«Når Vi Svinger Inn På Macern Gjør Vi Det På Ordentlig!»
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Even Igland Diesen «Når vi svinger inn på Macern gjør vi det på ordentlig!» En studie i norsk raplyrikk Ph.d.-avhandling i profesjonsrettede lærerutdanningsfag 2018 Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk Trykk: Flisa Trykkeri A/S Utgivelsessted: Elverum © Forfatteren/Høgskolen i Innlandet 2018 Det må ikke kopieres fra publikasjonen i strid med Åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Ph.d.-avhandlinger i profesjonsrettede lærerutdanningsfag Ph.D. Dissertations in Teaching and Teacher Education ISBN trykt utgave: 978-82-8380-063-0 ISBN digital utgave: 978-82-8380-064-7 ISSN trykt utgave: 2646-4390 ISSN digital utgave: 2464-4404 Sammendrag Utgangspunktet for denne studien er en faglig ambisjon om å utforske hva nærlesninger av norsk raplyrikk kan tilby. Avhandlingas utvalg av raplyrikk er lest fra et estetisk perspektiv som setter det enkelte uttrykket i sentrum for fortolkninga samtidig som det gir blikk for tekstens samtidige bindinger til det generelle og det spesielle. Målet for etableringa av en slik leserposisjon har vært det samme som målet for avhandlingas lesninger av norsk morsmålsrap, det vil si å gi ny innsikt i raplyrikkens sammensatte, grenseoverskridende karakter. «Når vi svinger inn på Macern gjør vi det på ordentlig!»: En studie i norsk raplyrikk plasserer seg innenfor norsk litteraturvitenskap, men det har også en fag- didaktisk og en flerfaglig dimensjon. Etter en gjennomgang av det hiphop- teoretiske feltet skriver avhandlinga fram en estetisk leserposisjon som er fundert i Jacques Derridas forståelse av tekst og kontekst, iterabilitet og singularitet. Det som diskuteres er forståelsen av det litterære verkets «otherness, inventiveness, and singularity» (Attridge, 2004, s. 79) som grunnlag for fortolkning av utvalgte raptekster. Videre innsirkles rap som ei form for sanglyrikk med vekt på gjennomgående elementer, signifying som rapretorisk praksis, den muntlige framføringa av raplyrikken (flow) og raplåtas musikalske lydspor (beat). Avhandlingas analysedel består av tre kapitler i en rekkefølge som gjenspeiler prosjektets teoretisk funderte påstand og analytiske innretning. Først vies rappen og dens tradisjoner oppmerksomhet, samtidig som analysene orienteres mot det som bryter med konvensjonene i lesninger av Jaa9 & OnklPs reforhandling og utvikling av ei velkjent raptrope, nemlig outlaw- og outsiderperspektivet. Den hiphopkulturelle konteksten som vektlegges her, klinger deretter med i de to neste kapitlenes analyser og tolkninger. Den første av dem er ei tematisk orientert lesning av romantiske barneideal, først og fremst hos Lars Vaular, men for sammenligningens skyld også hos Store P. I det siste analysekapitlet settes søkelyset på hendiadysiske spenningsforhold som tro og tvil, bevegelse og stillstand og det individuelle og det kollektive i «Dubbenarium» av den trønderske rapperen, Soinner. I disse eksempellesningene samt posisjonen de leses fra, ligger også arbeidets ambisjon om å bidra til inngående fagdidaktisk – og gjerne flerfaglig – litteraturarbeid, her vil det si med et samtidslitterært, sanglyrisk uttrykk. Abstract This study stems from an ambition to reveal what close readings of Norwegian rap lyrics can offer. The lyrics that are subjected to analysis are understood in an aesthetic perspective which places the singular expression in the center of attention and emphasizes its simultaneous bonds to generality and singularity, to tradition and alterity. In establishing such a position, we may examine the complexity and expansiveness of Norwegian rap lyrics. «Når vi svinger inn på Macern gjør vi det på ordentlig!»: En studie i norsk raplyrikk is a study anchored within a context of literary theory and analyses where an understanding of the literary works’ «otherness, inventiveness, and singularity» (Attridge, 2004, s. 79) forms the foundation of the included readings. In chapter 3 this position is further cemented in a theoretization of rap lyrics within the broader field of song lyrics. Certain features of rap lyrics are highlighted, such as the metaphorical strategy of signifying, and aspects concerning rap’s performative element (flow), it’s musical track (beat), and the relationship between (written) text, beat and flow. The analytical part of the dissertation contains three chapters, presented in an order that reflects the project’s central claim and analytical approach. First, we are concerned with hiphop- and rap-cultural tradition and that which opposes it. The first part of the analysis centers around Jaa9 & OnklP’s renegotiation of a major hiphop trope – the outsider. The hiphop-cultural context which is emphasized, resonates through all the following readings, first when we shift focus to romantic ideals