Planbeskrivelse Med Konsekvensutredning

RAPPORT: 50-X-RAP-551 Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo Planbeskrivelse med konsekvensutredning

1. november 2018 / rev. 1.0

Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning

RAPPORT

OPPDRAG Forprosjekt Ny vannforsyning Oslo DOKUMENTKODE 50-X-RAP-551 EMNE Planbeskrivelse med konsekvensutredning TILGJENGELIGHET ÅPEN OPPDRAGSGIVER Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten OPPDRAGSLEDER Lars Hjermstad KONTAKTPERSON Lars Hem UTARBEIDET AV Jørgen Langgård

Sammendrag Dette er planbeskrivelsene med konsekvensutredning for ny vannforsyning til Oslo. Målet med prosjektet er å sikre Oslo tilstrekkelige mengder drikkevann. Mattilsynet har pålagt Oslo kommune å ha på plass en ny vannkilde senest i 2028.

Tiltaket består av vanninntak i Holsfjorden ved Vefsrud (Lier kommune). Videre råvannstunnelen mellom Holsfjorden og Huseby (Lier, Hole, Bærum og Oslo kommuner). Det anlegges et tverrslag i Franzefoss’ pukkverk på Steinshøgda for å kunne drive tunnelen. På Huseby bygges vannbehandlingsanlegg i fjell, administrasjonsbygg i Husebyskogen, atkomstvei og tunnel fra Sørkedalsveien og atkomstportal ved Makrellbekken. Så følger rentvannstunnel mellom Huseby og Voldsløkka. I Oslo etableres tverrslag ved Ullevål sykehus og en rømningsutgang i Mølleparken ved Akerselva. Planområdet er meget stort, men majoriteten av dette er anlegg under bakken. Det er små inngrep i dagen.

Ved etablering av planforslaget vil vannforsyningssikkerheten øke, og Mattilsynet krav om at en fullgod reservevannforsyning innfris. Dette er et svært viktig samfunnsformål, og konsekvensvurderingene viser at de negative konsekvensene er begrensede med stort sett liten negativ konsekvens. Måloppnåelsen er god. Prosjektet gir en fremtidsrettet, sikker og robust vannforsyning.

1.0 01.11.2018 Til kommunene Vegard Meland Lars Hjermstad Lars Hjermstad 0.1 15.10.2018 Til VAV Jørgen Langgård Vegard Meland Lars Hjermstad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning Innholdsfortegnelse

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ...... 5 1.1 Bakgrunn ...... 5 1.2 Formål ...... 5 1.3 Sikkerhet ...... 5 1.4 Tillatelse til planlegging i Marka ...... 5 1.5 Tidligere utredningsarbeid vannforsyning ...... 6 1.6 Forskrift om konsekvensutredninger ...... 7 1.7 Grensesnitt mot tillatelser etter sektorlovverk ...... 7 2 Rammer og føringer ...... 9 2.1 Mål, krav og dimensjoneringskriterier ...... 9 2.2 Vann- og avløpstekniske planer ...... 10 2.3 Overordnede planer ...... 10 2.4 Statlige bestemmelser og retningslinjer ...... 16 2.5 Andre føringer ...... 17 2.6 Oppsummering av mål for prosjektet ...... 17 3 Planprosess, medvirkning og informasjon ...... 20 3.1 Planprosess ...... 20 3.2 Medvirkning ...... 21 3.3 Informasjon ...... 21 4 Eksisterende situasjon ...... 23 4.1 Overordnet beskrivelse av plan- og utredningsområdet ...... 23 4.2 Lier kommune ...... 24 4.3 Hole kommune ...... 25 4.4 Bærum kommune ...... 25 4.5 Oslo kommune ...... 25 4.6 Berggrunnsgeologi ...... 28 4.7 Vannforsyningssystem ...... 30 5 Tiltaksbeskrivelse ...... 31 5.1 Formål ...... 31 5.2 Miljøprofil ...... 31 5.3 Vanninntak Vefsrud med atkomstvei (Lier og Hole kommuner) ...... 31 5.4 Råvannstunnel Holsfjorden–Huseby med tverrslag Steinshøgda (Lier, Hole, Bærum og Oslo kommuner) ...... 34 5.5 Vannbehandlingsanlegg med tilhørende dagsoneanlegg, Huseby (Oslo kommune) ...... 35 5.6 Rentvannstunnel Huseby–Mølleparken med tverrslag (Oslo kommune) ...... 45 5.7 Tidsplan ...... 48 5.8 Nødvendige offentlige og private tiltak ...... 49 5.9 Risiko- og sårbarhetsanalyse ...... 49 5.10 Forholdet til overordnede rammer og føringer ...... 50 5.11 Forhold til eksisterende næringsvirksomheter ...... 55 6 Konsekvensutredning ...... 56 6.1 Metode ...... 56 6.2 Prissatte konsekvenser (anleggskostnader) ...... 57 6.3 Ikke-prissatte konsekvenser ...... 58 6.4 Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser ...... 97 6.5 Sammenstilling av prissatte (anleggskostnader) og ikke-prissatte konsekvenser ...... 98 6.6 Konsekvenser i anleggsfasen ...... 98 6.7 Andre tema ...... 100 7 Måloppnåelse ...... 106 7.1 Utløsende behov ...... 106 7.2 Kommunemål og effektmål ...... 106 7.3 Mål fra miljøprogram ...... 106 7.4 Samfunnsmål ...... 107 8 Anbefaling ...... 109 9 Planforslagene ...... 110 9.1 Generelt ...... 110 9.2 Lier kommune ...... 110

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 3 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning Innholdsfortegnelse

9.3 Hole kommune ...... 114 9.4 Bærum kommune ...... 117 9.5 Oslo kommune ...... 120 10 Videre saksgang ...... 126 10.1 Planlegging ...... 126 10.2 Grunn- og rettighetserverv ...... 126 11 Dokumentinformasjon ...... 127 11.1 Vedlegg ...... 127 11.2 Referanser ...... 127

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 4 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1 Innledning

1 Innledning

1.1 Bakgrunn Oslo kommune må styrke sin overordnede vannforsyning med en bedre reserve- og beredskapsvannforsyning, samt tilrettelegge for å møte en betydelig befolkningsvekst i årene som kommer. Oslos vannforsyning er meget sårbar, og det er derfor nødvendig å etablere en ny uavhengig vannforsyning med råvannskilde, nytt vannbehandlingsanlegg og tilhørende overføringssystemer. Vann- og avløpsetaten (VAV) har undersøkt aktuelle muligheter og har utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU Ny vannforsyning Oslo)[4]. Behovet er også dokumentert i Hovedplan vannforsyning 2015-2030[1] og i ROS-analyser av vannforsyningen i 2011 og 2016[5]. VAV har i KVU Ny vannforsyning Oslo anbefalt Holsfjorden som ny råvannskilde. Råvann overføres fra Holsfjorden i en overføringstunnel frem til Oslo vest, hvor det planlegges et nytt vannbehandlingsanlegg. Fra vannbehandlingsanlegget bygges en rentvannstunnel frem til sentrale tilknytningspunkter til vannforsyningen i Oslo. I KVU-en ble lokalisering av nytt vannbehandlingsanlegg ikke besluttet[4]. En egen lokaliseringsutredning anbefaler Huseby som lokalisering av nytt vannbehandlingsanlegg[6]. Denne anbefalingen er grunnlag for planarbeidet. Mattilsynet har i brev datert 3. april 2017 gitt Oslo kommune pålegg om etablering av en fullgod reservevannforsyning innen 1. januar 2028.

1.2 Formål Det overordnede formålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av en ny uavhengig vannforsyning for Oslo kommune med ny råvannskilde, nytt vannbehandlingsanlegg og tilhørende overføringssystemer. Dette vil øke vannforsyningssikkerheten i Oslo kommune.

1.3 Sikkerhet Vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon. I lov om forebyggende sikkerhetstjeneste er det i § 17 beskrevet at hvert enkelt departement (i dette tilfellet Helse- og omsorgsdepartementet) utpeker skjermingsverdige objekter innen sitt myndighetsområde. Objektet Ny vannforsyning Oslo skal beskyttes mot såkalte tilsiktede uønskede hendelser, og informasjon om plassering av ulike anleggsdeler er derfor gradert, jf. sikkerhetslovens § 11. Det vil i planarbeidet derfor ikke bli vist detaljerte skisser eller tegninger av anleggene som beskrives. Autorisert personell fra respektive kommuner vil få nødvendig innsyn for videre planlegging og påfølgende tillatelser og kontroll.

1.4 Tillatelse til planlegging i Marka Tunnelen mellom Holsfjorden og Oslo vil delvis gå gjennom Marka. I henhold til § 6 i lov om natur- områder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) skal det før oppstart av planarbeid i Marka innhentes tillatelse til planlegging fra Klima- og miljødepartementet. Myndigheten er delegert til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i brev av 30. august 2017 gitt VAV tillatelse til planlegging i Marka.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 5 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1 Innledning

1.5 Tidligere utredningsarbeid vannforsyning

1.5.1 1970-tallet Da Oslo vokste og vannforbruket økte etter krigen ble det etter hvert igangsatt et arbeid for å utrede ytterligere vannkilder som kunne sikre nok vann i et langsiktig perspektiv. Flere overførings- alternativer fra de største innsjøene samt Glomma ble vurdert. I 1973 fattet Oslo kommune vedtak om å hente vann fra Holsfjorden i samarbeid med Asker og Bærum kommuner. I 1976 vedtok Oslo kommune å trekke seg fra samarbeidet om et felles vannverk med vann fra Holsfjorden. Grunnen var at vannforbruket i Oslo hadde stabilisert seg på et nivå omkring 110 millioner m3 og at innbygger- tallet gikk nedover.

1.5.2 1990- og 2000-tallet VAV utarbeidet i 1997 «Hovedplan for Oslos vannforsyning»[1]. I hovedplanen ble det nok en gang foreslått at Oslo skulle hente vann fra Holsfjorden for å styrke leveringssikkerheten og øke de tilgjengelige vannressursene. Oslo kommune vedtok i 1998 på nytt at Holsfjorden skulle inngå i det framtidige vannforsyningssystemet. Det ble igangsatt arbeid med teknisk forprosjekt og reguleringsplan med konsekvensutredning. Konsekvensutredningen forelå i 2001. Prosjekteringsgruppen anbefalte utbygging av et nytt vannbehandlingsanlegg i tilknytning til Hemingbanen på Slemdal eller ved Oset (Maridalsvannet). VAV valgte å lokalisere det nye vannbehandlingsanlegget som et separat anlegg på Brekke ved siden nær anlegget på Oset for å kunne benytte eksisterende hovedstruktur i vanndistribusjonssystemet. Utbygging av overføring fra Holsfjorden ble ikke gjennomført siden kostnadsanslaget var høyt, og bystyret ba VAV vurdere andre alternativer.

1.5.3 Konseptvalgutredning Ny vannforsyning Oslo (2016) Konseptvalgutredning (KVU) Ny vannforsyning Oslo[4] hadde som mål å beslutte ny råvannskilde med nødvendige tiltak for en ny og uavhengig vannforsyning til Oslo. Alle aktuelle råvannkilder i rimelig nærhet ble da vurdert. Mjøsa og Randsfjorden ble funnet å ligge for langt unna byen, og Hurdals- sjøen ble vurdert å ha for liten kapasitet. Randsfjorden ble vurdert for overføring til Gjerdingen nord i Nordmarka for å styrke kapasiteten i Nordmarksvassdraget. Langlivassdraget ble også vurdert over- ført til Fyllingen i Nordmarksvassdraget og som eget alternativ som en første etappe til Holsfjorden. Glomma, Øyeren og Holsfjorden ble vurdert som aktuelle råvannskilder i KVU-en. I tillegg ble avsalting av sjøvann som en del av et konsept med utbygging av reservevannforsyning vurdert. Nytt uavhengig vannbehandlingsanlegg er ansett som nødvendig uansett valg av råvannskilde. KVU-en anbefaler Holsfjorden som ny råvannskilde med overføring av råvann til nytt vannbehandlingsanlegg lokalisert i Oslo vest. Dette konseptet er betegnet som 2B. Flere aktuelle alternativer ble vurdert uten at det i KVU ble besluttet eller anbefalt en bestemt lokalisering ut fra vann- og avløpstekniske vurderinger. Bogstad, Fossum og Huseby er i KVU ansett som tilnærmet likeverdige alternativer sett i et vann- og avløpsteknisk perspektiv.

1.5.4 Lokalisering av vannbehandling vest (2017) Huseby, Bogstad (begge Oslo kommune) og Fossum (Bærum kommune) ble i KVU trukket fram som mulige lokaliseringer av nytt vannbehandlingsanlegg i konsept 2B. Fagrapport «Lokalisering av vannbehandling vest»[6] belyser tekniske, kostnadsmessige og miljøfaglige konsekvenser ved lokalisering på disse stedene, sammenstiller konsekvensvurderinger og anbefaler plassering. Vurderingene viser at det er små forskjeller mellom alternativene når det gjelder de tekniske kriteriene. Alle tre alternativer muliggjør tilfredsstillende løsninger for geologi/anleggsteknikk, råvanns- og

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 6 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1 Innledning

rentvannstunnel, drenering og avløp, strømforsyning samt risiko og sårbarhet. Det er enkelte, mindre forskjeller i type og omfang av de tekniske løsningene for alternativene, men dette gir utslag i kostnader og er ikke vektlagt i de tekniske kriteriene i sammenstillingen. Beregninger viser at Huseby er det rimeligste av de tre vurderte lokaliseringene. Bogstad og Fossum er beregnet å være henholdsvis 125 og 287 millioner kroner dyrere enn Huseby. Miljøfaglig vil alle lokalitetene berøres negativt av tiltaket. Bogstad vurderes å gi vesentlig større negative konsekvenser enn Huseby og Fossum, først og fremst grunnet områdets verdi. Totalt viser vurderingene av tekniske kriterier, kostnader og miljøfaglige kriterier at det er kostnader og miljøfaglige forhold som er utslagsgivende for anbefaling. Det er vesentlige ulikheter mellom de vurderte alternativene når det kommer til kostnader og miljøfaglige forhold, og det vurderes at grunnlaget i fagrapporten er tilfredsstillende for å fatte beslutning om lokalisering. Basert på resultat- ene av vurderinger og beregninger anbefaler rapporten Huseby som lokalisering av nytt vannbehandlingsanlegg i Oslo vest.

1.6 Forskrift om konsekvensutredninger Forskrift om konsekvensutredninger (2017) stiller krav til hvilke planer og tiltak som skal ha planprogram og/eller konsekvensutredning. Planarbeidet omfattes etter forslagsstillers vurdering av § 8 om «planer og tiltak som skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger», jf. vedlegg II punkt 10, bokstav e, f, j og m, samt potensielt punkt 11, bokstav k. Planarbeidet skal da vurderes etter kriteriene for «vesentlige virkninger for miljø og samfunn» i § 10. Det vurderes at planarbeidet omfattes av kriterier i § 10 bokstav a, samt potensielt bokstav b og g. Forslagsstiller vurderer at planarbeidet omfattes av forskrift om konsekvensutredninger, og at det må utarbeides konsekvensutredning. For tiltak listet opp i vedlegg II stiller ikke forskriften krav om at det skal utarbeides planprogram. Dette er likevel gjort siden forslagsstiller fant det hensiktsmessig med et planprogram for å samle og forankre rammer og føringer for planarbeidet.

1.7 Grensesnitt mot tillatelser etter sektorlovverk

1.7.1 Vannuttak Uttak av vann til vannforsyning er unntatt krav til reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven § 1-3, og må omsøkes i medhold av lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig myndighet. Parallelt med plansaken arbeides det med søknad om konsesjon for vannuttak og fysisk inngrep i Holsfjorden. Saksnummer hos NVE er 201706551.

1.7.2 Strømforsyning I forbindelse med etablering av ny vannforsyning kan det bli nødvendig å etablere ny eller forsterke eksisterende strømforsyning til framtidige anlegg og midlertidige rigg- og anleggsområder. Etablering av ny strømforsyning er unntatt krav til reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven § 1-3, og vil omsøkes og etableres i medhold av lov om energi. Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig myndighet.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 7 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1 Innledning

1.7.3 Drikkevannsforsyning I forbindelse med etablering av ny vannforsyning vil det bli nødvendig med plangodkjenning, jf. forskrift om vannforsyning og drikkevann § 18. Plangodkjenningen utføres av Mattilsynet, og den skal være gjennomført før byggestart. Plangodkjenningen har ikke noe grensesnitt mot reguleringsplan med konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven, og skjer som en egen prosess.

