Vi Lager Hits for Kids Og Da Er Diss Et Must

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vi Lager Hits for Kids Og Da Er Diss Et Must Vi lager hits for kids og da er diss et must Behandling av engelske importord av norske ungdommer som kommer til uttrykk i hiphopspråk Agnieszka Skrzypczak Veileder Rune Røsstad Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2013 Fakultet for Humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Innhold 1. Innledning ................................................................................................................... 4 1.1 Problemstilling ........................................................................................................... 4 1.2 Avgrensing ................................................................................................................. 5 1.3 Relevant forskning ...................................................................................................... 6 1.4 Oppgavens oppbygging .............................................................................................. 9 2. Ungdomskultur og ungdomsspråk .......................................................................... 10 2.2 Hiphopsubkultur og hiphopspråk ............................................................................. 15 2.2.1 Hiphopspråk .......................................................................................................... 18 3. Engelske importord i norsk – teoretisk tilnærming .............................................. 21 3.1 Begrepsapparat ......................................................................................................... 21 3.2 Litt om normering av importord ............................................................................... 22 3.3 Uttalen av engelske importord .................................................................................. 23 3.4 Rettskriving av engelske importord .......................................................................... 25 3.5 Morfologisk integrering ............................................................................................ 26 3.5.1 Verb ....................................................................................................................... 26 3.5.2 Adjektiv ................................................................................................................. 27 3.5.3 Substantiver ........................................................................................................... 28 3.5.4 Avledninger og sammensetninger ......................................................................... 31 4. Korpus og metode ..................................................................................................... 33 4.1 Korpus ...................................................................................................................... 33 4.2 Opplysninger om rapputøvere .................................................................................. 34 4.3 Fordeler og ulemper med rapptekster som korpus ................................................... 41 4.4 Metode og fremgangsmåte ....................................................................................... 43 5 Analysen av engelske importord i norsk hiphopspråk .......................................... 45 5.1 Språk knyttet til hiphopsubkultur ............................................................................. 45 5.1.1 Rapp ....................................................................................................................... 45 5.1.1.1 Fraser og uttrykk ................................................................................................. 54 5.1.2 DJ-ing .................................................................................................................... 55 5.1.3 Breikdans ............................................................................................................... 58 5.1.4 Graffiti ................................................................................................................... 59 5.1.5 Hiphopslang ........................................................................................................... 62 5.2 Normalspråk og hverdagsspråk ................................................................................ 65 2 5.2.1 Musikkgenre og musikkspråk ................................................................................ 66 5.2.2 Slang og hverdagsspråk ......................................................................................... 74 5.2.1.1 Narkotikaspråk ................................................................................................... 93 5.2.3 Banning .................................................................................................................. 94 6. Oppsummering ....................................................................................................... 102 6.1 Normering i ordbøkene ........................................................................................... 102 6.2 Uttalen av engelske importord i sangene ................................................................ 103 6.3 Skrivemåten av engelske importord i tekstene ....................................................... 103 6.4 Morfologisk tilpassing ............................................................................................ 104 6.4.1 Verb ..................................................................................................................... 104 6.4.2 Adjektiv ............................................................................................................... 