Innst. S. nr. 364 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Dokument nr. 8:99 (2008–2009)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- "I teen om representantforslag fra stortingsrepre- Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av sentant Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvin- lønnsoppgjøret for 2009 iverksette tiltak som sikrer nedominerte lavtlønnsyrker og endringer i et lønnsløft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene arbeidstidsbestemmelsene i offentlig sektor, og som følge av dette sikre at kom- munene blir økonomisk kompensert for et slikt lønnsløft. Til Stortinget II Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret for 2009 iverksette tiltak som sikrer SAMMENDRAG en bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursene innen- Forslagsstilleren viser til at i mange år har den til for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene, med sikte enhver tid sittende regjering argumentert med at det på å redusere omfanget av brøkstillinger og øke er partenes ansvar å fremforhandle lønns- og arbeids- omfanget av heltidsstillinger." betingelser, og dermed unnlatt å forholde seg til at disse yrkesgruppene gjennom flere år har sakket KOMITEENS MERKNADER akterut i lønnsutviklingen i samfunnet. Samtidig ser man en utvikling hvor det blir stadig mer krevende å Komiteen, medlemmene fra Arbei- rekruttere personell til disse svært samfunnsviktige derpartiet, lederen , oppgavene. , Inger Løite, Tom Strøm- Et lønnsløft for disse gruppene kan ikke gjen- stad Olsen og Arild Stokkan-Grande, nomføres med mindre kommunene fullt ut kompen- fra Fremskrittspartiet, Per-Willy seres for økte utgifter knyttet til lønnsløftet. Amundsen, Åge Starheim og Ib Thom- sen, fra Høyre, og Forslagsstilleren ber derfor Regjeringen snarlig Bent Høie, fra Sosialistisk Venstre- iverksette tiltak som muliggjør et lønnsløft for de parti, , fra Kristelig Fol- såkalte kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig keparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpar- sektor. tiet, , og fra Samtidig er det blitt en stadig større utfordring at V e n s t r e , V e r a L y s k l æ t t , viser til at Likelønns- mange innen disse yrkesgruppene jobber ufrivillig kommisjonen under ledelse av Anne Enger i februar deltid, og at arbeidskraftsressursene på den måten 2008 la fram NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Hørings- heller ikke utnyttes optimalt. Forslagsstilleren mener fristen på utvalgets arbeid var satt til 1. september derfor at Regjeringen også må iverksette tiltak for å 2008 og høringsinnspillene er nå til behandling i sikre at de som ønsker det, får anledning til å jobbe i Regjeringen. fulltidsstillinger, og at omfanget av brøkstillinger K o m i t e e n viser til at en sentral del av Like- dermed reduseres. lønnskommisjonens mandat var å analysere årsakene I dokumentet fremmes følgende forslag: til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. I sam- 2 Innst. S. nr. 364 – 2008–2009 mendraget i NOU 2008:6 trekkes det følgende sen. Det faktum at kvinner og menn arbeider innen hovedkonklusjon: hver sine sektorer, bedrifter, yrker og stillinger, er altså en hovedårsak til at kvinner og menn har gjen- "Analyser av betydningen av utdanning og stil- nomgående ulik lønn i Norge. Når man ser hele lingsnivå, viser at det er størst lønnsgap innen grup- per med høyere utdanning og i ledende stillinger. arbeidsmarkedet under ett, er den generelle lønnsfor- Generelt er lønnsgapet mellom kvinner og menn skjellen mellom menn og kvinner på 15 pst. Inntekts- større innen høylønnsgrupper, enn blant ufaglærte og forskjellen er på hele 35 pst. Disse medlemmer lavlønnsgrupper." vil videre påpeke at lønnsforskjellen har vært den samme de siste tiårene. I 1985 tjente gjennomsnitts- "Analysene viser at den viktigste grunnen til