28 Outdoor-Magazin Zeltplatz Mit Aussicht: Auf Den Besshøe (2258 M) Und Kilometerlangen Russvatnet

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

28 Outdoor-Magazin Zeltplatz Mit Aussicht: Auf Den Besshøe (2258 M) Und Kilometerlangen Russvatnet 28 outdoor-magazin Zeltplatz mit Aussicht: auf den BesshØe (2258 m) und kilometerlangen Russvatnet. TEXT: BORIS GNIELKA | FOTOS: BORIS GNIELKA & KATLEEN RICHTER Runde Sache Das norwegische Jotunheimen lockt mit tiefen Seen, klaren Flüssen, steilen Bergen und weiten Ebenen. Eine gemütliche Fünf-Tages-Rundtour sammelt alle Highlights des Parks ein. outdoor-magazin 29 er einmal hier war, kommt im- groß wie das Saarland, liegt nur wenige Au- geschnittene Seen, baumlose Ebenen. Wer mer wieder, sagen Nordland- tostunden nördlich von Oslo und beheima- das alles erkunden möchte, müsste eigent- kenner. Es ist eine Sucht, ein tet nicht nur die höchsten Berge des Lan- lich zwei Wochen investieren – gäbe es da WVerlangen nach Einsamkeit und Weite, die des, davon 40 Zweitausender, sondern auch nicht eine Kurztour, die fast alle Highlights einen nicht mehr loslässt. Sanft geschwun- etliche viele Kilometer lange Seen sowie des Parks verbindet. Sie startet an der Gjen- gene Landschaften, riesige Seen, Berge, die Dutzende Gletscher. Kein Wunder also, dass desheimhütte und führt über den berühm- aussehen wie Wale in XXL, Bäche mit die Region zu den beliebtesten Wanderzie- ten Besseggengrat zum schönsten See des Trinkwasserqualität und eine Stille, die so len in ganz Norwegen gehört. Parks, dem Russvatnet. Dort lässt sich ein leise ist, dass man sie hören kann: Es gibt Bricht man an einem sonnigen Spätsom- Abstecher zum zweithöchsten Berg Norwe- nicht viele Orte auf der Welt – und schon merabend von der Gjendesheimhütte am gens einbauen, dem Glittertind (2464 m), be- gar nicht in Europa –, die Wanderer so reich Ostrand des Parks auf, begegnet man Hun- vor es über weite Sand- und Kiesstrände so- beschenken wie die Bergregionen Norwe- derten Wanderern aller Altersklassen und wie sanft geschwungene Hügel zurück gens. Ein Land, das sich den Luxus von fast Nationen. Rund 50 000 Besucher zählt die- nach Gjendesheim geht. Sportliche Wande- 50 Nationalparks gönnt, einer grandioser ser älteste und schönste Nationalpark des rer knipsen die 40 Kilometer lange Runde als der andere. Und jeder für sich eine Of- Landes, der Skandinavienneulingen einen in drei Tagen ab. Doch es lohnt, etwas mehr fenbarung für alle, die der Zivilisation ent- leichten Einstieg ermöglicht. Sie finden mitzubringen. Meine Frau Katleen und ich fliehen und eintauchen möchten in eine hier ein perfekt ausgeschildertes Wegenetz, rechnen deshalb mit fünf Tagen, so bleibt Welt voller Naturspektakel. Der Jotunhei- viele gemütliche Hütten, unzählige Zelt- genügend Zeit zum Staunen und Erholen, men-Nationalpark eignet sich dafür ganz möglichkeiten und wilde Landschaften: Baden in glasklaren Seen, Fotografieren, besonders gut. Das Gebiet, fast zweimal so schneebedeckte Gipfel, Steilwände, tief ein- Kaffeetrinken und Blaubeerpflücken. Leise plätschert der See: Am Russvatnet-Ufer warten viele traumhafte Zeltplätze. 