105 6.4.3 Substantiver ......................................................................................................... 107 6.4.4 Avledninger og sammensetninger ....................................................................... 109 7. Avslutning ............................................................................................................... 111 Sammendrag ............................................................................................................... 113 Kildeliste ...................................................................................................................... 114 Appendiks: Fullstendig liste over sanger ................................................................. 119 3 1. Innledning Nå for tida kan man legge merke til at det finnes flere og flere fremmede elementer i norsk språk, spesielt i ungdomsspråk. Språket som er det mest innflytelsesrike er engelsk. Det er ofte omtalt som lingua franca, og har en stor påvirkning på mange språk i hele verden. Det er derfor innflytelsen av engelsk på norsk språk har begynt å stå i fokus i mange undersøkelser. En viktig innfallsport for utenlandske, og særlig engelske lånord, synes å være ungdomsspråk og slang. Etter at de nye ordene har etablert seg i ungdomsspråket, kan de gå over til normalspråket, slik tilfellet er med ord som jobbe, sjekke, triks. Hasund påpeker: Slangen er et typisk ungdomsfenomen og fungerer som et “sosialt lakmuspapir”, på samme måte som ungdommer. Den viser oss tidlige tegn på hvordan språket kommer til å utvikle seg på visse områder, for eksempel når det gjelder lånord og hva som skjer med disse i møtet med det norske språket. Derfor trenger vi stadig nye bøker om slang. (Hasund, 2006b, s. 3) Det er nettopp dette møtet mellom importordene og det norske språket som jeg vil utforske i denne oppgaven. Målet er å undersøke hva som skjer med de nye engelske elementene som har kommet inn i norsk ungdomsspråk basert på rapptekster. Her hører både importord og baser for avledninger til. 1.1 Problemstilling I denne oppgaven vil jeg utforske behandling av engelske elementer i norsk ungdomsspråk, nærmere bestemt av hiphopspråk. Jeg vil granske hva slags ordforråd er brukt av ungdommer i rapptekster, og se om importordene som er brukt der, er allerede normert eller er forholdsvis nye. Jeg skal finne mer ut om hva slags forandringer foregår i uttalen og skrivemåten av de engelske ordene som avviker fra det norske språket. Jeg tar også for meg den morfologiske integreringen av engelske importord, dvs. tilpassing til det norske bøyningssystemet og setningsstrukturen. Jeg er interessert i avledninger og sammensetninger som inneholder engelske elementer, fordi de også sier noe om graden av integreringen til det norske språket. Til slutt vil jeg oppsummere fellestrekk i integreringsprosessen av engelske importord på tvers av inndelingen. 4 Mine forskningsmål er altså slike: 1. Er de engelske importordene brukt av rapperne normerte i ordbøker eller ikke? 2. Hvordan er engelske importord uttalt og skrevet? 3. Hvordan integreres engelske importord i det norske bøyningssystemet? 4. Dannes det nye ord av engelske elementer? Det overordnete målet er altså å finne mer ut om hva som skjer med engelske ord og elementer i møte med det norske ungdomsspråket, noe som kommer til uttrykk bl.a. i hiphopspråk. Korpuset for analysen er en samling av norske hiphoptekster. Språket brukt i hiphopsangene er preget av ungdommers dagligtale. Dessuten har det trekk av både skrift- og talespråk siden sanger er både utført muntlig og skrevet ned. Hiphopkulturen er en viktig del av ungdomskulturen, og hevdes å ha en innflytelse på andre ungdomsgrupper både kulturelt og språklig (Brunstad, Røyneland & Opsahl, 2010,
Recommended publications
  • Dokumentet I Pdf-Format
    Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra: St.meld. nr. 32 (2007–2008) Departementenes servicesenter Post- og distribussjon E-post: [email protected] Telefaks: 22 24 27 86 Abonnement, løssalg og pris fåes ved henvendelse til:: Akademika AS Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern 0314 OSLO E-post: [email protected] Telefon: 22 18 81 00 Telefaks: 22 18 81 01 Grønt nummer: 800 80 960 St.meld. nr. 32 Publikasjonen finnes på internett: (2007–2008) www.regjeringen.no Bak kulissene Forsidebildet: Mariken Lauvstad og Yvonne Wiche Levinsen i den fysiske Bak kulissene teaterforestillingen TRANSIT, en Teater Polkadot produksjon. Fotograf: Steinar Westgaard. Trykk: 07 Gruppen AS – 06/2008 2 St.meld. nr. ? 2007–2008 Bak kulissene – scenekunst i Norge St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene Tilråding fra Kultur- og kirkedepartementet av 20. juni 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 2 St.meld. nr. ? 2007–2008 Bak kulissene – scenekunst i Norge Innhold Del I Hovedmål............................................... 7 4.2.14 Teater Ibsen...........................................52 4.2.15 Regionteatret i Møre og Romsdal – 1 Om scenekunst i Norge .................... 9 Teatret Vårt............................................52 1.1 Bakgrunn for og hovedspørsmål som 4.2.16 Trøndelag Teater...................................52 behandles i meldingen........................... 9 4.2.17 Peer Gynt-stemnet ................................52 1.2 Om Løkenutvalget................................ 10 4.2.18 Andre teatre og grupper med fast 1.3 Sammendrag......................................... 11 tilskudd...................................................53 4.2.19 Andre scenekunsttiltak ........................56 2 Scenekunstpolitiske mål ................. 15 4.2.20 Oslo Nye Teater ....................................62 2.1 Scenekunstpolitiske mål fram 4.2.21 Faste scener og produksjons­ til i dag ..................................................
