 Metode – «Rett virksomhet på rett sted» ........................................................................... 14 3.1 ABC-metoden ............................................................................................................. 14 3.2 Kriteriesett for Mjøsbyen ............................................................................................ 15 3.2.1 Virksomhetene ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Hydrogeological Modeling of the Brumunddal Sandstone Aquifer, South East Norway
    HYDROGEOLOGICAL MODELING OF THE BRUMUNDDAL SANDSTONE AQUIFER, SOUTH EAST NORWAY Tesfamariam Berhane Abay HYDROGEOLOGICAL MODELING OF THE BRUMUNDDAL SANDSTONE AQUIFER, SOUTH EAST NORWAY Tesfamariam Berhane Abay Master Thesis in Geosciences Discipline: Environmental Geology and Geohazards Department of Geosciences Faculty of Mathematics and Natural Sciences UNIVERSITY OF OSLO [01.09.08] © Tesfamariam Berhane Abay, 2008 Tutor(s): Professor Per Aagaard (Uio) This work is published digitally through DUO – Digitale Utgivelser ved UiO http://www.duo.uio.no It is also catalogued in BIBSYS (http://www.bibsys.no/english) All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Acknowledgements First of all, I would like to express profound gratitude to my supervisor, Prof. Per Aagaard at the University of Oslo, for his invaluable support, encouragement, supervision and useful suggestions throughout this research work. His moral support and continuous guidance enabled me to complete my work successfully. His support was tremendous. I thank him not only for the academic quality he has but also for his willingness and positive sprit. I am also highly thankful to Nils-Otto Kitterød, at the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, for his valuable suggestions. Nils-Otto : this work would have never been reached here without your support. Special thanks to Tore Ingvald Bjørnara, Civil Engineer at the Norwegian Geotechnical Institute (NGI) for his help while struggling with COMSOL at the beginning. You Tore always had time to help no matter how busy you. Special thanks to Heather, for her generous help and comments.
    [Show full text]
  • District 104C3.Pdf
    LIONS CLUBS INTERNATIONAL CLUB MEMBERSHIP REGISTER SUMMARY THE CLUBS AND MEMBERSHIP FIGURES REFLECT CHANGES AS OF FEBRUARY 2019 MEMBERSHI P CHANGES CLUB CLUB LAST MMR FCL YR TOTAL IDENT CLUB NAME DIST NBR COUNTRY STATUS RPT DATE OB NEW RENST TRANS DROPS NETCG MEMBERS 3277 019519 ÅSNES NORWAY 104C3 4 02-2019 27 0 0 0 0 0 27 3277 019521 BRUMUNDDAL NORWAY 104C3 4 02-2019 41 1 1 0 -7 -5 36 3277 019523 EIDSKOG NORWAY 104C3 4 02-2019 45 0 0 0 0 0 45 3277 019524 ELVERUM NORWAY 104C3 4 11-2018 35 2 0 0 -1 1 36 3277 019525 NORD-FRON NORWAY 104C3 4 02-2019 25 2 0 0 -1 1 26 3277 019526 GJØVIK NORWAY 104C3 4 02-2019 27 3 0 0 -2 1 28 3277 019527 GRAN NORWAY 104C3 4 09-2018 10 0 0 0 -1 -1 9 3277 019528 GRUE NORWAY 104C3 4 02-2019 31 2 0 0 -3 -1 30 3277 019529 HAMAR NORWAY 104C3 4 01-2019 20 0 0 0 -5 -5 15 3277 019530 JEVNAKER NORWAY 104C3 4 02-2019 23 3 0 0 -1 2 25 3277 019531 KONGSVINGER NORWAY 104C3 4 02-2019 24 1 0 0 -3 -2 22 3277 019533 LILLEHAMMER NORWAY 104C3 4 02-2019 25 1 0 0 -3 -2 23 3277 019535 LUNNER NORWAY 104C3 4 10-2018 18 0 0 0 -1 -1 17 3277 019539 NORDRE LAND NORWAY 104C3 4 10-2018 25 0 0 0 -2 -2 23 3277 019540 ODAL NORWAY 104C3 4 02-2019 41 1 0 0 -1 0 41 3277 019543 OTTA NORWAY 104C3 4 11-2018 17 0 0 0 0 0 17 3277 019544 ØSTRE TOTEN NORWAY 104C3 4 02-2019 27 2 0 0 0 2 29 3277 019545 ØYER-TRETTEN NORWAY 104C3 4 02-2019 21 0 0 0 0 0 21 3277 019546 RENA NORWAY 104C3 4 11-2018 29 1 0 0 -1 0 29 3277 019547 RINGSAKER NORWAY 104C3 4 12-2018 36 3 0 0 -5 -2 34 3277 019549 STANGE NORWAY 104C3 4 02-2019 28 0 0 0 0 0 28 3277 019550 STOR-ELVDAL
    [Show full text]
  • Naturverdi- Og Endringsvurderinger for Utvalgte Områder I Vågå Og Ringsaker Kommuner
    552 Naturverdi- og endringsvurderinger for utvalgte områder i Vågå og Ringsaker kommuner Lars Erikstad Odd Egil Stabbetorp Anders Often NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er d ette NINAs ra pportering til opp dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye a v instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir b ehandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favne r svært vidt; fra system atiske beste mmelsesnøkler til i nformasjon o m viktige p roblemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ide elle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, poli tikere og andre spesielt interesserte. Fa ktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til ra pporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Naturverdi- og endringsvurderinger for utvalgte områder i Vågå og Ringsaker kommuner Lars Erikstad Odd Egil Stabbetorp Anders Often NINA Rapport 552 Erikstad,L., Stabbetorp, O.E. & Often, A. 2010.
    [Show full text]
  • Norwegian Winter and Summer
    GUIDED TOURS 2018 NORWEGIAN WINTER AND SUMMER EXPERIENCING NATURE – ENRICHMENT FOR LIFE dntoslo.no INFORMATION FOR GRADING OF GUIDED TOURS WINTER TOURS Our guided tours differ in grade based on type of terrain and tour length / duration, summer or winter. When you are going to choose a tour, it is important to join a tour that is suitable to your WELCOME TO Climate, weather and ski conditions physical abilities. Our tour grading system is meant to give you an idea of the level of fitness and Norway shares the same latitude as Alaska, hiking/skiing experience that is required for each tour. In general, you should be able to hike/ski in Greenland and Siberia, but compared to these areas, different types of terrain, from relatively flat and soft to more hilly and rocky, carrying a backpack, Norway has a more pleasant climate. However the even in bad weather. Our grading scale takes into consideration both tour length and type of terrain: winter can be quite stormy and the weather change­ GUIDED TOURS 2018 able. To prepare for this, please follow our recom­ Easy mended equipment list (p. 23). Winter temperatures Length: Day tours from the lodge / cabin or easy day events for everyone. The tour length can in the mountains in the southern part of Norway usually be adjusted to the skill level of the participants. The Norwegian Trekking Association (DNT Oslo og Omegn) organizes guided ski- and hiking tours. vary from about 5 to ­20°C. Windy weather lowers Terrain: The tour is on relatively flat terrain. The planned route will mostly follow the waymarked the temperature dramatically.
    [Show full text]
  • Cycling Løten the Best Way to Experience the Through Cultural Landscape, Landscape and Cultural Heritage Along Forest Roads and the Is from the Seat of a Bike
    Official guide for the Hamar region English HAMAR REGIONEN 2012 2 Tourist information Hamar region Tourist Løten Nærstasjon & Information Centre Landhandleri Located in the Viking Ship out- Tourist information and side Hamar town centre, and country store, offering local provides free brochures as well produce, handicraft and local as information on accomoda- art. Café. tion, activities and attractions. Free internet access. Open Monday – Saturdary 10 -16 Open Sunday 12 -16 Monday – Friday 8 - 16 Stasjonsvn. 16, N- 2340 Løten. June 15 – august 20: Tel.: + 47 62 59 07 02 Monday-Friday 8.30-18 [email protected] Saturday-Sunday 11 -16 www.loten-nerstasjon.no Vikingskipet N-2304 Hamar Tel.: +47 62 51 75 03 [email protected] www.hamarregionen.no Cover photo: Domkirkeodden. Photo page 2: Skafferiet på Hovinsholm, Hoel gård, DS Skibladner, Vikingskipet, Løten Nærstasjon. Photo page 3: Middelalderfestivalen, Hedmarksmuseet / Domkirkeodden 3 Contents Hamar 4 Løten 5 Ringsaker 6 Stange 7 Exploring the region 8 Attractions and museums 10 Activities 16 Map 24 Biking 26 Fishing 27 Trips/hiking 28 Shopping 29 Eating out 32 Conference 37 Accomodation 41 Entertainment 48 Transport/Useful information 51 About this guide Published by Hamar-regionen Reiseliv in 2012. Copies: 15 000 in Norwegian, 10 000 in English, 5 000 in German. Print: Idetrykk, Hamar. Graphic design: Jørgen Rogne. Facts The Hamar Region contains four Photos: Aljona Shalavalova, Ricardo foto, municipalities; Hamar, Stange, Fotoavdelingen ved Hedmarksmuseet, Ringsaker and Løten. Flemming Støldal, Ingse Kjermnoen, Heidi Kristiansen, Mette Larsen, Total area: Thomas Mølstad, Anette Sletmoen, 2,726 square kilometres Margrete Ruud Skjeseth, M8/Midt i Mjøsa, Population: Atlungstad golf, Hamar kommune, Oplandske 88,000 Damskipsselskap, Sjusjøen Hytteutleie, Length and depth of Lake Mjøsa, Jens Haugen, Øystein Køhn, Kirsti Bigseth, Norway's largest lake: Trond Lilleboe, Atelier Klingwall.
    [Show full text]