3 Sjefer Som Jobbet Under Falskt Navn

Nr. 22 — 10. juni 2011 — www.ukeavisenledelse.no — 24. årgang — Løssalg kr 30 A-POSTABONNEMENT

Dokumenterer Det store øyeblikket forretningsdriften www.norgesvel.no/medaljen

815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg Medaljen for lang og tro tjeneste

FOTO: TV 2 3 sjefer som jobbet under falskt navn: Slik gikk det etter at de lurte sine ansatte Reitan Servicehandels sjef, Johannes Sangnes, og ﬂere andre jobbet under falsk identitet i egen bedrift. TV 2s seere kunne se hvordan de lurte sine ansatte. Vi har undersøkt hva følgene ble. Side 11–14

Når du skal ansette: Lær av politiets avhørsmetoder Side 20 Maﬁajegerens Byttet ut nesten alle Kulturrådets direktør, Anne Aasheim, lederstil forteller hvorfor hun byttet ut meste- Einar H. Aas leder politiets kamp parten av ledergruppen. Side 24 mot organisert kriminalitet, gjenger, Kompass for ansvarlige innkjøp Side 36 torpedoer og grove ran. Side 18

FOTO: SCANPIX FOTO: RAGNHILD ANDERSEN Inspirasjon og begeistring

Klar for å gi de ansatte et positivt løft med mening? CoachTeams dyktige formidlere er i norgeseliten på å skape begeistring, berøre og inspirere til glede og refleksjon. Våre kick-off og inspirasjonsforedrag berører, blir husket og etterlater inntrykk i stort monn. Utdanning, programmer, kurs, inspirasjonsforedrag, workshops og coaching - du finner det som er riktig for deg og din bedrift. CoachTeam står for kvalitet. Hvordan kan vi gjøre en forskjell for deg?

www.coachteam.no – [email protected] – telefon 40 00 45 00 2 NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

Ved redaktør Magne Lerø LEDERPLASS [email protected]

Advarselen fra Hatlen FOTO: INGAR STORFJELL/SCANPIX Den «tut og kjør som planlagt»-strategien Helse Sør-Øst kjører, kan få dramatiske konsekvenser. Anne-Grete Strøm-Erichsen lot sjansen til å høre hva Siri Hatlen sier gå hus forbi.

tyret ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og eieren, Helse Sør-Øst, forsøker å gjøre SSiri Hatlen til en parentes. Det er gjerne slik styrer og eiere opptrer når en leder sier takk for seg. Problemet deﬁneres som at lederen ikke kan eller vil gjøre det styret ber om. Det er ikke snakk om at Siri Hatlen kan ha rett. Det er styret som har rett. Ferdig med det. Saken er at styret og eieren har makt. Det er høyst usikkert om de har rett. Men det er helt sikkert at en leder må bøye seg for de som har makten. Derfor måtte Siri Hatlen trekke seg. Både styreleder Gøran Stiernstedt og Bente Mikkelsen understreker at prosessen går videre. De ser ikke noe behov for å justere kursen eller endre planene. I realiteten har Siri Hatlen levert en kraftig advarsel til helseminister Anne-Grete Strøm- Siri Hatlen som alle ville ha for å lede Oslo Universitetssykehus, sa takk for seg fordi eieren ikke ville ha planene Erichen og de nærmere 30 personene som sitter hennes. i styret for OUS og Helse Sør-Øst. Hatlen sier at prosessen med å slå sammen de tre Oslo-syke- å være et ekko av Bente Mikkelsen og Anne- ekspertgruppe så hun kunne fått en uavhengig husene vil skjære seg fordi det ikke er midler til Grete Strøm-Erichsen. Deres mantra er at ingen vurdering av situasjonen. Det ville roet ned nødvendige investeringer og omstillingstiltak. ting skal gå ut over pasientene. situasjonen. Det kan helseministeren trenge. Hun mener det trengs 16 milliarder kroner. At det er Helse Sør-Øst som styrer, så vi Det ligger an til at OUS blir en sak opposisjonen Helse Sør-Øst har ingen ekstra milliarder å rutte tydelig ved behandlingen av investeringsplanen. vil utnytte for alt den er verd. med. Her er utgangspunktet at sykehuset har de 12. mai var den klar. Styreleder og nestleder ble Helseministeren har også et selvstendig budsjettene de har. Når en omstiller og hen- informert, og planen ble sendt til Helse Sør-Øst ansvar for den situasjonen som har oppstått. ter ut fusjonsgevinster, vil en få midler med deres godkjennelse. Hatlen sendte planen Siri Hatlen forutsatte at sykehusets bygninger til investeringer. Det må være motsatt, ut med saksdokumentene til styremøte 26. mai. på Aker kunne selges og midlene investeres i mener Hatlen. Det må investeres i To dager før styremøtet kommer meldingen fra nybygg på Ullevål. Helseministeren sa nei etter nye bygninger og ombygginger, nytt Helse Sør-Øst om at de press for Oslo-politikere. datasystem og kompetanse først. ikke kunne godta pla- En har mistet mye kraft og Deretter kan en ta ut synergiene i nen. Dermed var krisen «Det er nødvendig at en dynamikk i sykehuset etter form av lavere driftskostnader. et faktum. Impone- at Siri Hatlen pakket seg ut rende saksbehandling får på plass en troverdig av kontoret. Styret har ikke Bremser opp er det ikke. I praksis plan som eiere, styre og kontroll over situasjonen. Den Når Siri Hatlen trekker seg, betyr lot styret seg instruere daglige drift klarer de nok på det at arbeidet med å sy sammen de tre av Helse Sør-Øst. Eller ledelse kan gå for» et vis. Pasienter kan regne sykehusene bremser opp. Det er lite som er styremedlemmene med at de får god behandling tyder på at styret vil klare å samle seg om sikre på at det er Siri selv om de kanskje må stå litt strategi, langtidsbudsjett og investerings- Hatlen, hennes ledergruppe og de ansatte i sty- lenger i kø. Det er utviklingen på sikt som er blir plan. Sannsynligheten er større for at det ret tar feil og at Helse Sør Øst har rett? skadelidende. Det er nødvendig å få på plass en oppstår interne stridigheter i styret og at troverdig plan som eiere, styre og ledelse kan gå noen trekker seg. Må trekke seg for. En virksomhet kan ikke drives på en annen Det bør ende med at Gøran Stiernstedt Det er administrerende direktør i Helse Sør-Øst, måte. De som skal ha ansvar, må tro på sitt stiller sin plass til disposisjon. Å få en kom- Bente Mikkelsen, som har frontet planene om prosjekt. petent kandidat utenfra vil virke samlende det nye storsykehuset fra første dag av. Flere Helse Øst må skape større klarhet om veien og gi et bedre utgangspunkt når en skal i fagforeninger sier de ikke har tillit til Mikkelsen. videre for å ﬁnne en dyktig leder som vil gi gang med å rekruttere en ny direktør. Mikkelsen er imidlertid ikke avhengig av tillit jernet for at OUS skal kunne lykkes. I verste fall Siri Hatlen var drømmekandidaten til å lede fra de ansatte ved OUS. Hun baserer seg på tillit ender OUS opp i en situasjon ála den Nasjonal- Oslo Universitetssykehus. Hun har bred erfa- fra sitt styre som igjen er oppnevnt av helsemi- museet endte opp i. Der var sterke faggrupper i ring både fra det private næringsliv og offentlig nister Anne-Grete Strøm-Erichsen. mot fusjonen og gjorde det de kunne for å stanse virksomhet. Da hun i seks år var leder for Helse Anne-Grete Strøm-Erichsen ventet i det den. To direktører ble slitt ut før det roet seg. Øst, satte hun sin ære i å holde budsjettene. lengste med å komme på banen. Så sa hun det Løsningen er ikke å oppløse OUS, men å sørge Hun er en sindig, veloverveid og rakrygget leder hun pleier å si og henviste til at hun stoler på for realisme i gjennomføringen. Er det ikke som ikke bløffer. Når hun mener nedskjæringer vurderingene til Helse Sør-Øst. Det hun burde midler til investeringer, kan løsningen være å går ut over pasientene, sier hun det. Hun nekter gjort, var å nedsette en hurtigarbeidede mindre nøye seg med to sykehus, framfor ett.

Magne Lerø er redaktør Les ﬂere av Mange Lerøs ledere på www.ukeavisenledelse.no/meninger/redaktorens_mening/ i Ukeavisen Ledelse.

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs- ANSVARLIG REDAKTØR OG KST. ADM. DIREKTØR: personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns- Terje Aurdal ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste REDAKTØR: som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Magne Lerø UTGIVER: Ukeavisen Ledelse er uavhengig Ad Fontes Medier AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo www.ukeavisenledelse.no og ikke et talerør for noen organisasjoner. Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 3

Med Hagen over nakken

Ved å kjøre fram seg selv, bidrar Carl I. Hagen kjøre på for fullt. «Her trengs det så visst ingen over skulderen. Avgåtte ledere bør holde seg vikar». Hun sa ikke det. Men det var det «den unna. Gro Harlem Brundtland, Kjell Magne Bon- til å svekke Siv Jensen, skape ledelsemessig som har ører» hørte. devik, Åslaug Haga, Jan Petersen, Lars Sponheim surr og øke uroen i eget parti. – de har alle klart dette ganske bra. Carl I. Hagen Trakk seg tilbake har ikke klart det i det hele tatt. Carl I. Hagen har tidligere uttalt at noe av det han er mest fornøyd med som leder, var måten Carl og Siv n meningsmåling som VG offentliggjorde han klarte å trekke seg tilbake på og overlate «Taust mellom Carl og Siv», skriver Dagbladet. torsdag, viser at 53 prosent av Frps velgere ansvaret til Siv Jensen. Nå er han i ferd med å Det er nummeret før et spent forhold vil bli Emener Carl I. Hagen bør brukes mer i høs- rote det hele til. beskrevet som en konflikt. De som roper høyt tens valgkamp. Bakgrunnen for målingen er at Istedenfor at Frp peker på at det ligger an til at «mer Hagen» i partiet forstår ikke at de samtidig Hagen har åpnet for å steppe inn som vikar etter Frp og Høyre kan få flertall roper «mindre Siv». at Siv Jensen ble sykemeldt. sammen, gjør partiet det Hagen bør rykke ut Ved valget i 2009 sutret Hagen offentlig over til et kjempeproblem at de «Hvis Carl I. Hagen med sterk og entydig at partiet gjorde for lite bruk av ham. Han savnet ikke lenger ligger så høyt støtte til Siv Jensen. Han seg selv, sa han. Det var det nok også store vel- på meningsmålingene som har tenkt å ture fram må si at det er den linje gergrupper som gjorde. I partiledelsen savnet de de en gang lå. Under Siv som i rollen trehodet hun og de to andre nestle- ham ikke. Da de gav ham rollen som eldrepolitisk Jensen er Frp blitt et mer derne trekker opp, partiet talsmann, monterte de i realiteten et horn på veg- reflektert og ansvarlig parti. troll – populær politiker, skal følge. Videre bør han gen som «gamlefar» kunne pipe fra så mye han Hun opptrer mindre popu- stammesanker og kritiker beklage at hans uttalelser orket. Men han fikk holde seg til eldrepolitikk. listisk enn Carl I. Hagen kan ha blitt oppfattet som Da han ble Frps ordførerkandidat i Oslo, fikk han gjorde, og ikke minst, av partiledelsen – vil det kritikk av partiledelsen. også kommunalpolitikken å boltre seg på. relasjonen til de andre par- bære galt av sted» Hvis Carl I. Hagen har I forbindelse med den nedslående menings- tiene er bedre. Siv Jensens tenkt å ture fram som i rol- målingen som TV 2 offentliggjorde tirsdag, prosjekt er å forberede Frp len trehodet troll – popu- uttalte Hagen seg på en måte som ble oppfat- til å få regjeringsmakt. Det lær politiker, stammesan- tet som kritikk av Siv Jensen. Det ble et internt var Carl I. Hagen aldri i nærheten av. ker og kritiker av partiledelsen – vil det bære galt oppvaskmøte dagen etter. Samtidig inviterte Siv Carl I. Hagen mener det godt når han tilbyr av sted. Carl I. Hagen er ikke sjef lenger. Sjefen Jensen pressefolk til å se med egne øyne at hun seg å spille en større rolle i valgkampen. Men han heter Siv Jensen. Hagen må innrette seg etter det alt kan gå på egne bein og at snakketøyet er i ser ikke at han ved å kjøre fram seg selv, bidrar til Siv Jensen ønsker og mener selv om han er uenig. orden. Hun har så smått begynt å jobbe igjen, og å svekke Siv Jensen og de to partilederne. En par- Minst av alle bør Hagen si noe som helst som kan i slutten av neste uke regner hun med å kunne tileder kan ikke ha den avgåtte lederen hengende oppfattes som kritikk av partiledelsen.

Utnytt vår sammensatte økonomikompetanse

Våre eksperter kan alt om fakturering, bokføring, rapportering, årsoppgjør, merverdiavgift, skatt – og alt annet som har med lønns- og regnskapsfaget å gjøre. Denne omfattende kombinasjonen av kunnskap sikrer deg tjenester av høyere kvalitet.

La oss analysere den økonomiske situasjonen i bedriften din og foreslå forbedringer.

Få en gratis rådgivingstime Ring 95 26 87 01 eller besøk visma.no/gratisanalyse

Effektivitetsekspertene 4 NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Operasjef Paul Curran har CANPIX fått kraftig kritikk. Mandag S TEN/

denne uken kunngjorde S skotten sin oppsigelse. Stordalen og TENPO F

LEDERE I FARTEN , A S Vollvik XX Verden er ganske annerledes for Petter Stordalen

FOTO: SIGNE DON milliardær og eks-milliardær Idar Vollvik. Mens Stordalen FOTO: ZERO ﬁkk heder og ære i Ernst & Youngs internasjonale kåring av World Entrepreneur of the Year (Storda- len gikk ikke helt

til topps), måtte IA Vollvik ﬁnne seg i MED

at First Securities /SMART- D TA

har bestemt seg S for å fremme en ER KJØL konkursbegjæring D LEXAN

fordi Vollvik ikke A har evnet å innfri FOTO: gjeld etter avtale. Konkursbegjærin- gen skal tvinge fram en ny avtale med Vollvik, som angivelig skal skylde rundt 130 millioner kroner. Handlekraftig ordfører XX Krødsherad har en handlekraftig Forlater Operaen ordfører i Olav Skinnes. Bare noen før en biolog

perasjef Paul Curran sa denne uken bladet Tara, har Stein Winge dessuten uttalt skulle kartlegge CANPIX opp stillingen sin for andre gang. at Paul Curran ikke er ﬂink til å behandle Navn i uken en antatt fore- S ODen første oppsigelsen kom den 20. mennesker. Han omtaler Curran som en komst av sjeldne FOTO: desember, men administrerende direktør «nybegynner som bare tenker på seg selv og Paul Curran (46) og truede arter i Tom Remlov ba ham å tenke seg om. Det sine venner», og legger ikke skjul på at han skogen hans, der gjorde Curran, og ifølge styreleder Ellen misliker sterkt de prioriteringene Curran I■ Slutter som operasjef ved Den Nor- ordføreren ifølge Horn har hun, Remlov og Curran hatt har gjort. Det er for få nyinnstuderinger, og ske Opera & Ballett Aftenposten selv atskillige samtaler det siste halve året. for mange repriser, mener Winge. vil anlegge hytter, Mandag denne uken annonserte imidlertid Curran har avvist at avgangen hans har vil vanskelig kunne tilfredsstille alle når hogger ordføre- Curran at han har sagt opp jobben sin, og noe med Winges kritikk å gjøre, og viser altså de skal ansette en ny operasjef. Det ropes ren hele skogen. denne gangen har både Remlov og styret til at han først sa opp i desember. «Ledere på nyskaping, men når man faktisk satser Så gjenstår det å vurdere om Skinnes akseptert beslutningen. blir kritisert, og jeg tar det ikke personlig nytt og kontroversielt - som festspilldirek- har vært like handlekraftig i forhold til Operasjefen sier til VG at han tok den eller gråter over det», sier Curran til VG. tør Per Boye Hansen har gjort ved enkelte Skoglovens krav om å dokumentere endelige avgjørelsen i april, og at grunnen Curran er en leder som har gjort karri- anledninger i Bergen - kommer det kritikk. verneverdier før man hugger. til at nyheten ikke ble sluppet, var at de var ere i den klassiske verdenen nettopp fordi Odd Sverre Gullberg, direktør i Osloﬁlhar- midt i en krevende oppsetning. Når det gjel- han har styrke, selvtillit og vilje nok til å monien, har her i Ukeavisen Ledelse sagt at der årsaken til at han går av, er ikke Curran trosse kritikk. Han er gutten fra sparsom- dette er en konservativ bransje. Publikum vil Ulf Sverdup ny særlig konkret. Det han sier i intervjuet, er melige kår i Glasgow, som ble introdusert gjerne ha stykker de kjenner fra før. Igjen og at han hadde en misjon og visjon som det for klassisk musikk og dans på skolen, og igjen. I en ideell verden skal altså en ny ope- NUPI-direktør har tatt kortere tid å gjennomføre enn plan- begynte å spille klarinett til tross for at det rasjef ivareta både bredden og det smale, og i XX Ulf Sverdrup (43) er ansatt som lagt. Han sier at han har ledet selskapet til et ikke var populært verken hjemme eller i tillegg ha gode lederegenskaper i rikt monn. ny direktør for Norsk Utenrikspolitisk høyt artistisk nivå, og at han er veldig stolt av det røffe nabolaget. Han kom i slåsskam- For øvrig har også den gamle debatten Institutt (NUPI). Sverdrup er statsviter, dette. Magefølelsen forteller ham imidlertid per på grunn av klarinettspillingen og som om Operaens organisasjonsmodell blus- professor ved Handelshøyskolen BI og at tiden nå er inne for å gå. Han fortsetter 16-åring dro han til London for å bli danser, set opp igjen, men det er liten grunn til å tilknyttet Senteret for europastudier fram til 1. januar 2012. Deretter er det slutt. også det mot alle odds. Dansemiljøet hadde tro at man vil gå bort fra strukturen med (ARENA) ved Universitetet i Oslo. ikke tro på ham, fortalte han i NRKs Store én toppsjef og tre kunstneriske ledere for – Han har en strålende akademisk – En ulykke som sjef Studio. Ikke bare var han for lav, han var henholdsvis opera, ballett og musikk. Rem- bakgrunn som er svært godt egnet Curran har tidligere fått kritikk for man- også for kraftig bygd og hadde for mye hår lov har her i Ukeavisen Ledelse tidligere for å lede et forskningsinstitutt, sier glende satsing på nye, norske operaverk. på kroppen. Curran ga imidlertid blaffen i sammenlignet Operaens tidligere organi- styreleder Elsbeth Tronstad i NUPI til Stein Winge, sjefsregissør ved Den Norske kritikerne, satset og ble danser. sasjonsstruktur med et gammelt sikrings- Aftenposten. Opera siden 1999, har imidlertid gått mye skap: Det var løse forbindelser overalt. Sverdrup overtar etter Jan Egeland lengre i sin kritikk av Curran. «Det er ikke Gammel lederdebatt som skal begynne som europadirektør bare trist at han er sjef. Det er en ulykke», Debatten om Currans etterfølger er i gang, ANITA MYKLEMYR i Human Rights Watch. sa Winge til VG i forrige uke. I et intervju i og direktør Remlov og styreleder Ellen Horn [email protected]

UKENS miljøutspill S POPPE / SCANPIX XX Roar Flåthen, leder i LO, får massiv rikeste land - et land med store olje- og Da Flåthen nylig ﬁkk sine ORNELIU kritikk etter å ha kommet med et utspill gassinntekter - har for å kutte nasjonalt, lederegenskaper vurdert i Ukeavi- C om at klimaforliket er urealistisk. Alle så forstår ikke Flåthen hva dette handler sen Ledelses Toppsjefen-serie, ga FOTO: partier, med unntak av Frp, gikk i 2008 om. – Flåthen er ikke en del av fremtiden, de 16 personene i panelet LO-lede- inn for et klimaforlik der de bestemte at sier Hauge til tabloidavisen. ren lavest score på punktet nyten- Norge skal redusere klimagassutslippene Flåthen sier at LO støtter de overor- king, kreativitet og innovasjon. Her med 30 prosent innen 2020. To tredjede- dede reduksjonsmålene, men mener ﬁkk han i snitt bare 5,5 av 10 mulige ler av kuttene skal tas innenfor landets at det viktigste er å kutte utslipp, ikke poeng. Hadde Frederic Hauge blitt bedt grenser. Flåthen mener imidlertid at det hvorvidt det skjer hjemme eller ute. Dette om å rangere Flåthens evne til innova- koster for mye og er for krevende å ta to ser imidlertid ikke ut til å gjøre inntrykk sjon og nytenkning, skal man ikke se tredjedeler av klimagasskuttene nasjonalt. på kritikerne. Venstres Trine Skei Grande bort fra at LO-lederen hadde falt Bellonas leder, Frederic Hauge, reage- omtaler LOs utspill som «skremmende». helt til bunns på skalaen. rer sterkt og sier til VG at hvis Flåthen ikke Høyres Nikolai Astrup bruker ordet «skuf- ser det moralske ansvaret et av verdens fende». AM Foto: Anders Roren

Innholdsrike dager. Tom innboks.

NYHET!

Surf og sjekk mailen uansett hvor du er!

Mobilt Bredbånd fra Telenor har topp hastighet og Norges beste dekning.

HTC Flyer er et hendig nettbrett med 7 tommers touchskjerm – spekket med lure løsninger takket være HTC Sense! Surf på nettet, sjekk mail, les e-bøker, hør på musikk og se lm. Bruk den digitale multimediepennen til å redigere, skrive og tegne direkte på bilder, dokumenter og nettsider.

Nordialog sørger for effektiv mobilitet gjennom skreddersydde tale-, data- og videoløsninger. Ring 815 00 115 eller se nordialog.no

Telenors ledende bedriftskanal 6 NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Ballettdanserne slakter arbeidsmiljøet FOTO: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN, VG/SCANPIX rbeidsdagene er ingen dans på roser for de ansatte Ai Nasjonalballetten. En ny rapport slår fast at arbeidsmiljøet er så dårlig at det er like før Nasjo- nalballetten bryter helt sammen. – Det kan virke som om hele bal- letten hviler på dansernes tåspisser, står det i rapporten fra Arbeidsfors- kningsinstituttet, melder NRK. 54 dansere har svart på spørs- mål om hvordan de vurderer arbeidsmiljøet i Den Norske Opera og Ballett. Danserne svarer at de har liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon og at de ikke får den oppbakkingen de trenger, verken psykisk eller fysisk.

– Alarmerende Rapporten, som har fått navnet «Sårbare svaner», forteller videre om dårlig kommunikasjon med ledelsen. Mange mener også at fravær det siste året har skyldtes forhold på jobben, og nesten alle påpeker at det blir gjort lite for å unngå skader. Bedriftshelsetje- nesten får også stryk av danserne. – Rapporten er alarmerende, sier forbundsleder Renée K. Ras- mussen i Musikernes Fellesorga- nisasjon. Ballettsjef Espen Giljane sier at han tar rapporten alvorlig og skal sette seg grundig inn i den. – Jeg har allerede satt i verk tiltak som ﬂere medarbeidersam- taler, enkeltvis og med hele danse- En ny rapport slår fast at arbeidsmiljøet er så dårlig at det er like før Nasjonalballetten bryter helt sammen. Her fra Jo Strømgrens stykke «Parita». kompaniet, sier Giljane. (©NTB)

Lavere lønn til menn Kontakt oss Flere kvinner i gjerne for mer informasjon sjefsposisjon gir Tlf: 02201 lavere lønn til menn, viser svensk undersøkelse. Mer kompetanse innen HMS? En undersøkelse fra Konjunk- turinstituttet i Sverige viser at det å ha en kvinnelig sjef påvir- ker lønnen til mannlige ansatte Studiet HMS-kultur og ledelse høsten 2011 negativt, skriver business.dk. Mange virksomheter bruker mye ressurser på Hovedmålet for studiet er å sette deg i stand til å bli en Det er ikke de store statis- operasjonelle, tekniske og organisatoriske HMS-tiltak. pådriver og ressursperson innen HMS-arbeidet. tiske utslagene, men undersø- kelsen viser at menns lønn sta- Dette har løftet HMS-nivået, men ofte mangler det som Studiet gir deg innsikt i samspillet mellom individ, tistisk sett reduseres med 0,05 skal til for å få HMS inn som en naturlig del av bedrifts- organisasjon og samfunn og hvordan dette påvirker prosent når det kommer én pro- kulturen. HMS-kulturen. sent ﬂere kvinner i en bransje. Det ser imidlertid ikke ut til Falck Nutec AS tilbyr, samen med Høgskolen i Bergen, Det blir lagt vekt på å omsette teori til praktiske verktøy at kvinnelige medarbeideres lønn påvirkes negativt når de studiet HMS–kultur og ledelse (60 stp) høsten 2011. for å fremme HMS-arbeid. får en kvinne som sjef, melder det svenske nyhetsbyrået TT. Studiet gir en god forståelse av elementene i det Studiet er lagt til rette for å kunne kombineres med jobb. En større andel kvinne- systematisk HMS-arbeidet og utvikling av en god Hver modul gjennomføres med 3 samlinger à 2 dager. lige sjefer fører ifølge Kon- HMS-kultur. junkturinstituttet altså til at lønnsforskjellene mellom Studiet tilbys gjennom 3 selvstendige moduler som gir 15 studiepoeng hver. De 3 modulene kan utvides med en prosjektoppgave, mannlige og kvinnelige med- slik at studiet gir 60 studiepoeng som kan inngå i en Bachelorgrad. arbeidere blir mindre. NÅR VI VOKSER ER DET DU SOM TJENER PÅ DET

BDO er et moderne kompetansehus med 600 ansatte ved kontorer over hele landet, og vi vokser videre.

Hver dag jobber vi hardt for å bidra til et sunt og velfungerende næringsliv i vekst. Vi er en fortrolig samarbeidspartner og etterspurt løsningsleverandør innefor revisjon, rådgivning, skatt og avgift, samt regnskap og lønn.

