Fylkesveg 609 Ringstad - Stongfjorden Behov for Utbetring Utgreiing Som Grunnlag for Regional Transportplan 2014 - 2023 Sogn Og Fjordane Fylkeskommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fylkesveg 609 Ringstad - Stongfjorden Behov for Utbetring Utgreiing Som Grunnlag for Regional Transportplan 2014 - 2023 Sogn Og Fjordane Fylkeskommune Fylkesveg 609 Ringstad - Stongfjorden Behov for utbetring Utgreiing som grunnlag for Regional transportplan 2014 - 2023 Sogn og Fjordane fylkeskommune Region vest Vegavdeling Sogn og Fjordane Plan- og forvaltningsseksjonen SVEIS: 2012/154985-1 Desember 2012 Forord Denne rapporten er ei utgreiing som gjeld strekninga mellom Ringstad og Stongfjorden på fylkesveg 609. Denne strekninga er omtala i «Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)» under kapittel 8.2.1 Større investeringar: Stongfjorden – Askvoll. Vegen mellom Askvoll og Førde har ein svært varierande standard. Særleg er den 11 km lange strekninga mellom Ringstad og Stongfjorden dårleg. Det er utført mindre rassikringstiltak på strekninga. Kostnaden med å utbetre strekninga er ikkje vurdert, då dette vil avhenge av val av standard og om det må byggjast tunnel på delar av strekninga. Fylkestinget vedtok 8. desember 2009 at Stongfjorden – Askvoll skulle stå på ny marginalliste for store prosjekt – alfabetisk/uprioritert. Utgreiinga er laga etter oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Den er ei fagleg tilråding frå Statens vegvesen og vil vere eit av grunnlagsdokumenta for Regional transportplan 2014 ‐ 2023. Denne vil bli handsama etter reglane i plan‐ og bygningslova. Det er der prioriteringar og val vert gjorde. Fylkesveg 609 Ringstad – Stongfjorden. Behov for utbetring. Desember 2012 1 Innhald Forord ...................................................................................................................................................... 1 1. Innleiing ........................................................................................................................................... 3 2. Vegen sin noverande og framtidige funksjon ................................................................................. 4 2.1 Omfanget, utstrekninga og funksjonen til vegen .......................................................................... 4 3. Status og utfordringar for vegen ..................................................................................................... 6 3.1 Trafikktilhøve ................................................................................................................................. 6 3.2 Geometrisk standard og framkomst ............................................................................................. 6 3.3 Trafikktryggleik .............................................................................................................................. 9 3.4 Miljøtilhøve ................................................................................................................................. 10 4. Mål for utvikling av vegen ............................................................................................................. 13 4.1 Mål i eit 30‐årsperspektiv ............................................................................................................ 13 4.2 Utfordringar for Ringstad ‐ Stongfjorden .................................................................................... 13 4.3 Mål for Ringstad ‐ Stongfjorden .................................................................................................. 13 5. Strategiar og tiltak for å nå måla ................................................................................................... 14 5.1 Investeringstiltak ......................................................................................................................... 14 5.2 Skredsikringstiltak ....................................................................................................................... 