DOCSLIB.ORG

Norway - Germany, Nordlink

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norway - Germany, Nordlink Project 37 - Norway - Germany, NordLink NordLink: a new HVDC connection between Southern Norway and Northern Germany.Estimated subsea cable length: 514km. Capacity: 1400 MW. Classification Mid-term Project Boundary Germany - Norway PCI label 1.8 Promoted by STATNETT;TENNET-DE Investments GTC Evolution Investment Contribution Substation Present Commissioning since Description Substation 2 Evolution Driver ID 1 Status Date TYNDP 2014 Nord.Link; a new HVDC connection between Southern Norway and Agreement between the Northern Germany. Tonstad Under Investment 142 100% Wilster (DE) 2020 two TSOs on Estimated subsea cable (NO) Construction on time length; 514km. commissioning date. Capacity; 1400 MW. Voltage uprating of existing 300 kV line Sauda/Saurdal - Lyse - Tonstad - Feda - 1&2, Feda - Kristiansand; Revised progress due to less flexible system Sauda-Samnanger in (Southern (Southern operations in a running long term. Voltage part of Under 406 100% part of 2020 Delayed system (voltage upgrade of upgrading of existing Norway) Construction Norway)(NO) existing lines). single circuit 400kV (NO) OHL Tonstad-Solhom- Commissioning date Arendal. Reactive expected 2019-2021. power devices in 400kV substat Additional Information Project Website; http://www.statnett.no/en/Projects/NORDLINK/ Investment needs A 514 km long subsea interconnector between Norway and Germany is planned to be realized in 2020. The main driver for the project is to integrate the hydro-based Norwegian system with the thermal/nuclear/wind-based Continental system. The interconnector will improve security of supply both in Norway in dry years and in Germany/Continental Europe in periods with negative power balance (low wind, high demand etc.). Additional the interconnector will be positive both for the European market integration, for facilitating renewable energy and also for preparing for a power system with lower CO2-emission. The interconnector is planned to be a 525 kV 1400 MW HVDC subsea interconnector between southern Norway (Tonstad) and northern Germany (Wilster). Market based capacity analysis performed in the TYNDP2016 show the need to increase the interconnection capacity between the Nordics and the Continental system. In the SEW/GTC-curve we can see that the increase from todays capacity to the 2030-level is having a large SEW-value for all the scenarios. This is also one of the reason for the NordLink between Norway and Germany being realised. At the same time there is a need for having attention to the assumptions of TYNDP 2016. Bringing CO2, oil , gas, coal-prices down to 2016-level will influence the SEW-values of projects like NordLink in a negative direction, i.e. the SEW values would be smaller than the ones identified for 2030. The CO2 price assumptions for 2030 are higher than the ones seen today. Bigger CO2 prices create larger marginal cost price differences between the different generation technologies Having a look at SEW/GTC-values of the different Visions indicates that the energy-balance of the different Visions both for the Nordics and Continental countries are the main driver for price differences and hence SEW-values. Eg. the Nordic surplus is very high in Vision 2, which gives a high price difference and hence high SEW/GTC-values. NordLink will increase the capacity between the Nordics and the Continent by 1400 MW. Project Cost Benefit Analysis This project has been assessed by ENTSO-E in line with the Cost Benefit Analysis methodology, approved by the EC in February 2015. The indicators B6/B7 reflect particular technical system aspects of projects based on a summation of qualitative performance indicators, in line with the CBA methodology; these cannot be used as a proxy for the security of supply indicator. The assessment of losses variations induced by the projects improved in the TYNDP 2016 compared to the TYNDP 2014 with a comprehensive all year round computations on a wide-area model capturing all relevant flows. The results must however be considered with caution and not totally reliable due to their very high sensitivity to assumptions regarding the detailed location of generation which are not secured. General CBA Indicators Delta GTC contribution (2020) [MW] DE-NO: 1400 NO-DE: 1400 Delta GTC contribution (2030) [MW] DE-NO: 1400 NO-DE: 1400 Capex Costs 2015 (M€) 1850 Source: Project Promoter Cost explanation S1 50-100km S2 Negligible or less than 15km B6 + B7 ++ Scenario specific CBA indicators EP2020 Vision 1 Vision 2 Vision 3 Vision 4 B1 SoS (MWh/yr) N/A N/A N/A N/A N/A B2 SEW (MEuros/yr) 110 ±20 100 ±10 100 ±20 120 ±10 70 ±10 B3 RES integration (GWh/yr) 100 ±20 220 ±170 <10 890 ±180 350 ±70 B4 Losses (GWh/yr) 350 ±35 350 ±35 350 ±35 350 ±35 350 ±35 B4 Losses (Meuros/yr) 15 ±1 19 ±2 16 ±2 21 ±2 23 ±3 B5 CO2 Emissions (kT/year) -400 ±80 ±100 -500 ±500 -700 ±100 -100 ±800 The pan-European analysis only take into account one average hydrological year. Studies by the Norwegian TSO Statnett shows that an important driver for the benefit of Norwegian interconnectors is the increased potential for power export from Norway during periods of excessive inflow. The benefit arises both from reducing the risk for hydropower curtailment and from avoiding price collapse in Norway during wet summers. The benefit is non-linear, which means that simulating over one average year is not equal to taking the average over several hydrological years. Internal studies indicates that SEW-values might double if also taking into account wet and dry years. This means that the benefit indicators calculated in the pan-European analysis probably are underestimated. Also the benefit of RES and CO2 (increased RES, decreased CO2) are expected to be under-estimated. Especially in wet years the RES-values will be much higher, this as the interconnectors helps exporting RES/hydro instead of having hydro- curtailment (water running directly to the sea). This also leads to decreased CO2-emissions if taking wet/dry years into account. Summarized the CBA-indicators for projects going to Norway for SEW, RES and CO2 are supposed to be underestimated in the pan-European models. Connections to the Nordics can bring potential balancing market benefits in the intraday market which has not been considered in the CBA analysis, the benefits are increased for markets with a lot of wind or hydro as the output can vary a lot from the forecasts. The project’s SEW accounts for saving in generation fuel and operating costs. The project could also enable savings avoiding investments in generation capacity, in particular for projects connecting electric peninsulas. The aspect has not been considered in the CBA methodology Complementary information about the border on Vision 1 Vision 2 Vision 3 Vision 4 which the project is located Average marginal cost difference in the reference case 18.46 10.75 10.88 8.11 [€/MWh] Standard deviation marginal cost difference in the 14.53 17.74 23.13 18.56 reference case [€/MWh] Reduction of marginal cost difference due to all mid-term -0.21 11.27 18.22 13.63 and long-term projects [€/MWh] .
Load more

Recommended publications
  • The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County.
    [Show full text]
  • Farsund & Listalandet
    Live Camera CITY HARBOUR [Farsund2000] [GPS] [Photo-PostCard-NEW] [HELP] [About us] [NewsLetter] [Tell-A-Friend] [GuestHarbour ] [Weather] [PhotoGallery] [Members] [Forening / Lag] [©CopyRight] [Admin] - Chose County - Chose Counsil N -Chose AirPort.No Velkommen til VisitEurope.NO Akershus Agdenes Alta Airport Aust-Agder Alstahaug Andøya Her kan din bedrift profileres med både oppføringer og bannere til svært Buskerud Alta Bardufoss gunstige priser og betingelser. Portalen er tilknyttet den europeiske Finnmark Alvdal Båtsfjord hovedportalen VisitEurope.TV som representerer alle land i Europa. Vi inkluderer gode og viktige funksjonaliteter uten ekstra betaling. Bestill nå eller få mer informasjon ved å klikke på overskriften. Velkomm channel: - Turn ON Radio -------> Farsund & Listalandet 1200 EPostCards/Photo's Welcome to Farsund! The municipality of Farsund has ca. 9.200 inhabitants, mainly concentrated on three centres of population - Farsund town, Vanse and Vestbygda. It also includes the outlying districts of Lista, Herad and Spind. Shipping, fishing and agriculture have been the main industries in the area. Today Farsund is the largest agrcultural district in the county of Vest-Agder, having 26 km2 productive land, 88 km2 forest and 17 k m2 freshwater areas. Farsund was already recognized as a trading centre in 1795, and in 1995 celebrated its 200-years jubilee with town status. Vanse: was formerly the largest centre of population in the district. Today it has 2.500 inhabitants, and some of the council offices are still situated there. Vestbygda: is built round the only harbour of any size in a particularly exposed stretch of the coast. There was a considerable emigration to the United States from this region in former times.
    [Show full text]
  • Sirdal Kommune
    Sirdal kommune Delegert vedtak Nr.: 20/455 Refereres i: TLM - delegerte saker TONSTAD SKYTTERLAG c/o Andreas Netland Josdalsveien 42 4440 TONSTAD DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 3030/2020 - 2019/199 Anna Maria Ousdal 35/1 22.06.2020 35/1, Tonstad skytterlag, dispensasjon fra arealformål grønnstruktur i kommunedelplan Sirdal sør for utvidelse av skytebane Bakgrunn Tonstad skytterlag har søkt om dispensasjon fra arealformål grønnstruktur i kommunedelplan Sirdal sør (plan ID 2013004) for utvidelse av eksisterende skytebane. Søknaden gjelder gnr. 35, bnr. 1, fnr. 6. Arealet er festet av Sirdal kommune. Tonstad skytterlag disponerer arealet til utendørs skytebane (100 m og 200 m bane). Sted: Finnsnes, Tonstad Gnr. 35, bnr. 1, fnr. 6 Søker: Tonstad skytterlag Grunneier: Opplysningsvesenets fond Fester: Sirdal kommune Figur 1. Kartutsnitt av gjeldende kommunedelplan med dagens festet areal, gnr. 35, bnr. 1, fnr. 6 Opplysninger/begrunnelse angitt i søknaden: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 37 90 00 Internett: www.sirdal.kommune.no Rådhuset Rådhuset, Tonstad Telefaks: 38 37 90 01 E-post: [email protected] 4440 Tonstad 28014608062 Org.nr.: 964964165 Bank kto.: «I forbindelse med arbeid med oppgradering av skytebanen til elektroniske skiver har skytterlaget vært i møter med blant annet Sirdal videregående skole, som har startet opp egen linje for rifleskyting. Skolen har i møtene belyst at de har ønsker utover digitale skiver på 100 m og 200 m. De ønsker en type mobilt anlegg med skyteskiver som kan settes ut på flere lokasjoner etter behov for å dekke de fleste øvelser innen skytesporten. Dvs. utover presisjonsskyting på faste blinker og avstander 15 m (innendørs), 50 m (Feed), 100 m og 200 m ønsker de også mulighet til stang og felthurtig, langdistanse og gjerne også bevegelige mål.