For mer informasjon, se: www.bdo.no

UL22_2011_bdoMila.indd 1 30.05.2011 15:45:02 8 SISTE UKE NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Pengene ﬂyr Saken: Det er dårlig kontroll med innkjøpene til Forsvaret. Aktørene: Riksrevisjonen, forsvarsministeren og opposisjonen. Perspektivene: Alvorlige lovbrudd og betydelige ekstra kostnader.

kke før hadde opposisjonen Dette er ikke første gang For- Dette argumentet fra 2008 er nadene og ikke bare innkjøpspri- levert flere rakettsalver om svaret gås etter i sømmene. Jør- det i dag ikke mye igjen av. Det sen, uten at det gjør saken særlig Iprisen på Forsvarets planlagte gen Kosmo sier han hadde ven- er kommet frem av den opprin- bedre. Også i Norge har det vært flykjøp, så kommer Riksrevisjo- tet bedring. «Jeg ser de samme nelige prislappen, 18 milliarder høring. Opposisjonen er svært nen med nye ladninger om man- utfordringene og bekymringene kroner for 48 fly, ikke engang var kritisk langt ut på den forsvars- glende internkontroll og innkjøp innen forsvarssektoren som før, riktig da vedtaket ble gjort. Alle- vennlige høyresiden, hvor det utenfor konkurranse til samme og det er alvorlige problemer vi rede da var den «reelle» prisen 31 sies at man ville vurdert å gå for etat. Det har i sannhet vært en dår- snakker om», sier han i en kom- milliarder. det andre alternativet hvis man lig uke for de som kjøper materiell mentar til NTB. Kosmo mener I dag finnes ingen «reell pris». hadde ant at kostnadene var så til Norges militære styrker. systemene er der, men at de i liten Regjeringen opererer med et pri- uforutsigbare. Kritikken spenner grad blir brukt til å få orden på sanslag opp mot 72 milliarder fra de som mener at regjeringen Ventet bedring egne interne kjøreregler innen kroner, milevidt over grensen har lurt de folkevalgte trill rundt, Riksrevisor Jørgen Kosmo har forsvarssektoren. «Det er i bunn regjeringspartiene satte i Stortin- til de som mener at Stortinget sov de senere årene vært lite nådige og grunn nedslående resultater get i sin tid. Men ikke en gang det i timen og må skylde seg selv. mot sine gamle partikamerater som er kommet i rapporten. For- er noe sikkert tak. De amerikan- Men alle er enige om at dette går og har ved en rekke anledninger svaret burde faktisk ha en intern- ske produsentene sier at de ikke på regjeringens og Forsvarets kommet med sterk kritikk mot revisjon som virker», sier han. vet hva flyprosjektet kommer til omdømme løs. offentlige virksomheter under å koste, og da er det heller ikke Derfor er det ikke til særlig rødgrønn kommando. Denne Flykjøp uten kontroll mulig for den norske kunden mye hjelp når Jørgen Kosmo gang har medarbeiderne hans Samtidig som denne kritikken å komme med et svar som det kommer og forteller at Forsvaret undersøkt 98 forsvarsanskaffel- velter inn over forsvarsminister kan settes to streker under. I en har like lite styring på de mange ser og funnet at hele 60 av dem Grete Faremos etat, må hun også høring i forsvarskomiteen i det små anskaffelsene som på den er foretatt uten at innkjøpene er svare for et flykjøp hvor det heller amerikanske senatet uttalte sena- ene store. Det offentlige har ry konkurranseutsatt. Riksrevisjo- ikke er kontroll. Her har det riktig- tor og tidligere presidentkandidat på seg for å være en innkjøper nen viser dessuten til at 72 pro- nok vært en konkurranse – mel- John McCain at F-35 nå er bereg- som ikke er særlig flink til å over- sent av innkjøpene i Forsvarets lom amerikanske F-35 og svenske net til å koste 80 prosent mer enn holde verken etiske, økonomiske forvaltningssystem SAP i løpet Gripen i sin tid. Avgjørelsen falt da prosjektet begynte. eller politiske påbud, og ikke noe av 2010 ikke fulgte de fastlagte i favør av den amerikanske pro- mediene har formidlet om For- rutinene. Til sammen er det dusenten med blant annet den Kunne vurdert annerledes svaret denne uken er egnet til å snakk om kjøp til en verdi av 10 begrunnelsen at det svenske flyet Det hører til i bildet at usikkerhe- endre på akkurat det inntrykket. milliarder kroner. ville bli det dyreste alternativet. tene knytter seg til levetidskost- Forsvaret og forsvarminister Grete Faremo får igjen kritikk fra Riksrevisjonen for dårlig kontroll med innkjøpene til Forsvaret.

CANPIX NØKKE LTA LL AS / S

A max Endringer fra min 02.12.2010 09.06.2011 01.06.2011 END

ERL 2,87

FOTO: Rente 3 mnd NIBOR pengemarkedsrente 2,50 2,79 % 0,08 Euro 8,07 7,69 7,88 kr 0,13 Dollar 6,16 5,26 5,39 kr 0,02 Olje 126,09 SPOT 84,44 119,04 $ 1,17 454,91 Bilde- Oslo Børs Oslo Benchmark Index 407,86 422,50 4,18 % tekst Europa 2468,17 FTSE Eurotop 100 2213,91 2263,01 4,22 % USA 1355,90 S&P 500 1186,60 1284,63 3,49 % RP hvor stor andel av klimakuttene – Om F på reformer kvinne Laila Dåvøy har Høie og CANPIX LO snur i som skal tas i Norge, sier Roar vi får vi et bare for å S Gåsvatn skrevet en felles merk- Flåthen. regjerings- snu opp nad fra opposisjonen. SERUD / klimapolitikken LO stilte seg bak klimaforliket skifte med ned på dem. Å XX Det koster for mye å da det ble inngått i 2008. Høyre, KrF FOTO: BÅRD GUDIM/ Men det vil OTO: LISE gjennomføre store kutt i norske – Det viktigste er å kutte og Frp, kan være naturlig F 2010 var et utslipp av klimagasser, mener utslippene, ikke om det skjer i ordningen å gjøre opp LO-leder Roar Flåthen. Norge eller ute, sier LO-lederen. med kom- status og se lønnsomt år Flåthen vil heller ta en større (©NTB) munal med- Jon Jæger hvordan det Bent Høie, Høyre XX 2010 ble det tredje beste andel av kuttene andre steder, ﬁnansiering Gåsvatn, Frp går. Kommu- året for eierne av norske bedrifter skriver Aftenposten. bli reversert nal medﬁ- siden midten av 1990-tallet. Det

Vil vrake CANPIX LO vender dermed ryggen til midt i den perioden reformen nansiering S har Dagens Næringsliv regnet klimaforliket, som alle partier skal fases inn, sier Jon Jæger vil være ett seg fram til. Beregningen er SERUD / unntatt Frp har stilt seg bak. samhandlings- Gåsvatn (Frp), saksordfører for område som Å basert på landets 500 største sel- – Vi ser at politikerne har samhandlingsreformen i Stortin- kan bli rever- skap. De hadde en omsetnings- OTO: LISE undervurdert hvor vanskelig det reformen gets helse- og omsorgskomité, til sert, varsler F vekst på 7,6 prosent gjennom er å få ned utslippene av klima- XX Samhandlingsreformen Kommunal Rapport. han. 2010. Drifts- og resultatmargi- gasser i Norge. Å kutte så mye kan bli reversert hvis de borger- Han får følge av Høyres helse- Sammen nene var henholdsvis 16,5 og 7,8 som to tredeler nasjonalt blir for lige overtar regjeringsmakten. politiske talsmann Bent Høie. med KrFs Laila Dåvøy, KrF prosent, men gjennomsnittet i kostbart og utfordrende. Vi tren- Både Høyre, Frp og KrF avviser – Det er ingen tradisjon for helsepoli- perioden 1995-2010 lå på 13,3 og ger nå en realistisk tilnærming til hovedgrepet i reformen. at nye regjeringer snur opp ned tiske tals- 6,4 prosent. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 SISTE UKE 9

Av Aslak Bonde POLITISK ANALYSE [email protected] ORTEN / SCANPIX M FOTO: HOLM Legemafia mot blåruss Hvordan skal man få helhetlig styring i en verden der det blir stadig vanskeligere for generalistene å forstå spesialistene? Sykehuskrisene anskueliggjør dilemmaene.

et går en historie i Aften- finnes stadig flere arbeidstagere Erfaringen fra andre bran- posten om bedriftskonsu- som driver med ting som er sjer er at slike prosesser gir Dlenten som var blitt tilkalt ganske uforståelig for utenver- store belastninger for kollega- for å kartlegge bedriftens ressurs- denen, og der det er umulig å fellesskapet. I første omgang bruk. Han kom inn på lederskri- måle kvalitet og tidsbruk på en blir det masse støy og mange bentens kontor og spurte hvor uomtvistet måte. De som skal beskyldninger. I enda større lang tid han brukte på å skrive en styre denne type arbeidstagere, grad enn i dag vil noen ble leder. Svaret var enkelt: All den kan bruke all sin tid og alle sine beskyldt for å løpe ledelsens tid som sto til rådighet - helst to krefter på å utvikle kvalitets- ærend, for å inngå uhellige dager, ofte en time. allianser med andre og for å Konsulenten gikk tilbake til være ukonstruktive stabukker. sine og fortalte om de arrogante «Legene og Dersom det lages systemer åndssnobbene som unndro for slike prosesser, kan det seg styring. Lederskribenten sykepleierne imidlertid etter ganske kort tid frydet sine kolleger med denne definerer til en bli oppfattet som det beste av en håpløse historien om blårus- haug med dårlige alternativer. sen og kalkulatoren. I de fleste viss grad selv Får en overlege beskjed om å mediebedriftene har denne hva som er god jobbe annerledes, vil det være kulturkonflikten blitt mindre lettere å godta den beskjeden tydelig ettersom økonomien har behandling, og hva om den er gitt av folk som selv tvunget også journalistene til å som går utover er praktiserende medisinere på se sammenhengen mellom en det samme sykehuset. god bedriftsøkonomi og trygge pasientene» For alle de leger, sykepleiere, arbeidsplasser. Men den er der journalister og andre som snak- fortsatt, fordi kvalitet ikke kan ker foraktelig om blårussen, er måles, og fordi ledelse uten og kvantitetskriterier som er det en annen oppside: I teorien måling og sammenligning er rimelig aksepterte. Dette gjør bør det bli færre av dem. Et av ekstremt vanskelig. de i sykehus-Norge, men det de store problemene i dagens I sykehusvesenet er det ser foreløpig ikke ut til å virke samfunn er at spesialiseringen likedan. Legene og sykepleierne særlig bra. har medført et sterkt økende definerer til en viss grad selv Et alternativ er å utvikle rapport- og kontrollbehov. For Forsvaret og forsvarminister Grete Faremo får igjen kritikk fra Riksrevisjonen for dårlig kontroll med innkjøpene til Forsvaret. hva som er god behandling, og mekanismer for å la ekspertene hvert styringssystem ledelsen i hva som går utover pasientene. selv ta mer økonomisk ansvar. en kunnskapsbedrift innfører Sykehusledelsen må bruke Det innebærer mye større bruk kommer det nye byråkrater på regneark og sammenligninger av rammefinansiering enn man toppen som tenker i skjemaer Sitatet En operasjefs avgang er ikke nok i sitt arbeid for å holde bud- har i dag. I sykehusvesenet vil og kategorier. sjettkontroll. På samme måte det være et paradoks, fordi man En desentralisering av tillit, Kulturredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten som i mediehusene er det en i gamle dager hadde et ram- kontroll og styring fortoner seg kulturkonflikt mellom lege- og mefinansieringssystem som sikkert truende for dem på top- sykepleierlauget i avdelingene ikke fungerte. Sykehuset og pen, men det er verdt å forsøke og blårussen på toppen. avdelingene fikk en viss sum, – i hvert fall i sykehussektoren I sykehusene er sammen- så var det opp til disse selv å der alternati- hengen mellom økonomi og bestemme hvordan pengene vene – en Ukens vinner Ukens taper jobbsikkerhet mindre tydelig skulle brukes. Problemet i stadig ster- XX IT-gründer Eilert Hanoa XX Sommeres beste vær enn den etter hvert er blitt i gamle dager var imidlertid kere styring gleder seg over at Visma verd- hittil i år på Østlandet var ikke mediebransjen. Da den store at det i praksis var legene og – ikke ser ut ,

setter livsverket lykke vær for EN fusjonsprosessen for Oslo-syke- S sykepleierne selv som fortalte til å virke. CANPIX S hans, Mamut, Fremskrittsparti- V OL husene startet ble de ansatte eierne hva som var nødvendig TEN/ : OLA FOTO: MAMUT til 750 millioner ets leder Siv S forsikret om at ingen ville bli for å få sykehuset til å gå rundt. OTO Jensen F

kroner, som , som TENPO arbeidsløse. Dermed forsvant Politikerne og sykehusdirektø- Visma vil gi for var uheldig på AF et viktig insentiv for å få de rene trodde kanskje ikke helt på selskapet. Hvis fisketur og falt og ansatte til å akseptere bedriftsø- dem, men de turte ikke å nekte. oppkjøpet blir fikk brist i ryggen. konomiske tenkemåter. Hadde I en moderne form for ram- gjennomført, vil Hun som hadde de vært overbevist om at omstil- mefinansiering vil det i mye Hanoa selv få 75 millioner kroner gledet seg til å besøke Sametin- lingsprosessen kom til å ende større grad være forhandlinger på bankkontoen. Tilbudet ligger get. Nå må det vente. Verre er det med nedbemanninger – og mellom fagpersonene på sykehu- 69 prosent over den noterte at hun blir sterkt handikappet i kanskje oppsigelser – ville de set og eierne om hvor stor sum- verdien på Mamut. oppkjøringen til valgkampen foran antagelig i større grad ha hjul- men skal være. Slik kostnadsvek- årets kommunevalg. Jensens vik- pet ledelsen med prosessen. sten er i sykehussektoren kan tigste oppgave i ukene fremover er Trussel om oppsigelser er man være ganske sikkert på at å ta det med ro. allikevel et virkemiddel som spesialistene ikke vil få viljen sin blir brukt svært sjelden. I de fullt og helt, og de vil bli tvunget aller fleste omstillingsproses- til å effektivisere. ser – både private og offentlige, Et slikt system vil på kort sikt starter ledelsen med å love at bli dyrere enn dagens, men det Carl I. tilbake de skal nøye seg med frivil- vil bidra til en ansvarliggjøring OALD / SCANPIX XX Carl I. Hagen har fått R lige nedbemanninger. De vet nedover i systemet som på lang en mer sentral rolle igjen at jobbtrygghet over tid er en sikt antagelig vil være til samfun-

etter at uheldige Siv Jensen FOTO: BERIT forutsetning for å skape og å nets beste. Det vil nemlig føre til falt og fikk brist i ryggen. Og beholde gode bedriftskulturer. at spesialistene blir tvunget til å Frp-velgerne savner Hagen. Dette gjør også at styrings- lage systemer for kritisk fagfel- Et klart flertall i en menings- krisene i Helse Sør Øst blir levurdering. De vil selv måtte ta måling krever at partivetera- interessante for flere enn dem avgjørelsen om hvordan de skal nen skal spille en mer sentral som er opptatt av sykehus. Det få mer igjen for pengene. rolle i høstens valgkamp enn Aslak Bonde er frittstående analytiker. han har gjort tidligere. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 SISTE UKE NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

TOM BOLSTAD Bedriftsforbundet — KRISTIN CLEMET Civita — ARVID HALLÉN Norges Forskningsråd — SIGRUN VÅGENG KS UKEFORUM STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri — LARS HAUKAAS Spekter — PER MORTEN HOFF IKT Norge — VIBEKE H. MADSEN HSH

DENNE UKEN: Dagens næringspolitikk bidrar til å opprettholde eksisterende næringsstruktur og hindrer omstilling, skriver Per Morten Hoff. Per Morten Hoff er generalsekretær i IKT-Norge. E-post: [email protected] Klynger seg FOTO: IT FORNEBU til subsidier vilke politiske prosjekter disse vil i fremtiden bidra til en kunne dagens politikere stadig større del av den samlede Hfått gjennomført dersom verdiskapningen. IKT, varehan- de fikk 40 milliarder kroner del, finans og annen forretnings- tilgjengelig? Det er ikke drøm, messig tjenesteyting peker seg men virkelighet vi snakker om. ut som utpregede vekst næringer, I henhold til en undersøkelse mens de høyt subsidierte nærin- Vista Analyse har gjort på opp- gene viser en tilbakegang. Er det drag fra IKT-Norge, subsidieres god næringspolitikk å satse på utvalgte næringer i Norge med næringer som ikke greier seg 40 milliarder kroner årlig. uten milliardstøtte? Er historisk Analysen viser i hovedtrekk storhet kriterium godt nok for at næringspolitikken i Norge bør næringsstøtte? endres fundamentalt dersom vi skal sikre vår vekst og velferd. Den maritime klyngen I første omgang kan situasjo- Da det ble vel kjent at rederi- nen virke beroligende. Norge næringen la igjen svært lite har lav arbeids ledighet, gode skattekroner i Norge, i form av velferdsordninger og relativt at skipene for lengst var flagget høy vekst og verdiskapning også ut, at det knapt var norske sjøfolk i fastlands økonomien. Rap- igjen på båtene og at rederiene port viser imidler tid at dagens nesten ikke betalte skatt, skapte næringspolitikk bidrar til å opp- man begrepet den maritime rettholde eksisterende nærings- klyngen. Eller for å si det rett struktur og hindrer omstilling. ut, noen smarte hoder klynget Utfordringen blir da at selv seg da til de for lengst utgåtte om AS Norge går med store teoriene til Porter. Men selv overskudd i dag, står vi overfor klyngeteori kan ikke forsvare at noen valg nå som vil påvirke næringer må ha milliardtilskudd IT Fornebu er subsidiert av staten. Hvorfor subsidiere noen av Norges rikeste investorer? spør Per Morten Hoff. verdiskapningsevnen i lang tid for å være levedyktige. fremover. Dersom vi fortsetter å IKT-Norge tror ikke klyn- for at Norge også etter oljen er utslippene. Dette skaper et nytt næringspolitiske prioriteringer låse fast ressurser i lavproduk- ger er avgjørende for å lykkes. et bærekraftig og verdiskapende næringspolitisk paradoks. Men gis det svært få incentiver til å tive næringer, vil dette påvirke Internett og annen moderne IP- samfunn. Det vi misliker er at regjeringens klimamål er ikke satse på en omdreining fra foru- lønnsomheten og konkurranse- kommunikasjon har for lengst enkelte næringer takket være forenlig med dagens nærings- rensende til mer klimavennlig evnen i andre, mer vekstkraftige endret verden. Det så vi allerede subsidier kan plukke de beste politikk. Man subsidierer og gir virksomhet. næringer. da en gjeng med hodene fra utdan- fritak for CO2-avgift til de som skipsredere fikk ningssystemet. forurenser mest. Prinsippet om Norge etter oljen Foreldet næringsstruktur subsidier for å Rederinærin- at forurenseren skal betale er I Norge har regjeringen forsøkt En historisk gjennomgang skape visjonen om «Nærings- gen slo seg selv på høyt flagget, men realiteten er å plukke vinnere. Soria Moria- av næringspolitikken viser at en IT-klynge i ver- politikken brystet i en rapport en helt annen. Snaut 30 prosent erklæringen utpekte fem sat- bruken av støtteordninger til densklasse på For- for en tid tilbake da av utslippene er ikke underlagt singsområder: Marin sektor, rei- utvalgte næringer har hatt store nebu. Vi var aldri i Norge de hevdet at det var verken miljøavgift eller kvote- seliv, maritim sektor, energi og konsekvenser for næringsstruk- imot IT Fornebu, bør endres feil at de ikke bidro system. Dette gjelder spesielt miljø. Alle viktige sektorer, men turen. Politikken som føres, er men mot statlig til verdi skapingen utslipp fra industri, landbruk og må de ha subsidier? Vi har intet i stor grad historisk betinget. sub sidiering av et funda mentalt i samfunnet. De fiske. mot omstillingsmidler, men er Den største andelen av nærings- eiendomsprosjekt. dersom vi mente de i høy CO2-avgiften er også sterkt det riktig å legge Norges fremtid støtten, som beløper seg til om Noe FoU-senter i grad gjorde det differensiert mellom sektorer, inn i bedrifter og næringer som lag 29 milliarder kroner årlig, verdensklasse ble skal sikre fordi de hadde det og er i stor grad unntatt for har fremtiden bak seg og ikke er rettet mot utvalgte næringer det aldri, men det vår vekst og høyeste lønns- de sektorer der den ville ha kan overleve uten store offentlige som har lang historisk tradisjon har blitt et flott nivået i Norge. virket best, og satt høyt der tilskudd? Og skal en gang støtte i Norge. Men når næringer ikke eiendomsprosjekt. velferd» Selvsagt kan man virkningene er mindre. Avgifts- bety støtte til evig tid? At aktører lenger er konkurransedyktige, Men hvorfor man betale en control- fritakene på CO2 for noen som mottar milliardgaver, ikke bidrar støtteordninger i stor grad skulle subsidiere ler, en markedssjef næringer gir staten store årlige liker dette søkelyset har vi all til å opprettholde ulønnsomme noen av Norges rikeste investo- eller IT-sjef en god lønn, når sel- provenytap, samtidig som det mulig forståelse for, men det er bedrifter og bevare en foreldet rer, er for meg fortsatt en gåte. skapet knapt betaler skatt. Men bryter med prinsippet om at på tide med en omfattende dis- næringsstruktur, fremfor å legge da har man også skapt en villet forurenseren skal betale. Jeg kusjon om hvordan vi kan forme til rette for de næringene som I konflikt med klimamålene ulikhet mellom næringer. skjønner Hydro godt, men har og skape fremtidens næringsliv har høyest vekstpotensial. Dette Hvorfor bruker IKT-Norge tid og For få dager siden kunne vi større problem med å skjønne – et Norge etter oljen. Men da kommer tydelig frem ved å se på ressurser på en slik rapport, all høre at Hydro igjen har tro på regjeringen. Hvorfor er det så må både politikere og næringsliv utviklingen i bruttoprodukt (verden tid vi ikke ber om subsidier aluminiumproduksjon i Norge. stille fra næringsministeren? trekke hodet opp fra sanden. diskapning) for ulike næringer. på vegne av egen næring? Vi har De var til og med innstilt på å Er dette for vanskelig å snakke Selvsagt er det mange hensyn Det er en klar tendens til at slettes ikke tenkt å kare til oss betale markedspris for kraft, om? Og hva mener miljøvern- å ta, men fremtiden kommer tjenestenæringene vokser, og milliarder. Men vi har et ansvar men krevde CO2-fritak for ministeren om dette? Med slike enten vi vil eller ikke. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 11

LEDERSPEILET: LIV & Politisjefen for tung kriminalitet Side 18 LEDELSE Einar H. Aas FOTO: KLAUS WÆRPEN

Sjefene som lurte sine ansatte Administrerende direktør Johannes Sangnes (47) i Reitan Servicehandel forlot Bla om! kontoret sitt 10. mai i år for å jobbe under falsk identitet i virksomheten i en uke. V 2 T FOTO: 12 LIV & LEDELSE NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

«Vi opplevde snørr, tårer og ekte glede, og vi har til gagns fått bekreftet viktigheten av at vi alle blir sett i vår arbeidshverdag» Johannes Sangnes, administrerende direktør i Reitan Servicehandel

AV KLAUS WÆRPEN Snørr og tårer Glad og imponert [email protected] Ti sjefer i Norges største bedrifter Johannes Sangnes i Reitan Ser- har denne våren skult identiteten vicehandel hevder at han virkelig eg var veldig skeptisk i star- sin arbeidet blant intetanende er glad for at han fikk anledningen ten og både gledet og gruet medarbeidere langt nede i orga- til selv å se hva som virker og hva Jmeg, sier Sangnes. nisasjonen. Siden ingen visste ledelsen eventuelt kan gjøre bedre Han var med i TV 2s realityse- hvem de var, kunne de med egne i Reitan Servicehandel. rie Undercover boss. Forklaringen øyne å se hva som virkelig skjer i – Jeg er både glad for og medarbeiderne fikk på at det kom bedriften. imponert over at vi faktisk har en ny kollega med et kamerateam Det er ikke hver dag man opp- så mange flinke selgere og kjøp- på slep, var at det var en del av en lever at sjefene i store bedrifter blir menn. I ettertid har jeg da også serie om prøveansatte. irettesatt av sine ansatte, men her tatt med meg flere gode erfarin- – Jeg har tidligere vært og skjedde nettopp det. Og helt lett ger fra programmet, sier han. Den besøkt mange av våre butikker, for de involverte eneste malurten så jeg hadde faktisk mareritt for lederne, var det i begeret var at å bli gjenkjent under veis. Men så ikke bestandig, Sangnes’ egen fort jeg begynte å jobbe, forsvant ifølge prosjekt- «Vi har til gagns sjef, Magnus heldigvis skepsisen, sier Sang- lederen for pro- fått bekreftet Reitan, helst selv nes, som opererte under navnet grammet, Siv ville gått under- Sigmund. Sminkører hadde også Aamot. viktigheten cover selv. endret en del på utseendet hans. – Ut ifra tilba- av at vi alle – Jeg må inn- Sangnes’ underordnete trodde kemeldingene vi rømme at jeg er Sigmund var en vanlig mann som har fått, var det blir sett i vår litt misunne- skulle teste et nytt yrke. Sigmund en tøff opptaks- arbeids hverdag» lig på Johannes oppdaget på sin side fort at kolle- periode for flere som fikk gjøre gene kunne jobben sin, mens han av dem, om ikke dette, sier Mag- var langt mer klønete. alle, men heldig- nus Reitan. – – Jeg følte meg både treg og vis gikk det bra til slutt, sier hun. Men samtidig, nettopp for å være klønete mange, mange ganger, Erfaringene viser at Undercover oppdatert, så arbeider jeg selv ute innrømmer han. Blant annet boss førte til en positiv endring i i butikkene våre – men da ikke fikk jeg passet mitt påskrevet av samtlige bedrifter, visstnok både undercover, sier han og legger til: – Jeg følte meg både treg og klønete mange, mange ganger, sier administrerende direktør Johannes Sangnes i Reitan Servicehandel. Her sammen med Gunn Kringsjå, en av hans ansatte. min medarbeider Gunn Kringsjå, for sjefene selv og de ansatte. – Vår jobb som ledere er å legge FOTO: TV 2 ansatt hos Narvesen Hamar. Hun – Vi opplevde snørr, tårer og til rette for et godt stykke arbeid, cover. Vi gjorde mange ting som var sjefen min mens kameraene ekte glede, og vi har til gagns fått og da er servicemedarbeiderne en direkte følge av det jeg opp- rullet og gikk. Det var skikkelig bekreftet viktigheten av at vi alle våre nødt til å kjenne butikkene. levde i programmet. Blant annet morsomt, men også ganske van- blir sett i vår arbeidshverdag, sier Derfor har vi en praksisperiode utbygging av butikker, investering skelig og, ikke minst, interessant. Aamot. for våre administrative ledere i nye maskiner, endret opplæring, hvert år. Før vi valgte å gå under- justering av kampanjer og kåring cover, avklarte vi dette med de av årets selger i kjedene våre, sier Undercover boss Norge – TV 2 impliserte kjøpmenn i de butik- Sangnes. kene Johannes Sangnes skulle I■ I hver episode av TV 2s rekke problemstillinger med være i. Når sjefen avslørte seg reality-serie Undercover boss, underholdende resultater, og På slutten av programmet ble de har en høytstående leder eller de bruker alltid tid på å bli kjent Direkte følger for Reitan ansatte innkalt til hovedkontoret eier av et selskap som gått med de som jobber i bedriften, Underveis i programmene får i Oslo, hvor Reitan-direktøren undercover som prøveansatt i tillegg til å lære om deres fag- toppsjefene flere input til hva har sin faste arbeidsplass. Her i egen bedrift. Lederne endret lige og personlige utfordringer. som trengs å forbedres, både for avslørte han sin virkelige posi- utseende og blr presentert med I■ På slutten av uken går lederne kjedene og for den enkelte på sjon. Hver enkelt medarbeider fiktiv bakgrunn. Den fiktive for- tilbake til sin sanne identitet og arbeidsplassen. som ble kalt inn fikk en hyggelig klaringen på at et kamerateam kaller inn de ansatte de jobbet – Målet var å gi de administre- overraskelse. følger dem er at det er en del av med til individuelle samtaler på rende direktørene input som kan – Gunn Kringsjå fikk syden- en serie om prøveansatte innen- bedriftens hovedkontor. Sjefene gjøre arbeidshverdagen til ’de tur sammen med en god kollega for en bestemt bransje, eller at avslører sin identitet, og beløn- på gulvet’ enklere og bedre, sier for å ta litt mer fri og ferie. Flere det er en konkurranse mellom ner hardt arbeidende ansatte Aamot. fikk tilbud om egne butikker som lederen og en annen prøvean- med gaver, forfremmelse, eller Johannes Sangnes i Reitan kjøpmenn, mens andre fikk kon- satt, hvor vinneren får jobben. øko nomiske belønninger, mens var en av dem som umiddelbart kret utstyr til egen arbeidsplass. I■ De bruker omtrent en uke andre ansatte får opplæring eller implementerte flere tiltak da han Enkelte fikk gaver av mer privat undercover, hvor de arbeider bedrede arbeidsforhold. kom tilbake fra sin undercover- karakter. Det er viktig for oss å ta i ulike områder av selskapet, I■ TV 2s program Undercover virksomhet. være på flinke ansatte, og under med forskjellige jobber, og i de Boss Norge har blitt en av fem – De fleste av innspillene var innspillingen av programmet fleste tilfeller forskjellige steder, nominerte kandidater til Medie- kloke og gode, så vi tok forslagene møtte jeg flere medarbeidere med hver dag. De er utsatt for en rosen 2011. opp allerede i første ledermøtet riktige holdninger og sterk kom- Finansdirektør Espen Strømnes i Hansa Borg Bryggerier var utrolig spent på dobbeltrollen han skulle ha i en uke. vårt etter at jeg hadde vært under- petanse, sier Sangnes. Jannicke Kjenes var en av de som ble lurt av sjefen sin. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 LIV & LEDELSE 13