1.7.4 Utslipp I forbindelse med etablering av ny vannforsyning vil det bli nødvendig med søknader om utslippstillatelser, jf. forskrift om begrensning av forurensning. Søknader om utslippstillatelser har ikke grensesnitt mot reguleringsplan med konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven, og skjer som en egen prosess.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 8 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 Rammer og føringer

2 Rammer og føringer

2.1 Mål, krav og dimensjoneringskriterier

2.1.1 Kommunemål og effektmål Det overordnede målet for Oslo kommune er å sikre byen to uavhengige systemer for vannforsyning. Dette er uttrykt som kommunemål på følgende måte:

Den direkte virkning eller effekt som tiltaket skal gi for brukerne er uttrykt som effektmål. Figur 2-1 viser oversikt over effektmål for tiltaket.

Figur 2-1: Oversikt over effektmål og indikatorer for tiltaket

Kvalitet og leveringssikkerhet i vannforsyningen er nedfelt som krav i forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften), og det er disse kravene som VAV skal innfri og overholde. Etatens vurdering er at de måltall som skal benyttes må relatere seg til forskriftens krav, og at det ikke er hensiktsmessig å pålegge seg strengere krav enn det som er nedfelt i forskriften.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 9 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 Rammer og føringer

2.1.2 Dimensjoneringskriterier Et viktig grunnlag for å utarbeide dimensjoneringskriteriene er prognoser for fremtidig vannforbruk. For Oslo er næringsforbruket kraftig redusert de siste årene siden mange industrivirksomheter er flyttet ut av byen. Det innebærer at det i første rekke er befolkningsutviklingen, sammen med utviklingen av spesifikt vannforbruk og lekkasjer, som blir den dominerende faktor i prognosene for fremtidig vannforbruk. Forprosjektet legger til grunn de prognoser som ble utarbeidet i forbindelse med Hovedplan vannforsyning 2015–2030[3]. Tabell 2-1 viser ulike scenarier for utviklingen av vannforbruket. Det er ikke sett behov for å revidere disse prognosene da både nytt overførings- system og vannbehandlingsanlegg vil kunne utvides vesentlig om behovet skulle endre seg. Tabell 2-1: Oversikt over minimum, maksimum og mest sannsynlig vannforbruk for 2030, 2045 og 2060 2030 2045 2060 (mill. m3/år) (mill. m3/år) (mill. m3/år) Minimum-scenario 74 72 72 Mest sannsynlige scenario 89 101 115 Maksimum-scenario 120 146 179

Nytt vannbehandlingsanlegg dimensjoneres for en planhorisont på 30-35 år. Dette anslås å være omtrentlig levetid på maskinell utrustning/prosessanlegg. Planlagt åpning av vannbehandlingsanlegget er i 2028. Det dimensjoneres for maksimalt døgnforbruk ved mest sannsynlige scenario i 2060, som er 367 000 m3/døgn. Anlegget planlegges slik at det det senere kan utvides både i kapasitet og i rensetrinn. Minste praktiske tunneltverrsnitt er så stort at dette ikke vil være en begrensning. Dimensjonerende kildekapasitet for ny vannkilde baseres på maksimum scenarium for årsforbruket i 2060, som er ca. 179 mill. m3/år.

2.2 Vann- og avløpstekniske planer

2.2.1 Hovedplan vannforsyning 2015–2030 (2015) Hovedplan vannforsyning er den overordnede planen for vannforsyning i Oslo. Hovedplanen blir revidert hvert fjerde år. Gjeldende hovedplan er for perioden 2015-2030[3]. Planen gir en beskrivelse av satsningsområder, rammer og føringer, overordnede mål, status for mål og tiltak, hovedtiltak i planperioden, økonomi og oppfølging av planen. Hovedplan vannforsyning ligger til grunn for planarbeidet.

2.2.2 Oppsummering av ROS-analyse Vannforsyning i Oslo kommune (2016) Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av vannforsyningen[5] underbygger behovet en ny vannforsyning med tilstrekkelig kapasitet og redundans. Dagens situasjon beskrives som uakseptabel. Hovedrapporten er gradert iht. til sikkerhetslovens §§ 11 og 12. VAV har utarbeidet en kortversjon av analysen som et tilgjengelig offentlig dokument.

2.3 Overordnede planer Det finnes en rekke overordnede planer i de respektive fylker. De fleste av disse har ingen eller liten relevans for tiltaket, og omtales derfor ikke.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 10 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 Rammer og føringer

2.3.1 Buskerud fylkeskommune

Fylkesplan for Buskerud Det finnes for tiden ingen gjeldende fylkesplan for Buskerud.

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016–2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016–2021[8] gir rammer og føringer for hvordan vannmiljøet og vannressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Vannregionen omfatter blant annet Drammensvassdraget. Planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann og setter frister for når miljømålene skal nås.

Regional plan for kulturminnevern i Buskerud Hovedmålet i regional plan for kulturminnevern i Buskerud 2017–2027[9] er «bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling». Planområdet berører ingen kulturmiljøer som er trukket fram som spesielt viktige i den regionale planen.

2.3.2 Akershus fylkeskommune

Fylkesplan for Akershus Det finnes for tiden ingen gjeldende fylkesplan for Akershus.

Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007–2018 Hovedmålet med kulturminnepolitikken i Akershus er å ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskapning. Planen gir blant annet en oversikt over kjente verdier når det gjelder kulturminner og kulturmiljøer, samt mål, strategier og tiltak[10].

Regional plan for masseforvaltning Målene med regional plan for masseforvaltning[10] er å sikre byggeråstoff og uttaksområder for framtidige behov i Akershus, sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering, sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser og redusere miljø- og samfunnsbelastning fra masseuttak, massehåndtering og massetransport. For å nå disse målene, må det satses generelt på økt kompetanse, samarbeid og dialog, utvikling av juridiske virkemidler og framtidige løsninger.

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016–2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016–2021[7] gir rammer og føringer for hvordan vannmiljøet og vannressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Vannregionen omfatter blant Oslomarkavassdragene. Planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann, og setter frister for når miljømålene skal nås.

2.3.3 Lier kommune

Kommuneplanens arealdel 2009–2020 Planområdet for ny vannforsyning er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål i kommuneplanens arealdel, se figur 2-2. Deler av planområdet er i tillegg markert med en hensynssone for ras- og skredfare. Bestemmelsens § 7-2 har et generelt forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag i LNF-områder. Bygge- og anleggstiltak tillates ikke nærmere Holsfjorden enn 100 meter.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 11 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 Rammer og føringer

Hole kommune

Vefsrud

Holsfjorden

Figur 2-2: Utsnitt fra kommuneplanen for Lier i Vefsrudområdet der vanninntaket planlegges. Grønn farge er LNF-område, mens skraverte områder H310 er hensynsone

Energi- og klimaplan for Lier kommune 2017-2020 Energi- og klimaplanens visjon er at Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn gjennom energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp gjennom andre tiltak, som for eksempel mer bruk av miljøvennlig transport og redusere energiforbruk i vann- og avløpssystemet.

Temaplan for fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune (2015) Temaplanens mål er å redusere tap av kulturminner og kulturmiljøer og sikre langsiktig vern og bruk av viktige kulturminner og kulturmiljøer i Lier. Det er registrert flere automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men ingen spesielt viktige, bevaringsverdige kulturmiljøer.

2.3.4 Hole kommune

Kommuneplanens arealdel 2009–2019 Planområdet er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål (vest for Sollihøgda) samt byggeområder for bolig, næring og kommunaltekniske anlegg (Sollihøgda) i kommuneplanens arealdel. Fokusom- råder for arealdelen er forvaltning av arealer/naturressurser, byggeområder dimensjonert for vedtatt vekst, utbyggingstakt/vekstretning, bærekraftperspektivet og viktige ledd i kommunikasjonssystem- et. Bestemmelsenes § 2-3 setter et generelt forbud mot tiltak mv. i 100 meters-beltet til vassdrag.

Kommunedelplan for Sollihøgda (under arbeid) Planområdet er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål, byggeområder for sentrumsformål, bolig, næring, idrettsanlegg og andre typer bebyggelse og anlegg, grønnstruktur samt veiformål i kommunedelplanen. Kommunedelplanen er vedtatt av Hole kommune med innsigelse fra Fylkes- mannen i Buskerud og skal endelig avgjøres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 12 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 Rammer og føringer

2.3.5 Bærum kommune

Kommuneplanens arealdel 2015–2030 Kommuneplanens arealdel for Bærum kommune legger til grunn en arealstrategi som blant annet utvikler hovedutbyggingsretningene Fornebu, Sandvika og Fossum og for øvrig begrenser bolig- bygging i resten av kommunen samt sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonene og i byggesonen mellom marka og fjorden. Det skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv. Tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres. Avtjerna er avsatt som utbyggingsområde for bolig. Planområdet strekker seg gjennom hele Bærum og omfatter i hovedsak landbruks-, natur- og friluftsområder, til dels med hensynssoner og båndleggingssoner, men også eksisterende og framtidige byggeområder. Franzefoss Pukk på Steinshøgda foreslås som tverrslag og midlertidig rigg- og anleggsområde. Dette arealet er vist som eksisterende og framtidig område for råstoffutvinning, se figur 2-3.

Figur 2-3: Utsnitt fra kommuneplanen til Bærum. På Steinshøgda er det vist eksisterende og fremtidig råstoffutvinning (lys og mørk brun)

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2010–2020 Kommunedelplanens mål er bevaring av kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Ankerveien foreslås avsatt som prioriterte større kulturmiljøer.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 13 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 Rammer og føringer

2.3.6 Oslo kommune

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Oslo kommune legger til grunn en byutviklingsstrategi som sikrer en bærekraftig regional vekst, hvor veksten utnyttes til å øke Oslos attraktivitet og konkurranse- dyktighet og med tilstrekkelig potensial for bolig- og næringsutvikling. Strategien innebærer i stor grad en videreføring av planlagt og pågående utvikling. Husebyskogen og Makrellbekken er i plankartet avsatt til formålet «eksisterende grønnstruktur» (figur 2-4). Mærradalen er i tillegg båndlagt som naturmiljø. Sørkedalsveien 15 («FO-bygget») med omkringliggende arealer er vist som utviklingsområde ytre by med krav om felles planlegging. Huse- byplatået er i hovedsak er avsatt til «nåværende bebyggelse og anlegg». Av de andre områdene som påvirkes er Ullevålområdet avsatt til «nåværende bebyggelse og anlegg», mens Mølleparken er avsatt til «grøntområde» (figur 2-5). Lysakerelva er regulert til friområde.

Figur 2-4: Utsnitt fra kommuneplanen for Oslo som viser Husebyområdet

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 14 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 Rammer og føringer

Figur 2-5: Utsnitt fra kommuneplanen for Oslo som viser Ullevålområdet og Mølleparken

Kommunedelplan for torg og møteplasser Kommunedelplanens mål er å tilrettelegge for etablering av nye og videreutvikling av eksisterende møteplasser for hele Oslos byggesone utenom sentrumsområdet, herunder blant annet å gi rom for ulike aktiviteter og brukergrupper, og sørge for en sammenhengende struktur av de ulike typene torg og møteplasser i tett og ytre by. Husebyskogen og Makrellbekken er angitt som «annen overordnet møteplass». Turveier gjennom Husebyskogen og Makrellbekken er i tillegg angitt som overordnet forbindelse.

Kommunedelplan for Akerselva miljøpark Kommunedelplanens mål er å utvikle området som et nasjonalt og lokalt område for rekreasjon og læring. Naturverdiene i vann, landskap, vegetasjon, plante- og dyreliv skal sikres.

Kommunedelplan for Lysakerelva Kommunedelplanens mål er å sikre de store naturverdiene som er knyttet til vassdraget. Planen omfatter Lysakerelva fra Bogstadvannet til fjorden.

Plan for hovedsykkelveinett i Oslo Sørkedalsveien ved Huseby er en del av det foreslåtte hovedsykkelveinettet i Oslo. Morgedalsvegen/ Smithsvingen ved Huseby er angitt som trasé med blandet trafikk.

Byøkologisk program Byøkologisk program er kommunes overordnede miljøprogram. Det er har åtte innsatsområder: 1. Oslo skal redusere støy, luftforurensing og klimagassutslipp 2. Oslo skal ha et miljøeffektivt transportsystem 3. Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling med miljøvennlige bygningsmiljøer og byrom 4. Oslo skal ha kretsløpsbasert avfallshåndtering 5. Oslo skal bevare og styrke sin blågrønne struktur 6. Oslo skal ha en miljøeffektiv kommuneforvaltning 7. Oslo skal samarbeide med innbyggerne, næringslivet og staten for et bedre oslomiljø

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 15 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 Rammer og føringer

8. Oslo skal bidra til og samarbeide for et bedre miljø regionalt, nasjonalt og globalt. Hver av disse er delt opp i delmål med ulike tiltak og strategier for å nå målene. I tillegg er det definert indikatorer som er utvalgte nøkkeltall som skal måles regelmessig.

Handlingsplan for klima og miljø Som et ledd i Oslo kommunes arbeid med klima og miljø er det utarbeidet en handlingsplan[25]. Plan- en er et ledd i arbeidet med å følge opp kommunens mål på klima- og miljøområdet ved å prioritere, integrere og tilrettelegge i kommunens prosesser. Temaområdene som behandles er: klima, luftkvalitet, støy, transport og mobilitet, energi, byutvikling, blågrønne strukturer og biologisk mangfold.

2.4 Statlige bestemmelser og retningslinjer

2.4.1 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Formålet med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjene er mindre sentrale for den type arealbruk som planarbeidet omfatter.

2.4.2 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) Viktige nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov, samt å ivareta det offentliges ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Formålet med de rikspolitiske retningslinjene er blant annet å:  Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.  Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling.  Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging, eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at dagens, eller fremtidens behov ikke blir oppfylt.

2.4.3 Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994) Både Tyrifjorden og Oslomarkavassdragene er vernet, og rikspolitiske retningslinjer gjelder. Verneformålet avgrenset slik:  vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse,  andre deler av nedbørfeltet som har betydning for vassdragets verneverdi. De nasjonale mål for forvaltningen av de vernede vassdrag er gitt ved Stortingets behandling av verneplanene for vassdrag, bl.a. i Innst. S. nr. 10 (1980–81). For å oppnå målene må det særlig legges vekt på å:

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 16 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 Rammer og føringer

 unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø,  sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene,  sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner,  sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi,  sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket.

2.4.4 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) Hensikten med retningslinjen[29] er å forebygge helseeffekter som følge av støy gjennom god arealplanlegging. Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder, som for eksempel veianlegg og industrivirksomhet.

2.4.5 Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520/2012) Hensikten med retningslinjen[30] er å forebygge helseeffekter ved luftforurensning gjennom god arealplanlegging. Retningslinjen gir anbefalte utendørs luftforurensningsgrenser ved etablering av nye luftforurensningskilder, som for eksempel veianlegg og industrivirksomhet. Retningslinjen gjelder svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2).

2.5 Andre føringer  Tildelingsbrev fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel til Vann- og avløpsetaten (2018)  Klima- og energistrategi for Vann- og avløpsetaten (2018–2020)  Forskrift om begrensning av støy i Oslo kommune  Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015)  Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging (2017)  Medvirkning i planlegging (veileder H-3202 B)

2.6 Oppsummering av mål for prosjektet

2.6.1 Kommunemål og effektmål Tabell 2-2 viser oversikt over kommunal og effektmål for tiltaket. Tabell 2-2: Oversikt over kommunemål og effektmål for tiltaket

Kommunemål Effektmål

Vi skal gi rent vann til nytte for mennesker Nok vann til alle formål og natur God drikkevannskvalitet

Godt drikkevann til alle tider

Tiltaket skal ikke forringe miljø eller naturverdier

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 17 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 Rammer og føringer

2.6.2 Mål fra miljøprogram Det er som grunnlag for planleggingsarbeidet utarbeidet et miljøprogram[39]. Miljøprogrammet oppsummerer de miljømål, ambisjoner og føringer innen miljø, som er gitt i diverse underlag og strategidokumenter. Tabell 2-3: Oversikt over mål fra miljøprogram

Mål Undermål

Vi skal redusere våre klimagassutslipp. - 90 % av bidragsyterne til klimagassutslipp i anleggets levetiden skal identifiseres - 50 % reduksjon av CO2-utslipp innen - Prosjektet skal ha fossilfri byggeplass, eventuelt 2020 utslippsfri anleggsplass - 95 % reduksjon av CO2-utslipp innen - Prosjektet skal legge til rette for bruk av null- 2030 utslippskjøretøy/bærekraftig biodrivstoff - Alle anskaffelser som kan medføre redusert miljøbelastning og eller reduserte klimagassutslipp skal stille miljøkrav og ha vekting av miljøkriterier Vi skal ha effektiv energiutnyttelse. Velge Prosjektet skal identifisere muligheter for redusert energieffektiv teknologi ved bygging av nye energibruk og øke andelen fornybar energi: anlegg og ved større vedlikeholdsarbeid, - Administrasjonsbygg på Huseby skal ha slik at levetids- og bærekraftperspektivene passivhusstandard/plusshus/nullenergi/BREEAM- blir ivaretatt standard (for eksempel «Excellent») - Underjordiske anlegg skal vurdere energibruk for ventilasjonsløsninger Oslo skal være en grønn og levende by Redusere utslipp til vassdrag og fjord: - Null uhellsutslipp i anleggsfase - Null uhellsutslipp i driftsfase Tiltaket skal ikke forringe miljø eller - Tiltak skal ikke ha påført marka eller andre naturverdier verdifulle naturområder ubotelig skade som følge av senket grunnvannsstand - Tiltaket skal ikke medføre varig beslag av verdifulle natur- og friluftsområder Anleggsfasen skal gjennomføres med minst - Ingen skader eller vesentlige ulemper skal mulig ulemper for naboer og trafikk påføres naboer og andre interessenter fra anleggsvirksomheten - Det skal ikke forekomme setningsskader på bygninger og konstruksjoner

2.6.3 Samfunnsmål Det overordnede samfunnsmålet i dette prosjektet er å sikre befolkningen i Oslo kommune en tilfredsstillende drikkevannsforsyning. Dette er grunnleggende for et velfungerende samfunn. Det finnes utover dette en rekke ulike samfunnsmål for arealplanlegging, som er forankret i blant annet lover, forskrifter, Stortingsmeldinger, rundskriv, overordnede planer, bestemmelser og retningslinjer.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 18 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 Rammer og føringer

Gjeldende nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon i 2015 og gir en god oversikt over de mest sentrale samfunnsmålene innen planlegging. De samfunnsmålene som er relevante for ny vannforsyning er oppsummert i tabell 2-4. Tabell 2-4: Oversikt over samfunnsmål som kan være relevante for prosjektet ny vannforsyning

Mål Undermål (forventninger)

Et klimavennlig og sikkert - Legge vekt på reduksjon av klimagassutslipp, energiomlegging og samfunn energieffektivisering gjennom planlegging - Hensynta klimaendringer og risiko og sårbarhet Aktiv forvaltning av natur- og - Identifisere og ivareta viktige verdier av naturmangfold, kulturminneverdier landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø

Framtidsrettet - Sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig næringsutvikling, innovasjon utvinning og avveie dette mot andre miljø- og og kompetanse samfunnsinteresser - Hensynta Forsvarets arealbehov når dette er nødvendig for å ivareta landets forsvarsevne i henhold til nasjonale forsvarsplaner Helse og trivsel - Trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning - Ivareta naturverdier og legge til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 19 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 3 Planprosess, medvirkning og informasjon

3 Planprosess, medvirkning og informasjon

3.1 Planprosess

3.1.1 Varsling av oppstart og offentlig ettersyn av forslag til planprogram I henhold til plan- og bygningslovens §§ 12-8, 12-9 ble det 17. januar 2018 kunngjort oppstart av arbeid med detaljreguleringsplaner og utbyggingsavtaler samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram for detaljreguleringsplaner med konsekvensutredning for ny vannforsyning til Oslo. Kunn- gjøringen skjedde ved brev til offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner, grunneiere, naboer og andre berørte, samt på nettsidene til Vann- og avløpsetaten, Lier, Hole, Bærum og Oslo kommuner. Frist for uttalelse ble satt til 1. mars 2018, senere utvidet til 19. mars. Kopier av varslingsmaterialet er samlet i et eget hefte[55] som følger planbeskrivelse med konsekvensutredning. Det ble til sammen mottatt 66 uttalelser, hvorav 9 fra kommunale instanser og foretak, 14 fra statlige og regionale instanser og foretak, 11 fra interesseorganisasjoner og 31 fra privatpersoner og private foretak. Uttalelsene er samlet i et eget dokument[60], og er oppsummert og kommentert i egne rapporter per kommune[56],[57],[58],[59].

3.1.2 Varsling av utvidet planavgrensning #1 Som følge av politisk vedtak i planutvalget samt innspill fra grunneier ble det i brev datert 21. mars 2018 varslet en mindre utvidelse av planområdet i Lommedalen for å ivareta en mulig lokal løsning for massehåndtering. Frist for uttalelser til varslingen ble satt til 23. april 2018. Det ble til sammen mottatt åtte uttalelser, hvorav én fra kommunale instanser og foretak, to fra statlige og regionale instanser og foretak og fem fra privatpersoner og private foretak. Uttalelsene er oppsummert og kommentert i dokumentene omtalt i avsnitt 3.1.1.

3.1.3 Fastsettelse av planprogram Forslagsstiller oversendte forslag til planprogram for fastsettelse av planmyndighetene ved brev datert 9. april 2018. Planprogrammet ble fastsatt på følgende tidspunkter:  Lier kommune: 5. juni 2018 i Planutvalget (sak 53/2018)  Hole kommune: 19. juni 2018 i Kommunestyret (sak 037/18)  Bærum kommune: 24. mai 2018 i Planutvalget (sak 105/18)  Oslo kommune: 6. juni 2018 av Plan- og bygningsetaten (administrativt vedtak, sak 201708944)

3.1.4 Varsling av utvidet planavgrensning #2 Som følge av politisk vedtak i planutvalget samt innspill fra grunneier ble det i brev datert 25. juni 2018 varslet en større utvidelse av planområdet i Lier, Hole, Bærum og Oslo kommuner for å ivareta geologisk optimalisering av tunneltrasé. Frist for uttalelser til varslingen ble satt til 3. september 2018. Det ble til sammen mottatt 26 uttalelser, hvorav 5 fra kommunale instanser og foretak, 12 fra statlige og regionale instanser og foretak, 1 fra interesseorganisasjoner og 8 fra privatpersoner og private foretak. Uttalelsene er oppsummert og kommentert i dokumentene omtalt i avsnitt 3.1.1.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 20 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 3 Planprosess, medvirkning og informasjon

3.2 Medvirkning

3.2.1 Planmyndigheter Det er underveis i planprosessen avholdt jevnlige dialogmøter med planmyndighetene i alle fire kommuner, hvor aktuelle saker er løpende drøftet og avklart.

3.2.2 Kommunale etater og foretak Det er underveis i planprosessen avholdt dialogmøter med følgende kommunale etater og foretak:  Bærum kommune, Næringsavdelingen  Oslo kommune, Bymiljøetaten  Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten

3.2.3 Statlige og regionale etater og foretak Det er underveis i planprosessen avholdt dialogmøter med følgende statlige og regionale etater og foretak:  Akershus fylkeskommune  Fylkesmannen i Oslo og Akershus  Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)  Statens vegvesen  Statnett SF

3.2.4 Interesseorganisasjoner Det er underveis i planprosessen avholdt dialogmøter med følgende interesseorganisasjoner:  Lommedalens Vel  Husebyåsen Vel  Montebello Vel  Røa IL

3.2.5 Privatpersoner og private foretak Det er underveis i planprosessen avholdt dialogmøter med flere direkte berørte grunneiere.

3.3 Informasjon

3.3.1 Åpne informasjonsmøter Det er avholdt flere åpne informasjonsmøter i forbindelse med varsling av oppstart og offentlig ettersyn av forslag til planprogram:  28. januar 2018, Lommedalsveien 239 (Mølladammen skole), Bærum  30. januar 2018, Sørkedalsveien 150 («FO-bygget»), Oslo  13. februar 2018, Sørkedalsveien 150 («FO-bygget»), Oslo  18. april 2018, Skoleveien 11, Lier Det er videre avholdt åpne informasjonsmøter i forbindelse med varsling av utvidet planområde i Lier, Hole, Bærum og Oslo:  Mandag 20. august 2018, Lommedalsveien 239 (Mølladammen skole), Bærum

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 21 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 3 Planprosess, medvirkning og informasjon

 Onsdag 22. august 2018, Sørkedalsveien 150 («FO-bygget»), Oslo  Torsdag 23. august 2018: Kristiansands gate 2 (Sagene samfunnshus, Oslo) Det vil i tillegg bli gjennomført åpne informasjonsmøter Lier, Bærum og Oslo i forbindelse med offentlig ettersyn av planforslaget.

3.3.2 Brosjyre Ved varsel av planoppstart ble det sendt ut brosjyre til alle husstander innenfor varslet plangrense med orientering om prosjektet.

3.3.3 Prosjektnettside Prosjektet har etablert og oppdatert en prosjektnettside, hvor det underveis i planprosessen er lagt ut generell informasjon og oppdateringer av status. Prosjektnettsidens adresse er: http://www.oslo.kommune.no/ny-vannforsyning

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 22 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4 Eksisterende situasjon

4 Eksisterende situasjon

4.1 Overordnet beskrivelse av plan- og utredningsområdet Planområdet strekker seg over ca. 25 km fra Holsfjorden i Lier kommune via Hole og Bærum kommuner til Voldsløkka og Bjølsen i Oslo kommune. Totalt omfatter planområdet et areal på ca. 24 km². Figur 4-1 vise avgrensning.

Figur 4-1: Oversiktskart over planområdet. Merk at det aller meste av berørt område ligger under bakken

Figur 4-2: Oversiktskart over planområdet vist på flyfoto. Merk at det aller meste av berørt område ligger under bakken

Klimaet i området er kjennetegnet med normalt stabile vintre med og forholdsvis varme somrer. Årsnedbøren varierer normalt fra ca. 750 mm til 1000 mm. Nedbøren er størst i åstraktene og i de vestlige delene. Figur 4-2 viser planavgrensning på flyfoto. Det gir en overordnet oversikt over dagens arealbruk på strekningen. Vegetasjonsmessig er området preget av lang tids jordbruk i dalene, mens åsene i

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 23 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4 Eksisterende situasjon

hovedsak har grankledde lier og furudominans i områder med tynt løsmassedekke. Kulturlandskapet er over tid blitt endret fra et åpent landbruksareal med spredt gårdsbebyggelse til utbygde områder. Verdifulle kulturlandskap finnes, også i naturmangfoldsammenheng. Edelløvskog forekommer flekkvis, særlig i sørvendte skråninger og rasmarker. Det er flere myrer i markaområdene. Tyrifjorden er Norges femte største innsjø. Sammen med Steinsfjorden utgjør innsjøsystemet en sammenhengende vannflate på 136 km². Storelva er hovedtilsigskilde, med innløp i fjordarmen Nordfjorden i nord og utløp fra fjordarmen Vestfjorden i sørvest. Holsfjorden er den fjordarmen som går ned mot Sylling i sørøst og er lite påvirket av gjennomstrømningen av Storelva gjennom Nordfjorden – Vestfjorden. Holsfjorden er en av Norges dypeste innsjøer med et største dyp på 295 meter. Tyrifjorden er en klarvannsjø og lite humuspåvirket, har lav turbiditet og et midlere siktedyp på 6,5 meter (8 meter i søndre del av Holsfjorden). Den må regnes som relativt ionefattig med en ledningsevne på ca. 3,2 mS/m og har en nøytral surhetsgrad (pH) på ca. 7. Mengden organisk substans, målt som total organisk karbon (TOC), ligger på ca. 2,7 mg C/I. Fargen ble i 1999-2000 målt til ca. 13-15 Pt/l. Bakteriologisk er Holsfjorden av generell god kvalitet. Samlet sett er Tyrifjorden og Holsfjorden godt egnet som drikkevann.

4.2 Lier kommune Planområdet strekker seg fra Holsfjorden til grense med Hole kommune og utgjør til sammen 734 dekar. Figur 4-3 gir avgrensning.

Figur 4-3: Planområdet i Lier og deler av Hole kommune. Område med rød skravur er tiltak i dagen

Planområdet omfatter landbruks-, natur- og friluftsområder, i hovedsak skogsområder med fritids- bebyggelse (Vefsrud). Planla

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 24 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4 Eksisterende situasjon

4.3 Hole kommune Planområdet strekker seg fra Holsfjorden til grense med Bærum kommune, under Sollihøgda, og utgjør til sammen 556 dekar. Figur 4-3 og figur 4-1 gir avgrensning. Området omfatter landbruks-, natur- og friluftsområder med spredt gårdsbebyggelse samt noe tettbebyggelse med blandet arealbruk (bolig, næring m.m.) på Sollihøgda. Det eneste tiltaket som planlegges i dagen er utbedring av Vefsrudveien.

4.4 Bærum kommune Planområdet strekker seg fra grensa med Hole kommune, under Krokskogen og Lommedalen, videre under Bærumsmarka til grense med Oslo kommune, se figur 4-1. Området utgjør omtrent 10 km2. I dagen er det regulert inn tverrslag og riggområde på Steinshøgda, se figur 4-4.

Figur 4-4: Rigg- og anleggsområde på Steinshøgda

Planområdet omfatter en korridor på tvers av kommunen, i hovedsak skogsområder og noe innmark. I Lommedalen/Bærums Verk og Østerås/Eiksmarka krysser planområdet tettbebyggelse.

4.5 Oslo kommune Planområdet strekker seg fra Lysakerelva, under Røa, til Huseby, og videre under bydelene Vestre Aker, Nordre Aker, Ullern, St. Hanshaugen og Sagene til Voldsløkka og Bjølsen. Området utgjør til sammen omtrent 2 km2. Se figur 4-1 for avgrensning.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 25 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4 Eksisterende situasjon

Planområde berører store arealer i Oslo by i en korridor fra vest til sentrum og omfatter i hovedsak tett bebyggelse med innslag av park- og friluftsområder. Ved Lysakerelva etableres en utslippskum. Anleggsområdet for den er vist i figur 4-5.

Figur 4-5: Planområdet forbi Lysakerelva

På Huseby planlegges dagsone med administrasjonsbygg og atkomsttunnel samt et midlertidig rigg- og anleggsområde. Planområdet har med blandede funksjoner, i hovedsak en kombinasjon av boligbebyggelse (rekkehus, eneboliger), natur- og friluftsområder, offentlige bygg (forsvar, idrett, skole) og noe næring. Korridoren krysser flere vassdrag, inkludert Lysakerelva og Mærradalsbekken. Figur 4-6 vise avgrensning av tiltaket i dagen ved Huseby og Makrellbekken. Det planlegges å etablere et tverrslag ved Ullevål. Figur 4-7 viser berørt areal.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 26 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4 Eksisterende situasjon

Figur 4-6: Rigg- og anleggsområde på Huseby

Figur 4-7: Rigg- og anleggsområde ved Ullevål

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 27 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4 Eksisterende situasjon

Det legges opp til å etablere en tilkoblingskum og utløp av en rømningstunnel i Mølleparken ved Akerselva. Figur 4-8 viser berørt areal. Fra kummen vil det legges en ny hovedledning i turveien ned til tilkobling til hovedledningen i Sannergata. Denne ledningen vil ikke reguleres, og er ikke vist på figuren.

Figur 4-8: Rigg- og anleggsområde i Mølleparken

4.6 Berggrunnsgeologi I det følgende gis en beskrivelse av de viktigste geologiske begivenhetene i planområdet. Figur 4-10 viser jordskorpens hovedinndeling av Osloregionen. Leirskifer, kalkstein og kalksandstein danner hovedbergartene i den kamborsiluriske lagrekken (dannet for 542-416 millioner år siden) og består av marine sedimentære bergarter. Mørk karbonholdig alunskifer dominererer den nedre lagrekken, mens knollekalk og kalkstein blir mer gjeldende oppover i lagrekken. Dannelsen av den kaledonske fjellkjeden i devon (425-400 millioner år siden) førte til folding av de kambrosiluriske bergartene som ble orientert i nordøst-sørvestlig retning. Foldingen hevet lagrekken over daværende havnivå. Etterfølgende langvarig erosjon slet bergartene ned til et flatt landskap (peneplan). Mot slutten av karbon (320-290 millioner år siden) var området et sumpaktig landskap med grunne sjøer og elver. Elver vestfra sedimenterte grus, sand og slam over peneplanet og dannet det som kalles Askergruppen. I dag finnes disse lagene som grusaktig konglomerat, sandstein, siltstein og leirskifer.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 28 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4 Eksisterende situasjon

Tidlig i perm (300-270 millioner år siden) skapte strekkspenninger i jordskorpa sprekker og forkastninger i Oslofeltet, som igjen ble tilført lava av basalt og rombeporfyr. På relativt kort tid ble det avsatt flere lavastrømmer som i dag danner Krokskogen- Vestmarka lavaplatå. Det skjedde også en stor innsynkning langs nord-sørgående forkastninger i Oslofeltet, som dannet såkalt grabenstruktur – regionale forkastede blokker. Tunneltraseen ligger i det som kalles Vestfoldgrabenen og Akershusgrabenen, som er skilt av en forkastning langs Kjaglidalen. Utover i perm kom store smeltemasser på grunt dyp i jordskorpen og dannet granitt, syenitt og monzonitt. Dette førte til en folding av de kambrosiluriske bergartene og en omvelting av lavadekkene og Askergruppen. Lavaplatået rundt Sollihøgda sank på denne tiden ned relativt til den sørlige delen av Vestmarka og nordlige delen av Krokskogen, slik at de nederste lavaene her ligger i dag dypt under nivået til Holsfjorden. I denne tiden ble også Bærumkalderaen (rund forsenkning) dannet, og en nesten sammenhengende syenittisk ringgang, stedvis 200 meter bred, ble skapt rundt kalderaen. Figur 4-9: Tektonisk hovedinndeling av Osloregionen Øst for Bærumskalderaen (Griniveien) består berggrunnen av sedimentære bergarter fra kambrosilur. Disse er lagdelte og foldet med hovedretning nordøst-sørvest. Foldene kan stedvis være litt overskjøvet. I nærheten av gangbergarter eller dypbergarter kan bergartene ha blitt utsatt for kontakt-metamorfose ved varmeutvikling og blitt omdannet delvis eller helt til hornfels. Hornfels kan være meget sterk og sprø.

