DOCSLIB.ORG

Fiskets Gang. Nr. 02-1988. 74. Årgang

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fiskets Gang. Nr. 02-1988. 74. Årgang JOSTEIN KOTT INGEN HAVF. INNHOLD - CONTENTS Fiskets Gang Utgitt av Fiskeridirekteren 74. ARGANG Ni.2-Uke4-1988 Utgis hver 14. aag ISSN W15 - 3133 Ansv. nd.ktw: Mltforddngspmgmm for kval og d Sigbjørn Lomelde - Cornprehensive research programme on whale and seal 3 Kontorsjef Nybygg, WP og salg av fkksfarteyer Per-Marius Larsen - The Norwegian fishing vessd market 5 Ingrun Myklebust Nils Torsvik SMktWc hkiasse av O-gruppe siM sikn 1975 i Nordland - West year dass of hening iry sim 1975 in Nordland, North Norway 12 Ekspedisjon: Dagmar Meling Fqdis Madsen Fiskets Gangs adresse: Klipp fra utlandet Fiskeridirektoratet Postboks 185, 5001 Bergen - Foreign press antings Teii.: (05) 20 W 70 Trykt i offset Jmcldkigar As John Grieg - Laws and regulations Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelepet pa postgirokonto 5 05 28 57. pa konto nr. 061 6.05.701 89 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor. Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 170,- pr. år. Denne pris gjelder for Danmark, Finland. Island og Sverige. Ovrige utland kr. 300,- pr. ar. Utland med fly kr. 350,- Fiskerifagstudenter kr. 100.-. Annonsamig: SELVIG PUBLISHING Als POB 9070 Vaterland. O134 Oslo 1 Telefon (02) 42 58 67 Telefax (02) W 89 73 PRISTARIFF FOR ANNONSER: 111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200,- 112 kr. 2.000,- Eller kr. 6.50 pr. spalte mm. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN W1 5-31 33 Redaksjonen avsluttet fredag 22.01.88 for kval og sel Det vert teke sikte på å setje i semje om eit forskingsprogram for des- sitetet i Oslo, som leia den regjerings- gang eit forskingsprogram som se ariane. Det var representantar frå oppnevnte forskargruppa som skulle skal framskaffa nytt vitskapleg Havforskingsinstituttet i Bergen, frå sjå på grunnlaget for beskatning av materiale og bidra til å heva den universitetet i Tromsø og frå Univer- vigekvai, hevda at det er gjort sjokke- vitskaplege kompetansen innan sitetet i Oslo. rande lite forsking på sjøpattedyr, og då særleg på vågekvalbestanden. Han kvalforskinga. Dette for å få ster- meinte at landet vårt har eit særskild re viten i sentrale problemstillin- Forskinga neglisjert ansvar i forvaltinga av denne bestan- gar som vandringa til kvalen, på konferansa vart det fra fieire hald den. og meinte at me må trappa OPP talet på kval i våre område, kva- hevda at forskinga pa kval og sei har forskinga uansett om me vil driva lens plass i skosystemet, samt vorte sørgjeleg neglisjert i dei åra fangst eller ikkje. kva forvaltningsstrategiar som Noreg har dreve kommersiell kval- og skal leggast opp i beskatninga selfangst. Direkter Odd Nakken ved Mange ubesvarte s~rs~ål av kval og sel. ~isker~direktoratetsHavforskningsinsti- Walløe meinte og at det er ei rekke Dette kom fram på ei konferan- tutt sa at landet vårt har i alle Ar vore ubesvarte spørsmål om dei ulike sjø- se som Norges fiskerifors- ein av dei sbrste utbyttarane av set- pattedyrbestandane som det er ynskje- kningsråd (NFFR) arrangerte ny- og kvalbestandane, men har ytt lite i leg å få svar på før dei kan beskattast i