- STEDSANALYSE - a o EKSEMPEL BRUMUNDDAL

------~--~ =-=-c 5I CD :l INNHOLD

l FORORD

BAKGRUNN Stedet i tall 3 Utvikling av tettstedet 3 Planarbeidet 5

STEDSANALYSEN Analysemetoden 7 Natur og landskap 9 Historisk utvikling 11 Bebyggelsens organisering 17 Arkitektoniske kontekster i sentrum 21 Bygninger 27

BRUK AV ANALYSEN Generelle retningslinjer 32 Retningslinjer til kommunedelplaner 32 Retningslinjer for områder 33 Retningslinjer for sentrum område 34 Prosjekter 35

VEDLEGG Bakgrunnsmateriale Litteraturliste Illustrasjonsliste

Grafisk design: Skomsøy Grønli as FORORD

iljøverndepartementets veilederhefte "Stedsanalyse- innhold og gjennomføring" Mtar sikte på å gi inspirasjon og veiledning i utarbeiding av stedsanalyser.

Som supplement til veilederen er materiale, samt med materiale om det utarbeidet 4 hefter med eksem­ grønnstruktur. Retningslinjene til pler på utførte analyser. Eksempel­ planen er omredigert slik at prinsi­ heftene viser både metoder og piell oppbygning og sammenheng til anvendelsesmuligheter for stedsana­ analysematerialet kommer tydelige­ lyser. Analysene er konsentrert om re fram. temaene historisk utvikling, natur og landskap, bebyggelsens organise­ Stedsanalysen er i sin originale form ring og bygninger og andre enkelt­ utarbeidet av siv.ark. MNAL Eilert elementer, slik det er anbefalt i vei­ Ellefsen. Teknisk sjef i Ringsaker lederen. kommune har hatt det administrative ansvaret for arbeidet med kommune­ Alle steder har sin egenart og sine delplanen for Brumunddal. Arbeidet aktuelle planleggingsutfordringer. ble organisert gjennom en tverrfag­ Vi håper veilederen og eksempel­ lig arbeidsgruppe under ledelse av heftene til sammen vil gi et godt planseksjonen. Materiale om grønn­ grunnlag for å velge et opplegg for struktur er utarbeidet av stud.arch. stedsanalyse tilpasset sted, oppgave Eva Merete Lunde. De historiske og situasjon. figurbunnkartene og enkelte av de øvrige illustrasjonene er utarbeidet Dette eksempelheftet om stedsana­ av arkitektstudenter ved Norges lyse for Brumunddal viser en fram­ tekniske høgskole. Stud. arch. Randi gangsmåte bygd på prinsippene i Lile og stud. arch. Jeanette M Wik­ "Realistisk byanalyse"(Ellefsen!I'vilde strøm har bearbeidet illustrasjonene 1990). Analysen ble gjennomført i for denne publikasjonen. 1992 i forbindelse med arbeidet med ny kommunedelplan. Arbeidet er en Eksempelheftet er utarbeidet av del i en bredt anlagt stedsutviklings­ siv.ark. MNAL Eilert Ellefsen og strategi som også omfatter de sosiale siv.ark. MNAL professor Karl Otto problemene stedet har stått overfor. Ellefsen. Forfatterne er ansvarlige Stedsanalysen og arbeidet med kom­ for tekst og illustrasjoner i heftet. munedelplanen er finansiert innen­ for kommunale budsjetter. MILJØVERNDEPARTEMENTET 1993

Arbeidet er utført av fagfolk med stor lokalkunnskap og er også blitt presentert for lesere med lokal­ kunnskap. For å kunne fungere pedagogisk i andre sammenhenger er analysen slik den presenteres i dette heftet noe omredigert og sup­ plert med mer omfattende historisk

l BAKGRUNN

STEDET l TALL

Brumunddal er ærebjelken i næringslivet i Den første perioden var knyttet til Brumunddal har vært indus­ utnytting av det lokale ressurs­ kommunesenter tri med sterk tilknytning til grunnlaget. Landskapssituasjonen i Ringsaker kommune. primærnæringene. Sysselset­ er et bredt elvedelta ved Mjøsa. Elva Htinga i industrisektoren på er ei fl.omelv og jordbruksdistriktene Kommunen fikk sine stedet er pr. 1993 ca. 1380 arbeids­ på Hedemarken har lite naturlig grenser i 1964 etter plasser og stedet har fortsatt en stor vannkraft. Allerede i middelalderen innpendling til arbeidsplasser. ble et fl.omløp kultivert som mølle­ sammenslåing av Nes, Nedgangen i sysselsettingen var renne. Tettstedet utviklet seg fra fra 1984 til 1992 på ca. 6 % av total­ møllerenna- "Kvernveita". Den ga Ringsaker og Furnes sysselsettingen. Første kvartal1993 energi og ferskvann til tidlig indus­ kommuner. Dette ble en var den registrerte ledigheten i tett­ triell virksomhet. Storbønder inves­ stedet 6 %. terte, og håndverkere skapte verdi­ stor kommune med " ene stedet levde av. Ved slutten av et areal på 1 277 km2 og forrige århundre hadde Brumunddal Service vokst til et tettsted med handels­ et folketall på menn, håndverkere og arbeidere.

Industri! ca. 31 200 (1992). bygg og an1egg Jernbanen førte urbaniseringspro­ Folketallet i tettstedet sessen videre. Den andre perioden i tettstedsutvikling strekker seg fra

Brumunddal er ca. Jord/skog århundreskiftet og framover.

0~--~--~--~--~--~--~ Brumunddal ble et av de viktigste 8 300 (1992). Stedet 1960 1965 1970 1980 1987 1990 1992 industristedene på det indre Østlandet har gjennom hele dette Den relative endringen i næringsstruktur med allsidig industri basert på lokale i Ringsaker for perioden fra 1960 til idag. (2) ressurser. Industrien videreforedlet århundret hatt produkter fra landsbygda eller tilflytting. l den siste UTVIKLING AV TETTSTEDET produserte maskiner til bruk i jord­ og skogbruk. Fram til slutten av tiårsperioden Tettstedsveksten i Brumunddal kan 1960-tallet vokste denne industrien. periodiseres med utgangspunkt i Brumunddal var på 1960-tallet et har folketallet økt med næringsutvikling og i endringer av allsidig industristed og et kommuni­ 550 personer eller forholdet mellom tettsted og omland. kasjons- og handelssentrum for omlandet. På det tidspunktet kan vi med 7,3 %. se stedet som ei virkeliggjøring av sentrale idealer i etterkrigstidas

Brumunddal sett sydfra. (1) Øverste del av Gamlegata med Kvernveita fotografert i 1920. (3)

3 Flyfoto av sentrumsområdet i Brumunddal fra 1955. Bildet illustrerer landskapsavgrensingen av sentrum og hovedele-mentene sentrumsområdet var sammensatt av. (4) planlegging: Industrialisering, sosial vesen og skoleverk som utvik­ fremst skjedd i den mekaniske regional utvikling ved tettsteds­ lingen av offentlige tilbud førte med industrien og i konfeksjonsindu­ vekst, trygge nye velferdssamfunn seg. Det siste tiårets utvikling peker strien, mens nedgang i sysselsetting med basis i industriproduksjonen, mot både funksjonell og fYsisk opp­ i treforedlings- og næringsmiddel• trygge og sunne forhold i nærhet til løsning av tettstedet. Liberalisering industri først og fremst skyldes naturen. av restriksjoner på spredt boligbyg­ rasjonalisering. Endringer i stedets ging var første trinn i prosessen. regionale rolle kan illustreres ved Vekstkreftene de neste 20 åra utvik­ Neste trinn var utvikling av tett­ konkurranseforholdene i detaljvare­ let stedet som handelssentrum og stedsuavhengige boligfelter. handelen. Etableringen av et nytt sentrum for offentlige tjenester. Mobiliteten gjorde det mulig å 11 Sentrum 11 på Rudshøgda nord for Den økonomiske veksten førte til etablere handelssenter langs trafikk­ Brumunddal reduserte Bruroundals reduksjon av det nødvendige befolk­ linjene. De gamle sentrene står i et relative andel av detaljhandels­ ningsgrunnlaget for ei rekke service­ krevende konkurranseforhold til omsetningen i Ringsaker fra 51.9 % funksjoner. Dette skapte behov for nyetableringene. Servicenæringas i 1987 til41,5 % i 1989. senterdannelser og sentrene ble markedsgrunnlag er svekket. styrket av en velferdsfilosofi med Brumunddal er blitt en av mange Stedet illustrerer også fYsiske mål om at innbyggerne skulle ha lik satelitter i den regionale byen. konsekvenser av to andre nasjonalt tilgang på sosiale og kulturelle sett typiske fenomener. Det ene er tjenester. Brumunddal ble altså i Problemstillingene stedet står over­ knyttet til sentrumsutvikling. denne tredje perioden et eksempel for i dag, kan altså knyttes til Boligandelen i sentrum har sunket på prosesser som urbaniserte bygde­ endring av næringsforutsetninger og fra 1960-tallet og framover, slik Norge. I kommuner uten sentrum til endring av stedets regionale rolle. at sentrum i dag er en ren service­ eller der nye sentra ble utpekt etter Brumunddal er et eksempel på et kjerne. Samtidig står senteret i kommunesammenslåing, ble veksten allsidig industritettsted der den et sterkt konkurranseforhold innen­ sterkest. Brurounddal ble sentrum i nasjonale nedgangen i industrisys­ for et regionalt service- og arbeids­ den nye storkommunen Ringsaker selsetting merkes kraftig gjennom marked. Det andre fenomenet er med den sysselsettingsveksten i bedriftsnedlegginger og rasjonalise­ knyttet til planlegginga av stedet. kommunal administrasjon, helse- og ring. Bedriftsnedlegging har først og Vegplanlegging og veginvesteringer

4 Soneplanen for Brumunddal fra 1983, modellen "Mjøsbyen" : Byene Hamar, Gjøvik og lilleham· viser arealekspansjonen i tettstedet. (5) mer, de store tettstedene Moelv og Brumunddal, mange mindre tettsteder og bolligfelter og i til· har i praksis fortrengt andre legg varehusetableringene langs i byenes rand· Målsettingen for dette arbeidet var planleggingsmål knyttet til identi­ soner. Regionen kan underdeles i handelsregio· følgende: "Gjennom en analyse av tet, landskapsbevissthet, historiske ner og funksjonelle boligmarkeder, men tunge· bygninger, bebyggelsesstruktur, byg­ minner og arkitektonisk kvalitet. rer i stor grad som ett arbeidsmarked. (6) ningsmiljø, infrastruktur etc. i en historisk sammenheng, skal det gis PLANARBEIDET oppnevnte kommunen en arbeids­ retningslinjer i kommunedelplanen gruppe med representanter fra for utvikling av miljø og bygnings­ Stedsanalysen for Brumunddal må kommunale etater. Kommunedel­ miljø i Brumunddal. Retningslinjene sees i sammenheng med et bredt planen ble vedtatt av Ringsaker skal først og fremst siktes inn mot anlagt arbeid for stedsutvikling. kommunestyre 30.06.93. Kommune­ detaljplaner, men kan også være til Hoveddelen i dette arbeidet er delplanens arealdel består av juri­ hjelp i byggesaksbehandlingen." "Aksjonsplan Brumunddal" som disk bindende plankart og bestem­ forsøker å forstå og gripe inne i de melser. I tillegg er det utarbeidet sosiale problemstillingene stedet har retningsgivende temakart og ret­ stått overfor. Dette er et prosjekt ningslinjer. De vedtatte retningslin­ som i hovedsak har statlig finansier­ jene er konkretisert i temakart for ing. Arbeidet for forbedring av fysisk grønnstruktur, trafikkstruktur og miljø er derimot et rent kommunalt bebyggelsesstruktur. prosjekt. Dels er det rettet mot kon­ krete forbedringsprosjekter, dels I forbindelse med kommunedel­ søker en å lage rammeplaner som planarbeidet er det gjennomført en stedet kan utvikles etter. Den nye rekke ulike analyser- delvis ved kommunedelplanen (1993- 2004) for hjelp av eksterne konsulenter. I Brumunddal er den første delen av stedsanalysen som her blir presen­ dette arbeidet. For at den fysiske tert, er hovedinnholdet hentet fra planlegginga skulle knyttes opp til rapporten "Brumunddal sentrum - annen aktivitet for stedsutvikling, Bygningsmiljø og byggeskikk".

