ATTITUDEPROBLEM Om Svensk Og Norsk Hiphop Som Lyrisk Uttrykksform
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ATTITUDEPROBLEM Om svensk og norsk hiphop som lyrisk uttrykksform Johanne Engelund Tjøsvold Ämne: Litteraturvetenskap Nivå: Master Poäng: 45 hp Ventilerad: VT 2018 Handledare: Ola Nordenfors Examinator: Margaretha Fahlgren Litteraturvetenskapliga institutionen Uppsatser inom litteraturvetenskap ATTITUDEPROBLEM Om svensk og norsk hiphop som lyrisk uttrykksform Ga en faen i universitetet / E' kun der for å forelese / Du trenger meg for å oversette for de oversette og de innlagte / De groveste og de innsatte / Respekt, respekt, respekt, respekt - Lars Vaular, DD EG gjør. 1 Takk. Først og fremst vil jeg benytte anledningen til å takke min veileder Ola Nordenfors. Din kunnskap har vært en uvurderlig faktor i arbeidet med denne oppgaven. Takk til alle dyktige forelesere jeg har hatt æren av å lære noe fra i disse to årene på Uppsala Universitet. Jeg vil også takke medstudenter, særlig Joanna, Sara, Denice, Varol og Katla for kaffepauser, samtaler og råd. Den største takken rettes imidlertid til mamma og pappa. Uten dere hadde denne masteroppgaven aldri sett dagens lys. Jeg vil også takke utøvere i det skandinaviske hiphop-miljøet for at dere hver dag skaper mer av den musikken som jeg og mange andre elsker mest, for å myrde beats, utfordre lyrikken og bidra med noen av de mest velformulerte ordspillene og spennende tekstene i musikkbransjen. Til sist vil eg takke meg sjøl. 2 Innhold 1.0 VI SKRIVER OM VÅR VIRKELIGHET, FORDI DA BLIR DET SANNEST 1.1 Innledning, bakgrunn og motivasjon……………………………………………s.5 1.2 Problemstilling og avgrensning………………………………………………………s.7 1.3 Teoretisk utgangspunkt……………………………………………………………………………s.8 1.3.1 Grekisk Lyrik………………………………………………………………………………………s.8 1.3.2 Performativ Biografisme……………………………………………………………s.8 1.3.3 Lyrikkens Liv………………………………………………………………………………………s.10 1.3.4 Lyriske Strukturer…………………………………………………………………………s.11 1.4 Tidligere forskning……………………………………………………………………………………s.12 1.4.1 Hiphop-hoder…………………………………………………………………………………………s.12 1.4.2 Hiphop som folkbildning med implikationer på läs- och skrivfrämjande & Kommersialism eller konst–social positionering och konstruktion av professionella hip-hop- identiteter……………………………………………………………………………………………………………………………s.13 1.4.3 Nordnorsk Faenskap…………………………………………………………………………s.13 1.4.4 Selvfremstilling i fire norske raptekster……………s.15 1.5 Selvfremstilling og performativ biografisme……………………s.16 1.6 Tekstene…………………………………………………………………………………………………………………s.17 2.0 KHEIDOS HAR TYKKE ANKLER SOM EN KVINNE MED SEMSKAFITTE – Lyrikk som muntlig uttrykksform fra antikken til i dag 2.1 Hiphop i verden………………………………………………………………………………………………s.19 2.2 Hiphop i Norge…………………………………………………………………………………………………s.21 2.3 Hiphop i Sverige……………………………………………………………………………………………s.23 2.4 Konkurranseaspektet, språklig vold, aggresjon og cyphers………………………………………………………………………………………………………………………………………s.24 2.5 Den eldste litteraturen…………………………………………………………………………s.27 2.5.1 Vold………………………………………………………………………………………………………………s.32 3.0 KLÄMD BLAND MASSA HÖGHUS, FÖRNEKA ATT JAG ANDAS, GÖR MIG TILL BETONGVäGG, FÖRVANDLA MIG TILL ASFALT 3 3.1 Tekstene…………………………………………………………………………………………………………………s.39 3.1.1 Tystas Ner (RMH Remix)………………………………………………………………s.39 3.1.2 Lett å være rebell i kjellerleiligheten din………s.43 3.1.3 Flammer………………………………………………………………………………………………………s.46 3.1.4 Benägen………………………………………………………………………………………………………s.48 3.1.5 Svär på min mamma……………………………………………………………………………s.50 3.1.6 Blåser min rök……………………………………………………………………………………s.54 3.1.7 DD EG gjør………………………………………………………………………………………………s.55 3.2 Låtenes formelle elementer og rimets betydning……………s.56 3.3 Låtenes tematiske elementer og virkemidler………………………s.64 3.3.1 Det politiske………………………………………………………………………………………s.66 3.3.2 Det personlige……………………………………………………………………………………s.67 3.4 Lokalitet, identitet og dialekt……………………………………………………s.70 3.5 Det Performative, det biografiske og det poetiske Jeg- et……………………………………………………………………………………………………………………………………………………s.74 4.0 SLUTTDISKUSJON………………………………………………………………………………………………………s.82 LITTERATURLISTE…………………………………………………………………………………………………………………s.88 VEDLEGG 1: Tekstene………………………………………………………………………………………………………s.93 VEDLEGG 2: Ordforklaringer…………………………………………………………………………………s.109 4 1.0 VI SKRIVER OM VÅR VIRKELIGHET, FORDI DA BLIR DET SANNEST 1.1 Innledning, bakgrunn og motivasjon Oppgavens anliggende er konsentrert omkring norsk og svensk hiphop, som de seneste to tiårene har opplevd en markant økning i popularitet. Oppgavens metodologiske strategi er å eksponere diskurser som kan dreie seg om konstruksjoner av kulturell identitet og performativ biografisme uttrykt gjennom den lyriske uttrykksformen hiphop. Noe av det mest interessante med hiphop er hvor personlig utleverende, grove, provokative og ”harde” de fleste rappere fremstår lyrisk. Veldig lite havner i skyggen når rapperens personlige sannhet skal frem – koste hva det koste vil. Selv når det rappes om såre og ømme tema, gjøres det ofte med en hardhet, en råskap som jeg enda ikke har lyktes finne i noen annen musikk. Ingen annen musikksjanger har blitt utsatt for like mye sensurering som hiphop. Man tjener imidlertid på å diskutere raptekster i et større perspektiv; kulturelle klasseforskjeller, tekstforståelse, litterær kvalitet og andre spørsmål som gir ytterligere forståelse av sjangeren. Kompleksitet og tekstanalyse blir viktig i min oppgave, uten at det trenger å bety at den noen ganger berettigede kritikken mot raptekster skal avskrives. En klar motivasjon for oppgavevalget er hiphopens inntog i populærkulturen. Der hiphop før ble sett mer eller mindre synonymt med hærverk, kriminalitet, narkotika og ungdomsopprør, ser vi per i dag en økende aksept for hiphopen og dens utøvere. I både Sverige og Norge er mange rappere også sentrale kulturpersonligheter, rap er mer populært og godtatt enn vi noensinne har sett tidligere. Mange vil hevde at hiphop i dag er en helt stueren del av populærkulturen, men det skal også nevnes at mange raptekster fortsatt skaper både debatt, avsmak, populærkulturell interessekonflikt og hodebry for foreldre med hiphop- interesserte barn. De fleste rappere har en god blanding av låter, hvor enkelte fremstår som nokså stuerene og uskyldige, men man skal sjelden lete lenge i et album før man også finner den rake motsetningen. Historisk sett er hiphopen blitt referert til og behandlet som subkultur. Det er vanskelig å være uenig i at hiphop på mange måter er en subkultur, men i Skandinavia 2018 finnes det definitivt også rappere som kan betegnes både som populærkulturelle og mainstream. Med dette tenker jeg blant annet på rappere som for eksempel Envy og LidoLido, som uttrykker en positivitet man sjelden har sett i hiphop tidligere. Oppslagsverket Store Norske Leksikon, 5 SNL, beskriver subkultur som en ”delkultur, kulturform som er en avart av en annen og videre utbredt kultur”.1 Faktum er imidlertid at hiphop fremstår å være en avart av opp til flere kulturelle tradisjoner, og at distansen mellom tonen, det tematiske og det generelle uttrykket til ulike rappere er enormt stor. Samtidig som hiphop helt klart er mindre uglesett nå enn tidligere, står fortsatt ”underground” og ”badass”-elementene sterkt, og fremstår som to av de viktigste elementene for mange etablerte rappere. Det hersker imidlertid liten tvil om at den etablerte, skandinaviske musikkbransjen omfavner hiphop. I Norge har bergensrapperen Lars Vaular mottatt den kanskje mest prestisjetunge prisen en norsk låtskriver kan få, da han vant Spellmann for årets tekstforfatter i 2011. Noen navn som tidligere har mottatt prisen er Odd Børretzen, Kjartan Kristiansen og Erik F. Hansen. Også den norske hiphop-duoen Karpe har vært nominert til samme pris. I tillegg ble Side Brok med teksten ”Setra” inkludert sammen med Tarjei Vesaas og Jan Erik Vold på eksamen i Nordisk ved NTNU i 2005, hvilket resulterte i både medieoppslag og kulturdebatt.2 Så tidlig som i 1999 fikk også den svenske rapperen Petter så mye som tre priser på Grammis (den svenske motsvarigheten til amerikanske Grammy): Årets texförfattare, årets rock/pop (mannlig) og årets nykomling. Akademia må til enhver pris ta hensyn til, granske, kritisere, stille spørsmål ved og behandle de kulturelle strømninger og tilhørende lyrikk og litteratur som gjør seg gjeldende i samtiden - hvilket gjenspeiles godt både i det faktum at NTNU inkluderer raptekster som en del av utdanningen og også i at moderne lyrikkteori gjør en innsats for å fremme hiphopens akademiske relevans. I Lyrikkens Liv beskriver Janss og Refsum rap, sammen med pop og visetekster, som vår tids egentlige lyrikk, hvilket i følge dem har to årsaker; disse har en funksjon lignende den i opprinnelig gresk lyrikk, og en høy grad av musikalitet, som er det eldste kriteriet for lyrikk vi kjenner til.3 Rap er gitt betydelig plass i boken, som i seg selv er talende når det kommer til sjangerens akademiske relevans, da Lyrikkens Liv er en av de mest brukte lyrikkteoretiske bøkene på skandinaviske universiteter. Janss og Refsum hevder også at rap har ”revitalisert og fornyet poesien når det kommer til det rytmiske”.4 1 Børge Nordbø.”Subkultur”. Store Norske Leksikon, sist oppdatert 21. April 2016 https://snl.no/subkultur 2 Kristin Gjærvoll & Rikard Martinussen. ”Side Brok blir eksamen i Trondheim”, 04.05.2005 https://www.nrk.no/kultur/side-brok-blir-eksamen-i-trondheim-1.539829 3 Christian Janss & Christian Refsum. Lyrikkens Liv. Innføring i diktlesning. 2. Utgave. Oslo: Universitetsforlaget 2010, s. 16 – 17. 4 Ibid, s. 289. 6 1.2 Problemstilling og avgrensning I første del av oppgavens kommer jeg til å undersøke hvilke