Folke- Og Boligtellingen 1980 Bygland. Grunnkretser Og Tettsteder. Dokumentasjon
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
GUKESE OG ESEE OKUMEASO 80 08 B OO Md brnn dt ønd bhvt fr ttt fr ndr rådr nnn nn på tvr v nrnn, trtt Sttt Sntrlbr i 1976 arbeidet med en generell, tbl rtnndln. Krtn blr lt grunnkretser for unnga forvekslinger med tidligere folketellingskretser og eksisterende l valgkretser som dr r pll bhv. Et vntl tpnt vr å nn dtljrt rf tt t fra landbrukstellingen i 1979 og folke- og boligtellingen i 1980, men hensikten vr å å få n rf nht r nt fr løpnd ttt. Utnpntt fr nndlnn hr vrt fltllnrtn 0, n d ått n tdr nø rvdr råd d nn fr å bl bdr nt n nrll, rf bnht. Formalet med dette heftet er A dokumentere kretsinndelingen og lette arbeidet med analyser og praktisk bruk av kretsdata. Data for grunnkretser blir bl.. tljnl n nhftr fr l bltllnn 80. I de enkelte kammuner og i Statistisk Sentralbyrå finnes det også foreløpige befolkningstall pr. 1/7-79 og 1/11-80 for grunnkretser. rnppn fr rtnndlnn bl tfrt jnn drOftnr d brr jnn t prøvpr6jt, r brvt t t ntt "ldnn vd nndln v nn rnnrtr". Sttt Sntrlbrå. t blr å ttt t på drOft rfrnr fr rbdt utviklingsperspektiver nrr t rlt hft. Utviklingen av GAB-systemet (Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregister)_- vl t rl vdlhld v bl.. t drrtr med koder for grunn- rt. tt vl frtd lhtr fr bl.. bflnnttt fr rnnrtr, ltt oversikten i kommunene. Grunnkretsinndelingen skal hrttr hld t l ft. t vl dlrtd nn fr fl rtrrnr. nvndlr slike feilregistreringer og spørsmål vntll ndrnr rnnrtnndlnn l rtt til Fylkeskartkontoret i det aktuelle flt, vl t n pp d rt. Spørål rnnrtnndlnn nrlt rbdt d dn n å rtt tl Sttt Sntrlbrå, Knvnr. Arbdt d rtnndlnn, hr htt øn tOtt fr Mljø vrndprtntt, hr vrt ldt v førtnlnt n fln nlnt Ol nr nn. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, juni 1981 Odd Aukrust Eivind Hoffmann ▪ 2 IO Sd Generelt om grunnkretsinndelingen, avgrensingen av tettsteder og registrering av kirkesogn/kapelldistrikt 3 Spesielle merknader til gjennomføringen i Bygland kommune ... 8 Omfanget av grunnkretsene, fordelt på tett og spredt bebyggelse . • . .. 0 Kart over inndelingen i grunnkretser .....,. • • • • ..... • • 2 Snlnbrhtn ll grunnkretsene 1930 og folketellingskretsene 0 .. 0 ..• • • • . • . • .. • • • • • • . • • .• • ....... • . • . .. • • • .. ....... • . • . .... • • 4 Snlnbrhtn ll dlrådn 80 fltllnrtn 0 60 ..... • • • • • • • • • • • • • • • ........... • • • • • • • • • • • • .... • • • • 4 Ovrt vr rnplldtrt (nht ... .. • • ..... • • . • • ..• • 4 Ovrt vr ttttdn ..... • .. • • .... • .. • . • • • ...... • . • ..... • .....• .• 15 Krt vr vrnn v ttttdn . • • • • • • • • • • • ........ • • • • • ..... • • 6 dl I. Krt vr rtnndlnn 0 ..... • • ....... ........... 17 2. Ovrtrt vr tttbd rt 0 ......... ..... 