s

2 STEDSANALYSEN

ANALYSEMETODEN

Hovedtrekk påvirker stedets utvikling. Stedsa­ etodisk bygger dette arbeidet nalysen søker å fange disse prin­ videre på innfallsvinklen i sipielt ulike fenomenene og deres Realistisk byanalyse (Ellef­ utvikling over tid. Stedets fysiske senfl'vilde 1990). Metoden karakteristika har sammenheng Mmed begreper og analyseopp­ med de viktigste faktorene som har legg er også kort beskrevet i Miljø­ påvirket stedsutformingen. Lokal verndepartementets hefte: Steds­ identitet er for stedets innbyggere analyse. Innhold og gjennomføring. derfor nært knyttet til lesbarheten Analysen er begrenset til stedsform. av disse viktigste overordnete Den tolker stedets form som resultat sammenhengene. av en historisk prosess. Både over­ ordnet samfunnsutvikling og lokale Et grunnleggende prinsipp i den drivkrefter fører til at stedet er i valgte innfallsvinkelen er skillet stadig endring. Analysen beskriver mellom analyse og normative valg - både faktorer i endringskreftene og sagt med andre ord: mellom analyse de fysiske resultatene endringene og plan. Analysen er, bortsett fra fører til. måten den velger typiske trekk gjennom sine begreper, ikke verdila­ Gjennom analysen forsøker en å det. Den søker å gi et felles data­ finne fram til de ordensprinsipper materiale som skal gi grunnlag for som har styrt og styrer utformingen diskusjon. Det normative valget om av stedet. De fysiske karakteristika framtidig form (prosjekt eller plan­ blir klassifisert med utgangspunkt i prinsipper) bygger på et bredere en definert terminologi. Det er i kunnskapsgrunnlag og på verdi- og stedsutvikling et gjensidig avhengig­ interessebestemte oppfatninger. hetsforhold mellom de faktorene som påvirker fysisk form og formen sjøl. Avgrensing Terminologien bekskriver typiske Stedsanalysen legger hovedvekten trekk ved stedsform og ordner dem på de sentrale områdene i Brumund­ hierarkisk fra elementer i steds­ dal. Dette er de områdene som i struktur ned til aspekter ved den størst grad er endret gjennom de enkelte bygningen. siste tiåras utvikling. De omkring­ liggende områdene er i stor grad Et st ed kan fysisk bli tolket som et homogene - med andre ord har de resultat av tre ulike forhold. Det før­ klare ordensprinsipper og er i liten ste er karakteristika knyttet til sted­ grad utsatt for endringskrefter. Det lige forutsetninger eller locus. Det er også sentrum som har størst andre er de generelle prinsippene potensial for planmessig styrt steds­ Brumunddal 1949. som blir anvendt i fysisk forming av forbedring. Analysen er også tema­ Bebyggelsen er konsentrert om Gamlegata/ stedet, eksempelvis prinsipper for å messig avgrenset i forhold til Nygata, om Furnesvegen og om Berger ordne bygninger i forhold til hveran­ problemstillingene som tas opp i langmoens veg. langs elva ligger "Huseby· dre (bebyggelsesstruktur) eller prin­ kommunedelplanen. Den tar for seg enga" som reguleringsplanen fra 1948 la ut t il sipper for organisering av den enkel­ landskap og grønnstruktur, bebyg­ park. Bildet illustrerer det store potensialet i te bygningen (bygningstype). Det gelsens ordensprinsipper og byg­ landskap og grønnstruktur som etterkrigstidas tredje er stedets primære elementer ningskarakteristika med sikte på å planlegging kunne bygge på. (20) som etterhvert som de blir etablert, kunne gi retningslinjer for videre

7 utvikling. De primære elementene er de over­ Kontekstene kan beskrives enkeltvis Sammenlignet med den historiske ordnende elementene som har virket på bakgrunn av ordensprinsipper og byen er de arkitektoniske ordens­ strukturerende på stedets utvikling. av sin historiske opprinnelse. Der­ prinsippene i et relativt nytt tettsted Enkelte elementer har vært som en skal forstå kon tekstenes inn­ som Brnmunddal enkle å avdekke. konstituerende for stedets opprin­ byrdes sammenheng, må de også Derfor er analysemetoden forenklet i nelse, slik som elva og møllerenna, beskrives i forhold til overordnende forhold til sin originale form. Samti­ mens andre ordner stedets vekst, faktorer. Et fragment av stedet kan dig krever denne stedstypen en slik byplanene og de viktigste også forstås som del av flere arkitek­ utvidet bevissthet om landskapet kommunikasjonslinjene gjør det. toniske kontekster. som forutsetning for stedsforming. I analysen er derfor dette punktet 3 Bebyggelsens organisering 4 Bygningene ikke kun behandlet som et primært Stedet lar seg inndele i områder I realistisk byanalyse kategoriseres formende element, men er tatt opp med ulik karakter. Områdene kan enkeltbygninger i forhold til byg­ som eget tema. være resultat av ulike historiske, ningstype. Dette gir ett av utgangs­ kulturelle eller økonomiske forhold, punktene for områdeinndeling og for Trinnene i metoden og de kan i ulik grad være utsatt for diskusjon av transformasjon eller Analysen er framstilt i fire trinn. endringskrefter. med andre ord av endringene i ste­ dets arkitektur over tid. I analysen 1 Landskapet Analysen i Brumunddal avgrenser for Brumunddal er intensjonen med Landskapsanalysen klarlegger de homogene områder. Dette er struk­ bygningsanalysen å gi holdepunkter topografiske forutsetningene for turelt sett stabile områder der for vern og for diskusjon av enkelt­ stedet. Vi kan se landskapsanalysen hovedtrekkene i arkitekturen er byggesaker i sentrumsområdet. som en spesialstudie av landskapet sammenfallende. Områdene er hver som primært element, dvs. land­ for seg bygd ut over en relativt kort skapet som ordnende element for tidsperiode, de har ofte ensartet stedet. funksjon og er i liten grad utsatt for sterke endringskrefter. 2 Historisk utvikling og primære elementer Analysen avgrenser også sentrums­ Dette er en historisk oversikt som arealet. Dette kan vi definere som et beskriver utviklingen av stedets sammensatt område. Området er form over tid ved hjelp av fignrbunn­ gjenstand for strukturelle endrings­ kart. Utvalget av kart er gjort for å prosesser. Tidligere strukturer er vise viktige utviklingstrinn på fragmenterte, og nye strukturer har stedet. Rekonstruksjon og forståelse ennå ikke blitt utkrystallisert. av stedets fysiske utvikling er nødvendig for de andre trinnene i Innenfor det sammensatte området i analysen. sentrum deler analysen bebyggelsen inn i arkitektoniske kontekster. Men betegnelsen kontekst beskriver vi konkrete og kartfestede fysiske sam­ menhenger. Hver kontekst uttryk­ ker bestemte strukturelle prinsipper som organiserer bebyggelsen.

8 NATUR OG LANDSKAP

Brumunddal ligger øst for Mjøsa, der flatbygdene på Hedemarken går over i fjellområdene lenger nord. Ferdes en nordover, er det her en for første gang møter dalsidene. Dalen ligger mellom Høsbjørkampen og Bjørge­ berget, to dominerende terrengfor­ mer med hver sin karakteristiske profil: rund og spiss. Den øverste del av dalen er en trang elvedal. Ned mot Mjøsa åpner dalen seg. Avset­ ningene i dalbunnen danner ei flat slette der elva gjennom tidene stadig har skiftet løp. Dalsidene vider seg til et bredt amfi rundt sletta. Dette store landskapsrommet er vendt vest mot Mjøsa med Bangsberget som fond på den andre sida.

Både dalbunnen og lisidene er gam­ melt kulturlandskap med dyrka mark og skog, avhengig av jordas bonitet og terrengets formasjoner. Åsene som danner dalens begrensen­ de silhuetter, er dekket av skog.

Etter krigen har utbyggingen av ~ · LOVSKOG boligområder skjedd i de lavere dele­ D DYRAA tu\!\K ne av dalen, og senere også oppover D SElT!': på jordene og i de skogkledte delene av dalsiden, slik at avgrensningen Grønnstrukturen som omrammer tettstedet. (9) av tettstedet mot det omgivende kul­ turlandskapet løses opp.

Dalen er delt i mindre landskapsrom ved sekundære terrengformer som idag også kommer til uttrykk i rom­ dannende vegetasjon. Disse land­ skapsrommene har vært primære elementer for ordning av bebyggel­ sen. De danner derfor et av kriterie­ ne for områdeinndelingen i analy­ sen. Elvesletta er begrenset mot sør Sett fra Høsbjør er landskapsavgrensingen av Sett fra Nes ligger tettstedet samlet på dalslet­ av terrasserte avsetningsmasser og tettstedet tydelig. (7) ta med Langmoens industribygninger som den den skogkledte åsryggen med dominerende figuren. (8 ) parken. Mot nord danner Bausbakk­ elva en definert avgrensning i nedre del.

9 Grønnststrukturen i de sentrums­ nære områdene i Brumunddal er delvis rester av natur- og kultur­ landskap. Det gjelder vegetasjons­ beltene langs Brumundelva, Kvern­ veita og Mjøsa, og de vegetasjons­ kledde skråningene som markerer sentrumsavgrensingen mot sør. Delvis er grønnstrukturen sammen­ satt av landbruksarealer som nå er disponert for utbygging, men ikke tatt i bruk. I tillegg finner vi ulike fragmenter av gammelt kulturland­ skap, eksempelvis langs de gamle gardsgutuene inn mot sentrum. Den lave tettheten i bebyggelsen fører både visuelt og i forhold til biotoper til sammensatte overganger mellom natur- og kulturlandskap og privat bebygd grunn. Dette er et kjenne­ tegn som kan kultiveres gjennom planlegging. • BARSKOG

• BLANDASKOG

PLEN OYRKAMARK

Analysekart · naturlige romdannelser i dalen. (10)

Grønnstruktur i sentrumsområdet. (11) HISTORISK UTVIKLING 1820 Bygd Brumunddal ligger i et svært godt landbruksdisktrikt med lite naturlig fossekraft Den viktigste for­ utsetningen for stedet var vann- og energitilgangen i Brumundelva. Elva ble tidlig regulert gjennom ei møllerenne, slik at en kunne utnytte energien.

De gamle gardsnavnene forteller om elvas betydning for bosettingen og den begynnende industrialiseringen.

Dalen var delt mellom fire stor­ garder: Nerkvern, Buttekvern, Øver• kvern og Granerud. I perioden fra 1770 til 1820 ble fire mindre garder solgt ut fra Nerkvern og Buttkvern.

Møllerenna- Kvernveita- kom til å strukturere bebyggelse og virksom het i dalen helt til slutten av forrige århundre. Kvernveitas alder og opprinnelse er ikke fastlagt. Muli­ gens var veita opprinnelig et sideløp til Brumundelva som seinere ble utviklet til en kanal. Enkelte mener at den helt fra begynnelsen av var et konstruert anlegg. Trolig er Kvern­ veita et middelalderanlegg som ble Bebyggelse 1820. brukt som energikilde alt på 1200- Gjengivelsen av bygninger er ikke korrekt og illustrerer kun lokalisering av gardstun. Primære tallet. Men denne hypotesen er ikke elementer er avmerket med gult på figurbunnkartet for den perioden de oppstår. (12) bekreftet av skriftlige kilder. Primære elementer Nerkvern og Buttekvern var knyttet Naturlandskap og utbygging før til Kvernveita, mens Øverkvern og 1820 har i stor grad vært bestem­ Gåskvern hadde egen møllerenne. mende for stedets fysiske form. Pilgrimsvegen og seinere Kongs­ vegen mellom Oslo og Trondheim Topografi: krysset dalen, og fra Kongsvegen > Dalsidene og Mjøsa begrenset gikk gutuer ned til gardene. Møller utbygginga av området. langs Kvernveita effektiviserte korn­ > Grunnforhold og lokale lanskaps­ malinga, og det var i tillegg flere forhold har vært bestemmende for sagbruk og stamper langs veita. lokalisering av gardsbebyggelsen og Alt på 1700-tallet var området et seinere utbygging. Utsnitt av kart fra 1820 som viser gardene, viktig produksjonssenter på Hede­ > På samme måte var Brumundelva Kongsvegen, gutuene og elva med Kvernvelta. (13) marken.