Figur 4-10: Berggrunnskart over planområdet med beskrevet tunneltrasé skissert (figur hentet fra NGU)

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 29 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4 Eksisterende situasjon

4.7 Vannforsyningssystem Oslos drikkevann kommer i dag fra to vannkilder, Maridalsvassdraget som har store deler av Nordmarka som nedbørfelt og Elvåga som har deler av Østmarka som sitt nedbørfelt. Råvann fra disse kildene behandles i vannbehandlingsanlegg ved Oset for råvann fra Maridalsvassdraget og ved Skullerud for råvann fra Elvåga. Oset produserer ca. 90 % av Oslos drikkevann, mens Skullerud produserer ca. 10 %. Midlere vannforbruk i Oslo er i dag ca. 3000 l/s. Fra vannbehandlingsanleggene leveres vann til hovedledninger som fordeler vann til byens ulike trykksoner og bydeler. Innsjøene Langlia og Alunsjøen var tidligere en del av byens kildekapasitet, men er i dag en del av beredskapen og kan tas i bruk ved uforutsette hendelser i vannforsyningen. Vannbehandlingen fra disse kildene er enkel, utgjør kun én hygienisk barriere og oppfyller ikke alle av drikkevanns- forskriftens kvalitetskrav. Kapasiteten for disse anleggene er totalt ca. 700 l/s. Oslo har avtaler om reservevannforsyning med Bærum og NRV, med samlet kapasitet ca. 400 l/s. En vannkilde og ett vannbehandlingsanlegg forsyner 90 % av Oslos befolkning med vann. Det gjør byens vannforsyning svært sårbar. Dersom det inntreffer en hendelse eller flere som medfører at Maridalsvannet ikke kan levere råvann, eller at Oset vannbehandlingsanlegg ikke kan behandle og levere vann til drikkevannsnettet, vil alle abonnenter innenfor Ring 3 miste vannet i løpet av 3-4 timer, mens resten av kommunen vil være uten vann og avløp etter 3-4 måneder.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 30 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

5 Tiltaksbeskrivelse

5.1 Formål Det overordnede formålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av en ny uavhengig vannforsyning for Oslo kommune med råvannskilde, nytt vannbehandlingsanlegg og tilhørende overføringssystemer. Dette vil øke vannforsyningssikkerheten i Oslo kommune. For å oppnå dette er det nødvendig å etablere fire hovedelementer. Disse er (se også forsiden):  Vanninntak, Vefsrud (Lier kommune)  Råvannstunnel Holsfjorden–Huseby med tverrslag på Steinshøgda (Lier, Hole, Bærum og Oslo kommuner)  Vannbehandlingsanlegg med tilhørende dagsoneanlegg, Huseby (Oslo kommune)  Rentvannstunnel Huseby–Mølleparken med tverrslag på Ullevål (Oslo kommune) Det er nærmere redegjort for disse hovedelementene i kapittel 5.3 til 5.6. Beskrivelsen i dette kapitlet er tilpasset anleggets sikkerhetsklassifisering. Skisserte løsninger er derfor lite detaljerte Tegningene er kun ment som illustrasjoner og er ikke juridisk bindende.

5.2 Miljøprofil Vann- og avløpsetatens klima- og energistrategi for 2018–2040[31] gir tydelige føringer på skjerpede målsetninger innen klimagassutslipp og energieffektivisering. Prosjekt har egne miljømål, (se kap 2.6.2). Gjennomføring av Ny vannføring Oslo skal ikke føre til varig skade på miljø Utover normale lov- og forskriftskrav som angår miljø, er det utarbeidet et klimagassbudsjett i forprosjektfasen, som angir de største bidragsyterne til klimagassutslipp for utbyggingsfase og driftsfase. Dette legger grunnlag for å sette krav til konkurransegrunnlag til entreprenør og framtidige innkjøp. Prosjektet skal tilstrebe å ha såkalt fossilfri anleggsplass og tilrettelegge for utslippsfrie kjøretøy og bærekraftig drivstoff. Ambisjonsmålet for administrasjonsbygget på Huseby er at det skal være et plusshus (etter FutureBuilts definisjon). Transport, mulig gjenbruk og deponering av overskuddsmasser fra sprenging av fjellhaller og driving av råvanns- og rentvannstunneler er en egen utredning i prosjektet[64]. Det planlegges å etablere et tverrslag ved Ullevål. Figur 4-7 viser berørt areal. Tillatelse til utslipp av vann fra test- og driftsfase, samt utslippstillatelse for tunneldrivevann i anleggsfase styres via søknader til Fylkesmannen i berørte fylker.

5.3 Vanninntak Vefsrud med atkomstvei (Lier og Hole kommuner)

5.3.1 Anlegg og teknisk infrastruktur Det ferdige anlegget vil bestå av en atkomstportal til inntaksstasjon inne i fjell med et tilhørende parkerings- og manøvreringsareal, se figur 5-2. Atkomstportalen vil være ca. 6 meter høy og ca. 5 meter bred og utføres i betong. Overvann fra området ledes til terreng for naturlig infiltrasjon. Inntaket i Holsfjorden ligger dypt. Teknisk løsning er et tunnelutslag under vann med inntaksledninger ned til riktig dyp. Alle elementer ligger minst 20 meter under overflaten. Detaljer vedrørende lokalisering og utforming av vanninntaket er skjermingsverdig informasjon, jf. sikkerhetsloven og beskrives ikke nærmere.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 31 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Figur 5-1: Tunnelportal og atkomstvei på Vefsrud

Figur 5-2: Illustrasjon av atkomstportal ved Vefsrud

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 32 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Eksisterende atkomstvei, Fjulsrudveien, fra fv. 285 (Ringeriksveien/Lierveien) benyttes for atkomst til Vefsrud. Fra fylkesveien oppgraderes dagens vei etter behov i en lengde på 1850 meter. Så legges veien i ny trasé i 500 meter ned til tunnelen fordi dagens vei på denne strekningen er altfor bratt. Oppgraderingen består av mindre breddeutvidelse, møteplasser, ny veioverbygning etter behov og muligens asfaltering. Normalprofil er fire meter samt nødvendig breddeutvidelse og grøft. Veien legges i bru over bekkekryssing.

5.3.2 Trafikk Det vil ikke være faste arbeidsplasser ved Vefsrud. Etter at anlegget er ferdig bygd begrenses trafikk seg til periodisk kontroll og vedlikehold, ca. to besøk per måned.

5.3.3 Terrengregulering Det vil i anleggsfase etableres to områder for oppfylling av overskuddsmasse på ca. 21 og 44 dekar og med kapasitet 75 000 og 180 000 m3. Dette vil gi permanente terrengendringer. Det nye terrenget formes og istandsettes med stedegen vegetasjon, slik at det på sikt fremstår som en naturlig del av området. I utkant av deponiene etableres grøfter for å avskjære overvann fra tilstøtende områder i anleggsfasen. I anleggsfasen vil overvann fra områdene med overskuddsmasser samles og ledes til sedimenteringsbasseng før utslipp til Holsfjorden.

5.3.4 Restriksjoner Vanninntaket vil ikke legge restriksjoner på bruk av Holsfjorden med unntak av forbud mot tiltak i direkte, fysisk konflikt med installasjoner.

5.3.5 Eiendoms- og rettighetsstruktur Areal for portal og parkeringsplass (avsatt til vannforsyningsformål) vil erverves permanent og skilles ut som egen eiendom med eget gårds- og bruksnummer. Rettigheter til veiatkomst via Fjulsrudveien vil erverves permanent. Rettigheter til drift av anlegg og rigg, inkludert permanent plassering av overskuddsmasser, vil erverves midlertidig gjennom avtale med grunneier.

5.3.6 Alternativvurderinger

Generelt Ved utvikling av teknisk forprosjekt for vanninntak med tilhørende anlegg og permanent terreng- endring på Vefsrud, er det gjort en rekke større og mindre alternativvurderinger for ulike deler av tiltaket, blant annet med hensyn på teknikk, økonomi og ikke-prissatte konsekvenser. Alternativ- vurderingene gjelder for eksempel lokalisering, omfang og landskapsmessig utforming. Ny vei i nedre deler av skråningen er tilpasset topografiske forhold og registrerte naturverdier.

Terrengregulering Alternativvurderingene for lokalisering av områder for permanent terrengregulering er i hovedsak knyttet til transportkostnad, topografiske forhold, fremtidig skogbruk og registrerte kultur- og naturverdier. Flere områder er vurdert.

Vanninntak Alternativvurderinger for selve vanninntaket er skjermingsverdig informasjon, jf. sikkerhetsloven og beskrives ikke nærmere.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 33 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

5.4 Råvannstunnel Holsfjorden–Huseby med tverrslag Steinshøgda (Lier, Hole, Bærum og Oslo kommuner)

5.4.1 Tunnel

Anlegg og teknisk infrastruktur Tiltaket vil bestå av en råvannstunnel under terreng med en lengde på ca. 19 km og tverrslag. Tverrprofilet vil bli på 32 m², delvis styrt av logistikk- og ventilasjonsbehov under bygging. Detaljer vedrørende lokalisering og utforming av råvannstunnelen er skjermingsverdig informasjon, jf. sikkerhetsloven og beskrives ikke nærmere.

Restriksjoner På terreng over tunneltrasé vil det reguleres en hensynssone med bredde på 200 og 500 meter for henholdsvis bebygde og ubebygde områder. Mellom Lommedalen og Grini er korridoren noe bredere grunnet geologisk usikkerhet. Når traseen er endelig bestemt, vil sonen få samme bredde som beskrevet over. Innenfor hensynssonen vest for Mærradalsbekken vil det ikke være tillatt med inngrep under kote +100 uten at det på forhånd er godkjent av Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten. Over dette nivået vil det ikke være restriksjoner for dagens arealbruk. Øst for Mærradalsbekken vil det ikke være tillatt med noen inngrep i terreng uten at det på forhånd er godkjent av Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Eiendoms- og rettighetsstruktur Svært mange eiendommer berøres, men det vil ikke tinglyses avtale eller annet på den enkelte eiendom.

Alternativvurderinger Ved utvikling av teknisk forprosjekt for råvannstunnel er det gjort alternativsvurderinger ut fra geologiske og anleggstekniske forhold (tverrslag).

5.4.2 Steinshøgda

Permanent situasjon Atkomstportal til tverrslag til råvannstunnel etableres innen Franzefoss’ regulerte areal til masseuttak på Steinskogen. Tunnelen vil stenges etter anleggsfasen. Masser fra tunneldrivingen fraktes opp til steinbruddet, og vil inngå i Franzefoss’ produksjon. Massene mellomlagres nord for dagens bruddområde (se figur 5-3). Det må påregnes at massene må lagres noen år etter at anleggsaktivitetene er avsluttet, alt avhengig av Franzefoss’ produksjon og hva markedet etterspør.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 34 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Figur 5-3: Tverrslag Steinshøgda. Masser mellomlagres i tilknytting til pukkverket nordvest for dagens uttaks- grense. Brun stipling er areal regulert til pukkverk, mens lilla stipling viser ønsket utvidelse av pukkverket. Tverrslagstunnel er vist med svart stipling

Eiendoms- og rettighetsstruktur Rettigheter til bruk av området sikres gjennom en egen avtale med Franzefoss.

Alternativvurderinger Ved utvikling av teknisk forprosjekt for tverrslag og mellomlager for Steinshøgda/Steinskogen er de alternativvurderingene som er gjort i hovedsak knyttet til lokalisering av tverrslag og områder for mellomlager. Driftsforhold i steinbruddet og nærhet til vei har vært avgjørende. For miljø og samfunn vil mellomlager av masser inne i eksisterende steinbrudd vært å foretrekke framfor et naturområde i utkanten av steinbruddet. Det er imidlertid ikke tilgjengelig areal for mellomlager i steinbruddet, Franzefoss er avhengig av alt dette arealet i sin drift.

5.5 Vannbehandlingsanlegg med tilhørende dagsoneanlegg, Huseby (Oslo kommune)

5.5.1 Generelt om anlegget Det søkt å begrense omfang av tekniske tiltak for å begrense arealbeslaget. De tiltakene som er prosjektert er nødvendige for å etablere og drifte vannbehandlingsanlegget. Administrasjons- bygningen har ingen publikumsfunksjoner og skal ha sikkerhet. Estetisk sett har arkitekt valgt å fremheve byggets funksjon. Bygningen er derfor gitt en enkel, rektangulær form. Tak er foreslått flatt av hensyn til arealeffektivitet og begrenset visuell virkning. Antall ansatte ved administrasjonsbygget/ vannbehandlingsanlegget vil trolig bli ca. 20. Ettersom det trolig vil arbeides døgnet rundt i anlegget kan ikke alle arbeidsreiser baseres på bruk av offentlig kommunikasjon. Det er planlagt 20 sykkelparkeringsplasser og 15 bilparkeringsplasser.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 35 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

5.5.2 Vannbehandlingsanlegg

Anlegg og infrastruktur Vannbehandlingsanlegget er lokalisert i et fjellanlegg mellom Mærradalsbekken, Sørkedalsveien og Ring 3 og har behandlingskapasitet på ca. 370 000 m3/døgn. Vannbehandlingsanlegget ligger lavere enn Oset, og en større del av vannet må derfor pumpes til forbrukere. Detaljer vedrørende lokalisering og utforming av vannbehandlingsanlegget er skjermingsverdig informasjon jf. sikkerhetsloven, og beskrives ikke nærmere.

Restriksjoner På terreng over vannbehandlingsanlegget vil det legges restriksjoner. Innenfor restriksjonsområdet vil det ikke være tillatt med inngrep i terreng uten at det på forhånd er godkjent av Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten.

Alternativvurderinger Som tidligere skrevet er det utarbeidet en egen lokaliseringsstudie for plassering av vannbehandlingsanlegget.

5.5.3 Varianter for administrasjonsbygg Det foreligger tre varianter for plassering av administrasjonsbygg og atkomsttunnel til vannbehandlingsanlegget. Disse er benevnt variant B1, B2 og B3. Variant B2 er det anbefalte alternativet, og beskrives først her. I konsekvensutredningen vurderes alle tre varianter. Vannbehandlingsanlegget er identisk for variantene, med unntak av tilkoblingspunkter til anlegg på terreng.

5.5.4 Planforslaget (variant B2 Huseby sør)

Bebyggelse, anlegg og infrastruktur I ferdig situasjon vil anlegg i dagen vil bestå av et administrasjonsbygg med utomhusareal i Husebyskogen sør for Sørkedalsveien 150 («FO-bygget»), avkjørsel fra Sørkedalsveien med atkomstportal og en tunnelportal ved Huseby skipark ved Makrellbekken, se figur 5-4. Atkomstvei til administrasjonsbygg og vannbehandlingsanlegg etableres med direkte avkjørsel fra fv. 168 (Sørkedalsveien). Atkomstveien vil bli ca. 75 meter lang og 7 meter bred, utførelse med asfalt, se figur 5-5. Gang- og sykkelveien langs Sørkedalsveien senkes over en strekning på ca. 250 meter for etablering av gang- og sykkelveikulvert i avkjørselspunktet til anlegget. Gang- og sykkelvei vil få en bredde på 6,5 meter samt grøft/rabatt. Atkomstportal vil bli ca. 6 meter høy og 4 meter bred og utføres i betong. Herifra etableres tunnel til administrasjonsbygget og vannbehandlingsanlegget.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 36 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Figur 5-4: Oversiktskart over tiltaket i dagen i planforslaget (variant B2)

Huseby skole

Befalsforlegning Gardeleiren

Figur 5-5: Atkomst til anlegget blir fra en avkjørsel fra Sørkedalsveien, og videre inn i tunnel

Administrasjonsbygget vil ha grunnflate ca. 500 m² (11 x 46 meter) og høyde ca. 8,4 meter. Det er ambisjoner om plusshus, og bygget vil trolig kles med solceller. Det vil bli etablert tekniske installasjoner på taket i form av ventilasjons- og eksosavkast med en høyde på ca. fem meter over

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 37 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

tak. Tilhørende bygget blir det utomhusareal med uteopphold og beplantning. Parkeringsplasser vil ligge i fjellanlegget. Administrasjonsbygg, utomhusareal og atkomstportal sikres med ca. 2 meter høyt gjerde og port. Inngjerdet areal er på 2100 m2. Utenfor gjerdet skal det av sikkerhetshensyn være fritt for trevegetasjon i en 4 meter bred sone. Det vil også bli atkomst til bygget via vei i dagen. Atkomst til Sørkedalsveien 150 benyttes, og videre på eksisterende grusvei forbi kunstgressbanene. Denne atkomsten begrenses til renovasjonsbiler, snørydding og atkomst for vedlikehold. Det er også vei for utrykningskjøretøyer ved ev. hendelser.

