DOCSLIB.ORG

Landbrukskontoret for Sel Og Vågå

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Landbrukskontoret for Sel Og Vågå Landbrukskontoret for Sel og Vågå Fylkesmannen i Oppland pr. e-post Vår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2018/126-2 Per Ekre 23.03.2018 61293674 Innspill til RBU - regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Felles tilbakemelding fra kommunene i Nord-Gudbrandsdalen: Skogskjøtsel/ungskogpleie: Stimulering til ungskogpleie er svært viktig for å sikre fremtidige skogressurser. Veiledning og økonomi er viktig for å få opp aktiviteten. Tilskuddssatsene bør fortsatt holdes minst på dagens nivå. Tilskudd til manuell førstegangstynning i hogstklasse 3 må beholdes. Det bør også settes av midler til pådriverprosjekter, som av erfaring gir økt aktivitet. I tillegg til manuell tynning bør det kanskje også innføres tilskudd til forhåndsrydding i bestand som skal tynnes maskinelt? Vegbygging: Økonomiske virkemidler er avgjørende og bør fortsatt holdes på dagens nivå. Det er viktig at midler til skogsvegbygging samordnes for større regioner. Dersom den enkelte kommune skal forvalte sine egne tildelte midler, vil det kunne bli svært vanskelig å realisere større vegprosjekter. Bygging av skogsbilveger og utbedring av flaskehalser (punktutbedring) bør prioriteres. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer: Skogbruksplanlegging er det viktigste aktivitetsfremmende tiltaket i skogbruket. Områdetakster/skogbruksplaner er et svært viktig hjelpemiddel for alle aktører i skogbruket, både offentlige og private. Med moderne, mer dynamiske tekniske løsninger for framskriving og oppdatering kan sikkert levetiden for takstene økes betydelig slik at behovet for områdetakster i framtida blir noe redusert. Men det er avgjørende at man i alle områder først må gjennomføre en områdetakst etter moderne metoder som gir et mest mulig korrekt utgangspunkt for de nye elektroniske skogbruksplanene. Tilskudd på minimum dagens nivå. De første 2-3 åra bør det følge med en pakke med tilskudd til pådriveraktivitet Postadresse: Telefon: 61 29 36 00 Bankkonto: 2085.07.70000 Edvard Storms veg 2 Telefax: 61 29 36 01 Org.nr: 939 607 706 2680 Vågå E-post: [email protected] www.vaga.kommune.no Side 2 av 2 I tillegg har vi innspill på et par andre temaer: Drift med taubane og mellomvanskelig terreng: Tilskudd til kabelkran og lettere slepebaner må beholdes minst på dagens nivå. Dette er mange steder avgjørende for at tømmerressursene i bratte lier kan bli utnyttet. Særlig i Nord- Gudbrandsdalen gir drift i bratt terreng dårlig lønnsomhet pga. høye driftskostnader og lavere virkespris enn i mer sentrale strøk. Tilskudd til manuell drift med traktor og vinsj drift i mellomvanskelig terreng bør innføres i kommuner som har stor andel av skogen i bratt terreng. Planting: Tilskudd til planting i marginale strøk med lav arealavkastning. Bør gjelde kommuner som er definert som fjellkommuner. (Tilskudd på samme nivå som skogreisningskommuner på Vestlandet?) Skoggrensa kryper oppover, og det er et stort potensiale i å utnytte bjørkeskogen bedre enn i dag. Kan det defineres som et skogreisningsområde i forhold til etablering av barskog? Det vil øke arealavkastninga på sikt. Med hilsen Kim Berget, skogbruksrådgiver, Lesja og Dovre kommuner Per Ekre, skogbrukssjef, Vågå, Lom og Skjåk kommuner Jan Teigen, skogbrukssjef, Sel kommune Dokumentet er godkjent elektronisk og er derfor ikkje signert .
