II • : å II •

Forbyggingsarbeid i Unsetåa

NR. 1 MARS 1961

REDAKTØR: SIGURD1NESDAL FOSSEKALLEN Bladstyret : ØYSTEIN FLACK, oppnemnd av Hovedstyret. Utgjeve av B. SUNDT, oppnemnd av Ingeniarforeningen. Hovedstyret for vassdrags- F. HELLAND, oppnemd av Sjef- og sekretærforeningen. og elektrisitetsvesenet JORUNN TANDE, oppnemnd av Fullmektig- og assistentforeningen. TORSTEIN MEISFJORD, oppnemnd av Norsk Elektriker. og Kraftstasjonsforbund. GUNNAR JACOBSEN, oppnemnd av Norsk Tjenestemannslags gruppe. Kjem ut 4 gonger i året Adresse : Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen, Drammensveien 20, Oslo Opplag 3000 Telefon : 56 38 90. Postgirokonto : 5205.

INNHALD Barnehage og husmorvikar i NVE? SIDE Samkøyring Sverige—Noreg . 3 Då SAS tilsette husmorvikar vart dette slege stort Tre nye direktørar 6 opp i blada. Dei har nå hatt denne ordninga i fleire år Isvanskeligheter 8 og for å få greie på kor dei likar den har «Fossekallen» prata litt med dei om dette. Røssåga kraftverk 9 SAS har ei dame fast og dei som då treng husmor- Driftsutvalga 10 vikar får leige denne. Vedkomande betalar for den tida dei har husmorvikaren. Some tider kunne det vera I dag 11 bruk for 10 stykke istaden for ei so då er det vanske- leg å vite kvar den mest trengst. På spørsmål om det Tetting av luker 12 ikkje kunne la seg gjøre å ha avtale med husmødre som Nyordninga i NVE 14 tok på seg slikt arbeid dei dagane det trengdest, var svaret at dei nok hadde vore inne på tanken, men ikkje Ervervskonsesjonsloven . . 16 funne noka brukande løysing. Damer som var tilsette Olav Nordlid 17 på kontoret, men kunne ta husarbeid har dei ikkje prøvt, derimot har husmorvikaren av og til om soma- Merkelige isfenomener . 18 ren vore på kontoret, når det ikkje har vore trong for henne til husarbeid. No har dei ei ordning med Store- Forslagsordning m m 19 brand om leige av husmorvikar derfrå dersom det Ole Jacob Brochs stav . . . 20 trengst hardt. I Storebrand opplyser dei at dei har ei anna ordning For 50 år sidan 21 enn i SAS. Det er ingen som er tilsette der, men dei NVE kunstklubb 22 har avtale med husmødre som har lova å ta på seg slikt arbeid der det trengst. Sjåfør Jacob Otto Dahl . . . 23 Var det ikkje ein tanke at NVE fekk ei slik ordning og på ein eller annan måte? Personalforandring og Ar og dagar 24 I Norsk Rikskringkasting har dei barnehage for borna til funksjonerane. Det er eit privat tiltak og dei får ikkje nokon stønad av institusjonen. Til hus har dei ei vinterbygd brakke, men den er ikkje so bra som den burde vere. Borna kan vere der frå dei er eit halvt år gamle. Dei som er der fast betalar kr. 100.00 pr. mnd. Dersom det er nokon som av ein eller annan grunn må bruke barnehagen for nokre dagar er prisen kr. 4.50 pr. dag. Det er på tale at når det vert meir nybygging so skal det verte skikkeleg rom istaden for brakka. No når Vassdragsvesenet skal bygge so bør slike ting L takast med i planane. S. N. SAMKØYRING Sverige —Noreg

Den 8. februar 1961 vart det underskrive ei ny avtale om kraftsam- arbeid mellom Sverige og Noreg. Denne artikkelen syner svensk syn på samarbeidet.

Då avtala vart underskriven. G.dir. Grafström. G.dir. Roald. I midten ambassadør Jens Schive.

Förutsättningar för det norsk-svenska kraftsamarbetet Driftdirektör Sven Lalander

Ett intimt samarbete på kraftområdet håller för nårvarande på Fasta kreftleveranser från Norge till Sverige. att våxa fram mellan de nordiska grannlånderna. Visserligen Möjligheterna att skapa ett kraftsamarbete mellan Norge och påbörjades ett kraftsamarbete mellan vårmekraftlandet Danmark Sverige har diskuterats under åtskilliga decennier, varvid ofta och vattenkraftlandet Sverige redan för 45 år sedan, men sam- åven Danmark varit inblandat som en tredje part. I fiirsta hand arbetet mellan de tre vattenkraftlånderna Finland, Norge och har diskussionerna gållt utbyggnad av norsk vattenkraft för ex- Sverige har tagit fart först på de allra senaste åren. Orsaken port till de nordiska grannlånderna. hårtillår dels att samarbete vårmekraft/vattenkraft generellt sett ståller sig mera lönande ån samarbete mellan olika vattenkraft- Först år 1956 träffades en slutlig iiverenskommelse om en områden, dels att investeringarna för att åstadkomma erfor- dylik leverans. Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen och Stock- derliga ledningsförbindelser mellan de tre vattenkraftlånderna holms Elverk (representerat av AB Svarthålsforsen) träffade då varit större ån kostnaderna att korsa Oresund med undervatten- avtale om en fast kraftleverans från Tröndelagsområdet till Sve- kablar. rige på i genomsnitt 330 milljoner kWh per år. Leveransen möj- Våren 1959 togs en 200 kV ledning i drift mellan de finska liggjordes genom en utbyggnad av Nea kraftstation, delvis finan- och svenska ledningsnåten och under 1960 fårdigstålldes två sierad med svenskt kapital. Kraftleveransen sker på en nybyggd ledningsförbindelser mellan Norge och Sverige (se bilag 1). 200 kV ledning från Nea kraftstation till Järpströmmens kraft- Idag har vi träffats för att konfirmera besluttet om en tredje station och dårifrån till Stockholm på det svenska stamlinjesyste- norsk-svensk ledningsförbindelse, samtidigt den hittills dyraste met. Enligt de svenska stamlinjebeståmmelserna har Vattenfalls- och som vi hoppas åven mest betydelsefulla internordiska sam- styrelsen byggt 200 kV ledningen inom Sverige. Den fårdigståll- körningsförbindelsen. des i slutet av januari 1960 och drevs till en börian provisoriskt

FOSSEKALLEN 3 med 130 kV för att möjliggöra en rillfållig kraftIeverans från Ovanstående lagringsförfarande ligger till grund for det avtal, Sverige till Tröndelagen, inorn vilket område kraftbrist då fore- som idag skall undertecknas mellan Norges Vassdrags- og Elek- låg. Ledningen kom hårigenom att redan från första stund starkt trisitetsvesen och Kungl. Vattenfallsstyrelsen om lagring av kraft belysa de stora fordelar, som den internordiska samköringen har. i Vassdragsvesenets magasin. Avtalet ger Vattenfallsstyrelsen möj- Det s. k. Neaavtalet har sedermera följts av flera liknande lighet att förådla sitt sommarkraftöver&ott till vårdefullare vin- leveransavtal, enligt vilka dels Stockholms Elverk ökat sina fasta tetkraft. Det ger vidare Vassdragsvesenet ersåttning för sådan kraftinkøp, dels Sydsvenska Kraft AB och Brånnålvens Kraft AB lagring genom att i stort sett endast hålften av den under som- intrått såsom köpare av fast norsk vattenkraft. Den totalt kon- maren inlagrade kraftmångden skall återlevereras under vintern, trakterade norski kraftleveransen till Sverige kommer hårigenom rnechn Vassdragsvesenet själv b2hållar resten av den inlagrade att inom några få år nå upp till ca 1000 miljoner kWh per år i kraftmångden. genomsnitt, dvs ungefår lika mycket som produktionen från I princip kan Vattenfallsstyrelsen genom detta avtal undvika Trollhåttans båda kraftstationer. att i Sverige bygga ut eljest nodvåndiga men dyra reglerings- magasin. Förutsåttningen hårför år dock, att Vassdragsvesenet finner ersåttningen for lagringen vara tillråckligt stor for att Tillfälliga kraftutbyten. bygga ut tillråckligt stora norska regleringsmagasin. Avtalet erbju- der således möjlighet till en samordning av produktionsresursernas Det internordiska kraftsamarbetet baseras ej enbart på kon- utbyggnad i syfte att erhålla de ur skandinavisk synpunkt lågsta trakterade fasta kraftleveranser. Tvårtom har såvål den dansk- produktionskostnaderna. Det år vår förvissning, att dessa møj- svenska som den finsk-svenska samkörningen baserats helt på ligheter åven kommer att tillvaratagas. tillfålligt kraftutbyte lånderna emellan. Några avtal om fasta kraftleveranser foreligger då ej, utan kraftutbyte kommer endast till stånd, om de båda parterna vid varje sårSkilt tillfålle kommer Ny norsk-svensk samkörningsförbindelse. överens om ett sådant utbytte. Det kan låta åventyrligt att basera förråntningen av stora kapitalinvesteringar på så lösa förutsått- De goda fdrutsåttningarna för tillfålliga krafturbyten och för utbyte av lagringskraft motiverade tillkomsten av den 130 kV ningar. Besluten om dessa ledningsbyggen föregås emellertid av omfattande undersökningar, som klarlågger deri sannolika om- samkörningsledning mellan Narviksområdet och det svenska led- fattningen av de kommande tillfålliga kraftutbytena. Erfaren- ningsnåtttet i nordligaste Lappland, som togs i drift i november heterna från såvål den dansk-svenska som den finsk-svenska 1960. Hår foreligger således inga avtal om fasta kraftleveranser. samb5rningen har också visat, att vål genomtånkta samkörnings- Liknande motiv ligger bakom det avtal, som idag skall under- tecknas mellan Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen och fOrbindelser de mest råntabla investeringarna inom kraft- verksindustrin. Kungl. Vattenfallsstyrelsen om byggande av en 380 kV ledning från Hassle i Ostfold till Borgvik i Vårmland. Denna ledning Tillfålliga kraftutbyten mellan Norge och Sverige kan uppstå av många olika orsaker. Under 1960 har således en omfattande kommer att förbinda det stora samkörande ledningsnåtet i södra kraftleverans skett på Nealedningen från Sverige till Tröndelagen Norge med det landsomfattande svenska stamlinjesystemet. Den på grund av den svåra kraftbristen i denna del av Norge, som får en överföringsmåga på 400 MW, dvs, den kan överfOra ett råkat sammanfalla med relativt goda vattenförhållanden i storre större kraftbelopp ån som motsvarar produktionen i den största delen av Sverige. Dylika olikheter i de båda låndernas vattenfor- svenSka kraftstationen (Stornorrfors). Den nya samkörningsled- hållanden kan uppstå då och då, men ger ej upphov till ett ningen kommer att få en mycket stor betydelse for det framtida regelbundet kraftutbyte. En annan geografisk faktor har emeller- norsk-svenska kraftsamatbetet. De erforderliga kapitalinvesterin- tid bidragit till att vi råknar med ett regelbundet kraftutbyte på garna blir också betydande, totalt ca 45 miljoner svenska kronor, de norsk-svenska samkörningsfOrbindelserna, åtminstone för rela- vilket fördelas med ungefår halva beloppet på vardera parten. tivt lång tid framöver. Det år de st,5rre förutsåttningar, som fore- Ledningen skall fårdigstållas till den 1. juni 1963, vilket innebår, ligger att i Norge skapa stora och billiga regleringsmagasin, be- att byggnadsarbetena omgående igångsåttes. Omfattande förbere- lågna på stor höjd över havet. delsearbete har för övrigt redan vidtagits. Den nya 380 kV ledningen skall utnyttjas för de kraftutbyten, varom overenSkommelse kan komma att tråffas mellan norska Utbyte av lagringskraft. och svenska kraftföretag. Det förutses således, att utbyte av lagringskraft enligt det tidigare nåmnda avtalet kommer att åga Den naturliga vattenföringen i de nordiSka ålvarna varierar i rum i relativt stor omfattning. Tillfålliga kraftutbyten av olika stort sett i motfas till elkraftförbrukningens årsvariationer, med slag kommer såkerligen att bli av stor betydelse. Åven fasta kraf t- stora flöden under sommarens lågbelastningsperiod och mycket leveranser kan senare komma till stånd, om överenskommelse låg vintervattenföring under kraftsystemets högbelastningstid. For hårom tråffas. Förutom Vattenfallsstyrelsen kommer på svensk att överhuvudtaget kunna ekonomiskt utnyttja den nordiska vat- sida Stockholms Elverk, Sydsvenska Kraft AB samt intressenterna tenkraften år det dårför nödvåndigt att utjämna variationerna hos i Brånnålvens Kraft AB sannolikt att deltaga i kraftutbytet på ålvarnas vattenforing genom att anordna regleringsmagasin, dår denna ledning. sommarens stora flöden magasineras för att urtappas under vin- Ledningen bygges således utan garantier för att tillråckligt stora tern. Kostnaderna för att bygga dessa regleringsmagasin år i kraftleveranser Skall uppstå för att förrånta investeringarna. Vi flertalet svenska ålvar så höga, att det ej år ekonomiskt moti- år emellertid på båda sidor övertygade om att åven denna sam- verat att skapa så stora magasin, att vattenkraftöverskotten på k&ningsförbindelse skal visa sig vara en mycket god kapital- sommaren helt försvinner. De geografiskt fordelaktigare forutsått- placering. Det belyses av att de berörda svenska kraftföretagen ningarna för att skapa store reguleringsmagasin i Norge har med- samtliga år villiga att binda sig för sina andelar av ledningens att man dår drivit regleringen våsentligt långre ån i Sverige. årskostnader, vilket på svensk sida år förutsåttningen för att få Siffermåssigt belyses detta av att de norska regleringsmagasinen, deltaga i krafturbytet med Norge. helt fyllda, lagrar nåra 60 % av den totala årliga, norska vatten- Avtalet innehåller en ur nordisk synspunkt intressant beståm- kraftproduktionen, medan de svenska regleringsmagasinen endast melse. Det stadgas således att de priser, som skall gålla for de lagrar ca 35 % av den svenska vattenkraftproduktionen. tillfålliga krafturbytena på samkörningsförbindelsen, skall vara I flera norska ålvar har så stora regleringsmagasin skapats, att desamma som gåller för likvårdig kraftleverans inom det egna utryrnme finnes inte enbart för att spara hela ålvens överskotts, landet. Detta garanterar en ur nordisk synpunkt idealisk frihandel vatten under sommaren utan åven for att taga emot svensk på kraftområdet. överskottskraft och magasinera denna för återleverans senare un- Möjligheterna till samköring mellan Norge och Sverige har ej der vintern. Praktiskt tillgår detta så (jåmfor bilaga 2), att den uttömts i och med hår nåmnda samkörningsförbindelser. Prin- kraftproduktion, som under sommaren sker i de svenska vatten- cipiell enighet har således uppnåtts om byggande av ytterligare kraftstationerna och som ej avsåttes inom landet, via det svenska en ledningsförbindelse, enn 200 kV ledning mellan Rössåga i stamlinjesystemet och de norsk-svenska samkörningsförbindelserna Helgeland och Gardikfors i Tårnaområdet. Denna beråknas åven overfdres till de norSka kraftförbrukarna. Den svenska kraftpro- komma att fårdigstållas under år 1963. duktionen ersåtter hårigenom eljest nödvåndig vattenkraftproduk- tion i de norska vattenkraftstationerna, vattenföringen i de norska ålvarna minskas och en motsvarande magasinering sker i de Hittilisvarande Norsk-svenska kraftutbyte. norska regleringsmagasinen. Under vintern urtappas det således sparade vattnet genom att den norSk,a vattenkraftproduktionen Eftersom den första mera betydande samkörningsförbindelsen ökas utöver den för de inhemSka kraftbehoven nödvåndiga, var- mellan Norge och Sverige togs i drift först i början av 1960, efter överskottet överföres via det norska ledningsnåttet och de foreligger ånnu så långe endast en mycket begrånsad erfarenhet norsk-svenska samkörningsförbindelserna till de svenSka kraft- av det norsk-svenska kraftutbytet. Under 1960 exporterade emel- fOrbrdkarna. Hårigenom har de svenska krafttilgångarna under lertid Sverige till Norge totalt 200 miljoner kWh, medan Norge vintern indirekt utokats. under samma år exporterade 25 miljoner kWh (se bilaga 3). Den

