3·06] [3·06] Internasjonal Politikk Forord: Boring Og Miljø I Nord Birgitte Kjos Fonn

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

3·06] [3·06] Internasjonal Politikk Forord: Boring Og Miljø I Nord Birgitte Kjos Fonn Internasjonal politikk [3·06] politikk Internasjonal [3·06] Internasjonal politikk Forord: Boring og miljø i nord Birgitte Kjos Fonn Boring som miljøargument? Norske petroleums- Boring og miljø i nord diskurser i nordområdene Leif Christian Jensen Opinionskrigen om Vietnam Den langvarige opinionskrigen Vietnam-konflikten i USA, Noreg og Sverige Oddbjørn Melle Verdi- og realpolitikk før Irak Mellom verdibaserte og realpolitiske interesser – Norske avveininger før og etter Irak-krigen 2003 Helene Forsland Berger Amerikanske tenketankers Aktuelt: politiske rolle Tenketankenes rolle i amerikansk politikk Tora Skodvin Karikaturstriden som privatisert Grenseløse karikaturer: En privatisering av utenrikspolitikk? utenrikspolitikken? Karoline H. Flåm & Torbjørn L. Knutsen Den olympiske bevegelse og internasjonal politikk Den olympiske bevegelse i Andreas Selliaas internasjonal politikk Debatt Bokspalte Summaries Nr. 3 - 2006 64. Årgang Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk ISSN 0020-577X Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn og publiseringsårstall, i parentes, kildehenvisning istedenfor fotnoter/sluttnoter, for eksempel: «…(Neumann 2001)…» «…(Rieker & Ulriksen 2003)…» Skal sidetall oppgis, tilføyes det i parentesen etter årstallet med kolon imellom, og uten «s.», f.eks.: «…(Neumann 2001: 24)…» Helt korte kommentarer kan også føyes inn, f.eks.: «…(se også Neumann 2001: 24)…» For to helt like henvisninger som følger direkte på hverandre, kan selvsagt «ibid.» brukes til annen gangs henvisning, f.eks.: «…(Neumann 2001: 24)… …(ibid.)…» NB: Derimot er det ingen plass for «op.cit.» i dette systemet. Utgiver: NUPI Når samme forfatter har to publikasjoner i samme år, tilføyes en liten bokstav (a, b) Copyright: © Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2006 etter årstallet, slik: (Neumann 2001a)…(Neumann 2001b). Litteraturlisten må da vise på tilsvarende måte hvilken av referansene som er hvilken. Redaktør: Birgitte Kjos Fonn Bokmeldingsred.: Halvard Leira 2. Anbefalt format for liste over Red.sekr.: Jan Risvik litteraturhenvisninger Listen plasseres etter notene (se 3. Noter) med forfatternavn i alfabetisk rekkefølge. Red.utvalg: Henrik Thune, Bent Sofus Tranøy, Ståle Ulriksen Vi har valgt følgende regler, med sikte på den best mulige kombinasjon av enkelhet og bibliografisk nøyaktighet. Red.råd: Helge Blakkisrud, Torkel Brekke, Laila Bokhari, Karin Dokken, a) Bok: Neumann, Iver B. (2001) Norge – en kritikk. Begrepsmakt i Europa-debatten. Oslo: Gro Holm, Lars Mjøset, Iver B. Neumann, Knut G. Nustad, Pax. Jarle Simensen, Stein Tønnesson, Nils Morten Udgaard b) Bok med to/tre forfattere: Rieker, Pernille & Ståle Ulriksen (red.)(2003) En annerledes supermakt? Sikkerhets- Manus: Sendes elektronisk til: [email protected] og forsvarspolitikken i EU. Oslo: NUPI. Vennligst bruk malen på 3. omslagsside. Ved to/tre forfattere brukes tegnet «&» heller enn «og » eller «and» for å unngå misforståelser. Alle synspunkter i Internasjonal politikk står for forfatternes Merk ombyttet rekkefølge på fornavn og etternavn til forfatter nr. 2 og 3. regning og kan ikke tillegges Norsk Utenrikspolitisk Institutt. c) Fire eller flere forfattere: Grubb, Michael et al. (1993) The Earth Summit’ Agreements: A Guide and Internasjonal politikk er Indeksert i The International Bibliography Assessment. London: Earthscan. of the Social Sciences, International Political Science Abstracts og Ved fire eller flere forfattere brukes første forfatter samt formen «et al.» istedenfor de Gale