FOTO: TV 2

– Jeg følte meg både treg og klønete mange, mange ganger, sier administrerende direktør Johannes Sangnes i Reitan Servicehandel. Her sammen med Gunn Kringsjå, en av hans ansatte. –Utrolig spennende – Det var en utrolig spennende samholdet i de ulike avdelingene og – Mener du at opptredenen har hatt den ekstreme lojaliteten til bedriften. en reell verdi for bedriften? opplevelse å bli bedre kjent – Vi som ledelse har et stort potensial i – Ja-. Det er min udelte oppfatning med noen fantastiske kollegaer forhold til å legge til rette for at det sterke er at denne typen stunt kan være meget og selv kjenne på kroppen engasjementet og den solide lojaliteten verdifullt for å få et mer ufiltrert inn- medarbeiderne helt tydelig har, slik at blikk i de utfordringer og forbedrings- hvordan det er å utføre ulike det kan bli fullt utnyttet i konkurransen behov bedriften måtte ha. Generelt arbeidsoppgaver hos oss, sier mot våre konkurrenter og da i særdeles- synes jeg at det var verdifullt å være finansdirektør Espen Strømnes het mot den internasjonale giganten tilstede der arbeidet blir utført i praksis Carlsberg. Jeg fikk bekreftet at det finnes til daglig. Jeg er etter denne erfaringen i Hansa Borg Bryggerier. utrolige mange smarte ideer til hvordan overbevist om at det ikke burde vært vi kan utvikle våre arbeidsprosesser slik lov å være leder i en bedrift uten å ha an forteller at han var svært spent at vi kan bli mer effektive. Vår hovedopp- opplevd hvordan de ulike arbeidspro- på den dobbeltrollen han skulle gave som ledere i denne forbindelse er sessene fungerer i praksis. Samtidig Hinneha i en uke. Strømnes ble å tilrettelegge slik at vi får utnyttet alle er det veldig nyttig å se hvordan de med i serien fordi han syntes det var ideene og engasjementet til å bygge en beslutningene ledelsen fatter oppfat- en god anledning til å lære mer om kultur for kontinuerlige forbedringer. tes og virker ute i organisasjonen, sier driften og medarbeiderne. Espen Strømnes. – Jeg fikk se hva jeg selv kunne lære Reaksjonene av å bli utplassert og hva slags opple- – Hvordan reagerte de ansatte på rolle- velse det ga meg, sier han. spillet ditt i ettertid? Saken fortsetter: – Vet du, jeg har kun opplevd positive A-ha opplevelse reaksjoner fra våre ansatte både under Star Tour-sjef Finansdirektør Espen Strømnes i Hansa Borg Bryggerier var utrolig spent på dobbeltrollen han skulle ha i en uke. En av de virkelig store aha-opplevelsene og etterpå. Tilbakemeldingene er også at Jannicke Kjenes var en av de som ble lurt av sjefen sin. for Strømnes var å oppleve det sterke dette kunne vi gjort mye mere av. i ny rolle 14 LIV & LEDELSE NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Fortsettelse fra forrige side: Sjefene som lurte sine ansatte

FOTO: TV 2

– Jeg innrømmer at jeg var ganske så utkjørt da uka var over. Men mest av alt har jeg hatt det kjempemoro og lært mye, sier Elise Larner (t.h.) i Star Tour. Star Tour-sjef i ny rolle La det være sagt med Hun puster lettet ut over ikke – For meg personlig ble dette på jeep-safari. I tillegg prøvde hun som skiller oss fra konkurrentene. å ha blitt avslørt og fordi det gikk en meget lærerik opplevelse, sier seg som serviceguide på hotellet, Hjelpemidler som data, hotell osv. en gang: Også Star «tålelig greit», som hun uttrykker Larner. – Svært mange av våre aktivitetsleder i barneklubben og må bare være der som en del av det. ledere starter sin karriere hos oss mye mer. helheten, sier hun. Tours salgsdirektør – Mest av alt, faktisk, så var som reiseledere utenlands. Jeg, – Fordi det ble lange dager med Hun forteller at ledelsen i Star Ingvild Elise Larner jeg mest fokusert på å lære mest derimot, har ikke denne bakgrun- utrolig mange inntrykk og erfa- Tour til gangs fikk bekreftet hvor mulig, gjøre en best mulig jobb nen. Jeg er utdannet siviløkonom ringer, må jeg innrømme at jeg viktig det er å sørge for å videre- merket spenningen samt gi kundene våre best mulig og har min praktiske erfaring fra var ganske så utkjørt da uka var utvikle og beholde dyktige, unge service. helt andre bransjer enn reiselivs- over. Men mest av alt har jeg hatt mennesker utenlands, slik at de i kroppen da hun bransjen. Under cover boss ga meg det kjempemoro og lært mye, sier kan bli en del av bedriftens frem- gikk «under cover» i Nytt perspektiv en kjempefin anledning til å få Larner. tidige organisasjon både som nøk- Hun fikk prøve seg flere steder viktig erfaring og se driften vår – Har utplasseringen din fått kelpersoner og som ledere. Derfor egen organisasjon. innen bedriften. Både i lufta og fra et nytt perspektiv. Og akkurat noen direkte konsekvenser? må selskapet legge til rette for at på en av StarTours mest kjente det var så absolutt en erfaring jeg – Flere. Først og fremst erfarte de skal kunne gjøre en best mulig eg var skikkelig spent. Først destinasjoner, Gran Canaria. ønsket å ta med meg videre, sier jeg at jobben som reiseleder er jobb i hverdagen. og fremst på om jeg skulle bil Larner forteller at ledelsen så på Larner. variert og krevende, og med mye – Jeg må få lov til å si at jeg Javslørt som den jeg virkelig det som en fin mulighet til å lære, ansvar og lange arbeidsdager. også er meget stolt av å ha kjent var, og selvfølgelig om jeg skulle og dermed kunne bli enda bedre Variert erfaring Det er et krevende arbeid hvor på kroppen hvor utrolig dedikerte, klare alle de forskjellige arbeidsopp- som organisasjon da TV2 spurt Under opplegget fikk hun forsøkt man må være ett hundre prosent serviceinnstilte og dyktige med- gavene og klare å komme ut av min om de ville være med i reality- seg på alt fra å være flyvertinne i serviceinnstilt hele tiden. Som arbeidere vi har både ombord på vanlige arbeidsrolle, sier Larner. programmet. et fullsatt fly, guide på kamel og reiseleder opplevde jeg raskt hvor flyene og på reisemålene våre, sier viktig det er at vi også har norske salgsdirektøren. reiseledere, spesielt i barneklub- bene våre. Heldigvis har vi mange Ledere skal ut i felten dyktige medarbeidere, men de er Også Larner fikk gode tilbake- i hovedsak fra de andre nordiske meldinger på at hun og ledelsen Den etiske vurderingen landene. Det har vært en utfor- deltok i et slikt program og der- dring å få nordmenn til å søke med engasjerte seg i de ansattes I TV 2 er de strålende fornøyd med seertallene fordi seerne helt tydelig likte seg utenlands som reiseledere, hverdag og ønsket å lære å ta del det de så. Pressekontakt Unn Grethe Berge i TV 2 tror at hovedgrunnen er at men her er vi allerede i gang med også i deres hverdag. Det mener et stort rekrutteringsarbeid. På få hun gir henne og resten av ledel- tv-seerne kjenner seg igjen i rollene. uker har vi fått flere hundre søkere sen anerkjennelse og motivasjon – Det er gjenkjennende for mange av oss å leve seg inn i de ansattes roller. I tillegg kommer effekten og har som mål å ha 100 nye nor- til å fortsette et godt arbeid for de av at det viser seg at den ansatte faktisk har lært opp sin egen sjef. Det blir både et overraskende og ske reiseledere på plass i løpet av ansatte. I tillegg, skulle det vise et følsomt øyeblikk der det til slutt vanker både godord og belønninger, sier Berge. neste år. seg, så skapte deltagelsen og selve Prosjektleder Siv Aamot forteller at de i samarbeid med bedriftene gjorde grundige vurderinger programmet stor intern motiva- for å finne fram til de rette personene som de visste ville takle det å være med i en slik serie. Stolt sjon og stolthet for egen bedrift – Det sentrale for oss i arbeidet med serien var å synliggjøre de ansatte på gulvet. Selv om histo- Larner forteller at hun fikk sanne blant samtlige ansatte. riene også kretset rundt sjefene, var det faktisk de ansatte vi hadde mest fokus på i produksjonen. hvor viktig det menneskelige Etter programmet har Star Vi var jo klar over at vi måtte lure noen, men så lenge målet var å gjøre hverdagen bedre for de aspektet er for bransjen og bedrif- Tours ledelse vedtatt at alle ledere ansatte, så gjorde vi den vurderingen at dette var forsvarlig. Vi brukte en dekkhistorie som var så ten. i det nordiske konsernet skal ut i tett opp til virkeligheten som mulig i alle ti bedriftene. Vi har heller ikke fått noen negative tilbake- – Skal vi også i fremtiden klare felten minst to ganger i løpet av meldinger fra verken sjefer eller ansatte, sier Aamot. å skille oss ut og gi en ekstra god året og erfare ulike jobber på krop- ferieopplevelse, er det mennes- pen, noe som uten tvil kommer til kene vi har og den servicen vi yter å bli svært lærerikt for alle.

På tide med en sjekk av dine alkoholvaner?

Har du noen gang lurt på om du har trygge drikkevaner?

Nå har du muligheten til å sjekke alkoholvanene dine og eventuelt justere dem med programmet Balance.

Balance er et internettbasert program som tilbyr en sjekk av dine alkoholvaner og deretter oppfølging i inntil ett år dersom du ønsker å justere alkoholvanene.

Skulle alkoholvanene se greie ut, kan Balance i stedet gi råd om hvordan å takle stress og ha det bedre i hverdagen.

Balance er laget av eksperter på alkohol og alkoholvaner. ? Alt skjer via internett og sms. Tar du testen før 1.august er det helt gratis å bruke!

Kunne du tenke deg å tilby Balance til dine ansatte? Nå kan alle bedrifter også prøve Balance helt uforpliktende i et helt år uten kostnad. ………………………. Du kan ta testen og lese mer om Balance på www.akan.no

………………………...…....

Visste du at AKAN kompetansesenter har en telefonveiledningstjeneste?

Vi gir bedrifter råd og veiledning om både alkoholbruk, annen rusmiddelbruk og spilleatferd med relevans for arbeidsplassen. Våre fagkonsulenter har bred kompetanse innen rus- og avhengighetsproblematikk i arbeidslivet og svarer gjerne på dine spørsmål.

AKAN kompetansesenters veiledningstelefon er åpen hver dag i arbeidstiden.

Telefontjenesten er gratis og åpen for alle. Ring oss på 22 40 28 00.

16 LIV & LEDELSE NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE SPØR JUR ISTENE Advokatene Jon F. Claudi, Kari Andersen, Eirik Utstumo og Terje Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATGUIDEN E-post: [email protected], [email protected], [email protected], [email protected], [email protected] ADVOKATFIRMAET OM ARBEIDSRETT

DUE LUND

MNA ANS Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

OSLO TRONDHEIM STAVANGER

I forbindelse med fødselen har faren rett til to ukers omsorgspermisjon for å bistå moren. Loven gir imidlertid ikke far rett til lønn eller annen stønad under omsorgspermisjonen. Løsningsorienterte og verdiskapende råd Norges ledende advokater innen arbeidsliv Fortrinnsretten gjelder fra oppsigel- Fortrinnsrett etter sestidspunktet. Den skal så vare i ett www.adeb.no år, regnet fra oppsigelsesfristens utløp. nedbemanning Fortrinnsretten vil dermed avhenge av Spørsmål: Vårt selskap er i dag i en oppsigelsestiden til den ansatte. nedbemanningsprosess. Vi ser i den Dersom arbeidstaker, som følge av forbindelse at det er nødvendig å si opp fortrinnsretten, får tilbud om en ny, pas- tilgivelse omtrent ti ansatte. Disse ti er alle per i sende stilling må vedkommende aksep- vs dag fast ansatte, og arbeider 100 pro- tere tilbudet innen fjorten dager etter Mange former for tillatelse gis på forhånd, sent. I den anledning har jeg et spørsmål tilbudet ble mottatt. Dersom dette ikke tillatelse men i noen tilfeller gjøres avklaringen vedrørende fortrinnsrett til ny stilling. gjøres, faller fortrinnsretten bort. Ved- enklest i ettertid. Det som blir kostbart, Hva innebærer egentlig dette, og hvor kommende vil da ikke være fortrinnsbe- er å ikke vite hva som gjelder. lenge vil de oppsagte ansatte ha slik for- rettiget selv om det senere skulle bli en trinnsrett? Nevner også at vi er et privat ny ledig stilling i virksomheten. Løsninger fi nnes. selskap, og ikke bundet av tariffavtale. Virkningene av brudd på reglene om fortrinnsrett følger av arbeidsmiljøloven Svar: Fortrinnsrett til ny ansettelse for § 14-4. Som hovedregel skal retten avsi arbeidstakere som har blitt sagt opp dom for ansettelse i stillingen. I tillegg, på grunn av virksomheters forhold, eller alene, kan den forbigåtte fortrinns- er regulert i arbeidsmiljøloven § 14-2. berettigede også kreve erstatning. Hovedregelen er at arbeidstakeren har PS. Jeg ser at dere vurderer nedbe- fortrinnsrett til ny ansettelse i samme manning av 10 ansatte. Dere må da virksomhet. være oppmerksomme på de særlige Formålet med bestemmelsen er saksbehandlingsreglene om masse- hovedsakelig å forhindre at virksom- oppsigelser i arbeidsmiljøloven § 15-2. heter benytter seg av kortvarige drifts- Arbeidsgiver pålegges der å informere innskrenkninger for å skifte ut enkelte og drøfte en eventuell nedbemanning ansatte, med andre som er bedre med de tillitsvalgte. Informasjonen må kvalifisert. Også deltidsansatte og gis og drøfting må gjennomføres så ansatte med redusert arbeidstid kan ha tidlig i prosessen at de tillitsvalgte reelt fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven. sett kan få innflytelse på beslutningen. Fortrinnsretten vil utløses når virksomheten skal foreta en ny ansettelse. Virksomheten står da ikke fritt til å Omsorgspermisjon ansette hvem de vil, men er pliktig til å Spørsmål: Vi lurer på hvordan tilby stillingen til en som har fortrinns- reglene er for fedres rett til permisjon rett. Dette gjelder bare for stillinger i forbindelse med selve fødselen. Har som vedkommende er kvalifisert for. disse krav på permisjon? I så fall hvor For eksempel vil en tidligere kontorar- lang skal denne være og er selskapet beider ikke nødvendigvis etter lovens pliktig til å utbetale lønn i den perio- ordning være kvalifisert til en lederstil- den? ling, og vedkommende vil da ikke ha fortrinnsrett til stillingen. Det er imid- Svar: I forbindelse med fødselen har lertid intet krav om at vedkommende faren rett til to ukers omsorgspermi- bare skal tilbys tilsvarende stilling som sjon for å bistå moren, jf. arbeidsmiljø- den han hadde før han ble oppsagt. loven § 12-3 første ledd. Denne retten Fortrinnsretten gjelder overfor det har så vel biologiske, som adoptiv- og selskap – eller med andre ord den fosterforeldre. Vilkåret er at faren juridiske enheten – vedkommende var bor sammen med barnets mor. Slik ansatt i, og er ikke begrenset til den omsorgspermisjon gir imidlertid ikke avdeling, seksjon eller lignende han far rett til lønn eller annen stønad etter arbeidet i. loven. Annet kan likevel følge av indivi- Et ledende arbeidsrettslig miljø Vilkåret for fortrinnsrett er at ved- duell avtale eller av tariffavtale. kommende har vært ansatt i virksom- Permisjonen skal varsles arbeidsgi- Kontakt advokat (H) Nicolay Skarning, heten i til sammen minst tolv måneder ver snarest mulig, jf. arbeidsmiljøloven eller Arne Seemann Berg på tlf. 22 47 97 00 i de to siste år. Oppsigelsestiden skal § 12-7. ved denne beregningen inngå i anset- Fr. Nansens pl. 4 (v/Rådhuset). telsestiden. SBDL v/advokatfullmektig Ine Hagen www.kvale.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 LIV & LEDELSE 17

Skift ut sjefen Toppledere risikerer å bli faktisk akkurat på dette tidspunk- bale virksomheter hvor hensikten Ulike ledertyper for at toppledere skal skiftes ut tet en virksomhet bør se seg om har vært å finne ut hvorfor noen De beste selskapene, herunder med jevne mellomrom, også når makelige, leie og selvsikre. etter en avløser. Jo, mer suksessrik virksomheter blir værende i topp- Novo, Intel og UPS, har en bedriften går godt. Derfor skal de skiftes ut virksomheten er, jo vanskeligere sjiktet, mens flertallet daler etter ekstrem tilgang på lederemner Nunes sier til Ledelse i dag er det for ledelsen å se behovet for noen år med suksess. internt og bedriver en bevisst at forskningen deres viser at de med jevne mellomrom, også nytenkning. Den har altfor lett for Ifølge aksjeindeksen Standard overproduksjon av talenter. De bedriftene som presterer best, er når de gjør det som best. å hvile på laurbærene, overbevist & Poor’s 500 er den gjennomsnitt- sparer aldri på utdanning eller de som har ledere som er flinke til om at den gjør det riktige. Og det lige levealderen på et selskap nede kompetanseutvikling, heller ikke å håndtere den delen av livssyklu- et mener Paul Nunes, fors- er farlig, sier Paul Nunes til det i rundt ti år. Noen få bedrifter kla- krisetid. De ser framover, er kon- sen som bedriften befinner seg i. kningsdirektør i konsulent- danske magasinet Ledelse i dag. rer imidlertid å fornye seg ved å stant på utkikk etter nyskaping, Noen ledere er flinke til å drive Dselskapet Accentures Insti- finne fram til nye produkter og forstår markedet og ulike tenden- den eksisterende businessen, øke tute for High Performance. Studert 800 bedrifter tjenester som kan avløse de gamle, ser som kan utvikle markedet. produksjonen og ekspandere. – Det er ikke lett for en toppsjef Nunes har sammen med kolle- og disse selskapene har noen fel- Når det gjelder ledelse, hev- Andre er entreprenørtyper som å tre tilbake når det går som aller gaen Tim Breene gitt ut boken lestrekk, viser studien fra Nunes der Nunes og Breene at enhver er flinkere enn andre til å skape best, når omsetningen stiger og Jumping the S-curve. Grunnlaget og Breene. leder risikerer å bli makelig, lei nye forretningsområder. pengene velter inn. Men det er for boken er en studie av 800 glo- og selvsikker. De argumenterer

KUNSTEN Å COACHE Utdanning i coaching i henhold til internasjonal standard – ICF – for deg som ønsker å tilegne deg en coachende lederstil, væremåte eller utvikle deg til coach.

■ Trinn 1: Grunnutdanning Kunsten å Coache – Modul 1–3 – Oppstart 30. August 2011 ■ Trinn 2: Videreutdanning Kunsten å Coache – Modul 4–6 – Oppstart primo 2012 ■ Workshop: Fremtidens Ledelse – fra leder til Ledelse – 20. Oktober 2011 ■ Bedriftsinterne kurs i lederutvikling med coaching som metode ■ Kurssted: Oslo

Kontakt: Kristin Schage l 936 46 302 l [email protected] www.nca.as 18 LIV & LEDELSE NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Politisjef for tung kriminalitet

Som øverste leder for en seksjon i politiet LEDERSPEILET som både har høy eksponering og som er Einar H. Aas (52) potte tett, må han nødvendigvis ha mange Stilling: Politiinspektør og leder av seksjon spesielle og krevende oppgaver, samt for organisert kriminalitet – Oslo politidistrikt Sivil stand: Samboer, 3 barn nok av utfordringer å forholde seg til. Fødested: Bærum Bosted: Bærum AV KLAUS WÆRPEN Utdannelse: Befalsskolen, [email protected] Politiskolen, 1. avd. juridikum

et bekymrer tydeligvis ikke Einar H. Aas. Erfaring: Polititjeneste i Stavanger og Han har stortrivdes siden han i 2009 ble Asker og Bærum samt lensmannsetaten Dutnevnt til øverste sjef for en spesiell og mer i Ryfylke. Bakgrunn fra Hundepatruljen og mer viktig seksjon innen politiet. og POT. Leder av operativ seksjon ved 52-åringen er veltrent og tar plass fysisk. Han Bærum politistasjon. Kriminalsjef i Asker og høres godt og har et håndtrykk som ingen som har Bærum Politidistrikt. 2 utenlandsopphold møtt ham glemmer så lett. Men han er hyggelig- heten selv når han tar imot og ønsker velkommen i regi av FN i Kambodsja og TIPH i Hebron. på sitt kontor i 4 etasje i politihuset på Grønland Fritid: Styrketrening, sykkel, i Oslo sentrum. hus og hage og familien Komplekse oppdrag Aas gir raskt inntrykk av at dette er en person og en leder som både er bevisst på sin rolle, hva han vil Ansvarsområdet til seksjonen hans omfatter all og kan. Seksjonen for organisert kriminalitet tar alvorlig narkotikakriminalitet, grove overtredelser seg av noen av de mest omfattende og komplekse av tolloven, grove ran mot pengeinstitusjoner, kid- sakene politiet har. En del av seksjonens oppgaver nappingssaker, torpedosaker, høyreekstremisme, skap. Faktisk lærte jeg mye om det da jeg selv kom er totalt hemmeligstemplet, og det setter spesielle menneskesmugling, prostitusjon, gjengkriminali- i en personlig krisesituasjon for noen år siden. krav til lederrollen hans. tet, inkludert MC-kriminalitet, og mafiakriminalitet. Aas tar en pause før han fortsetter: – Klart det gjør det, svarer Einar H. Aas, smiler – Oppgavene og arbeidsmengden bare øker, sier – Etter flere tiår uten noen form for sykdom å bredt og ser ikke fullt så tøff ut lenger. – På den Einar H. Aas. – Med en verden som bare blir min- snakke om, ble jeg plutselig alvorlig syk etter en ene siden har vi et avsnitt, taktisk og teknisk spa- dre samtidig som forlytting kan skje langt enklere infeksjon. Det kunne gått helt gal, men takket være ning, som jobber helt i det skjulte. På den andre enn tidligere, blir resultatet at Norge dessverre et fantastisk helsevesen som tok vare på meg, ble har vi de som helt bevisst har og skal ha høy grad også får tilflytning av mange elementer vi gjerne jeg til slutt helt frisk. Erfaringen fra denne opple- av eksponering ut mot både publikum og de kri- skulle vært foruten. velsen ga meg et annet perspektiv på flere ting i minelt tunge miljøene. Sistnevnte, som vi kaller livet. Det høres kanskje litt flåsete ut, men jeg satte avsnittet for spesielle operasjoner, har en rolle som Åpenhet i fokus faktisk de erfaringene jeg gjorde under sykdoms- informantbehandlere samtidig som de er opera- Seks avsnittsledere, en leder for det administrative og rekonvalesensperioden på kontoen for livser- tive ved for eksempel pågripelser. Dette avsnittet og en jurist som representerer seksjonens juridiske faring, sier en alvorlig Einar H. Aas. – Uansett så ivaretar også mye av den preventive delen av vår enhet, danner ledergruppen hans. Når de møtes har jeg faktisk benyttet de erfaringene flere ganger, virksomhet, ikke minst opp mot gjengstrukturer. skal det være høyt under taket og full åpenhet. som menneske og som leder. Du forstår at når man Vår seksjons oppgave, som for politiet for øvrig, er – Åpenhet er en av mine viktigste lederpara- har gått gjennom noe slikt, er jeg overbevist om både å være proaktive og reaktive, noe våre etter- metere, sier Aas. Han ønsker følgelig også å bli at en lettere er i stand til å sette seg inn i andres forskere virkelig bidrar til. oppfattet som en åpen leder. Men sideevaluering, situasjon når de sliter. Jeg vil si at jeg gikk fra å som Aas benytter som et uttrykk for ren person- være noe mer overfladisk på enkelte områder til å Omfattende lederrolle kritikk og/eller direkte personangrep, godtar han bli mer involverende og empatisk enn jeg mener Aas leder 260 medarbeidere med forskjellig bak- ikke i plenum. jeg var tidligere. Og det har kommet godt med. grunn både hva gjelder kultur, kjønn, alder og – Slike uttalelser får heller komme i et lukket erfaring. Slik må det fora og bli behandlet der, sier han. Trygghet i høysetet også være skal de være Han sier at han innimellom, i tillegg til å være Einar H. Aas håper at han oppfattes som en trygg tilstrekkelig operative, direkte og åpen, også kan oppfattes som litt arro- leder som verken er for pirkete eller detaljorientert. Einar H. Aas’ mener seksjonssjefen. gant, selv om han ikke ønsker å være det. – Trygghet er etter min mening et viktig leder- Han ønsket seg stillin- – Jeg har hørt sagt at når jeg er litt sur så kan jeg parameter. Usikre ledere er årsaken til mye rart. kriterier for lederskap gen fordi han alltid, hev- bli veldig stille og litt tilbaketrukket. Der ligger nok Det handler om selv å være trygg på de beslutnin- I■ der han, har vært mest hovedgrunnen til min arroganse, forklarer Aas. – gene man tar. Samtidig må lederen kunne skape Vær konsistent interessert i alvorlig Men jeg er heldigvis sjelden sur. Legger han raskt til. trygghet hos sine mellomledere og medarbeidere. I■ Vær åpen kriminalitet, som både En leders ansvar er å alltid ligge litt i forkant i for- I■ Vær trygg og skap trygghet kan være kompleks og En tøff opplevelse hold til resten av organisasjonen slik at han eller profittbasert. I så fall er – I tillegg til å være en åpen leder, er jeg opptatt av hun er mest mulig forberedt og oppdatert. På den han vel nå på rett plass. å lytte og sette meg inn i andre menneskers bud- måten skaper man også forutsigbarhet. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 LIV & LEDELSE 19

FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX

– Som leder ønsker jeg i størst mulig grad å snakk og andre utenforstående forhold, men må Forutanelser kunne gi mine ledere og medarbeidere tilstrekke- konsentrere seg om virkeligheten og de faktiske Men det er ikke alltid trivselen råder. Aas trekker lig spillerom og frihet til å selv tenke, improvisere, forhold. pusten dypt og forteller om en episode som har ta initiativ og handle. Når det er sagt, og dersom – Ofte må vi foreta raske og helst riktige vur- brent seg inn i ham: det skal kunne fungere i praksis, så må jeg som deringer der og da. Beslutninger som på en eller – For en del år siden, da jeg var en del av hunde- deres leder være trygg selv og kunne innrømme annen måte vil få konsekvenser for andre. Det patruljen, satt jeg sammen med en kollega i bilen og tillate at det innimellom blir gjort feil. Vi er samme må jeg innimellom også gjøre som lin- da vi plutselig fikk melding over sambandet om mennesker, og folk som yter gjør også feil, sier jeleder. I tillegg må vi kunne kommunisere med at en kvinnelig fengselsbetjent ved Ila sikringsan- Aas. – Samtidig må jeg selv kunne tillate meg å alle, uansett hvem de er og hvor de befinner seg. stalt var savnet etter framstilling av en innsatt. Vi gjøre feil og korrigere kurs. At en på noen som «Vi må ha Det dreier seg om gatas parlament og mellommen- skulle bistå. Umiddelbart fikk jeg en veldig dårlig helst måte skal være ufeilbarlig, er en illusjon. Vi neskelige relasjoner, sier han. magefølelse, den bare forsterket seg da vi nærmet må ha et rom for tabbekvoter, men ikke så stort et rom for oss Dessverre viste det seg at magefølelsen var rom at det tillater samme feil flere ganger. Der tabbekvoter, Høy trivselsgrad sann. Fengselsbetjenten ble funnet drept neste går grensen, presiserer politilederen. – Det hand- Selv om han leder en seksjon som oppgavemessig morgen da vi fikk opp helikopter. Noen ganger får ler om å være konsistent. Er du det, kan du også men ikke så er preget av tungt alvor og mye negativt, er han man slike forutanelser og ofte er de også av negativ feile og bli tilgitt. Å være konsistent er Aas’ tredje svært fokusert på at folkene hans skal ha det gøy karakter. Der har du vel realismeegenskapen vår viktige lederparameter. stort rom at og trivelig på jobb. igjen. Desto bedre er det når de ikke stemmer, for det tillater – Uten trivsel og humor hadde vi antagelig ikke det skjer heldigvis det også. Klar tale overlevd her. Derfor er det kanskje enda viktigere Aas innrømmer igjen at han er tydelig når han samme for vår etat å opprettholde trivselen og humøret Koordinatorrollen sier og mener noe, og at flere nok innimellom kan feil flere enn for mange andre bedrifter, sier han. Einar H. Aas anser seg først og fremst som koor- bli preget av det. Han peker på at de er et stort lag som skal bistå dinator i sin lederrolle. – Jeg kan være både direkte, bestemt og ha et ganger» og ta vare på hverandre til tross for seks forskjel- – Vi pleier å si det slik at vår seksjon er et verk- klart språk, men jeg mener også at jeg sier det lige avsnitt, og at de er avhengige av å samarbeide tøyskrin som inneholder alle tilgjengelige metoder aller meste på en høflig måte. Kanskje det også optimalt hele tiden. politiet har anledning til å benytte innen etterfors- kan oppfattes som litt arrogant i enkelte tilfeller, – Jeg vil hevde at dersom man trives på jobb, kning. Samtidig er vi en utpreget fagavdeling hvor legger han til og fortsetter: så gir det optimal innsats og derav også positive selve faget står veldig sterkt. Vi har en rekke spesi- – Som politimann har jeg lært å kunne ta kon- driftsresultater, sier Aas. alfunksjoner. Mye er konfidensielt, men samtidig trollen og være konkret både der og da, og over tid. – Og du selv da? må vi ha en tilstrekkelig åpen flyt internt dersom Politifolk har en utpreget sterk realitetsoppfatning, – Jeg anser meg faktisk for å være leken, ufor- vi skal være effektive. Utad må det imidlertid være noe de også må ha. Og den sansen er i hvert fall mell og uhøytidelig både som person og som leder. potte tett. Jeg føler at mine medarbeidere ivaretar godt befestet i Einar H. Aas, ler han. Men noen ganger krever lederrollen at man er mer dette på en utmerket måte, sier Aas. Aas poengterer at polititjenestemenn ikke formell. Slik er det bare. bestandig kan ta hensyn til en masse utenom- 20 LIV & LEDELSE NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

God intervjuteknikk: Gjør som politietterforskerne

Skal du gjennomføre manipulasjonsprosess der etter- grunn til å gjøre noe med. en kandidat innkalles til andre- forskeren hele tiden styrte etter å – Både i jobbintervjuet og i poli- gangsintervju. Begynn gjerne et jobbintervju, er det få bekreftet sine antakelser. Spørs- tiavhøret møter man mennesker praten med å forklare hvorfor ved- målene var lukkede og ledende, og som er sårbare. I begge tilfeller kommende er innkalt for andre mye å lære av politiets de subjektive vurderingene fikk står intervjuobjektet overfor en gang, oppsummer forrige samtale avhørsmetoder. stor plass. situasjon som potensielt kan ha og gi han eller henne muligheten Etter hvert begynte en å innse stor betydning for resten av hans til å korrigere informasjon fra sist, AV RAGNHILD ANDERSEN at denne måten å jobbe på ikke liv, påpeker han. råder Fahsing. [email protected] var den beste for å sikre pålite- lig informasjon og en vendte seg Avklar situasjonen Under fire øyne et mener lektor ved Politi- mot forskningen for å finne bedre Denne asymmetrien finnes i både En annen trend høyskolelektoren høyskolen, Ivar Fahsing. intervjuteknikker. I dag hersker ansettelsesintervjuet og på politi- vil til livs, er den med å stille med DOnsdag denne uken deltok det en helt annen bevissthet i poli- stasjonen. Det er intervjuer som både fire og fem intervjuere. han på Handelshøyskolen BIs tiet om at avhør krever formalisert har makten. For intervjuobjektet – Dette handler om «equality temadag om rekruttering og inte- kompetanse og gode systemer. står mye på spill, og han eller hun of arms». Hvis virksomheten stil- grasjon av nye medarbeidere med er trolig nervøs. Din jobb som ler med fire personer, burde ikke foredraget «Intervjuet og politiav- Et åpent sinn intervjuer er å gjøre det du kan også jobbsøker få ta med seg noen høret – to sider av samme sak?». Her har ledere og rekruttere flest for å kompensere for denne skjev- hjelpere? – Både jobbintervjuet og poli- fremdeles en vei å gå, mener heten. En viktig teknikk, påpeker Enhver samtale fungerer best tiavhøret er en seleksjonsprosess. høyskolelektoren. Undersøkelser Fahsing, er metakommunikasjon under fire øyne, mener den tidli- Den store forskjellen er at vi i poli- har vist at «magefølelsen», eller – altså kommunikasjon om kom- gere politioverbetjenten. Hans råd tiet er ute etter de som ikke snak- «intuisjonen», fortsatt spiller en munikasjon. er derfor å kaste alle unntatt én ker sant, mens dere er ute etter stor rolle i mange ansettelser, og – Dette er noe alle som har på gangen og i stedet ta intervjuet de som gjør det, sier Fahsing til at mange man- ansvar for opp på video. I politiavhør er det tilhørerne. gler rutiner og rekruttering vanlig at flere etterforskere følger Han har 20 års arbeidserfa- standarder for «Den viktigste burde gjøre en live-overføring av samtalen ring som etterforsker i politiet, rekrutterings- mer av. Det fra et annet rom. Denne meto- og underviser og forsker på blant prosessen. Det handler om å den kan like gjerne brukes under annet etterforskningsledelse, er ikke godt intervju- avklare, tyde- jobbintervjuer, mener Fahsing. avhørsteknikker og vitnepsykologi. nok, synes Fah- liggjøre og Forutsetningen er selvfølgelig at sing. teknikken skape en felles kandidaten blir gjort oppmerksom Ikke medfødt En viktig forståelse for på at det gjøres opptak. Hva som kjennetegner en god forutsetning av dem alle, rammene for Ikke bare skaper dette større intervjuer, er langt på vei det for et godt intervjuet. jevnbyrdighet, man unngår også samme i de to situasjonene, påpe- intervju, er at Mens situasjoner med lite samkjørte ker høyskolelektoren. Men først en møter kan- men også den mange rekrut- intervjuere, påpeker han. må vi riste av oss noen myter. didaten med terere venter Glem amerikanske kriminalse- et mest mulig vanskeligste, helt til slutten Ping pong-intervjuet rier med hardkokte etterforskere åpent sinn. av intervjuet De aller fleste intervjuere, enten som tyner skurkene til tilstå- Ellers vil en, på med å spørre de jobber i politiet eller er ledere else. Vekk med detektivene som samme måte er å holde om kandidaten på jakt etter en ny, dyktig med- lar intuisjonen og magefølelsen som politiet- har noen spørs- arbeider, bør lære seg å tre mer styre. I dag er det empati, respekt terforskerne i kjeft» mål, bør dette tilbake, mener Fahsing. Målet for og likeverd som gjelder – også i gamle dager, skje allerede i intervjuet må være å oppnå dialog, forhørsrommet. oppleve at en bekrefter egne for- starten, poengterer Fahsing. men altfor ofte ender en opp med Fahsing forteller om en håndsoppfatninger i stedet for å – Spør gjerne: «Hvilke forvent- et «ping pong-intervju» der inter- rivende utvikling innen politiets hente ut pålitelig informasjon. ninger har du til samtalen?» «Har vjueren stiller spørsmål og inter- avhørsmetoder de siste 10 årene. – Politietterforskere vet at de du spørsmål til prosedyrene?» vjuobjektet svarer kort på den han Tidligere ble god avhørsteknikk ofte tar feil og prøver å kompen- «Er det noe spesielt du ønsker å blir spurt om. Dette er ingen god sett på nærmest som en med- sere for det gjennom god intervju- komme inn på i løpet av samta- situasjon, hevder Fahsing, fordi født egenskap, og holdningen var teknikk. len?». Dette bidrar til å ufarlig- intervjuet blir som en selvoppfyl- «enten har du det, eller så har du Fahsing tror ikke ledere flest gjøre situasjonen og er et viktig lende profeti: Kandidaten sier bare det ikke». Fokuset lå på å presse har et like bevisst forhold til sine signal om at intervjuet skal være det du forventer at han skal svare. fram en tilståelse, noe som førte forutinntatte holdninger i en en dynamisk prosess. I stedet, råder overbetjenten, til at avhørene fikk preg av en ansettelsesprosess. Det er det god Dette gjelder like mye dersom bør vi bestrebe oss på å stille UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 LIV & LEDELSE 21

FOTO: RAGNHILD ANDERSEN – Vi må tørre å gi intervjuobjektet mer kontroll, mener høyskolelektor Ivar Fahsing.

mest mulig åpne spørsmål og la intervjuobjektet snakke uten avbrytelser. – Den viktigste intervjuteknik- ken av dem alle, men også den vanskeligste, er å holde kjeft! Det er ikke du som er stjernen i sho - wet! understreker han. – Gjør en det ikke litt for enkelt for kandidaten dersom en bare lar vedkommende snakke fritt? – Nei, tvert imot. Jo mer intervjuobjektet snakker, dess bedre er det. For det første får du mye mer informasjon, noe som gir større grunnlag for å vurdere og kontrollere. For det andre er det vanskelig å lyve i detalj. En fri forklaring åpner opp for den som har en god historie og gjør det vanskelig for den som vil fremstille seg på en måte som ikke er helt sannferdig. «The devil is in the details», forklarer Fahsing. Som intervjuer er en alltid interessert i å få de korte og gode svarene med én gang, men dette er ikke særlig menneskelig. Vi må derfor godta å lytte til en del som er helt irrelevant for oss. Innimellom det irrelevante vil det dukke opp informasjon som gir oss ny kunnskap og som vi kan bygge videre på, lover den tidligere etterforskeren. Dette forutsetter naturlig nok at man har satt av god tid. – Jeg vil mene at halvannen time er et minimum, sier Fahsing.

Godt omdømme Et godt gjennomført intervju er viktig ikke bare for å ﬁnne den beste kandidaten. Det har også mye å si for virksomhetens omdømme, minner høyskolelek- toren om. – Intervjuet skal være en positiv opplevelse, også for de som ikke får jobben. Det handler om å gi et godt inntrykk og skape tillit. Det er viktig for politiet, og jeg regner med at det er viktig også for deres virksomheter, sier Fahsing til tilhørerne på BI. 22 LIV & LEDELSE NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

En dansk undersøkelse viser at kvinnelige sjefer bedret bunnlinjen, mens en svensk undersøkelse viser at kvinner i sjefsposisjon betyr lavere lønn til menn. Er det muligens en sammenheng der? Lavere lønn til menn Lønnsomme kvinner med kvinnelig sjef Kvinnelig sjef ga bedre tører hadde i gjennomsnitt en markant positiv effekt på resul- brutto fortjeneste som var fire tatene. Flere kvinner i sjefsposisjon at menns lønn statistisk sett reduseres resultater på bunn linjen, prosent høyere enn virksomhe- Når det gjelder de kvin- med 0,05 prosent når det kommer én viser dansk forskning. ter med mannlige toppsjefer, nelige ledernes adferd, viser betyr lavere lønn til menn, prosent flere kvinner i en bransje. viser en studie gjort av Nina Nina Smith til at en del forsk- viser svensk undersøkelse. Det ser imidlertid ikke ut til at kvin- De holdt flere møter og for- Smith, forsker ved Aarhus ning forteller at kvinner har nelige medarbeideres lønn påvirkes beredte seg bedre enn sine Universitet. en høyere møtefrekvens og at En undersøkelse fra Konjunkturin- negativt når de får en kvinne som sjef, mannlige kolleger. Dessuten Smith har studert leder- de generelt bruker mer tid på stitutet i Sverige viser at det å ha en melder det svenske nyhetsbyrået TT. klarte de kvinnelige sjefene å sammen setningen i de 2300 å forberede seg. Hun mener kvinnelig sjef påvirker lønnen til En større andel kvinnelige sjefer forbedre bunnlinjen, skriver største danske bedriftene i beslutningene generelt blir mannlige ansatte negativt, skriver fører ifølge Konjunkturinstitutet altså business.dk. 2005, og sier til bladet Lederne bedre fordi kvinner sørger business.dk. til at lønnsforskjellene mellom mann- Selskaper med kvinner at når det sitter kvinner i denø- for å få flere argumenter på Det er ikke de store statistiske lige og kvinnelige medarbeidere blir som administrerende direk- verste ledelsen, så har det en bordet. utslagene, men undersøkelsen viser mindre.

I spalten «Lederfokus» i forrige nummer var det en feil. Øystein Fossen er dr.ing. fra NTNU med fordypning Ukeavisen Ledelse beklager i organisasjonsutvikling. Han er daglig leder i Ø. Fossen AS og tilknyttet AFF og Arbeidsforskningsinstituttet.

Bli en bedre leder! Ansvar NITOs Lederutviklingsprogram består av ﬁ re samlinger Risiko som gjennomføres i løpet av høsten 2011. Vi har fokus på egenutvikling, coachende lederskap og ledelse i krevende situasjoner, hvor deltakernes øvelse og mestring er en viktig del av læreprosessen. Motivasjon Stress Bli en bedre leder – meld deg på NITOs lederutviklingsprogram Mål

September - desember 2011, Utvikling Garder kurs og konferansensenter, Gardermoen Meld deg på her: www.nito.no/lederprogramH2011 Konﬂ ikt Tillit Skaebetalerforeningen ønsker velkommen til en spennende kurshøst med klassikere som Praktisk skae- og regnskapskurs og MVA: Oppdatering og vanlige spørsmål. I tillegg kan nyheter som Jusdagen og Regnskapsførerdagen skilte med innhold skreddersydd sine respektive bransjer.

Alle våre kurs oppfyller kravene til eerutdanning for regnskapsførere, revisorer og advokater.

Tema: Sted: Dato:

Fagdager i Oslo Oslo 27. - 28. september Lønnsdagene Oslo 17. – 18. oktober MVA : Oppdatering og vanlige spørsmål Bergen 20. oktober MVA : Oppdatering og vanlige spørsmål Oslo 25. oktober Regnskapsførerdagen Oslo 01. november Jusdagen Oslo 02. november

Se Ska.no for å se når Praktisk skae- og regnskapskurs arrangeres nær deg.

Meld deg på høstens kurs allerede i dag på Ska.no/kurs Byrå: OKTAN Byrå:

SKATTEBETALERFORENINGEN Øvre Vollgate - Pb Sentrum - Oslo - Telefon + 24 LIV & LEDELSE NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

–Det lureste jeg har gjort

Da Anne Aasheim satte per en ny dynamikk. Det tror jeg ansatte har vært sterke støttespil- vi får merke også her. lere i omstillings prosessen. seg ned i Kulturrådets Ønsket sammenslåing Ukentlige allmøter direktørstol for første Da den nye direktøren for Kul- Slik har det ikke alltid vært. Som gang, hadde hun turrådet ble kunngjort i oktober i tidligere distrikts- og nyhetsdirek- fjor, var det en lenge etterlengtet tør i NRK og sjefredaktør i Dag- allerede hatt samtaler avklaring. Da var det tre måneder bladet har Anne Aasheim vært siden den foregående direktøren, med på både opp- og nedturer, med alle de rundt Ole Jacob Bull, hadde pakket sin sammenslåinger, nedbemannin- 100 ansatte. Det har koffert og forlatt kontorene på ger og andre omstillinger. Det har Grev Wedels plass i Oslo, og bare vært pur arbeidsglede og tenners hun ikke angret på. to måneder igjen til sammenslå- gnissel. Seirer og nederlag. Da ingen av ABM-Utvikling og Norsk hun trakk seg som sjefredaktør AV RAGNHILD ANDERSEN Kulturråd skulle iverksettes. Den i Dagbladet i januar 2010, hadde [email protected] uavklarte situasjonen og vakuu- avisen vært gjennom flere runder met som oppsto mens rådet sto med nedbemanning og nye kutt i em måneder er gått siden uten direktør, var ifølge henne selv staben sto for døren. Nedskjærin- Anne Aasheim tok over som med på å gi Aash- gene var naturlig Fdirektør for Norsk Kulturråd. eim en god start nok upopulære I fem måneder har hun arbeidet i den nye jobben. «Det var et blant de ansatte; med sammenslåingen av ABM- – Jeg fikk en ønske om likevel uttalte Utvikling – Statens senter for veldig god mot- klubblederen for arkiv, bibliotek og museum – og takelse. Det var endring og en Dagbladet-jour- det gamle Kulturrådet. Omorgani- et ønske om nalistene, Turid seringsprosessen er i sin sluttfase, endring og en utålmodighet i Næss, at de hadde og nylig skiftet Aasheim ut nesten utålmodighet i organisasjonen hatt «et godt for- hele ledelsen. organisasjonen hold til Aasheim» – Vi har jobbet intenst med å som jeg ikke har som jeg ikke har og beskrev sjefen reorganisere virksomheten. Det opplevd før, sier opplevd før» som «ryddig» og har gått fort. Veldig fort egentlig, hun. «inspirerende». sier Anne Aasheim. Allerede før Og nettopp Av den gamle ledergruppen i Anne Aasheim var på plass i hennes erfaring med å lede store Norsk Kulturråd er det bare to som direktørstillingen, valgte hun omorganiseringer var noe av det er med videre i den nye ledelsen: å gjennomføre en samtale med kulturminister Anniken Huitfeldt Kommunikasjonsdirektør Janne hver og en av de rundt hundre la vekt på da Aasheim ble utnevnt Stang Dahl og fagdirektør Guri ansatte som nå utgjør det nye til ny direktør i Norsk kulturråd. Skjeldal. Tre direktører er rekrut- Kulturrådet. – Hvilke erfaringer fra tidligere tert eksternt. I tillegg er tidligere – Det er den fineste lærings- omstillingsprosesser har du tatt med direktør for ABM-Utvikling, Stein kurven jeg har hatt. Da jeg fikk deg i arbeidet med å omorganisere husmøter som hun kaller det – én Norsk Kulturråd og ABM-Utvik- Slyngstad, ansatt som avdelings- jobben, kunne jeg selvfølgelig Norsk Kulturråd? gang i uken. ling har det nye Kulturrådet fått direktør for den nye kunstavde- satt meg ned med en stor bunke – Nå er de omorganiseringene – Trekkes du mot lederoppgaver dobbelt så mange ansatte og mer lingen. papirer og lært meg Kultur rådets jeg har vært med på svært ulike. av denne typen? penger å råde over. Samtidig har – Dette er ikke endringer for historie på den måten, eller jeg Men finnes det et gjennomgående – Det kan jo se slik ut. Det er kulturminister Anniken Huitfeldt endringenes skyld. For meg har kunne ha samtaler med de ansatte trekk, så er det at det er viktig for nok litt tilfeldig at det har blitt sørget for å overføre flere poster det vært viktig å ha en leder- og få den fortalt. Jeg valgte det meg å ha en inkluderende hold- sånn, men jeg trives godt med fra departementet til Kulturrå- gruppe som kan bidra både til siste, og det er det lureste jeg har ning. Jeg er opptatt av å informere endring og krevende oppgaver. Det det. Med årets budsjett dispone- kontinuitet og til fornyelse. I den gjort, sier direktøren. de ansatte kontinuerlig underveis, handler ikke så mye om proses- rer rådet dermed over mer enn 1 nye ledelsen er halvparten rekrut- Gjennom samtalene fikk hun og å jobbe med fagforeningene, sene i seg selv, men at det er spen- milliard kroner til ulike kunst- og tert eksternt, mens halvparten med seg mange gode råd og inn- ikke mot dem. nende å bidra til å skape en bedre kulturformål. er med fra tidligere. Det er min spill, som har lagt grunnlaget for Aasheim innrømmer å ha vært arbeidshverdag for de ansatte. Som om ikke det var nok, ble erfaring også fra tidligere omstil- de endringene som nå er i ferd med på omstillinger hvor det har det nylig klart at regjeringen leg- lingsprosesser at koblingen mel- med å settes ut i livet, forteller gått for fort. Denne gangen har Et mektig organ ger ned Rikskonsertenes offent- lom kontinuitet og fornyelse ska- Aasheim. Selv opplever hun at de hun satset på allmøter – eller Med sammenslåingen mellom lige konserter. I stedet skal lokale UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 LIV & LEDELSE 25

FOTO: RAGNHILD ANDERSEN

I fusjonsprosessen mellom Norsk kulturråd og ABM-Utvikling er det en stor fordel at direktøren kommer utenfra, mener Anne Aasheim. – Jeg har følt en like sterk identitet med begge organisasjonene, sier hun.

Norsk Kulturråd

I■ Forvalter Norsk kulturfond og andre statlige støtteord- ninger på kulturområdet, og utfører oppgaver delegert fra Kulturdepartementet. Kultur- rådet er også et rådgivende organ for det offentlige i kulturspørsmål. I■ Består av en administrasjon med om lag 100 ansatte, som ledes av direktør Anne Aash- eim, og et faglig råd utnevnt av Kulturdepartementet, ledet av regissør Bentein Baardson. I■ Kulturrådet mottar hvert år 15.000 søknader fra hele landet. Om lag 7000 får tilskudd. I■ Ble fra 1. januar i år slått sammen med ABM-Utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum).

toriums avdeling som skal initi- ere forsknings- og utviklings- prosjekter. Anne Aasheim håper den nye modellen vil gjøre Kulturrå- det mer transparent og enklere å forholde seg til for alle parter. Men fortsatt gjenstår et stykke arbeid. De tidligere ansatte i ABM-Utvikling har sine kontorer i Observatoriegata 1, mens de ansatte i det gamle Kulturrådet er lokalisert i Militærhospitalet på Grev Wedels plass. Først når arrangører og musikere kunne Ved å ta bort Kulturrådet, slipper å tildele midler på. samlokaliseringen er et faktum, søke om midler via Kulturrådet. vi tre ulike nivåer med saksbe- Når kunstfaglige kan sammenslåingen av de to Fra ulikt hold har det begynt å handlere», uttalte hun. kriterier legges til organisasjonene sluttføres, påpe- murre: Kulturrådet er i ferd med I stedet bør kulturmidlene grunn, sikrer det ker Aasheim. å bli en mastodont. fordeles via fylkeskommunene, likebehandling av alle, – Da du sluttet i Dagbladet, sa En av dem som ikke er begeis- mener Ramsøy. og jeg tror det gir oss stor legi- du at du ikke hadde lyktes. Vil du tret for utviklingen, er Sp-politi- Anne Aasheim har vanskelig mange ansatte, forsikrer hun. timitet blant kulturarbeiderne, lykkes bedre her? ker Christina Ramsøy. I forrige for å forstå kritikken. Selv mener hun Kulturrå- sier hun. – Det er altfor tidlig å si. Jeg uke gikk hun ut i Nationen med – Da jeg begynte her, ble jeg det har en «sunn armlengdes hadde en fantastisk tid i Dagbladet beskjed om at Kulturrådet i sin overrasket over hvor effektive avstand» til politikerne og Kul- Samlokalisering og vi lyktes med mye, men vi solgte nåværende form burde legges byråkrater vi faktisk har. Her er turdepartementet. Kulturrådets nye organiserings- ikke nok aviser med den proﬁlen ned: «Kulturrådet har blitt en alt- det ekstremt høyt tempo og et – Våre tildelinger er basert på modell er bygd opp rundt ﬁre jeg ønsket. Jeg håper vi vil klare å for stor og tungrodd organisasjon, stort arbeidspress. Sett i forhold skjønnsmessige vurderinger gjort avdelinger: En administrativ skape en tydeligere organisasjon, mer som et kulturdirektorat. Det til de oppgavene vi har og pengene av dyktige fagfolk. Dette er uten avdeling, en kunstavdeling, en som i større grad gjenspeiler vår er en utvikling vi ønsker å stoppe. vi forvalter, har Kulturrådet ikke tvil den mest demokratiske måten kulturavdeling og en labora- egen tid, sier hun. 26 LIV & LEDELSE NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Menns verden 72 prosent av aksjeselskapene har bare menn i styret. Og totalt sett er 17 prosent av styrerepresentantene kvinner.

FOTO: REGJERINGEN ette kommer frem i en rykende fersk oversikt som DStatistisk sentralbyrå har laget for situasjonen på 1. januar 2011. At tvang hjelper, viser imidlertid den røde kurven i grafen nede til høyre. Den gjelder allmenn- aksje selskaper (ASA-er), der det nå er lovmessig krav at 40 prosent av begge kjønn skal være til stede. Du kan se av kurven når den lov- bestemmelsen trådte i kraft. Den andre kurven gjelder van- Ansgar Gabrielsen innførte kvinnelige aksjeselskap. Den viser at kvotering i styrene. Det har hjulpet utviklingen av kvinner i aksjesel- på andelen kvinner i ASA-styrer. skapenes styrer bare har økt med beskjedne 1,8 prosentpoeng fra er bare syv prosent av toppsjefene 2004 til 2011. i denne type selskap kvinner. Her er faktisk vanlig aksjeselskap Kvinnebransjen bedre, med 14 prosent kvinner Kjønns- Det er imidlertid et stort unntak, på toppen. fordeling av og det er tjenesteytende næringer. De kvinnelige toppsjefene er styre medlemmer Det er ikke mindre enn 47 prosent yngre enn sine mannlige kolleger. i vanlige aksjeselskap: kvinner. Bransjen helse- og sosial- Uten å ha tallmessig dekning for Menn: 83 % tjenester er heller ikke helgæern det, kan vi anta at det skyldes et Kvinner: 17 % Kilde: SSB sett fra et feministisk perspektiv. lite hamskifte i næringslivet, der Der er 38 prosent av styremedlem- det de siste årene er blitt mer van- 45 ASA mene kvinner. lig med kvinner på toppen, men 40 Prosentandel av kvinnelige styre- Det kjønnsdelte samfunnet er den eldste generasjonen i yrkes- medlemmer i perioden 2004–2011 imidlertid ikke vanskelig å få øye livet fremdeles er mannsdominert 35 Kilde: SSB på her. Det er innenfor tjeneste- på toppen. 30 yting og sosiale tjenester kvinner 41 prosent av de kvinnelige er mest med når de store avgjørel- toppsjefene er under 44 år, mens 25 sene skal tas. dette bare gjelder for 30 prosent I den andre enden av skalaen av de mannlige toppene. I tråd 20 AS ﬁnner vi bygg- og anleggsnærin- med dette, er de kvinnelige topp- 15 gen. Det er det kjemisk fritt for sjefene (litt) bedre utdannet enn kvinner i 84 prosent av styrene. de mannlige. 10 Det er i de små bedriftene, de 5 Lederproﬁlen med mindre enn 10 ansatte, det Selv om ASA-ene har fått på plass er mest vanlig å se en kvinnelig 0 stor nok andel kvinner i styrene, toppleder. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Toppsjefer Styrerepresentanter AS ASA AS ASA I alt % kvinner % menn I alt % kvinner % menn I alt % kvinner % menn I alt % kvinner % menn I alt 172 210 14,4 85,6 335 6,6 93,4 I alt 454 706 17,2 82,81 834 40,1 59,9

Alder Alder 16–24 år 481 0,60,2 - -- 16–24 år 2 034 0,80,4 - -- 25–44 år 54 483 40,7 30,1 85 31,8 24,9 25–44 år 137 306 37,2 28,7 421 29,8 18,4 45–66 år 105 903 54,3 62,7 248 68,2 74,4 45–66 år 277 101 55,1 62,2 1 293 69,3 71,3 67 år og eldre 11 343 4,47 2 - 0,6 67 år og eldre 38 265 6,98,7 120 0,9 10,3

Utdanningsnivå Utdanningsnivå Grunnskole 19 302 11,8 11,12- 0,6 Grunnskole 43 525 10,19,5 57 2,63,5 Videregående 79 695 43,2 46,8 48 27,3 13,4 Videregående 190 522 39,4 42,4 277 11,4 17,6 Høyere utd., lav1 47 751 32,9 26,9 147 50 43,5 Høyere utd., lav1 134 001 34,8 28,4 663 38,2 34,8 Høyere utd., høy2 20 385 9,3 12,3 97 22,7 29,4 Høyere utd., høy2 65 837 12,3 14,9 552 31,3 29,3 Annet3 5 077 2,83 41 - 13,1 Annet3 20 821 3,44,8 285 16,6 14,8

Ansattegrupper Ansattegrupper Uten ansatte 82 744 11,3 88,7 102 10,8 89,2 Uten ansatte 232 283 15,7 84,3 458 38,9 61,1 1–4 ansatte 47 304 18,1 81,9 49 2 98 1–4 ansatte 100 522 20,2 79,8 240 38,8 61,3 5–9 ansatte 19 647 19 81 43 - 100,05–9 ansatte 48 827 19,2 80,8 218 40,8 59,2 10–49 ansatte 19 110 14,4 85,6 87 6,9 93,1 10–49 ansatte 57 107 16,3 83,7 512 40,6 59,4 50–99 ansatte 1 834 9,1 90,9 12 - 100,0 50–99 ansatte 7 795 16,9 83,1 88 39,8 60,2 100–249 ansatte 1 049 10,9 89,1 23 13 87 100–249 ansatte 5 023 17,7 82,3 166 43,4 56,6 250+ ansatte 522 9,4 90,6 19 5,3 94,7 250+ ansatte 3 149 21 79 152 40,1 59,9 Kilde: SSB 1 Inntil ﬁre år med studier ved universitet eller høgskole. 2 Over ﬁre år med studier ved universitet eller høgskole. 3 Annet refererer til de som ikke har gjennomført noen utdanning og de det ikke er registrert utdanningsopplysninger på i NUDB. PATENTS TRADEMARKS LEGAL SERVICES DESIGNS PUBLICIS - FOTO: MARITIMECOLOURS PUBLICIS - FOTO: OKTAN

Vi beskytter ditt forsprang ® - spør oss om patentering

Acapo AS – din IPR partner Acapo AS er et av Norges ledende konsulentselskap som yter bistand innen hele IPR området. Vi har kontorer i Bergen, Oslo og Trondheim. I mer en 80 år har vi bistått norske og internasjonale kunder med å ivareta deres immaterielle verdier, slik som foretaksnavn, varemerker, oppﬁnnelser og design.

Våre dyktige patentkonsulenter, jurister og advokater yter teknisk og juridisk bistand i forbindelse med sikring og håndheving av immaterielle rettigheter. Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

Acapo AS Tlf.: 55 21 40 80 Acapo AS - Bergen Acapo AS - Oslo Acapo AS - Trondheim Postboks 1880 Fax: +47 55 21 40 81 Strandgaten 198 Brynsveien 5 Havnegata 7 Nordnes E-post: [email protected] 5004 Bergen 0667 Oslo 7010 Trondheim 5817 Bergen www.acapo.no Tlf.: 55 21 40 80 Tlf.: 22 07 19 50 Tlf.: 73 54 61 10

28 LIV & LEDELSE NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Vil få kvinner til å jobbe mer – Hagen kan gi Drillo-effekt Dersom norske kvinner få nordmenn til å jobbe mer. Dette Haukaas mener bedre tilret- Det har vært en tung arbeider tre timer mer per uke, kan kan gjøres ved relativt små grep, telegging av arbeidstiden og økt vår for Fremskrittspartiet. det gi en gevinst på 3400 milliar- hevder Haukaas, og ett viktig tiltak fleksibilitet er tiltak som kunne øke Først kom nyheten om at der kroner. Det tilsvarer halvparten vil være å få kvinner til å jobbe mer. kvinners arbeidsinnsats. Frps ordførerkandidat i av verdien av de oljepengene som I dag jobber norske menn 37 – Hvis vi kunne tilrettelagt Stavanger, Trond Birkedal, brukes over statsbudsjettet hvert timer per uke, inkludert overtid, bedre for å møte den enkeltes var blitt siktet for utuktig år. Det har arbeidsgiverforeningen mens kvinner jobber 31 timer per behov, kunne vi møtt dette. Men atferd. Siden har partiet Spekter regnet ut. uke. Dersom kvinner i snitt hadde det kollektive grepet rundt arbeids- slitt på meningsmålingene. Administrerende direktør i Spek- økt sin ukentlige arbeidstid til 34 tidssystemene er så jernhardt at vi På Synovates siste måling ter, Lars Haukaas, mener nøkkelen timer, ville det tilsvare en gevinst får det ikke til i praksis, sier han til fikk partiet 16,3 prosents til å bevare velferdsstaten ligger i å på 3400 milliarder kroner. Dagens Næringsliv. oppslutning – det dårligste Kjenn igjen følelsene når de er der Vanskelige samtaler kart» og «Du kan hvis du vil», og kan inspirere andre og er flink til positive tilbakemeldinger, pluss å via Ringom-Instituttet tilbyr han å lytte. Det følelsesmessige over- la vedkommende få være med å blir lettere hvis du som og kollegene nå flere undervis- skuddet gjør noe med deg. Du set- påvirke beslutninger. ningsopplegg for ledere. ter deg selv til side og klarer bedre Hvis problemet er at medarbei- leder har en ide om hva Et av disse handler om ledere å møte folk der de er. deren føler frykt, kan løsningen slags type negative og emosjonelt lederskap, herunder Hvis en leder som selv befinner være å snakke sammen om behov hvordan man kan kjenne igjen og seg på den negative siden av følel- og å finne fram til konkrete løs- følelser du står overfor, møte negative følelser hos folk. sesskalaen skal ta en samtale ninger for å heve vedkommendes med en medarbeider med sterke kompetanse. mener Bjørn Ringom. Menneske kunnskap negative følelser, kan det imid- Ledere med god menneskekunn- lertid være duket for en konflikt Kan forebygge konflikter AV ANITA MYKLEMYR skap kan inspirere og kommuni- som bare eskalerer i styrke, adva- Hvis en leder bare snakker med [email protected] sere med sine medarbeidere på en rer Ringom, som sier at positive en medarbeider på et følelsesmes- måte som gjør at de lojalt trekker i følelser er noe man kan lære seg sig nivå som befinner seg på den en vanskelig samtale mellom samme retning, mener Ringom. å hente fram, også når man har negative siden av skalaen, oppnår en leder og en medarbeider, Det krever imidlertid mye av en dårlig dag. han eller hun ingenting, mener Ikan det være sterke følelser i lederne på et etisk og hverdags- Ringom. sving. Frykt, sinne og misunnelse psykologisk plan. Få ut negativ energi – Blir personen værende i de kan komme til overflaten med stor Bjørn Ringom utarbeidet en Det finnes en rekke modeller og negative følelsene sine, har han styrke, og det hele kan bli riktig kommunikasjonsmodell som begreper innen kommunikasjon eller hun lett for å bli utbrent eller ubehagelig. kan være til hjelp for ledere. Her og emosjonelt lederskap. Når syk på andre måter. For å få det beste ut av situasjo- rangerer han Bjørn Ringom I tråd med denne tankegangen nen, er det ifølge Bjørn Ringom følelser på snakker om disse skal man som leder altså våge å nyttig at ledere kjenner igjen det en skala som «Frykt kan møtes tingene, snakker møte folks negative følelser. Man de hører og ser av ulike negative spenner fra han om energi og skal også ha i bakhodet at gråt og følelser og innretter kommunika- det ekstremt med trygghet. om at man kan kjefting er måter å få ut negative sjonen sin deretter. negative til det Sinne kan møtes bearbeide og snu energi på, samme hvor ubehagelig – Du må møte folk der de er, ekstremt posi- negative følelser det måtte være. fastslår han. tive (se figur). med respekt» ved å få ut den – Forstår du mennesker og Ideen bak negative ener- følelsene deres, kan du bidra til å Selvutvikling modellen er at gien. forebygge konflikter og sykdom, Ringom er forfatter, rådgiver, ulike grader av følelser inneholder – Gråt og dyp pust bearbeider sier Ringom. lærer og daglig leder ved Ringom- ulik mengde energi, avføder ulik eksempelvis frykt, sier Ringom, – Kan ikke en leder fort tippe Instituttet, og har jobbet med ulike tankegang og ulike reaksjoner. som viser til at de negative følel- over i en uheldig behandlerrolle med variasjoner over temaet mennes- Tanken er at energi ikke er noe sene under streken på skalaen denne metodikken? ker og utvikling siden syttitallet. som forsvinner, det er imidlertid kan tilta i styrke hvis man ikke – Ledere skal ikke være psyko- Han er ikke utdannet psykolog, mulig å omforme den fra negativ får utløp for dem. Jo mer energi loger, men de skal kommunisere men begynte å jobbe med andre energi til positiv energi. det blir i disse negative følelsene, og da har de behov for å forstå mennesker etter å ha jobbet med En person som er sint kan gjen- jo, verre kan utfallet bli. både sine egne og andres følelser. seg selv, sine egne følelser og sin nom en samtale bli kvitt noe av – Hvordan kan en leder gå fram Først da kan de møte folk der de egen selvtillit i mange år. sinnet sitt og bevege seg i retning for å håndtere negative følelser i en er og bidra til å snu utviklingen i Han har søkt, prøvd og feilet av mer positive følelser. samtale? positiv retning. Frykt kan møtes seg fram til praktiske måter å – Når en leder skal ta en van- – Det første du gjør, er å forsøke med trygghet. Sorg kan møtes håndtere problemer på, og det skelig samtale med en ansatt, må å finne ut hva slags negativ følelse med oppmerksomhet. Misun- var dette han begynte å viderefor- imidlertid lederens utgangspunkt det er du har med å gjøre. Er det nelse kan møtes med henvisning midle til andre på syttitallet. være at han eller hun selv befinner sorg? Er det frykt? Er det sinne? til positive effekter. Sinne kan Han i årenes løp forfattet selv- seg på den positive siden av følel- Hvis det er sorg du har med å møtes med respekt. utviklingsbøker som «Tenk posi- sesskalaen, understreker Ringom. gjøre, vil vedkommende gjerne – Hva er din erfaring? Hvordan tivt», «Kreative hukommelses- – Da er man løsningsorientert, være trist og ha behov for opp- snakker man best med sinte men- merksomhet. Vedkommende kan nesker? også bli trassig, forteller Ringom. – Gjennom å lytte og stille Han mener lederens mål bør spørsmål. Når personen har fått Flere lederverktøy finner du på være å bevege personen med de gitt uttrykk for sinnet sitt, forsvin- negative følelsene i positiv retning ner noe av piffen i det. Det hjelper ukeavisenledelse.no på følelsesskalaen. Er medarbeide- å bli møtt med respekt og det hjel- ren preget av sorg, kan det være per at man får uttrykke seg. En leder som henter fram positive følelser i seg selv før han går inn i en samtale med en ansatt som har negative følelser har bedre muligheter til å lykkes, mener Bjørn snakk om å gi oppmerksomhet og Ringom, daglig leder ved Ringom-Instituttet. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 LIV & LEDELSE 29 – Hagen kan gi Drillo-effekt Sjeggestad kan bli fast ansatt resultatet på sju år. I forrige valgforsker Frank Aarebrot. Regjeringen vil oppheve åremålsord- Nå har Justisdepartementet sendt uke brakk så partileder Siv – Hagen kan gi en Drillo- ningen i Utlendingsnemda. Dermed et forslag om å avvikle åremålsord- Jensen ryggen på en fisketur effekt på meningsmålingene, kan UNE-direktør Terje Sjeggestad og ningen ut på høring. Det betyr at – og det rett før startskud- sier Aarebrot til Dagbladet. nemndlederne få fast ansettelse. UNE-direktør Terje Sjeggestad kan få det går for valgkampen. Men det er ikke nødven- Da Utlendingsnemda, som er fortsette i stillingen selv om åremålet I Siv Jensens fravær har digvis bare godt nytt for Siv klageorgan for asylsøkere, ble oppret- går mot slutten – hvis han vil søke og flere etterspurt Frp-veteran Jensen, advarer han. Siv Jensen tet i 2001, ble både nemndlederne og regjeringen ikke har andre i kikkerten. Carl I. Hagen, som på sin side – Hvis Høyre går ned, og er så vidt direktøren ansatt på åremål. UNE ble Argumentet er at det er tilstrek- har sagt seg villig til å stille Frp går opp fordi Hagen er oppe igjen evaluert etter to års drift. Da ble det kelig sirkulasjon i stillingene og at fra syke- opp for partiet i valgkampen. tilbake, er det dårlige nyheter sengen. for første gang stilt spørsmål ved hva en regner med å få bedre kvalifiserte Det kan være et lurt trekk, tror for Jensen. som var poenget med åremålet. søknader når en dropper åremålet. FOTO: YR M MYKLE A LEDERVERKTØY FOTO: ANIT Slik kan du kjenne Kjenn igjen følelsene igjen negative følelser I■ Frykt Stille og lyttende, går i forsvar. Vegrer seg mot vanskelige oppgaver i frykt for manglende kompetanse.

I■ Sorg Ønsker oppmerksomhet, vil gjerne snakke. Tendens til å når de er der avbryte og vende samtalen mot seg selv istedenfor å følge opp andre.

I■ Sinne Høy stemme, karakteriserer folk og prosesser, banner. I en tidlig fase kjennetegnes sinnet av irritasjon og utålmodighet.

I■ Misunnelse Behov for premiering. Kan gjøre en kjempejobb hvis han eller hun ser egennytten. Kilde: Bjørn Ringom

5 typer ledersamtaler I■ Den vanskelige samtalen Oppsigelser, omstillinger, lønn.

I■ Den empatiske samtalen Livskriser, rusmidler etc.

I■ Den coachende samtalen I øyeblikket, motivasjonsskapende.

I■ Den inspirerende samtalen Positive tilbakemeldinger, forbedringsområder.

I■ Utviklingssamtalen Leder og medarbeider om faglig utvikling, sosiale og emosjonelle forhold. Kilde: Bjørn Ringom

Følelsesskalaen

Ekstase Begeistring Lykke Entusiasme Engasjement Glede Raushet

Frykt Sorg Sinne Misunnelse

En leder som henter fram positive følelser i seg selv før han går inn i en samtale med en ansatt som har negative følelser har bedre muligheter til å lykkes, mener Bjørn Kilde: Bjørn Ringom Ringom, daglig leder ved Ringom-Instituttet. 30 LIV & LEDELSE NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE

Tor W Andreassen ser på hva som gjør at de beste bedriftene gjør det best.

Tor W Andreassen professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI. E-post: [email protected] De beste blir bedre!

orsk konkurranseevne er ikke bare definert blant topp 10 bedriftene over tid. Ser man på til at tjenesteytende bedrifter sliter, er at ledere ut i fra relative produksjonskostnader, men denne listen i perioden 2002 til 2011 ser vi at har lett etter suksess på alle de gale stedene. De Nogså hvordan bedriftene presterer i markedet. kun en bedrift er inne på listen i hele perioden har nedskalert bedriften ved å si opp medarbei- Man kan ha markedets laveste kostnader, men de – Toyota. Deretter følger Flytoget og Skandia- dere, kutte i pensjoner, lønninger og bonuser minst fornøyde kundene. Det sentrale er om man banken som er ute av listen kun i ett år. Felles eller søkt stordriftsfordeler fremfor «economy of tilfører kundene større verdier enn konkurrentene. for disse bedriftene er at de flere ganger har hatt scope». Gjennom aktiv trimming av tjenestepor- Da er kundetilfredshet en viktig variabel å styre de mest fornøyde kunder på Norsk Kundeba- teføljen for å luke ut eller prise opp de tjenestene etter. Data fra Norsk Kundebarometer ved BI tyder rometer: Toyota tre ganger, Skandiabanken og som gir en under gjennomsnittet dekningsbi- på at en rekke ledere arbeider etter skippertak - Flytoget to ganger. Det er svært imponerende at drag, har de prøvd å opprettholde lønnsomheten. prinsippet i markedet. Dette er mer enn underlig. Toyota og Flytoget i tillegg har vært på topp tre På den måten har de ført bedriften inn i en Gjennom en rekke vitenskapelige studier er listen syv og seks ganger i samme periode. Dette dødsspiral hvor kundene gradvis har forlatt kundetilfredshet knyttet til firmaverdi. I en artik- vitner om solid kundearbeide over tid. bedriften. Dette har ført til ytterligere justerin- kel i Journal of Marketing viser Michigan-professor ger innen gale områder – noe som har trigget Claes Fornell resultatene av sin investeringsstra- Med på laget en skredeffekt i kundefrafall. Det paradoksale tegi. På bakgrunn av bedrifters kundetilfredshets En annen bedrift det er verd å legge merke til er at ifølge Pfeffer verdsetter investorer generelt om målt i den Amerikanske Kundetilfredshets er Vinmonopolet. I 2008 kom de opp fra dypet bedrifter som øker bunnlinjene gjennom økning indeksen (ACSI), laget han en portefølje av bedrif- i kundetilfredshet og har siden det ikke ligget i omsetningen fremfor kostnadskutt. Årsaken er ter med svært fornøyde kunder (topp 25 prosent). lavere enn syvende plass på topp 10-listen. Når enkel. Mens omsetning som kommer gjennom Beslutningsregelen var svært enkel: bedrifter som vi vet at dette er en offentlig tiltak som skaper kundetilfredshet, er varige, vil har et fall/stigning på to prosent poeng på tilfreds- monopolbedrift er det svært kostnadskutting være kortvarig. hets indeksen tok han ut/inn av porteføljen. Han «Dersom man tar godt imponerende hvordan ledel- gjorde dette i perioden 2001 til 2004 og sammen- vare på kundene vil de ta sen har klart å bygge en Naturlig utvelgelse lignet utviklingen i sin tilfredshetsportefølje med servicekultur som presterer Sett fra utsiden er det slike kostnads- og effek- utviklingen i de store indeksene Standard & Poor godt vare på aksjonærene» over tid. For andre ledere av tivitetsfokuserte ledere som gir innhold til 500 (S&P500) og Dow Jones Industrial Average offentlige virksomheter er Darwin og Schumpeter som hver på sin måte (DJIA) for samme periode. Resultatene var like det dermed ingen unn- hevdet at markeder utvikler seg gjennom natur- overraskende som imponerende. Fornells porte- skyldning for ikke å prestere – det går an. Men lig utvelgelse: survival of the fittest og creative følje var opp pluss 75 prosent mens de andre var man må ville samt evne å få organisasjonen med destruction. Bedrifter som har misfornøyde ned med henholdsvis minus 19 prosent (S&P500) på laget. kunder vil oppleve at omsetningen synker når og minus fem prosent (DJIA). Forut for utdelingen av Kundetilfredshets- kundene søker seg over til bedre leverandører. prisen samtaler vi med toppledelsen i selskapet Mens noen vil evne å endre atferd, vil andre gå ut Gammelt nytt som vinner. Dette for å sikre oss at resultatene av markedet. Det er i dette lyset vi må se Norsk Data fra ACSI viser at bedrifter i topp 25 prosent- ikke skyldes spesielle hendelser i markedet Kundebarometer – som et speil som reflekterer boksen for kundetilfredshet i forhold til bedrifter (for eksempel kampanjer og prisreduksjoner). og rapporterer kundenes vurdering av bedriftens i bunn 25 prosent boksen ga aksjonærene ca Det inntrykket vi sitter igjen med er ledelsens prestasjoner i kundemarkedet. I dette perspek- USD 10 milliarder i marked value added i 2007. genuine pasjon for markedet og kundene. De er tivet er markedsføringens mandat å styre og I andre studier er det vist at en ett prosentpo- i hjerte, sjel og sinn kundeorienterte. Det andre utvikle kundebasens økonomiske verdi over tid. engs økning i kundetilfredshet i gjennomsnitt som slår oss er hvor opptatt de er av de ansat- Rasjonelle ledere vil anstrenge seg på å levere ledet til en økning i arbeidskapitalen på pluss tes ve og vell. Kan det være at de ser kunder på verdier til sine kunder over tid. Noen lykkes svært syv prosent og en reduksjon i kontantstrømmens utsiden og kunder på innsiden: mennesker på godt og ligger stabilt på topp 10-listen. Andre volatilitet på fire prosent. For finansfolk er dette utsiden og mennesker på innsiden? beveger seg opp og ned. Atter andre ligger kon- som musikk i ørene og balsam på slitte nerver. stant på bunn 10-listen (Dagbladet, Finansavisen For markedsførere er dette gammelt nytt: Der- Dødsspiral og en rekke strømleverandører). Ser vi på nivået som man tar godt vare på kundene vil de ta godt Når vi ser på de andre bedriftene som er på topp for kundetilfredshet for bedriften som er på topp vare på aksjonærene. 10-listen ser vi at de kommer og går eller beveger 10-listen er det svært gledelig å se en sterk og Gitt dette skulle man tro at rasjonelle ledere seg opp og ned. Fluktuasjonene kan skyldes at positiv utvikling i perioden: fra 79 til 82. Pluss ville anstrenge seg for å skape verdier for kunde arbeider etter kampanjer som går i rykk og tre prosent poengsøkning er signifikant og et dene som grunnlag for tilfredshet og lojalitet. napp og veksler mellom kundesatsing og kost- direkte uttrykk for at de beste gjør det enda bedre. Resultatet ville være høy kundetilfredshet over nadskutt. Dette er en dårlig oppskrift om man vi Lederne av disse bedriftene er overbevist om at tid. Data fra Norsk Kundebarometer ved Han- etablere seg i toppen. dersom de tilfører de ansatte og kundene verdier, delshøyskolen BI tyder på skippertakmentalitet Stanford-professor Jeffrey Pfeffer hevder i vil det tilføre aksjonærene verdier. Så enkelt er blant ledere. Beviset er den store utskiftningen boken The Human Equation at mye av årsaken det, men samtidig så vanskelig.

VI STÅR FRITT TIL Å VELGE DET BESTE FOR DEG.

Fakta om Acta: Porteføljekonto er nøytralitet i praksis. Kunde og rådgivers interesser er sammenfallende: Økt avkastning på investert beløp. Porteføljekonto er utviklet i tråd med våre kunders ønsker om nøytrale investeringsråd. Du betaler en fast prosentvis avgift, i stedet for tradisjonelle tegnings- eller salgshonorarer. Vi ønsker ikke at du skal gjøre flest mulig transaksjoner – men at din portefølje skal vokse. WWW.ACTA.NO There are currently 24 Cambridge Audits. Each is a stand-alone business improvement!

The Organisational Leadership Audit The Training and Development Audit The Payroll Audit The People Policies Audit The Performance Management Audit The Rewards and Beneﬁ ts Audit The Franchising Audit The Strategic Marketing Plan Audit The Organisational Leadership Audit The Partnership and Alliances Audit Smart managers don’t have all theanswers - they just know where to ﬁ n d them

The deﬁ nitive set of company self-assessment tools... The Organisation from the world’s leading authorities. Shadow-Side Audit The Customer Measure, assess and improve the performance Loyalty Audit of every area of your business and get reliable, The Pricing objective self-assessment results fast. Strategy Audit The Teams Audit

Financial audits should carry a health warning! Written by leading authorities The Human Resource They don’t measure waste, delays, customer satisfaction, You can use these self-assessment audits with confi dence. Function Audit company reputation, leadership or the cost of lost Each has been developed, written, tried and tested by a opportunities. Without measures like this, you cannot The Employee leading authority in the fi eld. Authors include top-fl ight Motivation Audit control a company or division e ectively. consultants like Accenture, A.T. Kearney, McKinsey and PA Consulting Group. The Human Resource Business audits are di erent – they give you a complete Planning Audit picture. They let you measure, assess, and then improve Believe it or not, these company performance in every corner of your business. The Productivity self-assessment audits – worth at least Audit Business audits uncover problems and hand back control to £8,000 each – can be yours for just £90 senior managers. Best of all, you can run them yourself or If you bought-in just one audit from any well-known The Customer delegate them – without hiring "experts." consultancy it would cost you a minimum of £8,000, more Support Audit if you go to the market leaders, as we have. Working with The Customer Cambridge Audits are company self-tests which you use – these consultancies to reach a wider audience, we have Satisfaction Audit without calling in costly external consultants – to develop an developed this unique simple-to-use portfolio. Order as accurate and detailed "X-ray" picture of how your business many or as few audits as you need. Prices are just £90 The Cost of is performing. each if you order 3 audits. Quality Audit

Designed to be run right away – Free access to the online edition. With your The Corporate Culture Audit without extra training or support printed audit we will send you details of how to Each audit is a stand-alone business improvement tool. access the read-only online edition. The Business A small team of 2 – 4 people can run them immediately, Innovation Audit without external support or training. Because these 100 % Money-back guarantee. If for any reason, are non-fi nancial audits, they need NO specifi c any of our audits does not meet expectations, The Business accounting / fi nancial skills. simply return it to us (in good condition, of course,) Strategy Audit within 30 days and we will refund your money in Practical user guidelines included full and without question. Each Cambridge Audit has advice on choosing the team, running the audit, the best techniques to use, preparing a In Norway, Cambridge Audits are report, making changes, and monitoring your progress. o ered exclusively in partnership with The audits are ready to use and easy to apply. Ukeavisen Ledelse.

For details of all the audits, or to order, go to www.cambridgeaudits.com/norway e-mail: [email protected] tel: + 44 1297 631313 32 NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Nordmenn reiser mindre enn før XX Vi nordmenn reiser mindre enn Antall nordmenn på reisefot før. Litt over 2 millioner nordmenn var på reise med overnatting i løpet av 1. kvartal Millioner NÆRINGSLIV 2011. Det er ﬁre prosent færre enn i samme 1. kvartal 2011 2,04 periode i fjor. Vi hadde 4,6 millioner reiser i løpet av det 4. kvartal 2010 2,09 første kvartalet i 2011. Det er nesten 8 pro- 3 . kvartal 2010 2,87 sent færre enn i 1. kvartal i 2010. Nedgangen 2 . kvartal 2010 2,35 kom i stor grad av færre reiser i Norge, både & NYSKAPING feriereiser og yrkesreiser. Antall utenlands- 1 . kvartal 2010 2,13 reiser økte nemlig med 17 prosent. Kilde: SSB FOTO: PARADOX Med wow- Fra «Pitbullterje» F NORGE AS EN / S RS DE AN

effekten som NE vekststrategi FOTO: TO

Fra «Bestevenner» Hvorfor tror du flere av de mest besøkte norske Fabrikken GVA kinofilmene er skutt i Lillehammer-området? Fabrikken er en gammel Her satser de på opplevelsesøkonomi. fabrikkbygning gjort om til et felles verksted for kreative FOTO: NILS ERIK LAN AV NILS ERIK LANGVA opplevelsesøkonomien. mennesker som vil tjene på å Verdiskapingen innen nærin- arbeide sammen med mar- gene er større enn de mest opti- kedsmessige og økonomiske i jobber med wow-effekten mistiske trodde, og med langt forhold. I dag er stedet en som strategi, sier daglig større muligheter til å fremme smeltedigel der alle typer Vleder i Lillehammer kunn- innovasjon og nyskaping ved å kunstnere, kunsthåndverkere skapspark, Bjørn Nøstegård. arbeide i grensesnittene inn mot og andre, fra databedrifter De vil bli oppdaget som et inter- andre bransjer. til glassblåsere, arbeider og essant miljø, også utenfor Norges utveksler idéer og erfaringer grenser, og jobber for å etablere Filmindustrien på tvers av alle tenkelige, fag- de første og mest dynamiske Næringslivet etablerte samarbeid lige grenser og skranker. Og Bjørn Nøstegård, daglig leder i Lillehammer Kunnskapspark næringsklyngene for opplevel- med filmindustrien, blant annet flere selger veldig bra. Mange sesindustrien. Og har oppnådd med bakgrunn i at de allerede har valfartet hit for å bli inspi- resultater. har film- og kunstutdannelse ved rert. Sammen med Fabrikken høgskolen i Lillehammer. Resul- er Lillehammer Kunnskaps- næringsmiljøer. Næringsdrivende gitt målbare og gode resultater for Klynger tatet er at flere av de mest besøkte park i gang med å utvikle kan få opplæring, oppfølging, næringsliv og for kunnskapsmil- De organiserer aktivitetene gjen- filmene de siste par årene er skutt lignende konsepter tre andre konsulenthjelp og direkte støtte jøene, og har i tillegg styrket deres nom en næringsklynge, som i Lillehammer-området og reali- steder i Norge. fra kunnskapsparkene. koblinger til andre næringsaktø- er døpt Snowball, og sikter mot sert med støtte fra kapital herfra, Nøstegård hevder at – Vi kan etter hvert vise til rer og organisasjoner og myndig- Europa som marked i sin satsing i form av offentlig privat samar- «Fabrikken» er fylt opp, og at svært gode resultater i flere bran- heter. Vi bringer disse sammen på vintersport og -opplevelser. beid. de som virker der klarer seg sjer. Som følge av hva vi har opp- for å utvikle felles idéer eller pre- Vi gjør også noe litt uvanlig ved På Innlandet er lite kompetent langt bedre enn da de arbeidet nådd, er vi engasjert mange andre sentere dem for våre tanker eller å ta sjansen på å samarbeide med kapital spesialisert mot ett sær- for seg selv. steder i Norge, og begynner å få konsepter vi har utviklet, sier han. en av våre viktige konkurrenter, skilt næringsområde, men Nøs- oppdrag i Norden. Åre og Østersund i Sverige, sier tegård forteller at de er kommet Film vokser mest. Nøstegård. godt i gang og ser positive resulta- arbeide over Kjølen, med miljøet Omfattende verdikjede – Festtalen til side og frem med de Lillehammerregionen har ter som det de har fått til i Filmlan- i Trollhättan, som har hatt en Nøstegård sier han har forstått mer konkrete resultater, Nøstegård. som ambisjon å bli Europas mest det Invest, som er det første private eventyrlig utvikling de siste 10-20 at verdikjedene er komplekse og – Hvem skulle tro at opplevel- komplette region for vintersport filmfondet på Innlandet. De har årene, sier Nøstegård. omfattende. sesnæringen, inklusive filmin- og -opplevelser. også fått det første, regionale film- – Vår oppgave er å se mulig- dustrien, skulle ble den raskest Under OL i 1994 lærte de at utviklingsselskapet «Film3», som Gode resultater hetene for de næringsdrivende voksende næringsgrenen i Inn- man kan tjene penger på stabile Lillehammer Kunnskapspark i sin Lillehammer Kunnskapspark er som allerede er her. Vi har solid landet? Vi har initiert samarbeid snøforhold. Som følge av en tid tok initiativet til. tilknyttet høyskolene i sine regio- erfaring i å fasilitere klynger og som har ført til engasjementer og konferanse knyttet til «Vinter- – Filmindustrien er en av få i ner, men skal ha sin virksomhet har gjennomført langsiktig nett- filming i vårt område av Knerten- spillene» bygget man kanskje regionen som har god vekst. Også rettet mot å styrke verdiskaping verksarbeid for å skape tillit i alle filmene, Pitbull Terje, som alle Nordens beste nettverk innenfor her var vi tidlig ute med å sam- og nyskaping hos prioriterte deler av verdikjeden. Dette har barn kjenner, de suksessrike UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 33

Olje/gass/bergverk Høyere lønn Industri Størrelsen på Antall styre- Antall styrer Undervisning Personleg tjenesteyting representanter AS ASA i olje og gass Omsetn./drift av fast eiendom ASA-styrer Finanstjenester 1–2 138 42 8 0 XX Ansatte innenfor Kraftforsyning XX Den vanligste størrelsen olje- og gassutvinning har Varehandel på ASA-styrer er 5–6 styre- 3–4 63 541 107 Informasjon og kommunikasjon hatt størst lønnsvekst i Fag-/vitenskaps-/tekn. tjenester representanter, men et styre på 5–6 10 8 47 129 nærings livet siden 2000, med Vann/avløp/renovasjon 3–4 medlemmer er også vanlig. Helse- og sosialtjenester 7–8 1 6 8 8 76 industri ansatte på en god 1. kvartal For vanlige aksjeselskaper er Kultur, underholdning og fritid 2011 nummer to. De som jobber på Samferdsel den mest vanlige størrelsen på 9–10 210 23 hoteller og i restauranter har Bygg og anlegg styret 1–2 medlemmer. Forretningsmessig tenesteyting 1. kvartal 11+ 43 3 hatt dårligst utvikling, ifølge Hotell og restaurant 2000 Se mer data om styrer og Kilde: SSB rykende fersk statstikk fra SSB. 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 toppsjefer på side 28 og 29.

FOTO: NILS ERIK LANGVA

Kari Mølstad og Jorunn Tomassen fra glassblåserverkstedet Hett Glass. Flyttet til Lillehammer og «Fabrikken» ngve Havstad, som dri- og da skaper man gjerne litt ver glassblåservekstedet mer og litt bedre, sier Havstad. YHett Glass sammen med Han mener at alle de forskjel- Kari Mølstad, hadde hørte om lige menneskene i Fabrikken er «Fabrikken» via et lignende pro- viktige for samspillet. sjekt på Nesodden hvor han kom- Det er veldig positivt at vi er mer fra. Han og Mølstad hadde ﬂere som kan drøfte all mulige snakket om å starte noe sammen, problemstillinger og inspirere og da de besøkte «Fabrikken» og hverandre, sier han. en meget engasjert fabrikksjef, Jorun Tomassen som driver tok planene virkelig form: «Jobeka» sammen med Berit – Hjulene begynte å rulle Moe og Karin Braaten, produ- fort, mye på grunn av god hjelp serer og selger klær og andre her på «Fabrikken. Selv om vi i bruksting i norsk toveteknikk. daglig virke ikke tenker så mye – Produksjonen vår er ennå på Lillehammer kunnskaps- ikke stor nok til at vi kan leve av park, så er vi kjempeglade for virksomheten. Men siden det er initiativet, og mitt inntrykk er vår store interesse og lidenskap, at alle her deler den oppfatnin- står vi virkelig på for å få enden til å Filmgjengen på Lillehammer gen. Flere kunne nok tenke seg møtes, og målet er jo å ha et bruk- har etterhvert spent over et

stort spekter, fra barneﬁlmer og E å være del av et slike kreative bart utkomme. Rike blir vi aldri, så komedier som «Bestevenner» og omgivelser, tror vi. Vi føler at vi er avhengig av en forståelsesfull F NORG «Pitbullterje», til hardbarkede S tilknytningen og samholdet her familie. For oss som arbeider alene skrekkﬁlmer som «Fritt Vilt». ILM/ EF nede virker både forløsende og er det herlig å kunne omgås andre Her med Victoria Winge som NT inspirerende. Trivselen er høy kreative, sier hun. offer. OTO: FA F

FOTO: NILS ERIK LANGVA

mange hadde derfor ventet at den Profesjonalisering «Fabrikken» like nord for Kunnskapsparkene skulle nomineres til Oskar. Kan- Næringsklyngen Snowballs Lillehammer sentrum. Her samlokaliseres brukskunst- skje ble det arbeidet litt for dårlig arbeid med å profesjonalisere I■ nere og mindre nærings- Organisasjonenes formål med markedsføringen overfor seg og til målrettet samspill med drivende. er å arbeide for økt offentlig jurymedlemmene. Hennes sel- filmprodusenter har blant annet satsning på innovasjon gjen- skap, Trollfilm, som er lokalisert ført til at Little Steven fra Bruce nom bedring av vilkårene på Dovre, er nå i gang med flere Springsteens «E Street Band» skal for nyskaping og etablering spennende prosjekter, og hun er delta i en norsk tv-serie, Lillyham- av vekstbedrifter og å styrke blant annet tatt inn i varmen av mer, som skal vises i prime time medlemmenes kompetanse Lars von Trier, som har oppdaget i de viktigste landene regionen og nettverk for bedre profe- hennes talent. markedsfører seg i. Lillehammers sjonsutøvelse. En annen vellykket filmsatsing, store sønn, Atle Antonsen, filmet den nevnte Pitbull Terje ble brukt en av sine siste filmer her, Kong til å fornye Mediesenteret på Hun- Curling. I det siste har fem store Fritt Vilt-filmene og, ikke minst, derfossen Familiepark. Slik knyt- film- og tv-produksjoner ytret Vinterkyss, som også vakte opp- tes film og godt etablerte opple- ønskeom å arbeide sammen med merksomhet og var en suksess. velsbedrifter i regionen sammen, Lillehammer-regionen, forteller En av «våre» er jo Anita Killi, med styrket avkastning som resul- Nøstegård som imponerte en hel verden med tat. Dette samarbeidet førte igjen Lillehammer kunnskapspark skal ha igjen får å gå inn i denne som er produsert i regionen skal animasjonsfilmen, Sinna Mann. til en målrettet spissing mot å bli har, som praktiske hjelpemidler, type samarbeid. kunne utvikles til opplevelser ved Denne filmen har vunnet flest best på film- og tv-produksjoner utarbeidet et policynotat og en En bærende tanke er at figurer eksempelvis underholdnings- og internasjonale priser i 2010/11 og for barn og unge. egen sjekkliste for hva regionen og scener fra suksessrike filmer opplevelseparker. 34 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE SPØR JUR ISTENE NYTT FRA EU Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. Advokatene til FØYEN Advokatfirma DA svarer. Tre EU-eksperter i NHO forklarer og Send spørsmål om næringsliv til: [email protected]. kommenterer aktuelle saker som får betydning for samfunn og næringsliv i Norge. Av advokat Preben Haugmoen Mo og advokatfullmektig Tina Storsletten Nordstrøm. Henrik Munthe, advokat; Trine Radmann, direktør for NHOs Brussel-kontor og Espen Søilen, direktør for OM FORRETNINGSJUSS avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi. Denne uken: Trine Radmann, direktør for NHOs Brussel-kontor Nedbemanning eller omstilling: Epost: [email protected] Avtale med tillitsvalgte er viktig Standardisering – en mirakelkur? Europakommisjonen la i forrige essensielle krav til for eksempel sikkerhet. Høyesterett har ved flere anled- uke frem en bebudet revidering Bedrifter som bruker disse standardene, ninger påpekt at domstolene kan gjøre produktene sine mer kompatible av standardpolitikken i det med andre produkter, slik at forbrukerne bør vise stor tilbake holdenhet indre markedet. Det kan bety vil ha et bredere utvalg til en lavere pris. med å tilsidesette avtaler En undersøkelse Synovate gjennom- europeiske standarder også for førte for Standard Norge noen år tilbake som er blitt til ved forhand- tjenester. viste at 24 prosent av de norske nærings- linger mellom arbeidsgiver og livslederne sier de bruker nasjonale og tillitsmanns apparatet. evideringen er en oppfølging av internasjonale standarder på grunn av forpliktelsene i Europa 2020 og krav fra kunder eller myndigheter, mens Den siste dommen hvor dette ble Rflaggskipene innenfor næringspo- 17 prosent sier at standarder er essensielt understreket, ble avsagt i mai 2011. litikk, innovasjon, digital agenda og det og at bedriften ikke hadde eksistert uten Saken som ble forelagt Høyesterett, indre markedet. standarder. Bruk av standarder forutsetter omhandlet nedbemanning av piloter Standardiseringspakken inneholder god markedskontroll, slik at farlige pro- i SAS. Dette viser hvor verdifulle slike ulike forslag som alle skal bidra til å gjøre dukter hindres i å bli spredt på markedene. avtaler kan være for arbeidsgiveren i en Europa mer konkurransedyktig, internt og En del av kontrollarbeidet innebærer også etterfølgende tvist. eksternt. Målet på lang sikt er blant annet at produksjonsgrunnlaget må kunne at de europeiske standardene skal bidra til ettersjekkes av tekniske kontrollorganer, og Nedbemanning av piloter flere internasjonale standarder, og i de øko- videre at kontrollorganene overvåkes. Da SAS skulle redusere antallet piloter, nomiske sektorene der Europa er en global Mange av standardene gjelder for sa selskapet opp alle pilotene over 60 leder. Norge deltar i omtrent 60 prosent av eksempel leketøy, maskiner og verneut- år. Ren aldersdiskriminering mente pilo- ut i arbeidsledighet. Tatt i betraktning det europeiske standardiseringsarbeidet, styr, produkter som brukes i alle land og tene og gikk til sak. I saken ble det stilt det smale arbeidsmarkedet for piloter, og vi har lik innflytelse som EU-land. som vil gi klart større sikkerhet hvis alle spørsmål ved gyldigheten av de ti opp- samt finanskrisen, fant Høyesterett at benyttet en lik, høy standard. Men stren- sigelsene. Til tross for at det allerede det var forholdsmessig kun å velge de Tjenestestandarder gere standarder krever ofte mer kostbare forelå tariffavtaler som sa at ansiennitet eldre pilotene, da de yngre pilotene ville Det er mange europeiske standarder for materialer i motsetning til potensielt i nedbemanningstilfeller skulle tillegges bli rammet hardest. Utvelgelsen var produkter, men knapt noen for tjenes- skadelige materialer, som ofte er billigere. vekt, ble det inngått avtaler med de til- således lovlige. ter. Derfor inneholder dette fremlegget I Kina for eksempel kom det for en stund litsvalgte om at ansiennitetsprinsippet Avtalen mellom tillitsmannsappa- forslag som skal utvikle flere markeds- tilbake rapporter om doble standarder skulle fravikes. Resultatet ble i praksis ratet og SAS var en viktig grunn til at styrte europeiske standarder for tjenester for mattrygghet hjemme og ute. Kinas at avtalen mellom tillitsmannsapparatet Høyesterett aksepterte utvelgelsen. som igjen skal gi selskaper kommersielle eksporterte mat passerte kvalitetskon- og arbeidsgiveren ga grønt lys for å fordeler. Tjenestedirektivet sies å ha et trolltester 99,8 prosent av tiden, mot bare nedbemanne alle pilotene som hadde Bred vurdering i forkant vekstpotensial på 40 prosent av BNP, men 90 prosent i det innenlandske markedet. fylt 60 år. I forkant av nedbemanningen foretok dette er hvis enkelte land ikke motvirker Standardene for mattryggheten er lavere SAS og tillitsmannsapparatet en bred liberalisering av sektoren ved hjelp av innenlands i Kina enn hvis maten skal Aldersdiskriminering vurdering av mulige utvelgelseskriterier tekniske spesifikasjoner og nasjonale eksporteres. Mat med lav kvalitet kan Hovedspørsmålet i saken var om som kunne legges til grunn for utvel- standarder. I løpet av de siste fem årene derfor sies å bli dumpet på det innenland- det var lovlig å si opp alle over 60 år. gelsen av pilotene. Flere ulike hensyn har det blitt laget 450 nasjonale tjenes- ske markedet. Ettersom pilotene ble sagt opp kun på ble diskutert og tillagt vekt, herunder testandarder og 25 europeiske standarder, grunnlag av deres alder, var utvelgelsen hvordan den enkelte arbeidstaker ville slik at det fremdeles er en lang vei å gå. Treg standardisering utvilsomt en forskjellsbehandling på bli rammet av en oppsigelse. Det var Kommisjonens forslag innebærer en på IKT-området grunnlag av alder. skrevet grundige protokoller fra møter utvidelse av det europeiske standardise- Standardiseringspakken inneholder også Høyesterett fastslo raskt at utvel- hvor disse problemstillingene ble ringssystemet også til tjenester, noe som klare ønsker om flere standarder på IKT- gelsen og oppsigelsene av pilotene diskutert. gjør at man kan redusere sannsynlighe- sektoren. Det er ønskelig med flere nye og over 60 år var aldersdiskriminering. Saken Høyesterett behandlet viser ten for at det utvikles motstridende og raskere utviklede europeiske og interna- Spørsmålet ble derfor om vilkårene for hvor viktig det er å involvere tillits- multiple nasjonale tjenestestandarder sjonale standarder om IKT. Slik det er nå å gjøre unntak fra forbudet om for- mannsapparatet i omstillingsprosesser som danner barrierer i det indre mar- går standardiseringsprosessen innenfor skjellsbehandling på grunn av alder var i virksomhetene. Videre at det er viktig kedet. Dette er bra! Samtidig ønsker IKT-sektoren altfor langsomt til å kunne oppfylt. å utarbeide gode protokoller fra for- også Kommisjonen at de skal kunne gi følge den raske utviklingen innenfor IKT. For at oppsigelsene skulle være handlingen som dokumenterer hva det mandater til å utvikle europeiske standar- Flere av standardene på dette området lovlig forskjellsbehandling måtte er forhandlet om og hva partene er blitt der på tjenesteområdet, slik de nå gjør på utvikles av konsortier og ikke de euro- utvelgelsen forfølge et legitimt formål. enige om. varer. En rekke aktører, inkludert NHOs peiske standardiseringsorganisasjonene, Midlene benyttet for å oppnå formålet, europeiske paraplyorganisasjon har pekt og gitt at disse oppfyller et sett av kriterier måtte videre være hensiktsmessig og Spørsmål: Har ansiennitet noen på at det ikke er noe i veien for å utvikle burde disse få en større rolle i forhold til nødvendig, samt ikke uforholdsmessig betydning for hvem som må gå ved en markedsrelevante europeiske tjenes- å oppfylle politiske målsetninger og sam- inngripende. nedbemanning? testandarder innen det eksisterende syste- funnsmessige behov. Bedre europeiske Formålet med avtalen mellom til- met. Man kan ikke nødvendigvis overføre IKT-standarder skal gjøre det enklere å litsmannsapparatet og SAS var å finne Svar: Et entydig svar er det ikke mulig regelverkstilnærmingen på vareområdet gjenkjenne de stadig viktigere globale frem til hvilke arbeidstakere som en å gi. Dersom virksomheten er omfattet direkte til tjenesteområdet, ettersom sek- IKT-standardene, og de nye standardene oppsigelse ville virke minst inngripende av tariffavtale, vil ansiennitetens betyd- torene er svært forskjellige av natur. skal benyttes i offentlige anskaffelser, for. Høyesterett slo fast at dette var et ning ofte fremgå av avtalen. EU-politikk og lovgivning. Dette vil legitimt formål når nedbemanningen i Dersom virksomheten ikke er omfat- Enklere regelverk stimulere til innovasjon, kutte adminis- seg selv var nødvendig. tet av tariffavtale, vil ansiennitet ofte Kommisjonen har også som mål at de trative kostnader og bygge et reelt digitalt Vurderingstemaet videre var om løs- være et av flere utvelgelseskriterier. skal styrke samarbeidet med de ledende samfunn ved å oppfordre til interoperabi- ningen med kun å velge arbeidstakere Hvilken vekt ansienniteten skal ha i standardiseringsorganisasjonene i Europa litet mellom enheter, programmer, data over 60 år var uforholdsmessig. Pilo- forhold til andre utvelgelseskriterier (det vil si CEN, CENELEC og ETSI) slik respondere, tjenester og nettverk. tene over 60 år var sikret med gunstige kan variere. Generelt kan det sies at at deres standarder vil være tilgjengelig Det er derfor på tide med en sterkere pensjonsordninger. De yngre pilotene ansiennitet ikke har noen særlig vekt før raskere. Selv om standarder er frivillige satsing på standardisering, europeisk og hadde ikke et slikt økonomisk sikker- den nærmer seg åtte til tolv år. Det må er de viktige politikkverktøy, frem til nå i internasjonalt. Men det gjenstår å se om hetsnett. Det var dessuten stor risiko imidlertid foretas en konkret vurdering hovedsak på produkt- og vareområdet. De reformen kan løse Europas utfordringer. for at pilotene som ble oppsagt, ville gå ved hver enkelt nedbemanning. bidrar til et enklere regelverk fordi regelver- Standardisering er uansett et viktig, poli- ket henviser til standarder som oppfyller tisk virkemiddel. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 NÆRINGSLIV & NYSKAPING 35 BDOs forenklingsskole – del 5 e fleste av våre kunder er ferdig med pliktig regnskapsrapportering, og senest hver I■ Avtaler som gjelder virksomheten Økonomi årsoppgjøret for 2010, men for enkelte fjerde måned. Med pliktig regnskapsrappor- I■ Korrespondanse som gir tilleggs- Dgjenstår det noe arbeid før man set- tering menes rapportering av merverdiavgift, informasjon til en bokført opplysning Eksperter ved revisjons- ter strek over 2010. De siste månedene har skattetrekk og lignende. Bokføringsforskriften I■ Utgående pakksedler eller tilsvarende huset BDO skriver forenkling vært i fokus – og da i særlig grad gir næringsdrivende unntak for fire måneders på leveringstidspunktet forenkling for småbedriftene i Norge. Vi ajourhold hvis den næringsdrivende har få I■ Prisoversikter som kreves månedlig om økonomi, har ved en rekke anledninger uttalt at det er transaksjoner. Det vil si under 300 bilag. utarbeidet ifølge lov prisverdig med forenklingstiltak – det trengs, Dette unntaket gjelder ikke hvis den nærings- ledelse og andre men på samme tid har vi bemerket at det drivende har skatte- eller avgiftsrapportering En skiller mellom to typer dokumentasjon, saker som er viktig for fortsatt er en god vei å gå. Regeljungelen man hver andre måned. primærdokumentasjon og sekundærdoku- må forholde seg til er det fortsatt ikke tatt mentasjon. Disse har oppbevaringstid på nystartede bedrifter. tilstrekkelig tak i. Dokumentasjon henholdsvis 10 og 3,5 år. Se bokføringsloven Vi vil frem mot sommeren dele de erfarin- Videre stiller bokføringsloven strenge krav §13 for nærmere spesifikasjon av hvilke typer ger vi løpende gjør oss – særlig med hensyn til dokumentasjon av regnskapsopplysnin- dokumentasjon som havner i de to gruppene. til potensielle snubletråder! ger. Dokumentasjonen skal utstedes med Hensikten med bokføringsreglene er å Denne artikkelen tar for seg kravet til et korrekt og fullstendig innhold og vise de sikre at grunnlagene for regnskapsrappor- ajour hold og rapportering i henhold til bokførte opplysningenes berettigelse. Det teringen er mest mulig lik, noe som igjen bokførings loven og regnskapsloven. Det er skal også være mulig å spore opplysningene skal gi pålitelige og rettvisende regnskaper, viktig å presisere at selv om revisjonsplikten fra dokumentasjon til regnskapsgrunnlag og samt sammenlignbarhet mellom regnskap for små aksjeselskaper nå er falt bort, er tilbake. Ved utarbeidelse av årsregnskap skal på tvers av selskaper. Loven har også som reglene om bokførings- og regnskapsplikt alle vesentlige balanseposter være dokumen- hensikt å gi kontrollspor ved innsyn fra fortsatt gjeldende. tert med bilag som kan verifisere eksistens og myndighetene i forbindelse med skatte- og Trond-Morten verdsettelse. avgiftsrapportering. Lindberg Løpende ajourhold Næringsdrivende har plikt til å opp- Brudd på bokføringsloven kan medføre Alle som er regnskapspliktige har bokførings- bevare dokumentasjonen i opp til 10 år bøter, eller fengsel inntil tre år. Under skjer- plikt. I tillegg vil alle som leverer nærings- etter regnskapsåret. Tidspunkt for de pende omstendigheter, kan fengsel inntil seks oppgave, eller omsetningsoppgave etter ulike typene dokumentasjon er nærmere år idømmes. merverdiavgiftsloven, ha bokføringsplikt. Det angitt i lovens oppbevaringsbestemmelser. innebærer at alle næringsdrivende har en plikt Oppbevaringspliktig dokumentasjon: Regnskapsplikt til systematisk å registrere og dokumentere Endringene i revisjonsplikten har heller ikke alle transaksjoner som gjennomføres etter I■ Årsregnskap, årsberetning medført endring i regnskapsplikten. Alle gitte regler i bokføringsloven med forskrift. og revisjonsberetning aksjeselskaper, uansett størrelse, har plikt til å Kristian Ansvaret for å etterleve bokføringsloven ligger I■ Spesifikasjon av pliktig avlegge regnskap innen seks måneder etter at Skibenes hos den næringsdrivende. Det gjelder også regnskapsrapportering regnskapsåret er avsluttet. Årsregnskapet skal hvis den næringsdrivende benytter en ekstern I■ Dokumentasjon av bokførte sendes inn til Regnskapsregisteret en måned tjenestetilbyder ved regnskapsførselen. og slettede opplysninger, etter avleggelse. I denne forbindelse er det Bokføringsloven har klare krav til ajour- regnskapssystem og balansen viktig å understreke at kvaliteten på regnska- hold i forhold til registrering av opplysninger. I■ Nummererte brev fra revisor pet som avlegges av selskapet og sendes inn, Hovedregelen for ajourhold er knyttet til (for de som har revisor) skal være like god som tidligere. BOKGUIDEN Resultatledelse Eierne, styret og ledelsen – i teori og praksis! John-Erik Stenberg Corporate governance i Norge Øyvind Bøhren

Mange dyktige ledere har lært seg å bruke resultat ledelse til Boken diskuterer hvilken betydning eierne, styret og ledelsen å sikre bedre resultater og verdi forankre ledelsesarbeidet. har for selskapets evne til å skape økonomiske verdier. Det Resultatledelse har bidratt til utvikling av bedre og enklere handler blant annet om effekter av aktivt eierskap, konflikter ledelse, og denne boken viser hvordan det gjøres i praksis. mellom eierne, kjønnskvoterte styrer, opsjonslønn for ledelsen, Sammen med ledere i privat og offentlig virksomhet har vi eierskifte gjennom oppkjøpsfond, eierutøvelse av pensjonsfond, siden starten av Considium Consulting Group i 1985 vært med eierløse selskaper og bedriftens samfunnsansvar. Boken bygger på å utvikle resultatledelse. Boken reflekterer erfaringen og på norsk virkelighet, bred empiri fra norsk næringsliv og kompetansen vi har når det gjelder å drive ledelse i praksis. mange aktuelle eksempler fra mediene.

Kr 295,- Boken kan bestilles på www.considium.no Kr 369,- ISBN 978-82-450-0956-9 eller ved å sende en e-post til [email protected] Boken kan bestilles på www.fagbokforlaget.no

Meaning at Work Bedre medarbeider- og utviklingssamtaler Nicholas Ind Treningsmanual for ledere og medarbeidere Birger Wersland

En undersøkelse i USA nylig viste at så mange som 69 prosent Hvor fornøyd er du med medarbeider- og utviklingssamtalene ikke er særlig engasjert i jobbene sine – og at tilsvarende du gjennomfører? Får du, som leder eller medarbeider, tap i produktivitet ble ca. $370 milliarder. I denne boken maksimalt utbytte av samtalene, eller er det mer å hente? tematiseres frihet, lykke, kreativitet og realisering i forhold til Hvilken hensikt vil du prioritere, og hvilke mål vil du sette for jobb. Forfatteren gir også praktiske råd med hensyn til å skape dine neste samtaler? Hvilke ferdigheter vil du selv utvikle for å arbeidsmiljøer som bidrar til mer mening i arbeidslivet. bidra til bedre samtaler? Boka er på engelsk; en norsk utgave, med tittelen Disse og flere andre spørsmål kan denne treningsmanualen Å skape mening på jobb, kommer i salg som e-bok i sommer. hjelpe deg å finne svar på, enten gjennom egne refleksjoner E-boken vil være tilgjengelig på www.digitalbok.no. eller under treningssamling med denne boken som utgangspunkt, der hensikten med treningen er å prestere bedre sammen mot felles mål.

Kr 398,- ISBN 978-82-02-31571-9 Kr 249,- ISBN 978-82-02-34126-8 Boken kan bestilles på www.cda.no eller Boken kan bestilles på www.cda.no eller ved å sende en e-post til [email protected]. ved å sende en e-post til [email protected]. 36 NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE Helsesektoren er vikarversting Offentlige institusjoner skil- sene. Denne sektoren – hvor stat inn mye jeg vil karakterisere som SAMFUNN, ler seg klart ut som den desiderte og kommune er de desidert mest alvorlig, sier regiondirektør Ørnulf verstingen når det gjelder vikare- dominerende aktørene – skiller Hamrast i Arbeidstilsynet til NTB. nes arbeidsforhold, viser Arbeids- seg klart ut som versting, sam- Han deltok denne uken på et tilsynet foreløpige gransking av menlignet med renholdsbransjen, møte med arbeidsminister Hanne vikarbransjen. hotell- og restaurantnæringen, Bjurstrøm (Ap), vikarbyråene og ETIKK & Mest alvorlig ser tilsynet på samt bygg- og anleggssektoren. representanter for arbeidsgiver- og at det ved en rekke institusjoner – Vi har akkurat fått inn doku- arbeidstakerorganisasjonene. Bjur- innen helse- og omsorgssektoren mentasjon fra helseforetakene og strøm vil vite hva vikarbyråene gjør daglig blir begått systematiske mange av landets kommuner. Vi for å rydde opp i egen bransje i KULTUR brudd på arbeidstidsbestemmel- kan allerede nå si at det kommer kjølvannet av Adecco-saken. (NTB)

Ved offentlige innkjøp: En kompass for ansvarlig navigering I mai ble CSR-kompasset for sosialt ansvar i offentlige anskaffelser lansert. Det er en gratis veileder rettet mot offentlige innkjøpere som ønsker å stille samfunnsansvarlige krav til leverandørene av de varene og tjenestene deres virksomhet kjøper inn.

AV DAG HÅKON HELLEVIK Diﬁ (Direktoratet for forvaltning hensyn, men vet ikke hvordan de enn bare en språklig oversettelse, [email protected] og IKT), som står bak tiltaket på skal gå frem. Det er disse denne for veilederen må ta hensyn til oppdrag fra Barne-, likestillings veilederen er beregnet på å hjelpe, nasjonale lover og regler som ikke ffentlige innkjøpere har ry på og inkluderings- sier Haga. er identiske i ett og alt. seg for å være så enøyet opp- departementet CSR-Kompasset er en steg for Otatt av pris at de ikke tar hen- (BLD). «Mange offentlige Ikke mange steg veileder som gir brukeren en syn til om produktene de kjøper – Det er riktig lovkrav trinnvis innføring i hva som bør er resultat av uetisk, miljøskadelig at mange offent- innkjøpere vil Konseptet med gjøres, og i hvilken rekkefølge, for eller regelrett kriminell virksom- lige innkjøpere faktisk gjerne ta CSR-kompasset at de sosiale betingelsene skal bli het. Pressen har formidlet histo- er for opptatt av stammer opp- relevante og lovlige. Det inneholder rier om gatestein laget av arbeidere pris og ser for lite sosiale hensyn, rinnelig fra Dan- også en del web-baserte hjelpemid- uten sikkerhetsutstyr, om barne- på andre aspek- men vet ikke mark, hvor det er ler som innkjøperne kan ta i bruk. arbeid på tekstilfabrikker som ter ved et inn- laget en tilsva- – Dessverre er det en rekke krav lager sykehusfrakker og om skat- kjøp. Samtidig hvordan. Det er rende veileder som offentlige innkjøpere burde tekriminelle og andre kriminelle er det også slik dem vei lederen er for sosialt ansvar stille, men som loven ikke påleg- som stadig vekk får kontrakter på at både norsk ved innkjøp til ger dem å stille. Det vil kanskje å rengjøre offentlige bygg. og EU-basert beregnet på» privat sektor. komme ﬂere lovkrav, og veilede- lovgivning set- Med denne som ren vil selvfølgelig bli justert etter Vet ikke hvordan ter egne krav til utgangspunkt, alle endringer som måtte komme – I tillegg er det mange som ikke offentlige innkjøp, krav til anbud er det nå laget en veileder for bruk både i norsk og europeisk lovgiv- vet hvilke krav de har lov til å stille og konkurranselikhet som det i offentlig sektor for Sverige og ning. I mellomtiden er dette et og hvordan de skal gå frem for å private næringslivet ikke behøver Norge, et dokument som vil bli verktøy for innkjøpere som ønsker stille dem, sier Rigmor Haga. Hun å tenke på. Mange offentlige inn- lansert også i Danmark og Finland. å opptre samfunnsansvarlig, sier er prosjektleder for kompasset ved kjøpere vil faktisk gjerne ta sosiale Det er snakk om en del mer jobb Rigmor Haga.

Forankring Planlegging Arbeid med sosialt ansvar må forankres internt, I dette trinnet får innkjøperne og ikke minst må det være solid forankret i top- råd om hvordan de kan ta sosi- Kompass pen. Det er ikke mulig for en innkjøper å ta sosialt ale hensyn allerede i planleg- 12ansvar hvis ikke ledelsen mener at dette er viktig. gingsfasen av en anskaffelse. Det første trinnet forteller blant annet hvordan man Et første skritt kan være å gjøre en overordnet kan opprette og implementere en intern risikoanalyse over varene og tjenestene virk- med 6 trinn anskaffelsesstrategi og interne ret- somheten din anskaffer. Slik kan du kartlegge ningslinjer for dette. Hensikten hvilke farer som lurer hvor, og relatere dette til er å få de sosiale hensynene de bransjene din virksomhet pleier å kjøpe fra. CSR-kompasset er inn som en naturlig del av For en virksomhet som ikke har gjort slike enhver sjekkliste og enhver vurderinger tidligere kan det være en fordel å en trinn-for-trinn- vurdering, slik at dette starte med å stille krav i noen typer anskaffel- ikke blir «noe ekstra» ser, for så å utvide til ﬂere etter hvert. Til dette veileder i seks steg. som hektes utenpå alle- hører nødvendigvis en behovsanalyse for å få rede etablerte rutiner. bestemt hvor det er naturlig å begynne. Ikke Dessuten må roller start med å sette krav som virksomheten man- og ansvar fordeles. Hvem gler kapasitet til kontrollere. Gjør du det, mister skal avgjøre hvilke krav kravene troverdighet, og du kan bli beskyldt for som skal stilles i hvilke ikke å behandle alle leverandørene likt. sammenhenger, og hvem Denne sektoren av kompasset inneholder skal for eksempel ha ansvar en del web-baserte verktøy innkjøperne kan for å følge opp dette i forhold til ha nytte av å bruke – relatert til livssyklusa- leverandørenel. nalyser og ulike merkeordninger. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 37 Restauranter bryter loven Skatteetatens kontroll av 240 ser- uanmeldt og ga seg i første omgang Over halvparten av serveringsste- veringssteder i Oslo avdekket grove ikke til kjenne. Kontrollene avdekket dene får bokføringspålegg og varsel regelbrudd rundt pengehåndtering blant annet at mange ikke slår inn om tvangsmulkt for grove brudd på ved halvparten av dem. 50 steder blir omsetning på kassa underveis. lover og forskrifter. politianmeldt. – Kontrollene viser blant annet at Kontrollørene kom over steder – Tilstanden var langt verre enn mange samler dagens salg og slår det der det overhodet ikke var registrert fryktet, sier avdelingsdirektør Nina inn som en samlesum ved stengetid. kontantomsetning. Schanke Funnemark ved Kontroll og Dermed registreres et beløp de synes – Noen steder ble kontanter opp- rettsanvendelse i Skatt øst. er et passende grunnlag for skatt og bevart i ølglass ved siden av kassaap- I alt 65 kontrollører fra hele landet avgift. Dette er klare brudd på bokfø- paratet, forteller avdelingsdirektøren. deltok i aksjonen. Kontrollørene kom ringsforskriftene, sier Funnemark. (NTB)

FOTO:

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

- Hvis offentlige innkjøpere ikke tar sosiale hensyn er det synd, men vi har laget en veileder for de som faktisk ønsker å opptre ansvarlig sier Rigmor Haga i Diﬁ.

Stille krav Oppfølging Forbedringer Kommunikasjon Dette punktet handler om Det fremgår av EU- Offentlige virksom- og rapportering hvilke sosiale krav som bør domstolens retts- heter har ikke den Det er flere fordeler ved å syn- stilles. Det er både snakk praksis at ingen samme fri heten som liggjøre at virksomheten jobber 3 om hvordan kravene kan 4 kan stille krav som 5 private til å samar- 6 med sosiale hensyn gjennom formuleres og om hvor i anskaffelses- de ikke har planer om, eller mulig- beide med leverandører for å oppnå sine innkjøp. Kjennskap til positive tiltak som prosessen det er hensiktsmessig å stille het til, å følge opp. Uten oppføl- forbedringer i leveransene. Det fin- settes i verk kan bidra til et positivt omdømme dem. Virksomheten din må vurdere både ging risikerer anskaffelsen å stride nes mange tiltak som juridisk blir både blant egne ansatte, i lokalmiljøet og i hvordan kravene skal utformes, hvordan mot likebehandlingsprinsippet, definert som konkurransevridende, storsamfunnet. Men kommunikasjonen må man skal kreve at de skal verifiseres og siden leverandører som kanskje og som det offentlige derfor må være troverdig og ikke ha preg av skryt. ikke minst hvilke sanksjoner som skal ikke oppfyller kravene likevel kan avstå fra. Tydelig kommunikasjon om sosiale krav bakes inn i fall kravene ikke oppfylles. få lov til å levere. Begrensningene fjerner imidler- gir dessuten også forutsigbarhet for leve- Kravene må selvsagt ligge innenfor de Men også oppfølgingen må tid ikke behovet for å samarbeide randørene og fungerer som en pådriver for rammene som norsk og internasjonal jus planlegges. Skal avdelingen gjøre om hvordan eksempelvis den sosiale sosiale hensyn i hele leveransekjeden. Det setter, og de må tilpasses den risikoana- det selv, eller leie inn eksterne? Når eller miljømessige delen av en leve- skal lønne seg for leverandører til offentlig lysen man har gjort av den type varer og skal det gjøres, og på hvilken måte? ranse kan bli bedre. Dette punktet sektor å ta sosiale hensyn. tjenester det er snakk om i hvert enkelt Råd om dette, og mer til, får du i forteller deg en del om hva du bør og I tillegg omhandler dette punktet den mer tilfelle. denne sektoren av kompasset. kan gjøre uten å tråkke over streken. formelle rapporteringen. Offentlige virksomheter er ikke pålagt å rapportere på sosialt ansvar, men en årlig rapport vil kunne hjelpe virksomheten med å kommunisere resultatene utad. En systematisk rapportering vil Du finner hele veilederen på csr-kompasset.difi.no også gi virksomheten et grunnlag for å vurdere og evaluere fremdriften over tid. FIAT 500 VI LANSERER 500 ITALIA EDITION

Fiat 500 er et ikon. 500C Cabriolet er 500 kr 176.900,- magisk. Nå lanserer vi også kampanje- ITALIA EDITION 500 Italia Edition kr 179.900,- INNEHOLDER FØLGENDE UTSTYR: modellen Italia Edition. Med sikkerhet (5 500C Cab kr 206.900,- • KLIMAANLEGG • 15” LETTMETALLFELG stjerner i NCAP) og miljøteknologi i en 500C Cab Italia Edition kr 209.900,- egen divisjon er Fiat 500 serien både en • FJERNSTYRT SENTRALLÅS • KROMLISTER sensasjon og en kjempesuksess over hele • LAKKERTE SIDESPEIL • LAKKERTE SIDELISTER • SKINNRATT • LOMMER BAK SETENE Europa. Sjarm og et unikt design er halve • HØYDEJUSTERING AV SETENE hemmeligheten. Topp kjøreegenskaper, • BLUE & ME BLUETOOTH HANDSFREE suverene Euro 5-motorer med ekstremt • RADIO/CD • VARMESETER • GLASSTAK lave utslipp og med standard utstyr som: klimaanlegg, 14” alu. felger og ESP er VERDI KR 27.500,- NÅ KUN 3.000,- dette nesten hele hemmeligheten. Magien 5 års må bare oppleves. SPAR 24.500,- Norgesgaranti

www.fiat.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 STILLINGSANNONSER 39

Av Esben Hoff SPILLEROM [email protected] Universitetet i Bergen (UiB) er eit byuniversitet der sentrale delar av campus ligg i Bergen sentrum. Vi har ca. 14 300 studentar og omlag 3 300 tilsette. UiB er kjend for forsking på høgt europeisk nivå og har mellom anna eire senter for framifrå forsking (SFF). Vi har ein sterk Ikke for alle alltid internasjonal prol, som medfører tett samarbeid med universitet over heile verda. Det går en grense for hvor mye norske kultur- institusjoner skal fri i jakten på nytt publikum.

vanlig kort tid etter at Under overskriften «Fordum- medlemsorganisasjonen mende publikumsfrieri» skrev UNorsk publikumsutvikling en av innlederne på konferansen, ble stiftet i Norges kremmerby engelske Tiffany Jenkins, en helt numero uno, Bergen, kom kul- betimelig kronikk i Dagbladet. turministeren løpende først med «Kunst kan utrette mye, men Institutt for geovitskap ekstrabevilging for 2010, før ikke på kommando, og hva sam- hun klinte til med en plassering funnsendring angår, er politikk på Statsbudsjettet fra 2011. Der faktisk langt mer effektivt. At Administrasjonssjef blir de nok værende, og håper på politikere i stedet for å ta i bruk Ved Institutt for geovitskap er det ledig ei fast stilling som administrasjonssjef. en økning hvert. Vanligvis må sosiale og politiske virkemidler de fleste nykommere innenfor trekker fram kunst som løsning Administrasjonen ved GEO har tre hovudarbeidsfelt: personal- og generell administrasjon, økonomi og studiesaker. Arbeidet i disse einingane vert i stor grad organisert som teamarbeid. kunst og kultur vente i votter og på sosiale problemer, er tåkeleg- år for å komme på Statsbudsjet- ging og ansvarsfraskrivelse», Instituttet rettar hovudsakleg forskingsaktiviteten og forskarutdanninga mot følgjande tematiske tet – hvis de kommer så langt, skriver hun. Det er nettopp det område: geodynamikk, kvartærgeologi og paleoklima, maringeologi/geofysikk, petroleumsgeofag og det gjør bare de færreste. som har skjedd i Kristiansand. og geobiologi. Instituttet har ei rekkje spesiallaboratorium og ein stor utstyrspark. Det skal være trangt gjennom Nærmere 50 kunstnere står nå Vi søkjer ein sjølvstendig og resultatorientert person med gode leiareigenskapar. nåløyet for å oppnå Kulturminis- bak kravet om at styret i Cultiva For meir informasjon om instituttet, sjå http://www.uib.no/geo. terens gunst. Men med Norsk må gå. «Vi motsetter oss at opp- publikumsutvikling har det vært arbeidet kompetanse omdannes Sjå fullstendig utlysingstekst og send søknad elektronisk via www.jobbnorge.no - Idnr. 75625 annerledes, for her er det mye til omsorgsarbeid og at kulturen Søknadsfrist: 18.06.2011 politikk på gang. gjøres til redskap i en snever Jobbnorge.no Jakten på et nytt publikum familie- og befolkningspolitikk», har inntil for få år siden vært står det blant annet i oppropet. et lite tema for spesielt interes- Jenkins, som har til dels dår- serte i Norge, mens «Arts and lige erfaringer fra sitt hjemland Audience», som det heter på Storbritannia, mener at den nye engelsk, har både vært et fag og agendaen faktisk bunner i forakt DAGLIG LEDER TIL LIONS AID NORWAY vekket stadig mer nysgjerrighet for kunsten. Her dukker det også også innenfor akademia i særlig opp en annen utfordring; går du England og USA. Interessen for for bredt ut risiker du å treffe vel- Lions Aid Norway søker daglig leder som også å nå dem som IKKE kom har dig få og skaper flere problemer i Norge heller ikke vært noen enn du løser. På fagspråket heter blir utenlandssjef i Lions Norge. Se fullstendig kommersiell driver, for pengene det å bli tømt for innhold, og da har kommet ut av hullet i veg- dukker i all fall ikke kjernetrop- utlysningstekst på www.lions.no. gen uansett. Fullt så enkelt er pene opp. «Hvis meningen er at Søknadsfrist: 30. juni. det ikke lenger. Den politiske flest mulig skal kunne bli enga- argumentasjonen for et variert sjert i kultur, bør man spørre seg og kostbart kunst og kulturliv om man kanskje burde fordelt må nå inneholde ord som inklu- pengene annerledes», sier styrele- Gode venner som hjelper andre dering, demokrati, mangfold, der i Riksteatret, Shanti Brahma- gjerne folkelig og bredde – men chari, til Bergens Tidende. med kvalitet. «En del av ansvaret Alle disse bestrebelsene for å til de offentlige finansierte kul- tekkes nye publikumsgrupper er turinstitusjonene, er at de skal med andre ord svært utfordrende KONGSBERG is an international, knowledge-based group with 5700 employees in more than 25 speile samfunnet de opererer i», og en hårfin balansegang. Også countries. The Group supplies high-technology sa helseminister Anne-Grethe her kommer det an på hvordan systems and solutions to customers in the oil and Strøm-Erichsen da hun åpnet man gjør det, og da trenger vi all gas industry, the merchant marine, and the defence and aerospace industries. KONGSBERG is listed on den først større konferansen til den kunnskapen vi kan the Oslo Stock Exchange and in 2010 earned Norsk publikumsutvikling, som få. Men langt oftere operating revenues of MNOK 15,5. www.kongsberg.com selvfølgelig ble holdt i Bergen, bør både kulturle- under Festspillene. dere og politikere Politikerne vil, naturlig nok, sette foten ned. Det Department Manager SW, KM Offshore Product & Development ha noe igjen for det de putter skal ikke gjelde inn, og aldri har det vært skapt andre regler Kongsberg Maritime Offshore, Kongsberg så mye kultur som under de her enn i for rødgrønne. Kulturministeren og eksempel Kongsberg Maritime Offshore delivers: Qualifications kulturdepartementet er derfor fotball. Navigation, DP, Automation and Safety systems for • Experience in management is required svært ivrige etter å få mye mer Ingen vil i various vessels worldwide. The Product & • Technical skills within SW kunnskap om publikum, noe de fullt alvor Development (P&D) business unit is responsible for • Quality conscious, service minded, outgoing, maintenance and support of existing products and creative and independent gjør best og raskest ved å gi litt foreslå at developing of new. • Good cooperative skills penger til en organisasjon som fotball må • Comfortable in a busy position with fluctuating strutter av fremtid og bergensk inneholde Discipline is one of four departments within P&D working pressure and consists of SW, HW, System engineering, • Good English language skills, written and spoken hybris. Slik vet politikere at de litt mer bal- Project management and Release & Test. We are kan få tilfold tilbake og vel så lett for å tek- looking for a good leader for our SW department. We can offer det. Etableringen av Norsk publi- kes et nytt • A demanding and challenging position Main responsibilities • A team of enthusiastic and qualified colleagues kumsutvikling var derfor «time publikum. • Managing resources within the SW department • Competitive salaries to market» så godt som noe i en • Actively working to increase predictability, by som nettopp ble grunnlagt på efficiency and the innovativeness of the work associated with the products godt næringsvett og kjøpmann- • Tracking and follow up on employees’ performance skap. • Operating according to budget Men i iveren å tekkes flere og bredere er det viktig å skjønne – og aksepterer – at alt ikke kan For further information regarding the position, please contact: Discipline Manager, være noe for alle alltid. Selv ikke i Vegard Grønli, mob. (+47) 95 73 37 25. Please submit your application within 24.06.2011 Norge bør det være gangbar latin. online at: www.kongsberg.com/careers ref. No. (KMC-11/084).

WORLD CLASS – through people, technology and dedication Esben Hoff er redaktør av magasinet Kultmag. Les mer om kultur: www.kultmag.no 40 SAMFUNN, ETIKK & KULTUR NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE

Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) er en politisk uavhengig organisasjon som ble stiftet i 1896. Vi bygger opp om Norges forsvars- og sikkerhets- politiske interesser. Våre medlemmer skal være et Skattedirektoratet viktig bindeledd mellom Forsvaret og samfunnet. NROF ønsker å samle alt reservebefal og stadig tjenestegjørende befal for å styrke Norges forsvar og Tjenestestyring - fremme forsvarsviljen i det norske samfunn. I dag har avdelingsdirektør vi ca. 7000 medlemmer fordelt på 58 lokalavdelinger.

Skattedirektoratet søker ny avdelingsdirektør til seksjon for tjenestestyring. Seksjonen skal sikre en helhetlig og sikker styring av Skatteetatens løpende tjenester, slik at disse leveres til rett tid og med avtalt kvalitet. GENERALSEKRETÆR Som leder for seksjonen vil du ha ansvaret for: • strategisk styring og prioritering av etatens tjenesteproduksjonen Nåværende GS i Norske Reserveoffiserers Forbund ønsker å gå • at krav, innhold, mål og rammer for alle tjenester er avklart over i annen aktivitet og vi søker derfor en egnet etterfølger. • å følge opp at prosessforbedringstiltak blir iverksatt innen og på tvers av tjenester GS er forbundets daglige leder og har det overordnede ansvaret Til stillingen søker vi en høyt kvalifisert leder med evne til å være trygg, tydelig og tett på. for forbundets mange aktiviteter. Forbundets målgrupper omfat- For fullstendig informasjon om stillingene se skatteetaten.no/jobb ret la el reirogetak lafeb ; enrev lp -gitki teverkstu/ lafeb , lafeb tnalb veteraner, HV-befal, BS-elever og kadetter.

Søknadsfrist: Ref.nr.: GS bør være vel kjent med- og i Forsvaret da oppgavene betinger 22.06.2011 2011/558507 tett og innsiktsfull oppfølging av de bidrag Forsvaret måtte ønske Arbeidssted: Kontaktperson: av en organisasjon bestående av befal med varierende og kritisk Oslo Jan Christian Sandberg, 907 65 102 viktig kompetanse.

Profesjonell • Imøtekommende • Nytenkende Vi søker en aktiv, engasjert og kompetent person. Vedkommende Skatteetaten består av Skattedirektoratet og fem regioner: Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt bør ha høyere militær utdannelse. Han/hun bør også ha sør og Skatt øst i tillegg til Skatteopplysningen, Oljeskattekontoret og Skatteetatens IT- og servicepartner. rav t ednerei reetsenej raf f gni ar tarepo evi retehne go .bats Skattedirektoratet har den sentrale faglige og administrative ledelsen av Skatteetaten. skatteetaten.no For fullstendig utlysning, se www.nrof.no.

Søknad sendes til [email protected].

Jevnaker kommune har 6.350 innbyggere og er ei levende bygd med stor Søknadsfrist 15. august. idretts- og kulturglede samt en sterk dugnadsånd. Jevnaker er en av tre Hadelandskommuner og grenser samtidig til Ringeriksregionen. Vi er en Spørsmål kan rettes til: kommune i vekst, har god økonomistyring og spennende turistattraksjoner Generalsekretær oberst Jon Rogstad, tlf. 22 47 82 60 som Hadeland Glassverk og Kistefos-Muséet. President brigader Sigurd Hellstrøm, tlf. 473 49 799 Rådmann Vi søker en inkluderende, handlekraftig og løsningsorientert leder som evner å begeistre og involvere sine ansatte. Du skaper resultater og gleder deg over at ansatte lykkes. Se fullstendig utlysningstekst på vår hjemmeside: http://www.jevnaker.kommune.no. Spørsmål om stillingen rettes til ordfører Hilde Brørby Fivelsdal på telefon 934 48 127. Søknad m/CV merket «11/1084» sendes til: Jevnaker kommune, Kirkegata 6, 3520 JEVNAKER – E-post: [email protected] Søknadsfrist: 24. juni 2011. Denne avisen leses av Sea-Cargo AS er en av de ledende linje- og logistikk- operatørene i Nordsjøen – med egen infrastruktur både på land og sjø. Dette inkluderer blant annet en komplett logistikk og agentstruktur med kontorer i Bergen, Stavan- 50 000 ledere.* ger, Kristiansund, Haugesund, Esbjerg, Amsterdam, Immingham, Aberdeen, Shetland og på Orknøyene. Rederidelen av selskapet er nå inne i en større fornyelsesprosess med bygging av en rekke skip – deriblant verdens første RORO-/lasteskip med LNG (naturgass)-drift. Mange av dem er på utkikk Sea-Cargo sitt hovedkontor ligger i Bergen. Sea-Cargo Agencies i Bergen er et av de største datterselskapene i gruppen, og er et strategisk viktig kontor for gruppens operasjonelle og etter nye utfordringer. kommersielle vekst på Vestlandet. Daglig leder ved Sea-Cargo Agencies Bergen går ved nyttår av for pensjon, og vi søker nå hans etterfølger. Nå dem med en GENERAL MANAGER Sea-Cargo Agencies AS, Bergen stillingsannonse her! Vi tilbyr en utfordrende stilling i et spennende selskap med klar fremtidsrettet strategi innen en bransje i rivende utvikling. Vi søker person med solid ledererfaring, fortrinnsvis fra transport- og/eller logistikkvirk- Ring 970 07 168 eller somhet. Din arbeidsstil preges av initiativ og selvstendighet, og du er en god relasjonsbyg- ger som kommuniserer godt med andre mennesker. send en e-post til Stillingen vil ha hovedfokus på strategi, vekst og utvikling av selskapet iht. vedtatt strategiplan. Det forventes også stort engasjement og tilstedeværelse på det operative og [email protected] kommersielle plan. Ytterligere informasjon om stillingen vil du få hos * MMI Fagpresse undersøkelsen 2009 Country Manager Reidar Retzius på tlf. 481 32 801, eller Administrerende Direktør i Sea-Cargo AS, Ole Sævild på tlf. 908 66 708. Alle henvendelser behandles konﬁdensielt. Søknad med CV registreres innen 22. juni på www.ﬁnn.no med FINN-kode: 28871566. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 STILLINGSANNONSER 41 Valdresmusea as TYSFJORD KOMMUNE

Fagenhet videregående opplæring søker Ledige stillingar: Rektor til Toten folkehøgskole DISTRIKTSLEDER Vi ønsker å rekruttere en rektor som: – Pleie og omsorg vest  Kan inspirere til aktivt pedagogisk utviklings- arbeid som fremmer god læring, trivsel og helse  Har evne til å skape fornyelse og til å motivere GUOVLLONJUNNJUSJ Direktør de ansatte til å yte sitt beste for skolen – Sujtto ja hukso allen ved Valdresmusea  Har god gjennomføringsevne i forhold til nasjonale og fylkeskommunale mål for folkehøgskolen Arbeids- og ansvarsområde:  Kan utvikle en god og effektiv skole innenfor ● Personal- og driftsledelse tilgjengelige ressursrammer ● Budsjett, økonomistyring og rapportering  Har gode samarbeidsevner ● Internkontroll og kvalitetssikring av tjenester Dagleg leiar Toten folkehøgskole ligger på Lena og har ca. 70 ● Organisasjonsplanlegging og utvikling Norsk institutt for bunad og folkedrakt elever og 15 ansatte. Toten folkehøgskole er ”Den ● Saksbehandling lille skolen med det store mangfoldet”. Fullstendig utlysningstekst: Søknadsfrist: 20. juni Mer informasjon og søknad www.tysfjord.kommune.no Se www.oppland.no eller kontakt fylkesopplærings- Søknadsfrist 15. juni 2011 Sjå meir info: www.valdresmusea.no sjef Inge Myklebust, tlf 908 94 270.

Søknadsfrist 16. juni 2011 INFO, OFK www.oppland.no

Med sterk vekst i 2010 har Virinco markert seg som en spennende aktør innenfor testutvikling og egenutviklet «Quality Management»-løsning (WATS), som brukes av fremtidsrettede produksjonsvirksomheter i Norge og internasjonalt. WATS er et banebrytende produkt i verdensklasse, og er i dag representert i 14 land på 4 kontinenter. Virinco har eksistert siden 1998 med kontor i Drammen (Kobbervikdalen) og består av 15 dyktige og hyggelige kollegaer. Selskapet har vært Gaselle-virksomhet 5 år på rad siden 2003, og har solid Bergen Tankers AS er et norsk rederi som driver transport av raffinerte oljeprodukter og kjemikalier økonomi. Vårt mål er ytterligere vekst, og vi www.oppland.noønsker derfor å bygge opp en ny salgsavdeling. Til dette trenger vi dyktige langs norskekysten og rundt Nordsjøen. Flåten består av 7 tankskip i størrelse 600–4 500 dwt. sentrale salgsmedarbeidere innen salg/forretningsutvikling på fl ere nivåer: 1. Salgsdirektør 2. Salgssjef (Europa) Skipene seiler under NOR-flagg. Rederiet har de siste årene vært inne i en fornyelsesperiode, innbefattet nybygg og ekspansjon. Bergen Tankers AS har i dag 105 ansatte. Rederiet ferdigstiller i disse dager et flott administrasjonsbygg ved byfjorden, rett over Askøybroen, hvor aktiviteten blir samlet i løpet av sommeren. Salgsdirektør Mannskapssjef/ Ønsker du å ta en ledende rolle i oppbyggingen av en internasjonal salgsorganisasjon som påvirker en hel bransje på globalt nivå? WATS er et banebrytende produkt tatt ibruk av store børsnoterte selskaper, som gir mannskapskoordinator «business intelligence» og kundelønnsomhet gjennom økt kontroll og styring med produktutvikling og produksjon. Løsningen representerer en innovativ måte for å Bergen Tankers AS søker en dynamisk og selvstendig person med god forbedre konkurransekraft, og er et strategisk veivalg for våre kunder. erfaring innen bemanning av skip. Arbeidsoppgaver: Søkeren må ha relevant erfaring med bemanning av skip, kunnskap om kompetansekrav til maritimt personell, erfaring med office vetting (TMSA) ● Selge selskapets produkter og tjenester til nye kunder og ha brukbare datakunnskaper for bruk av rederiets PC-verktøyer. ● Forretningsutvikling / bygge nye markeder ● Formidle og omskape teknisk nytteverdi til strategisk og nansiell kundelønnsomhet Vi kan tilby et godt arbeidsmiljø, en spennende arbeidsplass med varierte ● Bygge salg, salgskultur og avdeling arbeidsoppgaver, til konkurranse dyktige betingelser. Krav til bakgrunn / egenskaper: Skriftlig søknad sendes innen 23.06.11: ● Erfaring fra salg av systemer og løsninger, med dokumenterte resultater «Søknad mannskapssjef» ● Kommersiell legning med sult etter å lykkes Bergen Tankers AS ● Internasjonal erfaring er en sterk fordel Skålevikveien 100 ● God skriftlig og muntlig fremstillingsevne på norsk og engelsk, og gjerne et 3. språk 5178 Loddefjord ● Langsiktig med stayerevne, operativ med et strategisk blikk ● Høyt engasjement, nysgjerrig, tilpasningsdyktig, ærlig og tillitsskapende Eller på e-post: [email protected] og [email protected] ● Strukturert, selvstendig og initiativrik Informasjon: www.bgta.no Ønskede egenskaper / bakgrunn: Kontaktpersoner: Kjell Olav Haugland eller Ingemar Tønder Presthus ● Fordel med bakgrunn fra UK, Tyskland, Holland eller Frankrike Telefon: 56 31 57 00 – Faks: 56 31 57 01 ● Bakgrunn fra salg av forretningskritiske løsninger som ERP, MES, etc. ● Bakgrunn / erfaring tilknyttet produksjonsvirksomheter (elektronikk/teknologi)

Se fullstendig utlysningstekst på:

NRA – Norsk Rørallianse AS – er et forpliktende kjedesamarbeid mellom noen av de beste, www.ﬁ nn.no/28748543 eller www.virinco.no store frittstående norske rørentreprenørene. NRA har i dag 9 eiere, som med sine datter- og søsterselskap er etablert med virksomheter på 30 forretningssteder rundt om i landet. For ytterligere informasjon: Det forventes en samlet omsetning i 2011 på ca. 1,3 mrd. kr, og selskapene har til sammen Kontakt Jacob Christensen-Røed på telefon 48 00 66 67 ca. 950 ansatte. I februar 2010 ble selskapet NRA Invest AS etablert, for bl.a. best mulig å kunne utnytte det Stillingssøknad med CV og vitnemål sendes på e-post til [email protected] markeds- og utviklingspotensial som følger av NRA-samarbeidet. Tanken er at NRA Invest primært skal investere i selskaper som er eller har vært deltakere i NRA, men det vil også kunne være aktuelt å investere i andre selskaper, om dette kan bidra til å styrke NRA-samarbeidet.

Daglig leder/forretningsutvikler

Lyst til å jobbe med noen av Norges beste og største rørentreprenørvirksomheter?

Til nyopprettet stilling søker vi etter en aktiv og dreven person i 40–50 års alderen for å videreutvikle NRA Invest AS samt bidra i ulike prosjekter i Norsk Rørallianse sentralt eller hos eierselskapene.

Nærmere informasjon om stillingen ﬁnner du på vår hjemmeside www.nra.no HVA SKJER? Har du behov for etter- og videreutdanning? Norsk Rørallianse AS, Industriveien 23, 2050 Jessheim. Tlf.: 63 93 40 40. [email protected] Se vår kurs- og konferansekalender på neste side! 42 SAMFUNN, ETIKK & KULTUR NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 – UKEAVISEN LEDELSE HJERNETRIM ved Jørn Støylen

Kryssordløsningen ﬁnner du på Kryssord ukeavisenledelse.no/hjernetrim FURER FORE FOTTØY TAK SPRET DELER GRAVIDI HVA SKJER? ULL TEN TET PRESI Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events DESSERT SEINE DENT

MOSJO NISTER DYRE Når kvalitet gjelder i opplæring, DEL Prosjekt Forum rådgiving og prosjektledelse

www.prosjektforum.no INSEKT ARVE STOFF RYDDER STREVE KONJ. BOKSE SKUE SLAG SPILLER GUDINNE DRIKK HILSTE 21–22 Helsefremmende arbeidsplasser GREI AUGUST INSTRU Konferansen fokuserer på arbeid som MENT en frisk-faktor og hvordan partene i 19 Gratis frokostmøte om vår leder- og arbeidslivet skal bidra til utviklingen av BORTE coachutdanning mot Executive Coach. dette. www.bi.no/helsefremmende NØDE Sjømannsskolen i Oslo kl. 09.00–11.00. www.coachteam.no – tlf 4000 4500 PLAGES GÅRD 26 Prosjektledelse 1 – Høgskolestudium, 15 studiepoeng. Ålesund. Tre samlinger. KOST FROSSET 30 Kunsten å Coache – Grunnutdanning Se www.prosjektforum.no eller ring ELV Modul 1–3 – Oppstart Synnøve Roald, 936 34 790 FAR Norsk Coach Akademi – Kristin Schage BART www.nca.as – 936 46 302 – [email protected] LUKK SAMLE OPP SKADE FELE 30–1 Praktisk prosjektledelse OKTOBER SPILLER Grunnkurs. Oslo. MYNT Se www.prosjektforum.no eller ring IMPREG SLØVES 11 Prosjektledelse 1 – Høgskolestudium, NERT Arnstein Moe, 975 43 235 15 studiepoeng. Oslo. Tre samlinger. Se www.prosjektforum.no eller ring Arnstein Moe, 975 43 235 NÅ FOLK I AFRIKA SAGN SEPTEMBER Presentasjonsteknikk Lær å fenge TREG ØY 11 –12 HAST ORDNES ditt publikum, få frem det viktigste i ICF-sertifi sert coachutdanning – oppstart FESTE 9–11 ditt budskap på en enkel måte og å MIDDEL Modul M1-a: Anerkjennende samtaler. håndtere nervøsitet. Oslo. GASS 23.–25. september: Modul M1-b: www.coachteam.no – tlf 4000 4500 Profesjonelle dialoger. RED SMERTE 14.–16. oktober: Modul M2-a: SKAP Implementeringens kunst. 11–13 Praktisk prosjektledelse – Grunnkurs. MYNT Erickson på Lilleaker. Oslo. Se www.prosjektforum.no eller ring Arnstein Moe, 975 43 235 HISSIG www.erickson.no – telefon 4004 1204 PROPP 13 Styre2011dagen YTTE KONJ. GÅ 1 2 – 1 5 NLP Practitioner: Selvledelse, kommu- HOLD nikasjon og coaching – oppstart Årets konferansetema er «Grenseløse VÅPEN MUNN TALL Kurset består av fi re moduler à 4 dager. styrer» og omhandler styrearbeid på 12–15/9: Modul 1: Identitet, verdier og tvers av grenser, både nasjonalt og kommunikasjon. internasjonalt. www.styredagen.no 17–20/10: Modul 2: Målsetting, språk og OPP forståelse RØR 14 –17/11: Modul 3: Gjennomføring, Jørn Støylen © 2011 motivasjon og ledelse NOVEMBER 12–15/12: Modul 4: Forankring, videre vei og feiring 8–9 Forhandlingsteknikk. Kommunikasjon og www.coachteam.no – tlf 4000 4500 argumentasjon i forhandlinger. Oslo www.coachteam.no – tlf 4000 4500 Puslespill-sum-sudoku 21 Prosjektledelse 2 – Flerprosjektledelse, Høgskolestudium, 15 studiepoeng. Oslo. Tre samlinger. Målgruppe: Erfarne prosjektledere med ansvar for store DESEMBER prosjektoppgaver. Se prosjektforum.no eller ring Arild Stavne, 957 35 315 6–8 Praktisk prosjektledelse – grunnkurs. Oslo. Se www.prosjektforum.no eller ring Arnstein Moe, 975 43 235 20–22 Strategisk fl erprosjektledelse Implementering av strategiske endringer med prosjekter som arbeidsredskap. Oslo. Se www.prosjektforum.no eller ring Arild Stavne, 957 35 315

PRESTASJONSFORBEDRINGER Løsning: «MER ENN TANKEKRAFT» Hver rad, kolonne og irregulære boks skal ha tallene Årsavtaler en-til-en for ledere og annet nøkkelpersonell. fra 1–9 og kan ikke inneholde samme tall to ganger. I stedet for gitte tall vises ekstra bokser med oppgitte www.ringom.no summer. Heller ikke summene kan inneholde samme tall to ganger. (Eksempel: 4 kan kun være 1+3, 8 med tre tall kan være 1+2+5 eller 1+3+4.) UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 10. JUNI 2011 43 KUNST PÅ JOBB Vi presenterer i samarbeid med Forum for Kultur og Næringsliv kunst som www.ukeavisenledelse.no betyr noe for folk på jobben. Denne gang fra Norges Bank. Kontaktinformasjon REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Faks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] Et urovekkende smil ABONNEMENT KL. 8—16: Telefon: 22 31 03 40 Kontrasten mellom Faks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] det vakre og det ADRESSE: Utgiver: Ad Fontes Medier AS groteske fascinerer Postadresse: Postboks 1180 Sentrum 0107 Oslo vise sentralbanksjef Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo Pris: kr 1848 per år (44 utg.) Jan F. Qvigstad. Trykkeri: Nr1Trykk AS ontrasten utspiller seg i ANSVARLIG REDAKTØR OG KST. ADM. DIREKTØR: et oljemaleri av den nor- Terje Aurdal Kske kunstneren Leonard 22 31 02 40 — [email protected] Rickhard. «Det hender noe i REDAKTØR: lampelyset – smilet» heter ver- Magne Lerø ket som henger på visesentral- 22 31 03 22 — [email protected] banksjefens kontor. Hva som DESKSJEF: hender, ser du først om du tar Per Chr. Dæhlin deg tid til å studere detaljene i 22 31 02 45 — [email protected] bildet. – Ser du det litt på avstand, REDAKSJONSSEKRETÆR: Siv Kristiansen er det fargene du legger mest 22 31 02 07 — [email protected] merke til. Det er en spesiell gulfarge og en gråblå tone som DESIGNSJEF / WEBMASTER: dominerer i bildet. Går du nær- Jørn Støylen mere, legger du merke til et 22 31 02 06 — 92 43 80 51 — [email protected] menneske som smiler – og det OPPLAG: er ikke noe pent smil. Han står Stian Almli og ser på en avhugget hånd, for- Salgssjef — 22 31 02 70 — [email protected] teller Qvigstad. JOURNALISTER: – Det er en sterk kontrast Anita Myklemyr mellom det groteske innholdet 22 31 02 19 — [email protected] og de vakre fargene i bildet, som Bjørn R. Jensen jeg liker. 22 31 02 22 — [email protected] Dag Håkon Hellevik Skolen inspirerte 22 31 02 14 — [email protected] Elisabeth Lund Qvigstad har selv valgt ut dette 22 31 02 37 — [email protected] og ﬂere andre bilder fra Norges Ragnhild Andersen Banks kunstsamling til konto- 22 31 02 43 — [email protected] ret sitt. Noen kunstkjenner vil Esben Hoff — Spaltist kultur og kreative næringer han imidlertid ikke kalle seg. 22 31 02 39 — [email protected] – Interessen for kunst er ikke Aslak Bonde — Politisk analyse noe jeg har tatt med meg hjem- [email protected] mefra. Mine foreldre eide ingen ANNONSER: Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad i Norges Bank liker spenningen mellom de vakre fargene og det kunst, annet enn noen amatør- Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 uhyggelige i Leonard Rickhards maleri. bilder fra en onkel. E-post: [email protected] Det var skolegangen som Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse vekket Qvigstads sans for bil- Einar Granum som tegne- for 200.000 kroner. Det er en av alle sentralbanksjefene gjen- 22 31 02 18 — 92 44 58 46 ledkunst. lærer. Han var også en dyktig komité bestående av en kurator, nom tidene, blant annet et bilde [email protected] – På folkeskolen ble jeg formidler, så på denne tiden en utøvende kunstner og en av av Nicolai Rygg malt av Edvard Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse inspirert til å tegne og male, tegnet og malte jeg mye, fortel- bankens ansatte som velger ut Munch. 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] Ellen Hellerud — Key Account Manager blant annet gjennom Nordahl ler Qvigstad. kunstverkene. Kunstsamlin- Jan F. Qvigstad mener 22 31 02 34 — 95 82 05 24 — [email protected] Rolfsens Lesebok for Folkeskolen, gen ble påbegynt på 1950-tallet kunsten er en viktig bidragsyter Arne Bergsli — Prosjektleder nett som inneholdt mange ﬂotte Stor kunstsamling under Erik Brofoss’ ledelse. I til et godt arbeidsmiljø. 22 31 02 17 — [email protected] tegninger og trykk. Siden, på Hvert år kjøper Norges Bank tillegg til denne samlingen har – Jeg tror det inspirerer alle Trond Borgersen — Key Account Manager realskolen, hadde jeg maleren inn verker av norske kunstnere banken også en portrettsamling til å yte litt ekstra, sier han. 22 31 02 31 — [email protected] Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser 970 07 168 — [email protected]

Har du tips til bedrifter som har kunst på jobb? Send e-post til [email protected]. Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom- plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten.

Utgivelse av stoff i bladets publikasjon skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres, og for stoff som ikke honoreres. Vi forbeholder oss blant annet retten til å lagre og utgi stoffet i Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder elektronisk form fra vårt redaksjonsarkiv eller andre data baser vi har avtale med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsen- deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv dere av stoff kan, etter spesiell avtale med oss, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets og nyhetsbildet generelt. kunder fra det elektroniske arkivet. Red. Gratis nyhetsbrev Støttet av: PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har på e-post mandag – lørdag medlemmer fra press e organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og Meld deg på her: nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101Oslo UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefon/faks: 22 31 02 10/15 22 31 03 4 0 E-post: [email protected] Faks: 22 31 03 05 FOTO: SCANPIX FOTO: SCANPIX

Det norske fotballandslaget spiller mer langs bakken nå, etter at Jostein Flo har lagt opp. UKENS DRILLO Lederen av Fremskritts- oss at vi er dårligere enn Portugal, partiskuta ligger radbrukket på men marginalt bedre enn Litauen. sykehus etter at hun nylig var nær Portugal har skyhøy statsgjeld, å gå overbord med mann og mus. katastrofal arbeidsledighet og er på Med skipperen indisponert finnes nippet til å miste Euroen. Men de Pasient Jensen det styrmenn som skal være kapa- som ønsker Hagen som en Frp’isk ble til å styre ferden videre, men det Drillo mener åpenbart at det er en - Jeg går trapper som det minste hun bør foreta meningsmålingene at Frp bør forhindret ikke enkelte av matrosene grei ambisjon for Norge å ikke nå bare det og føler med mye seg. Regjeringen har tross alt benytte muligheten og kjøre i å kreve at tidligere fartøyssjef Carl helt opp til dette nivået. mer opplagt, twitrer Siv vedtatt at ingen skal være helt Siv Jensen rundt i en rullestol, Ivar Hagen burde påmønstres som Til gjengjeld er Norge bedre enn Jensen. Hun har også skrevet syke. Alle som er ved bevisst- eller kanskje en sykeseng. Det ny kommanderende offiser. Litauen, en lutfattig tidligere sovjet- et blogginnlegg om regje- het har litt «restarbeidsevne». vil garantert vekke sympati – Drilloeffekten, hørte vi et par stat som er blant hovedleverandø- ringens vanstyre av Oslo Den bør Frp utnytte til fulle. hos noen velgere. av dem rope i bølgene. Drilloeffek- rene av kriminelle til norske fengsler. Universitetssykehus. Det er Det står nå så elendig til på ten er den effekten vi ser når den Hvis dette er ambisjonene for de gamle sjefen overtar sin gamle jobb som ønsker en Drillo-effekt i norsk og gjør den mye bedre enn noen av politikk, så gjerne for oss. Bare gi de yngre som har hatt den at han oss et par ukers varsel så vi rekker å Bekkemellems fangeprotest sist gang sluttet. flytte til utlandet først. Til Sveits for Det fungerer i fotball, men funge- eksempel, de har i det minste klart å Eks-likestillingsminis- eller se godt ut. Av vann kan rer det for dem som vil styre landet? spille uavgjort mot England. ter Karita Bekkemel- de derimot få de orker. Det I det siste har Drilloeffekten fortalt lem har sett seg lei på at koster ikke mye. Når det Veronica Orderud, som gjelder trening, bør det klare snart har sittet inne i 10 år på seg med bøy og tøy på cella UKENS INSTINKT grunn av «Orderuddrapet», og jogging i luftegården. Det - Jeg følger mine instinkter , sier kunst- får fri til å gå på kino, trene er ikke meningen at man skal nerisk sjef på Den norsk opera og ballett, Paul og benytte seg av mulighe- være sprekere og gløggere Curran, til Aftenposten som begrunnelse for ten for å studere når hun når en går ut av fengselet hvorfor han sier opp. Der er nettopp det som sitter bak lås og slå. Slik bør enn en var da en kom inn. er problemet. Hans «instinktive» ledelse har det jo ikke være. Helst burde fangene fått ikke slått an. Hadde han nå enda latt seg Innsatte må selvsagt få seg et slag med pisken hver styre av magefølelsen sin, kunne det godt mat, men det er ikke menin- dag. Men det får da være bra. Men instinkter, det blir litt for mye gen at de skal legge på seg grenser. Vi er da humane. slik det er i dyrenes verden. FOTO: SCANPIX FOTO:

infotjenester.no “Helt sjef” i ferien? Effektive hverdagsledere kan ta fri i ferien med god samvittighet Mange ledere synes det er vanskelig å slippe Vi har løsninger som sørger for at de ansatte oppgavene og koble ut i ferietid. Ledere har er selvhjulpne og at grunnleggende saker er imidlertid også behov for å hente ny energi! “på stell” - også når du selv er utilgjengelig.

Effektiv hverdagsledelse Personalhåndbøker - lederhåndbøker - juridiske oppslagsverk med fagsupport - personalsystem - sykefraværsoppfølging - kurs