    [Show full text]
  • November 1 a Gift! a Warm Welcome to Mini Midi Maxi 2010
    presents Vestlandske Teatersenter10 3.–6. november 1 a gift! A warm welcome to Mini Midi Maxi 2010. Vestlandske Teatersenter feels that bringing local and foreign theatre performances to Bergen is a vital task. Children and youth deserve to experience new theatrical expressions, as well as high quality performances that normally are not found in Bergen. We who work with stage art and theatre must strive towards in- creased quality and diversity. In this respect an international fes- tival is an important contribution, it constitutes an arena where new impulses are absorbed and exchanged. For children, it is important to experience exceptionally good performances, so that they will know - as consumers - what they rightfully can expect of the theatre. It is also essential for local, national and international theatre workers to get together and view each other´s work, exchange experiences and ideas, find inspiration and even initiate collaborations for the future. With this in mind, Mini Midi Maxi offers a diverse programme, with great performances held at Bergen´s best venues. In addition we have workshops, lectures, meetings and social gatherings. MINI MIDI MAXI is a gift and a hope for hope! Steinar Thorsen, festival manager 2 3 SchEDulE WEDNESDaY, Nov 3rd 11.30-12.10 Mig Dig Os 11.00-12.00 Polyfonia Variasjoner Åben Dans-MUSICON, Logen Teater, 30 min, 6 mnd – 4 år Transiteatret-Bergen, Dns Småscenen, 60 min, 14+ 12.30-13.15 Var är ångerknappen!!! 11.00-11.45 Katta og Svinet Mittiprickteatern, Studio USF, 45 min, 9-12 år Teater Visuell,
    [Show full text]
  • Dans, Talentidentifisering Og Talentutvikling
    Camilla Christiane Nordhagen Dans, talentidentifisering og talentutvikling En kvalitativ undersøkelse omkring kulturskolens rolle i utvikling av dansetalenter Masteroppgave i Nordisk mastergradsstudium i dans (NoMAds) Veileder: Anne Margrete Fiskvik Trondheim, juni 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for musikk Forord Interessen for talentutvikling i dans i kulturskolen startet da jeg begynte som danselærer i Stavanger kulturskole høsten 2010, hvor jeg underviste i skolens daværende talentutviklingsprogram kalt Lørdagsskole i Dans. Høsten 2011ble min stilling ved samme kulturskole større da jeg også ble ansatt som avdelingsleder. Kulturskolen er en arena for barn og unge som ønsker å danse, både de som ønsker å danse litt og de som ønsker investere mye tid for å kunne fordype seg i dansen og videreutvikle seg som dansere. Denne masteroppgaven er tilegnet de sistnevnte som er del av Stavanger kulturskoles talentutviklingsprogram i dag og de kommende. Målet med å fordype seg i talentutvikling på kulturskolen har vært å lære av andre skoler og forskning, for at jeg som avdelingsleder og vi som kulturskole skal kunne gjøre en enda bedre jobb for de av våre elever som ønsker å satse på dans. Jeg vil først rette en stor takk til Camilla Råkil Andersen, Siri Dybwik, Veslemøy Ellefsen, Liv Greli og Monique Sunderland Skavlan for flotte intervjuer, innspill og tilbakemeldinger i prosessen. Takk til Norsk kulturskoleråd for hjelp og svar på flere spørsmål omkring masteroppgavens tematikk. Takk til Stavanger kulturskole og kollegaer for å være en god arbeidsplass i denne prosessen, jeg håper min mastergrad kan ha betydning for vårt videre arbeid for elever som ønsker å satse på dans.
