Populisme på norsk En typologi med belegg fra partilederdebatter 1973-2005 Anders Ravik Jupskås Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap Antall ord: 39 157 UNIVERSITETET I OSLO 22.05.08 2 Innhold INNHOLD ............................................................................................................................................ 2 1. INNLEDNING ........................................................................................................................... 4 1.1 DEMOKRATI OG POPULISME: SKJØNNHETEN OG UDYRET? ....................................................... 5 1.2 HVORFOR EN OPPGAVE OM NORSK POPULISME? ...................................................................... 9 1.3 OPPGAVENS OPPBYGGING ..................................................................................................... 12 2. STUDIET AV POPULISME: TEORI OG TILNÆRMING ............................................... 14 2.1 STATE OF THE ART ................................................................................................................. 15 2.2 FOLKET ................................................................................................................................. 17 2.3 ELITEN .................................................................................................................................. 23 2.4 KONTEKSTEN AVGJØR: ET FENOMEN MED VARIASJON ........................................................... 25 2.5 EN ETTERLENGTET KJERNE? .................................................................................................. 29 3. POPULISME PÅ NORSK; ET FORSØK PÅ EN TYPOLOGI ......................................... 35 3.1 POPULISME I NORSK FORSKNING ............................................................................................ 36 3.2 TYPOLOGI: TEORI OG KJENNETEGN ........................................................................................ 43 3.2.1 Distrikspopulisme ....................................................................................................... 43 3.2.2 Marxistisk populisme ................................................................................................. 49 3.2.3 Nyliberal populisme ................................................................................................... 52 3.2.4 Nativistisk populisme ................................................................................................. 55 4. POPULISME I PRAKSIS: NORSKE PARTILEDERDEBATTER 1973-2005 ................ 60 4.1 PARTILEDERDEBATTER: DATAMATERIALE OG ANALYSEMETODE ........................................... 63 4.1.1 Datamaterialets muligheter og begrensninger .......................................................... 63 4.1.2 Er formatet sammenlignbart? .................................................................................... 65 3 4.1.3 Tekstanalyse ................................................................................................................ 68 4.1.4 Referanser til folk som ikke er populistiske ................................................................. 69 4.1.5 Klassifisering av utsagn .............................................................................................. 73 4.2 GENERELT OM DEBATTENE .................................................................................................... 74 4.2.1 Diskusjon om demokrati ............................................................................................. 77 4.2.2 Parti vs. person ........................................................................................................... 79 4.2.3 Det Norske Arbeiderpartiet og folket .......................................................................... 79 4.3 POPULISME I PARTILEDEBATTENE .......................................................................................... 81 4.3.1 For folk og miljø – mot sentralisering og EU ............................................................. 82 4.3.2 En politikk for folk ( - ikke for kapitalistene) .............................................................. 87 4.3.3 La vanlige folk få beholde sin frihet og sine penger! .................................................. 94 4.3.4 Beskytt vårt folk!.. mot kulturell forvitring, innvandring og terror ........................... 106 4.4 OPPSUMMERING ................................................................................................................... 111 4.5 DET VANSKELIGE HVORFOR-SPØRSMÅLET; NOEN HYPOTESER .............................................. 117 5. AVSLUTNING OG VEIEN VIDERE… .............................................................................. 120 5.1 VIDERE FORSKNING .............................................................................................................. 