kvinnen om lag 85 pst. av en manns lønn pr. time. I lønnsgapet mellom kvinner og menn er at kvinner og menn arbeider innen hver sine sektorer, bedrifter, 2007 tjente hun 84,7 kroner for hver hundrelapp yrker og stillinger. Kvinner dominerer innenfor mannen tjente. offentlig sektor og særlig innenfor undervisning og helse. Menn arbeider i større grad innenfor privat K o m i t e e n viser til at Likelønnskommisjonen sektor og tekniske yrker. Lønnsforskjellene mellom dokumenterer at likelønnsutfordringen er særlig kvinner og menn er større i privat sektor enn i offent- lig sektor. Samtidig ser vi at lønnsnivået, særlig for uttalt for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i utdanningsgrupper, er høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. Lønnsgapet er på 20,5 pst. for denne offentlig sektor. De mange kvinnene med høy utdan- gruppen, og det er økende. K o m i t e e n understreker ning i staten, helseforetakene, skoleverket og kom- at dette er særlig synlig for kvinnedominerte utdan- munene, har derfor lavere lønnsnivå enn grupper med samme utdanningsnivå i privat sektor." ningsgrupper i offentlig sektor i forhold til mannsdo- minerte yrkesgrupper i privat sektor med tilsvarende "Hovedkonklusjonen er at arbeidsmarkedet er utdanning, men at også innenfor de ulike tariffområ- kjønnsdelt og at lønnsgapet følger denne delingen. dene i offentlig sektor har vi likelønnsutfordringer. Det gjør blant annet at problemet likelønn blir et K o m i t e e n vil påpeke at partene i arbeidslivet har spørsmål om lønnsnivået i kvinneyrker, for både et betydelig ansvar for å rette opp lønnsdiskrimine- kvinner og menn." ringen mellom kvinner og menn. Utvalget har ikke samlet seg om en anbefaling, men er langt på veg enige i analysen. Colbjørnsen Komiteens medlemmer fra Frem- som utgjør mindretallet i utvalget slår også fast at: skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- p a r t i o g V e n s t r e viser til at utdanningsgruppene "Praktiseringen av frontfagsmodellen på 1980 og i offentlig sektor er de yrker der det vil være et stort 90-tallet har også ført til at særlig kvinner med høy- behov for rekruttering i årene fremmover. Beregnin- ere utdanning i offentlige virksomheter har hatt en ger fra Utdanningsforbundet viser at vi mangler svak lønnsutvikling sammenliknet med mange andre 5 700 lærere i skolen i dag, og Kunnskapsdeparte- yrker." mentet har selv beregnet at vi trenger i overkant av K o m i t e e n slutter seg til denne analysen og 7 000 nye lærere fram mot 2020, hvis alle faktorer dermed at en hovedutfordring er et kjønnsdelt holdes konstant (ingen timetallsutvidelse). arbeidsmarked der utdanningsgruppene i offentlig Helsedirektoratet mener det er behov for å sektor har blitt hengende etter i lønnsutviklingen. utdanne 4 500 helsefagarbeidere hvert år de neste årene. Om ikke nedgangen i søkermassen snus, kan Komiteens medlemmer fra Frem- situasjonen bli enda mer dramatisk enn tidligere fryk- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- tet. Det mest pessimistiske scenario gir 40 000 års- p a r t i o g V e n s t r e mener at det er dette som gjør verk i manko i 2030, viser nye beregninger fra SSB. arbeidet med oppfølgingen av Likelønnskommisjo- For sykepleiere isolert vil tallet være 7 700 innen nens arbeid til et klart politisk ansvar som ikke bare 2020, men da er det ikke tatt hensyn til den kvalitets- kan overlates til partene i arbeidslivet. forbedringen vi legger til grunn i kommunehelsetje- Disse medlemmer viser til at den alvorligste nesten. konsekvensen av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er Disse medlemmer mener at utdanning skal store lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. lønne seg. Hovedutfordringen i helsevesenet og sko- Ifølge Likelønnskommisjonen er det ikke forskjeller len er å styrke kompetansen. Kompetanse