Nr. 11 – 2013 Side 1791–1940
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 11 Utgitt 29. august 2013
Innhold Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2013 Juli 3. Deleg. av myndighet til Miljødirektoratet etter naturmangfoldloven § 18 første ledd og § 18 tredje ledd første punktum når det gjelder lakse- og innlandsfisk (Nr. 857) …………… 1848 Juli 2. Deleg. av myndighet til Vegdirektoratet etter lov om merking av forbruksvarer mv. § 3, § 6, § 7 fjerde ledd, § 8 og § 10 fjerde ledd (Nr. 891) ...... 1885 Juli 18. Deleg. av myndighet til Arbeids- og velferdsdirektoratet til å samtykke i at personell i Arbeids- og velferdsetaten avgir vitneforklaring for domstolene uten hinder av lovbestemt taushetsplikt (Nr. 921) ...... 1929
Forskrifter 2013 Juni 27. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (Nr. 843) ...... 1791 Juni 28. Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer (Nr. 844)...... 1818 Juli 2. Forskrift om sertifisering av flygeledere (Nr. 851) ...... 1839 Juli 2. Forskrift om gjennomføring av felles sikkerhetsmetode for tilsyn utført av nasjonal sikkerhetsmyndighet etter utstedelse av sikkerhetssertifikat eller sikkerhetsgodkjenning (tilsynsforskriften) (Nr. 852) ...... 1844 Juli 2. Forskrift om gjennomføring av felles sikkerhetsmetode for overvåking som skal anvendes av jernbaneforetak, infrastrukturforvaltere og enheter med ansvar for vedlikehold (overvåkingsforskriften) (Nr. 853) ...... 1844 Juni 20. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen (Nr. 862) ...... 1850 Juli 8. Forskrift om grunnsatser for tap av tamrein drept eller skadet av rovvilt reindriftsåret 2012–2013 (Nr. 874) ...... 1872 Juni 20. Forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (Nr. 894) ...... 1894 Juli 8. Forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole (Nr. 897) ...... 1911 Juni 12. Forskrift om krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Hedmark (Nr. 911) ...... 1915 Juli 16. Forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer (Nr. 916) ...... 1922 Juli 16. Forskrift om universell utforming av lufthavner, og om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter ved lufttransport (Nr. 919) ...... 1924 Juli 26. Forskrift om stopp i fisket etter makrell for fartøy med adgang til å delta med not med største lengde under 13 meter (Nr. 930) ...... 1935
Endringsforskrifter 2013 Feb. 4. Endr. i forskrift om bingo (Nr. 842) ...... 1791 Juni 28. Endr. i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (Nr. 845) ...... 1828 Juni 28. Endr. i forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann (Nr. 846) ...... 1830 Juni 28. Endr. i forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard (Nr. 847) ...... 1834 Juni 29. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 (Nr. 848) ...... 1838 Juli 1. Endr. i forskrift om avlsfremmende tiltak på bier (Nr. 849) ...... 1838 Juli 1. Endr. i forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling (Nr. 850) ...... 1839 Juli 2. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 854) ...... 1844 Juli 2. Endr. i produktforskriften (Nr. 855) ...... 1845 Juli 3. Endr. i forurensningsforskriften (Nr. 856)...... 1845 Juli 3. Endr. i utlendingsforskriften (adgang til å stille søknad i bero inntil det er avklart om vertsfamilien skal ilegges karantene) (Nr. 858) ...... 1849 Juli 4. Endr. i forskrift om regulerte markeder (børsforskriften) (Nr. 859) ...... 1849 Juli 4. Endr. i forskrift om nytildeling av deltakeradganger i rekrutteringsøyemed for 2014 (Nr. 860) ...... 1849 Juli 5. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 861) ...... 1849 Juni 27. Endr. i forskrift om saksbehandlingsregler for Longyearbyen lokalstyre og om de folkevalgtes rettigheter og plikter (saksbehandlingsforskriften) (Nr. 863) ...... 1860 Juni 28. Endr. i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land (Nr. 864) ...... 1860 Juli 4. Endr. i forskrift om såvarer (Nr. 865) ...... 1869 Juli 5. Endr. i forskrift om pristilskudd i landbrukssektoren (Nr. 866) ...... 1869 Juli 5. Endr. i forskrift om settepoteter (Nr. 867) ...... 1869 Juli 5. Endr. i forskrift om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (Nr. 868) ...... 1870 Juli 5. Endr. i forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2013 (Nr. 869) ...... 1870 Juli 5. Endr. i forskrift om spredning av plantevernmidler i skog (Nr. 870) ...... 1871 Juli 8. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 (Nr. 871) ...... 1871 Juli 8. Endr. i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Nr. 872) ...... 1871 Juli 8. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 873) ...... 1871 Juli 9. Endr. i forskrift til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES) (Nr. 875) ...... 1874 Juni 8. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 888) ...... 1874 Juni 28. Endr. i forskrift om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen (Nr. 889)...... 1875 Juli 2. Endr. i forskrift om fôrvarer (Nr. 890) ...... 1881 Juli 4. Endr. i forskrift om gjennomføring av EØS-rettsakter om europeisk statistikk (Nr. 892) .... 1885 Juli 10. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 893) ...... 1893 Juli 8. Endr. i dekkmerkeforskriften (Nr. 895) ...... 1895 Juli 8. Endr. i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013–2014 (Nr. 896) ...... 1911 Juli 11. Endr. i forskrift om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskap som skal utføre en flyreise (Nr. 898) ...... 1913 Juli 11. Endr. i forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) (Nr. 899) ...... 1914 Juli 12. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 (Nr. 900) ...... 1914 Juli 12. Endr. i forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon (Nr. 901) ...... 1914 Juli 11. Endr. i forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nr. 912) ...... 1917 Juli 11. Endr. i forskrift om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) (Nr. 913) ...... 1920 Juli 11. Endr. i forskrift om behandling av etikk og redelighet i forskning (Nr. 914) ...... 1921 Juli 15. Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Nr. 915) ...... 1921 Juli 16. Endr. i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i den nordøstlige del av Norges økonomiske sone (Nr. 917) ...... 1923 Juli 16. Endr. i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2013 (Nr. 918) ...... 1924 Juli 17. Endr. i forskrift om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen (Nr. 920) ...... 1928 Juli 18. Endr. i forskrift om luftdyktighets- og miljøsertifisering for luftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften) (Nr. 922) . 1929 Juli 10. Endr. i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2013 (Nr. 923) ...... 1929 Juni 20. Endr. i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. og forskrift om førerkort m.m. (Nr. 926) ...... 1930 Juli 15. Endr. i aromaforskriften (Nr. 927) ...... 1930 Juli 24. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (Nr. 928) ...... 1933 Juli 25. Endr. i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer og enkelte andre forskrifter (Nr. 929) ...... 1934 Juli 26. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) og forskrift om krav til sykkel (Nr. 931) ...... 1935 Juli 26. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 (Nr. 932) ...... 1936 Juli 29. Endr. i forskrift til opplæringslova (Nr. 933) ...... 1936 Juli 29. Endr. i forskrift til privatskolelova (Nr. 934) ...... 1936 Juli 31. Endr. i forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2013 (deltakerforskriften) (Nr. 936) ...... 1937 Juli 31. Endr. i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits (Nr. 937)...... 1937 Juli 31. Endr. i forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger (Nr. 938) ...... 1937 Juli 31. Endr. i forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger (Nr. 939) ...... 1939
Rettelser Nr. 4/2013 s. 756 (i forskrift 18. mars 2013 nr. 288 om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13) ...... 1939 Nr. 7/2013 s. 1233 (i forskrift 25. april 2013 nr. 481 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk) ...... 1940
Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside
27. juni Nr. 843 2013 1791 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 29. august 2013 Nr. 11
4. feb. Nr. 842 2013
Forskrift om endring i forskrift om bingo Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 4. februar 2013 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (lotteriloven) § 3. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. I I forskrift 30. november 2004 nr. 1528 om bingo gjøres følgende endringer: § 3 første ledd skal lyde: Arrangør og hans/hennes ansatte har ikke anledning til å delta i spillet. Ansatt i bingohall drevet av entreprenør skal kun ha bingorelaterte arbeidsoppgaver. Det skal til enhver tid være en ansatt i bingohallen med gjennomført kurs i spillansvar. § 18 nytt fjerde og femte ledd skal lyde: Det gis ikke tillatelse til å skifte entreprenør i et bingolokale før Lotteritilsynet har fått bankgarantier for at formål i bingoen får det overskudd de har krav på. Skifte av entreprenør kan likevel vurderes dersom det ikke har vært aktivitet i bingolokalet i seks måneder. Ny § 18a skal lyde: § 18a. Bingoentreprenør skal fordele formålenes andel av overskudd fra Belago. Overføring av formålsmidler skal skje innen seks uker etter ferdigspilt tillatelse. Ved spill i pott skal det minimum en gang i halvåret foretas utbetaling fra Belago til formål. Riktig utbetaling til formål skal være bekreftet av offentlig godkjent revisor. Dokumentasjon på utbetaling skal framgå av vedlegg til regnskapsrapporten som skal sendes til Lotteritilsynet etter forskrift om bingo § 20. § 20 tredje ledd skal lyde: Det skal ved ferdigspilt tillatelse føres et sammendrag av dagsrapporter, samt oversikt over utbetaling til formål. Ved spill i pott skal det kvartalsvis føres et sammendrag fra dagsrapporter, samt oversikt over utbetaling til den enkelte forening. Sammendraget skal sendes Lotteritilsynet på fastsatt blankett innen seks uker for 2. og 4. kvartal, og innen 2 uker for 1. og 3. kvartal. § 20 femte ledd skal lyde: Ved bruk av entreprenør skal sammendrag av dagsrapporter være bekreftet av offentlig godkjent revisor etter 2. og 4. kvartal. II Endringene trer i kraft 1. juli 2013.
27. juni Nr. 843 2013
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 27. juni 2013 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–4 fjerde ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2 andre ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 5–1 siste ledd og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 5–5 nr. 1 og nr. 2. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. 27. juni Nr. 843 2013 1792 Norsk Lovtidend
Kapittel I § 1. Det ytes stønad dersom lege er søkt for sykdom eller mistanke om sykdom, for skade eller lyte, for veiledning i familieplanlegging, ved svangerskap og ved fødsel. Det ytes ikke stønad til kosmetiske inngrep som ikke er overveiende medisinsk indisert. Det samme gjelder ved påregnelige følgetilstander etter slike inngrep. Det ytes også stønad i forbindelse med cervixcytologiske undersøkelser som utføres etter innkalling som ledd i et fastsatt screeningprogram. § 2. 1. Utgifter til legehjelp hos allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist dekkes etter takstene i kapittel II. Stønad ytes selv om lege fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge, ikke har norsk lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land. Stønad ytes etter de takstene som gjelder på behandlingstiden. 2. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan inngå avtale med legen om direkte oppgjør, jf. folketrygdloven § 22–2 andre ledd. Stønaden utbetales i så fall direkte til legen. Legen har da ikke rett til å kreve av medlemmet den delen av legehonoraret som folketrygden dekker. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer fastsetter nærmere regler for direkte oppgjør. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan også inngå avtale med Den norske legeforening om direkte oppgjør mellom Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer og medlemmer av Den norske legeforening. Slik avtale erstatter med kollektiv virkning individuelle avtaler med medlemmer av Den norske legeforening. 3. Når lege, herunder turnuslege, mottar lønn fra kommunen for pasientbehandling i kontorpraksis eller ved legevakt, utbetales stønaden til kommunen. Det samme gjelder for stønad til svangerskapskontroller og veiledning i familieplanlegging som utføres av lege ansatt i helsestasjon. 4. Det ytes ikke stønad til legehjelp som utføres av en bedriftslege i den fastsatte arbeidstiden. Utgifter til laboratorieprøver og røntgenundersøkelser som bedriftslegen rekvirerer fra utenforstående laboratorie- og røntgenvirksomhet, dekkes likevel ved konkret mistanke om sykdom. 5. For å kunne kreve spesialisttakster merket med stjerne (asterisk) er det en forutsetning at legen har inngått driftsavtale med regionalt helseforetak. § 3. Det ytes stønad etter honorartakstene: 1. Ved kontrollundersøkelser under svangerskap, ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel, og for en undersøkelse etter fødselen. 2. Ved behandling av skade eller sykdom som går inn under folketrygdloven kapittel 13, jf. lovens § 5–25 og under lovene om krigspensjonering. For militærpersoner er det likevel et vilkår at legehjelpen ikke gis av militærlege. 3. Ved behandling av et medlem som er innsatt i fengselsvesenets anstalter, dersom legehjelpen gis ved annet personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten. 4. Ved behandling hvor pasientens tilstand er til hinder for at legen kan innkreve egenandelen, f.eks. ved alvorlige sinnslidelser, behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, akutte større skader, bevisstløshet og dødsfall. Legen må kort begrunne kravet overfor Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. I tillegg til behandlingstaksten dekkes også utgifter til bandasjemateriell, infusjonsvæsker, oksygen og medikamenter som medgår ved behandlingen etter egen spesifisert regning. Dette gjelder ikke når hjelpen gis ved tilkalt ambulanse. 5. Ved psykoterapeutisk behandling av barn og ungdom under 18 år. 6. Ved behandling av barn under 16 år. 7. Ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer. Med allmennfarlige smittsomme sykdommer menes følgende sykdommer (jf. forskrift 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer): Alvorlig, akutt luftveis-syndrom, Kopper Sykdom forårsaket av SARS enteropatogen Botulisme Legionellose E.coli (enterohemoragisk) Chlamydiainfeksjon, genital Lepra E.coli/EHEc, enteroinvasiv Difteri Meningokokksykdom E.coli/EIEc, enteropatogen Flekktyfus Miltbrann E.coli/ETEc, enterotoksigen Gonoré Paratyfoidfeber E.coli/ETEc, enteroaggregativ Gulfeber Pest E.coli/EAggEC Hemoragisk feber Poliomyelitt Sykdom forårsaket av meticillinresistente gule stafylokokker Hepatitt A-virusinfeksjon Rabies Hepatitt B-virusinfeksjon Shigellose Sykdom forårsaket av multiresistente pneumokokker 27. juni Nr. 843 2013 1793 Norsk Lovtidend
Hepatitt C-virusinfeksjon Syfilis Hepatitt D-virusinfeksjon Tilbakefallsfeber Hepatitt E-virusinfeksjon Tuberkulose Sykdom forårsaket av vancomycinresistente enterokokker HIV-infeksjon Tyfoidfeber Kikhoste Kolera
Det ytes godtgjørelse etter honorartakstene dersom a. en pasient har grunn til å anta seg smittet med allmennfarlig smittsom sykdom og oppsøker lege for nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 5–1, eller b. en lege under konsultasjon får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom og etter samtykke fra pasienten setter i verk nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 3–5, eller c. legen har oppfordret eller pålagt pasienten å møte til konsultasjon for allmennfarlig smittsom sykdom for å foreta undersøkelse som ledd i smitteoppsporing etter smittevernloven § 3–6, eller d. det er behov for behandling eller kontroll for allmennfarlig smittsom sykdom. Det ytes ikke stønad til dekning av utgifter til undersøkelser etter denne bestemmelsen uten at pasienten har grunn til å anta seg smittet eller legen får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom. Legen skal i pasientens journal begrunne at et eller flere av vilkårene for stønad etter honorartakstene er oppfylt. Det ytes stønad etter denne bestemmelse til den som oppholder seg i Norge, selv om vedkommende ikke er medlem i folketrygden. 8. Ved første legeundersøkelse for personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for vold i nære relasjoner og/ eller seksuelle overgrep. Egenandelsfritaket gjelder uavhengig av om hjelpen søkes ved et overgrepsmottak, ved vanlig legevakt eller hos fastlege. § 4. Ved krav om stønad til legehjelp skal medlemmet legge fram spesifisert og kvittert regning fra legen senest førstkommende måned etter behandlingsdagen. Regningen må i tillegg til kontaktform, diagnose, tariffnummer, dato og klokkeslett for de utførte legebehandlingene, inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre stønadskravet. Legen plikter å utstede regning som nevnt på blankett fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. § 5. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer skal revidere og kontrollere legeregning som medlemmet har levert, og utbetale stønaden til medlemmet snarest mulig, og senest en måned etter at regningen er mottatt. Stønaden kan ikke innkasseres gjennom legen, ved transport eller ved fullmakt på annen måte. Hvis et medlem overfor legen har erklært seg ute av stand til å betale den delen av honoraret som stønaden vil utgjøre, kan Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer etter å ha undersøkt forholdet, utbetale stønaden direkte til legen. § 6. (Ikke gitt) § 7. Når et medlem blir erklært arbeidsufør plikter legen å sende blanketten «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom» del A direkte til Arbeids- og velferdsetaten samme dag som legesøkningen har funnet sted. Del B, C og D av blanketten leveres til medlemmet. Legen skal på blanketten dokumentere at medlemmet er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som skyldes sykdom eller skade. Dersom medlemmet ikke er i arbeidsrelatert aktivitet, og dette skyldes medisinske grunner som klart er til hinder for slik aktivitet, skal legen senest når arbeidsuførheten har vart i 8 uker utstede del II av «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom». «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom» utstedes på blankett fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet og skal være fullstendig utfylt i samsvar med Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer. Legen skal bygge utstedelse av blanketten på en personlig undersøkelse av pasienten. Dokumentasjon av arbeidsuførhet bør som hovedregel ikke gis for et lengre tidsrom enn 14 dager om gangen. § 8. Hvis medlemmet ikke kan møte fram på behandlingsstedet på grunn av sin helsetilstand, dekker kommunen reiseutgiftene for allmennpraktiserende lege etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 11–1 fjerde og femte ledd. Det regionale helseforetaket dekker reiseutgiftene for privatpraktiserende legespesialist etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2–1a første ledd nr. 6. Folketrygden yter reisetillegg, som utbetales direkte til legen mot innsending av spesifisert regning, jf. § 4. 27. juni Nr. 843 2013 1794 Norsk Lovtidend
§ 9. (Ikke gitt) § 10. (Ikke gitt) § 11. (Ikke gitt) Kodeforklaringer – * (asterisk) betyr at takstene er forbeholdt spesialistpraksis (ikke spesialist i allmennmedisin eller samfunnsmedisin). Øvrige takster kan benyttes av alle leger, jf. dog eventuelle merknader om godkjenningskrav eller liknende. – Bokstavene d eller k i takstnummerkoden står for dagtakst eller kvelds-, natt- og helgetakst. For takster uten disse bokstavene skilles det ikke mellom dag/ kveld/ natt/ helgedag. – Forkortelser: Hon. – står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner. Ref. – står for refusjonsandel. Egen. – står for egenandel. Merk. – står for merknad. Rep. – står for repetisjon. – Repetisjoner: 0 – betyr at taksten ikke kan repeteres på samme regningskort, dvs. at prosedyre/undersøkelse/behandling refunderes én gang selv om den gjentas. 50 % – betyr at taksten kan repeteres én gang med halvparten av takstbeløpet. Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger på samme regningskort. Står det i stedet et tall, kan taksten repeteres dette antall ganger. Rep. 50 % – betyr at taksten kan repeteres flere ganger, men at det for hver av repetisjonene bare kan beregnes halv takst. Kapittel I A. Legeerklæringstakst på helsetjenesteområdet Lege kan søke om viktige legemidler på vegne av pasienten. Takst H1 brukes ved legers utfylling av søknad om dekning av utgifter til viktigere legemidler som ikke omfattes av § 2 i blåreseptforskriften. Søknaden sendes HELFO regionskontor. Takst Tekst Hon. Merk. Rep. H1 Utfylling av blankett NAV 05–14.05 152,– H1 rep.
Merknad H1: Taksten honoreres én gang for hver enkelt refusjonskode, uavhengig av antall legemidler det søkes om. Taksten er ikke gjenstand for forhandlinger med Den norske legeforening, men reguleres ensidig av Helse- og omsorgsdepartementet eller det organ departementet bestemmer. Kapittel II. Takster for allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist Takster fra 1. juli 2013 A. Enkle pasientkontakter B. Konsultasjoner og sykebesøk C. Reisetillegg, ledsagelse av pasient og skyssgodtgjørelse D. Kvelds-, natt- og helgedagstillegg E. Prosedyretakster F. Laboratorieundersøkelser og prøver G. Radiologi. A. Enkle pasientkontakter Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 1ad Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved 60,– 14,– 46,– A1 0 personlig frammøte og ved bud. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h. Ugyldig takstkombinasjon: 1ak, b, c, d, f, g og h, 2, 3, 4, 11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 612, 621, 622, 623, 624. 1ak Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved 80,– 34,– 46,– A1, D1 0 personlig frammøte og ved bud. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h. 27. juni Nr. 843 2013 1795 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. Ugyldig takstkombinasjon: 1ad, b, c, d, f, g og h, 2, 3, 4, 11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 612, 621, 622, 623, 624. 1bd Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved brev 55,– 55,– 0,– A1 0 eller telefon. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 1bk Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved brev 75,– 75,– 0,– A1, D1 0 eller telefon. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 1e Taking og undersøkelse av hemoglobin, blodsenkning og 56,– 7,– 49,– 0 telling av hvite blodlegemer og mikroskopering av urinsediment. Ugyldig takstkombinasjon: 1b, f, og g, 2, 3, 4, 11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 701a, 217c, 612, 621, 622, 623, 624. 1f Telefonsamtale eller skriftlig kommunikasjon om 88,– 88,– 0,– 0 enkeltpasienter med fysioterapeut, kiropraktor, kommunal helse- og omsorgstjeneste (pleie- og omsorgstjeneste, helsestasjon, skolehelsetjeneste) og NAV Sosiale tjenester og bedriftshelsetjeneste, samt med farmasøyt på apotek i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og multidosebehandling. Legen må på anmodning oppgi hvem/hvilken instans man har vært i kontakt med. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 1g Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning per telefon 205,– 205,– 0,– A1 0 mellom kl. 23 og 08. Taksten kan bare benyttes under legevakt i vaktdistrikt uten tilstedevakt. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 1h Skriving av papirresept der e-resept ikke er teknisk 55,– 9,– 46,– A1 0 mulig eller medisinsk forsvarlig, utfylling av sykmeldingsattest del I, rekvisisjon til røntgen og fysioterapi og henvisning til spesialist på gul blankett fra RTV ved enkel pasientkontakt. Taksten inkluderer forespørsel, rådgivning. Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 8, 1e og 701– 743. 1i Skriving av elektronisk resept. 55,– 55,– A1 0 Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 1e og 701–743.
Merknad A1 Når en enkel pasientkontakt ved frammøte, bud, skriftlig eller per telefon resulterer i skriving av resept, sykmeldingsattest del I, rekvisisjon til røntgen eller fysioterapeut eller henvisning til spesialist på gul blankett fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, kan takst 1h eller 1i benyttes, men ikke takstene 1a eller 1b. Taksten kan ikke benyttes: – ved telefonhenvendelser om timeavtale eller sykebesøk uten samtidig rådgivning – ved enkel beskjed om prøveresultat uten samtidig rådgivning – ved telefonsamtale med kolleger – ved innringing av resept til apotek. B. Konsultasjoner og sykebesøk Merknad B1 En konsultasjon innebærer direktekontakt mellom lege og pasient på egnet behandlingssted. Konsultasjonen skal inneholde en medisinsk vurdering/samtale. Taksten kan ikke kreves refundert med grunnlag i arbeid utført av hjelpepersonell alene. Takstene for konsultasjoner/sykebesøk innbefatter – hemoglobin, blodsenkning, hematokrit – telling av hvite og røde blodlegemer 27. juni Nr. 843 2013 1796 Norsk Lovtidend
– enkel urinundersøkelse og mikroskopi av urin. Enkle behandlinger som: – intramuskulære injeksjoner av vanlige medikamenter – overflateanestesi (OVA) – fjerning av overflatiske fremmedlegemer i hud og slimhinne – fjerning av sting i små sår – rensing av små sår – åpning av overflatisk abscess – skriving av resept – henvisninger og rekvisisjoner. Konsultasjon Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 2ad Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege. 142,– 2,– 140,– B1, B2, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 3, 4, 11 med unntak B6 av 11e, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622, 623, 624. 2ae E-konsultasjon hos fastlege. 142,– 2,– 140,– B9 0 2ak Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege. 250,– 15,– 235,– B1, B2, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 3, 4, 11 med unntak B6, D1 av 11e og 11f, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622, 623, 624. 2bd Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for pasient som 110,– 0,– 110,– 0 ikke er tilknyttet fastlegeordningen. Taksten refunderes ikke av trygden. Taksten kan ikke kreves ved øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 2hd, 3, 4, 11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 621, 622, 623, 624. 2cd Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover 20 163,– 163,– 0,– B6 rep. min per påbegynt 15 min. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 3, 4, 11 med unntak av 11e, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c, 612, 615, 621, 622, 623, 624. 2ck Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover 20 161,– 161,– 0,– B6, D1 rep. min per påbegynt 15 min. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2cd, 3, 4, 11 med unntak av 11e og 11f, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c, 615, 621, 622, 623, 624. 2dd Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og 91,– 45,– 46,– B2, B6 0 etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge første gang. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2dk, 3, 4, 11 med unntak av 11e, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624. 2dk Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og 100,– 58,– 42,– B2, B6, 0 etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i D1 allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge første gang. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2dd, 3, 4, 11 med unntak av 11e og 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624. 2ed Gruppebehandling per pasient for veiledning, instruksjon 233,– 93,– 140,– B1, B2 5 i egenbehandling og bygging av selvhjelpsnettverk innen en gruppe av pasienter med kroniske sykdommer eller funksjonshemninger. Varighet 3/4–1 time for gruppe m/inntil 7 pasienter. Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 2hd. 2fk Konsultasjon og tillegg for utrykning til kontor ved 397,– 162,– 235,– B1, D1 0 øyeblikkelig hjelp under legevakt når skyssmiddel er benyttet, for første pasient. Det kan i tillegg beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse. Taksten kan ikke benyttes ved tilstedevakt. 27. juni Nr. 843 2013 1797 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2ak, 2cd, 2ed, 3, 4, 11 med unntak av 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624. 2gd Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for fornyet 175,– 175,– 0,– B2 0 vurdering (second opinion) av pasient tilknyttet fastlegeordningen. Det er en forutsetning for å benytte taksten at legen sender skriftlig rapport (journalnotat) til pasientens fastlege. Taksten kan ikke kreves: – der legen og pasientens lege er i samme gruppepraksis/kontorfellesskap – der legen vikarierer for pasientens lege – under kommunalt organisert legevakt. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 2hd, 3, 4, 11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622, 623, 624. 2hd Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for pasient som er 25,– 25,– 0,– B2 0 tilmeldt annen fastlege, herunder asylsøkere som ikke er tildelt fastlege og borgere av EØS-land som ikke er medlemmer av folketrygden. Taksten kan ikke kreves: – der legen og pasientens lege er i samme gruppepraksis/kontorfellesskap – der legen vikarierer for pasientens lege – der legen mottar pasienten under avtalt kollegial fraværsdekning eller annen samarbeidsordning med pasientens lege – under kommunalt organisert legevakt. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2bd, 2ck, 2gd, 3, 4, 11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 621, 622, 623, 624. 2ld Systematisk legemiddelgjennomgang hos fastlege. 162,– 162,– 0,– B8 0 Systematisk legemiddelgjennomgang i tråd med Helsedirektoratets veileder, herunder bruk av relevant beslutningsstøtte og innhenting av informasjon fra andre enn pasienten i nødvendig grad (hjemmesykepleie, pårørende, spesialisthelsetjeneste). Kan kun kreves for egne listeinnbyggere med behov for langvarig behandling med fire legemidler eller mer når fastlege finner dette nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Vurdering av behov, hvem som er konsultert og iverksatte tiltak skal fremgå av pasientjournalen. Taksten kan benyttes inntil en gang pr. kalenderår pr. pasient. 2p Tillegg til konsultasjonstakst for allmennlege som har 19,– 19,– 0,– 0 medisinsk doktorgrad eller graden Ph.D. Det er en forutsetning at legen fortsatt driver forskning eller forskningsveiledning. 2nk Tillegg for utrykning fra legens hjem til kontoret mellom 370,– 370,– 0 B1, D1 0 kl. 23 og 08 for leger i kommuner der interkommunal legevakt (med tilstedevakt) ikke er etablert. Kan også kreves ved nødvendig utkalling av bakvakt ved interkommunal legevakt. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2ak, 2cd, 2ed, 3, 4, 11 med unntak av 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624. *3ad Konsultasjon hos spesialist. 315,– 0,– 315,– B1, B2, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 11, 12, 13, 14, 15, 217c, B3 621, 622, 623. *3bd Tillegg for tidsbruk ved konsultasjon hos spesialist 85,– 85,– 0,– rep. utover 20 min per påbegynt 15 min. Taksten kan bare benyttes av spesialister som er oppført under takstene 4 a1 og 4c1. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 4, 11, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c, 612, 615, 621, 622, 623, 624, 651. 27. juni Nr. 843 2013 1798 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. *3c Tillegg for pasient som ikke har henvisning fra lege, 170,– 0,– 170,– B3 kiropraktor, manuellterapeut eller optiker. Taksten refunderes ikke av folketrygden. Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 3a.
Merknad B2 For bestilt time som ikke benyttes, dvs. at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før avtalt tid, kan pasienten avkreves konsultasjonshonorar. Dette dekkes ikke av folketrygden. Beløpet anses ikke som godkjent egenandel etter bestemmelser gitt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5–3. Slik betaling kan kreves av alle pasienter som er fritatt for betaling av egenandel. Pasienter som bestilte time hos legespesialist skal informeres om plikten til å betale ved uteblivelse. Dersom behandling, undersøkelse eller kontroll hos legespesialist er forsinket med mer enn én time etter avtalt tid og pasienten ikke har fått melding om forsinkelsen før oppmøte, er det ikke anledning til å kreve egenandel for tjenesten. Pasienten skal bli informert om årsaken til forsinkelsen. Hvis mulig skal pasienten varsles om forsinkelsen før oppmøte. Merknad B3 For at legespesialisten skal kunne innkreve takster utover 3a og 3c og egenbetalingstakstene 5, 8 og 10a–d, må pasienten ha henvisning fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut. Dette gjelder også ved psykoterapi. Øyelegespesialist kan i tillegg innkreve takster utover 3a og 3c dersom pasienten har henvisning fra optiker. Det kreves ikke henvisning ved øyeblikkelig hjelp og nødvendig oppfølging av denne tilstanden. Med øyeblikkelig hjelp menes arbeid innenfor spesialiteten som ikke kan utsettes til neste dag. En henvisning gjelder til behandlingen for den aktuelle sykdomstilstanden er avsluttet. Henvisningen skal følge første regningskort for behandlingen. Der henvisningsopplysningene går frem av regningen, slipper legen å sende henvisningene til HELFO. Kravene til henvisning gjelder ikke for pasienter hos leger som omfattes av overgangsordningen etter § 2 punkt 1 i forskrift om rett til trygderefusjon (dvs. leger som hadde refusjonsrett per 1. juli 1998 og er over 70 år per 1. juli 2006) eller for pasient som hadde et fast etablert pasientforhold til spesialist i gynekologi før 1. juni 2001. Spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri kan kun utløse takst for behandling av pasienter under 18 år. I særlige tilfeller kan konsultasjonstaksten likevel benyttes ved behandling av pasienter over 18 år i en overgangsperiode. Grunnlaget for en slik behandling må i så fall fremgå av diagnose og journalnotat. Merknad B9 E-konsultasjon innebærer elektronisk kommunikasjon mellom pasient og hans/hennes fastlege eller dennes stedfortreder. Fastlegen eller dennes stedfortreder skal ha behandlingsansvar for pasienten. Taksten kan kun kreves ved etablert sykdom/lidelse hos pasienten. Taksten omfatter kun tekstlig kommunikasjon (ikke bilde, lyd, video). E- konsultasjonen skal være journalverdig, jf. ordinær konsultasjon/sykebesøk. E-konsultasjonen skal inneholde en medisinsk vurdering og anses sluttført når legen har vurdert henvendelsen og gitt pasienten svar. Eventuelle tilleggsspørsmål og innhenting av supplerende informasjon fra pasienten er inkludert. Fastlegen, eller dennes stedfortreder, skal normalt besvare pasientens henvendelse innen 5 arbeidsdager. Legen avgjør om slik konsultasjon skal tilbys pasientene. Kommunikasjonen skal skje på sikkerhetsnivå 4, jf. Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren. Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. *4a1 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved godkjent 272,– 272,– 0,– B3, B4 0 spesialist i anestesiologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, hudsykdommer, indremedisin/kirurgi med tilhørende subspesialiteter, nevrologi, pediatri, psykiatri (barnepsykiatri), revmatologi, yrkesmedisin og onkologi (etter henvisning). Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4b, 4c, 11, 13, 14, 15, 217c. *4b1 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved andre godkjente 178,– 178,– 0,– B3, B4 0 spesialister (etter henvisning). Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4c, 11, 13, 14, 15, 217, 621, 622, 623, 624. *4c1 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved øyeblikkelig 220,– 220,– 0,– B3, B4 0 hjelp hos pediater. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4b, 4c2, 11, 13, 14, 15, 621, 622, 623, 624. *4c2 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved øyeblikkelig 90,– 90,– 0,– B3, B4 0 hjelp hos øvrige spesialister. 27. juni Nr. 843 2013 1799 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4b, 4c1, 11, 13, 14, 15, 621, 622, 623, 624. *4da Genetisk veiledning og utredning ved spesialist, for første halvtime takst nr. 3a og 4 b1. *4db Genetisk veiledning og utredning ved spesialist, for hver 124,– 124,– 0,– rep. påbegynt halvtime etter første. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 11, 12, 21, 22, 217c. *4e Førstegangs undersøkelse av nyhenvist pasient. Taksten 30,– 30,– 0,– B3, B4 0 kan brukes i tillegg til takst 4 a1 eller 4b1. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4c, 11, 13, 14, 15, 217c.
Merknad B4 Det må foreligge henvisning fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut. For øyelegespesialist gjelder dette også ved henvisning fra optiker. Henvisningen skal følge regningskortet. Der henvisningsopplysningene går frem av regningen, slipper legen å sende henvisningene til HELFO. Undersøkelsen skal omfatte nøyaktig opptak av sykehistorie samt fullstendig status presens for den respektive spesialitet. Spesialisten skal sende skriftlig rapport (epikrise) til henvisende behandler og, under forutsetning om tilsagn fra pasienten eller dennes verge, også til pasientens faste lege. Rapporten skal redegjøre for diagnose, behandling og vurdering. Takstene 4a1 eller 4b1 kan benyttes inntil én gang per kalenderår (inntil 3 ganger av nevrolog eller psykiater) for samme sykdom/skade/tilstand. Det kreves ikke henvisning for å benytte takst 4c ved øyeblikkelig hjelp. Ved øyeblikkelig hjelp må problemstillingen anføres på regningskortet. Regelen om fullstendig undersøkelse og rapport til pasientens faste lege forutsettes fulgt. Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 5 Utskrift/kopiering av pasientjournal til pasient eller 85,– 0,– 85,– B3 person som opptrer på vegne av pasient, jf. pasientrettighetsloven § 5–1 . Taksten refunderes ikke av folketrygden. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 7 Tillegg for undersøkelse/behandling av døve, språksvake 230,– 230,– 0,– 0 og fremmedspråklige i de tilfeller det er nødvendig med tolk. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2c, 3b, 11c, 12c.
Takst Tekst Hon. Merk. Rep. 8 Ekspedisjonsgebyr Utgifter og arbeid ved forsendelse etter 56,– B3 0 pasientens ønske av resepter, rekvisisjoner, henvisninger eller lignende per brev, faks, telefon eller e-post. Taksten dekkes ikke av folketrygden.
Satser for forbruksmateriell Takst Tekst Hon. Merk. Rep. 10a Materiellgruppe 1 57,– B3, B5 rep. – Utstyr til gynekologisk undersøkelse, herunder tupfere, engangsspekulum, etc. – Utstyr til anoskopi uten lyskilde – Elastiske bind 10b Materiellgruppe 2 86,– B3, B5 rep. – Utstyr til spirometri – Utstyr til EKG – Utstyr til prøvetaking fra livmorhulen – Utstyr til rektoskopi/anoskopi m/lyskilde – Materiell ved sårskift, herunder salvekompresser, bind, sterile kompresser etc. 10c Materiellgruppe 3 120,– B3, B5 rep. – Materiell ved mindre kirurgiske inngrep, herunder suturmateriale, bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og øvrig 27. juni Nr. 843 2013 1800 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Merk. Rep. forbruksmateriell – Utstyr til kateterisering (ekskl. kateter) – Glukose/materiell til karbohydratbelastning 10d Materiellgruppe 4 164,– B3, B5 rep. – Materiell ved større kirurgiske inngrep, herunder suturmateriell, bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og øvrig forbruksmateriell – Materiell til behandling/skifting av større sår og skader.
Merknad B5 Beløpene kan repeteres/kombineres hvis det er gjort flere inngrep/flere prosedyrer. Pasienten må i tillegg dekke utgifter til materiell eller legemidler som ikke er dekket av de ovenstående fastsatte honorar som for eksempel gips, spiral, kateter, vaksiner, legemidler, ortoser, etc., etter legens kostnad. Engangsutstyr som f.eks. sprøyter mv. kan det ikke beregnes ekstra for, da disse utgifter inngår i taksten. Takstene 10a til 10d refunderes ikke av folketrygden. Folketrygden dekker slike utgifter kun ved tilfeller som går inn under folketrygdlovens kapittel 13 og denne forskrifts § 3 nr. 4. Sykebesøk Merknad B6 Legen har krav på takst for sykebesøk, reisetillegg og skyssgodtgjørelse dersom pasienten på grunn av sin helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til å møte frem på behandlingsstedet, eller når legen vurderer at sykebesøk er nødvendig for å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp. Herunder har legen krav på takst for planlagte hjemmebesøk til pasienter med kronisk alvorlig sykdom når dette anses nødvendig for å sikre pasienten faglig god oppfølging. Når legen må rykke ut fra hjemmet til kontoret for øyeblikkelig hjelp, benyttes takst 2fk for første pasient. Ved sykebesøk hvor flere pasienter tilses samtidig i samme: – husstand – pensjonat – fartøy – aldershjem mv. beregnes honorar/refusjon som for sykebesøk og eventuelle reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for én pasient. For de øvrige godtgjøres det som for konsultasjoner. Takst 11e kan i disse tilfeller benyttes ved kronisk sykdom hos egne pasienter. Ved besøk hos pasienter i det hus hvor legen bor, har kontor eller arbeider og på fartøy hvor legen oppholder seg eller arbeider, beregnes konsultasjonstakst. I større bygninger gjelder sistnevnte regel for sykebesøk bare i den oppgang hvor legen bor. Det beregnes honorar som for sykebesøk for hver pasient ved behandling av medlem som er innsatt i fengsel, dersom legehjelpen gis ved annet personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten, se forskriftens § 3 nr. 3. Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 11ad Sykebesøk ved allmennpraktiserende lege. 235,– 50,– 185,– B1, B6, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 12, 13, 14, B7 15, 217c. 11ak Sykebesøk ved allmennpraktiserende lege. 397,– 96,– 301,– B1, B6, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ad, 12, 13, 14, B7, D1 15, 217c. 11bd Tillegg for sykebesøk ved fastlege for pasient som ikke 110,– 0,– 110,– B7 0 er tilknyttet fastlegeordningen. Taksten refunderes ikke av trygden. Taksten kan ikke kreves ved øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11ck, 11e, 12, 13, 14, 155, 217c. 11cd Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30 180,– 180,– 0,– B7 rep. min per påbegynt 15 min. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 12, 13, 14, 15, 217c, 612, 615. 11ck Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30 200,– 200,– 0,– B7, D1 rep. min per påbegynt 15 min. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 12, 13, 14, 15, 217c, 612, 615. 27. juni Nr. 843 2013 1801 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 11dd Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og 87,– 55,– 32,– B7 0 etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge første gang. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11dk, 12, 13, 14, 15, 217c. 11dk Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og 105,– 73,– 32,– B7, D1 0 etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge første gang. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11dd, 12, 13, 14, 15, 217c. 11e Tillegg ved sykebesøk til egne pasienter med kronisk, 460,– 460,– 0,– B7 0 alvorlig sykdom. Taksten kan ikke benyttes ved legevakt. Når sykebesøk foretas etter kl. 16, eller på søn- /helgedager, dag før disse og på offentlig høytidsdag, kan for øvrig kveldstakster benyttes. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 3, 4, 11bd, 11id, 12, 13, 14, 15. 11f Tillegg ved aktivt redningsarbeid ved ulykke, 320,– 320,– 0,– 0 gjenopplivning, fødselshjelp, prehospital trombolyse ved akutt hjerteinfarkt samt kritisk syke personer som krever intensiv behandling og har behov for monitorering av hjerterytme og O2 -metning. Ugyldig takstkombinasjon: 2 og 11 unntatt 2ak, 2ck, 2dk, 2fk, 2nk, 11ad, 11ak, 11cd, 11ck, 11dd, 11dk, 11id, 11nk. 11gd Tillegg for sykebesøk ved fastlege for fornyet vurdering 150,– 150,– 0,– B7 (second opinion) av pasient tilknyttet fastlegeordningen. Det er et vilkår for å benytte taksten at legen sender skriftlig rapport (journalnotat) til pasientens fastlege. Taksten kan ikke kreves: – der legen og pasientens lege er i samme gruppepraksis/kontorfelllesskap – der legen vikarierer for pasientens lege – under kommunalt organisert legevakt. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11bd, 11ck, 11e, 12, 13, 14, 15, 217c. 11hd Tillegg for sykebesøk ved fastlege for pasient som er 50,– 50,– 0,– B7 tilmeldt annen fastlege, herunder asylsøkere som ikke er tildelt fastlege og borgere av EØS-land som ikke er medlemmer av folketrygden. Taksten kan ikke kreves: – der legen og pasientens lege er i samme gruppepraksis/kontorfelllesskap – der legen vikarierer for pasientens lege – der legen mottar pasienten under avtalt kollegial fraværsdekning eller annen samarbeidsordning med pasientens lege – under kommunalt organisert legevakt. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11bd, 11ck, 11e, 12, 13, 14, 15, 217c. 11id Tillegg for sykebesøk ved avbrudd (øyeblikkelig hjelp) i 370,– 370,– 0,– B7 0 ordinær kontorpraksis (kl. 08–16). Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11ck, 11e, 12, 13, 14, 155, 217c. 11nk Tillegg for sykebesøk mellom kl. 23 og 08 for leger i 370,– 370,– 0,– 0 kommuner der interkommunal legevakt (med tilstedevakt) ikke er etablert. 27. juni Nr. 843 2013 1802 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ad, 12, 13, 14, 15, 217c. *12ad Sykebesøk ved spesialist. 315,– 0,– 315,– B1, B6, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ak, 14, 15, B7 217c. *12bd Tillegg for sykebesøk utført av spesialist ved avbrudd 140,– 140,– 0,– B6, B7 0 (øyeblikkelig hjelp) i ordinær kontorpraksis (kl. 08–16). Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ak, 14, 15, 217c. *12cd Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30 95,– 95,– 0,– B7 rep. min per påbegynt 15 min. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ck, 13, 14, 15, 217c, 609, 612, 615.
Merknad B7 Besøksrunde Ved flere sykebesøk under samme reise beregnes reisetillegget på grunnlag av den samlede tid for besøksrunden fratrukket medgått tid for sykebesøk. Antall besøk, samlet reisetid og sum reisetillegg oppgis på regningskortet for siste besøk. Regningskortene for den enkelte besøksrunde samles for seg etter dato. Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 14 Møtegodtgjørelse med reisetid når legen deltar i 510,– 510,– 0,– rep. tverrfaglige samarbeidsmøter (herunder telefonmøter med mer enn 2 deltagere og videokonferanse) med helse- og/eller sosialfaglig personell som et ledd i behandlingsopplegg for enkeltpasienter, herunder i basisteam, ved møte i ansvarsgruppe i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering og i møte om individuell plan. Taksten kan ikke benyttes i forbindelse med samarbeid internt i tverrfaglige medisinske sentra og lignende. Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med mindre det gjelder samarbeid om konkrete pasienter. Beregnes for arbeid i inntil en halv time og repeteres deretter per påbegynte halvtime. Taksten dekker også praksisutgifter. Taksten beregnes for den samlede møte- /reisetid, ikke per pasient. Legen må på anmodning opplyse hvem det har vært holdt møte med. Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 14d. 14d Tillegg for spesialist og allmennlege som har fått 75,– 75,– rep. godkjent videre- og etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge første gang. Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 14. 15a Tillegg for deltakelse i kommunalt organisert legevakt i 700,– 700,– 0,– rep. Finnmark fylke og kommunene Berg, Bjarkøy, Dyrøy, Gratangen, Ibestad, Karlsøy, Kvæfjord, Kvænangen, Kåfjord, Lavangen, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Torsken og Tranøy i Troms fylke, kommunene Alstahaug, Andøy, Ballangen, Beiarn, Bindal, Bø, Dønna, Flakstad, Gildeskål, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Lødingen, Moskenes, Nesna, Rødøy, Røst, Saltdal, Sømna, Træna, Tysfjord, Vega, Vestvågøy, Vevelstad, Værøy, Vågan og Øksnes i Nordland fylke, kommunene Fosnes, Leka, Namsskogan og Røyrvik i Nord-Trøndelag fylke, Solund kommune i Sogn og Fjordane fylke og Fedje i Hordaland fylke, per vaktdøgn mandag–fredag. Godtgjørelsen deles dersom flere leger 27. juni Nr. 843 2013 1803 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. deltar i samme vaktdøgn. Ved vaktsamarbeid mellom to eller flere av de nevnte kommuner utbetales taksten per kommune. Ugyldig takstkombinasjon: alle. 15b Tillegg for deltakelse i kommunalt organisert legevakt i 950,– 950,– 0,– rep. kommunene nevnt under 15a per vaktdøgn lør-, søn-, helge- og høytidsdag. Ugyldig takstkombinasjon: alle.
Merknad B8: Taksten kan benyttes både i forbindelse med konsultasjon og uten pasienten tilstede. Legen foretar en skjønnsmessig vurdering av medisinsk behov, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften). Plikten vil særlig gjelde pasienter med kroniske og/eller sammensatte lidelser. Beslutningsstøtte forstås i vid forstand, dvs. ikke kun elektroniske verktøy. C. Reisetillegg og ledsagelse av pasient og skyssgodtgjørelse Merknad C0 Vilkår for skyssgodtgjørelse Skyssgodtgjørelse ytes av kommunen eller det regionale helseforetaket etter forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling. Godtgjørelsen beregnes etter regulativet for offentlige tjenestemenn. Har legen på grunn av særlige forhold hatt større skyssutgifter, beregnes godtgjørelsen etter utgifter i henhold til fremlagt regning. Det beregnes bare reise på billigste måte. Beregning av skyssgodtgjørelse Beregningsgrunnlaget for skyssgodtgjørelse er antall tilbakelagte km. Ved beregningen av veilengden avrundes samlet antall km ved frem- og tilbakereisen til nærmeste antall hele km. Veilengden regnes fra legens kontor (bolig), men skjer sykebesøket fra et midlertidig oppholdssted, regnes fra dette hvis reisen derfra til pasienten er kortere. Skjer sykebesøket etter rekvisisjon under en reise, beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for selve avstigningen. Skjer sykebesøket under fast kontordagsreise, beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for den tid og det antall km som legen reiser ekstra i anledning sykebesøket. Reisetillegg og ledsagelse Reisetillegg og skyssgodtgjørelse kan beregnes ved sykebesøk i avstand over 1 km fra legens kontor (bolig) – en vei. Ved øyeblikkelig hjelp kan det likevel beregnes skyssgodtgjørelse under 1 km (ikke reisetillegg). Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 21d Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots, 135,– C0, C1 rep. per påbegynte halve time. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 14, 15, 21k. 21k Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots, 200,– C0, C1, rep. per påbegynte halve time. D1 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2a, 2b, 2cd, 2dd, 2e, 2g, 2h, 3, 14, 15, 21d.
Merknad C1 Ved bomtur som legen ikke selv er skyld i, godtgjør trygden reisetillegg. Ved bomtur uten navngitt pasient sendes regning i legens navn. D. Kvelds-, natt- og helgedagstillegg Merknad D1 Takstene under: A: 1ak, 1bk. B: 2ak, 2ck, 2dk, 2fk, 2nk, 11ak, 11ck, 11dk, 11nk. C: 21k. Med mindre annet spesielt er nevnt nedenfor, skal dagtakster alltid benyttes når lege foretar konsultasjon eller sykebesøk i sin legepraksis. 27. juni Nr. 843 2013 1804 Norsk Lovtidend
Når legens konsultasjon/sykebesøk finner sted mellom kl. 16 og 08 eller når reisen begynner før kl. 07, og likeså når konsultasjonen eller sykebesøket finner sted dagen før søn- og helgedager til kl. 08 følgende arbeidsdag, samt på offentlige høytidsdager, kan legen likevel benytte ovennevnte kveldstakster i følgende tilfeller: – ved kommunalt organisert legevakt – ved uforutsette konsultasjoner/sykebesøk som gjelder øyeblikkelig hjelp og i tilfeller som av medisinske grunner ikke kan utsettes til neste dag, og som legen ikke kan ta i sin ordinære arbeidstid. Kveldstakster kan ikke benyttes av leger som har åpen praksis i tidsrom som nevnt ovenfor, herunder tilbyr tjenester i form av sykebesøk o.l. E. Prosedyretakster Særskilte kirurgitakster (Takstene gjelder bare for leger med avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. Det er en forutsetning for bruk av vikar at hjemmelshaver selv kan operere og gjøre bruk av takstene.) Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *K01a Kataraktoperasjon, inntil 500 operasjoner per kalenderår. Antall 6 400,– E1 1 inngrep kan etter søknad til regionalt helseforetak økes noe, dersom regionalt helseforetak finner dette hensiktsmessig etter en samlet vurdering av behov og kapasitet. Antall kataraktoperasjoner per lege skal alltid vurderes i henhold til legens driftstilskuddprosent og kapasitet til ordinær øyelegevirksomhet. Benyttes godkjent vikar, gjelder antallsbegrensningen for hjemmelshaver og vikar til sammen. Ugyldig takstkombinasjon: alle bortsett fra 3ad. *K01d Medisinsk indisert øyelokkoperasjon, 1 øyelokk 2 100,– E1 0 *K01e Medisinsk indisert øyelokkoperasjon, 2 øyelokk 3 200,– E1 0 *K02a Tonsillektomi. Taksten kan benyttes én gang per pasient 7 000,– E1 0 *K02b Adenotomi 3 200,– E1 0 *K02c Paracentese med ventilasjonsrør narkose. Fjerning av 2 400,– E1 0 ventilasjonsrør i narkose. Undersøkelse og behandling av barn i narkose. *K02d Adenotomi ved samtidig paracentese med ventilasjonsrør. 3 800,– E1 0 *K02e Tonsillektomi ved samtidig paracentese med ventilasjonsrør. 7 000,– E1 0 *K02f Tonsillektomi ved samtidig adenotomi. 7 000,– E1 0 *K02g Tonsillektomi ved samtidig adenotomi og paracentese med 7 500,– E1 0 ventilasjonsrør. Ugyldig takstkombinasjon: Takstene K02a–K02g er gjensidig utelukkende. Bortsett fra 3ad er alle takster ugyldige. *K05a Diagnostisk artroskopi. 3 000,– E1 0 Ugyldig takstkombinasjon: K05b, K05c. *K05b Terapeutisk artroskopi i kne. 7 000,– E1 0 Ugyldig takstkombinasjon: K05a. *K05c Terapeutisk artroskopi i skulder. 7 000,– E1 0 Ugyldig takstkombinasjon: K05a.
Merknad E1 I tillegg til taksten kan legen benytte takst 3ad og takst 10d. Lønn til assisterende lege er inkludert i takstene, og denne legen kan ikke kreve refusjon fra trygden i forbindelse med disse operasjonene. Takst 148 (kollegial assistanse) kan kun kreves når assistanse gis av utdanningskandidater. For øvrig kan K-takstene ikke kombineres med andre takster. Merknad E2 Når intet særskilt er nevnt, benyttes takstene i det følgende som tillegg til takstene for konsultasjoner og sykebesøk. I takstene er iberegnet utgifter til desinfeksjonsmidler og alminnelig engangsutstyr i forbindelse med dette. I tillegg kan legen kreve dekket av pasienten utgifter i henhold til takstene 10a til 10d. Engangsutstyr som f.eks. sprøyter mv. kan det ikke beregnes ekstra for, da disse utgifter inngår i taksten. Alminnelige prosedyrer Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 100 Mindre kirurgiske prosedyrer 96,– B1, E2 rep. – Anlegging av blodtomhet 27. juni Nr. 843 2013 1805 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. – Behandling og instruksjon i behandling av urininkontinens med elektrostimulering – Behandling av epistaxis – Biopsi – Elektrokauterisering – Enkel uroflowmetri – Fjerning av dyptsittende fremmedlegemer i cornea eller conjunctiva – Fjerning av fastsittende fremmedlegemer i cornea eller conjunctiva – Fjerning av fremmedlegemer i nese, øre og svelg – Fjerning av tungebånd – Implantering av medikamentimplantater – Incisjon av peritonsillær abscess – Infusjon av plasmasubstitutter eller andre væsker – Injeksjon av legemidler i ledd, slimpose og seneskjede – Injeksjonsbehandling av hemorroider – Intravenøs injeksjon/infusjon av særlig vevstoksisk legemiddel (f.eks. cytostatika) – Intravenøs injeksjon av medikament som krever særlig nøyaktighet – Kirurgisk fjerning av små svulster, vorter, nævi, del av negl – Operativ biopsi fra hud og slimhinne – Paracentese av trommehinnen – Skifting av store sår – Skrape/stansebiopsi fra hud/slimhinne (gjelder ikke ved cytologisk prøvetaking fra slimhinne) – Sår behandlet med sutur – Taking og forsendelse eller analyse av arteriell blodgass – Tamponade v/epistaxis – Tåreveisbehandling – Variceinjeksjon – Venepunksjon og capilær blodprøve på 0,5 ml microtainerrør på barn under 7 år (ved andre blodprøver av barn kan takst 100 ikke kreves) – Venesectio – Ørerensing ved skylling/sug. 101 Individuell, strukturert veiledning ved tidlig intervensjon relatert 150,– E2 0 til kosthold og/eller fysisk aktivitet for pasienter med høyt blodtrykk, diabetes 2 eller sykelig overvekt (BMI > 30). Taksten bygger på undersøkelse av pasientens helsetilstand og omfatter kartlegging av risikobilde. Det er en forutsetning at legen benytter program godkjent av Helsedirektoratet, og at det skrives ut «grønn resept», som alternativ til medikamentell behandling, med et individuelt tilpasset opplegg for kosthold og/eller fysisk aktivitet og en plan for pasientens oppfølging. Taksten kan bare benyttes overfor pasienter som ikke står på medikamentell behandling for aktuell sykdom. Taksten kan benyttes inntil 3 ganger per pasient per kalenderår. Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b. 102 Oppstart (første konsultasjon) av individuell strukturert 150,– E2 0 røykeavvenning som ledd i behandling av sykdom, etter anerkjent program. Taksten kan benyttes inntil to ganger per pasient per kalenderår. Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b. 103 Anoskopi. Takst 100 kan benyttes i tillegg ved biopsi. 70,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 140l. 104 Rektoskopi. Takst 100 kan benyttes i tillegg ved biopsi. 175,– E2 0 105 Større kirurgiske prosedyrer 189,– E2 rep. 70 % – Adekvat åpning av dyp abscess/flegmone – Behandling av panaritium/paronychia med eksisjon av 27. juni Nr. 843 2013 1806 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. nekrotisk vev – Blodtapping i behandling av hemokromatose eller polycytemi – Blærepunksjon eller kateterisering ved urinretensjon – Blæreskyllinger – Elektrodesikasjon/Curettage av hudtumor – Finnålsbiopsi (f.eks. a.m. Frantzén) eller punksjonsbiopsi (f.eks. «tru-cut») – Fjerning av fastsittende fremmedlegeme i hud – Fjerning av fremmedlegeme under hudnivå – Fjerning av mindre tumor under hudnivå, f.eks. overflatisk tumor mammae og lymfeknute – Fjerning av spyttstein – Kirurgisk fjerning av aterom/stort nævus – Kirurgisk fjerning av hele neglen (ablatio unguis) – Kirurgisk fjerning av svulst/aterom/n us i ansikt – Ligatur av hemorroider – Mageskylling ved forgiftninger – Prøvepunksjon av ledd og pleura for innsending av prøve – Radikaloperasjon av inngrodd negl (kilereseksjon) 1 tå/finger – Spinalpunksjon med tapping av spinalvæske til videre undersøkelse – Strikkbehandling av hemoroider – Synovectomi – Sår behandlet med eksisjon av sårrand og sutur – Sår som trenger mer inngående sårtoilette på grunn av knusing eller forurensning – Tapping av hydrocele, spermatocele og ledd – Tapping av pleuravæske eller ascites 106a Gipsing, bandasjering og avstøpning 132,– E2 rep. 70 % – Avstøpning/avtrykk for fremstilling av innleggssåle; zinklimbandasje eller annen leggsårbehandling – Bandasjering av fractura claviculae. Reponering av kjeveluksasjon – Immobilisering av frakturer uten dislokasjon som f.eks. fissura radii/tibiae/antebrachii hos barn – Midlertidig bandasjering av luksasjoner og brudd i store ledd og knokler – Reponering av luksert skulder eller albue – Skifting av gåbandasjer – Skifting av små gipsbandasjer på underarm og hånd, og på ekstremiteter hos barn. 106b Behandling av frakturer som krever reponering i anestesi og ev. 300,– E2 rep. røntgenkontroll før og etter, som f.eks. fract. radii typica. *107c Intraarteriell/intrakavernøs injeksjon av medikamenter. 125,– E2 rep. 50 % 108a Diagnostisk ultralyd hos allmennlege for påvisning og 109,– E2 0 kvantitering av resturin. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal. 108b Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved leieusikkerhet ved 109,– E2 0 termin. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal. 108c Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved blødning i 1. trimester. 109,– E2 0 Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal. 108d Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved mistanke om 109,– E2 0 blodpropp i ekstremiteter. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal. 108e Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved mistanke om sykdom i 109,– E2 0 galleblære eller hovedpulsåre. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal. 108f Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved vurdering av hudnære 109,– E2 0 sykelige prosesser (abscesser, cyster mv.). Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal. 27. juni Nr. 843 2013 1807 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 109 Årskontroll av diabetes, jf. NOKLUS-skjema. Taksten kan 80,– E2 0 benyttes inntil én gang per kalenderår. 110 Individuell prevensjonsveiledning. Det forutsettes at legen 140,– E2 0 orienterer om de forskjellige metoder man har til rådighet, slik at pasienten kan få anledning til å velge den metode som er mest akseptabel i det enkelte tilfellet. Videre forutsettes det at pasienten gis den nødvendige legeundersøkelse og instruksjon vedrørende den aktuelle metode. Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b. 111 Kryokirurgi. Takst 10c kan kreves én gang selv om taksten 96 E2 8 repeteres.
Gastroenterologi Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *112a Gastroskopi. 650,– E2 0 *112b Tillegg for biopsi. 50,– E2 rep. 5 *114a Sigmoidoskopi (til colon descendens). 650,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 115a. *114c Tillegg for biopsi. 50,– E2 rep. 5 *115a Koloskopi (til ileum). 2 100,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 114a. *115b Tillegg for biopsi. 50,– E2 rep. 10 *116 Polyppektomi med slynge/blokking av striktur. 225,– E2 rep. *120 Absorpsjonsundersøkelse og pusteprøve med isotop. 225,– E2 0 121a Karbohydratbelastning. 150,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 708a.
Indremedisin Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *124 Bruk av anerkjente skjemaer for kartlegging av sykdomsaktivitet 60,– E2 1 ved behandling og oppfølgning av inflammatoriske revmatiske sykdommer. *125a Ultralydundersøkelse med ekstern probe. 110,– E2 Rep 2. Ugyldig takstkombinasjon: 125b. *125b Ultralydveiledet injeksjon i ledd, slimposer eller seneskjeder ved 250,– E2 0 inflammatorisk leddsykdom. Kan kreves av spesialister i revmatologi og fysikalsk medisin. Ugyldig takstkombinasjon: 125a. *126 Intravenøs cytostatikabehandling gitt av, eller under oppsyn av, 300,– E2 0 spesialist i onkologi. *127a Beinmargspunksjon, taking av prøve og utstryking. 200,– E2 0 *127b Farging av preparat. 20,– E2 0 *127c Bedømmelse av preparat. 90,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 127d. *127d Bedømmelse av preparat og vurdering av jernfarging. 100,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 127c. 128a Trykkmåling med doppler ved perifer karlidelse. 110,– E2 0 *128c Oscillometri eller transkutan SAO2-måling ved perifere 90,– E2 0 karlidelser eller lungesykdommer. Taksten kan også brukes av anestesileger, kirurger, hudleger og pediatere. *129a Arbeids-EKG med gradert belastning ved sykkelergometer/ 430,– E2 0 tredemølle inkl. taking og tyding av EKG. Ugyldig takstkombinasjon: 707. *129c Ambulant kontinuerlig minimum 24 timers registrering av EKG 340,– E2 på opptaksmedium. Tyding, teknisk assistanse, bruk av utstyr mv. Ugyldig takstkombinasjon: 129g. 27. juni Nr. 843 2013 1808 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *129d Fullstendig ekkokardiografisk undersøkelse uten 450,– E2 0 dopplerundersøkelse. Bruk av taksten krever godkjenning av sentralstyret. Gjelder ikke for leger som har fått spesialistgodkjenning i hjertesykdommer etter 1. september 1994. *129e Dopplerundersøkelse med måling av blodstrømshastighet i 300,– E2 0 hjertet og store kar. Bruk av taksten krever godkjenning av sentralstyret. Gjelder ikke for leger som har fått spesialistgodkjenning i hjertesykdommer etter 1. september 1994. 129f Ambulant kontinuerlig 24 timers registrering av blodtrykk. 367,– E2 0 Tyding, teknisk assistanse, bruk av utstyr mv. 129g Ambulant kontinuerlig minimum 24 timers registrering av EKG 250,– E2 0 på opptaksmedium. Ugyldig takstkombinasjon: 129c, 707. *129h Pacemakerkontroll 250,– E2 0
Kirurgi Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *130g Tapping av hydrocele/spermatocele med samtidig sklerosering. 250,– E2 0 *134a Reseksjon av hammertå. 325,– E2 rep. *134b Avmeisling av eksostose ved hallux valgus o.l. 325,– E2 rep. *134e Fjerning av osteosyntesemateriell. 325,– E2 rep. *134f Fasciotomi, tenotomi. 325,– E2 rep. *137e Sene-/ligament-/kapselsutur. 325,– E2 rep. *138 Operasjon ved residiv av inngrodd negl. 1 000,– E2 rep. *139a Uretrocystoskopi. 650,– E2 0 *139b Tillegg for biopsitaking og brenning. 150,– E2 0 *140a Fjerning av ganglion/bursa. 2 000,– E2 0 *140b Artrodese. 2 000,– E2 0 *140c Operasjon av Dupuytrens kontraktur. 2 000,– E2 rep. 50 % *140d Operasjon av hallux valgus. 2 000,– E2 0 *140e Brokkoperasjon. 2 000,– E2 0 *140f Operasjon av hidrosadenitt. 2 000,– E2 0 *140g Osteotomi. 2 000,– E2 0 *140h Operasjon av sacralcyste. 2 000,– E2 0 *140i Operasjon for entrapment av nerve. 2 000,– E2 0 *140j Operasjon for tennisalbue/epicondylitt. 2 000,– E2 0 *140k Spalting av senekanaler og seneskjeder. 2 000,– E2 0 *140l Hemorroideoperasjon (tilsv. a.m. Milligan). 2 000,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 103. *141a Enkel cystometri/uroflowmetri. 260,– E2 0 *141c Kombinert registrering av trykk og flow i nedre urinveier. 650,– E2 0 *141d Ultralydundersøkelse med rektal probe. 230,– E2 0 *142c Dilatasjon av anus/instrumentell sfinkterotomi i adekvat 325,– E2 0 analgesi. *143a Plastikkirurgiske korreksjoner med lappeplastikk eller 450,– E2 rep. hudtransplantasjon. *143c Dobbeltsidig vasektomi for sterilisering. E2 0 Pasientbetaling kr 1 200,–. Taksten refunderes ikke av trygden. Ugyldig takstkombinasjon: alle. *143e Fjerning av dyptliggende tumor, f.eks. tumor mammae, lipom, 680,– E2 rep. lymfeknute, ondartede svulster og tumores/lesjoner i ansikt. *143f Fjerning av nevrinom. 450,– E2 rep. *143g Fimoseoperasjon og forhudsplastikk ved forhudsykdommer. 650,– E2 0 *145b Variceoperasjon. 650,– E2 rep. 148 Nødvendig kollegial assistanse utført av lege ved operasjoner per 325,– rep. time.
27. juni Nr. 843 2013 1809 Norsk Lovtidend
Anestesiologi inkludert lokalbedøvelse Typeinndeling: OVA: Overflateanestesi ved inndrypping, spray, pensling, installasjon o.a. F.eks.: conjuntiva, cornea, tåreveier, trommehinne, nese, svelg. INA: Infiltrasjon (injeksjon), f.eks. hud og slimhinne før biopsi, kirurgi. Før inngrep i øre, svelg, tåresekk. I frakturhematom, senefester, bursae, seneskjeder. ANA: Andre anestesi- og analgesiformer som regional intravenøs anestesi. Kryoterapi i smertebehandling. BLA: Blokk- (lednings-)anestesi. F.eks. perifere av nerver (også interkostalnerver), pleksus, ganglier, ev. paracervikal blokk. BLS: Sentrale blokk, epidural, spinal. Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 149a Lokalbedøvelse og triggerpunktanestesi. 30,– E2 rep. 50 % Ugyldig takstkombinasjon: 149b, 149h og 155. *149b OVA i urethra hos menn ved skopi eller terapeutisk blokking. 50,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 149a, 149g, 149h og 155. 149g BLA av penis, funikkel, 1 ekstremitetsnerve og ved intracelære 100,– E2 0 inngrep. Paracervikal blokk. Ugyldig takstkombinasjon: 149b, 149h og 155. 149h BLA som omfatter ekstremiteter t.o.m. håndledd/ankel, ev. 175,– E2 0 pleksus. Ugyldig takstkombinasjon: 149a, 149b og 155. *150 Tillegg til konsultasjon for nyhenviste pasienter hos anestesilege 120,– E2 0 tilknyttet multidisiplinær smerteklinikk. Regionalt helseforetak må ha godkjent klinikken for bruk av taksten, basert på dokumentasjon av flerfaglighet og internasjonale retningslinjer (IASP) Ugyldig takstkombinasjon: 4e. *151a Narkose inntil 30 min. For nødvendige forundersøkelser kan 500,– E2 0 takst 3 og ev. takst 4b benyttes. Ved tannbehandling gjelder takstene for anestesi kun når behandlingen godtgjøres av trygden. Taksten gjelder for spesialist i anestesiologi. *151b Tillegg for tidsbruk per påbegynt 15 min utover 30 min ved 200,– E2 rep. narkose/sedasjon og spinal/epiduralanestesi. For nødvendige forundersøkelser kan takst 3 og ev. takst 4b benyttes. Ved tannbehandling gjelder takstene for anestesi kun når behandlingen godtgjøres av trygden. Taksten gjelder for spesialist i anestesiologi. *151c Legetilsyn ved farmakologisk uttesting av medikament ved 150,– E2 0 smertebehandling. *152 Bruk av elektronisk overvåkingsutstyr i forbindelse med 300,– E2 0 intervensjonell smertebehandling. *153b BLS (epidural og spinal). Taksten gjelder kun for spesialister i 355,– E2 0 anestesiologi og nevrologi. *153d Sympatikusblokader, intravenøs, stellatum osv. Taksten gjelder 355,– E2 0 kun for spesialister i anestesiologi og nevrologi. *153e ANA, regional, intravenøs, interpleural. Taksten gjelder kun for 355,– E2 0 spesialister i anestesiologi og nevrologi. *154a Diagnostisk og terapeutisk blokk av perifere nerver. Taksten 100,– E2 rep. 50 % gjelder kun for spesialister i anestesiologi og nevrologi. Taksten x 9 kan ikke benyttes ved radiofrekvensbehandling. 154b Instruksjon av TNS, 3 første ganger. 300,– E2 0 154c Instruksjon av TNS, ut over 3 ganger. 100,– E2 0 *155 Annen injeksjon av lokalanestesi. Taksten gjelder kun for 50,– E2 rep. 1 spesialister i anestesiologi, nevrologi, reumatologi og fysikalsk medisin. Ugyldig takstkombinasjon: 149. *156 Vurdering og oppfølging av opiodbehandling ved 200,– E2 0 smertebehandling. Det forutsettes nært samarbeid med fastlege.
27. juni Nr. 843 2013 1810 Norsk Lovtidend
Allergologi Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *176 Epikutane allergiprøver (lappeprøver) per serie à 10 prøver. 100,– E2 rep. 5 Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt. 177a Perkutane allergiprøver (prikk, rispeprøver med 1–10 ekstrakter). 90,– E2 0 Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt. Ugyldig takstkombinasjon: 177c. 177c Perkutane allergiprøver (prikk, rispeprøver med 11–20 350,– E2 0 ekstrakter). Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt. Ugyldig takstkombinasjon: 177a. *177d Hyposensibiliserende behandling ved allergi. 140,– E2 0 Taksten kan benyttes av spesialist i indremedisin, pediatri, øre- nese-halssykdommer, hudsykdommer og lungesykdommer. *177k Kostholdsprovokasjon hos barnelege ved mistanke om 400,– E2 0 matallergi.
Gynekologi og fødselshjelp Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *205a Utredning av urininkontinens. Taksten kan benyttes av urolog. 130,– E2 0 *205b Behandling og instruksjon i behandling av urininkontinens med 90,– E2 0 elektrostimulering. *207a Hysteroskopi. 1 050,– E2 0 *207b Biopsi ved hysteroskopi. 50,– E2 rep. 2 *207c Fjerning av polypp i livmorhule med hysteroskopi. 225,– E2 0 *208 Kolposkopi. 60,– E2 0 *209 Gynekologisk kryokirurgi. 330,– E2 0 *210 Operativ behandling av cervixdysplasier, laserbehandling og 1 400,– E2 0 behandling med thermoslynge. *211a Gynekologisk ultralydundersøkelse av gravide og undersøkelse 90,– E2 0 med abdominalprobe ved mistenkt svangerskapspatologi og ved gynekologisk problemstilling. Taksten refunderes for inntil 1 ultralydundersøkelse under svangerskap. Ytterligere undersøkelser refunderes hvis medisinsk indisert. *211b Ultralydundersøkelse av gravide og ultralydundersøkelse med 280,– E2 rep. 1 biofysisk profil ved mistenkt vekstretardasjon (vektestimering, vurdering av fostervannsmengde og respirasjonsbevegelser). Taksten refunderes inntil 2 ganger under svangerskap. Ytterligere undersøkelser refunderes hvis medisinsk indisert. Taksten kan repeteres 1 gang ved flerlingeundersøkelse. *211c Ultralydundersøkelse med vaginal probe. 206,– E2 0 *211d Kartlegging av livmorhule med væskesonografi. 440,– E2 0 *211e Dopplerundersøkelse av høyrisikogravide. Taksten kan repeteres 110,– E2 rep. 1 1 gang ved flerlingeundersøkelse. Taksten kan kombineres med 211b. *212a Cervikal abrasio/portiobiopsier/corpus abrasio. 375,– E2 0 *212b Perineoplastikk. 900,– E2 0 *213 Behandling av spontanabort. 200,– E2 0 214a Innsetting og skifting av spiral og prevensjonsstav i huden. 160,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 214b. 214b Tilpassing/vedlikehold av pessar og østrogenring. 150,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 214a. 214c Endometriebiopsi/cytologisk prøvetaking fra uterinhulen. 200,– E2 0 Taksten kan ikke kreves ved cervix cytologi. 215 Særlig tidkrevende arbeid ved: 220,– E2 0 – steriliseringssaker, abortsaker og henvisning til amniocentese (tillegg for konsultasjoner når slike har funnet sted). Ugyldig takstkombinasjon: 2c. *216 CTG – registrering i svangerskap «Non-stress-test». 200,– E2, E6 0 27. juni Nr. 843 2013 1811 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 217a Første gangs fullstendig undersøkelse og veiledning av gravide 160,– E2 0 samt utfylling av godkjent svangerskapsjournal. Ugyldig takstkombinasjon: 4b, 217b, 217c. 217b Tillegg for senere graviditetskontroll (kan benyttes inntil 5 90,– E2 0 ganger i svangerskapet og skal avmerkes på legeregningene med romertall I til V). Ugyldig takstkombinasjon: 4b, 217a. 217c Graviditetskontroll utført av jordmor. Taksten utløses når 125,– E2 0 jordmor foretar 2. gangs eller senere graviditetskontroll i samarbeid med lege, men uten samtidig legekonsultasjon. Det er en forutsetning at jordmoren er ansatt hos den legen som utløser taksten, og at Arbeids- og velferdsetaten gis særskilt melding om ansettelsesforholdet. Taksten kan kombineres med 217b. Ved samtidig konsultasjon hos lege kan 217c ikke benyttes. Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 217a. *217d Tillegg ved undersøkelse av høyrisikosvangerskap. 150,– E2 0 *218 Utredning av infertilitet eller endokrinologiske forstyrrelser. 230,– E2 0 Taksten kan benyttes av spesialist i gynekologi, urologi og indremedisin.
Hud- og veneriske sykdommer Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *250 Undersøkelse av føflekker og andre pigmenterte hudforandringer 120,– E2 0 med dermatoskop (taksten kan bare benyttes av spesialist i hudsykdommer, øre-nese-hals, kirurgi og plastikkirurgi). *251 Fotodynamisk behandling (PDT) av basalcellekarsinom (BCC) 1 550,– E2 0 og aktinisk keratose (AK). Ved AK bare for pasienter med minst 10 lesjoner eller med nedsatt immunforsvar. Taksten inkluderer utgifter til medikament og materiell. *252 Behandling med dermojet intrakutan injeksjon, per injeksjon. 14,– E2 rep. *253 Undersøkelse av: 20,– E2 0 – hud – hår – urin (fluorescens). *254 PUVA og UV-B-behandling, per felt. 57,– E2, E9 rep. *255a PUVA, UV-A og UV-B helkroppsbehandling. 78,– E2, E9 0 *255b Kombinasjonsbehandling. 104,– E2, E9 0 *256a Lokalbad. 32,– E2, E9 0 *256b Helkroppsbad. 52,– E2, E9 0 *256c Påsmøring av medikament på inntil 25 % kroppsflate. 32,– E2, E9 0 *256d Hodebunnsbehandling inkl. innsmøring og vask/påsmøring av 52,– E2, E9 0 medikament, inntil 25 % av kroppsflate. *257 Fotodokumentasjon av atypiske nevi og premaligne lidelser. Kan 70,– E2, E9 0 benyttes av hudleger en gang per kalenderår.
Merknad E9 Når behandling gis annet sted enn på dermatologens faste kontor, forutsettes det at dermatologen har såvel full kontroll som det fulle ansvar både over utstyr og for behandling. I den tiden dermatologen ikke er tilstede må behandlingen overvåkes av fagutdannet personell som har nødvendig kjennskap til lysbehandling. Dermatologen må ha jevnlig tilsyn med behandlingsstedet. Takst 254, 255 og 256 kan bare brukes av dermatologer. For spesialister utdannet før 1991 kreves særskilt godkjenning fra sentralstyret for bruk av takstene 254 og 255. Øre-nese-halssykdommer Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *301a Vestibularisundersøkelser/undersøkelse av likevektssansen 120,– E2 0 inklusiv kalorisk prøve. *301b Vestibularisundersøkelser/taking ved video-nystagmografi. 120,– E2 0 *301c Vestibularisundersøkelser/ tyding ved video-nystagmografi. 100,– E2 0 27. juni Nr. 843 2013 1812 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *301d Video-nystagmo-okulografi. 270,– E2 0 *302 Tilpassing av tinnitusmaskerer inkludert veiledning av pasient. 170,– E2 0 Det forutsettes at legen selv utfører arbeidet. *303 Avstøpning av øregang. 71,– E2 50 % *306 Punksjon av antrum. 150,– E2 50 % *308 Submukøs septumreseksjon med eller uten konkotomi. 408,– E2 50 % *309 Mindre bihuleoperasjon (bred åpning av antrum) partiell 260,– E2 50 % etmoidalreseksjon, trepanasjon av pannehule. 310 Epistaxis, behandling av pågående blødning med bakre 200,– E2 0 tamponade. *311a Endoskopisk undersøkelse av nese/ bihuler og hypopharynx/ 184,– E2 50 % larynx. Tillegg av 50 % hvis begge undersøkelser gjøres samtidig. Ugyldig takstkombinasjon: 311c. *311c Stroboskopi. 400,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 311a. *313 Undersøkelse av nesens bihuler med ultralyd. 68,– E2 50 % *314 Antroskopi. 300,– E2 50 % *315 Fjerning av polypper i nese. 300,– E2 50 % *317b Paracentese med ventilasjonsrør. 500,– E2 50 % *318a Trommehinneprotese, ett øre. 180,– E2 1 *318b Omfattende rensing av radikalhulen, ett øre. 120,– E2 1
Hørselsmåling Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *321 Toneaudiometri med luft- og beinledning. 86,– E2 0 322 Toneaudiometri med luftledning. 40,– E2 0 *323 Taleaudiometri med tre-tall-prøve og enstavelsesord. 105,– E2 0 *324a Utprøving og tilpassing av høreapparat. 215,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 324b. *324b Utprøving og tilpassing av mer enn ett høreapparat. 265,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 324a. *324c Instruksjon i bruk av høreapparat. 150,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 324e. *324d Bestemmelse av nytten av høreapparat ved taleaudiometri i fritt 70,– E2 0 felt, kvantitativt med tallprøven, kvalitativt med enstavelse-D.B.- ordlister. *324e Oppfølgende kontroll og ytterligere instruksjon i bruken/ 104,– E2 0 eventuell justering av høreapparat. Ugyldig takstkombinasjon: 324c. 325 Undersøkelse av ett eller begge ører for: 82,– E2 rep. 50 % – recruitment diplakusi; terskelvandring – impedanseendring tympanometri bekesyaudiometri. Taksten kan repeteres dersom flere typer undersøkelser foretas. *326a Uformelle prøver og lekeaudiometri på barn. 130,– E2 0 *326b Uformelle prøver på barn (screeningaudiometri refunderes ikke 31,– E2 0 av trygden). *328a Elektrisk reponsaudiometri ERA/lydtrykksmåling in 123,– E2 0 situ/otoakustiske emisjoner.
Øyesykdommer Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *400 Undersøkelse og behandling hos øyelege. 139,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: K01a, b, c, d og e. 402 Tonometri hos allmennlege. 120,– E2 0 Ugyldig takstkombinasjon: 400. 27. juni Nr. 843 2013 1813 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *403a Shirmers prøve. 60,– E2 0 *403b Sondering av nedre tåreveier fra tåresekk mot nesebein. 350,– E2 0 *404a Fotografering av fremre avsnitt. 40,– E2 1 *404b Fotografering eller digital registrering (SLO) av bakre avsnitt 82,– E2 50 % *404c Tillegg for angiografisk undersøkelse av øyebunn. 800,– E2 1 *405a Ultralyd/Pachymetri (én gang per pasient)/Blood 50,– E2 50 % flow/Elektroretinografi. *405b Tillegg for autoperimetri/Goldmann. 125,– E2 50 % *406a Fjerning av chalazion. 500,– E2 50 % *406b Enkel kirurgi på øyelokk. 500,– E2 50 % *407 Laseroperasjon. Gjelder ikke refraksjonsanomalier. 915,– E2 50 % *408a Merarbeid ved undersøkelse av barn under 7 år. 90,– E2 0 *408b Merarbeid ved undersøkelse av barn med lesevansker. 81,– E2 0 *408c Merarbeid ved undersøkelse av utviklingshemmede. 81,– E2 0 *409 Tillegg for bruk av kontaktglass. 30,– E2 50 % *410 Undersøkelse ved ortoptist ansatt hos øyelege. 370,– E2 0 *411 Tilpassing av svaksyntoptikk/medisinske linser. 100,– E2 0 *412 OCT (optical coherence tomography) av bakre avsnitt. 198,– E2 50 %
Lungesykdommer Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 501 Inhalasjonsbehandling med bronkolytika tilført kontinuerlig med 62,– 50 % nebulisator (minst 5 minutter). Ugyldig takstkombinasjon: 507b, 507d. *502a Dynamisk spirometri (flow-volume-curve). 202,– 0 Ugyldig takstkombinasjon: 506, 507c, 507d. *502b Ved gjentatt undersøkelse etter bronkolytisk medikasjon. 260,– 1 Taksten kan repeteres én gang ved bruk av ulike bronkolytika. Taksten kan også brukes av spesialist i pediatri og øre-nese-hals. Ugyldig takstkombinasjon: 501, 506, 507c, 507d. 506 Bestemmelse av maksimal ekspiratorisk strømningshastighet 28,– 0 PEF på barn under 7 år. Ugyldig takstkombinasjon: 507. 507c Dynamisk spirometri (flow-volume-curve). Taksten kan kun 200,– 0 anvendes av allmennleger. Ugyldig takstkombinasjon: 506. 507d Ved gjentatt undersøkelse etter bronkolytisk medikasjon. 250,– 0 Taksten kan kun anvendes av allmennleger. Ugyldig takstkombinasjon: 501, 506. *508 Bestemmelse av statisk lungevolum ved hjelp av body-boks. 340,– 0 Taksten kan benyttes av pediater. *509 Bestemmelse av lungenes «CO transfer factor». Taksten kan 240,– 0 benyttes av pediater. *510b Provokasjonsundersøkelse av luftveiene etter standardisert 300,– 0 opplegg. Taksten kan benyttes av pediater. Ugyldig takstkombinasjon: 510f. 510c Bestemmelse av anstrengelsesutløst luftveisobstruksjon. 200,– 0 510d Bestemmelse av langvarig reversibilitetstest med PEF- 200,– 0 registrering på eget skjema. *510e Vurdering av ventilasjon eller oksygenmetning under 300,– 0 arbeidsbelastning. Taksten kan benyttes av pediater. *510f Bestemmelse av NO i ekspirasjonsluften. Taksten kan benyttes 200,– 0 av pediater. Ugyldig takstkombinasjon: 510b.
27. juni Nr. 843 2013 1814 Norsk Lovtidend
Nervesykdommer og sinnslidelser Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *600 Full nevrologisk/reumatologisk undersøkelse, herunder samtale 525,– 0 med pasienten. Taksten kan benyttes ved konsultasjon hos nevrolog, reumatolog, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering eller pediater. Ugyldig takstkombinasjon: 605. *601 Utredning av omfattende og alvorlig sykdom i 300,– 0 sentralnervesystemet (demens, multippel sklerose, pasienter med kombinasjon av Parkinsons sykdom og mental svikt, samt ungdom med komplisert epilepsi). Innbefatter omfattende tester, senere gjennomgang av prøvesvar, innhenting av komparentopplysninger mv. Kan kun benyttes en gang per pasient for samme sykdom/lidelse. Taksten kan kun benyttes av nevrolog. *605 Nevrologisk undersøkelse ved nevrokirurg, spesialist i 230,– 0 ortopedisk kirurgi, øre-nese-hals-lege eller anestesiolog. Ugyldig takstkombinasjon: 600. 612a Nødvendig samtale med pårørende/foresatt til pasient med 200,– 0 psykiatrisk eller nevrologisk sykdom, kronisk alvorlig sykdom, terminal sykdom eller rusmiddelproblem, eller pårørende/foresatt til barn med psykisk utviklingshemming. Grunnlaget for bruk av taksten må fremgå av diagnose og journalnotat. Taksten kan kun benyttes ved alvorlig sykdom som for eksempel: langt fremskreden hjertesvikt langt fremskreden lungesykdom invalidiserende nevrologiske lidelser (som f.eks. langt fremskreden multippel sklerose eller muskeldystrofi, ikke f.eks. isjias) dårlig regulert diabetes og/eller diabetes med alvorlige senkomplikasjoner aktiv kreftsykdom slag med betydelig sekvele alvorlige infeksjonssykdommer (f.eks. HIV-infeksjon) skader med alvorlige følgetilstander. Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 2c, 3b, 11c, 12c, 612b, 651. 612b Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske (yngre 200,– 0 enn 18 år) problemstillinger knyttet til skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker, innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese, atopiske sykdommer, sykelig overvekt, anoreksi. Grunnlaget for bruk av taksten må fremgå av diagnose og journalnotat. Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 2c, 3b, 11c, 12c, 612a, 651. 615 Samtaleterapi ved allmennlege med minst 15 minutters varighet 200,– 0 med pasienter med psykiske lidelser. Ugyldig takstkombinasjon: 1b, 2c, 3bd, 11c, 12cd, 600, 605, 621, 622, 623, 624. 616 Særlig tidkrevende arbeid ved henvisning til eller innleggelse i 250,– 0 psykiatriske og barnepsykiatriske institusjoner, behandlingshjem, opptreningsinstitusjoner, smerteklinikk, i kursted for alkoholikere eller spesialklinikk for narkomane og psykisk utviklingshemmede (tillegg for konsultasjoner når sådanne har funnet sted). 617 Bruk av anerkjent skjema for kartlegging av psykiatrisk og/eller 60,– 1 nevrologisk sykdom, ved mistanke om alkoholmisbruk, f.eks. Alcohol Use Disorders Identification (WHO), og ved kroniske hodepinetilstander. 618 Overvåket urinprøvetaking av pasient i legemiddelassistert 150,– 0 rehabilitering (LAR).
27. juni Nr. 843 2013 1815 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. *621a Psykoterapi minst 1/2 time. 381,– 66,– 315,– B2, B3, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621b, E5, E6 621c, 621d. *621b Psykoterapi minst 1 time. 510,– 195,– 315,– B2, B3, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a, E5, E6 621c, 621d. *621c Psykoterapi minst 1 ½ time. 767,– 295,– 472,– B2, B3, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a, E5, E6 621b, 621d. *621d Psykoterapi minst 2 timer. 1025, 395,– 630,– B2, B3, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a, – E5, E6 621b, 621c.
Merknad E5 Det ytes refusjon etter honorartakstene for behandling av barn under 18 år. Takst 621a og 621b kan benyttes ved terapeutisk arbeid per telefon under pågående behandlingsopplegg. Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. *622a Gruppeterapi per gang (det godtgjøres bare for 550,– 550,– 0,– B2, B3, 0 behandling av inntil 8 personer). E5, E6 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 623, 624. *622b Tillegg per person. Repetisjonen gjelder per person, ikke 315,– 0,– 315,– B2, B3, rep. per time. E5, E6 7 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 623, 624. *623a Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1/2 time. 331,– 16,– 315,– B2, B3, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621, E5, E6 622, 623b, c, d. *623b Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1 time. 517,– 202,– 315,– B2, B3, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621, E5, E6 622, 623a, c, d. *623c Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1 1/2 time. 776,– 304,– 472,– B2, B3, 0 Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621, E5, E6 622, 623a, b, d. *623d Psykoterapeutisk familiearbeid minst 2 timer. 1034, 404,– 630,– B2, B3, Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621, – E5, E6 622, 623a, b, c.
Merknad E6 Taksten inkluderer for- og etterarbeid, og er forbeholdt spesialister i psykiatri eller barnepsykiatri. Trygden yter godtgjørelse etter taksten også for behandling gitt av leger under psykiatrisk og barnepsykiatrisk spesialutdanning ved institusjon som teller i hovedutdanningen og under supervisjon og attestasjon av overordnet spesialist. Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. *624a Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i psykiatri 105,– 105,– 0,– E6 0 eller barnepsykiatri i forbindelse med psykoterapeutisk arbeid, per gang (for 1/2 time). Ugyldig takstkombinasjon: 622a, 622b, 624b. *624b Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i psykiatri 190,– 190,– 0,– E6 0 eller barnepsykiatri i forbindelse med psykoterapeutisk arbeid, per gang (for behandling ut over 1/2 time). Ugyldig takstkombinasjon: 622a, 622b, 624a. *625a Grundig personlighetsvurdering av ny pasient hos 1 700, 1 0,– E6 0 spesialist i psykiatri. – 700,– *625b Senere personlighetsvurdering av spesialist i psykiatri. 660,– 660,– 0,– E6 0 Kan benyttes inntil 2 ganger per kalenderår dersom dette anses medisinsk nødvendig. *626 Tillegg for psykoterapi med barn under 18 år. 150,– 150,– 0,– E6 0
27. juni Nr. 843 2013 1816 Norsk Lovtidend
Pediatri Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *651a Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske 287,– 0 problemstillinger: Skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker, innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese, hodepine, magesmerter, epilepsi, cerebral parese, mental retardasjon, atopiske sykdommer (for første halvtime). Taksten kan benyttes av spesialist i barnesykdommer og barnepsykiatri ved behandling av barn under 18 år. Taksten kan benyttes av spesialist i hud- og veneriske sykdommer ved behandling av barn under 18 år med atopiske lidelser. Ugyldig takstkombinasjon: 3b, 612. *651b Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske 287,– rep. problemstillinger: Skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker, innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese, hodepine, magesmerter, epilepsi, cerebral parese, mental retardasjon, atopiske sykdommer (for senere påbegynt halvtime). Taksten kan benyttes av spesialist i barnesykdommer eller barnepsykiatri ved behandling av barn under 18 år. Taksten kan benyttes av spesialist i hud- og veneriske sykdommer ved behandling av barn under 18 år med atopiske lidelser. Ugyldig takstkombinasjon: 3b, 612.
Utviklingshemming mv. Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 660 Merarbeid ved årlig, fullstendig undersøkelse av 450,– 0 utviklingshemmede, demente og pasienter med kroniske psykoser som behandles med psykofarmaka med behov for tverrfaglig oppfølging. Undersøkelsen skal omfatte forhold av sosial, kognitiv og sansemessig karakter. Taksten kan brukes inntil én gang per år.
F. Laboratorieundersøkelser og prøver Merknad F0 Taksten kan benyttes av privatpraktiserende lege som gjør slik undersøkelse/prøve på egne pasienter. Alminnelige undersøkelser Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep. 701a Taking av prøver til laboratorieundersøkelse på legens 48,– 0,– 48,– F0, F1 0 kontor eller innsending til medisinsk laboratorium. (Gjelder kun prøver som refunderes av trygden.) Ugyldig takstkombinasjon: 1e. 701c Prøveinnsending, per innsending ut over første som nevnt 21,– 21,– 0,– F0, F1 Rep. i 701a 701d Innsending av positiv, inkubert urinprøve. 12,– 12,– F0, F1 0
Merknad F1 Takstene 701a og c inkluderer utgifter til porto, forskriftsmessig prøveglass og emballasje. Takst 701c kan bare benyttes i kombinasjon med takst 701a, men den kan ikke benyttes når flere prøver av samme materiale samtidig sendes til samme laboratorium. Takst 701a kan kombineres med alle 700-takstene. Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 703 Inkubering av objektglassagar (inkl. prøveglass). 15,– F0 0 704j Blod i fæces. 35,– F0 0 704k Trichomonas vaginalis i sekret og «clue cells». 40,– F0 0 705a Blod i fæces (prøve foretatt hjemme med utlevert impregnert 45,– F0 0 materiell). Minst 3 prøver fra forskjellige dager). 27. juni Nr. 843 2013 1817 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. 705g Manuell fremstilling og farging av blodutstryk. 50,– F0 0 Oversiktsmikroskopi av blod i farget preparat eller manuell differensialtelling. Ugyldig takstkombinasjon: 706f. 705h Prøvetaking til chlamydiaundersøkelse. 16,– F0 0 705i Skabbmidd eller sopp. 20,– F0 0 705j Mikroskopisk undersøkelse av tørket/fiksert og farget preparat 20,– F0 0 med spesifikk fargemetode, både mikrober og eosinofili. 705k Immunologisk CRP-test. 42,– F0 0 705l Prøvetaking til direkte immunfluorescens for Herpes. 10,– F0 0 706f Hematologisk analyse med celleteller (trombocyttmåling, 63,– F0 0 differensialtelling og MCV). Ugyldig takstkombinasjon: 706a. 706h Immunologisk graviditetstest/HCG-test. 31,– F0 0 706i Immunologisk test for mikroalbumin i urin. 20,– F0 0 Ugyldig takstkombinasjon: 712. 706j Immunologisk test for blod fra nedre del av tarmen. 28,– F0 0 706k Immunologisk test for bakterieantigen (streptokokker). 37,– F0 0 706l Immunologisk test for virusantigen (mononukleose). 51,– F0 0 707 Taking og tyding av EKG. 120,– F0 0 Takst 708 gjelder tørrkjemisk analyse (reflektometrisk/fotometrisk avlesing). 708a Glukose. 21,– F0 0 Ugyldig takstkombinasjon: 121a. 708b Analyse av ALAT og GT. 27,– F0 1 708c Totalkolesterol. 21,– F0 0 708d Analyse av kreatinin. 27,– F0 0 708e Analyse av kalium. 27,– F0 0 709 HbA1c (glykosylert hemoglobin) for bestemmelse av 130,– F0 0 langtidsblodsukker. 710 Trombotest/INR-test. 69,– F0 0 711 Hurtigtest for påvisning av Helicobacter pylori-infeksjon. 60,– F0 0 712 Kvantitativ måling av mikroalbumin i urin (ikke semikvantitative 115,– F0 0 målinger). Ugyldig takstkombinasjon: 706i.
Spesielle undersøkelser Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. *720 Taking og tyding av standard EEG. 160,– F0 0 *722 Neurografiundersøkelse og undersøkelse av senresponser og 162,– F0 rep. dekrementasjon. Elektromyografiundersøkelse (standard EMG, fibertetthet, singlefibre EMG, kvantitativ EMG, makro EMG). *731a Grampreparat eller KOH-preparat som egen undersøkelse. 7,– F0 rep. *734a Dyrking av blodkulturer, patogene tarmbakterier, anaerobe 37,– F0 rep. bakterier, mykobakterier, muggsopper, dermatofytter. *741 Mikroskopisk sædanalyse ved fertilitetsutredning. Kan ikke 205,– F0 0 benyttes ved kontroll etter sterilisering. Ugyldig takstkombinasjon: 743b. *743b Fremstilling og gransking av cytologiske preparater (unntatt 113,– F0 rep. cervikovaginalt utstryk), inntil 4 glass. Ugyldig takstkombinasjon: 741. *744 Mikroskopi av leddvæske med fasekontrastmikroskopi. 150,– F0 0
G. Radiologi Merknad G1 Taksten kan benyttes av privatpraktiserende lege som gjør slik undersøkelse på egne pasienter. Det er en forutsetning at røntgenundersøkelsen skjer på legekontoret. 28. juni Nr. 844 2013 1818 Norsk Lovtidend
I tillegg til takstene 801–870 kan legen beregne en egenandel fra pasienten, jf. takst 899. Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep. I. Overekstremiteter 801 Finger 22,– G1 1 802 Hånd 34,– G1 1 803 Håndleddsregion 26,– G1 1 804 Underarm 34,– G1 1 805 Albue 26,– G1 1 806 Overarm 34,– G1 1 807 Skulder 34,– G1 1 II. Underekstremiteter 813 Tå 22,– G1 1 814 Fot 34,– G1 1 815 Ankel 36,– G1 1 816 Legg 31,– G1 1 817 Kne 31,– G1 1 818 Lår 44,– G1 1 III. Hals og brystorganer 851 Lunger med 1, 2 eller flere plan 71,– G1 0 *870 Måling av beinmineralinnhold med DXA. Taksten kan ikke 240,– G1 0 benyttes ved screeningundersøkelse. Taksten kan kreves av spesialister i endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi, revmatologi og andre med dokumentert spesialkunnskap innen fagområdet metabolske beinsykdommer. Taksten kan benyttes inntil 1 gang per år per pasient. IV. Egenandel 899 Tillegg for undersøkelse (egenandel kr 224,–) G1 0
Kapittel III. Tilskudd til fellesformål for leger Folketrygden yter i perioden 1. juli 2013–30. juni 2014 – 11,8 mill. kroner til Sykehjelps- og pensjonsordning for leger, – 33,6 mill. kroner til Fond til videre- og etterutdanning av leger (Utdanningsfond I), – 44,4 mill. kroner til Fond til fremme av allment praktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning (Utdanningsfond II), – 25,5 mill. kroner til Fond til fremme av sykehuslegers videre- og etterutdanning (Utdanningsfond III), – 10,1 mill. kroner til Fond for kvalitet og pasientsikkerhet, – 34,8 mill. kroner til Fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus, – 13,7 mill. kroner til Allmennmedisinsk forskningsfond. Kapittel IV. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft den 1. juli 2013. Fra samme dato oppheves forskrift 28. juni 2012 nr. 698 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege, gitt med hjemmel i folketrygdloven § 5–4 fjerde ledd og § 22–2 andre ledd.
28. juni Nr. 844 2013
Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 28. juni 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 9, § 10, § 12, § 13, § 15 og § 30, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med forskriften er å fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker, og bidra til markedsadgang for norsk fisk og norske fiskevarer i utlandet. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder fisk og fiskevarer som skal omsettes til humant konsum. Forskriften omfatter alle ledd i produksjonskjeden, fra og med fangst og oppdrett til og med omsetning til forbruker. § 3. Definisjoner I denne forskriften menes med: 28. juni Nr. 844 2013 1819 Norsk Lovtidend
a) Buktært fisk: fisk hvor nedbrytingsaktivitet i mage/tarm har pågått så lenge etter død/avliving at fiskemuskel/- filet er blitt skadet, b) Fisk: enhver art av fisk, krepsdyr, bløtdyr og pigghuder eller deler av disse, c) Fiskevarer: produkter som hovedsakelig består av fisk, d) Fullsaltet fisk: fisk som etter salteprosessen er saltmettet, dvs. at vannfasen i muskelen er mettet med salt (26,4 g salt/100 g vannfase), e) Klippfisk: saltfisk som er tørket, f) Krepsdyr: krabbe, kreps, reker, hummer og andre akvatiske dyr som tilhører underrekken Crustacea, g) Saltfilét: fullsaltet fisk av arter omtalt i § 20 hvor fiskesidene er fraskåret ryggbeinet, og hvor finner med bein er fjernet, h) Saltfisk: fullsaltet fisk av arter omtalt i § 20 som er blodtømt, sløyd, hodekappet, vasket og flekket (slik at ca. to tredjedeler av ryggbeinet er fjernet), i) Selvdød fisk: fisk som er død i sjø eller i ferskvann, men ikke fisk som dør som direkte konsekvens av fangstmetoden, j) Tørrfisk: fisk (rund, rotskjær eller filet) av arter omtalt i § 25 som er framstilt ved naturtørking eller industriell tørking, uten tilsetning av salt eller andre tilsetningsstoffer. Kapittel II. Levende fisk § 4. Fangst, sleping, transport og lagring Fangst, sleping, transport og lagring av levende fisk skal være tilpasset og utføres slik at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder får sårskader eller presskader. Ved rekefiske skal tråltid avpasses etter forekomstene slik at rekene kommer levende om bord. Kapittel III. Om håndtering av fisk § 5. Utstyrskrav Fartøy som driver fangst av fisk, skal være utstyrt slik at skader på fisk under fangst, håndtering om bord og lossing unngås. Fartøy som driver fangst av fisk som er påbudt bløgget, skal, avhengig av bløggemetoden som anvendes, ha utstyr som ivaretar best mulig utblødning. § 6. Oppbevaring etter opptak og under ilandføring Ved oppbevaring om bord skal hvert fiskeslag holdes adskilt. Fangster av forskjellig kvalitet eller fangstdato skal oppbevares atskilt og med synlig informasjon om fangstdato. Kravet gjelder ikke råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskeproteinhydrolysat, tran eller andre marine ingredienser. Ved kjøling i vann skal vann- og eventuell ismengde tilpasses, slik at unødig press og kvalitetsforringelse unngås. § 7. Bløgging Fisken skal tømmes for blod (bløgges) i takt med opptak. Ubløgget fisk skal ikke omsettes til humant konsum, med unntak av arter/anvendelser nevnt i denne bestemmelsen. Fisk som er død på redskap, skal også bløgges og holdes adskilt fra levendefanget fisk. Følgende arter er unntatt fra krav om bløgging: Brisling, hestmakrell, kolmule, lodde, makrell, polartorsk, sil, sild, strømsild, vassild, øyepål, pigghå, skate, breiflabb, uer, skolest og ål. Unntatt fra krav om bløgging er også: a) direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for salting eller henging b) direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for frysing til filet eller for frysing som sløyd hodekappet. Dette råstoffet skal oppfylle kvalitetskravene i § 13 c) fisk bestemt til tradisjonelle produksjoner, hvor det er dokumentert at unnlatelse av bløgging av fisken er en del av en kontrollert prosess som bidrar til produktets særegenhet og kvalitet. I tillegg til unntakene i tredje og fjerde ledd, kan Mattilsynet gi fritak for bløgging for oppdrettet fisk som slaktes på grunn av uforutsette hendelser, herunder tiltak knyttet til sykdomsutbrudd og algeforekomst. Bløgging skal gjennomføres slik at det ikke unødig skjæres i muskelhinner som naturlig beskytter fiskens kvalitet. Fisk som har blodfylte årer i buk eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt, anses ikke som bløgget. § 8. Sløying, rensing, skylling og hodekapping Fisk som skal bløgges etter § 7, skal sløyes snarest mulig etter utblødning, slik at kvaliteten ikke forringes. Sei som er unntatt fra krav om bløgging i § 7 fjerde ledd bokstav a) og b) skal likevel sløyes. Sløying skal gjennomføres slik at fiskens kvalitet ikke reduseres ved snitt i muskulatur, tarm eller galleblære. Dersom fisken hodekappes, skal dette skje med et rent snitt som ikke skader fiskens muskulatur eller på annen måte forringer kvaliteten. Fisk med mye åte skal sløyes før tegn til buktæring oppstår. Unntatt fra kravet om sløying er: 28. juni Nr. 844 2013 1820 Norsk Lovtidend
a) fisk som skal brukes i produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskeproteinhydrolysat, tran og andre marine ingredienser, b) oppdrettet laksefisk, forutsatt at det foretas en prøvesløying av et representativt utvalg fra det aktuelle partiet for å sikre at fisken ikke har indre kvalitetsfeil. Fisk som er unntatt fra krav om sløying, kan innfryses rund på landanlegg og på fartøy som har fryseutstyr om bord. Pigghå og skate tillates likevel ikke fryst usløyd. § 9. Føring av råstoff mellom fartøy Ved føring av råstoff fra fangstfartøy til annet fartøy skal det tas hensyn til fiskens egenskaper og anvendelse slik at fiskens kvalitet ikke forringes, herunder får sårskader eller presskader. Kapittel IV. Kvalitetskrav til råstoff § 10. Fersk fisk og ferske fiskevarer Råstoffet skal oppfylle følgende krav: a) fisken skal være i tiltakende eller fast dødsstivhet. Konsistensen skal være bøyelig, elastisk eller fast og hard. Laksefisk kan være i avtagende dødsstivhet såfremt den oppfyller kravene i bokstavene b) til f), b) lukt og smak skal være frisk og karakteristisk som for nyfanget eller nyslaktet fisk av arten, uten avvikende lukt eller smak eller spor av lukt eller smak fra nedbrytningsprodukter, c) tegn på mangelfull utblødning som røde nakker eller blodfylte årer eller tegn på sein sløying med påvisning av tærte eller gallefargede buker skal ikke forekomme, d) overflater, snittflater og fiskekjøtt skal ha sin naturlige farge og glans som for nyfanget eller nyslaktet fisk av arten uten spor av misfarge, e) slimhuden skal være klar, gjennomskinnelig. Gjeller skal være røde (friske), øynene klare og utstående. Fisk med grå øyne pga. katarakt er å anse som fersk dersom de øvrige kravene er oppfylt, f) i magre fiskearter, silde- eller makrellarter skal 100 gram kjøtt, i gjennomsnitt av undersøkte prøver, ikke inneholde mer enn 3 milligram trimetylamin-nitrogen, og ingen enkeltprøve over 5 milligram, g) rogn og melke skal ikke være misfarget, h) rå rogn som skal omsettes til forbruker som kjølt vare, skal ha hel rognsekk. Rogn, lever og melke må ikke komme i direkte kontakt med isen under kjøling/lagring. § 11. Tørrfisk og fullsaltet fisk Råstoffet skal oppfylle følgende krav: a) fisken skal ikke være bløt og deformert, b) lukten av nedbrytningsprodukter kan være moderat, c) slimhuden skal ikke være misfarget gul, d) fisken skal ikke være buktært, e) kjøtt langs ryggbein skal ikke ha rosa eller rød misfarge, f) 100 gram fiskekjøtt skal i gjennomsnitt av undersøkte prøver ikke inneholde mer enn 10 milligram trimetylamin- nitrogen og ingen enkeltprøve over 15 milligram. For lange og brosme oppbevart om bord før produksjon av tørrfisk til framstilling av lutefisk, gjelder ikke kravene i første ledd bokstavene e) og f). Råstoff til saltfilét og fullsaltet sild, makrell og brisling skal oppfylle kravene i § 13. § 12. Råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum Til framstilling av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum kan all fisk og alle fiskevarer som forskriften gjelder for, brukes. Dette omfatter også hele fisk og restråstoff som oppstår etter bearbeiding og foredling av fiskevarer, såfremt de fortsatt er egnet til humant konsum. Til framstilling av tran kan bare lever av torsk, sei eller hyse, eventuelt i blanding, brukes. Lever som er gått i oppløsning, skal ikke brukes til framstilling av tran. Råstoff som omfattes av § 14 første ledd bokstavene c) til j) kan likevel anvendes som råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum. For råstoff som er forurenset som beskrevet i § 14 første ledd bokstav i), må det dokumenteres at disse stoffene ikke vil være til stede i sluttproduktet. § 13. Råstoff til annen anvendelse, herunder frysing Råstoff til andre anvendelser enn angitt i § 10, § 11 og § 12 skal oppfylle følgende krav: a) fiskekjøttet skal være fast og elastisk uten tegn til varig merke etter fingeravtrykk, b) lukt og smak skal være frisk og karakteristisk for arten uten spor av fremmed lukt eller smak som følge av nedbrytningsprosesser eller harskning, c) overflater og snittflater skal ikke være misfarget, gule eller brune. Bukene skal ikke være gallefarget, tærte pga. oppløste innvoller eller ha blodfylte årer. Slimhuden kan være matt eller sammenklumpet, men ikke misfarget gul eller brun. Kjøttfargen skal være karakteristisk for arten uten misfarge, 28. juni Nr. 844 2013 1821 Norsk Lovtidend
d) råstoff skal oppfylle samme krav til innhold av trimetylamin-nitrogen som ferske varer, jf. § 10 første ledd bokstav f, e) sild, makrell og brisling skal være buksterk. Sild til særskilte produksjoner kan ha åte dersom denne ikke forringer kvaliteten på produktet, f) råstoff til dobbelfrysing skal oppfylle de samme kravene som råstoff til fersk anvendelse, og være innfrosset innen akseptabel tid etter opptak slik at kvaliteten ikke er forringet. § 14. Fisk og fiskevarer som ikke kan omsettes til humant konsum Fisk og fiskevarer skal ikke omsettes til humant konsum hvis de: a) er selvdøde, b) er harske, c) er fryse- eller tørkebrent, dvs. fisk og fiskevarer som har uopprettelige merker etter frysing eller tørking, d) er buktært eller har betydelige lever- og/eller galleflekker, e) er oppdrettet og hvor feil nevnt i § 17 første ledd ikke kan rettes, f) er oppdrettet og har tydelig kjønnsdrakt, g) er blodsprengt eller oppløst i fiskekjøttet eller har avvikende lukt, h) har påviselig rødmidd, svartmidd eller brunmidd eller er betydelig jordslått, i) er forurenset av stoffer i konsentrasjoner som gir fisk og fiskevaren unormale sensoriske egenskaper, j) har høyere verdier av trimetylamin-nitrogen enn angitt i § 11 første ledd bokstav f. Unntatt er ferdigvarer som har gjennomgått en modningsprosess (er fermenterte), er fullsaltet eller tørket (raket fisk, saltfisk, saltsild, klippfisk og tørrfisk mv.), k) har indre organer med tydelige tegn på sykdomsforandringer som kan ses med det blotte øyet, herunder indre blødninger, granulomer (utvekst/arrdannelse som følge av immunsykdom/infeksjon) eller byller, l) har omfattende ytre sykdomsforandringer, herunder store sår eller byller. Kapittel V. Særlige bestemmelser om fisk og fiskevarer til forbruker i Norge § 15. Fisk og fiskevarer til forbruker i Norge Fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal omsettes på en slik måte at varene ikke unødvendig kvalitetsforringes. Ferske fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal minst oppfylle kravene til råstoff i § 13, og skal ved forsendelse fra første ledd i produksjonskjeden oppfylle kravene til råstoff i § 10. Det skal ikke være tydelig isdannelse eller uttørking på frosne fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker. Kapittel VI. Særlige bestemmelser om oppdrettet fisk § 16. Forebygging av fôrrester i mage og tarm før opptak Oppdrettet fisk skal før opptak ha vært uten tilgang til fôr i så lang tid at fôrrester ikke kan påvises i mage eller tarm. § 17. Sortering, feilretting og bruk til ulike formål Oppdrettet fisk skal sorteres slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum. Fisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum. Ved innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands». Kapittel VII. Særlige bestemmelser om krepsdyr § 18. Fangst/fangstbehandling Ved fangst skal selvdød krabbe og blautkrabbe, vasskrabbe og tomkrabbe fjernes, og ikke omsettes til humant konsum. § 19. Krav ved koking av krepsdyr Det må ikke kokes større mengder krepsdyr om gangen enn det som kan håndteres før kvalitetsforringelse inntreffer. Hummer, krabbe og sjøkreps skal kokes umiddelbart etter avliving. Kongekrabbe skal kokes etter avlivning før kvalitetsforringelse inntreffer. Kapittel XIII. Særlige bestemmelser om salt, saltfisk, saltfilét, klippfisk og saltet sild § 20. Varebetegnelse for saltfisk, saltfilét og klippfisk Saltfisk, klippfisk og saltfilét kan bare tilvirkes av følgende arter som alle tilhører torskefamilien (familien Gadidae): 28. juni Nr. 844 2013 1822 Norsk Lovtidend
Norsk navn Engelsk navn Latinsk navn Torsk Cod Gadus morhua Stillehavstorsk Pacific cod Gadus macrocephalus Polartorsk Polar cod Boreogadus saida Grønlandstorsk Greenland cod Gadus ogac Sei Saithe Gadus virens (ss. Pollachius virens) Lange Ling Molva molva Blålange Blue ling Molva dypterygia Brosme Tusk Brosme brosme Skjellbrosme (ss. bustebrosme) Forkbeard Phycis blennoides Hyse Haddock Gadus aeglefinus (ss. Melanogrammus aeglefinus)
Mattilsynet kan gi tillatelse til at betegnelsen saltfisk og klippfisk også brukes for andre fiskeslag som er egnet som råstoff til slike produkter. § 21. Flekking og vasking av fisk før salting for produksjon av saltfisk Fisken skal vaskes slik at all slimhud fjernes. Etter vasking skal fisken flekkes ved at ca. 2/3 av ryggbeinet fjernes. Flekkingen skal utføres slik at nakkeblod og blodstubb fjernes. Flekkingen skal være så dyp at gjenstående ryggvirvler ligger fritt. Fisken skal flekkes helt ut for å unngå rundspor. Etter flekking skal fisken vaskes slik at alle urenheter, blod og slintrer fjernes. Sei og hyse som i rå tilstand er under 58 cm (totalmål) kan flekkes uten fjerning av ryggbeinet. Ryggbeinet skal så vidt mulig kløyves på langs. § 22. Salting og modning Uansett saltingsmetode skal hele fisken eller fiskevaren saltes jevnt og tilstrekkelig for å oppnå fullsaltet vare. Fisk og fiskevarer som har vært fryst, skal ikke bringes i salt før den/de er gjennomtint. Det skal ikke finnes råflekker på ferdig produkt. Fisk og fiskevarer skal saltes og modnes under kontrollerte betingelser for å fremme fiskens naturlige modningsprosess. § 23. Krav til saltfisk og saltfilét før pakking Før pakking skal saltfisk og saltfilét være saltmoden med karakteristisk utseende, konsistens og smak for varen. Løssalt skal være fjernet før pakking og veiing. § 24. Krav til salt Salt til produksjon av fisk og fiskevarer omfattet av dette kapittel, skal oppfylle følgende krav: a) saltet skal ha et rent utseende og ikke inneholde tydelige, fargede partikler eller fremmede krystaller. Det skal være fritt for avvikende lukt og ha en tydelig ren saltsmak, b) jerninnholdet skal ikke overstige 10 mg/kg salt, c) kopperinnholdet skal ikke overstige 0,1 mg/kg salt. Kapittel IX. Særlige bestemmelser om tørrfisk § 25. Produktbetegnelse Tørrfisk skal bare tilvirkes av torsk, hyse, sei, lange, blålange eller brosme. Mattilsynet kan gi tillatelse til at betegnelsen tørrfisk også brukes for andre fiskeslag som er egnet som råstoff til slike produkter. § 26. Behandling før henging Fisk kan fryses for seinere tining og tørking så framt den oppfyller kravene til råstoff i § 11. Fisk skal ikke tørkes med hode. Slintrer, lever, blodlevringer, galleblære og andre innvollsrester og urenheter skal fjernes fra fisken. Fisken skal skylles grundig i drikkevann eller rent vann. Fisk med utpreget rist (skjell), slik som hyse og sei, skal behandles atskilt og skal ikke skylles, sperres eller transporteres sammen med annen fisk. § 27. Transport til og behandling ved hjell/hesjer Fisk skal ved transport til, behandling ved, og henging på hjell/hesjer, oppbevares og håndteres på en slik måte at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder påføres klebeflekker. Kapittel X. Krav til emballasje og merking av fisk og fiskevarer § 28. Generelle krav til emballasje Emballasjen skal være framstilt av materialer med tilstrekkelig mekanisk styrke, ha glatt overflate og slik utforming at den effektivt beskytter varen og sikrer dens kvalitet under normale transport- og oppbevaringsforhold. 28. juni Nr. 844 2013 1823 Norsk Lovtidend
§ 29. Merking av fisk og fiskevarer Fisk og fiskevarer til humant konsum skal merkes i samsvar med gjeldende forskrifter om merking av næringsmidler. Fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal ledsages av opplysninger om fiskeart, produksjonsmetode, fangst- eller slaktedato og fangstområde eller opprinnelsesland, jf. § 32, § 33, § 34 og § 35. Merkeplikten gjelder uavhengig av om fisk og fiskevarer omsettes ferdigpakket eller ikke ferdigpakket. Merkeplikten i § 33 gjelder likevel ikke for skjell, pigghuder og sjøsnegler som omsettes levende. Merkeplikten i første og andre ledd gjelder ikke ved omsetning av små mengder fisk og fiskevarer fra fisker og oppdretter direkte til sluttforbruker. § 30. Merking av engrosemballert råstoff og halvfabrikata Engrosemballert råstoff og halvfabrikata skal i tillegg til kravet i § 29, merkes med temperaturkrav for transport og lagring. Merking med temperaturkrav gjelder ikke helkonserves. Engrosemballasjen for hel og sløyd oppdrettsfisk skal også merkes med oppdrettskonsesjonens registrerings- og lokalitetsnummer. Engrosemballasjen for dypfryst fisk og dypfryste fiskevarer skal også merkes ved første gangs innfrysing med «dag, måned og år». § 31. Merkingens plassering Opplysningene i henhold til § 4 nr. 1, 4 og 6 i forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler, samt opplysningene i henhold til denne forskrift § 30, må være merket på pakningen eller på etikett festet til pakningen. Det er tilstrekkelig at øvrige opplysninger gis i handelsdokumenter dersom disse er kjøper i hende senest samtidig med vareleveransen. Ved salg over disk skal opplysningene i § 30 – § 35 gis skriftlig på skilt, oppslag eller lignende. § 32. Fiskeart For fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal den aksepterte betegnelsen på arten angis. Listen over aksepterte betegnelser i vedlegg II, skal benyttes. I tidligere omsetningsledd enn ved omsetning til sluttforbruker skal det vitenskapelige/latinske navnet angis i tillegg. Mattilsynet kan endre listen over aksepterte betegnelser. Mattilsynet kan gi tillatelse til midlertidig bruk av betegnelser for fiskearter som ikke framgår av listen. Mattilsynet vil ved revisjon av listen inkludere en akseptert betegnelse. § 33. Produksjonsmetode Fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal merkes med en av de følgende beskrivelsene av type produksjon: a) fisket i havet, eller b) fisket i ferskvann, eller c) oppdrettet. For arter som er fisket i havet, kan beskrivelse av produksjonsmetode utelates, dersom det er åpenbart ut fra angivelsen av betegnelse og fangstområde, at arten er fisket i havet. Beskrivelsen skal ikke utelates dersom det er tvil om produksjonsmetoden. Dersom en blanding av arter omsettes, skal beskrivelse av produksjonsmetode oppgis for hver art. Ved omsetning av en blanding av samme art fra ulike typer produksjon, skal produksjonsmetoden for hvert enkelt vareparti oppgis. § 34. Fangst- eller slaktedato Fersk fisk og ferske fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, og som er fisket i havet eller ferskvann, skal ved omsetning være merket med fangstdato. Fersk fisk og ferske fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, og som stammer fra oppdrettsvirksomhet, skal ved omsetning være merket med slaktedato. § 35. Fangstområde eller opprinnelsesland Fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal merkes med en av følgende beskrivelser: a) fisk og fiskevarer fisket i havet, skal merkes med fangstområde i henhold til vedlegg I del B, b) fisk og fiskevarer fisket i ferskvann, skal merkes med det landet hvor produktet er fisket, c) fisk og fiskevarer fra oppdrett, skal merkes med det landet hvor fisken gjennomgikk det siste utviklingsstadiet. Dersom en blanding av arter omsettes, skal opplysningene om fangstområde eller opprinnelsesland oppgis for hver art. Ved omsetning av en blanding av samme art som har opprinnelse fra flere fangstområder eller land, skal minimum opprinnelseslandet eller det fangstområdet hvor størstedelen av varepartiet stammer fra oppgis, sammen med opplysningen om at fiskevarene stammer fra forskjellige land eller fangstområder. 28. juni Nr. 844 2013 1824 Norsk Lovtidend
Kapittel XI. Særlige bestemmelser for handel med Brasil § 36. Om handel med Brasil Ved handel med Brasil defineres klippfisk med vanninnhold på 45–55 % som saltfisk. For eksport og import av saltfisk og klippfisk til og fra Brasil skal følgende betegnelser benyttes: a) for artene torsk (Gadus morhua), stillehavstorsk (Gadus macrocephalus) og grønlandstorsk (Gadus ogac): Norsk – Portugisisk Saltfisk – Bacalhau salgado Klippfisk – Bacalhau salgado seco
b) for øvrige arter angitt i § 20: Norsk – Portugisisk Saltfisk – Peixe Tipo bacalhau salgado Klippfisk – Peixe Tipo bacalhau salgado seco.
For fiskeartene i punkt a) nr. 1, 2 og 3 skal merkingen omfatte angivelse av vitenskapelig navn i tillegg til varebetegnelse, jf. kolonne B og C. For fiskeartene i punkt a) nr. 4 til 10 skal merkingen omfatte angivelse av varebetegnelse, jf. kolonne B. a) Klippfisk (Familia gadidae) Fiskeart Varebetegnelse Vitenskapelig navn (kol. A) (kol. B) (kol. C) 1. Torsk Bacalhau salgado seco Gadus morhua 2. Stillehavstorsk Bacalhau salgado seco Gadus macrocephalus 3. Grønlandstorsk Bacalhau salgado seco Gadus ogac 4. Polartorsk Peixe Tipo Polar Bacalhau salgado seco Boreogadus saida 5. Hvitlange Peixe Tipo Ling branco Bacalhau Molva molva salgado seco 6. Blålange Peixe Tipo Ling azul Bacalhau salgado Molva dypterygia seco 7. Brosme Peixe Tipo Zarbo Bacalhau salgado seco Brosme brosme 8. Sei Peixe Tipo Saithe Bacalhau salgado Pollachius virens seco 9. Hyse Peixe Tipo Haddock Bacalhau salgado Gadus aeglefinus seco 10. Bustebrosme Peixe Tipo Abrótia-do-alto Bacalhau Phycis blennoides salgado seco b) Saltfisk (Familia gadidae) Tilsvarende merking, men ordet seco i kolonne B utgår. Produksjonsvirksomhetens godkjenningsnummer og navn skal angis på emballasjen. Kapittel XII. Administrative bestemmelser og straff § 37. Attest fra Mattilsynet Mattilsynet kan utstede attest for forhold som er beskrevet i forskriften. For varer som ikke er beskrevet i forskriften, kan det gis slik attest som Mattilsynet ellers anser dekkende. Søknad om attest skal skje på de skjemaer og i den form Mattilsynet bestemmer. § 38. Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i denne forskriften, jf. matloven § 23. § 39. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. § 40. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28. § 41. Ikrafttredelse og oppheving av andre forskrifter Forskriften trer i kraft 1. september 2013. Samtidig oppheves kvalitetsforskrift 14. juni 1996 nr. 667 for fisk og fiskevarer og forskrift 1. juli 2009 nr. 967 om merkekrav for fiskeprodukter. 28. juni Nr. 844 2013 1825 Norsk Lovtidend
Vedlegg I A. Beskrivelse av hvilke varer som er omfattet av merkekrav for fisk og fiskevarer: Pos. nr. i tolltariffen1 Varebeskrivelse 03.01 Fisk, levende. 03.02 Fisk, fersk eller kjølt, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04. 03.03 Fisk, fryst, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04. 03.04 Fiskefileter og annet fiskekjøtt (også opphakket), ferskt, kjølt eller fryst. 03.05 Fisk, tørket, saltet eller i saltlake; røykt fisk, også varmrøykt; mel og pelleter av fisk, egnet til menneskeføde. 03.06 Krepsdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; krepsdyr med skall, dampkokt eller kokt i vann, også kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av krepsdyr, egnet til menneskeføde. 03.07 Bløtdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr og bløtdyr, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr, egnet til menneskeføde.
1 Tabellen tar utgangspunkt i posisjonsnumrene i den norske tolltariffen kapittel 3. Gjeldende tolltariff er i likhet med EUs kombinerte nomenklatur basert på 2007-versjonen av HS-nomenklaturen. B. Fangstområde for arter fisket i havet: Navn som skal benyttes for å beskrive fangstområde FAO-område Nordvestlig Atlanterhavet 21 Nordøstlige Atlanterhavet 27 Østersjøen 27.IIId Sentralvestlige Atlanterhavet 31 Sentraløstlige Atlanterhavet 34 Sørvestlige Atlanterhavet 41 Sørøstlige Atlanterhavet 47 Middelhavet 37.1, 37.2 og 37.3 Svartehavet 37.4 Det Indiske Hav 51 og 57 Stillehavet 61, 67, 71, 77, 81 og 87 Antarktis 48, 58 og 88
Vedlegg II Liste over betegnelser og arter til bruk i merking Norsk navn Latinsk navn Abbor Perca fluviatilis Akkar Todarodes sagittatus Alaskapollock Theragra chalcogramma Alaskatorsk Gadus macrocephalus Amerikansk hummer Homarus americanus Ansjos Engraulis encrasicolus Antarktisk krill Euphausia superba Berggylte Labrus bergylta Blå marlin Makaira nigricans Blåhai Prionace glauca Blåkveite Reinhardtius hippoglossoides Blålange Molva dypterygia Blåskjell Mytilus edulis Blåsteinbit Anarhichas denticulatus Breiflabb Lophius piscatorius Brisling Sprattus sprattus Brosme Brosme brosme Brudefisk Centroberyx affinis Brugde Cetorhinus maximus 28. juni Nr. 844 2013 1826 Norsk Lovtidend
Chilensk blåskjell Mytilus chilensis Dypvannshå Centroscymnus coelolepis Ferskvannskreps Astacus astacus Fjesing Trachinus draco Gapeflyndre Hippoglossoides platessoides Gjedde Esox lucius Gjørs Stizostedion lucioperca Glassvar Lepidorhombus whiffiagonis Grønnskjell Perna canaliculus Gulfinnet tunfisk Thunnus albacares Gyllen havkaruss Sparus aurata Haneskjell Chlamys islandica Harpeskjell Chlamys opercularis Harr Thymallus thymallus Havabbor (Sea Bass) Dicentrarchus labrax Havbrasme Brama brama Havkaruss (Sea Bream) Spondyliosoma cantharus Hjerteskjell Cardium edule Hummer Homarus gammarus Hvitfotreke Penaeus vannamei Hvitting Merlangius merlangus Hyse, kolje Melanogrammus aeglefinus Hå Deania calceus Hå Etmopterus spinax Hå Galeorhinus galeus Hå Scyliorhinus canicula Håbrann Lamna nasus Hågjel Galeus melastomus Håkjerring Somniosus microcephalus Isgalt Macrourus berglax Kamskjell Pecten maximus Karpe Cyprinus carpio Knurr Eutrigla (= Trigla) gurnardus Kolmule Micromesistius poutassou Kongekrabbe Paralithodes camtschaticus Kongemakrell Scomberomorus maculatus Kongereke Penaeus kerathurus Kongesnegl Buccinum undatum Kråkebolle Strongylocentrotus Droebachiensis Kuskjell Cyprina islandica Kveite Hippoglossus hippoglossus Laks Salmo salar Laksestørje Lampris guttatus Lange Molva molva Langfinnet tunfisk Thunnus alalunga Lodde Mallotus villosus Lomre Microstomus kitt Lyr Pollachius pollachius Lysing Merluccius merluccius Makrell Scomber scombrus Makrellstørje Thunnus thynnus Mort Rutilus rutilus Mulle Mullus surmuletus Niltilapia Oreochromis niloticus Oskjell Modiolus modiolus Pagell Pagellus acarne Pagell Pagellus bogaraveo Pagell Pagellus erythrinus Pangasius Pangasius hypophthalmus Pigghå Squalus acanthias Piggvar Psetta maxima Polartorsk Boreogadus saida 28. juni Nr. 844 2013 1827 Norsk Lovtidend
Portugisisk østers Crassostrea angulata Ramsays isfisk Patagonotothen ramsayi Regnbueørret Oncorhynchus mykiss Reker Pandalus borealis Rognkjeks Cyclopterus lumpus Rød snapper Lutjanus campechanus Rødmulle Mullus barbatus Rødspette Pleuronectes platessa Røye Salvelinus alpinus Sandflyndre Limanda limanda Sandskjell Spisula solidissima Sanktpetersfisk Zeus faber Sardin Sardina pilchardus Sei Pollachius virens Sik Coregonus lavaretus Sild Clupea harengus Sjøkreps Nephrops norvegicus Skate Bathyraja spinicauda Skate Dipturus (Raja) oxyrinchus Skate Raja montagui Skate Rajella (Raja) fyllae Skjeggbrosme Urophycis tenuis Skjellbrosme Phycis phycis Skrubbe Platichthys flesus Slettvar Scopthalamus rhombos Smørflyndre Glyptocephalus cynoglossus Snabeluer Sebastes mentella Spansk makrell Scomber colias Stamsild Alosa fallax Steinbit Anarhichas lupus Steinbit Anarhichas minor Stillehavsøsters Crassostrea giga Storøyd tunfisk Thunnus obesus Strandreke Palaemon serratus Strandsnegl Littorina littoria Stripet havabbor Morone saxatilis Stripet pelamide Sarda sarda Strømsild Argentina sphyraena Sverdfisk Xiphias gladius Sølvlaks Oncorhynchus kisutch Sørlig laksestørje Lampris immaculatus Taggmakrell Trachurus trachurus Tannbrasme Dentex dentex Tannfisk Dissostichus elegonoides Tannfisk Dissostichus mawsoni Taskekrabbe Cancer pagurus Tiarmet blekksprut Illex illecebrosus Tiarmet blekksprut Loliginidae, Ommastrephidae Tiarmet blekksprut Loligo forbesi Tigerreke Penaeus kerathurus Tigerreke Penaeus monodon Torsk Gadus morhua Tunge Solea solea Vanlig papegøyefisk Sparisoma cretense Vanlig uer Sebastes marinus Vassild Argentina silus Ørret Salmo trutta Østers Ostrea edulis Ål Anguilla anguilla
28. juni Nr. 845 2013 1828 Norsk Lovtidend
28. juni Nr. 845 2013
Forskrift om endring i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 28. juni 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 34, § 35, § 36, § 37, § 39 og § 43, jf. forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy § 22. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. I I forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy gjøres følgende endringer: § 3 første ledd (endret) skal lyde: Norske fiske- og fangstfartøy som omfattes av § 7 skal ha posisjonsrapporteringsutstyr ombord som tilfredsstiller kravene i forskrift 24. mars 2010 nr. 454 om krav til utstyr og installasjon av posisjonsrapporteringsutstyr. § 11 første ledd tredje setning (ny) skal lyde: Med havneavgang menes det tidspunkt fartøyet ikke lenger ligger til kai eller er fortøyd til kai. § 12 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy som nevnt i § 10 skal sende melding om fangst (DCA) etter at melding om havneavgang (DEP) er sendt. Meldingen skal sendes minst én gang daglig og senest klokken 23.59 UTC (Coordinated Universal Time). Meldingen skal angi fangst tatt i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom ytterligere fiskeoperasjoner blir avsluttet før klokken 23.59 UTC, men etter at melding om fangst (DCA) er sendt, skal det sendes ny melding om fangst (DCA) hvor disse fiskeoperasjonene angis før klokken 23.59 UTC. § 12 andre ledd (endret) skal lyde Melding om fangst (DCA) skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Meldingen skal også sendes: a) når Fiskeridirektoratet eller Kystvakten krever det, b) ved inspeksjon på sjø, c) etter og samme dag som melding om havneavgang er sendt, d) samme dag og før melding om havneanløp er sendt, e) samme dag og før fartøyet går inn i internasjonalt farvann eller annet lands sone. § 12 tredje ledd (nytt) skal lyde: Etter at fisket er avsluttet og melding om havneanløp er sendt opphører plikten til å sende melding om fangst. § 12 tredje ledd blir deretter fjerde ledd. § 12 blokk A og B skal inngå i nytt femte ledd hvor første kolon skal lyde: Melding om fangst (DCA) skal inneholde opplysninger angitt i blokk A og B: § 12 femte ledd dataelementet ME (endret) skal lyde: Blokk B Kode Påkrevd/ Forklaring Dataelement Valgfritt Maskevidde ME PD Minste maskevidde på redskap som benyttes angitt i millimeter (mm). PD: påkrevd dersom det fiskes med trål, snurrevad eller garn.
§ 13 andre ledd (nytt) skal lyde: Fartøy som skal gjennomføre dellandinger skal sende en POR-melding for hver landing. Dersom fartøyet må forflytte seg for å gjennomføre dellanding og det ikke gjennomføres fangstoperasjoner under forflytningen er det ikke krav om å sende meldinger angitt i § 11 og § 12 før neste POR-melding sendes. Tidsfristen angitt i første ledd gjelder i disse tilfellene kun for den første landingen. § 13 tredje ledd (nytt) skal lyde: Fartøy som har mottatt fangst fra annet fartøy skal uavhengig av hvor omlastingen ble foretatt sende melding om havneanløp (POR) senest 24 timer før landing i norsk havn. § 13 andre til fjerde ledd blir deretter fjerde til sjette ledd.
28. juni Nr. 845 2013 1829 Norsk Lovtidend
§ 13 fjerde og femte ledd (endret) skal lyde: Fartøy som fører norsk flagg som driver fiske og fryser inn hele eller deler av fangsten om bord for deretter å lande eller omlaste den i utenlandsk havn skal sende melding om havneanløp ved anløp i utenlandsk havn. Meldingen skal sendes minst 3 virkedager før ankomst havn. Fartøy som fører norsk flagg, herunder transportfartøy, som skal lande fryst fisk fanget av utenlandske fartøy i NEAFCs konvensjonsområde og NAFOs reguleringsområde til norske havner skal forholde seg som beskrevet i § 13 i forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn. § 15 tredje ledd (nytt) skal lyde: Fartøy som kun benyttes til omlasting i norske farvann er unntatt fra kravet om å sende melding om fangst, jf. § 12. § 16 andre ledd siste setning (ny) skal lyde: Dersom fiskeoperasjonen og lås- eller stengsettingen er en sammenhengende aktivitet skal melding om omlasting sendes så snart som mulig etter at lås- eller stengsettingen er gjennomført. § 16 fjerde ledd dataelementet OB og TT (endret) skal lyde: Dataelement Kode Påkrevd/ Forklaring Valgfritt Kvantum om bord OB PD Fangst om bord før omlasting fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. Overført til TT PD Radiokallesignal på fartøyet det overføres til. Dersom fisk stengsettes skal stengsettingskode angis. PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst.
I vedlegg 4 skal ny kode lyde: Svalbards territorialfarvann XSI
I vedlegg 6 skal endrede koder lyde: Kode Definisjon Forklaring REL Fangst relokalisering (overføring av REL skal anvendes av det fartøy som fangst) pumper om bord fangst fra sjøen fisket av et annet fartøy. Det skal sendes en egen DCA melding dersom det er pumpet fra et annet fartøys redskap. TRX Omlasting TRX skal anvendes av fartøy som tar del i omlasting innenfor døgnet det rapporteres for, og som for øvrig ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor dette døgnet. Skal også anvendes ved henting eller føring av låssatt fangst.
I vedlegg 6 skal nye koder lyde: Kode Definisjon Forklaring ANC Ankring ANC kan anvendes når fartøyet ligger forankret i sjø. DRI Driving DRI kan anvendes når fartøyet driver. GUD Vaktskip GUD kan anvendes dersom fartøyet opptrer som vaktskip. HAU Transport HAU kan anvendes når fartøyet er i transport. PRO Produksjon PRO kan anvendes når fartøyet produserer. 28. juni Nr. 846 2013 1830 Norsk Lovtidend
Kode Definisjon Forklaring INW Ingen aktivitet INW kan anvendes når det ikke er fiskeriaktivitet på grunn av værforhold. SEF Leting etter fisk SEF kan anvendes når fartøyet leter etter fisk uten at redskapet er i vann. OTH Annet
II Forskriften trer i kraft straks.
28. juni Nr. 846 2013
Forskrift om endring i forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 28. juni 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, jf. forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske og fangst mv. i Svalbards territorialfarvann og indre farvann § 1 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 34, § 35, § 36, § 37, § 39 og § 43, jf. forskrift 30. august 2010 nr. 1230 om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann § 20. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. I I forskrift 30. august 2010 nr. 1230 om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann gjøres følgende endringer: § 1 første ledd siste setning (endret) skal lyde: Ved omlasting kommer forskriften til anvendelse uavhengig av hvilket område fisken er fanget i. § 2 andre ledd bokstav d) (endret) skal lyde: d) fart og kurs i rapporteringsøyeblikket. § 5 andre ledd (endret) og tredje ledd (nytt) skal lyde Fartøy som kommer fra Norges økonomiske sone eller fra fiskevernsonen ved Svalbard, etter å ha drevet fiske der, kan uten hensyn til tidsfristen i første ledd starte fiske etter at melding om fiskestart er sendt. Fartøy som bistår fiskeflåten skal sende melding om fiskestart hver gang det går inn i territorialfarvannet. Dersom det rapporteres elektronisk kan ikke fartøyet påbegynne fiske i territorialfarvannet før melding om fiskestart (COE) er godkjent (ACK) av Fiskeridirektoratet i henhold til § 13 i denne forskrift. § 5 tredje ledd blir deretter fjerde ledd. § 5 fjerde ledd første kolon dataelementene OB (endret) XT (nytt), XG (nytt) og RA (nytt) skal lyde: Melding om fiskestart skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Kvantum om bord OB P Fangst ombord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) (SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. Posisjon bredde XT V Posisjon bredde ved sending av rapport N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde XG V Posisjon lengde ved sending av rapport E/WGGGDD (WGS-84) Fangstområde RA V ICES område der fisket skal starte
§ 6 (endret) skal lyde: § 6. Melding om fangst ved elektronisk rapportering Fartøy som nevnt i § 1 skal sende melding om fangst (DCA) etter at melding om fiskestart (COE) eller melding om havneavgang (DEP) er sendt. Meldingen skal sendes minst én gang daglig og senest klokken 23.59 UTC (Coordinated Universal Time). Meldingen skal angi fangst tatt i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom ytterligere fiskeoperasjoner blir avsluttet før klokken 23.59 UTC, men etter at melding om fangst (DCA) er sendt, skal det sendes ny melding om fangst (DCA) hvor disse fiskeoperasjonene angis før klokken 23.59 UTC. Melding om fangst (DCA) skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Etter at fisket er avsluttet, og melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om havneanløp (POR) er sendt, opphører plikten til 28. juni Nr. 846 2013 1831 Norsk Lovtidend
å sende melding om fangst (DCA). Det er ikke tillatt å drive fiske og fangst etter at melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om havneanløp (POR) er sendt. Melding om fangst (DCA) skal også sendes: a) ved inspeksjon på sjø, og b) samme dag og før melding om havneanløp (POR), melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om fremstilling for kontroll (CON) er sendt. Opplysninger angitt i blokk B skal angis for hver enkelt fiskeoperasjon og skal registreres fortløpende etter at hver fiskeoperasjon er fullført. Flere fiskeoperasjoner kan registreres parallelt. Med fiskeoperasjon menes perioden fra det tidspunkt et sammenhengende fiskeredskap settes i sjøen til det er tatt opp fra sjøen. Fiskeoperasjonen er fullført når fiskeredskapet er tatt opp av sjøen. Garn- og linefartøy kan angi opplysninger angitt i blokk B per døgn. Melding om fangst (DCA) skal inneholde opplysninger angitt i blokk A og B: Blokk A Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Dataelement Meldingstype TM P DCA, melding om fangst Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en korrigering, se vedlegg 1 Fiskeriaktivitet AC P Fartøyets hovedaktivitet, for eksempel FIS = i fiske, STE = stimer (NEAFC koder), REL = omlokalisering av fangst, se vedlegg 3. Dersom dataelementet er angitt som ANC, DRI, STE, GUD, HAU, PRO, INW, SEF eller SET er Blokk B ikke påkrevd. Dersom fartøyet har påbegynt, men ikke avsluttet en fiskeoperasjon før klokken 23.59 UTC er Blokk B ikke påkrevd. Partnerfartøy PA PD Radiokallesignalet til partnerfartøyet. PD: påkrevd dersom parttråling Meldingsversjon MV V Ny meldingsversjon vil fullstendig erstatte forrige versjon og må derfor inneholde alle meldingsdata i korrekt form, alle versjoner av en melding skal ha samme RN. Avtales mellom partene som skal utveksle slik data.
Blokk B Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Dataelement Dato BD P Dato for start av fiskeoperasjon (ÅÅÅÅMMDD) i UTC Tid BT P Tidspunkt for start av fiskeoperasjon (TTMM) i UTC Start sone ZO P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3). Se vedlegg 2. Posisjon bredde LT P Posisjon bredde ved start av fiskeoperasjon ± DD.ddd (WGS-84) Posisjon lengde LG P Posisjon lengde ved start av fiskeoperasjon ± DDD.ddd (WGS-84) Redskap GE P FAO redskapskode Redskapsspesifikasjon GS PD 1 = enkeltrål, 2 = dobbeltrål, 3 = trippeltrål. 4 = mer enn tre tråler PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med trål. Maskevidde ME V Minste maskevidde på redskap i millimeter (mm). Ved fiske med trål, snurrevad eller garn. 28. juni Nr. 846 2013 1832 Norsk Lovtidend
Blokk B Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Dataelement Redskapsproblemer GP PD 1 = bomkast, 2 = notsprenging, 3 = splitt, 4 = hull i sekk, 5 = mistet redskap, 6 = annet PD: påkrevd dersom det oppstår redskapsproblemer Posisjon bredde XT P Posisjon bredde ved avslutning av fiskeoperasjon ± DD.ddd (WGS-84) Posisjon lengde XG P Posisjon lengde ved avslutning av fiskeoperasjon ± DDD.ddd (WGS-84) Varighet DU P Varighet for fiskeoperasjonen i minutter Pumpet fra TF PD Radiokallesignalet på fartøyet det pumpes fangst fra. PD: Påkrevd dersom dataelementet AC i Blokk A er angitt som REL eller dersom det pumpes fangst fra et annet fartøy. Innsats FO PD Antall krok eller totallengde garn (meter) samlet per døgn. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med line eller garn. Fangstspesifikasjon SS PD NOR01 = Norsk vårgytende sild. NOR02 = Nordsjøsild. PD: påkrevd dersom feltet CA inneholder HER (norsk vårgytende sild eller nordsjøsild). Fangst CA PD Total fangst fra denne fiskeoperasjonen fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) (SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fangst.
§ 8 fjerde ledd dataelementene posisjon bredde og posisjon lengde (endret) skal lyde: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Posisjon bredde LT P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LG P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84)
§ 10 andre ledd dataelementet RE (endret) skal lyde: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Kanselleringskode RE V Feilkode som viser at det er en kansellering, se vedlegg 1.
§ 11 andre ledd dataelementet OB (nytt) skal lyde: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Kvantum om bord OB V Fangst ombord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) (SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt.
Navn på kapittel IV (endret) skal lyde: Kapittel IV. Returmelding § 14 (endret) skal lyde: § 14. Adgang til å korrigere og kansellere meldinger Melding om havneanløp (POR), melding om omlasting (TRA) og melding om fangst (DCA) kan korrigeres. Melding om fangst (DCA) kan korrigeres frem til klokken 12.00 UTC dagen etter at slik melding er sendt eller inntil melding om havneanløp (POR) eller melding om avslutning av fiske (COX) er sendt. Dataelementet kvantum om bord (OB) i melding om fiskestart (COE) kan korrigeres frem til fartøyet går inn i Svalbards territorialfarvann. 28. juni Nr. 846 2013 1833 Norsk Lovtidend
Melding om fiskestart (COE), melding om havneanløp (POR), melding om havneavgang (DEP), melding om omlasting (TRA), melding om avslutning av fiske (COX) og melding om kontroll (CON) kan kanselleres ved å sende ny melding med kanselleringskode. Dette innebærer at den tidligere innsendte meldingen nulles ut. Meldingen som inneholder kanselleringskoden må være lik meldingen som skal kanselleres og derav også ha samme RN som den meldingen som skal kanselleres. Ny melding må sendes i henhold til gjeldende regelverk med nytt RN. § 17 andre ledd første setning (endret) skal lyde: Ansvarshavende plikter å sørge for at fartøyet er utstyrt med losleider som fyller vilkårene i henhold til ISO/FDIS 799 og som er egnet for å ta om bord inspektør. Vedlegg 2 ny kode: Svalbards territorialfarvann XSI
Vedlegg 3 (nytt) skal lyde: Vedlegg 3. Fiskeriaktivitet (AC) Fartøyets hovedfiskeriaktivitet Kode Definisjon Forklaring FIS Fiske FIS skal alltid angis som fartøyets hovedaktivitet dersom det er gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for. REL Fangst relokalisering (overføring av REL skal anvendes av det fartøy som fangst) pumper om bord fangst fra sjøen fisket av et annet fartøy. Det skal sendes en egen DCA melding dersom det er pumpet fra et annet fartøys redskap. SCR Vitenskapelig forskning SCR skal anvendes av fartøy som driver vitenskapelig forskning innenfor døgnet det rapporteres for. STE Stimer STE skal anvendes dersom fartøyet ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for. TRX Omlasting TRX skal anvendes av fartøy som tar del i omlasting innenfor døgnet det rapporteres for, og som for øvrig ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor dette døgnet. SET Setting av redskap SET skal anvendes av fartøy som fisker med garn eller line i Norges økonomiske sone og territorialfarvann, og som kun skal sette redskap innenfor døgnet det rapporteres for. ANC Ankring ANC kan anvendes når fartøyet ligger forankret i sjø. DRI Driving DRI kan anvendes når fartøyet driver. GUD Vaktskip GUD kan anvendes dersom fartøyet opptrer som vaktskip. HAU Transport HAU kan anvendes når fartøyet er i transport. PRO Produksjon PRO kan anvendes når fartøyet produserer. INW Ingen aktivitet INW kan anvendes når det ikke er fiskeriaktivitet på grunn av værforhold. SEF Leting etter fisk SEF kan anvendes når fartøyet leter etter fisk uten at redskapet er i vann. 28. juni Nr. 847 2013 1834 Norsk Lovtidend
Kode Definisjon Forklaring OTH Annet
Vedlegg 4 (nytt) skal lyde: Vedlegg 4. Oversikt over artskoder benyttet i dataelementet SS i DCA meldingen Artskode Norsk artskode Engelsk navn Latinsk navn NOR01 061101 Norwegian spring spawning Clupea harengus (Atlantic scandio) herring NOR02 061104 North Sea herring Clupea harengus
II Denne forskrift trer i kraft straks.
28. juni Nr. 847 2013
Forskrift om endring i forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 28. juni 2013 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, jf. forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 34, § 35, § 36, § 37, § 39 og § 43, jf. forskrift 30. august 2010 nr. 1229 om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard § 19. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. I I forskrift 30. august 2010 nr. 1229 om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard gjøres følgende endringer: § 1 første ledd siste setning (endret) skal lyde: Ved omlasting kommer forskriften til anvendelse uavhengig av hvilket område fisken er fanget i. § 2 andre ledd bokstav d) (endret) skal lyde: d) fart og kurs i rapporteringsøyeblikket. § 5 andre ledd (endret) og tredje ledd (nytt) skal lyde Fartøy som kommer fra Norges økonomiske sone eller fra Svalbards territorialfarvann, etter å ha drevet fiske der, kan uten hensyn til tidsfristen i første ledd starte fiske etter at melding om fiskestart er sendt. Fartøy som bistår fiskeflåten skal sende melding om fiskestart hver gang det går inn i territorialfarvannet. Dersom det rapporteres elektronisk kan ikke fartøyet påbegynne fiske i fiskevernsonen ved Svalbard før melding om fiskestart (COE) er godkjent (ACK) av Fiskeridirektoratet i henhold til § 12 i denne forskrift. § 5 tredje ledd blir deretter fjerde ledd. § 5 fjerde ledd første kolon, dataelementene OB (endret), XT (nytt), XG (nytt) og RA (nytt) skal lyde: Melding om fiskestart skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Kvantum om bord OB P Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) (SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. Posisjon bredde XT V Posisjon bredde ved sending av rapport N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde XG V Posisjon lengde ved sending av rapport E/WGGGDD (WGS-84) Fangstområde RA V ICES område der fisket skal starte
§ 6 (endret) skal lyde: § 6. Melding om fangst ved elektronisk rapportering Fartøy som nevnt i § 1 skal sende melding om fangst (DCA) etter at melding om fiskestart (COE) eller melding om havneavgang (DEP) er sendt. Meldingen skal sendes minst én gang daglig og senest klokken 23.59 UTC (Coordinated Universal Time). Meldingen skal angi fangst tatt i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom ytterligere 28. juni Nr. 847 2013 1835 Norsk Lovtidend fiskeoperasjoner blir avsluttet før klokken 23.59 UTC, men etter at melding om fangst (DCA) er sendt, skal det sendes ny melding om fangst (DCA) hvor disse fiskeoperasjonene angis før klokken 23.59 UTC. Melding om fangst (DCA) skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Etter at fisket er avsluttet, og melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om havneanløp (POR) er sendt, opphører plikten til å sende melding om fangst (DCA). Det er ikke tillatt å drive fiske og fangst etter at melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om havneanløp (POR) er sendt. Melding om fangst (DCA) skal også sendes: a) ved inspeksjon på sjø, og b) samme dag og før melding om havneanløp (POR), melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om fremstilling for kontroll (CON) er sendt. Opplysninger angitt i blokk B skal angis for hver enkelt fiskeoperasjon og skal registreres fortløpende etter at hver fiskeoperasjon er fullført. Flere fiskeoperasjoner kan registreres parallelt. Med fiskeoperasjon menes perioden fra det tidspunkt et sammenhengende fiskeredskap settes i sjøen til det er tatt opp fra sjøen. Fiskeoperasjonen er fullført når fiskeredskapet er tatt opp av sjøen. Garn- og linefartøy kan angi opplysninger angitt i blokk B per døgn. Melding om fangst (DCA) skal inneholde opplysninger angitt i blokk A og B: Blokk A Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Dataelement Meldingstype TM P DCA, melding om fangst Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker. Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Korrigeringskode RE V Feilkode som viser at det er en korrigering, se vedlegg 1 Fiskeriaktivitet AC P Fartøyets hovedaktivitet, for eksempel FIS = i fiske, STE = stimer (NEAFC koder), REL = omlokalisering av fangst, se vedlegg 3. Dersom dataelementet er angitt som ANC, DRI, STE, GUD, HAU, PRO, INW, SEF eller SET er Blokk B ikke påkrevd. Dersom fartøyet har påbegynt, men ikke avsluttet en fiskeoperasjon før klokken 23.59 UTC er Blokk B ikke påkrevd. Partnerfartøy PA PD Radiokallesignalet til partnerfartøyet. PD: påkrevd dersom parttråling Meldingsversjon MV V Ny meldingsversjon vil fullstendig erstatte forrige versjon og må derfor inneholde alle meldingsdata i korrekt form, alle versjoner av en melding skal ha samme RN. Avtales mellom partene som skal utveksle slik data.
Blokk B Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Dataelement Dato BD P Dato for start av fiskeoperasjon (ÅÅÅÅMMDD) i UTC Tid BT P Tidspunkt for start av fiskeoperasjon (TTMM) i UTC Start sone ZO P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3). Se vedlegg 2. Posisjon bredde LT P Posisjon bredde ved start av fiskeoperasjon ± DD.ddd (WGS-84) Posisjon lengde LG P Posisjon lengde ved start av fiskeoperasjon ± DDD.ddd (WGS-84) Redskap GE P FAO redskapskode Redskaps- GS PD 1 = enkeltrål, spesifikasjon 2 = dobbeltrål, 3 = trippeltrål. 28. juni Nr. 847 2013 1836 Norsk Lovtidend
Blokk B Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Dataelement 4 = mer enn tre tråler PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med trål. Maskevidde ME V Minste maskevidde på redskap i millimeter (mm). Ved fiske med trål, snurrevad eller garn. Redskapsproblemer GP PD 1 = bomkast, 2 = notsprenging, 3 = splitt, 4 = hull i sekk, 5 = mistet redskap, 6 = annet PD: påkrevd dersom det oppstår redskapsproblemer Posisjon bredde XT P Posisjon bredde ved avslutning av fiskeoperasjon ± DD.ddd (WGS-84) Posisjon lengde XG P Posisjon lengde ved avslutning av fiskeoperasjon ± DDD.ddd (WGS-84) Varighet DU P Varighet for fiskeoperasjonen i minutter Pumpet fra TF PD Radiokallesignalet på fartøyet det pumpes fangst fra. PD: Påkrevd dersom dataelementet AC i Blokk A er angitt som REL eller dersom det pumpes fangst fra et annet fartøy. Innsats FO PD Antall krok eller totallengde garn (meter) samlet per døgn. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med line eller garn. Fangstspesifikasjon SS PD NOR01 = Norsk vårgytende sild. NOR02 = Nordsjøsild. PD: påkrevd dersom feltet CA inneholder HER (norsk vårgytende sild eller nordsjøsild). Fangst CA PD Total fangst fra denne fiskeoperasjonen fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode)(SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fangst
§ 8 fjerde ledd dataelementene posisjon bredde og posisjon lengde (endret) skal lyde: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Posisjon bredde LT P Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LG P Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84)
§ 10 andre ledd dataelementet OB (nytt) skal lyde: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Kvantum om bord OB V Fangst om bord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) (SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt.
Navn på kapittel IV (endret) skal lyde: Kapittel IV. Returmelding § 13 (endret) skal lyde: § 13. Adgang til å korrigere og kansellere meldinger Melding om havneanløp (POR), melding om omlasting (TRA) og melding om fangst (DCA) kan korrigeres. Melding om fangst (DCA) kan korrigeres frem til klokken 12.00 UTC dagen etter at slik melding er sendt eller inntil melding om havneanløp (POR) eller melding om avslutning av fiske (COX) er sendt. Dataelementet kvantum om bord (OB) i melding om fiskestart (COE) kan korrigeres frem til fartøyet går inn i fiskevernsonen ved Svalbard. Melding om fiskestart (COE), melding om havneanløp (POR), melding om havneavgang (DEP), melding om omlasting (TRA), melding om avslutning av fiske (COX) og melding om kontroll (CON) kan kanselleres ved å sende ny melding med kanselleringskode. Dette innebærer at den tidligere innsendte meldingen nulles ut. Meldingen som inneholder kanselleringskoden må være lik meldingen som skal kanselleres og derav også ha samme RN som den meldingen som skal kanselleres. Ny melding må sendes i henhold til gjeldende regelverk med nytt RN. 28. juni Nr. 847 2013 1837 Norsk Lovtidend
§ 16 andre ledd første setning (endret) skal lyde: Ansvarshavende plikter å sørge for at fartøyet er utstyrt med losleider som fyller vilkårene i henhold til ISO/FDIS 799 og som er egnet for å ta om bord inspektør. I vedlegg 2 skal ny kode lyde: Svalbards territorialfarvann XSI
Vedlegg 3 (nytt) skal lyde: Vedlegg 3. Fiskeriaktivitet (AC) Fartøyets hovedfiskeriaktivitet Kode Definisjon Forklaring FIS Fiske FIS skal alltid angis som fartøyets hovedaktivitet dersom det er gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for. REL Fangst relokalisering (overføring av REL skal anvendes av det fartøy som fangst) pumper om bord fangst fra sjøen fisket av et annet fartøy. Det skal sendes en egen DCA melding dersom det er pumpet fra et annet fartøys redskap. SCR Vitenskapelig forskning SCR skal anvendes av fartøy som driver vitenskapelig forskning innenfor døgnet det rapporteres for. STE Stimer STE skal anvendes dersom fartøyet ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for. TRX Omlasting TRX skal anvendes av fartøy som tar del i omlasting innenfor døgnet det rapporteres for, og som for øvrig ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor dette døgnet. SET Setting av redskap SET skal anvendes av fartøy som fisker med garn eller line i Norges økonomiske sone og territorialfarvann, og som kun skal sette redskap innenfor døgnet det rapporteres for. ANC Ankring ANC kan anvendes når fartøyet ligger forankret i sjø. DRI Driving DRI kan anvendes når fartøyet driver. GUD Vaktskip GUD kan anvendes dersom fartøyet opptrer som vaktskip. HAU Transport HAU kan anvendes når fartøyet er i transport. PRO Produksjon PRO kan anvendes når fartøyet produserer. INW Ingen aktivitet INW kan anvendes når det ikke er fiskeriaktivitet på grunn av værforhold SEF Leting etter fisk SEF kan anvendes når fartøyet leter etter fisk uten at redskapet er i vann. OTH Annet
1. juli Nr. 849 2013 1838 Norsk Lovtidend
Vedlegg 4 (nytt) skal lyde: Vedlegg 4. Oversikt over artskoder benyttet i dataelementet SS i DCA meldingen Artskode Norsk artskode Engelsk navn Latinsk navn NOR01 061101 Norwegian spring spawning Clupea harengus (Atlantic scandio) herring NOR02 061104 North Sea herring Clupea harengus
II Denne forskrift trer i kraft straks.
29. juni Nr. 848 2013
Forskrift om endring i forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 29. juni 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11 og § 12 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99, jf. forskrift 20. desember 2012 nr. 1386 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 § 6 tredje ledd, § 10 andre ledd og § 26 andre ledd. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. I I forskrift 3. januar 2013 nr. 8 om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 gjøres følgende endring: § 2 (endret) skal lyde: Ved beregning av fartøykvoter for fartøy med ringnottillatelse anvendes faktor 2,63 i Nordsjøen. Av den totale fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 1,8 fiskes i ICES' statistikkområde IVa og IVb i EU-sonen. II Denne forskrift trer i kraft straks.
1. juli Nr. 849 2013
Forskrift om endring i forskrift om avlsfremmende tiltak på bier Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 1. juli 2013 med hjemmel i forskrift 18. april 2001 nr. 426 om avlsfremmende tiltak på bier § 4. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. I I forskrift 18. april 2001 nr. 426 om avlsfremmende tiltak på bier gjøres følgende endring: Vedlegg II skal lyde: Vedlegg II. Godkjente reinavlsområder for bier i Norge Reinavlsområdet for krainerbier (A.m. carnica) i Akershus omfatter Hurdal kommune. Godkjenningen gjelder fram til 31. desember 2017. Reinavlsområdet for krainerbier (A.m. carnica) i Oppland er avgrenset til kommunene Sel sør for Otta, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Sør-Aurdal, Etnedal Østre, Vestre Toten, Gran, deler av Lunner og deler av Jevnaker. Godkjenningen gjelder fram til 31. desember 2017. Reinavlsområdene for krainerbier (A.m. carnica) i Buskerud omfattes av Flesberg kommune. Godkjenningen gjelder fram til 31. desember 2017. Reinavlsområdet for krainerbier (A.m. carnica) i Telemark omfattes av kommunene Notodden, Hjartdal, Tinn, Seljord med unntak av kretsene Vefall og Brekke, og Åsgrend krets i Kviteseid kommune. Godkjenningen gjelder fram til 31. desember 2017. Reinavlsområdet for den brune bia (A.m. mellifera) omfatter kommunene Flekkefjord, Lund, Sokndal og Sirdal. Godkjenningen gjelder inntil annet blir bestemt. II Forskriften trer i kraft straks. 2. juli Nr. 851 2013 1839 Norsk Lovtidend
1. juli Nr. 850 2013
Forskrift om endring i forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling Hjemmel: Fastsatt av av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet 1. juli 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) § 2–3 femte ledd og § 5–7 tredje ledd. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. I I forskrift 11. desember 2003 nr. 1564 om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling gjøres følgende endring: § 9 skal lyde: § 9. Tilsyn med institusjonen Tilsynsmyndigheten skal føre tilsyn med at barneverninstitusjoner drives i samsvar med krav i regelverket. Tilsynsmyndigheten skal vurdere behovet for å føre tilsyn med institusjonen basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Som ledd i sitt tilsyn skal tilsynsmyndigheten påse at institusjonene har etablert tilfredsstillende internkontrollsystem for institusjonen og fører kontroll med sin egen virksomhet, jf. forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner kapittel 2. Det skal ikke foretas tilsyn med fosterhjem med særlige forutsetninger etter barnevernloven § 4–27 etter denne bestemmelsen. II Endringen trer i kraft 1. juli 2013.
2. juli Nr. 851 2013
Forskrift om sertifisering av flygeledere Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 2. juli 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–2, § 7–3, § 7–4 annet, tredje og fjerde ledd, § 9–1, § 15–3, § 15–4 og § 16–1 første ledd. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66nd (forordning (EU) nr. 805/2011). Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. § 1. Gjennomføring av forordning om sertifisering og medisinsk godkjenning av flygeledere EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66nd (forordning (EU) nr. 805/2011) om fastsettelse av nærmere regler for sertifikater for flygeledere og visse andre sertifikater i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1til avtalen og avtalen for øvrig. § 2. Geografisk virkeområde Forskriften gjelder innenfor norsk område samt områder hvor Norge i henhold til internasjonale konvensjoner og avtaler er forpliktet til å yte flysikringstjenester, styre lufttrafikkbevegelser og styre luftrommet for allmenn lufttrafikk, herunder på Svalbard. Forskriften gjelder likevel ikke på Svalbard som EØS-rett, jf. protokoll 40 til EØS-avtalen. § 3. Ansvarlig myndighet Luftfartstilsynet er ansvarlig myndighet etter forordning (EU) nr. 805/2011 artikkel 4. § 4. Delegering av myndighet til å endre forskriften Luftfartstilsynet kan foreta endringer i forskriften med unntak av bestemmelser som angår forordning (EU) nr. 805/2011 kapittel V om krav til ansvarlig nasjonal myndighet. § 5. Norsk språkkrav Flygeledere og flygelederelever som arbeider i kontrolltårn må ha språkpåtegning i norsk på minimum nivå 4. § 6. Endringer i og oppheving av andre forskrifter 1. Forskrift 25. oktober 2003 nr. 1301 om sertifisering med videre av flygeledere oppheves. 2. I forskrift 25. oktober 2003 nr. 1302 om utdanningsorganisasjoner for flygeledere og flygeinformasjonstjenestepersonell gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel endres til: Forskrift om utdanningsorganisasjoner for flygeinformasjonstjenestepersonell § 1 skal lyde: Formålet med denne forskriften er å sikre at organisasjoner som utdanner flygeinformasjonstjenestepersonell (AFIS/HFIS) er organisert, ledet og drevet slik at myndighetens krav til utdanningens innhold og form tilfredsstilles.
2. juli Nr. 851 2013 1840 Norsk Lovtidend
§ 2 skal lyde: Denne forskrift gjelder for alle organisasjoner som utdanner og kunnskapsprøver personell som skal autoriseres i henhold til forskrift 19. desember 2008 nr. 1574 om autorisasjon mv. for utøvelse av lokal flygeinformasjonstjeneste, AFIS og HFIS. Utdanningsorganisasjoner kan få innvilget godkjenning når organisasjonen er i samsvar med bestemmelsen i denne forskrift (kapittel II og III eller kapittel II og IV eller en kombinasjon av begge disse alternativer). Luftfartstilsynet er ikke forpliktet til å gi godkjenning til utdanningsorganisasjoner som er lokalisert utenfor Norge dersom personalressursene ikke er til stede eller dersom kostnadene med å igangsette en godkjenningsprosess og inspeksjoner er til utilbørlig byrde. § 3 første ledd bokstav f skal lyde: f) språkpåtegning: Et vedlegg til autorisasjonsbeviset som angir innehaverens språkferdighet. § 3 første ledd bokstav g skal lyde: g) utdanningsorganisasjon: En virksomhet som er godkjent for å gi en eller flere typer opplæring. §3 første ledd bokstav h skal lyde: h) Enhetstrening (unit training): Et godkjent treningsprogram som er etablert for å gi eleven teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter ved en bestemt lufttrafikktjenesteenhet i den hensikt å oppnå en autorisasjon. § 3 første ledd bokstav j skal lyde: j) Praksisinstruktør (OJTI) (on-the-job training instructor): Lufttrafikktjenestepersonell som har gyldig autorisasjon til å utøve praktisk opplæring i flygeinformasjonstjeneste. § 8 fjerde ledd skal lyde: Instruktører og sensorer skal ha erfaring og kvalifikasjoner i samsvar med en standard som framgår av utdanningsorganisasjonens skolehåndbok. Simulatorinstruktører skal ha hatt minst to års operativ erfaring tilsvarende den treningen som skal gjennomføres og ha gjennomgått opplæring som praksisinstruktør. § 9 skal lyde: Eleven skal ha tilgang til undervisningsmateriell som dekker pensum for angjeldende autorisasjon. § 13 første ledd skal lyde: Utdanningsorganisasjonen skal gjennomføre teoriprøving i forhold til autorisasjonen treningen skal omfatte. § 13 fjerde ledd skal lyde: Enhver elev som under teoriprøving blir tatt for forsøk på juks skal diskvalifiseres fra den angjeldende teoriprøven. Eleven kan ikke gjennomføre noen form for teoriprøving i minimum 12 måneder etter dato for hendelsen. § 14b bokstav c skal lyde: c) Nivå 6 har ubegrenset gyldighetstid. § 15 andre ledd skal lyde: Teoripensum skal minst tilsvare innholdet i EUROCONTROL «Common Core Content» (CCC) for grunnleggende trening i forhold til type autorisasjon som utdanningen skal omfatte. § 15 tredje ledd skal lyde: Teoriprøvene skal dekke et representativt tverrsnitt tilsvarende innholdet i CCC for grunnleggende trening i forhold til type autorisasjon utdanningen skal omfatte. § 15 fjerde ledd skal lyde: Praktisk trening skal gjennomføres ved hjelp av egnet simulatorutstyr som er relevant i forhold til den type autorisasjon som utdanningen skal omfatte. Overskriften til § 16 skal lyde: Krav til autorisasjonsenheter § 16 skal lyde: Enheter som skal brukes som autorisasjonsenheter skal ha særskilt godkjenning av Luftfartstilsynet. Ved vurderingen av slike enheter skal det legges vekt på at enhetens trafikk er på et nivå som gjør at den praktiske treningen gir grunnlag for å fastslå om eleven på autorisasjonstidspunktet er kompetent til å bruke relevant utstyr og kan arbeide i samsvar med relevant regelverk. § 17 tredje ledd skal lyde: Teoripensumet og teoriprøvene skal dekke autorisasjonen treningen skal omfatte.
2. juli Nr. 851 2013 1841 Norsk Lovtidend
§ 17 femte ledd skal lyde: Praktisk trening skal gjennomføres i enhetens kontrollrom, eventuelt supplert med egnet simulatorutstyr som er relevant i forhold til autorisasjonen treningen skal omfatte. Trening og evaluering av denne skal dokumenteres gjennom daglig bruk av evalueringsskjema. § 18 tredje ledd skal lyde: Praksisinstruktører skal for flygeinformasjonstjenestepersonell oppfylle vilkårene i forskrift 19. desember 2008 nr. 1574 om autorisasjon mv. for utøvelse av lokal flygeinformasjonstjeneste, AFIS og HFIS § 15. 3. I forskrift 11. november 2003 nr. 1345 om etablering, organisering og drift av lufttrafikktjeneste gjøres følgende endringer: § 19 første ledd skal lyde: Yter av lufttrafikktjeneste skal ha program for opplæring og vedlikeholdstrening for hver enkelt enhet. Programmene skal godkjennes av Luftfartstilsynet. Kravene til program fremgår av vedlegg 4. pkt. 2 og for flygeledere av forskrift om sertifisering og medisinsk godkjenning av flygeledere. § 25 andre ledd skal lyde: Lufttrafikktjenesteenheter som benytter personell uten norskkunnskaper på minimum nivå 4 skal legge til rette for at all kommunikasjon med luftfartøy skal kunne foregå på norsk ved behov. § 27 første og andre ledd skal lyde: Tjenesteleverandøren er ansvarlig for at alt personell i stillinger hvor det kreves autorisasjoner til enhver tid er autorisert for den tjeneste de utøver. Dersom det er tvil om en autorisasjonsinnehaver er skikket til å utføre lufttrafikktjeneste, skal vedkommende tas ut av operativ tjeneste. Luftfartstilsynet skal varsles innen 14 dager dersom en flygeleders autorisasjon ikke lenger er gyldig. Krav til praksisinstruktører, prosedyrer for avholdelse av autorisasjonsprøver, vedlikehold og suspensjon av autorisasjoner er beskrevet i vedlegg 3, 4 og 6. Særskilte bestemmelser for flygeledere følger av forskrift om sertifisering og medisinsk godkjenning av flygeledere. Overskriften til ny § 29 skal lyde: Enheter som benytter flygeledere uten norskkunnskaper på minimum nivå 4 Ny § 29 skal lyde: Tjenesteyters driftsorganisasjon må være tilrettelagt for personell uten norskkunnskaper på minimum nivå 4. Dette gjelder også for de eksterne grensesnitt. Vedlegg 3. Krav til personell skal lyde: 1. AFIS/HFIS-fullmektig Operativ leder skal forvisse seg om at en AFIS-fullmektig som utøver tjeneste ved vedkommende enhet til enhver tid a) innehar gyldig autorisasjonsbevis og enhetsspesifikk autorisasjon i samsvar med den tjeneste som skal ytes, jf. forskrift 19. desember 2008 nr. 1574 om autorisasjon mv. for utøvelse av lokal flygeinformasjonstjeneste, AFIS og HFIS, b) innehar gyldig legeattest i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift, c) er kompetent til å utøve den tjeneste som fremgår av vedkommendes autorisasjonsbevis og enhetsspesifikke autorisasjon. 2. Annet personell i lufttrafikktjenesten (for flygeledere gjelder bestemmelser i forskrift om sertifisering og medisinsk godkjenning av flygeledere) (1) Ansvarshavende skal forvisse seg om at annet personell i lufttrafikktjenesten har nødvendige kvalifikasjoner for den tjeneste de blir satt til å utøve. (2) Dersom slikt personell skal ta selvstendige avgjørelser som kan ha betydning for flysikkerheten må det foreligge godkjennelse fra Luftfartstilsynet. 3. Praksisinstruktører (OJTI) for lufttrafikktjenestepersonell (for flygeledere gjelder bestemmelser i forskrift om sertifisering og medisinsk godkjenning av flygeledere) (1) En praksisinstruktørautorisasjon gis for inntil 3 år. Autorisasjonen kan fornyes. (2) Yter av lufttrafikktjeneste skal etablere treningsprogram for lufttrafikktjenestepersonell som skal utøve tjeneste som praksisinstruktører. Innholdet i treningsprogrammet skal minst tilsvare retningslinjene i EUROCONTROL «Air Traffic Controller Training at operational units». Treningsprogrammet skal godkjennes av Luftfartstilsynet. (3) For flygeinformasjonspersonell som har gjennomført og bestått prøven for praksisinstruktør skal dokumentasjon på dette utarbeides og vedlikeholdes av yter av lufttrafikktjeneste, jf. vedlegg 5 punkt 9. 2. juli Nr. 851 2013 1842 Norsk Lovtidend
(4) Yter av lufttrafikktjeneste skal etablere et program som sikrer at praksisinstruktørenes kompetanse hvert 3. år blir oppdatert og vurdert. Program for oppdatering skal minst tilsvare retningslinjene i EUROCONTROL «Air Traffic Controller Training at operational units, Refresher Course». Programmet skal også beskrive prosedyrer for kontroll av praksisinstruktørens kompetanse. (5) For å utøve tjeneste som praksisinstruktør skal kravene i vedlegg 6 punkt 4 «Vedlikehold av autorisasjoner» oppfylles. Kravene anses oppfylt så lenge vedkommende praksisinstruktør på operative vakter har utøvet minst 25 % av en heltidsstilling uten å ha ansvar for personell på opplæring eller under overføringstrening. Vedlegg 4. Program for overførings- og vedlikeholdstrening skal lyde: 1. Krav til treningsperiodens varighet for lufttrafikktjenestepersonell under overføringstrening Med overføringstrening forstås den opplæring og trening som er nødvendig når autorisert personell flytter fra en enhet til en annen eller internt ved en enhet for å oppnå en ny autorisasjon. All trening skal foregå under overvåking av en autorisert praksisinstruktør. (1) Ved trening som skal føre fram til ny enhetsspesifikk autorisasjon for lokal flygeinformasjonstjeneste (AFIS eller HFIS), skal opplæringstiden være minst tilsvarende 1 måned normal arbeidstid. (2) Dersom trening som skal føre fram til ny enhetsspesifikk autorisasjon inkluderer bruk av overvåkingsinformasjon, skal opplæringstiden være: a) minst 2 måneder normal arbeidstid for lokal flygeinformasjonstjeneste forutsatt tidligere autorisasjon for dette b) minst 3 måneder normal arbeidstid for lokal flygeinformasjonstjeneste ved førstegangsoppnåelse av slik autorisasjon. (3) Kravene til opplæringstidens varighet relaterer seg til operativt arbeid. 2. Krav til program for regelmessig oppdatering og vedlikehold av teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter (PFO) for lufttrafikktjenestepersonell (for flygeledere gjelder bestemmelser i forskrift om sertifisering og medisinsk godkjenning av flygeledere) (1) Programmet skal beskrive gjennomføring av årlige prosedyrer for oppdatering og vedlikehold av teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. (2) Programmet skal beskrives i enhetens treningsprogram. (3) Programmet skal inneholde detaljerte beskrivelser for gjennomføring av både teoretiske og praktiske prøver. (4) Programmet for oppdatering skal minst tilsvare retningslinjene i EUROCONTROL «Guidelines for Refresher Training for Air Traffic Controllers». (5) Programmet skal beskrive de prosedyrer som vil tre i kraft når en prøve ikke er tilfredsstillende bestått. For flygeinformasjonstjenestepersonell skal den enhetsspesifikke autorisasjonen suspenderes. (6) Programmet skal inneholde prosedyrer for utvelgelse og opplæring av personell som skal forestå gjennomføringen av de praktiske prøvene. Krav til disse er at de skal inneha gyldig praksisinstruktørautorisasjon og ha innehatt de autorisasjoner som er aktuelle for praktisk prøve i minimum ett år. Overskriften i vedlegg 6 skal lyde: Sertifikat, rettigheter og autorisasjoner mv. for lufttrafikktjenestepersonell (kun pkt. 1 gjelder for flygeledere) Vedlegg 6 skal lyde: 1. Generelt (1) Yter av lufttrafikktjeneste skal ha utarbeidet dokumentasjon som beskriver de sektorer og kontroll- eller flygeinformasjonsposisjoner som yter av lufttrafikktjeneste er ansvarlig for. Dokumentasjonen skal beskrive de autorisasjoner som dekker de forskjellige sektorer og posisjoner. (2) Den enkelte lufttrafikktjenesteenhet skal ha utarbeidet dokumentasjon som til enhver tid beskriver de autorisasjoner enhetens personell innehar, i tillegg til oversikt over gyldige legeattester, personellets språkferdigheter og kvalifiserte praksisinstruktører. 2. Førstegangsutstedelse av autorisasjonsbevis for AFIS/HFIS personell (1) Førstegangs autorisasjonsprøve AFIS/HFIS gjennomføres i regi av Luftfartstilsynet, samtidig med enhetsspesifikk prøve. (2) Søknad om avholdelse av prøver nevnt i (1) skal være Luftfartstilsynet i hende senest 1 måned før slik prøve planlegges avholdt. (3) Søknaden skal inneholde dokumentasjon på den trening vedkommende kandidat har gjennomført/skal gjennomføre, med detaljert beskrivelse av den teoretiske og praktiske trening, inkludert eksamensresultater fra den institusjonelle treningen (4) Luftfartstilsynet oppnevner kontrollant som avholder prøven etter retningslinjer gitt av Luftfartstilsynet. 3. Prosedyrer for avholdelse av enhetsspesifikke autorisasjonsprøver AFIS/HFIS (1) Yter av lufttrafikktjeneste skal ha beskrevet et system for avholdelse av autorisasjonsprøver for det personell som har gjennomført og oppnådd tilfredsstillende resultater som beskrevet i enhetens treningsprogram. Det vises til 2. juli Nr. 851 2013 1843 Norsk Lovtidend forskrift 19. desember 2008 nr. 1574 om autorisasjon mv. for utøvelse av lokal flygeinformasjonstjeneste, AFIS og HFIS § 14. (2) Ved avholdelse av praktisk autorisasjonsprøve skal yter av lufttrafikktjeneste oppnevne en vakthavende AFIS/HFIS-fullmektig med gyldig praksisinstruktørautorisasjon som under autorisasjonsprøven er ansvarlig for den tjeneste som utøves. (3) Kandidater som fremstilles for praktisk autorisasjonsprøve skal før denne avholdes ha gjennomført teoretisk prøve med resultat i henhold til kravene i forskrift 25. oktober 2003 nr. 1302 om utdanningsorganisasjoner for flygeinformasjonstjenestepersonell. 4. Vedlikehold av autorisasjoner (1) Yter av lufttrafikktjeneste skal ha etablert et system for registrering av den enkeltes tid i operativ posisjon knyttet til vedkommende autorisasjon(er). (2) Lufttrafikktjenesteenheter skal ha etablert prosedyrer for den trening som er nødvendig når autorisert personell ikke har praktisert sine autorisasjoner innenfor gitte tidsperioder. Disse prosedyrene skal sikre at personellet innehar og får oppdatert de teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som er nødvendige for fornyelse av aktuelle autorisasjoner. Ved oppdatering av praktiske ferdigheter fordi disse ikke er tilstrekkelig vedlikeholdt skal autorisasjonen betraktes som midlertidig tilbaketrukket. I disse tilfeller er det personell med gyldig autorisasjon for OJTI som er operativt ansvarlig. (3) Prosedyrene skal beskrive treningsprogram for følgende tidsperioder: a) Mindre enn 20 vakter i løpet av tre måneder b) Fravær/ikke praktisert 3 måneder–6 måneder c) Fravær/ikke praktisert 6 måneder–12 måneder. (4) Autorisert personell skal innenfor de forutgående 3 måneder ha arbeidet minst 20 operative vakter, eller minst 14 operative vakter for HFIS personell som jobber 12-timers vakter. Unntatt fra dette kravet er personell som har gjennomgått autorisasjonsprøve innenfor de tre forutgående månedene. (5) En autorisasjon som ikke er praktisert i løpet av de siste 12 måneder bortfaller og vil kreve en ny autorisasjonsprøve. (6) Yter av lufttrafikktjeneste skal sørge for at autorisert personell har gjennomgått og bestått program for periodisk faglig oppdatering (PFO). (7) Krav til vedlikehold av autorisasjon som Praksisinstruktør framgår av vedlegg 3 punkt 3 (5). 5. Suspensjon av autorisasjon (1) Dersom yter av lufttrafikktjeneste etter uttalelse fra lege antar at sykdom vil kunne ha innflytelse på personellets utøvelse av tjeneste, skal vedkommende autorisasjon suspenderes. Saken skal i slike tilfeller fremstilles for Luftfartstilsynet ved flymedisinsk seksjon snarest mulig. Suspensjonen gjelder inntil Luftfartstilsynet ved flymedisinsk seksjon har avklart om de medisinske krav er oppfylt og vedkommende tilfredsstiller krav til gyldig legeattest. (2) Har yter av lufttrafikktjeneste skjellig grunn til å anta at de nødvendige kvalifikasjoner for å utføre tjenesten på en tilfredsstillende måte ikke lenger foreligger, skal vedkommende autorisasjoner suspenderes. Vedkommende skal deretter gjennomføre et opplærings- og treningsprogram som spesielt skal ta sikte på å bedre de kvalifikasjoner som det er ansett å være mangler ved. Deretter skal vedkommende gjennomgå fornyet prøve for enhetsspesifikk autorisasjon AFIS/HFIS. (3) Skjer det en luftfartsulykke eller luftfartshendelse innenfor autorisert personells ansvarsområde, og operativ leder, enten ut fra foreløpige opplysninger eller ut fra mer utførlige opplysninger den senere mottar, finner at det er skjellig grunn til å anta at vedkommende disposisjoner har vært medvirkende årsak til ulykken/hendelsen, skal yter av lufttrafikktjeneste suspendere autorisasjonen med øyeblikkelig virkning. Dette gjelder tilsvarende når flere i lufttrafikktjenesten har vært involvert. Når operativ leder har mottatt mer utførlige opplysninger omkring ulykken/hendelsen, skal det vurderes hvorvidt en suspensjon av autorisasjon som tidligere måtte være besluttet, skal oppheves eller opprettholdes. (4) I tilfeller hvor det er truffet tiltak for at personell trer ut av tjeneste under omstendigheter som nevnt ovenfor, treffes beslutninger om å gjeninntre i tjenesten av operativ leder, og eventuelt etter at berørt personell har fått slik faglig opplæring/rettledning som omstendighetene måtte tilsi. 4. I forskrift 10. desember 2003 nr. 1745 om kontrollantvirksomheten i norsk sivil luftfart (kontrollantforskriften) BSL C 1-5 gjøres følgende endringer: § 4 første ledd bokstav c skal lyde: c) kravene i forskrift 19. desember 2008 nr. 1574 om autorisasjon mv. for utøvelse av lokal flygeinformasjonstjeneste, AFIS og HFIS og forskrift 25. oktober 2003 nr. 1302 om utdanningsorganisasjoner for flygeinformasjonstjenestepersonell være oppfylt. § 4 første ledd bokstav d utgår.
2. juli Nr. 854 2013 1844 Norsk Lovtidend
§ 9 andre ledd bokstav c skal lyde: c) krav som Luftfartstilsynet setter for autorisering av flygeinformasjonstjenestepersonell. § 9 andre ledd bokstav d utgår. 5. Forskrift 3. november 2008 nr. 1215 om medisinske krav for utstedelse og forlengelse av legeattest klasse 3 for flygeledere m.m oppheves. § 7. Ikrafttredelse og opphevelse Forskriften trer i kraft straks. Forordning
For å lese en uoffisiell oversettelse av forordning (EU) nr. 805/2011 se her:
2. juli Nr. 852 2013
Forskrift om gjennomføring av felles sikkerhetsmetode for tilsyn utført av nasjonal sikkerhetsmyndighet etter utstedelse av sikkerhetssertifikat eller sikkerhetsgodkjenning (tilsynsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 2. juli 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 16 første ledd, jf. delegeringsvedtak 4. april 1997 nr. 275 og forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften) § 1–3 ellevte ledd. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 42eh (forordning (EU) nr. 1077/2012). Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. § 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 42eh (kommisjonsforordning (EU) nr. 1077/2012 om felles metode for tilsyn utført av nasjonal sikkerhetsmyndighet etter utstedelse av sikkerhetssertifikat eller sikkerhetsgodkjenning) gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 2. Forskriften trer i kraft straks. Forordning
Se her for å lese uoffisiell oversettelse av kommisjonsforordning (EU) nr. 1077/2012:
2. juli Nr. 853 2013
Forskrift om gjennomføring av felles sikkerhetsmetode for overvåking som skal anvendes av jernbaneforetak, infrastrukturforvaltere og enheter med ansvar for vedlikehold (overvåkingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 2. juli 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 16 første ledd, jf. delegeringsvedtak 4. april 1997 nr. 275 og forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften) § 1–3 ellevte ledd. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 42ei (forordning (EU) nr. 1078/2012). Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. § 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 42ei (kommisjonsforordning (EU) nr. 1078/2012 om felles metode for overvåking som skal anvendes av jernbaneforetak, infrastrukturforvaltninger som har fått utstedt sikkerhetssertifikat eller en sikkerhetsgodkjenning, og av enheter med ansvar for vedlikehold) gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 2. Statens jernbanetilsyn ivaretar Norges forpliktelser i henhold til denne forskriften i henhold til forordningen artikkel 5. § 3. Forskriften trer i kraft straks. Forordning
Se her for å lese uoffisiell oversettelse av kommisjonsforordning (EU) nr. 1078/2012:
2. juli Nr. 854 2013
Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 2. juli 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, § 36 og § 37. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. 3. juli Nr. 856 2013 1845 Norsk Lovtidend
I I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endring: § 33d fjerde ledd (endret) skal lyde: Ved fiske etter sei med not nord for Kibergsneset mellom N 70° 17,34′ Ø 31° 03,83′ og N 70° 21,70′ Ø 31° 08,66′, i Laksefjorden, i Porsangerfjorden og i et område innenfor Sørøya mellom N 70° 58,00′ Ø 24° 32,10′ og N 70° 23,50′ Ø 21° 42,48′, er det i perioden frem til og med 30. november 2013 uten hinder av forbudet i første ledd tillatt å fiske innenfor fjordlinjene, men utenfor linjer som er angitt i vedlegg 5 til denne forskriften, når fartøyet er forhåndsregistrert (påmeldt) hos Fiskeridirektoratet og rapporterer i henhold til krav som stilles. II Denne forskriften trer i kraft straks.
2. juli Nr. 855 2013
Forskrift om endring i produktforskriften Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 2. juli 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 7f (vedtak 2009/292/EF). Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. I I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisninger: I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen vedlegg II kapittel XVII tilføyes følgende: nr. 7f (vedtak 2009/292/EF). § 2–15 andre ledd ny bokstav c skal lyde: c) kasser og paller i plastmateriale hvor gjenvunnet materiale fra tilsvarende plastkasser og -paller er benyttet i produksjonen. II Forskriften trer i kraft straks.
3. juli Nr. 856 2013
Forskrift om endring i forurensningsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 3. juli 2013 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 og § 88. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1i (direktiv 2004/35/EF endret ved direktiv 2006/21/EF og direktiv 2009/31/EF). Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. I I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende endringer: Kapittel 40 skal lyde: Kapittel 40. Særlige regler om miljøskader § 40–1. Virkeområde Dette kapitlet gjelder for miljøskader eller overhengende fare for slike forårsaket av forurensende virksomhet. Dette kapitlet omfatter ikke ansvar for skader forårsaket av uhell som faller inn under anvendelsesområdet for de angitte konvensjonene i vedlegg 1. § 40–2. Definisjoner Med miljøskade menes i dette kapitlet enhver skade forårsaket av forurensende virksomhet a) som har betydelige negative virkninger på arter og habitater, b) som har betydelige negative virkninger på vannets økologiske, kjemiske og/eller kvantitative tilstand, og/eller økologiske potensial, som definert i vannforskriften, eller 3. juli Nr. 856 2013 1846 Norsk Lovtidend
c) som forårsaker en betydelig risiko for at menneskers helse påvirkes negativt som følge av direkte eller indirekte innføring, i, på eller under jord, av stoffer, preparater, organismer eller mikroorganismer (overflate og grunnvann). Den ansvarlige etter dette kapitlet tilsvarer begrepet den ansvarlige etter forurensningsloven § 7. § 40–3. Forurensningsmyndighet Forurensningsmyndigheten etter dette kapitlet er Miljødirektoratet, Fylkesmannen eller Kystverket i tråd med den til enhver tid gjeldende ansvarsfordeling, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger. § 40–4. Forholdet til forurensningsloven Dette kapitlet medfører ingen begrensninger i de plikter som ellers følger av forurensningsloven eller vedtak truffet med hjemmel i loven. § 40–5. Forebyggende tiltak Ved overhengende fare for miljøskade skal den ansvarlige gjennomføre tiltak i henhold til bestemmelsen i forurensningsloven § 7 annet ledd. Den ansvarlige skal varsle forurensningsmyndigheten i henhold til reglene fastsatt i forskrift om varsling av akutt forurensning mv. Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å gi nødvendige opplysninger, jf. forurensningsloven § 49, og kan kreve at nødvendige forebyggende tiltak blir gjennomført i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd. Forurensningsmyndigheten kan selv gjennomføre nødvendige forebyggende tiltak i henhold til forurensningsloven § 74. Dersom den ansvarlige ikke overholder kravene i denne bestemmelsen, plikter forurensningsmyndigheten å pålegge den ansvarlige å overholde disse. § 40–6. Avbøtende tiltak Dersom det er inntrådt en miljøskade skal den ansvarlige straks varsle forurensningsmyndigheten, og skal umiddelbart gjennomføre tiltak i henhold til forurensningsloven § 7 annet ledd annen og tredje setning. Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å gi nødvendige opplysninger, jf. forurensningsloven § 49, og kan kreve at nødvendige tiltak blir gjennomført i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd. Forurensningsmyndigheten kan selv gjennomføre nødvendige tiltak etter forurensningsloven § 74. Dersom den ansvarlige ikke overholder kravene etter denne bestemmelsen, plikter forurensningsmyndigheten å pålegge den ansvarlige å overholde disse. § 40–7. Fastsettelse av avbøtende tiltak Dersom ikke forurensningsmyndigheten har stilt krav om tiltak eller selv har gjennomført tiltak etter § 40–6, skal den ansvarlige legge fram en plan for forurensningsmyndigheten om avbøtende tiltak i samsvar med vedlegg 2. Forurensningsmyndigheten fastsetter de avbøtende tiltak som skal gjennomføres i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd etter at planen har vært på høring til berørte parter. Forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven gjelder så langt den rekker. § 40–8. Kostnadsansvar Den ansvarlige skal bære kostnadene ved gjennomføring av forebyggende og avbøtende tiltak for miljøskade etter reglene i forurensningsloven. Forurensningsmyndigheten skal kreve sine utgifter refundert av den ansvarlige etter reglene i forurensningsloven § 74 og § 76. Vedlegg 1. Internasjonale konvensjoner nevnt i § 40–1 Vedlegget tilsvarer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/35/EF av 21. april 2004 om miljøansvar med hensyn til forebygging og utbedring av miljøskader vedlegg IV. a) Paris-konvensjonen av 29. juli 1960 nr. 1 om erstatningsansvar på atomenergiens område og tilleggskonvensjonen undertegnet i Brussel 31. januar 1963 nr. 1 b) Wien-konvensjonen av 21. mai 1963 om erstatningsansvar på atomenergiens område. c) Konvensjon av 12. september 1997 om tilleggserstatning for atomskader d) Fellesprotokollen av 21. september 1988 nr. 1 i tilknytning til Wien- og Paris-konvensjonene om erstatningsansvar ved nukleære ulykker e) Brussel-konvensjonen av 17. desember 1971 nr. 1 om erstatningsansvar ved sjøtransport av atomsubstans. Vedlegg 2. Utbedring av miljøskader Vedlegget tilsvarer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/35/EF av 21. april 2004 om miljøansvar med hensyn til forebygging og utbedring av miljøskader vedlegg II, men er ikke begrenset til vernede arter og habitater. I dette vedlegg fastsettes en felles ramme som skal anvendes for at man skal kunne velge de mest hensiktsmessige tiltak for å sikre utbedring av miljøskader. 1. Utbedring av skader på vann, arter og habitater Miljøskader på vann, arter eller habitater utbedres ved at miljøet tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand ved hjelp av primær, utfyllende eller kompenserende utbedring: 3. juli Nr. 856 2013 1847 Norsk Lovtidend
a) «primær utbedring»: utbedringstiltak som fører de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene tilbake til eller i retning av sin opprinnelige tilstand b) «utfyllende utbedring»: utbedringstiltak som treffes i forbindelse med naturressurser og/eller funksjoner for å kompensere for at primær utbedring ikke fører til full gjenoppretting av naturressursene eller funksjonene c) «kompenserende utbedring»: tiltak som treffes for å kompensere for midlertidige tap av naturressurser og/eller funksjoner som oppstår fra den dato skaden inntreffer til den primære utbedring har fått full virkning d) «midlertidige tap»: tap som skyldes at de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene ikke kan oppfylle sine økologiske funksjoner eller utnyttes av andre naturressurser eller allmennheten før de primære eller utfyllende tiltakene har begynt å virke. Det innebærer ikke økonomisk erstatning til allmennheten. Dersom primær utbedring ikke fører til at miljøet tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand, vil det bli iverksatt utfyllende utbedring. Dessuten vil det bli iverksatt kompenserende utbedring for å kompensere for midlertidige tap. Utbedring av miljøskader i form av skader på vann, arter eller habitater innebærer også at enhver betydelig risiko for at menneskers helse påvirkes negativt, fjernes. 1.1. Mål for utbedring Formålet med primær utbedring 1.1.1. Formålet med primær utbedring er å føre de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene tilbake til eller i retning av sin opprinnelige tilstand. Formålet med utfyllende utbedring 1.1.2. Dersom de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene ikke tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand, blir det iverksatt utfyllende utbedring. Formålet med utfyllende utbedring er å oppnå et lignende nivå for naturressurser og/eller funksjoner, eventuelt på et annet sted, som det som ville ha blitt oppnådd dersom det skadede stedet hadde blitt tilbakeført til sin opprinnelige tilstand. Dersom det er mulig og hensiktsmessig, bør det andre stedet være geografisk knyttet til det skadede stedet, samtidig som det tas hensyn til den berørte befolknings interesser. Formålet med kompenserende utbedring 1.1.3. Kompenserende utbedring skal iverksettes for å kompensere for midlertidig tap av naturressurser og funksjoner i påvente av gjenoppretting. Denne kompensasjonen består i ytterligere forbedringer av habitater, arter eller vann enten på det skadede stedet eller på et annet sted. Det innebærer ikke økonomisk erstatning til allmennheten. 1.2. Fastsettelse av utbedringstiltak Fastsettelse av primære utbedringstiltak 1.2.1. Muligheten skal overveies for tiltak som direkte fører naturressursene og funksjonene tilbake til sin opprinnelige tilstand innen en kortere tidsfrist eller gjennom naturlig gjenoppretting. Fastsettelse av utfyllende og kompenserende utbedringstiltak 1.2.2. Ved fastsettelse av omfanget av utfyllende og kompenserende utbedringstiltak skal bruk av framgangsmåter som bygger på likeverdighet mellom ressurser eller mellom funksjoner vurderes først. Etter disse framgangsmåtene skal tiltak som gir naturressurser og/eller funksjoner av samme type, kvalitet og mengde som de skadede, vurderes først. Dersom det ikke er mulig, skal det skaffes til veie andre naturressurser og/eller funksjoner. En kvalitetsreduksjon kan for eksempel kompenseres med en økt mengde utbedringstiltak. 1.2.3. Dersom det ikke er mulig å bruke framgangsmåtene som bygger på likeverdighet mellom ressurser eller mellom funksjoner, skal det brukes alternative vurderingsmetoder. Vedkommende myndighet kan foreskrive metoden, for eksempel økonomisk vurdering, for å fastsette omfanget av nødvendige utfyllende eller kompenserende utbedringstiltak. Dersom det er mulig å verdivurdere tapte ressurser og/eller funksjoner, mens det ikke er mulig innen en rimelig tidsfrist eller til en rimelig kostnad å verdivurdere de naturressurser og/eller funksjoner som skal erstatte dem, kan vedkommende myndighet velge utbedringstiltak til en kostnad som tilsvarer den anslåtte økonomiske verdi av de tapte naturressursene og/eller funksjonene. De utfyllende og kompenserende utbedringstiltakene bør utformes slik at de gir ytterligere naturressurser og/eller funksjoner som avspeiler tidspreferanser og tidsprofil for utbedringstiltakene. Jo lengre tid det tar før den opprinnelige tilstand nås, desto flere utbedringstiltak skal treffes (på ellers like vilkår). 1.3. Valg av utbedringsalternativer 1.3.1. De rimelige utbedringsalternativene bør vurderes med bruk av den beste tilgjengelige teknologi på grunnlag av følgende kriterier: – virkningen av hvert alternativ på folkehelsen og offentlig sikkerhet, – kostnaden ved å gjennomføre alternativet, – sannsynligheten for at hvert alternativ skal lykkes, – i hvilken utstrekning hvert alternativ bidrar til å forebygge framtidig skade og unngå ytterligere skade som følge av gjennomføringen av alternativet, 3. juli Nr. 857 2013 1848 Norsk Lovtidend
– i hvilken grad hvert alternativ gagner naturressursens og/eller funksjonens ulike komponenter, – i hvilken grad hvert alternativ tar hensyn til relevante sosiale, økonomiske og kulturelle interesser og andre relevante faktorer som er særegne for stedet, – hvor lang tid det vil ta før miljøskaden er gjenopprettet, – i hvilken grad hvert alternativ fører til gjenoppretting av stedet der miljøskaden oppstod, – den geografiske tilknytning til stedet der skaden oppstod. 1.3.2. Ved vurderingen av de ulike utbedringsalternativene som er fastsatt, kan det velges primære utbedringstiltak som ikke fullt ut fører vannet, artene eller habitatet som er skadet, tilbake til den opprinnelige tilstand, eller som gjenoppretter den langsommere. En slik beslutning kan tas bare dersom tapet av naturressursene og/eller funksjonene på det opprinnelige stedet som følge av beslutningen, kompenseres ved en styrking av de utfyllende og kompenserende tiltakene slik at det oppnås et lignende nivå som tidligere for naturressurser og/eller funksjoner. Det vil for eksempel være tilfelle dersom likeverdige naturressurser og/eller funksjoner kan skaffes til veie et annet sted til en lavere kostnad. Disse ytterligere utbedringstiltakene skal fastsettes i samsvar med reglene i avsnitt 1.2.2. 1.3.3. Uten at det berører reglene fastsatt i avsnitt 1.3.2, og i samsvar med artikkel 7 nr. 3, har vedkommende myndighet rett til å beslutte at det ikke skal treffes ytterligere utbedringstiltak dersom a) de utbedringstiltak som allerede er truffet, sikrer at det ikke lenger er betydelig risiko for at menneskers helse, vann, arter eller habitater påvirkes negativt, og b) kostnaden ved de utbedringstiltak som bør treffes for å nå den opprinnelige tilstand eller lignende nivå, ikke vil stå i forhold til de miljøfordeler som skal oppnås. 2. Utbedring av skade på jord De nødvendige tiltak skal treffes for minst å sikre at de relevante forurensende stoffer fjernes, kontrolleres, innesluttes eller begrenses slik at forurenset jord, idet det tas hensyn til dens nåværende bruk eller den framtidige bruk som var godkjent på tidspunktet for skaden, ikke lenger utgjør en betydelig risiko for at menneskers helse påvirkes negativt. Vurderingen av om slike risikoer foreligger skal foretas ved hjelp av framgangsmåter for risikovurdering der det tas hensyn til jordens egenskaper og funksjon samt de skadelige stoffenes, preparatenes, organismenes eller mikroorganismenes art og konsentrasjon, den risiko de innebærer og muligheten for at de spres. Bruken skal bestemmes på grunnlag av regler for arealbruk eller eventuelt andre relevante regler som gjelder på det tidspunkt skaden oppstår. Dersom bruken av jorden endres, skal alle nødvendige tiltak treffes for å hindre at menneskers helse påvirkes negativt. Dersom det ikke finnes regler for arealbruk eller andre relevante regler, skal arten av det berørte området der skaden oppstod, være avgjørende for bruken av det berørte området, samtidig som det tas hensyn til områdets forventede utvikling, Muligheten for naturlig gjenoppbygging, dvs. et alternativ uten direkte menneskelige inngrep i gjenoppbyggingsprosessen, skal overveies. II Endringene trer i kraft straks.
3. juli Nr. 857 2013
Delegering av myndighet til Miljødirektoratet etter naturmangfoldloven § 18 første ledd og § 18 tredje ledd første punktum når det gjelder lakse- og innlandsfisk Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 3. juli 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 18 første ledd og § 18 tredje ledd første punktum, jf. delegeringsvedtak 19. juni 2009 nr. 705 og delegeringsvedtak 14. desember 2012 nr. 1229. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. Miljøverndepartementet delegerer med dette følgende myndighet til Miljødirektoratet: – myndighet til å treffe enkeltvedtak om uttak av lakse- og innlandsfisk etter naturmangfoldloven § 18 første ledd – myndighet til å iverksette uttak av lakse- og innlandsfisk av eget tiltak etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd første punktum. Denne delegeringen omfatter inntil videre ikke myndighet til å gi tillatelse til kjemiske behandlinger mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris etter de nevnte bestemmelsene. Myndigheten etter naturmangfoldloven § 18 første ledd og tredje ledd første punktum ligger etter loven hos Kongen, men ble delegert til Miljøverndepartementet ved kongelig resolusjon 19. juni 2009 nr. 705 om delegering av myndighet til Miljøverndepartementet etter naturmangfoldloven og ved kongelig resolusjon 14. desember 2012 nr. 1229 om delegering av myndighet etter naturmangfoldloven til Miljøverndepartementet. 5. juli Nr. 861 2013 1849 Norsk Lovtidend
3. juli Nr. 858 2013
Forskrift om endring i utlendingsforskriften (adgang til å stille søknad i bero inntil det er avklart om vertsfamilien skal ilegges karantene) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 3. juli 2013 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 26, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) skal nytt tredje ledd i § 6–25 lyde: Utlendingsdirektoratet kan stille behandlingen av en søknad om oppholdstillatelse etter første ledd i bero inntil det er avklart om vertsfamilien skal ilegges karantene etter lovens § 27b. II Endringen trer i kraft 1. august 2013.
4. juli Nr. 859 2013
Forskrift om endring i forskrift om regulerte markeder (børsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 4. juli 2013 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) § 41. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. I I forskrift 29. juni 2007 nr. 875 om regulerte markeder (børsforskriften) gjøres følgende endring: § 36 første og annet ledd skal lyde: (1) Børsklagenemnden består av fem medlemmer og fem varamedlemmer. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes av departementet for en periode på inntil fire år. Børsklagenemnden skal ha en leder og nestleder, som begge skal oppfylle lovens krav til høyesterettsdommere. (2) Klagenemnden er vedtaksfør dersom minst fire av de innkalte møter. II Endringen trer i kraft straks.
4. juli Nr. 860 2013
Forskrift om endring i forskrift om nytildeling av deltakeradganger i rekrutteringsøyemed for 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 4. juli 2013 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. I I forskrift 1. juli 2013 nr. 815 om nytildeling av deltakeradganger i rekrutteringsøyemed for 2014 gjøres følgende endring: § 4 første ledd nr. 2 (endret) skal lyde: 2. Annen fullført relevant utdannelse, herunder fagbrev i akvakultur, matrosfaget, motormann eller skipsfører, forutsatt at vedkommende har minimum 3 års fartstid i fiske fra eget eller andres fartøy før denne forskrifts vedtaksdato II Denne forskrift trer i kraft straks.
5. juli Nr. 861 2013
Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 5. juli 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, § 36 og § 37. Kunngjort 5. juli 2013 kl. 14.20. I I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endring: 20. juni Nr. 862 2013 1850 Norsk Lovtidend
Vedlegg 5 (nytt) skal lyde: Vedlegg 5. Linjer innenfor Sørøya For fartøy over 15 meter som fisker sei med not Fra/til Nordlig bredde Østlig lengde Navn, stedsangivelse, beskrivelse Fra 70° 58.00′ 024° 32.10′ Nipa, fjordmunning til Myrfjorden 70° 44.85′ 023° 40.21′ Myklingen, NV av Fyranjárga 70° 39.30′ 023° 24.45′ Vest av Håja Til 70° 37.08′ 023° 21.26′ Grunnvågklubben Fra 70° 26.15′ 022° 52.06′ Bårdveggen 70° 24.69′ 022° 48.93′ Bårdfjordneset Til 70° 23.50′ 022° 46.33′ Vardnes Fra 70° 20.58′ 022° 20.69′ Langskjæret Til 70° 23.50′ 021° 42.48′ Silda, Sildmylingen
II Denne forskriften trer i kraft straks.
20. juni Nr. 862 2013
Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen Hjemmel: Fastsatt av universitetsstyret ved Universitetet i Bergen 20. juni 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3 og § 3–9. Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. Del I. Innledende bestemmelser § 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder for all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.), med følgende presiseringer: Dersom det i den enkelte ph.d.-kandidats opplæringsdel inngår kurs/emner som normalt tilbys på masternivå (300- emner), gjelder de reglene som er fastsatt for disse nivåene, jf. lov om universiteter og høyskoler, forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen og fakultetenes utfyllende regler til nevnte forskrift og de enkelte studieplanene og emnebeskrivelsene. For ph.d.-kandidater som i forbindelse med fellesgrader oppholder seg ved andre institusjoner eller arbeidsplasser som ledd i forskerutdanningen, gjelder også vedkommende institusjons regler. For opplæringsdelen, jf. § 7, gjelder universitets- og høyskolelovens disiplinærregler ved siden av forskriften her, jf. lovens § 4–7. For øvrig gjelder disiplinærreglene i forskriften her, jf. § 5–5–2. Dersom ph.d.-kandidaten er arbeidstaker ved Universitetet i Bergen eller andre steder, gjelder også lover og avtaler som er fastsatt for arbeidsforholdet. § 2. Målsetting, omfang og innhold for ph.d.-utdanningen § 2–1. Målsetting for ph.d.-utdanningen Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskning av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi ph.d.-kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. § 2–2. Innhold i ph.d.-utdanningen Utdanningen omfatter et selvstendig forskningsarbeid som skal dokumenteres med en vitenskapelig avhandling av internasjonal standard på høyt faglig nivå. I tillegg skal ph.d.-kandidaten ha en opplæringsdel i faglig kontekst, metode og teori som gir faglig dybde og bredde i eget fag, samtidig som faget settes inn i en videre ramme. I ph.d.-utdanningen skal ph.d.-kandidaten også få trening i formidling av faglig arbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten. § 2–3. Omfang av ph.d.-utdanningen Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang. Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: 1. Godkjent vitenskapelig avhandling 2. Godkjent gjennomføring av kursdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse 20. juni Nr. 862 2013 1851 Norsk Lovtidend
3. Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne 4. Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas). § 3. Ansvaret for ph.d.-utdanningen Styret ved Universitetet i Bergen har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen ved institusjonen. Ansvaret for gjennomføringen av ph.d.-utdanningen er delegert til fakultetene innenfor deres respektive fagområder. Ansvaret for koordinering av tverrfaglig og tverrfakultær ph.d.-utdanning skal ivaretas av et vertsfakultet. § 4. Kvalitetssikring av opplæringsdelen Fakultetene skal kvalitetssikre emnene i ph.d.-utdanningens opplæringsdel i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring av emner på bachelor- og masternivå. Se Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia. Del II. Opptak § 5. Opptak § 5–1. Vilkår for opptak For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverket om andre syklus. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Fakultetet kan i utfyllende regler stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelige og i tråd med institusjonens rekrutteringspolitikk og faglige profil. Søknad om opptak til ph.d.-utdanningen: Søknadsskjema Avtale om opptak. Søknaden bør inneholde: 1. Dokumentasjon for utdanningen som skal ligge til grunn for opptaket. 2. Prosjektbeskrivelse som omfatter: – faglig redegjørelse for prosjektet – fremdriftsplan – finansieringsplan – dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser – eventuelle planer for opphold ved annen (inkl. utenlandsk) forskningsinstitusjon eller virksomhet – faglig formidling – opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter – plan for opplæringsdelen, inkludert opplæring som vil gi generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket – forslag om minst én veileder og angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø – redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (som informanter, pasienter og foreldre). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden. Det fagmiljøet ph.d.-kandidaten skal knyttes til, bør delta aktivt i utformingen av prosjektbeskrivelsen og i opplegget for selve ph.d.-utdanningen. Ph.d.-kandidaten og hovedveileder bør raskest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Prosjektbeskrivelsen bør gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode. Institusjonen kan kreve residensplikt. Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, bør søkeren avvises, jf. § 5–3. Dersom søker ønsker å bruke et annet språk i avhandlingen enn det som er godkjent i forskriftens § 10–4, skal søknad om dette leveres sammen med planen for studiet. Fakultetet fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon. Fakultetet kan sette ytterligere vilkår for opptak i sine utfyllende regler. § 5–2. Framgangsmåten ved opptak Søknad om opptak skal stiles til det fakultetet som har det fagområdet det søkes opptak til og sendes gjennom det instituttet søkeren ønsker å bli knyttet til. Fakultetet kan i sine utfyllende regler fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere hvis antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. Dersom søkers prosjekt tilsier at det kan være aktuelt med tilknytning til flere fagmiljø, skal det før opptak innhentes uttalelse fra disse fagmiljøene og deres respektive institutter. Det skal stilles opp en tentativ prosentvis fordeling av innsats fra fagmiljøene og fra eventuelle eksterne partner. Avgjørelsen om opptak baseres på en samlet vurdering av prosjektbeskrivelsen, søkerens formelle kvalifikasjoner, tilstrekkelige ressurser for gjennomføringen og den innsendte planen for forskerutdanning og skjer etter innstilling fra 20. juni Nr. 862 2013 1852 Norsk Lovtidend vedkommende institutt. Dersom prosjektets art gir grunn til det, skal det legges vekt på planens redegjørelse for de rettslige og etiske problemstillingene. Fra tilsagn om opptak er gjort kjent for ph.d.-kandidaten, skal det ikke gå mer enn én måned før signert avtale om ph.d.-utdanning foreligger. § 5–3. Opptaksvedtak Vedtak om opptak gjøres av fakultetet selv. Vedtaket baseres på en samlet vurdering av søknaden, se § 5–2 tredje ledd. I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden/opptaksperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag. Opptak bør nektes hvis: – avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen – de immaterialrettslige avtalene som er inngått, er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet – søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 5–1. § 5–4. Opptaksperiode Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Det er ikke anledning til å planlegge gjennomføring av ph.d.-utdanningen med en progresjon som gir lengre studieløp enn seks (6) år. Fakultetet kan i sine utfyllende regler ha strengere krav til progresjon under studieløpet. Maksimaltid på et ph.d.-program er normalt 8 år fra startdato. Lovfestede permisjoner og pliktarbeid medregnes ikke. Avtaleperioden kan forlenges ved permisjoner som følger av kandidatens rettigheter som arbeidstaker, eller gjennom rettigheter gitt gjennom andre finansieringskilder. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges opptaksperioden tilsvarende. Opptaksperioden kan etter søknad forlenges på annet grunnlag. I søknaden må det vedlegges en redegjørelse for hva som er gjort/publisert og hva som gjenstår av ph.d.-arbeidet. Søknaden kan innvilges der fakultetet etter en samlet vurdering finner at prosjektet vil kunne gjennomføres i forlengelsesperioden. Bekreftelse fra veileder og grunnenhet om veiledning i forlengelsesperioden må foreligge. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet selv sette ytterligere vilkår. Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter etter ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til universitetets infrastruktur. Ph.d.-kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden. § 5–5. Avslutning før avtalt tid § 5–5–1. Frivillig avslutning Ph.d.-kandidaten, veilederen eller fakultetet kan ta initiativ til å avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik frivillig avslutning av ph.d.-utdanningen skal det ved egen avtale fastsettes hvordan partene ordner spørsmål om eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, utstyr og rettigheter til resultater. Ved frivillig avslutning som skyldes ph.d.-kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet fakultet, skal ph.d.-kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. En avhandling som er utarbeidet under organisert veiledning i et forskerutdanningsløp, kan ikke leveres inn til bedømmelse som en fri doktorgrad/dr.philos. § 5–5–2. Tvungen avslutning Fakultetet kan beslutte tvungen avslutning før avtalt tid for ph.d.-utdanningen er utløpt. Slik tvungen avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger: – Gjentatte og vesentlige brudd fra ph.d.-kandidaten side av informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt. – Vesentlig forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet av en slik art at det skaper begrunnet tvil om ph.d.- kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning, må den vesentlige forsinkelsen skyldes forhold som ph.d.-kandidaten selv har herredømme over. – Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som ph.d.-kandidaten selv har herredømme over. – Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, som fusk som rammes av reglene i universitets- og høyskolelovens § 4–7. – Opptreden fra en kandidat som bryter med den tilliten som må foreligge mellom universitet og ph.d.-kandidat under gjennomføringen, også straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Vedtak om tvungen avslutning gjøres av det fakultetet hvor ph.d.-kandidaten er opptatt etter innstilling fra grunnenhet. Vedtaket kan klages til Den sentrale klagenemnd. Dersom ph.d.-kandidaten er tilsatt ved universitetet, kan avtalen kun avsluttes dersom vilkårene for oppsigelse eller avskjed i tjenestemannsloven er oppfylt. 20. juni Nr. 862 2013 1853 Norsk Lovtidend
§ 5–6. Ph.d.-avtalen Opptak til universitetets ph.d.-program formaliseres gjennom en skriftlig avtale innenfor rammen av standardavtalen for opptak vedtatt av universitetsstyret. Avtalen underskrives av ph.d.-kandidat, veileder(e), institutt og det fakultetet ph.d.-kandidaten er tatt opp ved. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at ph.d.-kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Veileder som eventuelt oppnevnes etter opptakstidspunktet skal underskrive avtalen umiddelbart etter oppnevning. Minst én veileder skal være oppnevnt ved opptakstidspunktet, jf. § 5–3. Ph.d.-kandidater som tilsettes ved Universitetet i Bergen undertegner egen arbeidsavtale. For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, fakultetet og den eksterne parten. Dersom ph.d.-kandidaten er knyttet til annen arbeidsplass, skal det inngås avtale som regulerer arbeidsvilkårene, tid til doktorgradsarbeidet, driftsmidler og behov for vitenskapelig utstyr. Avtalen skal sikre at ph.d.-kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskningsmiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen kan gjennomføres til avtalt tid. I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må institusjonens retningslinjer for slikt samarbeid følges og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen. Avtalen skal angi tidspunktet ph.d.-utdanningen påbegynnes. Vesentlige endringer i avtalen som påvirker gjennomføringen av forskningsprosjektet eller opplæringsdelen, skal forelegges fakultetet til eventuell godkjenning. § 5–7. Infrastruktur Ph.d.-kandidaten skal ha nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet til disposisjon. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas ved grunnenhet/fakultetet. For ph.d.-kandidat med ekstern finansiering og/eller arbeidsplass, inngås det avtale mellom grunnenhet/fakultetet og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjektet. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle ph.d.-kandidaten gjøres, eller umiddelbart etterpå. Del III. Gjennomføring § 6. Veiledning § 6–1. Veiledning Arbeidet med ph.d.-avhandlingen skal foregå under individuell veiledning, og ph.d.-kandidaten skal ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e) og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø. Ph.d.-kandidaten skal ha anledning til å få sitt avhandlingsarbeid drøftet i seminar. Når arbeidet med en ph.d.-avhandling involverer flere institutt, skal faglig kreditt og eventuell økonomisk uttelling for det enkelte institutt nedfelles i egen avtale (opptaksavtale del B). Dette gjelder også når veilederne for en avhandling kommer fra ulike institutt. Se eget punkt i opptaksavtalen om dette. Ph.d.-kandidaten bør som hovedregel ha to veiledere, hvor en oppnevnes som hovedveileder. Veilederne oppnevnes av fakultetet selv og hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet. I tillegg kan det oppnevnes en eller flere medveiledere. Veileder(e) skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst en av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra veiledning av kandidater på master- og/eller ph.d.-nivå. Hovedveileder har det faglige og administrative hovedansvaret for ph.d.-utdanningen for ph.d.-kandidaten og skal være ph.d.-kandidatens primære kontakt i det daglige. Hovedveileder skal normalt være tilsatt ved det fakultet der ph.d.-kandidaten er tatt opp, eller fra institusjoner godkjent av fakultetet. Ekstern veileder kan være hovedveileder basert på avtaler mellom den institusjonen vedkommende er ansatt ved og UiB. Dersom fakultetet oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra fakultetet. Medveileder(e) er øvrig(e) fagperson(er) som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for ph.d.-kandidaten med hovedveileder. Ekstern veileder er en veileder fra et annet fakultet enn det ph.d.-kandidaten er tatt opp ved, eller som kommer fra en institusjon utenfor Universitetet i Bergen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 flg. gjelder for veilederne. § 6–2. Veiledningens innhold Ph.d.-kandidaten og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 9. Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i ph.d.-kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. § 5–1. Veileder plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid. Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, som disposisjon, språklig form og dokumentasjon og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek og arkiv. Veilederne skal gi ph.d.-kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen. 20. juni Nr. 862 2013 1854 Norsk Lovtidend
§ 6–3. Midtveisevaluering Hver ph.d.-kandidat skal gjennomgå en midtveisevaluering. Fakultetet bestemmer tidspunkt og form og kan gi alminnelige retningslinjer. Som hovedregel skal midtveisevalueringen inkludere faglige innspill fra forskere innenfor ph.d.-kandidatens eget fagfelt og/eller tilgrensende fagfelt. Midtveisevalueringen, i likhet med den jevnlige rapporteringen, har som hovedformål å hjelpe ph.d.-kandidaten, ved å identifisere forhold som medfører risiko for at prosjektet stanser opp eller blir forsinket, samt å gi innspill som kan øke kvaliteten i arbeidet. Fakultet, veileder(e) og ph.d.-kandidat plikter aktivt å følge opp forhold som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at utdanningen, så langt som mulig, kan bli gjennomført innenfor normert tidsramme. § 6–4. Avslutning av veiledningen Ph.d.-kandidaten og veileder kan ved enighet be fakultetet om å oppnevne ny veileder for ph.d.-kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Hvis en ph.d.-kandidat eller veileder finner at den annen part ikke etterlever sine forpliktelser slik de er spesifisert i denne forskriften og i tilhørende avtaler, plikter den part som hevder at det foreligger brudd på forpliktelser å ta dette opp med den annen part. Ph.d.-kandidaten og veileder skal i fellesskap søke å finne en løsning på situasjonen som er oppstått. Hvis partene etter drøfting ikke er kommet fram til enighet om hvordan situasjonen skal løses, kan ph.d.-kandidaten eller veileder be om å bli løst fra veiledningsavtalen. En anmodning om å bli løst fra veiledningsavtalen skal sendes til fakultetet, som eventuelt vedtar å løse ph.d.-kandidat og veileder fra avtalen. I forbindelse med denne beslutningen skal fakultetet påse at kandidaten skriver under veilederavtale med ny veileder. Veilederen/veilederne og fakultetet skal påse at rettighetstvister og eventuelle andre forhold som kan medføre konflikter, i størst mulig grad avklares på et tidlig tidspunkt, slik at det ikke oppstår fare for forsinkelse i ph.d.- kandidatens prosjekt. Tvister om veileders og ph.d.-kandidatens faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved vedkommende fakultetet. Avgjørelsen fra fakultetet kan påklages til Den sentrale klagenemnd. § 7. Opplæringsdelen § 7–1. Opplæringsdelens formål Ph.d.- utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme. Institusjonen har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og etter internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. Dersom institusjonen ikke selv tilbyr hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at ph.d.-kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner. § 7–2. Opplæringsdelens omfang Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn fem (5) år ved opptaksdato. Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen innleveres. Alle elementer som inngår i opplæringsdelen skal dokumenteres. § 7–3. Opplæringsdelens innhold Opplæringsdelen av ph.d.-utdanningen skal inneholde faglig og metodisk skolering som er ønskelig av hensyn til arbeidet med avhandlingen og for kvalifisering til yrker hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. I tillegg skal opplæringsdelen gi trening i formidling av faglig arbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten. Opplæringsdelen skal inneholde vitenskapsteori og etikk med et omfang som minst gir fem (5) studiepoeng. Fakultetet er ansvarlig for å gi alle ph.d.-kandidater tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Dersom fakultetet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal fakultetet legge til rette for at ph.d.-kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre enheter/fakulteter, eller ved en annen institusjon som gir godkjent doktorgradsopplæring. Faglige nettverk og forskerskoler kan involveres. Opplæringen kan gis dels som regelmessige forelesninger/seminarer, dels som kortere intensive samlinger eller i annen form godkjent av fakultetet. I de fag der det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som del av opplæringen. Som et ledd i opplæringsdelen kan ph.d.-kandidaten holde vitenskapelige innlegg, seminar eller forelesninger og på denne måten få øvelse i faglig formidling. Populærvitenskapelig arbeid som krever tilnærmet samme arbeidsinnsats, kan godkjennes som tilsvarende skolering i faglig formidling. Alle som er tatt opp til ph.d.-utdanningen, skal følge opplæringsdelen. Det kreves dokumentasjon for at ph.d.- kandidaten har tilegnet seg nødvendige faglige kunnskaper. Slik dokumentasjon kan skje gjennom obligatoriske praktiske øvelser, skriftlige eller muntlige prøver, forelesninger, seminarundervisning eller i form av vitenskapelige og/eller populærvitenskapelige artikler eller i annen form godkjent av fakultetet. Fakultetet kan likevel frita for deltakelse i deler av opplæringsprogrammet når tilsvarende krav er oppfylt ved annen enhet/fakultet eller institusjon som gir godkjent opplæring. Det kan også gis helt eller delvis fritak for slik deltakelse 20. juni Nr. 862 2013 1855 Norsk Lovtidend dersom annen opplæring eller forskningsmessig erfaring som gir tilsvarende kompetanse, kan dokumenteres, for eksempel ved forskningsopphold ved annen forskningsinstitusjon, gjennom faglige nettverk og deltakelse i nasjonale eller internasjonale forskerkurs og forskerskoler. § 8. Ph.d.-kandidatens rettigheter ved permisjon Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, § 14–10, fjerde ledd. § 9. Rapportering I løpet av avtaleperioden skal ph.d.-kandidaten og hovedveileder, hvert år levere separate skriftlige rapporter om framdriften av ph.d.-utdanningen. Rapportene skal sendes til og godkjennes av fakultetet eller av andre enheter som fakultetet har delegert dette til. Fakultet, veileder(e) og ph.d.-kandidaten plikter aktivt å følge opp forhold som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at utdanningen, så langt som mulig, kan bli gjennomført innenfor normert tidsramme. Ph.d.-kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller utilfredsstillende framdriftsrapportering kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtaleperiodens utløp. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret. § 10. Ph.d.-avhandlingen § 10–1. Krav til avhandlingen Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform. Avhandlingen skal kunne bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ha et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Avhandlingen kan være et frittstående arbeid eller en videreføring av faglig arbeid som er utført tidligere i studiet. Flere arbeider kan godkjennes som deler av avhandlingen når de etter sitt innhold utgjør et hele. I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeides et sammendrag som gjør nærmere rede for helheten i avhandlingen. Et arbeid eller deler av arbeid som ph.d.-kandidaten tidligere har fått godkjent for doktorgraden ved norsk eller utenlandsk universitet eller høgskole, kan ikke bli gjenstand for bedømmelse, selv om arbeidet innleveres i omarbeidet form. § 10–2. Fellesarbeid Fellesarbeid godtas til bedømmelse (også som ett av flere arbeider, jf. § 10–1) forutsatt at ph.d.-kandidatens bidrag representerer en selvstendig innsats som kan identifiseres i den utstrekning det er nødvendig for vurderingen. I slike tilfeller skal det innhentes erklæringer fra de øvrige forfatterne, eller sentrale representanter for disse og eventuelt andre som har fulgt arbeidet, slik at ph.d.-kandidatens innsats kan identifiseres. Fellesarbeid bør i størst mulig grad avtales på forhånd. Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal ph.d.-kandidaten følge normene for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver ph.d.-kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. § 10–3. Arbeider som ikke godtas Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.- prosjektet. Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Det kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det. Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. § 11–3. § 10–4. Språk Avhandlingen skal være skrevet på engelsk, norsk, svensk eller dansk. Dersom ph.d.-kandidaten ønsker å benytte et annet språk enn disse, skal det være søkt og gitt tillatelse til dette ved opptak, jf. § 5–1. § 10–5. IPR-rettigheter Universitetets IPR-reglement, se Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forsknings- og arbeidsresultater ved Universitetet i Bergen, vedtatt av universitetsstyret i sak 74/10 (1. desember 2010), gjelder for alle som er tatt opp som ph.d.-kandidater innenfor ph.d.-utdanningen ved Universitetet i Bergen. Dersom ph.d.- kandidaten er ansatt ved en institusjon som har et annet reglement enn det UiB har, må forhold knyttet til IPR og regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner nedfelles i avtale. Den som skaper et forsknings- eller arbeidsresultat, har i utgangspunktet rettighetene til dette med mindre annet følger av lov, avtale eller Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forsknings- og arbeidsresultater ved 20. juni Nr. 862 2013 1856 Norsk Lovtidend
Universitetet i Bergen. I reglementet er det bestemmelser om plikten som er gitt i lov om å melde fra om resultater fra forskning som kan ha potensial for næringsmessig utnytting. Del IV. Fullføring § 11. Bedømmelse § 11–1. Grunnlag for bedømmelse Doktorgraden tildeles på grunnlag av: a. Godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse b. Godkjent vitenskapelig avhandling c. Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas. § 11–2. Tidsbruk fra innlevering til disputas Institusjonen må bestrebe at tiden fra innlevering av avhandlingen til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering til disputas. Det er hovedveileders ansvar å gjøre fakultetet oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte. § 11–3. Innlevering, tilbaketrekking Søknad om å få avhandlingen bedømt rettes til det fakultet ph.d.-kandidaten er knyttet til. Med søknaden skal det følge det antallet eksemplarer av avhandlingen som fakultetet bestemmer. Sammen med søknaden skal det foreligge dokumentasjon for at opplæringsdelen er fullført og godkjent, jf. § 7–2. Dersom avhandlingen godkjennes til disputas, leveres ytterligere det antallet eksemplarer som kreves av det enkelte fakultet. Avhandlingen leveres i standardisert format og i den form (papirbasert/elektronisk) fakultetet bestemmer. Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.- graden. Avhandlingen vil bli vurdert slik den er innlevert. Som vedlegg til søknaden skal følge: – Avhandlingen i godkjent format og i henhold til institusjonens bestemmelser i den form og det antall eksemplarer institusjonen har bestemt – Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, som etiske avklaringer jf. § 5–1 annet ledd – Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til § 10–2 – Erklæring om ph.d.-arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang – Erklæring om at ph.d.-arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Fakultetet behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke har høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité. Søknader som ikke fyller kravene, skal avvises. § 11–4. Oppnevning av bedømmelseskomité Til å bedømme avhandlingen og forsvaret av den, oppnevner fakultetet etter forslag fra vedkommende institutt, en sakkyndig bedømmelseskomité på minst 3 medlemmer. Begrunnelsen bør vise hvordan komitéen samlet dekker avhandlingens fagfelt. Fakultetet utpeker en av sine representanter til komitéens leder. Når særlige grunner tilsier det, kan fakultetet oppnevne en administrativ leder som ikke deltar i den faglige bedømmelsen av avhandlingen. Så vidt mulig skal to av komitémedlemmene være uten tilknytning til UiB. Minst ett av medlemmene bør være fra utenlandsk lærested. Medlemmene skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse. Det kjønn som ph.d.-kandidaten har, bør være representert i komiteen. Komiteen skal normalt settes sammen slik at begge kjønn er representert. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 flg. gjelder for komitéens medlemmer, og jf. lovens § 10. Oppnevnt veileder kan ikke være medlem av komitéen, men kan om ønskelig innkalles til samtaler i denne for å gjøre rede for veiledningen og arbeid med avhandlingen. Oppnevnt veileder kan heller ikke administrere komitéens arbeid eller lede disputasen. Dette må imidlertid ikke hindre samarbeid om grader med institusjoner som har en annen praksis. Det bør normalt ikke gå mer enn én måned fra avhandlingen innleveres til ph.d.-kandidaten underrettes om komitéens sammensetning. Ph.d.-kandidaten skal gis anledning til å innlevere skriftlige merknader om komitéens sammensetning, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten. Hvis en avhandling leveres inn i omarbeidet versjon for ny bedømmelse, se § 12–5, bør minst ett medlem fra den opprinnelige bedømmelseskomitéen delta i den nye komitéens arbeid. Komiteens innstilling skal normalt foreligge senest tre måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. § 12. Komitéens innstilling og behandling av innstillingen § 12–1. Komitéens innstilling og ph.d.-kandidatens merknader Komitéen gir en begrunnet innstilling innen en frist satt av fakultetet, eventuelt vedlagt individuelle uttalelser, om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Dissenser skal begrunnes. Komitéen kan kreve framlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. 20. juni Nr. 862 2013 1857 Norsk Lovtidend
Bedømmelseskomitéens innstilling med eventuelle dissenser og individuelle uttalelser sendes til fakultet, og skal så snart som mulig oversendes ph.d.-kandidaten, som gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Dersom ph.d.-kandidatens merknader kan ha betydning for spørsmålet om avhandlingen kan godkjennes, bør merknadene forelegges bedømmelseskomitéen før fakultetet gjør realitetsvedtak i saken. Bedømmelseskomitéens innstilling med eventuelle merknader behandles av fakultetsstyret eller det organet dette bemyndiger. § 12–2. Retting av formelle feil i avhandlingen Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje en gang. § 12–3. Fakultets behandling av enstemmig innstilling Dekanen kan på fullmakt godkjenne en komitéinnstilling når den enstemmig konkluderer med at avhandlingen er verdig til å forsvares for doktorgraden. Dersom dekanen legger innstillingen fram for fakultetsstyret, og dersom minst 2/3 av fakultetsstyrets frammøtte medlemmer finner at det er begrunnet tvil om en avhandling bør godkjennes, skal fakultetsstyret innhente avklaring fra bedømmelseskomiteen. Hvis slik kontakt ikke har gitt eller antas å ville gi ønsket avklaring, skal fakultetsstyret oppnevne to nye sakkyndige som skal gi individuelle uttalelser om avhandlingen. Ph.d.-kandidaten skal underrettes om denne oppnevningen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader innen en gitt frist. Dersom 2/3 av fakultetsstyrets frammøtte medlemmer stemmer mot den opprinnelige innstillingen, kan fakultetsstyret vedta å gå mot den opprinnelige innstillingen, selv om konklusjonen i den opprinnelige innstillingen får støtte av én eller begge av de to nye sakkyndige. § 12–4. Fakultetets behandling av delt innstilling Dersom det er dissens i komitéen, kan fakultetsstyret uten ytterligere bedømmelse gjøre vedtak i saken med 2/3 flertall. Dersom 2/3 flertall ikke oppnås, skal fakultetsstyret søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen, eller, hvis slik kontakt ikke har gitt eller antas å ville gi ønsket avklaring, skal fakultetsstyret oppnevne to nye sakkyndige, som gir individuelle uttalelser om avhandlingen. Ph.d.-kandidaten skal underrettes om denne oppnevningen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader innen en gitt frist. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til konklusjonene fra flertallet i den opprinnelige komitéen, skal denne innstillingen følges. Dersom mindretallets konklusjon får støtte fra en av eller begge de nye sakkyndige, kan fakultetsstyret selv gjøre vedtak med 2/3 flertall. § 12–5. Innlevering til ny bedømmelse En avhandling som ikke er blitt godkjent ved en tidligere bedømmelse, kan innleveres til ny bedømmelse i omarbeidet form, enten som eneste arbeid eller som ett av flere sammenhengende arbeider. En avhandling som ikke godkjennes for disputas, kan innleveres i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at institusjonen har vedtatt dette. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares. § 12–6. Resultatet av behandlingen Ph.d.-kandidaten underrettes om utfallet av behandlingen. § 12–7. Offentlig tilgjengelighet Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputasen holdes. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse. Det kan ikke gis restriksjoner på offentliggjøring og publisering av en doktorgradsavhandling, med unntak for en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjørelse/publisering. Slik utsettelse kan skje når ph.d.-utdanningen delvis eller i sin helhet er finansiert av en ekstern part og for at den eksterne parten skal kunne ta stilling til patentering/kommersialisering, jf. opptaksavtalens del C. Ekstern part kan ikke stille vilkår om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres eller publiseres. Ved publisering av avhandlingen skal ph.d.-kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning. § 12–8. Sammendrag av avhandlingen, pressemelding Det skal utarbeides et sammendrag av avhandlingen på engelsk (1–3 sider), med sikte på å gjøre avhandlingen og dens resultater kjent for forskningsmiljø i inn- og utland. Sammendraget skal følge avhandlingen. 20. juni Nr. 862 2013 1858 Norsk Lovtidend
I god tid før disputasen finner sted, skal kandidaten utforme en pressemelding som sendes fakultetet til godkjenning. Pressemeldingen skal utformes i samsvar med den malen som vedtas. Fakultetet har ansvar for at pressemeldingen blir sendt til Kommunikasjonsavdelingen, senest to uker før disputasen finner sted. Fakultetet har ansvar for informasjon til ph.d.-kandidatene om prosedyrene i forbindelse med offentliggjøring av ph.d.-arbeidet. Retningslinjer og eksempler på pressemelding sendes ph.d.-kandidaten når avhandlingen er godkjent. § 13. Prøveforelesning og disputas Ph.d.-utdanningen avsluttes med a) Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne. b) Disputas. § 13–1. Prøveforelesning Etter at fakultetet har funnet avhandlingen verdig til å forsvares, jf. § 12–1, skal ph.d.-kandidaten prøveforelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av ph.d.-prøven. Hensikten er å prøve ph.d.-kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Prøveforelesningen skal være over oppgitt emne. Emne for prøveforelesningen bestemmes av fakultetet og kunngjøres for doktoranden til (10) virkedager før forelesningen. Prøveforelesningen avholdes som hovedregel ved Universitetet i Bergen og skjer på avhandlingsspråket med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk. Prøveforelesningen skal normalt holdes etter at avhandlingen er innlevert, men før disputasen og skal godkjennes av en bedømmelseskomite nedsatt av fakultetet. Etter prøveforelesningen sender bedømmelseskomiteen en innberetning til fakultetet, der den gjør rede for hvordan den har vurdert prøveforelesningen. Innberetningen skal konkludere med om forelesningen er godkjent/ikke godkjent. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen ikke anbefales godkjent. Dersom fakultetet ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komitéen som den opprinnelige, dersom ikke institusjonen har bestemt noe annet. § 13–2. Disputas Disputasen skal normalt finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to (2) måneder etter at institusjonen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for disputasen skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før den avholdes. Forelesning og disputas skal normalt skje på norsk, engelsk, dansk eller svensk. Er avhandlingen skrevet på et annet språk i samsvar med § 5–1 og § 10–4, kan fakultetet tillate at disputasen holdes på vedkommende språk. Disputasen skal være offentlig. Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomitéen og oppnevnes av fakultetet. I særlige tilfeller kan det oppnevnes opponenter som ikke har vært medlemmer av komitéen. Disputasen ledes av dekanen, eller den dekanen bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforelesningen og bedømmelsen av denne. Deretter gjør ph.d.-kandidaten rede for hensikten med og resultatet av den vitenskapelige undersøkelsen. Første opponent innleder diskusjonen og annen opponent avslutter disputasen. Det enkelte fakultet kan likevel fastsette en annen rekkefølge og oppgavefordeling mellom ph.d.-kandidaten og opponentene. Øvrige tilstedeværende som ønsker å opponere ex auditorio, må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder innen det tidspunktet som denne fastsetter. Etter disputasen sender bedømmelseskomitéen en innberetning til fakultetet, der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innberetningen skal konkludere med om disputasen er godkjent/ikke godkjent. Det skal begrunnes dersom disputasen ikke anbefales godkjent. Hvis disputasen ikke godkjennes, kan ny disputas holdes en gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige. Disputasen skal finnes tilfredsstillende før vitnemål kan tildeles. § 14. Kreering og vitnemål På grunnlag av innberetning om at prøveforelesningen og disputasen er godkjent, kreerer universitetsstyret ph.d.- kandidaten til philosophiae doctor. Vitnemålet utferdiges av institusjonen. På vitnemålet skal tittelen på avhandlingen for oppnådd ph.d.-grad føres opp. Opplysninger om det faglige opplæringsprogrammet ph.d.-kandidaten har deltatt i, skal vedlegges vitnemålet. Det kan gis nærmere regler om utformingen av vitnemålet og om øvrige opplysninger som skal framgå av dokumentet og av vedlegget (Diploma Supplement). § 15. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement) Det skal utstedes vedlegg til vitnemålet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement. 20. juni Nr. 862 2013 1859 Norsk Lovtidend
§ 16. Klage Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen, kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Begrunnet klage sendes til fakultetet. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til Den sentrale klagenemnd til avgjørelse. § 17. Klage over eksamen i opplæringsdelen Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, § 5–3 Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse og § 5–2 Klage over formelle feil ved eksamen. § 18. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller forsvar Underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Begrunnet klage sendes fakultetet. Fakultetet kan, etter at saken først er lagt fram for bedømmelseskomitéen, oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Hvis ikke fakultetet tar klagen til følge, sendes klagen til Den sentrale klagenemnd til avgjørelse. Klagenemnda kan prøve alle sider ved det påklagede vedtaket. Dersom underinstansen eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes et utvalg eller enkeltpersoner til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. § 19. Fellesgrader og cotutelle-avtaler § 19–1. Fellesgrader og cotutelle-avtaler Institusjonen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler. I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for bestemmelsene, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige, se og § 19–4. § 19–2. Fellesgrader og fellesgradsavtaler Ved fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning og gradstildeling. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b). Fellesgradsavtaler skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom universitetet og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Styret vedtar retningslinjer for fellesgradssamarbeid, inkludert mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd. § 19–3. Cotutelle-avtaler Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt ph.d.-kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid. § 19–4. Krav ved fellesgrader og cotutelle Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. § 20. Delegering Fakultetets myndighet etter denne forskriften kan ikke delegeres til instituttnivå, dersom dette ikke eksplisitt er nevnt i forskriften. § 21. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 12. juni 20031 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen vedtatt av universitetsstyret. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. § 22. Overgangsbestemmelser Den som når denne forskriften trer i kraft er tatt opp ved ph.d.-utdanningen etter forskrift 12. juni 2003 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, beholder de rettighetene som følger av den dersom dette er til gunst for vedkommende. Forskrift 12. juni 2003 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, er tilgjengelig ved Kollegiesekretariatet. 28. juni Nr. 864 2013 1860 Norsk Lovtidend
27. juni Nr. 863 2013
Forskrift om endring i forskrift om saksbehandlingsregler for Longyearbyen lokalstyre og om de folkevalgtes rettigheter og plikter (saksbehandlingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 27. juni 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 37 og § 38. Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 14. desember 2001 nr. 1392 om saksbehandlingsregler for Longyearbyen lokalstyre og om de folkevalgtes rettigheter og plikter (saksbehandlingsforskriften) gjøres følgende endringer: § 1 fjerde ledd skal lyde: Bestemmelsene gjelder ikke for foretak opprettet i medhold av kommunelovens kapittel 11. Bestemmelsene i § 3 til § 5a, § 6 femte ledd, § 7 og § 7a kommer likevel til anvendelse. § 2 andre ledd andre punktum skal lyde: Når det er avgjort at valget er gyldig, foretas valg av administrasjonsutvalg, leder og nestleder og kontrollutvalg for den nye valgperioden, samt valgstyre. § 2 tredje ledd første punktum skal lyde: Lokalstyret, administrasjonsutvalget og kontrollutvalget trer i funksjon fra det konstituerende møtet. II Ikraftsetting Endringsforskriften trer i kraft fra 1. juli 2013. Merknader Merknader til forskrift fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 27. juni 2013 om endring i forskrift 14. desember 2001 nr. 1392 om saksbehandlingsregler for Longyearbyen lokalstyre og om de folkevalgtes rettigheter og plikter (saksbehandlingsforskriften): Til § 1 fjerde ledd: Oppfølging av endring i kommuneloven § 29 nr. 4, jf. Prop.119 L (2011–2012). Til § 2 andre ledd andre punktum: Oppfølging av endring i kommuneloven § 17 nr. 2 tredje punktum, jf. Prop.119 L (2011–2012). Til § 2 tredje ledd første punktum: Oppfølging av endring i kommuneloven § 17 nr. 3 første punktum, jf. Prop.119 L (2011–2012).
28. juni Nr. 864 2013
Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 28. juni 2013 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 52. Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS- land eller fra Sveits § 1 skal lyde: § 1. Formål Forskriftens formål er å gjennomføre de rettigheter til norsk autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell som følger av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen, jf. direktiv 2005/36/EF.
28. juni Nr. 864 2013 1861 Norsk Lovtidend
§ 2 skal lyde: § 2. Virkeområde Forskriften gjelder rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning for søker som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i et annet EØS-land eller i Sveits og som skal utøve yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd. Forskriften gjelder også helsepersonells rett til midlertidig tjenesteyting i Norge. § 4 skal lyde: § 4. Ordforklaringer I forskriften menes med a) lovregulert yrke: Et yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd. I andre EØS-land eller i Sveits en yrkesvirksomhet som er underlagt lov- eller forskriftsfestede krav om særlige yrkeskvalifikasjoner. I andre EØS- land regnes også yrkesvirksomhet utøvet av medlemmer i de britiske organisasjonene Chartered Society of Physiotherapy, Royal Society of Chemistry og British Psychological Society som lovregulert yrke. b) avtalestat: EØS-land og Sveits. c) lovregulert utdanning: Enhver utdanning som er særlig rettet mot utøvelsen av et gitt yrke og som omfatter ett eller flere kurs, eventuelt supplert med yrkesrettet opplæring eller med en praktisk eller faglig prøveperiode. Strukturen i og nivået på den yrkesrettede utdanningen eller den praktiske eller faglige prøveperioden skal fastsettes ved lov eller forskrift av vedkommende avtalestat eller overvåkes eller godkjennes av den myndighet som er utpekt for dette formål. d) kvalifikasjonsbevis: Eksamensbevis, attester og annen dokumentasjon utstedt av en kompetent myndighet i en avtalestat. Beviset skal dokumentere en bestått yrkeskompetansegivende utdanning som i hovedsak er ervervet innen EØS-området eller i Sveits. Som kvalifikasjonsbevis regnes også bevis utstedt av en tredjestat dersom innehaveren har tre års yrkeserfaring i det aktuelle yrket i den medlemsstat som godkjente beviset, e) yrkeskvalifikasjoner: Kvalifikasjoner dokumentert med kvalifikasjonsbevis, en kompetanseattest som nevnt i vedlegg I bokstav a, nr. 1 eller yrkeserfaring, f) yrkeserfaring: Faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i en avtalestat. § 5 andre ledd skal lyde: Søker som fremlegger kvalifikasjonsbevis som ikke svarer til de titler som fremgår av første ledd, har rett til autorisasjon eller lisens dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra myndighetene i den avtalestaten som har utstedt kvalifikasjonsbeviset. Bekreftelsen skal opplyse om at utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF og at kvalifikasjonsbeviset kan likestilles med de kvalifikasjonsbevis som er nevnt i direktivet. § 7 andre ledd skal lyde: Søker med kvalifikasjonsbevis som tannlege fra et annet EØS-land eller Sveits som ikke fyller vilkårene i § 5 eller § 6, har rett til autorisasjon eller lisens dersom vilkårene i forskriften vedlegg V er oppfylt. § 8 tredje ledd skal lyde: Søker som fremlegger kvalifikasjonsbevis som spesialist innen medisin eller odontologi som ikke svarer til de titler som fremgår av første ledd, har rett til spesialistgodkjenning dersom vedkommende fremlegger en bekreftelse fra myndighetene i den avtalestaten som har utstedt kvalifikasjonsbeviset. Bekreftelsen skal opplyse om at spesialistutdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF og at kvalifikasjonsbeviset kan likestilles med de kvalifikasjonsbevis som er nevnt i dette direktiv. § 10 andre ledd skal lyde: Med bevis som kreves i første ledd bokstav b likestilles attest fra en avtalestat som bekrefter at søkeren på det referansetidspunktet som er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.4 a) var etablert på avtalestatens område etter bestemmelsene i direktiv 2005/36/EF artikler 21 om automatisk anerkjennelse eller 23 om ervervede rettigheter, og b) hadde rett til å virke som allmennpraktiserende lege med rett til trygderefusjon. § 11 skal lyde: § 11. Driftskonsesjon til apotek Søker som har gjennomgått utdanning til provisorfarmasøyt, farmasøytisk kandidat, i et annet EØS-land eller i Sveits og som oppfyller vilkårene i § 5 eller § 6, skal få sin utdanning lagt til grunn som tilsvarende norsk provisorfarmasøytutdanning ved søknad om driftskonsesjon til å drive apotek her i landet. Stilles det i tilknytning til driftskonsesjon krav om tjeneste i norsk apotek, skal også tilsvarende praksis i annet EØS-land eller i Sveits legges til grunn. § 13 første ledd skal lyde: Søker har rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning som ambulansearbeider, apotektekniker, audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, fotterapeut, fysioterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hjelpepleier, kiropraktor, klinisk ernæringsfysiolog, omsorgsarbeider, optiker, ortopediingeniør, ortoptist, perfusjonist, psykolog, radiograf, 28. juni Nr. 864 2013 1862 Norsk Lovtidend reseptarfarmasøyt, tannhelsesekretær, tannpleier, tanntekniker eller vernepleier, dersom søkeren fremlegger kvalifikasjonsbevis som kreves i en annen avtalestat for der å kunne utøve et av overnevnte lovregulerte yrker. § 14 første ledd skal lyde: Søker som har utøvd ett av yrkene nevnt i § 13 første ledd i en avtalestat hvor yrket ikke er lovregulert, har rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning når søker har utøvd yrket på heltid i minst to år eller i en tilsvarende periode på deltid i løpet av de siste ti årene. Søkeren må fremlegge bevis på yrkeskvalifikasjoner som dokumenterer at innehaveren er forberedt til å utøve det aktuelle yrket. § 13 annet ledd gjelder tilsvarende. § 15 sjette ledd bokstav c skal lyde: c) For søkere som har yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland som er anerkjent av en annen EØS-medlemsstat eller Sveits og som kan dokumentere tre års praksis i det relevante yrket fra denne staten. § 16 første ledd skal lyde: Søker som skal utøve yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd, og som er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller i Sveits med det formål å utøve samme lovregulerte yrke der, har rett til å tilby tjenester innen dette yrket under midlertidig opphold i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Dersom yrket ikke er lovregulert der tjenesteyter er etablert, har vedkommende rett til å tilby sine tjenester under midlertidig opphold i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, dersom vedkommende lovlig har utøvet yrket i etableringsstaten i minst to av de siste ti år. § 17 første ledd bokstav b skal lyde: b) at vedkommende er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller i Sveits med det formål å utøve den aktuelle virksomheten og at det på tidspunktet for utstedelsen ikke er forbudt for vedkommende å praktisere, heller ikke midlertidig § 19 første ledd skal lyde: Tjenesteyter som benytter yrkestittelen fra en avtalestat vedkommende er etablert i eller benytter tittelen på sitt kvalifikasjonsbevis, skal gi pasientene skriftlig opplysning om a) navnet på og adressen til tilsynsmyndigheten i det land vedkommende er etablert, dersom virksomheten er lovregulert der b) forsikringsdekning eller andre former for personlig eller kollektiv sikkerhetsstillelse med hensyn til yrkesansvar. § 23 skal lyde: § 23. Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning på grunnlag av utdanning ervervet i et tredjeland Søker har rett til å få sin søknad om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning vurdert etter forskriften kapittel 3 dersom vedkommende har kvalifikasjonsbevis utstedt i et tredjeland, oppfyller direktivets minstekrav til utdannelse og har minst tre års attestert yrkeserfaring fra en avtalestat som har anerkjent beviset. Søker som ikke har yrkeserfaring som nevnt i første ledd, og som fremlegger kvalifikasjonsbevis utstedt av et tredjeland vedlagt bekreftelse fra et EØS-land eller Sveits på at dette landet har anerkjent beviset, skal ved søknad om autorisasjon, lisens eller godkjenning som spesialist få sin utdanning vurdert etter helsepersonelloven § 48 tredje ledd bokstav a eller c. Helsedirektoratet skal også vurdere yrkeserfaring bekreftet opparbeidet i et EØS-land eller i Sveits. § 25 andre ledd skal lyde: Informasjon om direktiv 2005/36/EF kan også fås hos Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Postboks 8053 Dep., 0031 Oslo. http://www.sak.no. § 26 andre ledd skal lyde: Dokumentene som nevnt i bokstav d skal ikke være eldre enn tre måneder. Dersom relevant avtalestat ikke utsteder de nødvendige dokumenter, kan disse erstattes av en attest som dokumenterer en forsikring på ære og samvittighet gitt av søkeren for vedkommende retts- eller forvaltningsmyndighet, en notarius publicus eller et kvalifisert bransjeorgan i vedkommende stat. § 26 fjerde ledd skal lyde: Ved begrunnet tvil kan det kreves bekreftelse fra kompetent myndighet i annet EØS-land eller i Sveits på gyldigheten av utstedt kvalifikasjonsbevis og på at søkeren oppfyller de utdanningskrav som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF. § 26 femte ledd skal lyde: Ved begrunnet tvil og der kvalifikasjonsbeviset omfatter utdanning helt eller delvis ved en institusjon som er lovlig etablert på territoriet til en annen EØS-stat eller Sveits, kan Helsedirektoratet undersøke om a) utdanningsforløpet ved institusjonen som gav utdanningen har vært formelt sertifisert av utdanningsmyndigheten i en EØS-stat eller i Sveits b) de utstedte kvalifikasjonsbevis samsvarer med de bevis som den aktuelle EØS-staten eller Sveits utsteder for tilsvarende utdanning 28. juni Nr. 864 2013 1863 Norsk Lovtidend
c) kvalifikasjonsbevis gir de samme yrkesmessige rettigheter på territoriet til den avtalestaten hvor kvalifikasjonsbeviset ble ervervet. § 27 andre ledd skal lyde: Ved midlertidig tjenesteyting etter kapittel 4 skal helsepersonellet, dersom slik finnes, benytte yrkestittel fra den avtalestaten vedkommende er etablert. Tittelen skal angis på denne statens språk på en slik måte at forveksling med norsk tittel unngås. Dersom det ikke finnes noen yrkestittel i denne staten, skal tittelen på kvalifikasjonsbeviset anvendes. Helsepersonell som midlertidig har rett til å utøve yrke som lege, legespesialist, tannlege, tannlegespesialist, sykepleier, jordmor eller provisorfarmasøyt i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, kan bruke norsk yrkestittel. Er tjenesteyters kvalifikasjoner kontrollert etter § 18, skal norsk tittel benyttes. § 28 skal lyde: § 28. Underretning til andre lands myndigheter Statens helsetilsyn skal så vidt mulig underrette kompetent myndighet i annen avtalestat hvor søker utøver virksomhet som omhandlet i forskriften, dersom yrkesutøveren her i landet gis administrative reaksjoner, ilegges strafferettslige sanksjoner eller det oppstår andre alvorlige omstendigheter som kan få konsekvenser for utøvelse av yrket. Har kompetent myndighet i en annen avtalestat bedt om opplysninger som nevnt i første ledd, skal opplysningene gis så snart som mulig og senest innen to måneder etter at forespørselen ble mottatt. § 29 første ledd skal lyde: Helsedirektoratet skal etter forespørsel fra helsepersonell som vil søke om godkjenning av kvalifikasjonsbevis eller gi melding om midlertidig tjenesteyting i en annen EØS-stat eller i Sveits, utferdige bekreftelse på at yrkesutøveren etter lovgivningen har rett til å utøve yrket og eventuelt har bevis som spesialist eller allmennpraktiserende lege. Helsedirektoratet gir etter forespørsel bekreftelse på at lege som omfattes av § 10 har rett til å utøve virksomhet som allmennpraktiserende lege med refusjon fra folketrygden uten å ha oppnådd slikt bevis som omhandlet i § 10 annet ledd bokstav b. I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.1.1 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale: Schweiz/Suisse/Sviz Eidgenössisches Eidgenössisches 1. juni 2002 zera Arztdiplom Departement des Diplôme fédéral de Innern Département médecin Diploma fédéral de l'intérieur federale di medico Dipartimento federale dell'interno
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.1.2 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale: Schweiz/Suisse Diplom als Facharzt Diplôme de Eidgenössisches Departement des 1. juni 2002 / Svizzera médecin spécialiste Innern und Verbindung der Diploma di medico specialista Schweizer Ärztinnen und Ärzte Département fédéral de l'intérieur et Fédération des médecins suisses Dipartimento federale dell'interno e Federazione dei medici svizzeri
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.1.3 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale under de ulike spesialitetene: Stat Anestesiologi Generell kirurgi Minimumsperiode for utdanning: 3 år Minimumsperiode for utdanning: 5 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/ Svizzera Anästhesiologie Chirurgie Anesthésiologie Chirurgie Anestesiologia Chirurgia
28. juni Nr. 864 2013 1864 Norsk Lovtidend
Stat Nevrokirurgi Obstetrikk og gynekologi Minimumsperiode for utdanning: 5 år Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Neurochirurgie Gynäkologie und Geburtshilfe Neurochirurgie Gynécologie et obstétrique Neurochirurgia Ginecologia e ostetricia
Stat Indremedisin Oftalmologi Minimumsperiode for utdanning: 5 år Minimumsperiode for utdanning: 3 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Innere Medizin Ophthalmologie Médecine interne Ophtalmologie Medicina interne Oftalmologia
Stat Otorhinolaryngologi Pediatri (øre-nese-hals-spesialist) (barnesykdommer) Minimumsperiode for utdanning: 3 år Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Oto-Rhino-Laryngologie Kinder- und Jugendmedizin Oto-rhino-laryngologie Pédiatrie Otorinolaringoiatria Pediatria
Stat Lungesykdommer Urologi Minimumsperiode for utdanning: 4 år Minimumsperiode for utdanning: 5 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Pneumologie Urologie Pneumologie Urologie Pneumologia Urologia
Stat Ortopedi Patologisk anatomi Minimumsperiode for utdanning: 5 år Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/ Svizzera Orthopädische Chirurgie und Pathologie Traumatologie des Bewegungsapparates Pathologie Chirurgie orthopédique et traumatologie de Patologia l'appareil locomoteur Chirurgia ortopedica e traumatologia del sistema motorio
Stat Nevrologi Psykiatri Minimumsperiode for utdanning: 4 år Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/ Svizzera Neurologie Psychiatrie und Psychotherapie Neurologie Psychiatrie et psychothérapie Neurologia Psichiatria e psicoterapia
28. juni Nr. 864 2013 1865 Norsk Lovtidend
Stat Diagnostisk radiologi Radioterapi Minimumsperiode for utdanning: 4 år Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Radiologie Radio- Radiologie Onkologie/Strahlentherapie Radiologia Radio-oncologie/radiothérapie Radio-oncologia/radioterapia
Stat Plastikkirurgi Klinisk biologi Minimumsperiode for utdanning: 5 år Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Plastische, Rekonstruktive und Ästhetische Chirurgie Chirurgie plastique, reconstructive et esthétique Chirurgia plastica, ricostruttiva ed estetica
Stat Immunologi Torakskirurgi Minimumsperiode for utdanning: 4 år Minimumsperiode for utdanning: 5 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Herz- und thorakale Gefässchirurgie Chirurgie cardiaque et vasculaire thoracique Chirurgia del cuore e dei vasi toracici
Stat Pediatrisk kirurgi Karkirurgi Minimumsperiode for utdanning: 5 år Minimumsperiode for utdanning: 5 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Kinderchirurgie Chirurgie pédiatrique Chirurgia pediatrica
Stat Kardiologi Gastroenterologi Minimumsperiode for utdanning: 4 år Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Kardiologie Gastroenterologie Cardiologie Gastroentérologie Cardiologia Gastroenterologia
Stat Revmatologi Generell hematologi Minimumsperiode for utdanning: 4 år Minimumsperiode for utdanning: 3 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Rheumatologie Hämatologie Rhumatologie Hématologie Reumatologia Ematologia
28. juni Nr. 864 2013 1866 Norsk Lovtidend
Stat Endokrinologi Fysioterapi Minimumsperiode for utdanning: 3 år Minimumsperiode for utdanning: 3 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Endokrinologie-Diabetologie Physikalische Medizin und Endocrinologie-diabétologie Rehabilitation Endocrinologia-diabetologia Médecine physique et réadaptation Medicina fisica e riabilitazione
Stat Nevropsykiatri Dermato-venerologi Minimumsperiode for utdanning: 5 år Minimumsperiode for utdanning: 3 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Dermatologie und Venerologie Dermatologie et vénéréologie Dermatologia e venerologia
Stat Radiologi Barne- og ungdomspsykiatri Minimumsperiode for utdanning: 4 år Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Kinder- und Jugendpsychiatrie und -psychotherapie Psychiatrie et psychothérapie d'enfants et d'adolescents Psichiatria e psicoterapia infantile e dell'adolescenza
Stat Geriatri Nefropati Minimumsperiode for utdanning: 4 år Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Nephrologie Néphrologie Nefralogia
Stat Smittsomme sykdommer Samfunnsmedisin Minimumsperiode for utdanning: 4 år Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Infektiologie Prävention und Infectiologie Gesundheitswesen Malattie infettive Prévention et santé publique Prevenzione e salute pubblica
Stat Farmakologi Arbeidsmedisin Minimumsperiode for utdanning: 4 år Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Klinische Pharmakologie und Toxikologie Arbeitsmedizin Médecine du Pharmacologie et toxicologie cliniques travail Farmacologia e tossicologia cliniche Medicina del lavoro
28. juni Nr. 864 2013 1867 Norsk Lovtidend
Stat Allergologi Nukleærmedisin Minimumsperiode for utdanning: 3 år Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Allergologie und klinische Immunologie Nuklearmedizin Allergologie et immunologie clinique Médecine nucléaire Allergologia e immunologia clinica Medicina nucleare
Stat Venerologi Tropemedisin Minimumsperiode for utdanning: 4 år Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Tropen- und Reisemedizin Médecine tropicale et médecine des voyages Medicina tropicale e medicina di viaggio
Stat Klinisk nevrofysiologi Kjevekirurgi og Minimumsperiode for utdanning: 4 år munnhulesykdommer (grunnutdanning – lege og tannlege)1 Minimumsperiode for utdanning: 4 år Tittel Tittel Schweiz/Suisse/Svizzera Mund-, Kiefer- und Gesichtschirurgie Chirurgie orale et maxillo- faciale Chirurgia oro-maxillo-facciale
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.1.4 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale: Stat Kvalifikasjonsbevis Yrkestittel Referansedato Schweiz/Suisse Diplom als praktischer Praktischer Arzt 1. juni 2002 /Svizzera Arzt/praktische Ärztin Diplôme Médecin praticien de médecin praticien Diploma di Medico generico medico generico
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.2.2 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale: Stat Kvalifikasjonsbevis Organ som tildeler Yrkestittel Referansedato kvalifikasjonsbevis Schweiz/Suisse/ 1. Diplomierte Schulen, die Pflegefachfrau, 1. juni 2002 Svizzera Pflegefachfrau, staatlich anerkannte Pflegefachmann 30. september 2011 diplomierter Bildungsgänge Infirmière, infirmier Pflegefachmann durchführen Infermiera, Infirmière diplômée Ecoles qui infermiere et infirmier diplômé proposent des Infermiera filières de formation diplomata e reconnues par l'État infermiere Scuole che diplomato propongono dei cicli 2. Bachelor of di formazione Science in nursing riconosciuti dallo Stato
28. juni Nr. 864 2013 1868 Norsk Lovtidend
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.3.2 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale: Stat Kvalifikasjons- Organ som Attest som Yrkestittel Referansedato bevis tildeler ledsager kvalifikasjons- kvalifikasjons- bevis bevis Schweiz/Suisse Eidgenössisches Eidgenössisches Zahnarzt 1. juni 2002 /Svizzera Zahnarztdiplom Departement des Médecin-dentiste Diplôme fédéral Innern Medico-dentista de médecin- Département dentiste fédéral de Diploma federale l'intérieur di medico- Dipartimento dentista federale dell'interno
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.3.3 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale under de ulike spesialitetene: Kjeveortopedi Stat Kvalifikasjonsbevis Organ som tildeler Referansedato kvalifikasjonsbevis Schweiz/ Diplom für Kieferorthopädie Eidgenössisches Departement des 1. juni 2002 Suisse/ Diplôme fédéral d'orthodontiste Innern und Schweizerische Svizzera Diploma di ortodontista Zahnärzte-Gesellschaft Département fédéral de l'intérieur et Société Suisse d'Odonto- stomatologie Dipartimento federale dell'interno e Società Svizzera di Odontologia e Stomatologia
Oralkirurgi Stat Kvalifikasjonsbevis Organ som tildeler Referansedato kvalifikasjonsbevis Schweiz/ Diplom für Oralchirurgie Eidgenössisches Departement des 30. april 2004 Suisse/ Diplôme fédéral de chirurgie orale Innern und Schweizerische Svizzera Diploma di chirurgia orale Zahnärzte-Gesellschaft Département fédéral de l'intérieur et Société Suisse d'Odonto- stomatologie Dipartimento federale dell'interno e Società Svizzera di Odontologia e Stomatologia
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.5.2 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale: Stat Kvalifikasjonsbevis Organ som tildeler Yrkestittel Referansedato kvalifikasjonsbevis Schweiz/Suisse/ Diplomierte Schulen, die Hebamme 1. juni 2002 Svizzera Hebamme staatlich anerkannte Sage-femme Sage-femme Bildungsgänge Levatrice diplômée durchführen Levatrice diplomata Ecoles qui proposent des filières de formation reconnues par l'État Scuole che propongono dei cicli di formazione riconosciuti dallo Stato
5. juli Nr. 867 2013 1869 Norsk Lovtidend
I forskriftens vedlegg 2, punkt 5.6.2 skal Sveits føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale: Stat Kvalifikasjonsbevis Organ som tildeler Attest som ledsager Referansedato kvalifikasjonsbevis kvalifikasjonsbevis Schweiz/Suisse/ Eidgenössisches Eidgenössisches 1. juni 2002 Svizzera Apothekerdiplom Departement des Diplôme fédéral de Innern pharmacien Département fédéral Diploma federale di de l'intérieur farmacista Dipartimento federale dell'interno
II Forskriften trer i kraft straks.
4. juli Nr. 865 2013
Forskrift om endring i forskrift om såvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 4. juli 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. III nr. 83 (beslutning 2012/340/EU). Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer gjøres følgende endring: § 10 annet ledd skal lyde: Mattilsynet skal utføre kontroll som nevnt i første ledd av såvarearealer til avl av såvare av klassene prebasis og basis. Mattilsynet kan likevel fastsette en tidsavgrenset forsøksperiode der virksomhetene, på samme vilkår som nevnt i tredje ledd, skal sørge for at det utføres kontroll av såvarearealer av disse klassene. II Endringen trer i kraft straks.
5. juli Nr. 866 2013
Forskrift om endring i forskrift om pristilskudd i landbrukssektoren Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 5. juli 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 19. desember 2008 nr. 1490 om pristilskudd i landbrukssektoren gjøres følgende endring: § 7 annet ledd skal lyde: Det kan gis matkorntilskudd til foretak som anvender norskprodusert korn i tilvirkning av mel eller andre cerealprodukter som nyttes til mat. II Endringen trer i kraft straks.
5. juli Nr. 867 2013
Forskrift om endring i forskrift om settepoteter Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 5. juli 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 18, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og forskrift 2. juli 1996 nr. 1447 om settepoteter § 12. Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 2. juli 1996 nr. 1447 om settepoteter gjøres følgende endringer: Vedlegg IV punkt 1 annet ledd oppheves.
5. juli Nr. 869 2013 1870 Norsk Lovtidend
Vedlegg IV punkt 3 skal lyde: 3. Krav til jordprøver for undersøkelse av potetcystenematode Settepotetforretningene er ansvarlige for uttak av jordprøver til undersøkelse av potetcystenematode. Avleren selv kan ikke foreta uttak av jordprøver på egne arealer. Prøvene skal sendes til analyse dit Mattilsynet bestemmer. 3.1 Jordprøveuttak hos nye avlere og nye arealer hos eksisterende avlere, jf. vedlegg II punkt 1.1: Det skal tas ut en prøve på minst 1,5 liter jord pr. 10 daa i løpet av foregående vekstsesong før oppstart av settepotetavl på nye arealer. Dersom det dyrkes poteter på hele eller deler av disse arealene den foregående vekstsesongen, skal prøvene tas ut etter høsting der det er dyrket poteter. En prøve skal bestå av minst 100 prøvestikk. Stikkene tas langs parallelle linjer med 10 meters avstand og 10 meters innbyrdes mellomrom. 3.2 Jordprøveuttak i forbindelse med sertifisering av settepoteter, jf. § 11: Etter høsting og før pløying skal det tas ut en prøve på minst 0,5 liter jord pr. 10 daa. En prøve skal bestå av minst 100 prøvestikk. Stikkene tas langs parallelle linjer med 10 meters avstand og 10 meters innbyrdes mellomrom. II Endringene trer i kraft straks.
5. juli Nr. 868 2013
Forskrift om endring i forskrift om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 5. juli 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 17. januar 2012 nr. 56 om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon gjøres følgende endringer: § 6 annet ledd skal lyde: Beregnet erstatning under 5 000 og over 750 000 kroner utbetales ikke. § 6 fjerde ledd skal lyde: Beregnet tilskudd ved vinterskader på eng under 1 000 og over 750 000 kroner utbetales ikke. II Endringene trer i kraft straks.
5. juli Nr. 869 2013
Forskrift om endring i forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2013 Heimel: Fastsett av Fiskeri- og kystdepartementet 5. juli 2013 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 7 og § 33a. Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. I Forskrift 24. juni 2013 nr. 754 om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2013 skal endrast slik: § 18 skal lyde: § 18. Søksmålsfrist Departementet kan setje som vilkår at mogleg søksmål om forvaltningsvedtak gjort etter denne forskrifta er gyldig skal takast ut innan 6 månader frå det tidspunkt melding om fastsetjinga av frist kom fram til vedkomande part. Departementet kan gi oppreising mot oversitjing av fristen. Noverande § 18 blir ny § 19. II Denne forskrifta tar til å gjelde straks. Forskrift 12. mars 2009 nr. 298 om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2009 vert samtidig oppheva. 8. juli Nr. 873 2013 1871 Norsk Lovtidend
5. juli Nr. 870 2013
Forskrift om endring i forskrift om spredning av plantevernmidler i skog Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 5. juli 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 første ledd og § 33 første ledd. Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 4. august 1987 nr. 1157 om spredning av plantevernmidler i skog, gjøres følgende endring: § 10 skal lyde: Tilsyn, vedtak og klage Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften. Det regionale mattilsynet er klageinstans når kommunen har truffet vedtak etter forskriftens § 3. II Forskriften trer i kraft straks.
8. juli Nr. 871 2013
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. juli 2013 med hjemmel i forskrift 18. desember 2012 nr. 1297 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 § 35. Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 18. desember 2012 nr. 1297 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 gjøres følgende endring: § 11a (ny) skal lyde: § 11a. Fiske etter sei med not i visse områder innenfor fjordlinjene Fartøy som skal fiske etter sei med not innenfor fjordlinjene i henhold til forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 33d fjerde ledd skal før fisket starter sende skriftlig melding til Fiskeridirektoratet med opplysninger om registreringsmerke, fartøynavn, organisasjonsnummer og startdato til telefaks på nr. 55 23 80 90 eller på e-post [email protected]. Fartøy som deltar i fiske etter første ledd skal ta fangstprøver fra hvert hal og registrere resultatene i henhold til skjema utarbeidet av Fiskeridirektoratet. Utfylte skjema sendes Fiskeridirektoratet etter hver tur. II Denne forskrift trer i kraft straks.
8. juli Nr. 872 2013
Forskrift om endring i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. juli 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4–10 sjette ledd. Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning gjøres følgende endring: § 3 Vurderingskriterier for lærerutdanningene, første ledd første kolon skal lyde: Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 1 til 5, 25 og 26 er: II Forskriftsendringen trer i kraft straks.
8. juli Nr. 873 2013
Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 8. juli 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, § 36 og § 37. Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. 8. juli Nr. 874 2013 1872 Norsk Lovtidend
I I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endring: Vedlegg 5 (endret) skal lyde: Vedlegg 5. Linjer innenfor fjordlinjene For fartøy over 15 meter som fisker sei med not Fra/til Nordlig bredde Østlig lengde Navn, stedsangivelse, beskrivelse Fra 70° 20.99′ 031° 03.42′ Indre Svartnes Til 70° 21.70′ 031° 08.66′ (Punkt på fjordlinje) Fra 70° 49.96′ 027° 17.12′ Ersneset Til 70° 50.60′ 026° 43.72′ Tømmervikneset Fra 70° 53.50′ 026° 25.30′ Odde nordøst for indre Rekvik Til 70° 53.94′ 025° 53.63′ Odde øst for Lille-Porsangvika Fra 70° 58.00′ 024° 32.10′ Nipa, fjordmunning til Myrfjorden 70° 44.85′ 023° 40.21′ Myklingen, NV av Fyranjárga 70° 39.30′ 023° 24.45′ Vest av Håja Til 70° 37.08′ 023° 21.26′ Grunnvågklubben Fra 70° 26.15′ 022° 52.06′ Bårdveggen 70° 24.69′ 022° 48.93′ Bårdfjordneset Til 70° 23.50′ 022° 46.33′ Vardnes Fra 70° 20.58′ 022° 20.69′ Langskjæret Til 70° 23.50′ 021° 42.48′ Silda, Sildmylingen
II Denne forskriften trer i kraft straks.
8. juli Nr. 874 2013
Forskrift om grunnsatser for tap av tamrein drept eller skadet av rovvilt reindriftsåret 2012–2013 Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 8. juli 2013 med hjemmel i forskrift 4. mai 2001 nr. 468 om erstatning for tap og følgekostnader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt § 10. Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. § 1. Distriktsvise grunnsatser Når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt benyttes følgende grunnsatser: Distriktskode Reinbeitedistrikt/tamreinlag Kalv Okse Simle Kjørerein ZA 1/2/3 – ØSTRE SØR- 1494 2627 2456 7000 VARANGER ZB 5A/5C – PASVIK 1552 2460 2262 7000 ZC 4/5B – VESTRE SØR- 1340 2267 1947 7000 VARANGER ZD 5D/6 – VÁRJJATNJÁRGA 1218 2434 1782 7000 ZE 7 – RÁKKONJÁRGA 1564 2875 2294 7000 ZF 9 – ČORGAŠ 1180 2666 1959 7000 ZG 13 – LÁGESDUOTTAR 1135 2263 1846 7000 ZH 14 – SPIERTTANJÁRGA 1317 2486 2126 7000 ZJ 14A – SPIERTTAGÁISÁ 1151 2387 1957 7000 ZS 16 – KÁRÁSJOGA 1081 2202 1698 7000 OARJABEALLI YA 19 – SÁLLAN 1287 2708 1901 7000 YB 20 – FÁLÁ 1011 2136 1705 7000 YC 21 – GEARRETNJÁRGA 1049 2092 1610 7000 YD 22 – FIETTAR 1071 2073 1675 7000 YE 23 – 1109 1859 1620 7000 SEAINNUS/NÁVGGASTAT YF 24A – OARJE-SIEVJU 1215 2547 1978 7000 YG 24B – NUORTA-SIEVJU 1152 2337 1831 7000 YH 25 – STIERDNÁ 1278 2787 1965 7000 YI 41 – BEASKÁDAS 1130 2154 1683 7000 YJ 26 – LÁKKONJÁRGA 978 1817 1513 7000 8. juli Nr. 874 2013 1873 Norsk Lovtidend
Distriktskode Reinbeitedistrikt/tamreinlag Kalv Okse Simle Kjørerein YK 27 – JOAHKONJÁRGA 966 1817 1514 7000 YL 28 – CUOKCAVUOTNA 1187 2128 1871 7000 YM 29 – SEAKKESNJÁRGA JA 1168 2403 1862 7000 SILDÀ YN 32 – SILVVETNJÁRGA 1175 2201 1878 7000 YP 33 – SPALCA 939 1818 1569 7000 YR 34 – ÁBBORAŠŠA 922 1958 1488 7000 YS 35A – FÁVRROSORDA 989 2261 1606 7000 YT 36 – COHKOLAT 999 1803 1644 7000 YU 37 – SKÁRFVÁGGI 1044 2434 1789 7000 YW 39 – ÁRDNI/GÁVVIR 1194 2171 1787 7000 YX 40 – ORDA 949 1833 1522 7000 YY 35B – BEAHCEGEALLI 1206 2323 1863 7000 XM 11T – RÁIDNÁ 1316 3018 2511 7000 XR 33T – ITTUNJÁRGA 1259 2643 1905 7000 XT 19/32T – IVGULAHKU 1167 2178 1927 7000 XA KANSTADFJORD/VESTRE 1743 3828 2879 7000 HINNØY XD TJELDØY 1683 3478 2754 7000 XE KONGSVIKDALEN 1646 3506 2899 7000 XG GROVFJORD 1654 3509 2700 7000 XH SØR-SENJA 1662 3433 2794 7000 XJ NORD-SENJA 1764 3509 2841 7000 XK KVALØY 1764 3509 2841 7000 XL RINGVASSØY 1764 3427 2544 7000 XN REBBENESØY 1764 3509 2841 7000 XP VANNØY 1455 4035 2841 7000 XU MAUKEN/TROMSDALEN 1623 3333 2526 7000 XW BASSEVUOVDI 1473 2681 2465 7000 XZ HJERTTIND 1717 3115 2778 7000 XØ GIELAS 1788 3334 3057 7000 WA VOENGEL-NJAARKE 1505 2537 2359 7000 WB JILLEN-NJAARKE 1566 2832 2513 7000 WD BYRKIJE 1461 2350 2369 7000 WF RØSSÅGA/TOVEN/SYV 1624 3065 2577 7000 SØSTRE WK HESTMANNEN/STRANDTI 1590 3408 2663 7000 NDENE WL ILDGRUBEN 1566 3118 2481 7000 WN DUNDERLAND/HARODAL/ 1525 2887 2485 7000 GLOMMEN WP BALVATN 1597 2540 2350 7000 WR DUOKTA 1549 3035 2494 7000 WS STAJGGO-HÁBMER 1478 2913 2468 7000 WX FROSTISEN 1760 2522 2458 7000 WZ SKJOMEN 1523 2858 2458 7000 VA FÆREN/GASKEN-LAANTE 1457 2523 2437 7000 VF SKJÆKERFJELL/SKÆHKER 1347 2350 2260 7000 E VG LÅARTE 1433 2367 2268 7000 VJ ØSTRE-NAMDAL 1453 2480 2425 7000 VM ÅARJEL-NJAARKE 1534 2706 2368 7000 VR FOSEN/FOVSEN-NJAARKE 1383 2587 2409 7000 UW ELGÅ 1578 2948 2387 7000 UX RIAST/HYLLING 1596 2865 2482 7000 UZ ESSAND 1502 3275 2254 7000 ØG TROLLHEIMEN 1751 3050 2586 7000 ØA LOM TAMREINLAG 1875 3978 2937 7000 ØB VÅGÅ TAMREINLAG 1879 3013 2662 7000 ØC FRAM REINSLAG 1654 2444 2730 7000 ØE FILEFJELL REINLAG 1745 3079 2691 7000 8. juni Nr. 888 2013 1874 Norsk Lovtidend
§ 2. Nærmere om beregning av grunnsatsene Gjennomsnittlig slaktevekter fra de tre foregående år (distriktsvis) og en indeksregulert pris pr. kg kjøtt ved leveranse til slakteri (gjennomsnitt fra de tre siste år; områdevis) ligger til grunn for beregning av grunnsatsen. Grunnsatsen er produktet av disse to verdiene. § 3. Klage Satsene fastsatt i denne forskrift kan ikke påklages. § 4. Ikrafttredelse og oppheving Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 2. juli 2012 nr. 712 om grunnsatser for tap av tamrein drept eller skadet av rovvilt reindriftsåret 2011–2012.
9. juli Nr. 875 2013
Forskrift om endring i forskrift til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES) Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 9. juli 2013 med hjemmel i lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering § 1 og § 3, lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 26 nr. 9, lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) § 26 annet ledd, lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, samt lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen § 2, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1276 til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna § 19. Kunngjort 9. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 15. november 2002 nr. 1276 til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna gjøres følgende endringer: I vedlegget til forskriften erstattes gjeldende CITES-sjekkliste 2010 med CITES-sjekkliste 2013: Vedlegg. Sjekkliste for CITES-arter 2013
For å lese vedlegget se her: II Forskriften trer i kraft straks.
8. juni Nr. 888 2013
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 8. juli 2013 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 111 og § 112, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 12. juli 2013 kl. 10.10. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer: § 19–9 nytt tredje ledd skal lyde: EØS-borgere som påberoper seg oppholdsrett etter lovens § 111 i forbindelse med søknad om offentlige ytelser, skal dokumentere at vilkårene for opphold er oppfylt. Ny § 19–13a skal lyde: § 19–13a. Bortfall av oppholdsrett etter lovens § 112 Oppholdsrett etter lovens § 112 bortfaller når vilkårene for oppholdsretten ikke lenger er til stede. Dette gjelder uavhengig av om EØS-borgeren har et registreringsbevis. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. II Ikrafttredelse Endringene trer i kraft 1. august 2013. 28. juni Nr. 889 2013 1875 Norsk Lovtidend
28. juni Nr. 889 2013
Forskrift om endring i forskrift om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den Europeiske Union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 28. juni 2013 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, jf. delegeringsvedtak 20. august 1993 nr. 813, lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann § 8 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressurser (havressurslova) § 34, § 35, § 36, § 37, § 39 og § 43, jf. forskrift 31. august 2010 nr. 1231 om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den Europeiske Union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen § 16. Kunngjort 12. juli 2013 kl. 10.10. I I forskrift av 31. august 2010 nr. 1231 om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den Europeiske Union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen gjøres følgende endringer: Forskriftens navn (endret) skal lyde: Forskrift om elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata ved utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen § 1 første ledd (endret) skal lyde: Forskriften gjelder utenlandske fiske- og fangstfartøy som skal drive fiske og fangst i ervervsøyemed i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen, og som er pålagt elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata. Med utenlandsk fartøy forstås et fartøy som ikke er norsk, jf. lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 1. § 2 andre ledd (ny) skal lyde: Fiske og fangstfartøy på eller over 15 meter største lengde som fører islandsk flagg er pålagt elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata i henhold til denne forskrift fra og med 1. januar 2014. § 5 (endret) skal lyde: § 5. Melding om fiskestart Fartøy som nevnt i § 2 og som er gitt tillatelse til å fiske i norske farvann, skal tidligst 12 timer og senest 1 time før første innseiling i norske farvann sende melding om fiskestart (COE). Fartøy som er gitt tillatelse til å fiske i Norges økonomiske sone nord for 62° N skal tidligst 24 timer og senest 12 timer før fisket i sonen påbegynnes sende melding om fiskestart (COE). Fartøy som bistår fiskeflåten skal sende melding om fiskestart (COE) hver gang det går inn i sonen. Denne meldingen skal ikke sendes når fartøyet kommer fra norsk havn. Fartøyet kan ikke påbegynne fiske i Norges økonomiske sone eller fiskerisonen ved Jan Mayen før melding om fiskestart (COE) er godkjent (ACK) av Fiskeridirektoratet i henhold til § 12 i denne forskrift. Fartøy som midlertidig forlater sonen nord for 62° N for en periode på mindre enn 24 timer, skal sende vanlig melding om avslutning av fiske (COX). Ved gjenopptakelse av fiske i sonen skal fartøyet sende ny melding om fiskestart (COE), men kan påbegynne fisket uten hensyn til tidsfristen angitt i første ledd. Fartøy som kommer fra fiskevernsonen ved Svalbard etter å ha drevet fiske der, kan uten hensyn til tidsfristen i første ledd starte fiske etter at melding om fiskestart (COE) er sendt. Melding om fiskestart skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Meldingstype TM P COE, melding om fiskestart Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Kvantum om bord OB P Fangst ombord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) (SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. Posisjon bredde XT PD Posisjon bredde ved sending av rapport N/SGGDD (WGS-84) PD: Påkrevd dersom fartøyet fører islandsk flagg 28. juni Nr. 889 2013 1876 Norsk Lovtidend
Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Posisjon lengde XG PD Posisjon lengde ved sending av rapport E/WGGGDD (WGS-84) PD: Påkrevd dersom fartøyet fører islandsk flagg Dato PD P Antatt dato for fiskestart i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Tid PT Antatt tidspunkt for fiskestart i UTC (TTMM) Posisjon bredde LT P Antatt posisjon bredde for fiskestart N/SGGDD (WGS-84) Posisjon lengde LG P Antatt posisjon lengde for fiskestart E/WGGGDD (WGS-84) Målart DS P Planlagt målart (FAO fiskeslagskode), angi kun en Fangstområde RA PDV ICES område der fisket skal starte PD: Påkrevd dersom fartøyet fører flagg fra medlemsstater i Den Europeiske Union (EU) V: Valgfritt for fartøy som fører islandsk flagg
§ 6 (endret) skal lyde: § 6. Melding om fangst Fartøy som nevnt i § 2 skal sende melding om fangst (DCA) etter at melding om fiskestart (COE) eller melding om havneavgang (DEP) er sendt. Meldingen skal sendes minst én gang daglig og senest klokken 23.59 UTC (Coordinated Universal Time). Meldingen skal angi fangst tatt i tidsrommet 00.00–23.59 UTC. Dersom ytterligere fiskeoperasjoner blir avsluttet før klokken 23.59 UTC, men etter at melding om fangst (DCA) er sendt, skal det sendes ny melding om fangst (DCA) hvor disse fiskeoperasjonene angis før klokken 23.59 UTC. Melding om fangst (DCA) skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Etter at fisket er avsluttet, og melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om havneanløp (POR) er sendt, opphører plikten til å sende melding om fangst (DCA). Det er ikke tillatt å drive fiske og fangst etter at melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om havneanløp (POR) er sendt. Melding om fangst (DCA) skal også sendes: a) ved inspeksjon på sjø, og b) samme dag og før melding om havneanløp (POR), melding om avslutning av fiske (COX) eller melding om fremstilling for kontroll (CON) er sendt. Opplysninger angitt i blokk B skal angis for hver enkelt fiskeoperasjon og skal registreres fortløpende etter at hver fiskeoperasjon er fullført. Flere fiskeoperasjoner kan registreres parallelt. Med fiskeoperasjon menes perioden fra det tidspunkt et sammenhengende fiskeredskap settes i sjøen til det er tatt opp fra sjøen. Fiskeoperasjonen er fullført når fiskeredskapet er tatt opp av sjøen. Garn- og linefartøy kan angi opplysninger angitt i blokk B per døgn. Melding om fangst (DCA) skal inneholde opplysninger angitt i blokk A og B: Blokk A Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Dataelement Meldingstype TM P DCA, melding om fangst Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen inneværende år Sekvensnummer SQ V Serienummer for meldingen inneværende år mellom et fartøy og endelig mottaker Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Skipper MA P Skippers navn Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid TI P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) Fiskeriaktivitet AC P Fartøyets hovedaktivitet, for eksempel FIS = i fiske, STE = stimer (NEAFC koder), REL = omlokalisering av fangst, se vedlegg 4. Dersom dataelementet er angitt som ANC, DRI, STE, GUD, HAU, PRO, INW, SEF eller SET er Blokk B ikke påkrevd. Dersom fartøyet har påbegynt, men ikke avsluttet en fiskeoperasjon før klokken 23.59 UTC er Blokk B ikke påkrevd Partnerfartøy PA PD Radiokallesignalet til partnerfartøyet. PD: påkrevd dersom parttråling
28. juni Nr. 889 2013 1877 Norsk Lovtidend
Blokk B Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Dataelement Dato BD P Dato for start av fiskeoperasjon (ÅÅÅÅMMDD) i UTC Tid BT P Tidspunkt for start av fiskeoperasjon (TTMM) i UTC Start sone ZO P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3). Se vedlegg 2. Posisjon bredde LT P Posisjon bredde ved start av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84) Posisjon lengde LG P Posisjon lengde ved start av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS-84) Redskap GE P FAO redskapskode Redskapsspesifikasjon GS PD 1 = enkeltrål, 2 = dobbeltrål, 3 = trippeltrål. 4 = mer enn tre tråler PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med trål. Maskevidde ME PD Minste maskevidde på redskap i millimeter (mm). PD: Påkrevd dersom det fiskes med trål, snurrevad eller garn og fartøyet fører flagg fra medlemsstater i Den Europeiske Union (EU) Redskapsproblemer GP PD 1 = bomkast, 2 = notsprenging, 3 = splitt, 4 = hull i sekk, 5 = mistet redskap, 6 = annet PD: påkrevd dersom det oppstår redskapsproblemer Posisjon bredde XT P Posisjon bredde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DD.ddd (WGS-84) Posisjon lengde XG P Posisjon lengde ved avslutning av fiskeoperasjon +/- DDD.ddd (WGS-84) Varighet DU P Varighet for fiskeoperasjonen i minutter Pumpet fra TF PD Radiokallesignalet på fartøyet det pumpes fangst fra. PD: Påkrevd dersom dataelementet AC i Blokk A er angitt som REL eller dersom det pumpes fangst fra et annet fartøy. Innsats FO PD Antall krok eller totallengde garn (meter) samlet per døgn. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med line eller garn. Fangstspesifikasjon SS PD NOR01 = Norsk vårgytende sild. NOR02 = Nordsjøsild. PD: påkrevd dersom feltet CA inneholder HER (norsk vårgytende sild eller nordsjøsild). Fangst CA PD Total fangst fra denne fiskeoperasjonen fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode)(SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. PD: påkrevd dersom fangst
§ 7 fjerde ledd dataelementet RE slettes. § 7 fjerde ledd første kolon, dataelementene LT, LG, PD, PT og PO (endret) skal lyde: Melding om omlasting skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Posisjon bredde LT PDV Antatt posisjon bredde for omlasting N/SGGDD (WGS-84) PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. V: Valgfritt for mottakende fartøy. Posisjon lengde LG PDV Antatt posisjon lengde for omlasting E/WGGGDD (WGS-84) PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. V: Valgfritt for mottakende fartøy. 28. juni Nr. 889 2013 1878 Norsk Lovtidend
Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Dato PD PDV Antatt dato for omlasting i UTC (ÅÅÅÅMMDD). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. V: Valgfritt for mottakende fartøy. Tid PT PDV Antatt tidspunkt for omlasting i UTC (TTMM). PD: påkrevd dersom fartøyet avgir fangst. V: Valgfritt for mottakende fartøy. Havn PO PD Internasjonal kode for havnen hvor omlasting foregår, ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) PD: Påkrevd for avgivende fartøy dersom omlasting skjer i havn.
§ 8 andre ledd (nytt) skal lyde: Fartøy som har mottatt fangst fra annet fartøy skal uavhengig av hvor omlastingen ble foretatt sende melding om havneanløp (POR) senest 24 timer før landing i norsk havn. § 8 andre ledd blir deretter tredje ledd. § 8 tredje ledd dataelementet RE slettes. § 9 andre ledd første kolon, dataelementene ZD, OB og AC (endret) skal lyde: Melding om havneavgang skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Dato avgang havn ZD P Dato for avgang havn (ÅÅÅÅMMDD) (UTC) Kvantum om bord OB P Fangst ombord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) (SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. Fiskeriaktivitet AC P Forventet aktivitet, for eksempel FIS = i fiske, STE = stimer (NEAFC koder), se vedlegg 4
§ 10 andre ledd slettes. § 10 tredje ledd blir deretter andre ledd. § 10 andre ledd første kolon, dataelementene PO (endret) og OB (nytt) skal lyde: Melding om avslutning av fiske skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Anløpshavn PO V Internasjonal kode for havnen som anløpes, ISO alfa 2 landkode + 3 bokstaver havnekode UN/LOCODE (The United Nations code for Trade and Transport Locations.) V: Valgfritt for fartøy som fører islandsk flagg. Kvantum om bord OB PD Fangst ombord fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode)(SN) i kilo rund vekt (WT). Parvis angitt. PD: Påkrevd dersom fartøyet fører islandsk flagg.
§ 10 andre ledd dataelementet RE slettes. § 11 første ledd tredje setning (ny) skal lyde: Fartøy som skal lande fangst i norsk havn etter å ha fisket i Norges økonomiske sone skal ikke sende melding om fremstilling for kontroll (CON). § 11 tredje ledd første kolon, dataelementene CP, LT og LG (endret) skal lyde: Melding om kontroll skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Kontrollpunkt/ CP P Angivelse av kontrollpunkt eller kontrollområde, se kontrollområde vedlegg 5, jf. forskrift 19. juli 2005 nr. 1834 om fremstilling for kontroll for utenlandske fartøy som driver fiske i Norges økonomiske sone. 28. juni Nr. 889 2013 1879 Norsk Lovtidend
Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Posisjon lengde LT PD Antatt posisjon lengde på grensen til kontrollområdet (NDDMM) PD: påkrevd dersom fartøyet skal melde seg for kontroll i et kontrollområde Posisjon bredde LG PD Antatt posisjon bredde på grensen til kontrollområdet (E/WDDMM) PD: påkrevd dersom fartøyet skal melde seg for kontroll i et kontrollområde
§ 11 tredje ledd dataelementet RE slettes. Navn på kapittel III (endret) skal lyde: Kapittel III. Returmelding § 12 tredje ledd første kolon, dataelementene RX, SQ og AD (endret) skal lyde: Returmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Opprinnelig RX PD Opprinnelig meldingsnummer kopiert fra mottatt meldingsnummer melding. PD: Påkrevd dersom opprinnelig meldingsnummer er gitt i melding mottatt fra fartøyet. Sekvensnummer SQ PD Sekvensnummer hentet fra kvittert melding dersom denne inneholder et sekvensnummer. PD: Påkrevd dersom sekvensnummer er gitt i meldingen fra fartøyet Mottaksland AD P Mottaksland (ISO alfa-3 landkode)
§ 13 andre ledd (endret) skal lyde: Dataelementet kvantum om bord (OB) i melding om fiskestart (COE) kan korrigeres frem til fartøyet går inn i norske farvann. § 14 første ledd (endret) skal lyde: Dersom det har oppstått feil ved fartøyets elektroniske rapporteringsutstyr slik at kravene i denne forskrift ikke kan oppfylles kan ikke fartøyet starte fisket på nytt i norsk farvann uten rapporteringsutstyr som tilfredsstiller kravene i denne forskrift. Vedlegg 3 (nytt) skal lyde: Vedlegg 3. Oversikt over artskoder benyttet i dataelementet SS i DCA meldingen Artskode Norsk artskode Engelsk navn Latinsk navn NOR01 061101 Norwegian spring spawning Clupea harengus (Atlantic scandio) herring NOR02 061104 North Sea herring Clupea harengus
Vedlegg 4 (nytt) skal lyde: Vedlegg 4. Fiskeriaktivitet (AC) Fartøyets hovedfiskeriaktivitet Kode Definisjon Forklaring FIS Fiske FIS skal alltid angis som fartøyets hovedaktivitet dersom det er gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for. REL Fangst relokalisering (overføring av REL skal anvendes av det fartøy som fangst) pumper om bord fangst fra sjøen fisket av et annet fartøy. Det skal sendes en egen DCA melding dersom det er pumpet fra et annet fartøys redskap. 28. juni Nr. 889 2013 1880 Norsk Lovtidend
Kode Definisjon Forklaring SCR Vitenskapelig forskning SCR skal anvendes av fartøy som driver vitenskapelig forskning innenfor døgnet det rapporteres for. STE Stimer STE skal anvendes dersom fartøyet ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for. TRX Omlasting TRX skal anvendes av fartøy som tar del i omlasting innenfor døgnet det rapporteres for, og som for øvrig ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor dette døgnet. SET Setting av redskap SET skal anvendes av fartøy som fisker med garn eller line i Norges økonomiske sone og territorialfarvann, og som kun skal sette redskap innenfor døgnet det rapporteres for. ANC Ankring ANC kan anvendes når fartøyet ligger forankret i sjø. DRI Driving DRI kan anvendes når fartøyet driver. GUD Vaktskip GUD kan anvendes dersom fartøyet opptrer som vaktskip. HAU Transport HAU kan anvendes når fartøyet er i transport. PRO Produksjon PRO kan anvendes når fartøyet produserer. INW Ingen aktivitet INW kan anvendes når det ikke er fiskeriaktivitet på grunn av værforhold SEF Leting etter fisk SEF kan anvendes når fartøyet leter etter fisk uten at redskapet er i vann. OTH Annet
Vedlegg 5 (nytt) skal lyde: Vedlegg 5. Oversikt over norsk kontrollpunkt og kontrollområder (CP) Kontrollpunktets navn Kode ALPHA A BRAVO B CHARLIE C DELTA D ECHO E FOXTROT F GOLF G HOTEL H
Kontrollområdets navn Kode Area 1 1 Area 2 2 Area 3 3
II Denne forskrift trer i kraft straks. 2. juli Nr. 890 2013 1881 Norsk Lovtidend
2. juli Nr. 890 2013
Forskrift om endring i forskrift om fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 2. juli 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II forordning (EU) nr. 744/2012. Kunngjort 12. juli 2013 kl. 10.10. I I forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om direktiv 2002/32/EF: og forordning (EU) nr. 744/2012) Endringer i vedlegg 1 del 1: I del I Uorganiske forurensende stoffer og nitrogenforbindelser gjøres følgende endringer: Avsnitt 1. Arsen skal lyde:
1. Arsen1 Fôrmidler, 2 med unntak av: – mel av gress, av tørket luserne og av tørket kløver, 4 samt tørket sukkerbetemasse og tørket melasse av sukkerbetemasse – palmekjerneekspeller 42 – fosfater og kulsur algekalk 10 – kalsiumkarbonat, kalsium og 15 magnesiumkarbonat10 – magnesiumoksid, magnesiumkarbonat 20 – fisk, andre vanndyr samt produkter av disse 252 – algemel og fôrmidler framstilt av algemel 402 Jernpartikler brukt som sporstoff 50 Tilsetningsstoffer i fôrvarer som tilhører den 30 funksjonelle gruppen forbindelser av sporstoffer, med unntak av: – kobbersulfat–pentahydrat, kobberkarbonat, 50 dikobberkloridtrihydroksid – sinkoksid, mangan(II)oksid og kobberoksid 100 Tilskuddsfôr, 4 med unntak av: – mineralfôr 12 – tilskuddsfôr for kjæledyr som inneholder fisk, 102 andre vanndyr og produkter av disse og/eller algemel og fôrmidler fra tang og tare Fullfôr, 2 med unntak av: – fullfôr til fisk og pelsdyr 102 – fullfôr for kjæledyr som inneholder fisk, andre 102 vanndyr og produkter av disse og/eller algemel og fôrmidler fra tang og tare
Avsnittene 3. Fluor, 4. Bly og 5. Kvikksølv skal lyde:
3. Fluor7 Fôrmidler, 150 med unntak av: – fôrmidler av animalsk opprinnelse, med unntak av 500 krepsdyr som f.eks. krill – krepsdyr som f.eks. krill 3000 – fosfater 2000 – kalsiumkarbonat, kalsium og 350 magnesiumkarbonat10 – magnesiumoksid 600 – kulsur algekalk 1000 2. juli Nr. 890 2013 1882 Norsk Lovtidend
Vermikulitt (E 561) 3000 Tilskuddsfôr – som inneholder ≤ 4 % fosfor8 500 – som inneholder > 4 % fosfor8 125 per 1 % fosfor8 Fullfôr, 150 med unntak av: – fullfôr til svin, 100 – fullfôr til fjørfe (med unntak av kyllinger) og fisk 350 – fullfôr til kyllinger 250 – fullfôr til storfe, sauer og geiter – – i laktasjon 30 – – andre 50 4. Bly Fôrmidler, 10 med unntak av: – grovfôr3 30 – fosfater og kulsur algekalk 15 – kalsiumkarbonat, kalsium og 20 magnesiumkarbonat10 – gjær 5 Tilsetningsstoffer i fôrvarer som tilhører den 100 funksjonelle gruppen forbindelser av sporstoffer, med unntak av: – sinkoksid 400 – mangan(II)oksid, jern(II)karbonat, kobberkarbonat 200 Tilsetningsstoffer som tilhører de funksjonelle 30 gruppene bindemidler og antiklumpemidler, med unntak av: – klinoptilolitt av vulkansk opprinnelse, natrolitt- 60 fonolitt Premikser6 200 Tilskuddsfôr, 10 med unntak av: – mineralfôr 15 Fullfôr 5 5. Kvikksølv4 Fôrmidler, 0,1 med unntak av: – fisk, andre vanndyr samt produkter av disse 0,5 – kalsiumkarbonat, kalsium og 0,3 magnesiumkarbonat10 Fôrblandinger, 0,1 med unntak av: – mineralfôr 0,2 – fôrblandinger til fisk 0,2 – fôrblandinger til hunder, katter og pelsdyr 0,3
Ny sluttnote skal lyde: 10 Kalsium og magnesiumkarbonat viser til den naturlige blandingen av kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat som er beskrevet i kommisjonsforordning (EU) nr. 575/2011 av 16. juni 2011 om fortegnelsen over fôrmidler (EUT L 159 av 17.6.2011, s. 25). I del IV Organiske klorholdige forbindelser (med unntak av dioksiner og PCB) skal avsnitt 6. Endosulfan (summen av alfa- og betaisomerer og av endosulfansulfat, uttrykt som endosulfan) lyde:
6. Endosulfan (summen av Fôrmidler og fôrblandinger, 0,1 alfa- og beta-isomerer og av endosulfansulfat, uttrykt som endosulfan) med unntak av: – mais og avledede produkter fra bearbeiding av 0,2 mais – oljeholdige frø og avledede produkter fra 0,5 bearbeiding av oljeholdige frø, med unntak av vegetabilsk råolje 2. juli Nr. 890 2013 1883 Norsk Lovtidend
– vegetabilsk råolje 1,0 – fullfôr til fisk unntatt Salmonids 0,005 – fullfôr til Salmonids 0,05
I del V Dioksiner og pcb skal avsnitt 1 lyde:
1. Dioksiner (summen av Fôrmidler av vegetabilsk opprinnelse, 0,75 polyklorerte dibenzo-para- dioksiner (PCDD) og polyklorerte dibenzofuraner (PCDF), uttrykt i toksisitetsekvivalenter i henhold til Verdens helseorganisasjon (WHO), ved bruk av WHO-TEF (toksisitetsekvivalensfaktor, 2005)2 ) med unntak av: – vegetabilske oljer og biprodukter av disse 0,75 Fôrmidler av mineralsk opprinnelse 0,75 Fôrmidler av animalsk opprinnelse: – animalsk fett, herunder melkefett og fett i egg 1,50 – andre produkter fra landdyr, herunder melk og 0,75 melkeprodukter samt egg og eggprodukter – fiskeolje 5,0 – fisk, andre vanndyr samt produkter av disse, med 1,25 unntak av fiskeolje og hydrolysater av fiskeprotein som inneholder mer enn 20 % fett3 og krepsdyrmel – hydrolysater av fiskeprotein som inneholder mer 1,75 enn 20 % fett, krepsdyrmel Tilsetningsstoffene kaolinleire, vermikulitt, natrolitt- 0,75 fonolitt, syntetisk kalsiumaluminat og klinoptilolitt av sedimentær opprinnelse som tilhører den funksjonelle gruppen bindemidler og antiklumpemidler Tilsetningsstoffer som tilhører den funksjonelle 1,0 gruppen forbindelser av sporstoffer Premikser 1,0 Fôrblandinger, 0,75 med unntak av: – fôrblandinger til kjæledyr og fisk 1,75 – fôrblandinger til pelsdyr –
I del VI Skadelige botaniske urenheter skal avsnitt 11. Frø fra Ambrosia spp. lyde:
11. Frø fra Ambrosia spp. Fôrmidler3, 50 med unntak av: – hirse (korn av Panicum 200 miliaceum L.) og sorghum (korn av Sorghum bicolor (L) Moench s.l.) som ikke gis direkte til dyr som fôr3 Fôrblandinger som 50 inneholder umalte korn og frø
I samme avsnitt skal sluttnote 3 lyde: 3 Dersom det framlegges entydig bevis for at korn og frø er beregnet på maling eller knusing, er det ikke nødvendig å rengjøre dem før malingen eller knusingen, selv om de inneholder Ambrosia spp. i mengder som ikke oppfyller bestemmelsene. Det skal treffes forebyggende tiltak for å hindre spredning av frø av Ambrosia spp. i miljøet under transport, lagring eller behandling av disse frøene og kornene. 2. juli Nr. 890 2013 1884 Norsk Lovtidend
I del VII Godkjente tilsetningsstoffer som etter uunngåelig overføring forekommer i fôr utenfor målgruppen gjøres følgende endringer: Avsnitt 2. Diclazuril skal lyde:
2. Diclazuril Fôrmidler 0,01 Fôrblandinger til – eggleggende fjørfe og livkyllinger (> 16 uker) 0,01 – slaktekaniner og avlskaniner i tiden før slakting da 0,01 bruk av diclazuril er forbudt (tilbaketrukket fôr) – andre dyrearter enn eggleggende fjørfe (< 16 0,03 uker), livkyllinger, perlehøns og livkalkuner Premikser til bruk i fôr der bruk av diclazuril ikke er 2 tillatt
Avsnitt 4. Lasalocid A-natrium skal lyde:
4. Lasalocid A-natrium Fôrmidler 1,25 Fôrblandinger til – hunder, kalver, kaniner, hester, melkeproduserende 1,25 dyr, eggleggende fjørfe, kalkuner (> 16 uker) og livkyllinger (> 16 uker) – slaktekyllinger, livkyllinger (< 16 uker) og 1,25 kalkuner (< 16 uker) i tiden før slakting da bruk av lasalocid A-natrium er forbudt (tilbaketrukket fôr) – fasaner, perlehøns, vaktler og rapphøns (unntatt 1,25 eggleggende fjørfe) i tiden før slakting da bruk av lasalocid A-natrium er forbudt (tilbaketrukket fôr) – andre dyrearter 3,75 Premikser til bruk i fôr der bruk av lasalocid A- 2 natrium ikke er tillatt.
I vedlegg I, 1A del 2 skal avsnitt 1. Dioksiner lyde:
1. Dioksiner (summen av Fôrmidler av vegetabilsk 0,5 3 polyklorerte dibenzo-para- opprinnelse, dioksiner (PCDD) og polyklorerte dibenzofuraner (PCDF), uttrykt i toksisitetsekvivalenter i henhold til Verdens helseorganisasjon (WHO), ved bruk av WHO-TEF (toksisitetsekvivalensfaktor, 2005)1 ) med unntak av: – vegetabilske oljer og 0,5 3 biprodukter av disse Fôrmidler av mineralsk 0,5 3 opprinnelse Fôrmidler av animalsk opprinnelse: – animalsk fett, herunder 0,75 3 melkefett og fett i egg – andre produkter fra landdyr, 0,5 3 herunder melk og melkeprodukter samt egg og eggprodukter – fiskeolje 4,0 4 – fisk, andre vanndyr samt 0,75 4 produkter av disse, med unntak av fiskeolje og hydrolysater av 4. juli Nr. 892 2013 1885 Norsk Lovtidend
fiskeprotein som inneholder mer enn 20 % fett og krepsdyrmel – hydrolysater av fiskeprotein 1,25 4 som inneholder mer enn 20 % fett, krepsdyrmel Tilsetningsstoffer som tilhører 0,5 3 de funksjonelle gruppene bindemidler og antiklumpemidler Tilsetningsstoffer i fôrvarer som 0,5 3 tilhører den funksjonelle gruppen forbindelser av sporstoffer Premikser 0,5 3 Fôrblandinger, med unntak av: 0,5 3 – fôrblandinger til kjæledyr og 1,25 4 fisk – fôrblandinger til pelsdyr –
II Forskriften trer i kraft straks.
2. juli Nr. 891 2013
Delegering av myndighet til Vegdirektoratet etter lov om merking av forbruksvarer mv. § 3, § 6, § 7 fjerde ledd, § 8 og § 10 fjerde ledd Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 2. juli 2013 med hjemmel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) § 3, § 6, § 7 fjerde ledd, § 8 og § 10 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 21. juni 2013 nr. 715. Kunngjort 12. juli 2013 kl. 10.10. Samferdselsdepartementets myndighet etter lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. § 3, § 6, § 7 fjerde ledd, § 8 og § 10 fjerde ledd for fastsettelse av forskrift om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m. (dekkmerkeforskriften), jf. delegeringsvedtak 21. juni 2013 nr. 715, delegeres videre til Vegdirektoratet med virkning fra 2. juli 2013.
4. juli Nr. 892 2013
Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring av EØS-rettsakter om europeisk statistikk Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 4. juli 2013 med hjemmel i lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) § 5–2, jf. delegeringsvedtak 16. juni 1989 nr. 387. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XXI. Kunngjort 12. juli 2013 kl. 10.10. I I forskrift 20. juni 2008 nr. 632 om gjennomføring av EØS-rettsakter om europeisk statistikk gjøres følgende endringer: § 1 Gjennomføring av forordninger om statistiske prinsipper og fortrolig behandling av statistiske opplysninger skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XXI nr. 17 (forordning (EF) nr. 223/2009 om europeisk statistikk og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1101/2008 om oversendelse av fortrolige statistiske opplysninger til De europeiske fellesskaps statistikkontor, rådsforordning (EF) nr. 322/97 om fellesskapsstatistikker og rådsbeslutning 89/382/EØF, Euratom om nedsettelse av en komité for De europeiske fellesskaps statistiske program), nr. 17b (forordning (EF) nr. 831/2002 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 322/97 om fellesskapsstatistikker, med hensyn til adgang til fortrolige data for vitenskapelige formål endret ved forordning (EF) nr. 1104/2006, forordning (EF) nr. 606/2008 og forordning (EU) nr. 520/2010) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegget, protokoll 1 og avtalen for øvrig.
4. juli Nr. 892 2013 1886 Norsk Lovtidend
§ 3 Gjennomføring av forordninger om næringsstatistikk skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XXI nr. 1 (forordning (EF) nr. 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer som endret ved forordning (EF) nr. 251/2009), nr. 1a (forordning (EF) nr. 2700/98 om definisjoner av kjennetegn ved statistikk over foretaksstrukturer som endret ved forordning (EF) nr. 1614/2002 og forordning (EF) nr. 1670/2003), nr. 1b (forordning (EF) nr. 2701/98 om dataserien som skal produseres for statistikk over foretaksstrukturer som endret ved forordning (EF) nr. 1614/2002 og forordning (EF) nr. 1669/2003), nr. 1c (forordning (EF) nr. 2702/98 om det tekniske formatet for oversendelse av statistikk over foretaksstrukturer som endret ved forordning (EF) nr. 1614/2002, forordning (EF) nr. 1668/2003 og forordning (EF) nr. 1792/2006), nr. 1d (forordning (EF) nr. 1618/99 om kriteriene for kvalitetsvurdering av statistikk over foretaksstrukturer), nr. 1e (forordning (EF) nr. 1225/1999 om definisjoner av kjennetegn ved statistikk over forsikringstjenester), nr. 1f (forordning (EF) nr. 1227/1999 om det tekniske formatet for oversendelse av statistikk over forsikringstjenester), nr. 1g (forordning (EF) nr. 1228/1999 om dataserien som skal produseres for statistikk over forsikringstjenester som endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006), nr. 1h (forordning (EF) nr. 1668/2003 om gjennomføring av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 om det tekniske formatet for oversendelse av statistikk over foretaksstrukturer, og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2702/98 om det tekniske formatet for oversendelse av statistikk over foretaksstrukturer som endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006), nr. 1i (forordning (EF) nr. 1669/2003 om gjennomføring av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 om dataserien som skal produseres for statistikk over foretaksstrukturer, og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2701/98 om dataserien som skal produseres for statistikk over foretaksstrukturer), nr. 1j (forordning (EF) nr. 1670/2003 om gjennomføring av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 om definisjoner av kjennetegn ved statistikk over foretaksstrukturer, og om endring av kommisjonsforordning (EF) 2700/98 om definisjoner av kjennetegn ved statistikk over foretaksstrukturer), nr. 1k (forordning (EF) nr. 250/2009 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 295/2008 når det gjelder definisjoner av kjennetegn, det tekniske formatet for oversending av data, kravene til dobbeltrapportering for NACE Rev. 1.1 og NACE Rev. 2, og unntakene som skal gis for statistikk over foretaksstrukturer), nr. 1l (forordning (EF) nr. 251/2009 om gjennomføring og endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 295/2008 med hensyn til de dataserier som skal utarbeides for statistikk over foretaksstrukturer og de nødvendige tilpasninger etter revisjonen av den statistiske produktgruppering etter næring (CPA), nr. 1m (forordning (EU) nr. 275/2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 295/2008 med hensyn til kriterier for vurdering av kvaliteten på statistikk over foretaksstrukturer), nr. 2 (forordning (EF) nr. 1165/98 om konjunkturstatistikk som endret ved forordning (EF) nr. 1158/2005, forordning (EF) nr. 1503/2006, forordning (EF) nr. 1893/2006, forordning (EF) nr. 1178/2008, forordning (EF) nr. 329/2009 og forordning (EU) nr. 461/2012), nr. 2a (forordning (EF) nr. 586/2001 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om konjunkturstatistikk med hensyn til definisjonen av industrihovedgrupper (MIGS) som endret ved forordning (EF) nr. 656/2007), nr. 2c (forordning (EF) nr. 1503/2006 om gjennomføring og endring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om konjunkturstatistikk med hensyn til definisjon av variablene, listen over variabler og hyppigheten av datautarbeiding som endret ved forordning (EF) nr. 1178/2008), nr. 2d (forordning (EF) nr. 472/2008 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om konjunkturstatistikk med hensyn til det første basisåret som skal anvendes for tidsserier i NACE Rev. 2, og for tidsserier før 2009 som skal oversendes i samsvar med NACE Rev. 2, detaljnivå, formen, den første referanseperioden og referanseperioden), nr. 4a (forordning (EØF) nr. 3924/91 om opprettelse av en fellesskapsundersøkelse om industriproduksjonen som endret ved forordning (EF) nr. 1893/2006), nr. 4aa (forordning (EF) nr. 347/2003 om opprettelse av 2003-utgaven av «Prodcom-listen» over industriprodukter som fastsatt ved rådsforordning (EØF) nr. 3924/91), nr. 4ab (forordning (EF) nr. 210/2004 om opprettelse av 2004-utgaven av «Prodcom-listen» over industriprodukter som fastsatt ved rådsforordning (EØF) nr. 3924/91), nr. 4ac (forordning (EF) nr. 912/2004 om gjennomføring av rådsforordning (EØF) 3924/91 om opprettelse av en fellesskapsundersøkelse om industriproduksjonen som endret ved forordning (EF) nr. 973/2007), nr. 4ad (forordning (EF) nr. 317/2006 om opprettelse av 2005-utgaven av «Prodcom-listen» over industriprodukter som fastsatt ved rådsforordning (EØF) nr. 3924/91), nr. 4ae (forordning (EF) nr. 294/2007 om opprettelse av 2006-utgaven av «Prodcom-listen» over industriprodukter som fastsatt ved rådsforordning (EØF) nr. 3924/91), 4. juli Nr. 892 2013 1887 Norsk Lovtidend
nr. 4af (forordning (EF) nr. 1165/2007 om opprettelse av 2007-utgaven av «Prodcom-listen» over industriprodukter som fastsatt ved rådsforordning (EØF) nr. 3924/91), nr. 4ag (forordning (EF) nr. 36/2009 om opprettelse av 2008-utgaven av «Prodcom-listen» over industriprodukter som fastsatt ved rådsforordning (EØF) nr. 3924/91), nr. 4ah (forordning (EU) nr. 163/2010 om opprettelse av 2009-utgaven av «Prodcom-listen» over industriprodukter som fastsatt ved rådsforordning (EØF) nr. 3924/91), nr. 4ai (forordning (EU) nr. 860/2010 om opprettelse av 2010-utgaven av «Prodcom-listen» over industriprodukter som fastsatt ved rådsforordning (EØF) nr. 3924/91), nr. 4b (forordning (EF) nr. 177/2008 om fastsettelse av en felles ramme for foretaksregistre for statistisk bruk og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 2186/93), nr. 4ba (forordning (EF) nr. 192/2009 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 177/2008 om fastsettelse av en felles ramme for foretaksregistre for statistisk bruk med hensyn til utveksling av fortrolige opplysninger mellom Kommisjonen (Eurostat) og medlemsstater), nr. 4bb (forordning (EU) nr. 1097/2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 177/2008 om fastsettelse av en felles ramme for foretaksregistre for statistisk bruk med hensyn til utveksling av fortrolige data mellom Kommisjonen (Eurostat) og sentralbanker), nr. 4c (forordning (EF) nr. 48/2004 om utarbeiding av årlige fellesskapsstatistikker over stålindustrien for referanseårene 2003–2009 som endret ved forordning (EF) nr. 1893/2006), nr. 4ca (forordning (EF) nr. 772/2005 om spesifikasjonene for kjennetegnenes dekning og om definisjonen av det tekniske formatet for produksjon av årlig fellesskapsstatistikk for stål for referanseårene 2003 til 2009 som endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegget, protokoll 1 og avtalen for øvrig. § 4 Gjennomføring av forordninger om statistikk over transport og turisme skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XXI nr. 7 (forordning (EF) nr. 91/2003 om statistikk over jernbanetransport som endret ved forordning (EF) nr. 1192/2003 og forordning (EF) nr. 1304/2007), nr. 7b (forordning (EU) nr. 1090/2010 om endring av direktiv 2009/42/EF om statistiske oppgaver over transport av gods og passasjerer til sjøs), nr. 7c (forordning (EU) nr. 692/2011 om europeisk statistikk over turisme og om oppheving av rådsdirektiv 95/57/EF), nr. 7ca (forordning (EU) nr. 1051/2011 om gjennomføring av forordning (EU) nr. 692/2011 om europeisk statistikk over turisme med hensyn til kvalitetsrapportenes struktur og oversending av data), nr. 7e (forordning (EF) nr. 2163/2001 om tekniske regler for overføring av statistiske opplysninger om godstransport på vei som endret ved forordning (EF) nr. 973/2007), nr. 7f (forordning (EF) nr. 1172/98 om statistiske oppgaver over godstransport på vei som endret ved forordning (EF) nr. 2691/1999, forordning (EF) nr. 1893/2006, forordning (EF) nr. 1791/2006 og forordning (EF) nr. 1304/2007), nr. 7fa (forordning (EF) nr. 624/2004 om krav til nøyaktighet for data som er samlet inn i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 1172/98 om statistiske oppgaver over godstransport på vei), nr. 7fb (forordning (EF) nr. 833/2007 om avslutting av den overgangsperioden som er fastsett i rådsforordning (EF) nr. 1172/98 om statistiske oppgaver over godstransport på vei), nr. 7g (forordning (EF) nr. 6/2003 om spredning av statistikk over godstransport på vei som endret ved forordning (EU) nr. 202/2010), nr. 7h (forordning (EF) nr. 437/2003 om statistiske oppgaver over lufttransport av passasjerer, gods og post som endret ved forordning (EF) nr. 1358/2003 og forordning (EF) nr. 546/2005), nr. 7i (forordning (EF) nr. 1358/2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 437/2003 om statistiske oppgaver over lufttransport av passasjerer, gods og post og om endring av vedlegg I og II til denne som endret ved forordning (EF) nr. 546/2005, forordning (EF) nr. 158/2007 og forordning (EF) nr. 1792/2006), nr. 7j (forordning (EF) nr. 1365/2006 om statistikk over godstransport på innlands vannveier og om oppheving av rådsdirektiv 80/1119/EØF som endret ved forordning (EF) nr. 1304/2007), nr. 7k (forordning (EF) nr. 332/2007 om tekniske bestemmelser om overføring av statistikker over jernbanetransport) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegget, protokoll 1 og avtalen for øvrig. § 5 Gjennomføring av forordninger om statistikk over handel med tredjestater skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XXI nr. 8 (forordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95), nr. 8aa (forordning (EU) nr. 92/2010 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utvekling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering), 4. juli Nr. 892 2013 1888 Norsk Lovtidend
nr. 8ab (forordning (EU) nr. 113/2010 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeidelse av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser), nr. 9 (forordning (EF) nr. 2020/2001 om standard for landkoder i statistikk over Fellesskapets handel med tredjestater og statistikk over handel mellom medlemsstatene), nr. 9a (forordning (EF) nr. 1779/2002 om standarden for land- og territoriekodar i statistikk over handelen mellom Fellesskapet og tredjestatar og handelen mellom medlemsstatane), nr. 9b (forordning (EF) nr. 2081/2003 om standarden for land- og territoriekodar i statistikk over handelen mellom Fellesskapet og tredjestatar og handelen mellom medlemsstatane), nr. 9c (forordning (EF) nr. 750/2005 om standarden for land- og territoriekodar i statistikk over handelen mellom Fellesskapet og tredjestatar og handelen mellom medlemsstatane), nr. 9d (forordning (EF) nr. 1833/2006 om standarden for land- og territoriekodar i statistikk over handelen mellom Fellesskapet og tredjestatar og handelen mellom medlemsstatane), nr. 16a (forordning (EF) nr. 1917/2000 om fastsettelse av visse gjennomføringsbestemmelser for rådsforordning (EF) nr. 1172/95 med hensyn til statistikk over handelen med tredjestater som endret ved forordning (EF) nr. 1669/2001 og forordning (EF) nr. 179/2005) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegget, protokoll 1 og avtalen for øvrig. § 6 Gjennomføring av forordninger om demografisk statstikk og sosialstatistikk skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XXI nr. 18 (forordning (EF) nr. 862/2007 om Fellesskapets statistikk over inn- og utvandring og internasjonal beskyttelse og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 311/76 om utarbeidelse av statistikk om utenlandske arbeidstakere), nr. 18a (forordning (EF) nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraftundersøkelse i Fellesskapet som endret ved forordning (EF) nr. 1991/2002, forordning (EF) nr. 2104/2002, forordning (EF) nr. 2257/2003 og forordning (EF) nr. 1372/2007), nr. 18aa (forordning (EF) nr. 1575/2000 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraftundersøkelse i Fellesskapet med hensyn til kodingen som skal benyttes ved overføring av data fra 2001), nr. 18ab (forordning (EF) nr. 1897/2000 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraftundersøkelse i Fellesskapet med hensyn til den operasjonelle definisjonen av arbeidsløshet), nr. 18ac (forordning (EF) nr. 2104/2002 om tilpasning av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraftundersøkelse i Fellesskapet og kommisjonsforordning (EF) nr. 1575/2000 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 577/98 med hensyn til listen over variabler for utdanning og opplæring og kodingen av dem som skal benyttes ved overføring av data fra og med 2003), nr. 18ad (forordning (EF) nr. 246/2003 om vedtakelse av programmet med ad hoc-moduler for tidsrommet 2004 til 2006 for arbeidskraftundersøkelsen fastsatt i rådsforordning (EF) nr. 577/98 som endret ved forordning (EF) nr. 388/2005), nr. 18ae (forordning (EF) nr. 247/2003 om vedtakelse av spesifikasjonen for ad hoc-modulen for 2004 om arbeidets tilrettelegging og arbeidstidsordninger i henhold til rådsforordning (EF) nr. 577/98), nr. 18af (forordning (EF) nr. 29/2004 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2005 om forenlighet mellom yrkesaktivt liv og familieliv i henhold til rådsforordning (EF) nr. 577/98), nr. 18ag (forordning (EF) nr. 384/2005 om vedtakelse av programmet med ad hoc-moduler for tidsrommet 2007 til 2009 for arbeidskraftundersøkelsen fastsatt i rådsforordning (EF) nr. 577/98 som endret ved forordning (EF) nr. 341/2006), nr. 18ah (forordning (EF) nr. 388/2005 om vedtakelse av spesifikasjonene for ad hoc-moduler for 2006 om overgangen fra yrkesaktivt liv til pensjon som fastsatt ved rådsforordning (EF) nr. 577/98, og om endring av forordning (EF) nr. 246/2003), nr. 18ai (forordning (EF) nr. 430/2005 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraftundersøkelse i Fellesskapet med hensyn til kodingen som skal benyttes ved overføring av data fra 2006 og bruk av et delutvalg til innsamling av data om strukturvariabler som endret ved forordning (EF) nr. 102/2007 og forordning (EF) nr. 973/2007), nr. 18aj (forordning (EF) nr. 341/2006 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2007 om arbeidsulykker og yrkesbetingede helseproblemer i henhold til rådsforordning (EF) nr. 577/98 og om endring av forordning (EF) nr. 384/2005), nr. 18ak (forordning (EF) nr. 102/2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om arbeidsmarkedssituasjonen for innvandrere og deres direkte etterkommere i henhold til rådsforordning (EF) nr. 577/98 og om endring av forordning (EF) nr. 430/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 391/2008), nr. 18al (forordning (EF) nr. 207/2008 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2009 om unges inntreden på arbeidsmarkedet fastsatt i rådsforordning (EF) nr. 577/98), 4. juli Nr. 892 2013 1889 Norsk Lovtidend
nr. 18 am (forordning (EF) nr. 365/2008 om vedtakelse av programmet med tilleggsundersøkelser for tidsrommet 2010 til 2012 for arbeidskraftsundersøkelsen fastsatt i rådsforordning (EF) nr. 577/98), nr. 18 an (forordning (EF) nr. 377/2008 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraftsundersøkelse i Fellesskapet, med hensyn til kodingen som skal benyttes ved overføring av data fra og med 2006, og bruk av delutvalg til innsamling av data om strukturvariabler og definisjonen av referansekvartaler som endret ved forordning (EF) nr. 1022/2009), nr. 18ao (forordning (EF) nr. 20/2009 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2010 om forenlighet mellom yrkesaktivt liv og familieliv fastsatt i rådsforordning (EF) nr. 577/98), nr. 18ap (forordning (EU) nr. 220/2010 om vedtakelse av programmet med tilleggsundersøkelser for tidsrommet 2013 til 2015 for arbeidskraftsundersøkelsen fastsatt i rådsforordning (EF) nr. 577/98), nr. 18aq (forordning (EU) nr. 351/2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 862/2007 om Fellesskapets statistikk over inn- og utvandring og internasjonal beskyttelse, med hensyn til fastsettelse av kategorier av grupper av fødselsstater, grupper av stater for tidligere vanlig bosted, grupper av stater for neste vanlig bosted og grupper av statsborgerskap), nr. 18ar (forordning (EU) nr. 317/2010 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2011 om sysselsetting av funksjonshemmede for arbeidskraftundersøkelsen fastsatt i rådsforordning (EF) nr. 577/98), nr. 18as (forordning (EU) nr. 216/2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 862/2007 om Fellesskapets statistikk over inn- og utvandring og internasjonal beskyttelse, med hensyn til fastsettelse av kategorier av årsaker for oppholdstillatelse), nr. 18b (forordning (EF) nr. 2744/95 om statistikk over inntektsstruktur og inntektsfordeling), nr. 18c (forordning (EF) nr. 23/97 om statistikk over arbeidskraftkostnadenes nivå og struktur), nr. 18d (forordning (EF) nr. 530/99 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning (EF) nr. 1893/2006), nr. 18db (forordning (EF) nr. 1916/2000 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i løn og arbeidskraftkostnader med omsyn til definisjon og oversending av opplysningar om lønsstrukturen som endret ved forordning (EF) nr. 1738/2005 og forordning (EF) nr. 973/2007 og forordning (EF) nr. 1022/2009), nr. 18e (forordning (EF) nr. 1726/1999 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader med hensyn til definisjon og oversending av opplysninger om lønnskostnader som endret ved forordning (EF) nr. 1737/2005 og forordning (EF) nr. 973/2007), nr. 18f (forordning (EF) nr. 698/2006 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 530/1999 med hensyn til kvalitetsvurdering av statistikk over strukturen i arbeidskraftkostnader og lønn som endret ved forordning (EF) nr. 1022/2009), nr. 18g (forordning (EF) nr. 450/2003 om arbeidskraftkostnadsindeksen som endret ved forordning (EF) nr. 1893/2006), nr. 18h (forordning (EF) nr. 1216/2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 450/2003 om arbeidskraftkostnadsindeksen som endret ved forordning (EF) nr. 224/2007 og forordning (EF) 973/2007), nr. 18i (forordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levevilkår (EU-SILC) som endret ved forordning (EF) nr. 1553/2005), nr. 18ia (forordning (EU) nr. 481/2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levekår (EU-SILC) med hensyn til listen for 2011 over sekundærmålvariabler for overføring av ulemper mellom generasjoner), nr. 18ib (forordning (EU) nr. 1157/2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levekår (EU-SILC) med hensyn til listen for 2012 over sekundærmålvariabler for boligforhold), nr. 18ic (forordning (EU) nr. 62/2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levekår (EU-SILC) med hensyn til listen for 2013 over sekundærmålvariabler for velvære), nr. 18j (forordning (EF) nr. 1980/2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levevilkår (EU-SILC) med hensyn til definisjoner og ajourførte definisjoner som endret ved forordning (EF) nr. 676/2006), nr. 18k (forordning (EF) nr. 1981/2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levevilkår (EU-SILC) med hensyn til feltarbeidsaspekter og metoder for beregning), nr. 18l (forordning (EF) nr. 1982/2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levevilkår (EU-SILC) med hensyn til regler for utvalg og sporing), nr. 18m (forordning (EF) nr. 1983/2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levevilkår (EU-SILC) med hensyn til listen over primærmålvariabler som endret ved forordning (EF) nr. 973/2007), 4. juli Nr. 892 2013 1890 Norsk Lovtidend
nr. 18n (forordning (EF) nr. 16/2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levevilkår (EU-SILC) med hensyn til listen over sekundærmålvariabler for «overføring av fattigdom mellom generasjoner»), nr. 18o (forordning (EF) nr. 28/2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levevilkår (EU-SILC) med hensyn til detaljert innhold i foreløpige og endelige kvalitetsrapporter), nr. 18p (forordning (EF) nr. 13/2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levevilkår (EU-SILC) med hensyn til listen over sekundærmålvariabler for «sosial deltaking»), nr. 18q (forordning (EF) nr. 1552/2005 om statistikk med hensyn til yrkesrettet opplæring i foretak som endret ved forordning (EF) nr. 1893/2006), nr. 18r (forordning (EF) nr. 198/2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1552/2005 om statistikk med hensyn til yrkesrettet opplæring i foretak som endret ved forordning (EU) nr. 822/2010), nr. 18s (forordning (EF) nr. 315/2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levekår (EU-SILC) med hensyn til listen over sekundærmålvariabler for boligforhold), nr. 18t (forordning (EF) nr. 215/2007 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levekår (EU-SILC) med hensyn til listen over sekundærmålvariabler for overforgjelding og økonomisk utestenging), nr. 18u (forordning (EF) nr. 458/2007 om det europeiske systemet for integrerte statistikkar over sosial tryggleik (ESSPROS)), nr. 18ua (forordning (EF) nr. 1322/2007 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 458/2007 om det europeiske systemet for integrerte statistikkar over sosial tryggleik (ESSPROS) med omsyn til eigna format for innsending, resultata som skal sendast inn og kriteria for kvalitetsmåling, for det grunnleggjande ESSPROS-systemet og modulen om pensjonsmottakarar), nr. 18ub (forordning (EF) nr. 10/2008 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 458/2007 om det europeiske systemet for integrerte statistikkar over sosial tryggleik (ESSPROS) med omsyn til definisjonar for og nærmare klassifisering og ajourføring av reglane for spreiing i samband med det grunnleggjande ESSPROS-systemet og modulen om pensjonsmottakarar), nr. 18uc (forordning (EU) nr. 110/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 458/2007 om det europeiske systemet for integrerte statistikkar over sosial tryggleik (ESSPROS) med omsyn til eigna format for innsending av data, resultat som skal sendast inn og kriterium for kvalitetsmåling, for ESSPROS-modulen om netto ytingar knytte til sosial tryggleik), nr. 18ud (forordning (EU) nr. 263/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 458/2007 om det europeiske systemet for integrerte statistikkar over sosial tryggleik (ESSPROS) med omsyn til iverksetjing av ei fullstendig datainnsamling for ESSPROS-modulen om netto ytingar knytte til sosial tryggleik), nr. 18v (forordning (EF) nr. 453/2008 om kvartalsstatistikk over ledige stillinger i Fellesskapet), nr. 18va (forordning (EF) nr. 1062/2008 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 453/2008 om kvartalsstatistikk over ledige stillinger i Fellesskapet når det gjelder fremgangsmåter for sesongjustering og kvalitetsrapporter), nr. 18vb (forordning (EF) nr. 19/2009 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 453/2008 om kvartalsstatistikk over ledige stillinger i Fellesskapet med hensyn til definisjonen av en ledig stilling, referansedatoene for datainnsamling, spesifikasjoner for dataoverføring og forundersøkelser), nr. 18w (forordning (EF) nr. 452/2008 om utarbeiding og utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring), nr. 18wa (forordning (EU) nr. 823/2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 452/2008 om utarbeiding og utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring med hensyn til statistikk over voksnes deltaking i livslang læring), nr. 18wb (forordning (EU) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 452/2008 om utarbeiding og utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer), nr. 18x (forordning (EF) nr. 362/2008 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levekår (EU-SILC) med hensyn til listen for 2009 over sekundærmålvariabler for materiell fattigdom), nr. 18xa (forordning (EF) nr. 646/2009 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levekår (EU-SILC) med hensyn til listen for 2010 over sekundærmålvariabler for fordeling av ressurser i husholdningen), nr. 18y (forordning (EF) nr. 763/2008 om folke- og boligtellinger), nr. 18ya (forordning (EU) nr. 519/2010 om vedtakelse av programmet for statistiske opplysninger og metadata for folke- og boligtellinger fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 763/2008), 4. juli Nr. 892 2013 1891 Norsk Lovtidend
nr. 18 yb (forordning (EF) nr. 1201/2009 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 763/2008 om folke- og boligtellinger med hensyn til variablenes tekniske spesifikasjoner og inndelinger), nr. 18 yc (forordning (EU) nr. 1151/2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 763/2008 om folke- og boligtellinger, med hensyn til kvalitetsrapportenes form og struktur og det tekniske formatet for overføring av data), nr. 18z (forordning (EF) nr. 1338/2008 om fellesskapsstatistikker over folkehelse og helse og sikkerhet på arbeidsplassen), nr. 18z2 (forordning (EU) nr. 349/2011 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1338/2008 om fellesskapsstatistikker over folkehelse og helse og sikkerhet på arbeidsplassen, når det gjelder statistikk over arbeidsulykker) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegget, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 7 Gjennomføring av forordninger om økonomisk statistikk skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XXI nr. 19a (forordning (EF) nr. 2494/95 om harmoniserte konsumprisindeksar), nr. 19b (forordning (EF) nr. 1749/96 om innledende gjennomføringstiltak for rådsforordning (EF) nr. 2494/95 om harmoniserte konsumprisindeksar som endret ved forordning (EF) nr. 1687/98, forordning (EF) nr. 1688/98 og forordning (EF) nr. 1334/2007), nr. 19c (forordning (EF) nr. 2214/96 om harmoniserte konsumprisindekser: oversending og formidling av delindekser under HKPI som endret ved forordning (EF) nr. 1749/1999, forordning (EF) nr. 1617/1999, forordning (EF) nr. 1920/2001 og forordning (EF) nr. 1708/2005), nr. 19d (forordning (EF) nr. 2223/96 om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet som endret ved forordning (EF) nr. 448/98, forordning (EF) nr. 1500/2000, forordning (EF) nr. 2516/2000, forordning (EF) nr. 995/2001, forordning (EF) nr. 113/2002, forordning (EF) nr. 1267/2003, forordning (EF) nr. 1392/2007 og forordning (EU) nr. 715/2010), nr. 19da (forordning (EF) nr. 264/2000 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med omsyn til kortsiktige statistikkar over offentlege finansar), nr. 19dc (forordning (EF) nr. 1221/2002 om ikke-finansielle kvartalsregnskaper for offentlig forvaltning), nr. 19dd (forordning (EF) nr. 1889/2002 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 448/98 om utfylling og endring av forordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til fordelingen av finansformidlingstjenester indirekte målt (FISIM) innenfor rammen av det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem (ENS)), nr. 19f (forordning (EU) nr. 1114/2010 om fastsetjing av nærmare reglar for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 med omsyn til minstestandardar for kvaliteten av vekter i HKPI, og om oppheving av kommisjonsforordning (EF) nr. 2454/97), nr. 19g (forordning (EF) nr. 2646/98 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 med hensyn til minstestandarder for behandling av tariffer innenfor den harmoniserte konsumprisindeks), nr. 19h (forordning (EF) nr. 1617/99 om nærmare reglar for gjennomføringa av rådsforordning (EF) 2494/95 med omsyn til minstestandardar for handsaming av forsikring innanfor den harmoniserte konsumprisindeksen, og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2214/96), nr. 19i (forordning (EF) nr. 2166/99 om nærmare reglar for gjennomføringa av forordning (EF) nr. 2494/95 med omsyn til minstestandardar for handsaming av produkt i sektorane helse, utdanning og sosial stønad innanfor den harmoniserte konsumprisindeksen), nr. 19k (forordning (EF) nr. 2601/2000 om nærmare reglar for gjennomføringa av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 med omsyn til tidsplanen for innføring av kjøparprisar i den harmoniserte konsumprisindeksen), nr. 19l (forordning (EF) nr. 2602/2000 om nærmare reglar for gjennomføringa av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 med omsyn til minstestandardar for handsaming av prisreduksjonar i den harmoniserte konsumprisindeksen som endret ved forordning (EF) nr. 1921/2001), nr. 19m (forordning (EF) nr. 1920/2001 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 med hensyn til minstestandarder for behandling av serviceavgifter som beregnes som en del av transaksjonsverdien innenfor den harmoniserte konsumprisindeks og om endring av forordning (EF) nr. 2214/96), nr. 19n (forordning (EF) nr. 1921/2001 om nærmare reglar for gjennomføringa av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 med omsyn til minstestandardar for revisjon av den harmoniserte konsumprisindeksen, og om endring av forordning (EF) nr. 2602/2000), nr. 19o (forordning (EF) nr. 501/2004 om offentlig forvaltnings kvartalsvise finansregnskaper), nr. 19p (forordning (EF) nr. 1287/2003 om harmonisering av bruttonasjonalinntekta etter marknadsprisar (BNI- forordninga)), nr. 19q (forordning (EF) nr. 1222/2004 om utarbeiding og oversending av data om kvartalsvis offentlig gjeld), nr. 19r (forordning (EF) nr. 116/2005 om handsaminga av meirverdiavgift som vert tilbakebetalt til ikkje- avgiftspliktige og til avgiftspliktige for verksemd som er friteken for avgiftsplikt, for føremåla med rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1287/2003 om harmonisering av bruttonasjonalinntekta etter marknadsprisar), 4. juli Nr. 892 2013 1892 Norsk Lovtidend
nr. 19s (forordning (EF) nr. 184/2005 om Fellesskapets statistikk for betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investering i/fra utlandet som endret ved forordning (EF) nr 602/2006 og forordning (EF) nr. 707/2009), nr. 19sa (forordning (EF) nr. 601/2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 med hensyn til formatet og framgangsmåten for dataoverføring), nr. 19sb (forordning (EF) nr. 1055/2008 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 med hensyn til kvalitetskriterier og kvalitetsrapporter vedrørende betalingsbalansestatistikk som endret ved forordning (EU) nr. 1227/2010), nr. 19t (forordning (EF) nr. 1161/2005 om utarbeiding av ikke-finansielle kvartalsregnskaper etter institusjonell sektor), nr. 19u (forordning (EF) nr. 1722/2005 om prinsippene for beregning av boligtjenester med hensyn til rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1287/2003 om harmonisering av bruttonasjonalinntekta etter marknadsprisar), nr. 19v (forordning (EF) nr. 1708/2005 om fastsetjing av nærmare reglar for gjennomføringa av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 med omsyn til den felles referanseperioden for den harmoniserte konsumprisindeksen, og om endring av forordning (EF) nr. 2214/96), nr. 19w (forordning (EF) nr. 701/2006 om fastsetjing av nærmare reglar for gjennomføringa av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 med omsyn til tidsromma for innsamling av prisar til den harmoniserte konsumprisindeksen), nr. 19wa (forordning (EF) nr. 330/2009 om nærmare reglar for gjennomføringa av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 med omsyn til minstestandardar for handsaming av sesongprodukt i dei harmoniserte konsumprisindeksane (HKPI), nr. 19x (forordning (EF) nr. 716/2007 om fellesskapsstatistikk over utenlandske datterselskapers struktur og aktivitet som endret ved forordning (EF) nr. 747/2008), nr. 19xa (forordning (EF) nr. 364/2008 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007, med hensyn til det tekniske formatet for oversending av statistikk over utenlandske datterforetak og unntak som gis til medlemsstatene), nr. 19xb (forordning (EF) nr. 834/2009 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007 om fellesskapsstatistikker over utenlandske datterforetaks struktur og virksomhet med hensyn til kvalitetsrapporter), nr. 19y (forordning (EF) nr. 1445/2007 om fastsettelse av felles regler for framlegging av grunnleggende opplysninger om kjøpekraftpariteter og for beregning og spredning av dem), nr. 19ya (forordning (EU) nr. 193/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1445/2007 med hensyn til systemet for kvalitetskontroll som skal benyttes for kjøpekraftspariteter) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegget, protokoll 1 og avtalen for øvrig. § 8 Gjennomføring av forordninger om jordbruksstatistikk skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XXI nr. 23 (forordning (EF) nr. 1166/2008 om undersøkelser om strukturen til driftsenheter i landbruket og en undersøkelse om produksjonsmetoder innenfor landbruket, og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 571/88), nr. 23a (forordning (EF) nr. 1200/2009 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1166/2008 om undersøkelser om strukturen til driftsenheter i landbruket og en undersøkelse om produksjonsmetoder i landbruket, med hensyn til koeffisienter for dyreenheter og definisjoner av kjennetegn), nr. 23b (forordning (EF) nr. 2139/2004 om tilpasning og gjennomføring av rådsforordning (EØF) nr. 571/88 og om endring av kommisjonsvedtak 2000/115/EF med sikte på tilrettelegging av Fellesskapets undersøkelser om strukturen til driftsenheter i landbruket i 2005 og 2007 som endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006), nr. 24 (forordning (EF) nr. 543/2009 om avlingsstatistikk og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 837/90 og (EØF) nr. 959/93), nr. 24b (forordning (EF) nr. 68/2003 om bruken av opplysningar frå andre kjelder enn statistiske granskingar og fristane for oversending av resultata av granskingane av strukturen til driftseiningar i landbruket i 2003), nr. 24c (forordning (EF) nr. 138/2004 om landbruksregnskaper i Fellesskapet som endret ved forordning (EF) nr. 306/2005, forordning (EF) nr. 909/2006 og forordning (EF) nr. 212/2008) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegget, protokoll 1 og avtalen for øvrig. § 9 Gjennomføring av forordninger om fiskeristatistikk skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XXI nr. 25 (forordning (EF) nr. 1921/2006 om framlegging av statistiske opplysninger om ilandføringer av fiskerivarer i medlemsstatene og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1382/91), nr. 25a (forordning (EF) nr. 218/2009 om framlegging av statistiske opplysninger om nominelle fangster tatt av medlemsstater som driver fiske i det nordøstlige Atlanterhavet), nr. 25b (rådsforordning (EF) nr. 217/2009 om framlegging av statistiske opplysninger om fangster og fiskerivirksomhet fra medlemsstater som driver fiske i det nordvestlige Atlanterhavet), nr. 25c (forordning (EF) nr. 216/2009 om framlegging av statistiske opplysninger om nominelle fangster tatt av medlemsstater som driver fiske i visse områder utenfor det nordlige Atlanterhavet), 10. juli Nr. 893 2013 1893 Norsk Lovtidend
nr. 25d (forordning (EF) nr. 762/2008 om medlemsstatenes innberetning av statistiske opplysninger om akvakultur, og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 788/96) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegget, protokoll 1 og avtalen for øvrig. § 10 Gjennomføring av forordninger om miljøstatistikk skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XXI nr. 27 (forordning (EF) nr. 2150/2002 om avfallsstatistikk som endret ved forordning (EF) nr. 574/2004, forordning (EF) nr. 783/2005, forordning (EF) nr. 1893/2006 og forordning (EU) nr. 849/2010), nr. 27a (forordning (EF) nr. 782/2005 om formatet for overføring av resultatene innenfor avfallsstatistikk som endret ved forordning (EF) nr. 973/2007 og forordning (EF) nr. 1445/2005), nr. 27b (forordning (EF) nr. 1445/2005 om fastsettelse av egnede kriterier for kvalitetsvurdering og innhold i kvalitetsrapporten for avfallsstatistikk i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002), nr. 27c (forordning (EU) nr. 691/2011 om europeiske miljøøkonomiske rekneskapar) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegget, protokoll 1 og avtalen for øvrig. § 11 Gjennomføring av forordninger om statistikk over informasjonssamfunnet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XXI nr. 28 (forordning (EF) nr. 808/2004 om fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet som endret ved forordning (EF) nr. 1893/2006 og forordning (EF) nr. 1006/2009), nr. 28a (forordning (EF) nr. 1099/2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 om fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet), nr. 28b (forordning (EF) nr. 1031/2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 om fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet), nr. 28c (forordning (EF) nr. 847/2007 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 om fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet), nr. 28d (forordning (EF) nr. 960/2008 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004) om fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet), nr. 28e (forordning (EF) nr. 1023/2009 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004) om fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet), nr. 28f (kommisjonsforordning (EU) nr. 821/2010 om gjennomføring av europarlaments- og rådsforodning (EF) nr. 808/2004 om fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet), nr. 28g (kommisjonsforordning (EU) nr. 937/2011 om gjennomføring av europarlaments- og rådsforodning (EF) nr. 808/2004 om fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegget, protokoll 1 og avtalen for øvrig. Ny § 13 skal lyde: § 13. Gjennomføring av forordninger om energistatistikk EØS-avtalen vedlegg XXI nr. 26a (forordning (EF) nr. 1099/2008 om energistatistikk som endret ved forordning (EU) nr. 844/2010) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegget, protokoll 1 og avtalen for øvrig. Nåværende § 13 blir ny § 14. II Forskriften trer i kraft straks.
10. juli Nr. 893 2013
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 10. juli 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, 15 og § 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 12. juli 2013 kl. 10.10. I I forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) gjøres følgende endringer: § 7–2 nr. 3.1 annet punktum skal lyde: Det samme gjelder andre ombygginger eller endringer av kjøretøy som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.
20. juni Nr. 894 2013 1894 Norsk Lovtidend
§ 7–2 nytt nr. 3.2.5 skal lyde: det på elektrisk drevet motorvogn foretas endring av batterikjemi eller bytting til batteri med lavere eller høyere spenning enn originalt. § 7–2 nr. 7 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: I tillegg til kravet i første ledd, gjelder følgende: § 7–2 nr. 7 nytt tredje til femte ledd skal lyde: Ved endring av batterikjemi på elektrisk drevet motorvogn eller hybridkjøretøy, skal det dokumenteres at benyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469–1, og er tilpasset den aktuelle kjøretøytype/variant. Det skal også dokumenteres at batteri og tilhørende systemer er installert etter anvisning fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Videre skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldende utgave av ECE 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy, er oppfylt etter ombyggingen. Dokumentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Ved konvertering av kjøretøy til batterielektrisk drift, skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldende utgave av ECE 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy er oppfylt. Videre skal det dokumenteres at benyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469–1, og er tilpasset den aktuelle kjøretøytype/variant. Dokumentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Installasjon av lader og elektriske komponenter knyttet til denne skal kontrolleres og godkjennes av et nasjonalt utpekt teknisk kontrollorgan innen EØS med kompetanse på område. Som kompetent, uavhengig laboratorium i denne sammenheng anses laboratorium som har sertifisering etter ECE 100. II Endringene trer i kraft straks.
20. juni Nr. 894 2013
Forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Nord-Trøndelag 20. juni 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3. Kunngjort 16. juli 2013 kl. 13.50. § 1. Virkeområde Forskriften omfatter krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. § 2. Krav til bachelorgraden Bachelorgraden oppnås på grunnlag av: a) Fullført 3-årig yrkesrettet studium (180 studiepoeng) som ifølge nasjonal rammeplan gir bachelorgrad. b) Fullført 3-årig integrert yrkesrettet studium (180 studiepoeng) uten rammeplan som i henhold til vedtak i styret for Høgskolen i Nord-Trøndelag gir bachelorgrad. Likestilt er også – fullført 2-årig kandidatstudium (120 studiepoeng) med tillegg av selvvalgte fag og emner på minimum 60 studiepoeng, eller – gjennomført obligatorisk del på 120 studiepoeng i den 4-årige allmennlærerutdanningen med tillegg av selvvalgte fag og emner på minimum 60 studiepoeng, eller – gjennomført de tre første studieårene i grunnskolelærerutdanningen. c) Selvvalgt fullført 3-årig studium (180 studiepoeng) med hovedprofil i fag, emne eller emnegruppe av minimum 90 studiepoeng. Hovedprofilen må inneholde et selvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng. Innenfor de 180 studiepoengene kreves også et fag, emne eller emnegruppe på minimum 30 studiepoeng. For bokstav a, b og c – stilles det krav om at minimum 60 studiepoeng skal være avlagt ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. For bokstav b og c – kan omfatte 10 studiepoeng tilsvarende examen philosophicum. – kan også omfatte 10 studiepoeng examen facultatum. For bokstav c – selvvalgt fullført 3-årig studium kan etter søknad gi bachelorgrad med navnet «Bachelor med hovedprofil i ( fagretning) – faglige emner». § 3. Godskriving av annen utdanning og fritak for eksamen eller prøve I medhold av lov om universiteter og høgskoler § 3–4 og § 3–5 skal utdanning tatt ved annen institusjon under loven, eller utenlandsk utdanning godkjent av NOKUT, godskrives studenten med samme antall studiepoeng. Dessuten 8. juli Nr. 895 2013 1895 Norsk Lovtidend
har søkere rett til å bli vurdert helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert på annen måte enn ved eksamen (realkompetansevurdering) for deler av innholdet i graden. § 4. Krav til minste studieenhet Studieenheter som kan inngå i grunnlaget for graden under § 2 b og c under selvvalgte fag og emner er: Fullførte enheter på minimum 10 studiepoeng. Mindre enheter kan godkjennes dersom de samlet utgjør minimum 10 studiepoeng i samme fag/fagområde. § 5. Faglig overlapping Overlapping i faginnhold mellom fag/emner/emnegrupper som inngår i grunnlaget for bachelorgraden kan ikke utgjøre mer enn 15 studiepoeng. § 6. Utfyllende regler Styret for Høgskolen i Nord-Trøndelag kan vedta utfyllende regler til denne forskriften. § 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. august 2013. Fra samme tid oppheves forskrift 20. desember 2005 nr. 1763 om bachelorgraden ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
8. juli Nr. 895 2013
Forskrift om endring i dekkmerkeforskriften Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 8. juli 2013 med hjemmel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) § 3, § 6, § 7 fjerde ledd, § 8 og § 10 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 21. juni 2013 nr. 715 og delegeringsvedtak 2. juli 2013 nr. 891. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 43 (forordning (EF) nr. 1222/2009 endret ved forordning (EU) nr. 228/2011 og forordning (EU) nr. 1235/2011). Kunngjort 16. juli 2013 kl. 13.50. I I forskrift 17. desember 2012 nr. 1325 om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m. (dekkmerkeforskriften) gjøres følgende endringer: I forskriftens hjemmelsfelt skal EØS-henvisninger lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 43 (forordning (EF) nr. 1222/2009 endret ved forordning (EU) nr. 228/2011 og forordning (EU) nr. 1235/2011). § 1 skal lyde: § 1. Gjennomføring av forordning om merking av dekk mv. EØS-avtalen vedlegg IV nr. 43 (forordning (EF) nr. 1222/2009 av 25. november 2009 om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametrer endret ved forordning (EU) nr. 228/2011 og forordning (EU) nr. 1235/2011) gjelder som forskrift. II Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Forordninger Følgende forordninger tilføyes: Forordning (EU) nr. 228/2011 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 228/2011 av 7. mars 2011 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1222/2009 med hensyn til metoden for prøving av veigrep på våt veibane for dekk i klasse C1 (Uoffisiell oversettelse) EUROPAKOMMISJONEN HAR – under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1222/2009 av 25. november 2009 om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametrer,1 særlig artikkel 11 bokstav c), og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til del B i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1222/2009 skal indeksen for veigrep på våt veibane for dekk i klasse C1 bestemmes som angitt i UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette. 8. juli Nr. 895 2013 1896 Norsk Lovtidend
Representanter for bransjen har imidlertid utviklet en revidert metode for prøving av veigrep på våt veibane på grunnlag av vedlegg 5 til UN-ECE-reglement nr. 117, som gir betydelig mer nøyaktige prøvingsresultater. 2) Nøyaktigheten av prøvingsresultatene spiller en viktig rolle ved bestemmelse av et dekks våtgrepsklasse. En høy grad av nøyaktighet sikrer at dekk fra forskjellige leverandører kan sammenlignes på en rettferdig måte. Nøyaktig prøving forhindrer dessuten at et dekk klassifiseres i mer enn én klasse, og det minsker risikoen for at markedstilsynsmyndighetene kommer fram til andre prøvingsresultater enn dem leverandørene oppgir, bare på grunn av prøvingsmetodens usikkerhet. 3) Det er derfor nødvendig å ajourføre metoden for prøving av veigrep på våt veibane for at dekkprøvingsresultatene skal bli mer nøyaktige. 4) Forordning (EF) nr. 1222/2009 bør derfor endres. 5) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Komiteen nedsatt ved artikkel 13 i forordning (EF) nr. 1222/2009 – 1 EUT L 342 av 22.12.2009, s. 46. VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Endring av forordning (EF) nr. 1222/2009 I forordning (EF) nr. 1222/2009 gjøres følgende endringer: 1) I vedlegg I del B skal første punktum lyde: Våtgrepsklassen for dekk i klasse C1 skal bestemmes på grunnlag av indeksen for veigrep på våt veibane (G) i henhold til nedenstående skala fra «A» til «G» og måles i samsvar med vedlegg V. 2) Teksten i vedlegget til denne forordning tilføyes som vedlegg V. Artikkel 2 Ikrafttredelse Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater i samsvar med traktatene. Utferdiget i Brussel, 7. mars 2011. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President
Vedlegg Vedlegg V Prøvingsmetode for måling av indeksen for veigrep på våt veibane (G) for dekk i klasse C1 1. OBLIGATORISKE STANDARDER Følgende dokumenter får anvendelse. 1) ASTM E 303-93 (godkjent på nytt 2008), Standard Test Method for Measuring Surface Frictional Properties Using the British Pendulum Tester, 2) ASTM E 501-08, Standard Specification for Standard Rib Tire for Pavement Skid-Resistance Tests, 3) ASTM E 965-96 (godkjent på nytt 2006), Standard Test Method for Measuring Pavement Macrotexture Depth Using a Volumetric Technique, 4) ASTM E 1136-93 (godkjent på nytt 2003), Standard Specification for a Radial Standard Reference Test Tire (SRTT14″), 5) ASTM F 2493-08, Standard Specification for a Radial Standard Reference Test Tire (SRTT16″). 2. DEFINISJONER Ved prøving av veigrep på våt veibane for dekk i klasse C1 menes med: 1) prøvingskjøring én passering over overflaten på en gitt testbane med et belastet dekk, 2) prøvingsdekk et kandidatdekk, et referansedekk eller et kontrolldekk eller et sett med slike dekk, som brukes under en prøvingskjøring, 3) kandidatdekk (T) et dekk eller et sett med dekk som skal prøves for å beregne dekkets indeks for veigrep på våt veibane, 4) referansedekk (R) et dekk eller et sett med dekk som har de egenskapene som angis i ASTM F 2493- 08, og som henvises til som standardreferansedekk 16 tommer (SRTT16″), 5) kontrolldekk (C) et dekk eller et sett med dekk som brukes som mellomdekk når kandidatdekket og referansedekket ikke kan sammenlignes direkte på samme kjøretøy, 8. juli Nr. 895 2013 1897 Norsk Lovtidend
6) et dekks bremsekraft den kraften i lengderetningen, uttrykt i newton, som oppstår ved aktivering av bremsemoment, 7) et dekks bremsekraftkoeffisient (BFC) forholdet mellom bremsekraften og den vertikale belastningen, 8) et dekks høyeste bremsekraftkoeffisient den høyeste verdien for et dekks bremsekraftkoeffisient som oppnås før hjulblokkering ved gradvis økning av bremsemomentet, 9) hjulblokkering at et hjuls omdreiningshastighet rundt omdreiningsaksen er null, og at hjulet hindres i å dreie rundt selv om dreiemomentet aktiveres, 10) vertikal belastning den belastningen i newton som dekket utsettes for vinkelrett mot veidekket, 11) dekkprøvingskjøretøy et spesialkjøretøy som er utstyrt med instrumenter for måling av de vertikale kreftene og kreftene i lengderetningen som et prøvingsdekk utsettes for under bremsing. 3. ALLMENNE PRØVINGSVILKÅR 3.1 Banens egenskaper Testbanen skal ha følgende egenskaper: 1) Overflaten skal bestå av en tett asfaltoverflate med en jevn helling på høyst 2 %, og den kan avvike med høyst 6 mm ved kontroll med en 3 m lang linjal. 2) Veidekket skal være ensartet med hensyn til alder, sammensetning og slitasje. Prøvingsoverflaten skal være fri for løst materiale eller fremmedlegemer. 3) Den største steinstørrelsen skal være 10 mm (det tillates en toleranse på 8–13 mm). 4) Teksturdybden målt med sandflekkmetoden skal være 0,7 ± 0,3 mm. Den skal måles i samsvar med ASTM E 965-96 (godkjent på nytt 2006). 5) Den våte overflatens friksjonsegenskaper skal måles med enten metode a) eller b) i avsnitt 3.2. 3.2 Metoder for måling av den våte overflatens friksjonsegenskaper a) Metoden British Pendulum Number (BPN) Prøving med British Pendulum Number-metoden skal gjennomføres som angitt i ASTM E 303- 93 (godkjent på nytt 2008). Glidestykkets gummidel skal ha sammensetning og fysiske egenskaper som angitt i ASTM E 501-08. Den gjennomsnittlige BPN-verdien skal ligge mellom 42 og 60 BPN etter at temperaturkorrigeringene angitt nedenfor er utført. BPN skal korrigeres i henhold til temperaturen på det våte veidekket. Dersom pendelprodusenten ikke har gitt anbefalinger om temperaturkorreksjon, brukes følgende formel: BPN = BPN (målt verdi) + temperaturkorreksjon temperaturkorreksjon = – 0,0018 t2 + 0,34 t – 6,1 der t er det våte veidekkets overflatetemperatur i grader Celsius. Virkninger av slitasje på glidestykket: Glidestykket skal anses for å være utslitt når slitasjen på stykkets slagkant blir 3,2 mm i glidestykkets plan eller 1,6 mm vinkelrett på glidestykkets plan i samsvar med avsnitt 5.2.2 og figur 3 i ASTM E 303-93 (godkjent på nytt 2008). Den testbaneoverflaten som brukes ved måling av veigrep på våt veibane med en instrumentert personbil, skal ha ensartede BPN-verdier, og BPN-verdiene skal ikke variere langs bremsestrekningen, slik at prøvingsresultatene blir minst mulig spredt. Den våte overflatens friksjonsegenskaper skal måles fem ganger på hvert BPN-målepunkt, som skal ligge med ti meters avstand, og BPN-gjennomsnittets variasjonskoeffisient skal ikke være høyere enn 10 %. b) Metoden ASTM E 1136 Standard Reference Test Tyre (SRTT14″) Som unntak fra avsnitt 2 nr. 4 brukes det ved denne metoden et referansedekk som har de egenskapene som angis i ASTM E 1136-93 (godkjent på nytt 2003), og som henvises til som SRTT14″.1 Gjennomsnittsverdien for høyeste bremsekraftkoeffisient (μ peak,ave) for SRTT14″ -dekket skal være 0,7 ± 0,1 ved 65 km/t. Gjennomsnittsverdien for høyeste bremsekraftkoeffisient (μ peak,ave) for SRTT14″ -dekket skal korrigeres i henhold til det våte veidekkets overflatetemperatur på følgende måte: høyeste bremsekraftkoeffisient (μ peak,ave ) = høyeste bremsekraftkoeffisient (målt) + temperaturkorreksjon temperaturkorreksjon = 0,0035 × (t – 20) der t er det våte veidekkets overflatetemperatur i grader Celsius. 3.3 Atmosfæriske forhold Vindforholdene skal ikke påvirke vanningen av overflaten (vindskjermer er tillatt). Både den våte overflaten og omgivelsene skal ha en temperatur mellom 2 °C og 20 °C for vinterdekk, og en temperatur mellom 5 °C og 35 °C for vanlige dekk. Temperaturen på den våte overflaten skal ikke variere med mer enn 10 °C under prøvingen. Omgivelsestemperaturen skal ligge i nærheten av temperaturen på den våte overflaten, og temperaturforskjellen mellom omgivelsene og den våte overflaten skal være mindre enn 10 °C. 8. juli Nr. 895 2013 1898 Norsk Lovtidend
4. PRØVINGSMETODER FOR MÅLING AV VEIGREP PÅ VÅT VEIBANE Indeksen for veigrep på våt veibane (G) for et kandidatdekk beregnes ved å sammenligne kandidatdekkets bremseevne på våt veibane med referansedekkets bremseevne på våt veibane, når dekkene er montert på et kjøretøy som kjører rett fram på en våt, belagt overflate. Målingen gjøres med en av følgende metoder: – kjøretøymetoden, som består av prøving av et sett dekk som er montert på en instrumentert personbil, – tilhengermetoden, der prøvingsdekket/-dekkene er montert på en tilhenger som trekkes av et kjøretøy, eller på et dekkprøvingskjøretøy. 4.1 Prøvingsmetode med en instrumentert personbil 4.1.1 Prinsipp Prøvingsmetoden omfatter en framgangsmåte for måling av retardasjonsevnen for dekk i klasse C1 under bremsing, der det brukes en instrumentert personbil som er utstyrt med blokkeringsfrie bremser (ABS); med «instrumentert personbil» menes en personbil som er utstyrt med måleutstyret oppført i avsnitt 4.1.2.2, og som skal brukes ved denne prøvingsmetoden. Ved en bestemt utgangshastighet bremses det så hardt på alle fire hjul samtidig, at ABS-systemet aktiveres. Gjennomsnittsverdien for retardasjonen beregnes mellom to forhåndsdefinerte hastigheter. 4.1.2 Utstyr 4.1.2.1 Kjøretøy Følgende endringer av personbilen er tillatt: – endringer som gjør det mulig å øke antallet dekkdimensjoner som kan monteres på kjøretøyet, – endringer som gjør det mulig å installere automatisk aktivering av bremseanlegget. Ingen andre endringer av bremseanlegget er tillatt. 4.1.2.2 Måleutstyr Kjøretøyet skal være utstyrt med en sensor som er egnet til måling av hastighet på vått veidekke og tilbakelagt kjørelengde mellom to hastigheter. For måling av kjøretøyets hastighet skal det brukes et femte hjul eller et system med berøringsfri hastighetsmåling. 4.1.3 Klargjøring av testbanen og vanning Testbanen skal vannes minst en halv time før prøvingen, slik at veidekket og vannet får samme temperatur. Under prøvingen skal det hele tiden tilføres vann utenfra. Vanndybden skal være 1,0 ± 0,5 mm over hele prøvingsområdet, målt ved veidekkets høyeste punkter. Deretter skal testbanen klargjøres ved at det gjennomføres minst ti prøvingskjøringer i 90 km/t med dekk som ikke inngår i prøvingsprogrammet. 4.1.4 Dekk og felger 4.1.4.1 Klargjøring og innkjøring av dekk Prøvingsdekkene skal trimmes for å fjerne alle framspring på slitebanen som kan stamme fra støpeprosessen. Prøvingsdekkene skal monteres på de prøvingsfelgene som produsenten angir. Med et egnet smøremiddel sikres det at dekkvulsten ligger korrekt mot felgen. Overdreven bruk av smøremiddelet skal unngås, slik at dekket ikke glir på felgen. Prøvingsdekkene skal etter montering på felgene oppbevares i minst to timer på ett sted, slik at alle har samme temperatur som omgivelsene før prøvingen. De bør beskyttes mot sollys for å unngå sterk oppvarming. Dekkene kjøres inn ved at det gjennomføres to bremseprøvinger. 4.1.4.2 Dekkbelastning Den statiske belastningen av hvert dekk på en aksel skal være mellom 60 % og 90 % av prøvingsdekkets belastningskapasitet. Belastningen av dekk på samme aksel skal ikke variere med mer enn 10 %. 4.1.4.3 Dekktrykk På for- og bakakselen skal dekktrykket være 220 kPa (for vanlige dekk og dekk for ekstra belastning). Dekktrykket skal kontrolleres rett før prøving ved omgivelsestemperatur og om nødvendig korrigeres. 4.1.5 Framgangsmåte 4.1.5.1 Prøvingskjøring Hver prøvingskjøring skal gjennomføres på følgende måte: 1) Personbilen kjøres rett fram opp til 85 ± 2 km/t. 2) Når personbilen har oppnådd en hastighet på 85 ± 2 km/t, aktiveres bremsene hver gang på det samme punktet på testbanen, kalt «bremsingens startpunkt», med en toleranse på 5 m i lengderetningen og 0,5 m i sideretningen. 3) Bremsene aktiveres enten automatisk eller manuelt. i) Automatisk aktivering av bremsene gjennomføres ved hjelp av et deteksjonssystem bestående av to deler, hvorav én del er plassert på testbanen og én del i personbilen. 8. juli Nr. 895 2013 1899 Norsk Lovtidend
ii) Manuell aktivering av bremsene avhenger av girtypen, som forklart nedenfor. I begge tilfeller kreves det en pedalkraft på minst 600 N. Ved manuelt gir skal føreren slippe clutchen, trå bremsepedalen hardt inn og holde den inne så lenge som nødvendig for å få utført målingen. Ved automatgir skal føreren sette giret i fri, trå bremsepedalen hardt inn og holde den inne så lenge som nødvendig for å få utført målingen. 4) Den gjennomsnittlige retardasjonen beregnes mellom 80 km/t og 20 km/t. Dersom en av spesifikasjonene angitt ovenfor (herunder hastighetstoleranse, toleranse for bremsingens startpunkt i lengde- og sideretningen og bremsetid) ikke oppfylles under prøvingskjøringen, skal målingen forkastes og en ny prøvingskjøring gjennomføres. 4.1.5.2 Prøvingssyklus For å måle indeksen for veigrep på våt veibane for et sett med kandidatdekk (T) gjennomføres det flere prøvingskjøringer i samsvar med følgende framgangsmåte, der hver prøvingskjøring gjennomføres i samme retning, og inntil tre forskjellige sett med kandidatdekk kan måles i samme prøvingssyklus. 1) Først monteres det et sett med referansedekk på den instrumenterte personbilen. 2) Når det er gjennomført minst tre gyldige målinger i samsvar med avsnitt 4.1.5.1, erstattes referansedekkene med et sett med kandidatdekk. 3) Når det er gjennomført seks gyldige målinger av kandidatdekkene, kan ytterligere to sett med kandidatdekk måles. 4) Prøvingssyklusen avsluttes med ytterligere tre gyldige målinger av det samme settet med referansedekk som ble brukt i begynnelsen av prøvingssyklusen. EKSEMPLER: – Prøvingsrekkefølgen i en prøvingssyklus med tre sett med kandidatdekk (T1 til T3) og et sett med referansedekk (R) er som følger: R–T1–T2–T3–R – Prøvingsrekkefølgen i en prøvingssyklus med fem sett med kandidatdekk (T1 til T5) og et sett med referansedekk (R) er som følger: R–T1–T2–T3–R–T4–T5–R 4.1.6 Bearbeiding av måleresultatene 4.1.6.1 Beregning av gjennomsnittlig retardasjon (AD) Den gjennomsnittlige retardasjonen (AD) beregnes for hver gyldige prøvingskjøring i m·s-2 som følger:
der: -1 -1 Sf er slutthastigheten i m·s , Sf = 20 km/t = 5,556 m·s , -1 -1 Si er utgangshastigheten i m·s , Si = 80 km/t = 22,222 m·s , d er tilbakelagt avstand i m mellom Si og Sf . 4.1.6.2 Validering av resultatene Variasjonskoeffisienten for gjennomsnittlig retardasjon (A D) beregnes som følger: (Standardavvik/Gjennomsnitt) x 100 For referansedekk (R): Dersom AD-variasjonskoeffisienten for to påfølgende grupper med tre prøvingskjøringer med settet med referansedekk er større enn 3 %, må alle data forkastes og prøvingen gjentas for alle prøvingsdekk (kandidatdekk og referansedekk). For kandidatdekk (T): AD-variasjonskoeffisienten beregnes for hvert sett med kandidatdekk. Dersom én variasjonskoeffisient er høyere enn 3 %, skal dataene forkastes og prøvingen gjentas for det aktuelle settet med kandidatdekk. 4.1.6.3 Beregning av justert gjennomsnittlig retardasjon (Ra) Den gjennomsnittlige retardasjonen (AD) for det settet med referansedekk som brukes for beregning av bremsekraftkoeffisienten, justeres i henhold til hvilken plassering hvert sett med dekk har i en gitt prøvingssyklus. -2 Denne justerte AD-verdien for referansedekket (Ra) beregnes i m·s i samsvar med tabell 1, der R1 er gjennomsnittet av AD-verdiene fra den første prøvingen av settet med referansedekk (R), og R2 er gjennomsnittet av AD-verdiene fra den andre prøvingen av samme sett med referansedekk (R). Tabell 1 Antall sett kandidatdekk med i én Sett med kandidatdekk Ra prøvingssyklus 1 T1 Ra = 1/2 (R1 + R2 ) (R1 –T1–R2 ) 8. juli Nr. 895 2013 1900 Norsk Lovtidend
Antall sett kandidatdekk med i én Sett med kandidatdekk Ra prøvingssyklus 2 T1 Ra = 2/3 R1 + 1/3 R2 (R1 –T1–T2–R2 ) T2 Ra = 1/3 R1 + 2/3 R2 3 T1 Ra = 3/4 R1 + 1/4 R2 R1 –T1–T2–T3– R2 ) T2 Ra = 1/2 (R1 + R2 ) T3 Ra = 1/4 R1 + 3/4 R2
4.1.6.4 Beregning av bremsekraftkoeffisienten (BFC) Bremsekraftkoeffisienten (BFC) beregnes for en bremsing på to aksler i samsvar med tabell 2, der Ta (a = 1, 2 eller 3) er gjennomsnittet av AD-verdiene for hvert sett med kandidatdekk (T) som inngår i prøvingssyklusen. Tabell 2 Prøvingsdekk Bremsekraftkoeffisient Referansedekk BFC(R) = | Ra/g | Kandidatdekk BFC(T) = | Ta/g |
g er tyngdeakselerasjonen, g = 9,81 m·s-2 4.1.6.5 Beregning av kandidatdekkets indeks for veigrep på våt veibane Kandidatdekkets indeks for veigrep på våt veibane (G(T)) beregnes på følgende måte:
der: – t er den våte overflatens målte temperatur i grader Celsius ved prøving av kandidatdekket (T), – t0 er den våte overflatens referansetemperatur, t0 = 20 °C for vanlige dekk og t0 = 10 °C for vinterdekk, – BFC(R0 ) er bremsekraftkoeffisienten for referansedekket ved referanseforholdene, BFC(R0 ) = 0,68, – a = –0,4232 og b = –8,297 for vanlige dekk, a = 0,7721 og b = 31,18 for vinterdekk. 4.1.7 Sammenligning av veigrep på våt veibane mellom et kandidatdekk og et referansedekke ved hjelp av et kontrolldekk 4.1.7.1 Allment Dersom kandidatdekket har en betydelig større eller mindre dimensjon enn referansedekket, kan det være umulig å gjennomføre en direkte sammenligning på den samme instrumenterte personbilen. Ved denne prøvingsmetoden brukes det et mellomdekk, heretter kalt et kontrolldekk som definert i nr. 5 i avsnitt 2. 4.1.7.2 Metodens prinsipp Prinsippet er at det brukes et sett med kontrolldekk og to forskjellige instrumenterte personbiler i en prøvingssyklus der et sett med kandidatdekk skal sammenlignes med et sett med referansedekk. På den ene instrumenterte personbilen monteres først settet med referansedekk og deretter settet med kontrolldekk, og på den andre monteres først settet med kontrolldekk og deretter settet med kandidatdekk. Spesifikasjonene oppført i avsnitt 4.1.2–4.1.4 får anvendelse. I den første prøvingssyklusen sammenlignes settet med kontrolldekk med settet med referansedekk. I den andre prøvingssyklusen sammenlignes settet med kandidatdekk med settet med kontrolldekk. Den andre prøvingssyklusen gjennomføres på samme testbane og på samme dag som den første prøvingssyklusen. Temperaturen på den våte overflaten skal ligge innenfor ± 5 °C av temperaturen som ble registrert i den første prøvingssyklusen. Det samme settet med kontrolldekk skal brukes i første og andre prøvingssyklus. Kandidatdekkets indeks for veigrep på våt veibane (G(T)) beregnes på følgende måte: G((T) = G1 × G2 der: G1 er kontrolldekkets (C) relative indeks for veigrep på våt veibane sammenlignet med referansedekket (R), beregnet som følger: 8. juli Nr. 895 2013 1901 Norsk Lovtidend
G2 er kandidatdekkets (T) relative indeks for veigrep på våt veibane sammenlignet med kontrolldekket (C), beregnet som følger:
4.1.7.3 Lagring og oppbevaring Alle dekk i et sett med kontrolldekk skal lagres under samme forhold. Så snart settet med kontrolldekk har blitt prøvet ved sammenligning med referansedekket, skal de spesifikke lagringsforholdene definert i ASTM E 1136–93 (godkjent på nytt 2003) overholdes. 4.1.7.4 Erstatning av referansedekk og kontrolldekk Dersom prøvingen fører til ujevn slitasje eller skader, eller dersom slitasje påvirker prøvingsresultatene, skal dekket ikke lenger brukes. 4.2 Prøvingsmetode med en tilhenger som trekkes av et kjøretøy, eller med et dekkprøvingskjøretøy 4.2.1 Prinsipp Målingene gjennomføres på prøvingsdekk montert på en tilhenger som trekkes av et kjøretøy (heretter kalt «trekkvogn»), eller på et dekkprøvingskjøretøy. Bremsen ved prøvingsinnretningen aktiveres kraftig, inntil det oppstår et stort nok bremsemoment til å produsere den største bremsekraften som kan oppnås før hjulene blokkeres ved en prøvingshastighet på 65 km/t. 4.2.2 Utstyr 4.2.2.1 Trekkvogn og tilhenger eller dekkprøvingskjøretøy – Trekkvognen eller dekkprøvingskjøretøyet skal kunne holde den angitte hastigheten på 65 ± 2 km/t selv ved bruk av den største bremsekraften. – På tilhengeren eller dekkprøvingskjøretøyet skal det finnes et sted der dekket kan monteres med tanke på måling, heretter kalt «prøvingsinnretning», og følgende utstyr: i) utstyr for aktivering av bremsene ved prøvingsinnretningen, ii) en vanntank som rommer nok vann for systemet for vanning av veidekket, med mindre vann tilføres utenfra, iii) utstyr for registrering av signaler fra givere som er montert på prøvingsinnretningen, og for overvåking av vanntilførselen dersom det brukes et innebygd vanningssystem). – Prøvingsinnretningens spissingsvinkel og cambervinkel skal ved største vertikale belastning høyst variere ± 0,5°. Opphengsarmer og bøssinger skal være tilstrekkelig stive til å minimere dødgangen og sikre at retningslinjene oppfylles ved bruk av den største bremsekraften. Opphengssystemet skal ha tilstrekkelig belastningskapasitet og være utformet slik at resonansen fra systemet dempes. – Prøvingsinnretningen skal være utstyrt med et typisk eller særlig bilbremseanlegg som ved de angitte forholdene kan gi et tilstrekkelig bremsemoment til å oppnå den største bremsekraften på prøvingshjulet i lengderetningen. – Systemet som aktiverer bremsene, skal kunne styre tidsintervallet fra da aktiveringen av bremsen begynner, til kraften i lengderetningen har oppnådd største verdi som angitt i avsnitt 4.2.7.1. – Tilhengeren eller dekkprøvingskjøretøyet skal være utformet slik at det er plass til de forskjellige kandidatdekkdimensjonene som skal prøves. – Tilhengeren eller dekkprøvingskjøretøyet skal være utstyrt med innretninger til justering av den vertikale belastningen som angitt i avsnitt 4.2.5.2. 4.2.2.2 Måleutstyr – Prøvingsinnretningen på tilhengeren eller på dekkprøvingskjøretøyet skal være utstyrt med et system for måling av hjulets omdreiningshastighet og givere for måling av bremsekraften og den vertikale belastningen på prøvingshjulet. – Allmenne krav til målesystemet: Måleinstrumentene skal oppfylle følgende allmenne krav ved en omgivelsestemperatur på mellom 0 °C og 45 °C: i) systemets samlede nøyaktighet, kraft: ± 1,5 % av full skalaverdi for vertikal belastning eller bremsekraft, ii) systemets samlede nøyaktighet, hastighet: ± 1,5 % av hastigheten eller ± 1,0 km/t, avhengig av hvilken verdi som er størst. – Kjøretøyets hastighet: For måling av kjøretøyets hastighet skal det brukes et femte hjul eller et system med berøringsfri presisjonsmåling av hastighet. – Bremsekrefter: Giverne for måling av bremsekraft skal måle den kraften i lengderetningen som oppstår ved berøringsflaten mellom dekk og vei som følge av aktivering av bremsen innenfor et 8. juli Nr. 895 2013 1902 Norsk Lovtidend
område fra 0 % til minst 125 % av den påførte vertikale belastningen. Giverne skal være slik utformet og plassert at treghetseffekter og vibrasjonsframkalt mekanisk resonans minimeres. – Vertikal belastning: Giveren for måling av vertikal belastning skal måle den vertikale belastningen på prøvingsinnretningen mens bremsen er aktivert. Giveren skal ha spesifikasjoner som angitt ovenfor. – System for signalbehandling og registrering: Alt utstyr for signalbehandling og registrering skal gi lineære utgangssignaler med den forsterkning og dataoppløsning som kreves for å oppfylle kravene angitt ovenfor. I tillegg får følgende krav anvendelse: i) Kurven for minste frekvensrespons skal være flat fra 0 Hz til 50 Hz (100 Hz) innenfor ± 1 % av full skalaverdi. ii) Signal-til-støy-forholdet skal være minst 20:1. iii) Forsterkningen skal være tilstrekkelig til at fullt inngangssignal kan gi fullt viserutslag. iv) Inngangsimpedansen skal være minst ti ganger større enn signalkildens utgangsimpedans. v) Utstyret skal ikke påvirkes av vibrasjoner, akselerasjon og endringer i omgivelsestemperaturen. 4.2.3 Klargjøring av testbanen Testbanen klargjøres ved at det gjennomføres minst ti prøvingskjøringer i 65 ± 2 km/t med dekk som ikke inngår i prøvingsprogrammet. 4.2.4 Vanning av testbanen Trekkvognen og tilhengeren eller dekkprøvingskjøretøyet kan utstyres med et system for vanning av veidekket; når det gjelder kombinasjonen tilhenger og trekkvogn, monteres vanntanken på trekkvognen. Dysene som sprøyter vann på veidekket foran prøvingsdekkene, skal være utformet slik at det sikres at vannsjiktet som prøvingsdekket treffer, har et ensartet tverrsnitt ved prøvingshastigheten og gir minst mulig sprut. Dysenes utforming og plassering skal sikre at vannstrålene rettes mot prøvingsdekket og danner en vinkel på 20°–30° med veidekket. Vannet skal treffe veidekket 0,25–0,45 m foran midten av dekkets berøringsflate. Dysene skal være plassert 25 mm over veidekket eller i den minste høyden som er påkrevd for å unngå forventede hindringer, men under ingen omstendigheter høyere enn 100 mm over veidekket. Vannsjiktet skal være minst 25 mm bredere enn prøvingsdekkets mønster, og det skal påføres slik at dekket befinner seg midt mellom vannsjiktets ytterkanter. Vanntilførselen skal være stor nok til å sikre en vanndybde på 1,0 ± 0,5 mm, og den skal være jevn under hele prøvingen innenfor ± 10 %. Vannmengden per breddeenhet sprøytet veidekke skal være direkte proporsjonal med prøvingshastigheten. Mengden vann som tilføres ved 65 km/t, skal være 18 l·s-1 per meter sprøytet veidekke ved en vanndybde på 1,0 mm. 4.2.5 Dekk og felger 4.2.5.1 Klargjøring og innkjøring av dekk Prøvingsdekkene skal trimmes for å fjerne alle framspring på slitebanen som kan stamme fra støpeprosessen. Prøvingsdekket skal monteres på den prøvingsfelgen som produsenten har angitt. Med et egnet smøremiddel sikres det at dekkvulsten ligger korrekt mot felgen. Overdreven bruk av smøremiddelet skal unngås, slik at dekket ikke glir på felgen. Prøvingsdekkene skal etter montering på felgene oppbevares i minst to timer på ett sted, slik at alle har samme temperatur som omgivelsene før prøvingen. De bør beskyttes mot sollys for å unngå sterk oppvarming. Dekkene kjøres inn ved at det gjennomføres to bremseprøvinger med de belastnings-, dekktrykks- og hastighetsverdiene som angis i henholdsvis avsnitt 4.2.5.2, 4.2.5.3 og 4.2.7.1. 4.2.5.2 Dekkbelastning Prøvingsbelastningen på prøvingsdekket er 75 ± 5 % av prøvingsdekkets belastningskapasitet. 4.2.5.3 Dekktrykk Ved prøving skal dekktrykket i kald tilstand være 180 kPa for vanlige dekk. Når det gjelder dekk for ekstra belastning, skal dekktrykket i kald tilstand være 220 kPa. Dekktrykket skal kontrolleres rett før prøving ved omgivelsestemperatur og om nødvendig korrigeres. 4.2.6 Klargjøring av trekkvogn og tilhenger eller dekkprøvingskjøretøy 4.2.6.1 Tilhenger Når det gjelder enakslede tilhengere, skal påkoplingshøyden og plasseringen i lengderetningen justeres når prøvingsdekket er belastet med den angitte prøvingsbelastningen, slik at ikke målingsresultatene forstyrres. Avstanden i lengderetningen fra midtlinjen på koplingens styreledd til den tverrgående midtlinjen på tilhengerakselen, skal være minst ti ganger «krokhøyden» eller «påkoplingshøyden». 4.2.6.2 Instrumentering og utstyr Dersom det brukes et femte hjul, skal dette monteres i samsvar med produsentens anvisninger og plasseres nærmest mulig midten av tilhengerens eller dekkprøvingskjøretøyets kjørespor. 8. juli Nr. 895 2013 1903 Norsk Lovtidend
4.2.7 Framgangsmåte 4.2.7.1 Gjennomføring av prøving Hver prøvingskjøring gjennomføres på følgende måte: 1) Trekkvognen eller dekkprøvingskjøretøyet kjøres på testbanen i en rett linje ved den angitte prøvingshastigheten på 65 ± 2 km/t. 2) Registreringssystemet startes. 3) Vann sprøytes på veidekket foran prøvingsdekket omtrent 0,5 s før bremsen aktiveres (gjelder innebygd vanningssystem). 4) Tilhengerens bremser aktiveres innenfor 2 meter fra et målepunkt hvor det våte veidekkets friksjonsegenskaper og sanddybde er i samsvar med avsnitt 3.1 nr. 4 og 5. Bremsen skal aktiveres slik at tidsintervallet fra da aktiveringen av bremsen begynner, til kraften i lengderetningen har oppnådd største verdi, er 0,2–0,5 s. 5) Registreringssystemet slås av. 4.2.7.2 Prøvingssyklus En rekke prøvingskjøringer gjennomføres for å måle kandidatdekkets (T) indeks for veigrep på våt veibane i samsvar med følgende framgangsmåte, og hver prøvingskjøring gjennomføres på samme sted på testbanen og i samme retning. Inntil tre kandidatdekk kan måles i samme prøvingssyklus, forutsatt at prøvingene gjennomføres på samme dag. 1) Først skal referansedekket gjennomgå prøving. 2) Når det er gjennomført minst seks gyldige målinger i samsvar med avsnitt 4.2.7.1, skal referansedekket erstattes med kandidatdekket. 3) Når det er gjennomført seks gyldige målinger av kandidatdekket, kan ytterligere to kandidatdekk måles. 4) Prøvingssyklusen avsluttes med ytterligere seks gyldige målinger av det samme referansedekket som ble brukt i begynnelsen av prøvingssyklusen. EKSEMPLER: – Prøvingsrekkefølgen i en prøvingssyklus med tre kandidatdekk (T1 til T3) og referansedekk (R) er som følger: R–T1–T2–T3–R – Prøvingsrekkefølgen i en prøvingssyklus med fem kandidatdekk (T1 til T5) og referansedekk (R) er som følger: R–T1–T2–T3–R–T4–T5–R 4.2.8 Bearbeiding av måleresultatene 4.2.8.1 Beregning av høyeste bremsekraftkoeffisient Dekkets høyeste bremsekraftkoeffisient (μ peak ) er den høyeste verdien av μ(t) før hjulblokkering og beregnes på følgende måte for hver prøvingskjøring. Analoge signaler bør filtreres for å fjerne støy. Digitalt registrerte signaler må filtreres ved å bruke en metode med glidende gjennomsnittsverdi.
der: μ(t) er dekkets dynamiske bremsekraftkoeffisient i sanntid, fh(t) er den dynamiske bremsekraften i sanntid, uttrykt i N, fv(t) er den dynamiske vertikale belastningen i sanntid, uttrykt i N. 4.2.8.2 Validering av resultatene Variasjonskoeffisienten for μ peak beregnes som følger: (Standardavvik/Gjennomsnitt) x 100. For referansedekket (R): Dersom variasjonskoeffisienten for referansedekkets høyeste bremsekraftkoeffisient (μ peak ) er større enn 5 %, må alle data forkastes og prøvingen gjentas for alle prøvingsdekk (kandidatdekk og referansedekk). For kandidatdekk (T): Variasjonskoeffisienten for høyeste bremsekraftkoeffisient (μ peak ) beregnes for hvert kandidatdekk. Dersom én variasjonskoeffisient er høyere enn 5 %, skal dataene forkastes og prøvingen gjentas for det aktuelle kandidatdekket. 4.2.8.3 Beregning av justert gjennomsnittsverdi for høyeste bremsekraftkoeffisient Gjennomsnittsverdien for høyeste bremsekraftkoeffisient for referansedekket som brukes for beregning av dets bremsekraftkoeffisient, justeres i henhold til hvilken plassering hvert kandidatdekk har i en gitt prøvingssyklus. Denne justerte gjennomsnittsverdien for referansedekkets høyeste bremsekraftkoeffisient (Ra) beregnes i samsvar med tabell 3, der R1 er gjennomsnittsverdien for den høyeste bremsekraftkoeffisienten fra den første prøvingen av referansedekket (R), og R2 er gjennomsnittsverdien for den høyeste bremsekraftkoeffisienten fra den andre prøvingen av samme referansedekk (R). 8. juli Nr. 895 2013 1904 Norsk Lovtidend
Tabell 3 Antall kandidatdekk i én Kandidatdekk Ra prøvingssyklus 1 T1 Ra = 1/2 (R1 + R2 ) (R1 –T1– R2 ) 2 T1 Ra = 2/3 R1 + 1/3 R2 (R1 –T1–T2– R2 ) T2 Ra = 1/3 R1 + 2/3 R2 3 T1 Ra = 3/4 R1 + 1/4 R2 (R1 –T1–T2–T3– R2 ) T2 Ra = 1/2 (R1 + R2 ) T3 Ra = 1/4 R1 + 3/4 R2
4.2.8.4 Beregning av gjennomsnittsverdien for høyeste bremsekraftkoeffisient (μ peak,ave ) Gjennomsnittsverdien for de høyeste bremsekraftkoeffisientene (μ peak,ave ) beregnes i samsvar med tabell 4, der Ta (a = 1, 2 eller 3) er gjennomsnittsverdien for de høyeste bremsekraftkoeffisientene som er målt for ett kandidatdekk i én prøvingssyklus. Tabell 4 Prøvingsdekk μ peak,ave Referansedekk μ peak,ave (R) = Ra i henhold til tabell 3 Kandidatdekk μ peak,ave (T) = Ta
4.2.8.5 Beregning av kandidatdekkets indeks for veigrep på våt veibane Kandidatdekkets indeks for veigrep på våt veibane (G(T)) beregnes på følgende måte:
der: – t er den våte overflatens målte temperatur i grader Celsius ved prøving av kandidatdekket (T), – t0 er den våte overflatens referansetemperatur, – t0 = 20 °C for vanlige dekk, t0 = 10 °C for vinterdekk, – μ peak,ave (R0 ) = 0,85 er referansedekkets høyeste bremsekraftkoeffisient ved referanseforholdene, – a = –0,4232 og b = –8,297 for vanlige dekk, a = 0,7721 og b = 31,18 for vinterdekk.
1 SRTT-dekket i ASTM E 1136 har dimensjonen P195//75R14. Tillegg A Eksempler på prøvingsrapporter om indeks for veigrep på våt veibane Eksempel 1: Prøvingsrapport om indeks for veigrep på våt veibane ved bruk av tilhenger Prøvingsrapport nr.: Prøvingsdato: Type veidekke: Teksturdybde (mm): μ peak (SRTT14″ E 1136): BPN: Hastighet (km/t): Vanndybde (mm):
Nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Dimensjon Bruk Betegnelse Felg Mønster Belastning (N) Trykk (kPa) Mpeak 1 2 3 4 5 8. juli Nr. 895 2013 1905 Norsk Lovtidend
Nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 6 7 8 Gjennomsnitt Standardavvik σ (σ/gjennomsnitt) ≤ 5 % Ra, justert Indeks for veigrep på våt veibane Overflatens temp. (°C) Omgivelsenes temp. (°C) Merknader
Eksempel 2: Prøvingsrapport om indeks for veigrep på våt veibane ved bruk av personbil
Nr. 1 2 3 4 5 Merke Uniroyal DEKK B DEKK C DEKK D Uniroyal Mønster ASTM F 2493 MØNSTER B MØNSTER C MØNSTER D ASTM F 2493 SRTT16″ SRTT16″ Dimensjon P225/60R16 DIMENSJON B DIMENSJON C DIMENSJON D P225/60R16 Bruk 97S LI/SS LI/SS LI/SS 97S Betegnelse XXXXXXXXX YYYYYYYYY ZZZZZZZZZ NNNNNNNNN XXXXXXXX X Felg Trykk på foraksel (kPa) Trykk på bakaksel (kPa) Belastning på foraksel (N) Den våte overflatens temp. (°C) Omgivelsenes temp. (°C) Brem- Gj.sn. Brem- Gj.sn. Brem- Gj.sn. Brem- Gj.sn. Brem- Gj.sn. se- retard- se- retard- se- retard- se- retard- se- retard- lengde asjon lengde asjon lengde asjon lengde asjon lengde asjon (m) (m/s2) (m) (m/s2) (m) (m/s2) (m) (m/s2) (m) (m/s2) 8. juli Nr. 895 2013 1906 Norsk Lovtidend
Nr. 1 2 3 4 5 Måling 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Gjennom- snittlig retardasjon (m/s2 ) Standard- avvik (m/s2 ) Validering av resultatene Variasjons- koeffisient (%) < 3 % Justert gjennom- snittlig retardasjon for referanse- dekket 2 Ra (m/s ) BFC(R) referanse- dekk (SRTT16″ ) BFC(T) kandidat- dekk Indeks for veigrep på våt vei- bane (%)
Dansk versjon av forordning (EU) nr. 228/2011. Engelsk versjon av forordning (EU) nr. 228/2011. Forordning (EF) nr. 1235/2011 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1235/2011 av 29. november 2011 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1222/2009 med hensyn til klassifisering av dekks veigrep på våt veibane, måling av rullemotstand og framgangsmåten for verifisering (Uoffisiell oversettelse) EUROPAKOMMISJONEN HAR – under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1222/2009 av 25. november 2009 om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametrer,1 særlig artikkel 11 bokstav a) og c), og ut fra følgende betraktninger: 1) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1222/2009 tar sikte på å fastsette en ramme for formidling av harmoniserte opplysninger om dekkparametrer gjennom merking, noe som setter sluttbrukere i stand til å treffe begrunnede valg i forbindelse med kjøp av dekk. 8. juli Nr. 895 2013 1907 Norsk Lovtidend
2) Dekkenes rullemotstand avgjør deres klassifisering med hensyn til drivstoffeffektivitet. Målinger av rullemotstand skal være reproduserbare, dvs. at de samme dekkene skal gi samme prøvingsresultater i forskjellige laboratorier, slik at det sikres at dekk fra forskjellige leverandører sammenlignes på en rettferdig måte. Dessuten vil prøvingsresultater med god reproduserbarhet forhindre at markedstilsynsmyndighetene kommer fram til andre resultater enn leverandørene ved prøving av de samme dekkene. 3) En framgangsmåte for innstilling for prøvingslaboratoriene med hensyn til måling av rullemotstand vil forbedre prøvingsresultatenes reproduserbarhet. 4) Da det på ISO-nivå er utviklet en egnet harmonisert metode for prøving av veigrep på våt veibane, bør det nå innføres en klassifisering av veigrep på våt veibane for dekk i klasse C2 og C3, i samsvar med artikkel 11 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1222/2009. 5) Den framgangsmåten for verifisering som angis i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 1222/2009, bør gjøres klarere ved at det innføres grenseverdier som fastsetter hvorvidt de oppgitte verdiene som brukes i forbindelse med merkingskravene, kan anses for å være i samsvar med nevnte forordning. 6) Forordning (EF) nr. 1222/2009 bør derfor endres. 7) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Komiteen nedsatt ved artikkel 13 i forordning (EF) nr. 1222/2009 – 1 EUT L 342 av 22.12.2009, s. 46. VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Endring av forordning (EF) nr. 1222/2009 I forordning (EF) nr. 1222/2009 gjøres følgende endringer: 1) I vedlegg I del A, Drivstoffeffektivitetsklasser, skal første punktum lyde: Drivstoffeffektivitetsklassen skal bestemmes på grunnlag av rullemotstandskoeffisienten (RRC) i henhold til nedenstående skala fra «A»til «G» og måles i samsvar med vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette, samt stilles inn i samsvar med framgangsmåten angitt i vedlegg IVa. 2) I vedlegg I del B, Våtgrepsklasser, erstattes teksten og tabellen med følgende: 1. Våtgrepsklassen for dekk i klasse C1 skal bestemmes på grunnlag av indeksen for veigrep på våt veibane (G) i henhold til nedenstående skala fra «A» til «G», beregnes i samsvar med nr. 3 og måles i samsvar med vedlegg V. 2. Våtgrepsklassen for dekk i klasse C2 og C3 skal bestemmes på grunnlag av indeksen for veigrep på våt veibane (G ) i henhold til nedenstående skala fra «A» til «G», beregnes i samsvar med nr. 3 og måles i samsvar med ISO 15222:2011, der følgende standardreferansedekk (SRTT) skal brukes: i) for dekk i klasse C2: SRTT 225/75 R 16 C, ASTM F 2872–11, ii) for dekk i klasse C3 med en nominell seksjonsbredde mindre enn 285 mm: SRTT 245/70R19.5, ASTM F 2871–11, iii) for dekk i klasse C3 med en nominell seksjonsbredde større enn eller lik 285 mm: SRTT 315/70R22.5, ASTM F 2870–11. 3. Beregning av indeks for veigrep på våt veibane (G) G = G(T) – 0,03 der: G(T) = kandidatdekkets indeks for veigrep på våt veibane som målt i én prøvingssyklus. Dekk i klasse C1 Dekk i klasse C2 Dekk i klasse C3 G Våtgrepsklasse G Våtgrepsklasse G Våtgrepsklasse 1,55 ≤ G A 1,40 ≤ G A 1,25 ≤ G A 1,40 ≤ G ≤ 1,54 B 1,25 ≤ G ≤ 1,39 B 1,10 ≤ G ≤ 1,24 B 1,25 ≤ G ≤ 1,39 C 1,10 ≤ G ≤ 1,24 C 0,95 ≤ G ≤ 1,09 C Tom D Tom D 0,80 ≤ G ≤ 0,94 D 1,10 ≤ G ≤ 1,24 E 0,95 ≤ G ≤ 1,09 E 0,65 ≤ G ≤ 0,79 E G ≤ 1,09 F G ≤ 0,94 F G ≤ 0,64 F Tom G Tom G Tom G
3) Vedlegg IV, Framgangsmåte for verifisering, skal lyde: Vedlegg IV Framgangsmåte for verifisering Hvorvidt de oppgitte drivstoffeffektivitetsklassene og våtgrepsklassene samt oppgitt klasse og oppgitt verdi for ekstern rullestøy er i samsvar med kravene, må vurderes for hver av dekktypene eller gruppene av dekk som leverandøren har fastsatt, i henhold til én av følgende framgangsmåter: a) 8. juli Nr. 895 2013 1908 Norsk Lovtidend
i) først prøves et enkelt dekk eller et sett med dekk; dersom de målte verdiene tilsvarer de oppgitte klassene eller den oppgitte verdien for ekstern rullestøy innenfor toleransen angitt i tabell 1, er prøvingen bestått, og ii) dersom de målte verdiene ikke tilsvarer de oppgitte klassene eller den oppgitte verdien for ekstern rullestøy innenfor området angitt i tabell 1, prøves ytterligere tre dekk eller tre sett med dekk. Den gjennomsnittlige målte verdien fra prøvingen av de tre dekkene eller settene med dekk brukes for å vurdere om det er samsvar med de angitte opplysningene innenfor området angitt i tabell 1, eller b) dersom klassene eller verdiene angitt på etiketten utledes av resultatene fra typegodkjenningsprøvinger utført i samsvar med direktiv 2001/43/EF, forordning (EF) nr. 661/2009 eller UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette, kan medlemsstatene benytte måleopplysninger fra prøvinger av produksjonssamsvar for dekk. Ved vurdering av måleopplysninger fra prøvinger av produksjonssamsvar må det tas hensyn til toleransene angitt i tabell 1. Tabell 1 Målt parameter Verifikasjonstoleranser Rullemotstandskoeffisient (drivstoffeffektivitet) Den innstilte målte verdien skal ikke ligge mer enn 0,3 kg/1 000 kg over den oppgitte klassens øvre grense (høyeste RCC). Ekstern rullestøy Den målte verdien skal ikke ligge mer enn 1 dB(A) over den oppgitte verdien av N. Veigrep på våt veibane Den målte verdien skal ikke ligge under den oppgitte klassens nedre grense (laveste verdi av G).
4) Teksten i vedlegget til denne forordning tilføyes som vedlegg IVa. Artikkel 2 Ikrafttredelse Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning får anvendelse fra 30. mai 2012. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 29. november 2011. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President
Vedlegg Vedlegg IVa Framgangsmåte for laboratorieinnstilling for måling av rullemotstand 1. DEFINISJONER I forbindelse med framgangsmåten for laboratorieinnstilling menes med: 1) referanselaboratorium et laboratorium som inngår i nettverket av laboratorier hvis referanser er offentliggjort med tanke på framgangsmåten for innstilling i Den europeiske unions tidende, og som kan oppnå prøvingsresultater med den nøyaktighet som er fastsatt i avsnitt 3, 2) kandidatlaboratorium et laboratorium som deltar i framgangsmåten for innstilling, men som ikke er et referanselaboratorium, 3) innstillingsdekk et dekk som prøves med tanke på gjennomføring av framgangsmåten for innstilling, 4) sett med innstillingsdekk et sett bestående av fem eller flere innstillingsdekk, 5) tildelt verdi en teoretisk verdi for ett innstillingsdekk, som måles av et teoretisk laboratorium som er representativt for nettverket av referanselaboratorier, og som brukes i framgangsmåten for innstilling. 2. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 2.1. Prinsipp Den rullemotstandskoeffisienten (RRCm ) som måles i et referanselaboratorium (l), skal stilles inn etter de tildelte verdiene i nettverket av referanselaboratorier. RRCm i et kandidatlaboratorium (c) skal stilles inn gjennom et referanselaboratorium som nettverket selv har valgt.
8. juli Nr. 895 2013 1909 Norsk Lovtidend
2.2. Krav til valg av dekk For framgangsmåten for innstilling skal det velges et sett med fem eller flere innstillingsdekk i samsvar med kriteriene nedenfor. Det skal velges ett sett for dekk i klasse C1 og C2 sammen, og ett sett for dekk i klasse C3. a) Settet med innstillingsdekk skal velges slik at det dekker spekteret av forskjellige RRC-verdier for dekk i klasse C1 og C2 sammen eller for dekk i klasse C3. Forskjellen mellom dekksettets høyeste og laveste RRCm -verdi skal i alle tilfeller minst være lik: i) 3 kg/t for dekk i klasse C1 og C2, og ii) 2 kg/t for dekk i klasse C3. b) RRCm -verdiene i kandidat- eller referanselaboratoriene (c eller l) basert på de oppgitte RRC- verdiene for hvert innstillingsdekk i settet skal være jevnt fordelt og ha følgende avstand: i) 1,0 ± 0,5 kg/t for dekk i klasse C1 og C2, og ii) 1,0 ± 0,5 kg/t for dekk i klasse C3. c) Den valgte seksjonsbredden for hvert innstillingsdekk skal være: i) ≤ 245 mm for maskiner for måling av dekk i klasse C1 og C2, og ii) ≤ 385 mm for maskiner for måling av dekk i klasse C3. d) Den valgte ytre diameteren for hvert innstillingsdekk skal være: i) mellom 510 og 800 mm for maskiner for måling av dekk i klasse C1 og C2, og ii) mellom 771 og 1 143 mm for maskiner for måling av dekk i klasse C3. e) Verdiene for belastningsindeksen skal dekke hele spekteret av dekk som skal prøves, slik at det sikres at verdiene for rullemotstandskraft (RRF) også dekker spekteret av de dekk som skal prøves. Hvert innstillingsdekk skal kontrolleres før bruk og erstattes når: a) det er i en tilstand som gjør det ubrukelig for ytterligere prøving, og/eller b) det finnes RRCm -avvik som er større enn 1,5 % i forhold til tidligere målinger etter korrigering for eventuelle avvik hos maskinen. 2.3. Målemetode Referanselaboratoriet skal måle hvert innstillingsdekk fire ganger og beholde de tre siste resultatene for videre analyse, i samsvar med nr. 4 i vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette, og anvende kravene angitt i nr. 3 i vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 17 og senere endringer av dette. Kandidatlaboratoriet skal måle hvert innstillingsdekk (n + 1) ganger – der verdien av n er som angitt i avsnitt 5 – og beholde de n siste resultatene for videre analyse, i samsvar med nr. 4 i vedlegg 6 til UN- ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette, og anvende kravene angitt i nr. 3 i vedlegg 6 til UN- ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette. Hver gang et innstillingsdekk måles, skal enheten dekk/hjul fjernes fra maskinen, og hele framgangsmåten for prøving angitt i nr. 4 i vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette, skal gjentas fra begynnelsen. Kandidat- eller referanselaboratoriet skal beregne: a) den målte verdien for hvert innstillingsdekk for hver måling som angitt i nr. 6.2 og 6.3 i vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette (dvs. korrigert for en temperatur på 25 °C og en trommeldiameter på 2 m), b) gjennomsnittsverdien av de tre (for referanselaboratorier) eller n (for kandidatlaboratorier) siste målte verdiene for hvert innstillingsdekk, og c) standardavviket (σm ) som følger:
der: i er telleren for antallet innstillingsdekk (fra 1 til p), j er telleren for antallet gjentagelser (fra 2 til n) av hver måling av et gitt innstillingsdekk, n er antallet gjentagelser av dekkmålinger (n ≥4), p er antallet innstillingsdekk (p ≥ 5).
8. juli Nr. 895 2013 1910 Norsk Lovtidend
2.4. Dataformater som skal brukes for beregninger og resultater – De målte RCC-verdiene, korrigert for trommeldiameter og temperatur, skal avrundes til to desimaler. – Deretter skal beregningene gjøres med samtlige sifre; det skal ikke forekomme ytterligere avrunding, med unntak av for de endelige innstillingsligningene. – Alle verdier for standardavvik skal angis med tre desimaler. – Alle RRC-verdier skal angis med to desimaler. – Alle innstillingskoeffisienter (A1l , B1l , A2c og B2c ) skal avrundes og angis med fire desimaler. 3. KRAV TIL REFERANSELABORATORIER OG BESTEMMELSE AV TILDELTE VERDIER De tildelte verdiene for hvert innstillingsdekk skal bestemmes av et nettverk av referanselaboratorier. Etter to år skal nettverket vurdere de tildelte verdienes stabilitet og gyldighet. Hvert referanselaboratorium som deltar i nettverket, skal oppfylle spesifikasjonene i vedlegg 6 til UN- ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette, og ha et standardavvik (σm ) på: i) høyst 0,05 kg/t for dekk i klasse C1 og C2, og ii) høyst 0,05 kg/t for dekk i klasse C3. Settene med innstillingsdekk som oppfyller spesifikasjonene i avsnitt 2.2, skal måles i samsvar med avsnitt 2.3 av hvert referanselaboratorium i nettverket. De tildelte verdiene for hvert innstillingsdekk er gjennomsnittet av de målte verdiene som referanselaboratoriene i nettverket oppgir for dette innstillingsdekket. 4. FRAMGANGSMÅTE FOR INNSTILLING AV ET REFERANSELABORATORIUM ETTER DE TILDELTE VERDIENE Hvert referanselaboratorium (l) skal innstille seg etter de verdiene som er tildelt settet med innstillingsdekk, ved hjelp av en lineær regresjonsteknikk, A1 l og B1 l, som beregnes som følger: RRC = A1 l * RRCm,l + B1 l der: RRC er den tildelte verdien for rullemotstandskoeffisienten, RRCm , er den verdien for rullemotstandskoeffisienten som er målt av referanselaboratoriet «l» (inkludert korrigeringer for temperatur og trommeldiameter). 5. KRAV TIL KANDIDATLABORATORIER Kandidatlaboratoriene skal gjenta framgangsmåten for innstilling minst en gang annethvert år, og etter hver betydelige endring av maskinen eller ved avvik i maskinens overvåkingsdata for kontrolldekket. Et felles sett med fem forskjellige dekk, som oppfyller spesifikasjonene i avsnitt 2.2, skal måles i samsvar med avsnitt 2.3 av kandidatlaboratoriet og av et referanselaboratorium. På anmodning fra kandidatlaboratoriet kan det prøves flere enn fem innstillingsdekk. Kandidatlaboratoriet skal levere settet med innstillingsdekk til det valgte referanselaboratoriet. Kandidatlaboratoriet (c) skal oppfylle spesifikasjonene i vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 117 og endringer senere av dette, og helst ha et standardavvik (σm ) på: i) høyst 0,075 kg/t for dekk i klasse C1 og C2, og ii) høyst 0,06 kg/t for dekk i klasse C3. Dersom kandidatlaboratoriets standardavvik (σm ) er høyere enn verdiene ovenfor ved tre målinger, skal antallet målinger økes til: 2 n = (σ m / γ) , rundet opp til nærmeste heltall der: γ = 0,043 kg/t for dekk i klasse C1 og C2, γ = 0,035 kg/t for dekk i klasse C3. 6. FRAMGANGSMÅTE FOR INNSTILLING AV ET KANDIDATLABORATORIUM Ett referanselaboratorium (l) i nettverket skal beregne den lineære regresjonsfunksjonen for kandidatlaboratoriet (c), A2c og B2c, som følger: RRCm,l = A2c × RRCm,c + B2c der: RRCm, er den verdien for rullemotstandskoeffisienten som er målt av referanselaboratoriet (l) (inkludert l korrigeringer for temperatur og trommeldiameter). RRCm, er den verdien for rullemotstandskoeffisienten som er målt av kandidatlaboratoriet (c) (inkludert c korrigeringer for temperatur og trommeldiameter).
Den tildelte RRC-verdien for dekk som prøves av kandidatlaboratoriet, beregnes som følger: RRC = (A1 l × A2c ) × RRCm,c + (A1 l × B2c + B1 l )» Dansk versjon av forordning (EU) nr. 1235/2011. Engelsk versjon av forordning (EF) nr. 1235/2011. 8. juli Nr. 897 2013 1911 Norsk Lovtidend
8. juli Nr. 896 2013
Forskrift om endring i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013–2014 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. juli 2013 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kapittel II. Kunngjort 16. juli 2013 kl. 13.50. I I forskrift 11. februar 2013 nr. 208 om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013–2014 gjøres følgende endringer: Ny § 35–8 for undervisningsåret 2013–2014 skal lyde: § 35–8. Støtte til kortere studieopphold i utlandet på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge Det gis ikke støtte til kortere studieopphold i land utenfor Norden når utdanningen er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge. Støtte kan likevel gis til kortere studieopphold i videregående opplæring etter unntaksreglene i § 35–9 til § 35–12. Ny § 35–9 for undervisningsåret 2013–2014 skal lyde: § 35–9. Samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole Det kan gis støtte til elever som tar videregående opplæring i land utenfor Norden dersom eleven er tatt opp i et godkjent samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Vilkårene for godkjenning av samarbeidsprogram framgår av forskrift 8. juli 2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Ny § 35–10 for undervisningsåret 2013–2014 skal lyde: § 35–10. Yrkesfaglig samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole Det kan gis støtte til elever som tar yrkesfaglig opplæring i land utenfor Norden dersom eleven er tatt opp i et godkjent yrkesfaglig samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Vilkårene for godkjenning av yrkesfaglige samarbeidsprogram framgår av forskrift 8. juli 2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Ny § 35–11 for undervisningsåret 2013–2014 skal lyde: § 35–11. Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon Det kan gis støtte til elever som tar ett år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom en godkjent utvekslingsorganisasjon. Vilkårene for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner framgår av forskrift 8. juli 2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Det er en forutsetning for rett til støtte at eleven dokumenterer gjennom forhåndstilsagn etter forskrift til opplæringslova § 1–16 eller forskrift til privatskolelova § 5a–3, at utdanningen under utvekslingsoppholdet vil kunne erstatte videregående trinn 2 i norsk videregående opplæring. Det gis ikke støtte til utvekslingsopphold som tilsvarer videregående trinn 1 eller videregående trinn 3. Ny § 35–12 for undervisningsåret 2013–2014 skal lyde: § 35–12. Studieopphold gjennom nasjonalt inngåtte avtaler Det kan gis støtte til studieopphold gjennom Leonardo-programmet eller andre nasjonalt inngåtte avtaler som varer i minst tre måneder. Er oppholdet etter slike avtaler kortere enn tre måneder, kan søkeren beholde den støtten vedkommende har rett til etter annen eller tredje del. II Endringene trer i kraft straks.
8. juli Nr. 897 2013
Forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. juli 2013 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kap. II. Kunngjort 16. juli 2013 kl. 13.50. § 1. Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon Utvekslingsorganisasjoner kan på bestemte vilkår godkjennes slik at elever som tar utvekslingsopphold gjennom organisasjonen i land utenfor Norden, kan ha rett til utdanningsstøtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte § 8. juli Nr. 897 2013 1912 Norsk Lovtidend
35–11. Det er en forutsetning at utvekslingsoppholdet har en varighet på ett år. Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke utvekslingsorganisasjoner som er godkjent for utdanningsstøtte. Det stilles som vilkår for godkjenning for utdanningsstøtte at organisasjonen: a) skal kunne ta imot utenlandske elever i Norge, og ha et opplegg for dette som tilsvarer det som finnes for å sende norske elever på utveksling til utlandet, b) skal være registrert i Enhetsregisteret, og være pliktig til å levere årsberetning eller årsmelding med regnskap, c) skal ha kontor med fysisk tilhold i Norge, d) skal ha en stedlig kontaktperson i studielandet, e) skal tilfredsstille krav fra offentlige myndigheter eller tilsvarende i de landene organisasjonen har sin virksomhet, f) skal ha rutiner for informasjon og forberedelse av elever og foresatte i forkant av utvekslingsoppholdet, og rutiner for informasjon, tilrettelegging og oppfølging av eleven under utvekslingsoppholdet, g) skal ha ansvar for å plassere elevene i egnede vertsfamilier, h) skal ha rutiner for å bistå elevene ved behov med å innhente nødvendig dokumentasjon om utdanningssystemet i det aktuelle landet og/eller innholdet i opplæringen eleven planlegger å ta, i forbindelse med elevens søknad om forhåndstilsagn om godkjenning av tidligere bestått opplæring i utlandet etter forskrift til opplæringslova § 1–16 eller forskrift til privatskolelova § 5a–3, i) skal rapportere til departementet eller den departementet utpeker om: – henvendelser fra enkeltpersoner som kan ha betydning for om vilkårene for godkjenning for utdanningsstøtte er oppfylt, og – endringer i utenlandske myndigheters godkjenninger av partnerorganisasjoner, og eventuell tilbaketrekking av disse godkjenningene. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene. § 2. Samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole Samarbeidsprogram mellom norske videregående skoler og skoler i land utenfor Norden kan på bestemte vilkår godkjennes slik at elever som er tatt opp i programmet kan ha rett til utdanningsstøtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte § 35–9. Departementet bestemmer hvilke samarbeidsprogram som er godkjent for utdanningsstøtte, etter innstilling fra den departementet utpeker. Følgende vilkår gjelder for godkjenning: a) det skal foreligge en samarbeidsavtale med en utenlandsk videregående skole, b) studieoppholdet i utlandet skal være relatert til kompetansemålene i læreplanen, c) det er en forutsetning at studieoppholdet i utlandet ikke har lengre varighet enn ett år, og at det erstatter en del av en utdanning i videregående skole som elevene er i gang med i Norge, d) skolen i Norge skal ha rutiner for å forberede og informere elever og foreldre om studieoppholdet i utlandet, e) en ansatt ved skolen i Norge skal følge elevene til utlandet, eventuelt må elevene ha en særskilt kontaktperson ved samarbeidsskolen i utlandet, f) skolen i Norge skal ha rutiner for å ivareta elevenes behov ved konflikter eller problemer med skole eller innkvartering, g) skoleeier skal søke om godkjenning, og h) skolen i Norge skal melde fra til departementet eller den departementet utpeker, om endringer eller lite bruk av samarbeidsprogram som er godkjent. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene. § 3. Yrkesfaglig samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole Yrkesfaglige samarbeidsprogram mellom norske videregående skoler og skoler i land utenfor Norden, kan på bestemte vilkår godkjennes slik at en elevgruppe som er tatt opp i programmet kan ha rett til utdanningsstøtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte § 35–10. Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke yrkesfaglige samarbeidsprogram som er godkjent for utdanningsstøtte. Det stilles tilsvarende vilkår for godkjenning som i § 2 andre ledd. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene. § 4. Vilkår for prioritering av søknader om godkjenning av samarbeidsprogram En godkjenning av et nytt samarbeidsprogram etter § 2 forutsetter Stortingets vedtak om bevilgning til utdanningsstøtte til elevene som er tatt opp i programmet. I vurderingen av nye søknader om godkjenning av samarbeidsprogram etter § 2, skal følgende kriterier for prioritering legges til grunn: a) samarbeid med ikke-engelskspråklige land, b) geografisk spredning i Norge av samarbeidsskoler, og c) samarbeid i yrkesfaglig utdanningsprogram. § 5. Videreføring av godkjenning Etter innvilgelse av søknad om godkjenning etter denne forskriften, skal det etter nærmere bestemte perioder vurderes om vilkårene for godkjenningen fremdeles er oppfylt: 11. juli Nr. 898 2013 1913 Norsk Lovtidend
a) Godkjenninger av utvekslingsorganisasjoner etter § 1 skal vurderes etter tre år, regnet fra og med det første undervisningsåret godkjenningsvedtaket gjelder for. b) Godkjenninger av samarbeidsprogram etter § 2 skal vurderes etter fem år, regnet fra og med det første undervisningsåret godkjenningsvedtaket gjelder for. c) Godkjenninger av yrkesfaglige samarbeidsprogram etter § 3 skal vurderes etter fem år, regnet fra og med det første undervisningsåret godkjenningsvedtaket gjelder for. Dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt, kan departementet eller den departementet utpeker trekke godkjenningen tilbake. Se § 6. § 6. Tilbaketrekking av godkjenning Dersom det ved vurderingen av videreføring av godkjenning som fastsatt i § 5 første ledd går fram at vilkårene etter § 1, § 2 eller § 3 ikke er oppfylt, kan departementet eller den departementet utpeker trekke godkjenningen tilbake. Dersom det utenom de fastsatte vurderingstidspunktene blir avdekket at vilkårene for godkjenning ikke lenger er oppfylt, kan godkjenningen også bli trukket tilbake. Dersom en skole med et godkjent samarbeidsprogram etter § 2 eller § 3 over en periode på to år ikke tilbyr elever å delta i opplegget, kan departementet eller den departementet utpeker trekke godkjenningen tilbake. § 7. Overgangsordning for utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogram som tidligere er godkjent etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte Utvekslingsorganisasjoner som tidligere er godkjent etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, må søke om ny godkjenning etter § 1 innen 15. august 2015. Utvekslingsorganisasjoner som ikke har søkt om godkjenning innen fristen, mister godkjenningen for utdanningsstøtte fra og med undervisningsåret 2016–2017. For samarbeidsprogram og yrkesfaglig samarbeidsprogram som tidligere er godkjent etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, må skoleeier søke om ny godkjenning etter § 2 eller § 3 innen 15. august 2016. Dersom det ikke er søkt om ny godkjenning innen fristen, faller godkjenningen for utdanningsstøtte bort fra og med undervisningsåret 2017–2018. § 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 8. juli 2013.
11. juli Nr. 898 2013
Forskrift om endring i forskrift om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskap som skal utføre en flyreise Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 11. juli 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 10–42, § 15–3, § 15–4 og § 16–1 og forskrift 4. desember 2007 nr. 1353 om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskapet som skal utføre en flyreise § 3 tredje ledd. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66zab (forordning (EF) nr. 474/2006 endret ved forordning (EF) nr. 910/2006, forordning (EF) nr. 1543/2006, forordning (EF) nr. 235/2007, forordning (EF) nr. 787/2007, forordning (EF) nr. 1043/2007, forordning (EF) nr. 1400/2007, forordning (EF) nr. 331/2008, forordning (EF) nr. 715/2008, forordning (EF) nr 1131/2008, forordning (EF) nr. 298/2009, forordning (EF) nr. 619/2009, forordning (EF) nr. 1144/2009, forordning (EU) nr. 273/2010, forordning (EU) nr. 590/2010), forordning (EU) nr. 791/2010, forordning (EU) nr. 1071/2010, forordning (EU) nr. 390/2011, forordning (EU) nr. 1197/2011, forordning (EU) nr. 295/2012, forordning (EU) nr. 1146/2012 og forordning (EU) nr. 659/2013). Kunngjort 16. juli 2013 kl. 13.50. I I forskrift 4. desember 2007 nr. 1353 om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskapet som skal utføre en flyreise gjøres følgende endring: § 1 tredje ledd nytt nr. 21 skal lyde: 21. forordning (EU) nr. 659/2013 av 10. juli 2013, II Endringen trer i kraft straks. Forordning Til forskriftens vedheng tilføyes følgende forordning: Forordning (EU) nr. 659/2013
For å lese forordning (EU) nr. 659/2013 se her: Engelsk versjon. 12. juli Nr. 901 2013 1914 Norsk Lovtidend
11. juli Nr. 899 2013
Forskrift om endring i forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11. juli 2013 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) § 8 og delegeringsvedtak 30. juni 2006 nr. 755. Kunngjort 16. juli 2013 kl. 13.50. I I forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) gjøres følgende endring: § 4–2 skal lyde: Kravet om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk i statsborgerloven § 8 annet punktum er oppfylt dersom søkeren dokumenterer at ett av følgende krav er oppfylt: 1. bestått språkprøve eller bestått avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) § 19 annet ledd 2. gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring, og det er satt karakter i faget 3. gjennomførte studier på norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng, eller 4. oppfylt inntakskrav for studier på norsk eller samisk for universitet eller høgskole i Norge. II Endringen trer i kraft 1. september 2013.
12. juli Nr. 900 2013
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 12. juli 2013 med hjemmel i forskrift 18. desember 2012 nr. 1297 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 § 35. Kunngjort 16. juli 2013 kl. 13.50. I I forskrift 18. desember 2012 nr. 1297 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013, gjøres følgende endringer: § 7 første ledd skal lyde: Fartøy med torsketråltillatelse kan fiske og lande følgende kvoter av sei: Trålgruppe Faktor Maksimalkvote Herav garantert kvote Småtrålere 0,58 304 198 Ferskfisk-/rundfrystrålere 1,00 526 342 Fabrikktrålere 1,32 694 451
§ 8 første ledd skal lyde: Fartøy med seitråltillatelse kan fiske og lande følgende kvoter av sei: Kvotefaktor Maksimalkvote Herav garantert kvote 0,35 403 232 0,75 865 497 0,85 980 564 1,00 1 153 663
II Denne forskrift trer i kraft straks.
12. juli Nr. 901 2013
Forskrift om endring i forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 12. juli 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2 annet ledd. Kunngjort 16. juli 2013 kl. 13.50. 12. juni Nr. 911 2013 1915 Norsk Lovtidend
I I forskrift 27. juni 2012 nr. 687 om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon gjøres følgende endring: § 3 skal lyde: § 3. Struktur og innhold For å oppnå graden bachelor i regnskap og revisjon må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: Felles med bachelor i økonomi og administrasjon 30 studiepoeng i bedriftsøkonomisk analyse 25 studiepoeng i administrasjonsfag 15 studiepoeng i samfunnsøkonomi 20 studiepoeng metodefag. Fordypningsemner 25 studiepoeng, videregående regnskapsfaglige emner og verdsettelse 12,5 studiepoeng valgfrie emner for institusjonene. Fordypningsemner med avsluttende revisoreksamen 15 studiepoeng revisjon 15 studiepoeng årsregnskap, herunder IFRS 15 studiepoeng skatterett 7,5 studiepoeng rettslære. Institusjonene skal legge til rette for internasjonal mobilitet i løpet av studiet, et internasjonalt perspektiv i utdanningen og ha relevant kontakt med nærings- og arbeidsliv. II Forskriften trer i kraft straks.
12. juni Nr. 911 2013
Forskrift om krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Hedmark Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Hedmark 12. juni 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3. Kunngjort 19. juli 2013 kl. 12.30. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder bestemmelser til bachelorgrad ved Høgskolen i Hedmark. Forskriften omfatter krav og myndighet knyttet til bestemmelser om bredde og fordypning for tildeling av bachelorgrad. § 2. Definisjoner I forskriften gjelder følgende definisjoner: Studiepoeng: Mål på studiets omfang. 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltidsstudium. Fag og emner: Universitets- og høyskoleloven fastsetter i § 3–3 at institusjonen selv bestemmer hvilke fag og emner institusjonen skal tilby innenfor lavere grad. Emne: Den minste studiepoenggivende eksamensenhet som kan være del av et fag, emnegruppe, studieprogram eller grad. Et emne skal normalt ha en størrelse uttrykt i studiepoeng som er delelig med 5, med 5 studiepoeng som minste enhet. Annet kan fastsettes i fagplaner på grunnlag av bestemmelser i nasjonale rammeplaner eller i den enkelte studieplan. Minste frittstående emne som kan inngå i bachelorgraden, skal være på minimum 10 studiepoeng. Minste frittstående emne kan være sammensatt av emner som er beslektet og til sammen utgjør 10 studiepoeng. Fag- eller emnegruppe: Enhver godkjent kombinasjon av emner som gjennom studieplan er definert til å utgjøre en samlet studieenhet. Studieprogram: Et ett- eller flerårig studium som fører fram til en avsluttende eksamen eller grad (årsstudium, høgskolekandidat, bachelorgrad). Studieplan: Dokumentet skal inneholde bestemmelser om studiets oppbygging, innhold, arbeidskrav, evalueringsformer mv., i henhold til Veileder til utarbeidelse av fag- og studieplaner ved Høgskolen i Hedmark. For studier som har en nasjonal rammeplan brukes betegnelsen fagplan. § 3. Krav til innholdet i en bachelorgrad Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i fag, emner, emnegrupper eller studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang. 12. juni Nr. 911 2013 1916 Norsk Lovtidend
Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: a) Integrert, yrkesrettet utdanning av minimum 180 studiepoengs omfang; b) Integrert yrkesrettet utdanning eller annet studieprogram, fullført og bestått, av minimum 120 studiepoengs omfang, kombinert med studieprogram, fullført og bestått, av minimum 60 studiepoengs omfang; c) Treårig utdanning gir rett til graden bachelor, forutsatt at utdanningen tilfredsstiller følgende vilkår: – Utdanningen skal inneholde fordypning i fag- eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang. I fordypningen skal det inngå emner som bygger på hverandre. Omfanget av påbyggingsemner i fordypningen må være på minimum 20 studiepoeng. – Utdanningen skal inneholde en studieenhet på minimum 30 studiepoeng fra et annet fagområde enn fordypningen. Dette for å sikre faglig bredde i utdanningen. – Utdanningen kan inneholde vitenskapsteoretiske eller filosofiske emner på minimum 10 studiepoeng, innføringsemner knyttet til de enkelte fag på minimum 10 studiepoeng, og/eller andre emner på minimum 10 studiepoeng, for å fylle kravet om totalt 180 studiepoeng. § 4. Fritak for eksamen eller prøve Det kan gis fritak for eksamen eller prøve som inngår i grunnlaget for bachelorgraden dersom tilsvarende krav er oppfylt gjennom tidligere avlagt eksamen eller prøve. Dokumentert realkompetanse kan også gi grunnlag for slikt fritak. I alle studieprogram kan det inngå inntil ett års studier, 60 studiepoeng, fra institusjoner i utlandet. Ellers gjelder de generelle bestemmelser om innpassing av utdanning fra andre institusjoner som følger av lov om universiteter og høyskoler, jf. § 3–4 og § 3–5. § 5. Reduksjon i studiepoeng innenfor en og samme grad Ved overlapping i faginnhold mellom emner, emnegrupper eller studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden vil den samlede studiepoengsum reduseres med det antall studiepoeng overlappet tilsvarer. § 6. Vitnemål og vitnemålstillegg For oppnådd bachelorgrad utstedes vitnemål på norsk med angivelse av gradens faglige innhold. Et eget vitnemålstillegg (Diploma Supplement) gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og av norsk høyere utdanning. For å kunne tildeles graden bachelor med vitnemål fra Høgskolen i Hedmark må eksamener med et samlet omfang på minimum 60 studiepoeng være avlagt ved høgskolen. Vitnemål for oppnådd bachelorgrad etter denne forskrifts § 3 a) utstedes automatisk til de kandidater som oppfyller kravene innen normert tid. Vitnemål for oppnådd bachelorgrad etter denne forskrifts § 3 a) utenom normert tid, § 3 b) og c), utstedes etter søknad til de kandidater som oppfyller kravene. Dersom eksamener avlagt ved andre institusjoner skal inngå i graden, må kandidaten selv dokumentere at kravene etter § 3 er oppfylt. § 7. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. august 2013. Fra samme tid oppheves forskrift 9. september 2005 nr. 1258 om krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Hedmark. Merknader Til § 3 Krav til innholdet i en bachelorgrad Merknad: 1. Begrepet «integrert yrkesrettet utdanning» er i samsvar med departementets terminologi i utkast til forskrift om krav til mastergraden, brukt om utdanning som er sammensatt av flere ulike fagområder (fag og emner) og har yrkeskompetanse som målsetting. Slik det er brukt, er det en fellesbetegnelse for profesjonsutdanninger og integrerte yrkesutdanninger, og vil ved Høgskolen i Hedmark omfatte 3-årige utdanninger innen eksempelvis helse- og sosialfag, 3-årig økonomisk/administrative utdanninger, revisjonsfag, skog- og utmarksfag, landbruks- og naturfag og lærerutdanninger. 2. Punkt a): Dette punktet vil også dekke treårige studieløp som er styrt av rammeplaner. 3. Punkt c): Dette punktet fastsetter rammene for nye 3-årige bachelorløp som utvikles, men vil også gjelde for studenter som bygger opp en bachelorgrad på fritt grunnlag og eventuelt bare tar en del av utdanningen ved Høgskolen i Hedmark. Til § 5 Reduksjon i studiepoeng innenfor en og samme grad Merknad: Reduksjon i studiepoeng grunnet overlapp i faginnhold må kompenseres for å fylle kravet om totalt 180 studiepoeng i bachelorgraden. Kompenseringen kan ikke gå på bekostning av krav om fordypning og krav om bredde.
11. juli Nr. 912 2013 1917 Norsk Lovtidend
Til § 6 Vitnemål og vitnemålstillegg Merknad: Titler i vitnemålet: Kandidater som oppnår graden bachelor etter § 3 a) foreslås å få tittelen «Bachelor i < betegnelse på studieprogram i henhold til rammeplan eller studieplan >», for eksempel – Bachelor i skogbruk; – Bachelor i økonomi og administrasjon; – Bachelor i folkehelse. Når det gjelder bachelorutdanninger med nasjonale rammeplaner, har departementet gitt føringer for benevnelser. Kandidater som oppnår graden bachelor etter § 3 b) foreslås å få tittelen «Bachelor» på grunnlag av: – < betegnelse på studieprogram på 120 studiepoeng > – < betegnelse på studieprogram på 60 studiepoeng >. Kandidater som oppnår graden bachelor etter § 3 c) foreslås å få tittelen «Bachelor» med tillegg som angir fagområde for fordypning på minimum 80 studiepoeng, for eksempel – Bachelor med hovedvekt på engelsk.
11. juli Nr. 912 2013
Forskrift om endring i forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11. juli 2013 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) § 20 og § 17 femte ledd femte punktum. Kunngjort 19. juli 2013 kl. 12.30. I I forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere gjøres følgende endringer: § 3 Fritak fra plikt til opplæring på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk skal lyde: Personer som omfattes av introduksjonsloven § 17 første til tredje ledd, skal etter søknad fritas fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk dokumenteres, jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd første punktum. Kommunen kan i vedtak om fritak fra plikt beslutte at fritaket også innebærer et bortfall av rett til opplæring. Personer som har tilstrekkelige kunnskaper i samisk, fritas fra plikt, men beholder sin rett til opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd annet punktum. Med dokumentasjon på tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk menes her: a) bestått norskprøve eller avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve eller b) gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring, og hvor det er satt karakter i faget, eller c) gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng, eller d) at deltaker fyller inntakskrav for norsk eller samisk for universitet eller høgskole. Nytt Kapittel 7. Om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap skal lyde: Kapittel 7. Om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap § 17. Definisjoner Med avsluttende prøve i norsk menes i denne forskriften en prøve som prøver deltakerens ferdigheter i lytte, lese, skrive, snakke og samtale slik de er beskrevet i forskrift 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Prøve i norsk består av en skriftlig og en muntlig del som prøver de fem ferdighetene som beskrives i læreplanen. Skriftlig prøve består av ferdighetene lese, lytte og skriftlig produksjon. Muntlig prøve består av ferdighetene snakke og samtale. Med avsluttende prøve i samfunnskunnskap menes i denne forskriften en prøve som prøver deltakerens grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet i forhold til målene for samfunnskunnskap slik de er beskrevet i læreplanen. § 18. Generelle regler Deltakere som er omfattet av rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 første ledd, har plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og i samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 19 annet ledd. 11. juli Nr. 912 2013 1918 Norsk Lovtidend
Deltakere som har rett, men ikke plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 andre ledd, kan gå opp til avsluttende prøve. Deltakere som har plikt til opplæring etter introduksjonsloven § 17 tredje ledd, kan gå opp til avsluttende prøve som privatister. Personer som på grunn av sin oppholdstillatelse og/eller tidspunktet for innvilgelse av oppholdstillatelse ikke er omfattet av introduksjonsloven § 17, har ikke plikt til å gå opp til prøve, men kan selv velge å melde seg opp som privatister. Plikt til å gå opp til avsluttende prøve gjelder uavhengig av deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i regi av kommunen, eller hos en privat tilbyder. § 19. Utvikling av prøver Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk har ansvar for å utvikle og vedlikeholde prøver i norsk og prøve i samfunnskunnskap. Vox kan sette hele eller deler av oppdraget ut til en privat tilbyder eller til et særskilt kompetansemiljø. Endringer i prøvene skal varsles i god tid, senest tre måneder før tidspunktet for avvikling av neste prøve. Vox har ansvar for varslingen. Alt prøvemateriell skal foreligge på begge målformer. Prøve i samfunnskunnskap skal i tillegg foreligge på et språk kandidaten forstår i den grad det er praktisk mulig. Eksempel- og forberedelsesmateriell skal gjøres tilgjengelig i god tid før avvikling av prøver, senest tre måneder før tidspunktet for avvikling av neste prøve. § 20. Fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve Den som er fritatt fra plikten til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, eller av helsemessige eller andre tungtveiende grunner, jf. § 3 og § 4 i denne forskriften, er også fritatt fra plikten til å avlegge avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Personer som har deltatt i eller gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan etter søknad fritas fra plikt til å avlegge avsluttende prøver i norsk og/eller samfunnskunnskap dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det. Kommunen fatter vedtak om fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve. Avgjørelsen er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. § 21. Informasjon om prøver og avvikling av disse Vox skal sørge for relevant informasjon om prøve i norsk og prøve i samfunnskunnskap, herunder om avviklingen av disse. Informasjonen skal publiseres på nett i god tid før avvikling av prøver, senest to måneder før avvikling av neste prøve. I informasjonen om prøvene og avviklingen skal følgende opplysninger inngå: a) tidspunkt for avvikling av prøver i norsk b) avvikling av prøve i samfunnskunnskap c) hvordan en søker fritak fra plikt til å gå opp til avsluttende prøver d) hvordan en melder seg opp til prøver e) påmeldingsfrist f) prøveavgift g) avmelding h) innholdet i prøvene i) hva prøvene skal måle j) tidsramme for hver av delprøvene i norsk og prøve i samfunnskunnskap k) eventuell tilrettelegging l) vurdering m) klagerett n) hvordan en kan få tilgang til eksempelmateriale. § 22. Oppmelding og kontinuasjon Oppmelding til avsluttende prøve i norsk avgjøres i samråd med lærer. For deltakere i introduksjonsprogrammet avgjøres oppmeldingen i samråd med lærer og programrådgiver. Ved uenighet er det deltaker som beslutter når og eventuelt til hvilken prøve eller delprøve hun eller han vil melde seg opp til. Oppmelding gjøres til Vox eller den Vox har gitt oppdraget med å avvikle prøvene. Prøver i norsk og samfunnskunnskap skal avlegges uten ugrunnet opphold etter avsluttet opplæring og som hovedregel senest innen seks måneder. Første gang prøven avlegges kan deltaker melde seg opp til både skriftlig og muntlig prøve. Deltaker kan også melde seg opp til skriftlig og muntlig prøve hver for seg, men hele den skriftlige prøven må avlegges samtidig. Kandidater med rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 første ledd, kan gå opp til avsluttende prøve gratis én gang. Det samme gjelder deltakere med rett etter introduksjonsloven § 17 annet ledd. 11. juli Nr. 912 2013 1919 Norsk Lovtidend
Kandidater som ikke har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 første ledd kan gå opp til avsluttende prøve, men må betale en prøveavgift. Kandidater som har deltatt i opplæring hos en kommune, meldes opp til prøve av den kommunen hvor de sist har deltatt i opplæring. Dette gjelder også der hvor kandidaten har fått opplæring i en annen kommune enn bosettingskommunen. Kandidater som har deltatt i opplæring hos en godkjent privat tilbyder har selv ansvar for å melde seg opp til avsluttende prøve. Oppmelding til avsluttende prøver er bindende. Kandidater plikter å melde fra på forhånd dersom de ikke kan møte til avsluttende prøve (avmelding). Ved dokumentert gyldig fravær, kan kandidaten meldes opp til prøve på nytt uten å betale prøveavgift. Med gyldig fravær menes sykdom eller skade hos vedkommende selv, barn som vedkommende har ansvar for eller ektefelle/samboer, som hindrer vedkommende fra å gå opp til en prøve, og som er dokumentert med sykemelding. Ved ugyldig fravær kan kandidaten melde seg opp på nytt, men må betale prøveavgift. De som ønsker å gå opp til ny prøve i norsk, delprøve i norsk eller prøve i samfunnskunnskap kan melde seg opp til ny prøve (kontinuasjon), men må betale en prøveavgift. § 23. Gjennomføring av prøver Vox skal sørge for avvikling av prøver i norsk. Vox kan sette hele eller deler av oppdraget ut til en privat tilbyder eller til et særskilt kompetansemiljø. Prøver i norsk skal avvikles minimum to ganger i året. Prøver i norsk avvikles som hovedregel i kommunen. Vox skal tilrettelegge for avvikling av prøver i samfunnskunnskap. Vox kan sette hele eller deler av oppdraget ut til en privat tilbyder eller til et særskilt kompetansemiljø. Prøver i samfunnskunnskap avlegges som hovedregel digitalt i kommunen. Tidspunktet avgjøres lokalt. I særskilte tilfeller kan prøve i samfunnskunnskap avlegges muntlig. Kandidaten bør da få avlegge muntlig prøve med en eksaminator og en ekstern sensor som snakker et språk kandidaten behersker godt. Hvis dette ikke er praktisk mulig skal kommunen sørge for kvalifisert tolk. § 24. Hjelpemidler Ved avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap er det ikke tillatt med noen hjelpemidler. § 25. Tilrettelegging Kandidater med behov for tilrettelegging og/eller utvidet tid for gjennomføring av prøve, kan søke kommunen om å få forholdene lagt til rette. Søknad om særskilt tilrettelegging skal være vedlagt dokumentasjon eller uttalelse fra lege, psykolog, pp-tjeneste eller logoped. Kommunen avgjør søknad om særskilt tilrettelegging av prøve. Avgjørelsen er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging. § 26. Vurdering Vox skal sørge for minimum tre faglig kvalifiserte sensorer til skriftlig prøve. To eksterne sensorer benyttes til vurdering av hver delprøve, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene. Ved muntlig prøve benyttes en ekstern sensor og en eksaminator. Prøve i samfunnskunnskap er digital og vurderes digitalt, og det vil kun bli brukt sensor dersom prøven avlegges muntlig, jf. § 23 fjerde ledd. Det gis en vurdering av hver av delprøvene i norsk skriftlig (ferdighetene lese, lytte og skrive) og en samlet vurdering i muntlig (ferdighetene snakke og samtale). Som vurderingsskala på delprøvene i norsk benyttes de fire språknivåene som beskrives i læreplanen; A1, A2, B1 og B2 slik de er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk. Vurderingen «under A1» kan også benyttes dersom vedkommende er under nivå A1 i noen av ferdighetene som beskrives i læreplanen. Til prøve i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «bestått» eller «ikke bestått». Etter gjennomførte prøver skal alle motta et prøvebevis hvor vurderingen i hver av de tre ferdighetene lese, lytte og skrive og en samlet vurdering av ferdighetene snakke og samtale skal framgå, samt om prøve i samfunnskunnskap er bestått eller ikke bestått. Av prøvebeviset skal det framgå en omtale av hvilke språklige handlinger vedkommende behersker i hver av ferdighetene. Prøvebeviset utvikles av Vox og utstedes av det enkelte lærested/den enkelte kommune. § 27. Klage Kandidaten har adgang til å klage på resultatet på delprøve i ferdigheten skriving. Det kan også klages på formelle feil ved gjennomføring av avsluttende prøve eller delprøve. For muntlig prøve eller prøve i samfunnskunnskap kan det kun klages på formelle feil ved gjennomføringen som kan ha noe å si for resultatet. En klage må framsettes skriftlig, og den må være begrunnet. Klagefrist på formelle feil ved gjennomføringen er tre uker etter avviklingen av prøven. Klagefrist på resultatet på delprøve i ferdigheten skriving er tre uker etter at kandidaten ble kjent med resultatet. Behandling av klage på resultat på delprøve i ferdigheten skriving kan føre til at vurderingen blir stående eller at den blir endret til gunst eller ugunst for klageren. Avgjørelsen skal begrunnes skriftlig. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages. Dersom klager får medhold i klage på formelle feil ved gjennomføringen av avsluttende prøve eller delprøve, skal vurderingen annulleres, og klageren har rett til å gå opp til nye prøve eller delprøve gratis. 11. juli Nr. 913 2013 1920 Norsk Lovtidend
Vox har ansvar for å organisere klagebehandlingen ved på forhånd utvalgte sensorer. To sensorer benyttes til vurdering av en klage, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene. § 28. Bortvisning og annullering Kandidater som forstyrrer gjennomføring av prøve eller delprøve kan bortvises fra prøvelokalet etter først å ha fått en advarsel. Kandidater som har med seg ulovlige hjelpemidler til prøvelokalet kan bortvises umiddelbart. Kandidaten skal gis adgang til å uttale seg muntlig før det fattes vedtak om bortvisning. Beslutningen om bortvisning skal etterfølges av en skriftlig begrunnelse. Bortvisning avgjøres av leder for lærestedet og er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Dersom kandidaten får medhold i klage på bortvisningsvedtaket, har han eller hun rett til å gå opp til ny gratis prøve. Kandidater som blir bortvist fra prøvelokalet på grunnlag av fusk eller forsøk på fusk, kan gå opp til ny prøve som privatist tidligst etter ett år, og må betale en prøveavgift. Prøve eller delprøve kan annulleres av Vox dersom: a) det er gjort formelle feil ved avviklingen b) prøven av en annen årsak ikke er avviklet i samsvar med denne forskriften. Kommunen skal gis adgang til å uttale seg før det fattes vedtak om annullering. Beslutning om annullering tas av Vox, og beslutningen er et enkeltvedtak dersom den gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Enkeltvedtak kan påklages til Fylkesmannen. Kandidater som har fått prøven annullert på grunnlag av formelle feil eller brudd på denne forskriften, har rett til å gå opp til ny gratis prøve. Nåværende kapittel 7 blir nytt kapittel 8 og nåværende § 17 og § 18 blir nye § 29 og § 30. II Endringene trer i kraft 1. september 2013.
11. juli Nr. 913 2013
Forskrift om endring i forskrift om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11. juli 2013 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) § 23 tredje og fjerde ledd. Kunngjort 19. juli 2013 kl. 12.30. I I forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) gjøres følgende endringer: § 7 skal lyde: Kommunen skal registrere følgende personopplysninger om personer i kommunen som omfattes av introduksjonslovens bestemmelser om opplæring i norsk og samfunnskunnskap knyttet til personnummer eller DUF- nummer: a) Dato for framsatt krav om opplæring i norsk og samfunnskunnskap. b) Vedtaksdato for tildeling av rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, opplæringens omfang eller vedtaksdato for avslag og begrunnelser for avslag. c) Morsmål og andre opplæringsspråk, samt hvilket opplæringsspor deltakeren følger. d) Tidspunkt for når avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap er avlagt, og resultat av delprøver i norsk og prøve i samfunnskunnskap. e) Tidspunkt for start på opplæringen. f) Tidspunkt for avslutning av opplæringen. g) Antall timer deltatt i opplæringen, herunder antall timer i norsk, antall timer samfunnskunnskap og antall timer norsk ut over 600 timer. h) Vedtaksdato for innvilgelse av permisjon og varigheten av permisjonen, jf. forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. i) Vedtaksdato for fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap, og hjemmelen for fritaket. j) Omfang av fravær, jf. forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. k) Vedtaksdato for stansing av opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunen skal registrere følgende personopplysninger om personer i kommunen som omfattes av norskopplæring for asylsøkere: 15. juli Nr. 915 2013 1921 Norsk Lovtidend
a) Antall timer gjennomført norskopplæring per uke. b) Hvilket spor asylsøkeren plasseres på etter læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. c) Tidspunkt for når avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap er avlagt, og resultat av delprøver i norsk og prøve i samfunnskunnskap. Kommunen avgir personopplysninger etter første og annet ledd til NIR, jf. introduksjonsloven § 23 tredje ledd. § 10 tredje ledd skal lyde: Direktoratet skal for behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap overføre følgende opplysninger til DUF: a) om gjennomføring av pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap, b) om fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap, eller c) om dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. II Endringene trer i kraft 1. september 2013.
11. juli Nr. 914 2013
Forskrift om endring i forskrift om behandling av etikk og redelighet i forskning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. juli 2013 med hjemmel i lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning § 6. Kunngjort 19. juli 2013 kl. 12.30. I I forskrift 8. juni 2007 nr. 593 om behandling av etikk og redelighet i forskning gjøres følgende endringer: § 7 skal lyde: Et ad hoc-utvalg for klagebehandling av granskinger av redelighet i forskning skal ha syv medlemmer. Minst ett medlem bør være tilknyttet et forskningsmiljø i et annet land. Etter å ha innhentet forslag fra relevante fagmiljøer og institusjoner, foreslår Norges forskningsråd leder, nestleder og medlemmer. Kunnskapsdepartementet oppnevner leder, nestleder og medlemmer. § 8 første ledd skal lyde: Saksbehandlingen i komiteer og utvalg etter § 2, § 4, § 5 og § 7 følger forvaltningsloven. Ved begynnelsen av hvert møte skal leder minne medlemmene om at de plikter å vurdere sin habilitet. Komiteer og utvalg kan la seg bistå av en eller flere eksterne sakkyndige under behandlingen av en sak. § 9 fjerde ledd skal lyde: Utvalg etter § 7 er beslutningsdyktig når leder eller nestleder og minst fire andre medlemmer er til stede. § 10 annet ledd skal lyde: Komiteer etter § 4 treffer som hovedregel avgjørelser i møte. Komiteen kan allikevel selv delegere myndighet til å treffe avgjørelse innen komiteen. Komiteen kan videre delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet i saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål. Komiteen skal orienteres om avgjørelser som er truffet ved delegering. § 11 skal lyde: Komiteer og utvalg etter § 2, § 4 og § 5 skal hvert år innen utgangen av mars, avgi en offentlig årsmelding om sin virksomhet. Avgjørelser truffet av utvalg etter § 5 skal være i anonymisert form. II Forskriften trer i kraft 11. juli 2013.
15. juli Nr. 915 2013
Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 15. juli 2013 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 25–15, jf. § 1–3. Kunngjort 19. juli 2013 kl. 12.30. I I forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet gjøres følgende endringer: § 13–3 andre ledd bokstav b (endret) skal lyde: b. ikke anses som grensearbeidere og velger å reise tilbake til bosettingslandet. 16. juli Nr. 916 2013 1922 Norsk Lovtidend
§ 13–3 tredje ledd bokstav a (endret) skal lyde: a. var bosatt i Norge under sitt siste arbeidsforhold, er helt arbeidsløse og anses som grensearbeidere, Ny § 13–3 tredje ledd bokstav b skal lyde: b. var bosatt i Norge under sitt siste arbeidsforhold, er helt arbeidsløse og ikke anses som grensearbeidere, og reiser tilbake til Norge, § 13–3 tredje ledd nåværende bokstaver b til d blir bokstaver c til e. II Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.
16. juli Nr. 916 2013
Forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 16. juli 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1 annet ledd, § 5–3, § 5–4 første ledd, § 15–4 og § 16–1 første ledd, jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ne (forordning (EU) nr. 1178/2011, som endret ved forordning (EU) nr. 290/2012). Kunngjort 19. juli 2013 kl. 12.30. § 1. Gjennomføring av bestemmelser i henhold til EØS-avtalen EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ne (forordning (EU) nr. 1178/2011, som endret ved forordning (EU) nr. 290/2012) om fastsettelse av tekniske krav og administrative framgangsmåter for besetningsmedlemmer i sivil luftfart i samsvar med europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 2. Geografisk virkeområde Forskriften gjelder innenfor norsk område, herunder på Svalbard. Forskriften gjelder likevel ikke på Svalbard som EØS-rett, jf. protokoll 40 til EØS-avtalen. § 3. Kompetent myndighet Luftfartstilsynet er kompetent myndighet etter forordning (EU) nr. 1178/2011 om sertifisering av besetningsmedlemmer. § 4. Overtredelsesgebyr Ved overtredelse av bestemmelser gjennomført i § 1 kan overtredelsesgebyr ilegges jf. luftfartsloven § 13a–5. § 5. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 19. juli 2013. § 6. Overgangsbestemmelser Bestemmelsene i forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg (Annex) I til og med vedlegg (Annex) VII trer i kraft straks med de unntak som følger av andre til fjerde ledd. Bestemmelser som gjelder fra 8. april 2014: (1) Bestemmelser vedrørende innehavere av sertifikat og legeattest utstedt i et tredjeland, som er involvert i ikke- kommersielle operasjoner av fartøyer som spesifisert i artikkel 4(1)(b) eller (c) i forordning (EF) nr. 216/2008. (2) Vedlegg (Annex) VII ORA.GEN.200(a)(3) så langt det gjelder innehavere av et FSTD-kvalifikasjonsbevis som ikke er en godkjent treningsorganisasjon og som ikke innehar AOC. (3) Bestemmelser i vedlegg (Annex) VI og VII så langt det gjelder godkjente treningsorganisasjoner som ikke er omfattet av JAR. Bestemmelser i vedlegg (Annex) I som gjelder fra 8. april 2015: (1) Bestemmelser om VTOL-luftfartøy, luftskip, ballong og seilfly. (2) Bestemmelser i kapittel (Subpart) B om lette luftfartøy. (3) Kapittel (Subpart) I FCL.800, FCL.805, FCL.815 og FCL.820 om særskilte rettigheter. (4) Bestemmelser i kapittel (Subpart) J avsnitt (Section) 8 så langt det gjelder helikoptersertifikater. (5) Bestemmelser i kapittel (Subpart) J avsnitt (Section) 10 og 11 om instruktørrettigheter for fjellflyvning og teknisk prøveflyvning. Øvrige bestemmelser som gjelder fra 8. april 2015: (1) Bestemmelser i vedlegg (Annex) IV kapittel (Subpart) B avsnitt (Section) 3 om legeattest til fører av lette luftfartøy. (2) Bestemmelser i vedlegg (Annex) VI og VII så langt det gjelder treningsorganisasjoner som kun tilbyr trening for sertifikatene LAPL, PPL, BPL og SPL. (3) Bestemmelser i vedlegg (Annex) VI og VII så langt det gjelder treningsorganisasjoner som tilbyr trening til rettighet for teknisk prøveflyvning i henhold til vedlegg (Annex) I FCL.820. 16. juli Nr. 917 2013 1923 Norsk Lovtidend
§ 7. Oppheving av forskrifter Følgende forskrifter oppheves 19. juli 2013: (1) Forskrift 7. juni 2013 nr. 584 om sertifisering av besetningsmedlemmer. (2) Forskrift 19. juni 2008 nr. 617 om gjennomføring av felleseuropeiske bestemmelser om medisinske krav for tjenestegjørende på luftfartøy, BSL JAR-FCL 3 (Flight Crew Licencing) endring 5. Følgende forskrift oppheves 8. april 2014: (1) Forskrift 8. november 1994 nr. 992 om godkjenning (anerkjennelse og validering) av utenlandsk luftfartssertifikat og -bevis. Følgende forskrift oppheves 8. april 2015: (1) Forskrift 20. desember 2000 nr. 1674 om flygeskoler, registrerte fasiliteter (RFs) for flygende personell (BSL C 10-1a). Følgende forskrift oppheves 8. april 2016: (1) Forskrift 20. november 2009 nr. 1407 om sertifisering av flygere og krav til flygetreningsorganisasjoner for fly og helikopter (JAR-FCL-forskriften). Forordninger Forordning (EU) nr. 1178/2011
Uoffisiell oversettelse. Forordning (EU) nr. 290/2012
Uoffisiell oversettelse.
16. juli Nr. 917 2013
Forskrift om endring i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i den nordøstlige del av Norges økonomiske sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 16. juli 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12 og § 16. Kunngjort 19. juli 2013 kl. 12.30. I I forskrift 3. september 1998 nr. 859 om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i den nordøstlige del av Norges økonomiske sone, gjøres følgende endringer: § 2 (endret) skal lyde: Uten hensyn til forbudet i § 1 kan det innenfor fire nautiske mil fra grunnlinjene vest for 29° 05' Ø drives fiske etter norsk vårgytende sild for fartøy som: 1. har adgang til å delta i fisket etter norsk vårgytende sild i henhold til forskrift 7. desember 2012 nr. 1184 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2013 (deltakerforskriften) og 2. har en største lengde under 21,35 meter eller lasteromsvolum under 150 m3. Fartøy som er på eller over 21,35 meter største lengde, men under 150 m3 må søke dispensasjon hos Fiskeridirektoratet region Finnmark for å få delta i dette fisket. Når det gjelder fisket nevnt i første ledd kan Fiskeridirektoratet stoppe fisket, innskrenke eller utvide i tidsperioden det kan fiskes, og stenge av hele eller deler av området for fiske. § 3 (endret) skal lyde: Uten hensyn til forbudet i § 1 kan det fra 16. juli til og med 31. desember 2013 drives fiske etter norsk vårgytende sild innenfor et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. N 70° 40,5' Ø 21° 59,1' 2. N 74° 4,73' Ø 19° 5,76' Videre langs yttergrensen for Norges økonomiske sone til posisjon 3. N 72° 10,46' Ø 10° 18,42'. Fiskeridirektoratet kan stenge hele eller deler av området nevnt i første ledd dersom innblanding av sild under minstemål i de enkelte fangster overstiger 20 % i antall. II Denne forskrift trer i kraft straks. 16. juli Nr. 919 2013 1924 Norsk Lovtidend
16. juli Nr. 918 2013
Forskrift om endring i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 16. juli 2013 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, jf. forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3. Kunngjort 19. juli 2013 kl. 12.30. I I forskrift 3. desember 2012 nr. 1123 om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2013 gjøres følgende endring: § 3 Unntak fra fiskeforbudet (ny), skal lyde: § 3. Unntak fra fiskeforbudet Fartøy fra stater som i 2013 har adgang til å fiske norsk vårgytende sild i andre norske fiskerijurisdiksjonsområder kan uten hensyn til forbudet i § 2 fra 16. juli til og med 31. desember 2013 fiske norsk vårgytende sild innenfor et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. N 74° 04,73' Ø 19° 05,76' 2. N 76° 00' Ø 17° 41,77' 3. N 76° 30' Ø 14° 00' 4. N 77° 00' Ø 12° 15' 5. N 78° 00' Ø 09° 55' 6. N 79° 00' Ø 09° 00' 7. N 79° 00' V 03° 29'. Videre langs yttergrensen for fiskevernsonen ved Svalbard til posisjon 8. N 72° 10,46' Ø 10° 18,42'. Videre langs yttergrensen for Norges økonomiske sone til posisjon 1. Fangster tatt i medhold av første ledd skal avregnes sammen med og på samme måte som kvoter tildelt i øvrige norske fiskerijurisdiksjonsområder. Fiskeridirektøren kan stoppe fisket etter norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard for den enkelte part når det kvantum som tilfaller partene til firepartsavtalen om forvaltning av norsk vårgytende sild for 2013 er beregnet å ville bli oppfisket. Fiskeridirektøren kan stenge hele eller deler av området nevnt i første ledd dersom innblandingen av sild under minstemål i de enkelte fangster overstiger 20 % i antall, eller når andre forhold hindrer et biologisk forsvarlig fiske. Tidligere § 3 og § 4 blir ny § 4 og § 5. II Denne forskrift trer i kraft straks.
16. juli Nr. 919 2013
Forskrift om universell utforming av lufthavner, og om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter ved lufttransport Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 16. juli 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–1, § 7–5, § 10–42, § 10–43, § 15–4 og § 16–1. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 68ac (forordning (EF) nr. 1107/2006). Kunngjort 19. juli 2013 kl. 12.30. Kapittel 1. Generelle regler § 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1107/2006 EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 68ac (forordning (EF) nr. 1107/2006) av 5. juli 2006 om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter i forbindelse med lufttransport (heretter forordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 2. Svalbard Forordningen gjelder for trafikk til, på og fra Svalbard på følgende måte: 1. Svalbard lufthavn, Longyear regnes som en lufthavn på territoriet til en medlemsstat slik dette uttrykket er brukt i artikkel 1 nr. 2. 2. Artikkel 3, 4 og 10 får anvendelse på passasjerer som reiser fra en lufthavn som ligger i en tredjestat til Svalbard lufthavn, Longyear dersom det utførende luftfartsselskapet er et luftfartsselskap innenfor EØS-området, jf. artikkel 1 nr. 3. 16. juli Nr. 919 2013 1925 Norsk Lovtidend
§ 3. Nasjonalt håndhevelsesorgan Luftfartstilsynet er ansvarlig for å håndheve forskriften. Når håndhevingen gjelder krav som følger av forordningen skal håndhevingen skje i overensstemmelse med kravene i forordningen artikkel 14. Ved håndhevingen kan Luftfartstilsynet innhente opplysninger i medhold av luftfartsloven § 10–42 og § 13a–1, og ilegge tvangsmulkt i medhold av luftfartsloven § 13a–4. Tilsynet kan også ilegge overtredelsesgebyr som nevnt i luftfartsloven § 10–43 første ledd nr. 1 for brudd på forskriften § 8 tredje og fjerde ledd og § 9. Kapittel 2. Universell utforming og krav til utstyr § 4. Forholdet til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Kravene til universell utforming i dette kapittelet regnes som presiserende bestemmelser i relasjon til den til enhver tid gjeldende loven om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). § 5. Kartlegging og planlegging av universell utforming av eksisterende bygg mv. Det stilles ikke krav om universell utforming av eksisterende bygg og anlegg ved lufthavner med unntak av bestemmelsene om ombordstigningsløsninger i § 8. Lufthavnoperatører plikter likevel å kartlegge om eksisterende bygg og anlegg er utformet i tråd med kravene om universell utforming i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. På grunnlag av kartleggingen skal det utarbeides en plan for å sikre universell utforming. Luftfartstilsynet bestemmer når planen skal være ferdigstilt. § 6. Universell utforming av nye bygg mv. Krav til universell utforming ved bygging av nye lufthavner, og ved fysiske endringer av eksisterende lufthavner, reguleres av byggtekniske forskrifter gitt i medhold av plan- og bygningsloven. Kravet til universell utforming fastlegges likevel gjennom konsesjonsbehandling etter luftfartsloven i de tilfellene som fremgår av § 8 annet ledd. § 7. Kartlegging av universell utforming og bruk av ombordstigningsløsninger For hver enkelt lufthavn skal operatøren utarbeide en statusrapport som redegjør for om den tilfredsstiller kravene til ombordstigningsløsning i § 8 og kravene til bruk av ombordstigningsløsning i § 9. Dersom kravene ikke er innfridd skal operatøren også utarbeide en plan for anskaffelse av nytt utstyr og eventuell endret bruk av ombordstigningsløsningene. Luftfartstilsynet tar stilling til når første versjonen av statusrapport og eventuell utbedringsplan skal utarbeides og hvor ofte de skal oppdateres. Lufthavnoperatøren skal sørge for å involvere organisasjoner som representerer funksjonshemmede eller bevegelseshemmede i arbeidet med å utarbeide både statusrapport og utbedringsplan. Luftfartstilsynet tar stilling til om statusrapportens innhold er fyllestgjørende og kan som ledd i sitt arbeid gi pålegg om at lufthavnoperatøren utarbeider ny/endret rapport eller plan. På grunnlag av endelig rapport beslutter Luftfartstilsynet om operatøren må anskaffe nye ombordstigningsløsninger, når anskaffelsen må være gjennomført og hvordan løsningene skal brukes. Statusrapport, og eventuell plan, som nevnt i første ledd skal sendes Luftfartstilsynet innen 31. desember 2014. Krav som følger av beslutning som nevnt i tredje ledd siste setning må være etterlevd senest ett år etter at Luftfartstilsynets beslutning tas. Samferdselsdepartementet bestemmer hvor ofte prosessen nevnt i foregående ledd skal gjentas, og hvor lang fristen for gjennomføringen av senere beslutninger tatt av Luftfartstilsynet skal være. § 8. Standarden på ombordstigningsløsninger Lufthavnoperatør plikter ikke å anlegge nye passasjerbroer ved eksisterende lufthavnanlegg. Ved bygging av ny lufthavn, eller ved fysisk endring av eksisterende lufthavn, tar Samferdselsdepartementet stilling til om det skal stilles krav om passasjerbroer. Avgjørelsen skal bygge på de vurderingskriteriene som fremgår av den til enhver tid gjeldende loven om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) og av lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–6 og § 7–7. Det skal særlig legges vekt på hvilket passasjertall lufthavnen antas å få, hvor stor økning i passasjertallet en fysisk endring vil føre til og hvilke flytyper som vil bli brukt på lufthavnen. Lufthavn som ikke plikter å ha passasjerbroer skal ha trinnløs rampe eller teknisk løfteanordning som ombordstigningsløsning. Alle lufthavner skal ha bærestol(er) som gjør det mulig å bære passasjerer om bord i luftfartøy på en trygg og verdig måte i de tilfellene som er nevnt i § 9 tredje ledd. § 9. Bruken av ombordstigningsløsninger På lufthavner som har passasjerbroer plikter både lufthavnoperatør og flyselskap å benytte seg av disse dersom en eller flere funksjonshemmede eller bevegelseshemmede personer skal om bord eller skal gå av et luftfartøy. Dersom det er knapphet på passasjerbroer skal luftfartøy med slike passasjerer gis prioritet. Plikten er betinget av at lufthavnen har fått melding om behovet 48 timer før avreise eller ankomst. På lufthavn som har trinnløs rampe eller teknisk løfteanordning skal slike benyttes i alle tilfeller hvor det ikke er fysisk umulig, der ordningen ikke kan benyttes på den aktuelle flytypen eller det av andre dokumenterbare grunner ikke er mulig å parkere slik at løsningen kan benyttes. Med tanke på å ivareta behovene til de reisende bør løsningene benyttes i følgende prioriteringsrekkefølge: 16. juli Nr. 919 2013 1926 Norsk Lovtidend
1. Flyttbar universelt utformet rampe 2. Mekanisk løfteanordning inntil hoveddør 3. Mekanisk løfteanordning inntil andre dører enn hoveddør. Uansett skal den løsningen som velges sikre en trygg og verdig opplevelse for passasjeren. Fysisk bæring skal aldri benyttes med mindre det gjelder ombordstigning i en flytype der det ikke lar seg gjøre å bruke noen av de løsningenes som er omtalt ovenfor. § 10. Transportløsninger for funksjons- og bevegelseshemmede Alle lufthavner skal ha nødvendig antall a) rullestoler til transport i terminalbygninger som oppfyller generelle funksjonskrav, og som brukeren kan trille selv b) rullestoler til transport av funksjons- eller bevegelseshemmede passasjerer til og fra setet deres i luftfartøyet. Ved transport til og fra fjernparkerte luftfartøy skal det tilstrebes transportløsninger som gjør at alle passasjerer kan benytte samme transporttilbud. Oslo lufthavn, Gardermoen skal ha nødvendig antall minibusser for å transportere funksjons- og bevegelseshemmede personer mellom terminalbygning og fjernoppstillingsplass for luftfartøy, dit andre personer fraktes med buss. Minibussen skal være utstyrt med et system som låser rullestolene sikkert fast, og være utstyrt med passasjersikringsutstyr i samsvar med standarden for slikt utstyr. De må også være utstyrt med en ombordstigningsanordning – rampe eller heis – for å gjøre det mulig for den funksjons- eller bevegelseshemmede personen (rullestolbrukeren) å stige på, og komme seg av minibussen. Kapittel 3. Assistanse § 11. Kvalitetsstandarder for assistanse Alle lufthavner skal tilby assistanse til funksjonshemmede og bevegelseshemmede passasjerer. Assistansen skal tilfredsstille de krav til kvalitetsstandard, utstyr og opplæring som følger av forskriften § 13 til § 17. Lufthavner som tilfredsstiller kravene i disse bestemmelsene anses samtidig å tilfredsstille kravene i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1107/2006 artikkel 9 nr. 1 og 2. Første ledd er ikke til hinder for at lufthavnadministrasjonen på den enkelte lufthavnen, i samarbeid med Komiteen for lufthavnbrukere, dersom slik finnes, og organisasjoner som representerer funksjonshemmede og bevegelseshemmede passasjerer fastsetter strengere kvalitetsstandarder enn det som følger av § 13 til § 17. Et luftfartsselskap og lufthavnadministrasjonen kan også avtale at det skal ytes assistanse av høyere standard og tjenester av annen art i overensstemmelse med forordning (EF) nr. 1107/2006 artikkel 9 nr. 4 og 5. § 12. Krav til opplæring av personell (1) Enhver som yter tjeneste eller arbeid for et foretak som yter tjenester som er omfattet av forskriften, skal ha gjennomgått og bestått relevant kurs. Opplæringen skal gi generell kunnskap om funksjons- og bevegelseshemming og spesiell kunnskap om assistansetjenesten, slik at de kan oppfylle behovene til funksjons- og bevegelseshemmede personer. Kurset skal omfatte bevisstgjørende opplæring om funksjons- og bevegelseshemming, herunder a) bevissthet om hensiktsmessig respons overfor passasjerer med fysiske, sensoriske (hørsel og syn), skjulte eller læringsmessige funksjonshemminger, herunder hvordan man skiller mellom uførhet som skyldes redusert bevegelighet, orienteringsevne eller kommunikasjonsevne, b) holdningsmessige, miljømessige/fysiske og organisasjonsmessige hindringer som personer med bevegelseshemming møter, c) hjelpe- og førerhunder, herunder rollen og behovene disse har, d) håndtering av uforutsette hendelser, e) samarbeidsevner og kommunikasjonsmetoder med døve, hørselshemmede, synshemmede og talehemmede personer, og personer med lærevansker, f) generell bevissthet om retningslinjene fra European Civil Aviation Conference, International Air Traffic Association og Den europeiske unionen og om lover og forskrifter som regulerer rettighetene til flypassasjerer, og g) hvordan man håndterer rullestoler og andre mobilitetshjelpemidler forsiktig for å unngå skade. (2) Enhver som direkte assisterer funksjons- eller bevegelseshemmede personer skal i tillegg til kravene i første ledd være i stand til å skille mellom forskjellige typer funksjons- og bevegelseshemminger, og ha kjennskap til den best egnede form for bistand til hver av disse. Kjennskapen skal omfatte a) hvordan man hjelper rullestolbrukere å komme seg opp i og ut av en rullestol, b) ferdigheter til å gi assistanse til funksjons- og bevegelseshemmede personer som reiser med en hjelpe- eller førerhund, inkludert rollen og behovene til disse hundene, c) ledsagerteknikker for å følge blinde og svaksynte passasjerer og for håndtering og frakt av førerhunder og andre hjelpehunder, d) forståelse av hvilke typer utstyr som kan hjelpe funksjons- og bevegelseshemmede personer, og hvordan man håndterer slikt utstyr, e) bruken av utstyr til hjelp ved ombordstigning eller avstigning og kjennskap til egnede prosedyrer for hjelp ved ombordstigning eller avstigning, som ivaretar sikkerheten og verdigheten til funksjons- og bevegelseshemmede personer, 16. juli Nr. 919 2013 1927 Norsk Lovtidend
f) tilstrekkelig forståelse for behovet for pålitelig og profesjonell assistanse, herunder forståelse for at enkelte funksjons- eller bevegelseshemmede passasjerer kan føle seg sårbare under reiser på grunn av at de er totalt avhengige av den assistansen de får, og g) førstehjelp. (3) Lufthavnadministrasjonen er ansvarlig for at opplæringskravene ovenfor etterleves. § 13. Assistanse til avreisende passasjerer med forhåndsbestilling Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mer enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre at ventetiden fra passasjeren melder sin ankomst til assistanse gis a) ikke overstiger 10 minutter for 80 % av passasjerene, b) ikke overstiger 20 minutter for 90 % av passasjerene, og c) ikke overstiger 30 minutter for noen passasjer. Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mindre enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre at ventetiden fra passasjeren melder sin ankomst til assistanse gis a) ikke overstiger 10 minutter for 80 % av passasjerene, og b) ikke overstiger 15 minutter for noen passasjer. § 14. Assistanse til avreisende passasjerer uten forhåndsbestilling Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer ikke har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mer enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre at ventetiden fra passasjeren melder sin ankomst til assistanse gis a) ikke overstiger 25 minutter for 80 % av passasjerene, b) ikke overstiger 35 minutter for 90 % av passasjerene, og c) ikke overstiger 45 minutter for noen passasjer. Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer ikke har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mindre enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre assistanse ved luftfartøyet etter landing a) ikke overstiger 25 minutter for 80 % av passasjerene, og b) ikke overstiger 30 minutter for noen passasjer. § 15. Assistanse til ankommende passasjerer med forhåndsbestilling Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mer enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre assistanse ved luftfartøyet etter landing a) innen 5 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks») for 80 % av passasjerene, b) innen 10 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks») for 90 % av passasjerene, og c) slik at ingen passasjerer venter mer enn 20 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks»). Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mindre enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre assistanse ved luftfartøyet etter landing a) innen 5 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks») for 80 % av passasjerene, og b) slik at ingen passasjerer venter lenger enn 10 minutter etter at bremseklossene er satt på («on chocks»). § 16. Assistanse til ankommende passasjerer uten forhåndsbestilling Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer ikke har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mer enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre assistanse ved luftfartøyet etter landing a) innen 25 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks») for 80 % av passasjerene, b) innen 35 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks») for 90 % av passasjerene, og c) slik at ingen passasjerer venter lenger enn 45 minutter etter at bremseklossene er satt på («on chocks»). Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer ikke har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mindre enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre assistanse ved luftfartøyet etter landing a) innen 25 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks») for 80 % av passasjerene, og b) slik at ingen passasjerer venter lenger enn 30 minutter etter at bremseklossene er satt på («on chocks»). § 17. Innholdet i assistansen Ved assistanseoppdrag er lufthavnen ansvarlig for at de enkelte passasjer med nedsatt funksjonsevne a) følges opp ved forsinkelse eller bytte av utgang, b) kan benytte seg av et system som gjør det mulig å påkalle assistanse ved behov for å komme til toalett, og c) kan benytte seg av et system som gjør det mulig å påkalle assistanse ved kjøp av mat og drikke. Dersom ombordstigning ved egen hjelp ikke lar seg gjøre av fysiske eller tekniske grunner, skal det gis assistanse på en måte som best mulig ivaretar hensynet både til passasjeren og utøveren av assistansen. § 18. Konsultasjon med lufthavnbrukerne Lufthavnadministrasjonen på lufthavner der det ikke finnes en Komité for lufthavnbrukere som nevnt i forordningen artikkel 5 nr. 2, 8 nr. 4 og 6, 9 nr. 1 skal melde fra til Luftfartstilsynet hvilket alternativt organ det tar sikte på å konsultere om de forholdene som er omhandlet i hver av disse bestemmelsene. Luftfartstilsynet tar stilling til om det valgte organet tilfredsstiller nødvendige krav til representativitet. 17. juli Nr. 920 2013 1928 Norsk Lovtidend
Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser § 19. Dispensasjon Luftfartstilsynet kan dispensere fra kravet i § 9 første ledd dersom det vil forårsake uforholdsmessig store driftsforstyrrelser eller kostnader. Tilsynet kan knytte vilkår til dispensasjonen, stille krav om dokumentasjon for virkninger og avgrense dispensasjonen til bestemte situasjoner. Luftfartstilsynet kan dispensere fra fristene i § 7 fjerde ledd dersom det foreligger særlige hensyn. § 20. Klageordning Luftfartstilsynet er klageorgan for beslutninger lufthavnoperatøren har tatt i medhold av forskriften, herunder beslutninger som nevnt i forordningen artikkel 15 nr. 2. Slik klage kan avvises når den fremsettes av en passasjer som har kunnet prøve saken sin for Flyklagenemnda. For klager over beslutninger som er vedtak etter forvaltningsloven gjelder den loven på vanlig måte for Luftfartstilsynets behandling av saken. Samferdselsdepartementet er klageorgan for beslutninger tatt av Luftfartstilsynet. § 21. Informasjonsplikt Luftfartstilsynet skal treffe tiltak for å underrette funksjonshemmede og bevegelseshemmede om deres rettigheter i henhold forordningen og om muligheten for å klage til Luftfartstilsynet i overensstemmelse med forordningen artikkel 15 nr. 4. § 22. Ikrafttredelse og overgangsregler Forskriften trer i kraft straks. Forskrift 28. januar 2008 nr. 69 om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter i forbindelse med lufttransport oppheves. Når forskriften bruker uttrykk som «eksisterende anlegg», «eksisterende bygg», «eksisterende lufthavnanlegg» e.l. menes det bygg og anlegg som eksisterer når forskriften trer i kraft. Forordning Forordning (EF) nr. 1107/2006
Se her for å lese forordning (EF) nr. 1107/2006: Uoffisiell oversettelse.
17. juli Nr. 920 2013
Forskrift om endring i forskrift om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 17. juli 2013 med hjemmel i forskrift 22. juni 2012 nr. 585 om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen § 1 tredje ledd, jf. lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 26 første ledd, lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 46 tredje ledd, lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 30 nr. 1, lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere § 37 andre ledd, sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 § 2, lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring § 1 annet ledd, lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 1–3 og § 25–15, lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) § 22 og lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven) § 22. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 (forordning (EF) nr. 883/2004, som endret ved forordning (EF) nr. 988/2009 og forordning (EU) nr. 1224/2012) og nr. 2 (forordning (EF) nr. 987/2009, som endret ved forordning (EU) nr. 1224/2012). Kunngjort 19. juli 2013 kl. 12.30. I I forskrift 22. juni 2012 nr. 585 om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen gjøres følgende endring: § 1 første ledd skal lyde: EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 (forordning (EF) nr. 883/2004, som endret ved forordning (EF) nr. 988/2009, forordning (EU) nr. 1244/2010, forordning (EU) nr. 465/2012 og forordning (EU) nr. 1224/2012) om koordinering av trygdeordninger og nr. 2 (forordning (EF) nr. 987/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 1244/2010, forordning (EU) nr. 465/2012 og forordning (EU) 1224/2012) om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg VI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Denne forskrift trer i kraft straks og gis virkning fra 4. mai 2013. 10. juli Nr. 923 2013 1929 Norsk Lovtidend
18. juli Nr. 921 2013
Delegering av myndighet til Arbeids- og velferdsdirektoratet til å samtykke i at personell i Arbeids- og velferdsetaten avgir vitneforklaring for domstolene uten hinder av lovbestemt taushetsplikt Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 18. juli 2013 med hjemmel i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 118 og lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) § 22–3. Kunngjort 19. juli 2013 kl. 12.30. Arbeidsdepartementets myndighet etter lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker § 118 og lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister § 22–3 til å samtykke i at personell i Arbeids- og velferdsetaten avgir vitneforklaring for domstolene uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, delegeres herved til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vedtaket her trer i kraft 1. august 2013. Fra samme tid oppheves vedtak 30. juni 2006 nr. 733 om delegering av myndighet til Arbeids- og velferdsdirektoratet.
18. juli Nr. 922 2013
Forskrift om endring i forskrift om luftdyktighets- og miljøsertifisering forluftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 18. juli 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 4–1, § 4–10, § 15–4 og § 16–1, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273, jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66p (forordning (EU) nr. 748/2012, som endret ved forordning (EU) nr. 7/2013). Kunngjort 19. juli 2013 kl. 12.30. I I forskrift 4. mars 2013 nr. 252 om luftdyktighets- og miljøsertifisering fprluftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften) gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66p (forordning (EU) nr. 748/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 7/2013) om fastsettelse av gjennomføringsregler om luftdyktighets- og miljøsertifisering for luftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Forskriften trer i kraft straks. Forordning I informasjonsdelen tilføyes følgende forordning i engelsk og norsk versjon:
For å lese forordning (EU) nr. 7/2013 se her: Engelsk versjon.
For å lese forordning (EU) nr. 7/2013 se her: Uoffisiell norsk oversettelse.
10. juli Nr. 923 2013
Forskrift om endring i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 10. juli 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12 og § 16, jf. forskrift 17. desember 2012 nr. 1272 om regulering av fisket etter øyepål i 2013 § 2 andre ledd og § 7 første ledd, og forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 og § 2–12. Kunngjort 23. juli 2013 kl. 13.50. I I forskrift 2. april 2013 nr. 332 om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2013 gjøres følgende endring: § 1 første ledd (endret) skal lyde: Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter øyepål i Norges økonomiske sone beregnes ved å bruke faktoren 13,0. 15. juli Nr. 927 2013 1930 Norsk Lovtidend
II Denne forskrift trer i kraft straks.
20. juni Nr. 926 2013
Forskrift om endring i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. og forskrift om førerkort m.m. Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 20. juni 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 24 jf. delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 24f (direktiv 2012/36/EU) og (beslutning 2013/21/EU). Kunngjort 26. juli 2013 kl. 13.15. I I forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. gjøres følgende endringer: EØS-henvisninger skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009 og forordning (EU) nr. 213/2011), vedlegg X nr. 1 (direktiv 2006/123/EF) og vedlegg XIII nr. 24a (direktiv 91/439/EØF endret ved direktiv 94/72/EF, direktiv 96/47/EF, direktiv 97/26/EF, direktiv 2000/56/EF og direktiv 2008/65/EF) og nr. 24f (direktiv 2006/126/EF endret ved direktiv 2012/36/EU). § 29–8 nytt andre ledd skal lyde: Føreretten i klasse C, CE, D og DE begrenses allikevel ikke til automatgiret kjøretøy hvis kandidaten allerede har ervervet førerett i en eller flere av klassene B, BE, C1, C1E, C, CE, D, D1 eller D1E med manuelt gir ved praktisk prøve, prøvekjøretøyet gir mulighet for å velge gir manuelt og kandidaten benytter denne muligheten når det er nødvendig for å gjøre kjøringen sikrere eller redusere drivstofforbruket ved fartsøkning, fartsreduksjon og kjøring i mot- eller utforbakke. Gjeldende andre og tredje ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd. § 29–8 tredje ledd skal lyde: Dersom kandidaten avlegger praktisk prøve med manuelt gir, blir føreretten ubegrenset i alle likt rangerte eller mindre omfattende klasser, jf. førerkortforskriften § 6–1 andre ledd. Slik prøve gir likevel ikke ubegrenset førerett i klassene A1 og A. Prøve med manuelt gir i klasse D1 gir heller ikke ubegrenset førerett i klasse C1. Ved utvidelse fra klasse B til BE blir føreretten ubegrenset i begge klassene såfremt førerprøven er avlagt i en av klassene på manuelt giret kjøretøy. § 31–3 fjerde ledd oppheves. Gjeldene femte til åttende ledd blir henholdsvis fjerde til syvende ledd. II I forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. gjøres følgende endringer: EØS-henvisninger skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 24f (direktiv 2006/126/EF endret ved direktiv 2009/113/EF, direktiv 2011/94/EU, direktiv 2012/36/EU og beslutning 2013/21/EU). § 4–3 femte ledd skal lyde: Når praktisk prøve er avlagt med kjøretøy med automatgir, er føreretten begrenset til slike kjøretøy jf. trafikkopplæringsforskriften § 29–8 med unntak som nevnt i § 29–8 andre ledd. III Endringene trer i kraft 1. september 2013.
15. juli Nr. 927 2013
Forskrift om endring i aromaforskriften Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 15. juli 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd og § 10 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzs (forordning (EU) nr. 872/2012) og nr. 54zzzzzr (forordning (EU) nr. 873/2012). Kunngjort 26. juli 2013 kl. 13.15. 15. juli Nr. 927 2013 1931 Norsk Lovtidend
I I forskrift 6. juni 2011 nr. 669 om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler (aromaforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54q (forordning (EF) nr. 2232/96 som endret ved forordning (EF) nr. 1334/2008), nr. 54zg (forordning (EF) nr. 1565/2000), nr. 54zy (forordning (EF) nr. 622/2002), nr. 54zzp (forordning (EF) nr. 2065/2003), nr. 54zzx (forordning (EF) nr. 627/2006), nr. 54zzzzs (forordning (EF) nr. 1334/2008 som endret ved forordning (EU) nr. 872/2012) og nr. 54zzzzzr (forordning (EU) nr. 873/2012). § 1 skal lyde: § 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1334/2008 mv. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzs (forordning (EF) nr. 1334/2008 som endret ved forordning (EU) nr. 872/2012) om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1601/91, forordningene (EF) nr. 2232/96 og (EF) nr. 110/2008 og direktiv 2000/13/EF gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzr (forordning (EU) nr. 873/2012) om overgangsordninger for aromaer på unionslisten gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Aromastoffer og andre aromaer i barnemat, jf. definisjonene i forskrift 18. oktober 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn, er kun tillatt brukt i grøt i tørr tilstand. Bruksbetingelsene i første ledd, jf. vedlegg I til forordning (EF) nr. 1334/2008, gjelder. Aromastoffer og andre aromaer er ikke tillatt brukt i morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger, jf. definisjonene i forskrift 13. august 2008 nr. 936 om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54q (forordning (EF) nr. 2232/96 som endret ved forordning (EF) nr. 1334/2008) om fastsettelse av en fellesskapsprosedyre for aromaer brukt i eller bestemt til bruk i eller på næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zg (forordning (EF) nr. 1565/2000) om fastsettelse av tiltak som er nødvendige for vedtakelse av et evalueringsprogram i medhold av forordning (EF) nr. 2232/96 gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 2 nytt tredje ledd skal lyde: Røykaromaer skal kun brukes i eller på næringsmidler hvor Mattilsynet har godkjent slik bruk, jf. vedlegg I til denne forskriften. Overskrift til vedlegg I skal lyde: Vedlegg I. Næringsmiddelgrupper der bruk av røykaromaer er godkjent Nåværende tredje ledd blir nytt andre ledd og skal lyde: Med quantum satis (q.s.) menes at det ikke er gitt noen tallfestet begrensning for bruk av røykaromaene. Røykaromaene skal likevel brukes i samsvar med god framstillingspraksis og i mengder som ikke er større enn nødvendig for å oppnå det ønskede resultat. Vedlegg I nr. 1 følgende punkter skal lyde: 1. Melkeprodukter og erstatninger for slike Næringsmiddel Aroma Merknader 1.6.2 Modnet ost Røykaroma q.s. 1.6.4 Smelteost Røykaroma Kun til oster med ingredienser som tradisjonelt kan være røykt, q.s. 1.6.5 Ost- og smelteosterstatninger Røykaroma q.s. 1.7 Melkebaserte desserter Røykaroma q.s.
Vedlegg I nr. 4 følgende punkt skal lyde: 4. Frukter og grønnsaker (inkl. bær, frø, rotfrukter og sopp) Næringsmiddel Aroma Merknader 4.3.9 Stekte eller friterte frukter og grønnsaker Røykaroma q.s. 15. juli Nr. 927 2013 1932 Norsk Lovtidend
Vedlegg I nr. 8 følgende punkter skal lyde: 8. Kjøtt og kjøttprodukter Næringsmiddel Aroma Merknader 8.1.2 Kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt Røykaroma q.s. 8.2.1 Ikke-varmebehandlete kjøttprodukter, hele eller Røykaroma q.s. oppskåret i biter 8.2.2 Varmebehandlete kjøttprodukter, hele eller Røykaroma q.s. oppskåret i biter 8.3.1 Ikke-varmebehandlete kjøttfarseprodukter Røykaroma q.s. 8.3.2 Varmebehandlete kjøttfarseprodukter Røykaroma q.s. 8.4 Spiselige pølsetarmer Røykaroma q.s.
Vedlegg I nr. 9 følgende punkter skal lyde: 9. Fisk og fiskeprodukter Næringsmiddel Aroma Merknader 9.2.1 Fryst fisk og fiskeprodukter Røykaroma q.s. 9.3.1.1 Kokt fisk og fiskeprodukter Røykaroma q.s. 9.3.3 Røkt, tørket og/eller saltet fisk og fiskeprodukter Røykaroma q.s. 9.4.1 Fisk og fiskeprodukter, marinerte og/eller i aspik Røykaroma q.s. 9.4.2 Fisk og fiskeprodukter, krydrete og/eller i saltlake Røykaroma q.s. 9.4.3 Lakseerstatninger, kaviar og andre Røykaroma q.s. fiskerognprodukter 9.4.4 Andre halvkonserverte fisk og fiskeprodukter enn Røykaroma q.s. produkter omfattet av 9.4.1–9.4.3 9.5 Helkonservert fisk og fiskeprodukter Røykaroma q.s.
Vedlegg I nr. 12 følgende punkter skal lyde: 12. Salt og krydder, supper, sauser og salater, proteinprodukter etc. Næringsmiddel Aroma Merknader 12.5 Supper og buljonger Røykaroma q.s. 12.6.2 Ikke-emulgerte sauser Røykaroma q.s.
Vedlegg I nr. 15 følgende punkt skal lyde: 15. Snacks Næringsmiddel Aroma Merknader 15.1 Saltete snacks på basis av korn, poteter eller stivelse Røykaroma q.s.
II Endringene i punkt I ovenfor trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres i punktet «Forordninger»: I punktet med overskrift Forordning (EF) nr. 1334/2008, skal ny overskrift lyde: Konsolidert forordning (EF) nr. 1334/2008 Innledningsteksten og konsolideringsoversikten i punktet med den nye overskriften Konsolidert forordning (EF) nr. 1334/2008, skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon en uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1334/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 872/2012. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzs er innarbeidet nedenfor. ►B Forordning (EF) nr. 1334/2008 som endret ved 24. juli Nr. 928 2013 1933 Norsk Lovtidend
► M1 Forordning (EU) nr. 872/2012 Vedlegg I til forordning (EF) nr. 1334/2008 skal lyde: Vedlegg I Fellesskapsliste over aromaer og kildematerialer som er godkjent for bruk i og på næringsmidler ►M1 [Her vil teksten bli satt inn så snart den uoffisielle norske oversettelsen av forordning (EU) nr. 872/2012 foreligger. Lovdatas anm.] ◄M1 Følgende nytt punkt settes inn etter punktet Konsolidert forordning (EF) nr. 1334/2008: Forordning (EU) nr. 873/2012 Innledningsteksten til forordning (EU) nr. 873/2012 skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 873/2012. Dette er grunnrettsakten. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzr er innarbeidet nedenfor. [Her vil teksten bli satt inn så snart den uoffisielle norske oversettelsen av forordning (EU) nr. 873/2012 foreligger. Lovdatas anm.] Forordninger i pdf Listen over forordninger i pdf skal lyde: Forordning (EF) nr. 1334/2008 For å lese forordning (EF) nr. 1334/2008 se her: [Her vil en pdf bli satt inn så snart den uoffisielle norske oversettelsen av forordning (EU) nr. 1334/2012 foreligger. Lovdatas anm.] Forordning (EU) nr. 872/2012 For å lese forordning (EU) nr. 872/2012 se her: [Her vil en pdf bli satt inn så snart den uoffisielle norske oversettelsen av forordning (EU) nr. 872/2012 foreligger. Lovdatas anm.] Forordning (EU) nr. 873/2013 For å lese forordning (EU) nr. 873/2012 se her: [Her vil en pdf bli satt inn så snart den uoffisielle norske oversettelsen av forordning (EU) nr. 873/2012 foreligger. Lovdatas anm.]
24. juli Nr. 928 2013
Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 24. juli 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884 og lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 19, § 30 og § 38, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EU) nr. 563/2012). Kunngjort 26. juli 2013 kl. 13.15. I I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 278/2012), nr. 47, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 87/2011, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011 og forordning (EU) nr. 563/2012), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, 25. juli Nr. 929 2013 1934 Norsk Lovtidend
forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013 og forordning (EU) nr. 618/2013). § 1 første ledd skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 11, vedlegg I kapittel II nr. 31j og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 87/2011, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011 og forordning (EU) nr. 563/2012) om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes (kontrollforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Endringene trer i kraft straks. Forordninger I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 882/2004 gjøres følgende endringer: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 11, vedlegg I kapittel I nr. 31j og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 87/2011, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011 og forordning (EU) nr. 563/2012) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 882/2004 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 563/2012. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: ► M10 Forordning (EU) nr. 563/2012 av 27. juni 2012 Punkt 12 a) i vedlegg VII del I skal lyde: ► M10 a) For restmengder av stoffene oppført i gruppe A 1, 2, 3 og 4, gruppe B 2 bokstav d) og gruppe B 3 bokstav d) i vedlegg I til direktiv 96/23/EF RIKILT – Institute for Food Safety, avdeling av Wageningen UR (Institutt for matsikkerhet) Wageningen Nederland ◄ M10
25. juli Nr. 929 2013
Forskrift om endring i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer og enkelte andre forskrifter Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 25. juli 2013 med hjemmel i lov 9. desember 2011 nr. 56 om oppheving av hermetikkavgiftsloven og endringar i enkelte andre lover og lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer § 6. Kunngjort 26. juli 2013 kl. 13.15. I I følgende forskrifter skal «Eksportutvalget for fisk AS» erstattes med «Norges sjømatråd AS», «Eksportutvalget» med «Sjømatrådet» og «Eksportutvalget for fisk AS (Eksportutvalget)» med «Norges sjømatråd AS (Sjømatrådet)»: 1. Forskrift 22. mars 1991 nr. 157 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer § 1, § 2, § 4, § 5, § 6, § 7 og § 8. 2. Forskrift 13. desember 2000 nr. 1253 om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport § 3, § 4 og § 5. 3. Forskrift 29. mars 2007 nr. 361 om reaksjoner ved overtredelse av akvakulturloven § 10. 4. Forskrift 17. oktober 2008 nr. 1119 til offentleglova (offentlegforskrifta) § 1. II I forskrift 13. desember 2000 nr. 1253 om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport gjøres følgende endringer:
26. juli Nr. 931 2013 1935 Norsk Lovtidend
§ 2 første ledd skal lyde: Eksportavgiften skal beregnes av fob-verdien av eksportert fisk og fiskevarer. Avgiftssatsen skal utgjøre 1,05 prosent av avgiftsgrunnlaget med unntak av varer som omfattes av tolltariffens posisjon 16.04 – fisk, tilberedt eller konservert mv., der avgiftssatsen skal utgjøre 0,5 prosent av avgiftsgrunnlaget, og varer som omfattes av tolltariffens posisjon 05.11.91, 15.04, varenummer 15.16.1012, 15.16.1020, 16.03.0020, 23.01.2010 og 23.01.2090, der avgiftssatsen skal utgjøre 0,3 prosent av avgiftsgrunnlaget. § 2 annet ledd bokstav e skal lyde: e) Fisk og fiskevarer som omfattes av forskrift 21. april 2006 nr. 433 om transitt av fisk fanget av og brakt i land fra EU-fartøy. III I forskrift 22. mars 1991 nr. 157 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer gjøres følgende endringer: § 4 første ledd nr. 3 bokstav a skal lyde: a) Industrifisk og biprodukter av fisk, fiskeolje, ekstrakter og safter av fisk mv. og fiskemel, jf. tolltariffens posisjon 05.11.91, 15.04, varenummer 15.16.1012, 15.16.1020, 16.03.0020, 23.01.2010 og 23.01.2090. § 4 første ledd nr. 3 bokstav f skal lyde: f) Fisk og fiskevarer som omfattes av forskrift 21. april 2006 nr. 433 om transitt av fisk fanget av og brakt i land fra EU-fartøy. IV Denne forskriften trer i kraft straks.
26. juli Nr. 930 2013
Forskrift om stopp i fisket etter makrell for fartøy med adgang til å delta med not med største lengde under 13 meter Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 26. juli 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99, jf. forskrift 18. desember 2012 nr. 1296 om regulering av fisket etter makrell i 2013 § 28 første ledd. Kunngjort 30. juli 2013 kl. 14.10. § 1. Stopp i fisket Fiske etter makrell for fartøy med adgang til å delta med not med største lengde under 13 meter stoppes fra og med 26. juli 2013 kl. 15.00. Siste frist for innmelding av fangst er 26. juli 2013 kl. 17.00. Uavhengig av denne stoppen kan fartøy som nevnt i første ledd fiske innenfor garanterte kvoter. § 2. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 3. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.
26. juli Nr. 931 2013
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) og forskrift om krav til sykkel Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 26. juli 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, § 15 og § 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 30. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) skal § 2–5 nr. 12 nytt annet ledd lyde: Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor når det kan dokumenteres at kjøretøyet er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten. Hjelpemotorens effekt skal opphøre når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t. II I forskrift 19. februar 1990 nr. 119 om krav til sykkel skal § 2 nytt annet ledd lyde: 29. juli Nr. 934 2013 1936 Norsk Lovtidend
Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor når det kan dokumenteres at kjøretøyet er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten. Hjelpemotorens effekt skal opphøre når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t. III Endringene trer i kraft straks.
26. juli Nr. 932 2013
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 26. juli 2013 med hjemmel i forskrift 18. desember 2012 nr. 1297 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 § 35. Kunngjort 30. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 18. desember 2012 nr. 1297 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 gjøres følgende endringer: § 11 tredje ledd (nytt) skal lyde: Fisket etter sei med not stoppes med virkning fra 29. juli 2013 kl. 15.00. Fra dette tidspunktet kan fisket fortsette innenfor ordinære garanterte kvoter. § 11 tredje ledd blir ny § 11 fjerde ledd. II Denne forskrift trer i kraft straks.
29. juli Nr. 933 2013
Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 29. juli 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 2–3 tredje ledd. Kunngjort 30. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova gjøres følgende endring: § 1–1 andre ledd skal lyde: Skoleeigaren kan omdisponere inntil 5 prosent av timane som er fastsette i det enkelte faget for heile klassar/grupper eller årstrinn. Skoleeigaren gir forskrifter om fag- og timefordelinga for det enkelte skoleåret der omdisponeringa av timar mellom fag kjem fram. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. II Endringen under punkt I trer i kraft 1. august 2013.
29. juli Nr. 934 2013
Forskrift om endring i forskrift til privatskolelova Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 29. juli 2013 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) § 2–3 annet ledd. Kunngjort 30. juli 2013 kl. 14.10. I I forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskolelova gjøres følgende endringer: § 2A–1 andre ledd skal lyde: Skoleeigaren kan omdisponere inntil 5 prosent av timane som er fastsette i det enkelte faget for heile klassar/grupper eller årstrinn. Skoleeigaren fastset fag- og timefordelinga for det enkelte skoleåret der omdisponeringa av timar mellom fag kjem fram. Dagens § 2A–1 annet ledd blir flyttet til bestemmelsens tredje ledd. II Endringene under punkt I trer i kraft 1. august 2013. 31. juli Nr. 938 2013 1937 Norsk Lovtidend
31. juli Nr. 936 2013
Forskrift om endring i forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2013 (deltakerforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 31. juli 2013 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 2. august 2013 kl. 13.00. I I forskrift 7. desember 2012 nr. 1184 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2013 (deltakerforskriften) gjøres følgende endring: § 41 første ledd bokstav e (ny) skal lyde: e. under utøvelse av fangst må eier selv være høvedsmann om bord i fartøyet. II Denne forskriften trer i kraft 1. august 2013.
31. juli Nr. 937 2013
Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 31. juli 2013 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 52. Kunngjort 2. august 2013 kl. 13.00. I I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endring: Forskriftens EØS-henvisning skal lyde: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009, forordning (EU) nr. 213/2011 og forordning (EU) nr. 623/2012). II Forskriften trer i kraft straks.
31. juli Nr. 938 2013
Forskrift om endring i forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 31. juli 2013 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 13, § 31, § 32, § 33, § 34, § 35, § 37 og § 38, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 849 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) § 20, § 21, § 23, § 25, § 26, § 38 og § 39, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095, delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 848, delegeringsvedtak 1. desember 1998 nr. 4532, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 591 og delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 849. Kunngjort 2. august 2013 kl. 13.00. I I forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger gjøres følgende endringer: § 3 skal lyde: § 3. Dokumentasjon om den forurensende lasten Skipsføreren eller rederiet skal motta dokumentasjon om den forurensende lasten før lasten tas om bord på skipet. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om a) korrekt teknisk betegnelse på den forurensende lasten med 1. UN-numre når det finnes 2. IMO-fareklassen i samsvar med internasjonale regler for frakt av pakket farlig last til sjøs (IMDG-koden), internasjonale regler for bygging og utrustning av skip som frakter farlige kjemikalier i bulk (IBC-koden), eller internasjonale regler for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk (IGC-koden) b) hvilken skipsklasse som kreves for å frakte den forurensende lasten i samsvar med de internasjonale sikkerhetsreglene for transport av pakket bestrålt kjernebrensel, plutonium og høyradioaktivt avfall på skip (INF- koden) c) mengden forurensende last 31. juli Nr. 938 2013 1938 Norsk Lovtidend
d) transportenhetens identifikasjonsnummer når den forurensende lasten transporteres i andre transportenheter enn tanker e) nødnumrene til avskiperen eller en annen person eller instans som har kunnskap om den forurensende lastens fysisk-kjemiske egenskaper og om nødvendige tiltak i tilfelle en nødssituasjon. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig om bord på skipet. For last som omfattes av § 4 skal informasjonen omfatte opplysninger som framgår av vedlegg 1. § 4 første ledd skal lyde: Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (MARPOL) konsolidert utgave 2011 vedlegg I om hindring av oljeforurensning som endret ved MEPC.216(63), unntatt regel I/42, gjelder som forskrift. § 7 første ledd skal lyde: MARPOL konsolidert utgave 2011 vedlegg II om hindring av forurensning fra skadelige flytende stoffer i bulk som endret ved MEPC.216(63) gjelder som forskrift. Tilsvarende gjelder for skip som går i innenriks fart. § 7 tredje ledd skal lyde: Dersom et skip som brukes i en støttefunksjon i petroleumsvirksomheten offshore, fører begrensede mengder av skadelige flytende stoff i bulk og følger FNs sjøfartsorganisasjons retningslinjer for transport og håndtering av begrensede mengder skadelige flytende stoffer i bulk på offshore støttefartøy, jf. resolusjon A.673(16), som endret ved MEPC.158(55), kan skipet unnlate å følge kravene i første ledd. Med et skip som brukes i en støttefunksjon menes a) et skip som primært brukes til transport av forråd, materialer og utstyr til og fra en fast eller flyttbar boreinnretning eller installasjon og andre liknende offshoreinstallasjoner b) et skip, herunder et brønnstimuleringsfartøy, som primært brukes til å støtte driften av en offshoreinstallasjon. Flyttbare boreinnretninger, kranlektere, rørleggingslektere eller flytende boligenheter er ikke skip som brukes i en støttefunksjon. § 7 nytt fjerde ledd skal lyde: Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip i innenriksfart fra ett eller flere av kravene i første ledd dersom rederiet søker skriftlig om unntak og et av følgende krav er oppfylt a) det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at det anses sikkerhetsmessig forsvarlig b) det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. § 9 første ledd skal lyde: MARPOL konsolidert utgave 2011 vedlegg IV om hindring av kloakkforurensning som endret ved MEPC.200(62) og MEPC.216(63) gjelder som forskrift. Med «skip» menes i MARPOL også flyttbare innretninger. § 11 første ledd skal lyde: MARPOL vedlegg V om hindring av søppelforurensning jf. MEPC.201(62) som endret ved MEPC.216(63) gjelder som forskrift. Med «skip» menes i MARPOL også flyttbare innretninger. § 12 første ledd skal lyde: MARPOL konsolidert utgave 2011 vedlegg VI om hindring av luftforurensning som endret ved MEPC.202(62), MEPC.203(62) og MEPC.217(63), samt NOx Technical Code som endret ved MEPC.177(58) og MEPC.217(63), gjelder som forskrift. § 18 skal lyde: Skip og flyttbare innretninger med fartsområde «stor kystfart» eller større skal ha relevante sertifikater angitt i § 4, § 7, § 9 og § 12. II Forskriften trer i kraft 1. august 2013. MARPOL I forskriftens vedheng «MARPOL» gjøres følgende endringer: MARPOL Vedlegg I, II, IV, V og VI erstattes med følgende reviderte vedlegg: MARPOL Vedlegg I. Regler om hindring av oljeforurensning
For å lese MARPOL vedlegg I se her: MARPOL Vedlegg II. Hindring av forurensning fra skadelige flytende stoffer i bulk
For å lese MARPOL vedlegg II se her: 31. juli Nr. 939 2013 1939 Norsk Lovtidend
MARPOL Vedlegg IV. Regler om hindring av kloakkforurensning fra skip
For å lese MARPOL vedlegg IV se her: MARPOL Vedlegg V. Regler om hindring av avfallsforurensning fra skip
For å lese MARPOL vedlegg V se her: MARPOL Vedlegg VI. Regler om hindring av luftforurensning
For å lese MARPOL vedlegg VI se her:
31. juli Nr. 939 2013
Forskrift om endring i forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 31. juli 2013 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 14 og § 19, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) § 20 og § 24, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095, delegeringsvedtak 1. desember 1998 nr. 4532 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 591. Kunngjort 2. august 2013 kl. 13.00. I I forskrift 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger gjøres følgende endringer: § 9 annet ledd skal lyde: Stor dekksdagbok skal føres av fartøy som skal føre maskindagbok i henhold til § 10, med unntak av skip som kan føre liten dekksdagbok. Liten dekksdagbok kan føres av maskindrevet skip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart, skip med bruttotonnasje på 300 og derover som går i stor kystfart, og fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover men under bruttotonnasje på 500, dersom ikke stor dekksdagbok føres. § 10 skal lyde: § 10. Maskindagbok Maskindagbok skal føres om bord på a) maskindrevet skip i utenriksfart b) maskindrevet skip i innenriksfart med maskinist eller maskinpasser i bemanningsoppgaven og fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 500 og derover c) flyttbare innretninger. Maskindagboken skal fortrinnsvis føres av vakthavende maskinist. På skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal maskindagboken føres på engelsk. Maskindagboken føres i havn for hvert døgn, i sjøen for hver vakt. Det som skjer på den enkelte vakt kan foreløpig nedtegnes i en kladdebok, men skal innføres snarest mulig og senest innen utløpet av påfølgende døgn. Dagbokfører attesterer ved sin underskrift at vakten er innført. Maskinsjefen skal undertegne maskindagboken når døgnet er innført. Minst en gang hver uke skal skipets fører gjøre påtegning om at han har ettersett maskindagboken og anføre datoen for slikt ettersyn. II Forskriften trer i kraft 1. august 2013.
Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.
Nr. 4/2013 s. 756 (i forskrift 18. mars 2013 nr. 288 om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8– 13) Ved en inkurie ble § 3 kunngjort med feil leddinndeling. § 3 første ledd skal lyde: Fullført lektorutdanning skal kvalifisere for undervisning på trinn 8–13. Utdanningen skal utgjøre 300 studiepoeng og gir mastergrad. Lektorutdanningen omfatter tre fag, og det stilles følgende minstekrav til omfang av studiepoeng i hvert fag: – Fag I: minst 160 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn 8–13 31. juli Nr. 939 2013 1940 Norsk Lovtidend
– Fag II: minst 60 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn 8–13 – Profesjonsfag: minst 60 studiepoeng, fordelt med minst 30 studiepoeng pedagogikk og minst 30 studiepoeng fagdidaktikk. Fagdidaktikk skal være tilpasset og relevant for studentenes fag I og fag II. Den enkelte institusjon fordeler selv inntil 20 studiepoeng på ett eller flere av de tre fagene.
Nr. 7/2013 s. 1233 (i forskrift 25. april 2013 nr. 481 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk) Forskriftens hjemmelsfelt skal lyde: Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Molde 25. april 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3.
______Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2013-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 1989 14 701 Forskrift nr. 562 5 2008 11 1564 Forskrift nr. 1119 7 2009 11 1877 Forskrift nr. 1286 1 2010 7 1230 Forskrift nr. 763 9 2012 11 1968 Forskrift nr. 959 2 2012 15 2529 Forskrift nr. 1329 3 2012 15 2575 Forskrift nr. 1352 8 2013 1 38 Forskrift nr. 11 8 2013 4 639 Forskrift nr. 265 6 2013 4 756 Forskrift nr. 288 11 2013 7 1233 Forskrift nr. 481 11 2013 7 1321 Forskrift nr. 551 10
Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter Avd. II Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med e-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).
Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Norge Norden Verden Abonnement for 2013 koster Avd. I kr 1540 kr 2300 kr 3180 Avd. I og II kr 1920 kr 3320 kr 4700
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no – også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00 Faks 23 11 83 01 E-post: [email protected]
07 Xpress AS, Oslo. 08.2013. ISSN 0333-0753 (Trykt) ISSN 1503-8297 (Elektronisk) 2013111