15 5.3 Opprusting av tunnelar................................................................................................................ 16 5.4 Mindre utbetringar. Trafikktryggingstiltak .................................................................................. 16 5.5 Oppsummering ............................................................................................................................ 17 2 Fylkesveg 609 Ringstad – Stongfjorden. Behov for utbetring. Desember 2012 1. Innleiing Riksvegane er ryggrada i det overordna nasjonale vegsystemet. Dei bind landsdelar og regionar saman. Mellom riksvegane, og ut frå riksvegane, går fylkesvegane som fordeler trafikken i regionen. Mange av fylkesvegane, særleg dei som var riksvegar før regionreforma frå 1. januar 2010, har viktige hovudvegfunksjonar. Samstundes er dei viktige for den lokale trafikken. Fylkesveg 609 frå Dale til Førde er ein slik veg (dagens ferjesamband Dale – Eikenes er ein del av fv. 609). Den knyter Askvoll kommune til resten av vegnettet i landet. Denne utgreiinga omfattar den 10,52 kilometer lange strekninga frå Ringstad (krysset med fv. 608 til Askvoll) til Stongfjorden (krysset med fv. 363 til Holevika). Dette utgjer hovudparsellane 7 og 8. Grunnlaget for utgreiinga er vegnormalane frå Statens vegvesen. Fylkeskommunen kan gjere fråvik frå dei, men det er i enkeltsaker og etter konkrete vurderingar. Dei viktigaste vegnormalane i denne samanhengen er “Veg‐ og gateutforming” (veggeometri for nye og utbetra vegar), “Rekkverk” (side‐ området til vegen), “Vegbygging” (oppbygging av vegkroppen) og “Vegtunneler”. Kostnadane i utgreiinga er i 2012‐kroner inkludert meirverdiavgift, om anna ikkje er angitt. Dei nye reglane for meirverdiavgift for vegtiltak (ingen fritak) er lagd til grunn. Utgreiinga er laga på eit overordna nivå, og er meint å vere det faglege grunnlaget for vidare prioriteringar. Denne utgreiinga vil vere eit grunnlagsdokument for fylkeskommunen sitt arbeid med Regional transportplan og for konkrete prioriteringar for perioden 2014 – 2023. Formell planlegging med heimel i plan‐ og bygningslova vil eventuelt vere neste steg. Fylkesveg 609 Ringstad – Stongfjorden. Behov for utbetring. Desember 2012 3 2. Vegen sin noverande og framtidige funksjon 2.1 Omfanget, utstrekninga og funksjonen til vegen Fylkesveg 609 startar i dag på Eikenes ferjekai. (Den 5,7 kilometer lange ferjestrekninga Dale – Eikenes er og ein del av fylkesveg 609, medan armen frå fylkesveg 57 i Dale til ferjekaia, inkludert ferjekaia, formelt sett er ein del av fylkesveg 57.) I 2013 vert det nye Dalsfjordsambandet ferdig, og fylkesveg 609 vil då starte i rundkjøringa i Nishammartunnelen (krysset med ny fylkesveg 57). Ferje‐ sambandet vert samstundes lagt ned. Fylkesveg 609 endar i Førde i krysset med E39. I dag er det 67,048 kilometer frå Eikenes ferjekai til Førde. Frå 2013 vil lengda til fylkesveg 609 vere 73,71 kilometer. Mellom Ringstad og Stongfjorden er det 10,5 kilometer. Vegen går gjennom kommunane Fjaler, Askvoll og Førde. Figur 2.1 Fylkesveg 609 Dale – Førde (2012) Fylkesveg 609 har kryss med desse fylkesvegane: fv. 361 i Holmedal fv. 608 i Ringstad fv. 363 i Stongfjorden fv. 367 i Skorven fv. 366 i Kvammen fv. 366 i Fauske 4 Fylkesveg 609 Ringstad – Stongfjorden. Behov for utbetring. Desember 2012 fv. 485 i Ulltang Fylkesveg 609 knyter Askvoll (og deler av Førde) til resten av vegnettet i landet, og er såleis hovud‐ vegen i dette området. Dette vil bli forsterka i 2013 når Dalsfjordsambandet opnar. Frå Dale er det tilknyting sørover via fylkesveg 57 til ferjesambanda over Sognefjorden (fv. 57 Rysjedalsvika – Rutledal og E39 Lavik – Oppedal), og austover via fylkesveg 57 og fylkesveg 610 til E39. I Førde har fylkesveg 609 kryss med E39. Strekninga frå Ringstad til Stongfjorden inngår i dag i viktigaste sambandet for Askvoll kommune til resten av fylket. Det vil delvis endre seg når Dalsfjordsambandet