Kulturminner Og Kulturmiljø
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NIKU Oppdragsrapport 189/2010 Lopphavet – Nasjonal marin verneplan Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø Bjørn Ramberg Alma Thuestad NIKU Oppdragsrapport – 189/2010 Forsidebilde: Båtstavn. Foto: Bjørn Ramberg 2002. II Lopphavet – Nasjonal marin verneplan Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø NIKU Oppdragsrapport – 189/2010 Forord Nasjonal marin verneplan har til hensikt å beskytte et representativt utvalg av undersjøiske områder og sikre mangfoldet av arter og naturtyper under vann. Direktoratet for naturforvaltning meldte 9. september 2009 oppstart av planarbeidet med 17 områder som vurderes vernet i forbindelse med nasjonal marin verneplan. I den forbindelse har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag av Akvaplan-niva å utarbeide en konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø for det foreslåtte verneområdet Lopphavet. Utredningen har til hensikt å klarlegge eventuelle konsekvenser av vernetiltaket for marine kulturminner og kulturmiljø. Einar Eythórsson (NIKU) har foretatt kvalitetssikring av utredningen. Undertegnede vil rette en takk til alle som har bidratt med opplysninger i forbindelse med denne utredningen. Tromsø 29.10.2010 Bjørn Ramberg og Alma Thuestad (prosjektleder) III Lopphavet – Nasjonal marin verneplan Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø NIKU Oppdragsrapport – 189/2010 IV Lopphavet – Nasjonal marin verneplan Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø NIKU Oppdragsrapport – 189/2010 Sammendrag Innledning Direktoratet for naturforvaltning meldte 9. september 2009 oppstart av planarbeidet med 17 områder som vurderes vernet i forbindelse med nasjonal marin verneplan. I den forbindelse har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag av Akvaplan-niva å utarbeide en konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø for det foreslåtte verneområdet Lopphavet. Utredningen har til hensikt å klarlegge eventuelle konsekvenser av vernetiltaket for marine kulturminner og kulturmiljø. Den omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner innenfor det foreslåtte verneområdet (opp til flomålet). Utredningen er gjennomført i henhold til det som følger av Statens vegvesens Håndbok 140 (2006) og utkast til konsekvensutredningsprogram for Lopphavet av 20.05.2010. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9 er ikke oppfylt gjennom denne konsekvensutredningen, dvs. planområdet er ikke å betrakte som endelig undersøkt med hensyn til automatisk fredete kulturminner. Datagrunnlag og metode Konsekvensutredningen er basert på kjennskap til Finnmarks og Lopphavets kulturhistorie, muntlige og skriftlige kilder, kulturminnemyndighetene v/Marinarkeologen Tromsø Museum Universitetsmuseet og Riksantikvarens kulturminnedatabase (Askeladden), Kildegrunnlaget vurderes på generelt grunnlag som noe mangelfullt. Det er i svært liten grad er gjennomført marinarkeologiske undersøkelser innenfor det foreslåtte verneområdet. Informasjon om kulturminner under vann er for en stor del hentet fra skriftlige kilder og muntlige kilder. Skriftlige kilder relevante for marinarkeologi går for Nord-Norges del kun unntaksvis lenger tilbake enn midten av 1800-tallet. Verdivurdering, omfangsvurdering og konsekvensvurdering er gjort i henhold til kriterier angitt i Statens vegvesens Håndbok 140 (2006). Kvaliteter som representativitet, autentisitet, sammenheng og miljø, arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, fysisk tilstand, identitet og symbol er viktige kriterier for verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø. Kulturmiljø er gitt verdi etter skalaen: Liten – Middels – Stor. Omfang er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for kulturminner og kulturmiljø. Tiltakets omfang er vurdert for kulturmiljø i områder som direkte eller indirekte berøres av tiltaket. Omfang er angitt etter en femdelt skala: Stort negativt – Middels negativt – Lite negativt/positivt – Middels positivt – Stort positivt. Det skilles imidlertid mellom lite/intet omfang slik at det fremgår om omfanget er lite negativt, intet eller lite positivt. Konsekvenser omfatter de fordeler og ulemper et tiltak antas å medføre i forhold til alternativ 0 (dagens situasjon). Tiltakets forventede konsekvenser (ikke-prissatte konsekvenser) er vurdert gjennom å sammenholde opplysninger om kulturmiljøers verdi med opplysninger om tiltakets omfang. Forventede konsekvenser er angitt etter en nidelt skala som går fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). V Lopphavet – Nasjonal marin verneplan Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø NIKU Oppdragsrapport – 189/2010 Forslag til avbøtende tiltak vil bli gjort på grunnlag av eventuelle negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Potensial