DOCSLIB.ORG

Klima I Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for Klimatilpasning Oppdatert I 2015

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Klima I Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for Klimatilpasning Oppdatert I 2015 M-406 | 2015 Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015 NCCS report no. 2/2015 Foto: Anne Olsen-Ryum, www.hasvikfoto.no Redaktører I. Hanssen-Bauer, E.J. Førland, I. Haddeland, H. Hisdal, S. Mayer, A. Nesje, J.E.Ø. Nilsen, S. Sandven, A.B. Sandø, A. Sorteberg og B. Ådlandsvik KLIMA I NORGE 2100 På oppdrag fra: Norsk klimaservicesenter (NKSS) er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat og Uni Research. Senterets hovedformål er å gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge. I tillegg til samarbeidspartnerne er Miljødirektoratet representert i styret. KSS har en nettportal hvor data og rapporter blir gjort tilgjengelig. NKSS’ rapportserie omfatter ikke bare rapporter der en eller flere forfattere er tilknyttet senteret, men også rapporter som senteret har vært med på å initiere. Alle rapporter som trykkes i serien har gjennomgått en faglig vurdering av minst en fagperson knyttet til senteret. Rapporter i denne serien kan i tillegg inngå i rapportserier fra institusjoner som hovedforfatterne er knyttet til. 2 KLIMA I NORGE 2100 Tittel: Klima i Norge 2100 Dato Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015 ISSN nr. Rapport nr. 2387-3027 2/2015 Forfattere Klassifisering Redaktører: I. Hanssen-Bauer, E.J. Førland, I. Hadde- ● Fri ○ Begrenset land, H. Hisdal, S. Mayer, A. Nesje, J.E.Ø. Nilsen, S. Sandven, A.B. Sandø, A. Sorteberg og B. Ådlandsvik Medforfattere: L.M. Andreassen, S. Beldring, A. Bjune, K. Breili, C. A. Dahl, A.V. Dyrrdal, K. Isaksen, H. Haaken- stad, J.E. Haugen, H.O. Hygen, H.R. Langehaug, S.-E. Lauritzen, D. Lawrence, K. Melvold, A. Mezghani, O.R. Ravndal, B. Risebrobakken, L. Roald, H. Sande, M.J.R. Simpson, Ø. Skagseth, T. Skaugen, M. Skogen, E.N. Støren, O.E. Tveito, W.K. Wong Oppdragsgiver Oppdragsgivers referanse Miljødirektoratet www.miljodirektoratet.no/20804 Sammendrag Den første «Klima i Norge 2100»-rapporten ble utarbeidet i 2009. Denne nye rapporten er utarbeidet for å gi et opp- datert vitenskapelig grunnlag for klimatilpasning i Norge, og rapporten omfatter både atmosfæreklima, hydrologi, permafrost, skred og havklima. Rapporten beskriver kort årsaker til klimaendringer og variasjoner, og Norges beliggenhet i forhold til storstilte vær- og strømingsmønstre. Den beskriver klimautviklingen i Norge siden siste istid slik den kan tolkes fra indirekte «proksydata», og målt klimautvikling gjennom tiden med instrumentelle målinger. Deretter beskrives beregnet klimautvikling gjennom det 21ste århundre under forskjellige antagelser om framtidige utslipp av klimagasser. De aller fleste av beregningene som presenteres i denne rapporten er basert på globale klimaframskrivninger fra 5. hovedrapport fra FNs klimapanel. De beregnede endringene sammenlignes med tilsvarende verdier i den første «Klima i Norge 2100»-rapporten. Det legges vekt på en periode mot midten, og en mot slutten av århundret. Alle klimaframskrivninger er beheftet med usikkerhet. Dette temaet er grundig behandlet i rapporten. Stikkord Klima i Norge, klimaframskrivninger, temperatur, nedbør, vind, fordampning, avrenning, snø, isbreer, flom, tørke, skred, permafrost, havklima, sjøis, havnivå. Fagansvarlig 3 KLIMA I NORGE 2100 Innholdsfortegnelse FORORD ...........................................................7 SAMMENDRAG......................................................8 1. INNLEDNING .....................................................14 1.1 Formål med rapporten.................................................14 1.2 Bakgrunn for rapporten: Global oppvarming ..............................15 1.3 Innhold i rapporten . .16 2. KLIMASYSTEMET OG VARIASJONER ETTER SISTE ISTID ...............17 2.1 Klimasystemet .......................................................17 2.2 Sirkulasjon i luft og hav ...............................................19 2.2.1 Innledning ........................................................19 2.2.2 Atmosfæresirkulasjon................................................19 2.2.3 Havsirkulasjon .....................................................21 2.3 Klimavariasjoner etter siste istid ........................................26 2.3.1 Innledning ........................................................26 2.3.2 Rekonstruksjon av holocene klimaendringer ..............................26 2.3.3 Årsaker til holocene klimaendringer.....................................35 3. KLIMAET I TIDEN MED INSTRUMENTELLE MÅLINGER..................39 3.1 Om normal- og referanseperioder .......................................39 3.2. Atmosfærisk klima ...................................................40 3.2.1 Lufttemperatur og avledede variable ..................................40 3.2.2 Nedbør...........................................................48 3.2.3 Vind .............................................................57 3.3 Hydrologi ...........................................................60 3.3.1 Avrenning og fordampning ............................................60 3.3.2 Snø .............................................................67 3.3.3 Isbreer ...........................................................69 3.3.4 Is på innsjøer og elver . .70 3.3.5 Flom.............................................................71 3.3.6 Tørke ............................................................73 3.4 Permafrost og skred ..................................................74 3.4.1 Permafrost ........................................................74 3.4.2 Skred . 76 3.5 Havklima, sjøis og havnivå.............................................77 3.5.1 Havklima .........................................................77 3.5.2 Arktisk sjøis .......................................................83 3.5.3 Observerte havnivåendringer..........................................88 4. KLIMAUTVIKLING I NÆR FRAMTID ..................................89 4.1 Beslutningsgrunnlag for planleggingsformål for de nærmeste tiår............89 4.2 Lufttemperatur ......................................................90 4.3 Nedbør .............................................................90 4 KLIMA I NORGE 2100 4.4 Hydrologiske forhold .................................................91 4.5 Havnivå.............................................................91 5. FRAMTIDIGE KLIMAENDRINGER ....................................92 5.1 Modeller, metoder og datagrunnlag......................................92 5.1.1 Globale klimamodeller og utslippsscenarioer .............................92 5.1.2 Usikkerhet: «høy», «med» og «lav» klimaframskrivning .....................92 5.1.3 Nedskalering og postprosessering......................................94 5.1.4 Framstilling av klimaendringer .........................................96 5.1.5 Datagrunnlag for framskrivningene i denne rapporten.......................96 5.2 Atmosfæreklima......................................................98 5.2.1 Lufttemperatur .....................................................99 5.2.2 Varme døgn ......................................................101 5.2.3 Vekstsesong......................................................102 5.2.4 Fyringsgraddager..................................................103 5.2.5 Sammenligning med temperaturframskrivningene i Klima 2100 (2009) ........103 5.2.6 Årsnedbør og sesongnedbør .........................................103 5.2.7 Samvariasjon mellom framtidig temperatur og middelnedbørsforandringer .....106 5.2.8 Dager med høye nedbørverdier.......................................108 5.2.9 Foreløpige resultater for nedbørintensitet («klimafaktor»)...................112 5.2.10 Sammenligning med nedbørframskrivningene i Klima 2100 (2009) ..........113 5.2.11 Vind . .113 5.3 Hydrologi ..........................................................115 5.3.1 Avrenning ........................................................115 5.3.2 Snø ............................................................120 5.3.3 Isbreer ..........................................................120 5.3.4 Is på innsjøer og elver . 123 5.3.5 Flom ...........................................................123 5.3.6 Markvannsunderskudd og tørke ......................................126 5.4 Permafrost og skred .................................................127 5.4.1 Permafrost .......................................................127 5.4.2 Skred . .127 5.5 Havklima og sjøis . .128 5.5.1 Framtidige klimaendringer ..........................................128 5.5.2 Nedskalering av klimamodeller .......................................128 5.5.3 Havforsuring......................................................131 5.5.4 Framtidig sjøis i Arktis basert på klimamodeller...........................132 5.6 Framtidig havnivå i Norge.............................................135 5.6.1 Framskrivinger av relativt havnivå .....................................135 5.6.2 Stormflo under framtidige havnivåendringer .............................135 6. VURDERING OG BRUK AV FRAMSKRIVNINGENE .....................137 6. 1 Usikkerhet knyttet til globale og regionale klimaframskrivninger............137 6.1.1 Usikkerhet knyttet til framtidige menneskeskapte utslipp ...................137 6.1.2 Usikkerhet knyttet til naturlige variasjoner ...............................138 5 KLIMA I NORGE 2100 6.1.3 Modellusikkerhet ..................................................138 6. 2 Hvilke usikkerheter er tatt høyde for i denne rapporten? ..................139 6.2.1 Usikkerhet i de primære meteorologiske variablene .......................140
Load more

Recommended publications
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • FISKEREGLAR Vågå Fjellstyre Og Vågå Kommune Har Fastsett
    FISKEREGLAR Vågå fjellstyre og Vågå kommune har fastsett følgjande fiskereglar for Langmorkje statsallmenning og for Vågå kommune sine eigedomsvatn og elv. 1. Fiskekort må løysast før fiske tek til. Dei under 16 år treng ikkje løyse fiskekort for fiske med stong og isonglar. Dei under 16 år som fiskar med annan reiskap enn stong, eller isonglar, må løyse fiskekort. Ved fiske frå båt, kan fiskaren, dvs. den som handterer reiskapen, ha med seg ein hjelpar til å ro eller styre båten utan at denne treng å løyse kort. 2. Dei som er busette i Norge har høve til å fiske med stong, oter (sjå pkt. 7), garn (sjå pkt. 8) og isonglar (sjå pkt. 5). Utlendingar (som ikkje bur i Norge) har høve til å fiske med ei stong. Dette omfattar også isfiske, men ikkje bruk av isonglar. Innanbygdsbuande, dvs. dei som siste året har vore og framleis er fast busette i Vågå kommune, kan fiske med stong, oter, isonglar, reiv og garn. 3. Det er til kvar tid forbode å nytte annan reiskap enn stong, oter, isonglar, reiv og stågarn (botngarn). I elv og bekk er fiske frå båt og alt anna enn stongfiske forbode. Hov kan nyttast som hjelpereiskap. 4. Fiske med stong er lov frå og med 15. mai t.o.m. 25. sept. Stong som er utsett frå land og ikkje vert passa på blir å rekne som fastståande reiskap (reiv). 5. Isfiske er lov på alle vatn. Dette inkluderer bruk av isonglar, dvs. pilkestikkar som er utsett. På Flatningen er det ikkje lov å nytte isonglar.
    [Show full text]
  • In the Home of Giants Trekking Through Norway’S Jotunheimen National Park
    24 » On Trail November + December 2009 » Washington Trails www.wta.org Further Afield » In the Home of Giants Trekking through Norway’s Jotunheimen National Park Lake Langvatnet, otunheimen National Park in south-central Norway offers spectacular hiking through (Day 8). Photo by high, open, lake-strewn country. Here reside the highest peaks of Europe north of the Jean Wahlstrom. Alps. Mountain hotels spaced a day’s walk apart make the trek all the more enjoy- able. With these “hotels” providing beds and all meals, one can go “hut-hopping” with a light pack. Everyone seems to speak English, so there is no language barrier . Thirty years ago, my wife, Cecile, and I hiked the standard Jotunheimen loop together. This past summer, we returned with six friends (Gary, Jack, Jean, Rebecca, Shane and Steve), retracing many of our earlier steps during the second week of July. This article will describe both the basic loop and the logistics for doing this trip, to enable U.S. hik- Jers to enjoy this exciting area. The basic Jotunheimen loop starts at Lake Gjende, a long, narrow lake running east to west; at its eastern end is Gjendesheim, where the hiking starts. Halfway down the lake, on its north side, is Memurubu, and at its western end is Gjendesbu; all of these hotels are linked by early morning and late afternoon ferry service. A day’s hike north of Lake Gjende are three other hotels, each a day’s hike from each other: Glitterheim, Spiterstulen, and Leirvassbu, running east to west. The basic loop runs counterclockwise: Gjendesheim, Memurubu, Glitterheim, Spiterstulen, Leirvassbu, and Gjendes- bu.
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Ny, Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    153 Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W. Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W.