noko sbne omfang. Me veit lite om t.d. leg, der alle forskingsinstitu- forskinga på desse bestandane. Han viste til at det sidan midten av 1950- vågekvalens reproduksjon - kor ofte sjonane som forskar på kval her åra ikke er tilfort meir ressursar til den kalvar, og kvar den kalva. Kunn- til lands var representert. Totalt denne forskinga, medan anna marin skap me har tyder på at den kalva vart det rekna med at eit slikt forsking hadde hatt ein generell opp kvart år, då 95 pst. av hoene som program vil koste tilnærmings- gang i-same periode. - oppheld seg i våre farvatn er gravide. vis 25 millionar kroner i Bret. Nakken meinte at det var feil å Men det er uvisst om alle hoene er i fokusera på forskarane sin kompetan- Barentshavet, eller berre dei som er Konferansa som NFFR arrangerte på se. Han viste til at det er for lite gravide. Os i Hordaland hadde som siktemål å personellmessige ressursar satt inn på Me veit lite om vandringsmønsteret. samle den norske forskings-ekspertisa dette feltet. aldersfordelinga, dødlighet og liknande pA kval og sel for å koma fram til ei Professor Lars Walløe ved Univer- forhold. Men veit me lite om vågekval- 3 be8tmdm,Wtmeend8nilnd%an 9nae kvalartar, viste Naldcsn L y~w-av~nasqo- iral slymgsgniepe med medimmm frllfwvalonga,~ql~ ~~samelerdaomPR0- ---Dmsebertla Forsltingsprogram til 25 mill. Årets P& konferansa vart det skissert eit opplegg til eit forskingsprograrn for sel og kval som vil koste omlag 25 millio- Forskningsprogram nar kroner. 15 av desse vil vera knytt til kvaiforskinga, medan omlag 10 milli En arbeidsgruppe på 17 forskere For å nå disse målsettingene er nar kroner bør gå til selforsking. For- fra 7 norske forskningsinstitusjo- det nødvendig med en sterk sat- skingsprogrammet hr ha som sikte- ner har utarbeidet et forsknings- sing på utvikling av metodikk og m& A framskaffa eit vitskapleg grunn- program for vågeval for perioden utstyr tidlig i perioden. Denne lag for Ei oppnå ei forsvarleg fowalting 1988-1992. Programmet har som utvikling må b1.a. omfatte teknik- av sjepattedyrbestandane, samt å bi- malsetting: ker for fjernmåling ved radiomer- dra til oppbygging av ei brei fagleg - Avklare om det er en eller fle- king og prnetaking kompetanse innan sjcapattedyrforsking. re separate bestander av ,,åge- aV Vev for biokjemiske analyser, Sentrale problemstillingar i prograrn- hval i Nord Atlanteren og metodikk for innsamling av mage- met bBI vera: h& hvor stor grad av utvek- Prmer* atferdsstudier og etable- ling det er mellom dem. Kart- '"9 - vandringa til sel- og kvalbestandane fi telletokter med farmr og fly- - overslag over bestandane legge kvalens vandrings-s- ter. Flere av prosjektene i forsknings- - oversikt over liislepet til bestandane programmet forutsetter en viss - reproduksjon, dadlighet 0.1. - Skaffe tilveie mer presise an- fangst og for 1988 er behovet for - verknad i Bkosystemet slag for bestandens sbrre'se slik forskningsfangst 35 dyr. - fonraitingsstrategiar - sosiale og og produkion* og etablere Foreiapige resultater fra de akonomiske vetimader bedre kunnskap om sen- norske telletoktene i 1987 indike- - sjukdomlparasittar ~laqmkarakteridka- ,r en bestand p& 18-28 - fonireining - Kvan-re ageh hval best an- dyr i nordastiige Norskehavet - dens betydning i Bkosystemet Barentshavet. Videre arbeid i Norskehavet - Barentshavet. Det vart og trekt opp retningslinjer for det vidare arbeidet med eit slikt pro- gram, der ein programkomite bestAan- ? Nr. 2 Ike &l3 Nybygg: byggeri NS, Tomrefjorden). for WS SF-84-SU aBR. ENGDAL, August 1987: NS Leiranger (Idar Pettersen), Trorn- 14,95 m, 24 brt, dl, W109, &.nr. V-15-B rHAVDØNN* ce. 7 ved Stranda Verksted Als, Ulstein- 14,951 m, 24 brt, dl, U<3059. 343 vik for PIR Engdal (Alf Engdal), Krak- bhk Scania motor. Bygd ved Syvert- N-11-A uOLE ELVAN* hellaiflore. 23,W sen Mek. verksted, Herre for Arild m. 166 brt, stai, JXSK. 540 bhk Dag Larsen, NevlunghamnILarvik. ut- Caterpillar motor. Bg.nr. 12 ved Brrad- rustet av rederen selv, rene Hukkelberg NS, Slipp. atbygge- ST-149-F uHOLMEN SENIOR* ri & Mek. Verksted, Aukra for Ole 14,04 m, 22 brt, stål, LK3064, 238 Elvan Als (Kai Otto Elvan), Andenesl bhk Volvo Penta motor. @.nr. 1 ved September 1987: Sortland. Langsundet Mek. Verksted. Austafjord T-24-K uBUR0YFISKm for Erling og Oddvar Holmen, (Oddvar 18.55 m. 95 brt, stBI JXSO, 355 bhk N-96-R1 URAINE-CATO. Holmen), SularTrondheim. Mibishi motor. Bg.nr. R438S ved 14,99 m, 24 brt, tre, LK3114, 291 bhk Rana Ship NS, Hemnesberget, skro- Scania motor. Bg.nr. 398 ved 0.Ulv- get bygd ved Harstadverkstedene NS, anes Båtbyggeri NS, Sandstad for Solgt til utlandet: Harstad. for Roald Larsen, Bureysund, Nils Jsrgen Nilsen, RøstlandetlBodø. September 1987: VannareidlTromsø. T-IST USTALTOR, ST-40-0 URAV* 43,88 m, 2691668 brt, stil, LIBS, 1500 T-22-T uRingvassey» 53,OO m, 992 brt. stål, JXML, 3264 bhk Wihmann motor. Bygd 3.1979 47,70 m, 4991999 brt. stål, JXOK, bhk Wartsila Wichmann motor. Bg.nr. ved Sterkoder Mek. Verksted NS, 2500 bhk Wartsila Nohab motor. Bg. 112 ved Vaagland Biltbyggeri NS, Kristiansund (78) for PIR Olsen 8 nr. 105 ved Sterkoder Mek. Verksted Vågland for Peter Hepsa Rederi NS Enoksen (Nils Olsen). [email protected] NS. Kristiansund N for Magnar Jen- VoWm Hepse), Sandviksberget1 get 1983. Solgt 1987 til Aalisaqatigil sen, Tromce. Trondheim. Petersen Antuup Malitiui Aps, Nuk, Gmland og omdqt til-PETERSEN=. M-1-AK rOPAL, Oktober 1987: 19.60 m, 76 brt, GUP-Dinycell, T47-T ULEIRANGER, JXSF. 343 bhk NowalScania motor. Oktober 1987: 59,60 m, 114112098 brt, dl, JXSM, &.nr. 84 ved Bå&stning NS. Rub- M-WN UVESTTF~AL, 3600 bhk Wartsila Wichmann motor. bestadneset (opprinndg bg.nr. 189 6595 m, 1599 brt. Sa, JWSD, 3150 &.nr. 82 ved Aukra Industrier NS ved Sandey Plastindustri NS, San- bhk Minless motor. Bygd 12. 1975 Aukra (opprinnelig kontrahert som w)for PIR Opal (Mads Vassdal), ved Swan Hunter Small Ship Divisian. @.nr. 123 ved Langsten Slip & Båt- AukraiMolde. Cleland Shipyard, Wallsend (332) som 198J IBare Kuitbetg, T- Tronise og Pegisbert soin TUT. Y13MM *JOHAN KR ROK- ST- 2630 m, 213 brt, a,LNQ1 700 bhk OM motor. Bygd 1.1984 d SdstrandSlip&WAIS,TOm- reijaden (39) for PIR Leif i?oksW, VeidhohienKristiansund N. Solgt 1987 til Steinar M. Hansen. SF-30-A «PLAREX, 17,40 m, 98 brt, ale, W, 242 btik I GM motor fra 1971. Bygd 1- i r I I omm mr^ for ~any~ahsm PR, aukm Larsnes. Solgt 1.1976 til Dagnnn As- w,BulandeVFiorpr. Salgt 1987 til Pm August 1987: Pbx (Magnus Haugkuid). Stomw 4NEU.A- for J.
Load more

Recommended publications
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Nyordningen Av Steigen 1940-1945
    Tittel: Nyordningen av Steigen 1940-1945 Navn på kandidat: Arild Vaag Prestøy Emnekode: Hi320S Dato: 16.11.2015 Prestøy – Nyordningen av Steigen herred 1940-1945 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse ..................................................................................................................... i Forord ....................................................................................................................................... 1 Kapittel 1: Innledning ............................................................................................................ 2 Tema og problemstilling ................................................................................................... 2 Avgrensning ......................................................................................................................... 4 Kilder og litteratur ............................................................................................................. 5 Arkiv i Nordland (AiN)................................................................................................... 5 Riksarkivet ...................................................................................................................... 6 Statistisk sentralbyrå .................................................................................................... 7 Oversiktsverk ............................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert. Dybdelitteratur .........................................................
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte IV
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 133 FOLKETELLING 1960 HEFTE IV UTDANNING POPULATION CENSUS 1960 Volume IV Education STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1964 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall Første hefte. Folkemengde og areal etter administrative inndelinger. Tettbygde strøk i herredene. Bebodde øyer. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig status. Tredje » Folkemengden etter næring, stilling og sosial status. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende Husholdningenes sammensetning. Tiende Boligetatistikk. Population census 1960: Market data First volume. Population and area by administrative divisions. Densely populated areas in rural municipalities. Inhabited islands. Second » Population by sex, age and marital status. Third » Population by industry, occupation and status. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations.
    [Show full text]
  • Steigen Menighetsblad September 2018 Årgang 68
    Steigen Menighetsblad September 2018 Årgang 68 Desember 2015 Årgang 65 i| “Çá~xÜ tÄÄx xÇ Ü|~à|z ZÉw }âÄ Éz xà yÜxwxÄ|z ZÉwà Ççàà üÜ Leiranger kirke Steigen Menighetsblad nr 2/2018 1 “Åndelige skatter” Brødre og søstre i Kristus, sommeren er over og (Luk 12, 34). Vi må samle oss skatter i våre skyggene blir lengre, imens dagen svinner inn. hjerter som kan bære oss gjennom vinterens Vi håper på mange fine høstdager, men vi vet mørke og ut i den nye vår som venter oss. at kanskje er denne dagen den siste solskinns- Sankt Paulus lærer oss hvilke skatter vi bør dag vi får. Vi vet at vinteren kommer og denne velge: Kjærlighet, Glede, Fred, Overbærenhet, visshet får oss til å sette desto større pris på det Vennlighet, Godhet, Trofasthet, Ydmykhet og vikende lys. Slik lærer årstidene oss om livets Selvbeherskelse (Gal 5, 22). Brødre og søstre, la forgjengelighet og om å være tilstede i det øye- oss denne høst samle oss åndelige skatter i Gud blikket som ikke vender tilbake i denne verden. som møll og mark ikke kan ødelegge og tyver Har du husket å fortelle dine kjære at du elsker ikke kan stjele. dem? Har du husket å takke Gud for alt du har fått? Høsten lærer oss at det ikke er lurt å nøle, Guds fred og god høst, for en dag er det for sent. Jesus sier: «Hvor skat- Sokneprest Per Grunnet ten deres er, der vil også hjertet deres være.» Livet er en gave – av Jørgen Kristensen Du må skjønne at livet er en gave fra Gud.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1933
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 26. STORTINGSVALGET 1933 (Élections en 1933 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1934. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKSIDENSTRYKKERI - 1934, Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921, 1924, 1927 og 1930 utkomne. Første del, som inneholder de almindelige statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30). er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "Wessel-Berg på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse Lar som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen som omfatter s. 31—150, er foretatt av førstesekretær ved Stortingets kontor Karl Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 151—160) er utarbeidet av arkivar i Stortinget Y. H af f ner. Oslo i mars 1934. P. A. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. I tiden 1 september 1930—1 september 1933 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved kgl. resolusjon 12 desember 1930 blev Kråkstad herred (Akershus fylke) delt i to herreder, Kråkstad og Ski. Delingen trådte i kraft 1 juli 1931. 2. Ved kgl. resolusjon 23 januar 1931 blev herredsnavnet Hølandet (Sør-Trøndelag fylke) forandret til Hølonda. 3. Den 6 mars 1931 er sanksjonert lov om forandring i lov av 4 juni 1929 om navne- skifte for byen Trondhjem — hvorefter navnet blev Trondheim.
