Oppdatering Av Konsekvensutredning for Forslag Til Lopphavet Marine Verneområde

Fylkesmannen i Finnmark

Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. Konsekvenser for samfunn. Forsvaret, Samisk kultur og næring, Friluftsliv, Reiseliv, Farleier, havner og tekniske installasjoner, Industri og energi.

Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 2016-09-28

Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for samfunn.docx 2016-09-28 | Side 2 av 74 Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Finnmark Oppdragsgivers kontaktperson: Morten Selnes Rådgiver: Norconsult AS, Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Oppdragsleder: Morten Selnes Fagansvarlig: Morten Selnes Andre nøkkelpersoner: Marit Lunde

05 2016-09-28 Konsekvensutredning. Lopphavet Marine MoSel MaSundf MaLun verneområde. Samfunn

04 2016-09-01 Konsekvensutredning - Samfunn. Utkast MoSel

03 2016-08-24 Konsekvensutredning, Loppa, Samfunn MoSel MoSel

02 2016-08-15 Konsekvensutredning. Samfunn. MoSel MoSel Oppdatering

01 2016-08-01 Konsekv.utredn. Samfunn MoSel MoSel

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for samfunn.docx2016 -09-28 | Side 3 av 74 Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for samfunn.docx2016 -09-28 | Side 4 av 74 Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Sammendrag

Oppdraget

Norconsult AS har fått i oppdrag å oppdatere konsekvensutredninger for det foreslåtte Lopphavet marine verneområde for fagområdene ;

 Fiskeri og havbruk  Samfunnsmessige konsekvenser

Lopphavet marine verneområde ble foreslått opprettet i 2009 sammen med 16 andre kandidatområder for marint vern i landet. Miljødirektoratets oppstartsmelding gir en faglig begrunnelse for hvorfor verneområdet skal opprettes og en gjennomgang av brukerinteressene i området.

Oppstartsmeldingen omfatter bl.a. et forslag til konsekvensutredningsprogram. Verneforslaget omfatter et areal på 3.362 km2 alt vesentlig sjøareal fra fjæresteinene og utover.

Det er foreslått to avgrensningsalternativer for vern som skal utredes:

1. Utredningsområdet som kartfestet i oppstartsmeldingen 2. Avgrensning av utredningsområdet til kun å gjelde området utenfor den såkalte fjordlinjen.

Oppsummering. Tabelloversikt over konsekvens med og uten avbøtende tiltak. Alternativ 1 (hele verneområdet) og 2 (området utenfor fjordlinjen).

Denne tabellen er også gjengitt i kap 9.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for samfunn.docx2016 -09-28 | Side 5 av 74 Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Alternativ 1 (hele området) (--/---) (0) Alternativ 2 (området utenfor (0) (0) fjordlinjen) Energi og industri Vindkraft: Alternativ 1 (hele området) (0) (0) Alternativ 2 (området utenfor (----) (0) fjordlinjen) Industri: Alternativ 1 (hele området) (-) (0) Alternativ 2 (området utenfor (0) (0) fjordlinjen) Tabell 1. Oppsummering. Tabelloversikt over konsekvens med og uten avbøtende tiltak. Alternativ 1 (hele verneområdet) og 2 (området utenfor fjordlinjen)

Forslag til avbøtende tiltak – oppsummering

Denne tabellen er også gjengitt i kap 9.

Fagtema: Avbøtende tiltak: Merknad: Forsvaret Lopphavet marine verneområde avgrenses slik at Kap 3.4.1. yttergrensene blir sammenfallende med SØF- Kvænangen. Framtidig bruk av SØF-Kvænangen avgrenses til kun å benyttes til «kalde» våpensystemer som i dag.

Samisk kultur Det bør tillates å etablere mindre installasjoner / Kap. 4.4.1. og næring tekniske inngrep i tilknytning til sjøsamisk næringsvirksomhet i Lopphavet marine verneområde. Med mindre installasjoner menes her mindre anlegg og endringer av brygger / kaier / flytebrygger i tilknytning til småskala fiskeri og mindre anlegg for fisketurisme.

Friluftsliv Fiske med stang, håndsnøre og korte garnlenker Kap 5.4.1. med landfeste bør tillates i hele verneområdet. Etablering og vedlikehold av mindre tiltak (båtopptrekk, kaier mv) i tilknytning til etablerte fritidseiendommer tillates i hele verneområdet.

Reiseliv Fiske med stang og håndsnøre bør tillates i hele Kap. 6.4.1. verneområdet

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for samfunn.docx2016 -09-28 | Side 6 av 74 Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Sensitive områder bør legges inn på båtenes GPS, slik at slike områder kan unngås. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert 13.10.2015. Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg.

Farleder, havner Seilingsmerker, lykter og fyrlys som svært viktige Kap 7.4.1. og tekniske innretninger for å ivareta samfunnsmessig og installasjoner miljømessig beredskap og sikkerhet. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, flytting av anlegg og nyanlegg vurderes som relevante og viktige i forhold til verneformålet og unntas gjennom bestemmelsene for verneområdet. Havner (tabell 7 og 8) og andre kaier og brygger Samme som under reiseliv tilknyttet næringsvirksomhet bør unntas gjennom bestemmelser for verneområdet. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert 13.10.2015. Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg. Det bør avsettes arealer for dumping av rene mudringsmasser i tilknytning til havnene. Soner for dumping av rene masser, bør avsettes innen sonene som avgrenser hver havn (j.fr. punkt 2).

Energi og Det foreslåtte Lopphavet marine verneområde og Kap 8.4.1. industri det foreslåtte konsesjonsområdet for Sandskallen / Sørøya-Nord avstemmes slik at områdene ikke overlapper. Den enkelte vindmølle plasseres slik at den gjør minst mulig skade på verdifulle forekomster på havbunnen (korallrev mv) Det gis dispensasjon for kabling fra vindkraftverket gjennom det foreslåtte verneområdet. Industri: Havner (tabell 7 og 8) og andre kaier og brygger Samme som under reiseliv tilknyttet næringsvirksomhet bør unntas gjennom og Farleder, havner mv. bestemmelser for verneområdet. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert 13.10.2015. Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for samfunn.docx2016 -09-28 | Side 7 av 74 Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Konklusjon

Etablering av det foreslåtte Lopphavet marine verneområde er konsekvensvurdert i forhold til samfunnsinteresser.

Uten avbøtende tiltak kan det foreslåtte verneområdet få negative konsekvenser for:

 Forsvaret  Reiselivsnæringen  Farleier mv  Vindkraft.

Med avbøtende tiltak kan de negative konsekvensene reduseres til ubetydelige. Det kan forventes positive effekter for reiseliv og friluftsliv.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for samfunn.docx2016 -09-28 | Side 8 av 74 Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Innhold

Innledning 14 Lopphavet marine verneområde 14 Lokalisering 14 Verneforslaget. Lopphavet marine verneområde 15 Kort om oppdraget 17 Utredningsprogrammet 17 Restriksjonstabell 19 Prosess. 20 Vår oppgaveforståelse. 20 Gjennomføring 21 Metode 21

Viktige utviklingstrekk i regionen 23 Demografi 23 Historisk befolkningsutvikling i perioden 2000- 2016 23 Folketilvekst i perioden 2000 – 2015 24 Befolkningsutvikling år 2016-2030 27 Sysselsetting 28 Oppsummering – demografisk og sysselsettingsmessig utvikling 31

Forsvaret 32 Dagens situasjon. 0-alternativet 32 SØF-Kvænangen 32 Dagens bruk av SØF-Kvænangen og influensområdet 33 St.prop. 151 S (2015-2016). Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren. 33 Verdivurdering 34 Omfangsvurdering. I hvilken grad vil Lopphavet marineverneområde påvirke forsvarets bruk av området 34 Konsekvensvurdering 34 Forslag til avbøtende tiltak 34

Samisk kultur og næring 35 Dagens situasjon. 0-alternativet 35 STN-Området 35 Reindriftsnæringen 36

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for samfunn.docx2016 -09-28 | Side 9 av 74 Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Pramming av rein. 38 Sjøsamisk kultur 39 Verdivurdering 41 Omfangsvurdering. I hvilken grad vil Loppa marine verneområde påvirke samisk kultur og næring i området 41 Konsekvensvurdering 41 Forslag til avbøtende tiltak 41

Friluftsliv 43 Dagens situasjon 0-alternativet 43 Landskapet 43 Miljøet 45 Friluftsliv i regionen 46 Verdivurdering 47 Omfangsvurdering 47 Konsekvensvurdering 48 Avbøtende tiltak 49

Reiseliv 50 Dagens situasjon. 0-alternativet 50 Positiv reiselivsutvikling i Finnmark 50 Reiselivsbedrifter i regionen 51 Verdivurdering 52 Omfangsvurdering. 52 Konsekvensvurdering 53 Avbøtende tiltak 54

Farleier, havner og tekniske installasjoner 55 Dagens situasjon 55 Farleier 55 Havner, brygger og kaianlegg 56 Nødhavner 58 Kystverkets handlingsprogram 2014-2023 59 Utbedring og mudring. Deponi 60 Verdivurdering 60 Omfangsvurdering 61 Konsekvens 62 Avbøtende tiltak 62

Energi og industri 63 Vindkraft. Dages situasjon 0-alternativet 63

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 10 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Regional vindkraftplan for Finnmark 2013-2025 63 Oljevern 65 Landbasert vindkraft 66 Industri. Dagens situasjon 0-alternativet 66 Mineralstrategi for Finnmark 66 Fiskemottak /industri 67 Fiskeri- og havbruksstrategi for Finnmark 67 Verdivurdering 68 Omfangsvurdering 68 Konsekvensvurdering 69 Avbøtende tiltak 69

Oppsummering og konklusjon. Forslag til videre arbeid. 70 Oppsummering. Tabelloversikt over konsekvens med og uten avbøtende tiltak. Alternativ 1 (hele verneområdet) og 2 (området utenfor fjordlinjen). 70 Forslag til avbøtende tiltak – oppsummering 71 Konklusjon 72 Forslag til videre arbeid 73 Næringsutvikling i Loppa og Hasvik kommuner 73 Klarlegging av dumpingsarealer / deponiarealer 73

Vedlegg 74 Marin verneplan for Lopphavet. Kystverkets notat datert 13.10.2015 74

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 11 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Figurer

Figur 1. Kart over området. Kilde: Kilde: Fiskeridirektoratet. Kartverktøy ...... 14 Figur 2. Avgrensning. Forslag om marint vern av Lopphavet. Avgrensning som foreslått i oppstartsmeldingen. Areal = 3.362km2...... 15 Figur 3. Lopphavet marine verneområde inntegnet med rød skravur (j.fr. figur 2). Den blå linjen viser fjordlinjen. En avgrensning av verneområdet til å gjelde utsiden av fjordlinjen (alternativ 2), gir et sjøareal på ca 2.275 km2. Kilde: Fiskeridirektoratet. Kartverktøy...... 16 Figur 4. Konsekvensvurdering - verdivurdering. Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V712, ...... 21 Figur 5. Konsekvensvurdering – omfangsvurdering. Kilde: Statens vegvesen håndbok V712 ...... 21 Figur 6. Konsekvensvurdering – konsekvensvifta. Kilde: Statens vegvesen håndbok V712 ...... 22 Figur 7. Historisk befolkningsutvikling for kommunene Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest. År 2000- 2016. Kilde SSB...... 24 Figur 8. Folketilvekst i Alta kommune. År 2000-2015. Kilde SSB ...... 25 Figur 9. Folketilvekst i Hammerfest kommune. År 2000-2015. Kilde SSB...... 25 Figur 10. Folketilvekst i Hasvik kommune. År 2000-2015. Kilde SSB ...... 26 Figur 11. Folketilvekst i Loppa kommune. År 2000-2015. Kilde SSB ...... 26 Figur 12. Prognose. Befolkningsutvikling 2016-2030 for Alta, Hammerfest, Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: SSB...... 27 Figur 13. Utvikling av sysselsetting i Alta kommune i perioden 2000 – 2015 fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB...... 28 Figur 14. Utvikling av sysselsetting i Hammerfest kommune i perioden 2000 – 2015 fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB...... 29 Figur 15. Utvikling av sysselsetting i Hasvik kommune i perioden 2000 – 2015 fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB...... 30 Figur 16. Utvikling av sysselsetting i Loppa kommune i perioden 2000 – 2015 fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB...... 31 Figur 17. Forsvarets skyte- og øvingsfelt SØF-Kvænangen i forhold til foreslått Lopphavet marine verneområde. Kilde: Fylkesmannen i Finnmark 2016...... 32 Figur 18. STN-Områder nord for Saltfjellet. Kilde: SSB og Statens Kartverk ...... 35 Figur 19. Reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Kilde; Fylkesmannen i Finnmark 22.01.2014...... 37 Figur 20. Båttransport / pramming av rein. Kilde; NIBIO...... 38 Figur 21. Trekkleier, flyttleier og oppsamlingsplasser. Kilde NIBIO...... 39 Figur 22. Den kystsamiske befolkningen i Nord-Norge. Kilde: Ottar nr 4. 1982...... 40 Figur 23. Utsnitt av samme kart som foran (figur 22)...... 40 Figur 24. Landskapsregion 38. Kystbygdene i Vest-Finnmark. Kilde: NIBIO ...... 43 Figur 25. Gode havneforhold har alltid vært blant de viktigste lokaliseringsfaktorene for bosetting opp gjennom tidene. Det innebærer at husa stedvis kan ligge tett innunder fjellfoten. Breivik, Hasvik...... 44 Figur 26. Mange av regionens småfjorder var bebodde fram til siste krig. I dag er de veiløse områdene helst fraflytta, og framstår mer som urørte, og noe bortgjemte fjorddaler. Gåshopen på Sørøya, Hammerfest...... 44 Figur 27. Statlig sikrede friluftsområder, turstier, nasjonalparker og fiskeplasser for sjølaks. Kilde: miljøstatus.no ...... 45 Figur 28. Inngrepsfri natur INON. Kilde: miljøstatus.no ...... 46 Figur 29. Korallrev og fiskeri passive redskap. Kilde angitt på kartskissen. Bearbeidet av Norconsult AS...... 48 Figur 30. Utvikling i antall overnattinger i valgt region Alta, Kvalsund og Hammerfest for perioden 2001-2016. Kilde: Statistikknett, Reiseliv...... 50 Figur 31. Utsnitt av Elektronisk sjøkartverk. Loppa – Stjernøya. Kilde: Norgeskart.no ...... 55 Figur 32. Farleier i området. Kilde: http://kart.kystverket.no ...... 56

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 12 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Figur 33. Nødhavner kategori 2 i området. Kilde: http://kart.kystverket.no ...... 58 Figur 34. Tiltak i Breivikbotn havn. Utdyping av Lillehavet og bygging av ny molo. Kilde: Kystverket. Handlingsprogram 2014-2023...... 59 Figur 35. Vindforhold i Finnmark. Regional vindkraftplan for Finnmark 2013-2025...... 63 Figur 36. Konsesjonsområder for havbasert vindkraft. Kilde: NVE ...... 64 Figur 37. Konsesjonsområde Sandskallen – Sørøya Nord. Kilde NVE...... 65