    [Show full text]
  • Statnett SF, Flekkefjord, Kvinesdal Og Sirdal Kommuner, Vest-Agder Fylke
    Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 11.02.2015 Vår ref.: 201403130-19 Arkiv: 617 Saksbehandler: Deres dato: 09.01.2015 Olav Haaverstad Deres ref.: 22959774 - 41679196/[email protected] 1 Statnett SF, Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal kommuner, Vest-Agder fylke - Godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan for ledningsarbeider mellom Vollesfjord/Kvinesdal og Ertsmyra Vi viser til Deres brev datert 09.01.2015 vedlagt endelig miljø-, transport- og anleggsplan for ledningsarbeider mellom Vollesfjord/Kvinesdal og Ertsmyra. Saken er behandlet med hjemmel i vilkårene for miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) gitt i konsesjon fra NVE 18.12.2013, post 9, og OEDs stadfesting av konsesjonen 13.10.2014, samt anleggskonsesjon til likestrømsforbindelse mellom Norge og Tyskland av 13. oktober 2014, post 10. Bakgrunn Statnett SF har fått konsesjon til, og skal i gang med bygging av to prosjekter i Lister-området: Vestre korridor mellom Feda og Tonstad og NordLink, likestrømskabel til Tyskland med tilhørende ledning mellom muffestasjon i Vollesfjord og Tonstad. Konsesjonen til anleggene i omfatter også bygging av to nye transformatorstasjoner og et nytt likeretteanlegg, Ertsmyra transformatorstasjon med likeretteranlegg i Tonstad og Kvinesdal transformatorstasjon i nærheten av Feda. NVE anbefalte i sin konsesjon en samordning av MTA-planene for de to prosjektene. På bakgrunn av dette har Statnett utarbeidet fem MTA-planer: MTA for Vollesfjord muffestasjon, MTA for Kvinesdal transformatorstasjon, MTA for Ertsmyra transformatorstasjon, MTA for oppisolering av ledninge mellom Feda og Tonstad, samt MTA for ledningsarbeid mellom Vollesfjord/Kvinesdal og Ertsmyra. (nybygging og riving). NVE har tidligere godkjent MTA for spenningsoppgraderingen, Ertsmyra transformatorstasjon og Kvinesdal transformatorstasjon.
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Registrerte Trossamfunn I Vest-Agder Fylke
    REGISTRERTE TROSSAMFUNN – FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST- AGDER Pr. 29.06.2017 Filadelfia Kristiansand Dronningensgate 91 4608 Kristiansand Pinsemenigheten Filadelfia Vennesla Vikeland Brugsvei 5 4702 Vennesla Lista Pinsemenighet Zion 4560 Vanse Filadelfiakirken, Lyngdal Pinsemenighet Postboks 268 4576 Lyngdal Pinsemenighet Salen Sundegt. 10 4400 Flekkefjord Menigheten Samfundet Kr. IV’sgt. 65 4614 Kristiansand Det Muslimske Trossamfunnet Mandal v/Haji Mohammad Ashraf Berhusveien 75B 4635 Kristiansand S Muslimske trossamfunnet i Agderfylkene v/Mohammad Arshad Dar Slettheiveien 55 4626 Kristiansand S. Pinsekirka Flekkefjord Postboks 298 4403 Flekkefjord Muslimsk Union i Agder (tidl. IMQ) Festningsg. 52 4611 Kristiansand Pinsemenigheten Filadelfia Tonstad Postboks 11 4441 Tonstad Menigheten Antiokia Postadr.: Ålefjærv. 312 4634 Kristiansand Menigheten Saron Livets Ord Bibelsenter Kjørestad plass 3 4550 Farsund Al-Rahma Islamic Center Henrik Wergelandsg. 79 4614 KRISTIANSAND S. Håpet Postboks 81 4552 Farsund Livets Kilde, Farsund Postboks 139 4551 FARSUND Kristent Fellesskap, Lyngdal Postboks 270 4576 Lyngdal Oasen Bibelsenter Postboks 1064 4682 SØGNE International Mission The Grace of God Randabergv. 155 4027 Stavanger Iglesia Internacional Remanente, Noruega Slettheiv. 81 B 4626 Kr.sand S. Den Norske Sotozen Buddhist Orden Postboks 794 4660 Kristiansand S. Syvendedags Adventistkirken Pb. 124 3529 Røyse (Reg. sentralt, vi betaler ikke statstilskudd. De har vigselsrett i Vest-Agder) Vineyard Kristne Fellesskap, Kristiansand Vågsbygd Ringvei
