Innst. O. Nr. 34 (2008–2009) Innstilling Til Odelstinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. O. nr. 34 (2008–2009) Innstilling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument nr. 8:105 (2007–2008) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om re- KOMITEENS MERKNADER presentantlovforslag fra stortingsrepresentantene Komiteen, medlemmene fra Arbei- Carl I. Hagen, Kenneth Svendsen og Robert derpartiet, Lise Christoffersen, Eva Eriksson om lov om endring i lov 6. juli 1957 nr. Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser Anita Orlund, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Til Odelstinget Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig SAMMENDRAG Folkeparti, Åse Gunhild Woie Due- I dokumentet fremmes følgende forslag: sund, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samu- elsen og fra Venstre, André N. Skjel- "Vedtak til lov s t a d , viser til Representantlovforslag nr. 105 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene Carl I. Ha- om endring i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning gen, Kenneth Svendsen og Robert Eriksson om lov av pensjons- og trygdeytelser om endring i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning I av pensjons- og trygdeytelser. I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pen- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- sjons- og trygdeytelser gjøres følgende endring: mene fra Fremskrittspartiet, viser til at samordnings- loven gjelder i forholdet mellom offentlige tjeneste- § 23 nr. 2 nytt siste ledd skal lyde: pensjoner og pensjoner fra folketrygden. Før 1959 Fullt samordningsfradrag skal i alle tilfelle be- var alderstrygden behovsprøvd. Tjenestepensjonene grenses slik at pensjonisten ikke taper på at pensjo- var derfor som hovedregel et alternativ til alders- nisten selv eller ektefellen har tjent opp pensjonspo- trygd. Behovsprøving av alderstrygden ble opphevet eng i folketrygden. i 1957 med virkning fra 1959. Samtidig ble samord- ningsloven innført, for å hindre at de med rett til tje- II nestepensjon fikk doble pensjoner. I statsrådens brev Loven trer i kraft straks." til komiteen, datert 18. november 2008 (vedlagt), er det redegjort for flere justeringer som er foretatt i Det vises til dokumentet for nærmere redegjørel- samordningsbestemmelsene etter at folketrygden ble se for forslaget. innført i 1967. Justeringene har gitt lavere samord- ningsfradrag og høyere samlet utbetaling til mange pensjonister. Samordningen skjer i praksis slik at det KOMITEENS BEHANDLING gjøres fradrag i utbetalingene fra tjenestepensjonen Komiteen ba i brev av 19. mai 2008 om departe- for pensjon utbetalt fra folketrygden med 75 pst. av mentets vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev grunnpensjonen og hele tilleggspensjonen. Ett av av 4. juni og 18. november 2008 følger vedlagt. unntakene fra denne hovedregelen er lovendringen 2 Innst. O. nr. 34 – 2008–2009 fra 1989 (samordningsloven § 23 nr. 2 andre ledd), Disse medlemmer vil påpeke at "negativ ef- der fradraget i tjenestepensjonen begrenses til den til- fekt" oppstår i de tilfeller hvor man utmåler samord- leggspensjonen som medlemmet selv har opptjent i ningsfradraget med større beløp enn det som utbeta- folketrygden. Denne bestemmelsen slår spesielt gun- les til pensjonisten. En enke som rammes, vil ha rett stig ut for tjenestepensjonister med kombinert til- til to pensjoner, en enke- og en alderspensjon. leggspensjon fra folketrygden (55 pst. av summen av Disse medlemmer vil påpeke at de to omtal- egenopptjent og ektefelleopptjent tilleggspensjon). te pensjonstyper er tjent opp, og betalt for, av to for- Bestemmelsen innebærer at differansen mellom skjellige personer, og de skal dekke to forskjellige kombinert tilleggspensjon og egenopptjent pensjon tap, tap av egen lønn og økonomisk tap i forbindelse holdes utenfor samordning. Som oftest vil dette være med tap av ektefelle. etterlatte med lav egenopptjening. Jo høyere egen- Disse medlemmer viser videre til at Sam- opptjening i folketrygden den etterlatte ektefellen ordningsloven fra 1959 innførte ingen samordning av har, jo lavere blir differansen og dermed det beløpet disse to pensjonstypene, og det gjelder fortsatt. Prin- som holdes utenfor samordning. På den annen side sippet som er nedfelt i loven går ut på at samordnin- vil økt egenopptjening i folketrygden som regel også gen skal hindre dobbel erstatning for samme tap, og bety høyere tjenestepensjon, slik at samlet pensjon sum pensjon for hver pensjonsart skal avgrenses til øker. "full pensjon". F l e r t a l l e t viser til representantlovforslaget, Disse medlemmer viser til svarbrev til ko- der det foreslås et nytt, siste, ledd i samordningsloven miteen fra statsråd Dag Terje Andersen, av § 23 nr. 2 som begrenser det samordningsfradraget 18. november 2008, hvor statsråden skriver, sitat: som skal gjøres i tjenestepensjonen, ytterligere, men uten at det er gitt noen nærmere anvisning på hvordan "Det er grunn til å understreke at man aldri taper samordningen konkret skal foretas. Begrunnelsen er i samlet pensjon på å motta kombinert tilleggspen- sjon. Man får alltid minst samlet pensjon lik egen- at dagens samordningspraksis er i strid med bestem- opptjent pensjon, som på sin side alltid vil være minst melsene i samordningsloven. F l e r t a l l e t viser til like stor som bruttogarantien på 66 prosent av slutt- statsrådens svarbrev, der det er foretatt en grundig lønnen." gjennomgang av tidligere forslag, lovvedtak og retts- praksis, og som konkluderer med at det ikke er Disse medlemmer mener det kan synes som grunnlag for denne påstanden. F l e r t a l l e t slutter om statsråden ikke har oppdaget at alle som rammes seg til statsrådens vurdering av at det heller ikke er av "negativ effekt" har rett til minst to pensjoner. behov for nye endringer i samordningsregelverket. Disse medlemmer vil understreke at da fol- F l e r t a l l e t viser for øvrig til at det er igangsatt et ketrygden ble innført fra 1. januar1967, ble det for- arbeid for å tilpasse tjenestepensjonene til det nye handlet om tilpasningen mellom tjenestepensjon og pensjonssystemet, noe som vil gjøre problemstillin- folketrygdpensjon. Partene under disse forhandlinge- gene i representantlovforslaget lite aktuelle i framti- ne kom frem til det resultat at tilleggspensjon fra fol- da. ketrygden, tjent opp av inntekter som ikke var pen- sjonsgivende i statlige og kommunale ordninger, Komiteens medlemmer fra Frem- skulle holdes utenfor samordningen. s k r i t t s p a r t i e t viser til at lovforslaget dreier seg Disse medlemmer vil videre påpeke at det om nåværende praktisering av samordningsloven på omtalte resultat ble bygget inn i en tilleggslov til pen- en slik måte at en del etterlatte taper hele eller deler sjonsloven. Loven overlot den detaljerte gjennomfø- av opptjent statspensjon/kommunepensjon på grunn ringen av dette til forskrift, gitt av Kongen. av opptjening av tilleggspensjon i folketrygden, ofte Disse medlemmer viser til at Statens Pen- omtalt som "negativ effekt". sjonskasse ble anmodet av regjeringen om å utarbei- D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at den grup- de utkast til forskrift. Dette ble gjort, og hadde forsla- pen som rammes er enker/enkemenn, hvor begge ek- get fra Pensjonskassen blitt fulgt, hadde vi ikke hatt tefellene må ha tjent opp pensjon, og at det bare er en noen av disse sakene med "negativ effekt". Dessverre liten del av denne gruppen som rammes. "glemte" departementet enkene i forskrift av 9. april D i s s e m e d l e m m e r viser til at det ved lov- 1973. endring i 1989, med virkning fra 1. januar 1977, ble Disse medlemmer er kjent med at Eidsiva- slått fast at egenpensjon og etterlattepensjon ikke kan ting lagmannsrett behandlet "Bjøraanesset-saken" i samordnes selv om den ene er tjent opp i folketryg- 1989. Dommen var enstemmig og gikk ut på at de- den. Dette innebærer at samordningsfradraget for de partementet hadde feiltolket og feilpraktisert loven aller fleste blir begrenset til faktisk utbetalt beløp av helt siden 1967. Stortinget sørget for at innholdet i den ytelsen det samordnes med, og at det her ikke dommen ble innarbeidet i loven med virkning fra oppstår det vi omtaler som "negativ effekt". 1. januar 1977. Dette ga tolv års etterbetaling. Det Innst. O. nr. 34 – 2008–2009 3 som disse enkene hadde tapt fra 1967–1977, ble vur- "På bakgrunn av nevnte Høyesterettsdom fra dert som foreldet. 1994 (Lassung-saken), hvor Høyesterett enstemmig fastslo at den aktuelle lovbestemmelsen i samord- Under lovendringen i 1983 gjorde departementet, ningsloven § 23 nr. 2 annet ledd skal anvendes etter etter d i s s e m e d l e m m e r s syn, en ny feil, uten at sin ordlyd, er det etter mitt syn ikke tvil om den fak- Stortinget ble gjort oppmerksom på forholdet. Depar- tiske rettstilstanden". tementet la seg på en ny praksis som rammet bare noen av de enkene der begge ektefellene hadde tjent D i s s e m e d l e m m e r mener det blir totalt feil opp tilleggspensjon i folketrygden. av statsråden å sitere fritt fra høyesterettsdommen fra Disse medlemmer viser til Samordningsut- 1994, og at man samtidig unnlater det viktigste, nem- valget (NOU 1995:29), ledet av professor Asbjørn lig at en enstemmig plenumsdom i 1962 krevde full Kjønstad, som slår fast at problemene for etterlatte erstatning for samordningsfradraget. der begge ektefellene hadde tjent opp tilleggspensjon D i s s e m e d l e m m e r registrerer videre at i folketrygden, skyldes at samordningsfradragene for statsråd i regjeringen Bondevik I, Magnhild Meltveit tilleggspensjon delvis beregnes uavhengig av den til- Kleppa, forsikret Stortinget i 1999 at, sitat: leggspensjon som kommer til utbetaling. "Departementet legger til grunn plenumsdom- Disse medlemmer mener følgende eksem- men fra Høyesterett i 1962 om at reduksjon i en pen- pel kan illustrere feilen: sjon i form av et samordningsfradrag, krever full er- statning." "Avdøde mann hadde tjent opp en tilleggspen- sjon på kr 60 000 pr.