4 FOSSEKALLEN något ovåntade kraftriktningen sammanhånger med den tidigare Aven om de kraftmångder, som utbyttes med grannlånderna, omtalade kraftbristen i Tröndelagsområdet under större delen av ånnu år relativt små i förhållande till den totala kraftproduk- förra året. Vi hoppas, att norrmånnen mycket snart skall taga tionen i Sverige på omkring 35 000 miljoner kWh, så har de dock revansch och återsånda inte bara dessa kWh uten många gånger en stor ekonomisk betydelse för den nordiska kraftverksindustrin. fler. Hjälpen kommer når den som båst beh8vs och blir därför dub- Såsom jåmförelse kan nåmnas, att Sverige under 1960 expor- belt vårdefull. Den nordiska vattenkraften utnyttjas på båsta terade 429 miljoner kWh till Finland. Till Danmark exporterades, sått och mOjliggör en begrånsning av den dyrbara vårmekraft- huvudsakligen under sommaren, 400 miljoner kWh, medan under produktionen och därmed av brånsleimporten till vår brånsle- vintern 224 miljoner kWh importerades från samma land. fattiga region.

Elkraftutbyten i Norden år 1960.

70`rv4

• »: 9 GW

0

cf3G4h

FOSSEKALLEN 5 * ø *ø ø ø ø ø ø ø ø ø ,ø ø , TRE NYE , ,• , 1 DIREKTØRER i ,,, , ., ,,

gikk sammen om å bygge ut Bardu- Ja, etter et år i Etiopia flyt- fossen (fallrettigheten leid av sta- tet jeg over til Brasil, hvor jeg ten), ble jeg satt til å forestå ut- var sjef for prosjekteringsavdelin- byggingen, først titulert som over- gen i Noreno Brasil SA, som akku- ingeniør og siden administrerende rat da hadde fått i oppdrag ut- direktør. Ved den «stamlinje» som bygging med prosjektering av et Som nemnt i Fossekallen nr. 4 Bardufoss kraftlag bygde fram til ganske stort kraftverk, Euclides da 1960 vart professor Vidkunn Hve- Tromsø, ble Tromsø Elektrisitets- Cunha, Rio Pardo, ca. 100 000 kW. ding utnemnd til administrerande verks og Troms fylkes kraftforsy- Det ble også litt befatning med direktør i NVE i statsråd 18. no- nings stasjoner knyttet sammen noen andre kraftverk. Der var det vember 1960. Det vart då lova ei innbyrdes og med Bardufoss, så det meget interessant teknikk, særlig nærare omtale og her kjem den: ble et lite samkjøringsnett. Jeg var de geologiske forhold interes- Kor gamal er du, og kvar er hadde jobben med å lede denne sante. Som hovedsakelig sletteland, du f rå? samkjøringen i begynnelsen. Det karakteriseres Brasil av få, men Jeg er født den 27. mars 1921 fortsatte jeg med også en tid etter store vassdrag, kraftverkene blir i Orkdal, vokste opp i Tromsø og at utbyggingens første trinn var av- jevnt over store, med meget store tok artium der i 1940, ved Tromsø sluttet (i 1954) og jeg flyttet til vassføringer. Det ble begynt på offentlige høgre almenskole. Trondheim. Jeg fungerte som di- bygging av et kraftverk på vel 1 Samme år begynte jeg på NTH, rektør og ansvarlig for samkjørin- mill. kW (Furnas) og der forelå Bygningsingeniøravdelingen (hadde gen fram til februar 1956. Fra som- planer om et på 2,9 mill. kW (Uru- først søkt Elektro, men slapp ikke meren 1954 til februar 1956 be- bupungå). Et kraftverk nord i lan- inn der), og i 1946 tok jeg eksa- styrte jeg det ledige professorat i det, som allerede var bygd, hadde men. vassbygging ved NTH, med tilhø- en flomvassføring på 20 000 m3/sek. Var det ikkje so at du fekk so rende vaskygglaboratorium. (Paulo Afonso). fin eksamen at du fekk innstilling Er det ikkje så at du har vore Kva har du so dreve med siste til Kongen? generaldirektør for Vassdragsvese- åra? Nei, ikke riktig det. Jeg nådde net i Etiopia? september 1958 kom jeg så Generaldirektør var nå for I 1,4 i hovedkarakter. Men innstilling, hjem for å overta professoratet i sterkt sagt da, men i begynnelsen det får man bare når man også har vassbygging. Og i år flytter jeg 1,0 på diplomen. av mars 1956 dro jeg til Etiopia altså til Oslo for å bli med i Vass- Men elektroingeniør kunne du for å overta en litt uklar men gan- dragsvesenet. Med kone (som er altso ikkje bli, so flink var du ik- ske spennende og godt betalt stil- født og oppvokst i Oslo) og 3 barn kje, nei, nei. ling hos Ethiophian Electric Light skal jeg til å begynne med bo i en Kvar har du so arbeidt sidan & Power, som står for all elektrisi- liten «skyskraperleilighet» på Ul- du fekk eksamen? tetsforsyning der i landet. Etiopias lernåsen, men det er forhåpentlig Min løpebane som ingeniør be- elektrisitetsforbruk var på den tid en kort overgang til noe rommeli- gynte også nordpå. Den startet fak- omtrent av samme størrelse som gere. tisk før jeg var ferdig på NTH, idet forbruket i Tromsø før Bardufoss jeg i somrene 1943 og 1944 utførte ble bygget ut. Det ble allehånde Har du nokon spesiell hobby? endel tildels ganske store oppmå- rådgivning i utbyggingsspørsmål, på Du spør også om hobby. De er lingsarbeider for Tromsø Elektrisi- et langt mer elementært nivå enn mange, men ingen er særlig alvor- tetsverk, og i den forbindelse ble det foregår her. Men det var van- lig. Etter som det har vært tid, har det også aldri så lite prosjektering. skelig nok for det, for om kravene jeg drevet litt med fotografering, Etter eksamen ved NTH ble jeg an- til høy teknikk var beskjedne, så snekkerarbeid, orienteringsløp, sky- satt ved Troms fylkes kraftforsy- var kravene til diplomati så meget ting og for øvrig friluftsliv i det ning, hvor jeg arbeidet med mindre større. Her traff jeg også på varme- hele. kraftverk i ikke elektrifiserte dist- kraften, ledet byggingen av en 5 Du har iallfall hatt eit om- rikter, og jeg fikk også, om enn mer MW dampturbin — og en 2 MW flakkande liv til denne tid, trur du sporadisk, litt befatning med utbyg- dieselstasjon, bl. a. du kjem til å slå deg til ro no? gingen av tilhørende fordelings- Og sidan har du vore i Bra- Det vet jeg ikke, det får nett. Da Tromsø by og Troms fylke sil og? tida vise.

6 FOSSEKALLEN Jau, i pristilsynet var vel opp- gåva å halde prisar og lønningar nede, no må du sjå det som di store oppgåve å få lønningane opp, trur du du greier det? Sånn hadde jeg ikke sett på det, men om jeg skulle glemme det så blir jeg vel minnet på det? Ja, ver sikker. Kvar er du frå og kor gamal er du? — Jeg er 45 år gammel og født i Oslo. — Kona kvar er ho frå? Hun er fra Tønsberg. Vi har to barn, en pike på 14 år og en gutt på 6 år. Kvar bur de? Vi bor på Ryen i østre Aker. Har du nokon spesiel hobby? Nei, noen hobby har jeg ikke lagt meg til, men jeg kopler gjerne av med skjønnlitteratur når det ikke er noe annet som må gjøres. Det lesestoffet av faglig art som en må I statsråd den 20. januar 1961 Og i denne tida du har vore vart Torolf Moe utnemnd til direk- se å komme igjennom utenfor kon- der har de byggt mykje, både tortiden er imidlertid blitt stort, og tør for Direktoratet for administra- kraftverk og leidningsnett? når en har barn under skolealderen tive, juridiske og økonomiske saker. Ja, det er sikkert at vi har, det får en jo også andre leseoppdrag. Kva slag utdaning har du, har vært en voldsom ekspansjon i Moe? disse årene. Jeg hadde eksamen artium og Har du hatt tid til å gifte deg eksamen fra Oslo handelsgymna- Som nemnt i forrige nr. av Fosse- då, når du har hatt så mykje å sium da jeg begynte i politiet i 1935, kallen er direktør Lars Gaukstad gjere? men jeg leste jus ved siden av ar- utnemd som direktør i Elektrisi- Ja, jeg har kone og to barn, en beidet og tok embetseksamen våren tetsdirektoratet. gutt på 5 og en pike på 2 år, kona 1943. Kvar er du frå Gaukstad? er forresten fra Bergen. Og sidan har du halde deg i Jeg er født og oppvokst på Kvar skal de bu no når de statens teneste? Lillehammer der gikk jeg også på kjem til Oslo? Ja, jeg har nå vært i offent- skole helt fram til artium som jeg Vassdragsvesenet har lovt å lig tjeneste i nær 25 år. Storparten tok i 1942. være behjelpelig med å skaffe hus av denne tid har jeg vært i politiet Seg meg kor gamal er du? om ikke i selve byen, så i hvert fall og i prisadministrasjonen, men jeg Trettisju år. nærheten. har her tjenestegjort i mange for- Då er du vel den yngste som Har du noko spesielt du driv skjellige stillinger og etater. I de har vorte direktør i NVE, dei er med i fritida? siste 5 år har jeg vært sjefinspektør unge dei andre og, men du slær dei Jeg har alltid vært glad i å og leder for Statens pristilsyn. Før med glans. Kva tid tok du eksamen ferdes i friluft i ledige stunder. jeg tok over sjefinspektørstillingen på NTH? Ja, vi får tru du får litt tid til var jeg i 2 år byråsjef i Finansde- Det var i 1948, Elektrolinjen. det i tida framover ogso. partementet. Kvar har du so arbeidt sidan? Det vert stor skilnad på det Jeg var først i Bergens elek- S. N. du har dreve med før og det ar- trisitetsverk som assistentingeniør beidet du får no då? ved kabelavdelingen. I 1953 flyttet Ja, det blir et vesentlig om- jeg til Tromsø, jeg ble nemlig da an- skifte for meg når jeg nå skal over satt i Troms fylkes kraftforsyning. No under omorganiseringa er det til NVE. Arbeidsoppgavene der vil Arbeidet der besto i å bygge ut den rette tida til å ta opp nye til- i stor utstrekning bli av en annen ledningsnettet etter hvert som tak på den sosiale sektoren i etaten. art enn de jeg hittil har hatt, selv Bardufoss kraftanlegg ble utbygd. Alle som har idear må kome med om de administrative og forvalt- Og so etter det reiste du til dei no. Folk som har arbeidt i andre ningsmessige problemer jo kan Midt-Helgeland kraftlag og vart etatar i staten, i private verksem- være nokså like i de forskjellige direktør? der, eller i andre land kan ha lagt statsetater. Jeg liker imidlertid å bli Nei, først var jeg driftsinge- merke til tiltak som dei meiner vil stilt overfor nye oppgaver og gleder niør et år, så var jeg overingeniør. vere til gagn og glede for vår ar- meg til å begynne. Jeg kom til Midt-Helgeland kraft- beidsplass og. «Fossekallen» tek Ja, berre du no måtte greie lag i 1953 og ble direktør der i 1955. denne gongen opp tanken om hus- den store omstillinga frå det arbei- Du vart altso direktør der då morvikarar og barnehage, etter å ha det du har no, og til det du skal du var 32 år gamal, og dette kraft- fått opplysningar i verksemder overta, for du får rett og slett mot- laget er ikkje av dei små heller? som har slike ordningar. sette oppgåver. Nei, det forsyner 19 kommuner Hvordan det? med i alt ca. 56 000 mennesker. Red.

FOSSEKALLEN 7 Isvanskeligheter vinteren 1959-60

Verma kraftverk

Isen ved dammen.

Vi startet på vinteren med praktisk talt 100 prosent mest. Den is som på den måte ble skutt løs tok delvis magasin, bra nedbør om høsten og alt så ut ril å ordne med seg is fra elven nedenfor, så det av og til kom seg godt. masser av is og vann som delvis gikk ned i inntaks- I november slo det imidlertid om til sydøstlig vind dammen og delvis over. Dette resulterte til at det la med kulde, og dermed hadde en den første føling med seg endel is i inntaksdammen og det ble derfor satt kjøvingen som pleier å forekomme i Vermadalen når vakt for å passe på at dammen ikke ble fyllt av is. kulden setter inn. Da en hadde rikelig å ta av i maga- Stormen og kulden økte fortsatt og samtidig begynte sinet, ble det påsatt ekstra med vann, og en regnet på vannet å fryse ved tappeluken og i en 2 m dyp den måte å holde det gående. Imidlertid økte både kanal som er utskutt i fjell. Lukeåpningen var flere vinden og kulden, med det resultat at vannet frøs bort ganger delvis igjenfrosset, så en også der måtte ha på veien og laget Vermadalen om til en isørken. For stadig vakt for å passe på. Det fantes ikke snø i ned- å få vannet til å renne etter elven, ble det forsøkt slagsfeltet og dette resulterte til at tilsiget en til van- med å skyte opp isen på de steder hvor det demmet lig har utenom det som blir tappet fra magasinet, kom helt bort og derved ble det bare magasinet å lite på. Det ble i lengre tid tappet ca. 2,6 m3/sek. På tross av denne tapping, kom det ikke fram mer enn ca. 100-200 11sek. og maskinene måtte således delvis gå på tomgang. En hadde på den tid delvis 4 arbeids- lag som patruljerte langs elven for å løse vannet der det stoppet opp, men det nyttet ikke å få i stand nor- mal drift for annet enn kortere perioder. Den 7. desem- ber var det for det meste stopp, men om kvelden rensket elven seg. Begge maskiner .ble da koplet inn og alt gikk bra til den 9. desember kl. 11.30 da maski- nisten merket en ukjent lyd fra turbinene og det viste seg da at tilførselen av vann fra inntakskammeret var for liten og at vannstanden i røret hadde sunket noen meter. Det ble med en gang stoppet, og da vak- ten skulle undersøke årsaken, viste det seg at inntaks- dammen var full av is. Det ble med en gang satt i gang med det mannskap som kunne plaseres for å tømme dammen, men det viste seg at isen var for kompakt til å ta ut gjennom tappeluken og en måtte derfor bryte den løs og la vannet ta den med seg ut gjennom bunnluken. Arbeidet ble delvis hemmet på grunn av liten vannføring og en gikk derfor inn for å få en renne gjennom dammen samt få bort isen ved varegrinden. Grunnet sterk kulde, ca. 15 grader, ble en også nødt til å tømme røret da en ble klar over at en ikke kunne få vannet på igjen andre dagen. Ar- beidet fortsatte natt og dag, men da mannskapene både på grunn av kulden og lite søvn begynte å gå klar, ble arbeidet satt bort til to entreprenører, som

Vanskelig arbeid.

8 FOSSEKALLEN satte inn en masse folk og for tiden fra lørdag mid- dag til mandag middag presenterte en regning på over kr. 44 000.00. Søndag aften var det tanken å sette i gang igjen, og det var da ± 11 grader ved kraft- stasjonen. Både på grunn av kulden og at røret hadde stått tomt i lang tid, fant en det riktig å vente med fylling av røret til neste dag. Imidlertid slo tempera- turen om slik at det neste dag var + 2 grader ved stasjonen. Fylling av røret ble påbegynt mandag med mest mulig gjennomgang til å begynne med og det gikk etter forutsetningene. Kl. 21.00 ble den ene ma- skin satt i drift og kraftleveringen tok til. Tømming av dammen pågikk fremdeles og en måtte derfor kjøre med redusert belastning, for å ha vann til overløp for å få ut isen. Like før jul, ble forbruket gitt fritt og resten av vinteren var det normal kraftlevering. Siden anlegget ble satt i drift, har det ikke fore- kommet driftsforstyrrelser på grunn av is i inntaks- dammen, og årsaken er trolig at en skjøt løs isen i Vermadalen og for lite overløp så isen ikke kom ut. Siste høst er det foretatt kanalisering i den nederste del av Vermadalen, og på dette parti har en ikke hatt noe vanskeligheter med vannføringen på tross av at forholdene hittil har vært nesten like ugunstige som forrige høst. Siste høst startet vi med et magasin på ca. 67 prosent. Vannføringen går normalt, men tilsiget som vi har ekstra utover høsten og vinteren er kom- met bort på grunn av barfrost og kulde, så dersom en ikke får noe tilskudd fra annet hold, blir det maga, sinet en må klare seg med.

L. Roald.

Is og atter is.

Men Røssågakrafta Xøssåga kta6ttietk er kostbar som nafta, — jo mindre, des høyere pris. Og når den blir borte blir dagene sorte, Se Røssågadarnmen det hele blir krakk og forlis. er tørket isammen, så tørket som ørkenens sand. Jeg satt her og grunnet, Og kraften den svinner et råd har jeg funnet når vann ikke rinner — til hjelp for det kraftløse verk. Gis ingen erstatning for vann? I herr direktører spiss ører, spiss ører, Vi sitter i tørke for her kommer løsningen. Merk! og gruer for mørke, vi bønder på øyer og skjær. Mens jernverket rusler En vinter for døren — og folkene sysler tvi pokker, for Søren, lag sveiver — femhundrede par, får vi ikke andetslags værl og jobbløse leies, dynamo'n kan dreies av tusende hender som drar. Men om at vi nyser mens tranlampa lyser Og når i har gjort det betyr det jo slett ingen ting. blir ledighet borte Det har ingen fare og så blir det lys over land. når jernverket bare Og kilowattprisen, fremdeles kan holdes i sving. som truer med krisen blir billig som syndflodens vann.

Klipp fra «Nordlands Avis» av 29. no, Ph. vember 1960.

FOSSEKALLEN 9 DRIFTSUTVALGA ved statens kraftanlegg

Hovedutvalget for driftutvalga ved statens kraftanlegg arran- gerte i dagane 6.-8. oktdber i fjor tur til Tokke saman med hovedutvalget for anleggssektoren ved NSB. Frå NVE var desse med: direktør Aalefjær, sekretær Sundt, be- driftslege Midttun, •og lagerekspeditør Hellstrand, (varamann for Haugen, Røssåga). Frå NSB var desse med: jernbanedirektør Karlsen, sjefsingeniør Kolsrud, overingeniør Tannes Fjell, vel- ferdssjef Kiel, sekretær Hergot, anleggsarbeidar Pettersen og in- spektør Moe. Da vi kom til Tokke etter at vi hadde fått fin lunch på Mor- gedal Turisthotell, vart vi møtt av byggeleder Ødegård og over- ingeniør Moen. I dei flotte kontora (Tokke kan konkurrere med dei fleste permanente bedrifter når det gjeld kontorstandard) ga Ødegård ei kort utgreiing om Tokkeanlegget. Sidan vart vi vist rundt i tunnel og kraftstasjon ved Dalen. Alle var imponert over Utsyn trass skodde. dei voldsomme dimensjonar det er på alt ved dette anlegget. Alt maskineri og teknisk utstyr såg ut til å vera av nyaste og beste slag og arbeidet såg ut til å vera høgt rasjonalisert. Neste dag var vi rundt og såg på damanlegg og vart gjort kjent hadde arbeidd i utvalget i over 10 år, og han meinte dette orga- med den teknikk som vart brukt ved dambyggjing ved Tokke. Det net hadde ei viktig oppgave i samarbeidet. var voldsomme saker. Mange ting vart drøfta på rundturen, m. a. Det vart eindel diSkusjon om nytten av driftsutvalga, og Aale- kva som kan gjerast for å bøte dei sår i naturen som blir laga fjær sa at han hadde meint at tillitsmannsmøtene på mange må- etter slike store masseflyttingar. tar tok seg av dei sakene som eit driftsutvalg elles drøfta. Andre hevda at det gode med driftsutvalga var at det her ikkje var to partar, men det var eit utval som hadde som felles oppgave å samarbeide. Midttun fortalde om vernearbeidet ved Aura og om kombinasjonen — verneutvalg og driftsutvalg som det var praktisert på Aura. Dette siste var av interesse for NSB som ville ta opp denne ordninga ved mindre anlegg. Tilslutt i møtet vart forslagsverksemda drøfta. Ein kom fram til at NVE burde opprette forslagskasseordning og ein var enige om at skulle ordninga bli populær, måtte forslag som kom inn vurderast og event. premierast så snart som råd er. Av den grunn burde dei lokale driftsutvalg få høve til å avgjera premiering og utbetale premiar med ei grense oppover på f. eks. kr. 500.00. Fossekallen burde bli meldeorgan for drifts og verneutvalg. Vassdragsvesenets folk som var med på turen og møtet hadde stor nytte av å vera sammen med NSB's folk og få del i den rike erfaring som NSB har på dette feltet og det er å vone at arbeidet med driftsutvalga vil bli intensivert i NVE etter denne turen. Odd Midttun.

• ,w,Aamå På årsmøte i Smestad klubb, avd. 61 NEKF, ble følgende inn- Ved Morgedal Turisthotell. valt som klubbstyre for tiden 1. januar-31. desember 1961:

Formann: Thor Flindal. Sekretær: Ole M. Bråthen. Brakkene såg ut til å ha høg standard med smakfullt moderne Kasserer: Erling Holmsen. utstyr som såg ut til å bli tatt vare på. Det var særleg stor in- teresse for ei flyttbar seksjonsbrakke som såg ut til å vera ypper- leg der terreng og transporttilhøve gjer dei brukbare. Veret var Vassdragsvesenets etatsgruppe av NIF. dessverre dårlig med skodde og regn, ndke som gjorde at vi ikkje fekk glede oss over Telemarksnaturen. Etatsgruppen holdt årsmøte 14. ds. 1960. Det var bl. a. valg på Siste dagen var det møte med driftsutvalget på Tokke. I dette nyy styre, og etter konstituerende møte 21. ds. har dette fått føl- utvalget sit byggeleder Ødegård, ingeniør Søe Eriksen, kontor- sjef Gran og fullmektig Akselsen. Møtet vart leda av sekretær gende sammensetning: Sundt. Formann: Overing. K. Hage, Driftsavdelingen. Veldferdssjef Kiel orienterte om koss driftsutvalgarbeidet var organisert i NSB. Her var det organisert frå toppen, hovedutval- Viseformann: Overing. A. Hage, Bygningsavdelingen. get først og deretter dei lokale driftsutvalg. Det var hovedutvalget Sekretær: Avd.ing. A. Johansen, Tilsynsavdelingen. som ga oppgaver til driftsutvalga. Kiel meinte at grunnlaget for Styremedlem: Avd.ing. Th. Hoff, Tokke kraftanlegg. at driftsutvalgtanken skulle bera frukter, var at ledelsen hadde Avd.ing. A. Lieng, Hydrologisk avdeling. tru på og interesse for driftsutvalga. Sjefingeniør Kolsrud for- talde at han var skeptisk overfor dette nye utvalget da han kom Varamenn: Avd.ing. 0. Fossheim, Vassdragsavdelingen. med i starten, men at han hadde forandra meining etter at han Overing. A. Borchgrevink, Tokke kraftanlegg.

10 FOSSEKALLEN I dag! Nord-Trøndelag Har du vore fylkesingeniør av den nye kommuneinndelingspla- lenge Haaland? nen. Det er ikke så lenge jeg har Eg har late meg fortelje at til vært i Nord-Trøndelag fylke. og med husinstalasjonen er lagt un- Jeg tilhører det første kullet der Fylkesverket? fra Norges Tekniske Høgskole og Ja, det som kanskje særpreger ble uteksaminert i 1914. Var 4 år i Fylkesverket sammenliknet med Vassdragsvesenet og overtok i 1919 andre store elektrisitetsverk, er at den nyopprettede stilling som over, Fylkesverket også utfører husin- ingeniør for elektrisitetsforsynin- stallasjonene i de kommuner hvor gen i Troms, som senere også ble det har fordelingen. Denne sak har utvidet til å omfatte nordligste del vært sterkt omdiskutert, og den har av Nordland og Finnmark fylke. I et par ganger vært oppe til behand- 1940 overtok jeg stillingen som sjef ling i fylkestinget, senest i 1960, Jo, Nord-Trøndelag fylke har for Nord-Trøndelag Elektrisitets- hvor fylkestinget enstemmig gikk gått sammen med staten om utbyg- verk. Jeg fratrer denne stillingen inn for å opprettholde husinstalla- ging av kraftverkene Tunnsjødal og etter oppnådd aldersgrense, 1. juli i sjonsvirksomheten. Begrunnelsen Tunnsjø i Namsen-distriktet og år, men kommer inntil videre til å er i det vesentlige den at bebyggel- sammen med svenskene om utbyg- fortsette som leder av byggearbei- sen er meget spredt i Nord-Trøn- ging av fallet fra Limingen til dene i Namsen-området. delag, med relativt tettbebyggede Kvarnbergvatnet i Linnvasselv. Korleis er elektrisitetsforsy- strøk i de sentrale deler av kommu- Samarbeidet er ordnet ved en av- ninga ordna i Nord-Trøndelag nene, mens det er meget spredt be- tale, og utbyggingen og driften fore- fylke? bygget i de perifere deler. Ved den ståes av et styre med 2 representan- Nord-Trøndelag Elektrisitets- utjevning av prisen på husinstalla- ter fra staten og 2 fra fylket. Hver verk er et fylkeskommunalt fore- sjonsanlegg som Fylkesverket har av partene skyter til halvparten av takende. Da dets første kraftverk gjennomført, blir det ikke dyrere anleggskapitalen og får halparten ble satt i drift i 1923, var Fylkes- for de som bor avsides å få utført av energiproduksjonen. Anleggska- verkets oppgave å bygge ut og pro- husinstallasjonsanlegg, enn for de pitalen for de 3 ovennevnte anlegg dusere kraft, og overføre den til som bor mer sentralt. En slik ord- da regnet med bare den norske sentralt beliggende transformator- ning er vanskelig å gjennomføre del av det svensk/norske anlegget stasjoner, mens fordelingen av kraf- ved autoriserte installatører. er 205 mill, kroner og energi- ten til de enkelte abonnenter Kor mykje kraft har Fylkes- produksjonen ca. 1 milliard kWh, skjedde ved kommunale elektrisi- verket bygd ut? altså på hver av partene ca. 500 mill. tetsverker. kWh. Det svensk/norske anlegget Er det so at Fylkesverket har Fylkesverket har i dag utbygget og skal etter planen bli ferdig til drift «slukt» dei kommunale fordelings- i drift følgende kraftverk: sommeren 1962, og Tunnsjø og verka? Follafoss, med installasjonsverdi Tunnsjødal i løpet av 1963. Til Forholdene har utviklet seg 41 MVA. samme tid vil staten ha ferdigbygd slik på elektrisitetsforsyningens om- Brattingfoss, komb. pumpe- og overføringslinjer, slik at Trøndelag råde, at det ikke har vært rasjo- kraftanlegg, med installasjonsverdi knyttes til Østlandets kraf tnett. nelt å opprettholde de kommunale 15 MVA. Planar vidare framover? fordelingsverker fordi de var for Fiskumfoss, med installasjonsverdi I disse dager arbeider vi med små til å kunne fylle sin oppgave på 51 MVA. en plan om utbygging av det 3. fal- en tilfredsstillende måte. Fylkes- Aunf oss, med installasjonsverdi let i Namsen-området, nemlig fallet verket har derfor etter hvert også 36 MVA. fra Vekteren til Limingen. Utbyg- overtatt fordelingen av kraften ved Hertil kommer en del småanlegg ging av dette inngår nemlig også i at det har bygd ut fordelingsnett med tilsammen 2 MVA. avtalen mellom staten og Nord- i de elektrisitetsløse distrikter og men 145 MVA. Trøndelag fylke. Det blir et relativt har overtatt kommunale verker et- Samlet maksimal effekt blir lite anlegg med ca. 70 mill. kWh ter som forholdene har gjort det 102 MW. årlig energiproduksjon og med en mulig. I dag leverer Fylkesverket maks. effekt på 17 MW. kraften direkte til abonnentene i 39 Er de komne langt med elek- Og mannen som skal overta kommuner. Foruten de 3 bykommu- trisitetsf orsyninga, eller står det etter deg er alt komen på plass? ner, gjenstår det 6 landkommunale mange att endå? Ja, min etterfølger er tidligere fordelingsverker. Det er sannsynlig I Nord-Trøndelag fylke bor i overingeniør Prytz ved Oslo Lys- at Fylkesverket også vil komme til alt 115 000 innbyggere. Herav verker. Han tiltrådte 1. januar 1961 å overta de gjenværende kommu- mangler ca. 3000 elektrisk energi. som assisterende direktør og over, nale fordelingsverker om ikke så De driv med veldige utbyg- tar som administrerende fra 1. juli lenge. Om ikke før, så sannsynligvis gingar i distriktet der no, er det i år. i forbindelse med gjennomføringen ikkje so? S. N.

FOS:5-EICALLEN - li Tetting av luker dykket i tunnel.

Avd.ing. Per Simonsen Rossåga kraftanlegg.

Tegningen viser omløpstunnel og -luker ved inntaket på 15 øre pr. kWh, vil en lekkasje på 320 1/sek, for- til Nedre Røssåga kraftverk. Det er montert 2 seg- utsatt maksimal utnyttelse av vannet (full produksjon mentluker. Lukene er utilgjengelige fra vannsiden. og høyeste vannstand) gi en årlig «industriverdi» på Gjennomløpstverrsnittet i platekassen er 3,0 X 4,2 m nærmere 600 000 kroner. Kraften er dessuten i seg for hver luke. Tunneltverrsnittet er 40 m2. Omløpet selv uerstattelig, idet reservekraft ikke kan tas ut av ble i sin tid bygd for å tørrlegge damstedet for inn- noe samkjøringsnett. taksdammen. Det har vært tatt i bruk for tapping av Der ble til sist besluttet å engasjere froskemenn til overskuddsvann også etter at dammen ble ferdig, sær- å tette lukene fra vannsiden. lig under de store flommene i 1958 og 1959. Problemene for froskemennene lå først og fremst i En har i de senere år vært plaget av lekkasjer gjen- den 180 m lange tunnel de måtte svømme inn gjennom. nom lukene. Lekkasjene har stort sett vært konsen- Tunnelen var absolutt lystett og den eneste lyskilde trert til bunnstokken og hjørnene i platekassen. Nøy- ville bli en liten håndlampe festet til froskemannens aktigere målinger etter saltfortynningsmetoden som- arm. En kunne vente at trær og annet drivgods ville meren 1960 ga en total lekkasje på 320 1/sek. ligge i :43ningen og kanskje også innover i tunnelen. Forskjellige forsøk har vært gjort for å stoppe lek- Da tunnelgjennomslaget ble foretatt under vann, kunne kasjene. I 1959 prøvde lukeleverandøren å revidere og det tenkes at større steinblokker ville ligge i åpningen justere tettingslistene. Da tunnellen imidlertid alltid og gjøre passasjen vanskelig og farefull. Inne i tun- står full av vann, er underkant av lukene ikke tilgjen- nelen kunne utstikkende bolter være blitt glemt igjen gelig. Forbedringer av tettingene kunne derfor bare i heng og sider under drivingen. Videre måtte arbei- gjøres på sidene og i toppen, og altså ikke der hvor det utføres på 21,5 m dyp (vannstand 245,70) og den lekkasjene var størst. Forsøket ga ingen nevneverdige lange innsvømmingen ville tære mye på kreftene. Til resultater. slutt kom så fs ren for at froskemannen kunne bli suget En forsøkte så å «maure» lukene, dvs, en slapp ned fast mot lukene. Dette spesielt fordi de svømme- hestegjødsel foran tunnelinngangen i det håp at gjødsla drakter som ble benyttet er svært tynne og lette. skulle dras inn mot lukene og tette langs sidene. Dette Etter endel forhandling ble avtale inngått med Oslo ga absolutt ingen resultater, og forklaringen herpå er Froskemannskole ved herr Jan-Thommes Thomassen. naturligvis at vannhastigheten i den 40 m2 store tun- Froskemennene hadde først tenkt bare å bruke de nelen er av størrelsesorden 1 cm/sek ved lekkasje vanlige surstoffapparater. Med dette utstyr ville imid- 320 1/sek, altså praktisk talt lik 0. Det er ingen strøm lertid den disponible arbeidstid foran lukene bli svært i tunnelen og gjødsla blir liggende. liten, anslagsvis 12-15 min. Dette fordi froskemannen En tenkte også på å bore hull i lukene fra luftsiden ikke kan føre for mange surstofflasker med seg inn- og presse gjødsla inn i tunnelen under trykk. Dette ble over. Det ble derfor valt å gå ned med vanlig luf ikke prøvd da en i mellomtida var i ferd med den slange tilkoplet kompressor og reserve/utjamnings- endelige løsning. Av samme grunn som ovenfor, ville tank på land. Hertil vanlig livline (dykkertau). Til formodentlig også denne metode gitt et magert utbytte, luftslangen ble surret telefonkabel. Dermed oppsto en om kanskje ikke helt resultatløst. ny vanskelighet ved at luftslangen måtte bøyes i rett Det ble også forsøkt å tette lukene bakfra, altså fra vinkel ved tunnelåpningen, og dermed fare for at den luftsiden, men dette måtte oppgis på grunn av den kunne sette seg fast. voldsomme kraft i vannstrålen bak lukene. Trykk- Tre froskemenn arbeidet sammen, og arbeidet ble høyden varierer mellom 21 og 24 m. På de steder der organisert slik: lekkasjene var av betydning kom en i det hele tatt froskemann gikk med luftslange, livline og 1 sur- ikke fram til lekkasjestedet. stofflaske (volun 5 1, trykk 200 kg/cm2) som reserve Videre ble overveiet å støpe igjen hele tunnelen ned og inn til lukene. bak lukene. Da omløpet imidlertid må kunne benyttes froskemann gikk ned umiddelbart før nr. 1. Han senere, måtte en i så fall ha boret en «gjennomslags- var utstyrt med 3 surstofflasker og hadde til oppgave salve» i støpen for å kunne åpne tunnelen igjen. Denne å finne tunnelåpningen, ledsage nr. 1 ned og gjennom tanke strandet på det faktum at lukehuset ligger un- denne, passe på at luftslangen og livlina ikke fikk der høyeste regulerte vannstand. Å heve hele luke- henge seg opp, videre åkunne gå til hjelp for nr. 1 om huset med maskineri, opptrekksstenger etc. ca. 4 m noe galt skulle oppstå, og til slutt å følge ham opp ville blitt en vanskelig og kostbar affære. igjen. Inntil sommeren 1960 var hele problemet med de froskemann var dykkerleder og sto i telefonkon- utette lukene av liten betydning, dels fordi omløpet takt med nr. 1. Han var fullt rigget i svømmedrakt gjentatte ganger måtte tas i bruk for tapping, og der- og kunne om nødvendig gå ned på kort varsel. Videre med bare en permanent, eller i alle fall en svært rime- hadde han telefonforbindelse med anleggets folk bak lig, provisorisk løsning kunne komme på tale, og dels lukene. Disse skulle gi løpende rapport om alt som fordi en inntil da hadde mer vann enn det var mulig der var å se og høre. Som siste utveg i tilfelle ytterste å magasinere. Sommeren 1960 ble det imidlertid klart nød var også avtalt at en skulle åpne litt på luken og at vi sto foran en svært nedbørsfattig periode, som må fange froskemannen opp bakenfor idet han ble presset formodes å vare til høsten 1962. Under disse forhold ut under luken. Denne nødsplan ble det heldigvis måtte en kunne ofre nokså meget på en provisorisk aldri bruk for, og det er kanskje et spørsmål om den tetting av lukene. Dersom en regneren «industriverdi» hadde vært gjennomførbar. Det øyeblikkelige opphør

12 FOSS EKALLE N lake.sjak/v7 et 4/4 Merk ;/e.,1 A2 oa

2 97,90

24 (' 1 L ‘A77,9d6,7,5hoyei. 232-, il v ( ) \_ i 3 _ L-J / /

4 , 10 22lf, 2o 2236.0 ,

220 0. h.

288 Pe/ / 08 /.50

,

f1-9

av trykket må vel føre til alvorlige skader for froske- mannen. Froskemennene sørget selv for alt sitt utstyr. Om utstyret er å si, at dette ennå bærer preg av å trå i sine barnesko. Det markedsføres således ikke noen kombinert drakt, som kan brukes både til svømming og arbeid på 20 m dyp, og som samtidig er utstyrt med telefon. Det måtte derfor en hel del improvisa- sjon til. Improvisasjonen tjener froskmennene til all De siste forberedelser. ære, men setter vel et spørsmålstegn ved sikkerheten. Til praktisk arbeidsbruk, når en sammenlikner med første dager blåste frisk SØ bris. Det ble derfor en vanlig dykkerutstyr, ga froskemannsutstyret inntrykk kald jobb for froskemennene, særlig første dag, da to av vel mye «happy go lucky». av dem ble gjennomvåte på grunn av en liten lekkasje For øvrig holdt anlegget tettingsmateriale, tauverk i en draktventil. o. 1., samt en hel del folk for diverse hjelpearbeid. Bl. a. Det ble utført 3 dykk fram til lukene, etter den trengtes svært mange hender for å få ut den 260 m arbeidsordning som er nevnt foran. Det viste seg, at lange luftslangen uten skader. ved bunnstokken var suget merkbart på snaut 1 m av- Som tettingsmateriale ble brukt 1" trykkluftslanger stand. I hjørnene, og dels langs topptettingen, måtte av vanlig type (gummi, armert med vev i flere lag, en ca. 25 cm fra lekkasjen for å merke suget, og langs garantert for 15 atm. trykk). Slangene var på forhånd sidene, der lekkasjene var minimale, var suget ikke kappet 1ik lukebredden. Det b1e også brukt endel merkbart i det hele tatt. Selve tettingsarbeidet ved skumgummilister for «finpussing» til slutt. Der lek- lukene gikk greitt. Ved bunnstokken ble slangen dratt kasjene var av betydning, særlig ved bunnstokken, var ut av hendene på froskemannen og suget inntil luka formodentlig slangene det eneste brukbare materiale. med et smell, som fikk karene på luftsiden til å sprette På disse steder ble skumgummien enten suget hel i i været. Hjørnene og toppen krevde mer arbeid av gjennom, eller den ble «spist opp» av vannstrålen. froskemannen. Her ble også brukt endel skumgummi Samme erfaring gjorde en for øvrig ved forsøk på for utfylling og finpussing mellom slangene. terting fra luftsiden med tjæredrev. Denne «oppspisin- Ved siste dykk, da alle hadde fått erfaring i hele gen» setter også et stort spørsmålstegn ved mauring arbeidsgangen, tok nedstigning og innsvømming til på dette dyp. lukene 15 min. Oppholdstida under vann var vanligvis Arbeidet ble utført i dagene 10.-13. oktober 1960. ca. 2 timer, maksimum var 2 timer og 50 minutter, Vanntemperaturen var i gjennomsnitt + 4,7° C og luft- regnet fra froskemannen gikk «til sjøs» og til han var temperaturen varierer mellom ± 1 og ± 6° C. De 2 Forts. side 24

FOSSEKALLEN 13 Nyordningai NVF.

Direktoratet for statskraftverka arbeidet jeg en tid ved Rødsand er det første av dei fire direktorata Gruver, og der traff jeg min kone, som er organisert ferdigt. Direktø- hun er fra Eidsvåg i Romsdal. Vi ren har alt vore i arbeid ei tid og har et barn, en gutt. no er alle fire fagsjefane tilsette. Kor lenge har du vore i Vass- dragsvesenet då? Bygningsavdelingen. Det er ca. 15 år. Jeg har i den Leder: Fagsjef William Greve. tiden vært på Aura, Røssåga og Arbeidsområde: Innset. Bygnings- og maskinteknisk pro- Når du har flakka så mykje sjektering og utførelse av kraft-, omkring og vore på anlegg så lenge, regulerings- og overføringsanlegg trur du du kjem til å trivast med samt bygnings- og maskinteknisk å sitja på kontor i byen? ettersyn og vedlikehold av anlegg i Jeg tror det skal gå bra, men Olav Fossen. drift. jeg må jo ut å se på anleggene også det blir nå ikke bare å sitte på Etter folkeskolen tok eg mel- kontor. lomskule i Lærdal og artium ved Kva gjer du på i fritida? Katedralskulen i Bergen. Eg hadde Jeg liker best å lese, historiske bestemt meg til å studere elektro- romaner og biografier. teknikk, men måtte ha eit års prak- Det var artigt å høyre, dei an- sis som læregut for å kome inn på dre eg har prata med har helst høgskulen, og eg var så heldig at hatt friluftsliv som hobby, men dei eg kom meg inn på anlegga i Høy- har for det meste hatt innearbeid. anger. Endå eg då var på heime- Du som har hatt utearbeid sit helst trakter kom eg inn i eit industri- inne om kvelden. Det er rimeleg miljø og det var nyttigt for meg. dette med skifte. Nyttigt for seinare å ha arbeidt saman med arbeidsfolka på anlegg og kjenne deira problem på nært hald. Og høgskulen kva tid tok du Elektroavdelingen. den? Leder: Fagsjef Olav Fossen. Eg fekk eksamen i 1928 og so Arbeidsområde: heldt eg fram i Høyanger i 4 år. William Greve. Elektroteknisk prosjektering, Det var vanskelege tider med kontrahering og idriftsettelse av mykje arbeidsløyse, men i 1932 var Du er Oslomann, Greve, er kraftstasjoner og overføringsanlegg eg heldig og kom til «Store Norske» det so? med understasjoner. Utførelse av på Svalbard. Men endå om ein allrid Ja, jeg er født i Oslo, men spesialoppdrag for driften. Teknisk- hadde naturleg is til pjolteren og bodde under oppveksten i Larvik og økonomiske utredninger. Teoretiske wiskyen var billig, so er ikkje livet på Lillehammer. Jeg tok artium på beregninger og studier. Samarbeid i polarstrøka noko å stå etter. Dei Lillehammer i 1920. med industrien og forskningsinsti- fleste fekk Polarsykja og humøret Kor gamal er du? tuttene. hadde lett for å stå på null. Kort Jeg er født i 1901, så jeg er Olav Fossen vart av Industride- og godt, etter nokre år i ein inter- snart 60 år. partementet den 28. desember 1960 resant jobb tok eg sjansen på å reise Du er vel den eldste av desse utnemnd til fagsjef for elektroav- sørover at, og etter eit par tilfeldige sjef ane som er utnemnde no i denne delinga i Kraftverksdirektoratet. jobbar hamna eg i Vassdragsve- omgangen då? Du er vel den eldste som har senet i 1938. Stillingen var assistent- Nei, Fossen er eldre, vi er vorte utnemnd no etter ny- ingeniør, løn kr. 4000.00 pr. år pluss nesten på samme alder, men han er ordninga? kr. 300.00 i dyrtidstillegg. Det var litt foran. Ja, det er eg kanskje det, det litt for lite dette so kona tok seg — Høgskulen, kva tid tok du den? har eg ikkje tenkt på. arbeid, men då gjekk dyrtidstilleg- Jeg fikk eksamen i 1920 på Kvar er du frå, Fossen? get ned i kr. 150.00. Bygningslinjen. Eg er frå Vadheim i Sogn, ja Ja, det var den gongen, men Og sidan har du hatt mange det kan du vel høyre? no er det vel bra? arbeidsplassar? Ja, eg høyrer det, men du Ja, no skal eg ikkje klage. Ja, jeg arbeidet først i Chile snakkar no ikkje Sognamål til van- Kva driv du med i fritida? en tid i koppergruver, senere flyt- leg. Du veit eg har «landstedet» tet jeg til Bolivia og arbeidet i Nei, eg gjer ikkje det du, endå mitt i Lommedalen, men det skreiv tinngruver der. Senere vendte jeg så bra mål det er, men når eg kjem eg om i Fossekallen nr. 3 i 1960, so tilbake til Chile, sammenlagt var saman med folk derifrå då kjem det kan eg ikkje fortelje om no jeg i Sør-Amerika i 13 år, fra 1922 det att. igjen. Der står forresten bilete av til 1935. Er det lenge sidan du reiste meg og kona, og ho er her frå Oslo, Etter jeg kom hit til landet igjen, heimanfrå? du skal vel ha med det og?

14 FOSSEKALLEN Salgsavdelingen. Kvar har du so arbeidt sidan? delse eller nybygging av an- Leder: Fagsjef D. Smith. Jeg var først et år lærer og legg, utvidelse. Arbeidsområde: sekretær på Oslo elementærtekniske Den økonomiske driftsledelse av dagskole, så var jeg et år i Oslo Ja, i dag er det din tur Bjer- statskraftverkene. Lysverker. I 1934 kom jeg til Vass- kebo, til å fortelje litt om deg sjølv. Normalkontrakter, kraftpriser. dragsvesenet som assistentingeniør Kor gamal er du? Industrikontrakter. og så gikk jeg da oppover i gradene Jeg er født den 30. april 1915 Kjøp og salg av kraftkontrak- til jeg i 1947 ble overingeniør 1, og på Notodden. ter og avtaler. sjef for Østlandskraftverkene. Vart du buande der då? Eksport og import av kontrak- I tillegg til dette har du vore Nei, jeg vokste opp på Geit- ter og avtaler. med i mange utval og nemnder er hus. Kraftutveksling, lagring, tilfel- det ikkje so, kor mange det er, veit Det er der kraftverket Geit- dig kraftsalg og salg av spill- du vel ikkje ein gong sjølv? husfoss er det, ikkje sant? hadde kraft. Ja, jeg har vært med i mange faren din noko med kraftutbygging Kontrakter og avtaler om bruk utvalg og komiteer, både som for- å gjere? av overføringslinjer m. v., av- mann og vanlig medlem. Jeg har Nei, han er baker så det gifter og tap. også representert NVE i en del or- hadde ikke noe med elektrisitet å Avregninger. ganisasjoner, men da oftest som gjøre at jeg kom til Geithus. varamann for Kraftverksjefen. Kvar gjekk du på skule? Samkjøringsspørsmål, kontakt Har du stor huslyd? Jeg tok artium i Drammen i med samkjøringsforeningene, Jeg har kone og to barn, en 1935og eksamen NTH avd. elektro- innen- og utenlands. pike på 14 og en gutt på 12 år. sterkstrøm 1940. Kontakt med reguleringsfor- Kvar er kona frå? eninger, økonomiskoppgjør. Hun er fra Larvik. Kontakt med Fiskeriinspek- Kvar bur de då? tøren og fiskeforeninger,utset- Vi bor i Husebyåsen. ting av fiskeyngel. Kva er kjæraste hobbyen din? Kontakt med Turistforeninger, Å gå i fjellet. Frilufstråd m. v.. Vannhusholdning. Driftsavdelingen. Prognoser og statistikk. Leder: Fagsjef Bjerkebo. Utredninger om framtidige Arbeidsområde: kraftbehov, kraftforskyvninger Den tekniske driftsledelse av og forslag til hvor kraftverk og igangværende statskraftverk med linjer, understasjoner m. v. bør tilhørende anlegg, understasjoner og bygges. overføringsanlegg: Økonomiske undersøkelser,op- Administrative spørsmål, rap- timalisering, ev. bruk av elek- porter, Personalspørsmål felles troniske regnemaskiner. for statskraftverkene, så som opplæring av driftspersonale og Bjerkebo. — Dine vita STnith,fødd, oppvak- forhandling med deres organi- sen, skule osv? sasjoner. (Driftsbestyrerne sor- Kvar har du so arbeidt sidan? — Jeg er født i Oslo 10. april terer under driftssjefen). 1909, bodde i oppveksten i Oslo, på Jeg har hele tiden vært i Vass- dragsvesenet. Først ved Kraftverks- Ringerike, Kongsberg og til slutt i Driftsvakttjenesten, heri ibe- Oslo igjen. Tok artium på Oslo Ka- avdelingen, driften av Østlands- regnet ev. egne driftssentraler kraftverkene. Så var jeg stasjons- tedralskole 1926 og eksamen på med fast vakt. (Hvis det finnes NTH elektro-sterkstrøm1931. ingeniør ved Mår kraftverk fra 1948 praktisk, kan ingeniører fra di- til 1956. Etter den tid har jeg vært rektoratets andre avdelinger i Kraftverksavdelingen, Østlands- tas ut til vakttjeneste. I vakt- kraftverkene. tjenesten er de da underlagt Kona di kvar er ho frå? driftsavd.) Hun er født i Moen i Målselv, Samarbeid med andre kraf men vokste opp i Valdres, Notod- verksforetak om tekniske den og Trondheim. Vi har 3 barn, spørsmål. 18, 15 og 12 år gamle. Vi bor i et Vedlikehold og revisjoner av av Vassdragsvesenets hus på Ha- anlegg i drift. Samordning av mang. vedlikeholdsprogrammer.Sam- I fritida kva driv du med då? ordning av teknisk servise til Min store hobby er fluefiske, driftsbestyrerne (Arbeidet leg- men det får jeg så altfor liten tid ges slik an at Salgsavdelingens til. Jeg har gått mye i fjellet, men ønsker i størst mulig utstrek- nå har vi hytte ved sjøen så vi er ning kan oppfylles). mye der. Jeg har også vært aktivt med i Ingeniørforeningen både på Prognose og forslag som Rjukan og her i Oslo. På Rjukan D. Smith. grunnlag for ombygging,utvi- var jeg også medlem av Rotary.

FOSSEKALLEN 15 Hva er en konsesjonslov? «Man skal ikke plage andre — man skal være grei og snill; men forøvrig kan man gjøre hva man vil.» Denne loven står å lese i en barnebok. Imidlertid uttrykker den grunnlaget for S all lovgivning, og enhver kan trygt holde seg til den — inntil han får nærmere beskjed. «Nær- mere beskjed» finnes i en rekke lover, som set ter forbud mot visse handlinger. Vi kan for ek- sempel ikke lage brennevin hjemme — selv om det var meningen å drikke det selv. Andre ting kan vi bare gjøre når vi har fått spesiell til latelse av myndighetene. Den som vil kjøre bil, må ha førerkort — enda om han ikke hadde tenkt å gjøre en katt fortred med bilen. Førerkort kan imidlertid hvem som helst få når han oppfyller bestemte krav. I andre tilfelle er det ikke nok at en oppfyller bestemte krav. Myndighetene kan likevel nekte å gi den nødvendige til- k latelsen. Da har vi med en konsjesjonslov å gjøre. De tillatelsene som gis i henhold til en slik lov kalles konsesjoner.

Ervervskonsesjonsloven. Vi har flere konsesjonslover her i landet. En av dem er lov nr. 16 av 14. desember 1917 S «om erhvervelse av vandfald, bergverk og anden fast eiendom.» Den gjelder forresten erverv ( av elektrisk kraft også. For oss i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen er det selvsagt bestemmelsene om vannfall og elektrisk kraft som er av interesse i denne loven. Lovens bestemmelser om vannfall og elektrisk kraft er mange og innviklet. Om vi forenkler S dem grovt kan vi si at de går ut på følgende: Vannfall under en viss størrelse kan fritt overdras. Større vannfall kan bare staten og kom- munene erverve uten konsesjon. I alminnelighet er det bare norske statsborgere og norske selskaper som kan få konsesjon. Under særlige omstendigheter kan imidlertid utlendinger og utenlandske selskaper med et flertall av nordmenn i styret få konsesjon. Andre kan ikke under noen omstendighet få konsesjon. Den som får konsesjon må underkaste seg en lang rekke vilkår. Blant annet må han forplikte seg til å bygge ut vannfallet og overdra både vannfallet og kraft- anlegget vederlagsfritt til staten når konsesjonstida er ute. Elektrisk kraft i små mengder kan fritt overdras. Større mengder kan bare staten og kom- munene erverve uten konsesjon. Alle enkeltpersoner og selskaper som i det minste har fler- , tall av nordmenn i styret, kan få konsesjon. Andre selskaper kan derimot ikke få konsesjon. Den som får kraftleiekonsesjon må underkaste seg en rekke vilkår. Ingen kan eksportere eller importere elektrisk kraft uten tillatelse fra Kongen. Til gjengjeld s er det heller ingen som er avskåret fra muligheten for å få en slik tillatelse. Også for im- port- og eksporttillatelser kan det stilles vilkår.

KONSESJONSLOVEN

Forslag om endringer i Komiteen foreslår at loven endres på øke tempoet i vannkraftutbyggingen. Den ervervskonsesjonsloven. en lang rekke punkter. Bare forslagene til regner med at atomkraften før eller senere ny lovtekst fyller 9 sider i A 4-format, og blir konkurransedyktig, og innen den tid I 1956 ble det nedsatt en komite «med motiveringen tar 90 sider. Om redegjør- bør en utnytte de fordelene vår vannkraft det oppdrag å utrede hvorvidt det bør elsen min skal få plass i Fossekallen, må byr, best mulig. En viss rolle har det også foretas endringer i » bl. a. kon- jeg derfor holde meg til de viktigste for- spilt at likestillmgen mellom norsk og uten- sesjonsbestemmelsene om vannfall og elek- slagene. landsk kapital harmonerer med innførin- trisk kraft. Fra NVE satt generaldirektør gen av frihandel mellom endel av landene Vogt i komiteen. Komiteen har nå avgitt i Europa. sin innstilling, og det er den jeg i det OM VANNFALL Norske kommuner — derunder også følgende skal redegjøre for — forsåvidt fylkeskommuner — trenger ikke konsesjon den gjelder vannfall og elektrisk kraft. Utlendinger og selskaper der grunnkapi- talen er helt eller delvis utenlandsk, kan nå. Kommunene har således hatt mulighet etter de någjelende bestemmelsene bare få for å utnytte vannkraften til fordel for sine konsesjon når det foreligger «særlige om- særinteresser selv om dette gikk ut over stendigheter». Komiteen foreslår at utlen- andre, mer berettigede interesser. Komi- I tillegg til avdelingene har vi dinger og helt eller delvis utenlandske sel- teen foreslår innført konsesjonsplikt også Rasjonaliseringskontoret, med dets skaper skal likestilles med norske statsbor- for kommuner. Imidlertid finner den at gere og rent norske selskaper. Den vil imid- det ikke er grunn til å innføre konsesjons- leder, overingeniør Odd Johannes- lertid opprettholde kravet om at selskapet plikt for de tilfellene da en kommune er- sen, direkte underlagt kraftverks- skal ha sete i Norge og at styreflertallet — verver vannfall under 10 000 hk eller vann- direktøren. deriblant formannen — skal være nord- fall — uansett størrelse — som ligger in- Det er avertert etter felles kon- menn. Dessuten finner komiteen at det nenfor dens egne grenser. bør være adgang for myndighetene til å Forslaget om å innføre konsesjonsplikt torsjef for direktoratet. Også kon- sette som vilkår at norSk kapital skal få for kommuner betyr ikke at komiteen vil torsjefen vil ha kraftverksdirektø- anledning til å delta i foretagendet. stille dem likt med private. Etter forslaget ren som sin nærmeste overordnede. Komiteen kommer fram til forslaget skal kommunene være fritatt for hjemfalls- etter å ha drøftet om det er ønskelig å plikten til staten og for å måtte betale kon- S.N. trekke utenlandsk kapital til landet for å sesjonsavgifter.

16 FOSSEKALLEN

tid før han i 1906 reiste til Cuba neste for bortimot 10 år siden, men hvor han var i statens tjeneste et vi hadde i mange år etterpå hyg- par år, deretter et liknende tidsrom gen av hans jevnlige besøk i kon- entreprenørvirksomhet. torene når han var oppom for å Ncto I 1910 ble ingeniør Nordlid an- hente en ny bok i etatens 1esesirkel. satt i Vassdragsvesenets Anleggs- Ingeniør Nordlids lange arbeids- avdeling som Forbygningsavdelin-dag i etatens tjeneste og hans mange Jtoccl[k1 gen het den gang. Her hadde han reiser i stillings medfør, brakte sitt virke helt til han sommeren ham i kontakt med en masse men, 1951 forlot etaten flere år etter gjel- nesker, og det er nok mange rundt Tidligere avdelingsingeniørOlav dende aldersgrense.Nordlid var en omkring i hans store distrikt som Nordlid ved Forbygningsavdelin-av de siste av gamlekara, fra den vil minnes ham med vemod. Det gen døde 12. februar 1961, 82 år tid da noen få ingeniører utgjorde samme gjelder oss, vi som har ar- gammel. Etter sin utdannelse ved etatens ansikt utad. beidet sammen med ham her i eta- Kristiania tekniske skole og 1 års Høsten 1922 foretok han en sti- ten. Vi vil huske hans lyse smil og studieopphold ved Den tekniske pendiereise til De forenede stater det lune blink i øyet og vil minnes høgskole i Zürich var han ansatt 3 for å studere gravemaskiner og den ranke rettlinjethet han viste i år i Dahls oppmåling. Han drev så gravemetoder. all sin ferd. egen oppmålingsforretning ett års Ja, Nordlid sluttet i etatens tje- L. Holst.

Hva skal staten gjøre med anleggene etter- avskrekkende på utlendingene — som vi derkastes en innløsningsrett for staten, d. hvert som de overtar dem i henhold til gjerne vil ha til å sette penger i kraftan- v.s. at staten etter en viss tid — 35 eller hjemfallsretten? legg her i landet — at de på den måten 40 år — kan overta de anleggene der kraf- kan bli Skuffet i sine forventninger om å ten brukes på fordelaktige vilkår. Det første anlegget hjemfaller først i tjene på anlegg i en rekke år framover. ningsvilkåret er ikke blitt medtatt i særlig 1980; men en kan ikke vente med svaret Komiteen foreslår dette vilkåret sløyfet. mange tilfelle, men komiteen finner at selv til da. De aller fleste konsesjonene har in- Om staten finner det nødvendig å sette muligheten for at det kan bli stilt, virker dustribedrifter som trenger kraften fra de seg i besiddelse av anlegget før konsesjons- avskrekkende på utlendinger som vil inve- konsederte anleggene. Eierne kan ikke godt tida er ute, gir andre lovbestemmelser mu- stere penger i kraftkrevende industri her i modernisere eller utvide industribedriftene lighet for å ekspropriere i stedet. landet. Den foreslår derfor denne bestem- sine uten at de vet om de kan regne med Når konsesjonsvilkår misligholdes blir melsen opphevd. å få den nødvendige kraften til industri- det nå tale om tvangsmulkter. Komiteen De andre forslagene om elektrisk kraft produksjonen en viss tid framover og i til- mener at reaksjonen bør skjerpes, slik at gjelder stort sett endringer i konsesjonsvil- felle hvor mye de må betale for den. Slik konsesjonen 'faller bort. For konsesjoner kårene som svarer til de endringer som er som bestemmelsen er i dag, kan det ikke som alt er gitt, kan ikke reaksjonsbestem- foreslått for vann'fall. sluttes noen avtale med konsesjonæren som melsene skjerpes. Her vil en derfor fram- gjelder ut over konsesjonstida. I et enkelt leis være nødt til å gå til ekspropriasjon av tilfelle er problemet løst på den måten at anlegget dersom en vil bringe konsesjonen OM UTFØRSEL OG INNFØRSEL konsesjonæren overdro anlegget til staten til opphør. AV KRAFT straks. Derved f alt konsesjonsvilkårene De andre forslagene om vannfall går Bør staten ha enerett til å eksportere og bort. Og så leidde staten bort anlegget til stort sett ut på å modernisere og rydde den tidligere konsesjonær. Ved bortleie fra importere elektrisk kraft? opp i de gjeldende konsesjonkestemmel- staten trenger ikke leieren konsesjon. Men sene, som til dels er uhensiktsmessige el- Komiteen svarer ja på dette spørsmålet. som en konsekvens av at anlegget var ler overflødiggjort av annen lovgivning. Den finner at krafteksport kan få så vidt- blitt statens må han betale en leieavgift Her skal jeg bare nevne at komiteen fore- trekkende konsekvenser for hele samfun- som han ville sluppet om han hadde be- slår en betydelig utvidelse av den for- net, at den kontroll som staten kan utøve holdt anlegget selv. kjøpsrett staten og kommunene (innenfor i egenskap av konsesjonsmyndighet ikke er Komiteen foreslår at det skal åpnes ad- sine egne grenser) kan gjøre gjeldende. tilstrekkelig. Dermed er det ikke menin- gang til å treffe avtale med konsesjonæren gen at det •bare er kraften fra statskraft- om bortleie av anlegget eller om leie av verkene som kan selges ut av landet. Sta- OM ELEKTRISK KRAFT kraft fra anlegget når det gjenstår 25 år ten kan selvsagt kjøpe opp kraft fra andre eller mindre av konsesjonstida. Det blir i Varmekraft omfattes ikke av konsesjons- verk og for eksport. tilfelle ikke nødvendig med ny konsesjon, plikten etter de någjeldende reglene. Ko- <

FOSSEKALLEN 17 Merkelige isfenornener

De fleste kjenner vel til at det Etter at den hadde lagt seg igjen, foregår sprekkdannelse i isen enten skulle han kjøre ved fra Gudfjelløy. ved en sterk øking av kulde eller Kvelden før var han utpå isen og omslag til mildvær og vi vet også at undersøkte den der den vanligvis sarransamlinger under isen ofte er var sterkest. Han undersøkte tyk- årsak til råker eller svakere is på en- kelsen omtrent for hver 6. m i det kelte steder, hvor den i alminnelig- svake området og fant 12-16 cm het kunne være trafikksikker. tykk is, som skulle være nok til å Fig. 1 gir et innblikk i isens kva- kjøre på. Dagen etter gikk hesten litet. gjennom midt mellom to prøvehull, Mindre kjent er vel de isfenome- og det viste seg at isen der bare var ner hvor det er vanskelig å finne en 6 cm. årsak, f. eks. dannelsen av såkalte Også en annen observatør fra «åthull», luftputer under isen o. a. Tunnsjø ved Bustadholmen hadde En vakker solskinnsdag i mars funnet to flekker ca. 4 m i diameter var folk fra iskontoret ute for å un- med meget farlig is. «Det var en Målbandet i bruk. dersøke isen på Hallingdalselva ved blære med tynn skorpe oppå med Liodden. Isen var 30-40 cm tykk ca. 10 cm opirom og så bare ca. 2 og det var livlig biltrafikk på den. cm is mot vannet. Det holder for en Mens vi sto og målte fikk vi se en skiløper, men er farlig for hest og mann komme mot oss svingende slikt. Rundt omkring var isen en rnålbevist med sin spaserstokk. 16 cm tykk, fortalte han. Plutselig gikk han gjennom isen på Ellers er mindre, svake isområ- 1,4 m dybde. Mannen hoppet opp der av liknende karakter observert igjen på isen, men var så sjokkert flere steder på innsjøer og stille at han ikke sa et ord. Han løp bare elvepartier, i både regulerte og ure- dobbelt så fort hjem igjen. gulerte vassdrag. Enkelte ganger er Vi undersøkte hullet nærmere og det konstatert metangass under is- fant at det var en rund flekk på skorpen i disse åthullene. ca. 0,80 m i diameter med meget Andre ganger kan større luft- svak is. (Se fig. 2.) mengder under et lett isdekke være Temperatursprekker. Et annet tilfelle. Den 1. februar årsak til råkdannelse. Dette fore- 1960 gikk en hest gjennom isen kommer oftest på slake elvepartier 100 m avstand fikk se at isen i Lå- mellom Gudfjelløya og Mykkelvik nedenfor åpne stryk. I stryket er gen begynte å heve seg. Den ble på Tunnsjø. Det var sterk kulde det småskvulp mot iskanten, luft- presset i været på et begrenset om- (26°C) og isende vind da ulykken blærer føres under den tynne is- råde og liknet til slutt en halvkule hendte, ca. 500 m fra land. Observa- bremmen og strømmen tar dem med med en høyde på flere meter. Så tøren fortalte at i dette sundet hol- seg, ofte langt nedover, og der hvor sprengtes øyensynligisen på toppen der en råk seg åpen lenge hver høst. elvas fall er mindre, kan luftblæ- av halvkulen og vann og isbiter sto rene samle seg til en luftpute under isen. En interessant iakttakelse av større luftmengder under isen ble gjort under en befaring langs Lå- gen i Gudbrandsdalen den 2. feb- ruar 1953. Ved isvegen fra Risøyai Ringebu over mot Gunstadmoen på østsiden ble det boret et hull i isen for kontroll av istykkelsen. Hullet var 5 cm i diameter og det var over 70 cm dypt da boret plutselig gikk gjennom og en kraftig luftstråle blandet med vann og isbiter sto opp i 3-4 meters høyde i flere mi- nutter. Etterhvert avtok vannhøy- den, til slutt sprutet det bare vann periodisk som i en geysir, vannet trakk seg ned og så sprutet det igjen inntil det var slutt på luften. Hele episoden ble tatt som en mor- som opplevelse. Den 20. mars 1956 ble det meldt Farlig is, at en sandkjører i Sør-Fron fra ca. Luftblærer i is.

18 "FOSSE KALLE N Driftsutvalg Hovedutvalg Forslagsordning

Driftsutvalgsordningen ved NVE's kraftanlegg har etter hva med god grunn, fordi hver tapt arbeidsdag på grunn av skader jeg har forstått vært vedtatt allerede september 1950, men først er et tap både for ansatt og bedrift, ja for hele samfunnet. For å kommet så nogenlunde i gang noen år senere, dog ikke med det ungå for mange utvalg som penser inn i hverandres områder tror hovedledd som skulle ha vært det naturlige samordnende og ak- jeg verneutvalg og driftsutvalg har så mange fellesområder at disse tiviserende organ for de forskjellige utvalg ute på anleggsplassene. må kunne samordnes. Oppgavenes hensikt er jo først som sist Dette «Hovedutvalg» er nå opprettet og etter hva jeg vet har det å Skape den enkeltes interesse for bedriftens utvikling og for hver vært holdt tre møter, pluss en befaring. Det som vi ute ved an- enkelts trivsel og trygghet på arbeidsplassen. leggene savner er dette utvalgs retningslinjer og operasjonsfelt (statutter). Jeg tror også stenografiske møtereferat av utvalgets Innslag III behandling av saker som måtte være blitt behandlet vil kunne Takrenna på Aura 19. januar 1961. gi oss ute ved anleggene impulser til mer a'ktivitet i vårt arbeid. Arne Krogsrud. De få referat vi hittil har fått har jeg inntrykk av bare er et kortere sammendrag av det som har vært drøftet på disse møter. Jeg vil også benytte anledningen til å gi følgende melding: Tun- Driftsutvalget ved Aura er vel kanskje det utvalg som har nelarbeider her ved Aura, Olav Karlsen, er 7. desember 1960 arbeidet lengst. Om ikke alle saker har vært av like stor be- blitt medlem av Vern og Velferds Tusenbenklubb. Under arbeid tydning har vi dog likevel prøvd å holde liv i dette fordi de fikk han den ene fot under et lokk, (ca. 6 tonn) men på grunn fleste av oss har sett det som en mulig instans i bedriften for av sin forntrft og forståelse har han de senere år benyttet det til- å skape større interesse og forståelse for arbeidet — sikkerheten gjengelige verneutstyr, med det resultat at han unngikk skade og trivselen og velferden innen den bedrift vi tilhører. Savnet av kunne fortsette i sitt arbeid. et hovedutvalg tror jeg de •fleste av oss har merket, i og med at saker en kanskje har kunnet ønske fremmet, men som en ikke .V.>a<>a<>a<>a<>a<>a<>a<>a<>c>a<>a<>a<>a<>a<>a<>a<>a<>a

høyt til værs. Derpå falt det hele Sjefingeniør Leif Hugo sluttet sammen og det oppsto en råk på 1. januar 1961 i Vassdragsvesenet ca. 100 m2. etter vel 30 års arbeid i etaten. Liknende fenomener er iakttatt i Ingeniør Hugo blei uteksaminert flere vassdrag på Østlandet og i fra Chalmars Tekniska Institutt, samtale med svenske isforskere blir Göteborg 1915. Han arbeidde først det nevnt at det også fra enkelte på Norsk Motor og Dynamofabrikk elver i Nord-Sverige er kommet ett års tid. Seinere var han i Tysse meldinger om plutselig ødeleggelse og ved Bjølvefossen. Til NVE kom av isdekket som antakeligvis skyl- han i 1919 som assistentingeniør. I des innestengt luft. 1946 blei han overingeniør og i 1956 Iskontoret har stor interesse av å sjefingeniør. Han har i mange år høre om liknende fenomener og vært varamann for kraftverksjefen. ville være meget takknemlige for Hugo sluttet nå etter eget ønske, opplysninger om slike. og før han har nådd aldersgrensen. S. Edvigs V. Kanavin. På heimtur.

FOSSEKALLEN 19 Ole Jacob Broch (1818-89), no liberal og avgjort frihandelsmann. matematikar, fysikar, statistikar og Han var hovudmann for fyrste pla- statsøkonom, skulemann og politi- nen for telegrafbygging i 1854 og kar, f. i Fredrikstad. I 1843 skipa for jarnvegsbygginga i 60- 70-åra. han saman med Hartvig Nissen, Han var varm skandinav, ynskte ein Nissens og realskule, i 1848 nord.sambandsstat, tala for herhjelp vart han lektor og i 1858 prof. i til Danm. i 1864 og var fyrste form. mat. Han var stortingsmann frå i Skandinaviske Selskab, frå 1864. Oslo 1862-69, statsråd 1869-72, B. var bovudtalsmannen for den frå 1879 var han førebels styrar nye militærpol. åt Carl XV, men og frå 1883 fast direktør for det tapte her mot Johan Sverdrup. I intern. byrået for mål og vekt i Sev- ålmenn pol. var han konservativ, res ved Paris. Som skulemann betra men mykje måtehalden og gjekk ut han undervisninga og kvesste krava or riksstyret i 1872, av di han ikkje til mat. i gymnas og ved univ. I fekk det til å gje sanksjon i stats- 1847 fekk han skipa livstrygdelaget rådsaka. I den beiske partistriden «Gjensidige», var hovudmannen då etterpå stod han utanfor og «i Den norske Creditbank vart skipa reserve» som utsoningsmann, freista 1857. Han sat i ei mengd off. nemn- pg å skipa ei utsoningsregjering etter der og styre her heime, og repre- aprilministeriet i 1884, men laut gje senterte landet på mange intern. det opp. kongressar. I politikken var B. ei Ole Jacob Broch. kraft i praktisk-økonomiske saker, Frå Norsk Allkunnebok.

Ole Jacob Broch's stav

Alt kartarbeid byggjer på triangulering. Avstandane staven teken fram og måla komparerte. Dette er eit mellom triangelpunkta vert utrekna når ein har mælt stort arbeid, staven er tung, det må to mann til for å vinklane mellom dei. Men for å rekne ut dette må ein bære den, mikroskopa som vert brukte ved avlesing i ha lengda på avstanden mellom to av desse punkta. endane på staven står på kvar sin bukk som veg ca. Den første av desse må mælast, og det må gjerast sers 50 kg. Det må vere fleire mann berre til å flytta alle nøye. Ein feil vil gå att og gjere heile arbeidet unøyak- apparata for det bør gå i eitt. So er det alltid to mann tigt. som les av på stanga som kontroll og ein mann som Det er to måtar å mæle desse «basisane», (lengda skriv avlesingane. For kvar avlesing vert ogso dei tre mellom to trigonometriske punkt) ein kan bruke sten- termometerane på stanga lesne av og resultatet opp- ger eller strengar, men kva metode ein brukar må ein skreve. Avlesinga på staven. er så nøye som 1 tusen- kontrollere at dei måla ein brukar er rette. Noreg fekk dels millimeter, siste siffer med augemål. Termometer- ein prototyp 3. mai 1893, denne tok universitetet vare avlesinga er på i hundraddels grad, der og siste siffer på. Justerdirektøren fekk dessutan ein hovednormal, med augemål. I tilegg til dette vert ogso barometer- men Noregs geografiske oppmæling fekk ikkje nokon trykket avlese. nytte av desse. Dette med skilnad på lengda på staven ved tempera- I 1903 fekk NGO ein geodetisk mælestav konstruert tursvinging er veikaste punktet for mæling med denne av Ole Jacob Broch. Staven er av svensk smijern og staven. For kvar grad skilnad på temperaturen gjer det har T-forma tverrsnitt, 4 m lang og det er Motala 0,05 mm på lengda på staven. Når då basisen i hagen jarnverk som har laga den. Platinairridiumplatene i til NGO var 24 m vart det 6 stavlengder og 0,3 mm staven er innfelte av det internasjonale byrå i Sevres. på basisen. Når ein veit kor mykje stavlengda skifter Temperaturen har mykje å seie når ein skal mæle for kvar grad so kan ein lett få bort denne feilen, men med ein metallmælestav. Ei tid bruka dei mykje å ha det har her lett for å kome inn feilutrekning av to slag metall i staven og rekna då med at ved ein feilen. For det første, har heile staven den temperaturen viss tempratur var desse to metallstengene like lange. som termometerane viser, og for det andre, har staven Måla vart da korrigerte etter skilnaden på lengda på hatt denne temperaturen so lenge at den er innstillt dei to stengene som kunne vere av t. d. zink og jarn. etter den? Då mælingane var i friluf t var dette eit Desse apparata vert kalla bimetalliske. I Broch's stort problem. Medan dei hadde basisen i hagen på stav er det skala berre på ein sort metall, på platina- NGO var det ein gong heile 2,6° skilnad på mæling irridiumplata, slike stavar kallar ein monometalliske. fram og tilbake. Sidan komparasjonsbasisen vart flytt Der brukar ein vanleg termometer for å rekne ut til Tøyen er det lettare å halde konstant temperatur lengdeskilnaden på staven ved tempratursvingingar. sidan den no ligg nede i ein kjellar. No plar ikkje Første tida staven var i bruk i NGO hadde dei ein temperaturskilnaden på fram og tilbakemælinga vere 24 m lang sokalla komparasjonsbasis ute i hagen. Grun- meir enn nokre få 1/10 grader. dige mælingar synte at denne basisen skifte lengd frå Staven vert av og til send til Paris for komparasjon, dag til dag so den var ubrukeleg. I dag vert det brukt men det er mange år mellom kvar gong. Frå staven ein 48 m lang basis i kjellaren til geologisk museum vart komparert i 1891 og til den vart komparert i 1908 på Tøyen. Der ligg og Ole Jacob Broch's stav når fann dei ut at den hadde vorte 13 tusendels millimeter den ikkje er i bruk. kortare. Om hausten etter at markarbeidet er ferdigt vert S.N.

20 FOSSEKALLEN 0 Ein del av innlegget til stortingsmann Trcedal i ordskiftet For 50 ar sclani L om vassdragsreguleringslova i Odelstingsmote 23. mai 1911..)

Det stend klaart for meg, at det er eit heller For dei elvar, som er selde derburte, og dei er diverre selde sterkt andsvar, som kviler paa oss, naar me no gjeng til avgjerdsla paa lag kvar einaste ei — ja, det vil segja, selde er dei ikkje, dei paa dette, som eg reknar for ei av dei største saker, som hev er «git paa haanden» soleis, at disse folk skal faa ha dei, solenge vore framme paa lange tider. Det, som me her gjer, det kjem dei vil, paa den maate, til dei kan faa selja dei att — der er, til aa faa fylgder langt fram gjenom tiderne. Eg hev set, at sovidt eg veit, ikkje gjeve over 1.50 for kvar hestekraft for disse naar dei fyrr hev havt for seg slike ting, som i seg sjølve er elvar. so vanskelege, so er det ikkje so greidt aa ha yversyn yver det. Det er noko, som ein skynar straks, at det er ikkje kjøp, det Eg hev difor den same kjensla, som hr. Vik hadde igaar, at er gaave igrunnen. For saki er denne, at det er umlag ingen ting jamvel me vinstre hev vore for slepphendte i vaar vatsdrags- utav værdien. Sjølvsagt hadde dei ikkje fenget dette, dersom politik. Eg hev ei sterk kjensla av det, og eg er ikkje trygg paa, bønderne hadde skyna, kva dei hadde. Og det er desse nye «ei- um dei i'kkje lenger fram i tidi vil koma med klagemaal paa oss, garar», som ein er so vyrk for, det er desse <4bønder» som ein at me hev vore for slepphendte i den leidi. Det interesserar meg syter so for å talar um i so høge tonar. Eg er ikkje god til aa ikkje so svært mykje, kva dei sa i 1887, korkje den eine eller den sjaa, at denne eigedomsretten er korkje so gamal elder so rett- andre. Det, som etter mi meining var gjort i 1887, var at me sonleg, som den kunde vera. Eg er ikkje god til aa skyna anna, fekk ei daarleg lov, ei av dei daarlegste lover, som hev set enn at ein slik eigedomsrett med god grunn kan setjast i ei onnor dagens ljos i dette land, var vatsdragslovi fraa 1887. Det heittest, stoda enn den gamle eigedomsretten til jordi og det, som dertil at ho skulde varna um eigedomsretten. Det er kanskje ingi lov, høyrer. Det er ein karrikatur av eigedomsretten, som dei hev som hev gripe so inn i og teke fraa folk eigedomsretten som fenge no, og ingen annan ting. lovi fraa 1887. Ho skulde varna um eigedomsretten til rennande Eg meiner, at det er ikkje lite skilnad millom fleirtalet og min- vatn. Ja, ho skulde vel og varna um eigedomsretten til vatn, som dretalet, men dersom § 1 vert endrad noko, so kan eg medgjeva, ikkje renn. Men korleis er det i røyndi, ho hev gjort det? Jau, at daa er der i mange maatar ik'kje større Skilnad, enn at ein no den mann, som eig ein hamar eller eit svad, som vatnet renn kanskje paa denne maaten kan faa ei lov som ein kan hjelpa utyver, han skal ikkje aaleine ha rett til hamaren eller svadet, seg med. Det mest sermerkjelege ved fleirtalsutkastet til lov, det men han Skal endaa til ha rett til aa taka fraa den mannen, er, at paa alle punktar er det so uklaart, at det er vondt aa vita, som eig det store stille vatnet ovanum, rett til aa taka fraa han, kva dei hev meint, men mindretalsutkastet er etter maaten klaart naar han hev fenge løyve av riksstyret. yver det heile. Dersom fleirtalsinnstillingi vert lagt til grunn, vil Eg synest, det umvendte hadde vore rimelegare, naar ein det dra etter seg ein masse sakførarmat, ein masse processer, ei skal tala um eigedomsretten til vatn. Daa maatte daa han, som mengd av meinhøve, medan mindretalet er greidt og klaart. Det, hadde det stille vatn upp i høgdi, kunna gjera med sit vatn, som eg serleg hev imot § 1 etter fleirtalets innstilling, det er som han vilde. Han maatte kunna demma det upp, som han dette, at paa Vestlandet kjem det til aa verta ein stor part av vas- vilde, og han maate kunna taka hol ein annan stad for aa føra dragi, som kanskje fell utanfor koncession. Der uppe i krinsen det ned paa sin eigen grunn, ifall eigedomsretten til vatn er hjaa oss hev me østerbøelvi — ho var nemnd igaar — paa ei som einkvar annan eigedomsrett. 7-8000 hk. Eg er godt kjend der, og eg maa segja, at eg kann Det vilde vore naturlegare, um den som aatte vatnet kunde ikkje skyna anna, elder eg kann i vissa svært gadt tenkje meg, at ekspropriera seg til ein hamar held eid svad aa Iata det gaa ut den elvi kann koma til aa falla utanfor koncession, for skynet for, enn at den, som eig harnmaren, skal kunna ta vatnet, som vil kanskje koma til aa segja, at der er ikkje slike «almeninteres- ligg paa annan mans eigedom. Er der nokon lov, som hev grepet ser», at koncession skal til. Me hev Førdeelvi med 3-4000 hk, sterkt inn i eigedomsretten, so er det denne, og det er mi meining, me hev Høyangselvi paa ca. 12 000 hk, me hev Arnefjordelvi paa at det kom vel med og var berre godt, at det var lagt til, at det 5 å 10 000 hk. Me hev elvi uppe i Nordgulen i Bremanger med, var med de indskrænkninger, som følger av lov eller sedvane. vil eg tru, ikkje lite yver 10 000 hk. Det kan vera tvil, um nokon Det er um aa gjera aa koma burt fraa denne lovi, saasnart av alle desse elvarne her vilde kome inn under koncession. ja, raad er og sidan kan dei for meg ha sagt og meint, kva dei Totfinsvasdraget var nemnt igaar. Det er visst nokso stor tvil, vilde dengang. Det einaste ein kan segja um dei som gjorde lovi um det vil koma inn under koncession. Men kva vil no det er, at me fær orsaka dei, for dei viste ikkje betre, enn dei segja, at dei ikkje kjem inn under koncession? Alle saman er gjorde. Saki er, at det var nye ting, som dei stod framfyre den- <

FOSSEKALLEN 21 NVE KUNSTKLUBB Desse fekk bilete ved trekking i kunstklubben:

Juell-Gleditsh: «Fra Røros». Vunne av Karen hanne Johnsen.

Svalastoga:«Bukkane». Vunne av M. Somdalen.

•••••

Refsum: «Kvell». Vunne av Jens Sevik.

klang med veljarane. Me kan halda paa eigedomsretten — og det gjer me nokon kvar av oss — men staar me i eit herad paa den maaten, so kjenner me og, kor skoen klemmer. Oustorp: Det kan nok verta til gleda for statsministaren, um Torfinsvas- «Landskap». Vunne av Helge Doubloug. draget kjem utanum koncession, men det vert ikkje til gleda for Vossabygdi. Og det vil ikkje verta til glede for nokon av disse bygder derburte, ifall vassdragi unngaar koncession, so dei aldri vil faa noko innkoma til aa møta den skade og dei ulemper, som paa den maaten vil koma utover bygderna. Hr. Wergeland trøystad oss med, at skyni vilde verta rimelege, so dei vil nok koma under koncession. Ja soleis saag ikkje stats- ministaren paa det, sovidt eg skynad. Han meinte, at skyni vilde «gaa for langt», ifall dei vilde ta disse elvarne med derburte, som ikkje var langa, og som det hadde vore faa eigarar til — det vilde gaa for langt, um det vilde ta sovorne elvar inn under lovi. Kven som hev rett kan eg ikkje segja, eg er helst rædd, stats- ministaren hev rett. Men hev han rett, so er fylgja for alle disse komuner — og ikkje berre for dei, men for mange, mange andre derburte — at dei staar snaue og ingenting hev aa ta imot dei vandskar med, som med storindustrien kjem inn i bygdi. Det meinar eg, det er gale aa gjera, og eg trur nok, at dei menn, som gjer dette av politiSke grunnar, og set kommunerne sine i so store vandskar, dei skal nok koma til aa Skyna um ikkje so rett lengje, at dei hev fare gale aat. Præsidenten vil da foreslaa, at den videre behandling av denne sak utstaar til i ettermiddag kl. 5.30. Scheibler: «Vinter». Vunne av Gudrun Knoph.

22 FOSSEKALLEN Sjåfør Jacob Otto Dahl ved Direktoratet for Statskraftver- som det ikke bare var en glede, men kene døde den 17. desember i år også en nytelse å kjøre med. Han etter å ha ligget på sykehus i over var også meget forsiktig i sitt yrke 2 måneder, og ble lille julaften be- og tok aldri noen sjanser slik at gravd på Nordstrand kirkegård. han praktisk talt ikke var utsatt for Sjåfør Dahl var født i Asker i uhell av noen art under sin lange 1897, og var således ved sin død tjenestetid i Vassdragsvesenet. bare 631/2 år gammel. Etter å ha Man følte seg derfor alltid helt arbeidet som sjåfør ved Statsbane- trygg med sjåfør Dahl bak rattet. nes bilavdeling i 4 år, ble han i 1924 De biler som etter hvert ble stilt ansatt som sjåfør i Vassdragsvese- til hans disposisjon behandlet han net. alltid på mønstergyldig vis. De første 4 år av Dahls sjåfør- For øvrig var Dahl meget sympa- virksomhet i Vassdragsvesenet var tisk — stillfarende og rolig — men knyttet til byggingen av Nore kraft- likevel ikke uten humoristisk sans. anleggs overføringslinjer og under- Karakteristisk for ham var hans stasjoner, og da Nore kraftverk samvittighetsfullhet, pålitelighet, ble satt i drift i 1928 ble han over- og punktlighet, egenskaper som var Hans bortgang var derfor et smer- ført til dette kraftverks drift. Ved av uvurderlig betydning ikke minst telig tap for de mange som han et- Kraftverksavdelingens opprettelse i for de forskjellige sjefer som han ter hvert var kommet i forbindelse 1935 ble han ansatt som sjåfør ved etter hvert kom til å arbeide for. med i Vassdragsvesenet, og han driften av statens kraftverker, en Dahl var like elskverdig og fore- kommer til å bli dypt savnet av oss kommende mot alle han kom i be- stilling som han hadde til sin død alle. etter å ha arbeidet i over 36 år i røring med, og det var tydelig at Vassdragsvesenets tjeneste. han følte en stor og oppriktig glede Oslo, 28. desember 1960. Dahl var en sjelden dyktig sjåfør, ved å kunne hjelpe andre. Jens Hjort.

Langvatn kraftverk. De første annleggsarbeider ved dette kraftverk er nå satt i gang. Nord-Rana formannskap har godkjent planer som NVE har utarbeidet om hyggning av bl. a. permanent vei fram til an- leggsstedet.

Vi i Vattenfall. Bladet melder at kraftforbruket i Sverige i 1960 har økt med Smånytt. ca. 9 prosent sammenliknet med foregående år. Den kraftige Assistent frøken Ragnhild Graff, Driftsavdelingen, har i høst økning Skylles i vesentlig grad høykonjukturen som spesielt er gjennomgått R-direktoratets 80 t. fortsettelse*urs i maskinkriving merkbar i masse- og papirindustrien. Detaljforbruket til hushold- og skriving etter diktafon ved Paulsens Institutt. Frk. Graff fikk ningen, landbruket og håndverket har derimot stagnert. ved kursets eksamen karakteren Særdeles tilfredsstillende og dermed også instituttets gullnål. El-konferanse. En samnordisk konferanse vil bli avholdt i Stockholm 8. og 9. El.nytt. mars. Det vil bli foredrag og diskusjoner om økonomiske og I Italia arbeider dei med planar om å nasjonalisere det elek- driftstekniske spørsmål i forbindelse med bl. a. samkjøring triske distribusjonsnettet. Staten får då monopol på kjøp av kraft lom de nordiske land. frå private verk og salg til forbrukarane. Kurs i maskinskrivning. Eit firma i Amerika eksperimenterar med overføring av straum Grunnkurs, fortsettelseskurs og spesialkurs i maskinskrivning er med ekstra høg spenning og har alt prøvt med 750 000 volt. satt igang av R-direktoratet. Flere tjenestemenn fra NVE har del- Kraftproduksjonen i Frankrike var i 1960 omlag 70 milliard tatt tidligere, og det er nå anledning til å melde seg for dem kWh, i Noreg omlag 30 milliard kWh. som ønsker perfeksjonering. Kursene er gratis. Kursdeltakelse. Atomenergirådet. Per Brekka og Leif Larsen Vedhus, Nore kraftverk, har deltatt Dr. techn. Fredrik Vogt er løst fra vervet som medlem av i et malerkurs ved Statens Tekn. Institutt. Statens Atomenergiråd. I hans sted er oppnevnt adm. dir. Vid- Elektriker Arvid Enstad, Aura kraftanlegg, har gjennomgått et kunn Hveding. (NVE). bilkurs samme sted. Bransjerådet. Befaring. Avd.dir. 0. Fjalestad (E) er oppnevnt som varamann i Bran- Hovedstyret var 14. og 15 februar på befaring i Ustevassdraget. sjerådet for elektrotekn. industri inntil 21. desember 1963. Arbeidsulykke. NEF og NFVF. Arbeider Kristen Guldseth, f. 15. januar 1919, hjemmehørende I dagene 21.-22. januar i år ble det arrangert et gate- og vei- i Selbu, døde 3. februar i år som følge av en arbeidsulykke som lysmøte i Oslo med bistand fra Selskabet for Lyskultur. inntraff ved Tunnsjøoverføringen 30. januar. Han etterlater seg hustru og 2 barn. NEF og NFVF arrangerer i dagene 13.-14. mars et teknisk møte om 300 KV anlegg. Blandt foredragsholderne er overinge- Ny bedriftslege. niør 0. Hauge (Statskraftverkene). Dr. Sverre Solem, Trofors, er av Statskraftverkene foreslått som bedriftslege i tilknytning til anleggsarbeidene i Vefsnvassdraget. Verdenskraftkonferansen. Til denne konferanse som ble avholdt i Madrid ble det fra Studiereise. NVE fremlagt en utarbeidet rapport «Methods of Investigation Avdelingsingeniørene G. Kummeneje og Asbj. Aakre (Stats- of Norwegian Hydraulic Energy Resources». kraftv.) har foretatt en studiereise til Vest-Tyskland for å se på Filmen «The Aura Power Plant» ble også vist frem. div. prøver i betongteknikk.

FOSSEKALLEN 23 Personalforandringer i etaten År og dagar i 1961

4 kvartal 1960 Fossekallen ynskjer til lukke. 70 ÅR Overingeniør Holst, Lorentz MichaeI (Forbygningsavd.), 2. apriI. Tilsettelser: Overingeniør Talle, Sigurd Ravn (El.tils., 1. distrikt), 25. mai. Overingeniør Bottolfsen, Jdhan Emil (Glornf. K.verk), 18. juli. Bråten, Hans Maskinist Minne trafo. Overingeniør Strand, Olaf (Vassdragsavd.), 12. september. Bråten, Kristen Maskinist/reparatør Aura kr. v. Kasserer Flolter, Erik (Statskraftverkene), 11. desember. Dalbu, Leiv Konstruktør III Innset kr.anl. Maskinm.ass. Moen, Ole (Nore Kraftverk), 12. desember. Danielsen, Daniel Tekniker B. (Fjernl,ktr.) Eriksen, Erik Konstruktør Røssåga kr.anl. 65 AR Fiskurn, Airin Kontorass. I Røssåga kr.anl. Damformann Jensen, Arne Berg (Glomfj. K.vetk.), 12. februar. Fjeldavli, Øystein Oppsynsmann II Røssåga kr.anl. Ledn.formann Egedahl, Halvor (Nore Kraftverk), 31. mars. Fjuk, Synnøve Kontorass. I Oppsynsmann Holte, Halvor (Tokke Kraftanlegg), 3. april. Fredriksen, Herbjørn Kontorfullm. II Tokke kr.anl. Oppsynsmann Veiteberg, Hans (Forb.avd's Vestl.ktr.), 9. apriI. Hammer, John Oppsynsrnann II Røssåga kr.anl. Konstrulktør Drøyvold, Ingebrigt (Statskraftverkene), 3. mai. Holløkken, Målfrid Kontorass. II Tokke kr.anl. Brettvakt Balseth, Elling Johan (Glomfj. K.verk), 23. mai. Huse, Reidar Kontorass. II K. Montørformann Henriksen, Herman (Smestad trafo.), 9. august. Jensen, Ingvald A. Bud Karlsen, Hermann Kontorass. I Røssåga kr.anl. 60 AR Krog, Bjørg Kontorfullm. II Maskinist Hagen, Nils H. (Nore Kraftverk), 1. januar. Lindholm, Gunnar Konstruktør III Elektrosjef Fossen ,Olav (Statskraftverkene), 19. januar. Mediå, Arnljot Oppsynsmann II Røssåga kr.anl. Maskinm.ass. Skogen, Lars T. (Nore Kraftverk), 16. april. Melstveit, Sven Konstruktør III Tokke kr.anl. Oppsynsmann Lukkasen, Sverdrup (Innset K.anlegg), 4. juli. Mjelstad, Ragnvald Ingeniør I T. Rengj.hjelp Andersen,S igne (Hovedstyret), 14. juli. Nesdal, Kjell Reidar Kontorass. II K. Maskinist Kvålen, Halvor (Tokke Kraftanlegg), 24. juli. Pettersen, Per Halle Kontorfullm. II Røssåga kr.anl. Transp.sjef Aasen, Henrik (Røssåga Kraftanlegg), 25. sept. Redalen, Erik Reparatør Nore kr.v. Bygningssjef Greve, William (Statskraftverkene), 5. desember. Reinset, Knut MaskinistIreparatør Aura kr.v. Maskinm.ass. Kronseth, Kristian (Smestad trafo), 20. dese,inber. Rindal, Rolf Tekniker B. (Fjernl.ktr.) Sagli ,Kolbjørn Maskinist Aura kr.v. 50 AR Seljord, Olav Materialbokholder Tokke kr.anl. Diakon Krogsrud, Arne (Aura Kraftanlegg), 5. januar. Stene, Reidar Oppsynsmann Røssåga kr.anl. Maskinist Rødseth, Per (Reinfossen Kraftverk), 7. januar. Stolen, Liv Kontorass. I B. (Fjernl.ktr.) Oppsynsmann Hagen, Reidar (Tokke Kraftanlegg), 2. mars. Sørlie, Georg MaskinistIrepartør Aura kr.v. Ledn.formann Bøle, Helge (Østl. kraftverkene), 3. mars. Wedvik, Per Konstruktør Innset kr.anl. Reparatør Didriksen, Arne Hubert (Mår Kraftverk) 23. april. Damformann Gislerud, Martin (Hakavik Kraftverk), 23. april. Maskinm.ass. Narverud, Erik (Nore Kraftverk), 25. april. Overingeniør Sundt, Bjarne (Vassdragsavd.), 1. juni. Opprykking i lønnsklasser: Ledn.formann Figenschau Johan (Innset K.verk), 25. august. Overingeniør Bjaaland, lians (Bygningsavdelingen), 9. oktober. Maskinm.ass. Holmsen, Erling (Srnestad trafo.), 26. november. Ballestad, Torvald Avd.ingeniør II K. Maskinm.ass. Hagen, Simen (Nore Kraftverk), 1. desember. Berg, Knut Avd.ingeniør II E. Overingeniør Dobloug, Helge (El. direktoratet), 27. desember. Berge, Øyvind Avd.ingeniør II El. tils. 2. distr.

Bersås, Helga Maskinbakholder Tokke kr.anl. --- Bersås, John Maskinbokholder Tokke kr.anl. Borge, Kristen Konstruktør II B. (Fjernl.ktr.) Bjørnstad, Johan Oppsynsmann Aura kr.anl. Tetting av . . . Fra s. 13. Christiansen, Rudolf Konstruktør II Røssåga kr.anl. Eidet, Kjell Avd.ingeniør I K. oppe igjen. Altså også iberegnet dekompresjonstida, Gravir, Torbjørg-Mari Kontorass, I som i det siste tilfellet var på 38 minutter. Under opp- Jensen, P .Magnor Avd.ingeniør II El. tils. 3. distr. Larsplass, Ole Konstruktør III srigningen hvilte froskemennene for dekompresjon på Lerum, Aud Kontorfullm. II El. tils, 4. distr. 16 og 6 m nivå. Somdalen, Magnhild Kontorfullrn. II V. Det ble for øvrig konstatert at tunnelen var ren og Tørseth, Gunnar Avd.ingeniør II El. tils. 5. distr. fri for hindringer av noen art. Gjennomslaget i tun- Warloe, Karsten Overingeniør II Aura kr.v. Aanestad, Helge Avd.ingeniør II El. tils. 1. distr. nelen hadde øyensynlig gått etter alle beregninger, det var et pent, firkantet hull i åpningen og hele gjennom- slagssalva lå pent i gropa, det kunne ikke iakttas noen Fratredelse etter egen oppsigelse: srenrøys på sålen. Det ble funnet 1 gjenglemt bolt i siden nesten inne ved lukene. Resultatet ble over forventning. Etter siste dykk Arntzen, Arne Maskinist Reinf ossen kr.v. Eriksmoen, Erik Dag Ingeniør I T. sank lekkasjene til totalt 20 1/sek. En har senere Haustveit, Else Marit Kontorass. I Tokke kr.anl. slått inn endel trekiler ved hjørnene, og har kommet Lysbakken, Jorunn Bedriftssøster Innset kr.anl. ned til 18 1/sek. Målinger har vært foretatt fiere gan- Mastervik, Kristian Maskinist Røssåga kr.v. ger senere. Lekkasjene har ikke økt. Nilsen, Arne Konstruktør III Tokke kr.anl. Thorsen, Torodd Sekretær I E. Det ser således ut for at dette er en meget brukbar måte å få tettet en ellers utilgjengelig luke på, selvsagt under forutsetning av at arbeidsdypet og «tilsvøm- oppnådd aldersgrense: mingslengden» ikke overstiger de grenser froskemen- Fratredelse etter nene kan arbeide under. Men dessverre er jo arbeidet forgjeves den dag luka må åpnes igjen. Det blir der- Frogner, Sverre Maskinist Smestad trafo. Hugo, Leif Sjefsingeniør K. for økonomien, eller eventuelt kraftnøden, som må Øverby, Per Konstruktør I Fs Vestl.ktr. avgjøre om en skal forsøke denne utvegen.

Aktietrykkeriet - Oslo, 1961