    [Show full text]
  • Kyrkje Og Kultur Nr 1-2018.Pdf
    Mars - April 2018, årgang 7, nr 1 Kyrkje og kulturi Sirdal Altartavlene våre: Påske i Sirdal Kultursidene Side 6 og 8 Kvævemoen kapell Side 4-5 Side 18-28 Pippi sin påskesang Takk! Vi i redaksjonen vil spesielt takka han «Og jula varer helt til påske! Nei det To framifrå medarbeidarar sluttar nå sitt arbeid som tilsette i kyrkja i Sirdal. for det glimrande samarbeidet vi har er ikke sant, nei det er ikke sant. For hatt om Kyrkje og kultur i Sirdal. Denne der imellom kommer fasten!» Det er Henning Huseby Jansen og Tone Marit Bjørnestad. Dei fortener begge utgåva er nr. 1 i årgang 7. Henning har Det var gjennom filmen om Pippi at stor takk for innsatsen, og dei har fått vore hjå oss i fem år og har såleis hatt jeg for første gang begynte å tenke på det lenger ut i bladet, men det er like- ansvaret for å «sy» bladet i hop for dei sammenhengen mellom julefeiringen vel grunn til å markera det her! fleste utgåvene. Det kan han vera stolt og påskehøytiden. Jeg skjønte ikke hva fasten var, men puttet penger på av! Henning har gjort ein stor og flott jobb den lilla fastebøssen vi fikk utdelt i kirken. Vi lagde fastelavnsris og malte innan dei mange arbeidsområda som Tone Marit har på si side også gjort ein påskeegg på skolen. På søndagsskolen ligg til det å vera kyrkjeverje i Sirdal. glimrande jobb både som kyrkjetenar tegnet vi grønne palmegrener og den Han er ganske stillfaren, men grundig og reinhaldar i Tonstad kyrkje.
    [Show full text]
  • Kyrkje Og Kulturi Sirdal
    August, september, oktober 2017, årgang 6, nr 3 Kyrkje og kulturi Sirdal Reformasjonen på Trim for tanken og Kultursidene ein-to-tre lattermusklane Side 4-6 og side 8-9 Side 10 Side 18-28 «Å synge med hjertet» Reformasjonen 1517, og kva no? «Koffor synge me aldri salmå mi?» Om- skapte behov for at folk skulle læra å Dei 95 tesane på kyrkjedøra i Wittenberg trent sånn var det hun sa det, på en og det som fylgde etter, må me seia var lesa, slik at dei sjølv kunne lesa Bibelen. samling i Sirdal på begynnelsen av 80- eit jordskjelv i kyrkja – eit naudsynt jord- Lesekunnskapen er og på mange vis tallet hvor vi snakket sammen om guds- skjelv, slik pavekyrkja hadde utvikla seg. grunnlaget for utviklinga av heile det mo- tjenesten. Jeg hadde vært sokneprest i derne samfunnet. Kyrkja vart splitta, vi fekk dei lutherske, Sirdal i et par år og ville gjerne ha syns- dei reformerte kyrkjesamfunna og andre I dag møter den verdsvide kyrkja nye punkter på salmevalget. evangeliske kyrkjesamfunn. utfordringar. I vårt moderne kommunika- «Salmå mi?» Hvilken var det hun tenkte Men ikkje berre det, sterke krefter i den sjonssamfunn møter vi på ein heilt annan på? «Å, at jeg kunne min Jesus prise», katolske kyrkja såg også at det var naud- måte enn tidlegare andre religionar og nr 375 i Salmeboken. Hun fortalte oss synt med endringar. Vi fekk motreforma- det generelle fråfallet frå religion, som vi kallar sekularisering. sjonen som nok i utgangspunktet mykje hva den salmen hadde betydd for hen- kom for å stoppa fråfallet frå den katols- ne.