30 outdoor-magazin Sommerangebot: Die kleine Brücke über die Bessa wird Ende September abgebaut. outdoor-magazin 31 Auf dem Besseggengrat: 700 Meter über dem Gjende und 400 über dem Bessvatnet. SCHIFF AHOI! Seit über 100 Jahren bringen Fähren Jotunheimen-Wanderer an ihr Ziel. Was der Zimmermann Ole Øvstedal in seinem selbstgebauten Ruderboot mit Platz für 28 Personen begann, hat sich zu einem professionellen Familienbetrieb unter der Leitung von Kapitän Harald Øvstedal entwickelt: Seit 1906 lassen sich Naturfreun- de vom Ostufer des Gjende ans 18 Kilometer entfernte Westufer schippern. Zwei Fähren mit Platz für jeweils über 80 Passa- giere verbinden die Hütten Gjendesheim, Memurubu und Gjendebu miteinander und eröffnen Wanderern somit die Möglich- keit, Etappen abzukürzen, Touren mitten im Nationalpark zu beginnen (oder zu beenden) oder einfach nur schwere Rucksäcke ans Ziel zu bringen – so lässt sich zum Beispiel der Besseggengrat mit leichtem Tagesrucksack genießen. 32 outdoor-magazin Weitläufiges Terrain, weiche Böden, Ruhe und viel Sonne: Perla im Hundeparadies. »Wow, was für ein Berg!«, Katleen knirscht liegt in greifbarer Nähe. Er verbindet auf 14 mit turmhohem Rucksack beladen über den Kilometern die beiden am Gjendesee liegen- Schotterparkplatz an der Gjendesheimhütte den Hütten Memurubu und Gjendesheim und schwenkt auf den Weg zum Besseggen- durch einen bis zu 1743 Meter hohen Berg- grat ein. Zwischen krummen Birken und rücken, mit ständiger Aussicht auf den See. sattgrünen Farnbüscheln geht es im Nach- Eine Fährverbindung zwischen den beiden mittagslicht kernig bergauf. Immer im Blick: Hütten macht es Tagesausflüglern leicht – die bis zu 700 Meter steil in den Gjendesee entsprechend groß ist der Andrang. Aller- abfallende Felswand, von dessen Grat uns dings nicht bei uns, liegt dieser Zeltplatz Scharen von Wanderern entgegenströmen. doch knapp unterhalb des Grates. Der Trubel währt nur kurz: Wenige Stun- Verlassen wartet anderntags der geröll- den später glüht unser Zelt neben einem übersäte, fußballfeldbreite »Grat« auf die winzigen See in der untergehenden Sonne. ersten Besucher: uns. Ein zwei Meter ho- „Ich mache im Leben eigentlich nur das, wozu ich Die Luft ist klar, die Stille groß – bis unsere her Steinturm markiert den Gipfel, der als auch stehen kann. Beim Sport und auch beruflich. Hündin Perla, auf einem saftigen Moospols- solcher sonst unbemerkt bliebe. Dahinter Und genau deswegen mag ich Deuter. Mit Herzblut, ter liegend, leise zu schnarchen beginnt. Wir geht es erst seicht, später steil bergab zum Erfahrung und Fachwissen – das spürt man einfach blicken uns um: kein Mensch in Sicht. Kei- Sahnestück der Tour: einem 50 Meter brei- in den Produkten.“ ne Hütte, keine Straße, nichts. Nur baum- ten Felsriegel, der den 1373 Meter hohen und strauchlose Landschaft. Kein Lüftchen Bessvatnet vom viel tiefer liegenden Gjen- DANIEL BÜRKLE, MIT DEM NEUEN FUTURA PRO 36 regt sich. Über uns ein blauer Himmel, un- desee wie eine Staumauer trennt. Will man ter uns am Hang: Geröll und ein Bergschat- diesen Grateinschnitt erreichen, muss ten, der unaufhaltsam heraufwandert. man öfter die Hände einsetzen und aufpas- Am Ufer sitzend, genießen wir die Wärme sen, nicht den Halt zu verlieren – zumal der auf der Haut und entfachen den Kocher. Ei- beeindruckende Tiefblick schnell ablenkt. ne selbst zubereitete Mahlzeit schmeckt im Gut, dass Perla die Aussicht schnurz und Fjell grandios, auch wenn sie nur aus rot- das Klettern gewohnt ist. grauem Pulver in einer Tüte besteht, in die Kurz bevor wir erschöpft durch den Steil- Katleen gerade sprudelndes Wasser gießt. abstieg mit Rucksack unten auf der »Stau- »Zu Hause würde man’s nicht mal dem Ha- mauer« ankommen, erkennen wir den sen geben, hier schmeckt’s super!