Styremøte I Helse Fonna Hf

OFFENTLEG

STYREMØTE I HELSE FONNA HF

28.05.18 KL. 14.00

ODDA SJUKEHUS

INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE FONNA HF

STAD: Odda sjukehus, Lilla salong MØTETIDSPUNKT: 28.05.18 kl. 14.00

GÅR TIL:

Styremedlemmer

Brian Bjordal Nestleiar Gunnar Birkeland Medlem Solfrid Borge Medlem Nina Budal Medlem Hilde Christiansen Medlem Helge Espelid Medlem Pål Osjord Midbøe Medlem Tove Martha Callaghan Medlem Kristin Skorpen Medlem Olav Akselsen Medlem

Styremøte er ope for publikum og presse

Haugesund 22.05.18 Helse Fonna HF

Kjell Arvid Svendsen Styreleiar

SAKLISTE UNDERLAG

Sak 26/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 27/18 Protokoll frå styremøte 04.04.18 Vedlagt Sak 28/18 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 29/18 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 30/18 Langtidsbudsjett 2019 – 2023 med investeringsbudsjett Vedlagt Sak 31/18 Risikorapportering første tertial Vedlagt

Saker til orientering:

Sak 32/18 Årsrapport 2017 Avvikshandtering pasientrelaterte hendingar Vedlagt Sak 33/18 Årsrapport 2017 Tilsetteskader og HMS- hendingar Vedlagt

Sak 35/18 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt

Lukka del jf. Helseføretakslova § 26a, 2. ledd punkt 2

Sak 34/18 ByggHg2020

Styret sitt kvarter

STYRESEMINAR HELSE FONNA HF 29.05.18 KL. 09.00 – 12.30 ODDA SJUKEHUS, KANTINA

Kl.09.00 Innleiing ved styreleiar Kjell Arvid Svendsen, styreleiar Velkommen til Odda Roald Aga Haug, ordførar Innleiing ved administrerande Olav Klausen, adm. dir. direktør Kl. 09.15 Eit historisk tilbakeblikk – Anne Gravdal, utviklinga av Odda sjukehus informasjonsansvarleg ved Norsk Vasskraft og industrimuseum Kl.10.00 Beinstrekk Kl. 10.15 Dagens tilbod ved Odda Berit Haaland, klinikkdirektør sjukehus Smertepoliklinikk Jorun Sekse, funksjonsleiar Søvnutgreiing Jorun Sekse, funksjonsleiar Dialysebehandling Tatjana Kramler, funksjonsleiar Dagkirurgi Britt E. Lutro, funksjonsleiar Beinstrekk Kl. 11.30 Utviklingsplan Helse Fonna Reidun Mjør, prosjektleiar Kl. 12.00 Framtidas helsevesen Haldis Ø. Lier, fagdirektør 12.25 Avslutning Kjell Arvid Svendsen, styreleiar

Felles lunsj

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE FONNA HF

STAD: Haugesund sjukehus MØTETIDSPUNKT: 04.04.18 kl. 13.00 – 16.00

Styremøte var ope for publikum og presse

DELTAKARAR FRÅ STYRET

Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Brian Bjordal Nestleiar Gunnar Birkeland Medlem Solfrid Borge Medlem Hilde Brit Christiansen Medlem Olav Akselsen Medlem Kristin Skorpen Medlem Helge Espelid Medlem Nina Budal Medlem Pål Osjord Midbøe Medlem Tove Martha Callaghan Medlem

DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN

Olav Klausen Administrerande direktør Ingebjørg Kismul Administrasjonssjef Margareth H. Langebro Kommunikasjonssjef

SAKLISTE UNDERLAG Sak 15/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 16/18 Godkjenning av protokoll 07.03.18 Vedlagt Sak 19/18 Styret si årsmelding og årsrekneskap for 2017 Vedlagt Sak 20/18 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 21/18 Styringsdokument Helse Fonna 2018 Vedlagt Sak 22/18 Fullmakter i utbyggingsprosjekt Vedlagt

Lukka sak Lov om helseføretak § 26a 4.ledd Sak 25/18 Forhandlingsfullmakt for lønnsoppgjeret 2018

Saker til orientering

Sak 17/18 Administrerande direktør si orientering Sak 18/18 Årsmeldingar 2017 frå pasient og brukaromboda i Hordaland og Rogaland Vedlagt Sak 23/18 Utviklingsplan Helse Fonna HF Vedlagt Sak 24/18 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt

Sak 15/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden

Styreleiar ønskte velkommen til Olav Akselsen som nytt styremedlem i Helse Fonna. Styremedlemmene presenterte seg.

Administrerande direktør meldte ei sak til Sak 17/18 Administrerande direktør si orientering punkt 8, Sak om patologi

Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden ble godkjent

Sak 16/18 Godkjenning av protokoll frå styremøte 07.03.18

Vedtak [samrøystes]

Styret godkjente og signerte protokoll frå styremøte 07.03.18

Sak 17/18 Administrerande direktør si orientering

OPE DEL 1. Oppfølging av avvik som ledd i kontinuerleg forbetring Seksjonsleder spesialisert behandling i klinikk for psykisk helsevern Haugesund, Heine Hagenberg, orienterte om erfaringar, tiltak og oppfølging av avvik som ledd i kontinuerlig forbetring i klinikk for spesialisert behandling Haugesund.

2. Ny spesialistutdanning for legar Leiar i utdanningsutvalet i Helse Fonna, overlege Andreas Andreassen orienterte om ny utdanningsmodell for legespesialister. Det ble informert om helseføretaka sine oppgåver knytt til utdanningsmodellen og om organisering , framdrift og gjennomføring i samarbeid med regionalt utdanningssenter (RegUt) .

3 . Regionalt prosjekt for kreftkirurgi og annan elektiv kirurgi Fagdirektør Haldis Lier orienterte om målet for det regionale arbeidet. • Tilrå ny funksjonsfordeling for kreftkirurgi i Helse Vest basert på rapporten «Kreftkirurgi i Norge» IS-2284 • Vurdere konsekvensar for heile pasientforløpet ved å flytte kirurgi og beskrive tiltak for å sikre gode overgangar mellom føretaka. • Sikre tiltak for god utnytting av samla kirurgikapasitet i regionen. Fonna vil: Behalde ein desentralisert sjukehusstruktur-med god kvalitet Fokus på kva som er best for pasienten. Fagfolk som arbeider saman for å sikre gode og nære tilbod. Å sjå heilheit for alle fagområde. ...behalde kreftkirurgi.

5. Tilsynssaker Administrerande direktør viste til vedlagt notat

6. Oversikt over aktuelle høyringar Administrerande direktør viste til vedlagt notat

7. Lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrerande direktør viste til vedlagt notat

Lukka del

4. Bygg Haugesund Lukka, jf. Helseføretakslova § 26a, 2. ledd punkt 2 Prosjektdirektør orienterte om organisering ByggHg2020, prosjektstyring, økonomi og framdrift. Prosjektstyringssystem for ByggHg2020 er utarbeidd. Det blei informert om prosess for forhandlingar for B02.

8. Sak om patologi Lukka etter Helseføretakslova § 26a, andre ledd, punkt 2 Adm. dir. orienterte om sak som er på eit førebuande stadium, og korleis den blir følgt opp

Vedtak [samrøystes]

Styret tek meldingane til orientering

Sak 18/18 Årsmeldingar 2017 frå pasient og brukaromboda i Hordaland og Rogaland

Oppsummering Pasientombod i Rogaland , Gro Snortheimsmoen Bergfjord, presenterte årsrapport frå pasient og brukarombodet i Hordaland og Rogaland.

Vedtak [samrøystes] Styret tar årsmeldingane frå pasient og brukaromboda i Hordaland og Rogaland 2017 til orientering

Sak 19/18 Styret si årsmelding og årsrekneskap for 2017

Oppsummering Partner, Leder Revisjon Stavanger, Ellen Marie Marvik i BDO AS presenterte oppsummering av årsoppgjøret 2017. Revisor overleverte ei rein revisorberetning 2017 til styreleiar etter vedtak.

Styret og revisor gjennomførte eit lukka møte etter behandlinga av årsrekneskapet.

Vedtak [samrøystes]

1. Styret i Helse Fonna HF godkjenner årsmelding og årsrekneskap for 2017

2. Styret i Helse Fonna HF godkjenner erklæring om fastsetting av lønn og anna godtgjersle til leiande tilsette, inkludert retningsliner for fastsetting av løn og godtgjersle, jamfør note 6 i årsrekneskapen

Sak 20/18 Rapport frå verksemda

Oppsummering

Resultatet for perioden syner eit overskot på 1,2 millionar kroner mot eit budsjettert overskot på 4,4 millionar kroner. Dette gir eit negativt budsjettavvik på 3,2 millionar kroner. Akkumulert er overskotet på 5,5 millionar kroner, som er 3,2 millionar kroner lågare enn budsjettert.

Dei aktivitetsbaserte inntektene syner for perioden eit negativt budsjettavvik på 4,3 millionar kroner.

Personalkostnadane inkludert inn leige av personell frå byrå viser denne månaden eit overforbruk på både fast lønn og variabel lønn. Varekost er 1,2 millionar kroner lågare enn budsjettert.

Aktivitet og kvalitet Poliklinisk og ambulant aktivitet i Klinikk for Psykisk helsevern er på plan for årets to første månader. I somatisk klinikk Stord, ligg døgnopphald 3% (17 opphald) bak plan. For dagopphald, samla medisinsk og kirurgisk, ligg ein akkurat på plan. I februar månad er det utført færre polikliniske konsultasjonar enn planlagt, hittil i 2018 er det likevel som planlagt.

I Kirurgisk klinikk, Haugesund sjukehus er døgnopphalda 6% høgare enn planlagd. Dagopphalda er 4% bak plan medan talet på polikliniske konsultasjonar var 2% over det planlagde.

I Medisinsk klinikk har aktiviteten vore lågare enn planlagd. 3% lågare for døgnopphald, 25% lågare for dagopphald og 4% lågare i poliklinikkane. Odda sjukehus utpeikar seg med låg aktivitet. Heile 16% lågare døgnopphald. Det har vore 95% belegg i sengene i Haugesund og 54% belegg i Odda.

Ventetid Ventetid behandla er innanfor regionale målkrav for BUP Stord, men ikkje for BUP Haugesund. I forhold til nasjonale målkrav er både BUP Stord og BUP Haugesund innanfor målkrava.

Når det gjeld TSB og VOP er ein innanfor dei regionale målkrava for ventetid behandla klinikken sett under eitt. HDPS innfrir ikkje dei regionale målkrava for VOP-feltet.

Samla ventetid for Somatisk klinikk Stord, har vore stabilt lågare siste halvår. Denne trenden held fram også i 2018. I februar er samla ventetid på 45,8 dagar.

I Kirurgisk klinikk er ventetid for behandla rett i overkant av 60 dagar. Dei ventande har ei gjennomsnittleg ventetid på 53 dagar.

Medisinsk klinikk har 61,5 dagar i gjennomsnittleg ventetid for behandla pasientar. Barneavdelinga har lågare ventetid enn gjennomsnittet, medan Odda sjukehus har høgare ventetid.

Fristbrot Klinikk for psykisk helsevern har ingen fristbrot i februar. Somatisk klinikk Stord har over tid jobba systematisk med tiltak for å redusere fristbrot, dette viser også på resultata. Førre månad var det 1 fristbrot, i februar er det 7 fristbrot for ventande og 24 for behandla. Klinikken følger opp tett både med tiltak og kontroll. Det er dei indremedisinske faga som har fristbrot i februar.

Kirurgisk klinikk har i februar 8 registrerte fristbrot for ventande.

Medisinsk klinikk har 17 fristbrot for ventande i februar og 25 fristbrot for behandla. 8 av fristbrota er ved barneseksjonen.

Det er systematisk arbeid i alle klinikkar med oppfølging av ventelister og planlegging av ressursar.

Korridorpasientar Somatisk klinikk Stord, har i februar i gjennomsnitt hatt 1,1 pasient på korridor pr. dag.

I Kirurgisk klinikk har det vore høg aktivtitet i februar. Talet på korridorpasientar er likevel lågare enn tidlegare. 0,8 pasientar har gjennomsnittleg lagt på korridor kvar dag.

I Medisinsk klinikk har i gjennomsnitt 5,9 pasientar opplevd å ligge på korridor kvar dag.

I februar var talet for epikrisar sendt innan 7 dagar på 81% totalt for Helse Fonna. Dette er ein liten oppgang frå førre månad. Kirurgisk klinikk ligg på same andel som førre månad med

Pasienttryggleik

Det er ein større andel av pasientane i Helse Fonna som er vurdert med tanke på risiko for fall, trykksår og ernæring (trygg pleie) i februar 2018 samanlikna med desember 2017 og januar 2018. I Helse Fonna var det tendens til fall i andel pasientar som var vurdert med tanke på trygg pleie frå oktober 2017 til januar 2018. Klinikkane har prioritert tema i oppfølgingsmøter med seksjonar og einingar, og kvalitetsmedarbeidar i føretaket gir støtte til forbetringsarbeid. Det er framleis for stor variasjon mellom einingar i føretaket.

Helse Fonna har god måloppnåing (over 95%) når det gjeld registrert bruk av WHO si sjekkliste for Trygg kirurgi.

Talet på registrerte kriseplaner i Psykisk helsevern er for lavt. Det vert arbeidd aktivt med å sikre at dei pasientane som er i behov av kriseplan får dette samt korrekt registrering i EPJ systemet for dei pasientane som har utarbeidd kriseplan.

Det har, både i januar og februar vore stort press på sengepostane i føretaket med mange pasientar som vart liggande utskrivingsklare i sjukehusa medan dei venta på eit tilbod frå heimekommunen. Talet på utskrivingsklare pasientar i februar var 98, det høgaste for denne månaden sidan Samhandlingsreforma tok til å verke i 2012.

Det er kommunane Haugesund, Stord og Karmøy som har dei fleste utskrivingsklare pasientane både i januar og i februar, om lag 75% av alle. Situasjonen har vore svært krevjande, og har også fått konsekvensar for planlagd verksemd. Det er gjennomført møter om utfordringa, og føretaket held fram med å ha dialog med dei kommunane det gjeld.

Medarbeidar Det samla sjukefråveret var 8,3 % i februar.

Uønska hendingar HMS/ansatteskadar i perioden I februar 2018 er det meldt 173 saker som gjeld HMS eller tilsettskadar. Det er ein stor auke frå fjoråret, då det vart meldt 75 sakar som omfatta HMS eller tilsetteskadar. Dette handlar i hovudsak om betre meldekultur.

Klinikk for psykisk helsevern melder flest saker - klinikken har 65 sakar som gjeld HMS/tilsetteskadar i februar.

Talet på saker som gjeld vald og truslar er aukande, med 76 saker i februar i år, mot 18 i fjor. I to av sakene er det meldt om uønskt åtferd frå pårørande.

Vedtak [samrøystes]

Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning.

Sak 21/Styringsdokument Helse Fonna 2018

Oppsummering

Styringsdokument 2018 Helse Fonna HF ble vedteke i føretaksmøte 08.03.2018

Gjennom styringsdokumentet vil Helse Vest RHF gi helseføretaka ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for 2018. Styringsdokumentet skal klargjere dei premissane og rammene som gjeld for verksemda, og inneheld mål og dei resultatkrava som blir stilte til helseføretaka.

Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tek styringsdokumentet for Helse Fonna HF 2018 til etterretning.

Sak 22/18 Fullmakter i utbyggingsprosjekt

Oppsummering Byggeprosjektet ved Haugesund sjukehus har i 2017 gått frå tidlegfase til byggefase. Byggearbeida starta i januar 2018.

Administrerande direktør informerte styret i sak 6/18 om gjeldande fullmaktsregime for utbyggingsprosjektet for Haugesund sjukehus. Styret i Helse Fonna HF tok informasjonen til vitande.

Styret i Helse Vest RHF handsama i sak 40/18 ei sak om fullmakter i utbyggingsprosjekt. Administrerande direktør vurderer at det noverande fullmaktsregimet varetek momenta i Helse Vest si styresak bortsett i frå punktet om at kontraktar over 300 MNOK skal leggjast fram for styret for godkjenning før signering. Prosjektdirektør i Helse Fonna har pr. i dag fullmakt inntil 100.000 kroner. Styret i Helse Fonna har tatt stilling til enterprise- og kontraktsstrategi, og har i sak 6/18 tatt til vitande rapportering til styret i prosjektet. Administrerande direktør har i forkant av saka tatt kontakt med Helse Vest for å avtale rapportering til eigar i prosjektet.

Administrerande direktør vil halde styret i Helse Fonna løypande informert om status for arbeidet samt kvalitet, økonomi og framdrift. Løypande rapportering til styret vil innehalde: • Kort status om arbeidet • Omtale av avvik og korrigerande tiltak ved eventuelle avvik i forhold til budsjett, framdriftsplanar eller kvalitet • Oppdatert sluttprognose for fasen og totalprosjektet • Spesielle problem og tiltak • Brukarmedverknad, status og samarbeid

• HMS • Informasjonsarbeid • Hovudaktivitetar neste periode

Vedtak [samrøystes]

1. Styret i Helse Fonna HF godkjenner fullmaktstruktur for utbyggingsprosjektet ved Haugesund sjukehus 2. I gjennomføringsfasen av utbyggingsprosjektet skal alle kontraktar over 300 millionar kroner leggjast fram for styret i helseføretaket for godkjenning før kontrakt blir signert av administrerande direktør

Sak 23/18 Utviklingsplan for Helse Fonna HF

Oppsummering Som del av iverksettinga av Nasjonal helse- og sjukehusplan, Meld.St. 11 (2015-2016), skal alle helseføretak utarbeida utviklingsplanar. Planen skal utarbeidast i tråd med rettleiaren som Helse- og omsorgsdepartementet har fått utarbeida. Nasjonale føringar gjennom stortingsmeldingar og føreskrifter og føringar frå føretaksmøter skal leggast til grunn for arbeidet. Utviklingsplanen skal vidare utarbeidast i tråd med regionale føringar i Helse Vest sin strategi Helse 2035. Målsettinga er å legge til rette for god og framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar for å skape pasienten si helseteneste.

Styret i Helse Fonna har vedtatt mandatet for arbeidet med utviklingsplan. Status for arbeidet har vore orienteringssak i dei etterfølgjande styremøta.

Administrerande direktør si tilråding Administrerande direktør tilrår at utviklingsplanen blir sendt på høyring før endeleg handsaming. Administrerande direktør planlegg at styret i Helse Fonna HF får utviklingsplanen til handsaming på styremøtet 21.06.18. Etter at utviklingsplanen er vedtatt av styret vil klinikkane arbeide vidare med tiltak og handlingsplanar for dei einskilde klinikkar og fagområda.

Vedtak [samrøystes]

1. Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør sende rapporten på høyring før endeleg handsaming . Høyringsfrist 18.05.2018

Sak 24/18 Eventuelt Skriv og meldingar

1. Årsplan for styret i Helse Fonna 2018 2. Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF 14.12.17 3. Protokoll frå føretaksmøte i Helse Fonna HF 21.02.18 4. Protokoll frå føretaksmøte i Helse Fonna HF 08.03.18

Skriv og meldingar blei tatt til orientering.

Lukka del

Sak 25/18 Forhandlingsfullmakt for lønnsoppgjeret 2018

Unnateke offentlegheit jamfør Lov om helseføretak § 26a 4. ledd

Vedtak [samrøystes]

Administrerande direktør får fullmakt til å føre forhandlingar innan den økonomiske ramma som styret gjev.

Ref. Ingebjørg Kismul 04.04.18

Kjell Arvid Svendsen Styreleiar

Brian Bjordal Nestleiar

Hilde Brit Christiansen Medlem

Gunnar Birkeland Medlem

Solfrid Borge Medlem

Nina Budal Medlem

Pål Osjord Midbøe Medlem

Tove Martha Callaghan Medlem

Helge Espelid Medlem

Olav Akselsen Medlem

Kristin Skorpen Medlem

STYRESAK

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF

DATO: 21.05.18 SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering

STYRESAK: 28/18

STYREMØTE: 28.05.18

FORSLAG TIL VEDTAK

Styret tek meldingane til orientering

OPE DEL

1. Rapportering tilsynssaker Vedlagt

2. Oversikt over aktuelle høyringar Vedlagt

3. Lover, forskrifter og myndigheitskrav Vedlagt

4. Årsrapport Kvalitetsutvalet i Helse Fonna 2017 Vedlagt

5. Årsmelding 2017 Arbeidsmiljøutvalet (AMU) Helse Fonna HF Vedlagt

6. Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna 2017 Vedlagt

7. Odda sjukehus, aktivitet Presentasjon i møte

8. ForBedring 2018. Resultat og oppfølging i Helse Fonna Vedlagt

9. Prosess for leiing og organisering Vedlagt, orientering i møtet

10. Status for arbeidet med utviklingsplan Orientering i møtet

NOTAT

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF

DATO: 21.05.18.18 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul

SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering Rapportering tilsynssaker frå 13.03.18 – 07.05.18

STYRESAK: 28/18

STYREMØTE: 28.05.18

Administrerande direktør si orientering pkt. 1

(Nye saker og nye aktiviteter i perioden er merka med raud skrift.) Helse Fonna HF

HELSE- OMRÅDE OG DATO FOR HAR RAPPORTEN FRIST FOR STATUS SAK FØRETAK TEMA FOR TILSYNET TILSYNSRAP DOKUMENTERT LUKKING I SAKA AVSLUTTA PORT AVVIK? AV AVVIK DATO

Helse Tilsyn med 28.08.2016 3 avvik. O1.10.16 Fylkesmannen ber om en plan for på kva måte Fonna HF sepsisbehandling i Avvik 1. Fleirtalet av helseføretaket vil rette opp denne svikten innan 2016/786 akuttmottak Haugesund pasientar med sepsis og 1.oktober. sjukehus, Helse Fonna organdysfunksjon fekk ikkje Svart ut 03.10.16 Handlingsplan etter tilsyn med Helse HF. starta behandling med innen Fonna HF «Stopp sepsis» 06. – 07.2016, er sendt. 06.-07. juni 2016 antibiotika innan tidsfristar 1.10.16 26.10.16 Svar fra Fylkesmannen. Fylkesmannen har fastsette i nasjonale ingen merknader til handlingsplanen. Ber om ny retningsliner og i sjukehusets tilbakemelding innan 15.02.17 om status og prosedyrar. Videre framdrift av handlingsplanen. Ny Avvik 2. Leiinga har ikkje oppfølging journalgjennomgang februar 2017. sørga for at det er av tilstrekkelege legekompetanse handlings- 14.02.17 Brev til Fylkesmannen i Hordaland med i akuttmottaket slik at plan. informasjon om status og framdrift av undersøking og oppstart av handlingsplan : tilsyn med sepsis behandling i behandling av pasientar med akuttmottak 2016. sepsis kan bli gjennomført 27.02.17 Fra Fylkesmannen i Hordaland: Melding innan tidsfristar fastsette i om journalgjennomgang etter tilsyn med sepsis nasjonale retningsliner og 24.03.17. sjukehusets prosedyrar. 05.04.17 Brev fra Fylkesmannen i Hordaland. Avvik 3. Leiinga har ikkje Vår gjennomgang viser at sjukehuset har jobba sørga for at sjukepleiarar i godt med oppfølging av avvika. Arbeidet har vore akuttmottak har fått tydeleg leiarforankra og har ført til betring som nødvendig opplæring og også kan komme andre pasientgrupper til gode. fagkompetanse om sepsis. Resultata viser at det er betring på fleire område, men at helseføretaket framleis må arbeide for å nå målet om at pasientar med alvorleg sepsis får oppstart av antibiotika innan ein time etter å ha komme til sjukehuset, slik nasjonale føringar tilseier. Fylkesmannen vil som avtalt gjennomgå 33 nye journalar (P3) etter 1. september 2017. Vi ber om en ny tilbakemelding om vidare tiltak og status i arbeidet med å rette avvika innan

09.10.17 Tilbakemelding sendt fylkesmannen med beskrivelse av status, framdrift og tiltak Brev 11.12.17 2

HELSE- OMRÅDE OG DATO FOR HAR RAPPORTEN FRIST FOR STATUS SAK FØRETAK TEMA FOR TILSYNET TILSYNSRAP DOKUMENTERT LUKKING I SAKA AVSLUTTA PORT AVVIK? AV AVVIK DATO

Tilbakemelding etter P3-tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak. Resultata samla sett viser at Helse Fonna har sett i verk effektive tiltak og gjort eit godt arbeid for å styre og forbetre behandlinga av sepsispasientar. Framleis er det litt igjen før sjukehuset er heilt i mål. Vi ber derfor om at Helse Fonna innan 01.06.2018 gir ei tilbakemelding med resultat av eiga måling for tid frå innkomst i akuttmottaket til antibiotikabehandling blir starta for pasientar med sepsis. 02.03.18 Mottatt rapport» Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2016 – 2018 med spesialisthelsetjenesten – Stopp sepsis

ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN.

MYNDIGHET HELSE- OMRÅDE OG DATO HAR RAPPORTEN FRIST FOR STATUS SAK S-ORGAN FØRETAK TEMA FOR FOR DOKUMENTERT LUKKING AV I SAKA AVSLUTTA TILSYNET TILSYNS AVVIK? AVVIK DATO RAPPORT

Stord Helse Branntilsyn ved Stord 24.11.16 Ett avvik. Eigar har ikkje sørga 24.12.16 Det er registrert ein del avvik ved kommune Fonna HF sjukehus for at brannobjektet er bygd, bygningsmassen til sjukehuset. Helse Brann og 22.11.16 utstyrt og vedllikehalde i samsvar fonna som eigar har gjennomført ein redning med gjeldande lover og brannteknisk vurdering av heile 11/2572 forskrifter om førebygging av bygningsmassen. Sjukehuset er godt brann. igang med å lukka dei fleste avvik og er komen veldig langt i denne prosessen. Det står fortsatt nokon avvik igjen og brannvesenet ber om ein tilbakemelding med oppsummering over dei avvik som ikkje er lukka, med evt. tidsplan for kor tid dei siste avvika skal lukkast. 08.12.16 Svar til Stord kommune- brann og redning vedlagt handlingsplan med tiltak for lukking av avvik. Handlingsplan brann beskriver tiltak i konsulentrapport frå Cowi. HF regner med å ha gjennomført alle Avvik 1 tiltak det er praktisk mulig å Eigar har ikkje sørgja for at gjennomføre i løpet av 2017 Enkelte brannobjektet er bygd, utstyrt og tiltak er som beskrevet i vedlikehalde i samsvar med handlingsplan knytt opp mot Branntilsyn ved Stord 15.11.17 gjeldande lover og forskrifter om 15.12.17 framtidige rehabiliteringar Stord sjukehus førebygging av brann. Framdriftsplan kommune 14.11.17 som viser Brann og korleis og når redning påpeika avvik Det er registrert ein del avvik ved 11/2572 blir lukka. bygningsmassen til sjukehuset. Helse fonna som eigar har gjennomført ein brannteknisk vurdering av heile bygningsmassen. Sjukehuset er godt igang med å lukka dei fleste avvik og

MYNDIGHET HELSE- OMRÅDE OG DATO HAR RAPPORTEN FRIST FOR STATUS SAK S-ORGAN FØRETAK TEMA FOR FOR DOKUMENTERT LUKKING AV I SAKA AVSLUTTA TILSYNET TILSYNS AVVIK? AVVIK DATO RAPPORT

er komen veldig langt i denne prosessen. Det står fortsatt noen avvik igjen og brannvesenet ber om ein tilbakemelding med oppsumering over dei avvik som ikkje er lukka med evt. tidsplan for kor tid dei siste avvika skal lukkast. 11.12.17 Oppdatert Handlingsplan (05.12.17)Hovedbygget, Stord sjukehus sendt til Stord Brann og redning.

DSB Helse Hensikten med 16.04.18 – Det ble avdekket 5 avvik og Snarest og DSB ber om tilbakemelding innen 11/487 Fonna HF tilsynet var å få 20.04.18 notert 1 anmerkning senest 15.06.18 inntrykk av Avvik 1 14.09.18 virksomhetens Helseforetaket har en mangelfull forebyggende arbeid oppfølging for å avdekke, rette og etterlevelse av opp og forebygge overtredelser regelverk på utvalgte av krav fastsatt i eller i medhold områder. av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Avvik 2 Opplæring i sikker bruk av medisinsk utstyr er mangelfullt dokumentert. Avvik 3 Mangelfullt vedlikehold på medisinsk utstyr Avvik 4 Mangelfullt vedlikehold på det elektriske anlegget. Avvik 5

MYNDIGHET HELSE- OMRÅDE OG DATO HAR RAPPORTEN FRIST FOR STATUS SAK S-ORGAN FØRETAK TEMA FOR FOR DOKUMENTERT LUKKING AV I SAKA AVSLUTTA TILSYNET TILSYNS AVVIK? AVVIK DATO RAPPORT

Foretaket er ikke registrert i Elvirksomhetsregisteret 1 anmerkning Det er stor usikkerhet blant de intervjuede om hvem som faktisk skal melde uønskede hendelser til DSB.

NOTAT

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF

DATO: 21.05.18 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul

SAKA GJELD: Besvarte høyringar i perioden 13.03.18-07.05.18 STYRESAK: 28/18

STYREMØTE: 28.05.18 Administrerande direktør si orientering pkt.2 1 vedlegg

FRÅ SAKA GJELD HØYRINGSFRIST HOD Høring – Forskrift om nytt bivirkningsregister Høringsfrist 18/481 09.05.18 18/1048 Strategiplan for Sjukehusapoteka Vest 2018 - Høyringsfrist Sjukehusapoteka Vest HF 2023 30.04.18 16/2733 Høring – Varsel om oppstart av planarbeid og Høringsfrist Statens vegvesen Region Vest planprogram – fv. 47 mellom Veakrossen og E 24.04.18 134 Helganesvegen i Karmøy kommuneHøringsfrist

NOTAT

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF

DATO: 08.05.18.18 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Lucie Christensen Berge

SAKA GJELD: Lover, forskrifter og myndigheitskrav

STYRESAK: 28/18

STYREMØTE: 28.05.18

Administrerande direktør si orientering pkt.3

Oversikt over aktuelle nye lovar og lovendringar

Lov Ikraftredelse Kva lova/endringa gjeld

Lov om endringer i Loven gjelder Endringene i gebyr- og avgiftshjemlene legemiddelloven (gebyr, fra den tid innebærer språklig tilpasning, noe avgifter og begrenset Kongen omstrukturering i loven og oppheving av hjemler klageadgang) bestemmer. som ikke benyttes samt formålsangivelser tilpasset Legemiddelverkets nåværende oppgaver. Kompetansen til å fastsette forskrifter om gebyr og avgifter er lagt til departementet. Spørsmål om størrelsen på gebyr og avgifter reguleres ikke i legemiddelloven. Dette vil sammen med andre forutsetninger for gjennomføringen av gebyr- og avgifts-systemet på området måtte berøres i et etterfølgende forskriftsarbeid og årlige budsjettfremlegg.

Oversikt over aktuelle nye sentrale forskrifter

Forskrift Ikraftredelse Kva forskrifta/endringa gjeld

Forskrift om endring av forskrift Forskriften trer i Bedriftsdemokratinemnda er opphørt og 15. november 2002 nr. 1287 til kraft straks. dens kompetanse er erstattet av helseforetakslovens tvisteløsningsnemnda etter bestemmelser om de ansattes rett arbeidsmiljøloven. til representasjon i regionale helseforetaks og helseforetaks styrer Forskrift om endring i forskrift Forskriften trer i Forskriftsendringen er å tydeliggjøre 16. desember 2011 nr. 1256 om kraft 1. mai brukerperspektivet i tråd med målet om habilitering og rehabilitering, 2018. pasientens helsetjeneste, ved å fremheve i individuell plan og koordinator definisjonen at det er pasientens og brukerens mål for eget liv som skal legges til grunn ved utforming av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet til den enkelte. FOR-2018-04-27-638- Endringer Endringene trer Helse- og omsorgsdepartementet ledes av to i departementsstrukturen og i i kraft 1. mai konstitusjonelt ansvarlige statsråder: ansvarsfordelingen mellom 2018. Statsråd Michaelsen har ansvaret for lovverk departementene knyttet til saksområdet kommunale omsorgstjenester. Dette omfatter i hovedsak lovverk knyttet til den kommunale omsorgstjenesten, blant annet helse- og omsorgstjenester i institusjoner som nevnt i forskrift 16. desember 2011 nr. 1254 om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 første ledd bokstav a, c og d (barneboliger, aldershjem og sykehjem), kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet (hjemmesykepleie), personlig assistanse (blant annet praktisk bistand, opplæring og støttekontakt), brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og støtte til pårørende. Statsråd Michaelsens ansvar omfatter ikke lovverk knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester som tilbys som følge av rusmiddelproblemer og psykisk sykdom eller lidelse, og lovverk om kommunale helse- og omsorgstjenester til mennesker som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Videre har statsråd Michaelsen ansvaret for lover knyttet til folkehelseområdet, med unntak for legemidler, medisinsk utstyr og arbeidet knyttet til rusreformen. Folkehelseområdet omfatter blant annet

sosial ulikhet i helse, fysisk aktivitet, psykisk helse, helsefremmende og forebyggende arbeid, ernæring og mattrygghet, drikkevann, kosmetikk, alkohol-, narkotika- og tobakksforebygging, smittevern, strålevern, atomsikkerhet og miljørettet helsevern. Statsråd Michaelsen har ansvaret for etatsstyringen av Strålevernet og Folkehelseinstituttet samt eierstyring av Vinmonopolet. Statsråd Michaelsen har også ansvaret for Helse- og omsorgsdepartementets faglige etatsstyring av Mattilsynet. Statsråd Høie har ansvaret for alle andre lover som hører under Helse- og omsorgsdepartementet. Statsråd Høie har også det administrative ansvaret for Helse- og omsorgsdepartementet, herunder ansvaret for lønns- og driftsbudsjettet for hele departementet. Forskrift om befolkningsbaserte Forskriften trer i Forskriften skal legge til rette for helseundersøkelser kraft når befolkningsbaserte helseundersøkelser som departementet skal bidra til kunnskap om befolkningens bestemmer. helse. Forskriften skal sikre at behandlingen av helseopplysninger og humant biologisk materiale i befolkningsbaserte helseundersøkelser foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og brukes til individets og samfunnets beste.

NOTAT

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF

DATO: 21.05.18 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Haldis Ø. Lier

SAKA GJELD: Årsmelding Kvalitetsutvalet , Helse Fonna 2017

STYRESAK: 28/18

STYREMØTE: 28.05.18

Administrerande direktør si orientering pkt.4 1 vedlegg

NOTAT

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF

DATO: 21.05.18 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR:

SAKA GJELD: Årsmelding Arbeidsmiljøutvalet Helse Fonna HF 2017

STYRESAK: 28/18

STYREMØTE: 28.05.18

Administrerande direktør si orientering pkt.5 1 vedlegg

ÅRSMELDING 2017 ARBEIDSMILJØUTVALGET (AMU) HELSE FONNA HF

Haugesund, februar 2018

INNHOLD

AMU HAR HATT FØLGJANDE MØTER I 2017: 3 AMU HAR HATT SLIK SAMANSETJING I 2017: 3 Arbeidstaker sine representanter – 6 medlemmer: 3 Arbeidsgiver sine representanter – 6 medlemmer: 4 Andre medlemmer: 4 ARBEIDSUTVALET (AU) HAR HATT SLIK SAMANSETJING I 2017: 4 FASTE ORIENTERINGSSAKER 5 ADMINISTRERANDE DIREKTØR ORIENTERER 5 HR DIREKTØR ORIENTERER 7 HOVUDVERNEOMBOD ORIENTERER 7 DIREKTØR INTERNSERVICE ORIENTERER 7 EVENTUELT 7 SAKER SOM VART HANDSAMA I AMU UT FRÅ ÅRSHJULET: 8 ÅRSMELDINGAR FOR 2016 8 LEIARVERV OG OPPGÅVA SOM AMU-MEDLEM 8 REVISJON AV ÅRSHJULET FOR AMU 8 SJUKEFRAVÆRSARBEIDET I HELSE FONNA 9 STATUS BRANNØVINGAR 2017 9 STATUS MEDARBEIDARSAMTALAR 2017 9 VELFERDSLAG HANDLINGS-PLAN MED BUDSJETT, ÅRSMELDING, REGNSKAP 10 AVVIK OG UØNSKA HENDINGAR 10 AML – BROT 10 TURNOVER 11 FERIEPLANLEGGING 11 EVALUERING AV FERIEN 11 LANGTIDSBUDSJETT 2018-2022, MED INVESTERINGSBUDSJETT 11 BUDSJETT: 12 OVERORDNA HANDLINGSPLAN ETTER ÅRLEG HMS-KARTLEGGING 12 OVERORDNA PRIORITERTE OMRÅDER FOR 2017 ER: 13 OVERORDNA HMS HANDLINGSPLAN 2017, OG I LYS AV NY HMS- OG KVALITETSHANDLINGSPLAN 2018 14 ARBEIDSMILJØPRISEN 2017: 14 VERDAS ARBEIDSMILJØDAG 14 SAKER HANDSAMA I AMU: 15 ENDRINGSPROSESSAR SOM VART GJENNOMFØRT/ OPPE I AMU I 2017 15 KLINIKK SOMATIKK STORD, ENDRINGSPROSESS MED NEDTAK AV 8 SENGER 15 ENDRINGSPROSESS I LABORATORIA 15 PROSJEKTRAPPORT ODDA SJUKEHUS: 15 HELSE 2035: 16 BYGG HGSD 2020: 17 UTVIKLINGSPLANEN: 17 PROSESS KNYTT TIL ORGANISASJON OG LEIING: 18 Rammer: 18 TANKAR SOM VART SPELA INN I AMU: 18 GRØNT SJUKEHUS, OVERGANG TIL NY STANDARD: 19 MØTEPLAN FOR AMU 2018 20

Årsmelding 2017 AMU 2

AMU HAR HATT FØLGJANDE MØTER I 2017:

Møtedatoar Stad Datoar AU-møte 15. februar Haugesund 23.januar 24. februar Haugesund 29. mars Stord 01. mars 26. april Odda 05. april 07. juni Stord 18. mai 13. september Valen 04. september 11. oktober Haugesund 02. oktober 15. november Haugesund 01. november 06. desember Haugesund 22. november

AMU HAR HATT SLIK SAMANSETJING I 2017:

ARBEIDSTAKER SINE REPRESENTANTER – 6 MEDLEMMER:

Medlem Vara: Randi B. Guddal, Fagforbundet, FHVO 1. Kim Olsen, klinikk VO Stord 2. Bjørg Hovland Børve, VO somatikk Odda Arvid Storegjerde, Fagforbundet/LO Nummererte vara medlemmer: 1. Valborg Sekse- NSF 2. Karin Iren Vormestrand Jensen - FO/LO (slutta) Wenche Lie, Fagforbundet/LO 3. Inger Gabrielsen – NSF 4. Atle Holm -Fagforbundet/LO Sissel Øritsland, DLF/Akademikerne 5. Jorge E. M. Del Pino - Fagforbundet/LO 6. Bente B. Kirketeig - NSF Tove Martha Callaghan ,NSF 7. Carsta Escher - Akademikarene

8. Anne Cathrine Skaar - Akademikarene Åse Berit Rolland, NSF

Årsmelding 2017 AMU 3

ARBEIDSGIVER SINE REPRESENTANTER – 6 MEDLEMMER:

Medlem Vara: Olav Klausen, Administrerende direktør 1) Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør Medisinsk serviceklinikk 2) Reidun Mjør, klinikkdirektør, klinikk somatikk Stord Helga Stautland Onarheim, HR-direktør 1)Finn Arve Åsbu, einingsleiar HR/personal 2)Liv Marit Vedøy, einingsleiar bemanningssenteret Leif Terje Alvestad, direktør Internservice 1) Leif Victor Wee, seksjonsleiar Teknisk seksjon, Internservice 2) Vidar Støyva, seksjonsleiar Eigedom seksjonen, Internservice Elisabeth Tofte, dagkir. Seksjon, Kir. Klinikk, 1) Olav Torekoven, funksjonsleiar radiologi Odda, Haugesund Medisinsk Service klinikk. 2) Sverre Lien, seksjonsleiar hemato/ endo/ Marianne Lund Andersen, seksjonsleiar infeksjon, Medisinsk klinikk Spesialisert behandling Valen, Klinikk for psykisk 3)Arne Andreas Døske, seksjonsleiar Haugaland helsevern DPS, Klinikk for psykisk helsevern (sluttet) 4) Anne Mari Hagen, funksjonsleiar LMB Isabell S. Tofte, seksjonsleiar Kvinneavdeling, Haugesund, Med. service klinikk Klinikk somatikk Stord 5) Trude Digernes, funksjonsleiar Gastro/slag/generell kirurgi, Klinikk somatikk Stord

ANDRE MEDLEMMER:

Medlem Astrid Grimstvedt, Seksjonsleiar HMS/BHT, sekretær

Leiar for AMU 2017 har frå arbeidsgjevarsida vore Isabel Solvang Tofte

ARBEIDSUTVALET (AU) HAR HATT SLIK SAMANSETJING I 2017:

Isabel Solvang Tofte, leiar

Randi Broch Guddal

Sissel Øritsland

Helga Stautland Onarheim

Astrid Grimstvedt har vore sekretær

Årsmelding 2017 AMU 4

FASTE ORIENTERINGSSAKER

AMU har handsama 109 saker i 2017, nummerert fortløpande.

Administrerande direktør, HR-direktør, føretakshovudverneombod og områdedirektør for Internservice har hatt orientering i alle ordinære møter. Her er mellom anna omtala:

ADMINISTRERANDE DIREKTØR ORIENTERER

• Framdrift Bygg Hgsd 2020

• Status økonomi

• Velferdsmidlar

• Styresaker Helse Fonna HF

• Styringsdokument og oppdragsdokument

• Status fristbrot/ ventetider

• Overordna HMS-handlingsplan Helse Fonna HF

• Status prosjekt og prosessar

• Saka om Odda til behandling i Stortinget

• Nasjonal helse- og sjukehusplan

• Utviklingsplan

• Høyring om revmatologi på Vestlandet

• Parkering i Haugesund: Nye parkeringsreglar for Hgsd 1 mai. Sonegrenser og parkeringsavgift

• Status sjukefråvær

• 4 viktige felt:

o Utviklingsplan

o Bygg Hgsd 2020

o Prosess organisasjon/leiing

o Sparing, reduksjon av kostnader

Årsmelding 2017 AMU 5

Årsmelding 2017 AMU 6

HR DIREKTØR ORIENTERER

• HMS-opplæring for leiarar, verneombod og andre • Omlegging av opplæringa for LIS-legar etter nye forskrifter • Leiarmobilisering- og leiarutviklingsprogram • Årleg arbeidsmiljøseminar • ForBedring, ny felles nasjonal kartlegging for sjukehus. Gjelde pasienttryggleik, HMS og medarbeidarundersøking • Arbeidsmiljøprisen • Nye forsikringsordningar for tilsette • Prosess for organisering og leiing • Prosess for utvikling av bemanningssenteret

HOVUDVERNEOMBOD ORIENTERER

• Skifte av verneombod og endringar i verneombodskartet • Konsernverneombodet sitt besøk i Odda på nyåret 2017 • Konsernverneombodet si deltaking i nettverksmøte på Stord sjukehus • Verneombodskart er oppdatert og ligg på VO-sidene • Bygg Hgsd 2020: verneombud er godt representerte i OU-gruppene • Ny metodebok for verneombod. Vart også delt med AMU-medlemmene • Ny brosjyre «Verneombodsarbeid – slik kan det gjerast»

DIREKTØR INTERNSERVICE ORIENTERER

• Planar og status for pågåande og planlagde byggesaker/prosjekt • Status «Grønt sjukehus» • Det er gjennomført mange utbetringsarbeid på tiltaksmidler frå NAV

EVENTUELT

• På alle ordinære møter har det vore ei eventuelt-sak der ein har hatt høve til å melda inn saker • Diskusjon om korleis AMU møter vert brukt. Medlemmer av AMU ber om rom for diskusjonar i AMU møtene • Det vart reist forslag om å avklare spørsmål om psykososialt arbeidsmiljø som fokus i 2018 • Ein sak vart reist om feil utbetaling av løn og retningslinjer for restutbetaling • Møte 4: Det blei stilt spørsmål om kva retningslinjer Helse Fonna har når ein tilsett er meldt til Fylkeslegen av ein pasient. Kva skal tilsette uttale seg om når det gjeld kollegaer? Pasientar kan ringe alle tilsette og referere til saka. I møte 5 blei det avklara at alle klagesaker først går til administrerande direktør. Rutinar på området fins i Personalhandboka. Medarbeidar som vert kontakta av pasientar har anledning til å be vedkommande ta kontakt med sin leiar. Tema vart anbefalt gjennomgått/ha dialog på personalmøter

Årsmelding 2017 AMU 7

SAKER SOM VART HANDSAMA I AMU UT FRÅ ÅRSHJULET:

ÅRSMELDINGAR FOR 2016

• AMU • Vernetenesta • Bedriftshelsetenesta • Velferdslag

LEIARVERV OG OPPGÅVA SOM AMU-MEDLEM

Ny leiar gjennomgikk krava til AMU i AML og i «forskrift om organisering, leiing og medverknad».

REVISJON AV ÅRSHJULET FOR AMU

Årshjulet for AMU blei revidert. Årshjulet gjer ei god systematisk oversikt over saker som gjentakande vert teke opp. AU utarbeida forslag til nytt årshjul på grunnlag av lover, forskrifter og innspel frå AMU medlemmer. AMU har bedt om å få:

• Framlagt status for risikovurdering av turnusplanlegging

• Framlagt status for risikovurdering av vald og truslar

• AMU ber klinikkdirektørar om å få framlagt HMS-kartlegging, risikovurdering og handlingsplan for kvar klinikk. I tillegg ber ein om meir synleg, systematisk oppfølging av prioritering i kvar klinikk der ein fordeler klinikkane mellom møta. Fyrste gong er i juni eller september.

AMU har gitt gode tilbakemeldingar på framlegga som har kome. Det blir sett positivt på at HMS arbeidet som skjer heilt ned på seksjonsnivå blir løfta opp og framlagt i AMU. På den måten vil arbeidet i seksjonane, samarbeidet mellom leiing og verneombod i seksjonane bli synleggjort og satt fokus på. Ved innkalling får klinikkdirektørane ei liste over områder som AMU ønskjer informasjon om( laga av AU).

Årsmelding 2017 AMU 8

SJUKEFRAVÆRSARBEIDET I HELSE FONNA

Gjennomsnittleg sjukefråvær i 2017 var 6,0 %.

Internservice har nådd reduksjon. Det blir vist til systematisk arbeid over tid.

Økonomiområdet ligg høgast tidleg i året.

Langtidsbudsjettet føreset at sjukefråværet skal ned. Strategi for å oppnå det vart etterlyst.

Opplæring av funksjonsleiarar i arbeidet med førebygging og oppfølging av sjukefråvær er viktig. Det er og tett samarbeid med NAV og BHT.

Ekstra krav til reduksjon i laboratoria, først og fremst laboratorium for patologi. Det vil bli betre lokale og nye prosessar i nytt bygg. Nytt utstyr vil automatisere arbeidsprosessar og forbetre arbeidssituasjonen/-forholda.

AMU stiller spørsmål om det er riktig å ha dei same måla for administrative einingar som for kliniske einingar. Ein ser og at ved små einingar blir fråværsprosenten høg ved ein sjukemelding.

Det har vært framstilt ønske om å bruke statistisk prosesskontroll som metode i presentasjonen, då det i større grad ville kunne synleggjere om det er tilfeller av tilfeldige variasjonar eller systematiske endringar.

STATUS BRANNØVINGAR 2017

Det vart gjennomgått status for brannopplæring i Helse Fonna i tråd med AMU sitt årshjul, der det kvart år i februar månad skal leggjast fram ein status for brannøvingar. Brannøvingane omfattar praktisk øving og teoretisk prøve på nettet. Leiing har ansvar for at e-læring/kjentmannstest vert gjennomført. Det kan vere naudsynt med opplæring i bruk av kompetanse portalen for å dokumentere gjennomgått kurs. Dette kan gjerast i form av workshop i føretaket.

STATUS MEDARBEIDARSAMTALAR 2017

Det er registreringane i kompetanseportalen som er grunnlag for tal gjennomførte medarbeidarsamtalar. Ein reknar med at desse tala ikkje er heilt reelle, då det ikkje er alle medarbeidarar som dokumenterer førebuing til samtalen og referat. Ny versjon i kompetanseportalen gjer det mulig å «filtrera» feilkjelda med medarbeidarar som arbeider fleire stader, ved at dei då kan velja kva for ein leiar dei skal ha samtale med.

Utvikling står i fokus i medarbeidarsamtalane. Verktøyet er no vidareutvikla både teknisk og i utforminga av spørsmåla siste år og det er positivt. AMU vil etterspørja status medarbeidarsamtale ved framlegging av klinikkvise HMS- handlingsplanar i AMU.

Årsmelding 2017 AMU 9

VELFERDSLAG HANDLINGS-PLAN MED BUDSJETT, ÅRSMELDING, REGNSKAP

Årsmeldingar, rekneskap, handlingsplan og budsjett blir framlagt i AMU. AMU ber velferdslaget ved Stord å arrangere fellesarrangement for 2017. Odda ønskjer eit felles julebord eller arrangement for Helse Fonna, for å styrka fellesskapet.

AVVIK OG UØNSKA HENDINGAR

Rapportering, rask og rett sakshandsaming er viktige fokus for føretaket. Utan rapportering kan ikkje AMU få eit rett bilete på antal avvik og uønska hendingar. Dei overordna tala gjer ikkje tilstrekkeleg bilete av situasjonen på operastivt nivå. Klinikk for medisinsk service og beredskap viser meldingar av eit bredt spekter av ulike typar hendingar. I nybygg Hgsd 2020 vert somatikk, psykiatri og rus samla i eit og same mottak. Føretaket må vere førebudd på å handtere dette på ein god måte. Å få opp merksemda rundt desse spørsmåla og få opp talet på meldingar, vil kunne gjere oss meir budd på situasjonen. AMU vil rå klinikkane til oppretthalde fokuset på å få opp talet på meldingar og risikoreduserande tiltak. Det har kome ny versjon av system for synergi. Det er behov for leiaropplæring av sakshandsaming.

I statistikken for forbetringsforslag, kjem det fram mange meldingar som gjeld at pasientar røyker på pasientrom. I henhald til gjeldande forskrifter har vi ikkje lov å leggje til rette for røyking på sjukehuset sitt område. Dette gjeld ei spesifikk gruppe pasientar med høg HMS-risiko for dei tilsette. Om ein ikkje har ein stad desse pasientane kan røykje, vil det auka risikoen for utagering og dei vil finne andre løysningarr sjølv. I praksis røykjer dei då på romma. Dette gjer høgare risiko for brann og det har medført tilløp til brann. Vi har per i dag ikkje tilfredstillande løysning på denne utfordringa, då vi står overfor motstridande krav.

AML – BROT

Står på AMU sitt årshjul to gonger pr. år som ein del at det systematiske HMS arbeidet. Reduksjon i brot knytt til søndagar på rad skuldast endringar i lovverk. Praksis er ikkje endra, men regelverket gjer at dette ikkje lenger reknast som brot. Det er ekstra fokus på arbeidde timar per dag. For legane er det inngått avtale om vernebestemmelsar, av di dei har eit generelt fritak frå avgrensingane i AML. Nokre personar går igjen i listene av dei som har AML brot. AMU ber om risikovurdering av turnusplanlegging vert lagt fram neste gong AML-brot blir lagt fram. Det er ikkje til no analysert kva effekt innføring av årsplanar har hatt. AMU poengterer at ein i planlegging skal søke å unngå AML- brot.

Statistikk som vert framlagt syner varslar om moglege AML-brot, Det har vore diskutert i høve til reelle brot og dispensasjonar som kunne vore søkt, men ikkje vart søkt om. Det vart i oktobermøtet synt flest varsel om brot som gjeldt ukefri. AMU har ytra ønskje om å få framlagt dei reelle brota, ikkje moglege brot.

Årsmelding 2017 AMU 10

TURNOVER

AMU bad om å få ei oversikt over kva for grupper som inngår i dei ulike kategoriane. Ein av grunnane til at legane har stor turnover, er av di dei er i utdanning/vidareutdanning. Det er utarbeidd oversikt med spesifiserte tal som viser intern og ekstern turnover kombinert med tal for AML-brot per eining. Eksempel på denne oversikta vart lagt fram for AMU. Det gjer ikkje eit komplett bilete av ein direkte samanheng mellom desse faktorane. Sluttsamtale er eit viktig verktøy for å få informasjon om kvifor ein sluttar i slike situasjonar.

FERIEPLANLEGGING

Ferien er ein periode med større risiko i høve til både HMS og pasienttryggleik.

Avdelingar vil slått saman/stengd for sommaren som før. Rekrutteringsarbeidet av vikarar ser noko betre ut enn førre året. Arbeidet med å sikre tilstrekkeleg bemanning og kompetanse går meir tilfredstillande. Fleire har teke imot tilbod om stipendavtalar. Utbetaling av bonusen blir i juni i staden for i august ser ut til å gjere ordninga litt meir attraktiv. Det er viktig å byrje rekrutteringa så tidleg som råd er, då vikarar blir innleigd til sommarvikariat allereie november året før.

Søknader på sommarjobb er i år handsama etter prinsippet «Søk i dag, få svar i morgon». Alle vakter var likevel ikkje fylt i junimøtet, og fleire vikarar må hentast inn, byrå om naudsynt.

EVALUERING AV FERIEN

Oversikt som blei lagt fram for AMU viser godt utfordringa vi står overfor. Vikarar frå utlandet vil bli vanskelegare å få i framtida. Ein må sjå på andre ordningar, som til dømes samanslåing av einingar i ferietida.

LANGTIDSBUDSJETT 2018-2022, MED INVESTERINGSBUDSJETT

Langtidsbudsjett med investeringsbudsjett lagt fram. Det vart knytt spørsmål til «Den nasjonale bemanningsmodellen» som er eit scenarieverktøy for å analysere tilgang på og behov for helsepersonell i framtida. Verktøyet skal gje beslutningsstøtte i arbeidet med strategiske utviklingsplanar, fag- og utdanningsplanar og rekruttering- på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Verktøyet vil kunne «kalkulere» utfallet av endring i ulike forhold, som for eksempel regulatoriske forhold( lov og reglar i arbeids- og samfunnsliv), teknologi og behandlingsmetodar, samfunn, kultur og sjukdomsutvikling, som vil kunne påverke behovet for helsepersonell i framtida. Gevinstrealisering kan brukast både til kvalitetsrealisering og til å gje økonomisk spelerom. Gevinst kan vere både økonomisk-, kvalitetsmessig- og HMS-gevinst, og det er fordelar ved å identifisere gevinstar innan kvart av dei ulike spektra. AMU vil presisere at gevinstomgrepet har fleire perspektiv, og det i tillegg til økonomi, og kan gjelde HMS og kvalitet på pasientbehandlinga.

Årsmelding 2017 AMU 11

BUDSJETT:

Norske sjukehus har generelt fått strammare budsjett, også Helse Fonna. Samtidig er det tatt i bruk mange dyre medikament, som tar ein større del av budsjettet. Vi får også mindre betalt for behandling av pasientar som ikkje vert lagt i seng. Finansieringsløysinga har ikkje følgt med i utviklinga.

Innsparingstiltak har i år ført til auka ventetid. Det har vært ein føreseieleg men nødvendig konsekvens.

Samla utfordringsbilde er på 90 mill NOK, og utfordringa er større enn tidlegare år.

Kostandar til Helse Vest IKT er auka med 7 mill. NOK.

DRG-systemet er under revidering, slik at det ikkje skal vere eit økonomisk insentiv for å leggje pasientar inn.

Drøftingsprotokoll for budsjettet blei lagt fram for AMU sine medlemmer. Arbeidstakarsida synleggjer bekymring for om det nå blir tilstrekkeleg bemanning og at det er vanskeleg at det skal kuttast i fagdagar.

AMU føreset at administrerande direktør gjennomfører endringsprosessar som kjem på ein slik måte at det vert teke omsyn til arbeidsmiljø, kvalitet, pasienttryggleik og opplæring i det vidare arbeidet, og at det vert gjennomført i nært samarbeid med verneombod og medarbeidarande sine organisasjonar.

OVERORDNA HANDLINGSPLAN ETTER ÅRLEG HMS-KARTLEGGING

Handlingsplanen blir teke jevnleg opp i AMU; juni, oktober og desember. AD har bedt AMU om bidrag til utvikling av planen. Innspel: Planen må vere lett å forstå og lett å bruke. Slik den vart lagt fram, er det lagt vekt på å vise at planen har «levd» over tid og difor viser den historikk. Det kan gjere det vanskeleg å syne kva som er aktuelt no. Systematikken er ei utfordring, å få arbeidet til å henge saman. HMS arbeidet i føretaket må vere både ein «bottom up» og «top-down» prosess som skaper utvikling og synergi. Tydeliggjering av visjon vart etterspurd. Avvikssystemet Synergi syner flest meldingar på vald, truslar, stikkskadar og ergonomi. På overordna nivå er det fokus på vald og truslar, samt meldekultur, det vil sei openheit. Skal vi forsterke det førebyggjande arbeidet så det leggjast innsats i årsaksanalyser og utarbeiding av tiltak som samsvarar med desse. Nokre opplever manglande kongruens mellom det som er meldt av avvik og det som står i kartlegginga. Det å bruke synergimeldingane opp mot kartleggingane gir ekstra informasjon og dermed målretting av tiltak.

Kvar eining må ha fokus på det som er utfordringa i den enkelte eininga og det som vert sett opp av prioriteringar. Meldekultur er i god utvikling, då talet på meldingar aukar. Det vart løfta forslag om å setje psykososialt arbeidsmiljø som overordna mål i 2018.

Årsmelding 2017 AMU 12

OVERORDNA PRIORITERTE OMRÅDER FOR 2017 ER:

1. Vald og truslar 2. Manglande systematisk HMS arbeid.

Den overordna handlingsplanen er «levande» og vert revidert mellom kvar framlegging i AMU. Det er leiinga som har ansvar for at føretaket har ein plan for forsvarleg arbeidsmiljø, og AD har difor eigarskap til planen, basert på dei innspel som vert gitt i organisasjonen.

I oktober møtet kom det fleire innspel til denne saka :

• Grunnlaget for HMS-handlingsplanen er mellom anna det som er meldt i Synergi. Vald og truslar er det vi har hyppigast meldt, og i staden for å gjenta at vi har underrapportering, begynner å arbeide ut frå det som faktisk er meldt.

• Ønske om et eir meir heilskapleg styringssystem for HMS-arbeidet, gjerne bygga opp som eit felles styringssystem for kvalitet, HMS, ytre miljø etc. Ein etterlyser konkrete planar for korleis vi skal nå dei oppsette måla på vald og truslar og systematisk HMS-arbeid.

• Etterlyser systematikk for operasjonalisering av arbeidet mot dei risikoområder som er identifisert.

• Tydeleggjering av kva premiss vi brukar for å trekkje konklusjonar.

• Den overordna planen kan ikkje ha det detaljnivået som ligg i kvar klinikk/område.

• Leiinga si gjennomgang er ein sentral del i det systematiske HMS-arbeidet blir gjennomført i eit større forum i år, slik at fleire kan ta del.

• Spørsmål om ein skal ha fokus på elektroniske spor ein set etter seg, å byggje eit system som beskyttar kvar enkelt tilsett. Det er noko stress rundt dette i organisasjonen.

• Den overordna HMS-handlingsplanen kan bli litt distansert frå det som gjeld kvardagen til den einskilde eining.

• Systematisk HMS-arbeid som mål omfattar også vurdering av om vi oppfyller lover og forskrifter. Forslag til at AMU også får seg førelagt leiinga si gjennomgang i høve til HMS- området.

• HMS-arbeidet går framover, vi har fått fleire verktøy og arbeidet har større fokus.

• I arbeidet med HMS-handlingsplanane vert større del av sakene løyst av leiarane på 3. eller 4. nivå, og det er svært positivt.

• Be om at HMS-planen for klinikken vert sendt ut med sakspapira den dagen klinikken/området sin direktør skal presentere sitt HMS-arbeid i AMU.

Årsmelding 2017 AMU 13

OVERORDNA HMS HANDLINGSPLAN 2017, OG I LYS AV NY HMS- OG KVALITETSHANDLINGSPLAN 2018

Møte 9: Ny kartlegging og krav til nye verktøy i Nasjonal kartlegging som kjem i 2018, vil gjere at vi treng ei ny utforming. Ein oversikt over kva for risikoområder vi har for dei ulike områda i føretaket, kan fungere som grunnlag for den nye overordna planen. Ny plan skal gjelde både HMS og kvalitet. Vi må ha ein «rød tråd» som gjer eit tydeleg bilete som grunnlag for målretta satsingar. Den overordna planen skal ikkje ha med alle detaljar, men vere overordna. I oppfølginga av den felles HMS- og kvalitetsplanen må vi kunne skilje ut det som gjeld arbeidsmiljø, for handsaming i AMU.

Risikovurderinga og utforminga av denne kan også reviderast, til dømes kriteriene for tabellen. Sjå til risikovurderinga som er vedteke av Helse Vest. Vi vil vurdere både risikoelement og suksesskriterier. Slik det er i dag er rapporteringa til Helse Vest og rapporteringa til AMU ulike. Helse Vest har vald å bruke ei løysning der ein ikkje har kriterier.

AMU påpeikar at det kan vere fordel å vere proaktiv i forhold til nytt verktøy no. Den einskilde medarbeidar må vere kjend med dette og ta del i det. AMU ber HMS eininga kome med framlegg til ny utforming av risikovurderinga og nye kriterier. Sissel Øritsland vil bidra til utforming.

Ny framdriftsplan må vere at overordna handlingsplan vert handsama i AMU september 2018.

ARBEIDSMILJØPRISEN 2017:

AU har skåra dei innkomne søknadane og laga si innstilling.

AMU kårar Seksjon for fysikalsk medisin og rehabilitering, Stord sjukehus ved seksjonsleiar Herborg Tegle, funksjonsleiar Sigrid Berge Ottesen, funksjonsleiar Marianne H. Espeland og verneombod Henriette H. Hansen til vinnar av Arbeidsmiljøprisen 2017, med følgjande grunngjeving:

«Vinnaren i år kunne tydeleg vise korleis ein har fått HMS-arbeidet til å bli ein integrert del av arbeidskvardagen. I tillegg har dei synleggjort at dei har klart å halde arbeidsmiljøet godt over tid. Det gir signaler om kompetanse i det å implementere HMS.

I år som tidelagre kom det inn fleire gode kandidatar til arbeidsmiljøprisen. AMU oppfordrar seksjonar til å fortsetje det gode arbeidet som blir gjort, vere gode eksemplar for resten av føretaket, og vil anbefala til å søke neste år.

VERDAS ARBEIDSMILJØDAG

AMU finn det riktig å nytte Verdens Arbeidsmiljødag som høve til å setje fokus på HMS-hjulet som verktøy for eit systematisk HMS-arbeid som skal gjerast heile året. Ytre miljø som tema må plasserast hensiktsmessig ut frå ekstern revisjon.

Verdas arbeidsmiljødag 28. april 2018 vert difor markert ved å sette fokus på Årshjul for HMS-arbeid som verktøy, med utdeling av plakatar og lansering av verktøy på nett. Inndelingane må tilpassast den nye, nasjonale kartlegginga.

Årsmelding 2017 AMU 14

SAKER HANDSAMA I AMU:

ENDRINGSPROSESSAR SOM VART GJENNOMFØRT/ OPPE I AMU I 2017

1. Klinikk Somatikk Stord, endringsprosess med nedtak av 8 senger. 2. Endringsprosess laboratoria, evaluering straks etter gjennomføring av endringa

KLINIKK SOMATIKK STORD, ENDRINGSPROSESS MED NEDTAK AV 8 SENGER

Saka blei framlagt av klinikkdirektør Reidun R. Mjør. Kommunen sine KAD-senger var klare forrige veke. Risikoreduserande tiltak er sett i verk i forkant. Sjølve nedtaket vert gjennomført frå 1.9.2017. I prosessen har ein valgt å kjøre sjølve endringsprosessen knytt til dei som får endring i arbeidsforholdet sitt. Parallelt med denne prosessen er det kjørt faglege prosessar, og dei ulike prosessane er ein føresetnad for kvarandre.

ENDRINGSPROSESS I LABORATORIA

Klinikkdirektør Anne Hilde Bjøntegaard la fram saka.

Seksjon for patologi blir slått saman med Seksjon for laboratoriemedisin og endringa vert sett i verk frå 4. januar 2017. Anna-Marie Pettersen Tveita er tilsett som seksjonsleder for den nye seksjonen som blir kalla «Seksjon for laboratoriemedisin»

Det har ikkje vert behov for endringsoppsigelsar.

Medlemmene av endringsgruppa evaluerte endringen positivt. De framhevet at det hadde vært en ryddig prosess, med god informasjon og at det var positivt at klinikkdirektør sjølv var leiar av prosessen.

PROSJEKTRAPPORT ODDA SJUKEHUS:

Saka har vært til drøfting med tillitsvalde og føretakshovudverneombod i forkant av AMU møtet.

AD la fram si innstilling til Styret 28.2.2017. Saka vart behandla i styremøte 7. mars 2017. Behandlinga vart streama og tilgjengeleg for alle til å følgje med.

Rapporten vart lagt ut på Internettsida til Helse Fonna. Det er også uttalane frå høyringa.

Ekstern kvalitetssikring er gjennomført og publisert. Det blei etterlyst ein samanstillings av risiko. Slik risikovurdering er no lagt fram, er den laga av prosjektsekretariatet og det kan vere uenighet i vurderingane av den.

Odda sjukehus vert i dag helst brukt av innbyggjarane i Odda kommune. Det er ein monaleg pasientlekkasje til Bergen frå kommunane rundt. Helse Fonna ynskjer at Odda sjukehus skal bli brukt av fleire.

Årsmelding 2017 AMU 15

Nye helikopter skal ha større kapasitet og betre evne til å tole isingsforhold slik det er over Folgefonna. Det blei diskutert i kva grad dei er betre i dei geografiske og vèrforhold i Odda.

I samanstillinga av risikovurderinga, ligg det ikkje med kva for skala ein har brukt. Det vart sakna for å kunne vurdere kva tyngde ein kan gje vurderinga.

Samarbeidet mellom sjukehusa er ein vesentleg faktor for Helse Fonna.

AMU sitt fokus er korleis tilsette blir råka og korleis dette er behandla.

Det er krevjande for medarbeidarane å stå i ein slik prosess. Styret i Helse Fonna handsama saka 7. mars og sendte saka vidare til Helse Vest. Etter vedtak i styret i Helse Vest, er det mogleg å gjere meir konkrete planar som kan gje informasjon om medarbeidarane sin situasjon vidare i prosessen.

AMU er oppteke av to sentrale trinn:

1. Ivareta medarbeidarane i den uroa ein er i før endeleg vedtak. 2. Ivareta medarbeidarane i endringsprosessen som kan komma etter vedtak.

Det er risiko for å miste nøkkelpersonar i den usikkerheita ein no har ved sjukehuset i Odda. Det kan ha følgjer for kva det er mogleg å få til ved eit seinare høve. Samarbeid og deling av nøkkelpersonar mellom sjukehusa kan bli meir naudsynt enn det er no.

Jobben til prehospitale tenester kan bli veldig belastande om det ikkje er fagfolk som kan ta imot traumepasientar i Odda.

AMU har bedt administrerande direktør sjå til at involvering og medverking i det vidare arbeidet vert ivaretatt og at risikovurdering med fokus på arbeidsmiljøet blir laga i fellesskap med tillitsvalde og vernetenesta i den vidare prosessen.

HELSE 2035:

Saka blei framlagt av Klinikkdirektør Anne Hilde Bjøntegård.

Temabasert strategiplan med tilhøyrande tiltaksområde. Planen gir retning vi skal arbeide etter, tidshorisonten fram til 2035 er lang, men frå Helse Fonna har vi tatt inn i høyringsuttalen at vi føreset at planen vil bli justert undervegs. Når den er vedtatt, tar den over for strategiplanen som heiter Helse 2020.

AMU ser følgjande punkt som vesentlege for kommunikasjon og merksemd:

• Kontinuerlig endring • Bruk av kvalitetsbegrepet i tenesteytande næringar, slik at vi klarer å belyse både det menneskelege aspektet og det teknologiske aspektet.

Årsmelding 2017 AMU 16

BYGG HGSD 2020:

Laila Nemeth er prosjektdirektør. Prosjektet fekk positiv respons. Det blei godt mottatt at prinsippa var haldt høgt og at dei hadde fått tydelig konsekvens i resultatet. Den store involveringa i OU- prosessane blei også kommentert i positive ordelag. Mange tilsette får vere med i heile reisa, både i utforsking, uro og når sakene landar.

I AMU er ein opptatt av at ein også i byggeprosessen skal klare å ta omsyn til alle deler av Helse Fonna, ikkje minst i kommunikasjon og i økonomiske disposisjonar. Prosjektdirektør informerte om at dei andre sjukehusa og DPS framover vil bli meir involvert, både for rein informasjon i forhold til felles utvikling og som beredskapsfunksjonar i overgang og innkjøring. Det er naturleg om det vert uro når endringa nærmar seg. Det er også naturleg om det kjem ein nedtur like etter endringane er gjennomført. Organisasjonen må handtere dei naturlege følelsesmessige reaksjonar som naturleg kjem i ein slik prosess.

AMU tykkjer det er viktig å bli informert undervegs i prosessen slik at ein kan halde arbeidsmiljøperspektivet høgt. AMU er opptatt av arbeidsmiljøeffekten både i høve til sjølve byggeprosessen men også i høve til kva det har å seie for dei andre einingane i føretaket. AMU bekrefter at verneteneste, tillitsvalde, bedriftshelsetenesta og brukarrepresentantar har vore involvert i planarbeidet og AMU har vore orientert undervegs. AMU stør planane i Bygg Haugesund 2020.

AD orienterar at 8 januar 2018 startar gravearbeidet. Gjennomgangen på sykkelstien vert stengd. Parkeringshuset mot vest vert stengd. Helseekspressen vert flytta til nordsida etter kvart. Sprengingsarbeid startar ca april. Byggjefasen blir krevjande.

UTVIKLINGSPLANEN:

Prosjektleiar Reidun R. Mjør presenterte mandat og førebelse planar. AMU diskuterte kva som eigentleg ligg i omgrepet Utviklingsplan. Arbeidet ligg tett opp mot overordna strategiarbeid og er på svært overordna nivå. Tidlegare har dette omgrepet berre vert nytta om bygg, nå skal det gjelde også drift. Avklaring av grensegang for spesialisthelsetenesta sitt ansvarsområde i høve til lokalsamfunnet og føretaka sin plass i Helse Vest. Prosjektgruppa er ikkje sett saman ennå.

AMU ynskjer lykke til med arbeidet for å lage utviklingsplanen og ber om at HMS-arbeidet også får fokus og vert synleggjort i dei ulike punkta i planen. AMU reknar med å bli oppdatert undervegs i prosjektet.

Årsmelding 2017 AMU 17

PROSESS KNYTT TIL ORGANISASJON OG LEIING:

Leiarsamling 20.10.2017 der det blei oppmoda til å gje innspel til ny organisering og leiing.

RAMMER:

• Kva kan vi gjere med organisasjonen for å leggje til rette for at pasienten kan gå lengt mogleg på eigne bein • Talet på leiarnivå skal vere det same som i dag (4 nivå).

TANKAR SOM VART SPELA INN I AMU:

• Klinikkvise AMU • Ny teknologi vil endre måten vi arbeider på. • Helse Fonna er liten og kjapp til å snu seg, vi kan vere framoverlente og starte endringar raskt om ein vil. • Tverrfaglig samarbeid gir stor gevinst. Vi kan bli betre i å dele nyvinningar med kvarandre. • Akuttmottak, skal det leiast av psykiatrien eller somatikken? • Når konkrete framlegg kjem på bordet, er det naturleg at motstanden oppstår. • Pengar er eit viktig tema, i heile organisasjonen. • Vi høyrer til i ein flokk. Kulturforskjellar. Svært viktig å ta omsyn til når ein skal samkjøre psykiatri og somatikk. • De kliniske miniteama er den grunnleggjande byggesteinen og dei må fungere om det skal fungere for pasientane. • Meir ambulant arbeid. • Vi må vere vakne for om det er tilhøve som åpenbart vil gå ut over arbeidsmiljøet og som må handterast undervegs. • Ting går seg til. • Folk må ha ein arbeidsplass som de har anledning til å meistre og der ein kan utvikle seg. • Medarbeidarar må ha ein tilhørigheit. «Dette er mi kollegagruppe og mi leiar.» • Tilstrebar ryddige prosessar der ein nyttar høvet til å gje innspel undervegs i prosessen, ikkje å komme med innspela etterpå. • Hente erfaring frå andre, på så mange område som moglege, som samankopling av somatikk og psykiatri. • Forståinga av sjukdom og heilskap vil påverke kva som er mogleg i ein spesialisthelseteneste der alle er spesialistar.

Årsmelding 2017 AMU 18

GRØNT SJUKEHUS, OVERGANG TIL NY STANDARD:

Vi skal gå over til ny ISO-standard, og det krev endring i nokre prosedyrar.

Ny revidering er i januar. Klinikkar og seksjonar må førebu seg. Dei skal også ha eigne mål å arbeide etter. Interne revisjonar er gjennomført i løpet av hausten og dei fungerer som grunnlag for forbetringsarbeid og førebuing til ekstern revisjon.

Sortering av avfall blei satt i fokus. Ny, felles avtale om henting av avfall gjer det enklare å følgje opp sorteringa. Nasjonal sjukehusplan hadde nokre hentydingar om vidare sertifisering. Det er på politisk plan ikkje blitt ført vidare eller fulgt opp.

Metodikken er i prinsippet den same som kan brukast på alt HMS-arbeid. Ny ISO-standard for arbeidsmiljø forventast å bli vedteke i mars 2018. Det vil være mogleg for føretaket å arbeide for sertifisering også etter denne standarden.

Pga den verksemda vi har, er det mykje emballasje vi ikkje vil kunne få bort, for eksempel ved bruk av eindose medisinar.

Årsmelding 2017 AMU 19

MØTEPLAN FOR AMU 2018

14.02. 2018 22.03. 2018 25.04. 2018 (Langtidsbudsjett?) 06.06. 2018 12.09. 2018 24.10. 2018 14.11. 2018 (Budsjett) 05.12. 2018

Haugesund 04.02.2018

Isabel S. Tofte

Leiar AMU 2017

Årsmelding 2017 AMU 20

NOTAT

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF

DATO: 21.05.18 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Kari Ugland

SAKA GJELD: Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna 2017

STYRESAK: 28/18

STYREMØTE: 28.05.18

Administrerande direktør si orientering pkt.6 1 vedlegg

Årleg melding

Brukarutvalet Helse Fonna 2017

Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna 2017 1

Samansetjing av utvalet

Medlemmer Leiar Laila Stensletten FFO Hordaland Nestleiar Janne-Elin Kvalheim Thronsen Kreftforeningen Berit Askevold Eriksen FFO Rogaland Synnøve Solbakken Hordaland Fylkeseldreråd Einar Schibevaag FFO Rogaland Kjell Inge Bringedal SAFO Sørvest Karl Olaf Sundfør RIO Alf Anvedsen SAFO Sørvest

Varamedlemmer Heidi Larsen Wåge Kreftforeningen Else Berit Ingvaldsen SAFO Sørvest Astrid Rørvig Rogaland Fylkeseldreråd Steinar Kroka FFO Hordaland Solfrid Eggen FFO Rogaland

Administrasjonen i Helse Fonna Kari Ugland, samhandlingssjef Gro Røine, samhandlingskoordinator/sekretær for utvalet

Saker, oppgåver og aktivitet

Brukarutvalet har hatt åtte møte og like mange møte i eit mindre arbeidsutval (AU) for å førebu møta. I tillegg deltok Brukarutvalet på Helse Fonna sitt styremøte i juni. Brukarutvalet har gjennomført eit felles møte med Regionalt Brukarutval (RBU). Det har også vore arrangert eit felles møte og ein felles opplæringsdag med alle brukarutvala i Helse Vest.

Det er lagt plan for tre møte første halvår 2018 og tre møter for hausten. I tillegg vil Brukarutvalet delta i eit styremøte i Helse Fonna før sommaren.

Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna 2017 2

Fokusområder for utvalet i 2017

Tema som har hatt spesielt fokus i utvalet

 Universell utforming  Pasientreiser  Forbetringsmetodikk  Bygg 2020  Kvalitetssikring av medikamentopplysningar  Prosjekt «Alle møter»  Utviklingsplan for Helse Fonna Møte med styret i Helse Fonna

Brukarutvalet har hatt eit møte med styret i Helse Fonna, 19. juni. Saker som vart tatt opp med styret var: Seine radiologisvar: Brukarutvalet etterspurde kva tiltak føretaket har sett i verk, og korleis føretaket ser for seg å sikre kapasiteten innanfor tolking av røntgensvar. Ny finansieringsordning for kreftlegemidlar: Korleis vil ny finansieringsordning for kreftlegemidlar påverke behandling av denne pasientgruppa i Helse Fonna. Dialog med styret: Brukarutvalet formidla ynskje om dialog med styret og kva for forventningar dei har til utvalet.

Samhandlingsutvalet

Brukarutvalet er representert i Samhandlingsutvalet som har til hovudoppgåve å bidra til at brukarane skal oppleve ei samanhengande helseteneste på tvers av forvaltningsnivåa. Dei lovpålagde samarbeidsavtalane er førande for utvalet sitt arbeid. Brukarutvalet har vore opptekne av at avtalane må vera forma på ein slik måte at det ikkje er tvil om kor pasienten skal ha behandling og oppfølgjing – ikkje bli «kasteball» i systemet. Samhandlingsutvalet har mellom anna diskutert sak om overføring av oppgåver frå sjukehus til fastlege/kommune. Saman skal partane finne ut av dette utan at brukaren skal bli skadelidande på noko vis.

Ny lovgiving forpliktar spesialisthelsetenesta til å involvere brukarane i forsking. Her er brukarane ei viktig gruppe med sine erfaringar, og for å auke fokus på forsking også i kommunane blei dette satt som hovudtema på den årlege toppleiarkonferansen. Samhandlingsutvalet er referansegruppe for utviklingsplanen for Helse Fonna. Nettverk knytt til dei ulike tenesteavtalane har vore presentert for samhandlingsutvalet. Sett frå eit brukarperspektiv er desse nettverka svært viktige for utveksling av erfaring, kunnskap og

Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna 2017 3

kompetanse i kommunar og føretak, noko som vil komme brukarane til gode. Det er og gitt orientering om den økonomiske situasjonen i Helse Fonna samt «Bygg Haugesund 2020». Brukarutvalet har fått gode høve til å koma med innspel, stille spørsmål og ta del i diskusjonar i alle 75 saker som har vore til handsaming i Samhandlingsutvalet i 2017.

Nye retningsliner for brukarmedverknad i Helse Fonna

Helse Fonna har fått nye retningsliner for brukarmedverknad i prosjekt og utval og desse er like for alle føretaka i Helse Vest. Retningslinene gir forslag til opplæring, honorering, oppfølging og ivaretaking av brukarmedverknad samt organisering og administrering.

Brukarmedverknad i helseforsking

Brukarutvalet samarbeider med FOUSAM, eining for forsking og utvikling innan samhandling www.fousam.no om rekruttering, registrering i brukarbank og oppfølging av brukarrepresentantar.

Fellesmøte med Regionalt brukeutval i Bergen 29. – 30. August

Tema som blei tatt opp var Informasjonssikkerheit og personvern ved Erik M. Hansen, administrerande direktør i Helse Vest IKT. Presentasjon av prosjektet NORSE ved Christian Moltu, prosjektleiar/fagsjef i Helse Førde Presentasjon ved leiarane for brukarutvala og ungdomsråda i Helse Vest. Erfaringsinnlegg om samval ved Rune Kløvtveit, nestleiar for brukarutvalet i Helse Sør Øst RHF Reell brukarmedverknad og samval ved Anne Marie Dalby Landmark. Brukarinvolvering i tiltaksplanen til strategien for Helse Vest, Helse 2035, ved Dagfinn Hallseth frå prosjektet.

Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna 2017 4

Temasaker i 2017

På møta i Brukarutvalet har det vore informert om ei rekke tema dette året:

 Helseføretaket og Kvinnslandsutvalget sin rapport ved Direktør Olav Klausen  Samhandling mellom Helse Fonna og kommunane ved samhandlingssjef i Helse Fonna  Omvising ved Stord Legevakt og kommunale ØHD plassar  Omvising på Stord sjukehus kirurgisk avdeling om toalett/dusjforhold ved klinikkdirektør ved Stord sjukehus Reidun Mjør og seksjonsleiar ved teknisk eining  Informasjon om verksemda og om kvalitetsdagane ved fagdirektør Haldis Økland Lier og kommunikasjonssjef Margaret Langebro  «Kva er viktig for deg dagen» ved samhandlingskoordinator Gro Røine  Forbedringsmetodikk ved spesialrådgiver for pasientsikkerhet Elisabeth Huseby  Utviklingsplanen for Helse Fonna ved Reidun Mjør prosjektleiar  Nye retningslinjer og rutinar for brukarutvalet ved samhandlingssjef Kari Ugland  Pasientreiser ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar for Pasientreiser i Helse Fonna  Bygg 2020 ved Laila Nemeth  Kvalitetssikring av medikament opplysningar ved seksjonsleiar Nina Hauge  Lærings og mestringssenteret ved Christense Eilerås Eek  Prosjektet « Alle møter» ved prosjektleiar Turid Grevstad Norheim  Årleg melding 2017 frå Helse Fonna og særskilt rapportering til årleg melding.  Sluttrapport frå prosjektet «Transport av psykisk sjuke»

Brukarutvalet har gjeve uttale i følgjande høyringar og sendt brev til:

Kvinnslandsutvalet Odda sjukehus Universell utforming ved sjukehusa i Helse Fonna Brukarhuset og deira bruk av namnet Helse Fonna

Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna 2017 5

BU deltaking i arbeidsgrupper og utval

Arbeidsgrupper/utval/samlingar Namn

Arbeidsutval for habilitering og rehabilitering Kjell Inge Bringedal Alf Anvedsen (vara)

Nettverk for lærings- og meistringstilbod (LMS) Wenche Evensen Hardanger sjukehusområde Bodil Mikkelsen (vara)

Nettverk for lærings- og meistringstilbod (LMS) Janne-Elin Thronsen Haugalandet sjukehusområde Alf Anvedsen (vara)

Nettverk for lærings- og meistringstilbod (LMS) Laila Stensletten Sunnhordaland sjukehusområde Else Berit Ingvaldsen

Kvalitetsutvalet Laila Stensletten

Toppleiarforum Laila Stensletten Janne Elin K. Thronsen Samhandlingsutvalet Laura Sofie Seltveit Nils Magne Kloster Laila Stensletten (vara) Tvisteløysingsorgan SU

Ressurspersonar for erfarings- Laila Stensletten konsulenten i FOUSAM

Fagnettverk for barn og unge. Samarbeid mellom Laila Stensletten/Janne-Elin Thronsen kommunar og Helse Fonna

Styringsgruppe Samhandlingsprosjekt Laura Sofie Seltveit Barn og unges helseteneste

Planlegge samling/fagdag for brukarmedverknad Karl Olaf Sundfør på rusfeltet Styringsgruppe utviklingsplan Helse Fonna Laila Stensletten

Utviklingsplan Helse Fonna Einar Schibevaag Prosjektdeltakarar Karl Olaf Sundfør

Reinnleggelser Nils Magne Kloster Langvarig koordinerte pasientforløp

Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna 2017 6

Gode pasientforløp for eldre og kronisk sjuke Nils Magne Kloster

Byggeprosjekt 2020:

Styringsgruppe Jostein Havnerås / Laila Stensletten

Kvinne / barn Janne- Elin Thronsen

Obs posten Laura Seltveit

Intensiv/postop Gerd Lise Dalen Operasjon/dagkirurgi Gerd Lise Dalen

Laboratorium Janne- Elin Thronsen

Radiologi Janne- Elin Thronsen

Fellesfunksjonar Kjell Inge Bringedal

Hjarte/lunge/MIO Tore Larsen

Nyfødt Janne-Elin Thronsen

Rus/DPS Karl Olaf Sundfør

Brukarutvalet sine satsingsområde for 2017 Pasientreiser, universell tilrettelegging

Forslag til satsingsområde for 2018: Følgje opp Bygg prosjekt og utviklingsplan. Pasientreiser, Samhandling

Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna 2017 7

NOTAT

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF

DATO: 21.05.18 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Helga Stautland Onarheim

SAKA GJELD: ForBedring 2018. Resultat og oppfølging i Helse Fonna

STYRESAK: 28/18 STYREMØTE: 28.05.18

Administrerande direktør si orientering pkt.8 1 vedlegg …………………………………………………………………………………………………………………………………………………………. ForBedring 2018 er ei ny nasjonal samordna medarbeidarundersøking som bygger på tre tidlegare undersøkingar: den nasjonale pasientsikkerhetskulturundersøkinga, medarbeidarundersøkinga frå Helse- Nord, Helse Midt Norge og Helse Sør-Øst og grovkartlegginga av HMS frå Helse Vest. Undersøkinga har i seg dei mest sentrale elementa frå desse undersøkingane og har spørsmål knytt til 9 temaområde: engasjement, teamarbeidsklima, arbeidsforhold, tryggleiksklima, psykososialt arbeid, opplevd leiaråtferd, toppleiar si rolle i pasienttryggleiksarbeidet, fysisk arbeidsmiljø og oppfølging.

Føremålet med undersøkinga er å kartlegg forhold ved arbeidsmiljø, pasienttryggleikskultur og HMS som kan ha samanheng med risiko for uønskte hendingar, eller verke negativt på tenesta si kvalitet og medarbeidarane si helse og engasjement. Undersøkinga vart i Helse Vest gjennomført i perioden 1.2.18 - 15.3.18.

I Helse Fonna har 78 prosent av medarbeidarane svara på undersøkinga. Resultata frå undersøkinga skal gi leiarar og medarbeidarar informasjon til å kunne redusere risiko for uønskte hendingar, blant anna ved å betre lokalt arbeidsmiljø og tryggleikskultur. Undersøkinga skal nyttast som eit kunnskaps- og dialogverktøy i utviklinga av handlingsplanar og forbetringsarbeid. Leiarar i linja har ansvaret for å dele resultata med sine medarbeidarar og følge opp undersøkinga i eiga eining. Helse Fonna har system og verktøy for målretta oppfølging av undersøkinga, som skal resultere i konkrete handlingar. For å lukkast i forbetrings-/uviklingsarbeidet er det nødvendig å involvere medarbeidarane i korleis ein skal forstå og arbeide med resultata. Verneteneste og tillitsvalte er og skal involverast, og er ein verdifull ressurs i arbeidet. Det er sett tidsfrist for utarbeiding av risikovurdering og handlingsplan på alle nivå:

1.5.18: Risikovurdering og handlingsplan på einingsnivå 1.6.18: Risikovurdering og handlingsplan på seksjonsnivå 1.8.18: Risikovurdering og handlingsplan på klinikknivå 1.9.18: Risikovurdering og handlingsplan på føretaksnivå RESULTATRAPPORT

FORBEDRING 2018 HELSE FONNA

Denne rapporten inneheld resultat frå ForBedring 2018. ForBedring er ei medarbeidarundersøking om arbeidsmiljø, pasienttryggleikskultur og HMS 1

Innhold 1. Om ForBedring undersøkinga ...... 3 1.1. ForBedring undersøkinga ...... 3 1.2. Beskriving av måltala som er nytta ...... 3 2. Arbeid med ForBedring undersøkinga i Helse Fonna ...... 4 2.1. Lokal gjennomføringsgruppe ...... 4 2.2. Oppfølging av svarprosent og tiltak ...... 6 3. Resultat per tema ...... 8 3.1. Engasjement ...... 8 3.2. Teamarbeidsklima...... 9 3.3. Arbeidsforhold ...... 10 3.4. Tryggleiksklima ...... 11 3.5. Psykososialt arbeidsmiljø ...... 12 3.6. Opplevd leiaråtferd ...... 13 3.7. Toppleiar si rolle i pasienttryggleiksarbeidet...... 14 3.8. Fysisk arbeidsmiljø ...... 15 3.9. Oppfølging ...... 16 4. Samanlikning med Helse Vest ...... 17 5. Korleis blir resultata nytta i forbetringsarbeidet ...... 17

1. Om ForBedring undersøkinga 1.1. ForBedring undersøkinga

Undersøkinga kartlegg ulike sider ved arbeidsmiljø, pasienttryggleikskultur og HMS (helse, miljø og sikkerheit), som kan ha samanheng med risiko for uønskte hendingar, eller verke negativt på tenesta si kvalitet og medarbeidarane si helse og engasjement. ForBedring undersøkinga er ei «samansmelting» av tidlegare HMS-, pasienttryggleik- og medarbeidarundersøkingar. Undersøkinga består av 39 spørsmål knytt til følgjande tema:

• Engasjement • Teamarbeidsklima • Arbeidsforhold • Tryggleiksklima • Psykososialt arbeidsmiljø • Opplevd leiaråtferd • Toppleiar si rolle i pasienttryggleiksarbeidet • Fysisk miljø • Oppfølging Resultata frå undersøkinga skal gi leiarar og medarbeidarar informasjon til å kunne redusere risiko for uønskte hendingar, blant anna ved å forbetre lokalt arbeidsmiljø og tryggleiksskultur. Undersøkinga skal nyttast som eit kunnskapsgrunnlag i utvikling av handlingsplaner og forbetringsarbeid. 1.2. Beskriving av måltala som er nytta For å kunne tolke resultata som blir presenterte i denne rapporten er det viktig å forstå måltala som nytta i forbindelse med undersøkinga. Måltala er beskrivne kort i avsnitta under.

Del som har svara Del som har svara er det same som svarprosent. Måltalet er berekna basert på talet medarbeidarar som har svara på undersøkinga dividert på talet medarbeidarar som blei inviterte til å delta i undersøkinga.

Gjennomsnittsskår Gjennomsnittskår er den skåren du får dersom du legg saman skåren frå alle svar og deler på talet svar. Måltallet gir ein indikasjon på skåren til føretaket samla på aktuelt spørsmål.

Spreiing Spreiing er eit uttrykk for variasjonen i svara på spørsmåla i undersøkinga. Ei høg spreiing på eit spørsmål vil seie at medarbeidarane har svara ulikt på spørsmålet. Spreiinga er 0 dersom alle medarbeidarane har svara likt på eit spørsmål. Den høgast moglege spreiing i svara innanfor eit spørsmål er 50.

Referanseskår Referanseskår er gjennomsnittsskår per spørsmål for alle verksemdene som har delteke i undersøkinga.

Del medarbeidarar som har skåra «heilt einig» og/eller «litt einig» Prosentdel medarbeidarar som skårar 75 eller høgare viser kor stor del av medarbeidarane som har svara «Heilt einig» og/eller «Litt einig» på spørsmål om Tryggleiksklima.

Del einingar der minst 60 % av medarbeidarar som har skåra «heilt einig» og/eller «litt einig» Indikatoren er eit uttrykk for kor stor del av einingane/avdelingane der seksti prosent (60 %) av medarbeidarane har skåra høgt (skår er 100 eller 75) på spørsmåla innanfor temaet Tryggleiksklima. Indikatoren er basert på teller (talet på einingar der minst seksti prosent av medarbeidarane har svara «Heilt einig» eller «Litt einig») og nemner (talet på einingar). Indikatoren kan brukast til å vise kor mange einingar/avdelingar i eit føretak, klinikk eller avdeling som skårar høgt.

Del einingar der minst 80 % av medarbeidarar som har skåra «heilt einig» og/eller «litt einig» Sjå beskrivinga rett ovanfor.

2. Arbeid med ForBedring undersøkinga i Helse Fonna 2.1. Lokal gjennomføringsgruppe

Helse Fonna oppnemnde lokal arbeidsgruppe med ansvar for førebuing, gjennomføring og oppfølging av den nye undersøkinga. Deltakarane i denne gruppa er representantar frå seksjon kvalitet/pasientsikkerhet, HMS, bemanning/GAT, kommunikasjon, vernetenesta og tillitsvalde. I tillegg er leiarlinja representert.

Deltakarar:

1. Astrid Grimstvedt – HMS (leiar for arbeidsgruppa) 2. Elisabeth Huseby – Kvalitet, pasienttryggleik 3. Ulf Sirrka – Bemanningsløsninger /GAT 4. Stina Steingildra - Kommunikasjon 5. Randi B. Guddal - Hovudverneombod 6. Bjørn Skjoldevik Johnsen – Tillitsvald Delta 7. Ingunn Olin Haugen – Leiar representant

Tonje Sandtorv deltok også som forsterking frå kvalitet og pasienttryggleik.

I tillegg til å førebu undersøkinga, gjere den kjend og sikre god deltaking, har den lokale arbeidsgruppa vore opptatt av å sikre gode system og rutinar for oppfølging av undersøkinga. Oppfølgingsarbeidet er det mest verdiskapende med ei slik medarbeiderundersøking, og samtidig det mest ressurskrevande. ForBedring heng saman med allereie etablerte rutinar rundt årleg HMS-runde med kartlegging, risikovurdering og utarbeiding av handlingsplan. Eksisterande retningsline er justert og tilpassa den nye og utvida undrsøkinga. Denne beskriv ansvaret for oppfølging, fristar og korleis resultata skal brukast som utgangspunkt for dialog med medarbeidarane.

Organisering Innføring av ForBedring undersøkinga er organisert som eit regionalt prosjekt. Prosjektet sitt mandat er knytta til dei tekniske og analytiske aspektene ved innføringa, samt tilrettelegging av overordna kommunikasjon og forbetringsarbeid som undersøkinga skal understøtte. Prosjektet tek ikkje for seg utforming av undersøkinga eller oppfølginga av resultata. Deltakerar frå den lokale arbeids-/gjennomføringsgruppa har vært involvert i arbeidsgrupper i det regionale prosjektet. Det har vært to arbeidsgrupper;

• Teknologi • Organisasjon og kommunikasjon

Prinsippa for undersøkinga For å sikre ei lik og samordna gjennomføring og tilrettelegging av undersøkinga i helseregionen er det utforma nokre prinsipp for arbeidet. Prinsippa er overordna setningar som beskriv korleis prosjektet tenker og handlar. Følgjande prinsipp er lagt til grunn i arbeidet:

1. Undersøkinga skal nyttast i forbetringsarbeid, og er eit kunnskapsbasert verktøy for forbetring av arbeidsmiljø og pasienttryggleikskultur. 2. Det er leiar sitt ansvar å følgje opp undersøkinga i forkant, underveis og i etterkant.Leiar skal informere og motivere medarbeidarane til å delta i undersøkinga, følgje opp svarprosenten og nytte resultata frå undersøkinga i lokalt forbetringsarbeid. 3. Leiarar er ansvarleg for å hente ut eigne resultat frå resultatrapporten og ta stilling til resultata frå ForBedring undersøkinga. 4. Leiaransvar og resultata frå undersøkinga følgjer etablert ansvarslinjer i samsvar med den formelle organisasjons- og leiingsstrukturen. 5. Innføring av undersøkinga skal ha ein lokal gjennomføringsansvarleg. 6. Undersøking skal gjennomførast årleg over en perioden på 6 veker frå 1. februar. 7. Det er viktig at flest mogleg medarbeidarar engasjerer seg i og deltek i undersøkinga som er frivillig å svare på. 8. Medarbeidar svarer på undersøkinga på dei koststeda han/ho har ein stillingsdel bortsett frå 0%. 9. Purringar på undersøkinga skal ikkje rettast mot enkeltpersonar med mindre purringane er automatiserte. 10. I tilfelle der spørsmål ikkje er relevant for medarbeidar, skal alternativ «Ikkje aktuelt» veljast. 11. Undersøkinga i MinGat (Gat Puls) og resultatrapporter er på nynorsk. 12. Svar i undersøkinga er konfidensielle og skal ikkje nyttast på individnivå. 13. Resultata frå undersøkinga skal ikkje vere tilgjengeleg for einingar der mindre enn fem (5) medarbeidarar har svara. Resultata frå avdelingar med mindre enn fem medarbeidarar blir aggregerte opp på neste organisasjonsnivå. 14. Følgjande variablar skal berre samstillast på føretaksnivå; Kjønn, alder, tilsettingsforhold, stillingsgruppe og stillingsdel. 15. Svarprosenten skal følgjast opp på avdelingsnivå (kostnadsstad) og blir oppdatert dagleg for å motivere medarbeidarar og leiarar til å svare på undersøkinga. 16. Leiar skal kunne sjå resultata frå undersøkinga for eigen eining og underliggjande einingar i eiget ansvarsområde.

17. Helse Vest RHF og nasjonale myndigheiter skal kunne sjå resultata frå undersøkinga på føretaksnivå. 18. Resultata frå undersøkinga er offentlege på førespurnad. 19. Det er leiarane sitt ansvar å dele resultata frå undersøkinga med verneombod, tillitsvalde og medarbeidarar i eigen eining. 20. Som oppfølging til ForBedring undersøkinga er det leiarane sittansvar, i samarbeid med medarbeidarane, å utvikle og følgje opp skriftleg handlingsplan.

2.2. Oppfølging av svarprosent og tiltak To felles tiltak er iverksatte for å følgje opp og motivere til høg deltaking i undersøkinga:

• Deltakingsrapport • Automatiserte purringar til medarbeidarane Deltakingsrapport Eit av prinsippa til undersøkinga er «svarprosent følgjes opp på avdelingsnivå (kostnadsstad) og blir oppdatert dagleg for å motivere medarbeidarar og leiarar til å svare på undersøkinga.». I ei stor medarbeidarundersøking er det ønskeleg å motivere medarbeidarar og leiarar til å svare. I tidlegare HMS-kartleggingar har leiarar og verneombod gått inn i Gat Puls for å finne og følgje opp svarprosent for eiga eining. Dei har ikkje hatt moglegheit til å sjå svarprosent opp mot andre einingar i eigen og andre verksemder. Prosjektet utvikla derfor, i samarbeid med Helse Vest IKT, ein deltakingsrapport. Deltakingsrapporten er publisert på intranettsidene til verksemdene som deltok i undersøkinga, samt i regional verktøykasse. Rapporten er gjort tilgengeleg for alle medarbeidarar og blei oppdatert kvar natt i gjennomføringa av undersøkinga. Figuren under viser deltakingrapporten med svarprosent per verksemd.

Figur 1: Deltakingsrapport og deltkinga i ForBedring

Automatiske purringar til medarbeidarar Eit av prinsippa til undersøkinga er «purringar på undersøkinga skal ikkje rettast mot enkeltpersonar med mindre purringane er automatiserte». I ei stor medarbeidarundersøking er det ønskeleg å motivere dei som ikkje har svara med å gje dei ei påminning om å huske å svare. Prosjektet utvikla derfor, i samarbeid med Helse Vest IKT, ein automatisert prosess for å purre opp dei som framleis ikkje hadde svara. Alle føretaka oppretta roboten «Robbie Vest» som ein lokal ressurs slik at roboten kunne nå ut til medarbeidarane i det aktuelle føretaket. Det blei sendt ut to purringar, 22. februar og 8. mars. Ved begge purringane kunne ein sjå ein auke i talet på medarbeidarar som svara på undersøkinga same dag og dagen etter. Dette tydar på at automatiserte purringar ved bruk av roboten «Robbie Vest» har hatt effekt på deltakinga i undersøkinga.

3. Resultat per tema 3.1. Engasjement Engasjement belyser kor nøgde medarbeidarar er med oppgåver, undervisning, rettleiing og arbeidsstaden totalt sett. Engasjement virker inn på ei rekkje ulike prestasjonar. Høgt jobbengasjement virker positivt inn på motivasjon og jobbutførelse. Høg skår indikerer eit høgt engasjement.

Helse Fonna

1 Arbeidsoppgåvene mine engasjerer meg. 2 Eg seier til vennene mine at dette er ein god stad å jobbe. 3 Eg får utvikle meg gjennom jobben. 4 Eg får tilstrekkeleg undervisning og rettleiing til å kunne gjere ein god jobb. 5 Eg får konstruktive tilbakemeldingar på arbeidet eg utfører. 6 Alt i alt er eg godt nøgd med å jobbe her.

Oppsummering:

• Del som har svara på undersøkinga er 78 %. Totalt har 2 572 svara av 3 307 medarbeidarar som er inviterte til å delta i undersøkinga. • Spørsmålet «Arbeidsoppgåvene mine engasjerer meg» har høgast gjennomsnittskår og lågast spreiing. • Spørsmålet «Eg får konstruktive tilbakemeldingar på arbeidet eg utfører» har høgast spreiing og lågast gjennomsnittskår.

3.2. Teamarbeidsklima Teamarbeidsklima belyser openhet, samarbeid og støtte mellom kollegaer og yrkesgrupper både internt og på tvers av einingar. Manglande koordinering og samhandling mellom einingar i sjukehus er eit risikoområdet innanfor pasienttryggleik som det er viktig å kartlegge. Høg skår indikerer eit høgt teamarbeidsklima.

Helse Fonna

7. Forskjellige yrkesgrupper samarbeider godt her. 8. Samarbeidet med andre einingar fungerer godt. 9. Eg får støtte og hjelp frå arbeidskollegaene mine når eg treng det. 10. Det er lett å spørje når det er noko eg ikkje forstår. 11. Det er lett å seie frå om problem i pasientbehandlinga her.

Oppsummering:

• Spørsmålet «Eg får støtte og hjelp frå arbeidskollegaene mine når eg treng det» har høgast gjennomsnittskår og lågast spreiing. • Spørsmålet «Samarbeidet med andre einingar fungerer godt» har høgast spreiing og lågast gjennomsnittskår.

3.3. Arbeidsforhold Arbeidsforhold belyser arbeidsmengde og tempo, samt tilgjengelege ressursar og hjelpemiddel. Det tek opp ulike belastinger som kan verke negativt inn på motivasjon og helse. Dette er risikoforhold som det er viktig å ha under oppsyn. Høg skår indikerer at det er tilstrekkeleg med ressurser og hjelpemiddel, samt at arbeidsmengde og tempo er lite belastande. NB! Merk at skårskala er annleis for spørsmåla.

Helse Fonna

12 Eg må av og til utføre arbeidsoppgåver utan å ha nok ressursar eller hjelpemiddel til å fullføre dei. 13 Arbeidsbelastinga mi er for stor (for mange oppgåver, for høgt arbeidstempo eller krav om å gjere fleire ting samtidig). 14 Eg rekk sjeldan å ta pause eller ete i løpet av ein arbeidsdag / ei vakt.

Oppsummering:

• Spørsmålet «Eg rekk gjeldan å ta pause eller ete i løpet av ein arbeidsdag / ei vakt» har høgast gjennomsnittskår og lågast spreiing. • Spørsmålet «Eg må av og til utføre arbeidsoppgåver utan å ha nok ressursar eller hjelpemiddel til å fullføre dei» har høgast spreiing og lågast gjennomsnittskår.

3.4. Tryggleiksklima Tryggleiksklima kartleggjer varslingskulturen, og kor trygg og open denne er. Det belyser forhold som virker inn på kvalitet og pasienttryggleik. Høg skår indikerer ein god varslingskultur og openhet.

Helse Fonna

15 Eg melder frå om avvik og hendingar som kan føre til skade eller feil. 16 Det er trygt å seie frå om kritikkverdige forhold her.

17 Vi diskuterer ope feil og hendingar som oppstår, for å lære av dei. 18 Kollegaene mine oppmuntrar meg til alltid å seie frå dersom eg er uroleg for noko som har med tryggleiken å gjere. 19 Her blir medisinske feil (behandlingsrelaterte forhold som gir / kunne ha gitt eit negativt utfall for pasienten) handterte rett. 20 Eg ville føle meg trygg dersom eg var pasient her.

Oppsummering:

• Spørsmålet «Eg ville følgje meg trygg dersom eg var pasient her» har høgast gjennomsnittskår og lågast spreiing. • Spørsmålet «Det er trygt å seie frå om kritikkverdige forhold her» har høgast spreiing og lågast gjennomsnittskår.

3.5. Psykososialt arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø tek opp mobbing, trakassering, diskriminering og korleis medarbeidarar blir ivaretatt dersom ei hending skulle oppstå. Høg skår indikerer trygt arbeidsmiljø og god handtering av eventuelle konfliktar.

Helse Fonna

21 Eg vil bli godt vareteken om eg skulle bli utsett for truslar eller vald her. 22 Her blir ingen utsette for mobbing eller trakassering. 23 Her blir ingen utsatt for seksuell trakassering 24 Her blir ingen utsette for diskriminering. 25 Når konfliktar oppstår her, blir dei handterte på ein god måte.

Oppsummering:

• Spørsmålet «Her blir ingen unsatt for seksuell diskriminering» har høgast gjennomsnittskår og lågast speiing. • Spørsmålet «Når konfliktar oppstår her, blir dei hanterte på ein god måte» har lågast gjennomsnittsskår.

3.6. Opplevd leiaråtferd Opplevd leiaråtferd belyser relasjonen mellom leiar og medarbeidarar. Leiing har stor betyding for arbeidsmiljø og pasienttryggleik. Høg skår indikerer god leiarskap.

Helse Fonna

26 Min nærmaste leiar har tydelege forventingar til arbeidet mitt. 27 Min nærmaste leiar er tilgjengeleg for meg når eg har behov for det. 28 Min nærmaste leiar følgjer opp uønskte hendingar og forbetringsforslag. 29 Min nærmaste leiar oppmuntrar meg til å seie frå om eg har ei anna meining.

Oppsummering:

• Spørsmåla «Min nærmaste leiar er tilgjengeleg når eg har behov for det» har høgast gjennomsnittskår og lågast speiing. • Spørsmålet «Min nærmaste leiar oppmuntrar meg til å seie frå om eg har ei anna meining» har lågast gjennomsnittsskår.

3.7. Toppleiar si rolle i pasienttryggleiksarbeidet Toppleiar si rolle i pasienttrykkleiksarbeidet kartlegg om administrerande direktør støtter opp om arbeidet med pasienttryggleik i helseføretaket. Høg skår indikerer medarbeidarar meiner at administrerande direktør støtter opp om arbeidet med pasienttryggleik.

Helse Fonna

30 Administrerande direktør støttar opp om arbeidet med pasienttryggleik i helseføretaket

Oppsummering:

• Ein stor del av medarbeidarane har svara «veit ikkje/ikkje relevant» på spørsmålet om toppleiar si rolle i pasienttryggleiksarbeidet.

3.8. Fysisk arbeidsmiljø Fysisk arbeidsmiljø kartleggr ulike forhold som medfører risiko for helseplager, og ivaretar arbeidsmiljølova, samt Forskrift om organisering, leiing og medverknad. Høg skår indikerer at det er gode arbeidsforhold og tilrettelegging for medarbeidarar.

Helse Fonna

31 Det er eit godt fysisk arbeidsmiljø her (luft, lys, støy, støv, vibrasjonar og likande) 32 Her blir det arbeidd godt med brannvern 33 Her blir arbeidet tilrettelagt slik at muskel- og skjelettplagar blir førebygde 34 Her blir alle godt beskytta mot skadelege kjemikaliar og biologiske farar 35 Her blir det arbeidd godt med smittevern 36 Her blir det arbeidd godt med strålevern 37 Her er tryggleiken ved bruk av maskinar, tekniske hjelpemiddel eller utstyr godt vareteken 38 Her blir det arbeidd godt med å unngå negativ påverknad på det ytre miljøet

Oppsummering:

• Spørsmålet «Her er tryggleiken ved bruk av maskinar, tekniske hjelpemiddel og utstyr godt vareteken» har høgast gjennomsnittskår. • Spørsmålet «Det er eit godt fysisk arbeidsmiljø her (lyft, lys, støy, støv, vibrasjonar og liknande)» har lågast gjennomsnittsskår og høgast spreiing.

3.9. Oppfølging Oppfølging av av undersøkinga kartlegg om det blir arbeida systematisk med forbetringar. Høg skår indikerer at det arbeides systematisk med forbedringer.

Helse Fonna

39 Her blir det arbeidd systematisk med å forbetre arbeidsmiljøet og pasienttryggleiken.

Oppsummering:

• 65% av medarbeidarane har svara «litt einig» og «heilt eining» på spørsmålet «Her blir det arbeidd systematisk med å forbetre arbeidsmiljøet og pasienttryggleiken» • 7% har svara «veit ikkje/ikkje relevant».

4. Samanlikning med Helse Vest Helse Fonna sine resultat samanlikna med Helse Vest samla og dei andre helseføretaka kvar for seg.

Figur 2: Samanlikning av resultat på temaområde mellom foretaka i Helse Vest.

5. Korleis blir resultata nytta i forbetringsarbeidet Fleire av prinsippa for undersøkinga tek for seg leiar sitt ansvar. Det er leiar sitt ansvar å nytte resultata frå undersøkinga i forbetringsarbeid, herunder hente ut eigne resultat frå resultatrapport og ta stilling til resultata frå ForBedring undersøkinga. Sjølv om verneombod og tillisvalde har tilgang til resultata frå undersøking er leiar ansvarleg for å dele resultata frå undersøkinga med verneombod, tillitsvalde og medarbeidarar i eigen eining/avdeling. Som oppfølging til ForBedring undersøkinga er det leiar sitt ansvar, i samarbeid med medarbeidarar, å utvikle og følgje opp skriftleg handlingsplan. For å understøtte oppfølging av undersøkinga er det utforma ein overordna prosess regionalt. Nokre verksemder har utforma eigne prosessar, men mykje av innhaldet er likt. Den overordna prosessen er vist i figuren under.

Anbefalt overordna prosess for oppfølging og forbetring av resultat frå ForBedring undersøkinga - Det er viktig at du som leiar involverar medarbeidarar, verneombod og tillitsvalde i arbeidet med ForBedring. Hente ut ForBedring resultat frå undersøking ForBedring gjennomført undersøking Nei Nei Leiar og resultata inkl. andre klare relevante Diskutere Iverksette og kjelder resultata frå Gjennomføre og Er det Gjennomføre og følge opp ForBedring , Er tiltak diskutere behov for diskutere handlingsplan undersøkinga, nødvendig? Utarbeide risikovurdering finkartlegging finkartlegging samt andre Ja Ja handlingsplan med (HMS)? med relevante med Act Plan medarbeidarar, medarbeidarar, kjelder med medarbeidarar Korriger Planlegg verneombod og verneombod og medarbeidarar, Study Do tillitsvalde* tillitsvalde* Evaluer Gjennomfør med fleire verneombod og darbeidar gruppa tillitsvalde* Me

*Leiar ber om bistand frå HMS-, kvalitets-, og pasientryggleiksrådgivarar i den grad det er behov for dette. Resultata kan legges frem for AMU og FAMU ved behov.

Figur 3: Anbefala overordna prosess for oppfølging og forbetring av resultat frå ForBedring

I Helse Fonna vert det arbeid i hovudsak etter det mønsteret som er innarbeidd for HMS- kartlegginga. Leiar har ansvar for at arbeidet med gjennomgang av resultat frå kartlegging og andre releventa informasjonar (uønska hendingar, sjukefråvær, kvalitetsindikatorar, KPI-ar, rapport frå stoffkartotek, stråklevernsmålingar og anna kjend informasjon om HMS og kvalitet), gjennomføre risikovurdering og utarbeide handlingsplan. Dette skal skje i tett samarbeid med medarbeidarane, der verneomboda og dei tillitsvalde særskild skal involverast. Det vert sterkt anbefalt å nytte forbetringsteknikkar i oppsett av handlingplan og ikkje minst i arbeidet med å oppnå måla. Det er halde fleire informasjonsmøter for leiarar, verneombod og tillitsvalde ved alle sjukehusa. Resultata har vore gjennomgått i direktørmøte og vore framlagd for AMU. HMS/BHT har delteke på møte med klinikkdirektørar og leiarar og verneombod på ulike nivå for gjennomgong av resultata og oppfølging av undersøkinga. To faktorar er ekstra viktig i år:

• Handlingsplanen skal omfatte både HMS og pasienttryggleik • Risikovurdering skal gjennomførast sjølv om det i år er ei ny/endra kartlegging. Tiltak som er nødvendige for å redusere risiko skal vere med i handlingsplanen. Handlingsplanar skal vere så konkrete som mulig med konkrete mål.

Fristar:

1. mai: Risikovurdering og handlingpslan på einingsnivå

1. juni: Risikovurdering og handlingsplan på seksjonsnivå

1. august: Risikovurdering og handlingpslan på klinikk/områdenivå

1. september: Risikovurdering og handlingpslan på føretaksnivå

12. september 2018: Handsaming i AMU

NOTAT

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF

DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR:

SAKA GJELD: Prosess for leiing og organisering

ARKIVSAK: STYRESAK:

STYREMØTE:

Administrerande direktør si orientering pkt. 9

Hausten 2017 starta prosessen med å sikre at leiing og organisering i Helse Fonna er tilpassa pasientens helseteneste og er i tråd med dei måla som føretaket har sett.

I fleire leiarsamlingar, gjennom mange diskusjonar og eit hundretals innspel har medarbeidarane diskutert framtidas organisering sidan oktober 2017. Administrerande direktør har lagt fram fleire forslag til framtidas Helse Fonna. Forslaga er diskutert med direktørgruppa, dei tillitsvalde og hovudverneombod og publisert for alle medarbeidarar på intranett. Det er samtidig opna for innspel direkte til administrerande direktør.

Engasjementet har vore stort, og eit nytt forslag frå administrerande direktør blei presentert for tillitsvalde i eit dialogmøte 8. mai og publisert på intranett 9. mai. Medarbeidarar kan på nytt gi innspel på framlegget, fram til 21. mai. Dei kan sende melding direkte eller ta sine innspel via leiar, tillitsvald eller verneombod.

Vidare prosess: • Oppsummering av nye innspel og samla vurdering ultimo mai 2018 • Forslaget vil også vere tema på møter for alle medarbeidarar i Odda, Haugesund, Stord og Valen som administrerande direktør inviterer til ultimo mai. • Endeleg forslag blir drøfta med tillitsvalde og behandla i arbeidsmiljøutvalet i juni • Avgjerd blir tatt ultimo juni 2018, etter at utviklingsplan for Helse Fonna er vedtatt • Eventuelle endringsprosessar blir starta hausten 2018

VEDLEGG: Faksimile frå intranettsaka med nyaste forslag til framtidig organisering, publisert 09.05.18

Nytt forslag til framtidig organisering

– Tusen takk for engasjementet, kommentarane og innspela i prosessen for leiing og organisering, seier administrerande direktør Olav Klausen.

Det har vore eit stort engasjement knytt til framtidig organisering.

– Eg ser av innspela at mange ønskjer å vere organisert slik dei er i dag. Mange vil behalde den strukturen vi har med leiarar som er tett på pasientbehandlinga, seier Klausen, som i dag legg fram eit nytt forslag til framtidig organisering.

I mai og juni vil administrerande direktør Olav Klausen invitere til allmøte på alle sjukehus. Datoar for dette blir snart publisert. Då vil mellom anna prosess for organisering og leiing vere på agendaen. Den nye strukturen vil først blir endeleg etter at utviklingsplan for Helse Fonna er vedtatt i juni 2018.

Du kan framleis gi innspel til forslaget om ny struktur som nå ligg føre. Frist for å gi innspel er 21. mai. Innspela dine sender du til [email protected]. Desse vil bli lest.

Ingen nye leiarnivå

– Innspel frå medarbeidarane viser at vi har ei organisering som understøttar god pasientbehandling. Forslaget som nå er utarbeidd har derfor ikkje store overordna endringar i forhold til dagens organisering, seier administrerande direktør Olav Klausen. Det har vore ei klar føring for prosessen at det ikkje skal opprettast eit nytt femte leiarnivå i føretaket

Ved Haugesund sjukehus vil dei planlagde endringane i samband med nytt bygg, som til dømes felles akuttmottak, felles hjerte- og lungeavdeling og felles avdeling for eldremedisin bli tatt omsyn til i ny organisering.

Stord sjukehus blir stort sett organisert som i dag, men med noko endringar for anestesi som er foreslått organisert saman med felles intensiveininga, FIA, i éi felles avdeling.

Psykisk helsevern

Innan psykisk helsevern er DPS-a i Karmøy og på Haugalandet i praksis samorganiserte i dag. Nå blir dei i forslaget organisert saman under namnet Haugaland DPS. Nevropsykologiske tenester og polikliniske tilbod for psykisk utviklingshemma blir som i dag organisert i Klinikk for psykisk helsevern.

Akuttposten blir fortsatt organisert i Klinikk for psykisk helsevern. Direktøren er opptatt av at alle pasientar skal ha éi dør inn i akuttmottaket, uansett liding. For at denne organiseringa skal bli til beste for pasientane er det nødvendig med gode prosedyrar og avtalar mellom somatikk og psykisk helsevern.

Endringar i Haugesund

Medisinsk klinikk og kirurgisk klinikk i Haugesund held fram som to klinikkar, men no med kvar sin leiar. I forslaget er det to avdelingar i medisinsk klinikk som blir kalla avdeling A og B. Avdeling A inneheld gastro, nefro og dialyse. Avdeling B inneheld hemato, onkologi og infeksjon. Gi gjerne innspel på gode namn til desse avdelingane.

Ny mottaksavdeling i medisinsk klinikk inneheld akuttmottak, observasjonspost og AMK. Administrerande direktør foreslår å leggje AMK saman med akuttmottaket.

Operasjon, anestesi og intensiv i Haugesund blir ny avdeling. I kirurgisk klinikk blir kar/mamma og urologi samla i éi avdeling. Øyre-nase-og hals held fram som eiga avdeling, det same gjer auge.

Barneavdelinga i Haugesund vil forsatt vere organisert i medisinsk klinikk.

Det er forslått at terapeutane blir organiserte i Klinikk for medisinske tenester og beredskap. Fleire har ansvar på tvers i føretaket. På sikt vil direktøren vurdere å samorganisere terapeuttenestene i same avdeling for heile føretaket.

Medisinsk teknikk og behandlingshjelpemidler blir slått saman til éi avdeling. Pasientreiser blir flytta til avdelinga for ambulanse i Haugesund.

Odda og Valen

Det vil bli stadleg leiing ved Odda og Valen sjukehus. Med ny struktur vil dei stadlege leiarane bli tettare følgt opp av administrerande direktør med faste møte og direkte kontakt. Odda vil halde fram som ei avdeling i medisinsk klinikk, medan Valen vil fortsatt bli ei avdeling i psykisk helsevern. Stadlege leiarar ved Valen og Odda sjukehus vil delta i rapporteringsmøte med administrerande direktør. Ved tilhøve ved sjukehusa som til dømes gjeld bygningsmasse, spesielle personalmessige tilhøve og beredskapsmessige tilhøve skal dei stadlege leiarane ved sjukehusa kunne ta direkte kontakt med administrerande direktør.

Samhandling til beste for pasienten

– Framtidas leiing og organisering er både vanskeleg og spennande, seier Olav Klausen.

– Uansett korleis vi organiserer oss er det stort behov for samhandling på tvers av avdelingar og klinikkar. I dag har vi mange velfungerande pakkeforløp utan at dei er samorganiserte i klinikk eller avdeling, det viser at vi som helsepersonell er dyktige på å samarbeide om fag. Det må vi halde fram med, seier direktøren.

Han tar gjerne i mot nye innspel på dette siste utkastet til ny leiing og organisering i føretaket.

STYRESAK

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF

DATO: 21.05.18 SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Rapport frå verksemda

STYRESAK: 29/18

STYREMØTE: 28.05.18 1 vedlegg

FORSLAG TIL VEDTAK

Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning.

Rapport frå verksemda, april 2018

Innhald

1 Administrerande direktør si oppsummering ...... 3

2 Økonomi ...... 4

2.1 Økonomisk resultat ...... 4

2.2 Investeringar ...... 5

2.3 Likviditet ...... 6

3 Aktivitet og kvalitet...... 7

3.1 Aktivitet ...... 7

3.2 Kvalitet ...... 7

3.2.1 Ventetid ...... 7

3.2.2 Fristbrot ...... 9

3.2.3 Korridorpasientar ...... 10

3.2.4 Epikrise ...... 11

3.2.5 Pasienttryggleik ...... 12

4 Utskrivningsklare pasientar ...... 12

5 Medarbeidar ...... 14

5.1 Bemanning ...... 14

5.2 Sjukefråvær ...... 14

6 HMS ...... 14

1 Administrerande direktør si oppsummering Økonomi

Overskotet i april 2018 var på 1,429 MNOK mot eit budsjettert overskot på 4,361 MNOK. Dette gir eit negativt budsjettavvik på 2,932 MNOK. Inntektene var nærare 8 MNOK lågare enn budsjettert og bidrog vesentleg til avviket i månaden.

Aktivitet

I februar har på føretaksnivå det vore høgare aktivitet på poliklinikkane men lågare aktivitet enn planlagd for døgn- og dagbehandling.

Kvalitet

Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar var 62 dagar. Innan somatikken var ventetida for behandla pasientar 63 dagar (eigarkrav under 60 dagar), innan BUP-feltet 52 dagar (eigarkrav under 35 dagar), innan psykisk helsevern for vaksne 38 dagar (eigarkrav under 40 dagar). Innan rusfeltet er det feilregistrert data for 3 av 15 pasienter som gjer at ein kjem ut med ei ventetid på 144 dagar (eigarkrav under 30 dagar) i styringsportalen. Desse tre pasientane er registrert med ei ventetid over eitt år.

23 pasientar hadde venta meir enn eitt år.

123 pasientar blei behandla etter fristen gjekk ut i februar. 43 pasientar på ventelistene har ikkje fått time innan fristen som er sett. Årsaker og tiltak er vist i rapporten.

Fire av fem av fem epikriser blei sendt innan fristen på sju dagar.

Utskrivningsklare pasientar

53 pasientar låg tilsaman 147 døgn i sjukehus etter at dei var melde utskrivingsklare til kommunane. Utskrivingsklare døgn er halvert frå mars månad, men er allikevel blant dei høgaste for april sidan Samhandlingsreforma tok til å virke i 2012.

Korridorpasientar

Det var ingen korridorpasientar i Psykisk helsevern og innan rusområdet. 3.1 prosent av sengedøgna i somatikken var i snitt på korridor i månaden.

Medarbeidar

Sjukefråværet var 7,2 prosent i april

2 Økonomi

2.1 Økonomisk resultat Resultatet for mars var 0,288 MNOK under budsjett. I april er det eit overskot på 1,429 MNOK mot eit budsjettert overskot på 4,361 MNOK. Dette gjev eit negativt budsjettavvik på 2,932 MNOK. Akkumulert er overskotet på 11,175 MNOK, som er 6,470 MNOK lågare enn budsjettert.

Negative resultatbidrag

Drg-aktiviteten innan somatikk både for døgn, dag og poliklinikk, har vore lågare i april og bidreg til det negativte budsjettavvik for ISF-inntektene på 7,7 MNOK. I mars månad var ISF- inntektene 4,9 MNOK høgare enn budsjett. Desse to månadane bør sjåast samla og det negative avviket på ISF-inntektene innanfor somatikk for desse to månadane var 2,3 MNOK. Tilhøyrande personalkostnadar innan somatikk visar eit overforbruk på både fastlønn og

4 variabel lønn. Dette kjem av fleire arbeida timer enn planlagt og timekostnaden er høgare enn budsjettert, samsundes som aktiviten er lågare enn planlagt.

Positive resultatbidrag

Gjestepasient somatikk utenfor regionen bidreg med eit posivit budsjettavvik innen varekostnader/tenestekjøp på 1,5 MNOK.

2.2 Investeringar Ny MR ved Haugesund sjukehus blei montert 6 mars og satt i drift i april. Ombyggings- arbeidene ble gjennomført som avrop mot gjeldende rammeavtaler for håndverkstjenester. Sluttsummen for byggearbeida vil bli høgare enn budsjettert. Føretaket er i dialog med firmaet som har levert elektrotjenestane som følgje av at ein er ueinig i fleire av dei mottekne fakturaene. Målsetjinga er å sluttføre prosjektet i løpet av mai.

Føretaket har i tråd med gjeldande plan kunngjort fleire oppdag på Databasen for offentlige anskaffingar (DOFFIN) i april. Dette gjeld blant anna prosjekt rehabilitering av varmesentral i Odda og på Valen.

Det er hittil å år er det gjennomført MTU-investeringer på 15,307 MNOK. ByggHaugesund2020 har ei investering på 31,481 MNOK hittil i år.

Investeringer 2018 Avvik ramme vs Bygg Ramme Brukt hittil i 2018 Prognose Løpende prognose prognose Brannoppgradering Stord 1 000 1 1 000 kr - - Reinvestering i Bygningar 14 535 3 236 14 535 kr - - Ombyggingar MTU installasjonar 4 000 4 967 4 000 kr - - Helse miljø og sikkerhetstiltak 500 - 500 kr - - Bygg Totalt 20 035 8 260 20 035 - - Tekniske anlegg Reinvestering i tekniske anlegg 13 335 1 835 13 335 kr - - Tekniske anlegg Totalt 13 335 1 835 13 335 - Medisinsk teknisk utstyr Investeringer påbegynt i 2017, men som avsluttes i 2018 21 500 14 238 21 500 kr - - Enkeltkjøp under 5 mill 25 000 1 069 25 000 kr - - Medisinsk teknisk utstyr Totalt 46 500 15 307 46 500 - - PROSJEKT BYGG 2020

Forprosjekt Bygg2020 200 000 31 481 200 000 kr - - PROSJEKT BYGG 2020 Totalt 200 000 31 481 200 000 - - Andre investeringer Ambulansar og administrative kjøretøy 6 500 404 6 500 kr - - Anna utstyr 2 430 1 492 2 430 kr - - Andre investeringer Totalt 8 930 1 896 8 930 - -

Investeringer 2018 288 800 58 779 288 800 -

ByggHgsd2020 Totalt Beløp i heile tusen kroner ByggHgsd2020 Investert i 2016 Investert i 2017 Investert totalt hittil Nå-2023 Investering (i 2017 kroner) 1 928 571 108 022 31 481 139 503 1 789 068 Bruk av finansieringsgrunnlag(30% egenfinansiering) 578 571 108 022 31 481 139 503 439 068 Opptent ikkje brukt finansieringsgrunnlag 195 669 Opptent finansieringsgrunnlag både brukt/ubrukt 335 172 243 399

2.3 Likviditet

3 Aktivitet og kvalitet

3.1 Aktivitet I psykisk helsevern var det 1402 fleire refusjonsberettiga konsultasjoner enn i 2017. I høve budsjett er dette 33,8% meir enn april 2017. Tala må sjåast i samanheng med avvikling av påske som i 2017 var i april mot mars i 2018. Generelt viser produksjon større grad av stabilitet i forhold til fjoråret og ligg på eit høgare nivå dei fire første mnd sett under eitt. Totalt sett ligg ein 4% over budsjett.

I somatisk klinikk Stord, ligg døgnopphald 18% lågare enn budsjett for april. Dagopphald og poliklinikk viser 5% og 4% lågare aktivitet enn budsjettert.

I Kirurgisk klinikk, Haugesund sjukehus er døgnopphalda 1% lågare enn budsjett. Dagopphald er også 6% lågare enn planlagd. Pasientar til poliklinikk auka derimot med 12%. Om lag 600 fleire pasientar enn planlagd fekk poliklinisk time.

I Medisinsk klinikk har aktiviteten vore høg i april. Døgnopphalda er 11% over budsjett, medan dagbehandling hadde ei auke på 19%. Det var 4380 pasientar som fekk poliklinisk time. Det var 52 fleire enn planlagd.

3.2 Kvalitet

3.2.1 Ventetid Klinikk for psykisk helsevern:

Gjennomsnittleg ventetid for BUP-feltet per 30.04.18 var på 51 dager innan BUP feltet. BUP Stord hadde ei ventetid på 30 dager og er innafor dei regionale måltala. BUP Haugesund har ei ventetid på 58 dager som er over det regionale kravet, men innanfor det nasjonale kravet. Det er iverksatt fleire tiltak for komme under dei regionale måltala. I løpet av første tertial 2018 har ein omorganisert det polikliniske tilbudet ved BUP Haugesund samt innført ein standardisert og forenkla utgreiinspakke. Tiltaket støtter opp om komande pakkeforløp innan BUP-feltet og vil sikre meir effektive pasientforløp og dermed kortare ventetider. Vidare har ein arbeidd aktivt med rekruttering i ledige stillinger samt omprioritert ressursbruk i klinikken til BUP-feltet i langtidsbudsjett.

Når det gjeld VOP feltet er gjennomsnittleg ventetid behandla per 30.04.18 på 38 dager. Dette er innafor det regionale målkravet. Det er ein del forskjeller i ventetid mellom dei ulike DPSa. HDPS har f.eks ei ventetid på 44 dager. For å sikre eit likare behandlingstilbud ved dei ulike DPSa, har ein i langtidsbudsjett for 2019-2023 lagt opp til ein styrking av det polikliniske tilbudet ved HDPS.

Innan rusfeltet er det feilregistrert data for 3 av 15 pasienter som gjer at ein kjem ut med ei ventetid på 144 dagar (eigarkrav under 30 dagar) i styringsportalen. Desse tre pasientane er registrert med ei ventetid over eitt år. Innan TSB er gjennomsnittleg ventetid per 30.04.18 på 42 dager etter at ein har korrigert for feilregistreringar. Dette er over det regionale målkravet, men godt innanfor det nasjonale kravet. Det vert arbeidd med integrering av TSB tilbudet ved DPSa og ein er i prosess mhp organisering og utforming av tenestene. I langtidsbudsjett for 2019-2023 er det lagt til rette for å vidareføre og vidareutvikle FACT og ACT prosjekt i ordinær drift (ambulante tenester til mennesker med rus og psykisk liing).

For å sikre effektiv ressursutnyttelse i både VOP, BUP og TSB arbeider ein aktivt med å følgje opp tiltak i «Alle møter».

Samla ventetid for Somatisk klinikk Stord 58,5 for behandla og 37,7 for ventande

I Kirurgisk klinikk er ventetid for behandla 64,7 dagar.

Medisinsk klinikk har 62,9 i ventetid for behandla.

I både Medisinsk og Kirurgisk klinikk er det auka ventetid på behandling. Det kan skuldast påskeferieavvikling.

3.2.2 Fristbrot

Det er registrert 4 fristbrot innan psykisk helsevern for vaksne og TSB. Alle fristbrota er feilregistrert.

Somatisk klinikk Stord har over tid jobba målretta for å redusere antal fristbrot. Ser ein attende på samme tid forrige år, så har ein lukkast i forbetringsarbeidet. Det er likevel slik at ein framleis har fristbrot, og desse fordeler seg på fleire fagområde. For april månad, så ver det registrert 15 fristbrot for ventande og 41 behandla. Ved fråvær er klinikken sårbar på grunn av at ein har fleire fagfelt der ein berre har 1-2 spesialistar. På andre fagfelt treng ein ambulant spesialist frå Haugesund, sjølv om dette samarbeidet fungerer godt, så er det ikkje alltid at ein klarer å unngå fristbrot. Samla sett, så ser ein at klinikken framleis har forbetringspotensiale når det gjeld planleggingshorisont, det er tiltaket som har absolutt høgaste prioritet.

Kirurgisk klinikk har 13 registrerte fristbrot for ventande i april. 3 var feilregsitrerte. Dei 11 fristbrota hører inn under fagområda plastikk kirurgi og urologi. Resten av fagområda i Kirurgisk klinikk har ikkje fristbrot.

Medisinsk klinikk har 15 fristbrot for ventande i ved utgongen av april. Her er det nokre på barneseksjonen, medan dei fleste er innan nevrologisk fagområde og skuldast samhandlinga mellom akitivteten på Stord sjukehus og Haugesund sjukehus.

Det er 4 fagområder som har fristbrot i Kirurgisk og Medisinsk klinikk. Samtlege har hatt utfordringar med spesialistkompetanse. Det er satt i verk tiltak for rekruttering, ekstrapoliklinikkar og samhandling med andre sjukehus Pasientane er og meldt til HELFO.

Ved barneseksjonen har ressurspersonar innan planlegging vore sjukemeldte. Her har det vore innhenta kompetanse frå annen seksjon og opplæring har pågått i heile april. Ved utgongen av månaden har fristbrota blitt redusert. Store fagområder som ortopedi, ØNH, auge, gynekologi, lunge og hjarte har ikkje fristbrot for ventande.

3.2.3 Korridorpasientar

Tal pr. 01.05.18

Somatisk klinikk Stord har jobba intensivt med tiltak for å unngå pasienter på korridor. I april månad, var det i klinikken i gjennomsnitt 1 pasient på korridor pr dag. Ein følgjer retningslinjer med tiltak både seksjonsvis og på tvers av sjukehusa i foretaket. Det er på dei medisinske sengepostane det har vore flest tilfelle med overbelegg og korridorpasientar, når det er medisinsk avklart, så har ein nytta ledige kirurgiske senger som interne gjestesenger. Ein har også nytta eigne obs-senger i aukande grad, styrke vurderingskompetanse i akuttmottak og hatt dialog med kommunane om utskrivingsklare pasientar. Mangel på einerom er størset enkeltårsaka til at det trass i tiltak, framleis ligg pasientar på korridor i klinikken.

I Kirurgisk klinikk var det i snitt 2,4 pasientar kvar dag på korridor. Det er litt færre enn i fjor på same tid. Seksjonsvise og overordna retningslinjar har vore iverksatt. Det er enkelte døgn som toppar seg med pasientar. Ein stor andel utskrivingsklare pasientar opptek ein gor del av sengeplassane.

I Medisinsk klinikk har det vore ei stor mengde innlagde pasientar. 4,4 pasientar på korridor i gjennomsnitt kvart døgn. Det er ei auke frå i fjor, men det var også om lag 120 fleire sykehusopphald på døgn. Mange av desse er utskrivingsklare pasientar som ventar på tilbod i kommunane.

Dei somatiske sengepostane i Haugesund har hatt eit høgt press på sengane i april. Det gjeld særleg medisinske sengepostar. Dei kirurgiske sengepostane har vore til avlastning samtidig som det har vore endra foretaksgrensar fleira gonger. Elektivt operativt program har også vore råka av det høge belegget på indremedisinske sengeposter ( 95% belegg ).

3.2.4 Epikrise

Tal pr.01.05.18

I april var talet for epikrisar sendt innan 7 dagar på 79% totalt for Helse Fonna. Talet for mars var det same. Dette er ein liten nedgang frå februar. Kirurgisk klinikk ligg på ein prosentandel som på månad med 73%, medan Medisinsk klinikk har ein andel på 81%, noko som er ein oppgang frå mars. Klinikk for psykisk helsvern har andel på 86% og 87% for mars og april. Klinikk somatikk Stord har hatt ein nedgang i andel og ligg på 79% og 76% for mars og april.

3.2.5 Pasienttryggleik Det er ein trend mot at ein større andel av pasientane i Helse Fonna blir vurdert med tanke på risiko for fall, trykksår og ernæring (trygg pleie) i månadane frå januar til april. Klinikkane har prioritert tema i oppfølgingsmøter med seksjonar og einingar, og kvalitetsmedarbeidar i føretaket gir støtte til forbetringsarbeid. Det er framleis for stor variasjon mellom einingar i føretaket. Eit godt døme er kirurgisk avdeling i Klinikk somatikk Stord, der om lag 90 % av pasientane blei vurdert med tanke på risiko for fall, trykksår og ernæring i april 2018.

Helse Fonna har god måloppnåing (over 95%) når det gjeld registrert bruk av WHO si sjekkliste for Trygg kirurgi. Det er gjennomført ein internrevisjon på bruk av sjekklista hausten 2017. Det er fokus på rett bruk av sjekklista. Klinikkane lagar oppfølgingsplanar for å sikre rett bruk av sjekklista. Det er planar om eit regionalt læringsnettverk for å sikre rett og lik bruk regionalt.

Det er ei positiv utvikling i tal på registrerte kriseplaner i Psykisk helsevern. Det har vore arbeidd systematisk for å få dette til. Fokus no er på å sikre implementering av tiltaka.

4 Utskrivningsklare pasientar I april månad var det 53 pasientar som var registrerte som utskrivingsklare ved dei somatiske sjukehuseiningane i føretaket. Pasientane låg tilsaman 147 døgn i sjukehus medan dei venta på tilbod om bistand frå kommunen. Utskrivingsklare døgn er halvert frå mars månad, men er allikevel blant dei høgaste for april sidan samhandlingsreforma tok til å virke i 2012. Det er kommunane Karmøy, Stord og Haugesund som også i april har dei fleste utskrivingsklare pasientane, tilsaman 43 pasientar.

Antall liggedøgn for utskrivningsklare pasientar

Utskrivningsklare pasientar

5 Medarbeidar

5.1 Bemanning Brutto månadsverk hittil i år er 2.906. Dette er 20 fleire enn for same periode føregåande år. For april 2018 er brutto månadsverk 2.901. Netto månadsverk hittil i år er 2.502. Det er 13 fleire enn for same periode føregåande år. For april 2018 er netto månadsverk 2.503.

5.2 Sjukefråvær Føretaket har eit registrert sjukefråvær på 7,2 prosent i april, mot 7,0 prosent i april 2017. Kortidsfråværet er 3,3 prosent og langtidsfråværet 3,9 prosent i april 2018. Korttidsfråværet har auka med 0,5 prosent medan langtidsfråværet er redusert med 0,3 prosent samanlikna med april 2017. I april var eigenmeldt fråvær 1,0 prosent og sjukemeldt fråvær 6,2 prosent. Hittil i år er sjukefråværet 8,0 prosent. Korttidsfråværet er 4,0 prosent og langtidsfråværet 4,0 prosent. Eigenmeldt er 1,5 prosent og sjukemeldt fråvær er 6,5 prosent hittil i år.

Følgjande klinikkar/omåde har høgast fråvær per april 2018:

• Internservice området har eit sjukefråvær på 9,6 prosent (1,0 prosent eigenmeldt og 8,6 prosent sjukemeldt), mot 10,1 prosent april 2017. • Klinikk somatikk Stord har eit sjukefråvær på 8,1 prosent (1,0 prosent eigenmeldt og 7,1 prosent sjukemeldt), mot 6,7 prosent april 2017. • Medisinsk klinikk har eit sjukefråvær på 7,2 prosent (1,2 prosent eigenmeldt og 6,0 prosent sjukemeldt), mot 6,0 prosent april 2017.

6 HMS Uønska hendingar HMS/ansatteskadar i perioden

April 2018

Uønska hendingar April 2017 April 2018 Per april 2017 Per april 2018 Usortert (ikkje sakshandsama) 0 28 2 56 Med konsekvens 18 7 70 52 Utan konsekvens 28 25 112 174 SUM 46 60 184 282

Tal på melde saker som gjeld vald og truslar er aukande:

Vald og truslar Per april 2017 Per april 2018 Usortert (ikkje saksbehandla) 0 1 Vald 41 21 Truslar 34 96 SUM 75 118

Eksempel på saker i perioden:

• Verbale truslar frå pasient/pårørande • Fysisk vald eller forsøk på fysisk vald frå pasient mot personale • Fysiske arbeidsforhold knytt til skjerming av pasientar • Smitteeksponeringar, inkl. stikk

Tilsyn frå Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet gjennomfører i perioden 19.4.18 – 15.6.18 tilsyn i ambulansen i Helse Fonna. 5 stasjonar får tilsyn. Dette er ein del av ein landsdekkande tilsyn. Føremålet er å sikre at det i tilstrekkeleg grad vert jobba systematisk for å førebyggje helsebelastningar og skadar og å sikre at dette arbeidet vert prioritert.

Tilsynet legg vekt på ergonomi, smittefare og vald og truslar (psykiske belastningar), med gjennomgong av organisering/system, roller/ansvar, førebygging, gjennomføring og oppfølging.

Kvartalsvis rapport 1. kvartal

Vi har i perioden hatt 4 skadar der det er meld om sjukefråvær og 5 skadar der det er meld om medisinsk behandlingsskade eller varig mén.

Figur 1: H1 og H2 1. kvartal. Statistikk i Synergi per 10.05.18. (J18 betyr Januar 2018, osv.).

• H1-verdien er fråværsskadefrekvensen, definert som arbeidsrelatert personskade som har ført til fråvær ut over skadedagen (egenmeldt og/eller sjukemeldt). H1 er berekna pr. million arbeidde timar.

• H2-verdien er personskadefrekvensen, definert som det totale tal arbeidsrelaterte personskader (dvs. summen av tal fråværsskader, tal dødsulukker, tal tilfelle av alternativt arbeid etter skade, og andre personskader, eksklusiv førstehjelpsskade) både med fråvær og utan. H2 er berekna pr. million arbeidde timar.

STYRESAK

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF

DATO: 09.05.18 SAKSHANDSAMAR: Jan Håvard Frøyland SAKA GJELD: Langtidsbudsjett 2019 – 2023 med investeringsbudsjett

STYRESAK: 30/18

STYREMØTE: 28.05.18

FORSLAG TIL VEDTAK

Styret i Helse Fonna HF vedtek langtidsbudsjett 2019-2023 med investeringsbudsjett

1. Innleiing

Styret i Helse Vest RHF behandla i møte den 21.06.17 sak 072/17 B Langtidsbudsjett 2018- 2022. Det blei i denne saka fatta vedtak om ny rullering av langtidsbudsjett våren 2018 med sikte på å behandle langtidsbudsjettet for føretaksgruppa før sommaren 2018.

Helse Vest legg følgjande føringar til grunn for handsaminga av langtidsbudsjettet: • Helseføretaka rullerar langtidsbudsjettet i perioden januar til mai • Helse Fonna sitt langtidsbudsjett styrebehandlast 28.05.18 • Føretak som har styrebehandling etter fristen 12.05.18, kan ta atterhald om godkjenning i styret ved oversending til Helse Vest • Utkast til styresak skal sendast til Helse Vest for gjennomgang og kvalitetssikring av føresetnader og føringar, før denne blir sendt til dei respektive styra • Langtidsbudsjett for føretaksgruppa blir samanstilt i slutten av mai • Behandling av langtidsbudsjett for føretaksgruppa i Helse Vest styret den 20.06.18

For å sikre lik tilnærming til langtidsbudsjett ber Helse Vest om at helseføretaka nyttar felles mal for talgrunnlaget og styresak både overfor eige styre og ved rapporteringa til Helse Vest. I budsjettprosessen har føretaket lagt vekt på involvering og forankring i organisasjonen, både av dei med resultatansvar og av tillitsvalde/vernetenesta. Prosessen er gjennomført med fleire behandlingar i klinikkane for å sikre god og bred forankring av dei prioriteringane som er gjort. Helse Vest RHF har hatt langtidsbudsjett 2019-2023 med investeringsbudsjett for Helse Fonna HF til gjennomgang.

2. Føresetnader for langtidsbudsjett

2.1 Økonomiske føresetnader I tråd med føresetnader gitt av Helse Vest er alle tal i langtidsbudsjettet uttrykt i 2018 kroneverdi og det er ikkje justert for pris og lønsvekst. Alle endringar i tala er difor basert på reelle endringar, og ikkje prisendringar. Det er nytta reelle rentesatsar for berekning av finanskostnadar på lån med fast rente. For lån med flytande rente er det lagt til grunn renteprognose gitt av Helse Vest. For fastrentelån som går ut i perioden er det lagt til grunn refinansiering med flytande rente i attverande del av perioden. Følgjande rentesatsar er lagt til grunn:

2019 2020 2021 2022 2023 Renteprognose 1,7 % 1,9 % 2,1 % 2,3 % 2,5 %

Denne føresetnaden gjeld både for driftskreditt og investeringslån med flytande rente. Nye prosjekt som får innvilga lån over statsbudsjettet frå 2018 vil få renteberekningar etter ny modell, noko som gjev eit rentenivå som er omlag eitt prosentpoeng høgare enn rentemodellen som gjeld prosjekt som blei tildelt lån før 2018. Det ikkje klargjort korleis ein i regionen skal fordele effekten av denne nye rentemodellen. Rentene som er lagt til grunn i langtidsbudsjettet er etter den gamle rentemodellen.

2.2 Plangrunnlag Helse Fonna HF yter spesialisthelsetenester til ei befolkning på omlag 180 000 innbuarar fordelt på 8 kommunar i Rogaland og 11 i Hordaland. Styret i Helse Vest RHF har vedteke at innbuarane i Eidfjord kommune kan bruke Voss sjukehus. Utgangspunkt for Helse Fonna sitt langstidsbudsjett er noverande opptaksområde og funksjonar. Det kan bli endringar i oppgåvefordelinga mellom føretaka og opptaksområdet i langtidsbudsjettperioden. Som følgje av at føretaket skal gjennomføre store investeringar, har langtidsbudsjettet eit utvida perspektiv på 10 år, dvs. frå 2019-2028.

2.2.1 Utvikling i behovet for tenester Helse Fonna skal gi trygge og nære helsetenester til befolkninga for dei vanlegaste lidingane. Samansetjing av sjukdom i befolkninga og kva sjukdommar som dominerer sjukdomsbiletet er i endring. Det vil bli fleire eldre med kompliserte lidingar som vil ha trong for tverrfaglig behandling.

Sjukdommar som er venta å auke i åra framover er muskel og skjelettlidingar, kreftsjukdommar, livsstilssjukdomar, infeksjonsrelaterte problem, psykiske lidingar og kroniske sjukdommar. Det er venta at nye medisinske metodar og teknologi vil gi betre og meir presis diagnostikk som vil redusere risiko for over- og underbehandling.

Forventningane til helsetenestene aukar i takt med velstandsutviklinga i samfunnet og kva som kan behandlast. Det skjer ei stadig utvikling som gir eit gap mellom kva som er forventa, kva som kan behandlast medisinsk og kva ressursar som er til rådigheit for helsetenestene. Dette perspektivet må helseføretaket møte med auka fokus på rett medisinsk prioritering og rett ressursbruk. I planperioden er det venta ein auke i folketalet i Helse Fonna på 3,9 prosent basert på SSB sin framskriving av befolkningstala.

Det er gitt signal om at spesialisthelsetenesta vil ha ein mindre vekst i åra som kjem. Samtidig er det forventa ein befolkningsvekst i perioden der ein stadig større del av befolkninga blir eldre. Etter ei samla vurdering legg Helse Fonna opp til ein årleg vekst på 0,4 prosent i perioden 2019-2021 og 0,5 prosent for åra 2022-2023.

2.2.2 Nasjonale og regionale føringar Dei fire kjerneoppgåvene til spesialisthelsetenesta er(jf. § 3-8 i spesialisthelsetenestelova): • Pasientbehandling • Utdanning av helsepersonell • Forsking • Opplæring av pasientar og pårørande

Ei rekke dokument gir sentrale føringar for utvikling av spesialisthelsetenesta og utarbeiding av langtidsbudsjettet, som til dømes: • Statsbudsjettet for 2018 gir sentrale overordna føringar og viktige satsingsområde • Nasjonal helse- og sjukehusplan • Intensjonane i samhandlingsreforma vil fortsatt gi viktige føringar for omstilling, oppgåve- og funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta

• Helse 2035 - Helse Vest sitt overordna strategidokument • Styringsdokumenta til helseføretaka

Dei årlege styringsdokumenta til helseføretaka gir konkrete føringar og rammer for inneverande år. Mange av føringane i styringsdokumenta må også sjåast i eit lengre perspektiv og vurderast i langtidsbudsjettet.

Dei overordna nasjonale og regionale føringane er ivaretatt i det langsiktige budsjettarbeidet. I tillegg er Plan for somatiske spesialisthelsetenester, Plan for Psykisk helsevern og Plan for prehospitale tenester lagt til grunn for budsjettarbeidet.

2.2.3 Helse 2035 I Helse 2035 blir prinsippet om pasienten si helseteneste lagt til grunn. Strategien gjer greie for demografisk og epidemiologisk utvikling, med auka tal på eldre, multisjuke og kronisk sjuke. Teknologisk utvikling og innovasjon gjer mogeleg ny behandling og fører til at forventning om helsetenester aukar meir enn tilbod og kapasitet. Ny teknologi legg òg til rette for meir aktiv pasient- og brukarrolle, der pasienten sjølv i større grad enn no styrer si kontakt med helsetenesta. Dette krev at leiarar og medarbeidarar i spesialisthelseteneste evner å omstille seg og arbeide på nye måtar. Helse 2035 beskriver overordna retning for spesialisthelsetenesta dei kommande år. Strategien skal danne bakgrunn for regionale fagplaner og for revisjon av føretaka sine strategiar og utviklingsplaner.

I lys av Helse 2035 og føretaket sitt eige strategidokument legg Helse Fonna til grunn følgjande prinsipp i langtidsbudsjettet: • Helse Fonna har ein effektiv og føreseieleg pasientflyt i heile behandlingskjeda med samordning av ressursane internt, og i samhandling med primærhelsetenesta • Helse Fonna vil delta i nasjonale og regionale satsingar på pasienttryggleik og leggje til rette for god kvalitet i pasientbehandlinga • Helse Fonna vil bidra i utvikling av brukarperspektivet og pasientrolla • Helse Fonna vil byggje ein framtidsretta og innovativ kompetanseorganisasjon som varetek rekruttering og utdanning • Helse Fonna vil ha korte ventetider som er innanfor dei nasjonale målkrava • Helse Fonna vil følgje nasjonale føringar for å sikre rett medisinsk prioritering

2.2.4 Korleis vil Helse Fonna møte behova og følgje opp føringane Helse Fonna vil legge til rette for heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk til beste for pasientane. Innbyggjarane skal få behandling nær der dei bur for dei vanlegaste lidingane. Helse Fonna vil retta seg mot ei utvikling av spesialisthelsetenesta slik at den i større grad tek i vare pasientanes behov, verdiar og preferansar, uttrykt som «pasientens helseteneste». Det vil i planperioden vere viktig for helseføretaket å gjere prioriteringar innanfor vedtekne budsjettrammer for å sikre pasienttilbod og investeringsbehov. Helse Fonna skal desentralisere dei tenestene ein kan, og sentralisera dei ein må.

Kvalitet og pasienttryggleik I Helse 2035, under tema for kvalitet og pasienttryggleik er følgande tiltaksområder peika ut: • Førebyggjande tiltak og arbeid mot antibiotikaresistens • Standardisering og prosessforbetring • Kvalitetsleiing og bruk av indikatorar

Føretaket følgjer opp innsatsområde i det regionale og nasjonale pasienttryggleiksprogrammet. I 2018 får føretaket øyremerka regionala midlar til arbeid med pasienttryggleik. Øyremerka regional finansiering utover 2018 er usikker. Midlane finansierer blant anna kompetansehevingstiltak. Helse Fonna har i 2018 finansiert ei eiga stilling som rådgjevar i seksjon for kvalitet og pasientsikkerhet. Helse Fonna vil halde fram med å auke kompetanse på forbetringsmetode gjennom lokale kurs og deltaking i regionale og nasjonale forbetringsutdanningar. Helse Fonna har i 2018 fått regionale midlar, såkornmidlar, til fire kvalitetsforbetringsprosjekt.

Ventetider og kapasitetsutnytting Det er eit krav om at gjennomsnittleg ventetid skal reduserast til under 50 dagar i 2021. Føretaket skal i tillegg følgje opp krav frå 2017 om kortare ventetider i deler av spesialisthelsetenesta; 35 dagar i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og tverrfagleg spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB) og 40 dagar i psykisk helsevern for vaksne. Det skal ikkje vera fristbrot. Det er også i 2018 sett krav om at prosentdelen kreftpasientar som er registrert i et pakkeforløp skal vere minst 70% og prosentdel som blir gjennomført innafor definert standard forløpstid skal vere minst 70%. Det er vidare sagt at variasjon i måloppnåing for pakkeforløp kreft på føretaksnivå, skal reduserast.

Føretaket har utarbeida og vil framleis ha fokus på etablering av standardiserte pasientforløp i samsvar med nasjonale retningsliner. Vidare vil ein ha fokus på kapasitetsutnytting og samarbeid mellom sjukehusa i føretaket med felles prosedyrar, felles vurdering av tilvisingar og felles ventelister. Eit konkret tiltak er å legge til rette for at fleire av normalfødslane i føretaksområdet går til Stord Sjukehus.

I femårsperioden vil føretaket arbeide for å: • Sikre at pasientane får timeavtale i god tid før fristdato • Sikre god implementering av prioriteringsrettleiarar • Gje alle pasientane timeavtale direkte ved første tilvising/vurdering • Sikre tilstrekkeleg planleggingshorisont for timetildeling • Gjennom samhandling bidra til å sikre rett bruk av senger i spesialisthelsetenesta • Samarbeide tett med primærhelsetenesta om kriterier for tilvisingar til spesialisthelsetenesta og sikre godt samarbeid om kontrollar • Auke bruk av kommunale øyeblikkeleg hjelp senger • Forenkle arbeidsprosessar og delta i arbeid med strukturerte elektroniske pasientjournalar. • Ta i bruk elektroniske løysingar som støttar pasientforløp , arbeidsprosessar og kliniske avgjerder. • Ta i bruk nye, kvalitetssikre metodar som betrar resultata av pasientbehandlinga og inkludere desse i oppdaterte pasientforløp.

• Arbeide for at det ikkje skal vere korridorpasientar

Betre ressursutnytting Det er viktig at ressursane nyttast effektivt, for å kunne oppretthalde fokus på kvalitetsarbeidet. Helseføretaket vil samordne aktivitets- og bemanningsplanlegginga for å få ein betre fordeling av ressursane gjennom dagen, veka og året. Frå 1. mai vil alle nye sjukepleierar og merkantile i klinikkane ved Haugesund sjukehus bli tilsett i bemanningssenteret. Gjennom dette tiltaket og auka samarbeid mellom seksjonane, vil ein i større grad kunne nytte tilgjengelig bemanning der behovet er størst til ei kvar tid.

Utvikling av pakkeforløp Psykisk helsevern og rus: Innføring av pakkeforløp innan VOP, TSB og BUP vil skje i løpet av hausten 2018. Arbeidet vert regionalt koordinert gjennom felles arbeidsgruppe i Helse Vest der Helse Fonna HF deltek med ein representant. I klinikk for psykisk helsevern er det nedsett eigne arbeidsgrupper innan vaksenpsykiatri og tverrfagleg spesialisert rusbehandling for innføring av pakkeforløp. Det er utarbeidd mandat og representantar oppnemnde. Innan BUP-feltet vil innføring av pakkeforløp bli knytt til implementering av «Barn og Unges helseteneste».

Hjerneslag: Helse Fonna starta opp med pakkeforløp for hjerneslag medio februar 2018. I forkant samla Nevrologisk seksjon dei som skal handtere pakkeforløpet i frå informasjon, varsling, behandling og til rehabilitering. Det er eit mål å unngå unødige ikkje medisinsk grunna forseinkingar i utgreiing, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Føretaket vil registrera tidspunkt for ulike hendingar i forløpet. Registreringa vil kunne gi informasjon om kor forbetringspunkta er og vere grunnlag for utviklinga av tenesta. Føretaket vil òg satse på undervisning og opplæring slik at pasientar og pårøyrande kjenner igjen symptoma på hjerneslag, og tek kontakt snarast råd.

Somatikken vil førebu seg på andre pakkeforløp i den kommande 5 års perioden. Erfaringa knytt til innføring av 26 pakkeforløp for kreft er nyttig i etablering av nye forløp. Diagnostisk pakkeforløp er det siste forløpet for kreft som er etablert. Her vil erfaring danne grunnlag for vidare utvikling.

Psykisk helsevern og rusmiddelavhengige

I langtidsbudsjettet for 2019-2023 er hovudsatsinga vidareutvikling av det polikliniske og ambulante tilbodet ved dei distriktspsykiatriske sentra (DPS) og Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUP-feltet). Dette er i tråd med sentrale føringar som peiker på at barn og unge skal prioriterast og at DPSa må utviklast til å bli ein nøkkelstruktur innan psykisk helsevern for vaksne (VOP) og tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) .

Klinikken sin satsing på førebygging og tidleg intervensjon med omsyn til psykiske lidingar og rusavhengighet vert vidareført i gjeldande langtidsbudsjett. Sentralt står arbeidet med å skape heilheitlege pasientforløp på tvers av spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta etter modell frå prosjektet «Barn og Unges helseteneste» og lett tilgjengelege spesialisthelsetenester innan psykisk helsevern og TSB for både vaksne og born.

Det vert lagt til rette for større grad av brukarinvolvering med tilsetting av erfaringsmedarbeidarar og bruk av Samvals-verktøy. Eit anna satsingsområde i langtidsbudsjettet er integrering av psykisk helsevern og somatikk. Det somatiske helsetilbodet i psykisk helsevern skal i langtidsbudsjett-perioden vidareutviklast i dialog med fastlegar og somatiske spesialisthelsetenester. Det skal blant anna utviklast gode konsultasjon-liason-tenester ved alle dei somatiske sjukehusa.

Ressursbruken ved dei ulike DPS-a er ulik både målt i reelle kostnader og ventetider. Det er ein klar samanheng mellom lav kostnad og lang ventetid. Dei same forhold gjer seg gjeldande for BUP-feltet. På bakgrunn av dette har ein i langtidsbudsjettet lagt opp til ein utjamning av ressursane mellom dei ulike DPS-a og BUP-ane i forhold til befolkningsstørrelse og sjukdomsførekomst . Ressursbruk på sjukehusnivå er redusert. I korte trekk har ein omfordelt midlar til Haugaland og Karmøy DPS samt BUP Haugesund.

Dette har gjort det mogleg å vidareføre HDPS sitt ambulante team retta mot menneskjer med alvorleg rus og psykisk liding (ACT team ) i ordinær drift. Ved BUP Haugesund har ein styrkja det polikliniske behandlingstilbodet og dermed lagt til rette for at ventetida for utgreiing og behandling skal bli kortare enn i dag.

I løpet av langtidsbudsjett-perioden vil BUP-feltet disponere 19,1% av total-budsjett mot 18,2% i 2018. Innan VOP er styringsmålet ein fordeling mellom DPS og sjukehus på høvevis 60% og 40%. I 2023 vil DPS disponere 56,3% av budsjettet for VOP. Dette er ein auke frå 53,6% i 2018.

Samhandlingsreforma Føretaket har inngått lovpålagde avtalar med alle kommunane i opptaksområdet, i tillegg til særavtalar for øyeblikkeleg hjelp døgnopphald i kommunane og følgjeteneste for gravide og fødande med nokre kommunar. Det vil også komme nye særavtalar på utvalde område framover.

Samhandlingsreforma stiller krav til spesialisthelsetenesta om å bidra til at kommunane kan bygge kompetanse som er naudsynt for å overføre oppgåver som i dag ligg i sjukehusa. Det er i samarbeide mellom føretaket og kommunane behov for å auke satsinga på oppgåveoverføring, og rekruttering av medisinsk kompetanse til samhandlingsfeltet vil være ei viktig satsing for å lukkast med oppdraget.

Det er og eit behov for rettleiing av personell i primærhelsetenesta i samband med overføring av einskilde pasientar og kompetanseoverføring, undervisning og hospitering.

Helse Fonna har i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet (tidlegare Høgskolen Stord/Haugesund) og alle kommunane i regionen inngått avtale om ei felles forskings- og utviklingseining, FOUSAM. Eininga er sentral i arbeidet med oppfølging av føringane i reforma.

Alle pasientar med behov for komplekse eller langvarig og koordinerte tenester har rett på å få oppnemnt koordinator. Koordinerande eining for habilitering og rehabilitering organisert i samhandlingseininga har eit overordna ansvar for opplæring og rettleiing av koordinatorane i føretaket. Helse Fonna har ei ordning med praksiskonsulentar for legar, PKO. Ordninga har vist seg viktig i oppfølging av samhandlingsreforma der det har vært og er eit stort behov for deltaking i ulike utviklingsprosjekt.

2.2.5 Personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og anna viktig infrastruktur

Personell og kompetanse Den medisinsk faglege og teknologiske utviklinga i spesialisthelsetenesta endrar krav til kompetanse, kompetansesamansetjing, hensiktsmessig oppgåvedeling og tverrfagleg samarbeid. Det er kritisk viktig for føretaket at helsepersonell i framtida har kunnskap, ferdighetar og haldningar som gir effektive helsetenester av god kvalitet.

Utviklingstrekk i samfunnet viser at det innan helse- og omsorgstenesta vil bli betydelege kompetanse- og personalmessige utfordringar i dei næraste ti åra. Tiltak som vil bidra til tilstrekkeleg personell med rett kompetanse vil ha høg prioritet i føretaket. God rekruttering er også ein føresetnad for å ha ei effektiv drift. Føretaket må arbeide proaktivt og nytenkande når det gjeld rekruttering og utvikling av robuste fagmiljø. Etter- og vidareutdanning av sjukepleiarar og utdanning av egne legespesialistar vil ha særleg fokus. Den nasjonale spesialistutdanninga for legar er i endring, og tilpassing til denne vil vere eit viktig område innan kompetanse/utdanning og rekruttering dei næraste åra. Samhandling på tvers av sjukehusa i føretaket og føretaka i Helse Vest er ein føresetnad for å få til gode løysingar. Til gang på praksisplassar, samt kvalitet på og relevans i den praksisvegleiing som vert gitt, vil også vere sentrale utfordingar i åra framover.

Organisasjonsutviklingsarbeidet knytt til nybygg vil vere vesentlig for å bidra til vidareutvikling av meir samanhengande pasientforløp, samt høgare kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlinga gjennom å identifisere kompetansebehov og gjennom endra arbeidsprosessar og arbeidsmåtar. Føretaket må bu seg på at utfordingar i større grad vil måtte løysast tverrfagleg, i nettverk og i team. Den teknologiske utvikinga vil påverke kvardagen for mange medarbeidarar gjennom nye teknologistøtta arbeidsprosessar, endra organisering og samhandling. Kontinuerleg arbeide med betring av arbeidsprosessar, optimalisering av kompetansesamansetting på tvers av profesjonar og at nye oppgåver blir handtert gjennom effektivisering og tydeleg prioritering vil vere heilt sentralt. Dette vil setje krav til endringsvilje og kompetanseutvikling hos medarbeidarane.

Vidare er det vesentleg å finne hensiktsmessige organisatoriske løysingar og arbeidstidsordningar som er føremålstenlege for drifta og behandlingsaktiviteten. Omstilling og endringar i prioritering og behandlingsmønstre vil føre til at bemanningsplanar til ei kvar tid må justerast, slik at ressursane på personalområdet vert tilpassa i takt med endringane.

Føretaket må vidareutvikle flyt av personell og kompetanse internt i klinikkar og på tvers, samt fortsetje utviklinga av Bemanningssenteret i høve til fleksibilitet i bruk av ressursar, og for å utvikle heiltidskulturen og i større grad nytte arbeidskraftreserven i føretaket.

På tross av den relativt høge befolkningsveksten i Helse Fonna regionen, er det i perioden planlagt for at talet på tilsette skal noko ned som følgje av fleire heiltidstilsette, samhandlingsreforma, auka poliklinikkbehandling, gevinstrealisering av IKT-satsinga, innføring av nytt medisinsk teknisk utstyr og andre investeringar som til dømes nytt bygg, samtidig som pasienttryggleiken blir ivareteken.

Godt arbeidsmiljø er vesentleg for å skape motivasjon og utvikling, og for å rekruttere og halde på kompetente medarbeidarar. Arbeidet med å sikre helsefremmande arbeidsplassar gjennom systematisk og målretta HMS-arbeid må forsetje. Føretaket vil ha fokus på psykososiale arbeidsmiljøfaktorar, gode arbeidsprosessar, arbeidstidsordningar, styrke medarbeidarane si oppleving av å meistre og sikre mot fysisk og psykisk skade. Gode og tydelege leiarar som bidrar til velfungerande arbeidsmiljø er ein nøkkelfaktor.

Helse Fonna vil fortsetje gjennomføringa av ulike leiarprogram for å rekruttere, tydeliggjere og vidareutvikle leiarrolla til å handtere utfordringar som kjem. Medarbeidarane skal i budsjettperioden bidra i gjennomføringa av større endringar. Godt leiarskap, avklart ansvar, tydeleg leiing samt involvering av medarbeidarar, tillitsvalde og vernetenesta er avgjerande for å skape god kommunikasjon, gjensidig tillit og dei gode prosessane. Dette skal i sum bidra til å realisere både kvalitativ nytte og økonomiske gevinstar i ei tid prega av stor endringsaktivitet.

Teknologi og anna viktig infrastruktur IKT er eit av dei store satsingsområda i helsetenesta både nasjonalt og regionalt. Investeringsnivået stiller krav til helseføretaka, som skal ta i mot og implementera IKT- løysningar. Investeringsnivået gir høgare driftskostnader for helseføretaka i form av drift, forvaltning og avskrivingar. IKT-løysningane vil òg gi gevinstar både på arbeidsprosessar, pasienttryggleik og bemanning. Det er difor særs viktig å ha eit høgt fokus på gevinstrealisering. Ansvaret for gevinstrealisering er lagt til linjeleiinga.

I dei næraste åra planlegg ein å implementera mellom anna følgjande IKT-system: • Alle møter (som har fleire delprosjekter) • KULE (Kurve og Legemiddel) • DMA (Digitalt mediearkiv. Overført til FERD) • FERD (Felles Radiologisystem som inneheld både radiologisk informasjon og radiologiske bilder) • DIPS Arena med strukturert journaldokumentasjon og prosesstøtte • LIBRA (Logistikk, Innkjøp, Budsjett, Rekneskap, Anskaffelse)

I tillegg kjem nasjonale initiativ.

Føretaket har dei siste åra etablert eit velfungerande team av prosjektleiare, som sørger for ein god gjennomføring av dei regionale IKT-prosjekta. I tillegg er det allokert ressursar til å ivareta eigar sine krav om lokalt arkitekturkontor og lokal portføljestyring. Til å leia dette

arbeidet er det etablert eit forum, LTAIF (Lokalt teknologi-, arkitektur-, innovasjonsforum), leia av sjef for kvalitet og pasienttryggleik.

Det blir stilt store krav til helseføretaka når det gjeld å ta ut gevinstar etter innføring av nye IKT-løysningar, både kvalitative og økonomiske. Desse løysningane må bli handtert og forvalta på ein slik måte at dei til ein kvar tid er korrekte og kan gi ulike rapportar og statistikkar for nærare analyser. EPJ-senteret er sentrale med omsyn til ein god forvaltning, og til å bistå i arbeidet med å nytta ny funksjonalitet på ein optimal måte. Difor blir det tilrådd å styrka bemanninga ved å pløye ein del av gevinstane tilbake til EPJ-senteret, slik at dei kan bistå til ytterlegare gevinstuttak. Eit høgt fokus på arbeidsprosessar og prosesstøtte vil sørge for at føretaket får ei god utvikling.

Delprosjektet Vel Møtt innfører funksjonalitet som i stor grad vil kunne endre arbeidsprosessane i akuttmottak, sengepostar og poliklinikkar.

Arbeidet med Bygg2020 er starta. Det har vore krevjande å planlegge teknologi som tilfredsstiller morgondagens krav og forventningar til teleløysningar og handsaming av ulike signal, som alarmar, pasientsignal, sporing av pasientar og utstyr osv. Mens generell IKT infrastruktur er forventa å vera stabil over tid, blir løysningar på brukarsida utvikla i eit stadig høgare tempo. Rett val av komponentar vil gi ein god gevinst i det pasientretta arbeidet. Dette vil vera med på å understøtta dei gevinstane som er lagt inn i langtidsbudsjettet.

Medisinsk teknisk utstyr Føretaket vil framleis ha fokus på å få til ei god «aldersfordeling» på medisinsk teknisk utstyr (MTU) sett opp mot teknikk og metodikk. Samstundes er føretaket opptatt av å forenkle utstyrsparken med likt utsyr for like oppgåver så langt det er mogleg. Dette vil gi gevinstar med tanke på kvalitet, drift og vedlikehald. Føreseieleg nivå på investeringar innafor MTU gir eit godt styringsverktøy for det langsiktige strategiske og taktiske arbeidet. Dette er ekstra viktig i lys av nytt bygg Haugesund 2020. Nytt bygg krev planlegging for å harmonisera MTU innkjøp til rett tid og rett utstyr fordi deler av verksemda flytter til nytt bygg. Nivået på det ordinære investeringsbehov innanfor MTU blir ikkje i vesentleg grad påverka av nybygget Helse 2035 peikar på at ny teknologi skal heve tryggleiken og kvaliteten på tenestene og gi betre bruk av ressursar. Skillet mellom IKT og MTU blir mindre, nesten alt nytt medisinteknisk utstyr har IKT integrert. IT- teknologi blir brukt for å drifte utstyret, for å prosessere pasientdata for drift og styringa av utstyret, men også eksport av data til frittståande programvare, til dømes for bildebehandling og vitaldata frå pasientane. Eit eksempel er kurveløysingar. Dette er vesentleg for å diagnostisere og behandle pasientane. Dette stiller nye krav til helsetenestene for å ta i bruk, drifte og utvikle det tekniske og ein må legge til rette for godt samarbeid mellom medisinsk teknikk, IKT og dei kliniske faga med pasienten i sentrum. Dei neste åra vil det vere behov for investering i MTU for å hente ut gevinstar i IKT prosjekta, til dømes datafangst frå MTU til Meona på spesialeiningar i føretaket.

Bygg I langtidsbudsjettet legg ein til grunn at det i perioden skal gjennomførast naudsynt vedlikehald av dei bygningane kor føretaket har aktivitet. I 2011 gjennomført føretaket ei bygningsteknisk kartlegging av føretakets bygningar. Kart- legginga synte at det var eit teknisk oppgraderingsbehov (”må-tiltak”) på 1 230 millionar kroner. Behovet knytt til utvida vedlikehald for utbetring av utilfredsstillande forhold (”bør- tiltak”) var 480 millionar kroner.

I styresak 102/11 i desember 2011 ble det gjort greie for vedlikehaldsetterslepet. Føretaket oppdaterte hausten 2016 den bygningsteknisk kartlegging av bygningane. Den oppdaterte kartlegginga synte at det hadde vore ei positiv utvikling og at gjennomsnittleg tilstandsgrad var 1,77 mot 1,9 i 2011. I følgje styringsdokumentet frå 2016 skal føretaket oppdatere tilstandsgraden kvart 4 år.

I tråd med krav i styringsdokumentet utarbeidde føretaket våren 2013 ein overordna plan for å nå minimumsstandard for føretaket sine bygningar. Planen ble handsama av styret i juni 2013 i sak 59/13 A. Planen var basert på følgjande tiltak: • Sanering og avhending • Arealutvikling og nybygg • Investeringsbudsjett • Drift- og vedlikehaldsbudsjett

Føringane som er felt ned i vedlikehaldsplanen gjeld for drift og vedlikehald av bygningane. Den overordna planen for å nå minimumsstandard for føretaket sine bygningar er planlagt revidert i planperioden. Bygningane som i følgje utviklingsplanen skal ha viktige funksjonar i framtida gis høgast prioritet når det gjeld vedlikehald. I løpet av dei siste åra har føretaket avhenda fleire eigedomar (bygg og tomter). Ein har i tillegg sanert/revet fleire bygg som var i dårleg bygningsteknisk tilstand. Når det gjeld arealutvikling og nybygg har føretaket vedteke ei utbygging av Haugesund sjukehus på 18 000 kvadratmeter, samt ombygging/rehabilitering av 6 000 kvadratmeter i eksisterande bygningar. Prosjekt ByggHgsd2020 har en økonomisk ramme på 1,9 milliardar kroner. Gjennom fleire år har føretaket nytta investeringsmidlar til å rehabilitere bygningstekniske anlegg (ventilasjonsaggregat ol). Ein planlegg i budsjettperioden med at ein fortsatt skal nytta investeringsmidlar til rehabilitering av bygningstekniske anlegg. I 2016 og 2017 fekk føretaket tildelt sysselsettingsmidlar som ble nytta til vedlikehald av bygg. I langtidsbudsjettet er det ikkje lagt opp til ein auke i ramma for ordinært vedlikehald for eksisterande bygningsmasse. Ein del av føretakets bygningsmasse er verna av Riksantikvaren. Det er utarbeida forvaltningsplanar for alle bygg og parkanlegg som er omfatta av vernet. Framtidig vedlikehald vil bli gjennomført i tråd med føringane nedfelt i forvaltningsplanane.

2.2.6 Økonomisk utfordring og resultatkrav Med utgangspunkt i driftsbudsjett for 2018, og med auke i rammetilskott og ISF-inntekt legg administrerande direktør fram utkast til driftsbudsjett i langtidsperioden for 2019 – 2028:

Langtidsbudsjett Utvidet LTB periode ved store investeringer Resultatbudsjett (beløp i heile tusen) 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 Basisramme 2 270 072 2 277 336 2 284 624 2 291 934 2 301 102 2 310 306 2 317 237 2 324 189 2 331 162 2 338 155 2 345 170 ISF eigne pasientar (inkl. kostn.krev. legem. utenf. sjukeh.) 963 017 966 869 970 737 974 620 979 493 984 390 988 328 992 281 996 250 1 000 235 1 004 236 Gjestepasientar 9 237 9 274 9 311 9 348 9 395 9 442 9 480 9 518 9 556 9 594 9 632 Polikliniske inntekter 41 525 42 356 43 203 56 067 70 188 71 592 71 878 72 166 72 454 72 744 73 035 Øyremerka tilskott 11 405 11 405 11 405 11 405 11 405 11 405 11 405 11 405 11 405 11 405 11 405 Andre driftsinntekter 139 545 140 103 140 664 141 227 141 933 142 642 142 642 142 642 142 642 142 642 142 642 Sum driftsinntekter 3 434 802 3 447 343 3 459 943 3 484 601 3 513 516 3 529 778 3 540 971 3 552 201 3 563 470 3 574 776 3 586 121 Kjøp av helsetenester 156 897 157 525 158 155 158 787 159 581 160 379 161 021 161 665 162 312 162 961 163 613 Varekostnader knytta til aktiviteten i føretaksgruppa 407 453 414 083 416 739 421 406 426 513 429 645 436 090 442 631 449 271 456 010 462 850 Innleigd arbeidskraft - del av kto 468 11 072 11 072 11 072 11 072 11 072 11 072 11 072 11 072 11 072 11 072 11 072 Lønn til fast tilsette 1 629 413 1 611 703 1 604 343 1 624 170 1 591 916 1 597 437 1 599 833 1 602 233 1 604 636 1 607 043 1 609 453 Overtid og ekstrahjelp 118 884 118 884 118 884 118 884 118 884 118 884 119 062 119 241 119 420 119 599 119 778 Pensjon inkl arbeidsgiveravgift 341 251 341 251 341 251 341 251 341 251 341 251 341 763 342 276 342 789 343 303 343 818 Offentlige tilskudd og refusjonar vedr arbeidskraft -48 851 -48 851 -48 851 -48 851 -48 851 -48 851 -48 924 -48 998 -49 071 -49 145 -49 218 Annen lønn 249 114 249 114 249 114 249 114 249 114 249 114 249 488 249 862 250 237 250 612 250 988 Avskrivningar 128 513 128 730 128 837 152 946 191 837 195 769 196 808 199 822 194 214 190 751 193 139 Nedskriving 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Andre driftskostnader 402 007 414 738 424 411 436 931 450 810 455 577 455 577 455 577 455 577 455 577 455 577 Sum driftskostnader 3 395 754 3 398 248 3 403 956 3 465 711 3 492 128 3 510 278 3 521 789 3 535 381 3 540 456 3 547 784 3 561 071 Driftsresultat 39 048 49 095 55 987 18 890 21 388 19 500 19 181 16 820 23 013 26 992 25 050 Finansinntekter 3 725 2 957 1 020 903 2 535 2 385 2 612 2 877 3 175 3 517 3 883 Finanskostnader 2 773 2 052 2 007 15 793 30 923 31 885 30 167 28 489 26 874 25 350 23 873 Finansresultat 952 905 -987 -14 890 -28 388 -29 500 -27 555 -25 612 -23 700 -21 833 -19 990 Resultat til styrking av finansieringsgrunnlaget 40 000 50 000 55 000 4 000 -7 000 -10 000 -8 373 -8 792 -687 5 159 5 059

EBITDA 167 561 177 826 184 824 171 836 213 225 215 269 215 989 216 642 217 227 217 744 218 189 Endring EBITDA 10 265 6 999 -12 988 41 389 2 044 720 653 585 516 446

Resultatet er sett til 50 millionar kroner i 2019 og aukar opp til 55 millionar kroner i 2020. Etter nybygget ved Haugesund sjukehus er ferdigstilt i 2021, vil kostnadane med renter og avskrivingar auke monaleg. Resultatet er difor justert ned til 4 millionar kroner i 2021 og vidareført på eit lågare nivå i åra ut 10 års perioden. Resultata i langtidsbudsjettet likt kravet frå eigar i brev datert 12.01.18 og på nivå med førre års langtidsbudsjett. Dette er periodisert ut i frå, og samsvarar med, resultata basert på berekraftsanalysen i forprosjektrapporten til ByggHaugesund2020.

Bereevna til å handsama investeringar og lån (EBITDA) aukar i 2022 med 41,4 millionar kroner og 2,0 millionar kroner året etter. Auken kjem av gevinstar med nybygget som er lagt inn med 20 millionar kroner i 2021, 41 millionar kroner i 2022 og med ein ytterleg årleg auke på 4 millionar kroner i 2023. Gevinstane skal tas ut både gjennom auka aktivitetsbaserte inntekter og gjennom reduserte personalkostnadar. For å oppnå reduserte personalkostander legg føretaket opp til ein kombinasjon av reduksjon i forbruket av årsverk og løn per årsverk sett i forhold til faktisk forbruk siste året. Auken i EBITDA er nødvendig for å kunne ha tilstrekkelig bæreevne for å møte investeringsbehova i helseføretaket og realisere byggetrinn 2.

Det er lagt inn ein gradvis auke i IKT kostnad til 34,3 millionar kroner i 2023. For å finansiere IKT prosjekta og auka bruk av legemiddel på 9 millionar kroner, legg ein opp til å handtera auka aktivitet i planperioden utan auke i personalkostnadene.

3. Investering og finansiering

Helse Fonna investerer årleg i bygg, medisinsk teknisk utstyr, IKT og køyretøy. Midlane til investeringar skal sikre at bygga som helseføretaket driftar er forsvarlege og i tråd med myndigheitskrav, og at helse føretaket har naudsynt medisinsk teknisk utstyr for å sikre god pasientbehandling og oppfølging av strategi og styringsdokument.

For å dekke nåverande og framtidige behov for areal og krav til teknisk standard, starta føretaket i januar 2018 utbygging av ny sjukehusblokk ved Haugesund Sjukehus vest for dagens Vestblokk, samt rehabilitering av sengepostar og poliklinikkar.

Helse Fonna ventar å ha ein tilfredsstillande situasjon ved utgangen av 2018 med omsyn til investeringsevne. For å gjennomføra ei drift innanfor resultatkravet som gjeld i budsjettperioden, vil det vere viktig å realisere tiltak og gevinstar med eit nybygg, slik at ein legg eit godt grunnlag for framtidige investeringar. Investeringsramma for 2018 er lagt til 570 millionar kroner, her av 510 millionar kroner til ByggHaugesund2020. I 2020 er det planlagt investeringar i ByggHaugesund2020 for 615 millionar kroner, i 2021 for 380 millionar kroner og 115 millionar kroner i 2022. Investeringar i føretaket utanom nybygg og tilhøyrande ombygging vil årleg vere på 30 millionar kroner i åra frå 2019 til 2023.

I statsbudsjettet for 2018 er det gitt eit lån på 50 millionar kroner til ByggHaugesund2020 og ei total låneramme for prosjektet på 1 350 millionar kroner. Med ein lånefinansieringsgrad på 70%, gjev det ei total investeringsramme på 1 928,6 millionar kroner.

Sidan vilkåra for lånefinansiering er endra slik at rentekostnaden med nye lån gir 1 %-poeng høgare rentekostnad enn ved bruk av egen likviditet/kassekreditt, vil Helse Fonna i størst mogeleg grad bruke eigen disponibel likviditet framfor å trekke på lånet. 1.1.2018 var disponibel likviditetsbehaldning på 645,5 millionar kroner, samtidig var disponibelt finansieringsgrunnlag for investeringar 208,6 millionar kroner. Av differansen på 436,9 millionar kroner er 130,9 millionar kroner til pensjon. Resterande 306 millionar kroner skal dekke dei løypande utbetalingane. Nivået på desse restmidlane har vore jamt stigande dei siste åra. Med god planlegging av utbetalingane i investeringsprosjekta, budsjetterer Helse Fonna med å bruke opptil 200 millionar kroner meir enn finansieringsgrunnlaget tilseier i 2019 og 2020. Føretaket har då om lag 100 millionar kroner til å dekke uforutsette svingingar i likviditeten. Dei største svingingane i utbetalingar for Helse Fonna er pensjon. Med 130,9 millionar kroner i «reserve» på pensjon vil risikoen vere liten med å bruke 200 millionar kroner meir enn finansieringsgrunnlaget desse to åra. Gevinsten med å ta dette grepet er 3 millionar kroner i reduserte byggelånsrenter.

Føretaket har satt av 30 millionar kroner årleg til innkjøp av medisinsk teknisk utstyr (MTU) i perioden og ei auke til 35 millionar kroner i 2024. I tillegg ligg det inne MTU i investeringane for nybygg.

Det er behov for jamleg utskifting av ambulansar og 6,7 millionar kroner er årleg satt av til dette føremålet. I tillegg er det satt av 3,3 millionar kroner årleg til diverse innkjøp og utskifting av tenestebiler som blir brukte til ambulante tenester og reiseverksemd mellom institusjonane i Helse Fonna, og til møteverksemd internt og eksternt.

Investeringane i 10 års perioden skal også bidra til å ta ned dei framtidige vedlikehaldskostnadane og redusere vedlikehaldsetterslepet.

Tabellen nedanfor syner finansieringsgrunnlaget basert på ei positiv drift i rekneskapet dei neste 10 åra. Kontantstrøm til å dekke investeringar: Utvidet LTB periode ved store investeringer Beløp i heile tusen kroner 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 Resultat til styrking av finansieringsgrunnlaget 40 000 50 000 55 000 4 000 -7 000 -10 000 -8 373 -8 792 -687 5 159 5 059 + Avskriving/nedskrivning 128 513 128 730 128 837 152 946 191 837 195 769 196 808 199 822 194 214 190 751 193 139 = Kontantstrøm fra driften 168 513 178 730 183 837 156 946 184 837 185 769 188 434 191 030 193 527 195 911 198 199 - Resultatavvik 2017 -31 107 + Nedskrivning 2017 16 295 + Opptak av nye lån 50 000 150 000 600 000 550 000 0 0 0 0 0 0 0 - Avdrag lån -15 085 -15 085 -15 085 -42 085 -69 085 -69 085 -67 702 -65 380 -61 468 -60 269 -64 280 - Tilførsel av likviditet til Helse Vest IKT -14 852 -20 224 -15 354 -15 139 -14 474 -11 933 0 0 0 0 0 + Salg av anleggsmidler 5 335 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 + Gaver 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 +/-Overføring av likviditet fra 2017 208 613 +/- annet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Finansieringsgrunnlag investeringar 387 713 293 422 753 399 649 723 101 279 104 751 120 732 125 649 132 059 135 642 133 919

Investeringar (må spesifiseras i eget ark): Beløp i heile tusen kroner 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 Bygg - tilgjengelig ramme 233 370 540 000 645 000 410 000 145 000 30 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 Medisinteknisk utstyr 46 500 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 Anna 8 930 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Sum investeringar 288 800 580 000 685 000 450 000 185 000 70 000 80 000 80 000 80 000 80 000 80 000 80 187 767 666

Avvik mellom investeringsplanar og finansielt grunnlag 98 913 (286 578) 68 399 199 723 (83 721) 34 751 40 732 45 649 52 059 55 642 53 919 Ak k umulert avvik investeringsplan og finansielt grunnlag 98 913 (187 666) (119 267) 80 456 (3 265) 31 486 72 218 117 867 169 927 225 569 279 487

Styresak

Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 21.05.18 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Olav Klausen Saka gjeld: Risikorapportering første tertial

Styresak 31/18 Styremøte 28.05.18

3 vedlegg

Forslag til vedtak:

Styret i Helse Fonna HF tar risikorapportering for første tertial til etterretning

Bakgrunn for saka

Føretaksgruppa i Helse Vest har, etter pålegg i oppdragsdokument og styringsdokument, sidan 2009 gjennomført regelmessig, systematisk overordna risikostyring. Risikostyringa er gjennomført i tråd med retningslinjer for risikostyring i Helse Vest. Helseføretaka skal rapportere på risiko til føretaksstyret tertialvis, og ved årsslutt gjere greie for arbeidet med risikostyring i årleg melding til Helse Vest RHF.

Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøte den 14. desember 2017 følgjande felles mål med delmål for risikostyring i 2018: 1. Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest er halvert innan 2018 2. Ventetider for diagnostikk og behandling i Helse Vest er redusert i 2018 (samanlikna med 2017). Ventetider for diagnostikk og behandling i Helse Vest er redusert til 50 dagar innan fire år (2021) 3. HMS er ein sjølvsagt del av arbeidskvardagen 4. Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn innan somatikk

Administrerande direktør handsama arbeidet med risikostyring i januar 2018 i leiarmøte. Etter dette har klinikkane utarbeidd delmål og risikoelement. Det er lagt vekt på å finne delmål innan forskjellige deler av drifta. Helse Fonna har i tillegg til dei felles måla i Helse Vest vald følgjande tilleggsmål: 5. Sikre god kvalitet og rett ressursbruk i alle ledd av pasientbehandlinga 6. Helse Fonna skal halde budsjettet for 2016

22 av 29 risikoelement er i gul sone ved rapportering på første tertial.

Sju risikoelement er raude. Eitt av risikoelementa i raud sone gjeld pasienttryggleiksprogrammet - at pasientar ikkje får samstemming av si legemiddelliste ved inn og utskriving). Eitt gjeld hjerneslag – at pasientane ikkje kjem fort nok direkte til sjukehus. Fire gjeld den gylne regel, at veksten i kostnadar, konsultasjonar og årsverk ikkje er høgare innan psykisk helsevern og TSB enn innafor somatikken. Eitt gjeld korridorpasientar.

Tiltak for å redusere risiko er omtalt i matrisa.

Administrerande direktør vil fortsetje arbeidet med å redusere risiko på dei områda som har for høg risiko. Dei tiltaka som er sett i verk må ha kontinuerleg fokus vidare.

Vedlegg Risikomatrise Oversiktstabell Brev frå Helse Vest

2 0205/5525; . HELSE O: 0 VEST

Helse Fonna HF

18 DES 201?

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2017/1078 - Kristin O. Lexow 51963800 14.12.2017 6711/2017

Felles risikostyringsmål 2018

Styret i Helse Vest vedtok i styremøte den 14. desember 2017 følgjande felles mål med delmål for risikostyring i 2018 [styresak 125/17):

Felles risikostyringsmål for 2018 Styringsmål Delmål 1 Talet på skadar som kan unngåasti 1. Program for pasienttryggleik i Helse Vest helsetenesta i Helse Vest er halvert 2013—2018 er godt forankra i leiargrupper innan 2018. og kjend i resten av organisasjonen.

2. Tiltak i programmet er implementert lokalt i helseføretaka så snart dei blir overleverte frå prosjekt til linje. 2 Ventetider for diagnostikk og behandling 1. Faglege retningslinjer og standardiserte i Helse Vest er redusert i 2018 pasientforløp er implementert (ref. m.a. (samanlikna med 2017). Ventetider for pakkeforl¢p kreft). diagnostikk og behandling i Helse Vest er 2. Arbeid om variasjon i mellom anna redusert til 50 dagar innan fire år (2021). ventetid og kvalitet, der målet er å lære av dei einingane som gjer det best i landet, er starta opp. 3. Tiltak i programmet «Alle møter>> er implementert, inkludert god planlegging og utnytting av operasjonsstovene. 3 HMS er ein sjølvsagt del av 1. H MS-strategi for føretaksgruppa Helse arbeidsdagen. Vest er forankra og kjend for alle leiarar og medarbeidarar, og tiltak for å førebygge (Dette styringsmålet gjeld også vald og truslar mot tilsette er sett i verk. Sjukehusapoteka Vest HF og Helse Vest 2. Det er lagt til rette for og utvikla ein god IKTAS) meldekultur der meldesystem for tilsetteskadar og uønskte hendingar, vald

Postadresse: Elektronisk adresse: Besøksadresse: Generell informasjon: Helse Vest RHF [email protected] Nådlandskroken ll Sentralbord: 51 96 38 00 Postboks 303 Forus www.helse-vest.no 4066 Forus Org.nr: 983 658 725 4066 Stavanger og truslar mot tilsette er kjent for alle leiarar og medarbeidarar.

3. Talet på tilsetteskadar er redusert.

4 Det er høgare vekst i kvart einskild 1. Det er høgare kostnadsvekst innan føretak innan psykisk helsevern og psykisk helsevern og rus enn innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling somatikk. enn innan somatikk. 2. Det er høgare vekst i årsverk innan psykisk helsevern og rus enn innan somatikk. 3. Det er kortare ventetider innan psykisk helsevern og rus enn innan somatikk. 4. Det er høgare aktivitet (polikliniske konsultasjoner) innan psykisk helsevern og rus enn innan somatikk.

Til S'ukehusa oteka Vest HF S rin smål Delmål Legemiddellager skal ikkje gå tom for (Sjukehusapoteka Vest HF definerer sjølv nødvendige medisinar aktuelle delmål)

Kommentarar Styringsmål 1 er ei vidareføring frå 2016/2017, då dette er ei langsiktig strategi som framleis har høg prioritet.

Styringsmål 2 er basert på krav og føringar gitt gjennom oppdragsdokument, og ei vidareføring frå 2017.

Styringsmål 3 er ei vidareføring frå 2017, definert med basis i styret i Helse Vest sitt ønskje om eit felles risikostyringsmål knytt til tryggleik for tilsette (protokoll frå styremøte 4. februar 2015, sak 009/15). Styringsmålet og delmåla baserer seg vidare på styresak om HMS-arbeid og den vedtekne HMS-strategien for føretaksgruppa i Helse Vest [styresak 105/15], der det mellom anna står at «der medarbeidarane har eit godt og trygt arbeidsmiljø, er dei godt rusta til å gi pasientane trygge og sikre helsetenester av høg kvalitet». Ved styrebehandling av felles risikostyringsmål for 2017 (sak 132 / 16), peika styret på at dette risikostyringsmålet også skal gjelde for Sjukehusapoteka Vest HF og Helse Vest IKT AS.

Styringsmål 4 tek utgangspunkt i at målet om «den gylne regel» framleis ikkje er innfridd, verken på føretaksnivå eller samla sett i regionen. Kravet frå departementet er retta mot det regionale nivået. Dette målet blir difor følgt opp vidare i 2018, der

Side 2 av 3 rusbehandling og psykisk helsevern kvar for seg skal ha ein årleg vekst som er høgare enn vanleg sjukehusbehandling knytt til ventetid, aktivitet, årsverk og kostnad. For å sikre at dette no blir gjennomført, foreslår administrerande direktør at kravet blir lagt ned på kvart einskild helseføretak.

[ styremøte den 10. november 2017, ved behandling av sak om overordna risikovurdering i Helse Vest per 2. tertial 2017 (sak 106/17), blei det vedteke at Sjukehusapoteka Vest HF skal gjere ei risikovurdering knytt til at medisinlager ikkje går tom for nødvendige medisinar.

Utover risikostyringsmål 3 blir det ikkje peikt ut felles styringsmål for Helse Vest IKT AS og Sjukehusapoteka Vest HF. Helse Vest RHF ber derfor Helse Vest IKT AS og Sjukehusapoteka Vest HF om å definere eigne verksemdspesifikke risikostyringsmål.

Helse Vest føreset at helseføretaka legg retningslinjer for risikostyring til grunn for arbeidet med den årlege risikostyringa, og at risikoreduserande tiltak blir planlagt og sett i verk på område med uakseptabel risiko. Det skal gjerast greie for arbeidet med risikostyring gjennom året i Årleg melding til Helse Vest RHF.

Rapportering Helseføretaka skal rapportere sine risikovurderingar tertialvis til sitt styre i samsvar med retningslinjene for risikostyring i Helse Vest. Ved årsslutt skal det gjerast greie for arbeidet med risikostyring gjennom året i Årleg melding til Helse Vest.

Vennleg helsing

Ivar Eriksen Kristin Osland Lexow eigardirektør rådgivar

Dokumentet er elektronisk godkjent

All elektronisk post til Helse Vest skal sendes til postmottak: ost helse-vest.no

Side 3 av 3 Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Styringsmål 1 Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest er halvert innan 2018

Delmål 1 HL Program for pasienttryggleik i Helse Vest 2013-2018 er godt forankra i leiargrupper og kjend i resten av organisasjonen.

Kritisk suksessfaktor 1A Oppgåvedeling og ansvar mellom programleiinga for pasienttryggleik (stab) og leiarlinja er avklarte Risikoelement 1A Oppgåvedeling og ansvar mellom programleiinga for pasienttryggleik (stab) og leiarlinja er ikkje avklarte No-situasjon Det er god avklaring på oppgåvedeling og ansvar mellom programleiing for pasienttryggleik og leiarlinja. Programleiinga tilbyr rettleiing i metode for og gjennomføring av kvalitetsforbetringsarbeid og gir og praktisk støtte og rettleiing til klinikkane (linja). Sannsynlegheit Liten Konsekvens Middels Risikoeigar Klinikk- og områdedirektør

Tertial 1 Tiltak Fokus på pasienttryggleik i rapporteringsmøter i klinikkar og seksjonar. Synleggjere støtte og rettleiing som programleiinga kan gi Tiltaksansvarleg Programleiing og linjeleiarar Kontrollaktivitet Måloppnåing på indikatorar

No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Situasjon ved årsslutt Tertial 3

Kritisk suksessfaktor 1B At kvar leiar og medarbeidar har eit eigarforhold til innsatsområda Risikoelement 1B At kvar leiar og medarbeidar ikkje har eit eigarforhold til innsatsområda No-situasjon Det er for stor variasjon i måloppnåing mellom ulike einingar. Sannsynlegheit Moderat Konsekvens Alvorleg Risikoeigar Leiarar i linja Tiltak Legge til rett for å arbeide systematisk med pasienttryggleik. Synleggjere måloppnåing på innsatsområda og sette konkrete mål for arbeidet

Tertial 1 Legge til rette for læring på tvers mellom einingar. Tilby kompetansehevande tiltak Tiltaksansvarleg Leiarar i linja og programleiing for pasienttryggleik Kontrollaktivitet Måloppnåing på indikatorar med mindre variasjon mellom einingar. No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 1, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat 1B Liten 1A

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 1, delmål 1

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 1, delmål 1

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikoelement 1 A Oppgåvedeling og ansvar mellom programleiinga for pasienttryggleik (stab) og leiarlinja er ikkje avklarte 1 B At kvar leiar og medarbeidar ikkje har eit eigarforhold til innsatsområda

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Styringsmål 1 Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest er halvert innan 2018

Delmål 2 HL Tiltak i programmet er implementert lokalt i helseføretaka så snart dei blir overleverte frå prosjekt til linje

Kritisk suksessfaktor 2A Medarbeidarane har eigarforhold til arbeidsprosessar og tiltak i pasienttryggleiksarbeidet. Risikoelement 2A Medarbeidarane har ikkje eigarforhold til arbeidsprosessar og tiltak i pasienttryggleiksarbeidet No-situasjon Det er for stor variasjon mellom einingar når det gjeld eigarforhold til arbeidsprosessar og tiltak i pasienttryggleiksarbeidet. Sannsynlegheit Moderat Konsekvens Alvorleg Risikoeigar Leiarar i linja Tiltak Pasientar som blir vurdert til å vere i risiko for skade (fall, underernæring, trykksår) får tilpassa tiltak for å redusere risiko.

Tertial 1 Melding om alvorleg pasientskade (til dømes i synergi) blir gått gjennom og der er tiltak for å førebygge skade, før saka blir lukka. Tiltaksansvarleg Leiarar i linja Kontrollaktivitet Det er fleire einingar som har mål på effekt av tiltak; dagar utan trykksår, tiltak for underernæring. Færre saker blir lukka i synergi utan at tiltak er skissert. No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Situasjon ved årsslutt Tertial 3

Kritisk suksessfaktor 2B At pasientar ikkje har ei oppdatert og samstemt legemiddelliste ved inn og utskriving. Risikoelement 2B At pasientar ikkje har ei oppdatert og samstemt legemiddelliste ved inn og utskriving. No-situasjon Pasientar har ikkje i tilstrekkeleg grad ei oppdatert og samstemt legemiddelliste ved inn- og utskriving. Det er planlagt å prøve ut Meona som støtte i arbeid med legemiddelsamstemming ved Klinikk somatikk Stord, våren 2018. Sannsynlegheit Stor Konsekvens Alvorleg Risikoeigar Leiarar i linja Tiltak Betre kompetanse i arbeid med legemiddelsamstemming Tertial 1 Legge til rette for arbeidsprosessar:t.d. oppgåvedeling mellom sjukepleiar, lege og eventuelt farmasøyt Prøve ut Meona som støtte i prosess med legemiddelsamstemming Tiltaksansvarleg Leiarar i linja Kontrollaktivitet Einingane må ha manuelle tellingar inntil Meona kan gi automatiske målingar

No-situasjon Sannsynlegheit al 2 Terti Konsekvens 3

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 1, delmål 2 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor 2B Moderat 2A Liten

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 1, delmål 2

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 1, delmål 2

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikoelement 2 A Medarbeidarane har ikkje eigarforhold til arbeidsprosessar og tiltak i pasienttryggleiksarbeidet 2 B At pasientar ikkje har ei oppdatert og samstemt legemiddelliste ved inn og utskriving.

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Styringsmål 2 Ventetider for diagnostikk og behandling i Helse Vest er redusert i 2018 (samanlikna med 2017). Ventetider for diagnostikk og behandling i Helse Vest innan somatikk er redusert til 50 dagar innan fire år (2021).

Delmål 1 BH Faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp er implementert (ref. mellom anna pakkeforløp kreft).

Kritisk suksessfaktor 1A At faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp er implementert Risikoelement 1A At faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp ikkje er implementert No-situasjon Helse Fonna HF har implementert alle pakkeforløpa for kreft. Det siste pakkeforløpet, diagnostisk forløp har vore ei utfordring. I april fekk imidlertid føretaket på plass ein ansvarleg lege og ein forløpskoordinator. Det vil vere eit prøveprosjekt i 6 månader. Frå 03.05.2018 vil alle lungekreftpasientar følges med eit forløp i føretaket. Då samlas henvisningar og det vil vere ein koordinator. Føretaket starta medio april med pakkeforløp for hjerneslag. Her har det vore ei samling med dei involverte. Det har det første tertialet vore eit fokus på å få på plass dei registrane som vi er pålagde å føre. Mange fagområder, eks. ortopedi er svært engasjerte i registrering og bruk resultata til forbetring. Føretaket har ei utfordring i å få på plass

Tertial 1 registreringane på alle sjukehusa. Sannsynlegheit Liten Konsekvens Moderat Risikoeigar Klinikkdirektørar Tiltak Evaluere registrering i kvalitetsregistrene, følge opp resultat og sette i verk tiltak der det er nødvendig. Fokusere på variasjon og avvik fra standard. Tiltaksansvarleg Leiarlinja Kontrollaktivitet No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Situasjon ved årsslutt Tertial 3

Kritisk suksessfaktor 1B At informasjon/opplæring av pasientar er ein del av eit standardisert pasientforløp Risikoelement 1B At informasjon/ opplæring av pasientar ikkje er ein del av eit standardisert pasientforløp No-situasjon Det foregår svært mye opplæring av pasientar som ein del av eit standardisert pasientforløp. Særleg for kronikergruppene som KOLS, Hjertepasientar, Diabetes og autisme som er ein del av gruppeopplæring som blir arrangert av LMS, men som fagfolka har innhaldsansvar for. Retningslinjene for

gruppeopplæring som en del av et forløp ble revidert i 2017. Nokre forløp har opplæringa i fagseksjonen. Eksempel på dette er fedmepasientane. I 2018 har dette forløpet fått såkornmidler for videreutvikling. MS og Parkinsson er også eksempler på slike forløp. Alle pasientar skal ha ein strukturert utskriningssamtale. Det ble prøvd ut ein metode for dette i 2017 på hjertepasientar og gastropasientar. Teach back metoden.

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Sannsynlegheit Liten Konsekvens Moderat Risikoeigar Klinikkdirektør Tiltak Kartlegging av lokale tilbod på fagområda, særleg knytta til pakkeforløpa Tiltaksansvarleg Linjeleiinga Kontrollaktivitet Rapportering, kartleggingsskjema No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 2, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat Liten 1A, 1B

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 2, delmål 1

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 2, delmål 1

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikoelement 1 A At faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp ikkje er implementert 1 B At informasjon/ opplæring av pasientar ikkje er ein del av eit standardisert pasientforløp

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Delmål 2 BH Arbeid om variasjon i mellom anna ventetid og kvalitet, der målet er å lære av dei einingane som gjer det best i landet, er starta opp.

Kritisk suksessfaktor 2A Pasientforløpa for elektive pasientar er er godt planlagde Risikoelement 2A Pasientforløpa for elektive pasientar ikkje er godt planlagde No-situasjon Ved utgongen av 2017 ble planleggingsaktiviteten for elektive pasientar kartlagd gjennom gevinstrealiseringsprogrammet i alle møtar. To av klinikkane kom relativt godt ut på dei aller fleste parameterane. Det gjaldt særleg psykiatrisk klinikk, men også Kirurgisk klinikk har vore gode på planlegging. I Medisinsk klinikk og Somatisk klinikk Stord er det eit forbetringspotensialet. Frå 2018 kjem desse parameterane opp i styringsportalen. Prosjektleiar har vore i leiarmøta og informert om portal og

synleggjort utfordringsbilde. Det er særleg planleggingshorisonten som er utfordringa. Sannsynlegheit Moderat Konsekvens Moderat Tertial 1 Risikoeigar Klinikkdirektør Tiltak Det må utarbeides tiltaksplan i kvar seksjon for reduksjon av ventetida. Det blir viktig å fortsette å følgje målsetting i «Alle møter» programmet. Særleg tidleg vurdering av tilvising og god planlegging av ressursane er nødvendig. Tiltaksansvarleg Leiarlinja Kontrollaktivitet Etterspørre resultat i rapporteringsmøta At gjennomsnittleg ventetid for behandling er lågare enn i 2017

No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

3 Situasjon ved årsslutt

Tertial

Kritisk suksessfaktor 2B Alle pasienter med symptom på hjerneslag kjem direkte til sjukehusa i helseføretaket Risikoelement 2B Ikkje alle pasientar med symptom på hjerneslag kjem direkte til sjukehusa i helseføretaket.

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

No-situasjon I Helse Fonna har kvalitetsregister vist at det er store variasjonar i kor vidt pasientar med hjerneslag får tidsnok oppstart på behandling. Det varierar frå månad til månad og frå sjukehus til sjukehus. I anledning oppstart av pakkeforløp for hjerneslag var alle dei involverte samla. Ei gjennomgang av forløpet var nødvendig, med ansvarsplassering for deler av forløpet. Blant anna blei det bestemt at det var nødvending med meir opplysning av befolkninga. I april var føretaket ein del av kampanjen om hjerneslag. Nevrologisk seksjon hadde også eit innlegg i Møteplassen, arenaen for fastleger og sjukehusleger. Samt at legar og sjukepleiare har hatt «stand» på Amandasenteret. Hovudbodskap: Kom deg direkte til sjukehus. Ring 113 ved symptomer på Hjerneslag. Sannsynlegheit Stor

Tertial 1 Konsekvens Stor Risikoeigar Klinikkdirektør Tiltak Gjennomgå registrering i kvalitetsregister og gjere tiltak om det er feilregistrering. Følgje dei retningslinjer som blir utvikla i forhold til pakkeforløp for hjerneslag. Tiltaksplanen skal ha fokus på utvikling av forløp som standard slik at føretaket unngår variasjonar gjennom året. Tiltaksansvarleg Nevrologisk seksjon og leiarar i linja Kontrollaktivitet Etterspørre resultat i rapporteringsmøta. Særleg knytta til nasjonale kvalitetsindikatorrapportar Følgje tala på kor mange hjerneslagspasientar som får intravenøs trombolysebehandling. Kravet her er minst 20 prosent. No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 2, delmål 2 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor 2B Moderat 2A Liten

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 2, delmål 2

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 2, delmål 2

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikoelement 2 A Pasientforløpa for elektive pasientar ikkje er godt planlagde 2 B Ikkje alle pasientar symptom på hjerneslag kjem direkte til sjukehusa i helseføretaket.

Delmål 3 BH Tiltak i programmet «Alle møter» er implementert, inkludert god planlegging og utnytting av operasjonsstovene.

Kritisk suksessfaktor 3A Oppstart på operasjonsstovene er ikkje forseinka Risikoelement 3A Oppstart på operasjonsstovene er forseinka No-situasjon Føretaket har ikkje lukkast med å skaffe seg oversikt over mediantid til tenestestart . Føretaket har derimot oversikter som tyder på at ventetida til operasjon er lenger enn ventetida til å komme til poliklinikk. Nokre pasientar blir prioritert for operasjon. Til dømes pasientar i pakkeforløp og pasientar som har mykje smertar, fare for komplikasjonar og liknande. Når det gjeld operasjon av lårhalsbrot vis begge sjukehusa eit forbetra resultat dei siste åra.

Pasientar som kjem frå avtalespesialistar og til føretaket for operasjon går som regel før i køa då fristen for operasjon blir regna. Eksempelvis urologiske pasientar og gynekologiske pasientar. Sannsynlegheit Moderat Tertial 1 Konsekvens Lav Risikoeigar Klinikkdirektør Tiltak Føretaket må skaffe seg en oversikt over median tid til tenestestart i 2017. Kvar seksjon skal utarbeide ein plan for å redusere median til til tenestestart i 2018 Tiltaksansvarleg Leiarlinja Kontrollaktivitet Rapportering i leiarmøter No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Situasjon ved årsslutt Tertial 3

Kritisk suksessfaktor 3B At fleire pasientar får dagtilbod i staden for innlegging Risikoelement 3B At fleire pasientar ikkje får dagtilbod i staden for innlegging No-situasjon Helse Fonna har dei siste åra hatt ei konvertering av behandling som inneliggande til å bli dagpasientar, bli behandla av ambulant team eller få poliklinisk behandling. Tala visar at ein stadig større andel av pasientane slepp innlegging for utgreiing og behandling. Dette har tidligare særleg gjeldt psykiatriske pasientar, men no gjeldt det også somatiske pasientar. Stadig

fleire blir behandla med dagkirurgi og dagbehandling på medisinske dagstover. Og poliklinikkaktiviteten har vore aukande dei siste to åra. Det synar også tal frå det først teritalet i 2018. Sannsynlegheit Moderat Tertial 1 Konsekvens Liten Risikoeigar Klinikkdirektørar Tiltak Anvende styringsportalen for å følgje utviklinga i andel dagpasientar. Utarbeide seksjonsvise planar for konvertering til dagbehandling. Tiltaksansvarleg Leiarlinja Kontrollaktivitet Etterspørje resultat i rapporteringsmøta No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 2, delmål 3 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat 3A, 3B Liten

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 2, delmål 3

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 2, delmål 3

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikoelement 3 A At oppstart på operasjonsstovene er forseinka 3 B At fleire pasientar ikkje får dagtilbod i staden for innlegging

Styringsmål 3 HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen

Delmål 1 HSO HMS strategi for føretaksgruppa i Helse Vest er forankra og kjend for alle leiarar og medarbeidarar, og tiltak for å førebygge vald og truslar mot medarbeidarar er sett i verk

Kritisk suksessfaktor 1A HMS-strategien er forankra i leiarlinja gjennom oppfølging av HMS- handlingsplanen i leiarmøta og personalmøta Risikoelement 1A HMS-strategien er ikkje forankra i leiarlinja gjennom oppfølging av HMS- handlingsplanen i leiarmøta og personalmøta No-situasjon Det blir gjennomført årlege risikokartleggingar på HMS-området og denne blir følgt opp gjennom HMS-handlingsplan. Risikovurderinga er det grunnleggande element for det førebyggjande arbeidet gjennom handlingsplanen. Ved auka fokus på risikovurderinga, vil tiltaka bli meir målretta. Organisasjonen treng meir kunnskap om metodikk for risikovurdering. Dette vil gjere arbeidet meir hensiktsmessig og effektivt. Basert på gode risikovurderingar vil føretaket få eit tydelegare oversiktsbilde av HMS-risikoen, og i større grad målretta/prioritere tiltak. Sannsynlegheit Moderat

Tertial 1 Konsekvens Moderat Risikoeigar AD/ HR-direktør Tiltak Opplæring/ workshops i risikovurdering Utarbeide samla oversiktsbilde av HMS-risiko i kvar klinikk/område. Tiltaksansvarleg Klinikk- og områdedirektørar Kontrollaktivitet Risikokartleggingar dokumentert på I: Samla oversiktsbilde for klinikk/område føreligg. No-situasjon Informasjonsmøter gjennomført på kvart sjukehus. ForBedring (kartlegging) er gjennomført. Riskovurderingar og handlingsplan for einingar og seksjonar

innlevert innan1. juni. Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Situasjon ved årsslutt Tertial 3

Kritisk suksessfaktor 1B Helse Fonna har ein heilskapleg plan for arbeidet med risikostyring/førebygging av vald og truslar Risikoelement 1B Helse Fonna har ikkje ein heilskapleg plan for arbeidet med risikostyring/førebygging av vald og truslar No-situasjon Vald og truslar er kvar for seg dei to HMS-hendingsområda som har størst omfang av uønska hendingar. Dette er det høgst prioriterte HMS-målet i Helse Fonna. Vald og truslar råkar einingane ulikt. For å kunne førebyggje på rett risikonivå i dei ulike einingane, treng vi ein heilskapleg plan for det førebyggjande arbeidet. Planen skal sikre måltretta tiltak innan fysiske, organisatoriske og psykososialt arbeidsmiljø. Sannsynlegheit Moderat

Konsekvens Alvorlig Risikoeigar AD / HR-direktør Tiltak Identifisere risikonivå for vald og truslar i einingane. Gjennomføre finkartlegging/særskilt risikovurdering for vold og truslar i Tertial 1 aktuelle einingar, der risikonivået tilseier det. Utarbeide samla oversikt over risikosituasjonen og handlingsplan per klinikk/eining (jfr. HMS-handlingsplanen). Utarbeide samla oversikt/ heilskapeleg plan for føretaket. Tiltaksansvarleg Klinikk- og områdedirektørar Kontrollaktivitet Dokumentasjon av risikovurderingar på I: Har heilskapleg plan for det førebyggjande arbeidet for vald og truslar

No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Kritisk suksessfaktor 1C Medarbeidarar er involvert i risikovurdering og gjennomføring av tiltak for å førebygge vald og truslar Risikoelement 1C Medarbeidarar er ikkje involvert i risikovurdering og gjennomføring av tiltak for å førebygge vald og truslar No-situasjon Deltaking i risikovurdering (kva kan gå galt og kva kan vi gjere for å førebyggje?) er ein viktig del av det å førebu seg til og kunne møte situasjonar med vald og truslar, då deltaking set medarbeidarane inn i ein aktiv modningsprosess, og dermed eit betre grunnlag/i «beredskap» for det førebyggande arbeid. Det er krav til særskilt risikovurdering for vald og truslar. Dette vert

Tertial 1 gjennomført saman med årleg kartlegging. Sannsynlegheit Liten Konsekvens Moderat Risikoeigar Klinikk- og områdedirektørar

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Tiltak Gjennomføre kartlegging av risiko med involvering av verneombod og medarbeidarar. På bakgrunn av denne føreslå og implementere aktuelle tiltak og dokumentere desse i handlingsplanen. Gjennomføre opplæring med dokumentasjon i kompetanseportalen. Tiltaksansvarleg Seksjons- og funksjonsleiarar Kontrollaktivitet Gjennomgang av at risikovurdering av vald og truslar og handlingsplan er levert på I: No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 3, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat 1A 1B Liten 1C

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 3, delmål 1

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 3, delmål 1

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Risikoelement 1 A HMS-strategien er ikkje forankra i leiarlinja gjennom oppfølging av HMS-handlingsplanen i leiarmøta og personalmøta 1 B Helse Fonna har ikkje ein heilskapleg plan for arbeidet med risikostyring/førebygging av vald og truslar 1 C Medarbeidarar er ikkje involvert i risikovurdering og gjennomføring av tiltak for å førebygge vald og truslar

Styringsmål 3 HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen

Delmål 2 HSO Det er lagt til rette for og utvikla ein god meldekultur der meldesystem for tilsetteskadar og uønskte hendingar, vald og truslar mot tilsette er kjent for alle leiarar og medarbeidarar.

Kritisk suksessfaktor 2A Medarbeidarane opplev at det er trygt å melde frå om uønskte hendingar Risikoelement 2A Medarbeidarane opplev at det ikkje er trygt å melde frå om uønskte hendingar No-situasjon Der er framleis ein god auke i tal meldingar. Medarbeidarar treng opplæring i meldesystemet og får dette på førespurnad. God meldekultur er forankra i toppleiinga og i stor grad kommunisert ut. Det er bevissthet om at meldingar skal takast på alvor og ikkje gje sanksjonar for medarbeidarane. Tilbakemelding på melding er viktig for om meldar opplev at det nyttar å melde frå. Saksbehandlingstida har vore redusert frå 80 dagar dei fyrste 11

månadene i 2016 til 55 dagar same periode i 2017. Saksbehandlingstida skal reduserast vidare. Sannsynlegheit Moderat Konsekvens Moderat Tertial 1 Risikoeigar Klinikk- og områdedirektørar Tiltak Arbeide med openheitskultur i einingane Opplæring og brukarstøtte i saksbehandling Overvake saksbehandlingstida Sikre at oppfølging av meldingar vert etterspurt på leiarnivå. Tiltaksansvarleg Seksjons- og funksjonsleiarar Kontrollaktivitet Sjekke ut med vernetenesta i forhold til openheitskultur. Overvake utviklinga i tal meldingar og saksbehandlingstid No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Situasjon ved årsslutt Tertial 3

Kritisk suksessfaktor 2B Det er tilstrekkeleg tempo i saksbehandling og tilbakemelding til meldar Risikoelement 2B Det er ikkje tilstrekkelig tempo i saksbehandling og tilbakemelding til meldar No-situasjon I 2013 var 52% av melde sakar avslutta i løpet av 60 dagar. I 2016 var talet 67%. I 2017 var det 68 %, dvs. på same nivå som i 2016. Leiar bør etterspør omfanget av ikkje avslutta saker. Sannsynlegheit Moderat

Tertial 1 Konsekvens Moderat Risikoeigar Klinikk- og områdedirektørar

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Tiltak Opplæring og brukarstøtte i saksbehandling Sikre at oppfølging av meldingar vert etterspurt på leiarnivå. Tiltaksansvarleg Seksjonsleiarar og funksjonsleiarar Kontrollaktivitet Ta ut statistikk i Synergi/ følgje utviklinga på saksbehandlingstid. No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 3, delmål 2 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat 2A, 2B Liten

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 3, delmål 2

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 3, delmål 2

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikoelement 2 A Medarbeidarane opplev at det ikkje er trygt å melde frå om uønskte hendingar

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

2 B Det er ikkje tilstrekkelig tempo i saksbehandling og tilbakemelding til meldar

Styringsmål 3 HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen

Delmål 3 HSO Talet på tilsetteskadar er redusert

Kritisk suksessfaktor 3A Det er gjennomført målretta førebyggjande arbeid for å redusere tilsettskadar, basert på risikovurdering, målretta tiltak og evaluering av desse. Risikoelement 3A Det er ikkje gjennomført målretta førebyggjande arbeid for å redusere tilsettskadar, basert på risikovurdering, målretta tiltak og evaluering av desse. No-situasjon Talet på meldingar aukar fordi meldekultur har fokus. Gjennom risikovurdering og systematisk arbeid skal talet på reelle skadar reduserast. Første prioritet er å redusere talet på alvorlege skadar. Leiarfokus er den avgjerande faktoren. Sannsynlegheit Moderat Konsekvens Alvorleg Risikoeigar Klinikk- og områdedirektørar

Tiltak Bruk av risikovurderinga i Synergi vil synleggjere graden av alvor for leiarlinja og gjere det lettare å følgje opp. Gjennomføre leiar sin gjennomgang på alvorlege tilsetteskadar, sørgje for at PDSA-sirkelen vert slutta. Vurdere internrevisjon på oppfølging av alvorlege Tertial 1 tilsetteskadar ved utgangen av året. Tiltaksansvarleg Klinikk-/områdedirektørar har ansvar for leiarfokus og at PDSA-sirkelen vert slutta. Alle saksbehandlarar har ansvar for bruk av risikovurdering i Synergi. Opplæring er tilgjengeleg på førespurnad frå Systemansvarleg for Synergi. Kontrollaktivitet Månadleg rapportering av alvorlege tilsetteskadar til klinikk-/område direktør. Eventuell internrevisjon ved nyttår 2018. No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

3 Situasjon ved årsslutt Tertial

Kritisk suksessfaktor 3B Einingane har analysert årsaksforholda , identifisert og sett i verk tiltak til dei uønskte hendingane. Risikoelement 3B Einingane har ikkje analysert årsaksforholda, identifisert eller sett i verk tiltak til dei uønska hendingane No-situasjon Årsaksanalyse har i liten grad vore utført i Synergi. Analyse bør gjennomførast for å gjere tankeøvinga m.o.t. å kartlegge årsakar. Når

årsakene er avklart kan ein i større grad sette inn målretta tiltak. Sannsynlegheit Moderat Konsekvens Moderat Klinikk- og områdedirektør

Tertial 1 Risikoeigar Tiltak Analyse av årsaksforholda til uønska hendingar der tilsette er blitt skada. Gjennomføring av tiltak basert på identifiserte årsakar. Tiltaksansvarleg Seksjons- og funksjonsleiarar

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Kontrollaktivitet Statistikk for gjennomførte årsaksanalysar i Synergi for tilsetteskadar i klinikken. No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 3, delmål 3 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat 3B 3A Liten

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 3, delmål 3

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 3, delmål 3

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikoelement 3 A Det er ikkje gjennomført målretta førebyggjande arbeid for å redusere tilsettskadar, basert på risikovurdering, målretta tiltak og evaluering av desse. 3 B Einingane har ikkje analysert årsaksforholda, identifisert eller sett i verk tiltak til dei uønskte hendingane

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Styringsmål 4 Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn innan somatikk

Delmål 1 KE Det er høgare kostnadsvekst innan psykisk helsevern og rus enn innan somatikk.