Figur 5-6: Planforslaget (variant B2) har administrasjonsbygg i Husebyskogen

I tillegg vil anlegg i dagen bestå av en rømningstunnel fra fjellanlegget med en tilhørende atkomstvei ved Makrellbekken. Atkomstportal bygges i betong og vil bli ca. 6 meter høy og 5 meter bred. Eksisterende grusvei Langs Makrellbekken vil gi atkomst til anlegget.

Figur 5-7: Atkomsttunnel ved Makrellbekken

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 38 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Trafikk For administrasjonsbygg og vannbehandlingsanlegg med atkomst fra Sørkedalsveien er det estimert at det vil kjøre 25 biler til og fra anlegget, fordelt på 20 arbeidsbesøk og 4-5 servicebesøk (inntransport av kjemikalier, uttransport av slam). Dette gir en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca. 50 sidene bilene kjører fram og tilbake. Atkomstportal for rømningstunnel ved Makrellbekken vil ikke ha fast trafikk i driftsfase.

Eiendoms- og rettighetsstruktur Areal for administrasjonsbygg, portaler (avsatt til vannforsyningsformål) og ny atkomstvei vil erverves permanent og skilles ut som egne gårds- og bruksnummer. Rettigheter til veiatkomst via Husebyleiren vil erverves permanent. Rettigheter til veiatkomst via turvei langs Makrellbekken anses ikke nødvendig, da Oslo kommune er grunneier. Rettigheter til drift av anlegg og rigg vil erverves midlertidig.

Erstatningsarealer Siden tiltaket gir inngrep i friområder, legges det opp til å etablere erstatningsareal. Sør for dagens kunstgressbane er det i dag et oppgruset område med en ballbinge, se figur 5-8. Ballbingen flyttes, og det anlegges det er kunstgressbane for 7-er fotball. Banen blir 30 x 50 meter (se figur 5-9). Banen er plassert slik at en unngår inngrep i regulert naturvernområde rett sør for ny bane og unngår å måtte legge om en tursti her. Administrasjonsbygget legges delvis innenfor bueskytterbanen. Denne må derfor legges om.

Figur 5-8: Eksisterende ballbinge og kunstgressbane sør for «FO-bygget»

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 39 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Figur 5-9: Det anlegges ny kunstgressbane (7-er) sør for dagens kunstgressbane. Ballbingen som ligger her flyttes, og bueskytterbanen legges noe om

5.5.5 Variant B1 (Huseby nord) Variant B1 har som planforslaget atkomst til fjellanlegget og administrasjonsbygg med ny avkjørsel fra Sørkedalsveien. Her legges imidlertid administrasjonsbygget ved avkjørselen. Dimensjonene på bygget blir tilsvarende som for planforslaget, men for dette kommer parkering utenfor bygget i tillegg. Parkeringsareal utgjør ca. 500 m² og er dimensjonert for ca. 15 biler. Området sikres med gjerde, totalt areal innenfor gjerdet er 2000 m2. Rundt gjerdet skal det være fritt for trær i et belte på 4 meter på begge sider. Eksisterende sti fra Sørkedalsveien 150 («FO-bygget») mot Mærradalsbekken/Sørkedalsveien legges om til vestsiden av administrasjonsbygget.

Figur 5-10: Eksisterende sti over «Husebyjordet»

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 40 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Atkomstportalen til vannbehandlingsanlegget vil har samme utførelse som beskrevet under planforslaget (variant B2).

Figur 5-11: Tiltak i dagen for variant B1

Figur 5-12: Administrasjonsbygg og atkomsttunnel for variant B1 på Huseby. Her vist med kledning med fasadeplater og treverk, men med ambisjon om plusshus kan gi platekledning med solceller

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 41 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

På samme sted som administrasjonsbygget er vist for planforslaget (variant B2) har B1 teknisk bygg for ventilasjon og eksosavkast for vannbehandlingsanlegget (se figur 5-13 og figur 5-14. Teknisk bygg vil ha grunnflate ca. 6 x 3 m (18 m²), høyde ca. 8 meter (+ ventilasjonshatt) og utføres med trekled- ning. Eksosavkast består av fire metallpiper som er ca. 16 meter høye. Både teknisk bygg og eksosavkast sikres med to meter høye gjerder. Utenfor gjerdet skal det være fritt for trevegetasjon i en fire meter bred sone. Eksosavkastet ligger innen på arealet til bueskytterbanen, men det vil ikke være i konflikt med denne aktiviteten. Varianten har samme erstatningstiltak i form av kunstgressbane. Atkomstvei teknisk bygg og eksosavkast blir via Sørkedalsveien 150 og videre forbi kunstgressbanen, tilsvarende som beskrevet under planforslaget (variant B2). Variant B1 har som planforslaget (variant B2), rømningstunnel fra fjellanlegget ved Makrellbekken. Trafikk vil blir tilsvarende som for planforslaget (variant B2), ÅDT i driftsfasen er estimert til ca. 50.

Figur 5-13: Ventilasjonsbygg i Husebyskogen for variant B1 og B3

Figur 5-14: Eksosavkast i Husebyskogen for variant (B1 og B3)

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 42 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

5.5.6 Variant B3 (Husebyplatået) Variant B3 har atkomstportal og administrasjonsbygg på Husebyplatået ved Statnetts tidligere hoved- kontor, se figur 5-16. Bygg og portal vil være identisk med beskrivelsen gitt for planforslaget (variant B2). Areal innenfor gjerdet blir 1500 m2. Parkeringsareal blir som for variant B1 utendørs med 15 plasser. Eksisterende atkomstvei (Husebybakken) benyttes. Intern atkomstvei vil ha ca. 60 meter lengde og 6 meter bredde, utførelse med asfalt.

Figur 5-15: Tiltak i dagen for variant B3

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 43 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Figur 5-16: Illustrasjon av administrasjonsbygg for variant B3. Her vist med kledning med fasadeplater og treverk, men med ambisjon om plusshus kan gi platekledning med solceller

I tillegg vil anlegg i dagen bestå av en rømningstunnel fra fjellanlegget med atkomst langs turveien langs Makrellbekken fra Smestad, tilsvarende som for planforslaget (B2) og variant B1. Varianten har også samme erstatningstiltak i form av kunstgressbane. Sør for «FO-bygget» vil det etableres teknisk bygg for ventilasjon og eksosavkast for vannbehandlingsanlegget. Dette er identisk som for variant B1. Som for de andre variantene vil dette genere en årsdøgntrafikk på ca. 50 biler. Det går en sti over parkarealet og videre opp til veien Husebybakken der den er lagt under T-banen. Den flyttes til sørvestsiden av tiltaksområdet.

5.5.7 Alternativvurderinger

Generelt Ved utvikling av teknisk forprosjekt er det gjort en rekke større og mindre alternativvurderinger for ulike deler av tiltaket, blant annet med hensyn på teknikk, økonomi og ikke-prissatte konsekvenser.

Atkomst For planforslaget og variant B1 er det gjort alternativvurderinger knyttet til atkomst til administrasjonsbygg og atkomstportal fra Sørkedalsveien. Tre ulike atkomstprinsipper er vurdert:  Prinsipp 1: Ny avkjørsel fra Sørkedalsveien med planskilt kryssing av gang- og sykkelvei  Prinsipp 2: Ny avkjørsel fra Sørkedalsveien med kryssing av gang- og sykkelvei i plan  Prinsipp 3: Ny avkjørsel fra Husebyleiren direkte sør for krysset Sørkedalsveien x Husebyleiren

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 44 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

De ulike prinsippene er vurdert og drøftet med Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten, Forsvarsbygg og andre berørte aktører. Alle tre er teknisk sett akseptable løsninger. Prinsipp 1 er den mest kostbare av de tre, men gir begrenset arealbeslag og best trafikksikkerhet i anleggsfase. Prinsipp 2 er relativt lik prinsipp 1, men gir dårligere trafikksikkerhet siden atkomstvei og gang- og sykkelvei krysser hverandre i plan. Prinsipp 2 er imidlertid rimeligere siden en slipper å bygge kulvert og senke gang- og sykkelveien. Med det tredje prinsippet unngås ny avkjørsel fra hovedvei, men det gir inngrep i terreng og vegetasjon og risiko for tilbakeblokkering til kryss. Basert på en helhetlig vurdering er prinsipp 1 lagt til grunn. For planforslaget er det også gjort vurdert atkomst i dagen via veien Husebyleiren mellom Huseby leir og «FO-bygget». En fjerde arm i rundkjøring ved Huseby leir har også blitt vurdert. Begge disse løsningene ble frarådet av Forsvaret, da de vurderer at det er i strid med deres interesser.

Teknisk bygg For variant B1 og B3 er det gjort alternativvurderinger av plassering av teknisk bygg med eksosavkast fra fjellanlegget. Flere lokaliseringer i og rundt mer sentrale deler av Husebyskogen er vurdert. En lokalisering på platået sør for «FO-bygget» berører utkanten av selve Husebyskogen, gir begrenset inngrep i vegetasjon og god tilgjengelighet, og er vurdert som det beste alternativet.

5.6 Rentvannstunnel Huseby–Mølleparken med tverrslag (Oslo kommune)

5.6.1 Tunnel

Anlegg og infrastruktur I permanent situasjon vil tiltaket bestå av en rentvannstunnel under terreng fra Huseby til Akerselva med en lengde på ca. 5,6 km. Detaljer vedrørende lokalisering og utforming av råvannstunnelen er skjermingsverdig informasjon, jf. sikkerhetsloven, og beskrives ikke nærmere.

Restriksjoner På terreng over tunneltrasé vil det legges restriksjoner i en korridor med bredde på 200 meter for bebygde områder. Restriksjonene er de samme som beskrevet under beskrivelsen av råvanns- tunneken i kap. 5.4, dvs. begrensninger vest for Mærradalsbekken under kote 100 og generelt i sikringssonen øst for Mærradalsbekken.

Alternativvurderinger Ved utvikling av teknisk forprosjekt er traseen for rentvannstunnel gjort i en avveining mellom tilkoblingspunkter på eksisterende nett og geologiske forhold. Det ble også gjort avveining rundt avslutningspunkt øst i området ved Voldsløkka. Uavhengig av trasévalg skal rentvannstunnel ha visse tilkoblingspunkter på eksisterende vannforsyningsnett ved Vindern, Ullevål og Mølleparken

5.6.2 Tverrslag Ullevål

Anlegg og infrastruktur Ferdig anlegg i dagen bestå av en atkomstportal til tverrslag til rentvannstunnel med en tilhørende atkomst via internvei til Ullevål sykehus, se figur 5-17 og figur 5-18. Atkomstportal vil ha ca. 6 meters høyde og 5 meters bredde. Grønt areal i figur 5-17 vil benyttes som rigg- og anleggsområde. Dette tilbakeføres til park.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 45 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Figur 5-17: Permanent anlegg Ullevål

Figur 5-18: Tverrslagstunnel ved Ullevål sykehus

Trafikk Atkomsttunnelen vil kun benyttes for periodisk kontroll og vedlikehold i driftsfase. Det antas ca. to besøk per måned.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 46 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Eiendoms- og rettighetsstruktur Areal for portal vil erverves permanent og skilles ut som eget gårds- og bruksnummer. Rettigheter til veiatkomst via internvei på sykehusområdet (Kirkeveien) vil erverves permanent.

Alternativvurderinger Ved vurdering av lokalisering av tverrslag for rentvannstunnel er det gjort et bredt søk etter aktuelle lokaliteter i rimelig nærhet av aktuelle traseer for rentvannstunnel. Søk, analyse og anbefaling er dokumentert i egne rapporter[40],[41]. Disse er gradert. Steder som er vurdert er listet opp nedenfor.

Ved Voldsløkka  Fra krysset Uelandsgate – Biskop Heuchs vei  Skråning langs Biskop Heuchs vei  Øst på idrettsområdet, avkjøring mot Bergensgata  Fra Stavangergata vest for ny ishall  I Bjølsenparken fra Kongsvingergata  Nordøst for skatehall (ved på tidligere regulert område)

Ved Ullevål  Sør for Ring 3 ved Rikshospitalet  Sør for Furulund høydebasseng  Nord for krysset Sognsveien – Kirkeveien

Andre  Tåsen ved planlagt Statnett tunnel  Nydalen  Geitmyra  Mølleparken Ved utvikling av teknisk forprosjekt for tverrslag på Ullevål er de alternativvurderingene som er gjort i hovedsak knyttet til lokalisering av tverrslag, hvor beliggenhet på tunnel, geologi og nærhet til vei har vært avgjørende.

5.6.3 Mølleparken

Anlegg og infrastruktur Ferdig anlegg i dagen vil bestå av en ca. 14 meter lang og inntil 4 meter høy konstruksjon integrert i terrenget. Bakgrunnen for tiltaket er å sikre tekniske krav til rømning fra rentvannstunnelen. Den skal kobles til hovedledningen i Sannergata i dette området, og det er dermed hensiktsmessig å anlegge rømningstunnel her. Tilkoblingen til Sannergata legges i turveien langs Akerselva. Konstruksjonen vil utføres i betong og kles trolig i naturstein.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 47 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Figur 5-19: Rømningstunnel i Mølleparken

Trafikk Det vil ikke utføres periodisk kontroll og vedlikehold fra Mølleparken. Det blir ingen trafikk til og fra stedet i driftsfasen.

Eiendoms- og rettighetsstruktur Tiltaket ligger på Oslo kommunes grunn, og det vil ikke gjøres endringer i eiendoms- eller rettighetsstruktur ved etablering av tiltaket.

Alternativvurderinger Ved utvikling av teknisk forprosjekt for koblingspunkt ved Mølleparken er de alternativvurderingene som er gjort i hovedsak knyttet til lokalisering av konstruksjon, hvor terrengtilpasning og videreføring av hovedledning i grøft har vært avgjørende.

5.7 Tidsplan Figur 5-20 viser en overordnet tidsplan for gjennomføring av prosjektet.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 48 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Figur 5-20: Overordnet framdriftsplan for ny vannforsyning

5.8 Nødvendige offentlige og private tiltak For gjennomføring av ny vannforsyning til Oslo er det ikke behov for offentlige eller private tiltak utover det som er beskrevet i dette kapittelet og i delutredning anleggsfase[52]. Tabell 5-1 oppsummerer hvile søknader som er nødvendige for gjennomføring av tiltaket (etter vedtak av reguleringsplanen). Tabell 5-1: Oversikt over nødvendige søknader Søknad Søker Ansvarlig myndighet Søknad om konsesjon for vannuttak og fysisk Tiltakshaver Norges vassdrags- og energidirektorat inngrep i Holsfjorden etter vannressursloven Søknad om tillatelse etter plan- og Tiltakshaver Lier kommune, Hole kommune, Bærum bygningsloven kommune og Oslo kommune Søknad om Arbeidstilsynets samtykke Tiltakshaver Arbeidstilsynet Indre Østland, Arbeidstilsynet Oslo, Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Søknad om utslippstillatelse etter Tiltakshaver Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i forurensningsloven Oslo og Akershus

5.9 Risiko- og sårbarhetsanalyse

5.9.1 Metode Det er utført en risiko- og sårbarhetsanalyse for planforslaget[53]. Den baserer seg på en vurdering av sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe. Sannsynlighet og konsekvens av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Vurderingene av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en risikomatrise, hvor farge angir risiko av uønsket hendelse. Hendelser som kommer opp i øvre høyre del i risikomatrisen (rødt område) har store konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i nedre venstre del (grønt område) er mindre farlige og lite sannsynlige. Her gjengis kun hovedfunn, se fra risiko- og sårbarhetsanalysen for detaljer.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 49 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

5.9.2 Tunnelsoner Driving av tunnel medfører risiko for endringer i grunnvannet slik at energi- og drikkevannsbrønner kan påvirkes. Sollihøgda vannverk kan påvirkes av tunnelen. Dette kan også medføre skader på bygg og konstruksjoner (setninger) og påvirkning av natur (myrer, sumpskoger, bekker og dammer).

