DOCSLIB.ORG

Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv Nr. 2 – 2014 Side 131–316 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 15. mai 2014 Innhold Side Forskrifter 2007 Juni 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Flakstad (Nr. 1852) ................................................................................................................................ 131 2009 Juni 16. Forskrift om adgang til å føre tilsyn med familiebarnehager, Asker (Nr. 1922) .................... 132 2011 Juni 20. Forskrift for husholdningsavfall, Frogn (Nr. 1559) ................................................................ 132 2012 Des. 6. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Tinn (Nr. 1470) ........................................................... 135 Sept. 27. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Bremanger (Nr. 1471)........ 141 2013 Sept. 10. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i utendørs småomnar, Etne og Vindafjord (Nr. 1752) ............................................................................................................ 142 Aug. 29. Forskrift om båndtvang for hund, Søgne (Nr. 1753) ............................................................... 143 Des. 17. Forskrift for vatn- og avlaupsgebyr, Stordal (Nr. 1754) ......................................................... 145 Des. 19. Forskrift om vass- og avløpsgebyr i ÅLAV kommunane, Lærdal (Nr. 1755) ....................... 148 Des. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Storfjord (Nr. 1758) ................................................... 154 Nov. 4. Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og/eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett, Aurskog-Høland (Nr. 1760) ................................................................................ 159 Juni 13. Forskrift for tømming av private septiktanker/slamavskillere, Gran (Nr. 1761) .................... 163 Juni 13. Forskrift for renovasjon og slamtømming i kommuner tilsluttet Avfallsservice AS, Lyngen (Nr. 1763) ................................................................................................................................ 165 2014 Feb. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Aust-Agder), Aust-Agder (Nr. 219) ................................................................... 170 Feb. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder (Nr. 220) ................................................................... 171 Feb. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Telemark), Telemark (Nr. 221) .......................................................................... 171 Feb. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold (Nr. 222).............................................................................. 171 Feb. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 223).......................................................................... 172 Feb. 21. Forskrift om stenging av et område utenfor Finnmark for fiske etter lodde, Finnmark (Nr. 226) .................................................................................................................................. 173 Feb. 28. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Møre og Romsdal), Møre og Romsdal (Nr. 231) .............................................. 174 Jan. 27. Forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2014, Verdal (Nr. 232) .................................................................................................................................. 175 Feb. 24. Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Moss (Nr. 234) ................................... 177 Feb. 26. Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord (Nr. 235) ........................... 177 Feb. 27. Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Råde (Nr. 236) ................................... 180 Feb. 25. Forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder i Bydel St. Hanshaugen, Oslo (Nr. 261) .................................................................................................................................. 180 Mars 6. Forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-området) for fiske med fartøy under 15 meter, Nordland (Nr. 262)............................................................ 182 Feb. 27. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri og gjennomføring av tilsyn, Råde (Nr. 282) .................... 183 Mars 5. Forskrift om bruk av motorfartøy på vatn og vassdrag, Orkdal (Nr. 283) ............................. 184 Mars 18. Forskrift om kommunal kontantstøtte, Spydeberg (Nr. 286) ................................................. 184 Mars 20. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Østfold (Nr. 287) .................................................................................................................... 185 Feb. 11. Forskrift om jakt på hjortevilt, Trøgstad (Nr. 309) ................................................................ 185 Mars 17. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bamble (Nr. 313) ...................... 187 Mars 20. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kvænangen (Nr. 315) .................................................................... 188 Mars 24. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 2014 (vegliste for Finnmark), Finnmark (Nr. 317) ................................................................ 192 Mars 24. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 2014 (vegliste for Troms), Troms (Nr. 318) ........................................................................... 192 Mars 24. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 2013 (vegliste for Nordland), Nordland (Nr. 319) .................................................................. 193 Mars 24. Forskrift om utvidet jakttid for elg i Kautokeino sørøst, Kautokeino (Nr. 320) .................... 193 Mars 24. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Hedmark (Nr. 321)................................................................................................................. 193 Mars 24. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oppland (Nr. 322) ................................................................................................................... 194 Mars 24. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oslo og Akershus (Nr. 323) ................................................................................................... 194 Feb. 11. Forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann, Nannestad (Nr. 357) ................................ 194 Feb. 25. Forskrift om vedtekter for kommunale barnehager, Asker (Nr. 358) ..................................... 199 Mars 25. Forskrift om adgang til jakt etter hjortevilt, Sørreisa (Nr. 361).............................................. 202 Mars 26. Forskrift om navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Sør-Varanger (Nr. 362) ......... 203 April 1. Forskrift om jakt etter elg og rådyr, Asker (Nr. 364) .............................................................. 205 Feb. 20. Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt, med tilhørende jakttid, etter bever, Lunner (Nr. 394) .................................................................................................................... 205 Mars 24. Forskrift om forlenget jaktsesong for beverjakt, Våler (Nr. 395) ........................................... 205 Mars 27. Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Namsos (Nr. 396) ................................. 206 April 3. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Audnedal (Nr. 398) .................. 208 April 3. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Farsund (Nr. 399) .................... 208 April 8. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Porsgrunn (Nr. 400) ....... 209 April 11. Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, Alta (Nr. 415).................................. 209 April 11. Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, Alvdal (Nr. 416).............................. 210 April 11. Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, Beiarn (Nr. 417) ............................. 211 April 11. Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, Bindal (Nr. 418).............................. 212 April 11. Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, Dovre (Nr. 419) .............................. 213 April 11. Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, Drangedal (Nr. 420) ....................... 214 April 11. Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, Dyrøy (Nr. 421) .............................. 215 April 11. Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, Eidfjord (Nr. 422) .........................
