NOU 2019:8 Særavgifter På Sjokolade- Og Sukkervarer Og Alkoholfrie Drikkevarer
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Ringnes AS P.O. Box 7152 Majorstua Tel 22 06 95 00 0307 Oslo (Int. +47-22 06 95 00) Norway Fax +47-22 06 97 70 Visiting address: Thorvald Meyers gate 2A 0555 Oslo Finansdepartementet 12/07/19 [email protected] HØRINGSSVAR | NOU 2019:8 Særavgifter på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev datert 12. april for NOU 2019:8 Særavgifter på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer. Ringnes mener at det er svært positivt at det nå er tatt initiativ til å endre innretningen av særavgiften for alkoholfrie drikkevarer. Dette er en avgift som kan føres tilbake til 1924, den gangen presentert som en luksusavgift. Ringnes støtter utvalgets anbefaling om å avvikle avgiften for alkoholfrie drikkevarer slik den er innrettet i dag og innføre en differensiert avgift etter irsk/britisk modell. Denne avgiften er allerede notifisert og godkjent i EU-kommisjonen og har beviselig bidratt til å snu forbruket fra sukkerholdig til sukkerfri brus i nevnte land. Vi har derfor en klar forventning om at regjeringen følger opp utvalgets anbefaling i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. I dette høringssvaret deler Ringnes følgende vurderinger, som vi mener er relevante for den videre oppfølgingen av utredningen av særavgiften for alkoholfrie drikkevarer: • En differensiert avgift vil bidra til å underbygge målene som er satt i intensjonsavtalen mellom bransjen og helseministeren, som sier at bransjen skal jobbe for å få ned gjennomsnittlig sukkerinnhold fra drikke. Så lenge sukkerfri brus ilegges samme avgift som sukkerbrus er det ingen konsistens mellom felles mål og myndighetenes virkemidler. • En differensiert avgift er særlig egnet for drikkevarekategorien fordi det finnes et godt sukkerfritt alternativ som kan legge til rette for en ønsket substitusjon innenfor kategorien.1 Kundeinnsikt viser et betydelig krysskjøp mellom sukkerholdige og sukkerfrie alternativer hos forbruker. Det betyr at det er mulig å snu mer av forbruket i retning sukkerfritt ved å bruke avgift som virkemiddel. Dette bekreftes også av erfaringer fra UK/Irland, og fra Kiwis priskampanje på sukkerfri brus i det norske markedet. • En differensiert avgift som skiller mellom sukker og sukkerfritt vil bidra til å styrke den generelle tilliten til avgiftssystemet. Verken for produsentene eller forbrukerne virker det logisk at sukkerfri brus ilegges en «sukkeravgift». Vi mener også at de justeringer som ble gjort i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 er uheldige for oppslutningen om gjeldende avgiftssystem, da avgiften for sjokolade og sukkervarer ble redusert, mens avgiften for sukkerfri brus ikke ble endret. 1 Tilsvarende er ikke mulig å løse innenfor andre varegrupper. For eksempel er ikke sukkerfri sjokolade et fullgodt alternativ til den sukkerholdige. www.ringnes.no Ringnes AS • Avgiftsøkningen i statsbudsjettet for 2018 forsterket et allerede høyt avgiftsnivå for drikkevarer og en vesentlig konkurranseulempe vs. våre naboland. Dette gjenspeiles også av en betydelig vekst i etterspørselen etter våre varer i butikkene på svensk side av grensen etter at avgiftsøkningen trådte i kraft, både over nett og over grensen. For å få bukt med denne veksten anses det derfor som avgjørende at det gjøres en totalvurdering av avgiftsbelastningen for brus- og drikkevarer, med mål om å harmonisere det norske avgiftsnivået med våre naboland. En differensiering som legges på toppen av gjeldende avgiftsnivå vil underminere helseeffekten av en slik avgift fordi det vil forsterke prisdifferansen mellom Norge og Sverige og bidra til en ytterligere vekst i grensehandelen. EN DIFFERENSIERT AVGIFT VIL BIDRA TIL Å FORSTERKE ARBEIDET I INTENSJONSAVTALEN FOR FOLKEHELSEN En differensiert avgift etter irsk/britisk modell vil bidra til å underbygge målene som er satt i intensjonsavtalen mellom bransjen og helseministeren, som sier at vi skal kutte gjennomsnittlig sukkerinnhold fra drikke med 19 prosent i perioden 2015 – 2020 (Intensjonsavtalen mellom bransjen og helseministeren, 2016). Drikkevarekategorien har særskilte egenskaper som gjør oss egnet til en differensiert avgift. I motsetning til sukkervarer og sjokolade finnes et godt sukkerfritt alternativ som kan legge til rette for en ønsket substitusjon innenfor kategorien. For sjokolade- og sukkervareavgiften er ikke dette gjeldende for de produktene som er omfattet av denne avgiften. Eksempelvis er ikke sukkerfri sjokolade et fullgodt alternativ til den sukkerholdige. Vi kan dermed ikke forvente å oppnå full substitusjon innenfor kategorien ved å legge avgift på den sukkerholdige. Drikkevarebransjen er i en særstilling hva gjelder å snu forbruket fra sukker til sukkerfritt. Som et av få land i verden er sukkerfri brus større enn brus med tilsatt sukker i Norge, og vårt største brusmerke er sukkerfritt. Per mai 2019 utgjorde sukkerfritt 54 prosent av totalmarkedet de siste 12 månedene (BROD). Til sammenligning var andelen sukkerfri brus i Sverige 37,8 prosent siste 12 måneder per april 2019 (Kilde: Delfi/totalmarkedet). Selv om Norge har kommet langt i arbeidet med å snu forbruket i retning sukkerfritt, viser likevel tall at nektar, saft og brus med sukker er den største sukkerkilden blant voksne nordmenn. I en rapport fra Helsedirektoratet kommer det fram at nær 29 prosent av sukkerinntaket i befolkningen kommer fra drikkevarer (2012).2 Våre beregninger viser at for hver prosent vi evner å snu fra sukker til sukkerfritt, kutter vi 480 tonn sukker i det norske markedet.3 Å forsterke denne utviklingen med en differensiert sukkeravgift har derfor et betydelig potensiale for folkehelsen. Ringnes har jobbet systematisk med å styrke det sukkerfrie alternativet i snart tjue år. Vårt viktigste verktøy i dette arbeidet er å tilby gode smaksalternativer uten sukker og gi disse 2 Helsedirektoratet, Norkost En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. 2012: Oslo, Norway. 3 Tar utgangspunkt i en sukkerandel på 10 g per 100 ml som gjennomsnitt og et totalt brusforbruk på 480.000.000 liter (tall for 2017, BROD). Innholdet i sukkerbrus varierer og er pr. i dag i snitt noe høyere. F.eks. har Solo 10,1 g, Pepsi Cola 10,6 g. og Coca-Cola 10,6 g.) 2 Ringnes AS alternativene høyere prioritet. I dag er 80 prosent av brusen solgt fra Ringnes sukkerfri. I 2022 er målet å nå 90 prosent. SUKKERFRITT ER ET TRYGT OG GODT ALTERNATIV TIL SUKKER Alle søtstoffer som brukes i Norge må være godkjent av norske myndigheter. Norge har et EØS- harmonisert regelverk og det er European Food Safety Authority (EFSA) som gjennomfører risikovurderinger som er grunnlag for godkjenning. I desember 2013 kom EFSA med en ny risikovurdering av aspartam. Rapporten konkluderte på nytt at søtstoffet er helt trygt å bruke i mat- og drikkevarer. EFSA opprettholdt også det eksisterende nivået for «akseptabelt daglig inntak» (ADI)4, og gjorde det klart at aspartam er trygt for befolkningen generelt – inkludert spedbarn, barn og gravide kvinner. Den norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) kom også med en norsk risikovurdering av søtstoffer i desember 2013, hvor de så på inntaket i Norge spesifikt. Deres beregninger viste at verken gjennomsnittskonsumenter eller høykonsumenter blant to-åringer og voksne overskrider grensen for akseptabelt daglig inntak for søtstoffene aspartam, acesulfam K og sukralose ut fra dagens inntak av leskedrikker, saft eller nektar. FØLG UK OG IRLAND MED EN DIFFERENSIERT DRIKKEVAREAVGIFT Ringnes registrerer at utvalgets medlemmer har ulike syn på hvordan en differensiert avgift bør innrettes. Ringnes støtter anbefalingen om å følge den irske/britiske modellen for en differensiert avgift, som er en de facto helseavgift. Den irske avgiften er godkjent av EU-kommisjonen. Det er også en avgift som er prøvet og som beviselig har bidratt til å snu forbruket i ønsket retning i de respektive landene. Avgiften er innrettet slik at drikkevarer med et sukkerinnhold over 8 gram sukker per 100 ml gir full avgift. For drikkevarer med sukkerinnhold mellom 5–8 gram per 100 ml gis medium avgift, mens drikkevarer med mindre enn 5 gram sukker per 100 ml har avgiftsfritak. Sukkerinnhold Avgift 5 gram sukker per 100 ml eller mindre Ingen avgift 5 gram sukker per 100 ml 18 pence / 20 cent per liter 8 gram sukker per 100 ml 24 pence / 30 cent per liter Tabell: Innretningen av den irske/britiske avgiften Den irske/britiske avgiften er en de facto helseavgift fordi den følger prinsippet om prising av dokumenterte eksterne virkninger – det vil si skadevirkningene fra sukker fra de aktuelle 4 Akseptabelt daglig inntak (ADI) blir fastsatt som milligram/per kilo kroppsvekt/per dag. Som et eksempel har aspartam en ADI på 40 mg/per kg kroppsvekt/per dag. Det betyr at en person som veier 60 kg kan drikke fire liter lettbrus, som inneholder den maksimale tillatte mengden med aspartam, hver eneste dag gjennom hele livet, før han eller hun kommer over den anbefalte ADI-verdien.I de fleste tilfeller vil innholdet av aspartam i et produkt være 3 til 6 ganger lavere enn maksimalt tillatt nivå. Det betyr at en person på 60 kg i praksis må drikke over 12 liter eller mer per dag, for å nå ADI-verdien. 3 Ringnes AS produktene for samfunnet som ikke tas hensyn til av kjøper eller selger. Overført til Norge ville dette i så fall gi et klart lavere avgiftsnivå enn det som er tilfellet med den gjeldende avgiften på alkoholfrie drikkevarer. I dag ligger avgiften på et nivå som ligger langt over det som er antatte eksterne skadevirkninger fra sukker fra de aktuelle produktene. Dersom vi forfølger dette prinsippet videre er det heller ikke grunnlag for at sukkerfrie drikkevarer skal omfattes av en helseavgift da det ikke finnes dokumentasjon for at sukkerfrie produkter er helseskadelig og dermed gir tilhørende eksterne skadevirkninger som skal avgiftsbelegges. DIFFERENSIERING VIRKER UK og Irland innførte den differensierte sukkeravgiften 1. april og 1. mai 2018. Avgiften ble annonsert to år før den trådte i kraft. Dette gjorde det mulig for produsentene å tilpasse seg det nye avgiftsregimet gjennom sukkerreduksjon i etablerte produkter og utvikling av stadig flere sukkerfrie alternativer.