opnar, men vegen til Førde frå Ringstad om Stongfjorden vil framleis vere om lag like lang som vegen om Dale ( 57 km mot 56 km). I tillegg er strekninga Ringstad – Stongfjorden eit viktig internt samband i Askvoll kommune, og har dessutan lokalfunksjon for dei som bur langs vegen. Vegen var ferdig i 1947. Fylkesveg 609 Ringstad – Stongfjorden. Behov for utbetring. Desember 2012 5 3. Status og utfordringar for vegen 3.1 Trafikktilhøve Trafikken mellom Ringstad og Stongfjorden er relativt liten. I 2011 var årsdøgntrafikken (ÅDT1) 550. Vi kjenner ikkje fordelinga av lengre reiser (til og frå Førde) og lokalt i kommunen. Trafikkmengda vidare på neste parsell, vidare frå Stongfjorden, er ÅDT 450. Her er det relativt lite lokaltrafikk, slik at ein stor del venteleg er gjennomgangstrafikk til Førde. Ein del av dei reisande til og frå Førde vil truleg velje Dalsfjordsambandet når dette opnar, men sidan ruta om eksisterande fylkesveg 609 framleis vil vere om lag like lang som det nye alternativet, vil venteleg mange framleis kjøre denne vegen2. Vi ventar derfor ikkje nokon stor nedgang i trafikken. Vi kan derfor leggje til grunn at trafikken framover vil vere om lag som i dag. Tungtrafikkandelen er 7 %, noko som er relativt lite. 3.2 Geometrisk standard og framkomst 3.2.1 Vegstandard Vegnormalstandard Denne strekninga inngår i hovudvegnettet i fylket. Ut frå trafikkmenga skal då i hovudsak dimensjon‐ eringsklasse H1 (ÅDT 0 – 1 500 og fartsgrense 80) i handbok 017 «Veg‐ og gateutforming» nyttast for nye vegstrekningar. (Dimensjoneringsklasse HØ1 i høyringsforslag til ny handbok 017.) Vegnormal‐ standard for fylkesveg 609 når det gjeld vegbreidde, er 6,5 meter. Vegbreidde Strekninga kan grovt delast i tre når det gjeld vegbreidde. Frå Ringstad og til Søreide, om lag 1,7 kilometer, held vegen bort i mot to‐felts breidde (6 meter). Her gjennomsnittleg vegbreidde 5,8 meter. Frå Søreide til brua i Stongfjorden, ei strekning på om lag åtte kilometer, er vegen
Recommended publications
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Last Ned Publikasjon
    Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Torgarden 7491 TRONDHEIM RAPPORT Tlf. 73 90 40 00 ISSN: 0800-3416 (trykt) Rapport nr.: 2020.027 ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Mineralressurser i Vestland fylke Forfatter: Oppdragsgiver: Korneliussen, A., Brönner, M., Heldal, T., Gautneb, H., Vestland fylkeskommune Nilsson, L.P., Raaness, A., Sandstad, J.S., Schiellerup, H., Wanvik, J.E. Fylke: Kommune: Vestland Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Florø, Årdal, Bergen, Odda, Haugesund og Sauda Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 58 Pris: kr 203,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 22.07.2020 343300 I forbindelse med opprettelsen av Mineralråd Vestland ble NGU i mars 2020 bedt om å gjennomføre en mulighetsstudie for fremtidige næringsmuligheter knyttet til mineralressurser i Vestland fylke. Studien rapporteres her i form av en grunnleggende oversikt over kjente forekomster av, og potensialer for, mineralressurser av metaller, industrimineraler, naturstein, grus og pukk i fylket. Rapporten gir i tillegg en oversikt over hva som per i dag finnes av geologiske, geofysiske og geokjemiske data som er viktige for å vurdere mulighetene for funn av nye mineralforekomster. Dagens kunnskapsnivå har mangler som bør prioriteres. Rapporten gjennomgår derfor de ulike kunnskapsbehovene knyttet til de forskjellige forekomsttyper og gir forslag til prioritering av videre undersøkelser. Nedstrøms foredling representerer en svært vesentlig del av verdiskapingen basert på mineralske ressurser. Temaet er i første rekke relevant for forekomster i drift og for kjente mineralressurser med attraktive kvaliteter, men som av ulike grunner ikke er i drift. Vestland fylke har enkelte ressurstyper med åpenbare muligheter for nedstrøms næringsutvikling i stort omfang, mens andre har mer generelle samfunnsøkonomiske synergieffekter.
    [Show full text]
  • SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat
    SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat. 15.06.2020 s. 1 (av 2) Kommunar med større areal i vassområdet (deltar i finansieringa) Namn e-post Adresse Postnr Stad Sunnfjord, politikar Oddmund Klakegg, leiar [email protected] Sunnfjord, vara politikar Marius Dalin [email protected] Sunnfjord, adm Truls Hansen Folkestad [email protected] Sunnfjord, adm stedfortreder Stig Olav Kleiver [email protected] [email protected]; Askvoll, politikar Gunnar Osland [email protected] Askvoll, vara politikar Ole Andre Klausen [email protected] Askvoll, adm Johannes Folkestad [email protected] Askvoll, adm stedfortreder Bjørn Rusken Bjø[email protected] Fjaler, politikar Lene Beate Furset [email protected] Fjaler, vara politikar Alf Jørgen Bråtane [email protected] Fjaler, adm Johannes Folkestad [email protected] Fjaler, adm stedfortreder Geir Grytøyra [email protected] Kinn, politikar Kim Gunnar Jensen [email protected] Kinn, vara politikar Edvard Iversen [email protected] Kinn, adm Kaja Standal Moen [email protected] Kinn, adm stedfortreder Anders Espeset [email protected] Vestland fylkeskommune Vassområdekoordinator Staffan Hjohlman [email protected] INN-NLR 6863 Leikanger Askedalen 2 SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat. 15.06.2020 s. 2 (av 2) Kommunar
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • The Language Youth a Sociolinguistic and Ethnographic Study of Contemporary Norwegian Nynorsk Language Activism (2015-16, 2018)
    The Language Youth A sociolinguistic and ethnographic study of contemporary Norwegian Nynorsk language activism (2015-16, 2018) A research dissertation submitteed in fulfillment of requirements for the degree of Master of Science by Research in Scandinavian Studies Track II 2018 James K. Puchowski, MA (Hons.) B0518842 Oilthigh Varsity o University of Dhùn Èideann Edinburgh Edinburgh Sgoil nan Schuil o School of Litreachasan, Leeteraturs, Literatures, Cànanan agus Leids an Languages and Culturan Culturs Cultures 1 This page intentionally left blank This page intentionally left blank 2 Declaration Declaration I confirm that this dissertation presented for the degree of Master of Science by Research in Scandinavian Studies (II) has been composed entirely by myself. Except where it is stated otherwise by reference or acknowledgement, it has been solely the result of my own fieldwork and research, and it has not been submitted for any other degree or professional qualification. For the purposes of examination, the set word-limit for this dissertation is 30 000. I confirm that the content given in Chapters 1 to 7 does not exceed this restriction. Appendices – which remain outwith the word-limit – are provided alongside the bibliography. As this work is my own, I accept full responsibility for errors or factual inaccuracies. James Konrad Puchowski 3 Abstract Abstract Nynorsk is one of two codified orthographies of the Norwegian language (along with Bokmål) used by around 15% of the Norwegian population. Originating out of a linguistic project by Ivar Aasen following Norway’s separation from Denmark and ratification of a Norwegian Constitution in 1814, the history of Nynorsk in civil society has been marked by its association with "language activist" organisations which have to-date been examined from historiographical perspectives (Bucken-Knapp 2003, Puzey 2011).