11 en lokaliseringsfaktor for garder. Det var mindre møller langs elva, og den ble brukt til tømmerfløting fra 1670 til 1948. Elveløpet ble lagt fast ved forbygninger. Brumundelva var også grense mellom to kommuner, og denne faktoren har fått betydning for fordelingen av bebyggelsen mel­ lom de to elvesidene.

·~ Planer og inngrep: ::» Kvernveita ble bygd på grunn av ustabil og flom preget vannføring i Brumundelva. Veitas løp var delvis naturlig landskapsbestemt, delvis var veita et stort anlagt og sterkt regulert anlegg. Veita lokaliserte industrielle anlegg.

Kommunikasjon: ::» Kongsvegen gjennom dalen fulgte høydene inn mot Brumunddal og ...... __ strukturerte seinere bebyggelse. ·-·--·--·-···--..... ::» Gamlegata ble etablert som bindeledd mellom anleggene langs Kvernveita. Den ordnet den første tettstedsbebyggelsen. ::» All transport gikk i hovedsak på Mjøsa før jernbanen kom. Brygga ved Mjøsa bestemte endepunktet for Gamlegata. ::» Gutuene fra Kongsvegen til gar­ dene ble ordnende for tidlig villabe­ Bebyggelse 1894. (14) byggelse. De var grenser mellom eiendommer eller jorder og kom der­ Lillehammer ble grunnlagt i 1827 og Varetransport skjedde sommer og for også til å bestemme avgrensing Hamar i 1949. vinter, i hovedsak på Mjøsa. Kartet av utbyggingsområder i tettstedet. fra 1894 viser at et tettsted har Gjennom 1800-tallet ble Brumund­ vokst fram langs vann - og energi­ 1820 - 1894 Kverndalen dal et viktig sted for industri­ kilden. I første del av 1800-tallet ønsket utvikling på det indre Østlandet. staten å etablere byer og kjøpsteder Utviklingen bygde fortsatt på lokale Kvernveita ordnet stedet. Håndverks• for å utvikle handel og næringsliv i ressurser. Storbøndene investerte i eiendommer ble parsellert ut langs Mjøsdistriktet. På grunn av de mange virksomhet for bearbeiding av jord­ veita og bundet sammen av den virksomhetene langs den nedre bruks- og skogbruksprodukter, og gamle strandvegen ned til Mjøsa - delen av Brumundelva var Nerkvern­ mange håndverkere flyttet til. Gamlegata. Dampskipskaia lå ved området et aktuelt område,men de Kvernveita ga kraft til møller, sager, Nerkvern og ble utvidet i 1880. dårlige havneforholdene var en av stamper og ferskvann til bryggerier, Bebyggelsen dannet altså en lineær årsakene til at stedet ikke ble valgt. brennerier og et farveri. I 1870 var struktur langs kanalen. det hele 25 vannhjul langs veita.

12 Produksjonsanlegg langs Brumundelva. (15)

Primære elementer I denne perioden formes veksten i hovedsak av tidligere etablerte pri­ mære elementer.

Kommunikasjon:

);> Med nyetableringene fikk krysset mellom Kongsvegen og Gamlegata stor betydning. Det ble stedets sen­ trum og organiserte bebyggelsen omkring et bredt gaterom. Dette rommet ble bestemmende for seinere utvikling av trafikkanlegg og bebyg­ gelse i området. Bebyggelse 1930. (17)

1894-1930 Stasjons byen ble riksveg 50, Furnesvegen eller Berger Langmoen AlS -"Langmo­ I 1894 ble jernbanen åpnet fram "chausseen", gjennom dalen bygd ut. saga" -ble som den første industri­ til Brumunddal. Den nye transport­ en på Veldresida startet ved elva i muligheten førte til stor utviklings­ Langs Gamlegata ble det i denne 1922. Dette kom til å bli hjørnestei­ optimisme i det som skulle bli "sta­ perioden etablert virksomheter som nen i Brumunddals næringsliv. I sjonsbyene". Jernbanen ble en viktig benyttet seg av vannet i veita, for 1930 hadde Brumunddal 1011 inn­ lokaliseringsfaktor for ny industri i eksempel meieri og potetmelbrikk. byggere og ga arbeidsplasser i indus­ Brumunddal. Gjennom overgang til Den mekaniske industrien vokste trivirksomhet til et stort omland. elektrisk kraft hadde Kvernveita fram: Globus maskinfabrikk fått redusert betydning. Nå førte (seinere Kverneland) ble etablert Utviklingsoptimismen i Brumunddal jernbanen urbaniseringen videre. med sidespor til jernbanen i 1911, kom til syne i et omfattende forsøk i 1910 ble Brumunddal Smedje og på planlegging. Reguleringsplanen En annen vekstfaktor var den nye Mekaniske Verksted (seinere fra 1902 la en rutenettsplan over riksvegen. Rundt århundreskiftet HYMAS) lokalisert til Nygata. hele dalsletta på Furnessida. Planen

13 l f t~ J 'i 1.,

~ ~ \ ,;~ J J ~ >i

~... i Brumunddal sentrum • Furnesvegen nordover mot brua på 1930-tallet. (18) t ~ Et nytt sentrum ble ordnet på tvers en, og plasseringen av stasjonen var l av dalen av den nye riksveg 50. et grunnlag for reguleringsplanen av l Frelsesarmeen, bensinstasjoner, 1902. Brumunddal hotell og Folkets hus ~ Riksveg 50 "chausseen" var kon­ il.t, med kino ble bygd ut langs gata. stituerende for deler av sentrums­ Forsamlingshuset Framheim med veksten og ordnet bebyggelsen til ei kino lå til Nygata. ny hovedgate. Rutenettsplanen fra 1902. (16) På Veldresida førte etableringen av 1930-1970 Industri og velfred bar preg av å være et generelt nett Langmosaga til behov for arbeider­ Tettstedsveksten skjedde fortsatt på uten vesentlig terrengtilpassing og og funksjonærboliger. Bebyggelsen grunnlag av næringsvirksomhet med uten hierarki i gatenettet. Den var i den første perioden ordnet forankring i det lokale ressursgrunn­ hadde heller ikke intensjoner om langs den rette Byfiatvegen (seinere laget. Etablert industri ble utvidet - stedsavgrensing, retningslinjer for Berger Langmoens veg) som ble også arealmessig. Langmosaga ble plassering av offentlige funksjoner anlagt i 1914. På Furnessida valgte etter en brann først på 1930-tallet eller for parkanlegg. de bemidlede seg vakre villat omter flyttet til Granerudområdet. langs Kongsvegen. Langs "chausseen" i nord ble det Jernbanestasjonen ble lagt som et utviklet en industripark for nærings­ naturlig punkt til Gamlegata. Rute­ Primære elementer middelindustri. Etter krigen utviklet nettsplanen formet ei ny gate - Planer og inngrep: sentrum seg i første rekke langs Nygata - parallelt til Gamlegata, og ~Reguleringsp lanen av 1902 riksvegen. Også i nedre del av Byfiat­ mellom disse gatene ble tverrgatene bestemte et nytt gatenett i sentrum. vegen etablerte kjøpmenn seg. Etter fullført. Bare denne delen av den 1964 var stedet også administrativt store rutenettsplanen ble satt i verk. Kommunikasjon: samlet ved at Furnes, Ringsaker og Bebyggelsen fungerete strukturelt ~Jernbanen var nest etter Bru­ Nes ble slått sammen til en storkom­ som to parallelle sett av lineær mundelva/Kvernveita den konstitu­ mune. Brumunddal kom til å bli bebyggelse og ble i liten grad ordnet erende faktor for tettstedet. Jernba­ kommunesenter i storkommunen. til tverrgatene. nen ble ei grense for tettstedsvekst-

14 Reguleringsplaner ble utarbeidet for Furnessida i 1932 og for Veldresida i 1934. Reguleringsplanene var modi­ fiseringer og utvidelser (Veldresida) av rutenettsplanen fra 1902. En reguleringsplan fra 1948 la opp til en klarere sanering og fortetting av sentrum. Bare enkeltbygninger ("Sentrumsbygget") ble bygd etter denne planen.

Den fysiske utviklinga av stedet var i denne perioden karakterisert av tre trekk: (l) Industrien dannet store enkelteiendommer som ga begrens­ ninger på sentrumsutviklingen. Dette gjelder Langmosaga, som i strid med reguleringsplanen fra 1948 ekspanderte over elva og tok planlagte parkarealer i bruk. Andre slike industrifelter er Kverneland industrier (tidl.Globus), Hymas (tidl.Brumund- dalen Mekaniske Verksted), Lundbysaga (tidl. Butt­ kvernssaga) og industriparken i nord med tørrmelkfabrikken og Nora (tidl. Brumunddalen konserverings­ fabrikk). (2) Boligbygginga skjedde i perioden før krigen som fortetting langs vege­ ne inn mot sentrum (Kongsvegen, Fagerlundvegen, Byfiatvegen, Mau­ setvegen, Nordåsvegen). Etter 1950 Bebyggelse 1970. (19) skjedde boligutbygging feltvis i områder nær sentrum. :li> Reguleringsplanen fra 1948 :li> Utvidelsen av Langmoen Fabrik­ (3) Det funksjonelle tyngdepunktet begrenset det tidligere rutenettet og ker over elva umuliggjorde mange av flyttet seg fra Gamlegata til riks­ la opp til et mer urbant sentrum intensjonene i planen fra 1948 og vegen. Tomtene nær riksvegen var med bevisst formede byrom. Planen kom også til å bli bestemmende for fra nå av de klart mest attraktive i var også den første som foreslo flyt­ traseen for ny innkjøringsveg til senteret, og utnyttelsesgraden økte. ting av riksvegen ut av sentrum og sentrum. ned til Mjøsa. Primære elementer Planer og inngrep: Eiendomsforhold:

:li> Reguleringene i 1932 (Furnes­ :li> De store industrieiendommene i sida) og i 1934 (Veldresida) utviklet sentrum avgrenset utviklingen av gatenettet og regulerte bygningenes sentrum. Dette gjelder Langmoen, plassering. Lundby bruk, Globus Maskinfabrikk ogHymas.

lS Reguleringsplanen fra 1948. Planen målbar ideen om omkjøringsveg, et nytt moderne bysenter og om formalisert park langs Brumundelva. (21)

1970 • 1993. Brumunddal mellom nye veger I denne perioden ble industriaktivi­ teten i Bruinunddal redusert. Sam­ tidig økte stedets betydning som offentlig sentrum i storkommunen.

Nye etableringer langs hovedvegene utsatte handelsnæringa for ny kon­ kurranse. Feltutbygging av boliger skjedde utenom sentrum, og tiltak­ Bebyggelse 1993. (22) ene og den generelle utviklinga i sentrum reduserte verdien til de sentrum via bru over elva og tende reguleringsplan som fortsatt etablerte sentrumsboligene. jern-banen. transformerer senteret både struk­ turelt og sett i forhold til bebyggel­ De grunnleggende transformasjone­ Kvernveita mistet etter hvert sin sesmønster. ne i sentrum skjedde med basis i betydning som økonomisk faktor. ::» Bebyggelsesmønsteret i sentrum vegplanlegging. I 1975 anla vegvese­ Den ble fylt igjen i 1975. Ved utbyg­ ble også modifisert av ny innkjø­ net en ny omkjøringsveg som ring ging av Potetmel-fabrikken ble Gam­ ringsveg fra E6. om sentrum. Den tidligere riksvegen legata blokkert for gjennomkjøring. ::» Utbyggingen av den offentlige ble gjort om til gågate og parkerings­ Sør for senteret bygde kommunen ut institusjonsparken på Buttekverns­ plasser lagt til omkjøringsringen. et nytt offentlig institusjonsområde. jordene var styrt av regulerings­ Dette svekket sammenhengene i det planer. Den innebar i praksis etablerte senteret. Den nye E6 langs Primære elementer en sentrumsutvidelse uten sammen­ Mjøsa ble åpnet i 1980. Seinere kom Planer og inngrep: heng med strukturene i det etablerte en ny forbindelse til Brumunddal ::» Omkjøringsvegen i sentrum ble senteret. satt ut i livet ved hjelp av en omfat-

lG IEiJ tNSTTTUSJOHSPAAK - QAADSo\IUGG (Q SMAHUSBEBYOGELSf rJII!!I N.ÆNNOSPAAK - 8AUMUNOELVA """""''" IJ!I SENTRUM 11!1 ST~OA -

Reguleringsplanen for områdene omkring Fur­ nesvegen fra 1976. Planen er et vitnesbyrd om slett kvalitet på 1970-tallets vegplanlegging i norske tettsteder. (23)

BEBYGGELSENS ORGANISERING

Ordensprinsippene i bebyggelsen blir i denne analysen omtalt fra to innfallsvinkler: Vi diskuterer de områdene tettstedet er sammensatt av. Dette gir en avgrensing av sen­ trumsområdet. Innen sentrumsom­ rådet diskuterer vi de arkitektoniske kontekstene som sentrums arkitek­ tur er satt sammen av.