Kritisk suksessfaktor 1A I årsbudsjett 2019 og langtidsbudsjett er kostnadsveksten høgare innanfor psykisk helsevern og TSB enn innanfor somatikk. Risikoelement 1A I årsbudsjett 2019 og langtidsbudsjett er ikkje kostnadsveksten høgare innanfor psykisk helsevern og TSB enn innanfor somatikk. No-situasjon I langtidsbudsjett 2018-2022 legg opp til ein auke i psykisk helsvern og TSB frå 30,7% i 2018 til 31% i 2022. Tilsvarande er det lagt opp til ein reduksjon innan somatikk frå 69,3% i 2018 til 69% i 2022. Langtidsbudsjett 2019-2023 vil bli ferdigstilt 2 tertial 2018. Årsbudsjett 2019 vil bli ferdigstilt 3tertial 2019. Sannsynlegheit Liten Konsekvens Moderat Føretaksleiinga

Risikoeigar Tiltak - Overføring av helsetilbud frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta jmfr samhandlingsreformen for å frigjere ressurser i spesialisthelsetenesta. Etter kvart som oppgåver vert overført til kommune helsetenesta omdisponere Tertial 1 bruk av ressurser i tråd med styringssignal. - Utvikling av nye tenestetilbud innanfor somatikk må skje innanfor eksisterande budsjettrammer for somatikk. - Iverksetje tiltak i alle klinikker for å overholde årsbudsjett Tiltaksansvarleg Føretaksleiinga Kontrollaktivitet - Kostnadsvekst i års og langtidsbudsjett for psykisk helsevern og TSB

No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Situasjon ved årsslutt Tertial 3

Kritisk suksessfaktor 1B Det er høgare kostnadsvekst i rekneskap for psykisk helsevern og TSB enn for somatikk Risikoelement 1B Det er ikkje høgare kostnadsvekst i rekneskap for psykisk helsevern og TSB enn for somatikk No-situasjon Rekneskap viser at Psykisk helsevern har disponert 31,6% av totalbudsjett i Helse Fonna per 30.04.18. Dette er ein nedgang i forhold til rekneskap 2017 frå 32,3%. Sannsynlegheit Svært stor

Tertial 1 Konsekvens Moderat Risikoeigar Føretaksleiinga

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Tiltak - Overføring av helsetilbud frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta jmfr samhandlingsreformen for å frigjere ressurser i spesialisthelsetenesta. - - - Etter kvart som oppgåver vert overført til kommune helsetenesta omdisponere bruk av ressurser i tråd med styringssignal. - Utvikling av nye tenestetilbud innanfor somatikk må skje innanfor eksisterande budsjettrammer for somatikk. - Ved overforbruk i høve budsjett iverksetje spesifikke innsparingstiltak

Tiltaksansvarleg Føretaksleiinga Kontrollaktivitet Rekneskap Psykisk helsevern, TSB og somatikk i 2018 målt mot 2017.

No-situasjon No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 4, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor 1B Stor Moderat Liten 1A

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 4, delmål 1

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 4, delmål 1

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

ynleg Sanns Svært stor

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Stor Moderat Liten Svært liten

Risikoelement 1 A I årsbudsjett og langtidsbudsjett er ikkje kostnadsveksten høgare innanfor psykisk helsevern og TSB enn innanfor somatikk. 1 B Det er ikkje høgare kostnadsvekst i rekneskap for psykisk helsevern og TSB enn for somatikk

Styringsmål 4 Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn innan somatikk

Delmål 2 KE Det er høgare vekst i årsverk innan psykisk helsevern og rus enn innan somatikk.

Kritisk suksessfaktor 2A I årsbudsjett og langtidsbudsjett er vekst i årsverk høgare innanfor psykisk helsevern og TSB enn innanfor somatikk. Risikoelement 2A I årsbudsjett og langtidsbudsjett er vekst i årsverk ikkje høgare innanfor psykisk helsevern og TSB enn innanfor somatikk. No-situasjon I Langtidsbudsjett 2018-2022 er det lagt opp til ein reduksjon i årsverk innan somatikk på 6%, mens Psykisk helsevern og TSB har ein auke på 0,34%. Budsjett 2018 legg opp til ein reduksjon i årsverk frå 35,6% til 33,6% av alle årsverk i Helse Fonna HF med ein auke for somatikk frå 64,4% til 66,4%. Langtidsbudsjett 2018-2022 og Årsbudsjett for 2018 ivaretek ikkje at årsverk veksten skal vere høgare innan psykisk helsevern og TSB enn somatikk. Sannsynlegheit Svært stor Konsekvens Moderat Risikoeigar Føretaksleiinga

Tiltak - Overføring av helsetilbud frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta jmfr samhandlingsreformen for å frigjere ressurser i spesialisthelsetenesta. Etter kvart som oppgåver vert overført til kommune helsetenesta, omdisponere bruk av ressurser i tråd med styringssignal. Tertial 1 - Utvikling av nye tenestetilbud innanfor somatikk må skje innanfor eksisterande budsjettrammer for somatikk. - Budsjett 2019 må leggje til rette for høgare årsverksvekst innan Psykisk helsevern og TSB i forhold til somatikk. - Langtidsbudsjett 2019-2023 må leggje til rette for høgare årsverksvekst innan Psykisk helsevern og TSB i forhold til somatikk. - Årsbudsjett 2019 må leggje til rette for høgare årsverksvekst innan Psykisk helsevern og TSB i forhold til somatikk. Tiltaksansvarleg Føretaksleiinga Kontrollaktivitet - Årsverksvekst i budsjett 2019 og langtidsbudsjett 2019-2023 No-situasjon Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Kontrollaktivitet

Situasjon ved årsslutt Tertial 3

Kritisk suksessfaktor 2B Rekneskap viser høgare årsverksvekst innanfor psykisk helsevern og TSB enn innanfor somatikk. Risikoelement 2B Rekneskap viser ikkje høgare årsverksvekst innanfor psykisk helsevern og TSB enn innanfor somatikk. No-situasjon Ved utgangen av april 2018 er det ein negativ vekst i årsverk på 3,4% innan Psykisk helsevern og TSB mot ein auke på 1,2% innan somatikk. Sannsynlegheit Svært stor Konsekvens Alvorleg Risikoeigar Føretaksleiinga Tiltak - Overføring av helsetilbud frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta jmfr samhandlingsreformen for å frigjere ressurser i spesialisthelsetenesta. Etter kvart som oppgåver vert overført til kommune helsetenesta, omdisponere bruk av ressurser i tråd med styringssignal. - Utvikling av nye tenestetilbud innanfor somatikk må skje innanfor

Tertial 1 eksisterande budsjettrammer for somatikk. - Budsjett 2019 må leggje til rette for høgare årsverksvekst innan Psykisk helsevern og TSB i forhold til somatikk. - Langtidsbudsjett 2019-2023 må leggje til rette for høgare årsverksvekst innan Psykisk helsevern og TSB i forhold til somatikk. Tiltaksansvarleg Føretaksleiinga Kontrollaktivitet - Årsverk og månadsverk vekst innan somatikk og Psykisk helsevern og TSB i forhold til 2017. No-situasjon No-situasjon Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tertial 2 Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 4, delmål 2 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor 2A 2B Stor Moderat Liten

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 4, delmål 2

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 4, delmål 2

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikoelement 1 A I årsbudsjett og langtidsbudsjett er vekst i årsverk ikkje høgare innanfor psykisk helsevern og TSB enn innanfor somatikk. 1 B Rekneskap viser ikkje høgare årsverksvekst innanfor psykisk helsevern og TSB enn innanfor somatikk.

Styringsmål 4 Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn innan somatikk

Delmål 3 KE Det er kortare ventetider innan psykisk helsevern og rus enn innan somatikk.

Kritisk suksessfaktor 3A Ventetid behandla for psykisk helsevern og rus er kortare enn for somatikk Risikoelement 3A Ventetid behandla for psykisk helsevern og rus er lengre enn for somatikk No-situasjon Ventetid behandla for psykisk helsevern og rus er betydeleg lavare enn for somatikk. Per 30.04.18 er ventetid behandla innan Psykisk helsevern vaksne og TSB på henholdsvis 38 og 44 dager. Innan somatikk er ventetid behandla på 63 dager Sannsynlegheit Svært liten Konsekvens Alvorleg

Risikoeigar Føretaksleiinga Tiltak - Innføring av pakkeforløp utgreiing i Psykisk helsevern og TSB - Innføring av pakkeforløp behandling i psykisk helsevern og TSB Tertial 1 - Budsjett 2019 må leggje til rette for høgare aktivitetsvekst innan Psykisk helsevern og TSB i forhold til somatikk. - Langtidsbudsjett 2019-2023 må leggje til rette for høgare aktivitetsvekst innan Psykisk helsevern og TSB i forhold til somatikk. Tiltaksansvarleg Føretaksleiinga Kontrollaktivitet Ventetid behandla for psykisk helsevern og TSB Ventetid behandla somatikk

T e No-situasjon

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Situasjon ved årsslutt Tertial 3

Kritisk suksessfaktor 3B Behandler-kapasitet innan BUP-feltet til å nå krav om ventetid behandla på 30 dager Risikoelement 3B Manglande behandler-kapasitet innan BUP-feltet til å nå krav om ventetid behandla på 30 dager No-situasjon Ved utgangen av 2017 er ventetid på 33 dager for behandla innan BUP-feltet. Det er store forskjeller mellom dei to BUPane i Helse Fonna der ein imøtegår regionalt krav ved BUP Stord, men ikkje ved BUP Hgsd. Behandlerfaktor er på 1,7 per 10 000 ved BUP Stord og 1,4 ved BUP Hgsd. Per 30.04.18 er ventetid behandla i BUP-feltet på 51dager, BUPStord 30 dager og BUPHgsd 58 dager. Sannsynlegheit Stor Konsekvens Moderat Risikoeigar Klinikkdirektør Klinikk for Psykisk helsevern Tiltak - Reorganisere poliklinikk for å optimalisere pasientflyt

Tertial 1 - Innføring av pakkeforløp utgreiing - Innføring av pakkeforløp behandling - Forenkle og standardisere utgreiing - Omprioritere ressursbruk internt i klinikken i samband med langtidsbudsjett og årsbudsjett til BUP-feltet. Tiltaksansvarleg Klinikkdirektør Klinikk for Psykisk helsevern Kontrollaktivitet Ventetid behandla BUP-feltet Behandlerfaktor per 10 000 barnebefolkning. No-situasjon No-situasjon Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tertial 2 Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 4, delmål 3 Konsekvens

Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor 3B Moderat

Sannsynlegheit Liten

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Svært liten 3A

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 4, delmål 3

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 4, delmål 3

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikoelement 1 A Ventetid behandla for psykisk helsevern og rus er lengre enn for somatikk 1 B Ventetid ventande for psykisk helsevern og rus er lengre enn for somatikk

Styringsmål 4 Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn innan somatikk

Delmål 4 KE Det er høgare vekst i aktivitet innan psykisk helsevern og rus enn innan somatikk.

Kritisk suksessfaktor 4A Det er høgare vekst i andel polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk i langtidsbudsjett og årsbudsjett Risikoelement 4A Det er ikkje høgare vekst i andel polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk i langtidsbudsjett og årsbudsjett. No-situasjon I langtidsbudsjett 2018-2022: I poliklinikk er det lagt opp til ein forsiktig auke i Psykisk helsevern og TSB frå 38,2% i 2018 til 38,3% i 2022. For somatikk er

det lagt opp til ein forsiktig nedgang frå 61,8% i 2018 til 61,7% i 2022. Aktivitetsbudsjett i langtidsbudsjett 2018-2022 imøtegår kravet om høgare vekst i psykisk helsevern og TSB. Langtidsbdusjett 2019-2023 vil vere ferdig i 2 tertial, mens årsbudsjett 2019 vil vere ferdig i 3 tertial. Tertial 1 Sannsynlegheit Liten Konsekvens Moderat Risikoeigar Føretaksleiinga

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Tiltak - Overføring av helsetilbud frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta jmfr samhandlingsreformen. - Utvikling av nye tenestetilbud innanfor somatikk må skje innanfor eksisterande budsjettrammer for somatikk. - Utnytte eksisterande kapasitet innan psykisk helsevern og TSB betre gjennom god planlegging av drift/optimalisere pasientflyt. Tiltaksansvarleg Føretaksleiinga Kontrollaktivitet Aktivitetsutvikling for poliklinisk behandling og døgnbehandling i somatikk, psykisk helsevern og TSB i års og langtidsbudsjett

No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Situasjon ved årsslutt Tertial 3

Kritisk suksessfaktor 4B Det er høgare vekst i andel polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk i rekneskap 2018 Risikoelement 4B Det er ikkje høgare vekst i andel polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk i rekneskap 2018 No-situasjon Per 30.04.18 har det vore ein vekst på 0,6 % for poliklinikk innan psykisk helsevern og TSB mot 2,1 % innan somatikk i forhold til 2017. Sannsynlegheit Stor Konsekvens Alvorleg Risikoeigar Føretaksleiinga Tiltak - Overføring av helsetilbud frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta jmfr samhandlingsreformen. - Utvikling av nye tenestetilbud innanfor somatikk må skje innanfor eksisterande budsjettrammer for somatikk.

Tertial 1 - Utnytte eksisterande kapasitet innan psykisk helsevern og TSB betre gjennom god planlegging av drift/optimalisere pasientflyt.

Tiltaksansvarleg Føretaksleiinga Kontrollaktivitet - Rekneskap/faktisk aktivitetsutvikling for poliklinisk behandling og døgnbehandling i somatikk, psykisk helsevern og TSB. No-situasjon No-situasjon Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tertial 2 Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 4, delmål 4 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor 4B Moderat Liten 4A

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 4, delmål 4

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 4, delmål 4

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikoelement 1 A Det er ikkje høgare vekst i andel polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk i langtidsbudsjett og årsbudsjett. 1 B Det er ikkje høgare vekst i andel polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk i rekneskap 2018

Styringsmål 5 Sikre god kvalitet og rett ressursbruk i alle ledd av pasientbehandlinga.

Delmål 1 AKF Det skal ikkje vera korridorpasientar

Kritisk suksessfaktor 1A God utnytting og rett bruk av sengekapasiteten i føretaket. Risikoelement 1A Ikkje god nok utnytting og rett bruk av sengekapasiteten i føretaket.

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

No-situasjon Januar 2018 April 2018 Medisinsk klinikk: 239 Medisinsk klinikk: 122 Kirurgisk klinikk: 86 Kirurgisk klinikk: 63 Klinikk psykisk helsevern: 2 Klinikk psykisk helsevern:3 Somatisk klinikk, Stord: 32 Somatisk klinikk, Stord: 27

Det har vore ein stor pasientstraum på medisinske sengepostar første tertial 2018, det er hovudsakleg på desse postane ein har hatt korridorpasientar. Det har vore til dels mange tilfelle av influensa og behov for isolering/einerom. Mangel på einerom er ei av dei største enkeltårsakene til at pasientar blir liggande på korridor. Ferdigbehandla pasientar som ventar på plass i kommunen, er ei anna årsak. Foretaket har utarbeida klare retningslinjer for å unngå korridorpasientar, retningslinjene viser til tiltak både på seksjonsnivå, mellom klinikkar og sjukehus og i samhandling med kommunane. Ein er bevisst risikoen ved å ha pasientar på korridor, derfor vert det jobba

Tertial 1 kontinuerleg med tiltak på alle nivå for å avgrense antal korridorpasientar. Sannsynlegheit Stor Konsekvens Alvorleg Risikoeigar Klinikkdirektør for kvar klinikk Tiltak Rutine for å unngå overbelegg og korridorpasientar, denne inneheld tiltak både seksjonsvis, samt mellom klinikkar og sjukehus i foretaket. Snu pasientforløp frå døgn til dag Vurderingskompetanse i akuttmottak Samhandling internt og eksternt Nytte observasjonssenger Forbetringsarbeid knytt til pasientforløp Forbetringsarbeid knytt til å få meir effektive interne beslutningspunkt Tiltaksansvarleg Klinikkdirektørar og linjeleiarar Kontrollaktivitet Rapport ledige senger, virksomhetsrapport No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Situasjon ved årsslutt Tertial 3

Kritisk suksessfaktor 1B Pasientar blir ikkje liggjande på sjukehus etter at dei er ferdigbehandla Risikoelement 1B Pasientar blir liggjande på sjukehus etter at dei er ferdigbehandla No-situasjon Pr. januar 2018: totalt 298 døgn fordelt på 106 pasientar Pr. 30. April 2018: totalt 147 døgn fordelt på 53 pasientar Sannsynlegheit Stor Konsekvens Moderat Risikoeigar Klinikkdirektør Tiltak På strategisk nivå: Generell relasjonsbygging med kommunar i opptaksområda Nytte aktuelle samhandlingsfora

Tertial 1 På operativt nivå: Tidleg identifisering for behov og påfølgande gjennomføring av nettverksmøte Forbetringsarbeid knytt til utskrivingsrutiner for å unngå reinnleggingar Tiltaksansvarleg Klinikkdirektør og linjeleiarar Kontrollaktivitet Månadleg rapportering

T e No-situasjon

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 5, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor 1B 1A Moderat Liten

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 5, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat Liten

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 5, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat Liten

Sannsynlegheit Svært liten

Risikoelement 1 A Ikkje god nok utnytting og rett bruk av sengekapasiteten i føretaket. 1 B Pasientar blir liggjande på sjukehus etter at dei er ferdigbehandla

Styringsmål 6 Helse Fonna skal halde budsjettet for 2018

Delmål 1 JHF Inntekter og kostnader skal være i samsvar med budsjett

Kritisk suksessfaktor 1A Personalkostnad er i samsvar med tildelt budsjettramme Risikoelement 1A Personalkostnad er ikkje i samsvar med tildelt budsjettramme

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

No-situasjon Helse Fonna har eit overforbruk av personalkostnadar på 8,8 MNOK dei fyrste fire månadane. Det er brukt både meir månadsverk, innleie og overtid enn budsjettert.

Sannsynlegheit Stor Konsekvens Moderat Risikoeigar Nivå 2 leiarar Kontinuerlig oppfølging av resultat, budsjettavvik, effektuere tiltak og Tertial 1 Tiltak identifisere nyt tiltak i seksjonane Tiltaksansvarleg Nivå 2 og nivå 3 leiarar Kontrollaktivitet Oppfølging av personalkostnadane gjennom styrings- og rapporteringsprosessar No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet

Situasjon ved årsslutt Tertial 3

Kritisk suksessfaktor 1B Medikamentkostnader er i tråd med budsjett Risikoelement 1B Medikamentkostnader er ikkje i tråd med budsjett No-situasjon Det er i fyrste tertial brukt 3,7 MNOK mindre i medikament enn budsjettert. Innsparinga er på H-reseptlegemiddel. Sannsynlegheit Moderat

Konsekvens Moderat Risikoeigar Nivå 2 leiarar Tiltak Kontinuerleg oppfølging av legemiddelbruken med spesielt fokus på bruk av dei rimelegaste alternative medikament. Følgje opp einingane og Tertial 1 reseptskrivande leger som ikkje veljar dei billigaste alternativa. Tiltaksansvarleg Nivå 2 og nivå 3 leiarar for klinikkane Kontrollaktivitet Oppfølging av medikamentkostnadane gjennom styrings- og rapporteringsprosessar. No-situasjon

Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar

Tertial 2 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt

Tertial 3

Risikomatrise Helse Fonna HF 2018

Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 6, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor 1A Moderat 1B Liten

Sannsynlegheit Svært liten

Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 6, delmål 1

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 6, delmål 1

Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk

Svært stor Stor Moderat

Sannsynlegheit Liten Svært liten

Risikoelement 1 A Personalkostnad er ikkje i samsvar med tildelt budsjettramme 1 B Medikamentkostnader er ikkje i tråd med budsjett

Oversiktstabell over styringsmål, delmål, risikoelement og risiko for Helse Fonna 2018

Styringsmål 1 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 Program for pasienttryggleik 1A Oppgåvedeling og ansvar mellom

i Helse Vest 2013-2018 er godt programleiinga for pasienttryggleik forankra i leiargrupper og (stab) og leiarlinja er ikkje avklarte Talet på skadar som kjend i resten av 1 B At kvar leiar og medarbeidar ikkje kan unngåast i organisasjonen har eit eigarforhold til innsatsområda helsetenesta i Helse 2 A Medarbeidarane har ikkje Vest er halvert innan 2 Tiltak i programmet er eigarforhold til arbeidsprosessar og 2018 implementert lokalt i tiltak i pasienttryggleiksarbeidet helseføretaka så snart dei blir 2 B At pasientar ikkje har ei overleverte frå prosjekt til linje oppdatert og samstemt legemiddelliste ved inn og utskriving. Styringsmål 2 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A At faglege retningslinjer og 1 Faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp ikkje er Ventetider for standardiserte pasientforløp er implementert diagnostikk og implementert (ref. mellom 1 B At informasjon/ opplæring av behandling i Helse anna pakkeforløp kreft) pasientar ikkje er ein del av eit Vest er redusert i standardisert pasientforløp 2018 (samanlikna 2 Arbeid om variasjon i 2 A Pasientforløpa for elektive med 2017) mellom anna ventetid og pasientar ikkje er godt planlagde Ventetider for kvalitet, der målet er å lære av 2 B Ikkje alle pasientar symptom på diagnostikk og dei einingane som gjer det hjerneslag kjem direkte til sjukehusa i behandling i Helse best i landet, er starta opp helseføretaket

Vest innan somatikk 3 Tiltak i programmet «Alle 3 A Oppstart på operasjonsstovene er er redusert til 50 møter» er implementert, forseinka dagar innan fire år inkludert god planlegging og utnytting av (2021) operasjonsstovene 3 B At fleire pasientar ikkje får dagtilbod i staden for innlegging Styringsmål 3 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A HMS-strategien er ikkje forankra i leiarlinja gjennom oppfølging av HMS- 1 HMS strategi for handlingsplanen i leiarmøta og føretaksgruppa i Helse Vest er personalmøta

forankra og kjend for alle 1 B Helse Fonna har ikkje ein leiarar og medarbeidarar, og heilskapleg plan for arbeidet med tiltak for å førebygge vald og risikostyring/førebygging av vald og truslar mot medarbeidarar er truslar sett i verk 1 C Medarbeidarar er ikkje involvert i

risikovurdering og gjennomføring av tiltak for å førebygge vald og truslar

HMS er ein sjølvsagt 2 Det er lagt til rette for og 2 A Medarbeidarane opplev at det del av utvikla ein god meldekultur der ikkje er trygt å melde frå om uønskte arbeidskvardagen meldesystem for tilsetteskadar hendingar og uønskte hendingar, vald og 2 B Det er ikkje tilstrekkelig tempo i truslar mot tilsette er kjent for saksbehandling og tilbakemelding til alle leiarar og medarbeidarar meldar 3 A Det er ikkje gjennomført målretta førebyggjande arbeid for å redusere tilsettskadar, basert på risikovurdering, målretta tiltak og 3 Talet på tilsetteskadar er evaluering av desse redusert

3 B Einingane har ikkje analysert årsaksforholda, identifisert eller sett i verk tiltak til dei uønskte hendingane

Styringsmål 4 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A I årsbudsjett og

langtidsbudsjett er ikkje kostnadsveksten høgare innanfor 1 Det er høgare kostnadsvekst psykisk helsevern og TSB enn innan psykisk helsevern og rus innanfor somatikk. enn innan somatikk 1 B Det er ikkje høgare kostnadsvekst i rekneskap for psykisk helsevern og TSB enn for somatikk 2 A I årsbudsjett og langtidsbudsjett er vekst i årsverk ikkje høgare innanfor psykisk 2 Det er høgare vekst i helsevern og TSB enn innanfor årsverk innan psykisk Det er høgare vekst i somatikk helsevern og rus enn innan kvart einskild 2 B Rekneskap viser ikkje høgare somatikk føretak innan psykisk årsverksvekst innanfor psykisk helsevern og helsevern og TSB enn innanfor tverrfagleg spesialisert somatikk rusbehandling 3 Det er kortare ventetider 3 A Ventetid behandla for psykisk enn innan somatikk innan psykisk helsevern og rus helsevern og rus er lengre enn for enn innan somatikk somatikk 3 B Manglande behandler-kapasitet innan BUP-feltet til å nå krav om ventetid behandla på 30 dager 4 Det er høgare vekst i 4 A Det er ikkje høgare vekst i aktivitet (polikliniske andel polikliniske konsultasjoner i konsultasjonar) innan psykisk psykisk helsevern og TSB enn i helsevern og rus enn innan somatikk i langtidsbudsjett og somatikk årsbudsjett 4 B Det er ikkje høgare vekst i andel polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk i rekneskap 2018

Styringsmål 5 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A Ikkje god nok utnytting og rett Sikre god kvalitet og rett bruk av sengekapasiteten i 1 Det skal ikkje vere føretaket. ressursbruk i alle ledd korridorpasientar 1 B Pasientar blir liggjande på av pasientbehandlinga sjukehus etter at dei er ferdigbehandla

Styringsmål 6 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A Personalkostnad er ikkje i Helse Fonna skal halde 1 Inntekter og kostnader samsvar med tildelt budsjettramme budsjettet for 2018 skal være i samsvar med 1 B Medikamentkostnader er ikkje i budsjett tråd med budsjett

STYRESAK

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF

DATO: 21.05.18 SAKSHANDSAMAR: Tomas Jonson SAKA GJELD: Årsrapport 2017 Avvikshandtering pasientrelaterte hendingar

STYRESAK: 32/18

STYREMØTE: 28.05.18 1 vedlegg

FORSLAG TIL VEDTAK

Styret i Helse Fonna HF tek saka til orientering

Bakgrunn for saka Uønskte hendingar og avvik i Helse Fonna blir rapportert i det regionale systemet Synergi. I 2017 blei det registrert totalt 5327 saker, derav ca. 2400 pasientrelaterte, dette er en oppgang frå 2016 med 1100 saker.

Det er i 2017 gjennomført ei oppdatering i Synergi med ny versjon og arbeidsmetodikken for saksbehandlinga er revidert. Dette har medført at omtrentleg 900 pasientrelaterte saker, med eller utan konsekvens, er registrert som forbetringsforslag. Det er òg innført eit nytt nasjonalt klassifiseringssystem for pasientrelaterte hendingar som påverkar klassifiseringa for hendingar i 2017 som saksbehandlast i 2018.

Det er difor vanskelig å samanlikna tallen frå 2017 med tidligare år, og det er ikkje utarbeidet grafikk for samanlikning med historisk data. Vurderinga er likevel at der er en reell auke i talet på pasientrelaterte hendingar registrert i Synergi mellom 2016 og 2017. Tala som blir presenterte er berre tatt ut som forholdstall.

Pasientrelaterte uønskte hendingar som har ført til, eller kunne ha ført til, alvorleg skade skal meldast til Helsedirektoratet ved meldeordninga etter Spesialisthelsetenestlova § 3.3. Det estimerte gjennomsnitt på føretaksnivå er at 13 % meldes etter § 3.3

Figur 1 viser fordelinga på saker som er meldte respektive ikkje-meldte til Helsedirektoratet per klinikk.

Andel meldt hendingar ett § 3.3 100% 91% 89% 89% 87% 90% 84% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 16% 20% 13% 11% 11% 9% 10% 0% Kirurgisk klinikk Klinikk for Klinikk for Klinikk SomatikkMedisinsk klinikk medisinsk psykisk Stord service og helsevern beredskap

ikke-meldte meldte

Figur 1: § 3.3 meldinger

Figur 2 viser fordeling av dei uønskte hendingane som er meldt som pasientrelaterte etter type hending. Mestparten av hendingane er relatert til gruppa pasientbehandling og pleie.

Fordeling etter type hending 70% 62% 60% 50% 40% 30% 25% 20% 11% 10% 2% 0% pasientbehandling og pasientadministrasjon laboratorietjenester Samhandling med pleie kommunene

Figur 2: Type hendinger

«Legemiddelhåndtering», «diagnostikk og behandling» samt «fall» er de pasientrelaterte typar av hendingar der det vert registrert flest saker.

De hyppigeste hendingar innenfor pasientbehandling og pleie 2017

Annet 13%

Legemiddelhåndtering 17%

Diagnostikk og behandling 20%

Fall 29%

0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35%

Figur 3:De hyppigeste hendinger innenfor behandling og pleie

Oppsummering Talet på meldte pasientrelaterte saker har auka frå 2016 til 2017. Den eksakte aukinga er vanskelig å talfesta då det er utført endringar i korleis hendingane blir klassifiserte i avvikshandteringssystemet.

Fordelinga etter type av hending innanfor den overordna gruppe «pasientbehandling og pleie» er relativt uforandra i 2017 samanlikna med 2016, med flest meldte saker ved «fall»

Aukinga i meldte saker vurderast å ha bakgrunn i den gjennomførte oppgraderinga av systemet. Det er òg blitt enklare å melde saker. Dette, i kombinasjon med økt bevisstheit om å melde frå ved uønskte hendingar, det vi meiner med «god meldekultur», gjer at fleire saker blir meldt.

STYRESAK

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF

DATO: 21.05.18 SAKSHANDSAMAR: Helga Stautland Onarheim SAKA GJELD: Årsrapport 2017 tilsetteskader og HMS- hendingar

STYRESAK: 33/18

STYREMØTE: 28.05.18

FORSLAG TIL VEDTAK

Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering

Tilsetteskadar og uønskte HMS-hendingar 2017 Statistikken er tatt ut 14.02.18.

Gjennom avvikssystemet Synergi kan vi sjå at det er ein auke i tal melde hendingar tilsetteskader/HMS-hendingar i perioden 2013 – 2017.

Utvikling av ansattskader/ HMS hendingar. 600 550 500 450 400 350 300 250

Prosent [ % ] [ Prosent 200 150 100 50 0 2013 2014 2015 2016 2017 Forbetringsområde 53 42 53 49 57 HMS-hendingar 75 79 135 148 161 Ansattskadar 129 179 241 278 335

Figur 1: Utvikling i registrerte tilsettskadar, HMS-hendingar og forbetringsområde som gjeld HMS/tilsettskadar 2013 - 2017.

Sidan 2013 er talet på meldingar om uønska hending med eller utan konsekvens meir enn dobla. Det gir grunnlag for å seie at meldekulturen er i ei positiv utvikling.

Saker og hendingar

Sakstypar: I dei følgjande statistikkane har vi tatt med kun 3 sakstypar:

1. Uønskte hending HMS/ansattskade med konsekvens 2. Uønskte hending HMS/ Ansattskade utan konsekvens 3. Frekvente hendingar, nesten –uhell, HMS eller ansattskade

Hendingstypar Hendingstypane har to hovudkategoriar:

• Ansattskade • HMS-hending

Ansattskade kan til dømes gjelde: • Vald og truslar • Stikk, kutt, blodsøl med smittefare • Fall, forstrekkingar som følgje av forflytting av pasient eller samanstøyt med gjenstand • Uhell med kjemikaliar • Uhell med strålebruk

HMS-hendingar er slik som gjeld: • Arbeidslokale, inneklima, støy • Avfall • Brannvern • Arbeidstøy, Arbeidsutstyr, elektromagnetisk utstyr • Psykososialt arbeidsmiljø • Organisatorisk arbeidsmiljø • Uhell med kjemikaliar, cytostatica eller strålebruk som ikkje er ansattskade

Skillet er ikkje alltid logisk, og ein ny inndeling er ønska.

Hendingstype vert registrert av den som sakshandsamar saka, ikkje av den som melder. Hending som ikkje er ferdig handsama, er difor ofte ikkje påført hendingstype. I Synergi fell desse ut av statistikkane når vi sorterer på hendingstype. Summen av hendingar sortert etter hendingstype, vil difor vere lågare enn talet på saker sortert etter sakstype.

Klinikkvis fordeling av tilsetteskader og HMS-hendingar

Tilsettskadar pr klinikk

250 208 200

150

100

50 35 32 2017 20 28 1 4 7 0 2016 0 2015

Figur 2: Melde tilsettesaker pr. klinikk/område 2017, 2016 og 2015.

Klinikk for psykisk helsevern har flest melde saker som gjeld tilsetteskadar.

HMS-hendingar pr klinikk

90 80 80 70 60 50 40 28 27 30 20 7 7 10 2017 10 0 2 0 2016 2015

Figur 3: HMS-hendingar pr. klinikk/område 2017, 2016 og 2015

Det er Klinikk for medisinsk service og beredskap som har flest meldingar om HMS- hendingar. Klinikken har vore aktiv i avklaring av kva for saker som skal meldast. Klinikken har også jamleg gjennomgang av meldingane.

Uønskte hendingar fordelt på hendingstype

Tilsetteskadar 2017 140 131 120 100 82 80 60 37 40 15 20 8 11 11 3 1 2 5 3 3 5 6 4 5 0

Figur 4: Melde tilsetteskader 2017, fordelt på hendingstypar - med og utan konsekvens.

Vald og truslar om vald er dei dominerande hendingstypar. På tredjeplass finn vi stikkskadar. Fall, forflytting /løft, kutt, støyt/treff av gjenstand kjem deretter. Slik var det også i fjor.

HMS-hendingar 2017 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0

Figur 5: Melde HMS-hendingar 2017, fordelt på HMS-hendingstypar – med og utan konsekvens.

Blant HMS-hendingar, er organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø område som har fått mange meldingar. Slik var det også i 2016 og 2015. Klinikk for medisinsk service og beredskap og medisinsk klinikk har dei høgaste tala. Klinikk for medisinsk service og beredskap ligg også høgt i tal meldingar som gjeld smitte/biologiske faktorar.

Organisatorisk arbeidsmiljø dreier seg oftast om manglande samsvar mellom oppgåver og ressursar.

Psykososialt arbeidsmiljø

Meldingar som gjeld psykososialt arbeidsmiljø handlar oftast om motsetningar mellom kollega eller leiar/medarbeidar.

Kjemikaliar

Det er i 2017 registrert 15 meldingar i Synergi som gjeld kjemikaliar, mot 12 i 2016.

13 av meldingane i 2017 kjem frå Medisinsk service og beredskap. Laboratoria ligg i denne klinikken og det er her dei farligaste kjemikaliane er i bruk. Det er også her uønskte hendingar som involverer kjemikaliar har mest fokus.

Stikkskadar

Medarbeidarar som stikk seg på brukte nåler, vert bedne om å gjennomgå eit testprogram for å sjekke om stikket førar til smitteoverføring. Denne rutinen gjeld uansett om personen som nåla har vore brukt på har ein smittsam sjukdom eller ikkje. Sannsynlegheita for å bli smitta, er ikkje stor. Konsekvensen av å bli smitta kan likevel vere ganske stor. Testingane har vore gjennomført i alle dei åra Helse Fonna har eksistert, og vi har ikkje nokon gong avdekka smitteoverføring som kan førast tilbake til slike stikkskadar. I 2017 er det registrert i alt 96 (106 i 2016) nullprøvar og prøvar av i alt 131 personar (131 personar også i 2016).

Vald og truslar

Vald mot personalet kan vere relasjonell vald som er ei bevisst handling for å ramme andre, eller det kan vere instrumentell vald der skaden er eit middel for å oppnå andre fordeler, f. eks. å kome seg sjølv i sikkerheit. Vi ser begge deler blant dei uønskte hendingane som vert meldt. Den valdelege hendinga vert gjerne utløyst av følelsar som frykt, forvirring og frustrasjon. Pasientar som er innlagt og må følgje sjukehuset sine reglar kan oppleve avmakt. Dårleg og manglande empatisk kommunikasjon eller kommunikasjonssvikt er også kjent å kunne utløyse vald og truslar.

Klinikk for psykisk helsevern har dei fleste situasjonane som inneber vald og truslar. Dei har også størst fokus på området.

Kurs i førebygging av vald og truslar i somatikken starta i 2015. I løpet av 2015 og 2016 var det gjennomført 22 kurs.

I 2017 har 218 tilsette deltatt i slike kurs.

Sakshandsaming i Synergi Rask sakshandsaming og rask og god tilbakemelding til meldar er av stor betyding for om den enkelte finn det meiningsfylt å sende inn meldingar i Synergi. Oppfølging av framdrift i saksbehandlinga vil difor kunne bidra til betre meldekultur. Det er frå leiarnivå tydeleg kommunisert at det skal gjennomførast fortløpande saksbehandling av saker. I 2017 er 70% av sakene avslutta innan 60 dagar og 81% innan 90 dagar.

Tal HMS/tilsetteskadar avslutta i tidsintervallet 250

200

150 Tal sakar Tal 100 2016 2017

Dagar frå saka er registrert til avslutta

Figur 6: Uønskte hendingar på HMS/tilsetteskader og sakshandsamingstid. Statistikk tatt ut 14.3.18.

Meldekultur Talet på meldingar har auka monaleg frå 2013 - 2017, men føretaket har framleis potensiale for å byggje betre meldekultur og at avvikssystemet vert nytta optimalt.

For at det skal vere overkommeleg å bruke Synergirapportane jamleg i personalmøta, vise at meldingane vert sett og brukt til forbetring, er det heilt naudsynt at det er enkelt å ta ut rapportar og at leiarane får opplæring i dette arbeidet. På området for Pasienttryggleik er hendingstypane endra. Dei ynskja endringane på området for HMS/ansattskade er ikkje endeleg sett i verk.

SKRIV OG MELDINGAR

1. Årsplan for styret i Helse Fonna 2018 2. Internrevisjon av internasjonale samarbeidsprosjekt 3. Rapport internrevisjon samarbeidsprosjekt i utviklingsland 4. Informasjonstryggleik i Helse Vest 5. Gjeld rapportering på krav i styringsdokumentet- legemiddelområdet 6. Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF 08.02.18 7. Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF 21.02.18 8. Helikopterplass Haugesund sykehus. Vedtak om fornyet teknisk og operativ godkjenning

ÅRSPLAN 2018 FOR STYRET I HELSE FONNA HF

Dato Stad Andre saker/tema Faste saker 1. kvartal 2018 12.01.18 Haugesund Årleg melding Helse Fonna Godkjenning av innkalling og sjukehus HF 2017 dagsorden Risikorapportering 3. Godkjenning av protokoll tertial/årsslutt Ad. si orientering Eventuelt Skriv og meldingar 07.03.18 Stavanger Evt. styremøte ved behov 08.03.18 Stavanger Styreseminar RHF-styret og HF- styra 2. kvartal 2018 04.04.18 Haugesund Styremøte Godkjenning av innkalling og sjukehus Styringsdokument for dagsorden Helse Fonna HF 2018 Godkjenning av protokoll Styrets årsmelding og Ad. si orientering årsrekneskap Rapport frå verksemda Forhandlingsfullmakt til Skriv og meldingar lønsoppgjeret. Eventuelt Informasjon om utkast til utviklingsplan.

Middag om Fellesmøte med Helse Vest kvelden om ettermiddagen

28.05.18 Odda Tilsetteskader og HMS- Godkjenning av innkalling og hendingar årsrapport dagsorden Avvikshandtering Godkjenning av protokoll årsrapport Ad. si orientering Årsmeldingar 2017 frå Rapport frå verksemda pasient og Skriv og meldingar brukaromboda i Eventuelt Hordaland og Rogaland Langtidsbudsjett 2019- 2023 med investeringsbudsjett Risikorapportering 1.tertial 29.05.18 Odda Styreseminar 21.06.18 Haugesund Rapportering Godkjenning av innkalling og styringsdokument dagsorden Fellesmøte 1.halvår Godkjenning av protokoll med Utviklingsplan Ad. si orientering brukarutvalet Gjennomgang av styrande Rapport frå verksemda og dokument: Skriv og meldingar ungdomsrådet. • Etiske Eventuelt retningsliner for føretaksgruppa i Helse Vest • Instruks for Styret i Helse Fonna HF • Instruks for administrerande direktør • Vedtekter 3. kvartal 2018 27.09.18 Haugesund Risikorapportering 2. Godkjenning av innkalling og sjukehus tertial dagsorden Møteplan 2019 for styret i Godkjenning av protokoll Helse Fonna HF Ad. si orientering Forskingsaktivitet Helse Rapport frå verksemda Fonna Skriv og meldingar Årsrapport NPE saker Eventuelt 4. kvartal 2018 04.10.18 Stavanger Styreseminar RHF-styret, HF-styra, AD i HF-a og RBU deltek 26.10.18 Stord Sjukefråvær Godkjenning av innkalling og Styremøte og Valstyre Helse Fonna dagsorden styreseminar Godkjenning av protokoll Styremøte kl. Ad. si orientering 09.00 – 12.00 Rapport frå verksemda Lunsj kl. 12.00 Skriv og meldingar – 13.00 Eventuelt Styreseminar kl. 13.00 – 16.00 Evt. middag kl. 16.30 29.11.18 Haugesund Budsjett 2019 Godkjenning av innkalling og sjukehus Investeringsbudsjett 2019 dagsorden Årsplan for styret i Helse Godkjenning av protokoll Fonna HF 2019 Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt 17.12.18 Haugesund Leiingas gjennomgang av Godkjenning av innkalling og sjukehus internkontroll dagsorden Styrets eigenevaluering og Godkjenning av protokoll evaluering av Ad. si orientering administrerande direktør Rapport frå verksemda Evaluering av løn og vilkår Skriv og meldingar til administrerande Eventuelt direktør Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2018

Internrevisjonen SAMARBEIDSPROSJEKT I UTVIKLINGSLAND Helse Vest, mars 2018

Publikasjonens tittel: Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

Utgitt: 23. mars 2018

Kontakt: Internrevisjonen i Helse Vest RHF

Last ned rapporten på: https://helse-vest.no/internrevisjon

Fotografier: Alle bilder er med tillatelse fra Helse Bergen HF (Forsidebilde er tatt av Ingvild Festervoll Melien, på Kamuzu Central Hospital, Lilongwe, Malawi i 2014) OPPSUMMERING

Formålet med revisjonen har vore å undersøkje om dei internasjonale samarbeidsprosjekta til helseføretaka vert gjennomført innanfor dei økonomiske rammene og administrative føresetnadane som er fastsett, og at jus, arbeidsgjevaransvar og ulike former for risiko knytt til prosjekta er nøye vurdert.

Metodisk er det nytta intervju med leiarar og utestasjonerte, samt dokumentanalyse i Helse Bergen og Helse Stavanger. Hovudkonklusjonen vår er at dei internasjonale samarbeidsprosjekta i all hovudsak vert gjennomført i samsvar med føresetnadane som er fastsett. Det er likevel enkelte område som har større risiko, og som krev ei enda tettare oppfølging og meir systematikk i arbeidet.

Vi har i denne revisjonen ingen særskilte tilrådingar til Helse Vest RHF, men rettar dei følgjande punkta til Helse Bergen og Helse Stavanger.

Revisjonen tilrår at;

- Helseføretaka må vere tydelege på at det internasjonale samarbeidet anten er forankra i dei pålagte oppgåvene til helseføretaka, eller at det vert sett som legitimert i føretaket sitt handlingsrom. Helseføretaka bør vere transparente og kommunisere tydeleg kva for vurderingar som ligg til grunn for korleis det internasjonale samarbeidet er forankra. - Helseføretaka bør systematisk gjennomføre risikovurderingar på eit overordna nivå og for dei enkelte prosjekta i planleggingsfasen, betre målformuleringar og oppfølging i tråd med forskrift om leiing og kvalitetsforbetringar. Tiltak bør setjast i verk der ein vurderer at risiko knytt til anten måloppnåing, helse og miljø og/eller for å overhalde lover og reglar er uakseptabel. - Helseføretaka bør vurdere å etablere eit anti-korrupsjonsprogram for det internasjonale samarbeidet. Programmet bør rettast mot all internasjonal aktivitet, herunder utestasjonerte, samarbeidspartnarar og byggjeprosjekt. - Helseføretaka bør sikre at alle rutinedokument blir publisert i ikkje-redigerbart format og datert. Det bør i tillegg spesifiserast roller og ansvar, og dokumenteigar. Dei bør vidare etablere konkrete og operasjonaliserte beredskapsplanar for personell på oppdrag i utlandet. - Helse Bergen bør gjennomgå og tydeleggjere standardavtalene, mellom anna få fram kva for eit dokument som har forrang dersom det er motstrid. Vidare bør føretaket avklare om internasjonale skatteavtalar vert overhaldt ved lengre opphald enn eit halvt år, då det er opplyst at alle får løn frå Helse Bergen og fullt og heilt skattar til Noreg. Føretaket må òg sikre at tilsette som vert utestasjonert over 12 månader søkjer om framleis medlemskap i norsk folketrygd.

Hofteproteseoperasjon ved Kamuzu Central Hospital, Lilongwe, Malawi (Foto: Helse Bergen)

INNHALD

1. Innleiing 5 1.1 Formål og problemstillingar 5 1.2 Revisjonskriterium og metode 6 1.3 Avgrensingar 6 2. Fakta 7 2.1 Innleiing 7 2.2 Grunngjeving og forankring av det internasjonale engasjementet 7 2.2.1 Generelt 7 2.2.2 Helse Bergen 8 2.2.3 Helse Stavanger 9 2.3 Omfang og organisering 10 2.3.1 Helse Bergen 10 2.3.2 Helse Stavanger 16 2.4 Juridiske tilhøve 21 2.4.1 Helse Bergen 21 2.4.2 Helse Stavanger 26 2.5 Opplæring og oppfølging: Helse, miljø og sikkerheit 27 2.5.1 Helse Bergen 27 2.5.2 Helse Stavanger 30 3. Vurderingar og tilrådingar 31 3.1 Innleiing 31 3.2 Grunngjeving og forankring 31 3.3 Omfang og organisering 32 3.4 Juridiske tilhøve 33 3.5 Helse, miljø og sikkerheit (HMS) 35 3.6 Avslutning - avrunding 37 4. Vedlegg 38 4.1 Om internrevisjon 38 4.2 Oversikt over gjennomførte intervju 38 4.3 Oversikt over Helse Bergen sine internasjonale samarbeidsprosjekt 38 4.4 Oversikt over Helse Stavanger sine internasjonale samarbeidsprosjekt 39

1. INNLEIING

1.1 Formål og problemstillingar Formålet med revisjonen har vore å undersøkje om dei internasjonale samarbeidsprosjekta til helseføretaka vert gjennomført innanfor dei økonomiske rammene og administrative føresetnadane som er fastsett, og at jus, arbeidsgjevaransvar og ulike former for risiko knytt til prosjekta er nøye vurdert.

Mandat for gjennomføring av prosjektet vart handsama av revisjonsutvalet i møte 20.06.2017. I tillegg til formålet, går det fram av saka til revisjonsutvalet at følgjande problemstillingar skal svarast på:

Omfang og organisering

 Kva internasjonale prosjekt/engasjement finst i Helse Vest, og korleis er dei organisert?  Kva er det økonomiske omfanget og korleis er finansieringa?  Korleis blir resultata frå prosjekta målt og rapportert?  Kva område har ein risikovurdert og korleis er risikobiletet på dei vurderte områda?

Juridiske tilhøve

 Kva rettslege tilhøve regulerer føretaka si verksemd i andre land, sett opp mot lovverket i Noreg og i bistandslandet?  Kva er føretaka sitt juridiske ansvar for dei som arbeidar utanlands?  Kva ansvarsposisjon har føretaket og medarbeidarar i tilfelle av pasientskader?  Korleis sikrar føretaka seg mot korrupsjon og andre mislege høve?

Helse, miljø og sikkerheit

 Korleis er HMS ivareteke for eigne tilsette? (vaksiner, opplæring, kunnskap om risiko)  Korleis blir tilsette gjort oppmerksam på rettigheiter og plikter under oppdrag utanlands (eiga tryggleik, pasientsikkerheit, korrupsjonsrisiko)?  Kva slags godkjenningsordningar gjeld for helsepersonell frå samarbeidslanda som kjem for å arbeide i eit av føretaka i Helse Vest?

Revisjonen har kartlagt internasjonale samarbeidsprosjekt i helseføretaka og gjennomgått eit utval av desse. Ulike tilhøve som økonomisk omfang, finansiering, jus, risiko, korrupsjonsrisiko og arbeidsgjevaransvar for tilsette som reiser ut er undersøkt.

5 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

1.2 Revisjonskriterium og metode Revisjonskriterium er krav som vert nytta for å vurdere funn i undersøkingane som vert gjennomført. Kriteria skal være grunna i, eller leidd ut frå, autoritative kjelder innanfor det området som vert revidert. I dette prosjektet er følgjande kjelder til kriterium nytta på overordna nivå:

 Oppdragsdokument frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og helseføretaka sine eigne styringsdokument  Helse 2020 (kapittel 6.2 og kapittel 8)  Stortingsmelding 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap.  Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten  Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2.juli 1999  Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. av 17.juni 2005  God praksis for ivaretaking av tilsette som er sendt ut og HMS på reise

Metodisk har vi nytta intervju og dokumentgjennomgang som grunnlag for rapporten. Vi har henta inn relevante dokument frå føretaka, både generelle dokument og rutinar, og dokumentasjon knytt til enkelte prosjekt. I tillegg har vi nytta data frå ei spørjeundersøking som Helse Bergen utarbeidde i 2017 blant tilsette som har vore utestasjonert ved samarbeidande sjukehus i sør. Vi har gjennomført ein rekkje intervju, både på administrativt leiarnivå og på operativt nivå (prosjektleiarar og tilsette som har reist ut som eit ledd i samarbeidet). Vår samla vurdering er at metodebruk og innhenta kjelder har gjeve eit tilstrekkeleg grunnlag til å svare på prosjektet sitt formål og problemstillingar.

1.3 Avgrensingar For ei vurdering av innsats og i kva grad ein når måla i det internasjonale samarbeidet i Helse Bergen viser vi til ei intern evaluering gjennomført av Helse Bergen i 2017. Evalueringa vart handsama av Helse Bergen sitt styre hausten 2017 (sak 78/17). Her går det fram at internasjonale samarbeidsprosjekt vert vurdert å ha ei rekkje gevinstar for dei samarbeidande sjukehusa. Desse gevinstane er ikkje etterprøvd i denne internrevisjonen. I kva grad ein oppnår måla med dei einskilde prosjekta er heller ikkje vurdert som ein del av den føreliggande undersøkinga.

Av Helse Vest sine fire sjukehusføretak er det berre Helse Bergen og Helse Stavanger som har opplyst at dei har eit formalisert samarbeid med sjukehus i u-land, og som er blitt reviderte. Helse Fonna og Helse Førde har opplyst at dei ikkje har samarbeidsprosjekt på institusjonsnivå. Vi har samstundes fått opplyst at mykje av norsk helsepersonell sitt internasjonale engasjement i u-land skjer på privat initiativ og ikkje gjennom formaliserte samarbeidsavtalar i det helseføretaket kor dei er tilsett. Vi held det som sannsynleg at òg tilsette ved Helse Fonna og Helse Førde har erfaring frå samarbeidsprosjekt med u-land. Vi kjem likevel litt tilbake til dette seinare i rapporten.

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 6

2. FAKTA

2.1 Innleiing Norsk helsepersonell kan ta del i internasjonalt arbeid gjennom oppdrag for frivillige organisasjonar som til dømes Røde Kors eller Legar uten grenser, men òg ved å reise ut på vegner av eige helseføretak. I Helse Vest har Helse Bergen det største omfanget i tal på samarbeidspartnarar, tal prosjekt, økonomisk volum og djupn på involveringa. I 2003 vedtok styret i Helse Bergen å opprette ei eiga organisatorisk eining (Avdeling for internasjonalt samarbeid - AIS), for å føre det internasjonale arbeidet ved institusjonen inn i fastare rammer. Helse Stavanger har også institusjonalisert samarbeidet, hovudsakleg gjennom forskingsprosjekt.

2.2 Grunngjeving og forankring av det internasjonale engasjementet 2.2.1 Generelt Dei regionale helseføretaka har eit ansvar for å setje i verk nasjonal helsepolitikk i helseregionen og skal planlegge, organisere, styre og samordne verksemda i helseføretaka dei eig.1 Helseføretaka skal yte spesialisthelsetenester til befolkninga i sitt område, forsking og undervisning samt andre tenester som står i naturleg samanheng med dette, eller som er pålagt i lov eller avtalt med den kommunale helse- og omsorgstenesta. Helseføretakas fire lovpålagte oppgåver er pasientbehandling, utdanning av personell, forsking og opplæring av pasientar og pårørande.2 Internasjonalt samarbeid eller bistandsprosjekt er i utgangspunktet ikkje ei av dei lovpålagte oppgåvene til helseføretaka.

I oppdragsdokumentet frå HOD til Helse Vest RHF for 2015 er "auka omfang og implementering av klinisk pasientretta forsking, helsetenesteforsking, global helseforsking og innovasjonar som bidreg til auka kvalitet, pasientsikkerheit, kostnadseffektivitet og meir heilskapleg pasientforløp, gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid og aktiv medverknad frå brukarar" eit langsiktig mål under forsking og innovasjon.

I oppdragsdokumentet for 2016 går det fram under andre oppgåver at "Andre relevante tiltak i HelseOmsorg21-strategien [skal] vurderast og implementerast. Her bør det takast omsyn til sentrale målsetjingar for helseforskinga." Regjeringa sin handlingsplan for HelseOmsorg21 2015-2018 er ein av fleire strategiar og handlingsplanar som skal ligge til grunn for utviklinga av tenestene.

I handlingsplanen for HelseOmsorg21 går det fram at "Internasjonalisering er ein føresetnad for all helse- og omsorgsforsking" og at "regjeringa har som mål at Noreg må

1 Lov om helseforetak m.m. av 15, juni 2001 2 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m av 2.juli 1999

7 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

bidra i forsking og innovasjon for å løyse globale helseutfordringar. Dette kan gi varige forbetringar i den globale folkehelsa og utjamning av urimelege helseskilnader. Regjeringa vil byggje på tidlegare innsats og vidareutvikle forskings- og innovasjonsinnsatsen når det gjeld global helse, med særleg vekt på kvinne- og barnehelse."

I oppdragsdokumentet for 2017 er det under Forsking og utvikling omtala at innovasjonssamarbeidet mellom spesialisthelsetenesta og næringslivet skal styrkast i samsvar med HelseOmsorg21- strategien. I denne strategien står global helse sentralt, og det er påpeikt at norske helse- og utdanningsinstitusjonar må ta eit større ansvar for globale helseutfordringar.

2.2.2 Helse Bergen Innhaldet i Helse Bergen sitt internasjonale engasjement speglar delmåla i strategien frå 2010/2013. Ein har som mål å:

 Styrke medisinsk og helsefagleg kompetanse og infrastruktur i partnersjukehusa i sør, gjennom å donere medisinsk-teknisk utstyr samstundes med at ein byggjer opp lokal kompetanse til å drifte utstyret og halde det ved like.  Avhjelpe personellkrise og byggje klinisk kompetanse ved partnarsjukehusa. Ein bistår med spesialistutdanning innan fag som nevrokirurgi, generell kirurgi, ortopedi, , gynekologi og fødselshjelp, samstundes med at Helse Bergen-personell deltek i klinisk verksemd «skulder ved skulder» med lokalt medisinsk personell.  Skape entusiasme og engasjement hos Helse Bergen-medarbeidarar og sør- partnarar.  Byggje kompetanse for Helse Bergen sitt personell gjennom klinisk arbeid ved partnarsjukehusa i sør.  Bidra til omdømme- og merkevarebygging av Helse Bergen/Haukeland universitetssjukehus (HUS) lokalt, nasjonalt, offentleg og privat, gjennom å inkludere internasjonalt engasjement som del av spesialistutdanninga HUS tilbyr.

Det går fram i Helse Bergen si interne evaluering av det internasjonale samarbeidet at "budskap fra alle informanter er at satsingen har stor betydning, den skaper resultater ute, bidrar til å øke klinisk innsats og kvalitet hjemme og er viktig for vår egen måte å forstå oss selv som ansvarlige samfunnsaktører."

I styringsdokumentet frå Helse Vest for 2017 er det under Forsking og utvikling omtala at innovasjonssamarbeidet mellom spesialisthelsetenesta og næringslivet skal styrkast i samsvar med HelseOmsorg21- strategien. I denne strategien står global helse sentralt, og det er påpeikt at norske helse- og utdanningsinstitusjonar må ta eit større ansvar for

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 8

globale helseutfordringar. Det internasjonale samarbeidet er ikkje spesifikt omtala i Oppdragsdokument 2017, og det er heller ikkje omtala i årsrapporten frå Helse Bergen.

Gjennom intervju går det fram at informantane opplever at den internasjonale satsinga er innanfor Helse Bergen si fullmakt og forståing av oppdraget sjølv om det ikkje vert uttrykt eksplisitt i oppdrag frå Helse Vest RHF eller HOD.

I ei særstilling står oppgåva med å stille med operative helseteam til innsats ved kriser i utlandet. I oppdragsdokumentet frå HOD i 2008 fikk Helse Vest RHF i konkret oppdrag å utarbeide beredskapsplanar for krisar og katastrofar i utlandet der det er behov for å hjelpe norske statsborgarar. Konkret er Helse Vest pålagt å stille med to reiseklare beredskapsteam på 6 – 10 medlemmer kvar. Eitt av desse teama skal kome frå Helse Bergen. Denne beredskapen vart aktivert i 2014, då Helse Bergen fekk det komplekse oppdraget å etablere, og sende ut, norske helseteam til innsatsen mot ebola-epidemien i Vest-Afrika.

AIS organiserer dette arbeidet, under leiing av dei beredskapsansvarlege ved Kirurgisk serviceklinikk. Denne oppgåva er teke inn som eitt av delmåla i Helse Bergen sin strategi for internasjonalt samarbeid, men revisjonen har ikkje vurdert korleis helseføretaket har handtert dette oppdraget eller om måla er oppnådd.

Vidare finn vi inntatt som delmål i Helse Bergen sin strategi ein referanse til eit oppdrag om å fungere som nasjonalt kompetansesentert for importsjukdommar, og med det eit eit ansvar for å bidra til å bygge opp kompetanse ved alle helseføretak. Det handlar her om kompetansebygging innan importsjukdommar, men òg epidemisituasjonar og pandemiberedskap.

2.2.3 Helse Stavanger Helse Stavanger har valt å innrette det internasjonale engasjement sitt mot forsking og undervisning, og då i hovudsak forsking på problemstillingar om internasjonal helse. Helse Stavanger grunngjev engasjementet sitt med at det er verdifullt for sjukehuset og i tråd med det oppdraget sjukehusa har når det gjeld forsking, samt HelseOmsorg21.

I tillegg går det fram at internasjonale utfordringar som smittevern og antibiotikaresistens og eit fleirkulturelt samfunn er viktige grunnar for å delta i det globale helsearbeidet. Gjennom intervju går det fram at informantane opplever at den internasjonale satsinga er innanfor Helse Stavangers si fullmakt og forståing av oppdraget, sjølv om det ikkje vert uttrykt eksplisitt i oppdrag frå Helse Vest RHF eller HOD.

Helse Stavanger sitt styringsdokument for 2015, 2016 og 2017 inneheld dei same måla under forsking og innovasjon knytt til global helseforsking og vurdering og implementering av relevante tiltak i HelseOmsorg21-strategien.

9 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

Helse Stavanger rapporterer i årsmeldinga for 2016 at ein jobbar med å oppfylle HelseOmsorg21, mellom anna gjennom at Helse Stavanger har fleire forskarar som jobbar med problemstillingar inn mot globale helseutfordringar. Dei nemner spesielt Safer Births-prosjektet3 som har som mål å etablere ny kunnskap og nye innovative produkt for å utstyre og auke kompetansen for helsearbeidarar, sikrare fødslar og auka overleving hos mødrer og nyfødde i verda.

2.3 Omfang og organisering 2.3.1 Helse Bergen Organisering Eininga for internasjonalt samarbeid, seinare Avdeling for Internasjonalt Samarbeid (AIS), vart grunnlagt i 2003 etter vedtak i styret i Helse Bergen. Avdelinga er samansett av fem tilsette, er ei nivå 2 eining og har det administrative ansvaret for drift av internasjonale helseprosjekt i Helse Bergen. AIS skal mellom anna støtte fagavdelingar med søknadsskriving og rapportering til eksterne gjevarorganisasjonar, drive med personaladministrasjon og praktisk tilrettelegging, og formidle aktuell informasjon om samarbeidsland.

Strategi for samarbeid Med tanke på forankring og styring vart ein strategi for det internasjonale samarbeidet vedteke i 2010 og revidert i 2013. Ny strategi er utarbeida og vedteke hausten 2017. I Helse Bergen sin strategi frå 2010 vert det mellom anna skildra at "Haukeland sitt internasjonale samarbeid skal skje innenfor rammene av målsetninger for norsk bistand og prinsipper for helsebistand. Den overordna målsettinga for norsk bistand er å yte fattigdomsorientert støtte". Vidare skildra strategien argument for det internasjonale samarbeidet, av desse intern kompetansebygging i tillegg til å bidra til å gjere helsetenester av høg kvalitet tilgjengeleg for alle.

I 2017 vart det altså lagt fram ein ny strategi for det internasjonale arbeidet. Her går det fram at Helse Bergen ønskjer å bidra til ei betre global helse for alle gjennom mellom anna å forbetre helsetenestene til befolkninga i området dekka av partnarinstitusjonar. Helse Bergen skal gjennomføre dette ved å bruke eigne faglege ressursar i hovudsak finansiert med eksterne midlar. Dei internasjonale prosjekta skal også bidra til at tilsette i Helse Bergen får auka kompetanse og volumtrening ved arbeid på partnarsjukehus i sør innan viktige fagområder ved hjelp av intern finansiering over helseføretaket sitt budsjett. Det er ein hovudregel at partnarsjukehusa tek initiativ til å utvikle nye prosjekt og det er eit førande prinsipp at partnarskap med sjukehus i sør skal vere mellom to likeverdige partar.

3 Eit forskings- og utviklingssamarbeid mellom tanzanianske og norske myndigheiter og Laerdal Global Health. Sjå www.saferbirths.com

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 10

I strategien for 2017 er det også laga ein handlingsplan for vidare utvikling av den internasjonale satsinga. Tiltaka i handlingsplanen er mellom anna å konsolidere det internasjonale arbeidet i tre store offentlege samarbeidsinstitusjonar i Addis Abeba (Etiopia), Lilongwe (Malawi) og Zanzibar (Tanzania), samt støtteinstitusjonar i Pretoria (Sør-Afrika) og Vellore (India). Dei to siste er meir avanserte universitetssjukehus. Andre tiltak knyt seg til prosjektgjennomføring, som å sikre at alle prosjekt har klare målsetjingar og framdriftsplanar, og å utvikle og implementere struktur, prosess og resultatindikatorar for å kunne evaluere innsatsen jamleg.

Økonomiske rammer Sidan 2003 har det internasjonale samarbeidet vore finansiert med 62,7 mill. kr. over Helse Bergen sitt budsjett og har løyst ut 326,5 mill. kr i støtte frå andre offentlege og private aktørar. Det er teke imot prosjektmidlar frå Utanriksdepartementet, Norad og Fredskorpset, og private donatorar i Bergen, av dette 71 mill. kr frå Trond Mohn over ein periode frå 2008-2017. AIS var fram til 2010 finansiert gjennom eksterne midlar, men har sidan 2010 årleg hatt ei intern finansiering som har gått frå 3,8 mill. kr i 2011 til ca. 13 mill. kr i 2017, og deretter ned til 9,5 mill. kr i 2018-budsjettet.

I strategien for det internasjonale samarbeidet går det fram at det er ei målsetjing å ha ein del intern finansiering og tre delar ekstern finansiering. Eksterne prosjekt, til dømes Fredskorpsprosjekt, gir berre tilskot til løn for personell. Justering opp til grunnløn for utestasjonerte vart reist som krav frå personalavdelinga i Helse Bergen og vart gjennomført i samarbeid med ulike fagforeiningar i 2011.

Tabellen under illustrerer finansiering av prosjekt i Helse Bergen som er pågåande eller avslutta innan dei to siste åra.

Tabell 1 - Finansiering av prosjekt Helse Bergen

Prosjektinformasjon Prosjekt 1 Prosjekt 2 Prosjekt 3 Prosjekt 4 Prosjekt 6 Prosjekt 7 Prosjekt 8 Land Malawi Malawi Tanzania, M alawi Etiopia Zanzibar Nepal Etiopia, India Prosjekt Exchange of “Capacity Building Noma Capacity Addis Bergen Exchange project for Safe blood personnel in the and Improvement stipendprogra building in Neurosurgery improved treatment transfusion supporting field of of Tertiary m postgraduate Programme for patients in services for maternal health Maternal Health surgical training internal medicine, patients in radiology and and Surgical and research peadiatrics/neonatal Zanzibar, pathology Services medicine and drug Kathmandu and Oppstartsår 2008 2008 2007 2014 2010 2011 2016 Avslutningsår 2016 2014 2013 2018 2015 2019 2018 Totalbudsjett 16 091 856 25 686 000 2 200 000 14 774 697 14 010 894 37 050 000 4 186 979 Ekstern Finansieringspartner Fredskorpset No. Amb. Norad Norad Fredskorpset Fredskorpset Fredskorpset Lilongwe/Fredskor Ekstern Finansiering 10 700 000 pset 25 400 000 2 200 000 14 664 697 12 000 000 27 600 000 3 626 979 Intern finansiering 5 391 856 286 000 100 000 2 010 894 9 450 000 560 000

11 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

Samarbeidsprosjekt Helse Bergen sin aktivitet er mangefasettert: Føretaket er involvert i oppbygging av kompetanse hos eigne tilsette så vel som hos tilsette ved samarbeidande institusjonar. Føretakets tilsette er i tillegg direkte involvert i pasientbehandlinga, det vere seg nevrokirurgiske inngrep eller barnefødslar. Helse Bergen tar òg i mot hospiterande helsepersonell frå land i sør, som ledd i kompetansebygging, men vi får opplyst at dei utanlandske helsearbeidarane ikkje tar direkte del i pasientbehandlinga ved Haukeland.

Helse Bergen har valt å ha ein partnarskapsbasert modell for engasjementet og samarbeider med utvalte partnarsjukehus. Samarbeidet er fundert på samarbeidsavtalar (Memorandum of Understanding - MoU) signert av leiinga i sjukehusa på begge sider. Engasjementet har i perioden 2013-2017 omfatta Malawi, Etiopia, Tanzania, Nepal, India og Sør-Afrika..

Nedanfor er eit oversyn over prosjekt som er avslutta i 2012 eller seinare.

Tabell 2 - Prosjekt Helse Bergen

Land Samarbeids- Prosjekt Fagområde Periode Budsjett institusjon (i mill. kr.) Malawi KCH/Bwaila Exchange of personnel Utveksling av jordmødrer, 2008 - 16,1 in the supporting field radiografar og bioingeniørar 2016 of maternal health patologi. radiology and pathology, between Malawi and Norway Malawi KCH/Bwaila Capacity Building and Støtte til 2008 - 25,6 Improvement of kompetansebygging 2014 Tertiary Maternal Health mor/barn/kirurgi/ortopedi. and Surgical Services in Samarbeid HUS, OUS, UNN Central Region, Malawi. Tanzania, MUCHS, Noma stipendprogram Spesialistutdanningsprogram 2007 - 2,2 Etiopia, Yekatit, CMC, for legar frå Etiopia og Tanz 2013 India UiB Malawi KCH, QECH, Capacity building in Utdanningsprogram Master 2014 - 14,8 COM, UiB postgraduate surgical og PhD kirurgi og ortopedi 2018 training and research in Malawi”, 2014-18 Etiopia Addis Bergen Utveksling av legar og 2010 - 14 Neurosurgery sjukepleiarar mellom BLH og 2015 Programme HUS Zanzibar MMH Exchange project for Utvekslingsprosjekt av legar 2011 – 37 improved treatment for og sjukepleiarar 2019 patients in internal medicine, pediatrics/neonatal medicine and drug addiction in Norway and Zanzibar Nepal NRCS Safe blood transfusion Utvekslingsprosjekt av 2016 – 4,2 CBTS/KCH services for patients in bioingeniørar/ 2018 Zanzibar, Kathmandu blodbank and Bergen

Forkortingar: Christian Medical College (CMC), Sefako Makghato Health Sciences University (SMU)/Dr. George Mukhari Academic Hospital (DGMAH), Kamuzu Central Hospital (KCH), Black Lion Hospital (BLH), Mnazi Mmoja Hospital (MMH)

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 12

I strategien for det internasjonale samarbeidet (2017) er det utarbeidd tiltak, og det går her fram at det skal prioriterast å konsolidere det internasjonale arbeidet i dei tre store samarbeidsinstitusjonane i Addis Abeba, Lilongwe og Zanzibar, og støtteinstitusjonane i Pretoria og Vellore.

Figuren under er henta frå strategien 2017 og skisserer modellen for partnarskapa som er inngått med Helse Bergen (der Haukeland universitetssjukehus er oppført som avtalepart i avtaledokumenta med partnarsjukehusa i sør).

Figur 1 - Partnarskapsmodell frå strategi 2017

Roller, ansvar og tilsette si deltaking Rollefordeling mellom avdeling for internasjonalt samarbeid (AIS) og avdelingane i Helse Bergen er skildra i ein presentasjon som vart gjeve ved utreisekurs i 2017.

Tabell 3 - Rollefordeling AIS og avdelingane

Område AIS Avdeling / prosjektleiar Administrativ Økonomi Fagleg oppfølging oppfølging og Rapportering Arbeidsoppgåver tilrettelegging Flybillettar Stillingsskildring Kurspåmelding Måloppnåing i samsvar med prosjekt Bustad Medarbeidarsamtale Medarbeidarsamtale Arbeidsgjevar- og Arbeidskontrakt/tilsetting Tilsetting (permisjon m/løn) personalansvar Løn Forsikring Konflikthandtering Oppfølging av Ta imot og distribuere rapportar Fagleg oppfølging undervegs utestasjonerte i Administrativ oppfølging etter Ta imot rapportar samsvar med heimkomst Fagleg oppfølging etter heimkomst kontrakt

13 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

Gjennom intervju går det fram at AIS sine kontaktpersonar i enkelte prosjekt reiser ut for å følgje opp, samt forsøkjer å forberede medarbeidarane best mogleg i forkant. Det er ikkje utarbeidd rutinar som skildrar roller og ansvar utover det som det vert informert om i utreisekursa og i dei enkelte sine arbeidskontraktar.

Helse Bergen har hatt over hundre tilsette på lengre utanlandsopphald sidan 2003. Tilsette som reiser ut på lengre opphald får grunnløn refundert via AIS. I tillegg vil overlegar som skal ut i overlegepermisjon, verte oppmoda til å ta denne permisjonstida ute på eit av partnarsjukehusa, gjerne som rettleiar for eigne assistentlegar (LIS). Tabellen under spesifiserer tal på utestasjonerte tilsette fordelt på yrkesgrupper.

Tabell 4 - Tal på tilsette frå Helse Bergen utstasjonert (over 45 dagar), fordelt på yrkesgrupper

Tal på tilsette frå HUS utstasjonert i Yrkesgrupper perioden 2003-2017 Bioingeniørar 8 Fysioterapeutar 5 Jordmødrer 8 Legar 40 Sjukepleiarar 35 Radiografar 4 Diverse (venlegast spesifiser) 10 Totalt 110

Av tabellen går det fram at i perioden 2003-2017 har godt over 100 personar vore utestasjonert (over 45 dagar) fordelt på mange yrkeskategoriar. Hovudtyngda av dei som har reist har vore legar og sjukepleiarar. Mange reiser også ut på kortare opphald for klinisk kompetansebygging og volumtrening eller for å undervise lokalt helsepersonell. Dei aller fleste som reiser ut jobbar klinisk ved partnarsjukehusa anten som lege/sjukepleiar eller innan andre yrkesgrupper. Oppfølging av prosjektleiarar og administrativt personell kjem i tillegg.

Risikovurderingar av prosjekta Gjennom intervju går det fram at det ikkje er gjort systematiske risikovurderingar på det internasjonale engasjementet på institusjonsnivå, men at det vert gjennomført risikovurderingar knytt til sikkerheit på dei ulike lokasjonane. Det vert også gjort vurderingar av dei enkelte prosjekta før dei startar opp.

Det vart opplyst frå AIS at det vert gjennomført risikovurderingar av prosjekt i årlege møter med partnarar, og i enkelte tilfelle ved halvårlige oppfølgingsmøter, men dette er ikkje dokumentert.

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 14

Resultatmåling Resultatmåling kan gjerast på overordna mål for det internasjonale samarbeidet, men også i dei enkelte prosjekta. For å vurdere i kva grad Helse Bergen oppnår måla i strategien for det internasjonale arbeidet vart det gjennomført ei intern evaluering i perioden mars – september 2017. Evalueringa konkluderer med at måla i stor grad vert oppnådd, mellom anna gjennom kompetanseutvikling gjennom klinisk erfaring og kulturell forståing, og at den internasjonale satsinga har stor verdi og at den skapar viktige resultat både ute og heime.

I strategiplanen 2017 går det fram at Helse Bergen vil utvikle eit eige system for å følge opp og evaluere det internasjonale samarbeidet gjennom kvantitative og kvalitative indikatorar. Indikatorane skal klargjere kva for informasjon som må samlast inn for at føretaket skal kunne måle både framdrift og fullføring av målsetjingar. Vidare går det fram at AIS vil være ansvarleg for å samle inn naudsynte data for å vurdere aktuell framdrift opp mot dei måla som indikatorane skildrar. Informasjon som vert samla inn frå AIS vil vere eit viktig grunnlag for å evaluere Helse Bergen sitt internasjonale arbeid.

Prosjekta som er finansiert eksternt vert evaluert i samsvar med kontraktane med donator. For dei som deltek i Fredskorpset sitt prosjekt, er det enkelte oppfatningar om at krava til søknadar og rapportering er strenge, og at det er ei utfordring med Fredskorpset sine malar for målutforming og målevaluering då dei ikkje alltid passar godt innan helsetenester. Desse måla vert formidla også til den enkelte medarbeidaren før utreise. Det går tydeleg fram kva som skal målast, men det krev også ei forståing for korleis måla og forventningar skal oppnåast.

Gjennom intervju går det fram at måla i prosjekta som regel er på eit overordna nivå og at det er avgrensa med konkrete mål som skal oppfyllast. Dei overordna måla kan til dømes vere;

 å hjelpe i den medisinske behandlinga  redusere dødelegheit  redusere sjukehusinfeksjonar

Fleire ser det som viktigast å vere til stades som eit godt døme til etterfølging, og bidra til å heve den faglege standarden og arbeidskulturen på lang sikt. Det er avgrensa med måleresultat på dette, men ut ifrå rapportane ser ein over tid at det finn stad ei positiv utvikling.

Prosjektrapportering I dokumentet "Generell informasjon om din tid som utestasjonert tilsett i regi av HUS v/AIS" er det skildra at "AIS ønsker jevnlige rapporter frå uteoppholdet. Vi anbefaler

15 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

dere å skrive så ofte som mulig; det er en fin måte å bearbeide inntrykk på og gjør det lettere å lage sluttrapport etter hjemkomst".

Det kjem fram gjennom intervju at rapportering skjer per e-post utover dei faste prosjektrapporteringane i etterkant.

Alle skal utarbeide sluttrapport med fagleg innhald innan ein månad etter heimkomst. AIS har distribuert ein mal for sluttrapport. I informasjonen til utestasjonerte går det fram at rapportane bør vere faglege, og vere skrive med ein ordlyd som gir at dei kan lesast av alle institusjonar i samarbeidet. Det er ikkje klart definert korleis rapporten skal skrivast og kva det faglege innhaldet skal vere. Av eit møtereferat for Fredkorpsdeltakarar går det fram at erfaringar og innhald bør verte knytt opp til indikatorane og måla for prosjektet slik at dette kan brukast til evaluering og eventuelt til å revidere framtidige mål og indikatorar. Rapportar vert leverte til AIS, som er ansvarleg for å distribuere rapportane til partnarinstitusjonar.

Verdi for helseføretaket Av spørjeundersøkinga som Helse Bergen sette i verk som ein del av den interne evalueringa si, går det fram at dei aller fleste respondentane meiner dei har fått brukt fagkompetansen sin, har bidrege direkte for pasientane og bidrege til kompetanseføring samt at dei har fått kunnskap om sjukdomar som er sjeldne i Noreg. Dei aller fleste seier at dei får erfaringar ute som gir at dei vert betre kvalifisert for det arbeidet dei skal gjere heime, og at dei får ei større forståing for pasientar med bakgrunn frå andre kulturar og eit større perspektiv på eige verke. 60% seier at dei har fått opparbeidd mengdetrening dei vanskeleg kan oppnå heime.

I spørjeundersøkinga svarar omlag halvparten av respondentane at kompetansen og erfaringa deira i liten grad eller ikkje er etterspurt av leiarane eller kollegaene deira når dei kjem tilbake. Like fullt svarar så godt som alle at utanlandsopphaldet gir dei styrka motivasjon og glede i arbeidskvardagen heime.

2.3.2 Helse Stavanger Organisering Helse Stavanger har valt ein forskings- og undervisningsinnretning på det internasjonale engasjement sitt. Opphavleg var engasjementet individbasert, men har gradvis vorte institusjonsbasert. Det internasjonale arbeidet i Helse Stavanger er organisert under forskingsdirektøren, og det er tilsett ein prosjektleiar som har ansvar for internasjonalt engasjement på føretaksnivå. Opphavleg var stillinga anslått til å skulle vere på rundt 20%, men stillinga er i praksis omlag 10% årlig.

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 16

Strategi for samarbeid Helse Stavanger har ein forskings- og undervisningsinnretning på det internasjonale engasjement sitt, noko som betyr at føretaket understrekar at deira personell ikkje skal delta i pasientbehandling, i motsetning til i Helse Bergen. I den opphavlege strategien for det internasjonale engasjementet går det fram at Helse Stavanger har vurdert at bistand ikkje er ein del av helseføretaket sine lovpålagte oppgåver, og at føretaket derfor ikkje kan bruke ressursar på bistand som ein del av si ordinære drift. Det internasjonale arbeidet er derfor innretta mot forsking og undervisning.

Den første strategien for partnarskap med institusjonar i utviklingsland vart etablert i 2012. Hovudformålet var å utvikle forskingssamarbeid og drive gjensidig oppbygging av kapasitet. Eit viktig prinsipp var at Helse Stavanger skulle prioritere forskingssamarbeid og i nokon grad undervisningssamarbeid for å byggje opp lokal kompetanse som kunne bidra til ei varig endring og utvikling ved samarbeidande institusjonar.4 Då strategien vart vedteken var det allereie ei rekkje pågåande private initiativ og engasjement som involverte tilsette frå Helse Stavanger; Etiopia, Kamerun, Tanzania, Mosambik, Somalia, Kongo, Madagaskar og Kambodsja.

Helse Stavanger ønskte å ha et avgrensa tal prosjekt som sjukehuset skulle ha eit offisielt engasjement i og samarbeidsavtalar med på institusjonelt nivå.5 Kriterium for å velje ut samarbeidsprosjekt var at omfanget av prosjektet var avgrensa, prosjektet skulle ha lokal nytte, vere mogleg å gjennomføre utan mykje ressursar og ha høg forskingskvalitet.6 I strategien vart det valt å fokusere på samarbeid med Tanzania, Kamerun og Nepal.

Helse Stavanger starta i 2017 arbeidet med å vidareutvikle og fornye strategien for internasjonalt samarbeid / Global Helse. I eit notat til leiargruppa går det fram at ein i prosessen er oppteken av verdigrunnlag og målsetjing, prinsipp for gjennomføring, finansiering, prioritering og val av samarbeidspartnarar med vidare. Det er foreslått at det skal opprettast ei eining (sekretariat) for Global Helse under forskingsavdelinga som kan gi støtte til dei ulike prosjekta. Forankringa skal fortsatt vere i forsking, men ein ser for seg at framtidige prosjekt kan involvere ein kombinasjon av aktivitetar knytt til klinikk og pasientbehandling, medisinsk teknisk utstyr og leiing, OU og administrasjonskomponentar.

Notatet legg til grunn at finansieringa i størst mogleg grad vert dekka av eksterne midlar. Men strategiutvikling, søknadsskriving, deltaking i nettverk, intern kompetanse- og kulturoppbygging omkring global helse og utvikling av føretaket sin identitet må truleg dekkast av interne midlar. Leiargruppa godkjente vidareutvikling av strategien i tråd med det notatet som var lagt fram. Revidert strategi skal leggast fram for leiargruppa i 2018.

4 Strategi for partnerskap med institusjoner i utviklingsland. 2012. Helse Stavanger. 5 Strategi for partnerskap med institusjoner i utviklingsland 2012 6 Ledergruppenotat 2013

17 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

Økonomiske rammer Kostnadane ved Helse Stavanger sitt internasjonale engasjement innan global helse er på rett over 1,6 mill. kr. for perioden 2014-2017, og vert dekt over forskingsbudsjettet.

Tabellen under viser eit oversyn over dei samla kostnadene knytt til det internasjonale engasjementet innan global helse i perioden 2014 til 2017.

Tabell 5 - Samla kostnader knytt til Helse Stavanger sitt internasjonale engasjement innan global helse (i NOK)

2014 2015 2016 2017 Totalt 101 230 756 445 419 963 351 200 1 628 838

I tillegg kjem lønsmidlar til tilsett ved forskingsavdelinga som har ansvar for internasjonalt engasjement på føretaksnivå, samt til ein person som er tilsett i Helse Stavanger i forskingsavdelinga, men som har sitt daglege verke hos SAFER7 som forskingskoordinator og prosjektleiar for prosjektet SaferBirths. Det samlar seg også opp kostnadar knytt til lønsmidlar for dei som reiser ut. Dette vert dekt av avdelingane/forskingsavdelinga. Enkelte av prosjekta Helse Stavanger er involvert i tek også imot finansiering frå ei rekkje andre kjelder. Dette gjeld særleg Safer Births prosjektet, som får det meste av finansieringa si eksternt. Av premissane for den nye strategien går det fram at nye prosjekt i størst mogleg grad bør vere eksternt finansiert.

Føretaksdirektøren seier at sjølv om det økonomiske omfanget av engasjementet er avgrensa, er det internasjonale engasjementet i seg sjølv svært viktig.

Samarbeidsprosjekt Helse Stavanger har valt å ha ein partnarskapsbasert modell for engasjementet og samarbeider med utvalte partnarsjukehus. Engasjementet har i perioden 2013-2017 i hovudsak omfatta ulike forskingsprosjekt i Tanzania, samt økonomisk støtte/tilrettelegging til to mastergradstudentar med relevant forskingsprotokoll i Kamerun og Etiopia. Tilrettelegging for feltarbeid i Kamerun og Etiopia er rein stipendstøtte til relevante prosjekt Helse Stavanger kan ha nytte av, og inneber ikkje noko ansvar eller plikt for helseføretaket si side utover støttebeløpet.

Det pågåande samarbeidet er i dag konsentrert om to sjukehus i Tanzania. Samarbeidet er fundert på samarbeidsavtalar (Memorandum of Understanding - MoU) signert av

7 Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research – er en stiftelse og et læringssenter som er opprettet i samarbeid mellom Stavanger Universitetssykehus, Universitetet i Stavanger og Laerdal Medical AS.

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 18

leiinga i sjukehusa på begge sider. I tillegg har Stavanger signert ein avtale om å delta på «pediatristafetten» som er eigd/leia av Helse Bergen, men har førebels ikkje delteke med personell. Nedanfor er eit oversyn over Helse Stavanger sine samarbeidsprosjekt i perioden 2013-2017.

Tabell 6 - Helse Stavanger sitt internasjonale engasjement 2013-2018 innan global helse

Kostnad Land Sjukehus Prosjekt Type prosjekt Periode 2014-17 (NOK) Forsking og undervisning 2014 - Tanzania Muhimbili Ultralydprosjekt inkl. innkjøp av 635 285 16 ultralydapparat Muhimbili Safer Births: Tanzania og Redusere dødelegheit Forsking / SAFER Pågående Haydom hos nyfødde Muhimbili Safer Births - 2015 - Tanzania og Finansiering av Forsking / SAFER 300 000 19 Haydom Principal investigator Safer Births - 2014 - Tanzania Haydom Finansiering av Forsking / SAFER 627 353 17 dr.grad Tanzania Pediatristafett Personell/Samarbeidsavtale 2016 - 0 Tilrettelegging Forsking / Mastergrad Kamerun 2015 15 000 feltarbeid Misjonshøgskolen Tilrettelegging Forsking / Mastergrad VID Etiopia 2017 51 200 feltarbeid vitenskapelige høyskole Kompetanseoverføring Antibiotikaresistens, Ortopedi, og Tanzania Haydom Medisinsk Teknisk Forsking og undervisning 2018 0 utstyr samt kompetanseheving via nett innan ulike fag

Som ein del av samarbeidsprosjektet ved Muhimbili har Helse Stavanger skaffa medisinsk utstyr lokalt (ultralydapparat) som vart nytta til forsking. I intervju går det fram at Helse Stavanger var ansvarleg for anskaffinga som skjedde lokalt i samsvar med norske rutinar for anskaffingar.

Deltaking frå tilsette Omlag 10 medarbeidarar er involvert i det internasjonale samarbeidet i Helse Stavanger, og dei tilsette reiser ut for kortare periodar, maksimalt to veker. Hausten 2017/vinteren 2018 er ein i ferd med å utvide samarbeidet med Haydom til å dekkje fleire fagområder. Dersom dette vert realisert vil det vere fleire medarbeidarar som vert involvert i arbeidet, då arbeidet og erfaringsutvekslinga vil skje gjennom bruk av IKT-utstyr slik at det ikkje vil gje auka reiseaktivitet.

19 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

Risikovurderingar av prosjekta Forskingsdirektøren informerer om at det i Helse Stavanger ikkje er gjort systematiske risikovurderingar på det internasjonale engasjementet på institusjonsnivå, men at det vil verte gjort naudsynte risikovurderingar i samband med arbeidet med ny strategi og handlingsplan for det internasjonale engasjementet. Det vert likevel gjort ei vurdering av dei enkelte prosjekta når dei startar opp og undervegs. Som ein følgje av risikovurderingar kombinert med reiseråd frå UD vart prosjektet i Kamerun avlyst med bakgrunn i sikkerheitssituasjonen i landet. Det vedtekne samarbeidet med Nepal vart droppa som ein følgje av at samarbeidsrelasjonane ikkje lenger var til stades.

Helse Stavanger har ikkje noko ansvar knytt til mastergradstudentane som reiser ut med delstipend frå helseføretaket, og gir derfor ikkje risikovurdering av desse. Omfanget av den internasjonale aktiviteten er avgrensa og risikovurderingane har derfor hatt lite praktisk omfang. Informantane opplever at det har vore ei utvikling når det gjeld rutinar for risikovurderingar av sikkerheit og HMS. Medan det tidlegare var få retningsliner for dette, har tematikken vore sett på dagsordenen og det vart informert om at forskingsavdelinga er i ferd med å utvikle retningsliner/rutinar.

Resultatmåling og prosjektrapportering Gjennom intervju med tilsette i Helse Vest går det fram at det overordna rammeverket for prosjekta er dei signerte MoUane som inneheld generelle hovudmål. Det går vidare fram at det vert definert konkrete resultatmål for det enkelte forskingsprosjekt, og det vert etablert forskingsprotokoller. Gjennom intervju går det fram at all forsking i tillegg vert vurdert og får godkjenning av etisk komité i alle aktuelle land før ein startar opp. For forsking som resulterer i publikasjonar mv. får Helse Stavanger forskingskreditt. Det går fram gjennom intervju at Helse Stavanger i tillegg har ein praktisk nytte av forskingsresultata i sitt eige arbeide, til dømes på området nyfødd.

Rapporteringsregimet varierer avhengig av omfang og prosjektgang. I intervju vert det opplyst at det normalt sett vert utarbeidd status og framdriftsrapportar to gongar årleg, i tillegg til at det vert levert ein sluttrapport. I framdriftsrapporten skal det rapporterast på førebelse funn, progresjon og gjennomførte aktivitetar samt vidare planar. I sluttrapportane skal det rapporterast på resultat. Det er utarbeidd ein mal for prosjektrapportering og evaluering. Det er i tillegg eit krav at dei tilsette som er involvert i det internasjonale arbeidet formidlar sine inntrykk og erfaringar når dei kjem att.

Verdi for helseføretaket Det går fram frå intervju at Global Helse og det internasjonale samarbeidet er eit viktig område for Helse Stavanger, sjølv om omfanget er avgrensa. Vidare går det fram at den globale identiteten som det internasjonale arbeidet er med på å skape vert opplevd å

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 20

påverke organisasjonen sin evne til holde seg oppdatert og evidensbasert, og at det også er verdifullt ved at metodar som først er utvikla som ein del av den globale helsesatsinga opnar nye moglegheiter og perspektiv for framtidas sjukehus gjennom auka bruk av mobil teknologi og andre opplegg for kompetanseutvikling (lavdose og hyppig frekvens). Informantane fortel også at det bidreg til å justere forventningar til utstyr og ressursbruk innanfor det norske helsevesenet.

Det går fram av intervju at engasjementet har stor verdi for Helse Stavanger gjennom kompetanseheving og gjensidig erfaringsutveksling til dømes med «kengurumetoden»8, ortopedi og antibiotikaresistens. Det gir også mogleg forsking og samarbeid, som på sikt kan gi endra standardbehandlingar for pasientar, til dømes meir bruk av konservativ behandling ved brotskadar i staden for kostbare invasive behandlingsmetodar.

Av intervju og prosjektrapportar kan ein sjå at sjukehuset har nyttiggjort seg erfaring og innsikt frå prematuravdelinga tilrettelagt for kengurumetoden ved Muhimbili, og at dette har gitt positive innspel til vidareutviklinga av dette konseptet ved Helse Stavanger. Tilbakemeldinga til internrevisjonen er at erfaringane frå arbeid innan global helse også gir tilsette erfaringar og kompetanse dei vanskelig kan tileigne seg i Noreg, men som vil vere verdifullt ved seinare pasientbehandlingar.

2.4 Juridiske tilhøve 2.4.1 Helse Bergen Arbeidsavtalar, arbeidsgjevaransvar og forsikringsordningar Helse Bergen har arbeidsgjevaransvar for dei som reiser ut på oppdrag for føretaket, inkludert dei som reiser ut i overlegepermisjonar. Alle som reiser ut er omfatta av føretaket sine regulære reise- og personalforsikringar.

I dokumentet "Informasjon til utestasjonerte" vert det informert om at informasjon om forsikringar og tildeling av forsikringskort vert ordna via AIS. For reiser under 45 dagar er det ei eiga tenesteforsikring som gjeld for tilsette, men ikkje familie som følgjer med. For reiser over 45 dagar har Helse Bergen ei utvida forsikring for utestasjonerte som også omfattar medfølgande familie. I rutinen er det tilrådd at dei utestasjonerte har forsikringskortet tilgjengeleg til alle tider. For fritidsulykker/yrkesskadar er det teikna ei personalforsikring i DnB (Kollektiv ulykke) som omfatter ansatte med familie som arbeider uke meir enn 2 veker.

Eit særleg spørsmål gjeld korleis Helse Bergen sikrar medarbeidarane sine i høve til risikoen for at dei under utestasjoneringa kan bli involvert i hendingar med alvorlege pasientskader. Føretaket opplyser at dei ikkje får teikna ansvarsforsikring for «malpractice» (som ein kan gjengi som «uakseptabel feilbehandling») for utestasjonerte. Vi får opplyst at det er partnarsjukehusa i sør som er ansvarlege ved eventuelle tilfelle

8 Spedbarn i sjal surret til kroppen slik at mødre kan gjere ulike aktiviteter mens dei har barnet hos seg

21 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

av malpractice, og at det ikkje er stor risiko for at norsk helsepersonell kan bli stilt til ansvar.

Det har ikkje vore tilfelle av at utreisande har fått klage på seg om malpractice ved nokre av partnarsjukehusa. Gjennom intervju går det fram at generelt sett får pasientskader få eller ingen konsekvensar for partnarsjukehusa. Samtidig informerer enkelte at det er aukande merksemd knytt til pasientklagar, særskilt hos dei meir ressurssterke.

Det er krav til arbeidstillating ved lengre opphald i landa kor Helse Bergen har tilsette. AIS har etablert rutinar og rettleiing for at alle tilsette skal ha arbeidstillating på plass før dei startar arbeid. I dokumentet "Generell informasjon om din tid som utestasjonert tilsett i regi av HUS v/AIS" er det skildra at; "Alle våre utestasjonerte må følge lokale regler for arbeidstillatelser, og vi oppfordrer alle til å levere inn søknad så raskt som mulig etter ankomst. Det tar ofte noen uker før man har fått papirene godkjent. Dokumentkrav varierer noe frå land til land. AIS distribuerer informasjon om krav i det aktuelle landet".

Helse Bergen har etablert eigne maldokument med dokumentkrav for søknad om arbeids- og opphaldstillating i dei ulike samarbeidslanda. Dokumenta er ikkje daterte, og revisjonen viser at det eksisterer fleire liknande dokument med ulikt innhald for same land. Det er spesifisert at AIS støttar den enkelte i prosessen ved å sørgje for oversetting av dokument til engelsk og ved å sende over dokument for arbeidstillatelse på førehand til rette vedkommande på samarbeidsinstitusjonen ute slik at dei kan førebu prosessen. Den enkelte medarbeidar må ta med seg originaldokumentet og vise dette fram ved ankomst for å få arbeidstillatelsen. Til dømes er det i dokumentet "Dokument krav for søknad om oppholds- og arbeidstillatelse i Malawi" skildra at det må søkjast om opphalds- og arbeidstillating etter framkomst, og at dette ordnast av lokale medarbeidarar.

Tida det tar å hente inn ei arbeidstillating varierer frå land til land, men det er i alle tilfelle kravd at den som skal ha arbeidstillatinga møter opp personleg for å søkje på eit immigrasjonskontor. I fleire av partnarsjukehusa er det etablert ei koordinatorrolle slik at søknadar går gjennom denne personen.

Det går ikkje fram av dokumenta om den tilsette kan starte arbeidet sitt før opphalds- og arbeidstillating er innvilga eller om dette er ulovleg. AIS informerer om at arbeidstillating som hovudregel må vere på plass før den tilsette startar i jobben ved partnarsjukehuset. Gjennom intervju går det fram at det har funne stad arbeid i ventetida på arbeidstillating. Ein av informantane opplyser at det tok ein månad før arbeidstillatinga var på plass, men at ho praktiserte medan ho venta på formell tillating. Informanten kjenner til fleire tilsvarande tilfelle. I enkelte land kan det vere ventetid på å få søknaden handsama.

AIS opplyser at praksisen om å ha arbeidstillating på plass vert følgt av dei tilsette og at det har vore eit stort fokus på dette dei siste åra, men at det unntaksvis har skjedd at arbeidstillatingar ikkje har vore klare, og at enkelte medarbeidarar har starta å arbeide

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 22

med godkjenning frå det lokale sjukehuset. AIS informerer at vedkomande då arbeider som observatør og med undervisning/rettleiing medan ein ventar på at arbeidstillatinga ligg føre, og deltek elles berre som pleiefunksjon mot pasientar.

Det vert laga arbeidsavtalar for alle utestasjonerte. I malen for arbeidsavtalen vert det stilt krav til at arbeidstakar skal delta på følgjande før avreise til tenestestaden:

- Samtale med fagleg prosjektkoordinator – faglege utfordringar - Samtale med administrativt ansvarleg ved AIS - Delta på AIS sitt Utreiseseminar

I arbeidsavtalen går det fram at arbeidstida er 37,5 timer per veke frå måndag til fredag, og at arbeidstakar kan verte tatt inn i vakter på avdelinga utanom vanleg arbeidstid. Det vert ikkje betalt ut løn for overtid, men eventuell overtid kan avspaserast etter avtale med leiar ved partnarsjukehuset. Frå personal- og organisasjonsavdelinga i Helse Vest vert det informert om at nordmenn som utfører løna arbeid i utlandet som oftast vil vere omfatta av internasjonale reglar for skattelegging av arbeidsinntekt. Det ligg gjerne føre skattekonvensjonar (bilaterale eller multilaterale) mellom Norge og landa det gjeld. Desse skal først og fremst sikre at innbetaling av skatt skjer slik landa har avtalt, og hindre dobbeltskattelegging, men omhandlar også ei eventuell skatteplikt til landet ein arbeidar i. Ofte trer lokal skattelegging inn ved arbeidstilhøve av lengre varigheit enn 183 dagar (dvs. ½ år), med mindre noko anna er avtala. AIS informerar at alle vert løna frå Helse Bergen og skattar fullt og heilt til Noreg, og det er ikkje informert om vurderingar knytt til skattekonvensjonar.

AIS opplyser at arbeidsavtalane vert reviderte og forbetra kontinuerleg.

Anti-korrupsjon Det er HUS og Helse Vest sitt etiske regelverk som gjeld for tilsette uavhengig av om dei jobbar i Noreg eller i utlandet. I samarbeidslanda i sør er det vesentleg større risiko for at dei tilsette hamnar i situasjonar som involverer korrupsjon, enn i Noreg.

I dokumentet "Generell informasjon om din tid som utestasjonert tilsett i regi av HUS v/AIS" går det fram at "HUS og AIS tar sterk avstand frå bestikkelser av offisielle tjenestemenn". Det går ikkje fram at det er gitt føringar gjennom rutinar om korleis dei utreisande skal stille seg til korrupsjon, rapporteringsrutinar mv. utover det som er skildra i dei etiske retningslinene.

Enkelte av informantane fortel at dei har opplevd forsøk og tilfelle av korrupsjon. Til dømes at lokalt personell vert kontakta for å få komme til operasjonar, endringar i prioriteringsrekkefølgje og små hendingar i kvardagen kor det vert gjort forsøk på å krevje små beløp for hjelp og tenester. Haldninga til informantane er at det er nulltoleranse for korrupsjon, og at ein ikkje skal betale seg ut av situasjonar. Får ein ei bot eller gebyr, skal ein forlange å få kvittering. Denne haldninga vert tydeleg formidla

23 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

til alle som skal reise ut. I det heile tatt forsøkjer ein å forberede eigne medarbeidarar best mogleg på alle praktiske, kulturelle og sikkerheitsmessige utfordringar ein kan komme ut for.

AIS informerer om at det skal rapporterast på hendingar knytt til korrupsjon, men ingenting er rapportert så langt.

Involvering i eigedom og byggeprosjekt Helse Bergen står som eigar av «Haukeland House» i Vellore (India) og på Zanzibar, bygg som dei òg har vært med å føre opp. Dette er leilegheitskonsept der føretaket tilbyr overnatting for tilsette på oppdrag ved dei lokale sjukehusa. Begge bygga står på tomt tilhøyrande dei lokale institusjonane.

Bygget i India kosta ca 650,000 kr og er nedbetalt, mens det på Zanzibar hadde ein kostnad ca. 3,2 mill kr. Der står det att ca. 1,5 mill kr å nedbetale.

Haukeland House på Zanzibar (Foto: Helse Bergen)

Føretaket har òg vore involvert i fleire andre byggeprosjekt.

Helse Bergen bidrog med å hente inn finansiering til bygging av ny barneklinikk på Zanzibar. Ein avtale vart inngått mellom Helse Bergen og Ministry of Health / Mnazi Mmoja Hospital i mai 2014. Av den går det fram at Rans Construction Company of Zanzibar er valt entreprenør. Det går også fram i Memorandum of Understanding (MoU) at UD, ved Noregs ambassade i Dar Es Salaam, har innvilga tilskot på fem mill, kr. Vidare innvilga Helse Bergen, med hjelp av eksterne midlar, å finansiere balansen med ein mill. kr. avhengig av svingingar i valuta.

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 24

I MoU går det fram at rolla til Helse Bergen mellom anna er;

 Følgje opp at tilskotet vert nytta som føresett  Rapporterer til UD i samsvar med tilskotsbrev  Har eit kontaktpunkt for å koordinere HUS ansvar  Kan komme på feltbesøk og evaluere prosjektet  Gir arkitektoniske råd og råd om teknisk utstyr  Deltek i periodiske møter og feltbesøk med prosjektteamet og RANS  Betale entreprenør i samsvar med betalingsplan etter godkjenning frå sjukehuset sin prosjektansvarlege

I tilskotsbrevet frå UD er det mellom anna stilt krav om at det norske regelverket for anskaffingar skal følgjast og at prosjektet skal evaluerast i etterkant.

I evalueringsrapporten sendt UD går det fram at prosjektet overskreid budsjettet, og det vart henta inn ekstra finansiering gjennom private donatorar i Noreg og myndigheitene på Zanzibar. Det går fram gjennom intervju at ekstrakostnaden dels var forårsaka av valutasvingingar som det ikkje var tatt høgde for. Det vart i samband med dette laga ein tilleggsavtale i 2016 kor det går fram at Helse Bergen gjennom ekstern finansiering har avtala å finansiere 11,3 mill. kr.

Helse Bergen har også gitt støtte til bygging av "Mental Health Ward" ved Kidungo Chekundo Hospital på Zanzibar med 8 mill. kr. Dette er 50% av kostnadane for bygget, resterande 50 % finansierast av helseministeriet på Zanzibar. I avtalen frå november 2016 går det ikkje fram om føretaket har nokon rolle utover å gi finansiell støtte.

Det vart i 2015 inngått eit "Memorandum of understanding" (MoU) mellom Helse Bergen, helsemyndigheitene i Malawi, AO Foundation og Christian Blind Mission om å byggje eit nytt traumesenter i i Lilongwe - Lilongwe Institute of Orthopaedic and Neurosurgery (LION) - Malawi. Rolla til føretaket i bygginga er mellom anna;

 Koordinere og assistere i å skaffe finansiering til bygget og utstyr  Ha finansiell kontroll av donasjonar  Skaffe prosjektleiar, teknisk ekspertise for bygginga og byggjeplan  Skaffe ekspertise og gje råd om innkjøp og vedlikehald av utstyr  Fasilitere innkjøp av utstyr med langtidsserviceavtalar  Ha ein koordinerande person for ansvar til Helse Bergen  Fortsette trening av personell  Fortsette etablert samarbeid for å støtte kirurgar i Malawi

Det går fram at føretaket også skal vere representert i styret for bygginga.

Det går fram i intervju at det har vore fleire diskusjonar i leiargruppa i Helse Bergen om bygging av eit «Haukeland House» i Malawi etter modell frå India og Zanzibar. Det ligg i det denne revisjonen vert avslutta, føre konkrete planar om dette.

25 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

AIS opplyser at styret er informert om byggjeprosjekta, men at desse ikkje er styrehandsama, og vidare at det er administrerande direktør som godkjenner planane. Rolla og oppgåvene i byggjeprosjekta er ikkje skildra i styrande dokument, men i dei enkelte samarbeidsavtalane med lokale myndigheiter for det enkelte byggeprosjektet, i avtale med donator, og i anbod og kontraktar. AIS informerer om at "innkjøp av utstyr i Noreg med beløp over NOK 100 000 blir gjort i henhold til anbudsregler i Helse Bergen. Vedrørende bygg i Sør så legges det alltid ut anbud lokalt i henhold lokale lover og anbudsregler, og anbud lokalt på bygg i sør har med minst 3 tilbydere. I Malawi prekvalifiseres tilbyderne på den nye LION sykehuset. Anbudsdokumenter blir sent til gjennomsyn av alle involverte parter, inkludert byggeteknisk rådgiver på Haukeland før kontrakter signeres."

2.4.2 Helse Stavanger Arbeidsavtalar, arbeidsgjevaransvar og forsikringsordningar Helse Stavanger har ikkje utarbeidd eigne arbeidsavtalar for tilsette som deltek på internasjonale prosjekt i regi av føretaket.

Tilsette i Helse Stavanger som reiser ut på oppdrag derifrå, søkjer permisjon med løn og er underlagt føretaket sitt arbeidsgjevaransvar. Oppdrag for frivillige organisasjonar mv. er under deira instruksjon og har ikkje noko med den tilsette sitt arbeidsforhold i Helse Stavanger å gjere. Det same gjeld medarbeidarar som reiser ut i overlegepermisjonar. Føretaket seier òg at det heller ikkje har ansvar for mastergradstudentane som får delstipend eller for personar involvert i Safer Births prosjektet utover prosjektkoordinatoren. Dei som har permisjon frå helseføretaket har framleis arbeidstakarforholdet sitt der, og vil være omfatta av ordinære personalforsikringer, men ikkje yrkesskade med meir.

Tenestereiser utanlands skal meldast inn som tenestereiser i GAT-systemet slik at dei tilsette er dekt av dei regulære personalforsikringane for sjukdom og ulukke. Ved behov for tilleggsforsikring opplyser Helse Stavanger at desse vil verte dekt av arbeidsgjevar.

Engasjementet til Helse Stavanger har eit forskings- og undervisningstilsnitt, og dei som reiser ut er ikkje direkte involvert i pasientbehandling. Tilsette gir ikkje kliniske råd og rettleiing i konkret pasientbehandling, har ikkje hatt behandlingsansvar eller pasientansvar, men bidreg i faglege diskusjonar, bruk av utstyr, samlar inn forskingsdata mv.. Det har derfor ikkje vore naudsynt med arbeidstillating og godkjenning for å praktisere klinisk, får vi opplyst i Helse Stavanger.

Anti-korrupsjon Helse Stavanger sitt etiske regelverk gjeld for alle tilsette uavhengig av om dei jobbar i Noreg eller er på tenestereise og oppdrag i utlandet. I samarbeidslanda i sør er det vesentleg større risiko for at dei tilsette hamnar i situasjonar som involverer korrupsjon

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 26

enn i Noreg. Korrupsjon er difor eit tema på utreisesamtalane for å forberede deltakarane på moglege situasjonar. Som eit preventivt tiltak for å forhindre korrupsjon opplyser Helse Stavanger at dei har tatt opp null-toleransen sin med partnarsjukehusa. Vidare opplyser ein informant at risikoen er ytterlegare redusert som følgje av at ein ikkje bringar med seg finansiering av noko slag og heller ikkje deltek i pasientbehandling.

Koordinator for Safer Births-prosjektet seier at korrupsjon er heilt uakseptabelt, og at ein ikkje betalar for tenester og offentlege tillatingar, men heller ventar til det let seg løyse utan bestikkingar.

2.5 Opplæring og oppfølging: Helse, miljø og sikkerheit 2.5.1 Helse Bergen Spørjeundersøkinga gjennomført hos tilsette i Helse Bergen som har vore utestasjonert ved samarbeidande sjukehus i sør viser at 70% av respondentane ikkje hadde tidlegare erfaring frå helsearbeid i u-land då dei reiste ut i regi av Helse Bergen. Dette stiller krav til tilrettelegging og opplæring.

AIS har ansvar for den administrative oppfølginga og tilrettelegginga, medrekna økonomi og forsikring, reise og opphald, samt at avdelinga har arbeidsgjevar/personalansvaret for dei som reiser ut. Prosjektleiar og fagavdeling har fagansvaret, dette inneber eit ansvar for å rekruttere, spesifisere stillingsskildringar og arbeidsoppgåver, oppnå mål samt ansvar for fagleg oppfølging.

Før utreise Det er etablert rutinar som skal sikre at dei som reiser ut får kontrakt og arbeidsskildring, i tillegg til utreiseinformasjon frå AIS, tilbod om utreisekurs, nødvendig vaksinering, fagleg informasjon, samt tilbod om samtale med kriseteam. Den tilsette er sjølv ansvarleg for å setje seg inn i dei lokale tilhøva, dette skjer gjennom tidligare utestasjonerte og informasjon frå AIS og prosjektleiar.

Helse Bergen gjennomfører utreisekurs for alle som reiser ut i regi av sjukehuset både på kortare og lengre opphald. Kurset vert gjennomført 1-2 gongar i året. Utreisekurs er obligatorisk for alle Fredskorpsdeltakarar, og vert tilrådd alle som ikkje har vore ute tidlegare, inkludert medfølgande ektefeller. På kurset gjennomgår ein tema som formål med det internasjonale arbeidet, AIS si rolle og oppfølging, vilkår og retningsliner for fredskorpsprosjekt, infrastruktur og utstyr i Afrika, medisinsk etikk, stressmestring, reisemedisin, HMS for utestasjonerte og erfaringar frå utestasjonerte.

Det går fram frå dokumentgjennomgangen og intervjua at utreisekursa opplevast som nyttige av de tilsette, og at dei omhandlar relevante tema, inkludert korrupsjon og haldningar.

27 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

Fredskorpsdeltakarane deltek i tillegg på eit obligatorisk utreisekurs i Afrika/Asia i regi av Fredskorpset. Informantane seier at kursa har vore nyttige, og mellom anna omhandla tema som sikkerheit, korrupsjon, makttilhøve og kulturelle forskjellar.

AIS har utarbeidd eit informasjonshefte med generell praktisk informasjon til alle utestasjonerte i regi av Helse Bergen. Dokumentet er sist oppdatert september 2017. Informasjonsheftet inneheld relevant praktisk informasjon delt inn i 5 hovudkategoriar; generell informasjon (flybillettar, bustad og forsikring), før avreise, under reisa, under opphaldet og etter heimkomst. Informasjonen er svært kortfatta og summarisk. Det er i tillegg utarbeidd tekstdokument med meir detaljar rundt vaksinering, MRSA, røntgen thorax og skadar samt søknad om arbeidstillating og visum. AIS har vidare utarbeidd bloggtips og rettleiar til bruk av sosiale mediar, solvettreglar og kriseplanar.

AIS har også utarbeidd eit informasjonshefte til Fredskorpsdeltakarar og andre hospitantar som skal på utveksling til Bergen. Heftet er kortfatta og lett tilgjengeleg og inkluderer naudsynt praktisk informasjon, kontaktdetaljar samt informasjon om røntgen thorax og MRSA-test med vidare. Det er ikkje etablert godkjenningsordningar for utanlandske helsearbeidarar på utveksling/hospitering i Noreg, då desse ikkje har høve til å praktisere i Noreg.

Under opphaldet Under opphaldet står AIS for administrativ oppfølging, medan fagavdelinga står for fagleg oppfølging. Av møtereferat går det fram at dei tilsette opplever at dei har fått naudsynt oppfølging og bistand frå AIS når dei har vendt seg dit samt at kommunikasjonen med fagavdelinga i føretaket / prosjektleiar har vore tilfredsstillande. Data frå spørjeundersøkinga i Helse Bergen si interne evaluering viser at dei fleste har vore nøytrale eller nøgde med moglegheitene for å kunne kommunisere med AIS, eigen leiar i Helse Bergen og med leiinga lokalt. Det er likevel enkelte respondentar som har opplevd moglegheitene for kommunikasjon som mindre gode. AIS opplyser om at det er lokale kontaktpersonar for alle prosjekta.

Alle som reiser ut bur i bustad skaffa via AIS. Tilbakemeldingane som er gjeve i spørjeundersøkinga er at dei fleste seier at butilhøva er tilfredsstillande. I India og på Zanzibar har ein etablert eit Haukeland House med fleire leilegheiter på ein campus. AIS informerer om at dette er gjort for å sikre nøktern standard og sikkerheit. Tilbakemeldingane er at dette fungerer bra og at sikkerheita vert opplevd som godt teke hand om9.

9 Det kan vere risikofylt å involvere seg i enkelte land, på mange vis. Det viser ein dom frå Oslo tingrett i 2015. Den gjaldt medarbeidarar i Flyktninghjelpen som vart bortført på oppdrag i Kenya. Flyktninghjelpen blei dømd til å utbetale erstatning på over fire millionar kroner for mellom anna sviktande risikovurdering. Sjå dokumentar i NRK Brennpunkt. Dei vestlandske helseføretaka driv ikkje verksemd i tilsvarande høgrisiko-område. Likevel melder norske medier i januar 2018 at norske legestudentar vart rana med machete på Zanzibar.

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 28

Ivaretaking av sikkerheita til den enkelte er både eit arbeidsgjevaransvar og eit personleg ansvar. I den generelle informasjonen frå AIS vert den enkelte beden om å registrere seg på UD sine sider. Utover dette er det svært avgrensa informasjon om sikkerheit og beredskap. Det er ingen informasjon om eventuelle beredskapsplanar, beredskapsrutinar og beredskapskontaktar. Det skal vere utarbeidd ein kriseplan for kvart enkelt prosjekt. Vår gjennomgang viser at desse er svært overordna og generelle.

Spørjeundersøkinga i høve Helse Bergen si interne evaluering viser at dei som reiser ut i hovudsak opplever at sikkerheita deira er teken i vare. Likevel seier 17% at sikkerheita deira har vore trua under opphaldet. Det er ikkje definert kva som ligg i at "sikkerheten er truet", slik at definisjonen er subjektiv.

Det er etablert rutinar for sjukdom og skade. Det er den utestasjonerte sjølv som er ansvarleg for å ta kontakt med forsikringsselskapet ved skade/uhell/sjukdom, etter retningslinjer frå forsikringsselskapet som skal gje råd om sjukehusbehandling, heimreise etc.. I tillegg skal AIS informerast samt at yrkesskadar må meldast inn i Synergi, samt til NAV og DNB Kollektiv ulykke. AIS har i samarbeid med HMS-tenesta i Helse Bergen utarbeidd eit personskadeskjema som skal nyttast.

Innhenta informasjon viser at arbeidsskildringane som vart gjeve før utreise vart opplevd å vere nyttige og avklarande. Møtereferat viser at fleire har opplevd få og/eller uklare forventningar til arbeidet sitt og oppgåvene sine ute, og at det gjerne kunne ha vore ei tydelegare avklaring av rolla i forkant. AIS opplyser at dei har prøvd å konkretisere dette, samtidig som det er viktig med ein viss fleksibilitet. Dette vert støtta av informasjon frå intervjua.

Etter heimkomst Det er etablert faste rutinar for å gjennomføre naudsynte medisinske testar (MRSA og røntgen thorax) når utestasjonerte kjem heim. Desse tenestene skal setjast i verk straks etter heimkomst, og det er ikkje høve til å jobbe klinisk før resultata ligg føre. Eventuell oppfølging av skadar/sjukdomar elles vert gjort av bedriftshelsetenesta.

Yrkesrelaterte skadar og sjukdomar skal meldast inn som yrkesskade. AIS opplyser at det vert halde ein debrief med AIS og med fagavdelinga samt at det vert gjeve tilbod om samtale med kriseteamet. For fredskorpsdeltakarane vert det i tillegg gjennomført eit heimkomstmøte for å sørgje for utveksling av erfaringar og for å gå igjennom rutinane. AIS held i tillegg landmøter to gongar årleg der alle involverte deltek. AIS opplyser at dette er ein viktig arena for å dele kunnskap og erfaringar frå nyleg gjennomførte oppdrag.

29 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

2.5.2 Helse Stavanger Av intervju går det fram at alle tilsette ved Helse Stavanger som reiser ut får tilbod om utreisesamtale, og dette vert gjennomført for dei aller fleste sjølv om det ikkje er obligatorisk. Det vert opplyst at tema i utreisesamtalen er helse/vaksinasjonar, kultur, skikk og bruk, terms of reference, personleg sikkerheit og korrupsjon. Alle medarbeidarar vert bedne om å følgje reiseråd frå UD samt oppsøke reisemedisinsk senter ved sjukehuset for vaksinar mv. Det er ikkje laga eit eige utreisekurs eller liknande då omfanget av tilsette som reiser ut i regi av Helse Stavanger er avgrensa.

Det er ikkje etablert rutinar for oppfølging når dei tilsette er ute på reise då varigheita av reisene har vore under to veker. Vidare er det ikkje etablert beredskapsplanar dersom noko skulle skje medan dei tilsette er ute på reise.

I etterkant av utanlandsopphald er det rutinevis testing av MRSA og debriefingssamtale som kombinerer fagleg oppfølging og personaloppfølging. Tema som vert tekne opp er faglege erfaringar og problemstillingar, måloppnåing, behov for justeringar, faglege relasjonar med meir samt korleis den tilsette har opplevd opphaldet (reise, opphald, sikkerheit, logistikk mv.). I intervju kjem det fram at det er inntrykka som er det tøffaste, ikkje praktiske og sikkerheitsmessige tilhøve. Smittevernoverlegen følgjer opp at rutinane for MRSA-testing vert følgt, medan prosjektleiar er ansvarleg for debriefingssamtalane.

Venterommet. Ortopedisk klinikk, Kamuzu Central Hospital, Malawi (Fotograf: Ingvild F. Melien (Helse Bergen)

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 30

3. VURDERINGAR OG TILRÅDINGAR

3.1 Innleiing Vi har i det førre kapitlet gjort greie for rammar og innhald i det internasjonale engasjementet som Helse Stavanger og Helse Bergen har i land i sør. Formålet med revisjonen har vore å undersøkje om prosjekta blir gjennomført innanfor dei økonomiske rammene og administrative føresetnadene som er satt, og at jus, arbeidsgjevaransvar og ulike former for risiko forbunde med prosjekta er nøye vurdert. Vi vil kome tilbake med vår hovudkonklusjon mot slutten av dette kapittelet.

Vi skal her ta for oss dei spørsmåla vi stilte oss i byrjinga av internrevisjonen, og søke å gi svar på dei. Vi startar med det grunnleggande.

3.2 Grunngjeving og forankring Mange vil nok oppfatte internasjonal bistand i direkte pasientbehandling, og kanskje særleg engasjementet i å bygge kapasitet og kompetanse hos samarbeidsland i sør, som grunnleggjande positivt. Det kjem befolkning og fagfolk i mottakarland til nytte, og det kjem til nytte for norske helsearbeidarar, og indirekte for pasientar i Norge. Det er denne haldninga og opplevinga av ein vinn-vinn situasjon vi har møtt i helseføretaka i denne revisjonen. Det vert dessutan vist til dei lange tradisjonane det er, ikkje minst i denne regionen, med å yte bistand på idealistisk grunnlag i mindre velståande land og samfunn.

Det er òg slik at internasjonalt samarbeid og bistand ikkje er ei lovpålagt oppgåve for helseføretaka, og oppgåva går heller ikkje direkte fram av årlege oppdragsdokument (til RHF-et) eller styringsdokument (til HF-a), utover at det vert vist til i Global Helse og HelseOmsorg21.

Er då helseføretaka forhindra frå å involvere seg utanlands? Vi kan òg snu på spørsmålet: Om det ikkje er pålagt, er der noko som forhindrar eit slik engasjement? I forlenginga av det siste har vi det økonomiske: Er det rett å bruke pengar som er løyvd til å sørgje for helsetilbodet i helseregionen, på aktivitet i utlandet?

Undersøkinga viser at føretaka delvis grunngjev det internasjonale engasjementet sitt i utviklingsland med dei lovpålagte oppgåvene sine og i HelseOmsorg 21-strategien sitt fokus på Global Helse. Informantar frå begge helseføretaka gir uttrykk for at dette engasjementet dessutan ligg innanfor administrerande direktørs handlingsrom. Helse Bergen har gjennom dei siste femten åra vidare hatt fleire styresaker knytt til engasjementet.

Vi har sett at Helse Stavanger har eit svært lite økonomisk volum på sin aktivitet (nokre hundre tusen kroner pr. år), og at den er avgrensa til forsking og utdanning (eigen og andre sin kompetansebygging). Bistandsgevinsten blir meir vektlagt som ein

31 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

sekundærgevinst i Helse Stavanger si grunngjeving. Helse Bergen er djupare involvert, både i tal personar og økonomisk totalomfang, økonomisk eigeninnsats, sterk vekt på oppbygging av kompetanse og kapasitet hos samarbeidande institusjonar, og ved at eigne tilsette er direkte involvert i pasientbehandling.

Helse Bergen brukar årleg ca. 9,5 millionar kroner (jf. 2018-budsjettet) av eigen ramme på det internasjonale engasjementet sitt. Sett i lys av føretaket sitt samla budsjett på snart 12 milliardar, er denne summen rett moderat. Vidare kan ein sjå FoU-aktiviteten og volumtreninga som investeringar for involverte medarbeidarar, med overrislingseffekt på resten av føretaket. Føretaket trekk fram at nettopp på grunn av sitt langvarige internasjonale engasjement, er dei blitt peika på når nasjonale innsatsar skal organiserast.

Ein kan argumentere for at visse frihetsgrader bør helseføretaka ha innanfor ramma av kjerneoppdraget, og at ein viss bruk av økonomiske middel kan gå med. Så er kanskje spørsmålet heller: Ja, innsatsen kan synest liten i økonomiske termar, og gevinsten stor i andre termar. Men kor stor kan innsatsen til bistand i utlandet bli før ein meiner den går ut over helsetilbodet til eigen befolkning? Dét gir ikkje revisjonen svar på.

3.3 Omfang og organisering Under denne overskrifta stilte vi i innleiinga av internrevisjonen følgjande spørsmål:

Det er utarbeidd strategiar for det internasjonale samarbeidet i begge helseføretaka. Helse Bergen har nyleg revidert sin strategi og i Helse Stavanger er det planlagd å vedta ein fornya strategi i 2018. Strategiane viser at det internasjonale samarbeidet er forankra internt i helseføretaka og at ein er samde om retninga og satsingsområda for det internasjonale samarbeidet.

I kapitla 2.3.1 og 2.3.2 er dei internasjonale prosjekta i organisering og økonomisk omfang i Helse Bergen og Helse Stavanger beskrevne. Omfanget, både med tanke på finansiering og tal på deltakarar, er større i Helse Bergen enn i Helse Stavanger, og krev også meir administrativ støtte i Helse Bergen. Revisjonen ser det som positivt at Helse Stavanger også er i ferd med å etablere eit sekretariat som skal støtte prosjekta, sjølv om det økonomiske omfanget er avgrensa. Vi finn det godtgjort at etableringa av AIS i Helse Bergen har bidrege til å sikre ei strategisk retning og måloppnåing i det internasjonale arbeidet og ført til ei meir systematisk opplæring og oppfølging av dei utestasjonerte.

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 32

Tilbakemeldingane frå dei utestasjonerte viser at dei er generelt positive til støtta dei får frå AIS.

Rollene til dei utestasjonerte går fram av arbeidsavtalar, av opplæringa og av ein rutine som skildrar generelle krav til utestasjonerte. Roller og ansvar knytt til fagavdelingane er ikkje skildra i ein rutine, men skissert i ein presentasjon gjeve i kurs til utestasjonerte. Det kjem fram gjennom intervju at fordelinga mellom AIS og fagavdelingane kan opplevast som uklar, og at ansvaret vert utøvd ulikt frå avdeling til avdeling. Revisjonen tilrår å tydeleggjere roller og ansvar i eit styrande dokument som vert forankra hos leiinga. Dette bør også vurderast for Helse Stavanger, sjølv om dette ikkje går fram å vere ei utfordring i dei noverande prosjekta.

Gjennom revisjonen kjem det fram det at risikovurderingar vert gjennomførte på ein lite systematisk måte, og i dei tilfella kor dei vert gjennomført, er det i samband med sikkerheit og ikkje med fokus på å nå mål eller overhalde lover og reglar. Etter vår vurdering bør dette gjerast med jamne mellomrom på eit overordna nivå og for dei enkelte prosjekta i planleggingsfasen. Tiltak bør setjast i verk der ein vurderer at risiko knytt til anten måloppnåing, helse og miljø og/eller for å overhalde lover og reglar er uakseptabel.

Rapportering på måloppnåing har i Helse Bergen vore gjenstand for ei intern evaluering. Evalueringa har konkludert med at måla i det internasjonale samarbeidet i stor grad vert nådd. Helse Bergen har i ein handlingsplan til strategien utarbeidd tiltak med indikatorar og hyppigare oppfølging og evaluering, samt systematiske forbetringar.

Vår vurdering er at arbeidet med kontinuerlige forbetringar er noko mangelfullt på området, og vi tilrår at det vert sett i verk systematisk gjennomføring av risikovurderingar, betre målformuleringar og oppfølging i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedringer.

3.4 Juridiske tilhøve Under denne overskrifta stilte vi i innleiinga av internrevisjonen følgjande spørsmål:

Føretaka har etablert samarbeidsavtalar med institujonane som regulerer samarbeidet. Føretaka har arbeidsgjevaransvar for dei som reiser ut på internasjonale oppdrag. Det vil blant anna seie at dei som reiser ut må følgje norsk arbeidsmiljølov. Vidare er det krav til arbeidstillating ved alt klinisk arbeid, men det kjem fram at det ved enkelte samarbeidsinstitusjonar kan ta lang tid å få tillating.

33 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

Det er etablert standardavtalar for utestasjonerte i tillegg til ei standard arbeidsskildring. Det er enkelte uklarheiter i desse dokumenta som bør verte gjennomgått og tydeleggjort, derunder kva for eit dokument som har forrang dersom det er motstrid. Vidare er det uklart om internasjonale skatteavtalar vert overhaldt ved lengre opphald enn eit halvt år, då det vert opplyst at alle får løn frå Helse Bergen og fullt og heilt skattar til Noreg. Føretaket må sikre at tilsette som vert utestasjonert fullt ut er orientert om skatteavtalar, sosialkonvensjonar med meir som gjeld mellom Noreg og dei landa det gjeld. For mange utviklingsland er det ikkje inngått slike avtalar. Føretaket må òg sikre at tilsette som vert utestasjonert søkjer om framleis medlemskap i norsk folketrygd.

Det er partnarsjukehusa som er ansvarlege ved eventuell malpractice, og det kjem fram at det ikkje er risiko for at norsk helsepersonell kan bli stilt til ansvar. Det har ikkje vore nokre tilfelle av at utreisande har fått klage på seg om malpractice ved partnarsjukehusa.

I Stortingsmelding 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap går det fram at regjeringa forventar at selskapa har retningsliner, system og tiltak for å forhindre korrupsjon, og for å handtere moglege lovbrot eller tvilstilfelle som måtte verte avdekka. Vidare er det forventa at selskapa gjennomfører grundige vurderingar når det gjeld problemstillingar knytt til korrupsjon for verksemda si.10

Gjennomgangen viser at anti–korrupsjonsarbeid i liten grad er sett i system, derunder systematikk i opplæring av tilsette som reiser ut og retningsliner for handtering av saker som vert avdekka. Det vert opplyst at dei utestasjonerte får opplæring innan temaet, men utreisekursa/samtalane er ikkje obligatoriske. Gjennom intervju går det fram at dei utestasjonerte er informerte om Helse Vest sine etiske retningsliner.

Helse Bergen har hatt ei aktiv rolle i fleire byggjeprosjekt i samarbeidsland, og det er også eit byggjeprosjekt under planlegging i Malawi. Helse Bergen har ofte ei koordinerande rolle i desse prosjekta, men skal også hjelpe med anskaffing av utstyr og følgje opp prosjektøkonomien. Det vert opplyst at innkjøp vert gjort i samsvar med lokale reglar, derunder at det er minimum tre tilbydarar involvert. Rolla og ansvaret til Helse Bergen i byggjeprosjekt er ikkje omtala i styrande dokument utover det som går fram av dei enkelte avtalane, men styret har vore orientert om desse avtalane.

Byggjeprosjekt som vert finansierte gjennom tilskot frå UD skal følgje norske reglar for anskaffingar. Dette stiller krav til transparens og sporbarheit i alle anskaffingar som vert utført, også bakgrunnssjekkar av entreprenørar eller lokale samarbeidspartnarar. Vår vurdering er at Helse Bergen tek på seg ansvar for å minimere risikoen for korrupsjon i

10 Transparency International publiserar årleg ein korrupsjonsindeks, som rangerar 180 land etter nivået på opplevd korrupsjon i offentleg sektor, basert på ei rekkje uavhengige datakjelder om kvart land. Indeksen viser at landa som føretaka i Helse Vest samarbeider med, er relativt korrupsjonsutsette. ! 2017-indeksen vert Tanzania rangert som nr. 103 (med 36 poeng av 100 oppnåelege), Etiopia som nr. 107 (35 poeng) og Malawi som nr. 122 (31 poeng).

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 34

byggjeprosjekta, men at dette ansvaret i liten grad er følgt opp eller at ein er bevisst dette ansvaret. Dette kan føre til konsekvensar for omdømmet til Helse Bergen dersom det kjem fram at korrupsjon har funne stad i prosjekta, og/eller at HMS-krav ikkje er tilfredsstillande.

Vår tilråding er at Helse Bergen og Helse Stavanger bør vurdere å etablere eit anti- korrupsjonsprogram for det internasjonale samarbeidet. Programmet bør rettast mot all internasjonal aktivitet, derunder utestasjonerte, samarbeidspartnarar og byggjeprosjekt. Eit slikt program vil også vere med på å sikre at lover og reglar knytt til korrupsjon vert overhaldt. Et slikt program kan følgje av ISO-standarden på området (ISO 37000), og bør innehalde følgjande element;

- Mål med anti-korrupsjonsarbeidet - Risikovurderingar og tiltaksoppfølging - Roller og ansvar - Kompetanse og opplæring - Kommunikasjon og rapportering - Krav til dokumentering - Due diligence / bakgrunnssjekk av samarbeidspartnarar - Oppfølging

Helse Bergen forvaltar midlar på vegner av private donatorar. I Reglementet for økonomistyring i staten med bestemmingar vert forvaltning av midlar for private og internasjonale organisasjonar omtalt i pkt. 3.6.2, og her vert det stilt krav til omtale av forvaltninga i verksemda sitt årsregnskap. Forvaltninga av dei private midlane er ikkje omtalt i årsrapportane til Helse Bergen, og AIS opplyser at det ikkje vert rapportert til styret, men direkte til dei private donatorane.

3.5 Helse, miljø og sikkerheit (HMS) Under denne overskrifta stilte vi i innleiinga av internrevisjonen følgjande spørsmål:

Det kan vere ei HMS-utfordring at tilsette i helseføretaka engasjerer seg i internasjonalt arbeid, både i regi av helseføretaka og i privat regi. Det bør derfor vurderast å lage eit sentralt oversyn over alle medarbeidarane dette gjeld, slik at naudsynte forsiktigheitsreglar kan setjast i verk. Det kan til dømes medføre HMS-risiko i form av MRSA-smitte med vidare. Det er derfor viktig at alle sjukehus har etablert rutinar knytt

35 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

til MRSA-testing og har sørgt for at desse er kjende for dei tilsette. Helse Bergen opplyser at dei har eigne rutiner for dette i samarbeid med HMS-avdelinga.

Deltaking frå tilsette i internasjonalt helsearbeid kan også vere utfordrande sett ut ifrå eit omdømmeperspektiv dersom noko går gale, det finn stad korrupsjon eller liknande. For å hindre dette bør helseføretaka sørgje for at det etiske regelverket er oppdatert og at det er klare forventingar til åtferd og haldningar.

Begge føretaka har ei bevisstheit omkring viktigheita av å forberede dei tilsette på det dei vil møte ute, samt oppfølging i forkant av utreise og etter heimkomst. Det er etablert rutinar for opplæring og oppfølging av personell som reiser ut. Det vert gjennomført utreisesamtalar og samtalar med personell etter heimkomst. Helse Bergen har i tillegg etablert eit obligatorisk utreisekurs for alle Fredskorpsdeltakarar, der andre som reiser ut også vert oppmoda til å delta, og har utarbeidd eit informasjonshefte til alle som reiser ut.

Begge føretaka informerer dei tilsette om å ta kontakt med bedriftshelsetenesta for naudsynte vaksinasjonar; vidare er det etablerte rutinar for oppfølging av medisinske testar ved heimkomst. Helse Bergen har i tillegg rutinar for oppfølging av tilsette som er utestasjonerte, rapportering av skader mv. Omfanget av Helse Stavanger sitt engasjement er betydeleg mindre enn Helse Bergen sitt engasjement, og formalisering og skriftleggjering av rutinane har vore mindre.

Helse Bergen har etablert krise- og beredskapsplanar. Planane som er utarbeidde er lite operasjonaliserte og vil truleg gi avgrensa med støtte i ein reell krisesituasjon. Helse Stavanger har ikkje etablert beredskapsplanar.

Helseføretaka har etter revisjonen si vurdering langt på veg tilfredsstillande rutinar for å ta vare på dei som reiser ut. Det er samstundes ikkje etablert tilfredsstillande beredskapsplanar. Det er vidare behov for å utdjupe noko av informasjonen som vert gjeve til dei tilsette, særleg for dei som reiser ut på lengre opphald. Dette kan til dømes gjerast gjennom ei utdjuping av informasjonsheftet som er utarbeidd, slik at det inneheld all relevant informasjon, får større informasjonsverdi og er meir relevant. Til dømes vaksinasjonar, pakkeliste, beredskapsplanar med vidare.

Det kan i tillegg vurderast å tydeleggjere ansvar og inkludere ei sjekkliste, slik at ein har kontroll på kva som er gjennomført og kva som ikkje er gjennomført. Enkelte av rutinane som er utarbeidde bør konkretiserast meir. Alle rutinedokument bør publiserast i ikkje-redigerbart format og daterast. I tillegg bør roller, ansvar og dokumenteigar spesifiserast. Det bør vidare etablerast konkrete og operasjonaliserte beredskapsplanar for personell på oppdrag i utlandet.

Når det gjeld utanlandske helsearbeidarar som kjem hit som ledd i dei engasjementa som er omtalte i denne rapporten, får vi opplyst at dei ikkje tek del i pasientbehandling og at det difor ikkje er sett krav til godkjenning. Vi har ikkje gått vidare med denne problemstillinga.

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 36

3.6 Avslutning - avrunding Revisjonen har vist at det internasjonale arbeidet har tydelege målsetjingar som i stor grad vert vurderte som oppnådd. Etter at AIS vart etablert i Helse Bergen har arbeidet blitt sett i system, og det har vore ei positiv utvikling i korleis prosjekt vert planlagt og følgt opp. Helse Stavanger har ei anna innretning på sitt virke utanlands.

Hovudkonklusjonen vår er at dei internasjonale samarbeidsprosjekta i all hovudsak vert gjennomført i samsvar med føresetnadane som er fastsett. Det er likevel enkelte område som har større risiko, og som krev ei enda tettare oppfølging og meir systematikk i arbeidet.

Vi rettar i denne revisjonen følgjande tilrådingar til Helse Bergen og Helse Stavanger.

Revisjonen tilrår:

37 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

4. VEDLEGG

4.1 Om internrevisjon Internrevisjonen skal på vegner av styret i Helse Vest RHF overvake og bidra til forbetringar i føretaksgruppa si verksemdstyring, risikostyring og internkontroll. Det gjer vi i samsvar med dei internasjonale standardane for profesjonell utøving av internrevisjon, slik dei er fastsett av IIA. Les meir på Helse Vest.

Internasjonal definisjon av internrevisjon: «Internrevisjon er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsaktivitet som har til hensikt å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Den bidrar til at organisasjonen oppnår sine målsettinger ved å benytte en systematisk og strukturert metode for å evaluere og forbedre effektiviteten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for risikostyring, kontroll og governance.»

Ansvarleg for denne rapporten er leiar for internrevisjonen i Helse Vest, Bård Humberset. Rapporten er utarbeidd av eit prosjektteam leia av KPMG (v/Magnus Digernes og Kaia Grahm-Haga) og med deltaking av internrevisor Haakon Totland frå Helse Vest.

4.2 Oversikt over gjennomførte intervju Intervju i Helse Bergen:  Administrerande direktør Eivind Hansen  Seksjon for pasientsikkerhet, kvalitetssjef Stig Harthug og rådgjevar Tone Nordtveit Dale  Avdeling for Internasjonalt Samarbeid (AIS), Jon Wigum Dahl, Stener Kvinnsland, Grete Marie Eilertsen, Silje Lorenze Seterås og Camilla Skjelbred  Barneklinikken, pediatrisk sjukepleiar Gunn Elin Veivåg  Gastroenterologisk seksjon, LIS-lege Gro E. A. Strøm  Medisinsk avdeling, assisterande avdelingsdirektør Solveig Hansen  Nevrokirurgisk avdeling, overlege Morten Lund-Johansen  Nevrokirurgisk sengepost, assisterande avdelingssjukepleiar Åse Humberset  Ortopedisk avdeling, overlege Geir Halland  Ortopedisk klinikk, klinikkdirektør Kjell Matre  Radiologisk avdeling, seksjonsleiar Nina Kleven Madsen

Intervju i Helse Stavanger:  Administrerande direktør Cathrine Bryne  Forskingsdirektør Svein Skeie  Forskingsavdelingen, prosjektleiar Øystein Evjen Olsen  Seksjonsoverlege Siren Rettedal  SAFER, forskingskoordinator Hege Ersdal

4.3 Oversikt over Helse Bergen sine internasjonale samarbeidsprosjekt Teksten under er frå Helse Bergens strategi (2017) for det internasjonale arbeidet.

Partnarsjukehusa kan delast inn i to hovudkategoriar: 1) Universitetssjukehus i sør med relativt høg kompetanse, som har kapasitet og er villig til å ta på seg opplæring av personell frå andre partnarsjukehus i sør. 2) Partnarsjukehus i norske hovudsamarbeidssland i fattigare delar av Afrika med stor mangel på ressursar og medisinskfagleg kompetanse

Kategori 1.

Sefako Makghato Health Sciences University (SMU)/Dr. George Mukhari Academic Hospital (DGMAH). HUS har samarbeidd med SMU/DGMAH m.a. innan spesialistutdanning av legar innan ortopedi (Sør Sudan) og anestesi (Botswana) og pediatri (Zanzibar) Eit nytt stort samarbeidsprogram innan traumatologi startar opp hausten 2017 med middel frå Fredskorpset. HUS vil dei neste åra til ei kvar tid ha utestasjonert ein lege og ein sjukepleiar på akuttmottaket ved DGMAH for å få auka kompetanse og volumtrening frå alvorleg traumebehandling. Dette gjeld ikkje minst skot- og stikkskadar.

Christian Medical College and Hospital, (CMC) Vellore, India, er eit sentralt referansesjukehus og er eit av Indias mest velrenommerte og avanserte sjukehus. Det er også ein prestisjefylt utdanningsinstitusjon for alle typar helsepersonell. Sjukehuset er eit av dei største i India og har om lag 2600 senger. Det er organisert som ei uavhengig stifting bygd på eit ”Robin Hood”-prinsipp, der 25 prosent velståande, private pasientar frå

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 38

heile India betaler for drifta og behandlinga av dei resterande 75prosent av pasientane frå nærmiljøet. HUS eig eit bygg på sjukehusområdet, ”Haukeland House”, med 8 leilegheiter, som vart opna i 2005. CMC eig tomta. Drift og vedlikehald av bygget, samt nedbetaling av byggekostnadane (som var 650.000 kr), vert betalt av leigeinntektene. Bygget er nedbetalt.

Utdanningskandidatar frå dei spesialistutdanningsprogramma HUS har i Etiopia (t.d. nevrokirurgi, gastro, plastikkirurgi) og Malawi (ortopedi) får delar av utdanninga si ved dette sjukehuset i eit sør-sør samarbeid. Tropesenteret på HUS held årlege nasjonale kurs for norske legar i tropesykdommer på CMC.

Kategori 2

Black Lion University Hospital, (BLH) Addis Abeba er det største universitetssjukehuset i Etiopia. HUS har eit langvarig, etablert samarbeid med BLH innan spesialistutdanning i nevrokirurgi, anestesi, gastroenterologi og hjartekirurgi. I tillegg samarbeider vi innanfor medisinsk etikk og medisinsk teknikk. Tidlegare har HUS samarbeidd tett med Yekatit 12 Hospital (affiliert sjukehus til BLH) i Addis Abeba innanfor rekonstruktiv kirurgi, men dette blir no drive vidare av etiopiske styresmakter

Kamuzu Central Hospital, Lilongwe (KCH), er eit sentralsjukehus eigd av helseministeriet, med 750 senger og er det nest største sjukehuset i Malawi. Sjukehuset er eit tilvisingssjukehus for midtre region av Malawi og dekker ei befolkning på omlag fem millionar menneske. Sidan 2007 har HUS vore involvert i prosjekt ved KCH innanfor mor-barn helse og kirurgi/ortopedi (KCH). Dette arbeidet har blitt gjort i nært samarbeid med Oslo Universitetssjukehus/Ullevål (OUS) og Universitetssjukehuset i Nord-Norge (UNN). HUS er no vidare engasjert i eit stort Norad-finansiert utdanningsprogram for 30 ortopedar/kirurgar og 4 Phd-kandidatar, i samarbeid med UiB, eitt nytt stort Fredskorpsprosjekt innanfor traumatologi og eitt stort byggeprosjekt for eit nytt traumesenter på KCH, med middel frå private givarar i Noreg, Sveits og Tyskland

Mnazi Mmoja Hospital (MMH), er det største sjukehuset på Zanzibar med 550 senger. Sjukehuset er direkte underlagt helsestyresmaktene på øya. Zanzibar er i union med fastlands-Tanzania, men har indre sjølvstyre på ei rekke område, blant anna helsesektoren. MMH er eit tilvisingssjukehus for befolkninga på øyene Zanzibar og Pemba Islands, med om lag 1,5 millionar innbyggarar, og utdannar ei rekke typar helsepersonell. HUS har bygd eit ”Haukeland House” med 11 leilegheiter for helsearbeidarar frå HUS på campus til MMH. Zanzibar er eit muslimsk samfunn, og helsearbeidarar frå HUS tar derfor verdifull kulturkompetanse med seg heim frå arbeidet med muslimske pasientar. Samarbeidet har utvikla seg gradvis sidan 2011, og omfattar i dag hovudsakeleg pediatri, indremedisin og psykiatri og rusmedisin, finansiert med middel frå Fredskorpset. I tillegg er infrastrukturprosjekt finansiert av Rotary-klubbar og ein stor privat givar i Bergen

4.4 Oversikt over Helse Stavanger sine internasjonale samarbeidsprosjekt

Pågåande og avslutta prosjekt:

Ultralydprosjekt – Muhimbili Tanzania. Utvikling av retningsliner for ultralyd i svangerskapet ved Muhimbili National Hospital (MNH) ved Kvinne og Barn Klinikken. Dette prosjektet tilførte MNH kompetanse om bruk av ultralyd, eit nytt ultralydapparat, datainnsamling til ein artikkel og ein mastergrad. Prosjektet har vore fagleg leia av Forskingsavdelingen.

Safer Births: Innovasjonsprosjektet som gjennom forsking, utvikling, simuleringsbasert utdanning og implementering søkjer å redusere dødelegheit hos nyfødde globalt. Forskingsvis forankra i Helse Stavanger og fagleg leia av Hege Ersdal (Helse Stavanger/SAFER) i samarbeid med Lærdal Global Health. Internasjonalt samarbeid mellom fleire aktørar i Tanzania, Noreg, og USA. Prosjektet involverer omlag 100 personar, derav 11 PhD studentar og eit totalt budsjett på omlag 100 mill. NOK. Støtte til doktorgradskandidat ved HLH Global Health and Research Institute (Haydom Sykehus, Tanzania) regulert gjennom ein samarbeidsavtale mellom Haydom Sykehus, Forskingsavdelingen Helse Stavanger og SAFER. Del av Safer Briths prosjektet.

Tilrettelegging for feltarbeid til masteroppgåve om HIV / AIDS i Ngaoundere, Kamerun gjennom Dekan Thomas Drønen Misjonshøgskolen, Stavanger.

Tilrettelegging for feltarbeid og datainnsamling for mastergrad om sosiokulturelle miljø sin betyding for reproduktiv helse, med relevans til tilsvarande miljø i Stavanger. Misjonshøyskolen i Stavanger. I samarbeid med Aira Sykehus i Ethiopia.

Pediatristafett: Underskrive samarbeidsavtale med Helse Bergen om samarbeid for rekruttering av pediatrar til partnarsjukehus i Tanzania. Er deltakar i pediatristafetten. Avgjevande sjukehus skal gi fri med løn i overlegepermisjon og behalde arbeidsgjevaransvaret, dekkje alle utgifter ved LIS-leger frå eige sjukehus og få teljande teneste, vise fleksibilitet når det gjeld permisjonstidspunkt og dekkje naudsynte forsikringar når personen er stasjonert ut. Prosjektet er leia av Helse Bergen.

39 Samarbeidsprosjekt i utviklingsland

Samarbeid under utvikling:

Antibiotikaresistens: Kompetanseoverføring mellom Haydom Sykehus og Helse Stavanger for gjensidig styrking av tiltak retta mot antibiotikaresistens.

Kompetanseutveksling: Overføring av kompetanse mellom fagmiljø ved Helse Stavanger og fagmiljø ved Haydom Sykehus gjennom elektroniske møter hausten og vinteren 2017 / 18. Dei involverte frå Helse Stavanger er Ortopedi, Pediatri, Gynekologi og Obstetrikk og Infeksjon/Mikrobiologi. Førelesningane vert lagt til rette av Forskingsavdelingen. Overføring av rehabiliterte laptop’ar frå HVIKT til Haydom er ein del av dette prosjektet.

Andre viktige global helse initiativ og prosessar i føretaket er:

Nyføddprosjektet IPISTOS (Immediate PArent Infant Skin To Skin) som Nyfødtavdelingen og Siren Rettedal er involvert i.

Vidareføring av Safer Births i form av Train and Equip Midwives for Safer Births in Nepal and Tanzania» leia av Lærdal Global Health med støtte frå Innovasjon Noreg. Haydom Sykehus, i samarbeid med Helse Stavanger (SAFER Healthcare satsinga) vert sentrale aktørar. Samarbeidspartnar med Weill Cornell Medicine i deira «Neonatal Global Health Program».

Samarbeidsprosjekt i utviklingsland 40

Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 Stavanger

Telefon: 51 96 38 00 helse-vest.no

STYRESAK

GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 21.02.2018 SAKSHANDSAMAR: Erik M. Hansen SAKA GJELD: Informasjonstryggleik i Helse Vest

ARKIVSAK: 2018/202 STYRESAK: 027/17

STYREMØTE: 07.03. 2018

FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek saka til etterretning.

Oppsummering Styret i Helse Vest IKT drøftet ved behandlingen av sak 079/17 i styremøtet 21.12.2017 behovet for en orientering til styret i Helse Vest RHF og styrene i helseforetakene om arbeidet med informasjonssikkerhet i lys av ulike saker knyttet til Helse Sør-Øst, mellom annet utfordringer knyttet til gjennomføring av tjenesteutsetting («outsourcing») i mai 2017. IKT- hendelsen i januar 2018 (datainnbrudd fra ekstern trusselaktør som etterforskes av E- tjensten og PST) har ytterligere aktualisert dette tema.

Saken er utarbeidet med utgangspunkt i Helse Vest IKTs tilnærming til arbeidet med IKT- sikkerhet, men det er i saken og gitt innspill til hvordan foretaksgruppen Helse Vest RHF må arbeide med disse viktige tema.

Fakta Arbeidet med IKT-sikkerhet i foretaksgruppen Helse Vest tar utgangspunkt i det regionale «Styringssystemet for informasjonssikkerhet». Dette ble første gang etablert i 2004, det ble sist revidert i 2017, og det pågår en revisjon for å tilpasse styringssystemet til de nye kravene som følger av at EUs forordning for personvern, «The General Data Protection Regulation» (GDPR), blir norsk lov i mai 2018.

I foretaksgruppen Helse Vest RHF, med et regionalt helseforetak, egne helseforetak, et felles aksjeselskap innenfor IKT-området og samarbeid innenfor «sørge-for-ansvaret» med private, ideelle foretak, er fordelingen av ansvar for og oppfølging av oppgaver særlig viktig. Dette er søkt belyst i saken.

Risikostyring er et sentralt virkemiddel for å unngå uønskede hendelser relatert til informasjonssikkerhet. Det gjelder for å unngå tap av tilgjengelighet til relevant informasjon, konsekvenser for integriteten for informasjonen eller trusler knyttet til konfidensialitet.

Risikostyringen må baseres på systematiske vurderinger av risiko- og sårbarhet. Funn må følges opp av tiltak. Akseptabelt risikonivå må følges, samtidig som det er svært viktig å akseptere endringer som i sum fører til at situasjonen blir bedre enn før, selv om den ikke blir «perfekt».

Styrene i Helse Vest bør i første kvartal hvert år orienteres om hovedtrekkene i ledelsens årlige gjennomgang av informasjonssikkerhet, jfr. det regionale styringssystemet for informasjonssikkerhet. Styrene bør i annet halvår årlig gis en orientering om den samlede utviklingen innenfor IKT-området, med fokus på status og planer for viktige initiativ og sammenhengen mellom disse og den overordnede foretaksstrategien for Helse Vest.

Kommentarer Helse Vest IKT mener det er viktig å arbeidet med risikostyring fra flere perspektiver. Dette gjelder helt fra det overordnede arbeidet med Internkontroll og «Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest», jfr. styresak 033/12 «Gjennomføring av risikostyring i føretaksgruppa i Helse Vest, revidering av retningslinjer».

Utgangspunktet for denne saken om informasjonssikkerhet er det regionale «Styringssystemet for informasjonssikkerhet». 1. Om det regionale «Styringssystemet for informasjonssikkerhet» Lovgivningen krever at helse- og personopplysninger skal beskyttes tilfredsstillende mot uberettiget innsyn (konfidensialitet) og endringer (integritet). Samtidig skal opplysningene være tilgjengelige for de som trenger opplysningene, når de har behov for disse (tilgjengelighet).

Informasjonssikkerhet dreier seg om å håndtere risikoen for at helse- og personopplysninger og blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Styringssystemet er en dokumentasjon på og en oversikt over konkrete og praktiske aktiviteter som databehandlingsansvarlige skal gjennomføre for å styre virksomheten når det gjelder informasjonssikkerhet ved behandling av helse- og personopplysninger.

Det danner grunnlag for etablering av nødvendige sikkerhetstiltak i den enkelte virksomhet ift relevant risiko og trusler som kan påvirke behandling av helse- og personopplysninger, slik at bruk og behandling av helse- og personopplysninger skjer iht krav i gjeldende lovgivning.

Styringssystemet er utarbeidet som grunnlag for lovlig, forsvarlig og nødvendig samhandling mellom virksomhetene. Systemet skal styre virksomhetenes sikkerhetsarbeid, og sikre at helse- og personopplysninger behandles i samsvar med lovpålagte krav. Styringssystemet er basert på Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten og revideres i tråd med denne.

Styringssystemet inneholder en styrende del, en gjennomførende del og en kontrollerende del. I tillegg er det utarbeidet relevante dokumentmaler.

Ett element i den kontrollerende delen er kravet om ledelsens årlige gjennomgang som minimum skal inneholde følgende;

 Referat fra forrige ledelsesgjennomgang  Rapporten som oppsummerer resultat av avviksbehandling, sikkerhetsrevisjoner og risikovurderinger  Vurdere om IKT-sikkerhetsmål og/eller den -strategi som gjelder for virksomheten fungerer etter hensikten

 Nivå for akseptabel risiko  Ansvarsforhold og organisering mht. sikkerhet  Formål med behandling av helse- og personopplysninger og oversikt over helse- og personopplysninger som behandles i virksomheten.  Konfigurasjonskart over informasjonssystemene  Kontroll og oppfølging av inngåtte avtaler  Vurdering av ev. endringer utenfor virksomhetens kontroll – herunder endret risiko for sikkerhetsbrudd eller endringer i lovpålagte krav

Det er viktig at helseforetakene implementerer og etterlever det «Regionale styringssystemet for informasjonssikkerhet», og gjennom Ledelsens årlige gjennomgang fører nødvendig kontroll.

2. Om ansvar for og oppfølging av vurderinger av risiko og sårbarhet Svært forenklet kan den totale IKT strukturen i Helse Vest deles i to; IKT-infrastruktur og samlingen av system/applikasjoner med tilhørende integrasjoner som benyttes av brukerne.

Med IKT-infrastruktur menes all maskinvare (nettverks-elektronikk, servere, lagringssystemer, PCer, nettbrett, mobiltelefoner) og basis programvare (nettverksoperativsystem, operativsystemer for servere, operativsystem for PCer, nettbrett, mobiltelefoner, epostsystem, brukerkatalog (AD), antivirusløsning, etc.) som benyttes for å operere maskinvare.

Omfanget av infrastrukturen kan illustreres med følgende tall; 160 eksterne nettverkssamband, 1.400 nettverkskomponenter, 34.000 aktive nettverksporter, 6.000 aksesspunkt for trådløst nett, 22.000 PCer, 2.150 servere (av disse er 1.800 «virtualiserte», dvs. mange server kjører sammen på en fysisk server), 6,5 PB med lagringskapasitet.

Med system/applikasjon og tilhørende integrasjoner menes her Elektronisk pasientjournal (DIPS), Kurve og legemiddelløsning (Meona), Digitalt media arkiv (Sectra), HR-system (Agresso), Økonomi og logistikksystem (SAP), etc.

Omfanget av system/applikasjoner i Helse Vest er 956 ulike systemer/applikasjoner. Disse fordeler seg på 240 store systemer, 127 mellomstore systemer og 589 små systemer.

Helse Vest IKT er av det syn at det må være en avklart fordeling av ansvar for IKT- infrastruktur og for system/applikasjoner. Dette er en forutsetning for å kunne følge opp arbeidet med informasjonssikkerhet på en tilfredsstillende måte.

Ved revisjon av Forretningsplanen for Helse Vest IKT er det lagt stor vekt på klargjøring av ansvar og styringsmyndighet innenfor IKT-området i Helse Vest. Basert på dette har Helse Vest IKT en to-delt funksjon;

1) «Helse Vest IKT har ansvar og styringsmyndighet innenfor operative IKT-tjenester. 2) Helse Vest IKT gir bidrag til endring og forenkling hos helseforetakene gjennom strategiske og taktiske IKT-tjenester. Dette omfatter deltagelse i og leveranser til program/prosjekt, samt forvaltning av regionale prosesser, system og arkitektur.

Ansvar og styringsmyndighet for infrastruktur innenfor IKT er i Helse Vest er lagt til Helse Vest IKT. Helse Vest IKT skal ha en systematisk oppfølging av risiko- og sårbarhet for IKT- infrastrukturen.

Følgende regionale styringsstrukturer er etablert for å håndtere ansvar og styringsmyndighet knyttet til de strategiske og taktiske tjenestene;

• Styringsstruktur for forvaltning av regionale system/applikasjoner. Omfatter regionale føringer for bruk og videreutvikling av felles IKT-løsninger som er tatt i bruk i Helse Vest. Med løsninger menes arbeidsprosesser og prosedyrer for bruk av løsningen, oppsett av programvare (konfigurasjon), relevante integrasjoner, etc. Forvaltningen av de regionale løsningene er organisert med styringsstrukturer innenfor noen hovedområder. Det mest omfattende området er Felles EPJ (felles kliniske løsninger). Styringsstrukturen styres av et Partnermøtet (adm. dir. for hver databehandlingsansvarlig (helseforetakene og de private, ideelle), arbeidet ledes av et strategisk styringsorgan (ledet av fagdirektør i Helse Vest RHF) og følges opp av et operativt styringsorgan (ledet av avd. leder Regionalt EPJ-fagsenter i Helse Vest IKT). Det er under etablering tilsvarende styringsstruktur for forvaltning av ny løsning for økonomi og logistikk (LIBRA).

• Porteføljestyring, her inkludert styring av program og prosjekt. Porteføljen omfatter de prosjektene og/eller programmene som er nødvendige for å oppnå de strategisk målene for Helse Vest. Porteføljestyring fokuserer på å gjøre de rette tingene, prosjekter fokuserer på å gjøre tingene rett og program er begge deler. Porteføljestyringen i Helse Vest styres av Porteføljestyret ledet av adm. dir. i Helse Vest RHF og sammensatt av adm. dir. i foretakene og Helse Vest IKT, og ledergruppen i

Helse Vest RHF. Porteføljestyringen understøttes av et virtuelt Regionalt porteføljekontor (RPK).

• Regional styringsstruktur for virksomhetsarkitektur Virksomhetsarkitektur er en strukturert beskrivelse av virksomhetens organisering, styring, tjenester, arbeidsprosesser, informasjonsgrunnlag, IKT-systemer og teknologi. Arkitekturstyringen i Helse Vest styres ved at Direktørmøtet er «arkitektureier», mens Teknologirådet (ledet av eierdirektør i Helse Vest RHF og sammensatt av nivå 1 og 2 ledere fra Helse Vest RHF, helseforetakene og Helse Vest IKT) er Arkitekturstyre. Arkitekturstyret understøttes av et virtuelt Regionalt arkitekturkontor (RAK).

• Regionalt styringssystem for informasjonssikkerhet». Se egen beskrivelse over.

For Helse Vest IKT er det viktig å legge til grunn at innenfor disse områdene er Helse Vest IKT «arbeidsgiver, men ikke oppdragsgiver». Her arbeider tilsette i Helse Vest IKT i tråd med gjeldende regionale styringsstrukturer.

Risiko og sårbarhet knyttet til «IKT-infrastruktur» Helse Vest IKT driver kontinuerlig arbeid med risiko- og sårbarhetsvurderinger av IKT- infrastrukturen innenfor selskapet ansvarsområde. Første sak om dette tema var risiko- og sårbarhetsvurderingen som ble presentert for styret i Helse Vest IKT i 2007. Administrasjonen har deretter rapportert til styret endringer i risiko- og sårbarhet, i perioder i hvert styremøte og minst ved en årlig gjennomgang. Sist gjennomgang var i desember 2017. De årlige ROS-vurderingene er oversendt i brevs form (u. off) til helseforetakene.

I tillegg gjennomfører HelseCERT hos Norsk Helsenett SF årlige inntrengningstester i Helse Vest IKT sin infrastruktur. Resultatene deles med helseforetakene, med unntak for tekniske detaljer som kan redusere sikkerheten dersom informasjonen kommer på avveie.

Risiko og sårbarhet knyttet til løsninger/systemer/applikasjoner Det gjennomføres egne vurderinger av risiko og sårbarhet for system/applikasjoner. Dette gjennomføres primært ved endringer av systemene, dvs. ved første gangs innføring eller ved større oppgraderinger av systemer som allerede er i produksjon. ROS-vurderinger av løsninger som settes i produksjon sendes til programstyrer/styringsgrupper, endringer i løsninger som er i produksjon sendes til systemeier/systemeiergrupper. Risikovurderinger av løsninger som brukes av 2 eller flere foretak behandles alltid som «regionale» i Helse Vest, det vil si at regionalt sikkerhetsutvalg innkalles til arbeidsmøtene og foretar en gjennomgang og tilbakemelding på den endelige rapporten når den foreligger.

Endringsrisiko Innenfor IKT-området er det erfaringsmessig risiko knyttet til at det gjennomføres endringer i infrastrukturen (nye komponenter eller endringer av oppsett), oppgraderinger av programvare eller endringer i oppsett for løsninger/systemer. Helse Vest IKT har implementert en «Endringsprosess» basert på det internasjonale rammeverket ITIL. ITIL er en samling av «best practise» prosesser for IKT driftsorganisasjoner.

En endring plasseres i en av følgende endringskategorier; Lavrisiko, Ordinær, Omfattende, Forhåndsgodkjent, og Nødendring. Det er gjøres risiko- og sårbarhetsvurderinger av endringer i kategoriene Ordinær og Omfattende. Ved særlig krevende omfattende endringer (f. eks. oppgraderinger av DIPS) setter Helse Vest IKT Grønn beredskap for å sikre tilgang til kompetanse og kapasitet for å følge opp uforutsette konsekvenser. Ved slike endringer skal representanter for helseforetakene godkjenne kritiske steg i gjennomføring av endringen i egne «go/no-go»-møter.

3. Om Tjenesteavtalen (SLA) og databehandleravtaler Det inngår en egen Databehandleravtale mellom hvert helseforetak og Helse Vest IKT i Tjenesteavtalen (SLA). Det er gitt tilslutning til at Helse Vest IKT kan inngå Databehandleravtaler på vegne av helseforetakene (og omtalt som underdatabehandleravtaler), jfr. egen sak i Direktørmøtet. Mal for slike avtaler, samt prosedyre for utfylling og godkjenning av avtalene er utarbeidet av regionalt sikkerhetsutvalg og inngår i regionalt styringssystem for informasjonssikkerhet.

Helse Vest IKT er i ferd med å etablere slike avtaler for Leverandører som frem til nå har vært håndtert i henhold til tidligere praksis, dvs. der hvert helseforetak var ansvarlig. Helse Vest IKT prioriterer dette arbeidet etter «størrelsen» på løsningene som er i bruk.

4. Om tjenesteutsetting Helse Sør-Øst RHF valgte i september 2016 å inngå kontrakt med Hewlett Packard Enterprise (HPE), nå DXC Technology om tjenesteutsetting av modernisering av IKT-infrastrukturen. Styret i Helse Vest IKT har gjort en egen vurdering av tjenesteutsetting, og konkludert i juni 2016 med ikke å gjøre tilsvarende i lys av at egen regi har tilfredsstillende kvalitet og at Helse Vest IKT er kosteffektive sammenlignet med tilsvarende tjenesteleveranser. Vurderingen av kosteffektivitet ble gjort ved en «benchmarking» utført av Gartner Norge. Kostnadssammenligninger utført av Direktoratet for e-helse av de 4 RHFene sine IKT- organisasjoner i 2014 og 2017 har bekreftet disse tallene.

I mai 2017 ble det reist flere spørsmål i media og Storting knyttet til tilgangsstyring og informasjonssikkerhet knytte til tjenesteutsettingen i Helse Sør-Øst RHF. Departementet ba da Direktoratet for e-helse om å vurdere hvilke tjenester som kan tjenesteutsettes. Rapporten ble levert i desember 2017. Direktoratet for e-helse mener det ikke er grunnlag for å konkludere med at noen typer tjenester aldri kan overlates til eksterne leverandører. Det

trenger altså ikke å være et motsetningsforhold mellom informasjonssikkerhet og tjenesteutsetting. Det må imidlertid alltid foreligge nødvendige risikovurderinger og databehandleravtaler for å ivareta hensynet til informasjonssikkerheten. I gjeldende rett er det ikke forbud mot at norske virksomheter benytter nasjonale eller utenlandske IKT- leverandører fra EU/EØS-området. Ved bruk av IKT-leverandører utenfor EU/EØS-området er det særskilte krav som må oppfylles.

5. Om tilgang for eksterne leverandører Helse Vest hadde i desember 2017 avtaler om tilgang med 129 private, eksterne leverandører for å bidra til forvaltning, overvåkning og feilretting av hundrevis av ulike IKT-løsninger og medisinsk-tekniske systemer. Av de 129 leverandørene til Helse Vest har 51 av leverandørene tilgang til løsninger som inneholder sensitive personopplysninger. Dette innebærer imidlertid ikke at alle disse har tilgang til pasientjournaler. Det er ofte avgrensede, fragmenterte dataelementer som det er krevende å knytte til identifiserte pasienter og undersøkelser. Potensielt kan disse 129 private leverandørene ha til sammen opptil 467 autentiserte medarbeidere som ved behov kan gis tilgang til Helse Vest sine systemer.

Majoriteten av leverandørene i Helse Vest gis tidsbegrenset tilgang via kryptert VPN for å utføre avtalte oppgaver. VPN er et virtuelt privat nettverk, en datateknikk som anvendes for å skape sikre «punkt-til-punkt»-forbindelser gjennom internett. Noen få sentrale leverandører kan gis kontinuerlig kryptert VPN-tilgang for overvåkning og oppfølging av sine løsninger over tid eller for avtalte prosjektperioder. Helse Vest IKT har under etablering løsninger for kontinuerlig loggføring av krypterte VPN-tilganger, både tidsbegrensede og kontinuerlige.

Helse Vest IKT gir informasjon til helseforetakene om leverandører som kan gis VPN tilgang. Denne informasjonen håndteres i dag gjennom et verktøy utviklet av Helse Vest IKT for slik administrasjon av leverandører og brukere.

6. Noen refleksjoner relatert til sakene i Helse Sør-øst RHF Som en følge av saken rundt tilgangsstyring i Helse Sør-øst i mai 2017, har Datatilsynet varslet ni helseforetak i Helse Sør-Øst om overtredelsesgebyr på 800 000 kr. Helseforetakene får gebyr for å ikke ha oppfylt pliktene til sikkerhetsledelse, risikovurderinger og tilgangsstyring i forbindelse med tjenesteutsetting av IKT-drift til utlandet.

Datatilsynet skriver blant annet:

Om eierskap til og kontroll med endringene knyttet til informasjonssystemene Datatilsynet skriver i brev til helseforetakene i Helse Sør-Øst; «De behandlingsansvarlige helseforetakene har ikke hatt tilstrekkelig eierskap til, eller kontroll med de planlagte endringene knyttet til informasjonssystemet.»

Det er her viktig at helseforetakene implementerer og etterlever det «Regionale styringssystemet for informasjonssikkerhet», og gjennom Ledelsens årlige gjennomgang fører nødvendig kontroll. Tilsvarende gjelder også for Styringsstrukturen for Felles EPJ der foretakene ansvarliggjøres gjennom styringsstrukturen fra operativt styringsorgan, via strategisk styringsorgan og til partnermøtet (repr. ved adm. dir. for de samarbeidende virksomhetene).

Om sikkerhetsrevisjon av Sykehuspartner HF Datatilsynet skriver følgende; «I forbindelse med denne saken har vi fått opplyst at helseforetakene ikke har uført sikkerhetsrevisjoner av Sykehuspartener i forkant eller i etterkant av at det ble besluttet at virksomheten skulle være databehandler for alle foretakene. Vi har ikke hatt anledning til å undersøke forholdet mellom helseforetakene og Sykehuspartner som databehandler nærmere, men dersom det aldri er gjennomført sikkerhetsrevisjon –eller risikoanalyse for bruk av sykehuspartner som databehandler, kan dette også utgjøre avvik fra kravene i personopplysningsforskriften §§ 2-5 og 2-15 og pasientjournalloven § 22.»

Det vises her til punkt over om ansvar for og oppfølging av vurderinger av risiko og sårbarhet for infrastruktur i Helse Vest. Helse Vest IKT gjennomfører risiko- og sårbarhetsvurderinger av IKT- infrastrukturen som Helse Vest IKT har ansvaret for og oversender resultatet til helseforetakene til informasjon.

Om felles regionale systemer for tilgang til pasientinformasjon Datatilsynet skriver følgende; «Utviklingen i sektoren bidrar til at vi stadig ser større samlinger av pasientopplysninger lagret på ett sted. Historisk sett har risikoen for at opplysninger skal komme på avveie vært begrenset i den forstand at helseopplysninger om relativt få pasienter var spredd og lagret lokalt i ulike virksomheter. Nå er trenden at opplysningene samles i felles systemer. Det skjer i Helse Vest, Helse Midt og Helse Sør-Øst1 i tillegg til at det skjer gjennom nasjonale systemer som reseptformidleren, kjernejournal, mv.

Datatilsynets oppfatning er at modernisering som kan bidra til tilgjengeliggjøring av opplysninger som er nødvendige for å yte helsehjelp og dermed bedre kvalitet i helsetjenesten er positivt. Vi ønsker muligheter og initiativer velkommen, forutsatt at aktørene samtidig ivaretar sin plikt til å sørge for godt personvern gjennom blant annet å sørge for tilstrekkelige informasjonssikkerhetstiltak.»

Datatilsynet uttrykker her en positiv holdning til at modernisering og digitalisering ved bruk av felles systemer der disse kan bidra til tilgjengeliggjøring av opplysninger som er nødvendige for å yte helsehjelp og dermed bedre kvalitet i helsetjenesten. Dette er helt i tråd med det syn Helse Vest har arbeidet etter over en rekke år.

1 I brevet fra Datatilsynet nevnes ikke Helse Nord, men situasjonen er tilsvarende også der.

7. Om datainnbrudd i Helse Sør-Øst RHF/Sykehuspartner Helse Sør-Øst er i januar 2018 blitt utsatt for et omfattende hackerangrep fra en avansert og profesjonell aktør. Saken er politianmeldt og er under etterforskning. Så langt er det ingen tegn til at det har gått ut over pasientbehandlingen, pasientsikkerheten, eller at pasientinformasjon er på avveier, men det siste kan ikke utelukkes.

8. januar 2018 ble Sykehuspartner varslet av Norsk Helsenett om at det pågikk unormal aktivitet mot datasystemer i helseregionen Helse Sør-Øst. Norsk Helsenett har gjennom sin HelseCERT ansvaret for overvåkning av trafikken i det norske helsenettet. I denne saken har HelseCERT tett samarbeid med NorCERT i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM.

13. januar avdekket undersøkelsene ny informasjon som tilsa at angrepet var mer alvorlig enn tidligere antatt. Derfor ble Helsedirektoratet gitt ansvar for koordinering av beredskapsarbeidet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet, i tråd med Nasjonal helseberedskapsplan.

Datainnbruddet ble 14. januar politianmeldt av Sykehuspartner, og formell etterforskning ble innledet av PST. PST skal bl.a. avdekke om det kan innhentes opplysninger til fordel for en fremmed stat, og avdekke eventuelle konsekvenser av dette. Dette er et komplekst og sammensatt angrep, som det vil ta tid å få oversikt over.

Samme trusselaktør har gjennomført tilsvarende angrep mot Helse Vest IKT sin IKT- infrastruktur i samme perioden som angrepet i Helse Sør-Øst ble gjennomført. Helse Vest IKT har i hele perioden siden 8. januar 2018 samarbeidet tett med HelseCERT for å kartlegge og identifisere spor etter trusselaktøren, samt å forsterke mulige svakheter ytterligere. Det er per dags dato ikke funnet spor etter aktøren i Helse Vest IKT sin IKT-infrastruktur.

Konklusjon Arbeidet med IKT-sikkerhet i foretaksgruppen Helse Vest tar utgangspunkt i det regionale «Styringssystemet for informasjonssikkerhet». Foretakene i Helse Vest må sørge for implementering og etterlevelse av dette styringssystemet.

Risikostyringen må baseres på systematiske vurderinger av risiko- og sårbarhet. Funn må følges opp av tiltak. Fordeling av ansvar innenfor risikostyring er viktig.

Gjeld rapportering på krav i styringsdokumentet- legemiddelområdet.

Viser til brev dagsett 5. april 2018. Helse Fonna skal gjere greie for status for korleis ein konkret følgjer opp styringskravet om å sørgje for at det er tilgjengeleg strukturert legemiddelinformasjon i spesialisthelsetenesta, i tillegg til ei tilbakemelding om korleis dette blir samordna med Sykehusinnkjøp HF (sikre legemidlar og legemiddelforsyning).

Korleis sørgjer helseføretaket for at det er tilgjengeleg legemiddelinformasjon

• Informasjon om nye LIS avtalar blir sendt til aktuelle fagmiljø. Dette gjeld også avgjersler frå beslutningsforum. • Legemiddelkomiteen utarbeider årleg ei legemiddelliste og bytteliste der føremålet er sikrare og meir økonomisk legemiddelbruk. Legemiddellista og byttelista blir lagt ut på Helse Fonna sitt intranett. Lista blir også gitt ut i eit lommeformat. Det er laga ei eiga prosedyre Bytte av legemidler etter liste. Oppdaterte lister er publisert på intranettet 6. februar 2018 • Ved ordinering i Meona vil ein få opp eit rødt hus ved sida av preparatet som det er LIS avtale på. Dette gjer det lettare å velge/føretrekke desse preparata ved ordinering • Spesialistgruppene sine tilrådingar og LIS avtalar blir sendt til aktuelle fagmiljø. • Føretaket har avtale med sjukehusapoteket (ved bestilling av preparat til inneliggande pasientar) at dei bytter til rimeligaste preparat så lenge ikkje avdelinga sjølv merkar bestillinga med MB (medisinsk begrunna). • Helse Fonna følgjer reglane for unntak frå avgjerda om å ikkje starte behandling med metodar som er til vurdering i nasjonalt system for innføring av nye metodar. Den regionale prosedyren er lagt inn og godkjent i føretaket si prosedyrehandbok. Ein har informert om dette i organisasjonen. Det er ikkje gitt godkjenning til bruk av medikament som er til metodevurdering i 2018 i Helse Fonna.

Føretaket si oppfølging og samordning av denne med Sykehusinnkjøp HF

• Føretaket har tatt i bruk den nye «web- tenesta» som er utvikla av sjukehusapoteka i Norge i samarbeid med Sykehusinnkjøp HF, Sykehusenes legemiddelkostnader. Denne web tenesta gir god oversikt og hjelp i arbeidet med å sikre god føreskrivingspraksis. Helse Fonna deltek i det regionale brukarforumet for tenesta med ressurs frå økonomi og fag. Det er etablert ei lokal arbeidsgruppe der farmasøyt frå sjukehusapoteket deltek, og tema har fokus i rapporteringsmøte med enkeltseksjonar. Helse Fonna har tatt initiativ til samarbeid med Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, der bruk av denne tenesta vil vere sentral i oppfølging av føreskriving. • Det er laga ei rutine for oppfølging av svikt i legemiddelforsyning. Helse Fonna brukar rapportane frå det nasjonale Mangelsenteret , og legg ut informasjon om lokale tiltak under beredskap sine intranettsider.

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

STAD: STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS, PASIENTHOTELLET MØTETIDSPUNKT: 08.02. 2018, KL. 0830 - 1700

DELTAKARAR FRÅ STYRET Einar Strømsvåg Styreleiar Tone B. Steinsvåg Nestleiar Gunnar Berge Medlem Olin Johanne Henden Medlem Sigurd Hille Medlem Katrine Trovik Medlem Bente Pilskog Medlem Lise Strømme Medlem Tom Guldhav Medlem Linn Bæra Observatør

FORFALL FRÅ STYRET

DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Herlof Nilssen, administrerande direktør Baard-Christian Schem, fagdirektør Per Karlsen, økonomi og finansdirektør Bente Aae, kommunikasjonsdirektør Ivar Eriksen, eigardirektør Hilde Christiansen, direktør medarbeidar, organisasjon og teknologi Bård Humberset, leiar av internrevisjonen Torunn Nilsen, styresekretær

Sak 001/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Styreleiar orienterte om at styremøtet var ope for publikum og presse.

Forfall: Det var ikkje forfall til styremøtet.

Dokument som er ettersendt: Styreleiar orienterte om at følgjande dokument var ettersendt:

Til skriv og meldingar:  Skriv 05 - Brev frå Landsforeininga for hjerte- og lungesjuke til HVE, 260118 - Akutt hjerneslagbehandling må omorganiserast i Oslo og Bergen

Saker til eventuelt: Linn Bæra hadde meldt inn følgjande sak til eventuelt: Oppfølging etter fellesmøtet med Regionalt brukarutval – Rutinar for pasienterfaringsundersøkingar i Helse Vest.

Vedtak (samrøystes) Innkalling og dagsorden blei godkjent.

Sak 002/18 Godkjenning av protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF 14.12. 2017

Vedtak (samrøystes) Styret godkjente og underteikna protokollen frå styremøte i Helse Vest RHF 14. desember 2017.

Sak 003/18 Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Administrasjonen viste til utsendt notat.

2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrasjonen viste til utsendt notat.

3. Oversikt over aktuelle høyringar Administrasjonen viste til utsendt notat.

4. Regionale planar under arbeid Styret ønskja oppdateringar undervegs i planarbeidet på planar der endringane som blir foreslått er krevjande politisk eller i media.

5. Etablering av protonterapi i Helse Bergen Styret blei orienterte om protonbehandling og status i arbeidet med å etablere Protonsenter i Bergen og Oslo.

6. Innleige av helsepersonell vikarar i Helse Vest Fleire helseføretak har etablert eigne interne bemanningssenter som i stor grad handterer fråvær. Dette er ei god løysing der ein har utvikla strategiar for å tilby nyutdanna sjukepleiarar heile stillingar. Disse jobbar ved fleire einingar og opparbeider seg god kunnskap og erfaring. Utviklinga for helsepersonell i heile Skandinavia er i endring. Tilgang på dyktige sommervikarar frå svenske og danske sjukehus er redusert dei siste åra, og vi forventar ytterlegare nedgang i tilgang. Innleige av spesialsykepleiarar er eit aukande problem. For legegruppa strever to av helseføretaka med rekruttering av legespesialistar til dei mindre sjukehusa.

7. Styreseminar i mars – program Styret hadde følgjande innspel til tema på styreseminaret 8. mars/seinare styreseminar:  Godt styrearbeid og handlingsrommet i styrerommet - Skape ein god kultur i styrerommet – Gjerne med innlegg frå ei kvinne  Gevinstuttak IKT  Sunnhetsplattformen i Københavnområdet Styret peika på at det bør vere ein god balanse mellom kvinnelege og mannlege innleiarar. Programmet for styreseminaret 8. mars blir sendt ut etter siste avklaring med styreleiar.

Vedtak (samrøystes) Styret tok meldingane til orientering.

Sak 004/18 Rapportering frå verksemda per november og desember 2017

Oppsummering Helsefaglige indikatorar og sjukefråvær Nasjonalt Kort status pr desember 2017 mål Helse Vest DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % -0,1 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk 60 58 Gjennomsnitt ventetid behandla BUP 60 41 Gjennomsnitt ventetid behandla PHV 60 36 Gjennomsnitt ventetid behandla TSB 60 38 Fristbrot behandla pasientar 0 % 2,3 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,4 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 86 % Epikrisetid somatikk 100 % 85 %

Tabellen viser grad av måloppnåing denne perioden i høgre kollonne og førre periode i venstre kollonne.

Tabellen viser grad av måloppnåing denne perioden i høgre kollonne og førre periode i venstre kollonne. Oversikt over grenseverdiar er presentert i vedlegget.

Statusen på helsefaglege indikatorar per desember syner at utviklinga har betra seg noko dei siste månadene av 2017, både når det gjeld ventetider og fristbrot, men det er framleis einskilde målsettingar helseføretaka ikkje når.

Akkumulert økonomisk resultat per føretak November Hittil pr. November Budsjett Budsjett Faktisk Budsjett Faktisk Budsjett avvik avvik Sjukehusapoteka Vest HF 1 131 1 940 -808 12 621 17 094 -4 473 Helse Bergen HF 18 313 14 199 4 114 68 617 147 401 -78 784 Helse Fonna HF 16 453 3 332 13 121 8 989 36 665 -27 676 Helse Førde HF 5 201 1 239 3 962 -2 719 13 749 -16 468 Helse Stavanger HF 14 689 6 667 8 022 -10 125 73 333 -83 459 Reservar/fellestenester/finans 19 751 10 715 9 036 365 137 185 141 179 996 Administrasjon morselskap -894 -465 -429 11 065 5 268 5 797 Helse Vest IKT AS -1 316 2 468 -3 784 -330 -1 174 845 Til saman 73 329 40 096 33 233 453 254 477 475 -24 221 Alle tall i heile tusen

Ventetid Ventetidsutviklinga per desember 2017 syner at dei gjennomsnittlege ventetidene for alle som starta behandling var 56 dagar, medan ventetida for dei som framleis ventar ved utgangen av månaden var 55 dagar. Ser ein på ventetidsutviklinga på fagområdenivå, sett opp mot dei regionale målsettingane som Helse Vest har satt, ser ein at utfordringane på regionalt nivå no er størst innan psykisk helsevern for barn og unge, målt opp mot den regionale målsettinga. På dei tre andre fagområda er regionen i hovudsak innanfor målsettinga.

Fristbrot Etter at utviklinga i talet fristbrot for behandla pasientar i hovudsak peika feil veg fram til sommaren i 2017, har det mot slutten av året vore ei betring i prosentdelen fristbrot for regionen samla, både for ventande og dei som har starta behandling.

Korridorpasientar I 2017 har prosentdelen korridorpasientar samla sett vore på om lag same låge nivå som tidleg i 2016. Det har vore litt forbetring i haust, og den samla delen på korridor ligg rundt 1,5 % innan somatikken. Innan psykisk helsevern er det svært få pasientar på korridor. Historisk har utfordringane med korridorpasientar innan somatikken vore størst i Helse Stavanger, men Helse Fonna ligg og på det same nivået.

Epikriser Ser ein på utviklinga i prosentdelen pasientar som har fått epikrise innan sju dagar etter utskriving, så har utviklinga vore «flat» over fleire år for alle dei fire helseføretaka, både innan PH og somatikk. Helse Førde og Helse Bergen ligg nærmast den nasjonale målsettinga om 100% utsendt innan sju dagar. Epikrisetidene i denne saka er dei same som ved førre rapportering (per november).

Sjukefråvær: Samla sjukefråvær for føretaksgruppa Helse Vest er på 7,78 % per desember 2017. Dette er identisk med desember 2016. Det er mindre sjukefråværsdagar i desember 2017 enn i desember 2016, men og samstundes mindre moglege dagsverk slik at dei relative forholda er identiske. Ein gledeleg utvikling er det for Helse Bergen, som med eit samla sjukefråvær i desember 2017 på 7,79 % har gått ned heile 0,61 % frå desember 2016.

Heiltid: Den korrigerte gjennomsnittlege stillingsprosenten aukar frå november til desember med 0,11 %, opp frå 90,10 % til 90,21 %. Måltalet er 89,30 %. Helse Bergen har den største auken frå 89,30 % i november 2017 til 89,50 % i desember 2017. Totalt er det 6 826 medarbeidarar som har fått auka sin stilling sidan målinga tok til i desember 2010. Dette er ein liten nedgang frå november 2017, men liknande trendar ser vi i desember både i 2016 og 2015. Tala har historisk tatt seg opp igjen i januar månad.

Vedtak (samrøystes) Styret tok rapporteringa frå verksemda per 31. desember 2017 til etterretning.

Sak 005/18 Møteplan 2018

Oppsummering Styret gjorde følgjande endringa i møteplanen som blei vedtatt i styremøte 21.06. 2017 (Sak 067/17):

Styremøte i mai i Førde: Blei flytta frå 24. til 22.mai Styremøte og styreseminar i oktober i Stavanger: Blei flytta frå 3. – 4. oktober til 2. – 3. oktober

Styremøte 6. september i Stavanger blei flytta til 5. september Styremøte 13. desember i Stavanger: Blei flytta frå 13. til 11. desember

Vedtak (samrøystes) Styret slutta seg til årsplan og årshjul for 2018, med dei endringar som blei gjort i møtet.

Sak 006/18 Oppdragsdokument til Helse Vest RHF 2018

Oppsummering Tysdag 16. januar 2018 presenterte helse- og omsorgsminister Bent Høie sitt styringsbodskap, politiske mål og forventningar til helseregionane. Styringskrav og forventningar blei presentert i føretaksmøte, oppdragsdokument og i statsråden sin «sjukehustale».

Som i 2017 er oppdragsdokumentet samla om tre overordna styringsmål, med tilhøyrande mål og andre oppgåver for 2018, for all aktivitet ved sjukehusa. Dei tre overordna styringsmåla er:

1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling 3. Betre kvalitet og pasientsikkerhet

Vedtak (samrøystes) Styret tok oppdragsdokumentet frå Helse- og omsorgsdepartementet for 2018 til Helse Vest RHF til etterretning.

Sak 007/18 Protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF 16.01.18 Kl. 0915

Oppsummering Tysdag 16. januar 2018 kl. 09.15 vart det halde føretaksmøte i Helse Vest RHF i Helse- og omsorgsdepartementet sine lokale, Teatergata 9, Oslo I møtet blei følgjande saker behandla:

Sak 1 Føretaksmøtet vert konstituert Sak 2 Dagsorden Sak 3 Val av styremedlemmer, jf. lov om helseføretak § 21 Sak 4 Fastsetting av styregodtgjering, jf. lov om helseføretak § 21 tredje ledd

Vedtak (samrøystes) Styret tok protokoll frå føretaksmøte 16. januar 2018 kl. 09.15 til etterretning.

Sak 008/18 Protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF 16.01.18 Kl. 1330

Oppsummering Tysdag 16. januar 2018 presenterte helse- og omsorgsminister Bent Høie sine styringsbodskap, politiske mål og forventningar til sjukehusa og øvrig spesialisthelseteneste i føretaksmøte, oppdragsdokument og i statsråden sin sjukehustale.

Det blei halde felles føretaksmøte med dei regionale helseføretaka kl. 13:30 i auditoriet Hovedbølet, i Arbeids- og sosialdepartementet sine lokale i Akersgata 64, Oslo.

I møtet blei følgjande saker behandla:

Sak 1 Føretaksmøtet vert konstituert Sak 2 Dagsorden Sak 3 Krav og rammer for 2018

Krav og rammer vil bli vidareformidla til helseføretaka i styringsdokumenta for 2018, som vil bli lagt fram for styret i mars.

Vedtak (samrøystes) Styret tok protokoll frå føretaksmøtet 16. januar 2018 kl. 13.30 til etterretning.

Sak 009/18 Prosjektinvesteringar i ikt i Helse Vest 2018

Oppsummering Helse Vest har i heile perioden frå 2002 til i dag gjennomført betydelege systemanskaffingar med innføring og konsolidering, og etablert felles løysingar som støtte for betre prosessar og auka verdiskaping i verksemdene.

For perioden 2017 - 2020 ser vi ein topp i den regionale systeminnføringa. Dette skuldast at vi konsoliderer og vidareutviklar løysingane for økonomi, innkjøp og logistikk (LIBRA- programmet) samtidig som vi er i gjennomføringsfase/ sluttfase både for felles journal, kurve og legemiddel (HELIKS-programmet) og for digitalisering og brukartenester (Alle Møter- programmet).Det er difor behov for investeringsrammer utover det som i dag ligg i langtidsbudsjettet. Prosjektporteføljen er i tråd med nasjonalt målbilete og overordna strategi.

Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF ei vedtok ei investeringsramme på 405 MNOK for regional ikt prosjektportefølje for 2018.

Sak 010/18 Konsernbudsjett 2018, investeringsbudsjett og likviditetsbudsjett og justering av inntektsramma til helseføretaka Saka var drøfta med konserntillitsvalde og konsernhovudverneombod.

Oppsummering Styret i Helse Vest behandla i møtet den 14. desember 2017 sak 121/17 B Inntektsfordeling og resultatkrav 2018. Det vart fastsett følgjande inntektsramme og resultatkrav for 2018:

Inntektsramme

Resultatkrav Endeleg Helse Helse Helse Helse Sjukehus- Helse Vest Helse Vest inntektsfordeling Stavanger Fonna Bergen Førde apoteka vest IKT RHF TOTAL Resultatkrav 2018 80 000 40 000 110 000 28 000 12 000 1 000 150 000 421 000

Helseføretaka har med basis i sak 121/17 B behandla og vedtatt sine budsjett for 2018 i dei respektive styra.

Helse Vest RHF legg med basis i helseføretaka sine vedtak for budsjett 2018 no fram sak om konsernbudsjett 2018 samt investeringsbudsjett og likviditetsbudsjett.

Denne saka tar og opp i seg endringar i inntektsramma som følgjer av oppdragsdokumentet frå HOD som ikkje var innarbeidd i sak om inntektsfordeling 2018. I tillegg er det nokre mindre postar som ikkje var fanga opp i sak 121/17 B som no er innarbeidd i inntektsfordelinga.

Vedtak (samrøystes) 1. Inntektsramme for 2018 som blei vedtatt under sak 121/17 B blei justert i tråd med endringane som følgjer av tabellen under (i heile tusen):

Endringar i inntektsramma for 2018 Helse Helse Helse Helse Helse Vest (heile tusen kroner) Stavanger Fonna Bergen Førde RHF SUM Inntektsramme 2018 - sak 121/17 B 6 173 791 3 209 086 9 705 779 2 564 656 4 063 990 25 717 302

Justeringar av inntektsramme frå staten: Kvalitetsbasert finansiering -41 -24 -101 -23 -189 Forsking og medisinske kompetansetenester -284 -284 Omlegging arbeidsgiveravgift 0 Medisinske kvalitetsregister -112 -112 tannhelseteneste 400 400 Mindre oppdateringer oppdragsdokument 16 16

Endringar i inntektsfordelinga 0 Regionalt utdanningssenter 500 500 2 400 500 -3 900 0 Drift av OCD-team -1 284 1 284 0 Utfasing gebyrinntekter Sykehusinnkjøp HF -1 172 -667 -1 693 -443 3 975 0 0 Sum endringar -713 -191 -678 34 1 379 -169 Oppdatert inntektsfordeling 2018 6 173 078 3 208 895 9 705 101 2 564 690 4 065 369 25 717 133

2. Justert inntektsramme fordelt per helseføretak

Helse Helse Helse Helse Helse INNTEKTSFORDELING 2018 Stavanger Fonna Bergen Førde Vest RHF SUM

SUM, ISF 1 944 312 925 280 3 054 922 625 558 - 6 550 072

SUM, basisramme fordelt etter modell 3 857 021 2 038 178 5 673 921 1 712 164 0 13 281 284

Kvalitetsbasert finansiering 21 974 13 121 54 469 12 247 101 811

SUM, basisramme fordelt utanfor modell *) 340 173 224 950 890 942 194 871 4 065 369 5 716 305 Øyremerkte midlar i bestillinga frå HOD (skal rapporterast på): 9 598 7 366 30 848 19 849 67 661 SUM, inntekt 2018 fordelt frå RHF 6 173 078 3 208 895 9 705 101 2 564 690 4 065 369 25 717 133

3. Resultatkravet for 2018 blir fastsett som følgjer:

Endeleg Helse Helse Helse Helse Sjukehus- Helse Vest Helse Vest inntektsfordeling Stavanger Fonna Bergen Førde apoteka vest IKT RHF TOTAL Resultatkrav 2018 80 000 40 000 110 000 28 000 12 000 1 000 150 000 421 000

4. Investeringsbudsjettet for 2018 blir fastsett som følgjer:

Samandrag investeringar (Budsjett 2018) Beløp i heile tusen kroner Stavanger Fonna Bergen Førde Apoteka HV IKT RHF TOTAL Bygg - tilgjengelig ramme 499 300 227 000 496 000 97 800 1 400 1 321 500 Medisinteknisk utstyr 168 200 25 000 165 000 21 200 5 600 385 000 IKT 1 700 405 000 406 700 Anna 26 000 8 000 106 000 6 700 1 800 148 500 Sum investeringar 2017 693 500 260 000 767 000 127 400 8 800 405 000 0 2 261 700

Det kan bli aktuelt å justere investeringsbudsjettet i helseføretaka etter at resultatet for 2017 er endeleg klarlagt. Dette må i så fall skje innanfor gjeldande investeringsregime og bli behandla av styret i dei respektive føretaka.

5. Administrerande direktør kan foreta nødvendige mindre omdisponeringar av budsjettpostane innanfor den totale budsjettramma.

6. Styret ber helseføretaka om å avdekke alle risikoområde for å nå resultatkravet og sørgje for at det er sett i verk tiltak med tilstrekkeleg omfang, med god kvalitet og at tiltaka er fordelt ned på lågaste nivå med ansvarleg leiar.

Protokolltilførsel Styremedlemmer valt av og blant dei tilsette (Bente Pilskog, Lise Karin Strømme og Tom Guldhav) hadde følgjande protokolltilførsel til sak 010/18:

Myndigheitskrav og oppdragsdokumentet legg føringar for utvikling og aktiviteten i spesialisthelsetenesta. En avgjerande føresetnad for å nå dei politiske målsettingane er at sektoren blir gitt dei nødvendige økonomiske rammer. I budsjettopplegget for 2018 er det lagt opp til en høy vekst i pasientbehandlinga. Samtidig ser ein at det er fleire forhold som gjer at det er krevjande å styrke inntektsramma til helseføretaka i tråd med forventa aktivitetsvekst. Inntektsramma til helseføretaka har ikkje auka i same grad som vekstføresetnaden for 2018.

Det har i mange år vore produktivitetsauke i føretaka. For å handtere nye krav og auka behandlingsaktivitet vil det krevje ytterlegare produktivitetsforbetring. Medarbeidarane i sjukehusa har over tid meldt frå om at dette er krevjande, utan at økonomien blir styrka. Leiarar og tilsette melder om manglande samsvar mellom oppgåver og ressursar. Det blir også meldt om at det i budsjettprosessane i føretaka blir lagt til grunn for store innsparingar knytt til mange av tiltaka som er planlagt i 2018.

Frå 2013 og fram til i dag har det vore stilt krav til at effektivisering og avbyråkratisering skal leggje grunnlag for investering og satsing innan forsking, innovasjon og utvikling. Det betyr i realiteten at det for kvart år har blitt bevilga litt mindre pengar over statsbudsjettet til pasientbehandling samtidig som behovet for behandling er aukande.

Det er ikkje realistisk å leggje til grunn at ein fortsatt effektivisering aleine skal danne grunnlaget for investeringar og satsing innan forsking, innovasjon og utvikling. Effektivisering må gi rom for investeringar som muliggjer forbetringar i den daglege drifta. Endringar og omstillingar i føretaka som konsekvens av effektivisering må sjåast i samanheng med arbeidsmiljø og pasienttryggleik, og det må vere særskilt fokus på risikovurderingar og det er avgjerande at medarbeidarar får opplæring som sikrar rett kompetanse når de får nye oppgåver.

Sak 011/18 Budsjett 2018 for Helse Vest RHF- administrasjonen

Oppsummering Forslaget til administrasjonsbudsjettet for 2018 blir lagt fram innan den kostnadsramma som blei vedtatt under styresak 121/17 B Inntektsfordeling og resultatkrav 2018. Styret i Helse Vest vedtok under styresak 121/17 B Inntektsfordeling og resultatkrav 2018, inntektsramme for helseføretaka. Det vart i denne saka lagt fram ei kostnadsramme for RHF administrasjonen på kr 123,96 mill. inkl. lønns- og rekneskapssenteret (LRS).

Administrerande direktør tilrår følgjene budsjettramme for 2018:

Administrasjon Beløp Administrasjonsbudsjett 2017 eks. MVA 121 530 Deflatorjustering 2 431 Administrasjonsbudsjett 2018 eks. MVA 123 961

Helse Vest administrasjonen opprettheld nivået på omlag 58 årsverk i 2018. Driftskostnadane er i hovudsak justert og omprioritert i høve til historisk forbruk i 2017.

Lønns- og rekneskapssenteret (LRS) har auka sin aktivitet og har tilsvarande høgare inntekter. LRS vidarefører sine 11 årsverk i 2018.

Vedtak (samrøystes) 1. Styret vedtok budsjett 2018 for administrasjonen til Helse Vest RHF. 2. Styret vedtok budsjett 2018 for internrevisjonen i Helse Vest RHF.

Sak 012/18 Vurdering av likviditet og finansieringsevne i langtidsbudsjett 2018-2022 ved endring i renter, resultatutvikling og innstrammingar i nasjonaløkonomien

Oppsummering Styret behandla i møte den 21.06.17 sak om langtidsbudsjett 2018-2022. Saka omhandla mellom anna helseføretaka sine investeringsplanar, nødvendig effektivisering og resultatkrav for å kunne finansiere investeringane.

Investeringsnivået er høgt og alle helseføretaka har no utbyggingsplanar som dei skal gjennomføre i den nærmaste 10 års perioden. Det største enkeltprosjektet er nytt sjukehus i Helse Stavanger med ein samla kostnad i første byggetrinn på vel 8 mrd. kroner.

Dei samla årlege investeringsplanane vil auke frå om lag 1,8 mrd. kroner i 2017 opp mot nærmare 4,5 mrd. kroner i toppåret 2021. Dette inneber eit høgt låneopptak frå staten for å finansiere investeringsplanane. I tillegg er det og føresett høg effektivisering og auka resultat for å kunne skape finansielt grunnlag for å gjennomføre investeringsplanane.

Dette inneber vidare at Helse Vest går inn i eit fase der likviditeten blir sett under press, samtidig som risikoen knytt til både evna til å ta ut nødvendige gevinstar, endringar i rentenivå og generell innstramming i nasjonaløkonomien vil kunne sette likviditeten under ytterlegare press.

Styret ba derfor i møte den 21.06.17 om at administrerande direktør kom tilbake med ei styresak som viser likviditetssida av langtidsbudsjettet og konsekvensar av utbyggingsprogrammet, med vurdering av risiko og sårbarheit i eit 10 års perspektiv. Saka skal og gi ei vurdering av risiko knytt til renteendringar og risiko knytt til konsekvensar av ytterlegare innstramming frå staten.

• Samla økonomisk risiko er stor: • Manglande resultatoppnåing/effektivisering • Renterisiko • Ytterlegare innstrammingar frå staten

• Risiko kan opptre i ein eller fleire dimensjonar og omfang samt variere over tid • Dette kan få betydelege konsekvensar og kan i yttarste konsekvens stanse prosjekt heilt eller mellombels på grunn av manglande likviditet • Helse Vest må saman med helseføretaka følgje utviklinga tett gjennom arbeide med årsbudsjett, langtidsbudsjett og 10 åring investeringsplan • Gitt at ein eller fleire av risikoområda blir realitet, må ein arbeide med alternative tiltak for å få kontroll på den økonomiske situasjonen • Det må gjerast ein vurdering av kor stor grad av fastrentelån ein skal ha for å sikre seg mot framtidig renteauke • Ein må sjå nærmare på muligheit for stramare styring av arbeidskapitalen for å frigjere likviditet

Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering, og ba om at administrerande direktør følgjer utviklinga nøye i åra framover. Det er viktig at prosessen med utarbeiding av årsbudsjett, langtidsbudsjett og 10 årig investeringsbudsjett tar høgde for dei utfordringane som føretaksgruppa har, og at ein gjennom budsjettarbeidet sikrar at føretaksgruppa har finansieringskraft til å gjennomføre dei planlagde investeringane.

Sak 013/18 Helse2035 - Tiltaksplan Saka var drøfta med konserntillitsvalde og konsernhovudverneombod.

Oppsummering Tiltaksplanen som no ligg føre er ei konkretisering av verksemdstrategien Helse2035 som vart vedteken i mai 2017. Tiltaksplanen byggjer på ein lang og grundig strategiprosess. Det er lagt stor vekt på å hente inn innspel frå helseføretaka og frå brukarane.

Gjennomføringa av Helse2035 går føre seg på mange nivå i organisasjonen. Helseføretaka sitt utviklings- og endringsarbeid er eit viktig verkemiddel i så måte, saman med dei regionale programma og prosjekta som blir gjennomført. Tiltaksplanen skildrar regionale tiltak som skal bidra til gjennomføring av strategien. Den byggjer på og heng saman med andre aktivitetar, styringsdokument og satsingar lokalt, regionalt og nasjonalt. Tiltaka i planen har ei overordna innretting, og byggjer opp om den lokale gjennomføringa av strategien. Regionalt samarbeid, felles system og utgreiingar er derfor prioriterte. Tiltaksplanen byggjer vidare på dei fire hovudområda i strategien: 1. Pasientens helseteneste 2. Eit helsevesen 3. Utvikling av helsetenestene 4. Medarbeidaren, leiing og organisasjon

Vedtak (samrøystes) Styret slutta seg til tiltaksplanen for Helse 2035.

Sak 014/18 Nasjonale kvalitetsindikatorar per 2. tertial 2017

Oppsummering Samanlikna med dei tre andre helseregionane skårar Helse Vest godt på dei nasjonale kvalitetsindikatorane som er publisert for 2. tertial 2017. På helseregionnivå skårar Helse Vest samla «lågast» på 9 indikatorar og «høgast» på 29 av dei totalt 72 nasjonale kvalitetsindikatorane. Styret presiserte viktigheita av å ta fatt i dei områda der vi scorar lågt, sjå på variasjon og lære av kvarandre for å bidra til betre tenester over tid.

Administrerande direktør har følgjande forslag til tilleggspunkt i vedtaket: 1. Saka blir oversendt til helseføretaka for behandling i HF-styra. 2. Styret forventar at helseføretaka følgjer opp med tiltak på område med låg score.

Vedtak (samrøystes) 1. Styret tok tertialrapporteringa per 2. tertial 2017 til orientering. 2. Saka blir oversendt til helseføretaka for behandling i HF-styra. 3. Styret forventar at helseføretaka følgjer opp med tiltak på område med låg score.

Sak 015/18 Val av revisjonsutval

Oppsummering Styret i regionalt helseføretak skal blant sine medlemmer velje minst tre personer til styret sitt revisjonsutval. Revisjonsutvalet blir oppnemnd for 2 år av gangen. Det blir i saka fremma forslag om nytt revisjonsutval. Det blir også fremma forslag om å ta bort ordninga med varamedlem til revisjonsutvalet.

Vedtak (samrøystes) 1. Styret oppnemnde følgjande styremedlemmer som representantar til styret sitt revisjonsutval: •Gunnar Berge, leiar •Olin Johanne Henden, medlem •Lise Karin Strømme, medlem 2. Styret slutta seg til at ordninga med varamedlem til revisjonsutvalet blei avvikla 3. Instruksen for revisjonsutvalet blir revidert i samsvar med saksførelegget.

Sak 016/18 Årsrapport for revisjonsutval og internrevisjon 2017

Oppsummering Det heiter i instruks for revisjonsutvalet at «Revisjonsutvalet skal for styret i Helse Vest RHF leggje fram årleg rapport om sitt arbeid og internrevisjonens arbeid, til orientering».

Rapporten er som tidligare år samla i eit felles dokument. Revisjonsutvalet behandla årsrapporten på møte 07.02.2018.

Revisjonsutvalet sitt vedtak var: Revisjonsutvalet rår styret i Helse Vest til å ta årsrapporten for revisjonsutvalet og internrevisjonen 2017 til orientering. .

Vedtak (samrøystes) Styret tok årsrapporten for revisjonsutvalet og internrevisjonen 2017 til orientering.

Sak 017/18 Plan for internrevisjon 2018 – 2019

Oppsummering Plan for internrevisjon vert utarbeidd med ein tidshorisont på to år og med årleg rullering. Det vedlagte planforslaget gjeld 2018 og 2019. Planarbeidet for kommande periode har vore gjennom ein prosess med mellom anna fleire behandlingar i revisjonsutvalet og med innspel frå helseføretaka og andre.

Det går av planforslaget fram at tre prosjekt er undervegs frå i fjor, og eit fjerde tar til tidleg i 2018. Av resterande prosjekt i planen er eit føreslått teke ut (innkjøp og avtalelojalitet), og følgjande to rullert vidare i ny planperiode:

IKT-tryggleik: Styret uttrykte ved planbehandlinga i 2017 at prosjektet burde ta for seg heilskapen i den delen av risikostyringa som gjeld IKT-tryggleik. Internkontroll og risikostyring: Her har det kome ny forskrift om «ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten» som vil danne grunnlag for revisjonar på utvalde område.

Dette betyr at der både er fleire prosjekt vi tar med oss inn i 2018, òg at der vil vere rom for tre-fire ytterlegare prosjekt når vi ser heile to-årsperioden under eitt. Det ligg inne forslag til fire nye prosjekt for perioden 2018-2019:

Uønskt variasjon i pasientforløp, psykisk helsevern: Erfaringar frå annan region viser ein uforklarlig variasjon i vurderingspraksisen, med påfølgande uønskt variasjon i pasientforløp. Prosjektet vil sjå på konsekvensar i Helse Vest gitt liknande variasjonar. Bruk av tvang i psykisk helsevern: 4-5 år etter førre regionale revisjon, 1-2 år med nytt nasjonalt regelverk og stor nasjonal mediemerksemd – kva er eigentleg skjedd i Helse Vest? Administrasjon av pasientar på venteliste: Rutinane for prioritering og oppfølging av pasientane før og etter at helsehjelp er starta. Følgjer vi retningslinjene og er det lik praksis i helseføretaka? Bruk av avtalespesialistar: Kor godt vert nye retningsliner følgt opp av RHF-et, og kva utvikling viser samarbeidet mellom helseføretaka og spesialistane?

Det ligg elles til grunn at revisjonsutvalet får fullmakt til å avklare rekkefølgja på revisjonsprosjekta.

Revisjonsutvalet behandla revisjonsplanen på møte 07.02.2018. Revisjonsutvalet sitt vedtak var:

Revisjonsutvalet rår styret til å vedta framlagte forslag til plan for internrevisjon 2018-2019.

Vedtak (samrøystes) Styret godkjente forslaget til ny plan for internrevisjon 2018-2019, med dei endringar som blei gjort i møtet.

Sak 018/18 Protokoll frå møte i revisjonsutvalet 03.10.2017

Oppsummering Revisjonsutvalet i Helse Vest RHF hadde møte 3. oktober 2017.

Styret blir orientert om revisjonsutvalet sitt fortløpande arbeid gjennom protokollane. Denne protokollen vart godkjent av utvalet 13. desember 2017.

Vedtak (samrøystes) Styret tok protokollen frå møte i revisjonsutvalet 03.10.2017 til orientering.

Sak 019/18 Eventuelt

Oppfølging etter fellesmøtet med Regionalt brukarutval – Rutinar for pasienterfaringsundersøkingar i Helse Vest (Linn Bæra) RBU sender inn innspel til endra formuleringar i rutinar for pasienterfaringsundersøkingar til administrasjonen og i fellesskap kjem ein fram til nye og betre formuleringar.

Opplæringsdag for nye styremedlemmer Styret kjem tilbake til dato. Aktuelle tema kan meldast inn til administrasjonen.

Skriv og meldingar  Skriv 01 - Brev frå Helse Vest RHF til HOD, 011217 - Rapportering pr. oktober 2017

 Skriv 02 - Brev frå HOD til Helse Vest RHF, 201117 - Nedleggelse av sengepost - Ryfylke DPS

 Skriv 03 - Brev frå Helse Vest RHF til Mental helse ungdom, 151217 - Svar på brev vedrørende nedleggelse av sengpost

 Skriv 04 - Møtereferat Regionalt Brukarutval 071217

 Skriv 05 - Brev frå Landsforeninga for hjerte- og lungesjuke til HVE, 260118 - Akutt hjerneslagbehandling må omorganiserast i Oslo og Bergen

Vedtak (samrøystes Styret tok skriv og meldingar til orientering.

Torunn Nilsen

08.02. 2018

Einar Strømsvåg Styreleiar

Tone Berntsen Steinsvåg Nestleiar

Katrine Trovik Medlem

Gunnar Berge Medlem

Sigurd Hille Medlem

Olin Johanne Henden Medlem

Bente Sissel Pilskog Medlem

Lise Karin Strømme Medlem

Tom Guldhav Medlem

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

STAD: TELEFON 80088860 PIN 560175 / HELSE VEST RHF MØTETIDSPUNKT: 21.02. 2018, KL. 1500 - 1600

DELTAKARAR FRÅ STYRET Einar Strømsvåg Styreleiar Tone B. Steinsvåg Nestleiar Gunnar Berge Medlem Olin Johanne Henden Medlem Sigurd Hille Medlem Bente Pilskog Medlem Lise Strømme Medlem Linn Bæra Observatør

FORFALL FRÅ STYRET Katrine Trovik Medlem Tom Guldhav Medlem

DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Herlof Nilssen, administrerande direktør Baard-Christian Schem, fagdirektør Ivar Eriksen, eigardirektør Torunn Nilsen, styresekretær

020/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Styreleiar orienterte om at styremøtet var ope for publikum og presse.

Forfall: Tom Guldhav og Katrine Trovik hadde forfall frå møtet.

Dokument som er ettersendt: Styreleiar orienterte om at følgjande dokument var ettersendt:  Tidsplan for styremøtet

Saker til eventuelt: Det var ikkje meldt saker til eventuelt.

Vedtak (samrøystes): Innkalling og dagsorden blei godkjent.

Sak 021/18 Endring av vedtektene for Helse Bergen HF, Helse Fonna HF og Helse Førde HF - talet på styremedlemmer

Oppsummering: I samband med oppnemning av nye styre i helseføretaka for perioden 2018 – 2020 blei det gjort framlegg om å utvide talet på styremedlemmer i Helse Bergen, Helse Fonna og Helse Førde frå 10 medlemmer til 11 medlemmer. Tilsvarande endring blei gjort for styret i Helse Stavanger i 2016. Ei utviding til sju eigaroppnemnde styremedlemmer gir ein større fleksibilitet ved suppleringsval, det bidreg til at det blir lettare å sette saman styra slik at styret som kollegialt organ innehar den breidde i kompetanse som er ønskjeleg, og ikkje minst gir det eit betre utgangspunkt for å sikre fornying og rekruttering til styrearbeid av yngre kandidatar.

Arbeidsutvalet har vore samde i at Helse Bergen, Helse Fonna og Helse Førde bør ha 7 eigaroppnemnde styremedlemmer mot seks i dag. Med bakgrunn i reglane i helseføretakslova § 23 om dei tilsette sin styrerepresentasjon i helseføretaka, gjer denne endringa ikkje utslag i tal styremedlemmer valde av og blant dei tilsette.

Vedtak (samrøystes): 1. Vedtektene til Helse Bergen HF, Helse Fonna HF og Helse Førde HF blir endra i tråd med saksførelegget. 2. Endringane skjer ved at Helse Vest RHF som eigar, gjer vedtak i føretaksmøtet til Helse Bergen HF, Helse Fonna HF og Helse Førde HF.

Sak 022/18 Val av nye styre i underliggjande helseføretak

Oppsummering: Nye styre i helseføretaka i Helse Vest skal vere oppnemnde innan utgongen av februar 2018.

Styret i Helse Stavanger har 11 medlemmer der sju er eigaroppnemnde medan fire er valde av og blant dei tilsette. Vedtektene for Helse Førde HF, Helse Bergen HF og Helse Fonna HF er føreslått endra frå kommande valperiode, jf. styresak 021/18. Styret skal no ha 11 medlemmer, der sju er eigaroppnemnde medan fire er valde av og blant dei tilsette.

Styret i Sjukehusapoteka Vest HF har ni medlemmer, der seks er eigaroppnemnde og tre medlemmer er valde av og blant dei tilsette.

Endeleg oppnemning av nye styre skjer i føretaksmøte i helseføretaka.

Vedtak (samrøystes): 1. Det blir gjennomført føretaksmøte i Helse Førde HF, Helse Bergen HF, Helse Fonna HF, Helse Stavanger HF og Sjukehusapoteka Vest HF for val av nye styre.

2. Som representantar til styret i Helse Førde HF blir følgjande personar oppnemnd: Styreleiar: Agnes Landstad Nestleiar: Anne Sissel Faugstad Styremedlem: Ole Gunnar Krakhellen Styremedlem: Aud Ingrid Espeland Styremedlem: Reidar Sandal Styremedlem: Tor Vidar Myklebust Styremedlem: Ivar Eriksen

3. Som representantar til styret i Helse Bergen HF blir følgjande personar oppnemnd: Styreleiar: Svein Gjedrem Nestleiar: Signy Midtbø Riisnes Styremedlem: Bjørn Østbø Styremedlem: Anne-Margrete Bollmann Styremedlem: Mona Haugland Hellesnes Styremedlem: Rolf Martin Tande Styremedlem: Per Karlsen

4. Som representantar til styret i Helse Fonna HF blir følgjande personar oppnemnd: Styreleiar: Kjell Arvid Svendsen Nestleiar: Brian Bjordal Styremedlem: Gunnar Birkeland Styremedlem: Solfrid Borge Styremedlem: Kristin Skorpen Styremedlem: Olav Akselsen Styremedlem: Hilde Christiansen

5. Som representantar til styret i Helse Stavanger HF blir følgjande personar oppnemnd: Styreleiar: Stener Kvinnsland Nestleiar: Grethe Høiland Styremedlem: Nina Langeland Styremedlem: Ole Hetland Styremedlem: Unn Therese Omdal Styremedlem: Knut Vassbø Styremedlem: Ivar Eriksen

6. Som representantar til styret i Sjukehusapoteka Vest HF blir følgjande personar oppnemnd: Styreleiar: Trude Marit Risnes Nestleiar: Olav Klausen Styremedlem: Arve Varden Styremedlem: Inger Cathrine Bryne Styremedlem: Eivind Hansen Styremedlem: Bente Aae

Sak 023/18 Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt.

Torunn Nilsen

21.08. 2018

Einar Strømsvåg Styreleiar

Tone Berntsen Steinsvåg Nestleiar

Sett:

Katrine Trovik Medlem

Gunnar Berge Medlem

Sigurd Hille Medlem

Olin Johanne Henden Medlem

Bente Sissel Pilskog Medlem

Lise Karin Strømme Medlem

Sett:

Tom Guldhav Medlem

/ ,/ " 707. , 9673»- iztft-*.zftstilsynazi 77 (f; «& Luftfartstilsynet

Q CIVIL AVlÅTlON AUTHORITY — NORWAY

Helse Fonna Saksbehandler: Per Ivar Østensen Internserviceområdet Telefon direkte: +47 48035081 postboks 2170 Vår dato: 27.04.2018 5504 HAUGESUND Vår referanse: 18/07573-2 Norge Deres dato 26.04.2018 Deres referanse:

57.

Haugesund helikopterplass sykehuset - vedtak om fornyet teknisk og operativ godkjenning

Luftfartstilsynet viser til deres søknad datert 26. april 2018 om fornyet teknisk- loperativ godkjenning av Haugesund helikopterplass, sykehuset. Vi viser også til vårt tilsyn av helikopterplassen gjennomført uke 8/2017.

Luftfartstilsynet har med bakgrunn i mottatt søknad og gjennomført tilsyn den 21. februar 2017, vurdert Haugesund helikopterplass, sykehuset opp mot forskrift om utforming av små helikopterplasser, BSL E 3-6 og relevante deler av forskriftene om bakketjeneste (BSL E 4-1), plasstjeneste (BSL E 4-2), elektrotjeneste (BSL E 4-3) og brann- og redningstjeneste (BSL E 4- 4).

På bakgrunn av søknad, gjennomførte tilsyn og vår kjennskap til helikopterplassen finner Luftfartstilsynet at helikopterplassens utforming og driftskonsept tilfredsstiller kravene i overnevnte forskrifter. Helse Fonna kan derfor gis fornyet teknisk- loperativ godkjenning for videre drift av Haugesund helikopterplass, sykehuset.

Vedtak om forn et teknisk- /o erativ odk'ennin lmedhold av lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart, § 7-11, gis Helse Fonna fornyet teknisk- /operativ godkjenning for drift av Haugesund helikopterplass, sykehuset. Godkjenningen gjøres gjeldende fram til 1. juni 2023.

Godkjenningssertifikat og tilhørende vilkår datert 27.4.2018 vedlegges.

Luftfartstilsynet gjør oppmerksom på at godkjenningen forutsetter at avvik og merknader gitt i Luftfartstilsynets rapporter blir lukket til fastsatte frister.

Gebyr Saksbehandling knyttet til fornyet teknisk- loperativ godkjenning dekkes av årsgebyret for helikopterplassen. Det påløper derfor ikke ekstra gebyr for denne godkjenningen.

Luftfartstilsynet I Civil Aviation Authority T: +47 75 58 50 00 Postadresse: Besøksadresse: Fakturaadresse: Fakturamottak DFØ F: +47 75 58 50 05 Postboks 243 Sjøgata 45-47 Postboks 4746 E: [email protected] 8001 BODØ 8006 BODØ [email protected] 7468 TRONDHEIM Luftfartstilsynet 2 av 2 Vår dato Vår referanse 27.04.2018 18/07573-2

Informas'on om kla ead an Dere kan klage på dette vedtaket til Samferdselsdepartementet. En klage må sendes til Luftfartstilsynet innen 3 uker fra dere mottok vedtaket. Dere kan lese mer om klageadgangen her: htt ://www.luftfartstils net.no/oss/serviceerklaerin /Luftfartstils nets serviceerklærin Dere kan også ta kontakt med Luftfartstilsynet for å få mer informasjon om klageadgangen.

Med vennlig hilsen

Svein J. Pedersen Per Ivar Østensen seksjonssjef senior flyplassinspektør Flyplass og flysikring

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever derfor ikke signatur.

Vedlegg: Godkjenningssertitikat for Haugesund helikopterplass, sykehuset Godkjenningsvilkår for Haugesund helikopterplass, sykehuset

Kopi til: Wee, Leif Victor NORGE

Godkjenning av helikopterplass

I henhold til lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 7—11 godkjennes herved

Haugesund helikopterplass, sykehuset beliggende i posisjon 58° 18' N, 05° 17’ E

Generelle vilkår: 1. I medhold av luftfartslovens § 7—11 tredje ledd er det fastsatt følgende vedlagte spesielle vilkår for godkjenningendatert 27. april 2018.

2. Dersom det inntreffer forandringer av helikopterplassen,dens utrustningeller helikopterplassensomgivelser som innebærer forandringer av de vilkår som ble lagt til grunn for godkjenningen,skal innehaver av helikopterplassenomgående rapportere dette til Luftfartstilsynet.

3. Dersom innehaver av en landingsplasstillater den brukt uten gyldig godkjenningeller dersom den ikke lenger oppfyller de krav som er satt i godkjenningen,kan dette medføre straffeansvar i henholdtil luftfartslovens § 14—21.

4. Denne godkjenningenhar gyldighet fram til 1. juni 2023.

5. Luftfartstilsynetkan trekke tilbake godkjenningendersom vilkårene ikke oppfylles. Godkjenningenkan suppleres med ytterligere krav dersom Luftfartstilsynetfinner det nødvendig.

Bodø, 27. april 2018

Q”? Luftfartstilsynet CIVIL AVIATION AUTHORITY - NORWAY

...... % vein J. Pedersen seksjonssjef Spesielle vilkår for godkjenning av helikopterplass Bruksområde, utforming og bakketjeneste

Haugesund helikopterplass,sykehuset

1. BRUKSOMRÅDE 1.1 Helikopterplassenergodkjent for VFR-trafikk idagslys og mørkemed helikoptersOm ikkeer større enn dimensjonerende helikopter, jfpkt 2.2 nedenfor.

2. UTFORMING

2.1 Krav Helikopterplassenskalutformes isamsvar med forskriftav 16. april 2004 nr.629 om utformingav små helikopterplasser,BSL E 3-6 med endring22.februar 2008 nr.196.

2.2 Dimensjonerendehelikopter Helikopterplassenskaltilfredsstille kravene til et helikopter med størstelengde inklusiverotorer (D) på 12,2 m.

2.3 Avvik

2.3.1 Generelt Helikopterplassensgodkjenning erbasert på atdet ikke er funnet andre avvik fra kraveneipkt. 2.1 og 2.2ovenfor enn de som fremgårav pkt. 2.3.2 nedenfor.

2.3.2 Hinder Avvik fraBSL E 3—6§ 12: Sideflate nord: Takbygningmed stålkonstruksjoner,vindpølseog antennemast. Sideflatesør: Takbygningmed stålkonstruksjoner,pipeog antennemast.

Luftfartstilsynet27.4.2018 Haugesund helikopterplass,sykehuset Spesiellevilkår for godkjenning av små helikopterplasser side1 av 2 NORGE

2.4 Kompenserende og korrigerende tiltak

2.4.1 Det skal fastsettes begrensninger i bruksområdet, jf. punkt 1.1 ovenfor.

2.4.2 Hinder Hinderlys skal være montert på takbygning, vindpølse— og antennemast i Nord. Hinderlys skal være montert på takbygning og pipe i Sør.

3. BAKKETJ EN ESTE

3.1 Krav Det skal opprettes en bakketjeneste i henhold til: - Forskrift om bakketjeneste ved flyplasser, BSL E 4-1 — Forskrift om plasstjeneste, BSL E 4—2 - Forskrift om elektrotjeneste, BSL E 4—3 - Forskrift om brann—og redningstjeneste, BSL E 4—4.

3.2 Avvik Helikopterplassens godkjenning er basert på at det ikke er funnet avvik fra kravene i pkt. 3.1 ovenfor.

Luftfartstilsynet 27. april 2018 // * ø ”9”

S in J. Pedersen seksjonssjef Flyplass og flysikring

Luftfartstilsynet 27.4.2018 Haugesund helikopterplass, sykehuset Spesielle vilkår for godkjenning av små helikopterplasser side 2 av 2