122 6. KILDELISTE ......................................................................................................................... 125 6.1 PARTILEDEBATTER ............................................................................................................... 133 4 1. Innledning1 Forestillingen om at politikk er en kamp mellom folket og eliten har sannsynligvis eksistert så lenge politikk har funnet sted. Påstanden har godt belegg sett i et historisk perspektiv. Tidligere styreformer som monarki, aristokrati, teokrati, oligarki, tyranni eller diktatur var alle kjennetegnet ved at en elite – om det så var kongen, adelen, de geistlige, militæret, diktatoren eller et politisk parti – hersket over og kontrollerte folket. I dagens vestlige demokratikrets er ikke situasjonen lenger slik. Store deler av befolkningen har – blant annet gjennom regelmessige valg – politisk innflytelse med hensyn til hvilken elite som skal sitte ved makten. Men denne situasjonen har også ført til hva Margaret Canovan (2002:25) kaller ”et demokratisk paradoks”: ”Crudely stated, the paradox is that democratic politics does not and cannot make sense to most of people that it seeks aims to empower. The most inclusive and accessible form of politics ever achieved is also the most opaque. Precisely because it is the most inclusive form of politics, democracy needs transparency that ideology can supply and yet the ideology that should communicate politics to the people cannot avoid being systematically misleading.” I et diktatur er makten synlig og konkret, mens i et demokrati er makten, slik Claude Lefort formulerer det, ”an empty place”2. Makten er her forankret i en idé, nemlig folkesuverenitetsprinsippet, hvilket gjør den vanskelig å få øye på. Desto mer demokratisk og inkluderende beslutningsprosessene blir, det vanskeligere blir det å peke på hvem som påvirker politiske avgjørelser, definerer dagsorden og styrer samfunnsutviklingen. Ideologier etableres blant annet for å overkomme disse utfordringene. I denne situasjonen kan populismen fremstå som akkurat den tynne ideologien, som kombinerer iverksettingen av den intrikate demokratiske ideen og samtidig opprettholder et konkret bilde av makten. Dette uttrykkes gjennom en sterk 1 Takk til veileder professor Trond Nordby, stipendiat Øivind Bratberg og masterstudent Tonje Karerina Pettersen for mange interessante kommentarer, innvendinger og motargumenter. Jeg vil også takke alle deltakerne på stipendiatseminaret, onsdag 26.mars 2008. Alle gjenværende mangler og unøyaktigheter er naturligvis mitt ansvar. 2 Sitert i Canovan (2002) 5 leder som sverger troskap til den demokratiske ideologiens grunnleggende prinsipp: makten tilhører folket. Populisme er imidlertid et todimensjonalt begrep, i likhet med andre ismer.3 Det er både en bestemt måte å presentere noen av demokratiets ideer på gjennom språket, hvor nøkkelordene er folket, demokrati og flertallsstyre. Og en måte å organisere politikk på gjennom et intenst, sterkt og karismatisk lederskap. På grunn av datamaterialet som benyttes i denne oppgaven, tekst og tale, vil jeg begrense meg til å se på den første dimensjonen. Dette innebærer at jeg skal studere den språklige siden av denne (tynne) ideologien, og dermed hvordan populister oppfatter demokratiets virkemåte og de demokratiske prosessers legitimitet. Av dette følger det at jeg ikke tar stilling til hvorvidt de beskrivelsene som populistene gir av dagens demokrati er riktige, delvis korrekte eller direkte manipulasjon.4 Det er ikke sannhetsgehalten i påstandene som skal analyseres, men den ideologi som definerer disse påstandenes språklige uttrykk. 1.1 Demokrati og populisme: skjønnheten og udyret? I dagens moderne vestlige demokratier er det en utbredt frykt for populistiske tendenser i politikken. Mange mener at populisme er en trussel mot det liberale demokratiet (Canovan 2004:244; Betz & Johnson 2004:311). Populistene hevder imidlertid at de er de ’ekte demokratene’ og de fremstiller seg som forkjempere for et reelt folkestyre, slik Fremskrittspartiets tidligere formann Carl I. Hagen (1993) så klart uttrykker det: 3 Det er grunn til anta at dette er et generelt trekk ved alle ideologier, både tynne og tykke. Også andre ismer som liberalisme, marxisme og konservatisme er todimensjonale. De alle har bestemte (i) virkelighetsoppfatninger og (ii) en oppfatning av hvordan politikken skal organiseres. 4 Stravrakakis (2005:309 fotnote 35) beskylder Paul Taggart for å gå i denne fellen. Han mener Taggart unnlater å definere populisme med utgangspunkt i deres appelll til folket, fordi denne appellen kan være falsk. Stravrakakis opponerer mot dette synet ved å hevde at ”even if the claim was false – a mere rhetorical