5.9.3 Vefsrud, Lier og Hole kommuner ROS-analysen avdekket ingen unormale hendelser. Risiko knyttet til anleggsarbeid er tilstede.

5.9.4 Steinshøgda, Bærum kommune Fem forhold ligger i gul sone, det er ulike trafikkulykker i anleggsfase og faren for endringer i grunnvannet.

5.9.5 Oslo kommune (Lysaker, Huseby, Ullevål og Mølleparken) Hendelser i gul sone i Oslo er som for alle andre områder knyttet til at tunnelspregning medfører risiko for endringer i grunnvannet slik at brønner påvirkes. Dette kan også medføre skader på bygg og konstruksjoner (setninger) og påvirkning av natur (myrer, sumpskoger, bekker og dammer). Risiko knyttet til anleggsarbeid inklusive anleggstrafikk havner også i gul sone. Risiko for at tredjepersoner kan komme til skade er større i Oslo enn de andre stedene siden det vil foregå anleggsaktivitet i området i by og grøntområder tilknyttet by som er mye brukt og besøkt.

5.10 Forholdet til overordnede rammer og føringer

5.10.1 Vann- og avløpstekniske planer

Hovedplan vannforsyning 2015-2030 (2015) Tiltaket er i henhold til mål og tiltak i Hovedplan for vannforsyning[3].

Konseptvalgutredning Ny vannforsyning Oslo (2016) Tiltaket er i henhold til anbefalt konsept i Konseptvalgutredning for Ny vannforsyning Oslo[4].

Oppsummering av ROS-analyse Vannforsyning i Oslo kommune (2016) Tiltaket reduserer risiko og sårbarhet identifisert i ROS-analyse Vannforsyning i Oslo kommune[5].

Lokalisering av vannbehandling vest (2017) Tiltaket er i henhold til lokalisering anbefalt i fagrapport Lokalisering av vannbehandling vest[6].

5.10.2 Overordnede planer

Buskerud fylkeskommune

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Tiltaket er ikke i strid med regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken[8], da tiltaket ikke medfører risiko for at miljømål ikke nås. Utslipp til vannforekomster vil være basert på krav til tilfredsstillende grenseverdier og nødvendig tiltak vil gjennomføres for å overholde disse.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 50 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Regional plan for kulturminnevern i Buskerud Tiltaket er ikke i strid med det overordnede hensynet bak regional plan for kulturminnevern i Buskerud[9].

Akershus fylkeskommune

Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007-2018 Tiltaket er ikke i strid med det overordnede hensynet bak regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus[10]. Ingen automatisk fredete kulturminner berøres, men en kullmile ødelegges på Steinshøgda.

Regional plan for masseforvaltning Tverrslag på Steinshøgda gir en utnyttelsene av massene fra tunneldrivingen. Dette er i tråd med intensjonene i den regionale planen for masseforvalting[11].

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 Tiltaket vil ikke være i strid med regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma[7], da tiltaket ikke medfører risiko for at miljømål ikke nås. Utslipp til vannforekomster vil være basert på krav til tilfredsstillende grenseverdier og nødvendig tiltak vil gjennomføres for å overholde disse.

Lier kommune

Kommuneplanens arealdel 2009-2020 Tiltaket er delvis i strid med hensynet bak kommuneplanens arealdel for Lier kommune[12], da omdisponering av et LNF-område prinsipielt er i strid med planen. Omdisponeringen er imidlertid svært begrenset, og det aktuelle området har liten verdi for naturressurser og liten verdi for nærmiljø og friluftsliv. Bestemmelsenes § 2-2 setter et generelt forbud mot tiltak mv. langs sjøen, jf. plan- og bygningsloven §§ 1-8 og 11-9 nr. 5. Bestemmelsens § 7-2 har et generelt forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag i LNF-områder. Bygge- og anleggstiltak tillates ikke nærmere Holsfjorden enn 100 meter.

Energi- og klimaplan for Lier kommune 2017-2020 Tiltaket er i hovedsak i henhold til energi- og klimaplan for Lier kommune[13] ved at det er i tiltaket er lagt opp til bærekraftige tekniske løsninger i anleggs- og driftsfase, blant annet fossilfri byggeplass.

Temaplan for fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune (2015) Tiltaket er ikke i strid med det overordnede hensynet bak temaplan for fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune[14].

Hole kommune

Kommuneplanens arealdel 2009-2019 Utvidelse av Fjulsrudveien gir et ubetydelig tap av fulldyrket jord. Utover dette er tiltaket ikke i strid med kommuneplanens arealdel for Hole kommune[15].

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 51 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Bærum kommune

Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Tiltaket er ikke i strid med det overordnede hensynet bak kommuneplanens arealdel for Bærum kommune[16], men midlertidig mellomlager i et LNF-område innenfor Marka-grensa på Steinshøgda/Steinskogen er prinsipielt i strid med planen. Dette området er imidlertid foreslått som fremtidig steinbrudd i kommuneplanen til Bærum.

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2010-2020 Tiltaket er ikke i strid med det overordnede hensynet bak kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer[17], men midlertidig omdisponering av deler av et LNF-område til mellomlager medfører at en kullmile ødelegges på Steinshøgda.

Oslo kommune

Kommuneplanens arealdel Tiltaket er ikke i strid med det overordnede hensynet bak kommuneplanens arealdel for Oslo kommune[19], men omdisponerer deler av Husebyskogen og Mølleparken, som er avsatt til grønnstruktur, til vannforsyningsanlegg. Omdisponeringen endrer ikke områdets funksjon, men reduserer størrelsen noe.

Kommunedelplan for torg og møteplasser Tiltaket er ikke strid med det overordnede hensynet bak kommunedelplan for torg og møte- plasser[20], men omdisponerer en mindre del av Husebyskogen og Mølleparken, som er avsatt til overordnet møteplass, fra friluftsområder til vannforsyningsanlegg. Omdisponeringen endrer ikke områdets funksjon, men reduserer størrelsen noe.

Kommunedelplan for Akerselva miljøpark Tiltaket er ikke i strid med det overordnede hensynet bak kommunedelplan for Akerselva miljøpark[21], men omdisponerer en mindre del av Mølleparken (se forrige avsnitt).

Kommunedelplan for Lysakerelva Tiltaket er ikke i strid med det overordnede hensynet bak kommunedelplan for Lysakerelva[22]. Det er begrenset til en kum. Utslipp av vann til elva er beskrevet under konsekvenser i anleggsfasen[52].

Plan for hovedsykkelveinett i Oslo Tiltaket er ikke i strid med plan for hovedsykkelveinettet i Oslo[23].

Byøkologisk program Tiltaket er i hovedsak i henhold til Byøkologisk program[24] ved at det er lagt opp til bærekraftige tekniske løsninger i anleggs- og driftsfasen, blant annet fossilfri byggeplass. Samtidig er det lagt vekt på å begrense negative miljøkonsekvenser i anleggs- og driftsfase gjennom god planlegging og avbøtende tiltak. Omdisponering av grøntstruktur er i strid med programmet. Se også vurdering av forholdet til handlingsplan for klima og miljø nedenfor.

Handlingsplan for klima og miljø Tiltaket er i begrenset grad omfattet av de konkrete tiltakene som nevnes i handlingsplan for klima og miljø[25], men tiltaket bygger i stor grad oppunder ønsket utvikling innenfor de ulike tema.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 52 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

 Tema klima: Fossilfri byggeplass medfører reduserte klimagassutslipp fra anleggsarbeid.  Tema luft: Fossilfri byggeplass medfører forbedret luftkvalitet ved anleggsarbeid.  Tema støy: Fjellanlegg medfører begrenset støy, og fossilfri byggeplass kan medføre redusert støy fra anleggsarbeid.  Tema transport og mobilitet: Kort avstand mellom administrasjonsbygg og kollektivtransport tilrettelegger for redusert bilbruk.  Tema energi: Plusshus-standard for administrasjonsbygg gir et svært energieffektivt bygg.  Tema byutvikling: I liten grad relevant.  Tema blågrønn struktur og biologisk mangfold: Tiltaket gir omdisponerer deler av Husebyskogen og Mølleparken. Tiltaket berører også enkelte naturtyper på Huseby.

5.10.3 Statlige bestemmelser og retningslinjer

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Tiltaket er i liten grad omfattet av statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging[26], men er i henhold til disse i den grad det er relevant. Administrasjonsbygget på Huseby er planlagt i nærhet av eksisterende infrastruktur og kollektivtrafikk, noe som begrenser behov for bilbasert transport.

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) Tiltaket er i henhold til rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen[27] ved at det er lagt til grunn medvirkning fra barn og unge i planleggingsarbeidet. Det har vært søkt i nærområdet til Husby for å finne erstatningsareal. Dette området er avgrenset av Ring 3 i sør, Lysakerelva i vest, Voksen skole i nord og Holmenkollveien i vest. Innenfor dette området er det større friområder i Husebyskogen, langs Makrellbekken, Lysakerelva og på Hovseter. I tillegg inngår en rekke mindre grønt- og lekeområder. Alle grøntarealer og arealer for lek og opphold er allerede gitt beskyttelse i form av reguleringsplaner, kommunedelplaner eller kommuneplan. Langs Makrellbekken oppstrøms T-banen er det i dag vist byggeområde langs bekken. Området er imidlertid allerede sikret mot nedbygging ved byggegrenser. Ved en omregulering av dette til grøntareal ville dette gitt et positivt tall for erstatningsareal, med dette vil ikke innebære en sikring av denne type areal siden dagens planer sikrer dette. Tilsvarende forhold har en rundt Holmen- bekken. I andre plansaker i Husebyområdet (Den amerikanske ambassaden og Njårdhallen) er det gjort tilsvarende vurderinger, og ikke funnet gode erstatningsarealer. I ambassadesaken ble kunstgressbanen og ballbingen etablert, samt at bueskytterbanen ble flyttet. Det er også gjort søk i VAVs eiendommer. Det er undersøkt om etaten har eiendommer som i dag er regulert til utbyggingsformål/vannforsyningsformål som ikke er i bruk eller er planlagt tatt ut av bruk som kan omreguleres til friområder. Det er ikke funnet denne typen eiendommer i nærheten av planområdet. Basert på at det er umulig å finne egnede erstatningsarealer i nærheten av Huseby, legges det derfor opp til et erstatningstiltak i form av en ekstra kunstgressbane i Husebyskogen, sør for dagens. Det er behov for fotballbaner i området, og dette areal er i dag grusdekt. Selv om det inngår i grøntstrukturen i området, er det lite egnet til lek og opphold. Et slikt erstatningstiltak vil komplettere og bygge opp under et eksisterende idrettsanlegg som benyttes av lokale idrettslag med et sterkt behov for økt anleggskapasitet.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 53 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994) Tiltaket er delvis i strid med rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag[28] ved at det gir inngrep i vassdragsbeltet på 100 meter langs Holsfjorden, ved Lysakerbekken, Makrellbekken og Akserelva. Konsekvensene av inngrepet er imidlertid godt utredet og vurdert å være begrenset. Tiltaket gir få varige konsekvenser for landskap, friluftsliv, naturmangfold, kulturmiljø og naturressurser. I verne- prosessen av Tyrifjorden ble det for øvrig presisert at vernet ikke skulle gjelde uttak av drikkevann fra innsjøen.

Naturmangfoldloven Forholdet til naturmangfoldlovens §§ 8-12 prinsipper for offentlig beslutningstaking er gjennomgått i temarapport naturmangfold[49].

5.10.4 Gjeldende og igangsatte reguleringsplaner

Lier kommune Tiltaket berører ingen gjeldende eller igangsatte reguleringsplaner i Lier kommune.

Hole kommune Tabell 5-2 viser hvilke gjeldende reguleringsplaner som berøres i Hole kommune. Tabell 5-2: Oversikt over hvilke gjeldende reguleringsplaner som berøres i Hole kommune

Plan-ID Navn Vedtatt 0612 110 Reguleringsplan for Sollihøgda boligområde 28.09.1987 0612 201607 Reguleringsplan for Lerfaldet næringsområde 14.05.2018 Tiltaket berører ingen igangsatte reguleringsplaner i Hole kommune.

Bærum kommune Gjeldende og igangsatte reguleringsplaner som ligger innenfor plangrensen av tiltaket i Bærum kommune finnes som vedlegg. Reguleringsplanen vil kunne medføre restriksjoner på inngrep i grunnen, men utover dette ikke ha betydning for disse reguleringsplanene.

Oslo kommune Gjeldende og igangsatte reguleringsplaner som ligger innenfor plangrensen av tiltaket i Oslo kommune finnes i vedlegg. Reguleringsplanen vil kunne medføre restriksjoner på inngrep i grunnen, men vil med to unntak ellers ikke medføre noen begrensninger for noen av de berørte, igangsatte reguleringsplanarbeidene. Det ene unntaket er planarbeid for Husebyplatået/Montebello stasjon (saksnummer 201701323), som berøres av variant B3, hvor tiltaket vil legge beslag på deler av planområdet og medføre redusert utnyttelse til annet formål. Se kapittel 6.7.1 for nærmere vurdering av konsekvenser for byutviklingspotensial. Dette planarbeidet berøres ikke av variant B1 eller B2. Det andre unntaket er planarbeid for «FO-bygget» (saksnummer 201308853), som berøres av variant B1, B2 og B3, hvor det vil være nødvendig å opprettholde atkomst med kjøretøy til platået sør for «FO-bygget».

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 54 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 Tiltaksbeskrivelse

5.11 Forhold til eksisterende næringsvirksomheter

5.11.1 Lier kommune Tiltaket vil ikke berøre eksisterende næringsvirksomheter, med unntak av skogdrift på berørte eiendommer.

5.11.2 Hole kommune Tiltaket vil ikke berøre eksisterende næringsvirksomheter.

5.11.3 Bærum kommune Tiltaket vil berøre næringsvirksomheten i steinbruddet på Steinskogen (Franzefoss Pukk AS). Det er opprettet dialog med foretaket, og det er innledet forhandlinger med tanke på avtale om mottak av overskuddsmasser fra tunneldriving. Mulighet for direkte transport av overskuddsmasser til mellomlager hos industriell aktør for avhending og videre bruk av ressurser er et positivt aspekt.

5.11.4 Oslo kommune

Huseby

Planforslaget (B2) og variant B1 (Huseby nord) Tiltaket vil ikke berøre eksisterende næringsvirksomheter i vesentlig grad.

Variant B3 (Husebyplatået) Området er under transformering og interesser i denne forbindelse er omtalt i kap. Byutviklingspotensial 6.7.1.

Ullevål og Mølleparken Tiltaket vil ikke berøre eksisterende næringsvirksomheter.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 55 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

6 Konsekvensutredning

6.1 Metode

6.1.1 Generelt Metodikken bygger i hovedsak på Statens vegvesens Håndbok V712[32]. Det er 2014-utgaven som benyttes, da det var denne versjonen som var gjeldende ved offentlig ettersyn av forslag til planprogram. Metodikken består av en samfunnsøkonomisk analyse, som er delt i prissatte og ikke- prissatte konsekvenser, og er en systematisk avveining av relevante fordeler og ulemper. I denne konsekvensutredningen er metodikken noe forenklet ved at prissatte konsekvenser er begrenset til kostnadsforskjeller der det finnes ulike utbyggingsvarianter. I tillegg er det definert enkelte tilleggsutredninger og beskrivelser som følge av krav fra planmyndigheter. Planprogrammene fastsetter hvilke tema som skal utredes, og stiller utredningskrav. Kravene siteres ikke her, og det henvises til planprogram for nærmere beskrivelse[43],[44],[45],[46]. Det foreligger egne temarapporter for landskapsbilde[47], nærmiljø og friluftsliv[48], naturmangfold[49], kulturmiljø[50], naturressurser[51] og anleggsfasen[52].

6.1.2 Referansealternativ (alternativ 0) Konsekvensene av et tiltak måles ved å sammenligne forventet tilstand etter at tiltaket er etablert mot forventet tilstand uten etablering av tiltaket. Foreslått utbygging måles derfor mot et referansealternativ, som kalles alternativ 0. Beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. Alternativ 0 innebærer grovt sett at dagens arealbruk i de berørte områdene videreføres uten større endringer. For sammen- ligning mellom alternativ 0 og utbyggingsalternativet tas det utgangspunkt åpningsåret for ny vannforsyning til Oslo, 2028. Forholdet til pågående regulering på Huseby og Husebyplatået er ikke tatt inn i alternativ 0 siden planene ikke er ferdig regulert. Dette er nærmere omtalt i kap. 6.7.

6.1.3 Prissatte konsekvenser Utredning av prissatte konsekvenser er begrenset til å vurdere kostnadsforskjeller på alternative løsninger. Beregningene er basert på mengder hentet fra teknisk forprosjekt og enhetspriser hentet fra erfaringstall og direkte fra leverandører. I teknisk forprosjekt er foreslått løsning kostnads- beregnet i henhold til krav for videre kvalitetssikring og bevilgningsvedtak.