    [Show full text]
  • Fiskereglar Vågå Fjellstyre
    FISKEREGLAR VÅGÅ FJELLSTYRE (Revidert 2018) Vågå fjellstyre og Vågå kommune har fastsett følgjande fiskereglar for Langmorkje statsallmenning og for Vågå kommune sine eigedomsvatn og elv. 1. Fiskekort må løysast før fiske tek til. Dei under 16 år treng ikkje løyse fiskekort for fiske med stong og isonglar. Dei under 16 år som fiskar med annan reiskap enn stong, eller isonglar, må løyse fiskekort. Ved fiske frå båt, kan fiskaren, dvs. den som handterer reiskapen, ha med seg ein hjelpar til å ro eller styre båten utan at denne treng å løyse kort. 2. Dei som er busette i Norge har høve til å fiske med stong, oter (sjå pkt. 7), garn (sjå pkt. 8) og isonglar (sjå pkt. 5). Utlendingar (som ikkje bur i Norge) har høve til å fiske med ei stong. Dette omfattar også isfiske, men ikkje bruk av isonglar. Innanbygdsbuande, dvs. dei som siste året har vore og framleis er fast busette i Vågå kommune, kan fiske med stong, oter, isonglar, reiv og garn. 3. Det er til kvar tid forbode å nytte annan reiskap enn stong, oter, isonglar, reiv og stågarn (botngarn). I elv og bekk er fiske frå båt og alt anna enn stongfiske forbode. Hov kan nyttast som hjelpereiskap. 4. Fiske med stong er lov frå og med 15. mai t.o.m. 10. oktober. Stong som er utsett frå land og ikkje vert passa på blir å rekne som fastståande reiskap (reiv). 5. Isfiske er lov på alle vatn. Dette inkluderer bruk av isonglar, dvs. pilkestikkar som er utsett. På Flatningen er det ikkje lov å nytte isonglar.
    [Show full text]
  • Dispensasjon - Motorferdsel - 2017 -2018 - Bruk Av Drone, Helikopter Og Snøscooter Til Filmprosjekt Om Jotunheimen, Breheimen Og Reinheimen - Norsk Fjellsenter
    Postadresse Besøksadresse Kontakt Postboks 987 Norsk fjellsenter Sentralbord: +47 61 26 60 00 2604 LILLEHAMMER Brubakken 2, 2686 Lom Direkte: +47 948 80 564 Luster kommune, [email protected] Kommunehuset, 6868 Gaupne http://www.nasjonalparkstyre.no/jotunheimen Norsk Fjellsenter v/ Thea Grobstok Dalen Saksbehandlar Kari Sveen Vår ref. 2017/2838-4 432.3 Dykkar ref. Dato 15.05.2017 Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel - 2017 -2018 - Bruk av drone, helikopter og snøscooter til filmprosjekt om Jotunheimen, Breheimen og Reinheimen - Norsk Fjellsenter Viser til søknad om løyve til bruk av motoriserte hjelpemiddel for filmprosjekt. Nasjonalparkstyret behandla søknaden i telefonmøte 15. mai, og gjorde slik vedtak: Norsk Fjellsenter får med heimel i § 48 i naturmangfaldlova, jf. den generelle dispensasjonsregelen i § 4 i verneforskrifter for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde, dispensasjon for bruk av snøscooter, drone og lågtflyging med helikopter i samband med filmprosjekt. Løyvet er gjeve med følgjande føringar: Løyve til lågtflyging med helikopter gjeld for inntil to dagar i 2017/2018, for følgjande av rutene opplista i søknaden: - Flyby 1 - inn frå Russvatnet opp ved fossen til Øvre Russglopet og inn den bratte brean mot Surtningssue, lette over kanten og få tindane innover Jotunheimen midt imot. - Flyby 2 - inn Trollsteinskvølven frå Veodalen, til Trollsteinstjønne, inn Grotbrean langsmed Trollsteinegga mot Glittertind og vippe over kanten med tindane i Jotunheimen midt imot. - Flyby 3 - frå Elveseter inn Storjuvbrean, opp Porten og Galdhøpiggen. - Flyby 4 - inn Skagastølsdalen og vippe opp over kanten ved Skagastølsbu, så Jotunheimen åpnar seg imot. Denne ruta kan berre flygast på sommar og haust. - Flyby 7 - Besseggen, Gjende, Memurudalen, Vestre Memurubrean, Hellstugubrean, Visdalen, Svellnosbrean, rundt Piggen.
    [Show full text]
  • Maten Og Matressursene I Gudbrandsdalen
    ØF-rapport 03/2012 Maten og matressursene i Gudbrandsdalen - historiske hovedtrekk siden steinalderen av Hans Olav Bråtå og Merethe Lerfald ØF-rapport 03/2012 Maten og matressurssene i Gudbradsdalen - historiske hovedtrekk siden steinalderen av Hans Olav Bråtå og Merethe Lerfald Tittel: Maten og matressursene i Gudbrandsdalen – historiske hovedtrekk siden steinalderen. Forfatter: Hans Olav Bråtå og Merethe Lerfald ØF-rapport nr.: 03/2012 ISBN nr.: 978-82-7356-701-7 ISSN nr.: 0809-1617 Prosjektnummer: 1029 Prosjektnavn: Utvikling av matkulturell kompetanse og innovasjon i Gudbrandsdalen Oppdragsgiver: Gudbrandsdalsmat Prosjektleder: Hans Olav Bråtå Referat: Rapporten gir hovedtrekk i den historiske utvikling av maten og matres- sursene i Gudbrandsdalen. Det tas utgangspunkt i at maten utvikles i et samspill med klima og landskap, den generelle samfunnsutviklingen og enkeltindividenes oppfinnsomhet. Gudbrandsdalens plassering på kloden har gitt grunnlag for en forrådskultur og dagens produkter fra Gudbrands- dalsmat gjenspeiler denne. Det vises hvordan de store innovasjoner i jordbruket over tid har fått betydning her via import av kornsorter, grønn- saker, husdyr mm. Rapporten viser hvordan fisk, vilt og ville vekster er utnyttet og hvordan konserveringsmetodene har bidratt til matproduktene basert på jordbrukets og natures ressurser. Innføringen av jordbruket, handel og samkvem opp gjennom tidene, samt moderniseringen av vesten er blant de viktige forhold for utviklingen av matproduktene i dalen. Emneord: Gudbrandsdalen, mat, korn, husdyr, vilt, fisk, forrådskultur, Gudbrands- dalsost, innovasjoner Dato: Juni 2012 Antall sider: 222 Pris: Kr 290,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks 223 2601 Lillehammer Telefon 61 26 57 00 Telefax 61 25 41 65 e-mail: [email protected] http://www.ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1.
    [Show full text]
  • Kartinformasjon Jotunheimen Nasjonalpark
    E 15 Risheimøyi Ottadalen naturreservat landskapsvernområde Lom nasjonalparklandsby Vistehorten Vågåmo " National Park Village naturreservat ! Sota Sæter Sandehorten naturreservat T u n d r a d a l e n ! Åsjo Garmo L o m s e g g j e Lom naturreservat Vågåvatnet E 15 Breheimen 55 Besøkssenter nasjonalpark Otta nasjonalpark Visitor Center National Park a l e n n d a d l e Brimi u n a Kartinformasjon L d Fjellstugu r " e v g H o l å t i n d a n ø Jotunheimen B Vinterstengt 51 nasjonalpark Trulsbu " H e s t b r e a p i g g a n Kvitingskjølen# Røisheim 2064m Tesse Velkomen inn i naturen Galdesanden Harbards- " Raubergstulen " Dette er eit kart utvikla brukt og kva område som er g for merkevara Noregs sårbare for besøk – grunnlaget breen Elvesæter" Smådalsvatni Blessumkalvkveen naturreservat S m å d a l e n naturreservat nasjonalparkar. Alle norske for besøksforvaltninga. Dette g verneområde, uavhengig av kartet er ikkje eit turkart, men Høydalen ! landskapsvernområde Vinterstengt ! Vinterstengt vernekategori, er ein del av gjev deg ei oversikt over tilboda Liasanden Trollsteinhøe Randsverk denne merkevara. Desse karta i det aktuelle verneområdet og g Klimapark 2469 Nørdstedalseter ! " " V i s d a l e n er utvikla ut frå kjennskap området rundt. Høyrokampen " Vinterstengt Vegaskjelet Juvasshytta om korleis verneområdet vert naturreservat 51 Jotunheimen Styggebrean Fjellstue Glittertinden# Galdhøpiggen# 2460m Ridderspranget 2469m naturreservat Mørkridsdalen landskaps- Veogjelet Sognefjellshytta " V e o d a l e n natur reservat vernområde Spiterstulen Ved Sognefjellshytta opplever du norsk høgfjellsnatur i Utkikkspunkt S m ø r s t a b b s- " samspel med arkitektur.
    [Show full text]
  • Stedsnavnregister
    Fjellfiske i fortiden | STEDSNAVNREGISTER A Bjornesfjorden, Nore og Uvdal k., Buskerud 123, 259 Abborvikarna, Jämtlands län, Sverige 170 Bjøkne, Lesja k., Oppland 154 Abelvattnet, Västerbottens län, Sverige 168 Bjølstadvatnet, Sel k., Oppland 46 Akershus fylke 46, 137, 145, 262 Björkvatnet, Lappland, Sverige 175 Akersvatnet, Rana kommune, Nordland 166 Blakar, Lom k., Oppland 45 Alvdal k., Hedmark 40 Borgard, Gausdal k., Oppland 148 Ancylussjøen 41 Borger, Skiptvedt k., Østfold 97 Andberg, Lom k., Oppland 152 Boro, Lillehammer k., Oppland 149 Andersbu, Eidsfjord k., Hordaland 258 Bosvatn, Bykle k., Aust-Agder 111, 122, 123 Arnkleiv, Dovre k., Oppland 154 Bottenviken, Sverige og Finland 160 Atna, Stor-Elvdal k. og Dovre k., Oppland 49 Bottheimstraumen, Lesja k., Oppland 256 Atnsjøen, Stor-Elvdal k., Oppland 49 Brandval, Kongsvinger k., Hedmark 104 Auggedalen, Gausdal k., Oppland 149 Brandvål [Brandvol], Nord-Fron k., Oppland 151 Aulstad, Gausdal k., Oppland 149 Brattland, Gausdal k., Oppland 149 Auravassdraget, Skjåk k., Oppland 48 Breheimen, Skjåk k., Lom k., Oppl og Luster i Sogn og Fjordane 40 Aursjoen, Lesja k., Oppland og Nesset k., Møre og Romsdal 51 Breiddalsvatnet, Sjåk k., Oppland 51 Aursjømagasinet, Lesja k., Oppland og Nesset k., Møre og Breidsjøen, Sør-Fron k., Oppland 38, 47 Romsdal 48, 98, 272 Brekken, Røros k., Sør-Trøndelag 179 Aust-Agder fylke 111, 234, 258 Brekkom, Ringebu k., Oppland 150 Austbu, Eidsfjord k., Hordaland 212, 258, 259 Brekkvasselv, Namsskogan k., Nord-Trøndelag 170 Austereng, Gausdal k., Oppland 148 Brettingen,
    [Show full text]
  • OVERNATTING | MAT | GUIDE | TURTIPS Her Bor Og Spiser Du 1 GJENDEBU TURISTHYTTE 5 GJENDESHEIM TURISTHYTTE 119 Sengeplasser, Med Relativt Moderne Fasiliteter
    OVERNATTING | MAT | GUIDE | TURTIPS Her bor og spiser du 1 GJENDEBU TURISTHYTTE 5 GJENDESHEIM TURISTHYTTE 119 sengeplasser, med relativt moderne fasiliteter. DNT-hytte. 180 sengeplasser, fordelt på to- og firemannsrom. www.gjendebu.dnt.no | [email protected] Sovesaler og nokre enkeltrom. DNT-hytte. Tlf: 915 74 965 | 61 23 89 44 www.gjendesheim.no | [email protected] GPS: 61°27’04”N, 8°29’15”E Tlf: 61 23 89 10 GPS: 61°29’38”N, 8°48’45”E 2 MEMURUBU TURISTHYTTE 150 sengeplasser fordelt på to-, tre-, fire- og femmannsrom. 6 BESSEGGEN FJELLPARK MAURVANGEN Moderne standard. Rom med dusj og WC. Tilrettelagt for 26 hytter, 19 av disse med dusj/WC. Campingplass med teltplass. Guidede turer på bestilling. sanitæranlegg. Butikk og kafeteria m/middag. www.memurubu.no | [email protected] www.maurvangen.no | [email protected] Tlf: 460 16 100 | 61 23 89 99 Tlf: 61 23 89 22 GPS: 61°49’09.889” 8°63’10.6668” GPS: 61°29’12”N, 8°50’33”E 3 GJENDEBÅTEN 7 BESSHEIM FJELLSTUE OG HYTTER Båten på Gjende. Daglige avganger. 160 sengeplasser, 65 av disse på rom. 19 hytter med dusj og www.gjende.no | [email protected] toalett. Kafeteria med middagsservering. Tlf: 913 06 744 www.bessheim.no | [email protected] GPS: 61°49’52”N, 8°80’92”E Tlf: 61 23 89 13 GPS: 61°30’47”N, 8°51’13”E 4 GJENDEGUIDEN Gjendeguiden skreddersyr turen for deg.Vi byr på turer til fots, i kajakk, på sykkelsetet og på ski etter ditt ønske. www.gjendeguiden.no | [email protected] GPS: 61°.49’52”N, 8°80’92”E 2 9 8 51 8 HINDSÆTER 10 BESSEGGEN1743 AS Vågå 41 km Tømmerhotell fra 1898.
    [Show full text]