    [Show full text]
  • Summer Camp På Extend 26-30. Juni 2018
    Summer Camp på Extend 26-30. juni 2018 Det er med stor glede jeg ønsker å presentere lærerne til den stor Summer Campen på Extend. Etter lærerne var på kurs i London i 2017 inviterte vi med oss de to beste lærerne fra London til Tønsberg på vår camp, fordi dere fortjener det aller beste. Siden de beste jazz og moderne lærerne er fra Norge har vi plukket ut fra øverste hylle her fra. Det er bare å glede seg. Dette er lærerne: Wolfgang (London) Hip Hop Kash Powel (London) Comercial, Hip hop og Dance hall Chriz Nypan (Oslo) House Sylvi Fredriksen ( Oslo) Jazz, Pilates Marama Kalley Slåttøy (Oslo) Jazz, moderne Gard Hjertaas Bjørnson (Oslo) Jazz, moderne og ballett Dette er lærere fra øverste hylle. Dette er lærerne som var førstevalgene våres, og de har alle takket ja til å komme. Dette blir så vanvittig gøy. Vi arrangerer sommerleir fordi det er en fin måte for elever å få erfaring fra forskjellige lærere i toppklassen. For de minste er det et bra tilbud også fordi foreldre fortsatt er i jobb men skolen har tatt ferie. Men det er viktig de minste også er over middels danseinteressert og holder ut med dans dagen lang☺ Man velger selv hva man vil være med på, men det er lurt å følge en klasse man har startet på hele uken så man får kontinuiteten og at man kan koreografien til avslutningsshowet. Det blir servert mat hver dag og tilbud for overnatting noen av dagene. Når: 26. – 30. juni Hvor: På Extend, Tollbodgaten 15 i Tønsberg.
    [Show full text]
  • Recension | History of Dance: an Interactive Arts
    ISSN 1652–7224 ::: Publicerad den 23 januari 2008 Utskriftsvänlig pdf-fil Läs mer om dans på idrottsforum.org Dans är ett av de tidigaste och viktigaste uttrycken för människans behov av fysisk rörelse och kommunikation, belagd i alla kända kulturer; dess historia inleds sannolikt med människosläktets framväxt. Dansantropologin, som var ganska livaktig på 1970- och 80- talen, hämmades redan då av klassiska definitionsproblem och -strider; forskare recenserade varandras böcker i nästan aggressivt kritiska tonfall, och forskningen har sedan dess gått på sparlåga. Här och där ges emellertid fortfarande universitetskurser i dansens antropologi. Den kända och dokumenterade danshistorien är självfallet betydligt kortare, och det är den danshistorien som skrivs av Gayle Kassing i hennes senaste bok, History of Dance: An Interactive Arts Approach (Human Kinetics). I sin recension redovisar Helle Winther bokens struktur och innehållsnivå, och hon konstaterar att det deskriptiva upplägget med bland annat ett stort antal personporträtt gör att den fungerar väl som en danshistorisk encyklopedi, men att avsaknaden av analys begränsar dess värde. Danshistorien och dess aktörer Helle Winther Institut for Idræt, Københavns Universitet Gayle Kassing History of Dance: An Interactive Arts Approach 309 sidor, inb., ill. Champaign, IL: Human Kinetics 2007 ISBN 978-0-7360-6035-6 As the sun rises, hunters armed with spears crouch in the brush waiting. The animals approach and the hunt begins. Before dawn, the men had performed their dance to ensure a successful hunt and appease the gods for the animal they would kill for food. Tonight the shaman will lead the community to celebrate the success of the hunt by dancing in the sacred grove at the top of the hill.
    [Show full text]
  • Kirken.No › Globalassets › Fellesrad › Gjovik › Be-Og
    Menighetsblad for 4 2019 Gjøvik, Bråstad, 16. Årgang Engehaugen, Hunn, Vardal En nyfødt kjærlighet sover BE OG HØR | Redaktørens hjørne og andakt Kolofon | JULENUMMER 2019 Be og hør Menighetsblad for Vardal, Bråstad, Hunn, Gjøvik og Enge- Sokneprest i Vardal og Bråstad Velkommen etter, Innlandet! REDAKTØRENS HJØRNE haugen menigheter Roger Brevik Nettutgave: www.kirken.no/gjovik (Digitalt arkiv av alle «Be og [email protected], tlf. 905 55 471 Fra 1.januar 2020 er Hedmark og Oppland, minus Lunner og Jevnaker, slått sammen til et hør»-utgaver fra 2019) fylke med navnet Innlandet. Dette er et resultat av en regionsreform der staten ønsker å flytte Sokneprest i Hunn Ansvarlig redaktør: Jens Dale oppgaver tilsvarende 5000 arbeidsplasser til regionene. Nye utfordringer, større muligheter, Jens Dale heter det på nettsidene til det nye storfylket som blir større enn Danmark. For en gangs skyld Redaksjonen: Tormod Grønland, Ole Jacob Nyhus, Steinar Dal- [email protected], tlf. 938 63 116 kan en si at kirken var først ute. Allerede for over 850 år siden ble Hamar bispedømme en by og Eiliv Revling Holm kirkelig enhet. Vi glemmer ikke at Opplands amt i 1757 og 24 år framover tilsvarte det som Styreleder: Dag Landmark Sokneprest i Gjøvik nå blir det nye Innlandet, men det er først nå Fylkesmann Knut Storberget og biskop Solveig Distribusjonssjef: Knut Lund Ole Jacob Nyhus Fiske vil få ansvar for felles område. Layout: Jens Dale og Johannes Nag [email protected], tlf. 928 10 807 Jens Dale Trykk: Grafisk Byrå AS Sokneprest i Engehaugen Juleandakt av diakon Kari Karsrud Korslien Distribusjon: Frivillige og Innlandet distribusjon Jens Reidar Antonsen En liten sau i juleevangeliet Opplag: 12500 eks.