«, sagt sie, Grund der Einsamkeit: Hunderte von bunt den Löffel in der zähen Pampe rührend. Per- gekleideten Wanderern steigen den Gegen- la, die sonst jeden unserer Bissen studiert, hang ab – sie haben sich frühmorgens mit hat sich nur kurz aufgerichtet, um einen dem Boot zur Memurubu-Hütte bringen las- weit entfernten Berghang anzustarren – sen und gehen den Grat andersherum. dort wuseln winzige weiße Puschel: Schafe. Im kräftezehrenden Auf und Ab folgen Als der Schatten kommt, wird es schlag- wir dem Weg, bis er sich gabelt: links zum artig kalt. 1500 Meter zeigt der Höhenmes- Gjendesee, zur Memurubu und zum Fähran- ser, die höchste Stelle des Besseggengrats leger, rechts zum See Russvatnet – unserem outdoor-magazin 33 Deuter_70x280mm_18.indd 4 05.03.18 13:56 Ziel. Doch das wird heute nichts mehr. Aus- seit dem Morgen ins Gesicht scheint. »Gut, maßen ein verlockendes Ziel, zumal die gelaugt durch die vielen Höhenmeter und dass wir es gestern nicht mehr bis zum Hütte in zwei Stunden erreichbar wäre. den 20-Kilo-Rucksack errichten wir das Zelt Strand geschafft haben«, sagt Katleen. Doch rechts könnten wir bequem wieder an einem rauschenden Gebirgsbach weit Etwas später verwandelt sich das Bessh�e- zum Russvatnet absteigen und uns an sei- oberhalb des Russvatnets, nehmen ein Bad bedingte Schattenloch zu einem Paradies nem Ufer ein schönes Plätzchen suchen. und schmeißen den Kocher an. »Das war ja für Wildzelter: Dann glitzern Dutzende »Lass uns doch morgen entscheiden«, sagt ganz schön knackig für den Anfang«, mur- Sand- und Kiesstrände auf einer Länge von Katleen und zeigt auf eine sonnige Wiese melt Katleen abends aus ihrem Schlafsack – zehn Kilometern verlassen in der Sonne. mit Blick über See und schneebedeckte Ber- während Perla bereits zu unseren Füßen Wellen rauschen rhythmisch über die ge. Perla scheint auf den Vorschlag nur ge- ausgestreckt liegt und schnarcht. Steinchen, oben gluckst ein Rabe, weit ent- wartet zu haben. Schwanzwedelnd steht sie Doch so heftig die gestrige Etappe mit ih- fernt bimmelt ein Schaf. Hinter dem Ufer: im Gras und hofft, dass nun endlich die ren Auf- und Abstiegen war, so gemütlich Heidekraut, so weit das Auge reicht, zwi- Rucksäcke auf den Boden fallen, das Zelt geht es am Morgen weiter: Ein ausgetrete- schendrin ein gewundener Pfad. Er führt in aufgebaut und der Fressnapf gefüllt wird. ner Pfad führt gemächlich abfallend über zwei Stunden auf eine kleine, weniger krau- Also bleiben wir hier – und freuen uns Grasflächen zum Russvatnet, in den eine tige als vielmehr grasige Anhöhe mit Blick schon heute auf eine sonnige Wanderung 800 Meter hohe Steilwand herabstürzt. Sie auf den schlauchförmigen, zirka 500 Meter durch Blaubeer- und Heidekraut zum See, gehört zum Bessh�e, einem der vielen Zwei- breiten See und die Bessh�e-Flanke. auf einen weiteren Nachmittag in Stille tausendmeterberge des Parks. Am Fuße der Hier gabelt sich der Weg erneut.
