DOCSLIB.ORG

Jotunheimen Nasjonalpark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Jotunheimen Nasjonalpark Jotunheimen nasjonalpark Foto: Øivind Haug Kart og informasjon Velkomen inn i Jotunheimen nasjonalpark nasjonalparkane i Noreg Velkomen inn i Jotunheimen Eit alpint landskap med høge toppar, snø og brear kvar du enn snur deg. Det er slik det er å stå på toppen av Galdhøpiggen: Du veit at akkurat nå er du den som med fast grunn under føtene er høgast i Noreg. Rundt deg ser du dei høgaste fjella i Nord-Europa. Jotunheimen strekkjer seg frå Ser du deg sjølv på ein av dei vestlandsk natur, med høge og kvasse kvassaste toppane? Fjellklatringa i tindar i Hurrungane som det mest Jotunheimen står like sterkt nå som særmerkte, til austlandsk natur med da engelskmennene byrja å utforska store dalar og fjellvatn. desse fjella på 1800-talet og mange følgjer fortsatt fotspora til Slingsby og Dronninga av fjellvatna er dei andre pionerane. smaragdgrøne Gjende. Den grøne farga skuldast tilførsel av brevatn. Dagdrøymer du om rykket i Breelvene fører med seg slam med fiskestonga i det fjellauren bit på? Er ørsmå leirpartiklar ned i fjellvatna. haustdraumen å stikke til fjells med Partiklane reflekterer sollyset og gjev familien, hoppe frå stein til stein langs vatna den særmerkte grøne farga. Når ein stig og opne nistepakka på toppen smeltinga i fjellet er stor, er farga på av ei steinblokk? I Jotunheimen treng sitt mest intense. ikkje alt dette berre vere ein draum. Utladalen er verna som Både tinderanglarar og barnefamiliar landskapsvernområde saman med finn vegen til Jotunheimen. Her Jotunheimen nasjonalpark. I denne kan du nyte frodig og blomstrande tronge og eigenarta dalen finst vegetasjon, oppleve magien i blåisen, varmekjær lauvskog og høge fossar. meistringa i fjellveggen og vandre Folkevegen som snirklar seg oppover i dagevis i steinur, snøfonner og dalen kryssar den ville Utla fleire mektige fjell. Eller berre nyte utsikta. gongar på sin gang mellom dalsidene. Foto: Thor Østbye Foto: Besseggen ragar høgt over Gjende og Bessvatnet. Foto: Terje Valen Høihjelle Valen Terje Foto: Vettisfossen - 275 meter i fritt fall. Opplevingar I Jotunheimen har vi plass til både tinderanglaren og blomsterelskaren. Både dei med høgfjell under huda og førstereisande til fjellheimen finn gode opplevingar her. Manglar du kjennskap til fjellferd på eige hand eller ønskjer du deg turfølgje? Finn fjellet saman med ein fjellførar! Hytte til hytte Topptur Dei merka stiene i Jotunheimen leier Galdhøpiggen har reist seg høgare enn deg nesten alltid til ei turisthytte. På dei alle andre fjell i Noreg. Følg ein breførar fleste hyttene får du varm mat på bordet frå Juvasshytta eller gå på eige hand og tak over hovudet for natta, dersom du frå Spiterstulen. I Jotunheimen finn du ikkje heller ordnar deg sjølv på ei av dei storparten av 2000-meterstoppane i ubetjente hyttene. Har du telt med deg Noreg. Utsikta frå ein tind vekkjer lysta i sekken har du all verdas moglegheiter! til å besøkje den neste, og slik byrjar Ta med fiskestonga også, for auren i tinderanglinga. Følg Høgruta i jotunheimvatna kan lurast. Kjøp fiskekort Jotunheimen – fem dagar på ski over på inatur.no. sju 2000-meterstoppar, med lange motbakkar og bratte nedkøyringer. Klimapark 2469 Brevandring Opplev fjell og klima på ein spennande og lærerik tur gjennom klimaparken Eventyrisen