8 3 GENERELT OM GRUNNKRETSINNDELINGEN, AVGRENSINGEN AV TETTSTEDER OG REGISTRERING AV KIRKESOGN/KAPELLDISTRIKT rlt d nttn v rnnrtnndlnn Formålet meddele kommunen inn i rnnrtr r å l å tbl geografiske nhtr n t flblt ttt rnnl fr nl og regional analyse, forvaltning og planlegging. Foruten ntt d l d r, n rnnrtn rppr tl nhtr vrrr fr frl tl formål. Som minste byggekloss kan grunnkretsen settes sammen til geografiske nhtr ,. r fråltjnl f.. planleggingen av eldreomsorgen eller tl å tdr tvlnn v lvrnnlt rnnln på l ldrtrnn. Atll rpprnnhtr n å på tvr v nrnn r f.. vassdragsregioner og arbeidsmarkedsregioner. I første omgang kommer Statistisk Sentralbyrå til å nytte inndelingen tl å prntr dt fra landbrukstellingen i 1979 og folke- og boligtellingen 80. S n ntrll på t dt rbdt r jrt r rt hr n lt tbllr pr. 80 r bflnntll frdlt på ldr, jønn tp bbl. Krv tl rnnrtnndlnn Ut fr d frl nndlnn rnnrtr l tjn, bl dt tlt n dl rv v ndnfr rt l jnnå. Grnnrtn å tfr l t rnn r frndrl vr n rimelig tidsperiode. Dette er et rdl vt rv. Stbl rtr r en helt avgjørende forutsetning for å nn føl ndrnr på rtnvå vr td. (se nedenfor). hr dvrr rtrnnlt n tdr vrt vrt dårl. tt jør t n plt bbdd rådr rn d t rnn A jtr l t d fllr n d ndrnn. Grnnrtn fn r dfnrt vd drn (rd brnr. llr tdr. En dl tdr r dlrtd ndn å tr t n rn d t grunnkretsgrensa tr på tvr v ndrn. dr å n rn d ndrnr v rnn bbdd rdr dr d blr bebygd med boliger, industri o.l. og grensene går på tvr v dn n bbln. nt ndrnr n tillates i bebodde rådr r dln llr sammenslainger av hele grunnkretser. Der nytt kartgrunn- l vr t rnn bbdd rådr r trt fl, å grensene på kartet jtr l t d blr vr d brvln (tdrr eller gards- brnr.. 4 2. Krtn r trt l rd t jrt nlnbr d fl tllnrtn 0 tdlr tllnr l t n n fOl tvlnn bvr td. tt rvt trr dlrtd ft t rvt t nndlnn l btå v nhnnd rf rdr vr hnt tl nl rnl plnln. r den gamle inndelingen fra fltllnn i 1970 ikke nn ntt direkte, har en lvl frOt A l tOrr nhtr innen kommunen som kan sammenlignes. I noen tilfeller har ikke dette lykkes, enten ved at den gamle Inndelingen bestod av ikke geografisk nhnnd omrader, eller fordi dette ville fOre til en inndeling som kommunen mente ikke var formålstjenlig. 3. Grunnkretsene skal ikke vare for store eller variere for mye i folketall og areal. Dette kravet er viktig for at grunnkretsen kan fungere som byggekloss ved inndeling i regioner av ulike slag. I spredtbygde strOk ble det som utgangs- pnt t t rnnrtn burde overstige 300-400 personer og i tettbygde trO 00600 prnr. Arealet i kretsene br heller ikke variere for mye. Spesielt stOrre ubebodde områder som f.eks. FinnmarksviddaogHardangervidda, er delt inn i bbdd rnnrtr, dr rnn r lt vnnllr. Grnn fr rnnrtn r å frOt lt l t d tOrt l rd r nrtd når dt jldr bbltrtr, ntr nrn rnnl l t d kommunikasjonsmessig hOrr n. ltllnrtr fr 0 r f.. ft bltt dlt frd d nlt dlr v rtn nå lnr hOrr n njn. Inndlnn dlrådr (bdlrbdl StOrrelsen på kommunene varierer svært . t vr drfr bhv fr A l n ft nndln nn dt på et mer overordnet nivå nn rnn rtn. En l rådnndln vl vr bdr nt fr dt blr fr dtljrt på rtnvå td dn vl vr bdr nt nn rtr tl rnl vrtnlr. Ut fra statistiske formal ble drfr rnnrtn gruppert tl dlrådr. lrådn r ntt vd d t fOrt frn dt 4frd rnnrtnrt, n d t t frn nr nrt på rnn rtn nnnfr dlrådt. lrådn hr hvdrl 000 000 nnbr prdtbd tr 0006 000 r tttbd tr. Knr d ndr 0002 000 nnbr r vnlv dlt nn dlrådr. 