Marthinussen2014.Pdf (5.587Mb)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Marthinussen2014.Pdf (5.587Mb) Forord Denne masteroppgaven symboliserer avslutningen finnes det ikke noe større tettsted i denne regionen? på studiet By- og regionplanlegging ved Institutt for Hvorfor er det så mange tettsteder og hvorfor ligger Landskapsplanlegging (ILP) ved Norges miljø- og de der de ligger? Hvilke konsekvenser har dette for biovitenskapelige universitet (NMBU). utviklingen av regionen? Det er vanlig at studentene ved ILP velger case- Gjennom min søken etter svar på disse spørsmålene område etter hvor studenten opprinnelig kommer kom jeg over sentralstedsteorien og økonomisk fra. Ofte fordi man har lokalkunnskap, kjenner til geografi som på mange måter kunne gi de svar jeg problemstillinger og vet hvor man kan skaffe kilder søkte. Men som det ofte er; finner man ett svar dukker til informasjon mv. Denne oppgaven er intet unntak. det gjerne opp nye spørsmål. Etter en regional næringsanalyse basert på ABC- prinsippet for Oslofjordregionen fikk jeg interesse Masteroppgaven er skrevet på grunnlag av en for denne type planlegging. Analysen ble gjort i interesse for regional planlegging og en nyfunnet emnet APL360: Regional planlegging i det åttende kjennskap til økonomisk geografi og tettstedsutviking semesteret. Jeg fikk da et inntrykk av hvor viktig som jeg ikke har fått gjennom mitt studie på Ås. Jeg samarbeid og samhandling mellom kommuner, stiller spørsmålstegn til hvorfor økonomisk geografi fylker, etater og private aktører er for flere forskjellige ikke har en plass på det obligatoriske pensumet til temaer, blant annet næringsstruktur. Jeg bestemte masterprogrammet By- og regionplanlegging. Slik jeg meg allerede da at jeg ville gjøre noe lignende for ser det er en forståelse av hvordan tettstedene henger Midtre Hålogaland, som er regionen hvor jeg kommer sammen og forholder seg til hverandre avgjørende fra. for å kunne drive med regional planlegging. Stor-regionen består av fire mindre geografiske Jeg vil takke min veileder Arvid Strand, for god og regioner som er avgrenset fra hverandre og tilknyttet konstruktiv veiledning gjennom denne oppgaven. til hverandre på forskjellige måter. Midtre Hålogaland ligger mellom Bodø og Tromsø, på grensen mellom Ås 13.05.2014 Nordland og Troms fylke og det største tettstedet (Harstad) har kun 20 000 innbyggere. Allikevel er regionen det tettest befolkede området i Nord-Norge. Det var her min fasinasjon og interesse for denne regionen i et planfaglig perspektiv startet. Hvorfor I Sammendrag Masteroppgaven benytter klassisk teori innen forandret seg og transporten ble mer landbasert økonomisk geografi for å undersøke hvordan var det ikke lengre rom for en slik spredt bosetting. Midtre Hålogaland har utviklet seg og hvordan Sentraliseringen startet og enkelte bosettinger planleggingsnivåene bidrar til å styre denne forsvant mens andre utviklet seg til tettsteder. Det var utviklingen. derimot ingen tettsteder som kunne ta opp kampen mot Tromsø og Bodø om å bli landsdelssenter i Troms Walter Christallers sentralstedsteori og Jane Jacobs eller Nordland. Det faktum at regionen ikke har et sine bemerkninger innen byenes økonomiske fungerende landsdelssentrum har ført til at det har utvikling ligger til grunn for hvordan vi i dag forstår blitt flere mindre regionale sentrum i regionen som tettstedsutvikling i en regional økonomisk kontekst. fortsatt konkurrerer om funksjonene og innbyggerne. Teorien ligger som bakteppe gjennom hele oppgaven Regionen regnes som en perifer region i Norge, hvor for å undersøke hvordan Midtre Hålogaland det største tettstedet kun har 20000 innbyggere. har utviklet seg, og hvilke faktorer som har vært Allikevel er dette Nord-Norges tettest befolkede avgjørende. Således bidrar den også til å diskutere område. Utviklingen de siste årene har vært slik at om den regionale planleggingen har vært god nok til de minste tettstedene og kommunene blir mindre, å styre utviklingen. mens de største tettstedene og kommunene (med unntak av Narvik) blir større. Altså en sentralisering av veksten. Utviklingen av Midtre Topografien og de store avstandene i regionen gjør at Hålogaland tilknytningen tettstedene har til hverandre er liten. Dette gjør at Midtre Hålogaland på mange områder Gjennom flere hundre år lå hele Nord-Norge i ikke kan ses på som én region, men en samling av skyggen av Bergen og Trondheim. Dette førte til fire forskjellige regioner som har egne og forskjellige at det ikke vokste frem noen sammenhengende ønsker om utvikling og vekst. bysamfunn i landsdelen før på 1900-tallet. De fleste tettstedene i Midtre Hålogaland har utgangspunkt i et fiskebondesamfunn, hvor det var langt Den regionale planleggingen mellom jordflekkene og bosettingen ble dermed spredt. Dette fungerte greit så lenge vannveien Den regionale planleggingen har slitt med å finne var hovedferdselsåre, men etter hvert som tidene sin plass innenfor planleggingsnivåene. Det er II fylkestinget gjennom fylkeskommunen som er regional planmyndighet, men de har ikke hatt gode nok virkemidler for å kunne påvirke utviklingen i noen grad. Selv med ønsker fra stortinget opp gjennom historien om å styrke det regionale nivået og den regionale planleggingen har man ikke turt å gi noen reel makt til fylket som kan gå ut over det lokale selvstyret. Dermed har den regionale planmyndigheter i praksis blitt tilsidesatt. Ved Plan- og bygningsloven av 2008 ble fokuset rettet mot regional planlegging og fylkesplanene fikk et nytt virkemiddel for å styre den regionale utviklingen. Dette samt at en ny kommunereform er på trappene kan bidra til å endre hvordan regional planlegging foregår. I beste fall vil kommunereformen bidra til at man får sterkere virkemiddel for å kunne styre utviklingen og i verste fall vil den fjerne det regionale nivået uten å erstatte det med noe nytt. III Abstract This thesis uses classical theory in economic based, there was no longer room for such a scattered geography to explore how Midtre Hålogaland has population. The centralization began and some developed, and how the planning levels helps to settlements disappeared while others developed into control this development. towns. There was however no towns which could take up the fight against Tromsø and Bodø to become the Walter Christaller’s central place theory and Jane provincial center in Troms or Nordland. The fact that Jacobs’s remarks on urban economic development the region does not have a functioning provincial are the basis for how we currently understand center has meant that there have been several smaller urban development in a regional economic context. regional centers in the region that are still competing The theory is a backdrop throughout the thesis to for goods and inhabitants. investigate how Midtre Hålogaland has evolved and developed, and what factors have been crucial for this The region is considered a peripheral region in development. Thus it also contributes to discuss if the Norway, where the biggest town only has 20,000 regional planning has been good enough to manage inhabitants. However, this is the densest populated the development. area in the whole of Northern Norway. Developments in recent years have been such that the smallest towns and municipalities are getting smaller, while the The development of Midtre main towns and municipalities (with the exception of Narvik) becomes larger. Thus centralization of Hålogaland growth is a factor. Throughout centuries all of Northern Norway lay The topography and the large distances between in the shadows of Bergen and Trondheim. This the towns in the region makes the connection meant that there didn’t emerge any coherent towns have to each other limited. This means that urban communities in the region until the 1900s. Midtre Hålogaland in many ways can’t be seen as Most towns in Midtre Hålogaland originates from one coherent region, but as an assemblage of four fish farming communities, where there were far different regions that have their own and different between fertile soil patches and settlements were desires for development and growth. thus dispersed. This worked out fine as long as the waterways was the main artery of transportation. But as times changed and transport became more land IV The regional planning The regional planning has struggled to find its place within the planning levels. The county council is the regional planning authority, but they have not had good enough tools to influence the development to some extent. Even with the wishes of Parliament throughout history to strengthen the regional level and the regional planning, it has not been dared to give any real power to the county that can oppose the local government in the municipalities. Thus, the regional planning authorities has in practice been disregarded. The Norwegian Planning and Building Act of 2008, focuses on regional planning and the county master plans got a new tool for managing regional development. Additionally a new municipality reform can change how regional planning takes place. At best, the municipality reform will help to get better tools to manage the development and at worst it will remove the regional level without replacing it with something new. V Figuroversikt Figurer: Figurtekst: Side: Kilde: Figur 1 Hvordan tettstedene henger sammen 9 og 54 Egenprodusert gjennom markedsprinsippet Tallkilde: SSB Figur 2 Befolkningsutviklingen etter kommune - 30 Egenprodusert utvalgte år Tallkilde: SSB Figur 3 Prosentvis befolkningsutvikling etter region 31 Egenprodusert Tallkilde: SSB Figur 4 Prosentvis befolkningsutvikling etter 31 Egenprodusert kommune Tallkilde: SSB Figur 5 Befolkningsutvikling
Recommended publications
  • Facts About Vesterålen
    FACTS ABOUT VESTERÅLEN Vesterålen is a cluster of remarkable and 13th centuries the stockfish trade years old. A dark mineral, resembling land. From the mountains at Sellevoll you islands, located 200 km within the with Bergen started, and caused a tran- Gabbro is found at Åsanfjorden in the Bø may see how the mounds form a pattern Arctic Circle. 35.000 people live in this sition to money-based economy. One of municipality, dated back some 3500 mill. looking like a flat cone-shaped cake. The archipelago of unspoiled beauty. the consequences was a change in the years. More recent minerals (400–600 Bog-Ashpodel with beautiful yellow flo- Westwards, facing the Norwegian population pattern, increasing the num- mill. years) are found on Andøya, betwe- wers grow on the poor marshland. The sea; a ragged alpine landscape of ne- ber of people in the fishing districts. The en Dverberg and Skogvollvatn, and a common trees in Vesterålen are Birch, edlesharp peaks. To the east; the wa- later Middle Ages was a period of narrow zone of even younger minerals Roan and Willow. European Bird Cherry terways of the coastal express stea- growth, caused by the stockfish trade (100–150 mill years) between Ramså and Grey-Alder are relatively rare, and mer, bordered by wide beaches and with the Hanseatic League. At this time and Haugnes, the latter the most recent pines are planted in parts of the region. small communities huddled closely people started to settle in villages, such mineral found ashore in Norway. Rich de- Sigerfjord is famous for the beautiful villa together.
    [Show full text]
  • Kortnebbgjess Og Hvitkinngjess I Vesterålen
    3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til opp- dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resul- tater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige prob- lemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler og populærfaglige bøker og tidsskrifter. Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINA Rapport 3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen. Bruk av områder og individuell adferd - NINA Rapport 3, 32 pp.
    [Show full text]
  • Visitas Foredrag Buksnes Og Hol 5.-11.02.2018
    Visitas foredrag Buksnes og Hol 5.-11.02.2018 Denne uken har biskopen i Sør Hålogaland vært på visitas i Hol og Buksnes menigheter. Visitaser en gammel skikk i Den norske kirke, og det er fortsatt en av biskopens viktigste oppgaver. Gjennom visitasen får biskopen anledning til å bli nærmere kjent med menigheten og lokalmiljøet, og dette gir grunnlag for at biskopen på en bedre måte kan ivareta det tilsynsansvar med ansatte og kirkelige råd som tilligger biskoptjenesten. Samtidig er en visitas en mulighet for menigheten til å vurdere og tenke om menighetens drift på nye måter. Ikke minst er visitasen en del av det åndelige ansvar biskopen har, og visitasens mål er at dette både er til inspirasjon for menighetene og biskopen. Når biskopen reiser på visitas reiser hun ikke alene. På denne visitasen har kirkefagsjef Torkel Irgens fra Sør Hålogaland bispedømmerådskontor vært med, og den lokale prost, Kristine Sandmæl som er prost i Lofoten prosti, er en viktig tilrettelegger og deltager i visitasen. De to sokneprestene, Eimund Kibsgaard Nordberg i Buksnes og Marit Plener Gran i Hol, er sammen med kirkevergen Anne Lise Haakestad viktige premissleverandører for visitasens program og gjennomføringen av det. Kirkevergen ble dessverre syk, og vi har savnet at hun var med. Men den gode planleggingen og organiseringen på forhånd har gjort at visitasen fint kunne gjennomføres med hjelp av rådgiver på kirkevergekontoret Per-Arne Lie og leder i kirkelig fellesråd Terje Wiik. Flere av de andre ansatte og folkevalgte har også lagt ned et stort arbeid i visitasen, og biskopen vil takke for alle som har bidratt slik at vi fikk en så innholdsrik visitas.