of the child and romantic irony in the lyrics of Bergens-rappers Lars Vaular and Store P. In the final reading we examine hendiadysical relations between faith and doubt, the individual and the collective, movement and standstill, in «Dubbenarium» by underground rapper Soinner. In these readings and the aforementioned reading position, lies a further ambition to contribute to the field of Norwegian sybject didactics, stressing possibilities when working with a contemporary, song lyrical form of expression. Forord Jeg vil takke de involverte ved doktorgradsprogrammet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag for muligheten til å gjennomføre dette prosjektet. I tillegg fortjener en lang rekke kollegaer, venner og familiemedlemmer en stor takk for at de hver og en på sitt vis har bidratt til at dette arbeidet foreligger. Ole Karlsen har vært min hovedveileder. Som den eminente leseren og diskusjonspartneren han er, har han vært en sterk støtte gjennom hele prosjektet. Birgitte Stougaard Pedersen ga verdifulle innspill til analysedelen på et tidlig stadium. Min medstipendiat Elin Stengrundet har vært en særlig viktig kollega, og både Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk på Hamar og Institutt for lærerutdanning på NTNU har vært viktige arenaer for å presentere avhandlings- arbeidet og spisse perspektivene. Takk til alle dere! I forbindelse med research og ferdigstilling har Jo Kjærem vært kjentmann og sparringpartner. Tusen takk! Min mor, Mari-Ann Igland, har bidratt med faglig utfordrende innsikter gjennom hele prosessen og i forbindelse med redigering og korrektur. Og Haldor Krogh lærte meg mye om musikk i løpet av noen dager på Lillehammer. Takk! Den nærmeste familien har sjølsagt vært sterkt involvert i arbeidet – på så mange måter. Tusen takk til Iara og Sofia for uforbeholden støtte og hjelp til å få gjennomført dette maratonløpet. Jeg vil også takke Johnny, Hansa, Ellef, Ola, Espen, min far, Rakel, Sigurd og Tjalve, Schjeldsøe Berg-klanen, Simon, Kati, Martin og alle andre venner som har kommet med verdifulle innspill i formelle så vel som uformelle sammenhenger. Innholdsfortegnelse KAPITTEL 2: Leserposisjon KAPITTEL 3: Raplyrikk – teori og metode KAPITTEL 4: Jaa9 & OnklP KAPITTEL 5: Lars Vaular KAPITTEL 6: Soinner KAPITTEL 7: Avslutning KAPITTEL 1: Innledning På dagens kulturscener blir norske rappere tatt på alvor. Gjennom mer enn et tiår har norske raptekster vært inkludert i nye tekstsamlinger for skolefaget norsk; i antologien Samtidslyrikken: fra Almuens opera til Gatas parlament (Reilstad, 2004; 2012) har et utvalg norske raptekster fått en framtredende plass; Lars Vaular har tolket egne raptekster i Bokprogrammet, som var NRKs ukentlige litteraturmagasin da han var gjest der høsten 2010, og tre av tekstene hans er inkludert i antologien Gruppe 12: Skjønnlitterær antologi (Nygård, 2012), som inngikk i forlaget Kolons satsing for nye stemmer i norsk litteratur (2010–2014). Jørgen Nordeng (kjent som rapperen Joddski) og Anders Kranmo Smestad (Oral Bee) har gitt ut hver sin sjølbiografiske, hiphophistoriske bok (Nordeng, 2017; Smestad, 2013); og NRK har produsert og vist den fire-episoders dokumentarserien Takin Ova – Historien om norsk hiphop (NRK, 2017). I tillegg har rap- og hiphopreferanser fått innpass i ny norsk litteratur, for eksempel i Demian Vitanzas Dette livet eller det neste (2017) og Zeshan Shakars Tante Ulrikkes vei (2017). Andre eksempler kunne vært nevnt, men poenget er det samme: Norsk morsmålsrap har for lengst vunnet respekt, ikke bare i norsk opinion generelt, den har også fått innpass i litterære miljøer. Litteraturorienterte studier av rap er likevel sparsomme i den norske så vel som den internasjonale behandlinga av hiphop. Det er mye mer vanlig at raptekster leses som eksempler og illustrasjoner i kulturteoretisk orienterte analyser av rapmusikk og hiphopkultur. Dette er ikke tilfeldig, hevder Birgitte Stougaard Pedersen i en artikkel om sentrale posisjoner i akademisk hiphoplitteratur. Hiphop og rap er populærkulturelle fenomener, og forskning på populærmusikk kan generelt sett beskrives som en kulturteoretisk fundert tradisjon (Stougaard Pedersen, 2011, s. 5). Tilnærminga hun selv argumenterer for, har et annet utgangspunkt: At forstå hiphop og rap som kunstneriske udtryk der nok bearbejder og behandler, men som ikke mindst leger med forhandlinger af sociale og politiske uligheder og problemer, er et helt rigtigt afsæt på analyse og fortolkning. Et afsæt i en forhandling, der er æstetisk funderet og genereret. (Stougaard Pedersen, 2011, s. 17). Som sitatet antyder avviser ikke Stougaard Pedersen ei kulturteoretisk orientering i studiet av hiphop og rap. Hun mener tvert om at det er nødvendig å forstå rap som et kunstnerisk uttrykk som bearbeider, behandler og leker med sosiale, kulturelle og politiske forbindelser.