Recommended publications
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • FISKEREGLAR Vågå Fjellstyre Og Vågå Kommune Har Fastsett
    FISKEREGLAR Vågå fjellstyre og Vågå kommune har fastsett følgjande fiskereglar for Langmorkje statsallmenning og for Vågå kommune sine eigedomsvatn og elv. 1. Fiskekort må løysast før fiske tek til. Dei under 16 år treng ikkje løyse fiskekort for fiske med stong og isonglar. Dei under 16 år som fiskar med annan reiskap enn stong, eller isonglar, må løyse fiskekort. Ved fiske frå båt, kan fiskaren, dvs. den som handterer reiskapen, ha med seg ein hjelpar til å ro eller styre båten utan at denne treng å løyse kort. 2. Dei som er busette i Norge har høve til å fiske med stong, oter (sjå pkt. 7), garn (sjå pkt. 8) og isonglar (sjå pkt. 5). Utlendingar (som ikkje bur i Norge) har høve til å fiske med ei stong. Dette omfattar også isfiske, men ikkje bruk av isonglar. Innanbygdsbuande, dvs. dei som siste året har vore og framleis er fast busette i Vågå kommune, kan fiske med stong, oter, isonglar, reiv og garn. 3. Det er til kvar tid forbode å nytte annan reiskap enn stong, oter, isonglar, reiv og stågarn (botngarn). I elv og bekk er fiske frå båt og alt anna enn stongfiske forbode. Hov kan nyttast som hjelpereiskap. 4. Fiske med stong er lov frå og med 15. mai t.o.m. 25. sept. Stong som er utsett frå land og ikkje vert passa på blir å rekne som fastståande reiskap (reiv). 5. Isfiske er lov på alle vatn. Dette inkluderer bruk av isonglar, dvs. pilkestikkar som er utsett. På Flatningen er det ikkje lov å nytte isonglar.
    [Show full text]
  • The Freshwater Shrimp Gammarus Lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in Lakes on the Hardangervidda Mountain Plateau, Southern
    Fauna norvegica 2020 Vol. 40: 1–21. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements Tore Qvenild1, Trygve Hesthagen2 and Arne Fjellheim3 Qvenild T, Hesthagen T and Fjellheim A. 2020. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements. Fauna norvegica 40: 1–21. The distribution of the amphipod Gammarus lacustris on the Hardangervidda mountain plateau was mapped by screening published data from 245 lakes in 11 and 16 catchments in western and central/eastern areas, respectively. These data are primarily based on stomach analyses of brown trout Salmo trutta. In central/eastern areas, G. lacustris was recorded in 79% of all the lakes examined, while there are only two former records (4%) in the western area. The distribution pattern of G. lacustris on Hardangervidda appears to be related to environmental conditions. The apparent absence of G. lacustris in the western area may be explained by a combined effect of cold water due to higher deposits of snow and water with low ionic strength as a consequence of its bedrock of Precambrian gneisses and granites with little or no moraine cover. However, lakes in central/eastern areas sustain G. lacustris in spite of dilute water, as G. lacustris has been recorded in 89 lakes of which 28% had calcium concentration <1.0 mg L-1, eight of them with pH <6.0. The lower lethal threshold for calcium concentration seems to be ~0.5 mg L-1.
    [Show full text]
  • In the Home of Giants Trekking Through Norway’S Jotunheimen National Park
    24 » On Trail November + December 2009 » Washington Trails www.wta.org Further Afield » In the Home of Giants Trekking through Norway’s Jotunheimen National Park Lake Langvatnet, otunheimen National Park in south-central Norway offers spectacular hiking through (Day 8). Photo by high, open, lake-strewn country. Here reside the highest peaks of Europe north of the Jean Wahlstrom. Alps. Mountain hotels spaced a day’s walk apart make the trek all the more enjoy- able. With these “hotels” providing beds and all meals, one can go “hut-hopping” with a light pack. Everyone seems to speak English, so there is no language barrier . Thirty years ago, my wife, Cecile, and I hiked the standard Jotunheimen loop together. This past summer, we returned with six friends (Gary, Jack, Jean, Rebecca, Shane and Steve), retracing many of our earlier steps during the second week of July. This article will describe both the basic loop and the logistics for doing this trip, to enable U.S. hik- Jers to enjoy this exciting area. The basic Jotunheimen loop starts at Lake Gjende, a long, narrow lake running east to west; at its eastern end is Gjendesheim, where the hiking starts. Halfway down the lake, on its north side, is Memurubu, and at its western end is Gjendesbu; all of these hotels are linked by early morning and late afternoon ferry service. A day’s hike north of Lake Gjende are three other hotels, each a day’s hike from each other: Glitterheim, Spiterstulen, and Leirvassbu, running east to west. The basic loop runs counterclockwise: Gjendesheim, Memurubu, Glitterheim, Spiterstulen, Leirvassbu, and Gjendes- bu.