    [Show full text]
  • 18-871 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    18-871 buss rutetabell & linjekart 18-871 Andenes-Sortland Vis I Nettsidemodus 18-871 buss Linjen Andenes-Sortland har 14 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Andenes 07:02 - 15:05 2 Dverberg 14:30 3 Dverberg 14:40 4 Dverberg/Saura Skole 14:30 5 Forfjord Kryss 14:40 6 Ramsa 11:40 7 Risøyhamn 07:00 8 Risøyhamn Andenes 15:30 - 19:45 9 Risøyhamn Skole 07:40 10 Risøyhamn Skole 07:50 11 Risøyhamn Sortland 18:00 12 Skjolde 15:10 13 Sortland 06:15 - 15:30 14 Åse Skole 07:30 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 18-871 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 18-871 buss ankommer. Retning: Andenes 18-871 buss Rutetabell 99 stopp Andenes Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:02 - 15:05 tirsdag 07:02 - 15:05 Sortland Bussterminal Nordre Frydenlund Alle 6, Sortland onsdag 07:02 - 15:10 Sortland Hotell torsdag 07:02 - 15:05 Vesterålsgata 59, Sortland fredag 07:02 - 15:15 Telebygget lørdag Opererer Ikke Vesterålsgata 58, Sortland søndag Opererer Ikke Kystvakta Vesterålsgata 51, Sortland Esso Kryss Vesterålsgata 39, Sortland 18-871 buss Info Retning: Andenes Sortland Bru Kryss Stopp: 99 Vesterålsgata 29, Sortland Reisevarighet: 59 min Linjeoppsummering: Sortland Bussterminal, Bru Strand Sortland Hotell, Telebygget, Kystvakta, Esso Kryss, Sortland Bru Kryss, Bru Strand, Strandmyra, Strandmyra Storvikveien, Kringelen, Kvalshaug Kryss, Holmen, Bogan Kryss, Leirbogneset, Liland, Maurnes Skole, Storvikveien Maurnes, Nordkleiva, Reinsnes, Stamnes Kryss, Roksøy Bru, Roksøy Kryss, Vibukt, Vibukt Garasje, Kringelen Forfjord
    [Show full text]
  • Depictions of Laestadianism 1850–1950
    ROALD E. KRISTIANSEN Depictions of Laestadianism 1850–1950 DOI: https://doi.org/10.30664/ar.87789 Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) he issue to be discussed here is how soci- country. Until 1905, Norway was united ety’s views of the Laestadian revival has with Sweden, and so what happened in changed over the course of the revival T Sweden was also important for Norway. movement’s first 100 years. The article claims that society’s emerging view of the revival is This was even the case for a fairly long time characterized by two different positions. The first after 1905, especially with regard to a reli­ period is typical of the last part of the nineteenth gious movement that united people from century and is characterized by the fact that three Nordic countries (Sweden, Finland the evaluation of the revival took as its point of departure the instigator of the revival, Lars Levi and Norway). Laestadius (1800–61). The characteristic of Laes- The Laestadian revival originated in tadius himself would, it was thought, be char- northern Sweden during the late 1840s, acteristic of the movement he had instigated. and was led by the parish minister of Kare­ During this first period, the revival was sharply criticized. This negative attitude gradually suando, Lars Levi Læstadius (1800–61). changed from the turn of the century onwards. Within a few years, the revival spread The second period is characterized by greater to the neighbouring countries Finland openness towards understanding the revival on and Norway. In Norway, most parishes its own premises.
    [Show full text]
  • We Welcome You As a New Reno-Vest Customer!
    We welcome you as a new Reno-Vest customer! Useful information about the waste collection scheme in Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland and Øksnes municipalities 40 years of intermunicipal collaboration Updated: 25 May 2018 We welcome you as a new Reno-Vest customer! This brochure provides a good overview of the waste collection scheme: HUSK DOBBEL Sorteringsguide KNUTE PÅ ALLE POSER. Trenger du grønne, røde eller Er du i tvil om hvilken pose du skal kaste avfallet i, blå poser? Knyt ønsket pose på avfallsbeholderen, så får du en We sort household waste in coloured bags. Food bruk restavfallsposen. poserull av renovatøren. V ATA FALL R OG KART M PI ON scraps in the green bag, clean plastic packaging in the G PA Matrester, eggeskall, Papir, aviser, tidsskrifter, rester av frukt og ukeblader, reklame uten grønnsaker, gamle brød -og plast, bøker med myk og hard bakervarer, blomster og jord, blue bag, paper and carton in the red bag and general perm, emballasje kartong, teposer og kaffegrut, vått eggekartong, drikkekartong hus holdningspapir OBS! Se egen info om OBS! Ikke kast plast returkartonglotteriet. i matavfallet. refuse in an inside-out shopping bag. See page 3. EMBALL TAVFA ST AS RES LL LA JE P Aske, keramikk, porselen, dyre- Alt av plastembal- ekskrementer/kattesand, lasje: • folie • poser • bleier og bind, innpaknings papir flasker • kanner (også jule papir), lær, gummi, • begre • bokser • kaffeposer garn, tau, konvolutter og post- OBS! Kun ren og tørr plast. it-ark med lim, isopor, støvler, Skyll evt. i kaldt vann sko, tekstiler, leker av plast, – fjern matrester. tannbørster ol.
    [Show full text]
  • Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1NORD-NORGE Table of Contents
    Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Table of contents SPAREBANK 1 NORD-NORGE 04 From the CEO 08 Strategic compass 10 Our history 12 Timeline 14 Important events 16 Branches 20 Organisation chart 22 Company structure 23 Annual report 24 Group profit analysis 27 Annual report of the Board 28 ANNUAL ACCOUNTS 2020 60 Income statement 62 Balance sheet 63 Changes in equity 64 Cash flow statement 66 Notes 67 Statement by the Bord og Directors and the Group CEO 160 Alternative performance measures 161 Auditor’s report 164 3 Table of contents NORD-NORGE 1 SPAREBANK OPERATIONS 170 Group Management 172 Board of Directors 174 Governing bodies 176 Corporate governance 180 Risk management and internal control 198 Ownership 204 Operations 210 SpareBank1 Nord-Norge Capital markets 218 The SpareBank 1-alliansen 221 The foundations 224 Organisation and HR 226 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITIY 234 Sustainability in SpareBank 1 Nord-Norge 236 Climate risk (TCFD) 241 Annex 1: Global reporting initiative (GRI) index 256 Annex 2: Carbon exposure in the credit portfolio 262 Annex 3: Stakeholder analysis 2020 264 Annex 4: ‘Samfunnsløftet’s’ contribution to the UN sustainability goals 266 Samfunnsløftet across all Northern Norway 268 4 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Sparebank 1 Nord-Norge SpareBank 1 Nord-Norge is the leading finance house in Northern Norway. The group is part of SpareBank 1-alliansen, an alliance of 14 independent savings banks across the entire country. 5 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Photo: Marius Fiskum DIGITALISATION 2020 was the year that video meetings – up to then meeting between people remains at centre-stage.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Fiskets Gang. Nr. 02-1988. 74. Årgang
    JOSTEIN KOTT INGEN HAVF. INNHOLD - CONTENTS Fiskets Gang Utgitt av Fiskeridirekteren 74. ARGANG Ni.2-Uke4-1988 Utgis hver 14. aag ISSN W15 - 3133 Ansv. nd.ktw: Mltforddngspmgmm for kval og d Sigbjørn Lomelde - Cornprehensive research programme on whale and seal 3 Kontorsjef Nybygg, WP og salg av fkksfarteyer Per-Marius Larsen - The Norwegian fishing vessd market 5 Ingrun Myklebust Nils Torsvik SMktWc hkiasse av O-gruppe siM sikn 1975 i Nordland - West year dass of hening iry sim 1975 in Nordland, North Norway 12 Ekspedisjon: Dagmar Meling Fqdis Madsen Fiskets Gangs adresse: Klipp fra utlandet Fiskeridirektoratet Postboks 185, 5001 Bergen - Foreign press antings Teii.: (05) 20 W 70 Trykt i offset Jmcldkigar As John Grieg - Laws and regulations Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelepet pa postgirokonto 5 05 28 57. pa konto nr. 061 6.05.701 89 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor. Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 170,- pr. år. Denne pris gjelder for Danmark, Finland. Island og Sverige. Ovrige utland kr. 300,- pr. ar. Utland med fly kr. 350,- Fiskerifagstudenter kr. 100.-. Annonsamig: SELVIG PUBLISHING Als POB 9070 Vaterland. O134 Oslo 1 Telefon (02) 42 58 67 Telefax (02) W 89 73 PRISTARIFF FOR ANNONSER: 111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200,- 112 kr. 2.000,- Eller kr. 6.50 pr. spalte mm. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN W1 5-31 33 Redaksjonen avsluttet fredag 22.01.88 for kval og sel Det vert teke sikte på å setje i semje om eit forskingsprogram for des- sitetet i Oslo, som leia den regjerings- gang eit forskingsprogram som se ariane.
    [Show full text]
  • Port of Bergen
    Cruise Norway The complete natural experience A presentation of Norwegian destinations and cruise ports Cruise Norway Manual 2007/2008 ANGEN R W NNA : GU OTO H Index P Index 2 Presentation of Cruise Norway 2-3 Cruise Cruise Destination Norway 4-5 Norwegian Cruise Ports 6 wonderful Norway Distances in nautical miles 7 The “Norway Cruise Manual” gives a survey of Norwegian harbours Oslo Cruise Port 8 providing excellent services to the cruise market. This presentation is edited in a geographical sequence: It starts in the North - and finishes Drammen 10 in the South. Kristiansand 12 The presentation of each port gives concise information about the most 3 Small City Cruise 14 important attractions, “day” and “halfday” excursions, and useful, practical information about harbour conditions. The amount of information is limited Stavanger 16 due to space. On request, more detailed information may be obtained from Eidfjord 18 Cruise Norway or from the individual ports. The “Norway Cruise Manual” is the only comprehensive overview of Ulvik 20 Norwegian harbours and the cooperating companies that have the Bergen 22 international cruise market as their field of activity. The individual port authorities / companies are responsible for the information which Vik 24 appears in this presentation. Flåm 26 An Early Warning System (EWS) for Norwegian ports was introduced in 2004 Florø 28 - go to: www.cruise-norway.no Olden/Nordfjord 30 T D Geirangerfjord 32 N Y BU Ålesund 34 NANC : Molde/Åndalsnes 36 OTO PH Kristiansund 38 Narvik 40 Møre and Romsdal Lofoten 42 Vesterålen 44 Y WA R NO Harstad 46 ation Tromsø 48 Presenting V INNO Alta 50 .
    [Show full text]
  • Nyordningen Av Steigen 1940-1945
    Tittel: Nyordningen av Steigen 1940-1945 Navn på kandidat: Arild Vaag Prestøy Emnekode: Hi320S Dato: 16.11.2015 Prestøy – Nyordningen av Steigen herred 1940-1945 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse ..................................................................................................................... i Forord ....................................................................................................................................... 1 Kapittel 1: Innledning ............................................................................................................ 2 Tema og problemstilling ................................................................................................... 2 Avgrensning ......................................................................................................................... 4 Kilder og litteratur ............................................................................................................. 5 Arkiv i Nordland (AiN)................................................................................................... 5 Riksarkivet ...................................................................................................................... 6 Statistisk sentralbyrå .................................................................................................... 7 Oversiktsverk ............................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert. Dybdelitteratur .........................................................
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte IV
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 133 FOLKETELLING 1960 HEFTE IV UTDANNING POPULATION CENSUS 1960 Volume IV Education STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1964 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall Første hefte. Folkemengde og areal etter administrative inndelinger. Tettbygde strøk i herredene. Bebodde øyer. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig status. Tredje » Folkemengden etter næring, stilling og sosial status. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende Husholdningenes sammensetning. Tiende Boligetatistikk. Population census 1960: Market data First volume. Population and area by administrative divisions. Densely populated areas in rural municipalities. Inhabited islands. Second » Population by sex, age and marital status. Third » Population by industry, occupation and status. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations.
    [Show full text]