er kvalitet. i utdanningslengde eller alder som forklarer lønnsga- Pasienter med behov for omsorg og barna i barneha- pet, og kvinner har om lag lik lønn i samme stilling i gene og skolen har krav på kompetente sykepleiere, samme virksomhet. Det er dokumentert at lønnsgapet kompetente førskolelærere og kompetente lærere. følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, i tillegg til at Disse medlemmer mener at rekruttering til forhandlingsmodellen opprettholder stabile lønnsre- sykepleierutdannelsen og lærerutdannelsen er en av lasjoner og at lønnsforskjellene vokser i foreldrefa- hovedutfordringene i årene fremover. Det må være Innst. S. nr. 364 – 2008–2009 3 en målsetting at de mest motiverte og dedikerte ung- ulikhet i lønnsfastsettelsen og økt utrygghet bl.a. for dommene skal søke til disse utdannelsene. Da må de kvinner i lavtlønnsyrker. kunne forvente en lønn på nivå med de som tar like lange utdannelser. Norge har forholdsvis det lavest Et annet flertall, medlemmene fra lønnsnivå av alle OECD-landene når det gjelder Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- utdanningsgruppene i offentlig sektor. parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- Mangelen på sykepleiere, lærere og førskolelæ- t i e t o g V e n s t r e , viser til at Likelønnskommisjo- rere er den største trusselen mot tilgangen på velferds- nen leverte sin innstilling 21. februar 2008 og at tjenenestene og kvaliteten på tilbudet de neste tiårene. denne har vært på offentlig høring. D e t t e f l e r t a l - Disse medlemmer slutter seg derfor til for- l e t viser til at Regjeringen arbeider med oppfølging slagsstillerens intensjon om et lønnsløft for de kvin- av Likelønnskommisjonens innstilling. D e t t e nedominerte yrkene i offentlig sektor. f l e r t a l l e t viser til at kvinner utgjør om lag 70 pst. Disse medlemmer mener at det er behov for av de ansatte i offentlig sektor. Lønnsutviklingen i å ta i bruk virkemidlene fra Likelønnskommisjonen kvinnedominerte deler av offentlig sektor, slik som slik forslagsstilleren legger opp til. D i sse med- helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren, er l e m m e r mener derfor at det må etableres en kom- viktig for å sikre rekrutteringen i årene framover. petansepott i oppgjørene i offentlig sektor i årene Etter d e t t e f l e r t a l l e t s mening vil likelønn være fremover som fører til et lønnsløft for utdannings- et viktig steg på veien til økt likestilling i samfunnet. gruppene. Denne potten må være utenfor de ordinære Dette flertallet er kjent med at det under rammene for lønnsoppgjøret. Disse medlemmer tarifforhandlingene i staten d.å. var enighet om føl- slutter seg til forslagsstillerens vurdering av at en slik gende protokolltilførsel: strategi innebærer at det er nødvendig med et samar- beid mellom staten og kommunesektoren slik at "Det nedsettes en partsammensatt arbeidsgruppe kommunesektorens andel av dette blir kompensert av med representanter fra FAD og hovedsammenslut- ningene som skal utarbeide konkrete forslag for å staten. sikre likelønn i staten. Arbeidsgruppen skal gjøre Disse medlemmer mener at skal en over tid nødvendige undersøkelser og vurderinger for å hindre at lønnsoppgjørene igjen fører til nye skillelin- fremme forslag til tiltak. Tiltakene skal gi grunnlag jer mellom utdanningsgruppene i offentlig og privat for likelønnsløft i tilknytting til hovedoppgjøret 2010. Tiltakene må tilpasses statens særpreg, og sektor, vil det være fornuftig om partene i arbeidsli- blant annet bygge på likelønnskommisjonens rap- vet også legger opp til større andel av tilleggene i de port." lokale oppgjørene. Disse medlemmer mener i likhet med for- Dette flertallet har også merket seg at i KS- slagsstilleren at disse nødvendige tiltakene for å løfte området er partene enige om at i det videre arbeidet de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor ikke om tiltak for å realisere målsettingen om likelønn kan overlates til partene alene, og at Regjeringen legges følgende til grunn: snarlig må iverksette tiltak i samsvar med komiteens merknader. "Lønnsnivå og lønnsutvikling må bygge opp under likelønnskommisjonens prinsipper om likelønn, både gjennom sentrale og lokale forhandlinger." Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Etter dette flertallets syn vil dette være et parti, Senterpartiet og Venstre, registrerer viktig grunnlag for det videre arbeidet for likelønn. at det ble fremmet forslag om økt lønn i kvinnedomi- D e t t e f l e r t a l l e t vil peke på at gjennomføring av nerte lavtlønnsyrker fra stortingsrepresentant Siv inntektsoppgjørene er partenes ansvar og er et sen- Jensen mens forhandlingene om lønnsoppgjøret for tralt prinsipp i den norske modellen for lønnsdan- 2009 pågikk. F l e r t a l l e t viser til at Fremskrittspar- nelse. Dersom utjevning av lønnsforskjeller skal ha tiet selv har programfestet at varig virkning, må dette være en del av de ordinære "det ikke er en offentlig oppgave å utjevne lønns- lønnsoppgjørene og gjennom en enighet mellom par- forskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet." tene. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Regjeringen har gjort det klart at den har som målsetting i kommende F l e r t a l l e t viser til at Dokument nr. 8:99 oppgjør å bidra til å heve kvinnelønn og lavlønn. (2008–2009) ikke tar opp likelønnsspørsmålet og at D e t t e f l e r t a l l e t vil peke på at ufrivillig deltid likelønn heller ikke er omtalt i Fremskrittspartiets først og fremst er et kvinnefenomen. D e t t e f l e r t a l - program. Det som derimot er vektlagt i programmet l e t viser til at en lovfesting av fortrinnsrett til utvidet er sterkere vekt på lokale forhandlinger og ønske om stilling for deltidsansatte ble innført i den nye arbeids- å myke opp regler for midlertidig ansettelser. F l e r - miljøloven 1. januar 2006 og at Regjeringen fortlø- t a l l e t konstaterer at en slik politikk vil føre til større pende vil vurdere om fortrinnsretten fungerer etter sin 4 Innst. S. nr. 364 – 2008–2009 hensikt. Dersom det viser seg at den ikke gjør det, må lavtlønnsyrker", vil dette lett kunne forveksles med det vurderes en lovendring. D e t t e f l e r t a l l e t vil de lavtlønnsyrker uten høyere utdanning som i dag også vise til at Stortinget har vedtatt endringer i arbeids- faller inn under lavtlønnsdefinisjonen. miljøloven om likestilling av skift og turnus, som kan Disse medlemmer viser til at hvis man fort- bidra til å redusere problemet med uønsket deltid. setter å prioritere lavtlønnsyrkene med den definisjo- nen som tradisjonelt har vært gitt av disse, det vil si Komiteens medlemmer fra Frem- 90 pst. av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn pr. i s k r i t t s p a r t i e t viser til at selv om det ikke fremgår dag kr 319 000, vil dette ikke gi noe lønnsløft til eksplisitt i vårt program at partiet ønsker økt lønn for sykepleiere, førskolelærere, lærere og de andre kvinnedominerte lavtlønnsyrker, betyr ikke det at utdanningsgruppene i offentlig sektor. Som Like- Fremskrittspartiet ikke ønsker dette. Tvert om er det lønnskommisjonen slår fast er det i disse gruppene at normalt for alle partier at man tar standpunkt i viktige lønnsforskjellene er størst. saker som ikke nødvendigvis er omtalt i partienes Disse medlemmer viser til at problemet med respektive program. Likevel vil disse medlem- likelønnssatsningen de siste 20–30 årene er at det har m e r tillate seg å påpeke at Fremskrittspartiets poli- vært satt likhetstegn mellom likelønn og lavtlønn. tikk vil medføre økt konkurranse om mange av disse Rikslønnsnemnda fastslo allerede i 1998 at lavt- yrkesgruppene, noe som også vil få betydning for lønnsoppgjør ikke er egnet til å utjevne verdsettings- lønnsdannelsen. Etter disse medlemmers syn er diskrimineringen som de kvinnedominerte utdan- et av hovedproblemene for yrkesgrupper som syke- ningsgruppene rammes av. Dette er på ny fastsatt av pleiere, hjelpepleiere og andre kvinnedominerte lavt- Likelønnskommisjonen. Disse medlemmer lønnsyrker at arbeidsgiver opptrer som en monopo- viser til at det også er dokumentert at offentlig sektor list, og dermed holder lønnsfastsettelsen kunstig lav er lønnsledende i forhold til privat sektor for ufag- for disse grupper. Med et større innslag av konkur- lærte arbeidstakere med lav utdanning og arbeidsta- ranseutsetting med flere arbeidsgivere som konkurre- kere med kort yrkeserfaring. ("Er kommunesektoren rer om den samme arbeidskraften, slik Fremskritts- og/eller staten lønnsledende?" Frischsentret og Price- partiets politikk vil medføre, finner d i s s e Waterhouse Coopers 2008.) m e d l e m m e r det åpenbart at lønnsnivået for disse Disse medlemmer mener at utdannings- viktige yrkesgruppene ville vært betydelig høyere. gruppene må prioriteres foran lavinntektsgruppen i Likevel vil d i s s e m e d l e m m e r påpeke at all oppgjørene i offentlig sektor. den tid dette dessverre ikke er gjeldende politikk for den sittende regjering, er det en politisk oppgave å K o m i t e e n vil vise til at Stortinget nylig har løse disse urimelige lønnsforskjeller. Slik d i s s e behandlet lov om endringer i arbeidsmiljøloven m e d l e m m e r ser det fremstår det lite troverdig å (likestilling av arbeidstiden for skift- og turnusarbei- unngå å ta politisk ansvar for denne situasjonen ved der mv.) (Ot.prp. nr. 54 (2008–2009), Innst. O. nr. 84 å henvise til Likelønnskommisjonen. Dette er et poli- (2008–2009), Besl. O. nr. 99 (2008–2009)), og viser tisk spørsmål som Stortinget kan løse dersom den til de ulike partienes merknader og forslag i den sam- reelle politiske vilje er til stede. Dessverre registrerer menheng. disse medlemmer at denne vilje ikke ser ut til å eksistere hos flertallet representert ved Arbeiderpar- Komiteens medlemmer fra Frem- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. s k r i t t s p a r t i e t mener det er viktig at både høyt- og Disse medlemmer vil påpeke at lønnsutvik- lavutdannede arbeidsgrupper i offentlig sektor får et lingen i offentlig sektor er et politisk ansvar og det er lønnsløft. Disse medlemmer mener begge disse mangel på politisk vilje som har skylden for dagens arbeidsgruppene har falt bak i lønnsoppgjøret og for- situasjon. tjener et løft i nær fremtid. Disse medlemmer mener det er på tide å ta Disse medlemmer vil påpeke at flere innen- politisk handling og foreslår derfor følgende: for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene, har et ønske om å jobbe i større arbeidsstillinger. D i sse med- "Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønns- l e m m e r mener at så lenge det er mangel på arbeids- oppgjøret for 2009 iverksette tiltak som sikrer et lønns- kraft innenfor denne sektoren bør det arbeides for å løft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig utnytte den arbeidskraften som finnes. sektor, og som følge av dette sikre at kommunene blir Disse medlemmer vil derfor foreslå føl- økonomisk kompensert for et slikt lønnsløft." gende:

Komiteens medlemmer fra Høyre, "Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at lønnsoppgjøret for 2009 iverksette tiltak som sikrer når forslagsstiller bruker begrepet "kvinnedominerte en bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursene innen- Innst. S. nr. 364 – 2008–2009 5 for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene, med sikte dig med en bevisst rekrutterings- og personalpolitikk på å redusere omfanget av brøkstillinger og øke for å rekruttere menn til bransjer som i dag er kvin- omfanget av heltidsstillinger." nedominert for å jevne ut de kjønnsforskjellene som eksisterer i dagens arbeidsmarked. Disse med- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- l e m m e r viser videre til Innst. S. nr. 208 (2008– k e p a r t i mener det er viktig å gjøre noe med det 2009) om menn, mannsroller og likestilling. kjønnsdelte arbeidsmarkedet og med likelønnsutfor- Disse medlemmer mener det er viktig å dringene. Likelønn er etter d e t t e m e d l e m s gjøre noe med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og mening først og fremst et spørsmål om rettferdighet. med likelønnsutfordringene. Likelønn er etter d i s s e Likelønn er viktig for at kvinner skal få uttelling for m e d l e m m e r s mening først og fremst et spørsmål den utdanningen de har tatt, for å kunne forsørge seg om rettferdighet. selv og sikre økonomisk trygghet for alderdommen. D e t t e m e d l e m mener også at med likere lønn Komiteens flertall, medlemmene fra mellom kjønnene vil permisjonsdelingen bli jevnere, Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk og familien kan ta friere valg når det gjelder arbeids- Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Sen- deling, kontantstøtte osv. t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , foreslår at representant- D e t t e m e d l e m anbefaler partene i arbeidsli- forslaget vedlegges protokollen. vet å sette av midler til kombinerte lavtlønns- og kvinnepotter i lønnsforhandlingene. FORSLAG FRA MINDRETALL D e t t e m e d l e m mener at det bør være en tids- plan fra partene i arbeidslivet for å rette opp diskrimi- Forslag fra Fremskrittspartiet: neringen mellom kvinner og menn med hensyn til Forslag 1 lønn og arbeidsvilkår og innføring av en like- lønnspott som virkemiddel. Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av D e t t e m e d l e m viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 lønnsoppgjøret for 2009 iverksette tiltak som sikrer (2008–2009) der komiteens medlem fra Kristelig et lønnsløft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene Folkeparti fremmet følgende forslag: i offentlig sektor, og som følge av dette sikre at kom- munene blir økonomisk kompensert for et slikt "Stortinget ber Regjeringen fremme en forplik- lønnsløft. tende plan for likelønn." Forslag 2 Og: Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av "Stortinget ber Regjeringen bidra med tiltak for lønnsoppgjøret for 2009 iverksette tiltak som sikrer kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sek- en bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursene innen- tor, i tråd med Likelønnskommisjonens anbefalin- for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene, med sikte ger." på å redusere omfanget av brøkstillinger og øke Komiteens medlemmer fra Kristelig omfanget av heltidsstillinger. Folkeparti og Venstre viser til at likestillings- loven i dag gir hjemmel til positiv særbehandling av KOMITEENS TILRÅDING menn ved ansettelse i stillinger der hovedoppgaven er å undervise eller yte omsorg for barn. Stortinget har tidli- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser gere gått mot en allmenn rett til positiv særbehandling til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre av menn. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til at følgende Regjeringen setter i gang arbeid med å utvide hjem- mel i likestillingsloven om særbehandling av menn, vedtak: slik at den òg skal gjelde andre sektorer der menn er underrepresentert, for eksempel i pleie- og omsorgs- Dokument nr. 8:99 (2008–2009) – representant- sektoren. Disse medlemmer mener en slik utvi- forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen om sik- ding er nødvendig som et insitament for menn til å ring av økt lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker og bryte det kjønnsdelte mønsteret på arbeidsmarkedet. endringer i arbeidstidsbestemmelsene – vedlegges Disse medlemmer mener i tillegg det er nødven- protokollen.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 15. juni 2009

Tore Hagebakken Bent Høie leder ordfører 6 Innst. S. nr. 364 – 2008–2009

Vedlegg

Brev fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 5. juni 2009

Dokument nr 8:99 (2008-2009) - Representantfor- endret for å gi større fleksibilitet i undervisningsplan- slag fra stortingsrepresentant Siv Jensen om sik- leggingen. Som kompensasjon fikk alle lærere og ring av økt lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker skoleledere med godkjent utdanning to lønnstrinn. og endringer i arbeidstidsbestemmelsene Videre forhandlinger i oktober 2001 resulterte i at Jeg viser til oversending av ovennevnte doku- lærerne fikk ytterligere tre lønnstrinn (ett ltr. pr. ment fra Kommunal og forvaltningskomiteen datert 1. januar 2002 og to ltr. pr. 1. august 2002), mot at 13. mai 2009. Dokumentet inneholder følgende undervisningstiden ble utvidet med en % pr. 1. januar spørsmål: og ytterligere tre % pr. 1. august. Erfaringene fra sko- lesektoren 2000-2002 understreker partenes eierskap "Stortinget ber Regjeringen forlengelsen av til forhandlingsprosessen. lønnsoppgjøret for 2009 iverksette tiltak som sikrer Forslagsstilleren viser til kvinnedominerte lavt- et lønnsløft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene lønnsyrker i offentlig sektor. Dette er primært grup- i offentlig sektor, og som følge av dette sikre at kom- per som hører inn under kommunesektoren hvor munene blir økonomisk kompensert for et slikt arbeidsgiver er representert av enten KS eller lønnsløft" Kommune, eller i helseforetakene hvor arbeidsgiver er representert av Spekter. Det er regjeringens syn at og det er partene i hvert tariffområde som må finne løs- ninger innen sitt tariffområde. For kommunesektoren "Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av er dette KS og Oslo Kommune sammen med sine lønnsoppgjøret 2009 iverksette tiltak som sikrer en tariffparter og i helseforetakene Spekter og tariffpar- bedre utnyttelse av arbeidskraftressursene innenfor tene der. de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene; med sikte på å Hva angår det statlige tariffområdet er det Forny- redusere omfanget av brøkstillinger og øke omfanget ings- og administrasjonsministeren og hovedsam- av heltidsstillinger". menslutningene som finner løsningene på likelønn, lavtlønn og øvrige lønnspørsmål. Denne regjeringen Til forslag I: har hatt fokus på likelønn og lavtlønn i de siste års lønnsoppgjør, og i det statlige tariffområdet er lønns- Regjeringen støtter målet om likelønn mellom forskjellene mellom kjønnene små. kvinner og menn. Reell utjevning av lønnsforskjeller Kvinner har i snitt vel 98 % av menns lønn når som skal ha varig virkning over tid, må imidlertid det korrigeres for alder, utdanning, yrkeserfaring, være en del av de ordinære lønnsforhandlingene ansiennitet og arbeidstid. enten det gjelder privat eller offentlig sektor. Repre- Partene i det statlige tariffområdet har gode pro- sentantforslag nr. 99 fra Siv Jensen løsriver spørsmå- sesser på å komme frem til enighet om tiltak som skal let om likelønn fra de ordinære oppgjørene, og etter utbedre lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, regjeringens syn bryter en slik framgangsmåte med og regjeringen legger til grunn at det samme skjer i de den norske modellen for lønnsdannelse. Gjennomfø- øvrige forhandlingsområdene i offentlig sektor. ring av inntektsoppgjørene er arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonenes ansvar, både i privat og offentlig sektor. Dette er en sentral premiss i den nor- Til forslag II: ske modellen for lønnsdannelse. Forslagsstilleren Det viktigste arbeidet for å redusere deltid er understreker selv at "Lønnsoppgjøret er partenes arbeidet på den enkelte arbeidsplass med tiltak som ansvar", som det står innledningsvis i representant- bedre arbeidstidsplanlegging, bemanning og kompe- forslag nr. 99. tansesammensetting. Her ligger ansvaret først og Forslagsstilleren viser til endringer i lærernes fremst hos arbeidsgiverne, i samarbeid med arbeids- arbeidstidsbestemmelser under Regjeringen Stolten- takerne (og deres organisasjoner). Ikke minst ligger berg I. Jeg vil presisere at lønnsøkningen i skolesek- det hos ledere med arbeidsgiveransvar rundt om i toren i perioden 2000-2002 var resultat av forhand- kommunene og på sykehusene der mange av arbeids- linger mellom partene. Partene inngikk i 2000 en takerne som arbeider frivillig/ufrivillig deltid. I til- intensjonserklæring om at arbeidstidsbestemmelsene legg vil jeg vise til at Regjeringen nedsatte skift/tur- skulle bedre tilpasses de lokale forholdene og skape nusutvalget. Utvalget, som ble ledet av professor større effektivitet. Særavtalen om arbeidstid for Steinar Holden, utredet ny arbeidstidsordning for undervisningspersonale ble etter forhandlinger skift/turnusarbeidere, men vurderte også forholdet Innst. S. nr. 364 – 2008–2009 7 mellom skift/turnus og deltid. Utvalget pekte på at sin stilling framfor at det blir foretatt nyansettelse i deltid er mer vanlig i turnusarbeid enn i annet arbeid virksomheten. Denne retten ble innført i den nye og at mange av de deltidsansatte ønsker å jobbe mer arbeidsmiljøloven (1. januar 2006) med formål å enn de gjør. Utvalget pekte på at uønsket deltid i stor redusere uønsket deltid. Utvalget viste til at flere av grad henger sammen med behovet for å dekke den organisasjonene, både på arbeidstaker- og arbeidsgi- ubekvemme arbeidstiden om natten og på søndager. versiden, fremholder at lovfesting av fortrinnsrett for Etter en samlet vurdering av ulike virkemidler for å deltidsansatte har bidratt til større bevissthet omkring få ned deltidsfrekvensen blant turnusarbeidere, fortrinnsrett og at det brukes i større grad nå enn da mente utvalget at en ikke kan komme utenom en viss fortrinnsretten for deltidsansatte bare var nedfelt i økning av helgefrekvensen i mange turnusplaner og tariffavtale. Utvalget fikk også gjennomført en felt- helgearbeidet bør fordeles jevnere mellom arbeidsta- undersøkelse som viste at alle virksomhetene som kere. Utvalgets forslag om en ny arbeidstidsbereg- var spurt, kjente til bestemmelsen, og at den i en ning for tredelt skift og turnus ved å øke kompensa- rekke tilfeller hadde betydning i ansettelsessituasjo- sjonen for ubekvem arbeidstid kan gjøre det mer ner. Utvalget mente at fortrinnsretten for deltidsansatt attraktivt å arbeide i helgene. Dette kan redusere pro- har bidratt til økt stillingsprosent for mange deltidsan- blemet med å dekke helgevaktene, og dermed satte. Det var imidlertid mindre klart i hvilken grad avhjelpe en viktig årsak til undersysselsetting. Utval- bestemmelsen har ført til mindre omfang av uønsket get mente forslaget dermed kan bidra til å redusere deltid samles sett. omfanget av uønsket deltid, som er et viktig mål. Regjeringen vil fortløpende vurdere om retten for Regjeringen fulgte opp utvalgets forslag i Ot.prp. deltidsansatte til å utvide sin stilling ved nyansettelse nr. 54 (2008-2009) forslag til endring i arbeidsmiljø- fungerer. Bestemmelsen har så langt gitt et positivt loven. Regjeringen foreslo der at utvalgets forslag bidrag ved at flere har fått utvidet sin stilling, men det blir innført i de bransjer der det er vanlig med tredelt er for tidlig å konkludere om den fungerer etter sin turnus, og der også deltidsandelen er høy (primært hensikt eller ikke. Dersom det viser seg at den ikke helsesektoren). gjør det, vil vi vurdere lovendring. Skift/turnusutvalget ble også bedt om å vurdere bestemmelsen om rett for deltidsansatte til å utvide www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen