Representantforslag nr. 41 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, , og Ketil Solvik-Olsen

Dokument nr. 8:41 (2007-2008)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene gionen spesielt hardt rammet, som følge av manglen- Robert Eriksson, Tord Lien, Per Sandberg og Ke- de politiske vedtak. Enkelte industribedrifter merker til Solvik-Olsen om tiltak for å hindre langvarig allerede at den usikre kraftsituasjonen brukes mot kraftkrise i Midt-Norge dem av utenlandske konkurrenter i kampen om lang- siktige kontrakter. Industrieventyret i Midt-Norge har medført økt Til Stortinget kraftforbruk, som i løpet av få år vil gi Midt-Norge en underdekning i kraftbalansen på 9 TWH i et normal- år. Av dette kan regionen dekke inn ca. 5 TWH der- BAKGRUNN som de "importerer" strøm fra omkringliggende regi- De siste årene har man vært vitne til en rekke in- oner 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Da mangler dustrieventyr i Midt-Norge. Gode eksempler på dette det likevel 4 TWH. I ett tørrår vil underskuddet stige er Ormen Lange-utbyggingen, Hydro Sunndal, Hu- med ytterligere 3 TWH. Både Statnett SF og Norges stadmarmor, Orkla Excolon, Elkem Thamshavn, vassdrags- og energidirektorat (NVE) har følgelig Tjeldbergodden, Sødra Cell Folla, Peterson og Nors- varslet kraftkrise i regionen fra 2008/2009. Det er et ke Skog på Fiborgtangen. Disse bedriftene er gode paradoks at kraftsituasjonen kan bety slutten for en eksempler på at norsk industri er blant verdens mest rekke industrieventyr i energinasjonen Norge. miljøvennlige og produktive. Norsk industri har vist Ansvaret for kraftsituasjonen i Midt-Norge ligger seg konkurransedyktig gjennom stadig innovasjon og ikke bare hos dagens regjering. Utviklingen har vært effektivisering. Produksjonen har økt, mens kostna- kjent lenge. Under Stortingets behandling av plan for der, energiforbruk og miljøbelastning pr. produsert utbygging og drift av Ormen Lange-anlegget i Aukra enhet har blitt redusert. Forslagsstillerne mener dette (Innst. S. nr. 159 (2003-2004)), advarte både Frem- er positivt. Myndighetene må legge til rette for videre skrittspartiets og Sosialistisk Venstrepartis represen- utvikling av norsk industri, slik at den kan ha en sen- tanter i energi- og miljøkomiteen om at utbyggingen tral plass i norsk økonomi også i fremtiden. Det er in- ville medføre en alvorlig kraftutfordring i regionen. gen automatikk i at dagens suksessfulle industri også Hydros ansvarlige for utbyggingen av Ormen Lange, vil være livskraftig i fremtiden. direktør Tore Torvund, innrømmet til Adresseavisen De siste årene er dessverre flere mørke skyer duk- 7. desember 2007 at også Hydro var kjent med at ut- ket opp i horisonten. Dagens regjering har gjennom byggingen ville medføre alvorlige kraftutfordringer i en rekke vedtak vist liten forståelse for industriens regionen. Direktør Tore Torvund har påpekt at Hyd- behov for konkurransedyktige og forutsigbare ram- ro, i frykt for at hele prosjektet skulle måtte skrinleg- mevilkår. Regjeringens politikk vedrørende NOx-av- ges på grunn av motstanden mot gasskraft, sendte inn giften, fyringsoljeavgiften, klimakvoteloven, hjem- utbyggingsplan (PUD) uten å legge opp til gasskraft- fallsforordningen, og manglende avklaringer rundt verk. industrikraftordningen, er alle med og svekker kon- Kraftsituasjonen i Midt-Norge har vært et politisk kurransesituasjonen for industrien. Industrien i Midt- tema fra første dag i inneværende stortingsperiode. Norge må i tillegg leve med en fullstendig uavklart Regjeringen har lovet en rekke handlingsplaner og kraftsituasjon i regionen. Dermed blir industrien i re- tiltak. Forslagsstillerne konstaterer like fullt at myn- 2 Representantforslag nr. 41 – 2007-2008 dighetene i liten grad har fulgt opp utover å viderefø- Industrikraftordning re de planer som forrige regjering etterlot seg. Mange industriaktører har hatt store forhåpninger De kraftlinjeprosjekter som er under arbeid, er til Regjeringens løfte om å innføre en industrikraft- prosjekter som var planlagt lenge før dagens regje- ordning. I valgkampen lovet de rød-grønne partiene ring overtok i 2005. Regjeringens støtte til fornybar at en ny sosialistisk regjering ville tilby industrien energi har ikke vist seg å ha noen positiv effekt på kraft til under markedspris. Dette var sågar statsmi- kraftbalansen. De aller fleste prosjekterte vannkraft- nisterkandidat Jens Stoltenbergs hovedsak på energi- verk sliter med konsesjon og at støttebeløpet til vind- konferansen i Haugesund 9. august 2005. kraft har vist seg å være utilstrekkelig. Konsekvensen Stavanger Aftenblad refererte løftet slik den av Regjeringens fornybare politikk er dermed at 9. august 2005: kraftprosjekter er lagt på is. De eneste to nye tiltak som dagens regjering har "Ei ny sosialistisk regjering vil tilby industrien el- iverksatt, er: 1) Å innføre et eget prisområde for kraft til under marknadspris. Ei to-pris ordning på Midt-Norge, noe som i perioder har gitt svært høy kraft med ein spesialpris til industrien og ein mark- nadspris til vanlege hushald er mogeleg å etablera i kraftpris i regionen, og 2) Anskaffe to svært foruren- Norge med godkjenning frå dei europeiske kontroll- sende, midlertidige gasskraftverk, som Regjeringen organa i EØS og ESA." har gått langt i å love at aldri skal tas i bruk. Disse mobile anleggene har ikke engang mottatt utslipps- I forrige stortingsperiode hevdet de rød-grønne tillatelse, noe som har medført at gasskraftverkene partiene at de ville bruke "det store juridiske og poli- per dato ikke har latt seg prøvekjøre og dermed ikke tiske handlingsrommet" som finnes i lovverket. Da- kan sies å være en del av den etablerte beredskap. gens usikre situasjon vitner om at de rød-grønne par- tiene svartmalte arbeidet med industrikraftkontrakter Gasskraft som ble utført av regjeringen Bondevik II. Det vises til merknader fra dagens regjeringspartier i Innst. S. Mange har pekt på at den eneste, og klart mest nr. 213 (2004-2005) om kraftkontrakter, hvor de rød- samfunnsøkonomiske løsningen på kraftkrisen i grønne partiene blant annet skriver: Midt-Norge, er bygging av gasskraftverk, enten på Tjeldbergodden, Fræna eller Skogn. Blant disse er "Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, So- både Statnett SF og LO ved Roar Flåthen, for eksem- sialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at ved pel i Teknisk Ukeblad 13. august 2007. Roar Flåthen å etablere ordninger som ikke er ulovlig statsstøtte, uttalte på Desemberkonferansen nylig at det er for- eller benytte unntakene til statsstøttereglene, finnes nuftig og riktig å bygge gasskraftverk på alle tre ste- det et stort juridisk og politisk handlingsrom." dene. Også tidligere olje - og energiminister Odd Ro- "Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, So- ger Enoksen tok flere ganger til orde for at gasskraft- sialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til verk må til for å få orden på kraftsituasjonen i Midt- at EU ønsker økt statlig støtte når det bidrar til mer Norge. Forslagsstillerne viser også til at statsminister effektiv energibruk og miljøforbedringer ut over EU- i sin 1. mai-tale 2006 ga inntrykk av standard. Dette kan også stimulere til teknologiutvik- at gasskraftverk på Skogn skulle bygges raskt. For- ling og innovasjoner som bidrar til å styrke industri, slagsstillerne konstaterer at så ikke har skjedd. Mu- verdiskaping og mer fungerende energi." ligheten for gasskraftverk er ikke blitt særlig større "Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, So- av at statsråd Åslaug Haga i Olje- og energideparte- sialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til mentet har slått fast at: "nye gasskraftverk i Norge at selv om en ordning kan tenkes å inneholde elemen- skal ha CO -håndtering fra dag 1". ter av ulovlig støtte, finnes det en mulighet for å sette 2 statsstøttereglene til side gjennom Avtalen om over- I de øvrige europeiske landene er gasskraft en våkingsorganet til EFTA og EFTA-domstolen miljøvennlig og ønsket løsning på utfordringene om (ODA) protokoll 3." økt kraftproduksjon. Myndighetene i våre naboland har derfor lagt opp til en politikk hvor man aksepterer På bakgrunn av forannevnte merknader forventet bruken av dagens teknologi for å møte dagens kraft- forslagsstillerne at Regjeringen allerede hadde lagt behov, samtidig som man forsker på fremtidens løs- frem sitt forslag om en egen industrikraftordning som ninger. Hovedpoenget med å bygge gasskraftverk er utnytter "det store juridiske og politiske handlings- å produsere strøm. Forslagsstillerne mener derfor at rommet" som finnes i lovverket. Norge primært må akseptere de samme rammebetin- Forslagsstillerne mener Regjeringen snart må le- gelser for gasskraftverk i Norge som i EU for øvrig. vere et utkast til industrikraftordning som oppfyller Det er et paradoks at norske aktører finner det mulig løftene fra de rød-grønne partiene, og ikke minst ska- å bygge flere gasskraftverk i Tyskland, men ikke i per forutsigbarhet for industrien både i Midt-Norge Norge. og andre steder. Representantforslag nr. 41 – 2007-2008 3

Forslagsstillerne har samtidig registrert at stats- alvorlige utfordringer. Norske Skogs kunngjøring i minister Jens Stoltenberg i Stortingets spørretime desember 2007 om at de vurderer nedleggelse av to 23. mai i år sa følgende: av tre papirmaskiner på Skogn, synliggjør hva som kan bli konsekvensen fremover dersom det ikke tas "Jeg lovte ikke billig kraft til industrien. … Jeg aktive grep. Industri som ikke er tilknyttet petrole- tror først vi skal dvele litt ved begrepet billigere kraft, umsindustrien, vil ikke ha mulighet til å opprettholde for jeg tror at noe av uklarheten oppstår ved at man konkurransekraften i en situasjon hvor konkurrente- legger ulike ting i begrepet. Hvis man med billigere kraft mener at staten skal gå inn og subsidiere kraft, ne i Finland har en pris basert på industrikraftordning pålegge Statkraft å selge kraft til under markedsvil- og konkurrentene på Østlandet har en pris basert på kår, da er det i strid med EØS-regelverket, og det er markedspris, som på grunn av god forsyningssikker- helt umulig." het er lavere enn den prisen trøndersk industri må be- tale. Slik vil midtnorsk industri og befolkningen måt- Dette vitner om at Regjeringen driver omfortolk- te betale prisen for unnfallenhet for rikspolitikernes ning av sine egne løfter. Dette bekreftes også ved den unnfallenhet i kraftspørsmål. handlingslammelse som Regjeringen viser vedrøren- de en industrikraftordning. En underdekning av kraft i Midt-Norge er også en viktig hindring for innføring FORSLAG av en industrikraftordning. Regjeringens mål om å skaffe industrien kraft til konkurransedyktige vilkår På denne bakgrunn fremmes følgende støtter forslagsstillerne, men å innføre en slik ordning mens det fortsatt var massiv og kritisk underdekning forslag: av kraft i Midt-Norge vil neppe la seg gjennomføre. Stortinget ber Regjeringen legge frem en stor- Konsekvensene tingsmelding våren 2008 med konkrete tiltak for å gjøre Midt-Norge selvforsynt med elektrisk kraft i et Konsekvensene av dagens politikk har vært at normalår. En slik melding bør inneholde en analyse vanlige strømforbrukere har måttet betale til dels av samfunnsøkonomisk lønnsomhet av bygging av langt mer for sitt kraftforbruk enn forbrukere i andre gasskraftverk på Skogn, Tjeldbergodden og i Fræna. deler av landet. Dette er alvorlig nok for de vanske- ligst stilte. Men for industrien har det skapt konkrete,

19. desember 2007 www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen