DOCSLIB.ORG

Populismepaanorsk.Pdf (1.170Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Populismepaanorsk.Pdf (1.170Mb) Populisme på norsk En typologi med belegg fra partilederdebatter 1973-2005 Anders Ravik Jupskås Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap Antall ord: 39 157 UNIVERSITETET I OSLO 22.05.08 2 Innhold INNHOLD ............................................................................................................................................ 2 1. INNLEDNING ........................................................................................................................... 4 1.1 DEMOKRATI OG POPULISME: SKJØNNHETEN OG UDYRET? ....................................................... 5 1.2 HVORFOR EN OPPGAVE OM NORSK POPULISME? ...................................................................... 9 1.3 OPPGAVENS OPPBYGGING ..................................................................................................... 12 2. STUDIET AV POPULISME: TEORI OG TILNÆRMING ............................................... 14 2.1 STATE OF THE ART ................................................................................................................. 15 2.2 FOLKET ................................................................................................................................. 17 2.3 ELITEN .................................................................................................................................. 23 2.4 KONTEKSTEN AVGJØR: ET FENOMEN MED VARIASJON ........................................................... 25 2.5 EN ETTERLENGTET KJERNE? .................................................................................................. 29 3. POPULISME PÅ NORSK; ET FORSØK PÅ EN TYPOLOGI ......................................... 35 3.1 POPULISME I NORSK FORSKNING ............................................................................................ 36 3.2 TYPOLOGI: TEORI OG KJENNETEGN ........................................................................................ 43 3.2.1 Distrikspopulisme ....................................................................................................... 43 3.2.2 Marxistisk populisme ................................................................................................. 49 3.2.3 Nyliberal populisme ................................................................................................... 52 3.2.4 Nativistisk populisme ................................................................................................. 55 4. POPULISME I PRAKSIS: NORSKE PARTILEDERDEBATTER 1973-2005 ................ 60 4.1 PARTILEDERDEBATTER: DATAMATERIALE OG ANALYSEMETODE ........................................... 63 4.1.1 Datamaterialets muligheter og begrensninger .......................................................... 63 4.1.2 Er formatet sammenlignbart? .................................................................................... 65 3 4.1.3 Tekstanalyse ................................................................................................................ 68 4.1.4 Referanser til folk som ikke er populistiske ................................................................. 69 4.1.5 Klassifisering av utsagn .............................................................................................. 73 4.2 GENERELT OM DEBATTENE .................................................................................................... 74 4.2.1 Diskusjon om demokrati ............................................................................................. 77 4.2.2 Parti vs. person ........................................................................................................... 79 4.2.3 Det Norske Arbeiderpartiet og folket .......................................................................... 79 4.3 POPULISME I PARTILEDEBATTENE .......................................................................................... 81 4.3.1 For folk og miljø – mot sentralisering og EU ............................................................. 82 4.3.2 En politikk for folk ( - ikke for kapitalistene) .............................................................. 87 4.3.3 La vanlige folk få beholde sin frihet og sine penger! .................................................. 