Load more

Recommended publications
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • FISKEREGLAR Vågå Fjellstyre Og Vågå Kommune Har Fastsett
    FISKEREGLAR Vågå fjellstyre og Vågå kommune har fastsett følgjande fiskereglar for Langmorkje statsallmenning og for Vågå kommune sine eigedomsvatn og elv. 1. Fiskekort må løysast før fiske tek til. Dei under 16 år treng ikkje løyse fiskekort for fiske med stong og isonglar. Dei under 16 år som fiskar med annan reiskap enn stong, eller isonglar, må løyse fiskekort. Ved fiske frå båt, kan fiskaren, dvs. den som handterer reiskapen, ha med seg ein hjelpar til å ro eller styre båten utan at denne treng å løyse kort. 2. Dei som er busette i Norge har høve til å fiske med stong, oter (sjå pkt. 7), garn (sjå pkt. 8) og isonglar (sjå pkt. 5). Utlendingar (som ikkje bur i Norge) har høve til å fiske med ei stong. Dette omfattar også isfiske, men ikkje bruk av isonglar. Innanbygdsbuande, dvs. dei som siste året har vore og framleis er fast busette i Vågå kommune, kan fiske med stong, oter, isonglar, reiv og garn. 3. Det er til kvar tid forbode å nytte annan reiskap enn stong, oter, isonglar, reiv og stågarn (botngarn). I elv og bekk er fiske frå båt og alt anna enn stongfiske forbode. Hov kan nyttast som hjelpereiskap. 4. Fiske med stong er lov frå og med 15. mai t.o.m. 25. sept. Stong som er utsett frå land og ikkje vert passa på blir å rekne som fastståande reiskap (reiv). 5. Isfiske er lov på alle vatn. Dette inkluderer bruk av isonglar, dvs. pilkestikkar som er utsett. På Flatningen er det ikkje lov å nytte isonglar.
    [Show full text]
  • The Freshwater Shrimp Gammarus Lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in Lakes on the Hardangervidda Mountain Plateau, Southern
    Fauna norvegica 2020 Vol. 40: 1–21. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements Tore Qvenild1, Trygve Hesthagen2 and Arne Fjellheim3 Qvenild T, Hesthagen T and Fjellheim A. 2020. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements. Fauna norvegica 40: 1–21. The distribution of the amphipod Gammarus lacustris on the Hardangervidda mountain plateau was mapped by screening published data from 245 lakes in 11 and 16 catchments in western and central/eastern areas, respectively. These data are primarily based on stomach analyses of brown trout Salmo trutta. In central/eastern areas, G. lacustris was recorded in 79% of all the lakes examined, while there are only two former records (4%) in the western area. The distribution pattern of G. lacustris on Hardangervidda appears to be related to environmental conditions. The apparent absence of G. lacustris in the western area may be explained by a combined effect of cold water due to higher deposits of snow and water with low ionic strength as a consequence of its bedrock of Precambrian gneisses and granites with little or no moraine cover. However, lakes in central/eastern areas sustain G. lacustris in spite of dilute water, as G. lacustris has been recorded in 89 lakes of which 28% had calcium concentration <1.0 mg L-1, eight of them with pH <6.0. The lower lethal threshold for calcium concentration seems to be ~0.5 mg L-1.
    [Show full text]
  • In the Home of Giants Trekking Through Norway’S Jotunheimen National Park
    24 » On Trail November + December 2009 » Washington Trails www.wta.org Further Afield » In the Home of Giants Trekking through Norway’s Jotunheimen National Park Lake Langvatnet, otunheimen National Park in south-central Norway offers spectacular hiking through (Day 8). Photo by high, open, lake-strewn country. Here reside the highest peaks of Europe north of the Jean Wahlstrom. Alps. Mountain hotels spaced a day’s walk apart make the trek all the more enjoy- able. With these “hotels” providing beds and all meals, one can go “hut-hopping” with a light pack. Everyone seems to speak English, so there is no language barrier . Thirty years ago, my wife, Cecile, and I hiked the standard Jotunheimen loop together. This past summer, we returned with six friends (Gary, Jack, Jean, Rebecca, Shane and Steve), retracing many of our earlier steps during the second week of July. This article will describe both the basic loop and the logistics for doing this trip, to enable U.S. hik- Jers to enjoy this exciting area. The basic Jotunheimen loop starts at Lake Gjende, a long, narrow lake running east to west; at its eastern end is Gjendesheim, where the hiking starts. Halfway down the lake, on its north side, is Memurubu, and at its western end is Gjendesbu; all of these hotels are linked by early morning and late afternoon ferry service. A day’s hike north of Lake Gjende are three other hotels, each a day’s hike from each other: Glitterheim, Spiterstulen, and Leirvassbu, running east to west. The basic loop runs counterclockwise: Gjendesheim, Memurubu, Glitterheim, Spiterstulen, Leirvassbu, and Gjendes- bu.
    [Show full text]
  • Viktige Hydrologiske Dataserier I Norge Elin Langsholt 10 2003 T R O P P a R Viktige Hydrologiske Dataserier I Norge
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Viktige hydrologiske dataserier i Norge Elin Langsholt 10 2003 RAPPORT Viktige hydrologiske dataserier i Norge Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Rapport nr 10-2003 Viktige hydrologiske dataserier i Norge Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Forfatter: Elin Langsholt ISSN: 1501-2832 ISBN: 82-410-0474-5 Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 60 Forsidefoto: Vannføringsstasjon ved Båtsfjord, snøpute ved Kyrkjestølane, snømåling på Engabreen, Nigardsdeltaet. (Foto: NVE – Hydrologisk avdeling) Sammendrag: NVE har deltatt i en arbeidsgruppe, nedsatt av Norges forskningsråd, som har kartlagt og vurdert verdien av lange klimadataserier for miljøovervåking og forskning. Gruppas arbeid foreligger nå i rapporten Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning – Viktige klimadataserier. Denne NVE-rapporten kan betraktes som et vedlegg til arbeidsgruppas rapport, og inneholder en fullstendig oversikt over de utvalgte hydrologiske klimadataseriene. Emneord: klima, klimadata, dataserier, tidsserier, hydrologi Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Juni 2003 Innhold Forord........................................................................................................... 4 Sammendrag...............................................................................................
    [Show full text]
  • Forum for Natur Og Friluftsliv Oppland Er Et Samarbeidsforum for Sju Frivillige Organisasjoner Innen Natur Og Friluftsliv
    Lillehammer, 20. oktober - 2018 NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO [email protected] Dette brevet er sendt på vegne av: Norges Jeger- og Fiskerforbund – Oppland, Oppland Orienteringskrets, Naturvernforbundet i Oppland, Vestoppland Krets - Norges Speiderforbund, Gudbrandsdal Krets - Norges Speiderforbund, DNT Valdres og Norsk Ornitologisk Forening – Oppland. Faglig innspill – Nasjonal ramme for vindkraft På bakgrunn av utsendte dokumenter for nasjonal ramme for vindkraft, ønsker nevnte organisasjoner gjennom Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Oppland å gi følgende faglige innspill: NVE ønsker å kartlegge informasjon om friluftslivsområder med regional verdi, og om regional bestandsutvikling for viktige arter. De tre analyseområdene i Oppland (6-7-8) innbefatter store fjell- og skogsområder mellom Valdresflye og Gudbrandsdalen- og Ottadalen, mellom Tyin og Hemsedal og mellom Begnadalen og Hallingdal. Vår kunnskap er at nettopp betydelige deler av disse arealene har stor verdi for friluftslivet og er verdifulle for naturmangfold. Særlig viktig i denne sammenhengen er inngrepsfri natur, og i analyseområdene i fylket er det en rekke slike områder. Forum for natur og friluftsliv Oppland Pb. 368, 2602 LILLEHAMMER Org.nr: 912 093 921 Tlf: 40049819 E-post: [email protected] Web: www.fnf-nett.no/ oppland Av hensyn til naturmangfold er de nevnte fjell- og skogsområdene verdifulle for en lang rekke arter med nasjonal forvaltningsinteresse, og for ulike utvalgte naturtyper; vi viser til ulike offentlige artsdatabaser. I forbindelse med dette er det svært viktig med tilstrekkelig vurdering av konsekvensene vindindustri vil gi, av sumvirkninger og samlet belastning for ulike arter og naturtyper, i form av nye naturinngrep. I tillegg har områdene betydelige landskapsverdier og flere av disse er randsoner til verneområder.