    [Show full text]
  • 193 003 Myrene I Steigen Leiranger Og Nordfold Herreder
    MYRENE I STEIGEN, LEIRANGER OG NORDFOLD 151 MYRENE I STEIOEN, LEIRANGER OG NORDFOLD HERREDER, NORDLAND FYLKE. Av Aasulu Løddesøl og Oscar Hovde. TEIGEN, Leiranger og Nordfold herreder utgjør endel av Ytre S Salten fogderi og er tilsammen 997,82 km.'. Landarealet er 967,94 km." Be 1 i g gen het. Området har størst utstrekning øst-vest, nem• li~· fra 3° 40' til 5° 23' østlig lengde. I nord- og sydretning ligger om• rådet mellem 67'' 37' og 68° 3' nordlig bredde. Mot syd grenser herredene Leir anger og Nordfold mot henholdsvis Kjerringøy og Sørfold herreder. Mot øst og nord grenser Nordfold og Steigen mot Hamarøy herred og for øvrig begrenses det undersøkte område i vest og nord av Vestfjorden. F j e 11 grunnen består dels av granitt og dels av omvandlede sedimentære bergarter som glimmer.skifer og kvartsitt samt litt kalk• sten. Granitten utgjør først og fremst de høieste fjellpartier rundt Nordfolla. Dessuten består halvøya m-ellem Skotsfjorden og Leines• fjorden samt Lundøya og det ytre parti av Engeløya av denne bergart. Hvor det finnes skiferbergarter er landskapsformene lavere og mere avrundet, og som oftest jord- og skogklædt. Det er på denne fjell• grunn at det vesentligste a7 myrene ligger. De l Øse j ord 1 a g består mest av steddannet forvitringsjord, morene- og skredjord samt myrer. På delavestliggende partier finnes dog også endel sedimentær leir og sand samt skjellsand og flyvesand. Topograf i. Nordfold herred har en masse høie fjell med evige snebreer rundt toppene. D2 høieste av tindene er Helltinden (1361 m.) og Nondag.stiden (1242 m L Fjellsidene går ofte stupbratt i fjorden De to andre herreder har stort sett lavere og mere avrundede fjell• partier, men også her er tjelltopper av anselig heide, såsom Kråk• tind (1048 m) i Leiranger o,.; Stokvatstinden (907 m) i Steigen.
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Power and Place in Europe in the 1St Millennium Ch05-Ch08.Indd 174 26/09/19 11:26 AM Courtyard Sites North of the Polar Circle 175
    8 Houses of Representatives? Courtyard Sites North of the Polar Circle: Reflections on Communal Organisation from the Late Roman Period to the Viking Age FRODE IVERSEN * Introduction THE WORD THING DESCRIBES A legal assembly, and it appears in all the Germanic languages. It has been understood as ‘a gathering in a certain place, at a certain time’. The thing is well known in Norway and in Iceland from the 12th and 13th centuries onwards. Norwegian provincial laws, dating back to the 1100s, indicate that representatives from specific areas met annually at law-things (lagting) that were held at an appointed time and place. How far back these traditions can be traced, and how the thing evolved during the period AD 400–1200 are issues that touch upon some of the fundamental questions about the organisation of law and landscape during the Iron Age and medieval period. I would like to explore these issues, drawing upon an archaeological source unique to Norway, the so-called courtyard sites. A courtyard site is essentially ‘a collection of houseplots set in a semi-circular formation facing a central open space (tún)’.1 Thirty such sites are known from the west coast of Norway from Agder in the south to Hålogaland in the north (Figure 8.1). The earliest known examples were established in the 1st century AD, and the most recent examples were still in use in the 11th cen- tury (e.g. Trøndelag, Figure 8.2). The sites vary in size from up to thirty houseplots, * I would like to thank Alexandra Sanmark, Sarah Semple and Natascha Mehler for discussions and exchange of ideas and Jessica McGraw for translating this chapter.