94 4.3.4 Beskytt vårt folk!.. mot kulturell forvitring, innvandring og terror ........................... 106 4.4 OPPSUMMERING ................................................................................................................... 111 4.5 DET VANSKELIGE HVORFOR-SPØRSMÅLET; NOEN HYPOTESER .............................................. 117 5. AVSLUTNING OG VEIEN VIDERE… .............................................................................. 120 5.1 VIDERE FORSKNING .............................................................................................................. 122 6. KILDELISTE ......................................................................................................................... 125 6.1 PARTILEDEBATTER ............................................................................................................... 133 4 1. Innledning1 Forestillingen om at politikk er en kamp mellom folket og eliten har sannsynligvis eksistert så lenge politikk har funnet sted. Påstanden har godt belegg sett i et historisk perspektiv. Tidligere styreformer som monarki, aristokrati, teokrati, oligarki, tyranni eller diktatur var alle kjennetegnet ved at en elite – om det så var kongen, adelen, de geistlige, militæret, diktatoren eller et politisk parti – hersket over og kontrollerte folket. I dagens vestlige demokratikrets er ikke situasjonen lenger slik. Store deler av befolkningen har – blant annet gjennom regelmessige valg – politisk innflytelse med hensyn til hvilken elite som skal sitte ved makten. Men denne situasjonen har også ført til hva Margaret Canovan (2002:25) kaller ”et demokratisk paradoks”: ”Crudely stated, the paradox is that democratic politics does not and cannot make sense to most of people that it seeks aims to empower. The most inclusive and accessible form of politics ever achieved is also the most opaque. Precisely because it is the most inclusive form of politics, democracy needs transparency that ideology can supply and yet the ideology that should communicate politics to the people cannot avoid being systematically misleading.” I et diktatur er makten synlig og konkret, mens i et demokrati er makten, slik Claude Lefort formulerer det, ”an empty place”2. Makten er her forankret i en idé, nemlig folkesuverenitetsprinsippet, hvilket gjør den vanskelig å få øye på. Desto mer demokratisk og inkluderende beslutningsprosessene blir, det vanskeligere blir det å peke på hvem som påvirker politiske avgjørelser, definerer dagsorden og styrer samfunnsutviklingen. Ideologier etableres blant annet for å overkomme disse utfordringene. I denne situasjonen kan populismen fremstå som akkurat den tynne ideologien, som kombinerer iverksettingen av den intrikate demokratiske ideen og samtidig opprettholder et konkret bilde av makten. Dette uttrykkes gjennom en sterk 1 Takk til veileder professor Trond Nordby, stipendiat Øivind Bratberg og masterstudent Tonje Karerina Pettersen for mange interessante kommentarer, innvendinger og motargumenter. Jeg vil også takke alle deltakerne på stipendiatseminaret, onsdag 26.mars 2008. Alle gjenværende mangler og unøyaktigheter er naturligvis mitt ansvar. 2 Sitert i Canovan (2002) 5 leder som sverger troskap til den demokratiske ideologiens grunnleggende prinsipp: makten tilhører folket. Populisme er imidlertid et todimensjonalt begrep, i likhet med andre ismer.3 Det er både en bestemt måte å presentere noen av demokratiets ideer på gjennom språket, hvor nøkkelordene er folket, demokrati og flertallsstyre. Og en måte å organisere politikk på gjennom et intenst, sterkt og karismatisk lederskap. På grunn av datamaterialet som benyttes i denne oppgaven, tekst og tale, vil jeg begrense meg til å se på den første dimensjonen. Dette innebærer at jeg skal studere den språklige siden av denne (tynne) ideologien, og dermed hvordan populister oppfatter demokratiets virkemåte og de demokratiske prosessers legitimitet. Av dette følger det at jeg ikke tar stilling til hvorvidt de beskrivelsene som populistene gir av dagens demokrati er riktige, delvis korrekte eller direkte manipulasjon.4 Det er ikke sannhetsgehalten i påstandene som skal analyseres, men den ideologi som definerer disse påstandenes språklige uttrykk. 1.1 Demokrati og populisme: skjønnheten og udyret? I dagens moderne vestlige demokratier er det en utbredt frykt for populistiske tendenser i politikken. Mange mener at populisme er en trussel mot det liberale demokratiet (Canovan 2004:244; Betz & Johnson 2004:311). Populistene hevder imidlertid at de er de ’ekte demokratene’ og de fremstiller seg som forkjempere for et reelt folkestyre, slik Fremskrittspartiets tidligere formann Carl I. Hagen (1993) så klart uttrykker det: 3 Det er grunn til anta at dette er et generelt trekk ved alle ideologier, både tynne og tykke. Også andre ismer som liberalisme, marxisme og konservatisme er todimensjonale. De alle har bestemte (i) virkelighetsoppfatninger og (ii) en oppfatning av hvordan politikken skal organiseres. 4 Stravrakakis (2005:309 fotnote 35) beskylder Paul Taggart for å gå i denne fellen. Han mener Taggart unnlater å definere populisme med utgangspunkt i deres appelll til folket, fordi denne appellen kan være falsk. Stravrakakis opponerer mot dette synet ved å hevde at ”even if the claim was false – a mere rhetorical
Load more

Recommended publications
  • 13941 St Nr14 Møte 38-39
    1680 10. jan. – Grunnlovsforslag fra repr. Hagen, Hedstrøm og Solholm om opphevelse av 2008 Grunnloven § 107 og grunnlovsforslag fra repr. Vihovde om endringer i Grunnloven § 107 Møte torsdag den 10. januar 2008 kl. 10 Kenneth Svendsen anses enstemmig valgt som settepresi- denter for dagens møte. President: C a r l I . H a g e n Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland D a g s o r d e n (nr. 39): Asmyhr vil fremsette et representantforslag. 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein Hed- Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:02:42]: På strøm og Lodve Solholm om opphevelse av Grunnlo- vegne av stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Kåre ven § 107 (Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæ- Fostervold og meg selv har jeg gleden av å fremme forslag ves) og grunnlovsforslag fra May Britt Vihovde om om tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet. endringer i Grunnloven § 107 (odels- og åsetesretten) (Innst. S. nr. 113 (2007-2008), jf. Dokument nr. 12:4 Presidenten: Representanten Jørund Rytman vil frem- og Dokument nr. 12:6 (2003-2004)) sette et representantforslag. 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Steinar Bastesen om endringer i Jørund Rytman (FrP) [10:03:09]: På vegne av stor- Grunnloven §§ 26, 93 og ny § 110 d med sikte på å tingsrepresentantene Tord Lien og meg selv fremmer jeg skjerpe reglene om inngåelser av internasjonale avta- forslag om å legge det frivillige verneforslaget til grunn ler og for å grunnlovfeste det demokratiske systemet for ferdigstillelsen av Trillemarka og Rollagsfjell. både lokalt og nasjonalt (Innst. S.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Arbeidere Og Aristokrati På Borgestad I Gjerpen
    184 Tettstedet Borgestad mellom Porsgrunn og Skien var full­ stendig dominert av Gunnar Knudsen, storbonde, skips­ reder, fabrikkeier, politiker og statsminister Forholdet ved fabrikken var preget av harmoni og fordraglighet. Arbei­ derne var i flere generasjoner lojale overfor fabrikkeieren, noe som skilte dem fra arbeiderne i nabobyene. Den første fagforeningen kom først1936 i . 185 Alf Skåum Arbeidere og aristokrati på Borgestad i Gjerpen 1 1880 giftet den 32 år gamle Gunnar Knudsen seg med ene­ arvingen til Borgestad gård, Anne Sofie Cappelen. Sviger­ faren, Erik Johan Cappelen, døde året etter, og Gunnar Knud­ sen kunne litt senere flytte med sin familie og ta bolig på Borge­ stad gård. Matrikkelgården Borgestad, gnr. 74, br.nr. 1 i Gjerpen her­ red ble første gang nevnt i et kongebrev datert 1333.1 1539 blir Borgestad nevnt som fullgård. Da Gunnar Knudsen over­ tok gården, var arealet ca. 900 dekar, derav 100 dekar skog. Strandlinjen var 2 km. Etter Porsgrunns byutvidelse i 1842, da Osebakken ble fradelt Gjerpen, lå en del av Borgestads areal i byen. Det staselige herresetets hovedbygning ble satt opp i 1690-årene av generalmajor Arnold. I 1889 flyttet ingeniør og skipsreder G unnar Knudsen sitt rederi til Borgestad og innredet en av fløyene i hovedbygnin­ gen til rederikontor. Høsten 1891 ble han valgt til stortings­ representant fra Bratsberg Amt. Gunnar Knudsen var imidlertid ikke fornøyd med å være storbonde, skipsreder og politiker. 1 1887 etablerte han seg også som industrileder. Da bygde han Borgestad Teglverk på Nedre Holmen, beliggende på Borgestad gårds grunn nede ved elven. To år etter starten ble teglverket utvidet med en ovn forDen pro­ kjente venstrepolitiker og duksjon av ildfast stein.
    [Show full text]
  • 1952 Myrselskap
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 4 August 1952 50. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. DET NORSKE MYRSELSKAP. JUBILEUMSMELDING 1902-1952.*) Av Knut Vethe. I. Det norske myrselskap stiftes. A. Historikk. Det norske myrselskap ble stiftet den 11. desember 1902. Når selskapet i år feirer sitt 50-års jubileum, er det grunn til å stoppe opp og se seg tilbake, både for å minnes de menn som har båret Myrselskapet fremover og for å se på hva det er utrettet gjennom disse første 50 år. Dette at det omkring hundreårsskiftet ble tatt opp arbeid for dannelse av foreninger og selskaper som hadde til formål å nytte ut landets naturrikdommer, .kommer nok av at det norske folk på den tid var begynt å vinne tilbake troen på · seg selv og våre egne muligheter. Det var fostret personlig• heter, fremsynte, kloke menn som staket opp retningslinjene og de maktet til en viss grad å få slutt på klagesangen om at Norge er et fattig larid. De t no r s k e S k o g s e ls kap var stiftet straks fØr hundreårsskiftet og Det · norske myr se 1 skap kom like etter. Litt senere kom Se 1 s ka p_ et ti 1 e ru. i gra• s j o n en s inn s kr en k ni n g, senere kalt N y Jo r d, og flere andre. *) I hefte nr. 1 for 1952 meddelte vi at Det norske myrselskap har 50 års jubileum i år. Nr. 4 og 5 av «Meddelelserne» blir opptatt av jubileumsmeldingen.
    [Show full text]
  • 84848262.Pdf (513.3Kb)
    ”How the hell can you tell?” Norske statsministres ettermæle fra Stang til Stoltenberg. Masteroppgave Christopher Nicolai Tønnessen Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Vår 2011 i Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv med. Men godt, fortent ettermæle varer ved. - Håvamål. ii Abstract This thesis tries to uncover which factors predict the reputation of Norwegian prime ministers. This is done by applying an ordinary least square regression method with robust standard errors to data from the Prime Minister Inquiry 2010 ( Statsministerundersøkelsen 2010). In the inquiry, 54 historians, journalists and political scientists were asked to assess the performance of the Norwegian prime ministers from 1873 to the present on a scale from 1 to 6, with 6 being the highest score. Furthermore, the respondents answered some questions about themselves regarding their background. My thesis is divided into two parts. The first part focuses on identifying the factors that predict the reputation of the prime ministers, dividing the explanatory variables into groups of biographical, economic and institutional factors. The second part is a study of the respondents. Here, the background questions of the inquiry are used in order to find out whether the respondents’ backgrounds affect how their rating of the prime ministers. In the first part, several significant findings are presented. I find many significant variables. Four explanatory variables are found to have significant positive effect on the reputation of the prime minister: education on the master level , older prime ministers score better than younger prime ministers and months as prime minister . Moreover, four explanatory variables have negative effects on the way in which prime ministers are remembered: high unemployment rate , support in Parliament, political scandal and if the prime minister had a bad predecessor .
    [Show full text]
  • Striden Om Revisjonsordningen Frem Til 1918 Og Grunnlovens Rolle Historisk Tidsskrift, 94(2015)1: 51-75
    Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage http://brage.bibsys.no/bi Striden om revisjonsordningen frem til 1918 og Grunnlovens rolle Harald Espeli Handelshøyskolen BI Dette er siste forfatterversjon, etter fagfellevurdering, før publisering i Historisk tidsskrift, 94(2015)1: 51-75 Tidsskriftets forlag, Universitetsforlaget, følger forleggerforeningens avtale, og tillater at siste forfatterversjon legges i åpent publiseringsarkiv ved den institusjon forfatteren tilhører. http://www.universitetsforlaget.no/tidsskrift/Informasjon_om_rettigheter_og_praksis Forlagets publikasjoner er tilgjengelige via www.idunn.no 1 Harald Espeli, f. 1955, forsker I ved Handelshøyskolen BI, 0442 Oslo, dr.agric. 1991 ved Norges Landbrukshøgskole. I 1918 vedtok Stortinget den statlige revisjonsordningen som fortsatt i hovedsak gjelder. Den overførte regjeringens revisjonsvirksomhet til Stortingets kontrollorgan Statsrevisjonen, som fra 1938 het Riksrevisjonen. Den er et viktig element i den norske parlamentarismen. Stortingsvedtakene i 1918 gjorde slutt på nesten 50 års dragkamp om organiseringen av revisjonsordningen. Det er tidligere hevdet at 1918-ordningen var en realisering av Søren Jaabæks og Johan Sverdrups ideer fra 1874–75. Her argumenteres det for at 1918-ordningen primært var statsminister Gunnar Knudsens verk og at konstitusjonelle forhold spilte en langt viktigere rolle for konfliktens langvarige karakter og til dels utfall enn det tidligere forskning har vist. En viktig konsekvens av den langvarige og fastlåste dragkampen var at erkjente svakheter i regnskaps- og revisjonssystemet ikke ble løst eller forbedret. Det bidro til den ukontrollerte veksten i statsgjelden under og rett etter 1. verdenskrig som fikk store økonomiske og politiske konsekvenser. The struggle on the organization of the audit of governmental accounts until 1918 and the role of the constitution In 1918 the Norwegian parliament (Stortinget) enacted a new way of organizing the audit of governmental accounts.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Én Skute, Men Hvilken Skipper? Forord
    Torfinn Rogne Én skute, men hvilken skipper? Torfinn Rogne Torfinn Den politiske debatten og spørsmålet om ei samlingsregjering i kjølvatnet av det britiske kolforbodet i januar og februar 1917. Masteroppgåve Masteroppgåve i historie Én skute, men hvilken skipper? men hvilken Én skute, Trondheim, mai 2015 NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet teknisk-naturvitskaplege Noregs Forord Denne oppgåva markerer slutten på den femårige lektorutdanninga. Arbeidet har vore hektisk og til tider slitsamt, men til sjuande og sist har det vore ein spennande, utfordrande og utruleg lærerik prosess. Å sitje med den ferdige oppgåva er både ei lette og ei tilfredsstilling. I og med at oppgåva er knytt til lektorprogrammet i historie er det viktig å kunne vise til ein viss relevans for lærarprofesjonen. Temaet for oppgåva er innanfor norsk politisk historie tidleg på 1900-talet, meir bestemt under den fyrste verdskrigen. Dette knyter oppgåva tett til kompetansemål både for fellesfaget historie i den vidaregåande skulen og for samfunnsfag i grunnskulen. I fyrste rekkje dreier dette seg om den norske samfunnsutviklinga i ein lengre definert periode, gjerne gjennom 1800-talet og fram til 1945, men også korleis krigen hadde ein innverknad også på dei nøytrale nordiske landa. I begge desse samanhengane vil denne oppgåva i høgste grad vere relevant. Val av tema for oppgåva kan seiast å vere eit resultat av nysgjerrigheit. Gunnar Knudsen var statsminister i ti av dei fyrste femten åra Noreg var ein sjølvstendig stat, likevel var inntrykket at han har ein noko tilbaketrekt posisjon i norsk historie.
    [Show full text]
  • Multiple Modernities
    PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities a tale of scandinavian experiences gunnar skirbekk MATERIAL COPYRIGHT the chinese university press PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL Multiple Modernities: A Tale of Scandinavian Experiences by Gunnar Skirbekk © The Chinese University of Hong Kong 2011 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted in any form or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, recording, or any information storage and retrieval system, without permission in writing from The Chinese University of Hong Kong. ISBN 978-962-996-487-0COPYRIGHT The Chinese University Press The Chinese University of Hong Kong Sha Tin, N.T., Hong Kong Fax: +852 2603 6692 +852 2603 7355 E-mail: [email protected] Web-site: www.chineseupress.com Text layout by Tony Tang, Twin Age Ltd. Printed in Hong Kong PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS contents Acknowledgments vii chapter 1 1 Introduction How Do We Conceptualize Modernization Processes? chapter 2 19 Processes of Modernization in Norway in the 19th Century: 1814–1884. Interplay between Lutheran State Officials and Popular vementsMo chapter 3 45 The Interplay of Persons and Institutions: 1880–1920. A Local Case chapter 4 MATERIAL 61 Modernization Processes under Democratic Parliamentarianism until WWII:
    [Show full text]
  • Venstre 125År
    Venstres Hovedorganisasjon Venstre 125 år Møllergt. 16 0179 Oslo Jubileum i Gamle Logen i Oslo Tlf.: 22 40 43 50 28. januar 2009 Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no E-post: [email protected] Venstre 125 år Etter oppdrag fra Venstres sentralstyre har ju- Det er mange tema som representerer de lange bileumskomiteen forberedt markeringen av linjene i Venstres arbeid. Det er kampen for 125-årsdagen for stiftelsen av Venstre. folkestyre, mot ekspertstyre og arbeidet for maktspredning altså beslutninger utenfor de Komiteen har bestått av Odd Einar Dørum, leder, lukkede rom. Venstre står i spissen for at kunn- og medlemmene Helge Hveem, Eldbjørg Løwer, skap er nøkkelen til et levende demokrati og et Audun Heskestad og Helge Solum Larsen. Olav framtidsrettet næringsliv, og vi vil sikre og byg- A. Røssaak har tiltrådt komiteens arbeid, og Rita ge felleskapsløsninger som forplikter alle til å ta Sletner har vært komiteens sekretær. et sosialt ansvar. De siste 40 årene har vi vært en sterk forkjemper for et bærekraftig miljø. Hovedmarkeringen skjer ved møtet i Gamle Lo- gen onsdag 28. januar. I denne sammenheng Venstre er et mindre parti enn i 1884. Men det er utgis dette heftet som presenterer viktige his- viljen til å løfte disse grunnleggende samfunns- toriske data om Venstre og en oversikt over lit- spørsmålene som gir styrke og retning også for teratur om Venstre. dagens parti, som nå står sterkere enn på over 20 år. For jubileumskomiteen er jubileumsmarkeringen også starten på den spennende valgkampen i 2009. Odd Einar Dørum Helge Hveem Eldbjørg Løwer Audun Heskestad Helge Solum Larsen Olav A.
    [Show full text]
  • 7. Juni – Forslag Fra Repr. Eriksen Søreide, Gundersen, Erna Solberg
    Forhandlinger i Stortinget nr. 222 2007 7. juni – Forslag fra repr. Eriksen Søreide, Gundersen, Erna Solberg, Sanner, Aspaker, 3349 Dahl og Holmberg om tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring Møte torsdag den 7. juni 2007 kl. 10 Dahl og Kari Lise Holmberg om tiltak for å begrense fra- fallet i videregående opplæring (Innst. S. nr. 242 (2006- President: Thorbjørn Jagland 2007), jf. Dokument nr. 8:55 (2006-2007)) Dagsorden (nr. 92): Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og 1. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden komiteen om representantforslag fra stortingsrepre- blir begrenset til 5 minutter til hvert parti. sentantene Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gun- Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning dersen, Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Elisabeth til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Aspaker, André Oktay Dahl og Kari Lise Holmberg Regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som om tiltak for å begrense frafallet i videregående opp- måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, læring får en taletid på inntil 3 minutter. (Innst. S. nr. 242 (2006-2007), jf. Dokument nr. 8:55 – Dette anses vedtatt. (2006-2007)) 2. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Anna Ljunggren (A) [10:03:44] (ordfører for saken): komiteen om representantforslag fra stortingsrepre- Frafallsproblematikken er noe som alle partier, i likhet sentantene Odd Einar Dørum, Trine Skei Grande og med fagmiljøet, er bekymret for. Det er et enormt engasje- Lars Sponheim om å utarbeide forpliktende nasjona- ment her på Stortinget for å få ned antall drop-out.
    [Show full text]
  • Elite Images and Foreign Policy Outcomes
    Elite Images and Foreign Policy Outcomes A Study of Norway PHILIP M. BURGESS $6.25 Elite Images and Foreign Policy Outcomes A Study of Norway BY PHILIP M. BURGESS In the past two decades, the application of the combined skills of various disciplines to the study of those forces that exert a decisive influence in the formulation of foreign pol­ icy has brought increased recognition of the role of social-psychological factors in the decision-making process. To date, however, the significance of the "strategic image" held by any nation's governing elite, by which it selectively defines and evaluates the coun­ try's international position as a determinant of its foreign policy, has been almost totally neglected. By concentrating attention specifically on the strategic images held by successive Nor­ wegian leaders in the 1940's, and by tracing the evolution of the security concept that, in 1949, resulted in Norway's decision to renounce its neutrality and to join the North Atlantic Alliance, Mr. Burgess is able to demonstrate conclusively that an under­ standing of the security image held by the Norwegian authoritative elite serves to ex­ plain on what basis the makers of foreign- policy decisions found options confronting them either acceptable or unacceptable. He finds, furthermore, that the failure of the attempt in 1949 to establish a joint Scandi­ navian defense system, in response to shared societal and political goals clearly working in favor of common policies and programs, is directly attributable to a fundamental dis­ parity in the security concepts of the nego­ tiating parties that effectively prevented their concluding a mutually acceptable defense pact.
    [Show full text]