Tabeller

Tabell 1. Oppsummering. Tabelloversikt over konsekvens med og uten avbøtende tiltak. Alternativ 1 (hele verneområdet) og 2 (området utenfor fjordlinjen) ...... 6 Tabell 2. Restriksjonstabell. Fylkesmannen i Finnmark 14. april 2016...... 19 Tabell 3. Historisk befolkningsutvikling for Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest. År 2000-2016. Kilde SSB...... 23 Tabell 4. Prognose. Befolkningsutvikling 2016-2030 for Alta, Hammerfest, Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: SSB...... 27 Tabell 5. Reinbeitedistrikt i influensområdet. Kilde: Fylkesmannen i Finnmark. NIBIO, Kilden. Landbruksdirektoratet ...... 36 Tabell 6. Oversikt over bedrifter som driver med fisketurisme i Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: Loppa og Hasvik kommuners hjemmesider...... 51 Tabell 7. Betydning av fisketurisme i Hasvik kommune. Kilde: Big Fish Adventure AS...... 52 Tabell 8. Havner og kaianlegg som omsluttes av verneforslaget...... 56 Tabell 9. Avgrensning av havneområder innen det foreslåtte Lopphavet marine verneområde. Kilde; Kystverket. Notat 13.10.2015 av Jan Olsen. Notatet følger denne konsekvensutredningen som utrykt vedlegg...... 57 Tabell 10. Nødhavner. Kategori 2 i området. Kilde: http://kart.kystverket.no ...... 58 Tabell 11. Fiskemottak / industri i Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: Norges Råfisklag...... 67 Tabell 12. Utfordringer og muligheter for fiskeri- og havbruksnæringen i Finnmark. Kilde: «Et hav av kvalitet». Fiskeri- og havbruksstrategier for Finnmark 2011-2024...... 68 Tabell 13. Oppsummering. Tabelloversikt over konsekvens med og uten avbøtende tiltak. Alternativ 1 (hele verneområdet) og 2 (området utenfor fjordlinjen) ...... 70

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 13 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Innledning

Lopphavet marine verneområde

Det foreslåtte Lopphavet marine verneområde ligger i Vest-Finnmark. Verneforslaget omfatter deler av Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest kommuner. Loppa og Hasvik kommuner er mest berørt av verneforslaget. Verneområdet er lokalisert nordvest for Alta og vest for Hammerfest.

Lokalisering

Figur 1. Kart over området. Kilde: Kilde: Fiskeridirektoratet. Kartverktøy

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 14 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Verneforslaget. Lopphavet marine verneområde

Oppstartsmeldingen omfatter bl.a. et forslag til konsekvensutredningsprogram. Verneforslaget omfatter et areal på 3.362 km2 alt vesentlig sjøareal fra fjæresteinene og utover.

Det er foreslått to avgrensningsalternativer for vern som skal utredes:

1. Utredningsområdet som kartfestet i oppstartsmeldingen 2. Avgrensning av utredningsområdet til kun å gjelde området utenfor den såkalte fjordlinjen (j.fr. Fiskeridirektoratets kartverktøy).

Figur 2. Avgrensning. Forslag om marint vern av Lopphavet. Avgrensning som foreslått i oppstartsmeldingen. Areal = 3.362km2.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 15 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Figur 3. Lopphavet marine verneområde inntegnet med rød skravur (j.fr. figur 2). Den blå linjen viser fjordlinjen. En avgrensning av verneområdet til å gjelde utsiden av fjordlinjen (alternativ 2), gir et sjøareal på ca 2.275 km2. Kilde: Fiskeridirektoratet. Kartverktøy.

Figur 3 viser avgrensning av Lopphavet marine verneområde (skravur). Alternativ 2 omfatter områdene utenfor fjordlinjen (j.fr. Fiskeridirektoratets kartverktøy). Fjordlinjen er inntegnet på figur 3 med blå linje. Alternativ 2 omfatter et sjøareal på ca 2.275 km2. Innen det foreslåtte verneområdet er det kun øya Loppa og noen mindre øyer som er fastlandslandområder som omsluttes av alternativ 2.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 16 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Kort om oppdraget

Utredningsprogrammet

Utredningsprogrammet – dvs det som skal utredes i denne rapporten - er gitt i Konkurransegrunnlaget1 for dette oppdraget. Her gjengis kun den delen av utredningsprogrammet som angår Samfunnsdelen:

Forsvaret 1. Utredningen skal beskrive Forsvarets drift og anlegg i dag.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for Forsvarets interesser. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for Forsvaret, jf. vedlagte restriksjonstabell. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses

3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan.

Samisk kultur og næring 1. Utredningen skal beskrive dagens næringsmessige bruk av området av den sjøsamiske befolkningen, samt betydningen denne bruken har for samisk kultur. Det må redegjøres for konsekvensene for samiske interesser ved de ulike alternativene. Skjellskraping for agn er en gammel sjøsamisk tradisjon som bør utredes spesielt.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for samiske interesser. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses.

3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvensene som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan.

Friluftsliv 1. Utredningen skal beskrive dagens friluftsliv i utredningsområdet. Det må utredes hvilke konsekvenser forslaget vil ha for friluftslivet og -aktiviteter i området. Dykkeaktiviteten i området skal belyses. Det samme skal dagens type og omfang av jakt og fritidsfiske.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for friluftslivet i utredningsområdet. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for friluftslivet, jf. vedlagte restriksjonstabell. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses.

1 Fylkesmannen i Finnmark. Saksnummer 2016/1452. Dato: 14. april 2016.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 17 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Reiseliv 1. Utredningen skal beskrive dagens reiselivsvirksomhet.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for reiselivsvirksomheten i utredningsområdet. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for reiselivsvirksomheten, jf. vedlagte restriksjonstabell. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses.

Farleier, havner og tekniske installasjoner 1. Utredningen skal gi en oversikt over dagens farleier og havneanlegg i utredningsområdet. De fleste havner skal være trukket ut av området. Det skal gis en oversikt over mulige nødhavner og ankerplasser i området, og konsekvensene av dagens bruk, samt planlagt bruk av ankerplassene og nødhavnene må utredes. Behovet for mudring og dumping skal utredes sammen med drift, vedlikehold og fornyelse av Kystverkets anlegg. Konsekvensene av mudring og dumping i dagens omfang for det undersjøiske naturmiljøet, skal belyses. Dette gjelder mudring aktuelle steder i området og dumping av masser innenfor utredningsområdet. Behovet for vedlikeholdsmudring pga. områdets beliggenhet ved storhavet må belyses, i tillegg til framtidige nødvendige tiltak mht. framkommelighet, miljø og sikkerhet. Virkningen for oljevernarbeid og forurensningshindrende tiltak skal utredes.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for Farleier, havner og tekniske installasjoner. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for farleier, havner og tekniske installasjoner, jf. vedlagte restriksjonstabell. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses

Industri og energi 1. Utredningen skal beskrive dagens bruk av området for industri, energiproduksjon og – distribusjon. Viktige temaer blir utslipp av faste stoffer og væsker fra industri, kabler og rørledninger. Det er funnet drivverdige petroleumsforekomster nord for utredningsområdet, hvorav ett er i drift og et annet under utbygging. Det kan også finnes forekomster nærmere land og innenfor foreslått verneområde. Det må redegjøres for hvordan ulike alternativer for utvinning kan påvirke området, blant annet ilandføring som medfører legging av kabler og rørledninger i området.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for industri, energiproduksjon og – distribusjon i utredningsområdet. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for industri, energiproduksjon og -distribusjon, jf. vedlagt restriksjonstabell. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses.

For hvert av temaene over skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 18 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Restriksjonstabell

Som et vedlegg til konkurransegrunnlaget har Fylkesmannen i Finnmark utarbeidet en restriksjonstabell datert 14. april 2016.

Tabell 2. Restriksjonstabell. Fylkesmannen i Finnmark 14. april 2016.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 19 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Prosess.

Det ble i 2010 utarbeidet en konsekvensutredning for temaene naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø, naturressurser og samfunn. Deretter ble arbeidet stilt i bero inntil Fylkesmannen i Finnmark i april 2015 fikk i oppdrag å gjenoppta arbeidet.

Våren 2016 ble det avklart at deler av konsekvensutredningene fra 2010 er utdatert og må oppdateres. De delene av konsekvensutredningene som det er bestemt skal oppdateres er naturressurser og samfunn.

For å løse denne oppgaven, vil vi legge følgende dokumentasjon til grunn:

 Oppstartsmeldingen. Miljødirektoratet 2009  Utredningsprogrammet datert juli 2010. Definerer kravspesifikasjonen  Håndbok V712, Statens vegvesen (tidligere Håndbok 140). Metodisk grunnlag for konsekvensutredninger  Konsekvensutredning. Nasjonal, marin verneplan, Lopphavet. Samfunnsmessige konsekvenser. Rambøll. Rapport 2010-10-29  Konsekvensutredning for Lopphavet. Nasjonal marin verneplan. Konsekvenser for fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser. Akvaplan Niva. Rapport 5115-3. 2010-10- 28  Nasjonal marin verneplan. Konsekvenser av etablering av marint verneområde i Lopphavet, Finnmark. Flerfaglig sammendragsrapport. Akvaplan Niva. Rapport 5115-1. 2010-11-01

Leveranser

Det skal leveres:

 En oppdatert konsekvensutredning for naturressurser  En oppdatert konsekvensutredning for samfunn

Vår oppgaveforståelse.

Vår oppgaveforståelse bygger på erfaringer fra større prosjekter der det inngår et knippe konsekvensutredninger, og der det kreves breddekompetanse for å kunne se konsekvensene av et tiltak i sammenheng.

Etablering av et større marint verneområde vil i utgangspunktet både begrense muligheter og åpne for nye muligheter for eksisterende naturressursbaserte næringer og samfunnsliv.

Utredningene skal beskrive 0-alternativet (dagens situasjon) og konsekvenser av mulige restriksjoner (j.fr. restriksjonstabell vedlagt konkurransegrunnlaget) sett i forhold til 0-alternativet. Vi vil her følge metodikken gitt i SVV Håndbok 712, og angi et omfang av restriksjonene og vurdere konsekvens som en funksjon av dagens verdi og restriksjonenes omfang for de interesser som framgår av restriksjonstabellen.

Konsekvensutredning av Naturressurser omfatter følgende fagtema:

 Fiskeri  Akvakultur

Konsekvensutredning av Samfunn omfatter følgende fagtema:

 Forsvaret  Samisk kultur og næring  Friluftsliv

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 20 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

 Reiseliv  Farleier, havner og tekniske installasjoner  Industri og energi.

Det er i konkurransegrunnlaget og i vedlagte restriksjonstabell gitt hvordan oppdragsgiver ønsker konsekvensutredningene gjennomført.

Det skal i konsekvensutredningen også vurderes behovet for, og evt foreslå nærmere undersøkelser før et evt vern blir vedtatt.

Gjennomføring

Rammene for gjennomføringen av dette prosjektet er i hovedsak gitt i konkurransegrunnlaget. Metodikken er i hovedsak gitt i SVV Håndbok V712.

Det legges – i utgangspunktet – ikke opp til befaringer i området dersom ikke oppdragsgiver ønsker dette særskilt. Dette blir i så fall en tilleggstjeneste.

I forbindelse med oppstartsmøte i Alta vil vi gjerne få en oversikt over relevante institusjoner / organisasjoner og kontaktpersoner. I samråd med oppdragsgiver vil vi gjennomføre video- eller telefonmøter med kontaktpersoner.

Metode

Metoden følger Statens vegvesens håndbok V712 om konsekvensutredninger. Konsekvens av en endret bruk av et areal vurderes i tre trinn:

Verdi – omfang – konsekvens.

Først angis områdets verdi – uten at endringen gjennomføres - i en tre-gradig glidende skala:

Figur 4. Konsekvensvurdering - verdivurdering. Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V712,

Dernest angis inngrepets omfang i en 6-gradig glidende skala:

Figur 5. Konsekvensvurdering – omfangsvurdering. Kilde: Statens vegvesen håndbok V712

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 21 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Inngrepets konsekvens angis som en sammenstilling av verdi og omfang i den sk. konsekvensvifta:

Figur 6. Konsekvensvurdering – konsekvensvifta. Kilde: Statens vegvesen håndbok V712

Avbøtende tiltak

Det er en viktig oppgave for utreder å vurdere justeringer som reduserer negative virkninger. Utreder kan foreslå avbøtende eller kompenserende tiltak. Disse ligger ikke inne i opprinnelige investeringskostnader, men beskrives som tiltak (tilpasninger/endringer) som skal bidra til å begrense negative virkninger av selve tiltaket (eventuelt gjøre tiltaket enda bedre).

Avbøtende tiltak skal først vurderes og beskrives etter at konsekvensene av alternativene er vurdert. Forslag til avbøtende tiltak beskrives altså som en tilleggsopplysning til de aktuelle alternativene. Det skal redegjøres for hvordan det avbøtende tiltaket vil endre konsekvensen for det aktuelle delmiljøet/- området, dvs. at konsekvensgrad også skal settes for inngrepet under forutsetning av at avbøtende tiltak gjennomføres. Utreder må undersøke om forslåtte, avbøtende tiltak er realistiske og gjennomførbare.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 22 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Viktige utviklingstrekk i regionen

Vi dokumenterer i dette kapitlet viktige utviklingstrekk i regionen. Dette vil være et grunnlag for å vurdere 0-alternativet (dagens situasjon uten vern av Lopphavet), og konsekvenser av et vern.

Demografi

Demografi omfatter her historisk befolkningsutvikling, folketilvekst og prognostisert befolkningsframskrivning (prognose).

Historisk befolkningsutvikling i perioden 2000-2016

Kommunene Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest hadde pr 1. januar år 2000 og år 2016 følgende folketall:

Folketall pr 1. januar 2000 2016 Endring Endring% 2004 Hammerfest 9 213 10 455 1 242 13,5 2012 Alta 16 837 20 097 3 260 19,4 2014 Loppa 1 426 951 -475 -33,3 2015 Hasvik 1 200 1 054 -146 -12,2 Regionen 28 676 32 557 3 881 13,5 Tabell 3. Historisk befolkningsutvikling for Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest. År 2000-2016. Kilde SSB.

Figur 7 viser historisk befolkningsutvikling for kommunene Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest for perioden år 2000-2016. Disse fire kommunene til sammen har vi kalt Regionen. Vi har sammenlignet utviklingen i disse kommunene med utviklingen på landsbasis.