Både klassifisering av områder og av arkitektoniske kontekster er konklu­ sjoner. Konklusjonene bygger delvis på den historiske analysen, men Områdetkart. (24) også på forfatternes faglige erfaring og lokalkunnskap. OM RADER prinsippene for organisering av bebyggelsen Den skriftlige framstillingen av Generelt Jo> Bebyggelsesmønster og bygnings­ både områder og arkitektoniske kon­ Formålet med områdeinndeling er å typologi tekster er todelt: Først karakterise­ finne fram til deler av tettstedet som Jo> Fysiske karakteristika sammen­ res området/konteksten. Deretter i plansammenheng kan behandles faller i stor grad med historiske peri­ beskrives sammenhenger fra som enheter. I en homogen del av oder for utbygging, sosiale og funk­ analyse til plan normativt. tettstedet er visse kjennetegn sam­ sjonelle parametre. menfallende. Kriteriene som er lagt til grunn for inndeling av områdene i Brumunddal er følgende: Jo> Topografi Jo> Bebyggelsesstruktur, altså hoved-

17 Områdebetegnelsen refererer til Bl Fra Kongsvegen. (25) Husebyparken er en del av dette områdekartet. grønne volumet.

A Gardsanlegg Buttkvernsskogen er et stort natur­ Dette er fragmenter fra tida da område der deler av skogen er grunnen tettstedet nå ligger på, var fredet. Furuskogen på åsryggen gir landbruksjord.En stor del av Bru­ et naturlig skille mellom Butte­ munddal sentrum ligger på det som kverns- og Nerkvernsjordene som var grunnen til de gamle storgarde­ landskapsrom. ne Nerkvern, Buttekvern, Øver­ B2 Fra Nordåsvegen. (26) Kongsvegen følger skogkanten på kvern og Granerud. Gardstunet på høydedraget og ordnet de første boli­ Øverkvern ligger nord for sentrums­ gene. Bebyggelsen i hele området Bl området. Gardsanleggene er ikke er småhus i en til to etasjer. bygget ned og har fortsatt åpent rom rundt seg. 82 Område B2langs Nordåsvegen/Mau­ Granrud er mest intakt som gard­ setvegen ligger på en grusavsetning stun. Både våningshus, låve og som danner en flat terrasse over andre hus er der. Buttekvern har B3 Fra Berger Langmoens veg. (27) elvesletta. Den markerte skrenten bevart våningshus og stabbur, men mot sletta er svekket i deler av den låven som var et hovedelement i området. Den høgere skrenten som tunet, er revet etter brann. I Ner­ dannet avgrensning av flaten mot kvern er den gamle garden borte, øst, er nesten helt fjernet ved uttak men deler av industrianlegget er av grusmasser. Bebyggelsen er mer bevart. Høyden garden lå på, er et blandet i forhold til område Bl. Her viktig landskapselement. Den er en er både bolighus og næringsbygg fra markert avslutning mot Mjøsa i ulike perioder i tettstedets utvikling. kraft av terrengformen som begren­ E Brumundelva gjennom sentrum. (28) ser dalsletta. 83 Området ligger på den flate elveslet­ B Småhusbebyggelse ta nord for elva. Det er dannet av en Områdene er først bygget ut som lineær bebyggelsesstruktur av fritt­ lineære strukturer ved addisjon av liggende eneboliger langs Fagerlund­ enheter langs de gamle hovedvegene vegen og Berger Langmoens veg. og seinere fylt ut med tomter langs sekundære veger. Bebyggelsen lig­ Berger Langmoens veg har en egen ger inne på tomtene. De eldste er F Mjøsstranda med E6. (29) bymessig identitet; Den er strengt mer gardspregede enheter med regulert, går direkte fra sentrum, er bolighus og uthus omkring et tun. nær 700 m lang veg og helt rett. I Seinere som frittliggende boliger i en nedre del dannes et gaterom ved at og to etasjer. bebyggelsen ligger helt ute langs for­ tauene. I øvre del er det plantet ei Bl trerekke mellom kjørebanen og Området ligger på et på et høyde­ gangvegen. drag. Den sammenhengende skren­ ten med store trær mot elvesletta er IP lnstitusjonsområdet på Buttkvernjordet. (30) viktig for definisjonen av sentrum.

lB E Brumundelva Brumundelvas løp over den flate elvesletta er holdt fast ved forbyg­ ninger på begge sider. Elva danner en egen grønnstruktur med vegeta­ sjon også gjennom det bebygde området. Bebyggelsen vender i stor grad baksiden mot elva, og elverom­ met er altså ikke formalisert som en del av tettstedet. En årsak kan være at elva tidligere var kommune­ Foto fra 1961 som viser industrien i Langmoenområdet og på Granerudjordet. (31) grense. Langmosaga i området Ll ble utvik­ Industrien ble først bygget ut line­ En egen rapport er utarbeidet for let til en stor og moderne bedrift ært langs tidligere Rv50 og langs elveområdet. Her legges vekt på bl.a. mellom elva, jernbanen og riksve­ jernbanen, seinere langs E6. Dette en gangveg i forlengelsen av gen. Bygningsmassen domineres av er en gunstig lokalisering for virk­ Elvegata for å forbinde sentrum med den høye pipa og er vesentlig for somhet med stort behov for trans­ idrettsparken på Sveum. Brumunddals identitet som industri­ port. Etter hvert fylles også sletta sted. Både industriarkitekturen og opp. Bebyggelsen står som enkelt­ F Stranda utomhusanlegget mot innfartsårene bygg eller grupper av bygoinger fritt Mjøsstranda i Brumunddal ble i har i hovedsak høy standard. i det åpne landskapet. Felles for vesentlig grad rasert ved anlegging områdene er at de er sterkt ekspo­ av ny E6. Badelivet er flyttet til Området L2 ble bygd ut på 1960- nert til hovedtrafikkårene gjennom strender lengre sør og nord på grunn tallet. Utbyggingen blokkerte mnlig­ Brumunddal og mot innfartsvegene. av at atkomsten til den gamle stran­ heten for utvikling av sentrum ned da er blitt vanskelig, og at nærheten langs elva, slik tidligere planer for­ NPl Granerudjordet til E6 er sjenerende. Småbåthavna utsatte. De store og funksjonelle, Bausbakkelva renner over Granrud­ ligger isolert fra badestrendene. men arkitektonisk sett lite bevisst jordet og danner delvis avgrensning forma siloene, bryter sterkt med mot vest. Stabburet/Nora og tørr­ IP lnstitusjonspark sentrums karakter forøvrig. melkfabrikken er eksempler på at Buttkvernsjordet ligger høyere enn Området er sterkt eksponert mot det også i Brumunddal lar seg gjøre elvesletta og er avgrenset av skog­ den nye hovedinnfartsvegen. å forene industri med høy arkitek­ kledde åser. Jordet er et åpent tonisk kvalitet og bearbeidete grønt­ landskapsrom der de enkelte bygg NP Næringspark anlegg. Ved nyere anlegg i området står fritt som paviljonger. Områdene er for det meste tidligere er det ikke vanlig at utomhusområ• Området er bygd ut etter etterkrigs­ jordbruksareal på elvesletta. En del dene er opparbeidet. tidas idealer for de offentlige institu­ er fortsatt i drift. Lave åser med sjonene i park. trær danner en naturlig avgrens­ NP2 Globusenga ning. NPl og NP2 dekker til sam­ Bebyggelsen er ordnet i sitt eget sys­ L Langmoen men hele bredden på dalbunnen tem av tidligere virksomhet (Glo­ Området er homogent ved at en mellom jernbanen og Mjøsa (E6). bus/Kverneland). De vestlige delene virksomhet har gitt ordensprinsip­ NP3 ligger mellom jernbanen og mot E6 ligger som brakkmark. per og form til hele området, og at Mjøsa (E6) sør for dalsletta. På det er klart avgrenset. Elva deler denne måten avskjærer industriom­ området i to (Ll og L2), bygd ut i to rådet sentrum fra Mjøsa. Den tradi­ ulike historiske situasjoner. sjonelle forbindelsen er Gamlegata langs slettas sørgrense.

19 Sl Sentrum Som helhet har området et meget Sentrumsområdet ligger i sin helhet stort potensial for videre utvikling på elvesletta. Avgrensingen i øst er av sentrum. Det kan knyttes direkte den naturlige skrenten som Kvern­ til sentrum med Elvegata og i for­ veita og Gamlegata følger. I sør lig­ lengelsen av Industrigata om ger Jernbanen; mot vest Nils Amblis omkjøringsvegen blir senket. Områ• veg, som er hovedinnfarten fra E6. det er fritt for gjennomkjøringstra­ Mot nord er grensen mer uklar, men fikk, har nærhet til elva og kort vei NPl Fra industriparken i nord. (32) bebyggelsen langs omkjøringsvegen til idrettsparken. og forretningsområdet i de nedre kvartalene ved Berger Langmoens veg/Skolegata er deler av sentrums­ området. Området er helt flatt. Største lengde langs elva er ca. 700 meter, og største bredde på tvers er ca. 600 meter.

Den historiske utviklingen av sen­ NP2 Globusenga fra EG. (33) trum er vist tidligere, og det vil bli gjort nærmere rede for dagens situa­ sjon i det følgende kapittel om de grunnleggende kontekstene som vir­ ker bestemmende i sentrum.

52 Lundby bruk Det tidligere sagbruksområdet var før en egen struktur på sletta ved Kvernveita på samme måte som NP3 Industriområder eksponert mot EG. (34) Langmosaga på den andre siden av elva. Området er i dag åpnet for NP3 Stela-området publikum, med varehus som hen­ Området danner en lineær struktur vender seg mot omkjøringsvegen. på N erkvernsjordet mellom jernba­ Det kan integreres som en del av nen og E6 og ligger som et skille sentrum om vegen senkes og tas bort mellom et større boligområde og som barriere. Mjøsstranda. Bebyggelsen består av haller med ulike former for nærings­ 53 Øverkvernsletta virksomhet. Dette er den bebyggel­ Området er en del av den samme sen i Brumunddal som er mest elvesletta som sentrumsområdet. eksponert mot E6. Det gamle Stela Sletta var hamning. Bare en mindre hadde en standard på bygg og utom­ del mot sentrum er bygget ut, og husanlegg som ikke er blitt fulgt bebyggelsen er en åpen blanding av opp. frittliggende boliger, handverk og småindustri.

20 Brumunddal sentrum i dag. (35)

ARKITEKTONISKE KONTEKSTER i arkitekturen , som eksisterer i l SENTRUM sentrum. Derved klargjøres de ordensprinsippene som har vært Gen erelt bestemmende i utviklingen av Vi kan se Brumunddal sentrum som området. et område i transformasjon der mange ulike strukturelle prinsipper Det blir ikke gitt en fullstendig og lar seg identifisere. kronologisk framstilling. Rapporten begrenser seg til de kontekstene Vi vil her søke å klarlegge de viktige som fortsatt påvirker hvordan kontekstene, eller sammenhengene Brumunddal sentrum utvikles.

