Årsmelding 1975

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsmelding 1975 UNIVERSITETET I BERGEN ÅRSMELDING 1975 FRÅ DET AKADEMISKE KOLLEGIUM U 7 VITT AV I '.V/1 -ERSI TE TSDIREK TOREN REDAKSJON AVDELING FOR OPPLYSNINGSVERKSEMD Omslagsbilete: . «Den gamle museumsbygningen» frå 1867 med sidcfloyar frå 1898. Byg- ningen innehold botaniske, geologiske og zoologiske samlingar. og insti- tutt- og undervisningsrom for Zoologisk museum. ISBN 82-7127-024-9 i!) Innhald Det akademiske kollegium 5 Bergens Museumsråd 5 Universitetets personale 5 Avskil i nåde 5 Utnemningar av professorar og dosent ar 5 Administrasjonen 10 Oversyn over personalet 13 Hoveslal 15 Studerande ved Universitetet i Bergen 15 N"ye studentar 1975 15 Registrerte studentar 17 Fagoversyn 18 Ærcsdokiorar 21, 46 Eksamenar og gradar 21 Doktorgradar 21 Licentiatgradar 23 Masristergradar 23 Historisk-filosofisk embetseksamen 25 Ma'ematisk-naturvitskaplcg embtiseksamcn 32 Psykologisk embetseksamen 38 Samfunnsvitskapleg embetseksamen 39 Medisinsk embetseksamen 41 Odontologisk embetseksamen 43 Bygningar 43 Kunstutsmykking 44 Publikasjonar 45 Årsfesten 45 Bergens Muscuin/Universilelel i Bergen 150 år 45 Dei vitskaplege samlingane 47 Representasjon 48 Rektors representasjon 48 Representasjon i styre og utval 48 Legat og fond 53 Legal og fond som hoyrer I il eller blir Myrde av Universitetet i Bergen .' 53 Utdeling av legal og fond 54 Prisloner 59 Prisoppgaver 59 Gaver 59 Rekneskap 60 Del hislorisk-filosofiske fakultet 63 Dei einskilde institutta 65 Del lnaiematisk-natuiviiskaplege fakultet 106 Dei einskilde institutta 106 Del medisinske fakultet 192 Dei einskilde institutta 192 Det odontologiske fak.illei 261 Dei einskilde institutta 261 Del samliinnsvitskaplcge fakultet 274 Di i einskilde iuslilulia 274 Audiovisuell avdeling 302 Avdeling for elektronisk databehandling 304 Avdeling for helsekontroll 309 Del pedagogiske seminar 310 Opplysningsarbeid 312 Scnnmarkurs . • 3 i 6 Universitetsbiblioteket 320 DET AKADEMISKE KOLLEGIUM Bergen konnnune : Overlege Helge Myhre m/ Ved rcktorvalet 21. oktober 1974 vart pro- varamann Randi Sandvik. Skolcstyrar Kristen Icssor dr. philos. Arnc-Johan Henrichsen attvald Hatlcvik m/varamann sekretær Torkjell Larsen. som rektor for perioden 1. januar 1975 - 31. Lektor Andor Xæss m/varamann Olav Arnestad. desember 1977. Hordaland jylke: Lærår Conrad dansen. Sogn oq Fjordane jylke : Skolesjef Soren Randal Professor Arnc-Johan I lenrichsen, rektor. m/varamann prost Johnny Bakke. Professor Rolf Danielsen, dekanus i Del Unirer'ilrli'l i Bergen; Professor Knut Fægri histoi isk-filosofiske fakultet. m/varamann professor Hans Kauri. Professor Professor Tore Sandvik, dekanus i Del sam- Anders Hagen m/varamann professor Rober1 funnsvitskaplege fakui'et. Kloster. Rektor. Professor John Silness. dekanus i Det odonto- Sekretær: Universitetsdirektor Arne Ilalvoi- logiske fakultet. sen. Professor Tollak B. Sirncs, dekanus i Det medisinske fakultet. Professor Sigvc 'Fjotta, dekanus i Det niate- matisk-nalurvitskaplcge fakultet. UNIVERSITETETS PERSOXALE Amanuensis Arvid Erdal, observator [or dei Avskil i nåde vhskaplcgc teiiestemennene. Overbibliotekar cand. philol. John Brandrud Konsulent Georg Antonesen, representant for etter soknad frå 1. juli 1975. Brandrud vart ut- dei ikkje-vitskaplege tencstemennenc. nemnd til overbibliotekar i 1971. Stud. polit. Kli Joiisvik, representant for stu- Professor fil. dr. Bertil Emanucl Mårdberg, dentam: etter soknad frå I. juli 1975. Mårdberg vart Prolokollforar: Assisierande direktor Magne utnemnd til professor i psykologi i 1972. Lcrheini. Professor med. dr. Sven Emanucl Olerud Professor Tollak B. Sirncs var prorektor i etler soknad frå 1. juli 1975. Olerud vart ut- meldingsåret. nemnd til professor i kirurgi i 1973. Dosent Hans Cato Guldberg, Pli. D., etter soknad frå 15. oktober 1975. Guldberg vart til- B1- R (; KXS M U S K U M S R A D sett som dosent i farmakologi i 1969. Medlemmer i rådet i meldingsåret: Professor Chiistian Fronsdal, Ph. D., vart Lektor Martin A. E. Andersen, formann. etter soknad friteken frå å tiltre professoratet i Direktor Georg Rasmussen, nestformann. teoretisk fysikk (elementærpartikkelfysikk). Foreningen I nitersilas Bergensis: Driftsirgenior Jan 11. Kasmer m/varamann tannlege Otto Xeverlien. Direktor Johan Chr. Kolderup m/ Utnemningar av professorar varamann lektor Odd Orheim. Lektor Martin og dosentar A. E. Andersen m/varamann lege Bengt Xy- Utsegnene frå dei sakkunnige er samla i eige qvist. hefte. .i r .i w c I di 197 5 Det historisk-filosofiske fakultet fessorat i same disiplinen ved Universitetet i Oslo I'm/e.umal i histoiie i 'twtlithhisltirie) i 1973. På dette grunnlaget og i mcdhald av § X\tt frå ]. juli 1973. SoMiadsfrist 15. juni 1"73. 5 i «Regler for fi emgangsmaten ved besettelse Sokjarar: av professorater og dosenturer ved Universi- For.lclcktor dr. philos. Ida Blom, Bergen. tetet i Bergen», rådde Det akademiske kolleg- 1'oisleleklor mag. art. Leiv Mjeldheim. ium til at Orm Overland vart utnemnd i em- Heigen. betet. 1'orskar Olav Riste. Pli. 1).. Oslo. Utnemning: Bvråsjef fil. lic. Jarl Edvard Storbom. Hel- I samsvar med tilrådinga frå Universitetet singfors. vart Onn Overland, Ph. D., ved kgl. resolusjon 1'orskar <lr. hab. Marek Thee, Oslo. av 24. januar 1975 utnemnd til professor iper- Sakkunnige: sonleg professorat) i amerikansk litteratur frå 1. Professor Per 1'uglum. Universitetet i Oslo. januar 1975. Professor Alf Kaartvedt. Universitetet i Ber- gen. Dosentur i noiiun Jiloto^i Professor John Sannes. Xorsk utanrikspolitisk Tidlcgarc utdanningsstipend. Soknadsfrist II). institutt. Oslo. mai 1974. I Inemuing: Sokjarar: I samsvar med tilrådinga frå Universitetet vart Utdanningsstipendiat cand. philol. Bjarne in.ig. art. Leiv Mjeldheim ved kgl. resolusjon av Kidjestol, Bergen. 21. januar 1973 utnemnd til professor i historie Førsteamanuensis dr. philos. Marina Mundt, • sanilulshistoi le j frå 1. januar 1975. Bergen. Vitskapleg assistent Hcikko Ueckcr, Bonn. Pwfcsiinat i teatciuit\kftl> {personleg) BRD. X\tt I rå 1. januar 1975. Sakkunnige: Kuer framlegg frå Universitetet i Bergen vart Professor Eivind Fjeld-Halvorscn, Universi- di t på statsbudsjettet for 1975 skipa cit personleg tetet i Oslo. professorat i teatervitskap for forstelektor dr. Professor Ludvig Holm-Olsen, Universitetet i philos. Berit Krbe frå 1, januar 1975. mol inn- Bergen. draging av lektoratet hennar. Professor Hallvard Mageroy, Universitetet i Sakkunnige: Oslo. Professor Ingvar Holm, Lunds universitet. Korsteamanuensis Mundt drog seinare sokna- Di sent Hans Midboe, Universitetet i Oslo. den attende. Piofcssor Harald Xoreng. Universitetet i Tilsetjing: Bergen. I samsvar med tilrådinga frå Universitetet L tnemnmg: vart cand. philol. Bjarne Fidjcstol ved kgl. re- I samsvai med tilrådinga frå Universitetet solusjon av 11. april 1975 tilsett som dosent i vart dr. philos. Berit Krbe ved kgl. resolusjon av norrøn filologi frå 15. april 1975. 24. januar 1975 utnemnd til professor ipersonleg professorat; i teatervitskap frå i. januar 1975. Det matematisk-naturvitskaplege fakultet I'lnfeisorat i amerikansk litteratur ij>ersonleg) Professorat i botanikk (plantefysiologi — personleg) Xytl frå 1. januar 1975. Nytt frå I. januar 1975. luter framlegg frå Universitetet i Bergen vart Etler framlegg frå Universitetet vart det på det på statsbudsjettet for 1975 skipa eit pcrsonlcg statsbudsjettet for 1975 skipa eit personleg pro- professorat i amerikansk litteratur for dosent fessorat i botanikk (plantefysiologi) for dosent Orm Overland, Ph. D., frå I. januar 1975, mot dr. philos. Gjcrt Knutsen frå 1. januar 1975. mot inndraging av dosenturet hans. inndraging av dosenturet hans. Overland vart kjend kompetent til eit pro- I samband med soknad til cit anna professorat I'niversitetct i 11 e r g c n i plantefysiologi i 19/4 ved Universitetet i Dr. Ulf Ericsson. Forsvarets Forskningsanstalt. Horgen, var Knutsen kjend kompetent av dei Stockholm. oppnemnde sakkunnige På dette grunnlaget og Professor K. A. Vogel, Geofysiska laboratoriet, i medhald av § 5 i «Regler for fremgangsmåten Goteborg. ved besettelse av professorater og dosenturer Utnemning: ved Universitetet i Bergen», rådde Det akadem- I samsvar med tilrådinga frå Universitetet iske kollegium til at Gjert Hans Knutsen vart vart eand. real. Markvard Seflcvoll ved kgl. utnemnd i cmbi-tet. resolusjon av 11. juli 1975 utnemnd til professor L tnemning: i den faste jords fysikk frå 15. juli 1975. 1 samsvar med liliådinga frå Universitetet vart dr. philos. Gjert 1 lans Knutsen ved kgl. Professoratjutdannins,sslipend i ukohgi i pnpulasjons- resolusjon av 24. januar 1975 utnemnd til pro- økologn fessor . personleg professorat; i botanikk (plante- Nytt fiå 1. juli 1973. Soknadsfrist 1. juli 1973. fysiologi (ra 1. januar 1973. Sokjarar: Dosent fii. dr. Sven-Axel Bengtson, Bergen. Dr. Garret C. Clough. Rhode Island, USA. l't(ija\tii<it i h;art/Mget'logi Fil. dr. Goran Gyllenberg, Helsingfors. Elter Hans Holtedahl. Uthst med soknadsfrist Docent fil. dr. Lcnnart Hansson, Lunds Uni- 1. september 1972. Ingen kvalifisert sokjar. Xy versitet. utlysing med soknadsfrist 1. juli 1974. Sakkunnige: .Sokjarar: Professor Anders Enentar. Gdteborgs Uni- Dosent di. philos. Bjorn Grothaug Andersen, versitet. Bergen. Professor Ole Mathisen, Universitetet i Oslo. I"<H'steanianiiensis dr. philos Jan Mangerud, Professor Chr. Overgaard-Xielsen, Universi- Bergen. tetet i Kobenhavn. Sakkunnige: Utnemning: Piofewir Joakim Donnei'. Helsingfors Uni- I samsvar med tilrådinga frå Universitetet versitet. vart fil. dr. Sven-Axel Benglson ved kgl. resolu- Professor K. G. Eriksson. ('halmcrs
Recommended publications
  • Arkivmagasinet 1/15
    1/15 INFORMASJON FRÅ RIKSARKIVAREN TEMA: Domstolar Høgsterett 200 år Innhald [arkiv] magasinet Arkivmagasinet er eit fagleg tidsskrift frå Arkivverket. Det rettar seg mot eit breitt historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal vere orienterande og debattskapande og spreie kunnskap om arkiva sin eigenart og viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ynskjer å stimulere til auka interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkiva og i Samisk arkiv. Redaktør CHR. KROGH: “ALBERTINE”, 1917 Margit Løyland Domstoler i Norge Høgsterett som statsmakt Landssviksaken mot Ole Wehus Marte Marie ‘Spraderen’ I redaksjonen 6 11 18 33 Kristin Brattelid, Helena Eriksson, Trond Inge Karlsen, Terje Nomeland, Leif Thingsrud Tor Weidling og Øyvind Ødegaard Redaksjonen si adresse TEMA:DOMSTOLAR Riksarkivet, se bakre omslag HØGSTERETT 200 ÅR 6 Fra bygdeting til tingrett Design 11 Høgsterett som statsmakt Agendum See Design 15 Kyrre Grepp og ‘smuglingssaken’ Layout Morten Hernæs, 07 Media – 07.no 18 Landssviksaken mot Ole Wehus 22 Tannlege-saka frå 1966 Repro og trykk 07 Media – 07.no 26 Høyesteretts arkiv ISSN 0801-5449 ANDRE ARTIKLAR Bidrag til neste utgåve må vere 28 For tysk rett i redaksjonen før 27.03.2015. 30 Gapestokken som kvinnesanksjon 33 Marte Marie ‘Spraderen’ Laussal: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 36 “…alle som een og een som alle…” Offentlege institusjonar, museum o.l.: gratis 40 ny riksarkivar: Bevare, åpne og formidle Opplag: 3200 detaljl frå Høgsteretts hus. framsidebilete: FASTE SPALTER Detalj frå Høgsteretts Hus. 43 Bokomtale Foto Helen F. Nicholson, Riksarkivet. 44 Notisar indre omslag: 46 Refleksjonen Detalj frå Høgsteretts Hus. 47 Sitatet Foto Helen F. Nicholson, Riksarkivet. 40 Inga Bolstad Arkivmagasinet nr.
    [Show full text]
  • Katalog 89 Januar 2013
    KATALOG 89 Januar 2013 www.nynorskantikvariat.no Innhald Føreord 3 Kunst og kulturhistorie 41 Romanar og forteljingar 4 Ordbøker og språk 48 Lyrikk 10 Biografiar og memoarar 50 Skodespel 15 Norsk og nordisk historie 52 Biletbøker og bøker Island, Færøyane og norrønt 53 for barn og ungdom 17 Lokalhistorie Austlandet 54 Musikk 18 Lokalhistorie Natur, dyr og planter 21 Telemark og Agder 59 Medisin og helse 23 Lokalhistorie Vestlandet 60 Hobby 24 Lokalhistorie Trøndelag og Nord-Noreg 65 Humor 25 Andre verdskrigen 66 Mat og drikke 26 Verda 67 Essay, filosofi, artikkel- samlingar og ordskifte 29 Realfag 68 Religion, kristendom Reiser, atlas og kart 68 og misjonshistorie 32 Utvandring 69 Eventyr og folkeminne 33 Periodika 72 Litteratur og forfattarskap 34 Verk og varia 74 2 | K ATALOG 89 Kjære kunde! Godt nytt år! Takk for hyggeleg kontakt i fjor og velkommen til mange gode lesestunder i 2013. Januarkatalogen vår er klar. Her finn du eit allsidig utval bøker i mange sjangrar. Vi vil særleg nemne utvandring, norsk og nordisk historie og lokalhistorie frå heile landet. Litte- ratur og forfattarskap, kunst og kulturhistorie, essay, filosofi, artikkelsamlingar og ordskifte er også godt representerte i katalogen. Som alltid gjeld det å vere først ute, vi har til vanleg berre eitt eksemplar av kvar bok! Er du rask med bestillinga di, så skal vi vere kjappe med ekspederinga. Stort sett klarer vi å ekspedere alle tingingar innan 48 timar. Det kan vere greitt å ta ein titt på det ordinære sortimentet vårt i same farten. Om vi sender deg ein stor eller ein liten bokpakke, så er det ikkje stor skilnad på frakta; det er den første boka som posten tek seg best betalt for.
    [Show full text]
  • Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society
    Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society. Institutional Change in the Nordic Model Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society Institutional Change in the Nordic Model Managing Editor: Dominika Polkowska Language Editor: Adam Leverton ISBN 978-3-11-063407-5 e-ISBN 978-3-11-063408-2 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 License. For details go to http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/. © 2018 Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag Published by De Gruyter Poland Ltd, Warsaw/Berlin Part of Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston The book is published with open access at www.degruyter.com. Library of Congress Cataloging-in-Publication Data A CIP catalog record for this book has been applied for at the Library of Congress. Managing Editor: Dominika Polkowska Language Editor: Adam Leverton www.degruyter.com Cover illustration: egal / @thinkstock Contents Preface XIII Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag 1 Introduction: Democracy, Institutional Compatibility and Change 1 1.1 What Can a Democratic Society Be Like? 2 1.2 Alternative Views 3 1.3 Broadening Focus on Democracy 5 1.4 Institutions in Modern Societies 8 1.5 Institutions in Change 11 1.6 Aspects of the Nordic Model 13 1.7 A Brief Note on Methods 14 1.8 Challenges to Democracy in the Nordic Model 14 References 18 Fredrik Engelstad 2 Social Institutions and the Quality of Democracy 22 2.1 The Salience of Normative Theory 24 2.2 From Political Philosophy to Sociological Analysis 27 2.3 An Old Story: Democratizing the Economy 29 2.4 Normative Preconditions of the Modern Economy 30 2.5 Democratic Norms in the Economy 32 2.6 Welfare State Institutions in Democracy 33 2.7 Democracy in the Media Institution 37 2.8 Generalizing Institutional Norms and Conflicts 41 2.9 A Brief Conclusion 43 References 44 Gunnar C.
    [Show full text]
  • Evaluering Av Nordic Black Theatre
    EVALUERING AV NORDIC BLACK THEATRE Jørgen Langdalen Delrapport i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74 April 2005 1 INNHOLD Innledning 3 1 Mål og virkemidler 8 2 Konsept 12 3 Organisering, nettverk og arena 22 4 Virksomhet 34 5 Økonomi 41 6 Vurderinger 50 Litteratur og kilder 59 Vedlegg 61 Tabeller 72 2 INNLEDNING Oppdraget Denne rapporten er utført på oppdrag fra Norsk kulturråd og inngår i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74, som forvaltes av Norsk kulturråd. Jeg har hatt ansvar for evalueringen av 11 av de i alt 58 tiltakene som fikk midler over post 74 i 2004, nemlig: – Det Åpne Teater – Grenland Friteater – Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival – Nordic Black Theatre – Danse- og Teatersentrum – Marked for scenekunst – Musikkinformasjonssenteret – Norsk Jazzarkiv – Norsk Visearkiv – Europas Blues Senter – Foreningen Ny Musikk Den samlede tidsrammen for gjennomføringen av evalueringene har vært åtte måneder – fra 1. mars til 31. oktober 2004. Av disse var tre måneder øremerket til evalueringen av Det Åpne Teater. Det sier seg selv at evalueringene knapt framstår som utfyllende, og at rekkevidden av konklusjonene er begrenset. Denne evalueringen omfatter ikke Nordic Black Theatres teaterskoletilbud, Nordic Black Express, som er vedtatt underkastet en separat evaluering. Kilder og metoder Evalueringer tar i alminnelighet sikte på å vurdere resultatene av den evaluerte virksomheten. De skal gi svar på om virksomheten har oppnådd de mål den har satt for seg selv, og de mål som eventuelle støttespillere (for eksempel staten) har satt for sitt engasjement. Men før man kommer til dette spørsmålet, er det ofte en lang vei å gå. En viktig oppgave er blant annet å komme fram til en beskrivelse av målene som i det hele tatt gjør det mulig å etterprøve 3 resultatene.
    [Show full text]
  • Avförtrollning Och Återförtrollning I Knut Hamsuns Sult, Mysterier Och Pan
    Modernitet och myt : avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan Edlund, Johan 2015 Link to publication Citation for published version (APA): Edlund, J. (2015). Modernitet och myt : avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan. Språk- och litteraturcentrum, Lunds universitet. Total number of authors: 1 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Modernitet och myt Modernitet och myt Avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan johan edlund Avdelningen för litteraturvetenskap, Språk- och litteraturcentrum critica litterarum lundensis 13 Utgiven med stöd från Stiftelsen Hjalmar Gullbergs och Greta Thotts stipendiefond Critica litterarum Lundensis kan beställas via Lunds universitet: www.ht.lu.se/serie/critica/ e-post: [email protected] © Johan Edlund, Språk- och litteraturcentrum Sättning: Maria Svenningsson Omslagsbild: Edvard Munch, Togrøk 1900.
    [Show full text]
  • CAS 08.01 Impressions Nr.01-09 Eng Org.Indd
    CENTRE FOR ADVANCED STUDY SENTER FOR GRUNNFORSKNING IMPRESSIONS 1 | 2009 Content The utility value of basic research 1 Editorial by Willy Østreng The North Calotte was a world without borders 2 Interview, Professors Lars Forsberg and Lars-Gunnar Larsson Hands across the water 4 Interview, Professors Debora Amadori and Nina Witoszek Interdisciplinary continuity in the CAS administration 7 Interview, Professors Willy Østreng and Gro Steinsland Structural ignorance aggravates confl ict 10 Interview, Professors Graham Chapman and Nils Henrik Risebro The Norwegian School of Management BI is a new partner 13 CAS researcher wins prize 13 Facts about the Centre for Advanced Study (CAS) 14 Research groups 2008/2009 – Participants spring 2009 15 The CAS Board of Directors 16 The utility value of basic research The goal of basic research is to create new knowledge. It is curiosity-driven, time-consuming, experimental, theoretical, and has no explicitly expressed application. The physicist and science philosopher John Ziman put it this way: “Basic research is what you are doing when you don’t know what you are doing it for!” It aims at understanding phenomena and interrelationships no one has understood before. In basic research, the researcher is the fi rst mate, the skipper and the navigator. The spheres of study are theirs, and that must be respected. Basic research is independent. Bureaucrats, politicians and industrial magnates are best served by staying at arm’s length. Meanwhile, basic research is a high-risk activity, where the chances of winning or losing are equal. The road leads into the unknown, and there are no guarantees about the outcome.
    [Show full text]
  • The Norwegian Contributionthe
    THE NORWEGIAN CONTRIBUTION THE CONTRIBUTION NORWEGIAN THE NORWEGIAN CONTRIBUTION The International Polar Year 2007-2008 (IPY) was one of the largest coordinated research program- mes ever implemented. Through intensive observation and data collection over the course of a two-year period the programme has laid the foundation for studies that will improve our knowledge of the Arctic and the Antarctic in the decades to come. One key topic was the significance of the polar regions for global climate. IPY was also innovative in the way it linked research with educa- tion, outreach and communication. Norway was a major contributor to IPY. This book summari- ses the results and presents the preliminary scientific findings of the Norwegian IPY programme. THE NORWEGIAN CONTRIBUTION © The Research Council of Norway 2011 Editors: Olav Orheim and Kristen Ulstein Editorial committee: Øystein Hov, Ole Arve Misund and Kirsten Broch Mathisen English translation team: Alison Coulthard, Carol B. Eckmann, Anna Godson, Darren McKellep Cover photo: Bjørn Anders Nymoen, Jenny Bytingsvik, Svein Holo/Samfoto, Per Eide/Samfoto Design: Fete typer as Printed by: 07 Number of copies: 1000 Research Council of Norway P.O. Box 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telephone: +47 22 03 70 00 Telefax: +47 22 03 70 01 [email protected] www.rcn.no Oslo, June 2011 ISBN 978-82-12-02901-9 (printed version) ISBN 978-82-12-02934-7 (PDF) TABLE OF CONTENT The research programme 108 Sveinn Are Hanssen et al.: The common eider’s vulnerability to pollution, climate change and disease (BIRD-HEALTH)
    [Show full text]
  • Why Did Japan Choose the 3'6" Narrow Gauge? Akira Saito
    Feature Origin of 3'6" Gauge Why Did Japan Choose the 3'6" Narrow Gauge? Akira Saito ‘The reason why narrow gauge (1067 mm) locomotives were made stronger by Crimean War, becoming the first was adopted for early Japanese railways making them bigger, explaining why the managing engineer of Norway’s Railway is unclear.’ This is the first sentence of 7' broad gauge once offered advantages Construction Bureau. Chapter 6 in A History of Japanese over Robert Stephenson & Company’s 4'8" Norway only became fully independent Railways, 1872–1999 written by four standard gauge. Until the mid-1850s, a from Sweden at the beginning of the 20th well-known specialists in Japanese railway builder could only choose century and was nominally under railways and published in English by between standard gauge and broad gauge, Sweden’s control when Stephenson and EJRCF. (Some Japanese readers might explaining why standard gauge was called Pihl brought the first rail technology to hope for a Japanese version too.) narrow gauge in those days! the country. Clearly, the cheaper narrow I was invited to the publishing party on Gradually, standard gauge spread gauge would have offered advantages to the book’s completion and while glancing throughout Britain and into other parts the builders partly because of Norway’s through my copy I came across the above of Europe but when the builders began difficult topography with many sentence. Surely, I thought, more can be to look towards exports to less-developed mountains, lakes and fjords and partly said on the subject than just that.
    [Show full text]
  • Jernbanemagasinet 3 2018.Pdf
    Jernbane- magasinetNR. 3/2018 Konkurranse er sunt, og NSB har gjort oss bedre. PHILIPP ENGEDAL, adm. direktør i Flytoget AS Mot nye høyder Flytoget gjør alle dystre spådommer til skamme og regner med å sette ny passasjerrekord i år. NY STATSRÅD NYTT DOBBELTSPOR NY UTREDNING Ser enorme muligheter Sparer tusener hver måned Fjerntogenes tur! Det aktuelle bildet Full fart! Med åpningen av Farriseidet – Porsgrunn 24. september er Grenlandsregionen med 100000 innbyggere igjen koblet til jernbanenettet. 22 kilometer med dobbeltspor korter ned reisetiden med over 20 minutter mellom Grenland, Vestfoldbyene og resten av Østlandet. Det har tatt seks år og kostet vel sju milliarder kroner å bygge den moderne banestrekningen. FOTO ØYSTEIN GRUE 2 JERNBANEMAGASINET JERNBANEMAGASINET 3 Innspill FOTO: ØYSTEIN GRUE ØYSTEIN FOTO: Puls Har du fått med deg at ... … CargoNet kommer til å kutte i antall avganger på Innhold hovedstrekningene. Årsaken Nr. 3/2018 er dårlig lønnsomhet i gods- trafikken på bane. En forskjell … flere hundre tog blir 08 benyttet under NATO- Når Jernbanemagasinet øvelsen Trident Juncture - spør den nye samferdsels- den største øvelsen i Norge To aktører som ministeren om folk vil på mange tiår. merke forskjell på han og … styret i Bane NOR opererer side om forgjengeren, svarer han: ønsker å opprette et eget side gir de rei- –Jeg håper da det! aksjeselskap for produksjon sende flere valg- og vedlikehold. Etableringen 12 Milliard-utbytte av datterselskapet skal muligheter. Flytoget AS har siden starten 8 drøftes med fagforeningene PHILIPP ENGEDAL før endelig vedtak gjøres. i 1998 tilført den norske statskassa 1,5 milliarder … tre togselskap er med kroner i form av utbytte.
    [Show full text]
  • ØF-Rapport Nr.: 02/2005
    ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og Buskerud fylkeskommuner samt Kommunaldepartementet som stiftere, og har i dag 31 ansatte. Østlandsforskning er lokalisert i høgskole- miljøet på Lillehammer. Instituttet driver anvendt, tverrfaglig og problemorientert forskning og utvikling. Østlandsforskning er orientert mot en bred og sammensatt gruppe brukere. Den faglige virksomheten er konsentrert om to områder: Regional- og næringsforskning Offentlig forvaltning og tjenesteyting Østlandsforsknings viktigste oppdragsgivere er departement, fylkeskommuner, kommuner, statlige etater, råd og utvalg, Norges forskningsråd, næringslivet og bransjeorganisasjoner. Østlandsforskning har samarbeidsavtaler med Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark og Norsk institutt for naturforskning. Denne kunnskaps- ressursen utnyttes til beste for alle parter ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Tittel: Kommunestruktur i Hordaland Forfattere: Reidun Grefsrud, Gro Marit Grimsrud, Svein Erik Hagen, Espen Køhn ØF-rapport nr.: 02/2005 ISBN nr.: 82-7356-556-4 ISSN nr.: 0809-1617 Prosjektnummer: K239 Prosjektnavn: Framtidas kommunestruktur - kommunar med ansvar for eiga utvikling, Oppdragsgiver: Kommunenes Sentralforbund - Hordaland Prosjektleder: Gro Marit Grimsrud Referat: Denne rapporten kjem med eit forslag til ny kommunestruktur i Hordaland. Forslaget er basert på ei vurdering av kva kommunar som høyrer saman ut frå ulike interaksjonskriterium, og ut i frå ei vurdering av kva einingar som vil gje ”eit robust Hordaland” i framtida. Rapporten drøftar i kva grad dagens kommunar er robuste i høve til rolla som tenesteytar, forvaltar, organ for lokaldemokratiet og samfunnsbyggar, og i kva grad dei er økonomisk berekraftige.
    [Show full text]
  • The Document Title
    Harpe og sverd Olav Solberg Harpe og sverd Litteraturhistoriske essay om den norske balladen © Olav Solberg Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. ISBN paiprbok: 978-82-02-70593-0 ISBN PDF: 978-82-02-69680-1 ISBN EPUB: 978-82-02-70590-9 ISBN HTML: 978-82-02-70591-6 ISBN XML: 978-82-02- 70592-3 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.113 Dette er en fagfellevurdert monografi. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Åsmund i kongens hall. Gerhard Munthe, (1902-1904), Nasjonalmuseet. [email protected] Innhald FORORD ........................................................................................................... 9 INNLEIING ........................................................................................................ 11 Frå Tristrams saga til «Bendik og Årolilja»..................................................... 17 – den norske balladen gjennom tid og
    [Show full text]
  • Bacheloroppgave I Historie LHIS370 Karina Eieland
    Kandidatnummer: 2304 Sidebaner som del av norsk jernbanestrategi Setesdalsbanen som eksempel Karine Narvestad Eieland Bacheloroppgave i historie, våren 2021 LHIS370 Universitetet i Stavanger Institutt for kultur- og språkvitenskap I Kandidatnummer: 2304 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning ............................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn .......................................................................................................................... 2 2.0 Den norske jernbaneutbygginga på 1800-tallet .................................................................... 6 2.1 Stambane – sidebane: en begrepsavklaring ...................................................................... 6 2.2 Hovedbanen – den første jernbanen i landet .................................................................... 7 2.3 Jernbanepolitikken i 1860- og 70-åra ............................................................................... 8 2.3.1 "Det norske system" ................................................................................................... 9 2.4 Jernbanepolitikken i 1880- og 90-åra ............................................................................. 11 2.4.1 Veien mot et statlig jernbanesystem ........................................................................ 11 3.0 Setesdalsbanen ................................................................................................................... 13 3.1 Setesdal før jernbanen
    [Show full text]