Load more

Recommended publications
  • Nord-Fron Kommune
    Nord-Fron kommune Fylkesmannen i Innlandet Att: Vår ref. Dato: 19/9335 25.04.2019 Innspel til melding om oppstart, revisjon av forvaltningsplan for rovvilt region 3 Ein viser til høyringsbrev frå Rovviltnemnda datert 25.3.2019. Rovviltnemnda skriv i høyringsnotatet at kommunar og organisasjonar kan kommentere korleis dei meiner soneringa i noverande plan har fungert. Vidare blir det særleg bede om innspel til temaområde som ikkje er godt nok omtala i gjeldande plan, og om det er nye tiltak og prioriteringar som må lyftast meir fram i ein revidert forvaltningsplan. Frist for innspel er sett til 25.4.2019. Kommentarar til korleis soneringa i noverande plan har fungert når det gjeld jerv Ein viser til møte i Rovviltnemnda i juni 2018 som var lagt til Rondablikk på Kvamsfjellet. Som ein del av møtet var representantar frå beitenæringa i Fronskommunane og representantar frå Nord-Fron og Sør-Fron kommunar invitert for å diskutere forvaltninga av jerv jf. gjeldande sonering. Det blei i samband med møte halde synfaring. Gjeldande sonering gjer at beiteområda på austsida i Fronskommunane ligg både innafor og utanfor jervsona. Dette medfører at den enkelte beitebrukaren har beitedyr både i jerveprioriterte område og beiteprioriterte område. Forvaltningsmessig er dette ein svært uheldig situasjon, både for beitebrukarane og forvaltningsmyndigheitene. Beiteområda på austsida i Fronskommunane blir delt i to. Soneringa samsvarar ikkje med utfordringane ved praktisk forvaltning, og soneringa gir eit kunstig skile mellom jerveprioriterte og beiteprioriterte område. Jerven sitt leveområde omfattar naturleg nok areal både innanfor og utanfor jervsona, og dette medfører at ein i praksis ikkje får ei tilstrekkeleg effektiv soneforvaltning.
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • THE FOLLOWING ITEMS HAVE BEEN REGISTERED: ÆTHELMEARC Abigail Kelhoge. Name. the Submitter Requested Authenticity for A
    ACCEPTANCES Page 1 of 36 October 2015 LoAR THE FOLLOWING ITEMS HAVE BEEN REGISTERED: ÆTHELMEARC Abigail Kelhoge. Name. The submitter requested authenticity for a "1390-1590 English" name. Abigail is dated between 1576 and 1599 and Kelhoge is dated to 1541, so this name meets the submitter’s request. Chaghagan Ghunan. Name. Delftwood, Barony of. Order name Order of the Blue Tulip and badge. (Fieldless) A tulip slipped and leaved azure. This badge is clear of conflict with the badge of Aodhnait Máire Siobhán ní Nuanáin: Ermine, a columbine azure slipped and leaved vert. There is a DC for fieldlessness and another DC for changing the orientation of the flower as the columbine in Aodhnait’s badge is pendant. Elizabeth Parker. Device. Chevronelly argent and vert, on a chief purpure an axe argent. Endless Hills, Barony of. Heraldic title Zule Pursuivant. Endless Hills, Barony of. Badge. Or, a zule vert. This badge does not conflict with the badge of Sheri Lynn of Emerson Lake: Or, a tower vert. There is a substantial change between a well-drawn zule and a tower. Nice badge! Gesa of Anglesey. Name. Jacob Martinson. Device. Argent, a marten statant and a bordure denticulada gules. Jean Hope of Hartstone. Name. Appearing on the Letter of Intent as Jean Hope, a timely correction noted that the submitted form is Jean Hope of Hartstone. Hartstone is the registered name of an SCA branch. This name combines a French given name and English byname. This is an acceptable lingual mix under Appendix C of SENA. We note that Jean is also found as an English given name used by both men and woman in the late 16th century (FamilySearch Historical Records), making this an entirely English name.
    [Show full text]
  • Hydro News 34
    42 HYDRONEWS ACHIEVING CLIMATE GOALS Nedre Otta hydro- Norway – Following a successful commissioning generators including excitation systems. The con- power station 270 km phase, the Nedre Otta hydropower plant in Norway tract further included the mechanical equipment to north of Oslo is pro- was handed over to the customer in June 2020. Nedre be installed in the waterways, including trash racks, ducing clean energy Otta is located in the municipalities of Sel and Vågå, intake gates, draft tube gates, as well as cooling and for the municipalities in the community of Oppland some 270 km north bilge systems. Installation, supervision, and commis- of Sel and Vågå. of Oslo. This new power plant is equipped with two sioning rounded out the contract scope. 43 MW Kaplan turbines and operates as a run-of-river plant with no intake reservoir. The power plant’s owners are AS Eidefoss with 50% and Hafslund E-CO with 50% (E-CO Energi 27% and Back in 2016, ANDRITZ Hydro was awarded with a Eidsiva Vannkraft AS 23%). Through participation in the contract to supply the complete electro-mechanical development of Nedre Otta, E-CO Energi has con- and hydro-mechanical equipment for this project, as firmed the company’s long-term strategy of develop- well as excitation systems. The extensive contract also ing new hydropower capacity and its position as an comprised design, manufacturing, and delivery of important and long-term player in Norway. This is also mechanical equipment in the powerhouse including a project that contributes to achieving the country’s turbines, main inlet valves (MIV), inlet pipes, hydraulic 2020 climate goals, relevant to all hydropower proj- pressure units (HPU), electronic turbine governor, and ects in Norway today.
    [Show full text]
  • Geology for Society
    , 11 n Special Publicatio y Geology for SocietyGeology for SurveyGeological of Norwa Trond Slagstad (ed.) Slagstad (ed.) Trond Geology for Society Geological Survey of Norway Special Publication, 11 Trond Slagstad (ed.) Geological Survey of Norway Special Publication, 11 The NGU Special Publication series comprises consecutively numbered volumes containing papers and proceedings from national and international symposia or meetings dealing with Norwegian and international geology, geophysics and geochemistry; excursion guides from such symposia; and in some cases papers of particular value to the international geosciences community, or collections of thematic articles. The language of the Special Publication series is English. Editor: Trond Slagstad ©2008 Norges geologiske undersøkelse Published by Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway) NO–7491 Norway All Rights reserved ISSN: 0801–5961 ISBN: 978-82-7385-130-7 Design and print: Skipnes kommunikasjon 103851/0508 Cover illustration: Miners working 295 metres below the surface in the silver mines in Kongsberg in 1912. Photo: Mimi Johnson. Contents Introduction Trond Slagstad (ed.) ....................................................................................................................................................................................................... 3 National treasure of global significance. Dimension-stone deposits in larvikite, Oslo igneous province, Norway Tom Heldal, Idunn Kjølle, Gurli B. Meyer and Sven Dahlgren ..................................................................................................
    [Show full text]
  • Nr. 220 CONTRIBUTIONS to the GEOLOGY of the MJØSA DISTRICTS and the CLASSICAL SPARAGMITE AREA in SOUTHERN NORWAY
    Nr. 220 CONTRIBUTIONS TO THE GEOLOGY OF THE MJØSA DISTRICTS AND THE CLASSICAL SPARAGMITE AREA IN SOUTHERN NORWAY By STEINAR SKJESETH sammendrag: Bidrag til geologien i Mjøstraktene med en kort foreløpig analyse av stratigrafi og tektonikk i det klassiske sparagmittområde WITH 65 TEXT-FIGURES AND 2 PLATES OSLO 1963 UNIVERSITETSFORLAGET NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 220 CONTRIBUTIONS TO THE GEOLOGY OF THE MJØSA DISTRICTS AND THE CLASSICAL SPARAGMITE AREA IN SOUTHERN NORWAY By STEINAR SKJESETH sammendrag: Bidrag til geologien i Mjøstraktene med en kort foreløpig analyse av stratigrafi og tektonikk i det klassiske sparagmittområde WITH 65 TEXT-FIGURES AND 2 PLATES OSLO 1963 UNIVERSITETSFORLAGET Jo, 54? (W Editor for the Publications of the Geological Survey of Norway: State Geologist Fredrik Hagemann A.W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S - OSLO Contents. Abstract 5 Acknowledgements 7 Introduction 9 The geological setting of the Mjøsa Districts 12 Historical review 13 STRATIGRAPHY 17 The Sparagmite Group "Eocambrian" 17 Eocambrian rocks within the mapped area Description of localities 19 Autochthonous series 21 Allochthonous series 26 The stratigraphy of the Sparagmite Group Elstad Sparagmite 27 Brøttum Sparagmite 27 Brøttum Shale and Limestone 28 Biri Conglomerate 28 Biri Shale and Limestone 29 Moelv Sparagmite 30 Moelv Conglomerate (= tillite) 31 Ekre Shale 32 Mjøsa Quartz-sandstone formation Vardal Sparagmite and Ringsaker Quartzite 32 The Cambrian System Description of localties Autochthonous series 35 Allochthonous series 44 The Cambrian
    [Show full text]
  • Læringsnettverk Deltagende Kommuner År Type Prosjekt Beskrivelse Av Prosjekt Og Målsetting Samarbeid Med Kompetansemiljø/ Bu
    Læringsnettverk År Type prosjekt Beskrivelse av prosjekt og målsetting Samarbeid med Kontaktperson Deltagende kompetansemiljø/ kommuner Bufetat Åsnes, Grue, Våler 2020 Fosterhjem Omsorgspakken: RVTS Øst, R-Bup og Merete Jule Gausdal, Øyer, og Ny lovgivning, brukermedvirkning, oppfølging av Bufetat E-post: Engerdal, Trysil, 2021 biologiske foreldre, veiledning til fosterhjem og [email protected] Alvdal, Tolga, ettervern. une.no Rendalen, Folldal, Eidskog, Kongsvinger, Nord- Odal og Sør-Odal Nord-Aurdal, Sør- 2020 Fosterhjem Barns medvirkning før, under og etter fosterhjems- Høgskolen i Hilde Rogn-Hamre Aurdal, Øystre plassering. Innlandet E-post: Slidre, Etnedal, (Overført til 2021) Hilde.rogn-hamre@vestre- Vang og Vestre slidre.kommune.no Slidre, Stor-Elvdal Vester Toten (VTK) 2020 Fosterhjem ØTK. og VTK. skal gjennom 2021 ha opplæring og RVTS Øst Veronicha Johnsen, og Østre Toten og utprøving for å ruste seg til et helhetlig ansvar for Bufetat E-post: (ØTK) 2021 oppfølging og veiledning av fosterhjemmene. Voksne for Barn veronicha.johnsen@ostre- toten.kommune.no Felles opplærings- og veilednings-tilbud for fosterhjem. Utarbeide et pakkeforløp for alle nyetablerte fosterhjem, med kartlegging og veiledning over en periode på seks måneder. ØTK. og VTK. skal ha felles rammevilkår (økonomisk og praktisk) til fosterhjemmene. Rutiner og retningslinjer utarbeides på tvers av kommunegrensene. Læringsnettverk År Type prosjekt Beskrivelse av prosjekt og målsetting Samarbeid med Kontaktperson Deltagende kompetansemiljø/ kommuner Bufetat Opplæring
    [Show full text]
  • Digi Innlandet 12.April 2021  Nå Etablerer Vi Digi Innlandet for Og Med Kommunene I Innlandet Og Innlandet Fylkeskommune
    Digi Innlandet 12.april 2021 Nå etablerer vi Digi Innlandet for og med kommunene i Innlandet og Innlandet fylkeskommune. Digitalisering er en viktig faktor for å gi gode, likeverdige og bærekraftige tjenester til innbyggerne, uavhengig av hvor i Innlandet de bor. Prosjektet vil være et strategisk og operativt samarbeid innen Digi Innlandet digitalisering, - en felles kraft for å - formål håndtere den digitale utviklingen. Effektiv digitalisering i kommunene ved deling av kapasitet og kompetanse og erfaringer er også viktige stikkord i samarbeidet. Vi ønsker å bygge på styrker kommunene har, og allerede etablerte digitaliseringssamarbeid. Hovedfokus i prosjektet: Legge til rette for og koordinere innføring av nasjonale og felleskommunale digitale løsninger, slik at de raskt og effektivt kan tas i bruk i kommunene. Dette forenkler mottak og reduserer tid og prosjektkostnader for den enkelte kommune. Aktuelle samarbeidsområder: Digi Innlandet nasjonale digitale løsninger - KS samstyrings- - formål struktur statens digitaliseringsstrategi med 7 livsløpshendelser andre statlige digitaliseringsløsninger fagområder vi velger å samarbeide om: for eksempel informasjonssikkerhet og personvern, anskaffelser, prosjektledelse, arbeidsprosesser, tjenestedesign, gevinstrealisering. • Skjønnsmidler: Vi fikk støtte tilsvarende søknadsbeløpet: kr. 2,8 mill. Tusen takk! Prosjektlederstillingen er lyst ut. Gjøvik er vertskommune. Søknadsfrist 18. april 2021. Prosjektplan utarbeides og kommuniseres. De neste Faggrupper etableres. aktivitetene
    [Show full text]
  • Beboerne I Gullrisvegen 6 Til 18
    Elverum 15.11.18 Til Elverum kommune v/plansjef Britt Søgaard. Partilederne i Elverum. Fylkesmannen i Hedmark, arealplanlegger Marit Gilleberg Om nytt innspill angående Skrenten (B18 og 819) Hvordan ble vi hørt under lste gangs behandling? Det eneste innspillet som står referert med ord i konsekvensanalysen er grunneier T. Svenkerud sitt syn. Våre innspill er «bakt» inn i analysen og fremstår ikke i original form. På denne måten har formannskapet ikke fått muligheter å sette seg inni våre synspunkter. Vi ønsker derfor å fremme disse på nytt samtidig med ytterliggere vurdering av saken. De viktigste argumentene mot utbygging må være: 1. Framtidig arealer for boliger er ifølge Byplanen opp mot 4000 stk. i et 30 års perspektiv! 2. Nedbygging av fellesskapets grøntområder generelt, og Skrenten sett i lys av pkt.1 3. Mangelfull forståelse av hva en utbygging av Skrenten vil ha og si for flora, fauna, kulturminner og opplevelsesverdi. Punkt 1,2 og 3 er utdypet i våre innspill. Med hilsen Siv Anette Lysrud, Lars Erik Rønningen, Gullrisv.6, Liv Olbergsveen, Jan Erik Olbergsveen, Gullrisv.8 Randi Banken, Magne Banken, Gullrisv.10 Inger Langholen, Martin Østgård, Gullrisv.12 Kari Strand, Kåre Strand, Gullrisv.14 Bjørg Christiansen, Per Berger Christiansen, Gullrisv.16 Kristine Vinsnes, Kjell Uthus, Gullrisv.18 På vegne av alle: ,../f@g@?m, Fw 6- WW, Løft/im dan Erik Olbe gsveen Per Berger Christiansen Vedlegg: 1.Fra Gullrisv.10, 12,14,16 og 18. Nytt innspill etter vedtatt byplan 26.09.18 +Tidligere innspill før vedtak datert 06.09.16 2. Fra Gullrisv.6 og 8. Nytt innspill etter vedtatt Byplan 26.09.18 + Tidligere innspill før vedtak fra 17.08.16 Vedlegg 1 Til Elverum kommune v/plansjef Britt Søgaard.
    [Show full text]
  • Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron
    RAPPORT ØKONOMISK RÅDGIVNING I _________________ RAPPORTERINGSPERIODE: 01.01.13 - 31.12.13 STATUS SAKER: NYE SAKER PERIODEN: AVSLUTTEDE SAKER: ANNET : Nye saker henvist fra: Komm. prob.: Resultat av rådgivning: for løsning manglende løsning varig midlertidig grunnet med med KOMMUNE periode overført forrige fra Saker inn i perioden saker Nye avsluttet i perioden Saker v/rapporteringsslutt Saker til neste periode) (overføres NAV/sosialtjenesten Selv Helsetjenesten (spesialisthelsetjeneste/fastlege) Andre Mottatt økonomisk sosialstønad Andre kommunale krav Avsluttet uten løsning for bruker Avsluttet for bruker Avsluttet bruker Avsluttet medvirkning Henvist til Namsmann for søke gjeldsordning Husbankens Antall saker benyttet blir virkemidler frivillig/tv. avtale Antall saker forvaltning etablert Løst og med veiledning enkel råd (telefon, e-post, enkeltsamtale) Lillehammer 144 110 101 0 57 36 1 16 45 32 21 16 32 15 17 5 2 24 Gjøvik 32 234 239 27 107 111 14 14 42 25 6 20 162 19 32 8 1 19 Dovre 13 20 15 18 15 3 1 1 14 1 0 2 6 3 4 5 10 53 Lesja 9 3 4 8 2 1 0 0 1 0 0 1 2 0 1 5 7 13 Skjåk 11 12 8 15 9 2 0 1 11 0 1 0 3 4 0 5 5 28 Lom 12 6 7 11 2 3 1 0 3 0 0 1 2 2 2 1 7 24 Vågå 16 9 13 12 4 3 1 1 4 0 1 2 7 2 1 4 9 45 Nord-Fron 6 27 23 10 5 12 5 5 5 5 4 6 4 5 4 5 1 2 Sel 28 42 34 36 26 10 5 1 30 6 8 4 10 7 5 1 13 107 Sør-Fron 2 2 8 4 2 2 2 3 1 3 1 12 0 20 Ringebu 9 32 29 12 11 16 1 4 11 3 3 1 18 7 0 0 2 12 Øyer 10 13 8 15 6 12 3 2 4 3 3 2 2 5 Gausdal 17 22 29 9 13 8 0 1 0 2 7 11 3 3 0 3 Østre Toten 42 27 38 31 3 22 1 1 4 10 4 6 11 10 7 2 0 3 Vestre
    [Show full text]
  • Kommunens Navn
    KSE – innmeldte kommuner 331 per april 2019 Fylkesvis Akershus: Møre og Romsdal: Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Aukra, Aure, Averøy, Eide, Telemark: Hurdal, Lørenskog, Nes, Fræna, Giske, Gjemnes, Halsa, Bamble, Bø, Drangedal, Nesodden, Nittedal, Skedsmo, Hareid, Kristiansund, Molde, Hjartdal, Kragerø, Nome, Sørum, Vestby, Ås Nesset, Norddal, Rauma, Notodden, Porsgrunn, Rindal, Sandøy, Skodje, Smøla, Sauherad, Seljord, Siljan, Skien, Aust-Agder: Stranda, Sunndal, Sykkylven, Tokke Arendal, Birkenes, Bykle, Tingvoll, Ulstein, Vestnes, Evje og Hornnes, Froland, Volda, Ørsta, Ålesund Troms: Grimstad, Iveland, Lillesand, Balsfjord, Bardu, Berg, Harstad, Risør, Tvedestrand, Valle, Nordland: Ibestad, Karlsøy, Kvæfjord, Vegårshei Alstahaug, Andøy, Ballangen, Lenvik, Lyngen, Målselv, Beiarn, Bindal, Bodø, Bø, Nordreisa, Salangen, Skjervøy, Buskerud: Dønna, Brønnøy, Evenes, Skånland, Torsken, Tranøy, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Fauske, Flakstad, Gildeskål, Tromsø Hol, Hole, Kongsberg, Grane, Hadsel, Hamarøy, Krødsherad, Modum, Nes, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Trøndelag: Nore og Uvdal, Ringerike, Lurøy, Lødingen, Meløy, Bjugn, Flatanger, Frosta, Frøya, Rollag, Sigdal, Ål Moskenes, Narvik, Rana, Grong, Hemne, Hitra, Rødøy, Røst, Saltdal, Sortland, Høylandet, Inderøy, Indre Finnmark: Steigen, Sømna, Tysfjord, Fosen, Klæbu, Leka, Levanger, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Vefsn, Vega, Vestvågøy, Lierne, Malvik, Meldal, Melhus, Hammerfest, Gamvik, Værøy, Vågan, Øksnes Meråker, Midtre Gauldal, Kautokeino, Kvalsund, Namdalseid, Namsos, Nærøy, Lebesby, Loppa,
    [Show full text]
  • Skråblikk På Distriktspolitikk
    Skråblikk på distriktspolitikk Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? SSB befolkningsframskrivinger •Fruktbarhet •Levealder •Sentralisering •Innvandring Befolkningsendring i Norge 2010‐2018 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% SSB Befolkningsutvikling i Oppland 2000‐2018 4000 3500 3000 2500 2000 Oppland: 7169 (+4%) 1500 1000 500 0 ‐500 SSB 1000 ‐ ‐ ‐ ‐ 800 600 400 200 200 400 600 800 0 Befolkningsutvikling Lillehammer Gjøvik Jevnaker Lunner Øystre Slidre Etnedal Gran Vang 2000 Østre Toten Vestre Slidre Øyer ‐ Skjåk 2018 Lom uten Vågå Lesja Gausdal innvandring Sør Fron Dovre Nord Aurdal Sør Aurdal Oppland: Nord Fron Nordre Land ‐ 7602( Ringebu ‐ 4%) Sel Vestre Toten SSB Søndre Land ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ 10% 30% 25% 20% 15% 10% ‐ 5% 0% 5% Lillehammer Gjøvik Kvinner Jevnaker Øyer Vang Øystre Slidre Lunner Østre Toten 20 Vågå ‐ Gran 40 Nord Aurdal Ringebu år Vestre Toten Nordre Land (2000 Sør Aurdal Gausdal Søndre Land Skjåk ‐ Lom 2018) Lesja Oppland: Sør Fron Nord Fron ‐ Vestre Slidre 2524 Dovre ( ‐ Etnedal 9%) Kilde: Sel SSB ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ 10% 15% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% ‐ 0% 5% 5% Gjøvik Lillehammer Øyer Vang Menn Jevnaker Øystre Slidre Lunner Gausdal 20 Østre Toten Vestre Toten ‐ 40 Gran Nord Aurdal år Nordre Land Dovre (2000 Vågå Ringebu Søndre Land ‐ Sør Fron 2018) Skjåk Etnedal Oppland: Sel Lesja ‐ Lom 2331( Nord Fron ‐ 9%) Sør Aurdal Kilde: Vestre Slidre SSB BNP per sysselsatt (2016) 1200 000 1000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 ‐ SSB Månedslønn (2017) 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 ‐ SSB Oppland mellom bobleøkonomi
    [Show full text]