Directory of Publications and Broadcast Media øvrige forfatternavn i referanser i teksten. Medlem av Norsk Tidsskriftforening: www.tidsskriftforeningen.no d) Artikkel i tidsskrift: Eide, Espen Barth (2002) «Internasjonal terrorisme – folkerettslige konsekvenser», Internasjonal politikk 60(2):211–24. Her føres til slutt årgangsnummer, hefte nr. innen årgangen i parentes, kolon og Internasjonal politikk: 4 hefter i året sidetall uten «s.» eller «p.». Abonnement 2004: NOK 360 (innen Norden) NOK 480 (utenfor Norden) e) Kapittel/artikkel i redigert verk: Claes, Dag Harald (2003) «Oljen som amerikansk motivasjon?» i Bjørn Erik Rasch, Enkelthefter: NOK 115 (+ porto/eksp.) Janne Haaland Matlary & Per Kristian Mydske (red.) Spillet om Irak. Oslo: Abstrakt Bestilling: www.nupi.no/Norsk/Publikasjoner/Bestilling/ Forlag (31–59). «red.» brukes istedenfor «ed.» også for engelske publikasjoner. For henvisninger til Tel.: 22 99 40 00 et redigert verk som inneholder det kapittel som siteres, brukes «i» selv om arbeidet Fax: 22 36 21 82 er på et fremmed språk. Eventuelle sidetall føres i parentes til slutt. E-post: [email protected] Internett: www.nupi.no f) Artikler fra avis/andre nyhetsmedier International Herald Tribune (2003) «Young, female and carrying a bomb» 8. august. Adresse: Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo Dersom artikkelen er en kommentar, kronikk eller analyse, bruker vi: Dragnes, Kjell Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2 (2004): «Hissig luftkamp om fremtiden.» Aftenposten 9. juni Design: Ole Dahl-Gulliksen 3. Noter: Skal være fotnoter og helst brukes til korte utdypninger av eller kommentarer til Trykk: Hegland trykkeri as, Flekkefjord teksten. Noter skal ikke brukes i hovedtittelen på artikkelen. Takkenoter o.l. slik som «Takk til Ole Dahl-Gulliksen for nyttige kommentarer» skal ikke nummereres. Omslagsbilde: Scanpix [3] Innhold 291 Forord: Boring og miljø i nord Birgitte Kjos Fonn 295 Boring som miljøargument? Norske petroleums- diskurser i nordområdene Leif Christian Jensen 311 Den langvarige opinionskrigen Vietnam-konfl ikten i USA, Noreg og Sverige Oddbjørn Melle 341 Mellom verdibaserte og realpolitiske interesser – Norske avveininger før og etter Irak-krigen 2003 Helene Forsland Berger Aktuelt: 365 Tenketankenes rolle i amerikansk politikk Tora Skodvin 393 Grenseløse karikaturer: En privatisering av utenrikspolitikken? Karoline H. Flåm & Torbjørn L. Knutsen 413 Den olympiske bevegelse og internasjonal politikk Andreas Selliaas Debatt: 427 Var Robinson Crusoe nordmann? Norges forunderlige reise mot Europa Nils-Johan Jørgensen Bokspalte 445 Russia’s Oil and Natural Gas: Bonanza or Curse? Indra Øverland 448 Hard Power, Soft Power and the Future of Transatlantic Relations Kristin M. Haugevik 451 Vladimir Putin and the New World Order: Looking East, Looking West? Geir Flikke 457 Summaries Forord Boring og miljø i nord Debatten om utvinning til havs i nordområdene går høyt. Den er også tema for åpningsartikkelen i Internasjonal politikk nr. 3 - 2006, Leif Christian Jensens «Boring som miljøargument? Norske petroleums- diskurser i nordområdene». Jensen viser hvordan miljøhensyn er blitt brukt til å argumentere for at Norge raskest mulig må komme i gang med petroleumsutvinning i Barentshavet. Men dette, hevder Jensen, er bare mulig fordi det eksisterer noen veletablerte oppfatninger om «Russland og miljø» i den norske offentligheten. Han argumenterer videre for at disse oppfatningene først og fremst baserer seg på forestillinger som har slått rot i etterkant av Sovjetunionens fall. De har derimot mindre å gjøre med nyere erfaringer med russisk petroleumsindustri og med russiske miljøstandarder mer generelt. I neste artikkel beveger vi oss tilbake til1966, da et fl ertall av den norske befolkningen mente at Kina kom til å legge under seg hele Asia om ikke USA tok grep i Vietnam. Fem år senere var Norge det første NATO-landet som opprettet diplomatiske forbindelser med Nord-Vietnam. Mellom disse to tidspunktene skjedde en grunnleg- gende endring i norsk opinion, men hvordan? Var det, slik det ofte hevdes, mediene som endret opinionen, eller var det helt andre, og eventuelt sammensatte, årsaker? Opinionskampen om Vietnam- konfl ikten belyses hovedsakelig i Norge, men til dels også i USA og med komparative glimt til det nøytrale Sverige, i Oddbjørn Melles artikkel «Den langvarige opinionskrigen». I en tidlig fase fremstår Norges USA-binding som viktigere for opinionen enn det som skjedde i Vietnam, noe man også visste lite om. Men krigsinntrykk fra Vietnam, kunnskap om landets historie, press fra en intern opposisjon, eksemplet Sverige og en økende op- posisjon i USA førte etter hvert Arbeiderpartiet og partiets presse over i en mer kritisk posisjon – sammen med folkefl ertallet. Det var like fullt viktig for partiet å hindre norsk opinion i å bli kritisk til USA på mer generelt grunnlag, noe som kunne undergrave NATO-medlemskapet. I Høyre og i den delen av pressen som stod dette partiet nær, fortsatte krigsstøtten til USA. Knapt noe kunne rokke ved Høyres USA-lojalitet. Melle stiller også spørsmål ved om denne krigen var begynnelsen på USAs vei ned fra den absolutte prestisje- og autoritetskurve i den norske opinionen. Det vet vi ennå ikke med sikkerhet. Men det vi vet, er at 30 år se- nere, under opptrappingen til Irak-krigen i 2003, var Norges forhold til USA fortsatt et brennbart tema. Opptrappingen stilte Bondevik II-regjeringen overfor en klar interessekonfl ikt, der forholdet til USA og forholdet til folkeretten sto mot hverandre, samtidig som det var i Norges interesse å ha begge forhold for øye, skriver Helene Forsland Berger i artikkelen «Mellom verdibaserte og realpolitiske
Recommended publications
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
    [Show full text]
  • Med Sykkel Til Sinai
    Med sykkel til Sinai Norges deltagelse i FNs første fredsbevarende styrke – fredsidealisme eller ivaretakelse av egeninteresser? Christine Due Ose Våren 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo ii Forord Da jeg våren 2008 fikk se en ferdig trykt masteroppgave i historie, var jeg ikke sikker på om jeg skulle komme i mål med min egen. Men nå er jeg framme ved målet, og det kan jeg, i tillegg til meg selv, også takke mange rundt meg for. Først vil jeg takke min veileder Hilde Henriksen Waage for inspirasjon til å aldri gi opp – selv når det var ytterst vanskelig å finne motivasjon nok til å fortsette. Å arbeide med hennes masterstudenter har vært en nyttig, og ikke minst veldig hyggelig, erfaring. Mange bibliotekarer og arkivarer skal ha anerkjennelse for den viktige jobben de gjør for at vi studenter skal kunne lete fram spennende, og mindre spennende, informasjon om nær og fjern fortid. Spesielt skal Stortingsbiblioteket og arkivet der ha stor ros for utmerket service og et fantastisk saksarkiv. Bibliotekarene på Nobelinstituttet er en oppmuntring i seg selv, og skal ha stor takk for lang lånetid og mange raske ben til hyllene for å hente fram spennende, gjerne internasjonal, litteratur til meg. Dernest vil jeg takke Maria, Maren, Mari og Hilde for mange fine stunder på NHAs hus – på lesesalen, i kantina og på pauserommet – og ellers. Jeg håper det blir mange flere av dem! Takk for inspirasjon, oppmuntring, smil og latter gjennom denne til tider vanskelige, men også morsomme prosessen. Familien min, mamma og pappa, søstre, besteforeldre, tante og onkel, hadde jeg ikke klart meg uten, og det hadde ikke blitt mange ferdigskrevne sider uten deres støtte.
    [Show full text]
  • Selvstendighetens Æresfølelse
    Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN 01. juni 2021 Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. II © Sebastian Kvamsdal Kaasa 2021 Selvstendighetens æresfølelse: En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa https://bora.uib.no/ III Abstract In this thesis I aim to analyse the Norwegian opinions towards the Nordic community and co- operation in the post-war era and examine how and in what way these opinions changed during this period. With regards to the level of eagerness in Nordic co-operation, from the Nordic Council was established in 1952 as the first official institution for co-operation between the Nordic parliaments of Norway, Denmark, Finland, Iceland, and Sweden, Norway has often been considered the “sceptical” and “ambivalent” actor, especially in the early post- war era. The same characteristics have also been ascribed to Norway with regards to the two referendums on EC/EU-membership in 1972 and 1994. In broad terms, there are two different “dimensions” of opinion when discussing Norway’s relationship to Nordic co-operation: a political and a cultural dimension. The political dimension can be summarised as pure political convictions. Examples include economic and security positions, where the Nordic countries, have differed to a great extent relative to each other. The latter is more abstract but just as important, and includes the Nordic countries’ cultural and historical traditions, way of life, religion, and language.
    [Show full text]
  • Przegląd Prawa Konstytucyjnego
    PRZEGLĄD PRAWA KONSTYTUCYJNEGO Dwumiesięcznik 2016 nr 6 (34) redaktorzy naukowi numeru Sabina Grabowska, Joanna Marszałek-Kawa Komitet redakcyjny Redaktor naczelny Zastępca redaktora naczelnego Sabina Grabowska (Uniwersytet Rzeszowski) Anna Młynarska-Sobaczewska (Instytut Nauk Prawnych PAN) Redaktor prowadzący Sekretarze Szymon Gumienik Joanna Juchniewicz (Uniwersytet Warmińsko-Mazurski w Olsztynie) Radosław Grabowski (Uniwersytet Rzeszowski) Redaktorzy tematyczni Agnieszka Bień-Kacała (Uniwersytet Mikołaja Kopernika w Toruniu): organy władzy publicznej Andrzej Bisztyga (Uniwersytet Zielonogórski): systemy konstytucyjne Marek Chmaj (Szkoła Wyższa Psychologii Społecznej w Warszawie): samorząd terytorialny Krzysztof Eckhardt (Wyższa Szkoła Prawa i Administracji w Przemyślu): systemy praw i wolności Grzegorz Kryszeń (Uniwersytet w Białymstoku): systemy wyborcze Joanna Marszałek-Kawa (Uniwersytet Mikołaja Kopernika w Toruniu): systemy polityczne Sławomir Patyra (Uniwersytet Marii Curie-Skłodowskiej w Lublinie): systemy rządów Krzysztof Prokop (Państwowa Wyższa Szkoła Informatyki i Przedsiębiorczości w Łomży): systemy konstytucyjne Piotr Uziębło (Uniwersytet Gdański): prawo parlamentarne Jacek Zaleśny (Uniwersytet Warszawski): systemy konstytucyjne państw Europy Środkowo-Wschodniej Redaktorzy językowi Redaktor statystyczny James H. Satterwhite Agnieszka Jeran Szymon Gumienik Redaktorzy części „Przeglądu Prawa Konstytucyjnego” I. Artykuły: Ryszard Balicki (Uniwersytet Wrocławski), Anna Frankiewicz-Bodynek (Uniwersytet Opolski) II. Sprawozdania,
    [Show full text]
  • Norsk-Kinesiske Diplomatiske Relasjoner Diplomatiske Norsk-Kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim
    Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historiske studier Trondheim, november 2014 november Trondheim, ihistorie Masteroppgave 1988 og1991 krisen mellom Tiananmen ogDalaiLama, relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Andersen Joakim Dragstmo Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner: Tiananmen og Dalai Lama, krisen mellom 1988 og 1991. HIST3000 (60 studiepoeng ECTS) Masteroppgave i historie Institutt for historiske studier Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Trondheim, Norge November 2014 Joakim Dragstmo Andersen 1 Introduksjon Norge anerkjente den nye kinesiske staten i 1950, bare noen måneder etter at Mao Zedong proklamerte kommunistenes seier og opprettelsen av Folkerepublikken fra Tiananmen. Norge og Kina har hatt et uavbrutt forhold siden den tiden til nå.1 En av grunnpilarene i forholdet, sett fra kinesisk side, er hvordan Norge forholder seg til Taiwan (Republikken Kina)2, Tibet3, og andre regioner 4 av særlig sensitiv interesse for Kina, men Norges krav til menneskerettigheter kommer ofte i veien. Det er nå litt over tre år siden Nobels fredspris ble gitt til den kinesiske dissidenten5 Liu Xiaobo. Det finnes mange delte meninger om denne prisen, og andre priser utgitt de senere årene av Nobelinstituttet. Det er kanskje ikke så mange som husker Nobel fredsprisen fra 1989, som ble gitt til den kinesiske dissidenten Dalai Lama, men hvordan reagerte den kinesiske regjeringen da? Hva var forskjellene på reaksjonene i 1989 og 2010, og hvordan håndterte den norske regjeringen Kinas reaksjon? Eller hvordan påvirket Tiananmen hendelsene situasjonen mellom Norge og Kina i 1989? 1 Det har til nå vært to stans i de diplomatiske forbindelsene, men ingen fullstendige brudd.
    [Show full text]
  • Gatas Parlament
    GATAS PARLAMENT SOUNDTRACKET TIL REVOLUSJONEN Hiphop og rap som politisk kommunikasjon og offentlig debatt Av Thomas Viten 0 Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder, Hans Weisethaunet, for god og støttende veiledning gjennom hele dette prosjektet. Med sin faglige tyngde og interesse innenfor et fagfelt jeg er opptatt av hjalp han meg med nyttige innfallsvinkler og refleksjoner, og fikk ting til å løsne i periodene jeg sto fast. Weisethaunet viste en genuin interesse for mitt prosjekt som hjalp meg å holde motivasjonen oppe. Takk til mine foreldre, Anne og Torgrim Viten, for å bistå med korrekturlesning i siste liten. Med sine kommentarer og innspill hjalp de meg med å se feil og mangler som man fort kan bli blind for mot slutten av arbeidet med en slik oppgave. Takk til Elling og Aslak Borgersrud for å ta tid ut av dagen sin for å stille til intervju. Med sine gode kunnskaper, ferdigheter og lange erfaring innenfor et felt ikke mange andre i Norge deler har de vært en uvurderlig berikelse av oppgaven. Ikke bare har deres refleksjoner, skildringer, synspunkter og observasjoner løftet oppgaven til et nytt nivå, men de berikende samtalene jeg var så heldig å få ha med dem hjalp meg med å finne en rød tråd for dette prosjektet. Og takk til resten av Gatas Parlament; Don Martin og Jester, for å skape ufattelig kul musikk og for å være en fryktløs og kritisk stemme i samfunnet. Helt til slutt, takk til den koselige raddisjenta jeg møtte på Tinder som lot meg låne hennes utgave av singelen «Naturkraft», en tidlig utgivelse av Gatas Parlament som ikke er så lett å oppdrive lenger.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 84 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 84 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- nå, har v a l g k o m i t e e n mottatt forslag på kandida- mer og varamedlemmer til Nobelkomiteen ter fra de aktuelle partigruppene. Til Stortinget KOMITEENS MERKNADER Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i regelver- BAKGRUNN ket for valg til Nobelkomiteen ikke formelt er noe til Til Nobelkomiteen velges 5 medlemmer. Funk- hinder for å velge stortingsrepresentanter som med- sjonstiden er 6 år. Valg foregår hvert tredje år, og da lemmer av komiteen. Et forslag om dette fra repre- velges henholdsvis 2 og 3 medlemmer. Hvert tredje sentanten Berit Ås ble nedstemt i Stortinget 31. mai år velges dessuten 3 varamedlemmer. 1974 i forbindelse med suppleringsvalg av medlem- Komiteen velger selv for hvert kalenderår leder mer til Nobelkomiteen. Et tilsvarende forslag ble og nestleder. 19. desember 1978 fremmet i Stortinget av Hanna Følgende medlemmer og varamedlemmer har Kvanmo. Forslaget ble oversendt Stortingets presi- funksjonstid fram til 31. desember 2008: dentskap uten realitetsvotering, men senere ikke fulgt opp. Det har likevel vært en alminnelig oppfatning at Medlemmer: stortingsrepresentanter ikke bør velges til komiteen, men at dette likevel ikke kan være til hinder for at Kaci Kullmann Five, Bærum. Berge Furre, Oslo. representanter som ikke tar gjenvalg må kunne inn- Ole Danbolt Mjøs, Tromsø. velges til komiteen i siste sesjon av stortingsperio- den, og at det ikke kan anføres sterke reelle hensyn Varamedlemmer: mot dette. Det vises i denne sammenheng til valget av Sverre Lodgaard, Oslo.
    [Show full text]
  • «Når Vi Svinger Inn På Macern Gjør Vi Det På Ordentlig!»
    Even Igland Diesen «Når vi svinger inn på Macern gjør vi det på ordentlig!» En studie i norsk raplyrikk Ph.d.-avhandling i profesjonsrettede lærerutdanningsfag 2018 Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk Trykk: Flisa Trykkeri A/S Utgivelsessted: Elverum © Forfatteren/Høgskolen i Innlandet 2018 Det må ikke kopieres fra publikasjonen i strid med Åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Ph.d.-avhandlinger i profesjonsrettede lærerutdanningsfag Ph.D. Dissertations in Teaching and Teacher Education ISBN trykt utgave: 978-82-8380-063-0 ISBN digital utgave: 978-82-8380-064-7 ISSN trykt utgave: 2646-4390 ISSN digital utgave: 2464-4404 Sammendrag Utgangspunktet for denne studien er en faglig ambisjon om å utforske hva nærlesninger av norsk raplyrikk kan tilby. Avhandlingas utvalg av raplyrikk er lest fra et estetisk perspektiv som setter det enkelte uttrykket i sentrum for fortolkninga samtidig som det gir blikk for tekstens samtidige bindinger til det generelle og det spesielle. Målet for etableringa av en slik leserposisjon har vært det samme som målet for avhandlingas lesninger av norsk morsmålsrap, det vil si å gi ny innsikt i raplyrikkens sammensatte, grenseoverskridende karakter. «Når vi svinger inn på Macern gjør vi det på ordentlig!»: En studie i norsk raplyrikk plasserer seg innenfor norsk litteraturvitenskap, men det har også en fag- didaktisk og en flerfaglig dimensjon. Etter en gjennomgang av det hiphop- teoretiske feltet skriver avhandlinga fram en estetisk leserposisjon som er fundert i Jacques Derridas forståelse av tekst og kontekst, iterabilitet og singularitet. Det som diskuteres er forståelsen av det litterære verkets «otherness, inventiveness, and singularity» (Attridge, 2004, s.
    [Show full text]
  • 134659711.Pdf (6.102Mb)
    Å ta populærmusikk på alvor. - En sjanger- og innholdsanalyse av fjernsynsprogrammet Lydverket som musikkritikk Ola Utaaker Segadal Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Våren 2015 1 Forord Da er masteroppgaven endelig ferdig! Arbeidet med den har vært en tøff, men mest av alt lærerik og inspirerende prosess. Nå når siste setning er skrevet, er det på tide å takke alle som har hjulpet meg underveis. Først og fremst vil jeg takke min veileder Hallvard Moe for gode innspill, inspirasjon, tålmodighet, motivasjon og hyggelige samtaler. Du har gjort en uvurderlig forskjell for dette mastergradsprosjektet. Jeg vil også takke Nasjonalbiblioteket og Karl Erik Andersen for tilrettelegging og produksjon av datamaterialet. Jeg vil takke mamma og pappa for korrekturlesning og kontinuerlig støtte underveis i prosessen. Min søster Katrine har vært tilstede med støtte og positivitet når jeg har trengt det mest – takk for det! Jeg vil takke Øyvind, Balder, Daniel, Liv, Kari og Andreas på lesesal 644 for gode faglige diskusjoner, løsning av verdensproblemer og mange hyggelige avbrekk. Dere har bidratt til å gjøre hverdagen trivelig gjennom hele perioden. Jeg vil takke de ansatte ved SV-biblioteket for å møte meg med et smil og alltid stille AV- rommet under trappen til min disposisjon. Jeg vil takke alle vennene mine som har holdt ut maset om “masteren” i tide og utide. Til slutt vil jeg takke Sunniva for all kjærlighet, støtte, tålmodighet og hjelp gjennom denne tiden. Uten deg hadde denne prosessen vært mye vanskeligere. Bergen, 18 mai. 2015. Ola Utaaker Segadal 2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD ................................................................................................................................................ 2 1. INNLEDNING ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Karlsøy Festival Is a Special Occasion Where We Gather Together to Resist and Oppose a Society with Values Based on Profit, Competition and Greed
    The Festival’s Proclamation: An invitation to the The Karlsøy festival is a special occasion where we gather together to resist and oppose a society with values based on profit, competition and greed. The festival is a protest against razing of the Karlsøy festival rural communities, environmental destruction and racial discrimination. It is a protest against colonization, exploitation and the brutal oppression of the world’s people. a music and cultural festival with meaning Karlsøy is a tiny island in Arctic 0 0 The festival is a gathering and a celebration of all the positive alternative Norway at 20 E 70 N, two hours travel from Tromsø, where forces. Its’ purpose is to reflect, recreate and promote these alternative the closest airport is located. forces which are fighting for a different and better world, a world characterised by solidarity, empathy and love. Musicians that have performed at the Karlsøy festival: Adam Nordin Anne Grete Preus Aphex Twin Bob Benoni Anti Nation Brimstone Solar Radiation Band Burning Rubber Bøyen Beng Cam’N’A-lee Desperado Diversion Blue Ellysef Dread Men Walking El Torgo Ali Sayha Crash Farout Fishing Frost Gatas Parlament Gnafs Gorgeous Groan Alone Grounation Movement Hausmania HipHop Connection Helldorado Hopalong Knut Jan-Arvid Johansen Manna Just Did Doris Jaa9 og OnklP Karlsøy Prestegaard Lillebror Mari Boine The Hood Nikkeby Lufthavn Marie Bergman Propeller People The Lites Ragnar Olsen Vishnu Semi Norvége Salvatore Steinar Albrigtsen Tamba Kunda The North Ragnhild Furebotten Thomas Heinrich Schmöckel Wild Rover Tore Bruvold Tungtvann karlsoyfestival.com / karlsøyfestivalen.no karlsoyfestival.com / karlsøyfestivalen.no are some of our fun filled events for the children.
    [Show full text]