    [Show full text]
  • Viktige Hydrologiske Dataserier I Norge Elin Langsholt 10 2003 T R O P P a R Viktige Hydrologiske Dataserier I Norge
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Viktige hydrologiske dataserier i Norge Elin Langsholt 10 2003 RAPPORT Viktige hydrologiske dataserier i Norge Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Rapport nr 10-2003 Viktige hydrologiske dataserier i Norge Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Forfatter: Elin Langsholt ISSN: 1501-2832 ISBN: 82-410-0474-5 Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 60 Forsidefoto: Vannføringsstasjon ved Båtsfjord, snøpute ved Kyrkjestølane, snømåling på Engabreen, Nigardsdeltaet. (Foto: NVE – Hydrologisk avdeling) Sammendrag: NVE har deltatt i en arbeidsgruppe, nedsatt av Norges forskningsråd, som har kartlagt og vurdert verdien av lange klimadataserier for miljøovervåking og forskning. Gruppas arbeid foreligger nå i rapporten Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning – Viktige klimadataserier. Denne NVE-rapporten kan betraktes som et vedlegg til arbeidsgruppas rapport, og inneholder en fullstendig oversikt over de utvalgte hydrologiske klimadataseriene. Emneord: klima, klimadata, dataserier, tidsserier, hydrologi Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Juni 2003 Innhold Forord........................................................................................................... 4 Sammendrag...............................................................................................
    [Show full text]
  • Forum for Natur Og Friluftsliv Oppland Er Et Samarbeidsforum for Sju Frivillige Organisasjoner Innen Natur Og Friluftsliv
    Lillehammer, 20. oktober - 2018 NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO [email protected] Dette brevet er sendt på vegne av: Norges Jeger- og Fiskerforbund – Oppland, Oppland Orienteringskrets, Naturvernforbundet i Oppland, Vestoppland Krets - Norges Speiderforbund, Gudbrandsdal Krets - Norges Speiderforbund, DNT Valdres og Norsk Ornitologisk Forening – Oppland. Faglig innspill – Nasjonal ramme for vindkraft På bakgrunn av utsendte dokumenter for nasjonal ramme for vindkraft, ønsker nevnte organisasjoner gjennom Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Oppland å gi følgende faglige innspill: NVE ønsker å kartlegge informasjon om friluftslivsområder med regional verdi, og om regional bestandsutvikling for viktige arter. De tre analyseområdene i Oppland (6-7-8) innbefatter store fjell- og skogsområder mellom Valdresflye og Gudbrandsdalen- og Ottadalen, mellom Tyin og Hemsedal og mellom Begnadalen og Hallingdal. Vår kunnskap er at nettopp betydelige deler av disse arealene har stor verdi for friluftslivet og er verdifulle for naturmangfold. Særlig viktig i denne sammenhengen er inngrepsfri natur, og i analyseområdene i fylket er det en rekke slike områder. Forum for natur og friluftsliv Oppland Pb. 368, 2602 LILLEHAMMER Org.nr: 912 093 921 Tlf: 40049819 E-post: [email protected] Web: www.fnf-nett.no/ oppland Av hensyn til naturmangfold er de nevnte fjell- og skogsområdene verdifulle for en lang rekke arter med nasjonal forvaltningsinteresse, og for ulike utvalgte naturtyper; vi viser til ulike offentlige artsdatabaser. I forbindelse med dette er det svært viktig med tilstrekkelig vurdering av konsekvensene vindindustri vil gi, av sumvirkninger og samlet belastning for ulike arter og naturtyper, i form av nye naturinngrep. I tillegg har områdene betydelige landskapsverdier og flere av disse er randsoner til verneområder.
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Ny, Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    153 Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W. Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W.