    [Show full text]
  • Maraton 2001 Resultat
    SIRDAL SKILAG SULESKAR MARATON OG STAFETT TONSTAD IL NOMELAND - SULESKARD Maraton 26.05.2001 Stafett Halvmaraton RESULTATER 10 x 4,2 km Minimaraton Heilmaraton ------------------------------------------------------------------------------ Plass Nr. N a v n L a g T i d Etter ------------------------------------------------------------------------------ Kvinner <-39 år, 42 km ---------------------- 1 0002 Odland Keth Bjerkreim Maratonklubb 3:33.21 2 0001 Jomås Signe 4:57.59 1:24.38 Kvinner 45-49 år, 42 km ----------------------- 1 0003 Kittelsen Evelyn Knaben 4:19.22 Menn <-39 år, 42 km ------------------- 1 0012 Røiseland Reidar Kvinesdal I.L. 2:56.23 2 0009 Johnsen Alfred Gjesdal I.L. 3:04.19 07.56 3 0016 Tveit Odd Gunnar Birkenes 3:05.48 09.25 4 0052 Skjerve Vidar 3:20.54 24.31 5 0008 Paulsen Jan Tore Sørco B.I.L. 3:23.26 27.03 6 0006 Fabrizio Righetti 3:32.55 36.32 7 0010 Lie Bjørn Vidar Birkenes I.L. 3:34.47 38.24 8 0015 Solvang Svein Egil Flekkefjord Kajakkklubb 3:39.45 43.22 9 0005 Egeland Svein 3:41.41 45.18 10 0014 Sleveland Pål G- Sport Egersund 3:52.16 55.53 11 0050 Birkeland Glenn Tore Flekkefjord Elektro 3:54.53 58.30 12 0007 Hasseldal Anders Otra I.L. 4:07.37 1:11.14 13 0004 Braut Inge Morten 4:25.33 1:29.10 14 0058 Skulevoll Fred Egersund 4:32.08 1:35.45 15 0011 Nordbø Nils Arve Sirdal V.G.S 4:39.06 1:42.43 16 0013 Salte Rune Nørbø I.L.
    [Show full text]
  • Statnett Annual Report 2017
    Samfunnsansvar Uavhengig attestasjonsuttalelse Annual report 2017 1 Content Financial framework conditions 4 A Word from the CEO 6 Highlights 2017 8 This is Statnett 10 Group management 12 Risk management 14 Board of Directors 16 Board of Directors’ report 18 Financial reporting 34 Statement of comprehensive income 34 Balance sheet 35 Statement of changes in equity 36 Cash flow statement 37 Notes 38 Auditor’s report 88 Corporate Social Responsibility 92 Global reporting Initiativ (GRI) 118 Independent assurance report CSR 125 2 Statnett is responsible for operating, developing and maintaining the transmission grid in Norway – including cables and power lines to other countries Statnett is responsible for the transfer of electric power to the whole of Norway and ensures that there is always a balance between consumption and power production 3 Annual Report 2017 Financial framework conditions Key Figures and Alternative Performance Measures* Key figures (MNOK) 2017 2016 2015 2014 2013 Accounting result Operating revenues 7,401 6,678 5,906 5,563 4,561 Depreciation and amortisation 1) -2,273 -2,120 -1,516 -1,150 -1,030 Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA) 3,585 3,272 3,230 2,528 1,376 EBIT 1,312 1,152 1,714 1,378 346 Profit before tax 976 783 1,410 1,120 89 Profit for period 2) 813 645 1,103 829 82 Adjustments Change in accumulated higher/lower revenue (+/-) before tax -646 -1,003 -444 -623 -1,042 Change in accumulated higher/lower revenue (+/-) after tax -491 -752 -324 -455 -750 Accumulated higher/lower revenue (+/-)
    [Show full text]
  • Tilleggsutredningsnotat Spenningsoppgradering 420 Kv