6.1.4 Ikke-prissatte konsekvenser Metodikken i Håndbok V712 legger opp til at verdi, omfang, konsekvens og avbøtende/ kompenserende tiltak skal vurderes for alle ikke-prissatte fagtema.  Fagutreder beskriver og vurderer de områder som blir berørt av tiltaket, og deler det inn i verdisatte enkeltområder som gis verdi basert på kriterier i håndboka. Verdiskalaen går fra liten, via middels til stor verdi. Vurdering av dagens situasjon baseres på kjent informasjon, tilgjengelige databaser og nye, supplerende registreringer/undersøkelser.  Omfang, dvs. en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket forventes å medføre for de ulike miljøene eller områdene, vises på en 5-delt skala fra stort positivt til stort negativt.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 56 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

 Konsekvenser, dvs. de fordeler og ulemper som tiltaket medfører, skal vurderes i en 9-delt skala fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens. Konsekvensen vil fremkomme ved å sammenholde verdi og omfang, se figur 6-1.

Figur 6-1: Konsekvensvifte (kilde: Statens vegvesens håndbok V712)

Tiltak som kan avbøte negative konsekvenser skal vurderes. Avbøtende tiltak omfatter tiltak utover de tiltakene som allerede inngår i investeringskostnadene.

6.1.5 Planområde og influensområde Planområdene for tiltaket er de områdene som omfattes av reguleringsplanene. Disse fremgår av plankartene. Influensområdet varierer fra tema til tema, og er spesifisert og illustrert for hvert tema.

6.2 Prissatte konsekvenser (anleggskostnader) Det eneste stedet det er varianter av utbyggingsalternativet er på Huseby. Sammenligningen gjøres mot foreslått planforslag (B2). Kostnadsestimatet inkluderer administrasjonsbygg, atkomstvei fram til portaler, gang- og sykkelvei, ny fotballbane, flytting av bueskytterbane og tilbakeføring/tilplanting etter anleggsfasen. Variant B3 antas betydelig dyrere enn de to andre. Det er beregnet å være nærmere 170 mill. dyrere enn planforslaget (B2). Hovedårsaken til dette er kostnader knyttet til å erverve tomt til administrasjonsbygg og atkomstportal. Det er inngått avtale mellom Statnett og en eiendomsutvikler (JM) om utvikling av denne eiendommen. Prisen reguleres av tillatt utbyggingsvolum. Det er allerede brukt mye ressurser til planlegging, og en må forvente å måtte bekoste kostnad til omprosjektering

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 57 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

og tapt utbyggingsmuligheter ved en etablering på Statnett-eiendommen. Kostnad er antatt ut fra forventet tomteverdi på tilsvarende attraktiv tomt i Oslo-området. Variant B1 og planforslaget (B2) er relativt like kostnadsmessig, men planalternativet har drifts- fordeler gjennom at administrasjonsbygget er plassert direkte over underliggende vannbehandlingsanlegg i fjell. Tabell 6-1 viser kostnadsforskjeller mellom variantene, hvor planforslaget (B2) er referanse. Tabell 6-1: Kostnadsforskjeller mellom varianter på Huseby

Planforslaget (B2) Variant B1 Variant B3

Referanse 4 000 000 kr 167 000 000 kr

6.3 Ikke-prissatte konsekvenser

6.3.1 Landskapsbilde

Innhenting av informasjon Grunnlagsinformasjon er i hovedsak innhentet fra følgende kilder:  Kilden. Norsk institutt for bioøkonomis kartløsning (inkl. landskapsregioner)  Naturbase. Miljødirektoratets kartløsning  Miljøstatus  Norgeskart, samt ortofoto på nett og Google Earth Områdene ble befart våren 2018.

Tunnelsoner Det aller meste av tiltaket består av tunnel og bergrom. Dette har naturlig nok ingen konsekvens for landskapsbilde.

Vefsrud, Lier og Hole kommuner

Områdebeskrivelse og verdi Influensområdet på Vefsrud er delt inn i fire delområder, se figur 6-2. V1 Holsfjorden er gitt stor verdi, mens strandsonen (V2 Strandsone Vefsrud) er gitt middels til stor verdi. Det flatere området høyere i terrenget og noe lenger øst, V3 Fjulsrud, er gitt middels verdi. V4 Skogsområde sør for Vefsrud, som strekker seg sørover langs fjorden, er også gitt middels verdi. I tillegg til delområdene regnes området på motsatt side av fjorden som fjernvirkningsområde til tiltaket. Dette området er preget av en mosaikk av landbruksområder og skog.

Konsekvenser De synlige tiltakene i området består av tunnelportal, ny vei til portalen og oppgradering av eksisterende vei. I tillegg legges to massedeponier i området. V2 Strandsone Vefsrud og V4 Skogsområde sør for Vefsrud blir direkte berørt av tiltakene, men inngrepene er små. Deponiområdene vil bli godt synlig i anleggsfasen og i tiden det tar før de gror til med vegetasjon. Holsfjorden blir ikke direkte berørt, men tiltakene vil kunne bli synlige stedvis fra delområdet. V3 Fjulsrud blir direkte berørt ved oppgradering av vei. Samlet konsekvens er satt til liten negativ.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 58 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Figur 6-2: Verdikart landskap Vefsrud

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 59 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Steinshøgda

Områdebeskrivelse og verdi Influensområdet rundt Steinshøgda er delt inn seks delområder, se figur 6-3. De er S1 Helset– Toppenhaug, S2 Bærumsmark, S3 Nordre Kolsås, S4 Kolsåsbakken, S5 Steinskogen og S6 Steinshøgda steinbrudd. S3 Nordre Kolsås er gitt stor verdi, og er dermed delområdet med høyest verdi innenfor dette influensområdet.

Konsekvenser Tunnelpåhugg til tverrslaget vil ligge i tilknytting til steinbruddet, og vil ikke landskapsmessige virkninger. I forbindelse med etablering av riggområde vil noen eldre bygninger tilhørende steinbruddet rives. Nordvest for steinbruddet etableres et mellomlager for tunnelstein på ca. 70 dekar. Dette om- rådet vil bli godt synlig så lenge det lagres masser der, men etter at massene er videreforedlet og solgt vil området etter denne planen tilbakeføres til skogsmark. Tiltaket har små konsekvenser siden de permanente inngrepene er små, og det gis ubetydelig til liten negativ konsekvens.

Figur 6-3: Verdikart Steinshøgda for tema landskapsbilde

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 60 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Lysakerelva I og ved Lysakerelva er det beskrevet ett delområde (L1), det har stor verdi (se figur 6-4). Tiltaket her består av en kum som vil være lite synlig, og det er gitt ubetydelig til liten negativ konsekvens.

Huseby

Områdebeskrivelse og verdi Influensområdet varierer mellom bebyggelse, næring, skogsområder og elvedrag, og er delt i åtte delområder, se figur 6-4. De fleste områdene er gitt middels verdi, men Mærradalen skiller seg ut med større kvaliteter og er gitt middels til stor verdi. Husebyleiren/«FO-bygget» og Huseby skole har liten til middels verdi siden landskap og bebyggelse utgjør et mindre godt til vanlig godt totalinntrykk.

Konsekvenser De tre forskjellige variantene (B1, B2 og B3) vil påvirke landskapet i varierende grad. Alle inngrepene er i områder som i dag er rekreasjonsområder (Husebyleiren og «FO-bygget», Husebyskogen og Makrellbekken). Alternativet som har de største og mest synlige inngrepene i området er variant B1 med administrasjonsbygg ved Sørkedalsveien. Det er gitt liten til middels negativ konsekvens. Planforslaget (variant B2) gis liten negativ konsekvens og variant B3 gis ubetydelig til liten negativ konsekvens.

Figur 6-4: Verdikart Huseby for tema landskapsbilde

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 61 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Ullevål

Områdebeskrivelse og verdi Influensområdet på Ullevål er delt inn i seks delområder, se figur 6-5. Alle delområdene er gitt middels verdi, bortsett fra U3 Nedre Ullevål–Kirkeveien som er gitt liten til middels verdi.

Konsekvenser Det permanente tiltaksområdet, i form av atkomstportal med tilhørende atkomstvei, ligger i sin helhet innenfor delområde U4 Ullevål sykehus. Inngrepene vil bli relativt lite synlige siden atkomstportalen er plassert inn mot en skråning i terrenget og ligger skjult bak sykehusbygningen i forkant. Tiltaket gis ubetydelig til liten negativ konsekvens.

Figur 6-5: Verdikart Ullevål for tema landskapsbilde

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 62 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Mølleparken

Områdebeskrivelse og verdi Influensområdet er delt inn i fem delområder, se figur 6-6. M4 Hønse-Lovisas hus–Sannerbrua er gitt stor verdi og M5 Høyblokka og næring/service i Thorvald Meyers gate er gitt liten til middels verdi. De resterende tre delområdene er gitt middels til stor verdi.

Konsekvenser De permanente inngrepene, i form av utgang for rømningstunnel og støttemur med rekkverk vil ligge i delområde M4 Hønse-Lovisas hus–Sannerbrua. Tiltaket er lagt inn i en skråning ned mot Akerselva, og vil stort sett være lite synlig fra området rundt. Men fra turstien nærmest elva vil tiltaket komme tett på. En portal kan oppleves som et fremmedelement i landskapet, og det er viktig å tenke på valg av materialbruk for å tilpasse portalen til området. Tiltaket er gitt liten negativ konsekvens.

Figur 6-6: Verdikart Mølleparken for tema landskapsbilde

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 63 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det foreslås ikke egne avbøtende tiltak for tema landskapsbilde. God terrengtilpasning og tilplanting inngår i planene alle steder det er terrengarbeider. Det anses ikke å være nødvendig med oppfølgende undersøkelser for dette temaet.

Samlet vurdering Ny vannforsyning er et stort tiltak under bakken, og inngrepene i dagen er begrenset. På Vefsrud vil tiltaket kunne være synlige fra Holsfjorden og fra fjernvirkningsområdene på andre siden av fjorden. Anlegget ligger imidlertid skjult og inn mot terreng. Massedeponiene vil revegeteres og ikke bli synlige med tiden. På Steinshøgda/Steinskogen gir tiltaket veldig små konsekvenser siden det er små og få permanente inngrepene. Midlertidig masselager vil bli synlig området, men denne planen legger opp til at det skal reetableres skog på dette arealet, slik at det på sikt vil gro til. Ved Lysakerelva er inngrepene små og vil bli lite synlig, og påvirker ikke landskapskarakteren vesentlig. I Husebyområdet vil de tre forskjellige variantene (B1, B2 og B3) påvirke landskapet i varierende grad. Alle inngrepene er i områder som i dag er rekreasjonsområder. Alternativet som har de største og mest synlige inngrepene i området er variant B1, med en samlet konsekvens på liten til middels negativ konsekvens. Variant B2 er gitt liten negativ konsekvens og variant B3 ubetydelig til liten negativ konsekvens. På Ullevål vil de permanente inngrepene bli relativt lite synlige da de ligger skjult bak sykehusbygget og portalen er plassert inn mot en skråning i terrenget. I Mølleparken vil de permanente inngrepene, utgang for rømningstunnel med støttemur, ligge inn i en skråning ned mot Akerselva, og vil stort sett være lite synlig fra området rundt. Utgangen kommer tett på både elv og tursti, og vil oppleves av brukere av området. Tabell 6-2 oppsummerer konsekvensene fordelt på de forskjellige delområdene og tiltaksområdene samlet. Samlet sett gis tiltaket liten negativ konsekvens for landskapsbildet. På Huseby er det flere varianter, men forskjellen på disse er såpass små at det ikke har betydning for samlet konsekvens. Tabell 6-2: Oppsummering av konsekvenser fordelt på delområder og samlet konsekvens for de forskjellige tiltaksområdene

Delområde Verdi Planforslaget Alt. 0 Vefsrud V1 Holsfjorden Stor Liten negativ Ingen V2 Strandsone Vefsrud Middels/stor Liten negativ Ingen V3 Fjulsrud Middels Liten negativ Ingen V4 Skogsområde Vefsrud Middels Liten negativ Ingen Samlet konsekvens Vefsrud Liten negativ Ingen Tunnelsone Vefsrud–Steinshøgda Vefsrud–Steinshøgda Ubetydelig Ingen Steinshøgda/Steinskogen S1 Helset–Toppenhaug Liten/middels Ubetydelig til liten negativ Ingen S2 Bærumsmarka Middels Ubetydelig til liten negativ Ingen S3 Nordre Kolsås Stor Ubetydelig til liten negativ Ingen S4 Kolsåsbakken Liten/middels Ubetydelig til liten negativ Ingen

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 64 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Delområde Verdi Planforslaget Alt. 0 S5 Steinskogen Liten/middels Ubetydelig Ingen S6 Steinbruddet Liten Ubetydelig Ingen Samlet konsekvens Steinshøgda Ubetydelig til liten negativ Ingen Lysakerelva L1 Lysakerelva Stor Ubetydelig til liten negativ Ingen Tunnelsone Steinshøgda–Huseby Steinshøgda–Huseby Ubetydelig Ingen Huseby B1 B2 B3 H1 Småhus/ blokker på Røa Middels Liten negativ Liten negativ Liten til mid. neg. Ingen H2 Mærradalen Middels/stor Ubet. til liten neg. Ubetydelig Ubetydelig Ingen H3 Huseby og Persbråten Liten/middels Liten til mid. neg. Liten negativ Ubetydelig Ingen H4 Husebyleiren og FO- Liten/middels Middels negativ Liten til mid. neg. Liten negativ Ingen bygget H5 Husebyskogen Middels Liten til mid. neg. Liten til mid. neg. Liten til mid. neg. Ingen H6 Montebello Middels Ubetydelig Ubetydelig Liten neg. Ingen H7 Makrellbekken Middels Liten neg. Liten neg. Liten neg. Ingen H8 Smestad Vest Middels Liten til mid. neg. Liten til mid. neg. Liten til mid. neg. Ingen Samlet konsekvens Huseby Liten til mid. neg. Liten negativ Liten til mid. neg. Ingen Ullevål (Furulund) U1 Vestre Aker kirke Middels Ubetydelig Ingen U2 Eldre bygg i Sognsv. Middels Ubetydelig til liten negativ Ingen U3 Nedre Ullevål–Kirkev. Liten/middels Liten negativ Ingen U4 Ullevål sykehus Middels Liten negativ Ingen U5 Sognsv.–Ullevålsv. Middels Ubetydelig Ingen U6 Stensgata–Thulstrups g. Middels Ubetydelig Ingen Samlet konsekvens Ullevål Ubetydelig til liten negativ Ingen Mølleparken M1 Maridalsv.–Sagv. Middels/stor Liten negativ Ingen M2 Nedre Papirmølle– Middels/stor Ubetydelig til liten negativ Ingen Glads Mølle M3 Sagene skole– Middels/stor Ubetydelig til liten negativ Ingen Sandakerveien M4 Hønse-Lovisas hus– Stor Liten til middels negativ Ingen Sannerbrua M5 Høyblokka m.m. i Liten/middels Ubetydelig til liten negativ Ingen Thorvald Meyers gate Samlet konsekvens Mølleparken Liten negativ Ingen Tunnelsone Huseby–Voldsløkka Huseby–Voldsløkka Ubetydelig Ingen Samlet vurdering ny vannforsyning Liten negativ Ingen

6.3.2 Nærmiljø og friluftsliv

Innhenting av informasjon Følgende kilder har vært benyttet:  Kartdata (Kartverket, FKB, kommuner etc.)  Avisartikler, nettsider for lokale foreninger, annen offentlig tilgjengelig informasjon  Informasjon i forbindelse med planprosess (uttalelser, medvirkningsmøter, rapporter, barnetråkk eksisterende tilgrensende utredninger etc.)

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 65 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

 Samtaler med berørte parter og lokalkjente  Egne befaringer

Tunnelsoner Det aller meste av tiltaket består av tunnel og bergrom. Dette har naturlig nok ingen konsekvens for nærmiljø og friluftsliv.

Vefsrud, Lier og Hole kommuner

Områdebeskrivelse og verdi Vanninntaket er plasser i et skogsområde ved Holsfjorden. Her er det definert og verdisatt tre delområder, se figur 6-7. Holsfjorden (NF01) med strandsone er gitt stor verdi siden den som en del av Tyrifjorden er mye brukt til båtliv. Delområde NF02 omfatter fritidsboligen Vefsrud og skog over strandsonen til Holsfjorden. Området er lite brukt til friluftsliv, og det er ingen bosetning. Verdien settes til liten. Delområde NF03 strekker seg ned fra fv. 285 (Ringeriks-/Lierveien) forbi Fjulsrud gård. Det er to eneboliger i delområdet, én langs fv. 285 og en på Nordland. Terrenget på vei ned er bratt og skrånende, og det er begrenset tilgjengelighet gjennom utmarka. Opplevelseskvaliteten på natur og landskap er høy, spesielt i den øvre delen. Bruken er liten. Verdien er liten til middels.