    [Show full text]
  • Gatas Parlament
    GATAS PARLAMENT SOUNDTRACKET TIL REVOLUSJONEN Hiphop og rap som politisk kommunikasjon og offentlig debatt Av Thomas Viten 0 Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder, Hans Weisethaunet, for god og støttende veiledning gjennom hele dette prosjektet. Med sin faglige tyngde og interesse innenfor et fagfelt jeg er opptatt av hjalp han meg med nyttige innfallsvinkler og refleksjoner, og fikk ting til å løsne i periodene jeg sto fast. Weisethaunet viste en genuin interesse for mitt prosjekt som hjalp meg å holde motivasjonen oppe. Takk til mine foreldre, Anne og Torgrim Viten, for å bistå med korrekturlesning i siste liten. Med sine kommentarer og innspill hjalp de meg med å se feil og mangler som man fort kan bli blind for mot slutten av arbeidet med en slik oppgave. Takk til Elling og Aslak Borgersrud for å ta tid ut av dagen sin for å stille til intervju. Med sine gode kunnskaper, ferdigheter og lange erfaring innenfor et felt ikke mange andre i Norge deler har de vært en uvurderlig berikelse av oppgaven. Ikke bare har deres refleksjoner, skildringer, synspunkter og observasjoner løftet oppgaven til et nytt nivå, men de berikende samtalene jeg var så heldig å få ha med dem hjalp meg med å finne en rød tråd for dette prosjektet. Og takk til resten av Gatas Parlament; Don Martin og Jester, for å skape ufattelig kul musikk og for å være en fryktløs og kritisk stemme i samfunnet. Helt til slutt, takk til den koselige raddisjenta jeg møtte på Tinder som lot meg låne hennes utgave av singelen «Naturkraft», en tidlig utgivelse av Gatas Parlament som ikke er så lett å oppdrive lenger.
    [Show full text]
  • Kurskatalog Bla 41-46 2017.Pdf
    Informasjon om kurs på Blå base Berg AKS uke 41-46, 2017 I uke 41 begynner årets første kursperiode på Blå base. Kursperioden går over seks uker til og med uke 46. Alle kursene på Berg AKS har tema innen Rammeplanens målområder; "Natur, teknikk og miljø", "Fysisk aktivitet og lek", "Kunst, kultur og kreativitet" og "Mat og Helse". Kursene tar utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen, læreplanene for skolen og Berg skoles sosiale læreplan. Aktivitetsskolen er en alternativ læringsarena som understøtter skolens arbeid med elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling. Alle barna får plass på et av kursene på basen. Resten av tiden på AKS vil bestå både av fri lek, organiserte aktiviteter og hver tirsdag samles barna til fellesmat i kantina. Barna må ikke gå på kurs - det er alltid morsomme aktiviteter på AKS. Kursene inngår som en del av Aktivitetsskolens tilbud og medfører ingen ekstra kostnader. Påmelding Les igjennom kurskatalogen sammen med barna og de som vil gå på kurs kan så velge ut to kurs; et første valg og et andre valg. Vi forsøker å få til at så mange som mulig får førstevalget sitt, men det er ikke alltid det går. De som får andrevalget denne gangen får sitt førstevalg i neste kursperiode. Barna meldes på kurs ved å fylle ut påmeldingsskjema som dere finner på hjemmesiden vår. Påmeldingsfristen for kurs er mandag 4. september. NB! Send også inn skjemaet om barnet ikke ønsker å gå på kurs. Juniorkokkene Kursansvarlig: Kristin & Selja Mandag kl. 15:00 – 16:30 Målområde: Mat og helse Velkommen til juniorkokkene! Dette er et kurs for deg som er interessert i mat, har lærelyst og liker utfordringer.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Fag- Og Nettverksdag for Danse- Og Teater-Lærere Tilknyttet Østfold, Akershus, Oslo Og Buskerud Tid: 17.August
