3·06] [3·06] Internasjonal Politikk Forord: Boring Og Miljø I Nord Birgitte Kjos Fonn
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Internasjonal politikk [3·06] politikk Internasjonal [3·06] Internasjonal politikk Forord: Boring og miljø i nord Birgitte Kjos Fonn Boring som miljøargument? Norske petroleums- Boring og miljø i nord diskurser i nordområdene Leif Christian Jensen Opinionskrigen om Vietnam Den langvarige opinionskrigen Vietnam-konflikten i USA, Noreg og Sverige Oddbjørn Melle Verdi- og realpolitikk før Irak Mellom verdibaserte og realpolitiske interesser – Norske avveininger før og etter Irak-krigen 2003 Helene Forsland Berger Amerikanske tenketankers Aktuelt: politiske rolle Tenketankenes rolle i amerikansk politikk Tora Skodvin Karikaturstriden som privatisert Grenseløse karikaturer: En privatisering av utenrikspolitikk? utenrikspolitikken? Karoline H. Flåm & Torbjørn L. Knutsen Den olympiske bevegelse og internasjonal politikk Den olympiske bevegelse i Andreas Selliaas internasjonal politikk Debatt Bokspalte Summaries Nr. 3 - 2006 64. Årgang Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk ISSN 0020-577X Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn og publiseringsårstall, i parentes, kildehenvisning istedenfor fotnoter/sluttnoter, for eksempel: «…(Neumann 2001)…» «…(Rieker & Ulriksen 2003)…» Skal sidetall oppgis, tilføyes det i parentesen etter årstallet med kolon imellom, og uten «s.», f.eks.: «…(Neumann 2001: 24)…» Helt korte kommentarer kan også føyes inn, f.eks.: «…(se også Neumann 2001: 24)…» For to helt like henvisninger som følger direkte på hverandre, kan selvsagt «ibid.» brukes til annen gangs henvisning, f.eks.: «…(Neumann 2001: 24)… …(ibid.)…» NB: Derimot er det ingen plass for «op.cit.» i dette systemet. Utgiver: NUPI Når samme forfatter har to publikasjoner i samme år, tilføyes en liten bokstav (a, b) Copyright: © Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2006 etter årstallet, slik: (Neumann 2001a)…(Neumann 2001b). Litteraturlisten må da vise på tilsvarende måte hvilken av referansene som er hvilken. Redaktør: Birgitte Kjos Fonn Bokmeldingsred.: Halvard Leira 2. Anbefalt format for liste over Red.sekr.: Jan Risvik litteraturhenvisninger Listen plasseres etter notene (se 3. Noter) med forfatternavn i alfabetisk rekkefølge. Red.utvalg: Henrik Thune, Bent Sofus Tranøy, Ståle Ulriksen Vi har valgt følgende regler, med sikte på den best mulige kombinasjon av enkelhet og bibliografisk nøyaktighet. Red.råd: Helge Blakkisrud, Torkel Brekke, Laila Bokhari, Karin Dokken, a) Bok: Neumann, Iver B. (2001) Norge – en kritikk. Begrepsmakt i Europa-debatten. Oslo: Gro Holm, Lars Mjøset, Iver B. Neumann, Knut G. Nustad, Pax. Jarle Simensen, Stein Tønnesson, Nils Morten Udgaard b) Bok med to/tre forfattere: Rieker, Pernille & Ståle Ulriksen (red.)(2003) En annerledes supermakt? Sikkerhets- Manus: Sendes elektronisk til: [email protected] og forsvarspolitikken i EU. Oslo: NUPI. Vennligst bruk malen på 3. omslagsside. Ved to/tre forfattere brukes tegnet «&» heller enn «og » eller «and» for å unngå misforståelser. Alle synspunkter i Internasjonal politikk står for forfatternes Merk ombyttet rekkefølge på fornavn og etternavn til forfatter nr. 2 og 3. regning og kan ikke tillegges Norsk Utenrikspolitisk Institutt. c) Fire eller flere forfattere: Grubb, Michael et al. (1993) The Earth Summit’ Agreements: A Guide and Internasjonal politikk er Indeksert i The International Bibliography Assessment. London: Earthscan. of the Social Sciences, International Political Science Abstracts og Ved fire eller flere forfattere brukes første forfatter samt formen «et al.» istedenfor de Gale Directory of Publications and Broadcast Media øvrige forfatternavn i referanser i teksten. Medlem av Norsk Tidsskriftforening: www.tidsskriftforeningen.no d) Artikkel i tidsskrift: Eide, Espen Barth (2002) «Internasjonal terrorisme – folkerettslige konsekvenser», Internasjonal politikk 60(2):211–24. Her føres til slutt årgangsnummer, hefte nr. innen årgangen i parentes, kolon og Internasjonal politikk: 4 hefter i året sidetall uten «s.» eller «p.». Abonnement 2004: NOK 360 (innen Norden) NOK 480 (utenfor Norden) e) Kapittel/artikkel i redigert verk: Claes, Dag Harald (2003) «Oljen som amerikansk motivasjon?» i Bjørn Erik Rasch, Enkelthefter: NOK 115 (+ porto/eksp.) Janne Haaland Matlary & Per Kristian Mydske (red.) Spillet om Irak. Oslo: Abstrakt Bestilling: www.nupi.no/Norsk/Publikasjoner/Bestilling/ Forlag (31–59). «red.» brukes istedenfor «ed.» også for engelske publikasjoner. For henvisninger til Tel.: 22 99 40 00 et redigert verk som inneholder det kapittel som siteres, brukes «i» selv om arbeidet Fax: 22 36 21 82 er på et fremmed språk. Eventuelle sidetall føres i parentes til slutt. E-post: [email protected] Internett: www.nupi.no f) Artikler fra avis/andre nyhetsmedier International Herald Tribune (2003) «Young, female and carrying a bomb» 8. august. Adresse: Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo Dersom artikkelen er en kommentar, kronikk eller analyse, bruker vi: Dragnes, Kjell Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2 (2004): «Hissig luftkamp om fremtiden.» Aftenposten 9. juni Design: Ole Dahl-Gulliksen 3. Noter: Skal være fotnoter og helst brukes til korte utdypninger av eller kommentarer til Trykk: Hegland trykkeri as, Flekkefjord teksten. Noter skal ikke brukes i hovedtittelen på artikkelen. Takkenoter o.l. slik som «Takk til Ole Dahl-Gulliksen for nyttige kommentarer» skal ikke nummereres. Omslagsbilde: Scanpix [3] Innhold 291 Forord: Boring og miljø i nord Birgitte Kjos Fonn 295 Boring som miljøargument? Norske petroleums- diskurser i nordområdene Leif Christian Jensen 311 Den langvarige opinionskrigen Vietnam-konfl ikten i USA, Noreg og Sverige Oddbjørn Melle 341 Mellom verdibaserte og realpolitiske interesser – Norske avveininger før og etter Irak-krigen 2003 Helene Forsland Berger Aktuelt: 365 Tenketankenes rolle i amerikansk politikk Tora Skodvin 393 Grenseløse karikaturer: En privatisering av utenrikspolitikken? Karoline H. Flåm & Torbjørn L. Knutsen 413 Den olympiske bevegelse og internasjonal politikk Andreas Selliaas Debatt: 427 Var Robinson Crusoe nordmann? Norges forunderlige reise mot Europa Nils-Johan Jørgensen Bokspalte 445 Russia’s Oil and Natural Gas: Bonanza or Curse? Indra Øverland 448 Hard Power, Soft Power and the Future of Transatlantic Relations Kristin M. Haugevik 451 Vladimir Putin and the New World Order: Looking East, Looking West? Geir Flikke 457 Summaries Forord Boring og miljø i nord Debatten om utvinning til havs i nordområdene går høyt. Den er også tema for åpningsartikkelen i Internasjonal politikk nr. 3 - 2006, Leif Christian Jensens «Boring som miljøargument? Norske petroleums- diskurser i nordområdene». Jensen viser hvordan miljøhensyn er blitt brukt til å argumentere for at Norge raskest mulig må komme i gang med petroleumsutvinning i Barentshavet. Men dette, hevder Jensen, er bare mulig fordi det eksisterer noen veletablerte oppfatninger om «Russland og miljø» i den norske offentligheten. Han argumenterer videre for at disse oppfatningene først og fremst baserer seg på forestillinger som har slått rot i etterkant av Sovjetunionens fall. De har derimot mindre å gjøre med nyere erfaringer med russisk petroleumsindustri og med russiske miljøstandarder mer generelt. I neste artikkel beveger vi oss tilbake til1966, da et fl ertall av den norske befolkningen mente at Kina kom til å legge under seg hele Asia om ikke USA tok grep i Vietnam. Fem år senere var Norge det første NATO-landet som opprettet diplomatiske forbindelser med Nord-Vietnam. Mellom disse to tidspunktene skjedde en grunnleg- gende endring i norsk opinion, men hvordan? Var det, slik det ofte hevdes, mediene som endret opinionen, eller var det helt andre, og eventuelt sammensatte, årsaker? Opinionskampen om Vietnam- konfl ikten belyses hovedsakelig i Norge, men til dels også i USA og med komparative glimt til det nøytrale Sverige, i Oddbjørn Melles artikkel «Den langvarige opinionskrigen». I en tidlig fase fremstår Norges USA-binding som viktigere for opinionen enn det som skjedde i Vietnam, noe man også visste lite om. Men krigsinntrykk fra Vietnam, kunnskap om landets historie, press fra en intern opposisjon, eksemplet Sverige og en økende op- posisjon i USA førte etter hvert Arbeiderpartiet og partiets presse over i en mer kritisk posisjon – sammen med folkefl ertallet. Det var like fullt viktig for partiet å hindre norsk opinion i å bli kritisk til USA på mer generelt grunnlag, noe som kunne undergrave NATO-medlemskapet. I Høyre og i den delen av pressen som stod dette partiet nær, fortsatte krigsstøtten til USA. Knapt noe kunne rokke ved Høyres USA-lojalitet. Melle stiller også spørsmål ved om denne krigen var begynnelsen på USAs vei ned fra den absolutte prestisje- og autoritetskurve i den norske opinionen. Det vet vi ennå ikke med sikkerhet. Men det vi vet, er at 30 år se- nere, under opptrappingen til Irak-krigen i 2003, var Norges forhold til USA fortsatt et brennbart tema. Opptrappingen stilte Bondevik II-regjeringen overfor en klar interessekonfl ikt, der forholdet til USA og forholdet til folkeretten sto mot hverandre, samtidig som det var i Norges interesse å ha begge forhold for øye, skriver Helene Forsland Berger i artikkelen «Mellom verdibaserte og realpolitiske