    [Show full text]
  • Marthinussen2014.Pdf (5.587Mb)
    Forord Denne masteroppgaven symboliserer avslutningen finnes det ikke noe større tettsted i denne regionen? på studiet By- og regionplanlegging ved Institutt for Hvorfor er det så mange tettsteder og hvorfor ligger Landskapsplanlegging (ILP) ved Norges miljø- og de der de ligger? Hvilke konsekvenser har dette for biovitenskapelige universitet (NMBU). utviklingen av regionen? Det er vanlig at studentene ved ILP velger case- Gjennom min søken etter svar på disse spørsmålene område etter hvor studenten opprinnelig kommer kom jeg over sentralstedsteorien og økonomisk fra. Ofte fordi man har lokalkunnskap, kjenner til geografi som på mange måter kunne gi de svar jeg problemstillinger og vet hvor man kan skaffe kilder søkte. Men som det ofte er; finner man ett svar dukker til informasjon mv. Denne oppgaven er intet unntak. det gjerne opp nye spørsmål. Etter en regional næringsanalyse basert på ABC- prinsippet for Oslofjordregionen fikk jeg interesse Masteroppgaven er skrevet på grunnlag av en for denne type planlegging. Analysen ble gjort i interesse for regional planlegging og en nyfunnet emnet APL360: Regional planlegging i det åttende kjennskap til økonomisk geografi og tettstedsutviking semesteret. Jeg fikk da et inntrykk av hvor viktig som jeg ikke har fått gjennom mitt studie på Ås. Jeg samarbeid og samhandling mellom kommuner, stiller spørsmålstegn til hvorfor økonomisk geografi fylker, etater og private aktører er for flere forskjellige ikke har en plass på det obligatoriske pensumet til temaer, blant annet næringsstruktur. Jeg bestemte masterprogrammet By- og regionplanlegging. Slik jeg meg allerede da at jeg ville gjøre noe lignende for ser det er en forståelse av hvordan tettstedene henger Midtre Hålogaland, som er regionen hvor jeg kommer sammen og forholder seg til hverandre avgjørende fra.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 1847 Leiranger, Steigen Prestegjeld
    Folketeljing 1910 for 1847 Leiranger, Steigen prestegjeld Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Innhaldet er registrert av Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ........................ 59 Etternamnsregister ........................ 73 Fødestadregister ............................ 87 Bustadregister ............................... 91 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet.
    [Show full text]
  • Visitasforedrag Steigen, Nordfold Og Leiranger Menigheter 6-12
    Visitasforedrag Steigen, Nordfold og Leiranger menigheter 6-12. november 2017 Steigen kirke på Engeløya forteller at dette er et gammelt kirkested, helt tilbake til 1200 tallet. Hele Steigen har en rik og spennende kirke og kulturhistorie, og et levende kirke og menighetsliv i dag. Dette har vært berikende å få bli bedre kjent med gjennom denne visitasuken. Forrige vistas ble holdt i april i 2007, ved biskop Tor B. Jørgensen. Dette er min første visitas i Salten prosti, etter at jeg ble vigslet til biskop i januar 2016. Takk til alle som har lagt til rette for denne visitasen, gjennom et grundig forarbeid, prost, stab og menighetsråd, med visitasinnberetning og konkrete planer for en spennende og innholdsrik visitas her i Steigen. 1. Historisk innledning: 2017 er et kirkehistorisk år, på mange måter. I år gikk Den norske kirke over fra å være statskirke til å bli en selvstendig folkekirke. Den norske kirke har vært statskirke i nesten 500 år, og var et resultat av reformasjonen som vi har markert særskilt dette året. Og det er betegnende at da reformasjonen kom til Norge stod Steigen kirke der allerede, og hadde gjort det i 300 år! Helt frem til 2012 stod det i paragraf 2 i Grunnloven at den evangeliske lutherske religion var Norges statsreligion. I 2008 ble partiene på Stortinget enig om en prosess for å avvikle statskirken, i 2012 kom de nye Grunnlovsbestemmelsene og fra 1.1.2017 er skillet fullstendig. Men selv om staten og kirken har skilt lag har ikke folket og kirken gjort det. Det er flott å komme til et sted der kirka er en naturlig del av lokalsamfunnet.
    [Show full text]