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Ny, Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    153 Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W. Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W.
    [Show full text]
  • Fiskereglar Vågå Fjellstyre
    FISKEREGLAR VÅGÅ FJELLSTYRE (Revidert 2018) Vågå fjellstyre og Vågå kommune har fastsett følgjande fiskereglar for Langmorkje statsallmenning og for Vågå kommune sine eigedomsvatn og elv. 1. Fiskekort må løysast før fiske tek til. Dei under 16 år treng ikkje løyse fiskekort for fiske med stong og isonglar. Dei under 16 år som fiskar med annan reiskap enn stong, eller isonglar, må løyse fiskekort. Ved fiske frå båt, kan fiskaren, dvs. den som handterer reiskapen, ha med seg ein hjelpar til å ro eller styre båten utan at denne treng å løyse kort. 2. Dei som er busette i Norge har høve til å fiske med stong, oter (sjå pkt. 7), garn (sjå pkt. 8) og isonglar (sjå pkt. 5). Utlendingar (som ikkje bur i Norge) har høve til å fiske med ei stong. Dette omfattar også isfiske, men ikkje bruk av isonglar. Innanbygdsbuande, dvs. dei som siste året har vore og framleis er fast busette i Vågå kommune, kan fiske med stong, oter, isonglar, reiv og garn. 3. Det er til kvar tid forbode å nytte annan reiskap enn stong, oter, isonglar, reiv og stågarn (botngarn). I elv og bekk er fiske frå båt og alt anna enn stongfiske forbode. Hov kan nyttast som hjelpereiskap. 4. Fiske med stong er lov frå og med 15. mai t.o.m. 10. oktober. Stong som er utsett frå land og ikkje vert passa på blir å rekne som fastståande reiskap (reiv). 5. Isfiske er lov på alle vatn. Dette inkluderer bruk av isonglar, dvs. pilkestikkar som er utsett. På Flatningen er det ikkje lov å nytte isonglar.
    [Show full text]
  • Dispensasjon - Motorferdsel - 2017 -2018 - Bruk Av Drone, Helikopter Og Snøscooter Til Filmprosjekt Om Jotunheimen, Breheimen Og Reinheimen - Norsk Fjellsenter
    Postadresse Besøksadresse Kontakt Postboks 987 Norsk fjellsenter Sentralbord: +47 61 26 60 00 2604 LILLEHAMMER Brubakken 2, 2686 Lom Direkte: +47 948 80 564 Luster kommune, [email protected] Kommunehuset, 6868 Gaupne http://www.nasjonalparkstyre.no/jotunheimen Norsk Fjellsenter v/ Thea Grobstok Dalen Saksbehandlar Kari Sveen Vår ref. 2017/2838-4 432.3 Dykkar ref. Dato 15.05.2017 Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel - 2017 -2018 - Bruk av drone, helikopter og snøscooter til filmprosjekt om Jotunheimen, Breheimen og Reinheimen - Norsk Fjellsenter Viser til søknad om løyve til bruk av motoriserte hjelpemiddel for filmprosjekt. Nasjonalparkstyret behandla søknaden i telefonmøte 15. mai, og gjorde slik vedtak: Norsk Fjellsenter får med heimel i § 48 i naturmangfaldlova, jf. den generelle dispensasjonsregelen i § 4 i verneforskrifter for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde, dispensasjon for bruk av snøscooter, drone og lågtflyging med helikopter i samband med filmprosjekt. Løyvet er gjeve med følgjande føringar: Løyve til lågtflyging med helikopter gjeld for inntil to dagar i 2017/2018, for følgjande av rutene opplista i søknaden: - Flyby 1 - inn frå Russvatnet opp ved fossen til Øvre Russglopet og inn den bratte brean mot Surtningssue, lette over kanten og få tindane innover Jotunheimen midt imot. - Flyby 2 - inn Trollsteinskvølven frå Veodalen, til Trollsteinstjønne, inn Grotbrean langsmed Trollsteinegga mot Glittertind og vippe over kanten med tindane i Jotunheimen midt imot. - Flyby 3 - frå Elveseter inn Storjuvbrean, opp Porten og Galdhøpiggen. - Flyby 4 - inn Skagastølsdalen og vippe opp over kanten ved Skagastølsbu, så Jotunheimen åpnar seg imot. Denne ruta kan berre flygast på sommar og haust. - Flyby 7 - Besseggen, Gjende, Memurudalen, Vestre Memurubrean, Hellstugubrean, Visdalen, Svellnosbrean, rundt Piggen.
    [Show full text]