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Bulandet – Værlandet Oktober 2010
    Askvoll kommune Kommunedelplan for Bulandet – Værlandet Oktober 2010 Oppdragsnr.: 5100330 Side: 2 av 52 Dato: 2010-10-25 Norconsult AS Sogn og Fjordane Dalavegen 25 6851 Sogndal Telefon: 57 62 79 00 Telefaks: 57 62 79 01 RAPPORT E-post: [email protected] Internett: http://www.norconsult.no Bankgiro: 5005.05.49663 Foretaksreg.: NO 962392687 MVA Oppdrag: 5100330 Rapportdato: 2010-10-25 Tittel Kommunedelplan for Bulandet - Værlandet Forfattar: Rapport nr.: Revisjon: Johannes-Henrik Myrmel 5100330-01 J05 Oppdragsgjevar: Kontaktperson/referanse Distribusjon: Askvoll kommune Jan Per Ryland Full Samandrag: Rapporten er Kommunedelplan for Bulandet – Værlandet. Formålet med planomtala er å klargjere - formålet med planarbeidet, - dagens situasjon, - innhaldet i plana, - vesentlege verknader, og - fareidentifikasjon (ROS). Plana omfattar eit samla plankart med planføresegner for heile kommunedelplanområdet, samt denne planomtala, med mål, prinsipp og plana sine vesentlege verknader. Emneord (4 stk.): Fylke: Sogn og Fjordane - kommuneplan Kommune: Askvoll - arealdel - konsekvensutredning - prosess Utarbeidd Kontrollert/godkjent _______________________ ______________________ FORORD Kommunestyret i Askvoll vedtok gjeldande kommuneplan den 8. februar 1994. Den 10.06.2005 vedtok kommunestyret i sak K 38/05 at arealdelen til kommuneplana skulle reviderast. Oppstart av planarbeidet blei varsla/kunngjort våren 2005. På bakgrunn av drøftingar i styringsgruppa har kommunen prioritert å utarbeide ein Kommunedelplan for Bulandet – Værlandet. Planarbeidet femnar i tillegg om øya Alden. Formålet med planarbeidet har vore: - Sikre busetnaden - Klargjere grensene mellom utbyggingsområda og anna areal - Legge til rette for ei differensiert forvaltning av strandsona i område med busetnad - Innarbeide ein strategi for handtering av ”oppdukkande” prosjekt Kommunen har motteke mange nyttige innspel og merknader frå grunneigarar, organisasjonar samt regionale og statlege styresmakter.
    [Show full text]
  • Monazite Geochronology of Low Pressure Nappes And
    MONAZITE GEOCHRONOLOGY AND GEOTHERMOBAROMETRY OF THE HØYVIK GROUP OF THE CALEDONIAN MIDDLE ALLOCHTHON AND ITS STRUCTURAL SIGNIFICANCE TO THE UNDERLYING HP BASEMENT, WGR, WESTERN NORWAY V. van Schijndel Structural Geology Group Institute of Earth Sciences, Utrecht University Budapestlaan 4, 3508 AT, Utrecht, The Netherlands e-mail: [email protected] ABSTRACT The Høyvik Group is part of the Middle Allochthon and its Precambrium sediments were unconformable deposited on the crystalline Dalsfjord Suite during the Late Proterozoic. The rocks of the Høyvik Group are deformed under upper greenschist facies conditions and lie now within a close range of the HP rocks of the Western Gneiss Region (WGR), western Norway. In this study geochronology by EMP monazite age dating and geothermobarometry using chlorite-white mica pairs were performed on several samples of the Høyvik Group. Monazite CHIME ages of 605 ± 91 Ma, 587 ± 71 Ma and 290 ± 48 Ma are found. The Precambrium ages are linked to dyke intrusion events dating the opening of the Ægir/ Iapetus Sea at 590-610 Ma. The rifting age is attained from several areas in both Norway and Sweden (e.g. the Seve Nappe, Central Sweden). These dykes are similar in composition to the dykes occurring in the Høyvik Group. Earlier 40Ar/39Ar dating on rocks of the Høyvik Group suggested a tectonic event at 445- 450 Ma. For this event no evidence was found by means of monazite age dating in this research. Geothermobarometry using a new program applied to chlorite-white mica solid solution phases show PT conditions of 400-475ºC and 8-11 kbar.
