DOCSLIB.ORG

KDP Dovrebanen Sørli Brummundal Planbestemmelser Om Etterbruk

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
KDP Dovrebanen Sørli Brummundal Planbestemmelser Om Etterbruk Fylkesmannen i Hedmark Kommunedelplan for Dovrebanen Sørli- Brumunddal Planbestemmelse om etterbruk Fylkesmannens innsigelse Befaringsmøte 02.03.2017 Nasjonale interesser og «tiltakshierarkiet» 1 Unngå inngrep, deretter minimere - opprettholde kvalitet 1.Unngå på gjenværende arealer 2 Avbøte – lokk, skjæring, støttemurer, skjermer, arrondering, massehåndtering, redusere barrierevirkning mv. 2.Avbøte 3 Restaurere – eks.spor fjernes 3.Restaurere og tilrettelegges for annen bruk 4 Kompensere – for resterende negative effekter som ikke er håndtert gjennom punkt 1 til 3 4.Kompen- Ved f.eks. å skape ny dyrka mark sere eller ny natur med samme kvalitet et annet sted Ressursbruk. Mest ressurser skal brukes på øverste trinn Etterbruk viktig for samlet virkning • kulturlandskap, friluftsliv, dyreliv, byliv, barrierevirkning, fragmentering, arrondering, netto arealbeslag… AREALBESLAG Stange 2a Ringsaker Hamar Hamar Totalt dekar K1 vest K3 øst Eksisterende 269 235 342 342 jernbaneareal* Fulldyrka mark Permanent 341 90 0 45 ~476 Ny jernbane Midlertidig 818 285 0 126 ~ 1100 Åkersvika Permanent (jf.Hamar) - 27 28 Erstatning: naturreservat 28x3~90 Midlertidig Ikke - Ikke Ikke Korridor oppgitt oppgitt oppgitt ~200 Eks. jernbane 85-90 25 Ikke Ikke ~110 som kan aktuelt aktuelt tilbakeføres til dyrka mark Hvorfor bestemmelse om etterbruk? • Tidlig avklaring av etterbruk sikrer helhet og et samfunnsmessige godt resultat • Gir økt sikkerhet for at nasjonale interesser blir ivaretatt • Etterbruk er interessant for offentligheten • Sikre framdrift • Anses ikke juridisk problematisk å kunne gi bestemmelse Fylkesmannen i Hedmark DEL 2 KDP Dovrebanen Sørli - Brumunddal Korridorvalg Hamar Fylkesmannens innsigelse Befaringsmøte 02.03.2017 Innsigelse til K3 øst i Hamar (1) 1. Størst negative konsekvenser for Åkersvika – Arealbeslag, mer verdifullt areal, fragmentering – spesielt stor usikkerhet til K3 pga mangelfull utredning av nordre tilsving mv. og om inngrepet kan kompenseres – Gir mest negative virkninger i anleggsfasen – inngrep også i annen verdifull natur Innsigelse til K3 øst i Hamar (2) 2. Tap av verdifull dyrka mark –Direkte og indirekte arealbeslag, ny barriere i kulturlandskapet, fragmentering 3. Mindre sentral stasjonslokalisering; –fare for byspredning, minst reduksjon av klimagassutslipp, mest krevende for regional utvikling Foreløpige tall for arealbeslag, Hamar kommune AREALBESLAG Hamar K1 Hamar K3 (daa) vest øst Fulldyrka mark Permanent 0 45 Midlertidig 0 126 Indirekte* - 180-450 Åkersvika Permanent 27 28 Erstatning: naturreservat 28x3~90 Midlertidig Ikke oppgitt Ikke (Korridor ~200) antall dekar oppgitt, men mer enn K1 Dagens Dovrebane gjennom Hamar inkl. stasjonsområdet legger beslag på ca. 342 dekar *. Noe av dette vil kunne bli frigjort for annen bruk i både K1 og K3 (areal ikke kvantifisert) * Arealtall hentet fra GIS- analyse av Fylkesmannen i Hedmark Avveiing av interesser og avbøtende tiltak • Planlegging er avveiing av ulike interesser. Hvilke jernbanetekniske justeringer kan aksepteres av hensyn til andre viktige samfunnsinteresser? • FM forventer at avbøtende og kompenserende tiltak skal gjennomføres. Men slike tiltak er ikke kostnadsberegnet som del av jernbanetiltaket i KDP. Bidrar til betydelig usikkerhet om virkninger. • Se for øvrig uttalelse fra Fylkesmannen 16.09.16 .
Load more

Recommended publications
  • The Permo-Carboniferous Oslo Rift Through Six Stages and 65 Million Years
    52 by Bjørn T. Larsen1, Snorre Olaussen2, Bjørn Sundvoll3, and Michel Heeremans4 The Permo-Carboniferous Oslo Rift through six stages and 65 million years 1 Det Norske Oljeselskp ASA, Norway. E-mail: [email protected] 2 Eni Norge AS. E-mail: [email protected] 3 NHM, UiO. E-mail: [email protected] 4 Inst. for Geofag, UiO. E-mail: [email protected] The Oslo Rift is the northernmost part of the Rotliegen- des basin system in Europe. The rift was formed by lithospheric stretching north of the Tornquist fault sys- tem and is related tectonically and in time to the last phase of the Variscan orogeny. The main graben form- ing period in the Oslo Region began in Late Carbonif- erous, culminating some 20–30 Ma later with extensive volcanism and rifting, and later with uplift and emplacement of major batholiths. It ended with a final termination of intrusions in the Early Triassic, some 65 Ma after the tectonic and magmatic onset. We divide the geological development of the rift into six stages. Sediments, even with marine incursions occur exclusively during the forerunner to rifting. The mag- matic products in the Oslo Rift vary in composition and are unevenly distributed through the six stages along the length of the structure. Introduction The Oslo Palaeorift (Figure 1) contributed to the onset of a pro- longed period of extensional faulting and volcanism in NW Europe, which lasted throughout the Late Palaeozoic and the Mesozoic eras. Widespread rifting and magmatism developed north of the foreland of the Variscan Orogen during the latest Carboniferous and contin- ued in some of the areas, like the Oslo Rift, all through the Permian period.
    [Show full text]
  • Fagrapport Sykehuset Innlandet Deltema 6 Infrastruktur
    ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - DELTEMA INFRASTRUKTUR OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-03 Fagrapport Øystein Berge Marius Fossen Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 DELTEMA INFRASTRUKTUR DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Deltema Infrastruktur Dato: 03.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Øystein Berge Sidemannskontroll: Marius Fossen Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 DELTEMA INFRASTRUKTUR INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Alternativene 6 2.3 0-alternativet 7 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten 8 4 Dagens situasjon og beskrivelse av 0-alternativet 9 5 Konsekvenser av ulike alternativer 11 5.1 Alternativ Biri-Hamar 11 5.2 Alternativ Biri-Elverum 11 5.3 Alternativ Moelv-Lillehammer 12 5.4 Alternativ Moelv-Gjøvik 13 5.5 Alternativ Brumunddal-Lillehammer 13 5.6 Alternativ Brumunddal-Gjøvik 14 6 Samlet vurdering 15 7 Bibliography 16 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 DELTEMA INFRASTRUKTUR 1 Sammendrag Det er lite som skiller alternativene fra hverandre. Alle stedene utnytter eksisterende og kommende infrastrukturen på en god måte. Alle alternativene for Mjøssykehuset vil utnytte den nye E6en, men kun Moelv og Brumunddal kan utnytte kan jernbaneforbindelsen, og kommer derfor bedre ut. Blant de fire byene som er aktuelle for akuttsykehus har alle jernbanetilgang. Men hyppigst avganger er det på Hamar og i Lillehammer.
    [Show full text]
  • Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet - Sammenstilling
    ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - SAMMENSTILLING OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-04 Utkast Øystein Berge, Haakon Vennemo Øystein Berge Hanne Toftdahl SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 SAMMENSTILLINGSRAPPORT DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Sammenstillingsrapport Dato: 04.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Hanne Toftdahl, Øystein Berge Kvalitetssikring: Haakon Vennemo Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 SAMMENSTILLINGSRAPPORT INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 13 2.1 Bakgrunn 13 2.2 Alternativene 14 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i fagrapportene 16 4 Sysselsetting, næringsliv og rekruttering 17 4.1 Metode 17 4.2 Beskrivelse av dagens situasjon 17 4.3 Oppsummering av virkningene 18 4.4 Samlet vurdering og rangering 25 5 Regional utvikling 29 5.1 Metode 29 5.2 Beskrivelse av dagens situasjon 30 5.3 Analyse av alternativene 36 6 By- og tettstedsutvikling 41 6.1 Beskrivelse av dagens situasjon 41 6.2 Analyse av alternativene 42 7 Persontransport, infrastruktur og folkehelse 44 7.1 Metode 44 7.2 Beskrivelse av dagens situasjon 44 7.3 Analyse av alternativene 45 7.4 Infrastruktur 46 7.5 Folkehelse 46 7.6 Samlet rangeringer 47 8 Miljø og klima 48 8.1 Metode 48 8.2 Beskrivelse av dagens situasjon 49 8.3 Analyse av alternativene 50 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 SAMMENSTILLINGSRAPPORT 1 Sammendrag Innledning Innlandet er et fylke med utfordringer.
    [Show full text]
  • Separate Gravimetric and Magnetic Anomaly Sources: Deep Permian Intrusions at Nes, Hedmark
    Separate gravimetric and magnetic anomaly sources: deep Permian intrusions at Nes, Hedmark KNUT RØTHING & EINAR GJØEN Røthing, K. & Gjøen, E.: Separate gravimetric and magnetic anomaly sources: deep Permian intrusions at Nes, Hedmark. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 71, pp. 249-258. Oslo 1991. ISSN 0029-196X. A broad elongated aeromagnetic anomaly striking N40E occurs in the central part of the Mjøsa district at Nes and Brumunddal, southern Norway. Previous magnetic investigations from the area have indicated a source depth of about 1700m. The source was assumed to be a Permian pluton consisting of larvikite, because of the rhomb-porphyry situated north of Brumunddal. Magnetic modelling, using a typical susceptibility of larvikite, gives a depth of about 2500 m. A small local anomaly that strikes across the main anomaly in the western part of the Precambrian gneiss complex of the horst at Liberget-Solbergåsen is found to be associated with vertical magnetic layers in the Solbergåsen rock complex. The magnetic layers are assumed to be granodiorite. A residual gravity anomaly map constructed based on old and new gravity data shows a negative anomaly associated with the eastern part of the horst, Liberget, which contains granite. It is probable that the horst continues across Furnesfjorden and further east. The main aeromagnetic anomaly has a strike that differs from that of the gravimetric residual anomaly, indicating separate magnetic and gravimetric sources. The western part of the horst, Solbergåsen, is associated with a small positive gravimetric anomaly. The Furuberg Formation situated south of Solbergåsen has a low density and is associated with a small negative anomaly.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Virksomheter Og Næringsområder I Mjøsbyen Mars 2019
    Foto: Magne Vikøren/Moelven Våler Kartlegging av virksomheter og næringsområder i Mjøsbyen Mars 2019 FORORD Rapporten er i hovedsak utarbeidet av Marthe Vaseng Arntsen og Celine Bjørnstad Rud i Statens vegvesen. Paul H. Berger i Mjøsbysekretariatet har vært kontaktperson for oppdraget. Aktørene i prosjektgruppa for Mjøsbysamarbeidet har bidratt med innspill og kvalitetssikring. Data er innhentet og bearbeidet av Ingar Skogli med flere og rekkeviddeanalyser med ATP- modellen er utført av Hilde Sandbo, alle fra Geodataseksjonen i Statens vegvesen Region øst. Mars 2019 2 Innhold 1. Innledning og bakgrunn .................................................................................................... 4 2. Befolkningssammensetning i Mjøsbyen ............................................................................ 4 2.1 Befolkningsutvikling ..................................................................................................... 4 2.2 Pendlingsforhold og sysselsatte ................................................................................... 8 3 Metode – «Rett virksomhet på rett sted» ........................................................................... 14 3.1 ABC-metoden ............................................................................................................. 14 3.2 Kriteriesett for Mjøsbyen ............................................................................................ 15 3.2.1 Virksomhetene ....................................................................................................
    [Show full text]
  • District 104C3.Pdf
    LIONS CLUBS INTERNATIONAL CLUB MEMBERSHIP REGISTER SUMMARY THE CLUBS AND MEMBERSHIP FIGURES REFLECT CHANGES AS OF FEBRUARY 2019 MEMBERSHI P CHANGES CLUB CLUB LAST MMR FCL YR TOTAL IDENT CLUB NAME DIST NBR COUNTRY STATUS RPT DATE OB NEW RENST TRANS DROPS NETCG MEMBERS 3277 019519 ÅSNES NORWAY 104C3 4 02-2019 27 0 0 0 0 0 27 3277 019521 BRUMUNDDAL NORWAY 104C3 4 02-2019 41 1 1 0 -7 -5 36 3277 019523 EIDSKOG NORWAY 104C3 4 02-2019 45 0 0 0 0 0 45 3277 019524 ELVERUM NORWAY 104C3 4 11-2018 35 2 0 0 -1 1 36 3277 019525 NORD-FRON NORWAY 104C3 4 02-2019 25 2 0 0 -1 1 26 3277 019526 GJØVIK NORWAY 104C3 4 02-2019 27 3 0 0 -2 1 28 3277 019527 GRAN NORWAY 104C3 4 09-2018 10 0 0 0 -1 -1 9 3277 019528 GRUE NORWAY 104C3 4 02-2019 31 2 0 0 -3 -1 30 3277 019529 HAMAR NORWAY 104C3 4 01-2019 20 0 0 0 -5 -5 15 3277 019530 JEVNAKER NORWAY 104C3 4 02-2019 23 3 0 0 -1 2 25 3277 019531 KONGSVINGER NORWAY 104C3 4 02-2019 24 1 0 0 -3 -2 22 3277 019533 LILLEHAMMER NORWAY 104C3 4 02-2019 25 1 0 0 -3 -2 23 3277 019535 LUNNER NORWAY 104C3 4 10-2018 18 0 0 0 -1 -1 17 3277 019539 NORDRE LAND NORWAY 104C3 4 10-2018 25 0 0 0 -2 -2 23 3277 019540 ODAL NORWAY 104C3 4 02-2019 41 1 0 0 -1 0 41 3277 019543 OTTA NORWAY 104C3 4 11-2018 17 0 0 0 0 0 17 3277 019544 ØSTRE TOTEN NORWAY 104C3 4 02-2019 27 2 0 0 0 2 29 3277 019545 ØYER-TRETTEN NORWAY 104C3 4 02-2019 21 0 0 0 0 0 21 3277 019546 RENA NORWAY 104C3 4 11-2018 29 1 0 0 -1 0 29 3277 019547 RINGSAKER NORWAY 104C3 4 12-2018 36 3 0 0 -5 -2 34 3277 019549 STANGE NORWAY 104C3 4 02-2019 28 0 0 0 0 0 28 3277 019550 STOR-ELVDAL
    [Show full text]
  • Naturverdi- Og Endringsvurderinger for Utvalgte Områder I Vågå Og Ringsaker Kommuner
    552 Naturverdi- og endringsvurderinger for utvalgte områder i Vågå og Ringsaker kommuner Lars Erikstad Odd Egil Stabbetorp Anders Often NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er d ette NINAs ra pportering til opp dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye a v instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir b ehandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favne r svært vidt; fra system atiske beste mmelsesnøkler til i nformasjon o m viktige p roblemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ide elle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, poli tikere og andre spesielt interesserte. Fa ktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til ra pporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Naturverdi- og endringsvurderinger for utvalgte områder i Vågå og Ringsaker kommuner Lars Erikstad Odd Egil Stabbetorp Anders Often NINA Rapport 552 Erikstad,L., Stabbetorp, O.E. & Often, A. 2010.
    [Show full text]
  • Norwegian Winter and Summer
    GUIDED TOURS 2018 NORWEGIAN WINTER AND SUMMER EXPERIENCING NATURE – ENRICHMENT FOR LIFE dntoslo.no INFORMATION FOR GRADING OF GUIDED TOURS WINTER TOURS Our guided tours differ in grade based on type of terrain and tour length / duration, summer or winter. When you are going to choose a tour, it is important to join a tour that is suitable to your WELCOME TO Climate, weather and ski conditions physical abilities. Our tour grading system is meant to give you an idea of the level of fitness and Norway shares the same latitude as Alaska, hiking/skiing experience that is required for each tour. In general, you should be able to hike/ski in Greenland and Siberia, but compared to these areas, different types of terrain, from relatively flat and soft to more hilly and rocky, carrying a backpack, Norway has a more pleasant climate. However the even in bad weather. Our grading scale takes into consideration both tour length and type of terrain: winter can be quite stormy and the weather change­ GUIDED TOURS 2018 able. To prepare for this, please follow our recom­ Easy mended equipment list (p. 23). Winter temperatures Length: Day tours from the lodge / cabin or easy day events for everyone. The tour length can in the mountains in the southern part of Norway usually be adjusted to the skill level of the participants. The Norwegian Trekking Association (DNT Oslo og Omegn) organizes guided ski- and hiking tours. vary from about 5 to ­20°C. Windy weather lowers Terrain: The tour is on relatively flat terrain. The planned route will mostly follow the waymarked the temperature dramatically.
    [Show full text]
  • STEDSANALYSE - a O EKSEMPEL BRUMUNDDAL
    - STEDSANALYSE - a o EKSEMPEL BRUMUNDDAL ----------~--~ =-=-c 5I CD :l INNHOLD l FORORD BAKGRUNN Stedet i tall 3 Utvikling av tettstedet 3 Planarbeidet 5 STEDSANALYSEN Analysemetoden 7 Natur og landskap 9 Historisk utvikling 11 Bebyggelsens organisering 17 Arkitektoniske kontekster i sentrum 21 Bygninger 27 BRUK AV ANALYSEN Generelle retningslinjer 32 Retningslinjer til kommunedelplaner 32 Retningslinjer for områder 33 Retningslinjer for sentrum område 34 Prosjekter 35 VEDLEGG Bakgrunnsmateriale Litteraturliste Illustrasjonsliste Grafisk design: Skomsøy Grønli as FORORD iljøverndepartementets veilederhefte "Stedsanalyse- innhold og gjennomføring" Mtar sikte på å gi inspirasjon og veiledning i utarbeiding av stedsanalyser. Som supplement til veilederen er materiale, samt med materiale om det utarbeidet 4 hefter med eksem­ grønnstruktur. Retningslinjene til pler på utførte analyser. Eksempel­ planen er omredigert slik at prinsi­ heftene viser både metoder og piell oppbygning og sammenheng til anvendelsesmuligheter for stedsana­ analysematerialet kommer tydelige­ lyser. Analysene er konsentrert om re fram. temaene historisk utvikling, natur og landskap, bebyggelsens organise­ Stedsanalysen er i sin originale form ring og bygninger og andre enkelt­ utarbeidet av siv.ark. MNAL Eilert elementer, slik det er anbefalt i vei­ Ellefsen. Teknisk sjef i Ringsaker lederen. kommune har hatt det administrative ansvaret for arbeidet med kommune­ Alle steder har sin egenart og sine delplanen for Brumunddal. Arbeidet aktuelle planleggingsutfordringer. ble organisert gjennom en tverrfag­ Vi håper veilederen og eksempel­ lig arbeidsgruppe under ledelse av heftene til sammen vil gi et godt planseksjonen. Materiale om grønn­ grunnlag for å velge et opplegg for struktur er utarbeidet av stud.arch. stedsanalyse tilpasset sted, oppgave Eva Merete Lunde. De historiske og situasjon. figurbunnkartene og enkelte av de øvrige illustrasjonene er utarbeidet Dette eksempelheftet om stedsana­ av arkitektstudenter ved Norges lyse for Brumunddal viser en fram­ tekniske høgskole.
    [Show full text]
  • Annual Report
    Contents This is Norske Skog 2 1995 Highlights 3 Aims and Activitiy in 1996 3 The Structural Development of Europe’s Forest Industry 4 Main Financial Figures 6 Board of Directors’ Report 9 Accounts 1995 Consolidated 22 Accounting Principles 24 Notes Consolidated 26 Accounts 1995 Norske Skogindustrier ASA 38 Notes Norske Skogindustrier ASA 40 Auditor’s Statement 42 The Corporate Assembly’s Statement 42 Administration’s Comments 45 Area Paper 46 Area Fibre 51 Area Building Materials 54 Area Resources 58 Norske Skog Finance 59 1 Research and Development 60 Norske Skog 63 Organisation 64 Articles of Association 66 Strategy 67 Shareholder Policy, Share Capital and Shareholder Structure 68 Key Figures 71 Basis for Value Estimates 73 Socio-Economic Accounts 1995 74 Statistics 75 Historical Landmarks 76 Addresses 77 Sales Representatives 79 Shareholders’ General Meeting The ordinary General Meeting will be held on Wednesday May 8, 1996 at 12 o’clock at Festiviteten, Kirkegt. 18, Levanger. Financial information 1996 General Meeting on May 8 Shares are quoted exclusive of dividend on May 9 Dividend paid to shareholders registered at the VPS as of May 8, 1996 on May 29 Publication of results for January-March on May 8 Publication of results for January-June on August 22 Publication of results for January-September on November 7 This is Norske Skog Activity Norske Skog is one of the world’s leading producers of printing paper, with total output capacity of nearly 2.3 million tonnes at mills in Norway, France and Austria. In newsprint, Norske Skog is the third largest supplier in Western Europe and the fifth largest in the world.
    [Show full text]
  • Nr. 220 CONTRIBUTIONS to the GEOLOGY of the MJØSA DISTRICTS and the CLASSICAL SPARAGMITE AREA in SOUTHERN NORWAY
    Nr. 220 CONTRIBUTIONS TO THE GEOLOGY OF THE MJØSA DISTRICTS AND THE CLASSICAL SPARAGMITE AREA IN SOUTHERN NORWAY By STEINAR SKJESETH sammendrag: Bidrag til geologien i Mjøstraktene med en kort foreløpig analyse av stratigrafi og tektonikk i det klassiske sparagmittområde WITH 65 TEXT-FIGURES AND 2 PLATES OSLO 1963 UNIVERSITETSFORLAGET NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 220 CONTRIBUTIONS TO THE GEOLOGY OF THE MJØSA DISTRICTS AND THE CLASSICAL SPARAGMITE AREA IN SOUTHERN NORWAY By STEINAR SKJESETH sammendrag: Bidrag til geologien i Mjøstraktene med en kort foreløpig analyse av stratigrafi og tektonikk i det klassiske sparagmittområde WITH 65 TEXT-FIGURES AND 2 PLATES OSLO 1963 UNIVERSITETSFORLAGET Jo, 54? (W Editor for the Publications of the Geological Survey of Norway: State Geologist Fredrik Hagemann A.W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S - OSLO Contents. Abstract 5 Acknowledgements 7 Introduction 9 The geological setting of the Mjøsa Districts 12 Historical review 13 STRATIGRAPHY 17 The Sparagmite Group "Eocambrian" 17 Eocambrian rocks within the mapped area Description of localities 19 Autochthonous series 21 Allochthonous series 26 The stratigraphy of the Sparagmite Group Elstad Sparagmite 27 Brøttum Sparagmite 27 Brøttum Shale and Limestone 28 Biri Conglomerate 28 Biri Shale and Limestone 29 Moelv Sparagmite 30 Moelv Conglomerate (= tillite) 31 Ekre Shale 32 Mjøsa Quartz-sandstone formation Vardal Sparagmite and Ringsaker Quartzite 32 The Cambrian System Description of localties Autochthonous series 35 Allochthonous series 44 The Cambrian
    [Show full text]
  • Styret for Sykehuset Innlandet Postboks 104 2381 Brumunddal
    Styret for Sykehuset Innlandet Postboks 104 2381 Brumunddal Brukerutvalget for Sykehuset Innlandet Postboks 104 2381 Brumunddal Adm. direktør Morten Lang‐Ree Sykehuset Innlandet Postboks 104 Brumunddal Opprop om Lillehammer Sjukehus. Vi, leiarar av pensjonistlaga og eldrerådene i Nord‐Gudbrandsdalen, er uroa over framtida for vårt eige sjukehus, Lillehammer Sjukehus. Vi viser til vedtak 2012/2013 om nytt hovedsjukehus ved Mjøsbrua og avvikling av fleire sjukehus. Vi meinar at Oppland er i ei særstilling, jfr. stor avstand og at vårt eige sjukehus har 81500 personer som pasientgrunnlag. Gjøvik har fleir, men ein ser bort frå Hadeland, fordi dei bur nærare andre sjukehus. Hamar har berre 69200, som pasientgrunnlag. Vi tykkjer at det er rett at Oppland vært vurdert for seg. Vi ynskjer å hegne om det vi har. Vi meinar, både nå og på sikt, at det beste må væra å leggja dei vanlegaste behandlingane til sjukehuset så nær heimplassen som mogleg, helst må 70‐80% av alle diagnosar behandlast her. Vi ber rett og slett om eit endeleg vedtak med dette som målsetting for framtida for vårt sjukehus på Lillehammer. Dado 15.07.13 Dato 15.07.13 Inger Marie Eik Myrhagen Inger Marie Eik Myrhagen (sign.) (sign.) leiar i Ringebu Pensjonistlag leiar i Ringebu Eldreråd Dado 05.07.13 Dato 17.07.13 Arvid Rudi Tor Berntsen (sign.) (sign.) leiar i Sør‐Fron Pensjonistlag leiar i Sør‐Fron Eldreråd Dado 06.07.13 Dato 14.07.13 Ellinor Finstad Slaaen Kari Kjørum (sign.) (sign.) leiar i Nord‐Fron Pensjonistlag leiar i Sel Eldreråd Dado 06.07.13 Dato 16.07.13 Sigrun Storlien Oskar Skogen (sign.) (sign.) leiar i Lom Pensjonistlag leiar i Vågå Eldreråd Dado 08.07.13 Dato 02.07.13 Hans Krogstad Jon Magne Torkveen (sign.) (sign.) leiar i Skjåk Pensjonistlag leiar Lom Eldreråd Dado 06.07.13 Dato 16.07.13 Odd Nyhagen Aud Svare (sign.) (sign.) leiar i Lesja Pensjonistlag leiar i Skjåk Eldreråd Dado 08.07.13 Dato 16.07.13 Ingrid Jordhøy Myren Øyvind Byre (sign.) (sign.) leiar i Lesjaskog Pensjonistlag leiar i Dovre Eldreråd Dato 08.07.13 Brgljot Enstad (sign.) leiar i Lesja Eldreråd .
    [Show full text]