21 Kontekst l Historiske spor Vegen opp dalen fra Mjøsa og den gamle ferdselsvegen gjennom landet på tvers av dalen, er sammen med Kvernveita grunnstrukturen som tettstedet har utviklet seg fra.

Gamlegata er en del av den gamle strandvegen som fulgte Kvernveita på østsida av elvesletta. Bebyggelsen danner en lineær struktur langs gata. Tomtene ble bebygd med store trehus i to etasjer med handel eller handverk mot gata og bolig over. Hovedbygningene ble lagt fritt, men helt ut mot gata og så tett at de dan­ ner en vegg i det buede gaterommet. Mellom husene var det stakitter i linje med vegglivet. Uthusene ble lagt mot de andre tomtegrensene, slik at en fikk skjermede innvendige gardsrom.

Bolighusene ligger på vestsida av Arkitektonisk kontekst l. (36) gata. Mot Kvernveita lå industri, verksteder og lagre. Også disse lå blitt en blindveg ved at potetmelfa­ tett og tilnærmet på linje, slik at de brikken bruker gata som privat dannet en vegg i gaterommet. gardsplass. Virksomhet på tvers av Der bygninger mangler, blir gate­ gata har vært et av gatas særpreg, rommet fastholdt ved at den marker­ men her er den stengt for gjennom­ te vollen langs veita går helt ut til kjøring. gata. Virkningen blir forsterket ved at det er plantet en rekke syriner på Kvernveitas løp er intakt på den toppen. strekningen der den gamle bebyggel­ sen i Gamlegata er bevart. Den ube­ Gamlegata ca.l908. (37) Nye bygg i øvre del av gata er truk­ bygde vollen langs gata og området ket tilbake med parkeringsplass med veita går nedunder Huseby-par­ foran, slik at gaterommet løses opp . ken. Her er mulighet for å opparbei­ I nedre del er noen av byggene mot de et sammenhengende grøntområde veita revet. Enkelte nye hus er som vil skape en bedre kontakt mel­ utformet og lagt direkte til gata i lom sentrum og parken. samsvar med tradisjonen. Forbindelsen mellom Gamlegata og Det mest alvorlige bruddet på Gam­ vegen videre oppover i dalen er legatas tradisjon som hovedgate og sterkt svekket der den krysses av forbindelsesveg i Brumunddal er nye, store bilveger. skjedd nederst i gata: Gamlegata er Gamlegata i dag. (38)

22 Kontekst 2 Jernbanen - stasjonsbyen Brumunddal stasjon ble åpnet i 1894 nederst i Gamlegata. Jernbanen la grunnlaget for ny industri og førte urbaniseringen videre. Regulerings­ planen fra 1902 la et rutenett over hele dalsletta sør for elva. Bare deler av strukturen ble virksom, som vist på kartet. Nygata- som går parallelt med den gamle- og tverrgatene til Gamlegata kommer fra denne planen.

Bebyggelsesstrukturen ble lineær langs den nye gata. Ingen kvartaler ordnet bebyggelsen likeverdig til alle sider. Brumunddal fikk derfor ikke homogene og sluttede kvartaler som i større byer. Hovedbygningene lig­ ger mot hovedgatene, i Nygata bare med større avstand. Romvirkningen i gata blir derfor mindre kraftig enn i Gamlegata. Arkitektonisk kontekst 2. (39) Industrigata er forlengelsen av den nye hovedgata. Det viktige gateløpet er ikke holdt i hevd i seinere plan­ legging, blant annet ved at Drosje­ bua er lagt midt i gata.

Nygata 11930·årene. (40)

Nygata i dag. ( 41)

23 Kontekst 3 Riksvegen Denne konteksten er strukturert av riksvegen gjennom dalen. Riksveg 50 ble anlagt i 1898. Den første bensinstasjonen ble bygget i 19yl. Etter hvert kom det butikker, hotel­ ler, kafeer og bilverksteder med til­ bud til de gjennomreisende. Den nye sentrumsgata hadde snart fire ben­ sinstasjoner.

Gata ordner konteksten. Gata ble bredere og husene større, men de ble fortsatt bygget som frittstående enkeltbygg. Nye forretningsgårder ble i 1930-åra oppført i den inter­ nasjonale "funkisstilen" . .

Gata overtok etter hvert Gamlegatas funksjon som hovedgate. Den er lik Gamlegata i det at den ikke bare var ei forretningsgate. Innehaveren bodde i andre etasje og barna lekte i gata. Slik var det til langt opp i Arkitektonisk kontekst 3. ( 42) 1950-åra. Sentrum var et trygt og livlig sted også etter stengetid. Folk bodde i sentrum.

Bilen og riksvegen ga nye transport­ muligheter. Gjennomgangstrafikken ble etter hvert en belastning. Grunn­ laget for spredning av tettstedet var etablert.

Den gamle ferdselsvegen gjennom Furnesvegen i 1904. (43) Furnesvegen i 1940. (44) dalen er det primære elementet som fortsatt er grunnlaget for gågatas trase gjennom sentrum.

Furnesvegen i dag. ( 45)

24 Kontekst 4 Reguleringsplaner Denne konteksten er ordnet av regu­ leringsplanene fra 1932, 1934 og 1948.

Kvadraturen i planen fra 1902 ble i 1932/34, redusert og mer tilpasset stedet, men fortsatt var det omfat­ tende rutenettet karakteristisk for planene.

Lite av planene ble realisert, men kjente trekk i Brumunddal har opp­ hav her: Nygata ble forlenget som ei rett gate opp til sentrum. Berger Langmoens veg ble strukket i rett linje nord for elva. Industrigata ble forlenget, og i tillegg ble Elvegata og Skolegata bygd med enkelte tverrga­ ter. Det ble utviklet en sekundær urbanisering nord for sentrum, spesielt i nedre del av Berger Lang­ moens veg. Arkitektonisk kontekst 4. (46) Kommunegrensen var årsak til at det var vanskelig å planlegge for hel­ Gjennomfartsvegen skulle flyttes ut het på tvers av elva. Også i dag av sentrum og ned til Mjøsa. De bærer sentrum preg av at elva er delene av denne planen som ble baksiden. virksomme for sentrum, ble enten for tilfeldig utformet (torgene) eller Reguleringsplanen av 1948 begren­ kom for seint (E6). Deler av planen set det tidligere rutenettet og la opp gjelder fortsatt. til et mer urbant sentrum med bevisst formede byrom: Sentrum skulle utvikles mellom hovedgata og Berger Langmoens veg ca. 1925. (47) jernbanen i området mellom Nygata og Brumundelva.

Rådhus og rådhusplass ble regulert inntil hovedgata ved brua over elva. Nedenfor rådhuset la planen til rette for friområde/park langs elva. Han­ delstorv og rutebilplass ble regulert omtrent der de i dag er. Kvartalet med Sentrumsbygget ble bygd etter planen av 1948 som det eneste til­ nærmet sluttede kvartalet. Berger Langmoens veg i dag. (48)

2S Kontekst 5 Vegutbygging Vegplanlegging etter Norsk Vegplan Il og arealplanlegging etter byg­ ningsloven ga stedet en ny orden: Omkjøringsvegen tok i 1975 gjen­ nomkjøringstrafikken vekk fra sentrumsgata og gjorde det gamle sentret bilfritt. Hovedgata ble gåga• te. Ny E6 ble i 1980 lagt langs Mjøsa. Ny hovedatkomst fra E6 ble anlagt i bru over jernbanen og elva.

Det er transformasjonen etter disse inngrepene som beskrives av denne arkitektoniske konteksten:

> De nye vegene er bygget som kjøreveger med store siktlinjer og svingradier og med begrensning av avkjørsler. Spesielt er omkjørings­ vegen en barriere ved at den ble lagt på ei høg fylling tvers gjennom sen­ trum. Kvartalsstruktur og gaterom løses opp. Veganleggets geometri gir Arkitektonisk kontekst 5. (49) tilfeldige restarealer. Det urbane sentrum deles og får store åpne are­ aler. > De gamle forbindelsene svekkes eller brytes. Dette gjelder Gamle­ gata- Nordåsvegen, Industrigata, Nygata, Elvegata, Berger Lang­ moens veg og Kongsvegen - Fager­ lundvegen. > Sentrum utenfor omkjøringsring­ Omkjøringsvegen i dag sett fra kommunehuset. en stagnerer. Boligtallet i sentrum (50) synker. Bebyggelsens bakside blir hovedside mot vegene. Hovedinn­ ganger blir snudd mot parkerings­ plassen. > Nytt kommunehus bygges utenfor sentrum. Også forretninger flytter ut til hovedvegene.

2G BYGNINGER

I denne delen av analysen tar vi for oss tre forhold: ILl G;rdunr.gg > Det gjennomføres en enkel beskri­ o .... ,..,...... "' .. · Viningshus velse av bebyggelsen i Brumunddal ·vtla · To· og liremonnsboligcr ved å beskrive de bygningstypene • Aøldcehus ·lavblokk stedet er sammensatt av. Byhus. frillllgoando > Det gis en oversikt over bygninger · Byogltd •liJI - FunklsQArd og bygningsmiljøer som vurderes • -Varehus som bevaringsverdige. Byhus lor karrebebygg•Ls• • • FOfft11n~td, lcvattalsdt-kkendo > Til slutt diskuterer vi kort holde­ -Fon•tn~,innly9 punkter for vedlikehold av bygning­ lndustr1 ~ -Eld ro indu$1rlbygg er og utvikling av nye bygninger i [d - FunktfonaQtislce lnduslrianJegg sentrumsområdet. . Hallbygg

lnslit~ner • • Korridonypo De eldre bygningstypene i Brumund­ · Apen ølon dal er bygd mer i tradisjonene fra 11 Forsamlingshus landsbygda enn fra bykulturen. Det • Bcnsinstnjoner gjelder ikke bare garder og hus­ o Annol mannsplasser med våningshus og uthus, men også de tidlige byhusene med kombinert bolig og forretning, samt byggene for handverk og indu­ stri. Enkelte ble også flyttet inn fra Bygningstypologi i Brumunddal sentrum. (51) gardene omkring. Det er enkle tøm­ merhus for det meste i to etasjer. Typologi Byhus for karrebebyggelse Mange hadde tidstypiske detaljer i Bygningene er delt inn i hovedgrup­ Industri sveitserstil. De fleste som fortsatt per med ulike morfologiske varianter: > Eldre industribygg står er bygget om. > Funksjonalistiske industrianlegg Gardsanlegg > Hallbygg Fra 1930-årene kom den nye tids Bolig i åpen bebyggelse Institusjoner bygninger også til Brumunddal, og > Våningshus > Korridortype den seinere arkitekturen har noe >Villa >Åpen plan forsinket fulgt generelle europeiske > To- og firemannsboliger trekk i utvikling av bygningstypologi >Rekkehus Forsamlingshus og bygningers formspråk. >Lav blokk Bensinstasjoner Byhus, frittliggende >Bygård > Funkisgård >Varehus

27 Gardsanlegg Gardstun. Buttkvernstunet sett fra Furnesvegen. (52) To- og firemannsbolig Den vanlige tomannsboligen er i to Gardsanlegg brukes her som beteg­ etasjer med en trapp og er delt hori­ nelse på våningshus og driftsbyg­ sontalt med samme leilighetstype ninger gruppert omkring et felles oppe og nede. Med deling vertikalt tun. Granerud og Buttekvern er tun­ ved trappen i tillegg gir boligen anlegg, men typen er ikke aktuell for plass til fire leiligheter. annen landbruksbebyggelse innenfor det området rapporten tar for seg. Rekkehus Boligenheter i en eller to etasjer Boliger i åpen bebyggelse Våningshus. Et eksempel på gamle vån ingshus skilt med brannvegg og bygget sam­ som del av tettstedet er Kvernenga i Thore men i rekke. Innen planområdet Våningshus Bjerkes veg. Våningshuset på Kvernenga ble bare som en etasje. Typen er bolighus fra gardsanlegg. flyttet fordi bygningene på garden sto i vegen Som regel to etasjer bygget i tøm­ for jernbanetraseen. (53) Lav blokk mer. En enkel rektangulær hoved­ Bygning med minst to trappehus. form med saltak. Vinduene er regel­ Organisert omkring trapperom med messig plassert i fasaden svarende brannvegger som vertikalt skille. til symmetri i rommene. Takutstikk, Variant med enheter organisert tilbygg og dekorative elementer i langs korridor finnes ikke innen sveitserstil og stående utvendig planområdet. panel. Frittliggende byhus Villa En villa er en boligenhet som Villa. Kongsvegen 25. (54) Bygård plasseres fritt på tomta. Planprin­ Den tradisjonelle bygården er anlagt sippene kan variere. De første ble med våningshus og uthus. Vånings• bygget som boliger for gardsarbeide­ huset med langsiden mot gata dek­ re eller som store villaer for borger­ ker nesten hele tomtelengden, men skapet i høytliggende naturområder har vindu mot alle fire sider. Uthus nær sentrum. Etter krigen ble den mot andre tomtegrenser kan danne frittliggende eneboligen den vanlig­ indre gårdsplass og skjerme hagen. ste boformen i Brumunddal. Mot gata er det gjerde på den ube­ Det meste er trehus. Stilen skifter bygde delen av tomta. med tida: Omkring århundreskiftet Bygård. Thingelstad-gården i Gamlegata. (55) Bygårdene er trehus i tømmer eller dominerte den ornamentrike og lette bindingsverk. De eldste i Gamlegata sveitserstilen. Enkelte av de store og Furnesvegen ble oppført i sveit­ husene fra omkring 1920 er nyklas­ serstil med to etasjer, saltak og sistiske. I 1930-åra kommer den utvendig trepanel. Kombinasjon av internasjonale funksjonalistiske valmtak og rappet yttervegg forkam­ stilen som også ble utviklet som en mer. I Nygata ble nyere varianter såkalt "byggmesterfunkis". Etter bygget med brattere tak og rom inn­ krigen dominerte først husbank­ redet i tredje etasje. finansierte boliger i en og en halv etasje og senere ferdighus i en Funkisgård. Grand-gården med hotell og bank i Opprinnelig ble bygårdene innredet etasje. 1951. (56) med første etasje helt eller delvis for forretning/handverk og med boliger oppe. Forretningen med inngang fra

28 gata og boligen fra gården. Senere er Varehuset Mega - mot torget. (57) Byhus for ka r rebebyggelse første etasje ofte bygget om til større forretningsarealer og andre etasje Dette er rene forretningsgårder som innredet til an dre formål. Ombyg­ er ordnet i forhold til sammenheng­ gingen har i mange tilfelle ført til at ende bebyggelse i kvartal. I første det opprinnelige huset er fullstendig etasje er åpne forretningsarealer transformert. Det normale er at med lokaler for kontorutleie over. store glasspartier og endret materi­ Byggene har branngavler og er opp­ albruk i første etasje fører til at ført i to etasjer. Enkelte har hevet huset får en horisontal deling. Sentrumsbygget - den enest e helhet lig formet e første etasje av hensyn til forret­ kareen i Brumunddal sentrum. (58) ningslokaler i underetasjen. Funkisgård Den typiske forretningsgården i Industribygg funksjonalistisk stil er et større bygg i to til tre etasjer med hovedkon­ Eldre industribygg struksjon i betong. Forretningsarea­ De gjenværende eldre industribygg­ lene i første etasje har fri plan med ene langs Kvernveita er av teglstein. bærende søyler. De øvrige etasjene De er bygget for foredling av land­ er organisert omkring en korridor. bruksprodukter, og forbildene kom Det er flatt tak, gjerne med tak­ Nerkvern Brenneri er et eksempel på et godt trolig fra Tyskland. Best bevart er terasse. bevart eldre indust ribygg langs Kvernveita. (59) Brumunddalens Brænderi og N er­ kvern brenneri øverst og nederst ved Grand Hotel og Randgaards bokhan­ veita. Et industribygg med mer lokal del i Veldre- og Furnesvegen var de karakter er den $tore tømmerbyg­ første som ble bygd i Brumunddal ningen i en etasje etter det gamle rett før 1940. De var stilrene funkis­ meieriet på Ankerplassen. bygg med pusset, hvit fasade, begge med bankfilialer. Deretter ble Funksjonalistiske industr ianlegg Gudahls forretningsbygg reist i De mer moderne industrianleggene samme gate og seinere to bygg i Ber­ Langmoen er et godt eksempel på et funksjona­ er i stor grad bygget etter prinsippet ger Langmoens veg. De siste med listisk fabrikkanlegg formgitt med produksjons­ om at form følger funksjon. Enkelte første etasje hevet opp i forhold til prosessen som utgangspunkt. (60) bygg har fri plan for stor fleksibili­ gata. Alle byggene ligger direkte tet, andre har sin form helt bestemt til gata. De fleste byggene er sterkt av en spesiell produksjonsprossess. forandret og har mistet sin opprin­ Som helhet har anleggene et variert nelige karakter. kompleks av bygninger.

Vareh us Hallb ygg Typen karakteriseres ved store åpne Industrihallene har skallkonstrusjo­ rom for fleksibel innredning av for­ ner eller frie spenn som gir store retninger. De er bygget i en til to Den Norske Bank - kommunehuset. (61) åpne rom. De kan bygges sammen til etasjer med søyle-/bj elkekonstruk­ større sammenhengende haller og er sjon i stål eller betong. Den store generelle ved at de kan tilpasses husdybden gir flatt tak. Varehuset ulike produksjonsprossesser. er innadvendt og ofte uten vinduer. Arkitekturen er generell og er i Bru­ munddal bygget i forhold til det nye vegsystemets ordensprinsipper.

Forsamlingshuset Framheim til Nygata. (62)

29 Institusjoner BEVARING

Korridortype Verneverdige bygninger og byg­ Bygningstypen har rommene organi­ ningsmiljø er registrert for at stedet sert langs en korridor, gjerne i flere Brumunddal skal ha et grunnlag for etasjer. Korridorene er kommunika­ å sikre at historiske minner og sted­ sjonslinjene i bygget. Det kan være lig egenart blir ført videre. satt sammen av enkeltbygg til et større kompleks. Eksempler kan Bevaringsobjektene kan knyttes til være kommunehuset, hotellet og Kvisliengården ca.1917. (65) spesielle perioder i stedets historie. sykehjemmet. Kartet er laget på grunnlag av opplysninger fra og diskusjoner med Åpen plan antikvarisk myndighet. Et eksempel på institusjonsbygg med åpen plan er bibliotekbygget. Gardene Det er et åpent rom i full høyde der Buttekverntunet og Granerud gård bare enkelte birom er avdelt som er verneverdige bygninger og miljøer egne rom. fra tida før industrialiseringa.

Forsamlingshus Kvernveita, industriminner Kvisliengården tidlig i 1920-årene. (66) Kulturminner fra Brumunddals Forsamlingshusene består av en sal framvekst som industristed er vikti­ for forsamlinger og tilhørende birom. ge i vernesammenheng. De eldste og Er salen stor kan samlet høgde være best bevarte er lokalisert langs to etasjer. De gamle forsamlingshus­ Kvernveita: Nerkvern Brenneri, ene var bedehus, festlokaler og kino. Huseby Meieri, Brumunddalen De hadde flatt gulv og ble brukt for Brænderi og det gamle meieriet mange typer sammenkomster. (Ankerplassen).

Bensinstasjoner Sentrumsbebyggelse I Brumunddal sentrum er det særlig En bensinstasjon har et servicebygg området omkring Gamlegata som i en etasje og et åpent tak over ben­ Furnesvegen 26 - Kvisliengården i dag. (67) inneholder verneverdige enkeltbyg­ sinpumpene. Bare Sørums stasjon ninger. Viktigere enn enkeltbygning­ står i Brumunddal igjen i gågata ene er hele miljøet, inklusive uthus­ som en prototyp på de tidlige stasjo­ ene og framfor alt sjølve gateløpet. nene. I N ordåsvegen finnes et bygnings­ miljø med Bedehuset og de gamle arbeiderboligene fra Buttekvern fra før år 1900. - VERNEVERDIG BYG NING

~ VERNEVERDIG BYGINGSMILJØ

Kvernveita i dag, landskapet og bruene viser det gamle løpet. (64)

Vern av kulturlandskap i tettstedet I tettstedet finnes historiske rester av kulturlandskap av spesiell historiefortellende verdi. Eksempler på dette er; );> de kraftige tørrmurene som regu­ lerer elveløpet );>kulturlandskapet omkring Ner­ kvern gård );> sporene etter Kvernveita

Byggeskikk Kart over verneverdige bygninger og områder med verneverdig bygningsmiljø. (63) I Brumunddal består bygningsmiljø­ et av svært ulike bygninger fra for­ skjellige tidsperioder. Intensjonen i og/eller ønskelig for å styrke Bru­ ny arkitektur ta utgangspunkt i planarbeidet er at det som finnes av munddals identitet som sted. ordensprinsippene i eksisterenede helhetlige kvaliteter i bygningsmiljø Endringer av gamle bygninger og bebyggelse. og bybilde, skal føres videre. reising av nye kan tilpasses denne normen. I forslaget til retningslinjer for Det er i prinsippet to strategier som );> Eldre hus vedlikeholdes og påbyg• bebyggelse i Brumunddal er det kan legges til grunn for vedlikehold ges med utgangspunkt i sin opprin­ siste alternativet lagt til grunn. av eldre hus og utforming av nye: nelige byggeskikk. Nye bygg kan ha );> Det kan på grunnlag av et utvalg et moderne formspråk, men må følge av eksisterende bygninger defineres gesimshøyder og byggelinjer. I områ­ en byggeskikk som er karakteristisk der med verneverdige bygninger må

31 3 B R U K A V ANALYSEN

RETNINGSLINJER TIL KOMMUNEDELPLANEN

Analysen er etningslinjene som her blir der (LNF-områder) på en måte som presentert samsvarer i hoved­ ivaretar overordnede landskapshen­ utviklet for å ha disse innhold med de som er vedtatt syn. Sammenhengen i det høypro­ bruksområdene: til kommunedelplanen for duktive kulturlandskapet og skogs­ RBrumunddal, men er omredi­ områdene som omgir det utbygde );;> Den skal tjene til gert for at prinsippene skal komme området, bør bevares uten oppsplit­ tydeligere fram. generell heving tende bebyggelse og andre inngrep. av det lokale Retningslinjene bygger på analysen Det utbygde området bør ligge som og på normative politiske vurdering­ en sum av delområder som hver for kunnskapsnivået er om stedsutvikling. De er rettet seg har klart definerte grenser mot mot utforming og behandling av natur- og kulturlandskapet. om Brumunddals detaljplaner og byggeprosjekter. stedsform. Naturlige linjedrag og silhuetter i Retningslinjer som vedtas som del landskapet bør ikke brytes av bebyg­ );;> Den skal fungere av overordnede planer, er ikke juri­ gelse eller andre anlegg. Områder som en "databank" disk bindende som plankart og med flathogst på åsrygger bør tilhørende bestemmelser, men skal revegeteres. til bruk i være veiledende redskap for styring og kvalitetssikring. Eksisterende elver, bekker, tjern, prosjektvurderinger og strandlinje og våtmarker bør for utvikling Retningslinjene er delt i tre hoved­ bevares som viktige elementer i en deler: Generelle retningslinjer, sammenhengende grønnstruktur, og av konkrete retningslinjer for de enkelte område­ som biotoper. forbedringsprosjekter. ne av tettstedet og retningslinjer for sentrum. For sentrumsområdet Sammenhengende grønnstruktur );;> Den skal bygger disposisjonen av retnings­ bør gi forbindelse mellom bolig­ linjene på de arkitektoniske kontek­ områdene, friarealene i tettstedet og danne grunnlag for stene. natur- og friluftsområdene. formalisert GENERELLE RETNINGSLINJER Overgangen mellom det tette senter­ planlegging gjennom området og de grønne nærområdene Utviklingsretning med åpen bebyggelse gjøres mest bestemmelser og Brumunddal bør søkes utviklet på mulig klar. retningslinjer til bakgrunn av sine historiske arkitek­ toniske kontekster. I dagens plan­ Skrenten og vegetasjonen i øst langs kommunedelplanen for legging innebærer dette først og Kvernveitas tidligere løp bør bevares Brumunddal. fremst at en gjennom reetablering og styrkes der den er svekket. og forlengelse av eksisterende gater, og ved hjelp av bearbeiding av Vegsystem grønnstruktur, søker å styrke forbin­ Kommunikasjonssystemet bør delser mellom områder som er brutt utvikles som en "grønn" struktur av seinere års vegutbygging. med planting av trær og annen vegetasjon. Det gjelder hoved- og Landskap samleveger, bygater og gang- Areal for framtidige utbyggings­ og sykkelveger. behov må fastlegges i forhold til landbruks-, natur- og friluftsområ-

32 HOVEDGATE

GATE

VIKllGE.BYROM

KRYSS GATE/HOVEDVEG

LANDSKAPSAYORENSNING MOT SENTRUM

Der overordnet vegnett møter Brumunddal sentrum, bør det være en markert overgang og et markert skifte i karakter, fra veg i åpent landskap til bygate tilpasset stedets karakter og byform.

Boligområdene bør knyttes til hver­ dagsreisemål ved hjelp av sammen­ hengende gang- og sykkelveger med liten eller ingen biltrafikk.

Byggesaker Ny bebyggelse skal plasseres, dimensjoneres og utformes slik at de bevisst forholder seg til arkitek­ turen i det eksisterende miljø.

Eldre hus skal vedlikeholdes og bygges på med utgangspunkt i sin opprinnelige byggeskikk.

Nye bygg kan ha et moderne form­ språk, men må følge stedets måle• stokk og gesimshøyder og byggelin­ jer, der slik homogenitet kan defi­ neres innen et område. lllustrasjonskart retningslinjer. (68)

Byggesøknader skal vise fasadeop­ I byggesaker skal det kontrolleres RETNINGSLINJER FOR OMRÅDER priss av ny bebyggelse sammen om bygg eller nabobygg er regis­ med eksisterende nabohus. I spesi­ trert i SEFRAK-materialet. A Gardsanlegg alområder for bevaring skal det I områder med verneverdige bygning­ De grønne områdene omkring Ner­ vises oppriss for hele kvartalfasa­ er og bygningsmiljø skal alt bygge­ kvem, Buttkvern og Granrud den. arbeid bevisst forholde seg til de arki­ beholdes. Ny bruk bør bevare tektoniske sammenhengene i områ­ karakteren av gard og gardstun. Plan for utomhusarbeider skal leg­ det. Endringer på gardsanleggene og ges fram og godkjennes som en del nybygg i nærheten bør skje i sam­ av byggesøknaden. Utomhusanleg­ Alle byggearbeider nevnt i Plan- råd med antikvarisk myndighet . get skal ferdigstilles samtidig med og bygningsloven paragraf 25.6 skal bygningene, unntatt i boligområder. for spesialområder med formål B. Småhusbebyggelse bevaring og for registrerte verne­ Den enhetlige karakteren av grøn­ Kulturminnevern verdige bygninger forelegges anti­ ne villaområder omkring sentrum Faste kulturminner, verneverdige kvarisk myndighet før byggetillatel­ bør bevares og styrkes. Områder enkeltbygg og bygningsmiljøer bør se gis. Enkeltbygninger som vurde­ med store tomter bør kunne fortet­ bevares i en sammenheng som ikke res som verneverdige er merket av tes noe. reduserer deres verdi. på plankartet.

33 Bl IP lnstitusjonspark RETNINGSLINJER FOR De gamle gutuene som ga trygge Nye bygg bør legges fritt, og utom­ SENTRUMSOMRÅDET snarveger ned til sentrum og for­ husarealene bør opparbeides og bindelse på tvers gjennom området beplantes parkmessig. Funksjonsblanding fra Kongsvegen til Gamlegata, bør Parkeringsplasser bør deles opp og Sentrum skal utvikles med et sam­ sikres og gjenopprettes som gang­ beplantes slik at de ikke bryter mensatt miljø og en blanding av og sykkelveger der de er brutt. områdets grønne karakter. Det bør mange funksjoner. Det skal søkes å Atkomsten til Buttekvernsskogen plantes en trerekke langs Furnes­ få til funksjonsblanding også innen­ bør også sikres. vegen. for det enkelte kvartal.

B2 L Langmoen Boliger Den markerte skrenten mot elve­ Området bør beplantes mot hoved­ Boligmengden i sentrum skal økes. sletta bør tas vare på og forsterkes innfartsvegene.Bakgårder sør for Boligområder skal sikres en god mil­ med vegetasjon der den er svekket. elva ryddes og opparbeides. jøstandard. Boliger kan tillates i alle deler av sentrum. I alle områder B3 NP Næringspark unntatt langs gågata og mellom Gaterommet i Berger Langmoens På grunn av sterk eksponering mot gågata og omkjørings-vegen skal i veg bør fastholdes og styrkes. Nye innfartsvegene bør det i byggesaks­ nye byggeprosjekter kreves at minst bygg skal følge de etablerte bygge­ behandling stilles strenge krav til 1/3 er boligareal. linjene. Der bygg ligger trukket til­ utforming av bygg og utomhus­ bake, kan vegetasjon og gjerder (for­ anlegg. Områdene bør bygges ut Utviklingsretning, hovedgater trinnsvis stakitter) bidra til det med frittliggende bygninger. Mot Nygata fra Skysstasjonen med for­ samme. E6 etableres et vegetasjonsbelte med lengelsen i Industrigata er den trerekke. Reklame bør ikke få forbindelseslinjen som kan gi romlig E. Brumundelva dominere områdene. sammenheng gjennom hele sentrets Elva med nærområder bør styrkes nåværende og framtidige utstrek­ som grønnstruktur gjennom det NPl Granrudjordet ning. Nygata/Industrigata legges til bebygde området. Elvas potensiale Bausbakkelva og vegetasjonen langs grunn som hovedgate for framtidig som miljøkvalitet bør utvikles. kanten bør bevares som grønt natur­ utvikling på tvers av Gågata. I sentrum bør elvebredden få en drag. Trerekka langs Ringsaker­ bearbeidet urban karakter. vegen suppleres og føres videre. Andre hovedgater som skal bevares Atkomsten til og langs elva bør bli og forsterkes er: bedre. En gangveg i forlengelsen av NP2 Globusenga > Gamlegata til Nordåsvegen!Bren• Elvegata bør forbinde sentrum med Bygg bør ikke oppføres mellom nerivegen idrettsparken på Sveum. Strandvegen og E6, og området bør >- Nygata til Gågata. ikke brukes som lagerplass. Skrap­ > Berger Langmoens veg F. Mjøsstranda handelen som er etablert, bør flyttes >-Gågata Reetablering og opparbeiding av eller skjermes i sammenheng med strandområdene bør føres videre styrking av naturområdene og Omkjøringsringen med gjennomgående gang- og syk­ vegetasjonen rundt Brumundelva. Omkjøringsringen består av omkjø­ kelveg. Boligområdene bør få direkte ringsvegen, Øverbakkvegen og deler gangveg til stranda. Gang- og syk­ NP3 Stela-området av Gamlegata og Nils Amblis veg. keltrafikken fra sentrum bør følge Den grønne karakteren av området Fra kryssene med overordnet den historiske og naturlige vegen fra bør styrkes. Utendørs lagerplasser vegnett ved N ordåsvegen, Fager­ Gamlegata til Nerkvernsstranda. bør skjermes med vegetasjon. lundvegen og Øverbakkvegen skal Gamle Steinbrygga ved utløpet av Bygg og installasjoner bør være veganlegget utformes bymessig. Kvernveita bør rustes opp. Nye bygg maksimum to etasjer. Gangadkomst Overgangen fra overordnet veg i bør bare tillates dersom de har til stranda bør gjenopprettes for det åpent landskap til bygate skal direkte sammenheng med bruken av store boligfeltet på Nerkvernsjordet. tydeliggjøres. friområdet.

34 Veganlegget skal senkes til nivå Alle gater/veger skal ha fortau eller Parker med andre gater. Hensynet til gjen­ gangveg. Kvernveita bør søkes reetablert i nomkjøringstrafikk prioriteres ned området langs Gamlegata der den til fordel for adkomst og andre Gågata bør gis mer enhetlig bredde. ikke er f'yllt opp. Mulighetene for trafikkanter. Vegene/gatene skal ha Gatebredden søkes redusert ved å vann i veita og parkmessig opparbei­ detaljering og materialbruk som fastholde linjen Posthuset-Bønes ding av området i tilknytning til bygater. som byggelinje mot nord. Husebyparken bør vurderes. Huseby­ parken bør knyttes nærmere til sen­ Transformasjon mot Overganger mellom gaterom og plas­ trum med en bedre gangforbindelse. kvartal-struktur ser klargjøres. Inngangene til gågata Der byplanen er lagt opp som et fra de åpne trafikkområdene i begge Byggesaker rutenett, skal bebyggelsen utvikles ender defineres klarere. Bygninger mot offentlig gate eller mot en kvartalsstruktur. Ved gate­ plass skal plasseres med en fasade i kryss skal kvartalenes hjørner fast­ Hovedinngang til forretninger skal eksisterende byggelinje. holdes. Kvartalene har en eller to være fra gågata. Gågata søkes opp­ sider mot en hovedgate. Nye bygg arbeidet til en høyere standard i Ubebygd del av tomtebredde mot skal mot hovedgatene følge de samarbeid med grunneiere. hovedgate skal ikke være mer enn etablerte byggelinjene for å forsterke 113 av tomtebredden. Første etasje og skape sammenheng i gaterom­ Torget bør få en klarere romavgren­ skal ha gulvhøyde som svarer til met. I tilfelle med høyere utnyttel­ sing mot Gamlegata og mot parke­ ga tas nivå. Bygg skal ikke være over sesgrad skal en søke å skape slutte­ ringsplassen. to etasjer med gesimshøyde ikke de kvartaler ved også å bygge til over seks meter. Tak på nybygg skal tverrgatene. Forretninger skal ha Mot Torget og Gågata bør det etable­ normalt være skråtak. Retningslinje inngang fra hovedgatene. res flere virksomheter i eller inntil om høyde og takform kan fravikes 8-lagets lukkede fasade. om hensynet til nabobebyggelse tilsi­ Topologi - gaterom/byrom Torgdelen av det store rommet bør er det. Eksisterende gaterom opprettholdes opparbeides med en høyere stan­ og styrkes. Ved utforming av gatene dard. Kulturvern, bevaring skal det tas utgangspunkt i gatas Gamlegata og deler av Nygata bør særpreg. De frie siktlinjene i gaten Cityområdet kan utvikles til et båndlegges ved at det utarbeides skal ikke brytes. Det skal søkes å urbant byrom når bussparkeringen reguleringsplan med forroål spesial­ plassere nye bygg der sammenhen­ og drosjebua fjernes. Dette kan skje område bevaring etter plan- og byg­ gen i gaterommet er brutt. Nye bygg ved at romavgrensende husvegger ningsloven paragraf 25.6. plasseres inntil gaten i den etablerte blir etablert langs Nygata og Indust­ Spesialområdet for bevaring er mar­ byggelinjen. rigata, eller ved at plassen utvikles kert med forslag til avgrensing på som et punkt med sin egen grama­ områdekartet. Bortsett fra i Gågata skal bebyggel­ tikk. sen følge et åpent bebyggelsesmøn­ I byggesaksbehandling skal en også ster. Flere bruksmuligheter av plassen før en plan foreligger, kreve utvidet bør vurderes. dokumentasjon og rådføre seg med Mellom hus kan stakitter fastholde antikvarisk myndighet for å sikre at gaterommet. Der hus mangler eller Etablering av ny skysstasjon som vedlikehold av eksisterende bygg og er trukket tilbake fra gaten, kan tre­ samler all kollektivtrafikken ved nybygg tilpasses det eksisterende rekker i byggelinjen fastholde gate­ jernbanen, gjør at Nygata igjen får miljø. rommet. stor betydning som hovedgate. Stasjonsområdet bør bearbeides som Hovedgatene skal opparbeides og et byrom sett i forhold til Nygatas detaljeres som bygater med god lange, rette akse. standard.

3S Prosjekt- forbedring av omkjøringsvegen i sentrum. (69)

Parkering PROSJEKTER Andre aktuelle prosjekter: Parkeringsanlegg lokaliseres ~ Øverkvernsenga (83), sentrums­ primært i tilknytning til omkjørings­ Analysen fungerer på to nivåer. Den utvidelse og boliger ev. arkitektkon­ ringen. er ett utgangspunkt for retningslin­ kurranse jer til kommunedelplanen og har ~ Øverkvern grustak, revegetering, Der parkeringsplasser ligger åpent også gitt grunnlag for å prioritere idrettsanlegg mot gater, skal de skjermes med tre­ enkelte forbedringsprosjekter i Bru­ ~ Området mellom sentrum og E6, rekker. Parkering i kvartalene skal munddal. Prosjektlista illustrerer reguleringsplan som grunnlag for legges skjermet bak gatefasadene. noen av planleggingas viktige inten­ arkitektonisk opprusting Kantsteinsparkering i gata kan tilla­ sjoner: ~ Trafikkplan/gatebruksplan tes som korttidsparkering. Opparbeiding av grønnstruktur, ~ Gang/sykkelveger langs tydeliggjøring av historiske minner samleveger/hovedveger 52. Lundby Bruk og investeringer for å bote på skade­ ~ Sammenhengende grønnstruktur Området er transformert til forret­ ne fra utbygging av veger i sen­ gjennom bebyggelsen ningsområde og bør integreres som trumsområdet på 1970-tallet. ~ Fortau langs sentrumsgatene en del av sentrum. Det forutsetter at ~ Opprusting av gågata, overflater omkjøringsvegen senkes. Gjennomførte prosjekter: og møblering ~ Mjøsstranda, opparbeiding av fri­ ~ Trerekker langs hovedveger og 53. Øverkvernsletta område hovedgater Området bør reguleres for videre ~Avkjøring fra E6, ny utforming ~ Torget, opprusting av torg og utbygging av sentrum med mulighet anlegg av park for sentrumsnære boliger, kontorer/ Prosjekter under utførelse: ~ City-området, ny funksjon og forretninger og for miljøvennlig ~ Estetisk opprusting langs E6 utforming handverk/industri. ~ Bruparken - ny park i sentrum ~Kvern veita, restaurering langs ~ Nygata- fortau og trerekker Gamlegata Området bør struktureres med utgangspunkt i Nygata!Industrigata Planlagte prosjekter: og Elvegata. Utbygget del mot sen­ ~ Omkjøringsvegen, miljøprioritert trum bør fortettes. gjennomkjøring ~ Kvernveita, kultursti Det anbefales at alternative mulig­ ~ Skysstasjonen, terminal for kol­ heter for utvikling av området blir lektivtransport nærmere utredet, og at en er restrik­ ~ Brumundelva, sammenhengende tiv når det gjelder enkeltprosjekter friområde med turveg før en helhetlig plan foreligger.

36 V E D L E G G

BAKGRUNNSMATERIALE 31. Flyfoto Bru.munddal13.9.1961 ILLUSTRASJONER Widerøe-flybilde Hedmarksmuseets fotoarkiv, Hamw· Kommunedelplan for Brumunddal. Vedtatt i 1. Skråfoto av Brumunddal - Fjellanger/ 32. Fra industripa1·ken i nord kommunestyret i Ringsaker 30.06.93. Widerøe. Foto, Eilert Ellefsen >"Rapport Bygningsmiljø og Byggeskikk". 2. Næringsstruktur i Ringsaker- endringer 33. Globusenga og E6 12.01.93. Siv.ark. MNAL Eilert Ellefsen 1960- 1992. Foto, Eilert Ellefsen » "Brumunda fra Sveum til Ullvarefabrikken" Tabellen er utarbeidet av næringssjefen i 34. Industriområder eksponert mot E6 12.12.92. Landskapsark. MNLA Moen og Feste Ringsaker. Foto, Eilert Ellefsen > "Kvernveita som kulturminne" 14.12.92. 3. Foto Gamlegata ca. 1920 35. Flyfoto av sentrum Landskapsark. MNLA Moen og Feste Foto, C.Normann Foto, Fjellanger Widerøe » "Grønnstruktur og myk kommunikasjon" Hedmarksmuseets fotoarkiv, Hamar. 36. Analysekw-t - arkitektonisk kontekst l 1993. Teknisk etat v/stud. arch Eva Merete 4. Flyfoto av sentrum fra 1955 37. GBlnlegata ca.1908 Lunde. Foto, C. Normann Foto, Det Norske Kortforlag ". Omkjøringsvegen i Brumunddal . Plan for Hedmarksmuseets fotoarldv, Hamar. Hedmarksmuseets fotoarkiv, Hamw· Miljøprioritert veg. Siv.ark. MNAL Eilert Ellef­ 5. Modell av soneplan for tettstedet 1983. 38. Gamlegata i dag sen 09.12.92 (Forslag) 6. Diagram Mjøsbyen. Foto, Eilert Ellefsen > Gang- og sykkelveg fra Mjøsa til sentrum. 7. Brumunddal fra Høsbjør 39. Analysekart- w·kitektonisk kontekst 2 Landskapsark. MNLA Moen og Feste 30.11.92. Foto, Eilert Ellefsen 40. Nygata i 1930-årene (Forslag) 8. Brumunddal fra Nes Foto, J.H.Kuenholdt AlS Foto, Eilert Ellefsen Hedmarksmuseets fotoarkiv, Hamar 9. Analysekart- grønnstruktur. 41. Nygata i dag Beate Eikrem, Berit Marie Galaaen. Andreas Foto, Eilert Ellefsen LITTERATURLISTE Gehe, Hege Lægreid, alle stud.a1·ch. 42. Analysekart - arkitektonisk kontekst 3 10. Analysekart- naturlige romdannelser i 43. Fra Fu.rnesvegen, bildet er tatt i 1904 dalen. Symbol bruken på kartet er hentet fra "Kvernveita i Brumunddal", Magistergradsav­ Foto, N.K. 502 "Kvalitativ stedsanalyse- Stryn" (Vagstein 92). Hedmarksmuseets fotoarkiv, Hamar handling ved Universitetet i Oslo 1986, Tove Ingrid Rossavik Gundersen, Ingunn Sirevaag Nedrelid 44. Fra Fu.rnesvegen, bildet er tatt rundt 1940 Hansen, Fritz Håkon Halvorsen, Foto, C.Normann Ellen Hellsten, alle stud.arch. Hedmarksmuseets fotoarkiv, Hamar "Brumunddalsboka", Hedmarksmuseet og 11. Analysekart - grønnstruktur i Domkirkodden, Hamar 1986 45. Furnesvegen i dag sentrumsonn·ådet. Foto, Eile1t Ellefsen ref. ill. 9 46. Analysekart- arkitektonisk kontekst 4. "Realistisk byanalyse" NTH, Fakultet for arki­ 12. Figu.rbu.nnkart 1820 tektur 1990, Karl Otto Ellefsen/Dag Tvilde 47. Berger Langmoens veg ca. 1925 Patrik Larsson, Vidar Knutsen, Foto, Kr. Herarnb Morten Longum, Asgeir Jørgensen, Randi Lile, Eksempler på bruk av Realistisk byanalyse: Hedmarksmu.seets fotoarldv, Hama1· Axel Kristoffersen alle stud.a1·ch. 48. Berger Langmoens veg i dag Figurbunnkartet er konstruert på grunnlag av "Tettstedskatalog for Romerike", Akershus fyl­ Foto, Eilert Ellefsen krut fra 1820. Gjengivelser av bygninger er 49. Analysekart - w·kitektonisk kontekst 5. keskommune 1991, Asplan Østlandet a.s v/Dag ikke kon-ekt og illustrerer kun lokalisering av Tvilde 50. Omkjøringsvegen i dag gardstun. Foto, Eilert Ellefsen 13. Utsnitt av kart fra 1820. Kartgrunnlag: 51. Analysekart- typologi Brumunddal "Tettstedsutvikling Romerike- mulige utvik­ Rektangel26A-9, Ltn.Collin 1820. lingsprinsipper for 8 utvalgte tettsteder", sentrum. 14. Figurbu.nnka1t 1894 52. Buttekvernstunet sett fra grunle Riksveg 50 Akershus fylkeskommune 1991, Asplan Østlan• ref.ill.12. det v/Dag Tvilde Foto, Beate Eikrem Kartet er konstruert fra rutenettsplan 53. Kvernenga. fra 1902 og ved hjelp av opplysninger fra Foto, Eilert Ellefsen "Byanalyse Moss" 1992, Asplan Østlandet a.s Brumunddalsboka. v/Dag Tvilde 54. Kongsvegen 25 15. Produksjonsanlegg langs Brumundelva. Foto, Eile1t Ellefsen Tove Nedrelid (1986) "Plan for byform, a1·ealbruk og vegsystem - 55. Thingelstad-gården i Gamlegata I6. "Reguleringsplan for Brumu.nddalen" Foto, Eilert Ellefsen Florø sentrum" 385/1902. Approbert ved Kngl. res. av 10.juli 1993, Ka1·l Otto Ellefsen/Kjell Ha1·eide 56. Grand-gården 15.8.1951 1900. Riksarkivet Foto, C.Normann 17. Figu.rbunnkart 1930 "Tettstedsanalyse for Hommelvik" 1992, NTH, Hedmarksmuseets fotoarkiv, Hamar ref.ill.12. 57. Varehuset Mega- mot torget. Institutt for by- og regionplanlegging v/Karl Kartet er konstruert etter kart fra 1934. Otto Ellefsen Foto, Eilert Ellefsen 18. Oversiktsbilde av sentrum 1930-tallet. 58. Sentrumsbygget Foto, T. Bleken-Nilssen. Foto, Eilert Ellefsen "Byanalyse for Hamar", 1992, Spangen og Aur­ Hedmarksmuseets fotoarkiv, Hama1·. sand Sivila1·kitekter MNAL 59. Nerkvern Brenneri 19. Figurbunnkart 1970 Foto, Eilert Ellefsen ref.ill.12. 60. Langmoen Kartet er konstruert etter økonomisk kartverk Foto, Ingunn Hylen fra 1968-69. 61. Den Norske Bank- kommunehuset 20. Oversiktsbilde av sentrum fra 1949 Foto, Eilert Ellefsen Foto, Widerøe-flyfoto 62. Framheim Hedmarksmuseets fotoarkiv, Hamar Foto, Eilert Ellefsen 21. Reguleringsplan for Brumunddal 1948. Hedmarksmuseets fotoarkiv, Hamar 22. Figurbu.nnkart 1993. 63. Kart over verneverdige bygninger og ref.ill.12 områder med verneverdig bygningsmiljø. Kartet er konstruert etter dagens økonomiske 64. Veita i dag kartverk for Brumunddal. Foto, Karin Kolle. 23. Reguleringsplan for Brumunddal. Stadfes­ 65. Kvisliengården ca.1917 tet av Miljøverndepartementet i 1976. Foto, ukjent 24. Analysekart - områdeinndeling Hedmarksmuseets fotoarkiv, Hamar 25. Fra Kongsvegen 66. Kvisliengården tidlig på 1930-tallet Foto, Eile1t Ellefsen Foto, ukjent 26. Fra Nordåsvegen Hedmarksmuseets fotoarldv, Hamar Foto, Eilert Ellefsen 67. Fu.rnesvegen 26- Kvisliengården i dag 27. Fra Berger Langmoens veg Foto, Eilert Ellefsen Foto, Eilert Ellefsen 68. lllustrasjonskart retningsli}\jer. 28. Brumundelva gjennom sentrum. 69. Prosjekt - forbedring av omkjøringsvegen Foto, Knut Linnerud i sentrum 29. Mjøsstranda med EG siv.a1·k.MNAL Eilert Ellefsen Foto, Eilert Ellefsen 30. Institusjonsom1·ådet på Butth-vernjordet Flere eksemplarer av denne publikasjonen kan bestilles fra:

Statens forurensningstilsyn (SFT) Strømsvn. 96 postboks 8100 Dep. 0032 Oslo

Telefon 22 57 34 00 Telefax 22 67 67 06 \