    [Show full text]
  • Naturvernverdiar I Askvika-Området Askvoll Kommune
    Naturvernverdiar i Askvika-området Askvoll kommune - Sogn og Fjordane Ei utgreiingom verneverdianesom knyterseg til Askvika-området,med utgangspunkti natur- verninteressene,spesielt med siktepå å in- formereom dei verneinteressenesom gjeld våt- marksområdaog naturtypen. Ved Gunnar Godd Vipe Vanellus vanellus Foto : S.EftelAnd Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hermansverk - juli 1980 Etter oppmoding frå Miljøverndepartementethar Fylkes- mannen i Sogn og Fjordane sett igang arbeidet med ein verneplan for våtmarksområdei fylket. Ein vonar at eit første utkast vil verte ferdig i siste halvdel av 1981. Dette første utkastet vil då bli sendt ut til førebels fråsegn. På bakgrunn av innkomne førebels fråsegnervil eit revidert, endeleg framlegg bli sendt ut til fråsegn i samsvar med § 18 i "Lov om naturvern". Deretter vil framlegg og innkomne fråsegner - saman med fylkesmannensi endelege vurdering - verte oversendt Miljøverndepartementetfor slutthandsaming. På grunn av ulike interessersom gjer seg gjeldande i området Askvika, Leira og Kyllaren i Askvoll kommune (jfr. skriv frå Miljøverndepartementetav 2. november 1978) har det vore framsett ynskje om ei utgreiing av naturverninteressenei området.- Denne utgreiinga ligg no føre og vert sendt ut til orientering. FagkonsulentGunnar Godø er fagleg ansvarleg for ut- greiinga. Opplysninganeog vurderinganeer basert på feltregistreringarsom vart starta opp i 1974 etter initiativ frå naturvernkonsulentenog med økonomisk støtte frå Miljøverndepartementet. a1d Ulveseth -fylkesmann- n Bj rdan -naturvernkonsulent- INNHALD Side FØREORD 1 1, INNLEIING 2 Fig. 2a: Kart over Askvika og Leira 4 Fig. 2b: Kart over Kyllaren 5 Fig, 3 : Bilete av Askvika 6 Fig. 4 : Bilete av Leira 7 2, KVA ER VÅTMARK? 8 2.1 Funksjon 9 2.2 Produktiviteten i våtmark 2.3 Våtmarksfugl 10 2.4 Utbygging eller vern? 11 3, ULIKE VÅTMARKSTYPAR 15 3.1 Våtmark på fastlandet a.
    [Show full text]
  • Contact Relationships Between the Askvoll Group and the Basement Gneisses of the Western Gneiss Region (WGR) , Sunnfjord, Western Norway
    Contact relationships between the Askvoll group and the basement gneisses of the Western Gneiss Region (WGR) , Sunnfjord, Western Norway EIVIND SWENSSON & TORGEIR B. ANDERSEN Swensson, E. & Andersen, T. B.: Contact relationships betwe�n the Askvoll group and the basement gneisses of the Western Gneiss Region (WGR), Sunnfjord, Western Norway. Norsk G�ologisk Tidsskrift, Vol. 71, pp. 15--27. Oslo 1991. ISSN 0029-196X. The Askvoll group, comprising a thick mylonitic sequence. is situated between the Caledonian nappes and the underlying Western Gneiss Region (WGR) and defines the Kvamshesten Detachment Zone on the south side of the Devonian Kvamshesten basin. The tectonostratigraphy of the Askvoll group is subdivided into threc units: the upper Gjervika Unit comprises quartzofeldspathic mylonites and marbles: the middle Vikaneset Unit consists of metasediments. greenschists. ftaser gabbros. plagiogranites and amphibolite bands; and the lower Kumle Unit comprises metapsammite and garnet mica schist with lenses of garnet amphibolites. The WGR consists of migmatitic and granitic gneisses which are interfolded with amphibolites. metagabbros and metapsammites. The peak metamorphic assemblages preserved in the detachment zone are characteristic of amphibolite facies metamorphism and are observed in both the basement and the Askvoll group. Eclogites have been observed in the gneisses further to the east showing high-grade metamorphism of the basement. Progressive retrogression to low greenschist-facies metamorphism accompanied penetrative shear deformation and mylonitization of the Askvoll group. The contact between the WGR and the Askvoll group is characterized by a change in lithology and structural style along a broad zone. in part associated with the Kumle Unit that truncates the isoclinally folded rocks of the basement.
    [Show full text]
  • Basis of Project
    UHI Thesis - pdf download summary North West of Scotland and Western Norway A comparative study of factors which can impact on small-scale agriculture within similar peripheral communities Parsons, Gavin Christopher DOCTOR OF PHILOSOPHY (AWARDED BY OU/ABERDEEN) Award date: 2011 Awarding institution: The University of Edinburgh Link URL to thesis in UHI Research Database General rights and useage policy Copyright,IP and moral rights for the publications made accessible in the UHI Research Database are retained by the author, users must recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. This copy has been supplied on the understanding that it is copyright material and that no quotation from the thesis may be published without proper acknowledgement, or without prior permission from the author. Users may download and print one copy of any thesis from the UHI Research Database for the not-for-profit purpose of private study or research on the condition that: 1) The full text is not changed in any way 2) If citing, a bibliographic link is made to the metadata record on the the UHI Research Database 3) You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain 4) You may freely distribute the URL identifying the publication in the UHI Research Database Take down policy If you believe that any data within this document represents a breach of copyright, confidence or data protection please contact us at [email protected] providing details; we will remove access to the work immediately and investigate your claim.
    [Show full text]
  • Pionéren Peter
    for Askvoll NR. 2 | SOMMARNUMMER | 2014 | 91. ÅRG. Pionéren Peter På en teikneseriestrips kjem det ein munk seglande frå Irland og seier: ”Eg kjem med kristendomen til deg, Hårek.” Og Hårek svarer: ”Fint! Set han der borte!” Ved utgangen av Matteusevangeliet står det: Då steig Jesus fram og tala til dei: " Eg har fått all makt i him - melen og på jorda. Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande og lær dei å halde alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står." (Matt 28, 18-20) I boka The Apostle’s Notebook skriv den engelske presten Mike Breen at det grovt sett finst to typar menneske: Pionerar og settlarar. Då Amerika blei KNUT ARNE KUMMENEJE erobra, såg ein tydeleg kven som var kven. Pionerane var cowboyane. Dei drog heile tida vestover, og inn - tok stadig nytt land. Settlarane kom etter og slo seg ned. Dei bygde byar og dyrka jorda. Olav Den Heilage var nok ein pioner. På vikingtokt i Middelhavsområdet blei han kristen, og kom heim og kristna store delar av landet. Også læresveinane til Jesus kan vi seie var pionerar. Peter er det beste dømet på ein som ville mykje. Ofte blir han framstilt som ein klossete type – men han hadde samtidig mykje offensiv kraft. - Han trudde det var mogleg å gå på vatnet – og klarte det – ei stund ... - Det var han som lova Jesus evig truskap. Han klarte ikkje det – men han ville veldig! - Det var han som først gjekk inn i den tomme grava.
    [Show full text]
  • Reguleringsplan for Vassleidning Skorva – Engebø, Konsekvensvurdering Fagtema Kulturminne Og Kulturmiljø
    Oppdragsnamn: Engebøprosjektet. Reguleringsplan for vassleidning Skorva - Engebø Oppdragsnummer: 601608-01 Skriven av: Kjell Arne Valvik Dato: 14.12.2018 Tilgang: Open Reguleringsplan for vassleidning Skorva – Engebø, konsekvensvurdering fagtema kulturminne og kulturmiljø 1. PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET ................................................................................... 1 1.1. Plan- influensområdet .........................................................................................................1 1.2. Tiltaket .................................................................................................................................2 2. METODE .................................................................................................................... 3 2.1. Kriterier for verdi .................................................................................................................4 2.2. Kriterier for omfang (verknad) .............................................................................................5 2.3. Kriterier for konsekvens .......................................................................................................5 3. KULTURMINNE OG KULTURMILJØ .............................................................................. 6 3.1. Definisjon av tema ...............................................................................................................6 3.2. Datagrunnlag .......................................................................................................................7
    [Show full text]