    Velkommen til fag- og nettverksdag for danse- og teater-lærere tilknyttet Østfold, Akershus, Oslo og Buskerud Tid: 17.august 0900-1500 Sted: Schous kulturstasjon, Trondheimsveien 2, Oslo Påmeldingsfrist: 10. august, trykk her for påmelding Pris: gratis Maksimum antall deltagere er 90, og påmeldingen stoppes om antallet overstiger denne summen. 0900-0930- kaffe og mingling 0930-1130-fagsesjoner teater og dans 1130-1230-lunsj 1230-1400- felles 1430-1500-nettverk Fra 1500 - mingling med noe godt i glasset for de som har lyst, på en nærliggende bar/restaurant Alle som melder seg på skriver i påmeldingen kort fakta/en kort refleksjon rundt om: Hva er din styrke som lærer i skolen? Hva kan du tenke deg å bidra med inn som erfaringsdeling i nettverket? OM PROGRAMMET: Danselærere – Studio 2, kl.0930-1130 Workshop med Kristine Melby Kristine Melby gjør en klasse med didaktisk blikk. Det blir rom for diskusjon underveis. Kristine Melby er utdannet ved Høgskolen i Bodø, 3-årig ballettpedagoglinje i 1995. Hun har siden da virket som pedagog, danser og koreograf både internasjonalt og i Norge. Kristine har jobbet utøvende i en rekke produksjoner blant annet for Sølvi Edvartsen, Jo Strømgren, Chaman Mc Night, David Dalmo og Wes Weldink, Vibeke Sørlie og Hanne C. Filtvedt. Hun har også gjort TV produksjoner som bl.a. Hit Award og Spellemannsprisen. Kristine har turnert i Sverige, Belgia, Korea, Finland og Norge. Hun har koreografert ved Khio, Spin Off Forstudium i Dans, NDH, diverse ballettskoler, Dansefeber og So You Think You Can Dance, Scandinavia. Hun har undervist ved alle de tidligere nevnte institusjonene i tillegg til Fagerborg videregående skole, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Bodø, Proda.
    [Show full text]
  • «Når Vi Svinger Inn På Macern Gjør Vi Det På Ordentlig!»
    Even Igland Diesen «Når vi svinger inn på Macern gjør vi det på ordentlig!» En studie i norsk raplyrikk Ph.d.-avhandling i profesjonsrettede lærerutdanningsfag 2018 Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk Trykk: Flisa Trykkeri A/S Utgivelsessted: Elverum © Forfatteren/Høgskolen i Innlandet 2018 Det må ikke kopieres fra publikasjonen i strid med Åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Ph.d.-avhandlinger i profesjonsrettede lærerutdanningsfag Ph.D. Dissertations in Teaching and Teacher Education ISBN trykt utgave: 978-82-8380-063-0 ISBN digital utgave: 978-82-8380-064-7 ISSN trykt utgave: 2646-4390 ISSN digital utgave: 2464-4404 Sammendrag Utgangspunktet for denne studien er en faglig ambisjon om å utforske hva nærlesninger av norsk raplyrikk kan tilby. Avhandlingas utvalg av raplyrikk er lest fra et estetisk perspektiv som setter det enkelte uttrykket i sentrum for fortolkninga samtidig som det gir blikk for tekstens samtidige bindinger til det generelle og det spesielle. Målet for etableringa av en slik leserposisjon har vært det samme som målet for avhandlingas lesninger av norsk morsmålsrap, det vil si å gi ny innsikt i raplyrikkens sammensatte, grenseoverskridende karakter. «Når vi svinger inn på Macern gjør vi det på ordentlig!»: En studie i norsk raplyrikk plasserer seg innenfor norsk litteraturvitenskap, men det har også en fag- didaktisk og en flerfaglig dimensjon. Etter en gjennomgang av det hiphop- teoretiske feltet skriver avhandlinga fram en estetisk leserposisjon som er fundert i Jacques Derridas forståelse av tekst og kontekst, iterabilitet og singularitet. Det som diskuteres er forståelsen av det litterære verkets «otherness, inventiveness, and singularity» (Attridge, 2004, s.