    Norconsult AS | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: 5136387-1 Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5136387 Til: Statnett SF v/ Svein Erik Fjellstad Fra: Einar Berg Dato: 2014-03-07 Tilleggsutredning Spenningsoppgradering 420 kV Tonstad - Lyse INNLEDNING Dette notatet omfatter en tilleggsutredning av fagtemaene landskap, friluftsliv og reiseliv samt naturmiljø for nye alternativer Alt 5.0 og Alt 5.1 for prosjekt spenningsoppgradering 420 kV Tonstad – Lyse, med henvisning til traseer beskrevet i notat fra Statnett datert 03.10.2013 med tilhørende trasékart. De nye traseene er for de respektive fagområdene vurdert opp mot omsøkt alternativ 2.3-2.0-1.0-4.0 på strekningen Tonstad (Ertsmyra) – Tjørhom slik at det fremkommer om disse er likestilt, dårligere eller bedre enn det omsøkte alternativet. Når det gjelder fagmetodikk henvises det til tidligere Miljøvurdering av Tonstad – Lyse (Ask Rådgivning rapport 10-278-1) som er lagt til grunn for konsesjonssøknaden. I den tidligere miljøutredningen for Tonstad – Lyse ble ledningen på traséavsnittet Tonstad – Tjørhom konsekvensvurdert separat for følgende tre delstrekninger: Delstrekning 1: Tonstad (Ertsmyra) – Totland Delstrekning 2: Totland – Ousdal Delstrekning 3: Ousdal – Tjørhom De nye alternativene vurderes samlet for hele strekningen Tonstad – Tjørhom. Ettersom grensesnittet mellom delstrekning 1 og delstrekning 2 ved Ousdal nesten sammenfaller med møtepunktet mellom tidligere utredet og nye traséalternativer, vurderes den nordligste delen av traseen mellom Ousdal og Tjørhom (stort sett tilsvarende strekningsdel 4.0 i konsesjonssøkt alternativ) som sammenfallende, og dermed at tidligere og nye alternativer er likestilte for denne delstrekningen. Fordi alternativ 5.0 på deler av strekningen går parallelt med det ene alternativet for omsøkt spenningsoppgradering av ledningen Tonstad – Solhom er det også gjort en kort vurdering av konsekvensene ved en eventuell parallelføring langs felles traséstrekning.
    [Show full text]
  • Post-Cretaceous Uplift and Sedimentation Along the Western Fennoscandian Shield
    Norsk Geologisk Tidsskrift Volume 72 Proceedings of the 7th TSGS Conference held in Stavanger, 3-5 October 1990 POST-CRETACEOUS UPLIFT AND SEDIMENTATION ALONG THE WESTERN FENNOSCANDIAN SHIELD Edited by LARS N. JENSEN, FRIDTJOF RIIS & ROGNVALD BOYD SCANDINAVIAN UNIVERSITY PRESS · OSLO - STOCKHOLM ISSN 0029-196X July 1992 Norsk Geologisk Tidsskrift POST-CRETACEOUS UPLIFT AND SEDIMENTATION Vol. 72, No. 3, pp. 221-338 ALONG THE WESTERN FENNOSCANDIAN SHTELD Contents Preface 221 Riis, F. & Jensen. L. N. Introduction: Measuring uplift and erosion - proposal for a terminology 223 Cloetingh, S., Reemst, P., Intraplate stresses and the post-Cretaceous uplift and subsidence in northern 229 Kooi, H. & Fanavoll, S. Atlantic basins Spann, H. The state of stress in the North Sea and in the offshore regions of Norway 237 (abstract) Bakkelid, S. Mapping the rate of crustal uplift in Norway: parameters, methods and results 239 Chryssanthakis, P. & Modelling the effect of glaciation, ice ftow and deglaciation on the Lansjiirv 247 Barton, N. region in north Sweden Sales, J. K. Uplift and subsidence of northwestern Europe: possible causes and influence on 253 hydrocarbon productivity Dore, A. G. The Base Tertiary Surface of southern Norway and the northern North Sea 259 Fugelli, E. M. G. & Riis, F. Neotectonism in the Jæren area, southwest Norway 267 Nesje, A. & Dahl, S. O. Geometry, thickness and isostatic loading of the Late Weichselian Scandinavian 271 ice sheet Jensen, L. N. & Schmidt, B. J. Late Tertiary uplift and erosion in the Skagerrak area: magnitude and conse- 275 quences Bøe, R., Sørensen, S. & The Karmsundet Basin, SW Norway: stratigraphy, structure and neotectonic 281 Hovland, M.
    [Show full text]