i Svellnosbreen er ei verd ved Galdhøpiggen. Den guida turen blir av is og spennande landskap, ein avslutta inne i istunnelen: 60 meter inne tumleplass for den eventyrlystne med i isen – 6000 år attende i tid. Bestill tur opplevingstrang, stegjern og isøks. på klimapark2469.no. Å ferdast på snøbrear og blåis krev kjennskap til og erfaring med bre og utstyr - eller følgje av ein erfaren breførar. Besseggen Besseggen er sjølve ikonet på den Utladalen norske fjellturen. Turen går delvis i luftig og bratt terreng og med klyving. På Utladalen naturhus får du eit Undervegs har du utsikt til Gjende og innblikk i naturen og kulturen i dalen og høge fjell i Aust-Jotunheimen. Denne Vest-Jotunheimen. Her, ved inngangen dagsturen krev at forma er god, og at du til Utladalen, kan du også nyte ein kaffe har med mat og klede for ein dag i fjellet. og vaffel. Gå den barnevenlege turen Bestill billett på Gjendebåten og ta fatt langs Folkevegen til Vetti gard. Fint som på den mest kjende fotturen i Noreg. rusletur, med barnevogn eller sykkel! Sjå gjende.no. Foto: Øivind Haug Foto: Øivind Haug Foto: La ungane oppleve Jotunheimen! Ei vakker verd ventar i blåisen. Foto: Øyvind Pedersen Foto: Mektig utsikt mot Snøholstinden (2141 moh.). Fakta & informasjon Jotunheimen nasjonalpark blei oppretta i 1980 og er 1151 km2. Kvar ligg Lom, Vågå og Vang i Oppland fylke. Jotunheimen Luster og Årdal i Sogn og Fjordane fylke. Korleis kjem eg meg dit? Buss: Oslo-Gjendesheim-Leirvassbu. Oslo-Tyin-Årdal. Otta-Gjendesheim. Otta-Sogndal. Lom-Juvasshytta. Båt: På Bygdin til Torfinnsbu og Eidsbugarden. På Gjende frå Gjendesheim til Memurubu og Gjendebu. Nasjonal turistveg Fv 55 Sognefjellet Fv 51 Valdresflya Nasjonalparklandsby Lom Besøkssenter Norsk fjellsenter nasjonalpark norskfjellsenter.no Utkikkspunkt Sognefjellshytta Planlegg turen inatur.no ut.no outtt.no/jotunheimen Verneområde i nærleiken Utladalen landskapsvernområde Reinheimen nasjonalpark Breheimen nasjonalpark Rondane nasjonalpark Forvaltning og oppsyn Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre.no/Jotunheimen Statens naturoppsyn naturoppsyn.no Turistinformasjon visitjotunheimen.no sognefjord.no nasjonalparkriket.no valdres.no Trykk: Skipnes Kommunikasjon Skipnes Kommunikasjon Trykk: Dyreliv Livet i høgfjellet er berre for dei som har knekt koden. Det er ikkje for alle å overleve lange vintrar og strie vindar. Her lever dyr og fuglar som taklar tilhøve ein ikkje skulle tru var moglege å leve i. Dyrelivet i Jotunheimen spenner frå hardføre småfuglar til rovdyr med falkeblikk og skarpe nasar. Dei er alle høgfjellsspesialistar. Jerv vengespissane: Med mål opp mot 1,6 meter er dette vår største falk. Han er Smidig og sterk streifar jerven rundt i ein rask jeger som vanlegvis slår byttet fjella som jeger og åtseletar. Han er ein sitt i lufta i høg fart. På menyen står einstøing med svært store leveområde. helst rype, og han hekkar difor gjerne i Jerven nyt godt av den talrike føre- område med god rypebestand. Småfugl komsten av rein, som han også deler kan også bli jaktfalken sitt bytte. leveområde med. Fuglane er ein del av lydbiletet i fjellet. Den magiske låten til heiloen følgjer Rein mange fjellvandrarar, og høyrer du lyden som av to steinar som smell mot I Noreg har vi eit internasjonalt ansvar kvarandre, er det steinskvetten som held for å ta vare på villreinen: Omlag 90 auge med deg. Med si blå og raudbrune prosent av den ville tundrareinen i verda bringe er blåstrupen eksotisk å sjå til, og finst her. Denne høgfjellsarten framfor han finst i bjørkeskog og vierkratt også nokon er tilpassa låge temperaturar i høgfjellet. og karrige beite, og flokkane er stadig på vandring mellom beite- og kalvingsområde gjennom året. Villreinen Svingingar i fjellet held til i Vest-Jotunheimen, medan tamreinlaga i Vågå og Lom driftar store Det karrige livsgrunnlaget i fjellet tamreinflokkar aust i Jotunheimen. gjer at mange artar er sårbare og heilt avhengige av god mattilgang og uforstyrra område. Berre slik kan dei Fuglar i fjellet halde oppe bestanden. Når vi er i fjellet, både ser og høyrer vi År om anna kryr det av det av små og livet i lufta. Dei store rovfuglane jaktar hissige lemen i fjellet. Store bestandar av småvilt, gnagarar og småfuglar. Den nest smågnagarar gjev gode kår og meir føde største rovfuglen i Noreg, kongeørna, for rovdyr og rovfuglar. I slike år slepp kan måle heile 2,2 meter mellom rypa lettare unna og får fram fleire ungar vengespissane. Det er hoa som er størst, i kullet. Slik kan rypebestanden auke noko som er vanleg hjå rovfuglane. Også etter gode smågnagarår, og like eins jaktfalken spenner vidt mellom minke etter år med låge smågnagartal. Foto: Kjell Nyøygard Foto: Innunder snøkledde toppar finn villreinen beite på avblåste rabbar. Foto: Rune Hermansen Foto: Ei viktig brikke i fjellet: Lemen. Foto: Øyvind Sandbuløkken Foto: Blåstrupa kan imitere andre fugleartar. Foto: Thomas Rødstøl Foto: Jerven - liten og hardfør. Landskap Berggrunnen risikofylt behandling av hjartesjukdom, forkjøling og magevondt. Den kaledonske fjellkjeda strekkjer seg heile Noreg på langs, frå nord til sør. Ein Langs nordsida av Gjende og under del av denne fjellkjeda kjenner vi som Besseggen gjev kalkrik grunn Jotunheimen. Jotunheimen sine fjell og eit botanisk mangfald i frodig tindar er motstandsdyktige mot erosjon, fjellbjørkeskog. I bratte heng veks den noko dei harde jotunbergartane gabbro kvitkledde fjelldronninga, også kalla og syenitt sørgjer for. Andre stadar i bergfrue og lokalt kalla vianvang. Dette Jotunheimen finn vi lausare og meir er Noreg sin nasjonalblome. næringsrike bergartar, som gjev betre grobotn for ein mangfaldig vegetasjon. Lav Botanisk mangfald Kartlav er ein vanleg art i Noreg. Fordi kartlavet ikkje overlever under is, kan vi Høgast av alle blomsterplantene veks ved å sjå på storleiken rekne oss fram issoleia: Heilt opp mot 2370 moh. til kor lenge eit område har vore isfritt. oppunder Glittertinden! Så snart snøen Kartlavet veks sakte: Har individet ein har smelta, tittar mogopen og raudsildra diameter på fem centimeter, betyr det også fram. at alderen er om lag 250 år. Lavet byrjar å vekse så fort is og snø ikkje lenger Der det er godt jordsmonn veks det dekkjer steinen heile året. Lys steinur fleire typiske låglandsartar godt over utan lav har difor vore isfri kortare tid 1000 moh. her i Jotunheimen, mellom enn lavdekt steinur. dei liljekonvallen. Denne giftige planta vart tidlegare brukt i urtemedisinen i Foto: Jan Stokstad Foto: Sveen Kari Foto: Fjellsmella veks i tette tuer. Gul kartlav dekorer fjellet. Velkomen inn, ta vare på naturen Velkomen på tur i nasjonalparken! Her er det rom for mange om vi tek omsyn til folk og dyr rundt oss. Nasjonalparkane er det beste av norsk natur.
Load more

Recommended publications
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F
    Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F. EMMETT Emmett, T. F. 1982: Structure and petrology of the Bergen-Jotun kindred rocks from the Gjendebu region, Jotunheimen, central southern Norway. Norges geol. Unders. 373, 1-32. The Gjendebu region is located within the Jotun Nappe, the highest tectonic unit of the southern Norwegian Caledonides. The structure of the area is dominated by the NE-trending Tym-Gjende Fauk, a major zone of repeated movement. To the northwest of this fauk occurs a series of granoblastic ukrabasic, basic and intermediate gneisses (the Storådalen Complex) which show polyphase deformation and an mtermediate-pressure granulite facies gråde of metamorphism. To the southeast occurs an igneous-textured gabbro (Mjølkedøla Purple Gabbro) which grades eastward into the partially recrystall ised Svartdalen Gneiss. Differences in major element composinon between these units are minimal and they are believed to be comagmatic. Their geochemistry is broadly of calc-alkaline type, though all the rocks are anomalously potash-nch. The Storådalen Complex contams a complete differentiation sequence with both cumulate and liquid descent trends apparent. Cumulate rocks do not occur in any quantity in the other units. Prehminary studies of pyroxene geochemistry also indicate the importance of igneous differentiation in the origin of these rocks. After initial crystallisation, the Storådalen Complex was intensely deformed and then progradely metamorphosed, with conditions at the peak of metamorphism estimated at 1000°C, 9 kb. Preserved olivine + plagioclase assemblages in the rare ultrabasics southeast of the Tyin-Gjende Fault indicate that the Purple Gabbro and Svartdalen Gneiss have not exceeded low-pressure granulite facies gråde.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • 2019-06-07 Gjende
    Statens vegvesen Turistvegseksjonen Detaljregulering for Gjendeosen - Reinsvangen i Vågå kommune PlanID 05152010001 Planomtale Dombås Vågåmo Lom Otta Vinstra Gjende Bygdin Revidert etter kommunestyremøte 4. juni 2019 2019-06-07 DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 2 Fv51 Gjendeosen Fv51 Reinsvangen mo Maurvangen Fv51 Bessheim Fv51 Gjendeosen Reinsvangen Maurvangen o:\15003 gjende\4-prod\45-regplan\7 plan - etter k-styre\planomtale 2019-06-07.docx DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET ............................................... 4 2. ENDRINGAR I HØVE TIL GJELDANDE REGULERINGSPLAN ......... 7 3. PLANPROSESS ........................................................................... 8 4. HOVUDRAMMER FOR PLANARBEIDET ...................................... 12 5. NOVERANDE SITUASJON – AKTUELLE TILTAK ......................... 14 6. OMTALE AV PLANFORSLAGET .................................................. 25 7. KONSEKVENSER AV TILTAKET ................................................. 28 o:\15003 gjende\4-prod\45-regplan\7 plan - etter k-styre\planomtale 2019-06-07.docx DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 4 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.1 Ansvar for planen Planvarselet er utarbeidd av Structor Lillehammer AS på vegne av Statens vegvesen, Turistvegseksjonen, i samarbeid med Vågå kommune. Kontaktpersonar for planarbeidet er: • Vågå kommune ved Ingunn Moen Helland Telefon 61 29 36 00 • Statens vegvesen, Turistvegseksjonen ved Grete Kongshaug Telefon 480 27 366 • Structor Lillehammer AS ved Harald Snippen Telefon 932 43 076 1.2 Nasjonale turistvegar Statens vegvesen utviklar Nasjonale turistvegar på oppdrag frå Regjering og Storting. Med nyskapande arkitektur i unik norsk natur skal det lagast ein turistattraksjon som skal vekka internasjonal og nasjonal interesse hjå turistar og vegfarande. Målet er å medverka til styrka næringsliv og busetting, ikkje minst i distrikta. 18 vegstrekningar med ei samla lengde på ca 2.000 km inngår i satsinga.
    [Show full text]
  • Sundheimselva Kraftverk, Vestre Slidre, Oppland
    SUNDHEIMSELVA KRAFTVERK, VESTRE SLIDRE, OPPLAND . EN VURDERING AV DE FISKERI- BIOLOGISKE FORHOLD OG VIRKNINGER PA FISK OG NÆRINGSDYR I BERØRTE INNSJØER OG ELVESTREKNINGER. SVEIN JAKOB SALTVEIT FORORD I forbindelse med Vestfold Kraftselskaps planer om en utbygging av Sundheimselva i Vestre Slidre, Oppland, ble Laboratorium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske engasjert til å foreta de fiskebiologiske undersØkelsene. Planene berØrer direkte to innsjøer, SØndre Syndin og Vasetvatn. I tillegg berØres en del elve- og bekkestrekninger gjennom overfØringer. I tillegg til de overfornevnte innsjØer er det foretatt innsamlinger også fra Midtre Syndin. Denne rapporten omhandler fisk og bunndyr. UndersØkelsene skal dokumentere innsjØens fiskebiologiske status, forhold for bunndyr og de fiskerimessige brukerinteresser i området. Videre skal det gis en vurdering av den virkning de aktuelle inngrep kan få på bunndyr og fisk. Feltarbeidet er utfØrt i 1982 i periodene 19.- 19.juni og 31. august - 5.september. Ut over laboratoriets faste personale deltok Jan Heggenes, Finn LØvhØiden og BjØrn Valseng på felt- arbeidet. Videre har Jan Heggenes og Frode Kroglund vært be- hjelpelig under bearbeidelse av materialet. Opplegget for undersØkelsene har forgått i sammarbeid med 1. amanuensis Gunnar Halvorsen (Kontaktutvalget) som takkes for godt samarbeid. Det rettes en takk til alle de lokalkjente per- soner som har gitt faglige opplysninger til undersØkelsen og som har vært hjelpsomme i forbindelse med gjennomfØringen av feltarbeidet. Jeg vil spesielt nevne Øyvind
    [Show full text]
  • Geographic Variation and Temporal Trends in Ice Phenology in Norwegian Lakes During the Period 2 1890-2020
    1 Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 2 1890-2020 3 4 Jan Henning L’Abée-Lund1, Leif Asbjørn Vøllestad2, John Edward Brittain1,3, Ånund Sigurd Kvambekk1 5 and Tord Solvang1 6 7 1 Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Box 5091 Majorstuen, N-0301 Oslo, Norway 8 2 Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, University of Oslo, Box 1066 Blindern, N-0316 9 Oslo, Norway 10 3 Natural History Museum, University of Oslo, Box 1072 Blindern, N-0316 Oslo, Norway 11 12 13 Correspondence to: Jan Henning L’Abée-Lund ([email protected]) 14 1 15 Abstract 16 Long-term observations of ice phenology in lakes are ideal for studying climatic variation in time and 17 space. We used a large set of observations from 1890 to 2020 of the timing of freeze-up and break- 18 up, and the length of ice-free season, for 101 Norwegian lakes to elucidate variation in ice phenology 19 across time and space. The dataset of Norwegian lakes is unusual, covering considerable variation in 20 elevation (4 – 1401 m a.s.l.) and climate (from oceanic to continental) within a substantial latitudinal 21 and longitudinal gradient (58.2 – 69.9 N; 4.9 – 30.2 E). 22 The average date of ice break-up occurred later in spring with increasing elevation, latitude and 23 longitude. The average date of freeze-up and the length of the ice-free period decreased significantly 24 with elevation and longitude. No correlation with distance from the ocean was detected, although 25 the geographical gradients were related to regional climate due to adiabatic processes (elevation), 26 radiation (latitude) and the degree of continentality (longitude).
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • Brosjyren Kan Også Leses Som PDF
    JOTUNHEIMEN for dine føtter 2021 TURER FOR NOEN OG ENHVER Vi tar deg med dit de virkelige opplevelsene er. 1 Fjellstøvel Betyr en lettere fjelltur, 2-4 timers Familien Grønolen har lagt opp til et turprogram der du får med deg alt fra de høyeste tinder til juvvandring og rømmegrøt på familiens gamle seter ved Vinstervatn. varighet med mindre stigning og lavere Med ankomst på søndag og avreise på fredag blir det rikelig med tid til gode natur- og matopplevelser i Jotunheimen. Du kan også velge et tre dagers opphold med valgfri ankomst. tempo. 2 Fjellstøvler går opp mot Torfinnsdalen og Betyr en lett til middels tur av 2-4 timers UKE 29, 30 OG 31 Onsdag varighet, noen stigninger, ofte noe stein, SYNSHORN OG + over Torfinnsdøla. Videre går ujevne fjellstier. Søndag VIA FERRATA 3-4t vi opp i Svartdalen med Ankomst til en deilig 3-retters Fra Hålistølen ved Bygdin går stiskille mot Svartdalsbandet 3 Fjellstøvler middag med kae og kake. vi oppover mot Synshorn og Leirungsdalen. Denne ruta Betyr en middels lang tur av 4-7 timers Etter middagen samles vi for varighet, 400-700 meter høydeforskjell, 1.464 moh. - litt bratt i er lett, men en klassiker blant ofte noe stein, ujevne seter- og fjellstier. en uformell prat om turene, starten, så vi får fort opp dalrutene i Jotunheimen - med praktiske råd og vink og pulsen. Vi tar også en inneklemt mellom høye og 4 Fjellstøvler svar på ting dere måtte lure pustepause for å se gamle, ville tinder. I Svartdalen går vi Må ansees som en middels til krevende på.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • FISKEREGLAR Vågå Fjellstyre Og Vågå Kommune Har Fastsett
    FISKEREGLAR Vågå fjellstyre og Vågå kommune har fastsett følgjande fiskereglar for Langmorkje statsallmenning og for Vågå kommune sine eigedomsvatn og elv. 1. Fiskekort må løysast før fiske tek til. Dei under 16 år treng ikkje løyse fiskekort for fiske med stong og isonglar. Dei under 16 år som fiskar med annan reiskap enn stong, eller isonglar, må løyse fiskekort. Ved fiske frå båt, kan fiskaren, dvs. den som handterer reiskapen, ha med seg ein hjelpar til å ro eller styre båten utan at denne treng å løyse kort. 2. Dei som er busette i Norge har høve til å fiske med stong, oter (sjå pkt. 7), garn (sjå pkt. 8) og isonglar (sjå pkt. 5). Utlendingar (som ikkje bur i Norge) har høve til å fiske med ei stong. Dette omfattar også isfiske, men ikkje bruk av isonglar. Innanbygdsbuande, dvs. dei som siste året har vore og framleis er fast busette i Vågå kommune, kan fiske med stong, oter, isonglar, reiv og garn. 3. Det er til kvar tid forbode å nytte annan reiskap enn stong, oter, isonglar, reiv og stågarn (botngarn). I elv og bekk er fiske frå båt og alt anna enn stongfiske forbode. Hov kan nyttast som hjelpereiskap. 4. Fiske med stong er lov frå og med 15. mai t.o.m. 25. sept. Stong som er utsett frå land og ikkje vert passa på blir å rekne som fastståande reiskap (reiv). 5. Isfiske er lov på alle vatn. Dette inkluderer bruk av isonglar, dvs. pilkestikkar som er utsett. På Flatningen er det ikkje lov å nytte isonglar.
    [Show full text]
  • In the Home of Giants Trekking Through Norway’S Jotunheimen National Park
    24 » On Trail November + December 2009 » Washington Trails www.wta.org Further Afield » In the Home of Giants Trekking through Norway’s Jotunheimen National Park Lake Langvatnet, otunheimen National Park in south-central Norway offers spectacular hiking through (Day 8). Photo by high, open, lake-strewn country. Here reside the highest peaks of Europe north of the Jean Wahlstrom. Alps. Mountain hotels spaced a day’s walk apart make the trek all the more enjoy- able. With these “hotels” providing beds and all meals, one can go “hut-hopping” with a light pack. Everyone seems to speak English, so there is no language barrier . Thirty years ago, my wife, Cecile, and I hiked the standard Jotunheimen loop together. This past summer, we returned with six friends (Gary, Jack, Jean, Rebecca, Shane and Steve), retracing many of our earlier steps during the second week of July. This article will describe both the basic loop and the logistics for doing this trip, to enable U.S. hik- Jers to enjoy this exciting area. The basic Jotunheimen loop starts at Lake Gjende, a long, narrow lake running east to west; at its eastern end is Gjendesheim, where the hiking starts. Halfway down the lake, on its north side, is Memurubu, and at its western end is Gjendesbu; all of these hotels are linked by early morning and late afternoon ferry service. A day’s hike north of Lake Gjende are three other hotels, each a day’s hike from each other: Glitterheim, Spiterstulen, and Leirvassbu, running east to west. The basic loop runs counterclockwise: Gjendesheim, Memurubu, Glitterheim, Spiterstulen, Leirvassbu, and Gjendes- bu.
    [Show full text]