Innst. S. nr. 364 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument nr. 8:99 (2008–2009) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- "I teen om representantforslag fra stortingsrepre- Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av sentant Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvin- lønnsoppgjøret for 2009 iverksette tiltak som sikrer nedominerte lavtlønnsyrker og endringer i et lønnsløft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene arbeidstidsbestemmelsene i offentlig sektor, og som følge av dette sikre at kom- munene blir økonomisk kompensert for et slikt lønnsløft. Til Stortinget II Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret for 2009 iverksette tiltak som sikrer SAMMENDRAG en bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursene innen- Forslagsstilleren viser til at i mange år har den til for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene, med sikte enhver tid sittende regjering argumentert med at det på å redusere omfanget av brøkstillinger og øke er partenes ansvar å fremforhandle lønns- og arbeids- omfanget av heltidsstillinger." betingelser, og dermed unnlatt å forholde seg til at disse yrkesgruppene gjennom flere år har sakket KOMITEENS MERKNADER akterut i lønnsutviklingen i samfunnet. Samtidig ser man en utvikling hvor det blir stadig mer krevende å Komiteen, medlemmene fra Arbei- rekruttere personell til disse svært samfunnsviktige derpartiet, lederen Tore Hagebakken, oppgavene. Saera Khan, Inger Løite, Tom Strøm- Et lønnsløft for disse gruppene kan ikke gjen- stad Olsen og Arild Stokkan-Grande, nomføres med mindre kommunene fullt ut kompen- fra Fremskrittspartiet, Per-Willy seres for økte utgifter knyttet til lønnsløftet. Amundsen, Åge Starheim og Ib Thom- sen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Forslagsstilleren ber derfor Regjeringen snarlig Bent Høie, fra Sosialistisk Venstre- iverksette tiltak som muliggjør et lønnsløft for de parti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Fol- såkalte kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig keparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpar- sektor. tiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Samtidig er det blitt en stadig større utfordring at V e n s t r e , V e r a L y s k l æ t t , viser til at Likelønns- mange innen disse yrkesgruppene jobber ufrivillig kommisjonen under ledelse av Anne Enger i februar deltid, og at arbeidskraftsressursene på den måten 2008 la fram NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Hørings- heller ikke utnyttes optimalt. Forslagsstilleren mener fristen på utvalgets arbeid var satt til 1. september derfor at Regjeringen også må iverksette tiltak for å 2008 og høringsinnspillene er nå til behandling i sikre at de som ønsker det, får anledning til å jobbe i Regjeringen. fulltidsstillinger, og at omfanget av brøkstillinger K o m i t e e n viser til at en sentral del av Like- dermed reduseres. lønnskommisjonens mandat var å analysere årsakene I dokumentet fremmes følgende forslag: til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. I sam- 2 Innst. S. nr. 364 – 2008–2009 mendraget i NOU 2008:6 trekkes det følgende sen. Det faktum at kvinner og menn arbeider innen hovedkonklusjon: hver sine sektorer, bedrifter, yrker og stillinger, er altså en hovedårsak til at kvinner og menn har gjen- "Analyser av betydningen av utdanning og stil- nomgående ulik lønn i Norge. Når man ser hele lingsnivå, viser at det er størst lønnsgap innen grup- per med høyere utdanning og i ledende stillinger. arbeidsmarkedet under ett, er den generelle lønnsfor- Generelt er lønnsgapet mellom kvinner og menn skjellen mellom menn og kvinner på 15 pst. Inntekts- større innen høylønnsgrupper, enn blant ufaglærte og forskjellen er på hele 35 pst. Disse medlemmer lavlønnsgrupper." vil videre påpeke at lønnsforskjellen har vært den samme de siste tiårene. I 1985 tjente gjennomsnitts- "Analysene viser at den viktigste grunnen til kvinnen om lag 85 pst. av en manns lønn pr. time. I lønnsgapet mellom kvinner og menn er at kvinner og menn arbeider innen hver sine sektorer, bedrifter, 2007 tjente hun 84,7 kroner for hver hundrelapp yrker og stillinger. Kvinner dominerer innenfor mannen tjente. offentlig sektor og særlig innenfor undervisning og helse. Menn arbeider i større grad innenfor privat K o m i t e e n viser til at Likelønnskommisjonen sektor og tekniske yrker. Lønnsforskjellene mellom dokumenterer at likelønnsutfordringen er særlig kvinner og menn er større i privat sektor enn i offent- lig sektor. Samtidig ser vi at lønnsnivået, særlig for uttalt for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i utdanningsgrupper, er høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. Lønnsgapet er på 20,5 pst. for denne offentlig sektor. De mange kvinnene med høy utdan- gruppen, og det er økende. K o m i t e e n understreker ning i staten, helseforetakene, skoleverket og kom- at dette er særlig synlig for kvinnedominerte utdan- munene, har derfor lavere lønnsnivå enn grupper med samme utdanningsnivå i privat sektor." ningsgrupper i offentlig sektor i forhold til mannsdo- minerte yrkesgrupper i privat sektor med tilsvarende "Hovedkonklusjonen er at arbeidsmarkedet er utdanning, men at også innenfor de ulike tariffområ- kjønnsdelt og at lønnsgapet følger denne delingen. dene i offentlig sektor har vi likelønnsutfordringer. Det gjør blant annet at problemet likelønn blir et K o m i t e e n vil påpeke at partene i arbeidslivet har spørsmål om lønnsnivået i kvinneyrker, for både et betydelig ansvar for å rette opp lønnsdiskrimine- kvinner og menn." ringen mellom kvinner og menn. Utvalget har ikke samlet seg om en anbefaling, men er langt på veg enige i analysen. Colbjørnsen Komiteens medlemmer fra Frem- som utgjør mindretallet i utvalget slår også fast at: skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- p a r t i o g V e n s t r e viser til at utdanningsgruppene "Praktiseringen av frontfagsmodellen på 1980 og i offentlig sektor er de yrker der det vil være et stort 90-tallet har også ført til at særlig kvinner med høy- behov for rekruttering i årene fremmover. Beregnin- ere utdanning i offentlige virksomheter har hatt en ger fra Utdanningsforbundet viser at vi mangler svak lønnsutvikling sammenliknet med mange andre 5 700 lærere i skolen i dag, og Kunnskapsdeparte- yrker." mentet har selv beregnet at vi trenger i overkant av K o m i t e e n slutter seg til denne analysen og 7 000 nye lærere fram mot 2020, hvis alle faktorer dermed at en hovedutfordring er et kjønnsdelt holdes konstant (ingen timetallsutvidelse). arbeidsmarked der utdanningsgruppene i offentlig Helsedirektoratet mener det er behov for å sektor har blitt hengende etter i lønnsutviklingen. utdanne 4 500 helsefagarbeidere hvert år de neste årene. Om ikke nedgangen i søkermassen snus, kan Komiteens medlemmer fra Frem- situasjonen bli enda mer dramatisk enn tidligere fryk- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- tet. Det mest pessimistiske scenario gir 40 000 års- p a r t i o g V e n s t r e mener at det er dette som gjør verk i manko i 2030, viser nye beregninger fra SSB. arbeidet med oppfølgingen av Likelønnskommisjo- For sykepleiere isolert vil tallet være 7 700 innen nens arbeid til et klart politisk ansvar som ikke bare 2020, men da er det ikke tatt hensyn til den kvalitets- kan overlates til partene i arbeidslivet. forbedringen vi legger til grunn i kommunehelsetje- Disse medlemmer viser til at den alvorligste nesten. konsekvensen av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er Disse medlemmer mener at utdanning skal store lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. lønne seg. Hovedutfordringen i helsevesenet og sko- Ifølge Likelønnskommisjonen er det ikke forskjeller len er å styrke kompetansen. Kompetanse er kvalitet. i utdanningslengde eller alder som forklarer lønnsga- Pasienter med behov for omsorg og barna i barneha- pet, og kvinner har om lag lik lønn i samme stilling i gene og skolen har krav på kompetente sykepleiere, samme virksomhet. Det er dokumentert at lønnsgapet kompetente førskolelærere og kompetente lærere. følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, i tillegg til at Disse medlemmer mener at rekruttering til forhandlingsmodellen opprettholder stabile lønnsre- sykepleierutdannelsen og lærerutdannelsen er en av lasjoner og at lønnsforskjellene vokser i foreldrefa- hovedutfordringene i årene fremover. Det må være Innst. S. nr. 364 – 2008–2009 3 en målsetting at de mest motiverte og dedikerte ung- ulikhet i lønnsfastsettelsen og økt utrygghet bl.a. for dommene skal søke til disse utdannelsene. Da må de kvinner i lavtlønnsyrker. kunne forvente en lønn på nivå med de som tar like lange utdannelser. Norge har forholdsvis det lavest Et annet flertall, medlemmene fra lønnsnivå av alle OECD-landene når det gjelder Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- utdanningsgruppene i offentlig sektor. parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- Mangelen på sykepleiere, lærere og førskolelæ- t i e t o g V e n s t r e , viser til at Likelønnskommisjo- rere er den største trusselen mot tilgangen på velferds- nen leverte sin innstilling 21. februar 2008 og at tjenenestene og kvaliteten på tilbudet de neste tiårene. denne har vært på offentlig høring. D e t t e f l e r t a l - Disse medlemmer slutter seg derfor til for- l e t viser til at Regjeringen arbeider med oppfølging slagsstillerens intensjon om et lønnsløft for de kvin- av Likelønnskommisjonens innstilling. D e t t e nedominerte yrkene i offentlig sektor. f l e r t a l l e t viser til at kvinner utgjør om lag 70 pst. Disse medlemmer mener at det er behov for av de ansatte i offentlig sektor. Lønnsutviklingen i å ta i bruk virkemidlene fra Likelønnskommisjonen kvinnedominerte deler av offentlig sektor, slik som slik forslagsstilleren legger opp til. D i sse med- helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren, er l e m m e r mener derfor at det må etableres en kom- viktig for å sikre rekrutteringen i årene framover. petansepott i oppgjørene i offentlig sektor i årene Etter d e t t e f l e r t a l l e t s mening vil likelønn være fremover som fører til et lønnsløft for utdannings- et viktig steg på veien til økt likestilling i samfunnet.