I denne perioden vokste befolkningen i landet med 16,4%. Byene Alta og Hammerfest følger denne utviklingsbanen med en vekst på hh.vis 19,4% og 13,5% i samme periode. Det nevnes her at det i hele Nord-Norge kun er kommunene Hammerfest, Alta, Tromsø og Bodø som følger samme vekstrate som landsgjennomsnittet. Øvrige kommuner i landsdelen har en svakere vekstrate.

I kommunene Loppa og Hasvik ser vi en befolkningsnedgang på hh.vis -33,3% og -12,2%. Som vist i figuren har disse to kommunene omtrent samme utviklingsløp fram til år 2010. Fra 2010 har Hasvik hatt en positiv befolkningsutvikling.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 23 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Befolkningsutvikling i Hammerfest, Alta, Loppa og Hasvik kommuner. År 2000 - 2016. Indeksert. 0,3000

0,2000

0,1000

0,0000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

- 0,1000

- 0,2000

- 0,3000

- 0,4000

2004 Hammerfest 2012 Alta 2014 Loppa 2015 Hasvik Regionen Landet

Figur 7. Historisk befolkningsutvikling for kommunene Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest. År 2000-2016. Kilde SSB.

Folketilvekst i perioden 2000 – 2015

Folketilvekst er summen av netto fødselsoverskudd og netto innflytting.

Netto fødselsoverskudd er antall fødte minus antall døde. Netto innflytting er antall innflyttinger minus antall utflyttinger.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 24 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Folketilvekst i Alta kommune. År 2000 - 2015. Antall personer. Kilde: SSB 06913 500

400

300

200

100

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

-100 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Figur 8. Folketilvekst i Alta kommune. År 2000-2015. Kilde SSB

Folketilveksten i Alta følger i all hovedsak nettoinnflyttingen. Nettoinnflyttingen viser en positiv utvikling fram til år 2010, men har sunket fram mot år 2015. Fødselsoverskuddet har i perioden ligget omkring 160, men har avtatt noe de siste to årene.

Folketilvekst i Hammerfest kommune. År 2000 - 2015. Antall personer. Kilde: SSB 06913 300

250

200

150

100

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

-50

-100

-150

-200 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Figur 9. Folketilvekst i Hammerfest kommune. År 2000-2015. Kilde SSB.

Folketilveksten i Hammerfest følger i all hovedsak nettoinnflyttingen. Nettoinnflyttingen viser en positiv utvikling fram til år 2009, men har sunket fram mot år 2015. Fødselsoverskuddet har i perioden ligget omkring 60.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 25 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Folketilvekst i Hasvik kommune. År 2000 - 2015. Antall personer. Kilde: SSB 06913 60

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

-20

-40

-60

-80

-100 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Figur 10. Folketilvekst i Hasvik kommune. År 2000-2015. Kilde SSB

Folketilveksten i Hasvik følger i all hovedsak nettoinnflyttingen. Nettoinnflyttingen er gjennomgående negativ, men viser en positiv / mindre negativ utvikling fram til år 2010, men har sunket fram mot år 2015. Fødselsoverskuddet har i perioden ligget omkring 0.

Folketilvekst i Loppa kommune. År 2000 - 2015. Antall personer. Kilde: SSB 06913 30

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

-10

-20

-30

-40

-50

-60

-70

-80

Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Figur 11. Folketilvekst i Loppa kommune. År 2000-2015. Kilde SSB

Folketilveksten i Loppa følger i all hovedsak nettoinnflyttingen. Nettoinnflyttingen er gjennomgående negativ, men viser en positiv / mindre negativ utvikling fram til år 2011, men har sunket fram mot år 2015. Fødselsoverskuddet har i perioden ligget omkring -10.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 26 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Befolkningsutvikling år 2016-2030

En prognose er et bilde av en sannsynlig utvikling i en periode gitt at det ikke skjer store endringer i samfunnet i perioden. Prognosen i tabell 3 og figur 12 er laget på grunnlag av SSB’s prognoseverktøy der befolkningsutvikling kan vises i ulike vekstalternativer. Vi har her valgt å gi Alta høy vekst (alt HHMH), Hammerfest middels vekst (MMMM) og Hasvik og Loppa lav vekst (LLML). Dette gir følgende tabell:

Folkemengde 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Endring Endring % 2012 Alta 20 097 20 343 20 652 20 929 21 174 21 403 21 608 21 831 22 030 22 244 22 461 22 682 22 914 23 157 23 394 3 297 16,4 2004 Hammerfest 10 455 10 535 10 666 10 793 10 882 11 000 11 097 11 218 11 321 11 422 11 524 11 629 11 753 11 842 11 954 1 499 14,3 2014 Loppa 951 946 925 896 870 849 830 805 788 762 745 722 711 694 683 -268 -28,2 2015 Hasvik 1 054 1 063 1 060 1 058 1 050 1 053 1 049 1 041 1 038 1 034 1 030 1 022 1 018 1 019 1 010 -44 -4,2 Regionen 32 557 32 887 33 303 33 676 33 976 34 305 34 584 34 895 35 177 35 462 35 760 36 055 36 396 36 712 37 041 4 484 13,8 Tabell 4. Prognose. Befolkningsutvikling 2016-2030 for Alta, Hammerfest, Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: SSB.

Denne tabellen kan grafisk framstilles slik:

Prognose. Befolkningsutvikling i Alta, Hammerfest, Hasvik og Loppa kommuner. År 2016 - 2030. Indekserte tall 0,2000

0,1500

0,1000

0,0500

0,0000 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

- 0,0500

- 0,1000

- 0,1500

- 0,2000

- 0,2500

- 0,3000

- 0,3500

2012 Alta 2004 Hammerfest 2014 Loppa 2015 Hasvik Regionen

Figur 12. Prognose. Befolkningsutvikling 2016-2030 for Alta, Hammerfest, Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: SSB.

Vi ser av tabell 2 og figur 6 at Alta og Hammerfest sannsynlig vil få en relativt høy befolkningsvekst (hh.vis 16% og 14%) fram til år 2030. I Hasvik kan det sannsynligvis forventes en befolkningsnedgang på ca 4% tilsvarende ca 40 personer. I Loppa kommune han det forventes en sannsynlig befolkningsnedgang på ca 28% tilsvarende ca 270 personer.

En befolkningsframskriving som viser sannsynlig utvikling i de ulike aldersgruppene, viser at Alta og Hammerfest vil få en relativt sterk økning i antall eldre (80 år og eldre) etter ca år 2020. Loppa kommune vil også få en økning i antall eldre etter ca år 2020.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 27 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Sysselsetting

Sysselsetting kan måles etter arbeidssted (sted der arbeidstaker har sitt daglige virke) eller bosted (sted der arbeidstaker er bosatt). For ambulerende virksomhet (bygg og anlegg) og bemanningsselskaper gjelder regler for når en arbeidstaker skal registreres på arbeidssted.

Vi har valgt å presentere sysselsatte registrert på arbeidssted. Dette gir samtidig et bilde av antall arbeidsplasser i kommunen. Vi fordeler de sysselsatte på hovedsakelig privat sektor og hovedsakelig offentlig sektor og samlet.

Statistikken preges av et stort fall i sysselsettingen fra år 2014 til 2015. Dette fallet ser vi også på landsbasis. Dette fallet skyldes i hovedsak at statistikkgrunnlaget er endret fra år 2014 til 2015. Fram til og med år 2014 var NAV’s arbeidstakerregister hovedkilden. Fra og med 2015 er rapporteringen fra NAV samordnet med rapporteringen fra lønns- og personelldata fra Skatteetaten og data fra SSB. Denne samordningen til det nye datagrunnlaget gir som resultat at SSB fra og med år 2015 har mer presise tall for antall sysselsatte enn tidligere. Antall sysselsatte er på landsbasis nedjustert med 60.000 (2,4%) etter denne samordningen.

Sysselsatte i Alta etter arbeidssted. Periode år 2000 - 2015. Indekserte tall. Kilde: SSB. 0,3500

0,3000

0,2500

0,2000

0,1500

0,1000

0,0500

0,0000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

- 0,0500 Hovedsakelig privat virksomhet i Alta Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Alta Sum sysselsetting etter arbeidssted Alta Landet Figur 13. Utvikling av sysselsetting i Alta kommune i perioden 2000 – 2015 fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB.

Sysselsettingsutviklingen i Alta preges av en sterk vekst både i offentlig og i privat sektor. Veksten ligger klart over landsgjennomsnittet i hele perioden. I år 2015 hadde Alta kommune 10.039 sysselsatte etter arbeidssted. Viktigste næringer er Helse- og sosialtjenester (2.179), Varehandel (1.356), Bygge- og anleggsvirksomhet (1.274) og Undervisning (1.085). Næringer med størst vekst i perioden 2008-2015 er Elektrisitet, vann, renovasjon (41,9%), Personlig tjenesteyting (34,8%) og Jordbruk, skogbruk, fiske (22,1%). Størst nedgang finner vi i Forretningsmessig tjenesteyting (- 27,1%), Overnattings- og serveringsvirksomhet (-23,2%) og Informasjon, kommunikasjon (-8,5%).

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 28 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Sysselsatte i Hammerfest etter arbeidssted. Periode år 2000 - 2015. Indekserte tall. Kilde: SSB. 0,4000

0,3500

0,3000

0,2500

0,2000

0,1500

0,1000

0,0500

0,0000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

- 0,0500

Hovedsakelig privat virksomhet i Hammerfest Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Hammerfest Sum sysselsetting etter arbeidssted Hammerfest Landet Figur 14. Utvikling av sysselsetting i Hammerfest kommune i perioden 2000 – 2015 fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB.

Utviklingen i Hammerfest kommune preges av en kraftig vekst i privat sektor i perioden 2002-2007. Dette faller sammen med utbyggingen av Snøhvitfeltet og Melkøya. Etter 2008 har veksten i privat sektor flatet ut. Veksten i offentlig sektor har ligget omtrent på samme nivå som veksten i sysselsetting på landsbasis. I sum ligger veksten i sysselsetting i Hammerfest godt over landsgjennomsnittet i perioden.

I år 2015 hadde Hammerfest kommune 5.740 sysselsatte etter arbeidssted. Viktigste næringer er Helse- og sosialtjenester (1.489, Bergverksdrift og utvinning (571), Varehandel (530), Transport og lagring (423). Næringer med størst vekst i perioden 2008-2015 er Bergverksdrift og utvinning (1531,4%), Off. adm., forsvar mv. (31,9%) og Elektrisitet, vann, renovasjon (25%). Størst nedgang finner vi i Jordbruk, skogbruk og fiske (-51%), Forretningsmessig tjenesteyting (-43%), Informasjon, kommunikasjon (-30,7%) og finans og forsikring (-29,2%).

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 29 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Sysselsatte i Hasvik etter arbeidssted. Periode år 2000 - 2015. Indekserte tall. Kilde: SSB. 0,2000

0,1000

0,0000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

- 0,1000

- 0,2000

- 0,3000

- 0,4000 Hovedsakelig privat virksomhet i Hasvik Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Hasvik Sum sysselsetting etter arbeidssted Hasvik Landet Figur 15. Utvikling av sysselsetting i Hasvik kommune i perioden 2000 – 2015 fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB.

Utviklingen i Hasvik kommune preges av en nedgang i både offentlig og privat sektor, men der nedgangen har flatet ut etter ca år 2009. Gjennom hele perioden har sysselsettingsutviklingen i Hasvik ligget klart under landsgjennomsnittet.

I år 2015 hadde Hasvik kommune 405 sysselsatte etter arbeidssted. Viktigste næringer er Helse- og sosialtjenester (109), Industri (63) og Jordbruk, skogbruk og fiske (57). Næringer med størst vekst i perioden 2008-2015 er Helse- og sosialtjenester (41,6%), Bygge- og anleggsvirksomhet (23,5%), og Forretningsmessig tjenesteyting (15,8%). Størst nedgang finner vi i Varehandel (-39,3%), Overnattings- og serveringsvirksomhet (-29,4%), Offentlig adm. (-25,9) og Jordbruk, skogbruk og fiske (-23%).

Hasvik er en liten kommune med få ansatte i hver bransje. Endringer gir derfor forholdsvis store prosentvise utslag. Av samme grunn har vi valgt å ikke ta med næringer som har bare noen få ansatte.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 30 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Sysselsatte i Loppa etter arbeidssted. Periode år 2000 - 2015. Indekserte tall. Kilde: SSB. 0,3000

0,2000

0,1000

0,0000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

- 0,1000

- 0,2000

- 0,3000

- 0,4000

- 0,5000 Hovedsakelig privat virksomhet i Loppa Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Loppa Sum sysselsetting etter arbeidssted Loppa Landet Figur 16. Utvikling av sysselsetting i Loppa kommune i perioden 2000 – 2015 fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor og samlet. Sammenlignet med utvikling på landsbasis. Kilde SSB.

Utviklingen i Loppa kommune preges av en nedgang i både offentlig og privat sektor. Denne nedgangen har vedvart i hele perioden. Gjennom hele perioden har sysselsettingsutviklingen i Loppa ligget klart under landsgjennomsnittet.

I år 2015 hadde Loppa kommune 372 sysselsatte etter arbeidssted. Viktigste næringer er Helse- og sosialtjenester (105), Jordbruk, skogbruk og fiske (65), Transport og lagring (53) og Off. adm. (37). Næringer med størst vekst i perioden 2008-2015 er Transport og lagring (112%), Bygge- og anleggsvirksomhet (33,3%) og Overnattings- og serveringsvirksomhet (64,7), Elektrisitet, vann, renovasjon (-62,5%) og undervisning (-31%).

Loppa er en liten kommune med få ansatte i hver bransje. Endringer gir derfor forholdsvis store prosentvise utslag. Av samme grunn har vi valgt å ikke ta med næringer som har bare noen få ansatte.

Oppsummering – demografisk og sysselsettingsmessig utvikling

Loppa marine verneområde omfatter arealer i Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta kommuner. Disse kommunene har høyst ulik struktur. Alta og Hammerfest utgjør, sammen med Tromsø og Bodø, de klart sterkeste vekstkommunene i Nord-Norge både demografisk og sysselsettingsmessig. Disse 4 kommunene er de eneste i Nord-Norge som har en vekst som kan sammenlignes med landsgjennomsnittet.

Loppa og Hasvik kommuner har en svak befolkningsutvikling – befolkningsutviklingen i Hasvik har bedret seg etter år 2010.

Sysselsettingsutviklingen er svak både i Loppa og i Hasvik kommuner.

I en Nord-Norsk sammenheng er Alta og Hammerfest sterke kommuner, mens Loppa og Hasvik må regnes som svake kommuner der bare små endringer i rammevilkårene kan gi store utslag. Vi legger dette til grunn i vurderingen av 0-alternativet i denne konsekvensutredningen.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 31 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Forsvaret

Utredningsbehovet i forhold til denne konsekvensutredningen er gitt i kap 1.2.1.

Dagens situasjon. 0-alternativet

SØF-Kvænangen

Sjøforsvarets skyte- og øvingsfelt SØF-Kvænangen overlapper det foreslåtte Lopphavet marine verneområde i sørvest. Omfanget av skyte- og øvingsfeltet og verneområdet er vist på kartskissen under (fig 17).

Figur 17. Forsvarets skyte- og øvingsfelt SØF-Kvænangen i forhold til foreslått Lopphavet marine verneområde. Kilde: Fylkesmannen i Finnmark 2016.

Skyte- og øvingsfeltet har et areal som er beregnet til ca 357km2. Av dette overlapper ca 67km2 med det foreslåtte Lopphavet marine verneområde. En etablering av Lopphavet marine verneområde vil derved gi en begrenset aktivitetsmulighet for skyte- og øvingsfeltet i ca 67km2 eller ca 19% av skyte- og øvingsfeltets areal. Dette gjelder spesielt for aktiviteter som krever undervannsprengninger.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 32 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Som vi ser av figur 3 vil overlappingens størrelse ikke avhenge av om man velger å avgrense verneområdet utenfor fjordlinjen. Overlappingen vil være den samme uansett alternativ for verneområdet.

Skyte- og øvingsfeltet ligger i tilknytningen til innseilingen til viktige havner som Alta og Hammerfest, og det må regnes som sannsynlig at Forsvaret vil ha et framtidig øvingsbehov i dette området.

Dagens bruk av SØF-Kvænangen og influensområdet

Vi har i sammenheng med denne konsekvensutredningen vært i kontakt med Forsvarets operative hovedkvarter og Forsvarsbygg. Vi har fått som tilbakemelding at Forsvaret vil koordinere sin tilbakemelding gjennom Forsvarsbygg.

Vi har mottatt en mail fra Forsvarsbygg datert 11.08.2016 som gjengis her:

«Oppsummert har vi fått tilbakemeldinger fra Forsvaret som tilsier følgende:

Primært ønsker Forsvaret at verneområdets grenser justeres slik at det ikke overlapper med øvingsområdet. Ut fra størrelsen på det øvrige verneområdet håper vi at dette kan la seg gjøre uten at vernet forringes i særlig grad. Sekundært kan det overlappes, men det sikres gjennom unntaksbestemmelser at Forsvaret kan benytte feltet som tidligere dersom de generelle vernebestemmelsene kan være til hinder for dette.

Feltet benyttes i all hovedsak av Sjøforsvaret. Aktiviteten innebærer manøvrering og øving på overflaten med kalde granater/øvingstorpedoer (altså uten sprengningselementer), men feltet har også en teoretisk mulighet til å bli brukt i forbindelse med undervannssprengning, selv om det ikke har vært brukt til dette pr i dag. Det er derimot viktig for Forsvaret å opprettholde alle kapasiteter, også de «ubrukte».

Dersom det er viktig for verneområdet at grensene forblir slik de nå er foreslått, og/eller at Forsvarets bruk anses å være i konflikt med verneformålet og det ikke ønskes unntaksbestemmelser, får vi heller ta en runde til, eventuelt at avveiningen tas på departementsnivå når verneplanen skal godkjennes der.»

St.prop. 151 S (2015-2016). Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren.

På bakgrunn av Forsvarssjefens fagmilitære råd har Regjeringen (17. juni 2016) fremmet langtidsplan for forsvarssektoren for behandling i Stortinget høsten 2016 / våren 2017.

Den operative ambisjonen for sjøforsvaret er beskrevet i stortingsproposisjonens kap 5.3.2.

Regjeringen legger vekt på å øke den sjømilitære tilstedeværelsen i nord. Aktivitetsnivået i de kommende fire årene økes for å seile mer i prioriterte områder.

Regjeringen anser nordområdene for å være Norges viktigste strategiske ansvarsområde.

Det er viktig at tilstedeværelse av Marinens fartøyer i nord oppfattes som en normalsituasjon. Marinen skal derfor ha en regelmessig, periodisert tilstedeværelse i Nord-Norge med en styrke sammensatt av ulike fartøygrupper.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 33 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Verdivurdering

Vi vurderer her verdien for Forsvaret av SØF-Kvænangen og influensområdet sett i relasjon til dagens bruk.

Gitt oppdatert tilbakemelding fra Forsvarsbygg og signalene gitt i St.prop. 151 S, er skytefeltet SØF Kvænangen og tilgrensende havområder av stor verdi for Forsvaret ut fra dagens bruk og framtidig bruk.

Verdivurdering; Stor verdi.

Omfangsvurdering. I hvilken grad vil Lopphavet marineverneområde påvirke forsvarets bruk av området

Restriksjonstabellen (kap 1.2.2.) gir at det i verneområdet ikke vil være tillatt med

- Nye tekniske inngrep - Undervannsprenging.

Forsvaret har pr i dag ingen tekniske installasjoner i SØF-Kvænangen, og det er ikke gitt signaler om at det i SØF-Kvænangen eller i det aktuelle verneområdet er aktuelt med tekniske installasjoner fra Forsvarets side.

SØF-Kvænangen benyttes bare med «kalde» våpensystemer. Det kan imidlertid være aktuelt med undervannssprenginger.

Omfanget av verneområdet innebærer restriksjoner på forsvarets aktivitet i SØF-Kvænangen i ca 19% av arealet ved at det ikke vil være tillatt med undervannssprenginger. Omfanget vil være det samme om verneområdet avgrenses til kun å omfatte havområdene utenfor fjordlinjen. Omfanget av verneområdet vurderes å forringe SØF-Kvænangen.

Omfangsvurdering: Middels negativt omfang.

Konsekvensvurdering

Konsekvens er en sammenstilling av verdi og omfang

Konsekvens uten avbøtende tiltak: Middels negativ konsekvens (--)

Konsekvens med avbøtende tiltak: Ubetydelig konsekvens (0)

Forslag til avbøtende tiltak

Som avbøtende tiltak foreslås:

1. Lopphavet marine verneområde avgrenses slik at yttergrensene blir sammenfallende med SØF-Kvænangen. 2. Framtidig bruk av SØF-Kvænangen avgrenses til kun å benyttes til «kalde» våpensystemer som i dag.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 34 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Samisk kultur og næring

Da Ottar seilte fra Malangen til Bjarmeland (Russland) omkring år 890, seilte han langs Finnmarkskysten som den gang var «ubebodd land» bortsett fra «fiskere, fuglefangere og jegere, og de var alle finner». «Ubebodd land» betød i denne konteksten at det ikke var norrøn bosetting og gårdsdrift der, og «finner» betød samer. Arkeologiske utgravninger har funnet spor etter norrøn bosetting fra vikingetid og middelalder (øya Loppa), men vi må kunne anta ut fra de historiske kildene at Finnmarkskysten alt vesentlig var dominert av samisk bosetting og virksomhet fram til ca år 1600.

I en vurdering av verneforslagets forhold til samisk kultur og næring, vil vi her i første rekke vektlegge forholdet reindriftsnæringen og til den sjøsamiske kulturen.

Dagens situasjon. 0-alternativet

STN-Området

STN-Området er virkeområdet for Sametingets tilskuddsordning til næringslivet. STN-Området er basert på statistisk tallmateriale fra SSB (Statistisk Sentralbyrå). Folketallet i STN-områdene har stabilisert seg på 2010-nivå etter flere årtier med befolkningsnedgang. Pr 1. januar 2015 bodde det 55.574 i STN-Området totalt, hvorav 3.706 i STN-Vest-Finnmark.

Figur 18. STN-Områder nord for Saltfjellet. Kilde: SSB og Statens Kartverk

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 35 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Vi ser av figur 18 at Hasvik og Hammerfest kommuner ikke er inne i STN. Loppa kommune er i sin helhet inne i STN. Alta kommune er inne i STN med følgende grunnkretser: 0101 Stjernøy, 0102 Seiland, 0103 Lille Lerresfjord, 0104 Store Lerresfjord, 0105 Komagfjord, 0106 Korsfjord, 0107 Nyvoll, 0108 Storekorsnes, 0110 Kongshus, 0201 Isnestoften, 0202 Tappeluft/Riverbukt, 0203 Langfjordbotn, 0204 Talvik, 0205 Vasbotnelv.

Reindriftsnæringen

Det foreslåtte verneområdet berører direkte 7 reinbeitedistrikt:

Nr. Navn Norsk navn på Antall siidaenheter etter Fastsatt øvre området merkeregisteret reintall 19 Sallan Sørøya 8 4.300 24A Oarje Sievju Seiland Vest 4 1.250 24B Nuorta Sievju Seiland Øst 5 1.200 25 Stierdna Stjernøya 5 1.450 27 Joahkonjarga Øksfjord (øst) 6 4.600 28 Coukcavuotna Bergsfjord 4 900 29 Seakkesnjarga ja Frakfjord med Silda 4 1.100 Silda SUM 36 14.800 Tabell 5. Reinbeitedistrikt i influensområdet. Kilde: Fylkesmannen i Finnmark. NIBIO, Kilden. Landbruksdirektoratet

Samisk navn på distriktet er hentet fra NIBIO, Kilden. Norske navn er hentet fra Landbruksdirektoratet. Fastsatt øvre reintall er hentet fra Landbruksdepartementets pressemelding datert 21.08.2015. Antall siidaenheter er hentet fra merkeregisteret. Vi har her også tatt med siidaer som ikke er i bruk (ikke siidafordelte tall).

Distriktenes plassering er vist på kartet i figur 19.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 36 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Figur 19. Reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Kilde; Fylkesmannen i Finnmark 22.01.2014.

Influensområdet benyttes som beiteområde gjennom hele året, men med størst beiteaktivitet på våren og om sommeren. På Sørøya er det beiter gjennom hele årssyklusen. På grunn av at det foreslåtte Lopphavet marine verneområde kun omfatter sjøarealer, vil vi her ikke forfølge beiteproblematikken i influensområdet videre.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 37 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Pramming av rein.

Vi har i samtale med reindriftsadministrasjonen i Alta og i Kautokeino fått bekreftet at reindriftsnæringens interesser i tilknytning til verneområdet alt vesentlig er knyttet til svømming og pramming under reinflyttingen. Pramming av rein utføres av sjøforsvarets landgangsfartøyer, og er derved i utgangspunktet uavhengige av havner. Stedene som benyttes som landingsplass for pramming er de samme fra år til år. Viktige steder for pramming i området er; Røysnes på Silda, Hasfjorden, Skillefjordnes, Sørfjorden og Kvenvik (Alta Havn). Under reinflyttingen vår og høst settes det opp egne seilingsplaner for pramming av rein. Det opplyses at svømming av rein er mindre aktuelt nå enn tidligere. Fra/til Silda kan svømming fortsatt være aktuelt.

Figur 20. Båttransport / pramming av rein. Kilde; NIBIO.

Verneområdet berører også trekkleier og flyttleier for rein der disse krysser sjø. Flyttleier er lovbeskyttet etter reindriftslovens §22. Det er ikke registrert flyttleier som krysser sjø i området (figur 21).

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 38 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Figur 21. Trekkleier, flyttleier og oppsamlingsplasser. Kilde NIBIO.

Sjøsamisk kultur

Som vist i figur 22 og 23, er regionen (Hasvik, Loppa, Alta og Hammerfest kommuner) et viktig område for den sjøsamiske kulturen.

Et viktig grunnlagsdokument for forståelsen av den sjøsamiske kulturen, er NOU 2008:2 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark». Denne rapporten oppsummerer arbeidet til et utvalg som ble ledet av Carsten Smith og oppnevnt ved kgl. res 30. juni 2006. Denne rapporten bygger igjen på tidligere arbeider som har fokusert rettighetsspørsmål i sjøsamiske områder.

Utvalgets mandat var å utrede «samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark». Utvalget besvarer i rapporten dette hovedspørsmålet positivt. Folk som er bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Grunnlaget for denne retten er historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Retten gjelder uavhengig av norske fiskerimyndigheters fiskerireguleringer. Retten skal gjelde for alle folkegrupper i Finnmark. Utvalget foreslår at denne retten gjennomføres ved en egen lov.

Det er gjort en særskilt vurdering av fjordretten. Det framgår av den historiske utredningen at folk ved fjordene har en særstilling til fiske i den enkelte fjord gjennom tidene. Når fiskere fra andre områder har utnyttet fjordressursene i større utstrekning, og særlig om det har skjedd med aktive redskaper, har de blitt møtt med motstand fra fjordfiskernes side. Utvalget foreslår at fjordretten lovfestes.

Utenfor fjordene er det i hovedsak klart at finnmarsfiskerne ikke har hatt noen sedvanemessig særstilling. Utvalget foreslår derfor å lovfeste at «fremmedfiskerne» har samme rett som finnmarksfiskerne når det gjelder fiske utenfor fjordene.

Som det framgår av dette, er fjordlinjen (j.fr. fig 3) en viktig grense når det gjelder sjøsamiske rettighetsspørsmål+, og derved viktig i forhold til sjøsamisk kultur.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 39 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Fjordfiske / heimfiske og fiske i de sjøsamiske områdene drives i hovedsak med relativt små båter og med redskaper som juksa, line og garn.

Figur 22. Den kystsamiske befolkningen i Nord-Norge. Kilde: Ottar nr 4. 1982.

Figur 23. Utsnitt av samme kart som foran (figur 22).

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 40 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Verdivurdering

Vi vurderer verdien av det foreslåtte verneområdet (alternativ 1 og 2) ut fra dagens bruk (0- alternativet).

For samisk kultur og næring vurderer vi verdien slik:

Alternativ 1: (hele området).

Verdivurdering; Stor verdi

Alternativ 2: (utenfor fjordlinjen)

Verdivurdering: Middels verdi

Vi vurderer Alternativ 2 til middes verdi, da dette området kun omfatter åpent hav og fjordområdene på Sørøyas ytterside. Fjordområdene på Sørøyas ytterside er i sag avfolket, men benyttes som ferie- og fritidsområde.

Omfangsvurdering. I hvilken grad vil Loppa marine verneområde påvirke samisk kultur og næring i området

For reindriftsnæringen er det omfanget av pramming / svømming som har relasjon til det foreslåtte verneområdet. I forhold til restriksjonstabellen (kap 1.2.2.) vil reindriftsnæringen ikke ha behov for tiltak som kan komme i konflikt med en etablering av verneområdet.

Etablering av verneområdet kan ha en positiv effekt ved at det ikke etableres installasjoner / tekniske inngrep i /ved landingsplasser for pramming og svømming av rein. På den annen side kan det bli vanskeligere å etablere installasjoner / tekniske inngrep i forbindelse med sjøsamisk næringsvirksomhet.

Dette gjelder både alternativ 1 og alternativ 2 for verneområdet.

Omfangsvurdering: Intet / lite negativt omfang

Konsekvensvurdering

Konsekvens er en sammenstilling av verdi og omfang (figur 5). Konsekvens er den samme med eller uten avbøtende tiltak.

Alternativ 1: (hele området).

Konsekvens uten avbøtende tiltak: Liten negativ konsekvens (-)

Konsekvens med avbøtende tiltak: Ubetydelig konsekvens (0)

Alternativ 2: (utenfor fjordlinjen)

Konsekvens uten avbøtende tiltak: Ubetydelig / liten negativ konsekvens (0/-)

Konsekvens med avbøtende tiltak: Ubetydelig konsekvens (0)

Forslag til avbøtende tiltak

Det foreslås følgende avbøtende tiltak:

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 41 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Det bør tillates å etablere mindre installasjoner / tekniske inngrep i tilknytning til sjøsamisk næringsvirksomhet i Lopphavet marine verneområde. Med mindre installasjoner menes her mindre anlegg og endringer av brygger / kaier / flytebrygger i tilknytning til småskala fiskeri og mindre anlegg for fisketurisme.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 42 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Friluftsliv

Dagens situasjon 0-alternativet

Landskap og miljø er egne KU-tema i en konsekvensutredning. Vi legger disse to tema til grunn for vår vurdering av friluftsliv fordi;

 Friluftsliv i dette området alt vesentlig vil være knyttet til sjøen og et naturbasert friluftsliv med bare små eller ingen tilrettelegging for denne type friluftsliv utenom havnene.  Det vil i første rekke være landskapet (skjermede fjordområder) og miljøet (uberørt natur som setter rammene for utøvelse av friluftsliv i området.

Landskapet2

Landskapet i influensområdet tilhører landskapsregion 38; Kystbygdene i Vest-Finnmark, underregion 3 Sørøya/Magerøya.

Figur 24. Landskapsregion 38. Kystbygdene i Vest-Finnmark. Kilde: NIBIO

Fra Loppa og nordover til Nordkapp skjermes fastlandet mot storhavet av en krans av store og dypt, fjordinnskårne øyer. Til forskjell fra region 39 lenger øst, er fjordene her mer tallrike og mer forgrenet. Kystlinja, både mot hav og fjorder, er som oftest bratt og nærmest utilgjengelig. En grovinndeling av regionens landskaper gir tre hovedtyper; Yttersida; med vide landskapsrom dominert av bratte fjellsider og næringskyst vendt mot åpent hav eller havstrekninger. Innersida; ”lunere” beliggenhet, kortere avstand til nærmeste øy, ofte noe roligere landformer smalere sund og trangere

2 Materialet i dette kapitlet er i hovedsak hentet fra; NIBIO og rapporten «Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. Oskar Puschmann (NIJOS-rapport 10/2005.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 43 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

landskapsrom. Innlandet; forrevent fjellandskap uten direkte sjøkontakt, større U-daler, småskog og stedvis svært frodig, korte hastige vassdrag, mange vann og stedvis breer.

Et særtrekk er også de store sundene mellom øyene, særlig inn mot fastlandet, som danner en farbar led. Ferdsel her gir sterke inntrykk der store øyer stiger rett opp fra hav, sund og fjorder uten skjærgård og flate strender. Stup og bratte lier ses ved ferdsel langs land, men oppstykkes av korte fjordarmer som brått åpner opp for langsmale og grønne landskapsrom inne i en fjordbotn.

Mange steder gir de lettsmuldrende gabbroide bergartene frodige høyvokste gressganger selv i de bratteste lier og landskapene kan her virke helt unaturlig frodig på disse breddegrader. Regionens bosetting er gammel, og har bl.a noen av landets eldste steinalderboplasser. I Heimskringla nevner Snorre bl.a. Gjesvær på Magerøya som den første norske havn vikingene tok inn til når de var på vei hjem fra tokter i Kvitsjøen. Her er også utallige spor og minner etter sjøsamiske bosettinger. I dag er bosettingen langt mer konsentrert enn før, og fins helst i fiskevær, tettsteder og enkelte spredtliggende smågrender. Fraflyttingen fra avsidesliggende gårder og fiskevær har vært stor, mens bosetting i mindre bygdesamfunn og aktive fiskevær opprettholdes. Samferdselen er sjøbasert, med både ferger, hurtigbåter, hurtigruta, lokalbåter og private fiskebåter. Fraflyttede gårder brukes i dag alt vesentlig som fritidsboliger.

Flere øyer, eller deler av øyene, har ikke rutegående kommunikasjon. Slike steder virker svært utilgjengelig og fullstendig utenfor allfarvei. Transport til og fra må avtales med lokale fiskere. Tidligere var jordbruk en støttenæring til fisket, men antall bruk i drift er i dag sterkt redusert. Over halvparten av all tidligere registrert dyrka mark er gått ut av drift. De gjenværende vel 60 gårdene er derfor svært betydningsfulle i en ren landskapsmessig sammenheng. Men også som representant for et særegent subarktisk jordbruk, med bl.a. verdens nordligste jordbruk, er fortsatt jordbruksdrift viktig for både Norge og regionens identitet. Et betydelig tamrein beite, samt noe sau, gjør at gjengroingen av nedlagt dyrka mark ikke finner sted, eller stedvis kan gå veldig seint.

Figur 25. Gode havneforhold har alltid vært blant de Figur 26. Mange av regionens småfjorder var viktigste lokaliseringsfaktorene for bosetting opp bebodde fram til siste krig. I dag er de veiløse gjennom tidene. Det innebærer at husa stedvis kan områdene helst fraflytta, og framstår mer som ligge tett innunder fjellfoten. Breivik, Hasvik. urørte, og noe bortgjemte fjorddaler. Gåshopen på Sørøya, Hammerfest.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 44 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Miljøet

Naturen er basis for friluftslivet. For å dokumentere viktige miljøparametre, har vi benyttet mijløstatus.no (figur 27 og 28).

 I regionen er det et mindre område ved Hammerfest og i Bergsfjord (Loppa) som har status som statlig sikret friluftsområde.  Nordøst på Sørøya (Gamvik -Tarhalsen) er det en registrert tursti.  Seiland nasjonalpark på Seilandet sikrer områdene omkring Seilandsjøkelen og Seilandstuva.  Det er 7 etablerte naturreservater innenfor det foreslåtte Lopphavet marine verneområde: o Loppa naturreservat – totalareal 6.330 daa o Andotten naturreservat – totalareal 303 daa o Sørsandfjorden naturreservat – totalareal 1.813 daa o Nordsandfjorden naturreservat – totalareal 896 daa o Storgalten naturreservat – totalareal 1.066 daa o Saksfjorden naturreservat – totalareal 992 daa o Lille Kamøya naturreservat – totalareal 1.585 daa  Det er nasjonale laksefjorder i Repparfjorden og i Altafjorden  Det er vassdrag med anadrom fisk i Øksfjorden, på Sandland og i Sør-Tverrfjord (Loppa).  Det er mange fiskeplasser for sjølaks i området  Det er store INON-områder (inngrepsfri naturområder) i hele regionen.

Figur 27. Statlig sikrede friluftsområder, turstier, nasjonalparker og fiskeplasser for sjølaks. Kilde: miljøstatus.no

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 45 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Figur 28. Inngrepsfri natur INON. Kilde: miljøstatus.no

Friluftsliv i regionen

Friluftsliv i regionen – og som er relevant i forhold til det foreslåtte Loppa Marine verneområde, vil i første rekke være båtliv og fritidsfiske fra båt. Dette er aktiviteter som vil ha store likhetstrekk med fisketurisme (se kap 6).

Båtliv vil være tilknyttet ferie / fritid og gjerne i forbindelse med turvirksomhet til områder på land uten veiforbindelse. Dette kan være båtliv i forbindelse med fritidsbolig, jakt, sanking av bær/sopp /mv og fiske i ferskvann / elver og i sjøen.

Fritidsfiske i sjø vil være avgrenset til dorging, fiske med håndsnøre, stang og setting av korte garnlenker.

70’ north dive club holder til i Rypefjord ved Hammerfest. Klubben disponerer egen båt. Hammerfest sportsdykkerklubb holder til i Hammerfest. Alta dykkerklubb har ca 60 medlemmer og disponerer klubbhus og egen båt.

Det arrangeres dagsturer med kajakk i Altafjorden. Det er organisert kano- og kajakkutleie med utgangspunkt i Alta.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 46 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Verdivurdering

Vi legger til grunn Håndbok 253 fra Direktoratet for Naturforvaltning.

Influensområdet er kommunene Loppa, Hasvik, Alta og Hammerfest.

Vi vurderer verdien for friluftslivet sett i relasjon til dagens bruk av sjøarealene i regionen. Loppa og Hasvik kommuner har svært gode muligheter for friluftsliv. I tillegg kommer friluftsliv fra Alta, Hammerfest og andre steder som drar inn i området pr båt.

Verdivurderingen vil være høyere for det foreslåtte verneområdet som helhet, enn for området kun avgrenset til de ytre områdene utenfor fjordlinjen. Dette fordi vi antar at områdene mot åpent hav vil være mindre attraktive for friluftslivet på sjøen – spesielt i vinterhalvåret. Unntaket her vil være fjordområdene på Sørøyas ytterside (spesielt Dønnesfjorden) som benyttes en del som fritidsområde. Mellom Breivikbotn og Dønnesfjorden er det bilveg. I Dønnesfjorden er det småbåthavn og en del eldre bebyggelse.

Vi antar at brukerintensiteten vil være størst i fjordområdene omkring Sørøysundet og Altafjorden. Seilandet nasjonalpark er av nasjonal verdi. Faktorer som vurderes å trekke verdien noe ned, er at brukerintensiteten ut mot åpent hav vurderes å være lav.

Verdivurdering – området som helhet (alternativ 1): Middels verdi.

Verdivurdering – området avgrenset til de ytre områdene utenfor fjordlinjen (alternativ 2); Liten / middels verdi.

Omfangsvurdering

Restriksjonstabellen (kap 1.2.2.) angir forbud mot:

 Nye tekniske inngrep, herunder ulike typer bygninger, anlegg og installasjoner. Det er under merknader angitt at det kan være aktuelt å gi dispensasjon til mindre tiltak som f.eks flytebrygger og tiltak i tilknytning til lokale fiskerier.  Fiske med garn og line i sensitive områder med korallrev  Det skal i tillegg vurderes forbud mot alt fiske (inklusive fritidsfiske) i sensitive områder med korallrev.

I forhold til friluftsliv vil det være aktuelt med mindre tiltak knyttet til båtopptrekk og mindre kaier ved hytter og fritidsboliger.

Fiske med garn og line oppfattes som lite aktuelt i forhold til friluftsliv.

Et vern av området kan høyne områdets status i forhold til fritidsbruk. Fra andre verneområder har vi sett en positiv effekt i form av økt interesse for området.

Både Alta og Hammerfest er vekstkraftige bysamfunn, og der det må forventes en økning i folketall, næringsvirksomhet generelt og friluftsliv spesielt (kap 2).

Erfaringsmessig vil friluftsfolk og hytteeiere kunne fungere som meget gode «oppsynsfolk» i verneområder dersom det legges til rette for friluftsaktiviteter i området.

Et forbud mot alt fiske (inklusive fritidsfiske) i sensitive områder med korallrev vurderes ut fra kjente områder med korallrev i området i dag. Vi viser her til figur 29. Erfaringsmessig er områder med korallrev gode oppvekst- og beiteplasser for fisk og derved gode og attraktive fiskeplasser.

3 Håndbok 25-2004. Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Direktoratet for naturforvaltning.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 47 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Registrerte korallrev i Stjernsundet, ved Øksfjord og i Sørøysundet ligger dypt (<250m) og antas å være mindre attraktive fiskeplasser for fritidsfiske. Andre korallrev innenfor det foreslåtte verneområdet ligger ute i åpne fjordområder og/eller ut mot åpent hav og antas å være mindre attraktive / tilgjengelige for fritidsfiskere.

Figur 29. Korallrev og fiskeri passive redskap. Kilde angitt på kartskissen. Bearbeidet av Norconsult AS.

Omfangsvurdering, alternativ 1 (hele verneområdet): Middels positivt omfang.

Omfangsvurdering, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Lite positivt omfang / Intet omfang.

Konsekvensvurdering

Konsekvens er en sammenstilling av verdi og omfang.

Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet): Middels positiv konsekvens (++).

Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Ubetydelig- liten positivkonsekvens (0/+).

Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet): Middels positiv konsekvens (++).

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 48 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Liten positiv konsekvens (+).

Avbøtende tiltak

1. Fiske med stang, håndsnøre og korte garnlenker med landfeste bør tillates i hele verneområdet. 2. Etablering og vedlikehold av mindre tiltak (båtopptrekk, kaier mv) i tilknytning til etablerte fritidseiendommer tillates i hele verneområdet.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 49 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Reiseliv

Dagens situasjon. 0-alternativet

Positiv reiselivsutvikling i Finnmark

Utviklingen i reiselivsbransjen preges av en god utvikling i Nord-Norge, og en sterk trend i Finnmark4.

Hotellene i landsdelen har en økning i trafikken på 3 prosent, mens Norge som helhet har en økning på 1 prosent. Utenlandske hotellovernattinger i Nord-Norge har en nedgang på 4 prosent, mens Norge som helhet har en økning i utlandstrafikken på 3 prosent. Norske hotellovernattinger i landsdelen har økt med 5 prosent, mens Norge som helhet har uendret trafikkutvikling.

Campingplassene, hyttegrendene og vandrerhjemmene i Nord-Norge har en økning i trafikken på hele 34 prosent i mars 2015, mens Norge totalt har en økning i campingtrafikken med 5 prosent. Utlandstrafikken har gått opp med 31 prosent, mens den norske trafikken har gått opp med 36 prosent.

Det har i årets første 3 måneder i 2015 vært 594.325 overnattinger i landsdelen, hvilket er knapt 36 000 flere enn fjorårets antall. Dette er en økning på 6 prosent, mens Norge som helhet har en økning på 5 prosent i samme periode.

Utviklingen i reiselivsnæringen i regionen kan illustreres i følgende figur:

Figur 30. Utvikling i antall overnattinger i valgt region Alta, Kvalsund og Hammerfest for perioden 2001-2016. Kilde: Statistikknett, Reiseliv.

4 http://www.reiselivinord.no/2015/05/overnattingsstatistikk-mars2015/

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 50 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Reiselivsbedrifter i regionen

Det segmentet av reiselivet som er relevant i forhold til det foreslåtte Loppa marine verneområde, vil i all hovedsak være knyttet til fisketurisme. Fisketurisme i dette området vil være fiske fra små båter (omkring 20 fot – som oftest åpne – noen med cabin) der turistene fisker med stang eller håndsnøre. De fleste båtene er utstyrt med GPS slik at evt restriksjonsområder kan legges inn i kartgrunnlaget. Målgruppen for denne type turisme er turister fra svært mange land med en felles interesse for fiske etter stor fisk av torsk, kveite, steinbit, breiflabb mv.

Fjord- og havområdene i området ligger i verdensklasse hva angår havfiske etter storfisk.

Fisketurisme krever fasiliteter i form av hotell/hytter, restaurant/kafe, utleie/salg av utstyr, redskapsboder, sløyeboder, kjøle/fryse/vaakumiseringskapasitet, havn med flytebrygger og service/verkstedkapasitet for båter og utstyr. Sesongen er stort sett knyttet til sommerhalvåret, der mange bedrifter stenger ned virksomheten i vinterhalvåret. Det er en klar tendens til sesongutvidelse til også å omfatte deler av vinterhalvåret.

Vi vil her i første rekke gi en oversikt over reiselivsbedrifter i kommunene Hasvik og Loppa. Det kan også være aktuelt med fisketurisme i området med utgangspunkt i Alta og Hammerfest.

Bedrift. Fisketurisme Sted Kort om bedriften Loppa kommune Øksfjord Sjøfiske AS Øksfjord Fritidshus og leiligheter. Enkelt- og dobbeltrom med hotellstandard. 15 båter. Guidede turer. Spisested Arctic Nuvsvåg Nuvsvåg Leiligheter, hytter, 6 båter, fjellturisme Sandland brygge AS Sandland Leiligheter, 5 båter med kabin, turmuligheter Loppa opplevelser Sør-Tverrfjord Hus, leiligheter, båtutleie, snøscooterutleie. Hasvik kommune Big fish adventure. Hasvik Hotell med 11 rom. Restaurant. Fasiliteter for kurs og Hasvik Hotel & Housing konferanse. 2 havner. Flere kategorier båter, Guidede fisketurer, båtverksted. Helårsdrift Hasvik Hasvik villmarksopplevelser AS Bårvik Hytteutleie Sørøya Havfiskesenter Breivikbotn 3D AS Krane Brygge AS Breivikbotn 2 leiligheter, 6 båter, Sørvær Gjestehus Sørvær Hytter. Båtutleie Sørværstua Sørvær En del av Big Fish Adventure Sørøya Havfiskecruise Sørvær Cruisevirksomhet. Havfiske. Katamaran «MS Havcruise» Fiskarboden Sørvær Tabell 6. Oversikt over bedrifter som driver med fisketurisme i Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: Loppa og Hasvik kommuners hjemmesider.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 51 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Som et eksempel på fisketurismens betydning, har vi i dette prosjektet fått tilsendt materiale fra bedriften Big Fish Adventure i Hasvik kommune5. Materialet gjengis i følgende tabell:

Betydning av fisketurisme i Hasvik kommune Antall individuelle fisketurister pr år i Hasvik kommune 6.400 personer Antall gjestedøgn pr år totalt i Hasvik kommune 45.000 gjestedøgn Antall ansatte i fisketurisme i Hasvik kommune 45 ansatte Ansatte – Ringvirkninger av fisketurisme (1,2) 23 ansatte Totalt antall ansatte (direkte + ringvirkninger) 68 ansatte Verdiskapning totalt 67,5 mill kr. Tabell 7. Betydning av fisketurisme i Hasvik kommune. Kilde: Big Fish Adventure AS.

Det er en klar sammenheng mellom fisketurisme og fritidsfiske/friluftsliv i regionen. Fritidsfiske / friluftsliv med båt benytter gjerne havneanlegg, serviceanlegg og overnattingsmuligheter i området.

Fisketurisme er i all hovedsak tilknyttet eksisterende havner / fiskerihavner og er gjerne basert på et samspill med eksisterende fiskeindustri. Installasjoner, bygninger, flytebrygger mv i tilknytning til fisketurisme er derved blitt et nytt innslag i eksisterende havner / fiskerihavner. Det kan lokalt være konflikter mellom fisketurisme og lokale fiskere om bruk av installasjoner i havnene.

Verdivurdering

Vi vurderer verdien for reiselivsnæringen – her fisketurisme – sett i relasjon til dagens bruk. Loppa og Hasvik kommuner har flere bedrifter rettet mot fisketurisme. I tillegg kommer turister fra Alta, Hammerfest og andre steder som drar inn i området pr båt.

Verdivurderingen vil være den samme for det foreslåtte verneområdet som helhet, eller kun avgrenset til de ytre områdene utenfor fjordlinjen.

Verdivurdering: Stor verdi.

Omfangsvurdering.

Restriksjonstabellen (kap 1.2.2.) angir forbud mot:

 Nye tekniske inngrep, herunder ulike typer bygninger, anlegg og installasjoner. Det er under merknader angitt at det kan være aktuelt å gi dispensasjon til mindre tiltak som f.eks flytebrygger og tiltak i tilknytning til lokale fiskerier.  Mudring og deponering av masse. Det er under merknader angitt at det kan gis dispensasjon til vedlikeholdsmudring.  Fiske med garn og line i sensitive områder med korallrev  Det skal i tillegg vurderes forbud mot alt fiske (inklusive fisketurisme) i sensitive områder med korallrev.

5 Mail fra Big Fish Adventure 12. September 2016.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 52 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

I forhold til fisketurisme vil det være aktuelt med utvidelse av havneanlegg, bygninger i tilknytning til havneanlegg og installasjoner i tilknytning til havnene (sløyeboder mv). Det vil også være aktuelt med vedlikeholdsmudring av havnene.

Fiske med garn og line oppfattes som uaktuelt i forhold til fisketurisme.

Et forbud mot alt fiske (inklusive turismefiske i sensitive områder med korallrev vurderes ut fra kjente områder med korallrev i området i dag. Vi viser her til figur 29. Erfaringsmessig er områder med korallrev gode oppvekst- og beiteplasser for fisk og derved gode og attraktive fiskeplasser.

Registrerte korallrev i Stjernsundet, ved Øksfjord og i Sørøysundet ligger dypt (<250m) og antas å være mindre attraktive fiskeplasser. Andre korallrev innenfor det foreslåtte verneområdet ligger ute i åpne fjordområder og/eller ut mot åpent hav og antas å være mindre attraktive / tilgjengelige for fisketurister.

De fleste båtene som stilles til disposisjon for fisketurister, har GPS der restriksjonsområder kan legges inn i kartgrunnlaget.

En interessemotsetning mellom fisketurisme og et marint verneområde vil derfor alt vesentlig være knyttet til havnene og områdene i tilknytning til havnene. Dersom verneområdet avgrenses til områdene utenfor fjordlinjen (alternativ 2), bortfaller denne interessemotsetningen.

Et vern av området kan høyne områdets status i forhold til fisketurisme – også sett i forhold til mindre konkurranse fra profesjonelle fiskere med konvensjonelle redskaper. Verneområdet kan brukes i markedsføring av fisketurisme og cruiseturisme i området. Fra andre verneområder har vi sett en positiv effekt i form av økt interesse for området.

Både Alta og Hammerfest er vekstkraftige bysamfunn, og der det må forventes en økning i folketall, næringsvirksomhet generelt og turisme spesielt (kap 2).

Ut fra statistikken foran (figur 24), må det forventes en vekst i fisketurisme og generell turisme i området. Uten at det gjennomføres en tilsvarende kapasitetsøkning i havnene, kan det forventes økte konflikter med lokale fiskere og begrensninger i vekstpotensialet for fisketurismen.

Omfangsvurdering, alternativ 1 (hele verneområdet): Lite negativt omfang.

Omfangsvurdering, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Lite / middels positivt omfang.

Konsekvensvurdering

Konsekvens er en sammenstilling av verdi og omfang.

Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet): Liten – middels negativ konsekvens (-/--).

Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Middels positiv konsekvens (++).

Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet): Middels – stor positiv konsekvens (++/+++).

Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Middels - stor positiv konsekvens (+++).

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 53 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Avbøtende tiltak

1. Fiske med stang og håndsnøre bør tillates i hele verneområdet. 2. Sensitive områder bør legges inn på båtenes GPS, slik at slike områder kan unngås. 3. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert 13.10.2015. Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 54 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Farleier, havner og tekniske installasjoner

Dagens situasjon

Konsekvensutredningen fra 2010 gir en god oversikt over farleier, havner og tekniske installasjoner i influensområdet. Dette er strukturer som er relativt stabile over tid, og det er ikke skjedd vesentlige strukturendringer siden 2010. Sett i forhold til restriksjonstabellen (kap 1.2.2.) er informasjonen om nåsituasjonen tilfredsstillende.

Tekniske installasjoner (fyrlykter, merker mv) langs skipsleiene er meget viktige sikkerhetstiltak som ivaretar miljø- og samfunnsmessig beredskap i forhold til skipstrafikken.

Farleder, havner, sjømerker/fyrlykter, undersjøiske kabler og andre tekniske installasjoner framkommer av elektronisk sjøkartverk.

Figur 31. Utsnitt av Elektronisk sjøkartverk. Loppa – Stjernøya. Kilde: Norgeskart.no

Farleier

Viktige farleier krysser det foreslåtte Lopphavet marine verneområde.

Hovedleien langs norskekysten (Stamleden) går over Lopphavet og videre opp gjennom Sørøysundet fram til Hammerfest/Melkøya og videre nordover. Videre går det en hovedlei inn mot Øksfjord, via Stjernsundet inn mot Alta.

Bileier er leier for hurtigbåt og ferge.

Det er ingen registrerte ankringsplasser i området.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 55 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Figur 32. Farleier i området. Kilde: http://kart.kystverket.no

Havner, brygger og kaianlegg

I hht til oppstartsmeldingen skal de fleste havner være trukket ut av verneområdet ut til 50 meter ut fra molo. I hht konsekvensutredningen (2010) omfatter dette følgende havner og kaier. Disse havnene og kaiene er omsluttet av verneforslagets alt 1 (se fig 2);

Kai/havn Beliggenhet Kommune Merknad Loppa Loppa Loppa Mevær Loppa Loppa Hurtigbåt Sandland Sandlandsfjorden Loppa Hurtigbåt Sør-Tverrfjord Sandlandsfjorden Loppa Hurtigbåt/Ferje Bergsfjord Bergsfjorden Loppa Hurtigbåt/ferje Nuvsvåg Nuvsfjorden Loppa Hurtigbåt Øksfjord havn Øksfjord Loppa Hurtigbåt/ferje Sirines Øksfjord Loppa Hurtigbåt. Denne havna er ikke tatt med i konsekvensutredningen (2010). Kårhamn Sørøysundet Hammerfest Hurtigbåt Hasvik Sørøya Hasvik Hurtigbåt/Ferje Breivikbotn Sørøya Hasvik Kystverkets handlingsprogram 2014-2023. Breivik Sørøya Hasvik Sørvær Sørøya Hasvik Kystverkets handlingsprogram 2014-2023. Tabell 8. Havner og kaianlegg som omsluttes av verneforslaget.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 56 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

To av disse havnene (tabell 7); Breivikbotn og Sørvær, omfattes av Kystverkets handlingsprogram, og vurderes videre her i kap 7.1.4.

I notat fra Kystverket datert 13.10.2015 av Jan Olsen er det foreslått avgrensning mellom havneområder og det foreslåtte Lopphavet marine verneområde. Notatet omfatter følgende havner der avgrensningen er vist på kartskisser i notatet:

Kai/havn Beliggenhet Kommune Merknad Loppa Loppa Loppa Sandland Sandlandsfjorden Loppa Sør-Tverrfjord Sandlandsfjorden Loppa Bergsfjord Bergsfjorden Loppa Nuvsvåg Nuvsfjorden Loppa Øksfjord havn Øksfjord Loppa Kårhamn Sørøysundet Hammerfest Hasvik Sørøya Hasvik Mot vest bør det avsettes areal for sikkerhetstiltak i forbindelse med Hasvik lufthavn. Kan evt også benyttes som deponiområde for rene masser. Breivikbotn Sørøya Hasvik Kystverkets handlingsprogram 2014-2023. Sørvær Sørøya Hasvik Området vest for havnen – der Murmansk har ligget, er påvirket. Dette området kan unntas fra verneområdet og kan evt benyttes som deponi for rene masser. Tabell 9. Avgrensning av havneområder innen det foreslåtte Lopphavet marine verneområde. Kilde; Kystverket. Notat 13.10.2015 av Jan Olsen. Notatet følger denne konsekvensutredningen som utrykt vedlegg.

Vi legger denne avgrensningen til grunn for å foreslå avbøtende tiltak (kap 7.4.1.). Vi vedlegger dette notatet til denne konsekvensutredningen som utrykt vedlegg (kap 10.1.).

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 57 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Nødhavner

Følgende nødhavner (kategori 2) er registrert i området:

Navn Område Kommune Fagervika Hammerfest Fjordbotn Sørøya Hammerfest Akkarfjordbotn Sørøya Hammerfest Langstrandfjord Sørøya Hammerfest Gåsvika Sørøya Hammerfest Øyfjorden Sørøya Hasvik Kipperfjordbotn Sørøya Hasvik Loppa Loppa Loppa Nord-Tverrfjorden Loppa Frakkfjorden Loppa Indre Lokkarfjord Alta Tabell 10. Nødhavner. Kategori 2 i området. Kilde: http://kart.kystverket.no

Figur 33. Nødhavner kategori 2 i området. Kilde: http://kart.kystverket.no

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 58 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Kystverkets handlingsprogram 2014-2023

Kystverkets handlingsprogram for perioden 2014-2023 angir 3 prosjekter som er direkte tilknyttet det foreslåtte Loppa marine verneområde eller i influensområdet. Disse er:

 Utbedring og utvidelse av Breivikbotn Havn i Hasvik kommune. Gjennomføres i perioden 2014-2017.  Utbedring og mudring av havna i Sørvær i Hasvik kommune. Gjennomføres i perioden 2018- 2023.  Utdyping og breddeutvidelse av farled ved Polarbase i Hammerfest kommune. Gjennomføres i perioden 2014 – 2017.

Figur 34. Tiltak i Breivikbotn havn. Utdyping av Lillehavet og bygging av ny molo. Kilde: Kystverket. Handlingsprogram 2014-2023.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 59 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Sørvær er inne i Kystverkets handlingsplan, men er foreløpig anslått å igangsettes i siste del av handlingsprogrammets periode 2018-2023.

Tiltaket i Sørvær havn omfatter mudring i havnen for å bedre liggearealet for den lokale flåten og for å få bedre dybder langs kaiene. Indre del er planlagt utdypet til -3 meter, ytre del til -6 meter. Tiltaket vil gi større havneareal og bedre tilkomst til fiskebrukene for fiskefartøyene.

Utbedring og mudring. Deponi

Tiltakene i Breivikbotn og i Sørvær innebærer begge masseuttak / mudring. Deponi av «rene» overskuddsmasser og mudringsmasser må avklares gjennom reguleringsplan for tiltaket. Deponi av mudringsmasser fra havner representerer et potensielt forurensningsproblem. Undersøkelser av sjøbunnen og utmudrede masser danner grunnlaget for beslutning om hvordan massene skal behandles og deponeres. Det er i restriksjonstabellen angitt forbud mot mudring og deponering av masser i det foreslåtte marine verneområdet. Deponering av masser må derfor gjennomføres utenfor det marine verneområdet dersom dette blir opprettet.

Miljødirektoratet har utarbeidet retningslinjer for sjødeponier6. Denne forskriften omfatter deponering av forurensede sedimenter (tilstandsklasse III eller mer i KLIF’s system for klassifisering av miljøgifter i sediment).

Ved deponering av rene masser må det innhentes tillatelse etter §22 i forurensningsforskriften.

Arealer til deponi – enten strandkantdeponi eller sjødeponi – må avklares gjennom reguleringsplan for det enkelte tiltak.

I kommuneplanens arealdel (2002-2005) for Loppa kommune er det ikke avsatt arealer til deponi av masser / mudringsmasser.

I kommunedelplan Havn (2003) for Hasvik kommune er det ikke avsatt arealer til dumping av overskuddsmasser.

Verdivurdering

Det foreslåtte marine verneområdet og regionen vurderes å ha stor verdi for skipstrafikken. Hovedleden nord-sør går gjennom det foreslåtte verneområdet over Lopphavet og gjennom Sørøysundet. Alta havn, Hammerfest havn og Melkøya er havner av stor regional betydning. Havnene i Breivikbotn og Sørvær har stor betydning for fiskerinæringen, og flere lokale havner har stor betydning for lokalt fiske og reiselivsnæringen (fisketurisme).

Det forventes økende skips/båttrafikk i området som følge av økt aktivitet ved Polarbase, økt reiselivsaktivitet, økt aktivitet innen havbruk og generell trafikkøkning.

Verdivurdering: Stor verdi

6 http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2624/ta2624.pdf

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 60 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Omfangsvurdering

Vi legger til grunn restriksjonstabellen (kap 1.2.2.).

Nye, tekniske installasjoner er i utgangspunktet ikke tillatt i verneområdet. I områder med betydelig skips- og båttrafikk anses seilingsmerker, lykter og fyrlys som svært viktige innretninger for å ivareta samfunnsmessig og miljømessig beredskap og sikkerhet. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, flytting av anlegg og nyanlegg bør derfor vurderes som relevante og viktige i forhold til verneformålet og unntas gjennom bestemmelsene for verneområdet.

Utfyllinger, undervannssprenginger og mudring er aktuelle i tilknytning til to havner (Breivikbotn og Sørnes). Vedlikeholdsmudring kan være aktuelt i forhold til andre havner. I følge kommunene må havnene vedlikeholdsmudres ca hvert tiende år. Havnene anses som svært viktig infrastruktur i samfunn som i høy grad er avhengige av båttrafikk og havnerelatert næringsvirksomhet. Havner (tabell 7 og 8) og andre kaier og brygger tilknyttet næringsvirksomhet bør derfor unntas gjennom bestemmelser for verneområdet, og det bør avsettes en sone omkring havner og brygger (j.fr. kap 6.4.1. pkt 3). Mudring og deponering av mudringsmasser skal i hht restriksjonstabellen være forbudt i verneområdet.

De aller fleste havnene (unntatt Loppa) i det foreslåtte verneområdet ligger innenfor fjordlinjen (verneforslagets alternativ 2).

Forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) FOR-2009-07-07-992, regulerer utslipp av ballastvann i norske territorialfarvann. Utslipp av ballastvann er i hht restriksjonstabellen forbudt i verneområdet.

Det blir nå slutt på at skip kan få med seg fremmede arter i ballastvannet for så å slippe det ut urenset et annet sted. Rundt 60 000 skip må rense ballastvannet når det nye internasjonale regelverket trer i kraft neste år.

Norge var en pådriver i etableringen av den internasjonale konvensjonen om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip (Ballastkonvensjonen), som ble fastsatt i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) allerede i 2004.

Konvensjonen krever rensing av ballastvann for alle skip i internasjonal trafikk. Norge tiltrådte konvensjonen i mars 2007, men det har tatt lang tid før nok land har sluttet seg til. Nå er endelig betingelsene for ikrafttredelse oppnådd, slik at kravene gjelder fra 8. september 20177.

Fra september 2017 vil det derved være et generelt forbud mot utslipp av urenset ballastvann. Restriksjonstabbelens forbud mot ballastvann blir derved generelt for hele kysten.

Omfangsvurdering alternativ 1 (hele verneområdet): Middels negativt omfang

Omfangsvurdering alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Intet / lite negativt omfang

7 Næringsminister Monica Mæland. Pressemelding. 12.09.2016. www.regjeringen.no

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 61 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Konsekvens

Konsekvens er en sammenstilling av verdi og omfang.

Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Middels negativ / stor negativ konsekvens (--/---)

Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Liten negativ konsekvens (-)

Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Ubetydelig konsekvens (0)

Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Ubetydelig konsekvens (0)

Avbøtende tiltak

1. Seilingsmerker, lykter og fyrlys som svært viktige innretninger for å ivareta samfunnsmessig og miljømessig beredskap og sikkerhet. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, flytting av anlegg og nyanlegg vurderes som relevante og viktige i forhold til verneformålet og unntas gjennom bestemmelsene for verneområdet.

2. Havner (tabell 7 og 8) og andre kaier og brygger tilknyttet næringsvirksomhet bør unntas gjennom bestemmelser for verneområdet. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert 13.10.2015. Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg.

3. Det bør avsettes arealer for dumping av rene mudringsmasser i tilknytning til havnene. Soner for dumping av rene masser, bør avsettes innen sonene som avgrenser hver havn (j.fr. punkt 2).

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 62 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Energi og industri

I forhold til energiproduksjon er i det i første rekke vindkraft som er aktuell i det foreslåtte verneområdet og regionen. Olje/gassproduksjon er ikke aktuelt i regionen, men rørledninger og kabler er aktuelle problemstillinger i relasjon til Goliat og Snøhvit og produksjonsanleggene på Melkøya.

Vindkraft. Dages situasjon 0-alternativet

Regional vindkraftplan for Finnmark 2013-2025

Vindforholdene langs Finnmarkskysten er generelt meget gode for produksjon av vindkraft.

Figur 35. Vindforhold i Finnmark. Regional vindkraftplan for Finnmark 2013-2025.

NVE har lansert 15 konsesjonsområder utenfor norskekysten som skal konsekvensutredes i forhold til havbasert vindkraft. Dette for å kunne legge til rette for en framtidig satsing på ny fornybar energiproduksjon og utvikling av kompetanse.

Det er i denne vindkraftplanen angitt ett område Sanskallen – Sørøya Nord som er angitt som et konsesjonsområde for havbasert vindkraft. Sandskallen er angitt som et bunnfast havbasert

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 63 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

vindkraftverk. Vi viser i denne sammenheng til rapporten Havvind. Strategisk konsekvensutredning (desember 2012) fra NVE8.

Figur 36. Konsesjonsområder for havbasert vindkraft. Kilde: NVE

8 http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2012/rapport2012_47.pdf

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 64 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Sandskallen er i denne rapporten kategorisert i kategori A; Utredningsområder som er godt teknisk- økonomisk egnet, har relativt få interessemotsetninger og kan knyttes til nett uten store utfordringer innen 2025. NVE anser at disse kan åpnes uten nevneverdige utfordringer.

Sandskallen – Sørøya Nord dekker et område på ca 260km2 og kan gi plass til 10-30 vindkraftturbiner alt avhengig av installert effekt. Sandskallen er lokalisert i sin helhet utenfor grunnlinjen, men vil tangere / dels ligge innenfor det foreslåtte verneområdet Lopphavet Marine verneområde (sml figur 2).

Figur 37. Konsesjonsområde Sandskallen – Sørøya Nord. Kilde NVE.

Risiko og sårbarhetsvurdering av områdene rundt Sandskallen:

Det er stort sett fiskefartøy og stykkgodsskip som trafikkerer området, og det er få oljetankere. Gjennomsnittlig vindstyrke og signifikant bølgehøyde er under gjennomsnittet for utredningsområdene.

Det er kort avstand til land, på det nærmeste 14 km. Til sammen gjør disse faktorene at den relative uhellssannsynligheten ved Sandskallen - Sørøya nord er lavere enn ved de fleste andre utredningsområdene. Sandskallen - Sørøya nord ligger i et område med statistisk hyppighet for en utslippshendelse sjeldnere enn hvert 100. år.

Ettersom andelen oljetankere i området er lav, er det valgt et scenario med utslipp av bunkers fra et stykkgodsskip for å vurdere skadepotensialet ved et uhellutslipp i Sandskallen - Sørøya nord. Influensområdet for dette scenarioet strekker seg nordøstover langs Finnmarkskysten til Berlevåg. Det er relativt høy sannsynlighet for stranding i de ytre delene av kysten. Det er blant annet cirka 60 prosent sannsynlighet for alvorlig skade på alkebestanden i sommersesongen ved dette scenarioet. Skadepotensialet dersom det skjer et bunkersutslipp ved Sandskallen - Sørøya nord er derfor vurdert som svært høyt.

Oljevern

Det er etablert to store, nye depoter i Hasvik og Måsøy der det er lagret omfattende oljevernressurser for operasjoner i kyst- og strandsonen. Utstyret er anskaffet spesifikt for Goliat, men kan benyttes ved

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 65 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

alle hendelser. På Polarbase i Hammerfest er et sentralt depot for havgående oljevernutstyr. Kystverket har etablert depoter med oljevernutstyr i Hammerfest og Vadsø. Dette er tilgjengelig for oljeindustrien gjennom NOFOs avtale med Kystverket.

Landbasert vindkraft

Vindkraft Nord AS har tidligere søkt om konsesjon for installasjon av 15 MW / produksjon av 45 GWH vindkraft i Sørøya Vindkraftverk på Sørøya. Denne konsesjonssøknaden er trukket.

NVE har gitt Dønnesfjord Vindpark AS konsesjon for å bygge og drive Dønnesfjord vindkraftverk i Hasvik kommune i Finnmark. Den totale produksjonen på Dønnesfjord kan bli på opptil 40 GWh, som tilsvarer forbruket til omtrent 2 000 husstander.

Dønnesfjord vindkraftverk er planlagt på Skonnertfjellet på Sørøya i Hasvik kommune. Etter NVEs vurdering er de samlede fordelene ved anlegget større enn ulempene tiltaket medfører.

Vedtak om konsesjon ble påklaget. OED stadfestet NVEs vedtak i brev av 19.11.2013, med et tilleggsvilkår om kartlegging av vindkraftverkets påvirkning på værradar på Sluskfjellet og krav om nedstengning av turbinene ved polare lavtrykk mht. værradar. NVE skrev ut ny konsesjon den 12.12.2013.

I hht regional vindkraftplan for Finnmark vil de prioriterte områdene for landbasert vindkraft ligge i områdene nordøst for Hammerfest. Det er i vindkraftplanen ikke angitt prioriterte områder for landbasert vindkraft som berører det foreslåtte Lopphavet marine verneområde.

Industri. Dagens situasjon 0-alternativet

Industri i det aktuelle verneområdet og i regionen er for en stor del knyttet til fiskeri og havbruk. Dette fagtemaet behandles i en egen KU, og behandles derfor ikke spesielt i denne konsekvensutredningen.

Mineralstrategi for Finnmark

I 2013 var Finnmark det tredje største bergverksfylket i Norge målt i omsetning og sysselsetting. Her genererte næringen 785 årsverk og 1,7 milliarder kroner i omsetning - hovedsakelig fra malmproduksjonen ved Sydvaranger Gruve og produksjonen av nefelin-syenitt på Stjernøya.

Finnmark fylkeskommune har utarbeidet en egen mineralstrategi for Finnmark 2015-20199. De viktigste enhetene innen mineralbransjen som berører området er:

 Hasvik. Byggeråstoff (pukk, sand og grus)  Loppa (Naturstein) – muligheter for framtidig drift.  Stjernøya Nefelinsyenitt (Industrimineraler)

I tillegg til disse har selskapet Nussir ASA i desember 2015 fått utslippstillatelse til å igangsette ny virksomhet i kobbergruvene i Repparfjorden sørøst for Hammerfest. Nussir ASA ønsker å re-åpne driften i det gamle Folldal verk i Repparfjorden.

Nefelinsyenittverket på Stjernøya er lokalisert umiddelbart utenfor det foreslåtte verneområdet. Uttaket i Hasvik og mulig uttak på Loppa ligger på land utenfor Lopphavet marine verneområde, men innenfor et areal som vil ha influens på verneområdet.

9 1. august 2015. Runar Sjåstad. Fylkesordfører.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 66 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Mineralindustrien i Finnmark er landbasert. Influens på sjøområder er knyttet til;

 kaianlegg / utskipingsanlegg  støv og støy  utslipp av prosessvann og avløpsvann fra gruve / dagbrudd.

Fiskemottak /industri

I Hasvik kommune er det tre mottak / fiskeindustri. I Loppa kommune er det ett mottak:

Nr Navn Sted F433 Nergård Sørøya AS Hasvik F440 Nergård Sørøya AS Breivikbotn F447 Norway Seafoods AS Sørvær F788 Polarctic Seafood AS Øksfjord Tabell 11. Fiskemottak / industri i Hasvik og Loppa kommuner. Kilde: Norges Råfisklag.

Fiskemottak / industri er tilknyttet havner. Influens på havmiljøet vil være gjennom utslipp av prosessvann.

Fiskeri- og havbruksstrategi for Finnmark

Finnmark fylkeskommune har den 1. januar 2011 lagt fram Fiskeri- og havbruksstrategier for Finnmark 2011-2014. «Et hav an kvalitet».

Det understrekes at ett av Finnmarks viktigste fortrinn er rene havressurser og nærhet til høykvalitets råvarer som gir markedsmessige fortrinn. Det savnes en tydelighet på hvordan marine verneområder kan inngå i en fiskeri- og havbruksstrategi.

Hovedmålet for denne strategien er:

«Basert på fylkets fortrinn skal kvalitetsprodukter fra Finnmark bli best i markedet».

Det pekes på følgende felles utfordringer og strategier.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 67 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Tabell 12. Utfordringer og muligheter for fiskeri- og havbruksnæringen i Finnmark. Kilde: «Et hav av kvalitet». Fiskeri- og havbruksstrategier for Finnmark 2011-2024.

Verdivurdering

Her vurderes verdien av området for sjøbasert vindkraft. Industri i området vil alt vesentlig være landbasert / tilknyttet eksisterende havner. Verdi i forhold til landbasert industri vil være tilknyttet havner og bruk av sjøarealer som resipient. Industriell utnyttelse av undersjøiske sand/grusforekomster og evt undersjøiske mineralforekomster er så langt vi kjenner til ikke aktuelt i området.

Vindkraft. Hele verneområdet (alternativ 1): Liten verdi

Vindkraft. Verneområdet utenfor fjordlinjen (alternativ 2): Stor verdi

Industri: Hele verneområdet (alternativ 1): Middels verdi

Industri: Verneområdet utenfor fjordlinjen (alternativ 2): Ingen verdi

Omfangsvurdering

Vi legger til grunn restriksjonstabellen (kap 1.2.2.):

I forhold til sjøbasert vindkraft vil det ikke være tillatt med:

 Nye tekniske inngrep. Det kan gis dispensasjon til kabler og rørledninger.  Undervanssprenging, boring og dumping.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 68 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Etablering av et sjøbasert vindkraftanlegg der mølletårnene skal forankres i sjøbunnen, vil medføre boring, sprenging og støping av fundament. Overføring av produsert strøm til land vil skje via kabel. Dette er aktuelt i forbindelse med konsesjonsområdet Sandskallen som tangerer / dels overlapper det foreslåtte verneområdet i nordvest.

Vindkraft. Omfangsvurdering alternativ 1 (hele verneområdet): Intet omfang

Vindkraft. Omfangsvurdering alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Stort negativt omfang

Industri. Omfangsvurdering alternativ 1 (hele verneområdet): Lite negativt omfang

Industri. Omfangsvurdering alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Intet omfang

Konsekvensvurdering

Konsekvens er en sammenstilling av verdi og omfang.

Vindkraft. Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Ubetydelig konsekvens (0)

Vindkraft. Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Meget stor negativ konsekvens (----)

Industri. Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Liten negativ konsekvens (-)

Industri. Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Ubetydelig konsekvens (0)

Vindkraft. Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Ubetydelig konsekvens (0)

Vindkraft. Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Ubetydelig konsekvens (0)

Industri. Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Ubetydelig konsekvens (0)

Industri. Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen) Ubetydelig konsekvens (0)

Avbøtende tiltak

Vindkraft:

1. Det foreslåtte Lopphavet marine verneområde og det foreslåtte konsesjonsområdet for Sandskallen / Sørøya-Nord avstemmes slik at områdene ikke overlapper. 2. Den enkelte vindmølle plasseres slik at den gjør minst mulig skade på verdifulle forekomster på havbunnen (korallrev mv) 3. Det gis dispensasjon for kabling fra vindkraftverket gjennom det foreslåtte verneområdet.

Industri:

1. Havner (tabell 7 og 8) og andre kaier og brygger tilknyttet næringsvirksomhet bør unntas gjennom bestemmelser for verneområdet. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert 13.10.2015. Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 69 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Oppsummering og konklusjon. Forslag til videre arbeid.

Oppsummering. Tabelloversikt over konsekvens med og uten avbøtende tiltak. Alternativ 1 (hele verneområdet) og 2 (området utenfor fjordlinjen).

Tema Konsekvens uten avbøtende Konsekvens med avbøtende tiltak tiltak Forsvaret Alternativ 1 (hele området) (--) (0) Alternativ 2 (området utenfor (--) (0) fjordlinjen) Samisk Alternativ 1 (hele området) (-) (0) Alternativ 2 (området utenfor (0/-) (0) fjordlinjen) Friluftsliv Alternativ 1 (hele området) (++) (++) Alternativ 2 (området utenfor (0/+) (+) fjordlinjen) Reiseliv Alternativ 1 (hele området) (-/--) (++/+++) Alternativ 2 (området utenfor (-) (+++) fjordlinjen) Farleier, havner mv Alternativ 1 (hele området) (--/---) (0) Alternativ 2 (området utenfor (0) (0) fjordlinjen) Energi og industri Vindkraft: Alternativ 1 (hele området) (0) (0) Alternativ 2 (området utenfor (----) (0) fjordlinjen) Industri: Alternativ 1 (hele området) (-) (0) Alternativ 2 (området utenfor (0) (0) fjordlinjen) Tabell 13. Oppsummering. Tabelloversikt over konsekvens med og uten avbøtende tiltak. Alternativ 1 (hele verneområdet) og 2 (området utenfor fjordlinjen)

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 70 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Forslag til avbøtende tiltak – oppsummering

Reiseliv Fiske med stang og håndsnøre bør tillates i hele Kap. 6.4.1. verneområdet Sensitive områder bør legges inn på båtenes GPS, slik at slike områder kan unngås. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert 13.10.2015. Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 71 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

13.10.2015. Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg. Det bør avsettes arealer for dumping av rene mudringsmasser i tilknytning til havnene. Soner for dumping av rene masser, bør avsettes innen sonene som avgrenser hver havn (j.fr. punkt 2).

Konklusjon

Etablering av det foreslåtte Lopphavet marine verneområde er konsekvensvurdert i forhold til samfunnsinteresser.

Uten avbøtende tiltak kan det foreslåtte verneområdet få negative konsekvenser for:

 Forsvaret  Reiselivsnæringen  Farleier mv  Vindkraft.

Med avbøtende tiltak kan de negative konsekvensene reduseres til ubetydelige. Det kan forventes positive effekter for reiseliv og friluftsliv.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 72 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Forslag til videre arbeid

Vi har gjennom denne konsekvensvurderingen avdekket forhold som i tidligere konsekvensutredninger ikke er avklart. Disse er:

 En samfunnsanalyse av regionen (demografi, sysselsetting)  Verdivurdering og konsekvensfastsetting for SØF-Kvænangen  Vurdering av sjøsamiske rettighetsspørsmål  Pramming av rein  Verdisetting, omfangsvurdering og konsekvensfastsetting for samisk næring og kultur  Verdifastsetting, omfangsvurdering og konsekvensfastsetting for friluftsliv  Verdifastsetting, omfangsvurdering og konsekvensfastsetting for reiseliv  Vindkraft er i tidligere konsekvensutredninger ikke nevnt  Industri, energi: verdifastsetting og konsekvensfastsetting mangler.  Det er i begrenset grad angitt avbøtende tiltak.

Vi har også avdekket problemstillinger som etter vårt syn bør utredes videre:

Næringsutvikling i Loppa og Hasvik kommuner

Erfaringsmessig vil et positivt lokalsamfunn være den aller beste «oppsynsmann» for et verneområde.

Som vist i kapittel 2, er spesielt Loppa - men også Hasvik - sårbare samfunn med en svak befolkningsutvikling og en svak utvikling innen sysselsetting. Det bør igangsettes et utviklingsarbeid i Loppa og Hasvik kommuner som kan fokusere næringsutvikling i kommuner der vesentlige sjøområder blir underlagt et marint vern. Viktige problemstillinger i et slikt utviklingsarbeid kan være;

 Hvordan kan et marint vern gi positive ringvirkninger for næringsutvikling i samfunn basert på fiskeri, havbruk og reiseliv?  Hvordan kan et marint vern bidra til å markedsføre produkter fra disse samfunnene?  Hvordan skal et marint vern forvaltes i forhold til regional kompetanseutvikling?  Hvordan kan et marint verneområde forvaltes i forhold til bruk av lokale utøvere i forhold til oppsyn / overvåkning / prøvetaking / mv.?

Klarlegging av dumpingsarealer / deponiarealer

Det bør klarlegges arealer for dumping / deponi av overskuddsmasser fra mudring av havner etc. Slike arealer bør klarlegges gjennom bruk av Plan- og bygningslovens bestemmelser.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 73 av 74 samfunn.docx Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 02 Versjon: 05 Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde. | Konsekvenser for samfunn.

Vedlegg

Marin verneplan for Lopphavet. Kystverkets notat datert 13.10.2015

Dette notatet følger denne konsekvensutredningen som et utrykt vedlegg.

n:\516\40\5164000\5 arbeidsdokumenter\54 samfunnsmessige konsekvenser\2016-09-28 oppdatering av konsekvenser for 2016-09-28 | Side 74 av 74 samfunn.docx Side 1 av 10

Fra: Olsen, Jan[[email protected]] Dato: 13.10.2015 14:56:25 Til: Martinussen, Pål Anders Tittel: VS: Marin verneplan for Lopphavet

Om vernegrenser.

Etter vurderinger sammen med våre ingeniører mener vi det kan være behov for å unnta arealer fra vernebestemmelsene. I sum mener vi områdene utgjør en liten del av verneområdet, og at den totale verneverdi ikke forringes ved å sette grensene slik vi foreslår. Eventuelle utbygginger vil også legges til disse stedene, og det vil ta lang tid før «ledig» areal er oppbrukt, hvilket kan forsterke vernet for områdene som er innenfor grensene.

Sørvær – Området i vest, hvor Murmansk har ligget, er besudlet fra før, og ikke på noen måte urørt. Det kan godt unntas fra verneområdet og kan da også benyttes til eventuelle deponie for rene masser mv. I randsonen av bebyggelsen i øst kan det også bli behov for utbygginger.

Breivikbotn:

Hasvik: Mot vest unntak for å kunne etablere sikkerhetstiltak for flytrafikk, og vil også kunne egne seg som deponiområde for

file://pdfkonverter/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE/436544_FIX.HTML 14.10.2015 Side 2 av 10

Øksfjord

file://pdfkonverter/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE/436544_FIX.HTML 14.10.2015 Side 3 av 10

Tverrfjord fergeleie

file://pdfkonverter/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE/436544_FIX.HTML 14.10.2015 Side 4 av 10

Nusvåg:

file://pdfkonverter/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE/436544_FIX.HTML 14.10.2015 Side 5 av 10

Bergsfjord:

file://pdfkonverter/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE/436544_FIX.HTML 14.10.2015 Side 6 av 10

Sør-Tverrfjord:

file://pdfkonverter/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE/436544_FIX.HTML 14.10.2015 Side 7 av 10

Sandland:

file://pdfkonverter/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE/436544_FIX.HTML 14.10.2015 Side 8 av 10

Loppa:

file://pdfkonverter/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE/436544_FIX.HTML 14.10.2015 Side 9 av 10

Med hilsen Jan Olsen Kystverket Troms og Finnmark

Fra: Olsen, Jan Sendt: 30. september 2015 15:29 Til: '[email protected]' Kopi: Ofstad, Arnt Edmund; Hansen, Jan Morten Emne: VS: Marin verneplan for Lopphavet

Hei

I utgangspunktet er 50 meter veldig lite. For etablering av tidsriktig skjerminger (molo) og utdypinger gjøres tiltak både dypere enn tidligere og lengre ut fra land. På grunn av dagens byggeteknikker og tilgjengelig utstyr og maskiner, blir også dagens utbygginger mer hensiktsmessig enn tidligere (sånn er det jo alltid gitt at man har en positiv utvikling). Det er også et behov for områder hvor man kan deponere rene masser etter utdypinger og mudringer. Kystverkets mål med havneutbygginger er å sørge for riktig dybde og tilstrekkelig rolighet for å betjene flåten og næringsliv for øvrig.

Området som omfattes av verneplanen er stort, slik at det ikke er til å unngå at det komme i berøring med steder hvor det er aktiviteter og forventes aktivitet i fremtiden. Kystverket har allerede hatt utfordringen med arbeidene i Breivikbotn, hvor Lillehavet som egner seg utmerket til liggehavn for sjakrflåten kom innenfor område satt av til verneplan hvilket gav en ekstra utfordring. Breivikbotn er et godt eksempel også for å illustrere arealbehovet omkring en molo. Selv om molokrona ikke ligger spesielt dypt, rekker underfyllingen ca 50 meter fra det som overvanns og synlig av moloen (se bilde). Det kan rett og slett hende at selv 200 meter ikke er nok for å dekke behovet for fremtidige utbygginger, men dette må vurderes for hvert enkelt tilfelle og hver enkel plass. Det kan også være behov for å gjøre tiltak for å skape nye primærskjerminger, sånn som den ytterste moloen i Hasvik, eller moloer som ikke engang er i kontakt med land.

Vi må gå gjennom hvert enkelt sted, og forsøke å avdekke mulige fremtidige behov og deretter spille inn til dere. Sånn umiddelbart kan jeg si at avgrensingen på både Sørvær, Breivikbotn og Hasvik er i knappeste laget. Det gjelder for så vidt også Øksfjord og Sandland også. Fergeleiene bør også ha en avgrensing som ikke vil hindre mulige tiltak ved bedre avskjerminger.

I løpet av noen få dager skal jeg gå sammen med våre ingeniører og forsøke å se inn i «glasskula» for å komme med konkret tilbakemeldinger til dere.

Siden verneområdet er så stort som det er oppgitt, så antas det herfra at det vil være relativt uproblematisk å ivareta fremtidige utbygginger da arealbehovet neppe blir så stort at det vil utgjøre vesentlige del av planområdet. De naturtyper som finnes i nærhetene av havnene er forhåpentligvis heller ikke så unike at de ikke finnes andre steder innenfor området, og at det derfor vil være mulig å endre vernegrensen der det anses som hensiktsmessig.

Så til slutt et spørsmål om det i planbestemmelsene kan settes av områder innenfor vernegrensen til f.eks konstruksjoner og deponier på steder hvor det ikke er ansett å skape noen egentlige problemer.

Med hilsen Jan Olsen Kystverket Troms og Finnmark

file://pdfkonverter/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE/436544_FIX.HTML 14.10.2015 Side 10 av 10

seniorrådgiver, plan og kystforvaltningsavdelingen

Kontor 78 47 74 49 - mob 402 33 828 www.kystverket.no Sentralbord 07847 E-post: [email protected]

Fra: Hansen, Jan Morten Sendt: 28. september 2015 12:31 Til: Olsen, Jan Emne: VS: Marin verneplan for Lopphavet

Følger du denne opp?

Fra: Martinussen, Pål Anders [mailto:[email protected]] Sendt: 28. september 2015 12:27 Til: Hansen, Jan Morten Emne: Marin verneplan for Lopphavet

Viser til telefonsamtale i dag.

Fylkesmannen i Finnmark har fått i oppdrag å utarbeide marin verneplan for Lopphavet. Vernet berører kommunene Hasvik, Loppa, Hammerfest og Alta. Formålet er å verne sjøbunnen. Legger ved link til kart over foreløpig vernegrense: http://fmagol.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id=b19f2e35b1b0458295ba6715ea8ab052. Et vern vil forby aktivitet som berører sjøbunnen, f.eks. utfylling, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, deponering av masse mv.

Foreløpig vernegrense er trukket 50 meter utenfor molo- og havneområder (unntatt havneområdet i Nuvsvåg, her 100 meter utenfor). På våre møter med kommunene i september fikk vi tilbakemelding på at grensen må trekkes mer enn 50 meter utenfor havner og moloer, opp mot 200 meter. Kommunene mente dette var nødvendig for å sikre fremtidig utvikling i havneområdene.

På bakgrunn av dette ville jeg høre om dere har noen tanker om hvor langt utenfor havneområdene vernegrensen bør gå for ikke å være til hinder for en eventuell fremtidig utvikling?

Mer informasjon om vernet ligger på http://www.fylkesmannen.no/Finnmark/Miljo-og-klima/Verneomrader/Marint-vern/

Med vennlig hilsen

Pål Anders Martinussen overingeniør Fylkesmannen i Finnmark

Telefon: 78 95 03 34 www.fylkesmannen.no/finnmark

Tenk miljø - trenger du å skrive ut denne e-posten?

file://pdfkonverter/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE/436544_FIX.HTML 14.10.2015