for funn av hittil ukjente kulturminner er vurdert på bakgrunn av regional og lokal kulturhistorie, lokaliseringsfaktorer for vanlige kulturminnetyper i området, lokale topografiske forhold. Potensial er angitt etter følgende skala: Lite – Middels – Stort. Tiltak Nasjonal marin verneplan har til hensikt å beskytte et representativt utvalg av undersjøiske områder og sikre mangfoldet av arter og naturtyper under vann. Direktoratet for naturforvaltning meldte 9. september 2009 oppstart av planarbeidet med 17 områder som vurderes vernet. Lopphavet er ett av de 17 foreslåtte marine verneområdene. Verneverdi og –formål er tilknyttet et mangfold av naturtyper representative for denne del av norskekysten, samt særegne kvaliteter i området. Planområdet for Lopphavet er omkring 3362 km2 og ligger innenfor kommunene Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta i Finnmark. Det omfatter havområdene nord og nordvest av Sørøya, Lopphavet vest av Sørøya og Sørøysundet sør for Sørøya. Innenfor det foreslåtte verneområdet er det utpekt referanseområder for å vurdere hvordan ulike aktiviteter påvirker leveområder. Det planlagte vernealternativs konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er vurdert på bakgrunn av til 0-alternativet. Alternativ 0: 0-alternativet tilsvarer dagens situasjon (dagens aktivitets-, plan- og vernestatus) og omfatter forventet utvikling i utredningsområdet dersom vern ikke gjennomføres. Alternativ 1: Alternativet tilsvarer vernealternativet jf. nasjonal marin verneplan. Med bakgrunn i verneformålet skal konsekvenser av mulige restriksjoner utredes. Reguleringsalternativ Aktivitet Regulering/restriksjon Restriksjonsalternativ Nye tekniske inngrep herunder ulike Ikke tillatt former for bygninger, anlegg og installasjoner Utfylling Ikke tillatt Mudring og deponering av masse Ikke tillatt Undervannssprengning, boring og Ikke tillatt dumping Utslipp ballastvann Ikke tillatt Utnyttelse mineralske ressurser Ikke tillatt Fiske garn, line, teine, ruse, snøre Fiske med garn og line tillates ikke i sensitive Fiske med garn og line tillatt i hele deler av området med korallrev området, dvs. som 0-alternativet Fiske snurrevad Ikke tillatt i foreslått og kartfestet Ikke tillatt i foreslått og kartfestet referanseområde ved Breivikbotn referanseområde øst for Loppa Fiske reketrål Ikke tillatt i foreslått og kartfestet referanseområde Skjellskraping Ikke tillatt Tillatt i avgrensede områder Akvakultur Ikke tillatt i foreslått og kartfestet Oppdrett av skjell/skalldyr tillatt referanseområde for havbruk også i foreslått og kartfestet referanseområde for havbruk, dvs. i hele utredningsområdet VI Lopphavet – Nasjonal marin verneplan Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø NIKU Oppdragsrapport – 189/2010 Kulturminner i planområde Innenfor det foreslåtte verneområdet finnes 25 kjente forlis og vrak, 14 lokaliteter med potensial for marinarkeologiske kulturminner og 6 marinarkeologiske prioriteringsområder. Utredningen omfatter vrak av interesse, da i første rekke vrak eldre enn hundre år som omfattes av kulturminneloven (jf. kulturminnelovens § 14). Videre er kjente vrak med forlis før 1946 tatt med grunnet Finnmarks betydning under 2. verdenskrig. Man vet at et svært høyt antall mindre båter, for eksempel fembøringer og åttringer, har forlist i forbindelse med fiske. Ut over hvem som døde er det lite tilgjengelig informasjon og det vurderes som uoverkommelig å fremskaffe en oversikt som er relevant for utredningen. Kjente forlis og skipsvrak er, så langt det har latt seg gjøre på bakgrunn av tilgjengelig informasjon, kartfestet. Kartfestingene er gjort manuelt på bakgrunn av oppgitt posisjon eller stedsangivelse og vurderes gjennomgående som noe unøyaktige. Kulturhistoriske registreringer innen planområdet er få og mangelfulle. Det er imidlertid registrert lokaliteter hvor det er vurdert det å være potensial for kulturminner under vann. Lokalitetene er ikke kartfestet, men ligger alle i tilknytning til kjente vær, handelssteder, kirkesteder og hvalfangststasjoner. På grunnlag av historiske kilder og kulturminner på land er det utarbeidet marinarkeologiske prioriteringsområder (PRIMAT) som er grovt kartfestet. Kjente forlis og vrak omfatter 12 skip som er fredet etter kulturminneloven. Kjente forlis og vrak - kartfestede Skip Forlist år Sted 7. juni 1858 Mevær, Loppa kommune Vira 1958 Sildmylingen, Loppa kommune DS Vesteraalen 1941 Nusvåg Ukjent (vrak 1) 1625 Lille Kjerringfjorden, Stjernøya Catharina av Hamburg 1873 Knottneset, Sørøya Ukjent (vrak 3) 1870 Tyskermolla, Sørøya Ukjent (vrak 4) 1895 Skibenesodden Heinrich av Spicer Fehn 1872 Børfjord, Sørøya Golden Deep 1932 Breivikbotn, Sørøya Royal av Grimsby 1939 Vest for Vatnholm ved Ravnneset, Sørsøya Freya av Hammerfest 1900 Galten, Sørøya S55 (sovjetisk ubåt) 1943 Sørøysund 2 søstre