    [Show full text]
  • Fiskereglar Vågå Fjellstyre
    FISKEREGLAR VÅGÅ FJELLSTYRE (Revidert 2018) Vågå fjellstyre og Vågå kommune har fastsett følgjande fiskereglar for Langmorkje statsallmenning og for Vågå kommune sine eigedomsvatn og elv. 1. Fiskekort må løysast før fiske tek til. Dei under 16 år treng ikkje løyse fiskekort for fiske med stong og isonglar. Dei under 16 år som fiskar med annan reiskap enn stong, eller isonglar, må løyse fiskekort. Ved fiske frå båt, kan fiskaren, dvs. den som handterer reiskapen, ha med seg ein hjelpar til å ro eller styre båten utan at denne treng å løyse kort. 2. Dei som er busette i Norge har høve til å fiske med stong, oter (sjå pkt. 7), garn (sjå pkt. 8) og isonglar (sjå pkt. 5). Utlendingar (som ikkje bur i Norge) har høve til å fiske med ei stong. Dette omfattar også isfiske, men ikkje bruk av isonglar. Innanbygdsbuande, dvs. dei som siste året har vore og framleis er fast busette i Vågå kommune, kan fiske med stong, oter, isonglar, reiv og garn. 3. Det er til kvar tid forbode å nytte annan reiskap enn stong, oter, isonglar, reiv og stågarn (botngarn). I elv og bekk er fiske frå båt og alt anna enn stongfiske forbode. Hov kan nyttast som hjelpereiskap. 4. Fiske med stong er lov frå og med 15. mai t.o.m. 10. oktober. Stong som er utsett frå land og ikkje vert passa på blir å rekne som fastståande reiskap (reiv). 5. Isfiske er lov på alle vatn. Dette inkluderer bruk av isonglar, dvs. pilkestikkar som er utsett. På Flatningen er det ikkje lov å nytte isonglar.
    [Show full text]
  • Dispensasjon - Motorferdsel - 2017 -2018 - Bruk Av Drone, Helikopter Og Snøscooter Til Filmprosjekt Om Jotunheimen, Breheimen Og Reinheimen - Norsk Fjellsenter
    Postadresse Besøksadresse Kontakt Postboks 987 Norsk fjellsenter Sentralbord: +47 61 26 60 00 2604 LILLEHAMMER Brubakken 2, 2686 Lom Direkte: +47 948 80 564 Luster kommune, [email protected] Kommunehuset, 6868 Gaupne http://www.nasjonalparkstyre.no/jotunheimen Norsk Fjellsenter v/ Thea Grobstok Dalen Saksbehandlar Kari Sveen Vår ref. 2017/2838-4 432.3 Dykkar ref. Dato 15.05.2017 Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel - 2017 -2018 - Bruk av drone, helikopter og snøscooter til filmprosjekt om Jotunheimen, Breheimen og Reinheimen - Norsk Fjellsenter Viser til søknad om løyve til bruk av motoriserte hjelpemiddel for filmprosjekt. Nasjonalparkstyret behandla søknaden i telefonmøte 15. mai, og gjorde slik vedtak: Norsk Fjellsenter får med heimel i § 48 i naturmangfaldlova, jf. den generelle dispensasjonsregelen i § 4 i verneforskrifter for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde, dispensasjon for bruk av snøscooter, drone og lågtflyging med helikopter i samband med filmprosjekt. Løyvet er gjeve med følgjande føringar: Løyve til lågtflyging med helikopter gjeld for inntil to dagar i 2017/2018, for følgjande av rutene opplista i søknaden: - Flyby 1 - inn frå Russvatnet opp ved fossen til Øvre Russglopet og inn den bratte brean mot Surtningssue, lette over kanten og få tindane innover Jotunheimen midt imot. - Flyby 2 - inn Trollsteinskvølven frå Veodalen, til Trollsteinstjønne, inn Grotbrean langsmed Trollsteinegga mot Glittertind og vippe over kanten med tindane i Jotunheimen midt imot. - Flyby 3 - frå Elveseter inn Storjuvbrean, opp Porten og Galdhøpiggen. - Flyby 4 - inn Skagastølsdalen og vippe opp over kanten ved Skagastølsbu, så Jotunheimen åpnar seg imot. Denne ruta kan berre flygast på sommar og haust. - Flyby 7 - Besseggen, Gjende, Memurudalen, Vestre Memurubrean, Hellstugubrean, Visdalen, Svellnosbrean, rundt Piggen.
    [Show full text]