DOCSLIB.ORG

Helhetlig Ros-Analyse for Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom Og Skjåk

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Helhetlig Ros-Analyse for Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom Og Skjåk HELHETLIG ROS-ANALYSE FOR LESJA, DOVRE, SEL, VÅGÅ, LOM OG SKJÅK Utgave: 23.05.17 Foto forside: Vidar Heitkøtter/GD Dato for godkjenning i kommunestyrene Lesja: 11.05.17 Dovre: 22.05.17 Sel: 24.11.16 Vågå: 08.03.16 Lom: 23.06.16 Skjåk: 28.01.16 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING ................................................................................................................................ 4 HANDLINGSPLANER FOR KOMMUNENE OG REGIONEN ................................................................. 7 BESKRIVELSE AV KOMMUNENE I NORD-GUDBRANDSDAL.............................................................. 8 Fysiske forhold ............................................................................................................................................... 8 Naturgitte forhold .......................................................................................................................................... 9 Samfunnsmessige forhold ............................................................................................................................ 11 Samferdsel ................................................................................................................................................... 14 Næringsvirksomhet/industri ........................................................................................................................ 15 Kulturelle verdier, natur og miljø ................................................................................................................. 18 VURDERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS ..................................................................... 19 ROS-SKJEMA UØNSKEDE HENDELSER .......................................................................................... 20 OPPSUMMERING ROS-ANALYSER ............................................................................................... 21 Risikovurdering ............................................................................................................................................ 22 Kritiske samfunnsfunksjoner ........................................................................................................................ 23 OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL TILTAK OG OVERSIKT OVER ANBEFALTE REGIONALE TILTAK .... 24 VEDLEGG: ANALYSER AV UØNSKEDE HENDELSER ........................................................................ 34 Oversikt over hendelser som er vurdert ...................................................................................................... 34 Generelt ....................................................................................................................................................... 36 NATURHENDELSER ....................................................................................................................................... 37 1. Ekstremvær: Storm og orkan ............................................................................................................... 37 2. Ekstremvær: Ekstrem tørke ................................................................................................................. 38 3. Ekstremvær: Ekstrem nedbør (regn, snø, hagl) ................................................................................... 39 4. Ekstremvær: Lyn og torden ................................................................................................................. 40 5. Ekstremvær: Ekstrem kulde ................................................................................................................. 41 6. Flom: Flom / oversvømmelse .............................................................................................................. 42 7. Flom: Oversvømmelse / overflatevannshåndtering ............................................................................ 43 8. Skred: Jord- og flomskred .................................................................................................................... 44 3 9. Skred: Fjellskred (>10.000 m ) ............................................................................................................. 45 3 3) 10. Skred: Steinsprang (volum inntil 100 m ) og steinskred (volum mellom 100 og 10.000m .......... 46 11. Skred: Snø- eller sørpeskred i fjellet................................................................................................ 47 12. Skred: Snøskred mot bebyggelse (medregnet sørpeskred) ............................................................ 48 13. Smittsomme sykdommer: Pandemisk influensa ............................................................................. 49 14. Smittsomme sykdommer: Legionellautbrudd ................................................................................. 50 15. Smittsomme sykdommer: Vann- og matbårne sykdommer med stort omfang ............................. 51 16. Skogbrann ....................................................................................................................................... 53 STORE ULYKKER ............................................................................................................................................ 54 17. Vei: Større trafikkulykke .................................................................................................................. 54 18. Vei: Bussulykke ................................................................................................................................ 55 19. Vei: Ulykke i tunnel ......................................................................................................................... 56 20. Vei: Farlig godsulykke ...................................................................................................................... 57 21. Bane: Sammenstøt (tog, kjøretøy) .................................................................................................. 58 22. Bane: Ulykke i tunnel ...................................................................................................................... 59 Helhetlig ROS Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk / 23.05.17 Side 2 23. Luftfart: Helikopterhavari ................................................................................................................ 60 24. Luftfart: Ulykke i samband med luftsportaktivitet .......................................................................... 61 25. Luftfart: Flystyrt med småfly ........................................................................................................... 62 26. Sjø: Ferjeulykke ............................................................................................................................... 63 27. Næringsvirksomhet/ industri: Gassutslipp ...................................................................................... 64 28. Næringsvirksomhet / Industri: Utslipp av farlige stoffer ................................................................. 65 29. Næringsvirksomhet / Industri: Brann / eksplosjon ......................................................................... 66 30. Atomulykker: Stort luftbåret utslipp over regionen ........................................................................ 67 31. Infrastruktur: Langvarig bortfall av strømforsyning ........................................................................ 68 32. Infrastruktur: Langvarig utfall av telekom/IKT ................................................................................ 69 33. Infrastruktur: Langvarig bortfall av drikkevannsforsyning .............................................................. 70 34. Infrastruktur: Distribusjon av forurensa/forgiftet drikkevann ........................................................ 71 35. Infrastruktur: Avløpsanlegg ute av drift .......................................................................................... 72 36. Brann: Transportmiddel (bane) ....................................................................................................... 73 37. Brann: Sykehjem / sengeavdelinger ............................................................................................... 74 38. Brann: Legevakten NGLMS .............................................................................................................. 75 39. Brann: Skole eller barnehage .......................................................................................................... 76 40. Brann: Asylmottak ........................................................................................................................... 77 41. Brann: Brann i fjerntliggende overnattingssted .............................................................................. 78 42. Brann: Hotell ................................................................................................................................... 79 43. Brann: Store arbeidsplasser ............................................................................................................ 80 44. Brann: Store driftsbygninger ........................................................................................................... 81 45. Eksplosjon: Eksplosjon i fyrverkeri- eller eksplosivlager ................................................................. 82 46. Annet: Hendelse under større arrangement ................................................................................... 83 47. Annet: Risikofylte forbrukertjenester – elveaktiviteter .................................................................
Load more

Recommended publications
  • NINA Rapport Dette Er Den Ordinære Rapporteringa Frå NINA Til Oppdragsgjevar Etter Gjennomført Forskings-, Overvakings- Eller Utgreiingsarbeid
    1446 Fangstutbytet og bestandstilhøva hjå auren i Aursjoen-magasinet i Skjåk kommune i søraustlege delen av Reinheimen i åra 1980-2017 Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er den ordinære rapporteringa frå NINA til oppdragsgjevar etter gjennomført forskings-, overvakings- eller utgreiingsarbeid. I tillegg omfattar serien mykje av instituttets andre rapportering, til dømes frå seminar og konferansar, resultat av eige forskings- og utgreiingsarbeid og litteraturstudium. NINA Rapport kan også gjevast ut på anna språk når det er føremålstenleg. NINA Temahefte Temahefta omhandlar spesielle emne og blir utarbeidd etter behov. Serien famnar svært vidt; frå systematiske bestemmingsnøklar til informasjon om viktige problemstillingar i samfunnet. NINA Temahefte har vanlegvis ei populærvitskapleg form med meir vekt på illustrasjonar enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarka har som mål å gjere forskingsresultat frå NINA raskt og enkelt tilgjengeleg for eit større publikum. Faktaarka gir ei kort framstilling av nokre av våre viktigaste forskingstema. Anna publisering I tillegg til rapportering i våre eigne seriar publiserer dei tilsette i NINA ein stor del av sine vitskaplege resultat i internasjonale journalar, populærfaglege bøker og tidsskrift. Fangstutbytet og bestandstilhøva hjå auren i Aursjoen-magasinet i Skjåk kommune i søraustlege delen av Reinheimen i åra 1980-2017 Trygve Hesthagen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1446 Fangstutbytet og bestandstilhøva hjå auren i Aursjoen-magasinet i Skjåk kommune i søraustlege delen av Reinheimen i åra 1980- 2017. NINA Rapport 1446. Norsk institutt for naturforskning. Trondhein mai 2018 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-3177-0 RETTSHAVAR © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siterast fritt med kjeldetilvising TILGANG Open PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Trygve Hesthagen KVALITETSSIKRA AV Ingeborg P.
    [Show full text]
  • Botaniske Verdier I Dovrefjell Området, Hedmark
    Rapport nr. 2/98 Botaniske verdier i Dovrefjell­ området, Hedmark av Reidar Elven og Eli Fremstad NB: Dette er et skannet og OCR-behandlet dokument. Teksten er derfor ikke korrekturlest og rettet. Det er bildet av teksten som er korrekt, ikke den kopierbare teksten. Botaniske verdier i Dovrefjell-området, Dato: Hedmark 26.03.98 Forfatter(e): Antall sider: Reidar Elven og Eli Fremstad 34 Prosjektansvarlig: ISSN-nr: Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Sammendrag: Rapporten oppsummerer botaniske verdier i form av flora og vegetasjonstyper som er kjent innenfor et planleggingsområde i Hedmark som er fastsatt i forbindelse med arbeidet med sikte på utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark med eventuelle tilgrensende landskapsvernområder. Området omfatter deler av Tynset og Folldal kommuner, samt mindre deler av Oppdal (Sør-Trøndelag) og Dovre (Oppland) kommuner. Deler av området er dårlig undersøkt, særlig m.h.t. vegetasjon. For Folldalsfjellene foreligger det en vegetasjonsundersøkelse fra 1914. Innerdalen ble grundig undersøkt i 1970-årene. Betydelige botaniske verdier gikk tapt ved oppdemmingen av Innerdalsmagasinet. Planleggingsområdet i Hedmark rommer store botaniske verdier, til dels elementer som er dårlig dekt eller som ikke er representert ellers innenfor det totale vurderingsområdet for verneplanarbeidet i Dovrefjell. Fortsatt beite er viktig for å beholde preget av tradisjonelt drevne kulturlandskap i flere av dalførene. Utvidelsen vil kunne gi et verneområde som strekker seg fra klart oseanisk seksjon (02) til svakt kontinental seksjon (Cl), og som kan bli ett av de mest varierte i Europa med hensyn til klima og naturtyper. Floraen østover er delvis en uttynning av Dovrefjellfloraen. Rapporten gir også et sammendrag av tilleggsundersøkelser i 1996 innenfor det planleggingsområdet som ble behandlet av Elven et al.
    [Show full text]
  • Nord-Fron Kommune
    Nord-Fron kommune Fylkesmannen i Innlandet Att: Vår ref. Dato: 19/9335 25.04.2019 Innspel til melding om oppstart, revisjon av forvaltningsplan for rovvilt region 3 Ein viser til høyringsbrev frå Rovviltnemnda datert 25.3.2019. Rovviltnemnda skriv i høyringsnotatet at kommunar og organisasjonar kan kommentere korleis dei meiner soneringa i noverande plan har fungert. Vidare blir det særleg bede om innspel til temaområde som ikkje er godt nok omtala i gjeldande plan, og om det er nye tiltak og prioriteringar som må lyftast meir fram i ein revidert forvaltningsplan. Frist for innspel er sett til 25.4.2019. Kommentarar til korleis soneringa i noverande plan har fungert når det gjeld jerv Ein viser til møte i Rovviltnemnda i juni 2018 som var lagt til Rondablikk på Kvamsfjellet. Som ein del av møtet var representantar frå beitenæringa i Fronskommunane og representantar frå Nord-Fron og Sør-Fron kommunar invitert for å diskutere forvaltninga av jerv jf. gjeldande sonering. Det blei i samband med møte halde synfaring. Gjeldande sonering gjer at beiteområda på austsida i Fronskommunane ligg både innafor og utanfor jervsona. Dette medfører at den enkelte beitebrukaren har beitedyr både i jerveprioriterte område og beiteprioriterte område. Forvaltningsmessig er dette ein svært uheldig situasjon, både for beitebrukarane og forvaltningsmyndigheitene. Beiteområda på austsida i Fronskommunane blir delt i to. Soneringa samsvarar ikkje med utfordringane ved praktisk forvaltning, og soneringa gir eit kunstig skile mellom jerveprioriterte og beiteprioriterte område. Jerven sitt leveområde omfattar naturleg nok areal både innanfor og utanfor jervsona, og dette medfører at ein i praksis ikkje får ei tilstrekkeleg effektiv soneforvaltning.
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Dovre Returns from Harvard Divinity School Artist's Rendering of Missing
    ConverSAtion: an Printed on 100% Fargo Dome has update on student grand opening government recycled paper 10 ^^T"";" The Concordian Concordia College, Moorhead, Minnesota Volume 89, Number 11, December 4,1992 Dovre returns from Harvard Divinity School by Elizabeth Kllnker the changes are very intriguing, to compare Concordia to these participated daily, in a rich array full schedule, his wife Mardeth, especially the discussion other institutions. From this, Dr. of cultural events, public lectures, was involved in a structured news writer concerning multi-cultural Dovre came to the conclusion that symposiums, and concerts. These course that was related to her area Dr. Paul J. Dovre has recently education and what other nations Concordia was, "Right on track," activities were enjoyed of teaching. Thus, the trip was returned from his experience as a are doing. This topic was of which can be attributed to the immensely by both he and his filled with learning experiences visiting scholar at Harvard extreme interest to Dr. Dovre many initiatives and positive wife. He also had the chance to for both Dr. Dovre and his wife. University during the months of because it allowed him to learn energy here. use the library at Harvard, which Overall, Dr. Dovre thought that October and November. His trip more about other education Along With the many classes was quite impressive. While Dr. Cambridge was a wonderful place was filled with many positive systems as well as allowing him he attended. Dr. Dovre Dovre was keeping busy with his to be during an election season. experiences in which he gained a He said there was much greater knowledge of many Norway trip will include Nobel luncheon and Hamar visit excitement all around the East aspects in higher education.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • 10.-15. August
    Base Camp 2010 Rondane 10.-15. august DNT fjellsport Arendal Turprogram Dag 1 (tirsdag): Grimstad - Hafjell • Grimstad – Hafjell (48 mil / 8 t) • Avreise fra Harebakken bussterminal kl. 16:30 presis (minibuss eller privatbiler) • Ankomst Hafjell kl. 24:00 • Overnatting på Telenor-hytte eller annet alternativ Dag 2 (onsdag): Hafjell – Rondvassbu • Avreise fra Hafjell kl. 09:00 • Kjører E6 til Otta (11 mil / 2t) • På Otta tar vi av E6 til Mysuseter • På Mysuseter kjører vi på bomveg til Tjønnbakken og videre til Spranget • Herfra er det 6 km grusveg inn til Rondvassbu • Med mye utstyr anbefaler vi sykkel • Det er mulig å leie sykkel til kr 100 per vei • Det tar ca. 1,5 t å gå • Vi setter opp leiren ved Rondvassbu • Ca. kr 50 per pers per døgn – tilgang til WC/dusj Dag 2 (onsdag): Hafjell - Rondvassbu Bilvei: Oransje - Sykkelvei: Lilla (6 km) Dag 2 (onsdag): Rondvassbu Dag 2 (onsdag): Rondvassbu Dag 2 (onsdag): Storronden • Etter at leiren er etablert blir det topptur • Storronden: 2138 moh • Rondanes nest høyeste topp • 4 t opp / 2 ½ t ned (5 km en vei) • Turkart: Rondane Nord i 1:50.000 Storronden med Rondvassbu i forgrunnen Dag 2 (onsdag): Storronden Turbeskrivelse: Utsatt rute i dårlig vær og sterk vind. Topptur til dels i ur. Bratt opp bak Rondvassbu forbi stiskillet til Rondslottet – Storronden (her tar stien til Storronden av til høyre mot eggen nordøstover, merket men noe utydelig sti). Videre i slakere stigning, seinere bratt opp skråninger med ur og terrasser. Vidt utsyn fra toppen, som er Rondanes nest høyeste, 2138 moh.
    [Show full text]
  • THE FOLLOWING ITEMS HAVE BEEN REGISTERED: ÆTHELMEARC Abigail Kelhoge. Name. the Submitter Requested Authenticity for A
    ACCEPTANCES Page 1 of 36 October 2015 LoAR THE FOLLOWING ITEMS HAVE BEEN REGISTERED: ÆTHELMEARC Abigail Kelhoge. Name. The submitter requested authenticity for a "1390-1590 English" name. Abigail is dated between 1576 and 1599 and Kelhoge is dated to 1541, so this name meets the submitter’s request. Chaghagan Ghunan. Name. Delftwood, Barony of. Order name Order of the Blue Tulip and badge. (Fieldless) A tulip slipped and leaved azure. This badge is clear of conflict with the badge of Aodhnait Máire Siobhán ní Nuanáin: Ermine, a columbine azure slipped and leaved vert. There is a DC for fieldlessness and another DC for changing the orientation of the flower as the columbine in Aodhnait’s badge is pendant. Elizabeth Parker. Device. Chevronelly argent and vert, on a chief purpure an axe argent. Endless Hills, Barony of. Heraldic title Zule Pursuivant. Endless Hills, Barony of. Badge. Or, a zule vert. This badge does not conflict with the badge of Sheri Lynn of Emerson Lake: Or, a tower vert. There is a substantial change between a well-drawn zule and a tower. Nice badge! Gesa of Anglesey. Name. Jacob Martinson. Device. Argent, a marten statant and a bordure denticulada gules. Jean Hope of Hartstone. Name. Appearing on the Letter of Intent as Jean Hope, a timely correction noted that the submitted form is Jean Hope of Hartstone. Hartstone is the registered name of an SCA branch. This name combines a French given name and English byname. This is an acceptable lingual mix under Appendix C of SENA. We note that Jean is also found as an English given name used by both men and woman in the late 16th century (FamilySearch Historical Records), making this an entirely English name.
    [Show full text]
  • Fiskereglar for Skjåk 2020
    FISKEREGLAR FOR SKJÅK 2020 Fiskekort Alle personar over 16 år som vil fiske med oter/garn i Skjåk Almenning må ha gyldig fiskekort. Med stang og håndsnøre fiskar alle gratis opp til fylte 20 år, også utanbygds. 1. Innanbygds kan kjøpe fiskekort som gjeld for stongfiske, reiv, oter og garnfiske i Skjåk Almenning. 2. Utenbygdsbuande kan kjøpe fiskekort som gjeld for stong og oterfiske i heile Skjåk eller garnfiske (inkl. også stong og oter) i Skjåk Almenning. Stongfiske - fangstavgrensing Otta elv – frå Lom grense til Dønfoss Etter vedtak i Skjåk Utmarksråd er det tillate å fange, og avlive maks 1 fisk (ørret eller harr) over 35 cm per dag per fiskekort. Otta elv frå utløpet av Pollvatnet (terskel) til Pollfossen: Det er tillate å fange, og avlive maks 1 ørret over 35 cm per dag per fiskekort. Grunnen til innføring av fangstavgrensing er at ein ynskjer å avgrense uttak av stor fisk i vassdraget , då det som regel tek 6-8 år før ein fisk når ei lengde på 35 cm. Stor aure/harr er viktig å ta vare på av omsyn til forvaltning og for å gjere området meir attraktivt for fiske. Bruk av levande og daud fisk som agn er forbode - dette for å hindre spreiing av uynskte arter i vassdraga våre! Båtmotor (inntil 9,9 hk) kan nyttast søknadsfritt på Raudalsvatnet, Breidalsvatnet, Grønvatnet, Aursjoen, Skim, Kolbeinsvatnet og Liavatnet. Motor kan også nyttast på Leirungsvatnet, Torsvatnet og Lundadalsvatnet etter søknad. Garnfiske For fiske med garn i Skjåk Almenning er det fylgjande reglar om fisketid, maskevidder og antall garn: 1.
    [Show full text]
  • Download (496Kb)
    Metadata of the chapter that will be visualized online Chapter Title Locating Norway in ‘the North’: the Cultural Geography of Norway in Strickland’s ‘Arthur Ridley; or, a Voyage to Norway’ (1826) and Andersen’s ‘Elverhøi’ (1845) Chapter Sub-Title Chapter CopyRight - Year The Author(s) 2017 (This will be the copyright line in the final PDF) Book Name Romantic Norths Corresponding Author Family Name Carbone Particle Given Name Elettra Suffix Division Department of Scandinavian Studies Organization University College London Address London, UK Email Abstract Elettra Carbone compares the representation of Norway in a late-romantic British short story for children and in a Danish fairy tale: ‘Arthur Ridley; or, a Voyage to Norway’ (1826), by Agnes Strickland (1796–1874), and ‘Elverhøi’ (1845), by Hans Christian Andersen (1805–1875), one of the sources for Ibsen’s Peer Gynt (1876). Her purpose is not to uncover any genetic relationship between the narratives but rather to show how the different processes of cultural exchange obtaining between Britain and Norway, and between Denmark and Norway, influence the different ways in which Strickland and Andersen represent Norway. The manner in which these two texts seek to ‘place’ Norway in ‘the North’, Carbone shows, illustrates precisely how different dynamics of cultural exchange generate different versions of ‘the North’. 01 02 03 04 05 06 Locating Norway in ‘the North’: 07 08 the Cultural Geography of Norway 09 ’ ‘ 10 in Strickland s Arthur Ridley; 11 ’ 12 or, a Voyage to Norway (1826) 13 and Andersen’s ‘Elverhøi’ (1845) 14 15 16 17 Elettra Carbone 18 19 20 21 22 In The Idea of the North, Peter Davidson explores ‘the North’ as a shifting 23 idea, one that is relative and that ‘moves always out of reach, receding 24 towards the polar night’: for every North there always exists a further 1 25 North.
    [Show full text]
  • Stedsnavn I Nord-Østerdal
    Stedsnavn i Nord-Østerdal JON OLAV RYEN Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene KOLOFON FORLAG © Jon Olav Ryen Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene Kolofon Forlag AS 2015 Forside- og baksidefoto: Rondane, med Midtronden og Digerronden (foto: Geir Olav Slåen). Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiver Jon Olav Ryen Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Jon Olav Ryen Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Jon Olav Ryen ISBN 978-82-300-1287-1 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2015 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Forord ..................................................... 7 Innledning ............................................. 8 Bakgrunn, formål og metode ................. 8 Utvalg av stedsnavn ............................... 10 Skrivemåte og oppsett ............................ 12 Henvisninger, bruk av kilder ................ 13 Lydskrift .................................................. 14 Forkortelser, forklaringer ...................... 15 Stedsnavn .............................................. 17 Sørsamiske terrengord ....................... 483 Kilder ....................................................
    [Show full text]
  • Where the Views Captivate Buh
    WIN GREAT PRODUCTS FROM BERGANS HIKING WHERE THE VIEWS CAPTIVATE SVALBARD Sjuøyane Nordkapp Norden- Kvitøya skiøld- bukta Storøya ORVIN LAND GUSTAV V n e W LAND d r i j d Nordaustlandet NORWAY o j ef H j o i oodf n ALBERT I r l GUSTAV W d o LAND en p ADOLF HAAKON ANDRÈE e t Gamvik B n LAND te VII re North Cape n LAND t s LAND NY en 1368 S s e A 1454 FRIESLAND t rik Hurtigruten re Kapp E ik d Eidsvollfjellet te Er ngsfjorde t Mohn Abeløya 34 n r R Ko 1717 Berlevåg Ny Ålesund KONG KARLS Honningsvåg Kirkenes o Hiking regions: 1225 Newtontoppen Wilhelmøya Ri LAND 1085 val Kongsøya Kjøllefjord j E Fo Tre Kroner en OLAV V LAND su f r 1068 n Båtsfjord l d an e t Havøysund a PRINS OSCAR II Backlundtoppen Svenskøya n Varanger- Vardø N d LAND Kåfjord n KARLS s O un Spitsbergen e FORLAND lg a n a halvøya d e Barentsøya Porsanger- T s T e ord SABINE tr g t fj e Is te Varangerhalvøya t SOUTHERN NORWAY Page 6-11 Grumantbyen Longyearbyen halvøya n LAND 665 33 Nasjonalpark S Barentsburg Ifjord Kapp Linné Haastberget a Sveagruva NORDENSKJØLD 1 Setesdal Hammerfest s LAND Vadsø r S Edgeøya det NATHORST r d e n lsun n V a r a nge r f j o 2 Grenland el LAND o B e aSørøy Tana bru Grense WEDEL d E P JARLSBERG r rden Skaidi Jakobselv TORELL o jo 3 Middle-Telemark LAND j f v LAND f A ju Halvmåneøya Seiland r T Tonefjellet o 933 t Tusenøyane 4 West-Telemark Hornsundtind S 1430 Kirkenes SØRKAPP 5 Gaustatoppen LAND Stabbursdalen Lakselv Hopen Nasjonalpark 6 Rauland & Haukeli Sørkappøya Alta FJORD NORWAY Page 12-16 Ringvassøya NORWEGIAN SEA Karasjok 7 Stavanger &
    [Show full text]