- STEDSANALYSE - a o EKSEMPEL BRUMUNDDAL ----------~--~ =-=-c 5I CD :l INNHOLD l FORORD BAKGRUNN Stedet i tall 3 Utvikling av tettstedet 3 Planarbeidet 5 STEDSANALYSEN Analysemetoden 7 Natur og landskap 9 Historisk utvikling 11 Bebyggelsens organisering 17 Arkitektoniske kontekster i sentrum 21 Bygninger 27 BRUK AV ANALYSEN Generelle retningslinjer 32 Retningslinjer til kommunedelplaner 32 Retningslinjer for områder 33 Retningslinjer for sentrum område 34 Prosjekter 35 VEDLEGG Bakgrunnsmateriale Litteraturliste Illustrasjonsliste Grafisk design: Skomsøy Grønli as FORORD iljøverndepartementets veilederhefte "Stedsanalyse- innhold og gjennomføring" Mtar sikte på å gi inspirasjon og veiledning i utarbeiding av stedsanalyser. Som supplement til veilederen er materiale, samt med materiale om det utarbeidet 4 hefter med eksem­ grønnstruktur. Retningslinjene til pler på utførte analyser. Eksempel­ planen er omredigert slik at prinsi­ heftene viser både metoder og piell oppbygning og sammenheng til anvendelsesmuligheter for stedsana­ analysematerialet kommer tydelige­ lyser. Analysene er konsentrert om re fram. temaene historisk utvikling, natur og landskap, bebyggelsens organise­ Stedsanalysen er i sin originale form ring og bygninger og andre enkelt­ utarbeidet av siv.ark. MNAL Eilert elementer, slik det er anbefalt i vei­ Ellefsen. Teknisk sjef i Ringsaker lederen. kommune har hatt det administrative ansvaret for arbeidet med kommune­ Alle steder har sin egenart og sine delplanen for Brumunddal. Arbeidet aktuelle planleggingsutfordringer. ble organisert gjennom en tverrfag­ Vi håper veilederen og eksempel­ lig arbeidsgruppe under ledelse av heftene til sammen vil gi et godt planseksjonen. Materiale om grønn­ grunnlag for å velge et opplegg for struktur er utarbeidet av stud.arch. stedsanalyse tilpasset sted, oppgave Eva Merete Lunde. De historiske og situasjon. figurbunnkartene og enkelte av de øvrige illustrasjonene er utarbeidet Dette eksempelheftet om stedsana­ av arkitektstudenter ved Norges lyse for Brumunddal viser en fram­ tekniske høgskole. Stud. arch. Randi gangsmåte bygd på prinsippene i Lile og stud. arch. Jeanette M Wik­ "Realistisk byanalyse"(Ellefsen!I'vilde strøm har bearbeidet illustrasjonene 1990). Analysen ble gjennomført i for denne publikasjonen. 1992 i forbindelse med arbeidet med ny kommunedelplan. Arbeidet er en Eksempelheftet er utarbeidet av del i en bredt anlagt stedsutviklings­ siv.ark. MNAL Eilert Ellefsen og strategi som også omfatter de sosiale siv.ark. MNAL professor Karl Otto problemene stedet har stått overfor. Ellefsen. Forfatterne er ansvarlige Stedsanalysen og arbeidet med kom­ for tekst og illustrasjoner i heftet. munedelplanen er finansiert innen­ for kommunale budsjetter. MILJØVERNDEPARTEMENTET 1993 Arbeidet er utført av fagfolk med stor lokalkunnskap og er også blitt presentert for lesere med lokal­ kunnskap. For å kunne fungere pedagogisk i andre sammenhenger er analysen slik den presenteres i dette heftet noe omredigert og sup­ plert med mer omfattende historisk l BAKGRUNN STEDET l TALL Brumunddal er ærebjelken i næringslivet i Den første perioden var knyttet til Brumunddal har vært indus­ utnytting av det lokale ressurs­ kommunesenter tri med sterk tilknytning til grunnlaget. Landskapssituasjonen i Ringsaker kommune. primærnæringene. Sysselset­ er et bredt elvedelta ved Mjøsa. Elva Htinga i industrisektoren på er ei fl.omelv og jordbruksdistriktene Kommunen fikk sine stedet er pr. 1993 ca. 1380 arbeids­ på Hedemarken har lite naturlig grenser i 1964 etter plasser og stedet har fortsatt en stor vannkraft. Allerede i middelalderen innpendling til arbeidsplasser. ble et fl.omløp kultivert som mølle­ sammenslåing av Nes, Nedgangen i sysselsettingen var renne. Tettstedet utviklet seg fra fra 1984 til 1992 på ca. 6 % av total­ møllerenna- "Kvernveita". Den ga Ringsaker og Furnes sysselsettingen. Første kvartal1993 energi og ferskvann til tidlig indus­ kommuner. Dette ble en var den registrerte ledigheten i tett­ triell virksomhet. Storbønder inves­ stedet 6 %. terte, og håndverkere skapte verdi­ stor kommune med " ene stedet levde av. Ved slutten av et areal på 1 277 km2 og forrige århundre hadde Brumunddal Service vokst til et tettsted med handels­ et folketall på menn, håndverkere og arbeidere. Industri! ca. 31 200 (1992). bygg og an1egg Jernbanen førte urbaniseringspro­ Folketallet i tettstedet sessen videre. Den andre perioden i tettstedsutvikling strekker seg fra Brumunddal er ca. Jord/skog århundreskiftet og framover. 0~--~--~--~--~--~--~ Brumunddal ble et av de viktigste 8 300 (1992). Stedet 1960 1965 1970 1980 1987 1990 1992 industristedene på det indre Østlandet har gjennom hele dette Den relative endringen i næringsstruktur med allsidig industri basert på lokale i Ringsaker for perioden fra 1960 til idag. (2) ressurser. Industrien videreforedlet århundret hatt produkter fra landsbygda eller tilflytting. l den siste UTVIKLING AV TETTSTEDET produserte maskiner til bruk i jord­ og skogbruk. Fram til slutten av tiårsperioden Tettstedsveksten i Brumunddal kan 1960-tallet vokste denne industrien. periodiseres med utgangspunkt i Brumunddal var på 1960-tallet et har folketallet økt med næringsutvikling og i endringer av allsidig industristed og et kommuni­ 550 personer eller forholdet mellom tettsted og omland. kasjons- og handelssentrum for omlandet. På det tidspunktet kan vi med 7,3 %. se stedet som ei virkeliggjøring av sentrale idealer i etterkrigstidas Brumunddal sett sydfra. (1) Øverste del av Gamlegata med Kvernveita fotografert i 1920. (3) 3 Flyfoto av sentrumsområdet i Brumunddal fra 1955. Bildet illustrerer landskapsavgrensingen av sentrum og hovedele-mentene sentrumsområdet var sammensatt av. (4) planlegging: Industrialisering, sosial vesen og skoleverk som utvik­ fremst skjedd i den mekaniske regional utvikling ved tettsteds­ lingen av offentlige tilbud førte med industrien og i konfeksjonsindu­ vekst, trygge nye velferdssamfunn seg. Det siste tiårets utvikling peker strien, mens nedgang i sysselsetting med basis i industriproduksjonen, mot både funksjonell og fYsisk opp­ i treforedlings- og næringsmiddel• trygge og sunne forhold i nærhet til løsning av tettstedet. Liberalisering industri først og fremst skyldes naturen. av restriksjoner på spredt boligbyg­ rasjonalisering. Endringer i stedets ging var første trinn i prosessen. regionale rolle kan illustreres ved Vekstkreftene de neste 20 åra utvik­ Neste trinn var utvikling av tett­ konkurranseforholdene i detaljvare­ let stedet som handelssentrum og stedsuavhengige boligfelter. handelen. Etableringen av et nytt sentrum for offentlige tjenester. Mobiliteten gjorde det mulig å 11 Sentrum 11 på Rudshøgda nord for Den økonomiske veksten førte til etablere handelssenter langs trafikk­ Brumunddal reduserte Bruroundals reduksjon av det nødvendige befolk­ linjene. De gamle sentrene står i et relative andel av detaljhandels­ ningsgrunnlaget for ei rekke service­ krevende konkurranseforhold til omsetningen i Ringsaker fra 51.9 % funksjoner. Dette skapte behov for nyetableringene. Servicenæringas i 1987 til41,5 % i 1989. senterdannelser og sentrene ble markedsgrunnlag er svekket. styrket av en velferdsfilosofi med Brumunddal er blitt en av mange Stedet illustrerer også fYsiske mål om at innbyggerne skulle ha lik satelitter i den regionale byen. konsekvenser av to andre nasjonalt tilgang på sosiale og kulturelle sett typiske fenomener. Det ene er tjenester. Brumunddal ble altså i Problemstillingene stedet står over­ knyttet til sentrumsutvikling. denne tredje perioden et eksempel for i dag, kan altså knyttes til Boligandelen i sentrum har sunket på prosesser som urbaniserte bygde­ endring av næringsforutsetninger og fra 1960-tallet og framover, slik Norge. I kommuner uten sentrum til endring av stedets regionale rolle. at sentrum i dag er en ren service­ eller der nye sentra ble utpekt etter Brumunddal er et eksempel på et kjerne. Samtidig står senteret i kommunesammenslåing, ble veksten allsidig industritettsted der den et sterkt konkurranseforhold innen­ sterkest. Brurounddal ble sentrum i nasjonale nedgangen i industrisys­ for et regionalt service- og arbeids­ den nye storkommunen Ringsaker selsetting merkes kraftig gjennom marked. Det andre fenomenet er med den sysselsettingsveksten i bedriftsnedlegginger og rasjonalise­ knyttet til planlegginga av stedet. kommunal administrasjon, helse- og ring. Bedriftsnedlegging har først og Vegplanlegging og veginvesteringer 4 Soneplanen for Brumunddal fra 1983, modellen "Mjøsbyen" : Byene Hamar, Gjøvik og lilleham· viser arealekspansjonen i tettstedet. (5) mer, de store tettstedene Moelv og Brumunddal, mange mindre tettsteder og bolligfelter og i til· har i praksis fortrengt andre legg varehusetableringene langs i byenes rand· Målsettingen for dette arbeidet var planleggingsmål knyttet til identi­ soner. Regionen kan underdeles i handelsregio· følgende: "Gjennom en analyse av tet, landskapsbevissthet, historiske ner og funksjonelle boligmarkeder, men tunge· bygninger, bebyggelsesstruktur, byg­ minner og arkitektonisk kvalitet. rer i stor grad som ett arbeidsmarked. (6) ningsmiljø, infrastruktur etc. i en historisk sammenheng, skal det gis PLANARBEIDET oppnevnte kommunen en arbeids­ retningslinjer i kommunedelplanen gruppe med representanter fra for utvikling av miljø og bygnings­ Stedsanalysen for Brumunddal må kommunale etater. Kommunedel­ miljø i Brumunddal. Retningslinjene sees i sammenheng med et bredt planen ble vedtatt av Ringsaker skal først og fremst siktes inn mot anlagt arbeid for