    [Show full text]
  • 134659711.Pdf (6.102Mb)
    Å ta populærmusikk på alvor. - En sjanger- og innholdsanalyse av fjernsynsprogrammet Lydverket som musikkritikk Ola Utaaker Segadal Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Våren 2015 1 Forord Da er masteroppgaven endelig ferdig! Arbeidet med den har vært en tøff, men mest av alt lærerik og inspirerende prosess. Nå når siste setning er skrevet, er det på tide å takke alle som har hjulpet meg underveis. Først og fremst vil jeg takke min veileder Hallvard Moe for gode innspill, inspirasjon, tålmodighet, motivasjon og hyggelige samtaler. Du har gjort en uvurderlig forskjell for dette mastergradsprosjektet. Jeg vil også takke Nasjonalbiblioteket og Karl Erik Andersen for tilrettelegging og produksjon av datamaterialet. Jeg vil takke mamma og pappa for korrekturlesning og kontinuerlig støtte underveis i prosessen. Min søster Katrine har vært tilstede med støtte og positivitet når jeg har trengt det mest – takk for det! Jeg vil takke Øyvind, Balder, Daniel, Liv, Kari og Andreas på lesesal 644 for gode faglige diskusjoner, løsning av verdensproblemer og mange hyggelige avbrekk. Dere har bidratt til å gjøre hverdagen trivelig gjennom hele perioden. Jeg vil takke de ansatte ved SV-biblioteket for å møte meg med et smil og alltid stille AV- rommet under trappen til min disposisjon. Jeg vil takke alle vennene mine som har holdt ut maset om “masteren” i tide og utide. Til slutt vil jeg takke Sunniva for all kjærlighet, støtte, tålmodighet og hjelp gjennom denne tiden. Uten deg hadde denne prosessen vært mye vanskeligere. Bergen, 18 mai. 2015. Ola Utaaker Segadal 2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD ................................................................................................................................................ 2 1. INNLEDNING ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Uke 41 Mandag 10
    Uke 41 mandag 10. september 2018 15:47 Time MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Tid 1.ØKT NORSK 10A og 10D KROPPS- M 9.15 FREMMED Sidemål se film ØVING 8.45-9.45 OPPSTART SPRÅK Framføring Vildanden Lars Marianne av grupper På auditoriet Glemte Marianne Rød kriser og Cecilie Marianne 2.ØKT KROPPS- NORSK Norsk SAM.FAG 9.45-10.45 ØVING Framføring Framføring Se filmen Lars av grupper av grupper videre Kristina Glemte Glemte Vildanden kriser kriser Marianne Marianne Marianne FRIMINUTT Friminutt 10.45-11.00 3.ØKT Anders H ENGELSK NATURFAG MATTE KRLE 11.00-12.00 Dere må Framføring PRØVE Marianne R Kristina spise lunsj av grupper Anders H kl10.45 i dag Glemte før dere går kriser til kulturhuset. Marianne 11.30 kulturhuset Sitte 2.hver gutt/jente LUNSJ SPISEFRI SPISEFRI SPISEFRI SPISEFRI MOF 12.00- 12.20 TT 12.00-12.30 STUDIETID Kulturhuset UV/Kristina Felles- AKTIVITET Marianne Kl. 12.20- aktivitet MOF 12.20- 12.50 13.00 4.ØKT Kulturhuset MATTE Team/Trinn- Klassen er TT 12.30- Kristina Marianne R Aktivitet kl: samlet 13.30 MOF 13.00-13.30 Ikke 13.00-14.00 fremmedspråk Kristina VALGFAG KUNST & Kl. 13.30 HÅNDVERK Kristina/Cecilie 5.ØKT MATTE VALGFAG KUNST & MOF 14.00- HÅNDVERK 15.0 Marianne R Kristina/Cecilie Hva skjer denne uka? Mandag kl 11.30-1400 Nøtterøy kulturhus Multikunstner, vinner av Dansefeber 2006, programleder for Adils Hemmelige Dansere, og tidligere Norske Talenter dommer.Adil Khan (33) vokste opp i Oslo Vest med utenlandske foreldre som ønsket at han skulle lykkes i det norske samfunnet.
    [Show full text]