Bleka I Byglandsfjorden
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
DN-utredning 5-2009 Bleka i Byglandsfjorden – bestandsstatus og tiltak for økt naturlig rekruttering 1999-2008 Bleka i Byglandsfjorden – bestandsstatus og tiltak for økt naturlig rekruttering 1999-2008 DN-utredning 5-2009 EKSTRAKT: ABSTRACT: Den spesielle laksestammen bleke, som har The landlocked salmon called bleke is Utgiver: sitt utbredelseområde i Byglandsfjorden i distri buted in the lake Byglandsfjorden in Direktoratet for naturforvaltning Otravassdraget er en relikt laks som gjen- the Otra watershed. In the years 1968- nomfører hele livssyklusen i ferskvann. I 1971 the population nearly went extinct. A Dato: Desember 2009 årene 1968-1971 skjedde en katastrofal situation most likely caused by the combined nedgang i blekebestanden som sannsynlig- effects of river regulation and increased Antall sider: 88 vis ble forårsaket av Brokke-reguleringen acidifi cation. A limited number of speci- og av en forverret vannkvalitet som følge mens were then secured in a hatchery, Emneord: Atlantisk laks, relikt, bestands- av sur nedbør. Bleka ble da trolig reddet and served as a founding population for status, vassdragsregulering, sur nedbør fra utryddelse ved et begrenset inntak av a stocking program initiated in 1979. Low stamfisk, som dannet grunnlaget for ut- catches of bleke in lake Byglandsfjorden Keywords: Atlantic salmon, landlocked, settinger av blekeyngel fra 1979. Fram til reflected a low survival of stocked salmon population status, hydropower development, midten av 1990-tallet var fangstene av until the mid 1990s. There after the catches acidification bleke svært lave, og lite av blekeyngelen increased sub stantially, i.e. the catches in som ble satt ut fra fiskeanlegget levde opp the Byglandsfjord during the early 1990s Bestilling: til fangbar størrelse. I Byglandsfjorden viser contained only 0,5 % bleke whereas the Direktoratet for naturforvaltning fangstene fra prøvefiske og fiske med stor- catches in the years 2003-2008 held 38-56 7485 Trondheim ruse at innslaget av bleke har økt fra om % bleke. This positive trend has most likely Telefon: 73 58 05 00 lag 0,5 % tidlig på 1990-tallet til 30 % i been a result of improved waterchemical Telefaks: 73 58 05 01 årene 2000-2002, og til et nivå på 38 – 56 conditions due to reduced acidification. www.dirnat.no/publikasjoner % i perioden 2003-2008. Hovedårsaken til However, the study also shows that the denne positive utviklingen er høyst sannsyn- population of bleke is maintained by stock- Refereres som: Direktoratet for lig en bedring av vannkvalieten som følge ing as only about 10 % of the population is naturforvaltning 2009. Bleka i Byglands- av redusert sur nedbør. Resultatene viser naturally recruited. In order to secure the fjorden – bestandsstatus og tiltak for økt imidlertid at bleka i hovedsak opprettholdes population, it is important to increase the naturlig rekruttering 1999-2008. av utsettinger fra Syrtveit Fiskeanlegg, og natural recruitment to a level where the DN-utredning 5-2009 at bare om lag 10 % av innfanget bleke population is self maintained. A number of stammer fra naturlig rekruttering. På den measures are suggested to increase natu- Forfattere: Bjørn T. Barlaup, annen side må selv det lave innslaget av ral recruitment including continued stock- Ole Rugeldal Sandven, Helge Skoglund, naturlig rekruttering vurderes som svært ing of fry and eggplanting, reduction of Einar Kleiven, Nils B. Kile, viktig for en videre utvikling mot en selv- the trap net fishing for bleke, a regulation Arne Vethe, Bernt Olaf Martinsen, reproduserende blekebestand. Viktige tiltak regime that mitigates stranding of redds, Sven-Erik Gabrielsen & Tore Wiers for å nå dette målet er fortsatt utsettinger addition of spawning gravel to establish av yngel og rogn, redusert fangst av bleke new spawning areas, and reintroduction of Forside: H. Christensen i rusefisket, en miljøtilpasset regulering av bleke to the previous distribution areas in Byglandsfjorden for å motvirke stranding av Otra upstream of Byglandsfjord and in the ISBN (Trykt): 978-82-7072-833-0 gytegroper, etablering av nye gyteområder Dåsåna watershed. ISBN (PDF): 978-82-7072-834-3 ved utlegging av egnet grus, og reetablering ISSN (Trykt): 0804-1504 av bleke i det tidligere utbredelsesområde ISSN (PDF): 1891-4616 i Otra oppstrøms Byglandsfjorden og i Dåsvassdraget. Layout: Guri Jermstad AS Forord Den relikte laksestammen i øvre deler av Otravassdraget kalles bleke. Den var i ferd med å dø ut tidlig på 1970-tallet, men en intensiv redningsaksjon sørget for at bleka ble reddet i siste liten. Populasjonen av bleke er kategorisert som kritisk truet i norsk rødliste. Kategoriseringen skyldes både at bleka finnes på et lite geografisk område og at populasjonen har vært redusert over lengre tid. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for ville stammer av atlantisk laks (Salmo salar), i kraft av at landet har en stor andel av verdens lakseforekomster. Av de drøyt 450 norske laksestammene har enkelte spesielt stor bevaringsverdi. Dette gjelder i første rekke vassdrag med tallrike laksebestander, vassdrag med spesielt storvokst laks, samt vassdrag med ferskvannsstasjonære bestander av laks (relikt laks). Opprinnelsen til relikte laksestammer var sjøvandrende stammer hvor den normale vandringen mellom ferskvann og saltvann har opphørt, oftest gjennom at det har oppstått større fysiske hindringer i vandringsveiene. Relikte laksestammer er sjeldne både i internasjonal og nasjonal målestokk. I Norge kjenner vi til at det opprinnelig var fire bestander av ferskvannsstasjonær laks. Som følge av menneskeskapte påvirkninger som forsuring og vassdragsreguleringer har alle disse laksestammene blitt kraftig berørt. Den relikte laksestammen i Arendalsvassdraget er regnet som utdødd, mens laksen fra Väneren har forsvunnet fra Trysilelva grunnet kunstige vandringshindre. Også den relikte laksestammen i Øvre Namsen som kalles namsblank, er kraftig redusert de siste tiårene. Namsblanken som er en elvelevende populasjon, er også kategorisert som kritisk truet i norsk rødliste. Bleka i Otravassdraget er i dag sikret i et fiskeanlegg ved Byglandsfjorden. I regi av Blekeprosjektet har det de siste 10 årene vært gjennomført et omfattende undersøkelses- og tiltaksprogram. Arbeidet som er gjennomført har vært viktige bidrag for å nå hovedmålet, som er å reetablere en livskraftig og selv- reproduserende blekebestand i det opprinnelige leveområdet. Denne rapporten oppsummerer de viktigste resultatene fra perioden 1999-2008. Rapporten vil være et viktig grunnlag for forvaltningen av bleka i Otravassdraget. Med utgangspunkt i anbefalinger i rapporten er det inngått en avtale med Otteraaens Brugseierforening om finansiering av overvaking og tiltak for de neste fem årene. Kontaktperson for dette arbeidet i Direktoratet for naturforvaltning (DN) er Roy M. Langåker. Trondheim, desember 2009. Yngve Svarte Direktør Artsforvaltningsavdelingen 3 Innhold Sammendrag ...................................................................................................................................................................................6 1 Bakgrunn og målsetting ..................................................................................................................................................... 13 1.1 Bleka – en relikt laks ................................................................................................................................................ 13 1.2 Bleka - historisk utbredelse og forekomst ....................................................................................................... 13 1.3 Regulering av Byglandsfjorden/Otravassdraget ............................................................................................ 14 1.4 Redningsaksjonen i 1972 og stampopulasjonen for kultiveringsarbeidet ............................................ 15 1.5 Verne- og bestandsstatus for bleka .................................................................................................................... 16 1.6 Målsetting for prosjektet ....................................................................................................................................... 16 1.7 Omtale av Otravassdraget .................................................................................................................................... 18 2 Metoder ................................................................................................................................................................................... 20 2.1 Merking av bleke fra Syrtveit Fiskeanlegg ....................................................................................................... 20 2.2 Registrering av bleke i næringsfiske i Byglandsfjorden .............................................................................. 20 2.3 Prøvefiske .................................................................................................................................................................... 21 2.4 Naturlige gytegroper ............................................................................................................................................... 21 2.5 Vannstand i Byglandsfjorden ................................................................................................................................ 22 2.6 Rognplanting ............................................................................................................................................................... 22 2.7 Utlegging