5 Registrering av tettsted Ved Folketellingene 1960 og 1970 var kretsinndelingen knyttet direkte til inndelingen i tettsteder. Dette er uheldig fordi tettstedsgrensene endrer seg over tid. Det er imidlertid fortsatt nskelig A registrere tettbebyggelsen da dette er den eneste måten en kan få t rlt bld v tvlnn rbnrnn r. n nlt dr r drfr rtrrt d n n d fr drn lr nnnfr llr tnfr ttttd, vhn v rnnrtnndlnn. t r vdr bd pp t t ttttdrtr grupperer sammen tttbbln d nlt rnnrtr til tettsteder. For at en hussamling skal kunne registreres som et tettsted må det bo minst 200 personer der og avstanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Har en derimot fått en kjerne med 200 innbyggere,kan en vise mer skjonn ved avgrensingen. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet, tas med selv om avstanden overskrider 50 meter. Avstanden mellom nrt h i kjernen og den lille klynga, br imidlertid ikke overstige 400 meter. Er avstanden storre bor husklynga vare stor nok til I danne eget tettsted. Grensene for tettstedene slik de er beskrevet i dette heftet, skal vise grensa for bebyggelsen slik den er 1. november 1980 og ikke inneholde områder som er blitt eller blir bebygd seinere. Bebyggelse som skal regnes med i tettbebyggelsen er boliger, industri, forretninger, offentlige bygninger, idrettsanlegg o.l. Hytter og ren gards- bebyggelse skal bare regnes med i tettstedet dersom det ligger i eller i til- knytning til tettstedet, dvs. mindre enn 50 meter fra nærmeste hus i "kjernen" eller den lille husklynga som ligger over 50 meter fra "kjernen". praksis vil det finnes områder innenfor tettstedene der avstanden mellom husene overstiger 50 meter. Dette kan f.eks. være i industriområder eller idrettsanlegg som ligger i tilknytning til tettstedene. Videre kan det vare naturlige hindringer som bergknauser, elver eller dyrkbare områder som en ikke fr bygge ut. Ved avgrensingen av tettstedene har Byrlet stOtt på en rekke praktiske problemer som har sammenheng med at dette arbeidet er noe som har vært nytt for de kommunale myndigheter. Praksis ved avgrensingene kan derfor variere noe, men dette gir trolig ikke stOrre registreringsfeil enn ved den metode som ble nyttet i 1970. En regner med at feil vil bli korrigert etter hvert som kommunen skal ajourføre grensene. Hvert tettsted er tildelt et firesifret nummer i tillegg til kommune- nummeret. 6 trrn v rn plldtrt (nhtr d tdlr fltllnr hr dt vrt t rv v fltllnrtn ll føl rnn fr rnn. tt hr n dl tdr vt tl frdtllnd d nrnn hr vrt frldt frhbld tl dn bttn mOnster. For å få statistikk for kirkesogn/kapelldistrikt r rnpll dtrt rtrrt vhn v rnnrtnndlnn. Grnn fr rn plldtrt n drfr vv fr rnnrtrnn, n d rl ndhtr r ppfrdrt tl å tlp d rl nndlnn l t rnn fllr ndrnn fr rnnrtn. tt lttr rtrn jrhld. t r lt n n tl rpprr nhtr tl prt jld, prt bpdø. Sammenlignbarhet med tidligere folketellinger Ett av kravene som er satt til inndelingen i grunnkretser er at en bør forsøke A få til en god sammenlignbarhet med folketellingskretsene i 1970 soin mulig. I tabellene 2 og 3 har vi vist sammenlignbarheten mellom grunn- kretsene 1980 og folketellingskretsene 1970 og delområdene og folketellings- kretsene 1970 og 1960.