Konsekvens Tiltaket vil ikke føre til noen endringer for Holsfjorden. Det er ikke planlagt permanente tiltak eller endringer i strandsonen eller restriksjoner på oppankring. Tiltaket gir små inngrep på Vefsrud og Fjulsrud. Det bygges en tunnelportal som blir synlig, men ikke generende for friluftsliv. Veien ned får bedre standard, og den legges om et stykke og forlenges. Atkomsten til Holsfjorden vil dermed bli noe bedre enn i dag. Potensiale for at området skal bli mer benyttet til friluftsliv fra oversiden er imidlertid lite, mens bruken fra sjøsiden påvirkes ikke. Aktiviteten i driftsituasjonen begrenser seg periodisk kontroll/vedlikehold ca. to besøk per måned. Samlet sett bedømmes konsekvensen å være ubetydelig.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 66 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Figur 6-7: Verdikart for Vefsrud for tema nærmiljø og friluftsliv

Steinshøgda, Bærum kommune

Områdebeskrivelse og verdi Området består av steinbruddet til Franzefoss og skog rundt dette. I lia på vestsiden av bruddet er det boligbebyggelse. Steinbruddet (NF04) har ingen verdi for dette temaet. Skogen rundt inngår i marka, og benyttes til friluftsliv (NF05). Her er det en del stier. Skogsområdene rett ved steinbruddet er påvirket av aktiviteten der, og har i realiteten lav verdi. For enkelhets skyld er all skog rundt steinbruddet gitt stor verdi siden den inngår i Marka.

Konsekvens Området med mellomlagring av masser vil bli revegetert og tilbakeført, men det vil gå lang tid før de samme kvalitetene som før tiltaket oppnås. For beboere på Helset vil endringen oppleves som tydelige, da tiltaket vil finne sted i den nære randsonen til markagrensen. Tverrslaget vil stenges etter anleggsfasen, og det vil ikke bli trafikk til og fra området som en følge av råvannstunnelen. Konsekvensen er liten negativ.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 67 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Figur 6-8: Verdikart for Steinshøgda for tema nærmiljø og friluftsliv

Lysakerelva, Oslo kommune Lysakerelva er en grønn sone mellom Marka og fjorden i et bebygd områder. Det går turstier langs elva, og stien på østsiden er tilrettelagt for sykkel. Elva (NF06 på figur 6-9) med kantsone har stor verdi. Etablering av kum påvirker verken bruk eller opplevelse av delområdet. Det vil tidvis kunne forekomme mindre utslipp av kaldt vann til Lysakerelva. Konsekvensen er ubetydelig.

Huseby, Oslo kommune

Områdebeskrivelse og verdi Influensområdet omfatter Husebyskogen, Mærradalen, Makrellbekken og bebyggelse i dette området. Sju delområder er verdisatt, se figur 6-9. Huseby skole, som også omfatter Persbråten skole er gitt stor verdi (NF07). Huseby leir er bosted for gardister og er lukket for allmennheten. Det ingen verdi for friluftsliv, men delområdet har verdi for de som bor i leiren og er et identitetsskapende element på Huseby. Delområdet (NF08) har liten verdi. Delområdet Husebyskogen vest strekker seg fra Sørkedalsveien og sørover. Befalsforlegningen, «FO-bygget» med kommunale tjenester og barnehage, fotballbane, ballbinge og stier inngår i området (NF09). Verdien er vurdert som middels til stor. Mærradalen er et grøntområde med sammenhengende turvei tilrettelagt for sykkel med stor verdi (NF10). Delområde Husebyskogen (NF11) er også gitt stor verdi. Det er et friområde som er svært mye brukt. Her inngår stier og lysløype. I delområdet Husebyplatået (NF12) inngår Statnetts gamle kontorbygg og

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 68 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

transformatorstasjon med grøntareal/park. Verdien er liten til middels. Delområde Makrellbekken omfatter bekk med kantvegetasjon (NF13). Sentralt i området ligger Husebybakken skipark, og en belyst turvei går langs Makrellbekken. Verdien er stor.

Konsekvenser

Variant B1 Etablering av administrasjonsbygg og atkomstportal vil påvirke bruk og opplevelse på Huseby. En sti legges om, og «Husebyjordet» vil endre karakter. Anlegget vil også bli synlig fra Sørkedalsveien. Ventilasjonsbygg og eksosavkast gir inngrep i Husebyskogen og vil påvirke opplevelsen av dette området. Eksosavkast gir inngrep i bueskytterbanen, men den vi fortsatt kunne brukes. Atkomstportal ved Makrellbekken vil i liten grad påvirke bruk og opplevelse av delområdet. Alle eksisterende anlegg og funksjoner vil kunne videreføres, men hoppbakken kan ikke brukes i anleggsfasen. Trafikk til og fra anlegget er så begrenset at det ikke blir merkbar økning i støy i området. Varianten er gitt liten til middels negativ konsekvens.

Planforslaget (variant B2) Variant B2 har atkomstportal og vei på Husebyjordet. Administrasjonsbygget ligger mot bueskytterbanen i Husebyskogen. Dette vil endre delområdets karakter. Ingen forbindelseslinjer brytes, men enkelte omlegginger av stier vil være nødvendig. Bueskytterbanen må også legges om, og blir noe mindre. Inngrep ved Makrellbekken blir som for variant B1. Trafikk til og fra anlegget blir som for variant B1, og kommer ikke til å gi merkbar økning i støy i området. Konsekvensen vurderes som middels negativ.

Variant B3 Inngrepene i Husebyskogen for variant B3 er begrenset til ventilasjonstårn og eksosavkast. Eksos- avkast gir inngrep i bueskytterbanen, men den vi fortsatt kunne brukes. Varianten har administrasjonsbygg i et grøntareal på Statnettomten på Husebyplatået. Store deler av delområdet er allerede bebygd og etablering av ytterligere et bygg vil ikke vesentlig endre områdets karakter. Forbindelses- linje fra Husebybakken ved Kolsåsbanen til Noreveien vil brytes og må legges om. Funksjonen opprettholdes med en tilpasset plassering. Inngrep ved Makrellbekken blir som for variant B1 og B2. Trafikk til og fra anlegget er så begrenset at det ikke blir merkbar økning i støy i området. Konsekvensen er liten negativ.

Kunstgressbane På Huseby omdisponeres arealer som er avsatt til eller egnet som område for lek, og det er dermed behov for erstatning. I Husebyområdet er det svært få, om noen, områder som ikke allerede er regulert eller i bruk som fellesareal eller friområde, opparbeidet til annen bruk eller under utvikling. På bakgrunn av dette foreslås erstatningstiltak som et alternativ til erstatningsareal. For alle varianter foreslås anlegg av ny 7-er kunstgressbane sør eksisterende kunstgressbane ved «FO-bygget». Et slikt erstatningstiltak vil komplettere og bygge opp under et eksisterende idrettsanlegg som benyttes av lokale idrettslag med et sterkt behov for økt anleggskapasitet.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 69 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Figur 6-9: Verdikart for Huseby for tema nærmiljø og friluftsliv

Ullevål, Oslo kommune

Områdebeskrivelse og verdi Området ligger ved krysset mellom Kirkeveien (Ring 2) og Sognsveien mot Ullevål sykehus. Her inngår et parkområde, to boligblokker og et bygg som hører til Oslo universitetssykehus. Parken har et pent visuelt utrykk med en kunstinstallasjon og flere store trær og gode solforhold. Den er gjerdet inn, og er sterkt støypåvirket av trafikk på Ring 2 og Sognsveien. Ett delområdet er avgrenset (NF13 på figur 6-10). Det er gitt liten til middels verdi.

Konsekvenser I permanent situasjon vil parkområdet ikke bli berørt. Atkomstportal med atkomstvei er plassert i utkant av og i bebygde deler av området, noe som begrenser konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv. Regulær trafikk til og fra atkomstportal i permanent situasjon vil være meget liten, og er neglisjerbar når det gjelder støy og luftkvalitet. Konsekvensen er ubetydelig.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 70 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Figur 6-10: Verdikart for Ullevål og Mølleparken for tema nærmiljø og friluftsliv

Mølleparken, Oslo kommune

Områdebeskrivelse og verdi Delområdet omfatter Mølleparken med turvei, fotballbane og Akerselva med Vøyenfossen. Turveien er en del av den sammenhengende gang- og sykkelaksen fra Vaterland i sør til Maridalen i nord, og er mye brukt året rundt. Opplevelsesmessig har denne delen av elven gode kvaliteter. Hele området gis stor verdi, se figur 6-10.

Konsekvens Rømningsveien vil i liten grad påvirke bruk og opplevelse av området, men vil beslaglegge en liten del av grøntområdet nede ved Akerselva. Turveien langs Akerselva vil brytes, men den legges om slik at funksjonen opprettholdes. Det vil ikke bli biltrafikk fram til rømningstunnelen i en driftssituasjon. Konsekvens er ubetydelig til liten negativ.

Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det anses ikke å være nødvendig med avbøtende tiltaket og oppfølgende undersøkelser for dette temaet. Kunstgressbanen og reetablering av bueskytterbanen og hoppbakken inngår i planforslaget.

Samlet vurdering Tabell 6-3 oppsummerer konsekvenser i de ulike delområdene. Sett bort fra Huseby har planforslaget ubetydelig og liten negativ konsekvens for dette temaet. På Huseby er de ulike variantene vurdert med forskjellig konsekvens. Disse forskjellene er såpass store at det har betydning for samlet konsekvens. Variant B3 kommer best ut siden det har begrensede inngrep på Huseby. Variant B2 rangeres som det dårligste siden administrasjonsbygget ligger mer sentralt i Husebyskogen. Samlet

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 71 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

sett vurderes derfor tiltaket med variant B1 og B3 å gi liten negativ konsekvens, mens planforslaget med B2 gis liten til middels negativ konsekvens. Tabell 6-3: Oppsummering av konsekvenser fordelt på delområder for tema nærmiljø og friluftsliv

Delområde Verdi Planforslaget Alt. 0 Vefsrud (dagsone) NF01 Holsfjorden Stor Ubetydelig Ingen NF02 Vefsrud Liten Liten negativ Ingen NF03 Fjulsrud Liten/ middels Liten positiv Ingen Samlet konsekvens Vefsrud Ubetydelig Ingen Tunnelsone Vefsrud–Steinshøgda Vefsrud–Steinshøgda Ubetydelig Ingen Steinshøgda/Steinskogen NF04 Steinskogen steinbrudd Ingen Ubetydelig Ingen NF05 Steinshøgda Stor Liten negativ Ingen Samlet konsekvens Steinshøgda Liten negativ Ingen Lysakerelva NF06 Lysakerelva Stor Ubetydelig Ingen Huseby Tunnelsone Steinshøgda–Huseby Steinshøgda–Huseby Ubetydelig Ingen B1 B2 B3 Ingen NF07 Huseby skole Stor Liten negativ Liten negativ Ubetydelig Ingen NF08 Huseby Leir Liten Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ingen NF09 Husebyskogen vest Middels/stor Middels negativ Liten negativ Ubet. til liten neg. NF10 Mærradalen Stor Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig NF11 Husebyskogen Stor Middels negativ Stor negativ Middels negativ NF12 Husebyplatået Liten/middels Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ NF13 Makrellbekken Stor Liten negativ Liten negativ Liten negativ Ingen Samlet konsekvens Huseby Liten til midd. neg. Middels negativ Liten negativ Ingen Ullevål NF14 Ullevål Liten/middels Ubetydelig Ingen Mølleparken NF15 Mølleparken Stor Ubetydelig til liten negativ Ingen Tunnelsone Huseby–Voldsløkka Huseby–Voldsløkka Ubetydelig Ingen Samlet vurdering ny vannforsyning Liten negativ Liten til midd. Liten negativ Ingen neg.

Oppheving av drikkevannsrestriksjonssoner Med Holsfjorden som ny råvannskilde vil det ikke bli behov for å ha Langlivann i Sørkedalen og Aln- sjøen i Lillomarka som drikkevannskilder. Det er derfor mulig at drikkevannsrestriksjonene knyttet til disse vannene blir opphevet. Drikkevannsrestriksjonene omfatter de to nevnte innsjøer samt Kringla oppstrøms Langlivann og Svartkulp og Breisjøen oppstrøms Alnsjøen. Her er det bl.a. forbud mot bading, fisking og ferdsel med båt. Det er også forbudt å raste nærmere enn 50 meter fra vannene. Samlet sett vil en oppheving av drikkevannsrestriksjoner gi en tilbakeføring av nærmere 1500 dekar med vannareal til friluftsliv og omtrent 200 dekar med strandareal som i dag er inngjerdet, se tabell 6-4. Om en i tillegg hadde regnet med sonen med drikkevannrestriksjoner i 50-metersbeltet rundt

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 72 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

vannene, og arealer der det er forbudet å «slå leir» i åssider ned mot vann, ville dette arealet ha blitt mye større. Spesielt Alnsjøen og Breisjøen vil bli mye brukt om dette gjennomføres. Disse positive effektene vil være langt større enn de negative som er knyttet til friluftsliv i områder med inngrep i dagen. Dette er likevel ikke vurdert i konsekvensutredningen. Dette fordi det ikke er besluttet å oppheve restriksjonene, samtidig som disse positive effektene ikke nødvendigvis kommer de som blir berørt av tiltaket til gode. Tap av nærområder på Huseby kan ikke erstattes med bedre fiske- muligheter og bading i Lillomarka. Samlet sett vil imidlertid tiltaket gi store bedring for mulighet til friluftsliv, lek og opphold utendørs. Tabell 6-4: Areal som blir tilgjengelig ved et eventuelt opphør av drikkevannsrestriksjoner

Innsjø Innsjøareal Inngjerdet landareal Alnsjøen 390 dekar 140 dekar Breisjøen 178 dekar 60 dekar Svartkulp 18 dekar Ikke inngjerdet Langlivann 762 dekar Ikke inngjerdet Kringla 138 dekar Ikke inn gjerdet Sum 1486 dekar 190 dekar

6.3.3 Naturmangfold

Innhenting av informasjon I arbeidet er følgende hovedkilder benyttet:  egne befaringer  rapporter som omhandler temaet  naturinformasjon tilgjengelig via kartløsninger på Internett (f.eks. Naturbase og Artskart)  egne kartlegginger i regi av BioFokus i områder der det planlegges inngrep i dagen

Vefsrud, Lier og Hole kommuner

Områdebeskrivelse og verdi Influensområdet for tiltaket er stort siden vannuttak i Holsfjorden kan påvirke hele Tyrifjorden med utløpselv. Tyrifjorden og utløpselva ned til Geithusfoss er gitt stor verdi. Dette siden øvre del av elva er gyte- og oppvekstområder for storørret i Tyrifjorden og elvemusling finnes. Tyrifjorden har et rikt fiskesamfunn, bestand av edelkreps og innsjøen har svært viktige områder for fugl. På land er det avgrenset fem delområder med stor og middels verdi i lia ned mot Holsfjorden, se figur 6-11. Vegetasjonstypene er rike, i hovedsak edelløvskog av ulike utforminger eller blandingsskoger hvor mange treslag er representert. Flere steder er det grove, storvokste lindetrær. I tillegg inngår i gammel ask, alm, eik, spisslønn og selje. Mange rødlistede insekter er funnet.

Konsekvenser Vannuttaket er så lite at det ikke vil ha betydning for naturverdier knyttet til Tyrifjorden og utløpselva selv i tørre somre. Inngrep i verdisatte delområder på Vefsrud og Fjulsrud er lite. Det blir noen små inngrep i naturverdier grunnet utvidelse av veien og riggområde, men ingen av de registrerte naturtypene blir ødelagt. Områder for varig lagring av masser er lagt i områder uten spesielle naturverdier, men det medfører inngrep og endringer her. Samlet sett gis planforslaget liten negativ konsekvens på Vefsrud.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 73 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Figur 6-11: Verdikart Vefsrud for tema naturmangfold. Hele Tyrifjorden og øvre del av utløpselva inngår også, men vises ikke på kartet

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 74 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Steinshøgda, Bærum kommune

Områdebeskrivelse og verdi Størstedelen av området består av steinbruddet til Franzefoss. Dette har ingen verdi for natur- mangfoldet. Like nord og øst for steinbruddet er det registrert to rike kilde- og sumpskoger, Vintermyrene og Steinshøgda nord som hhv. er gitt middels til stor og middels verdi. Figur 6-12 viser disse (NM9 og NM10). Området rundt pukkverket består ellers av ordinær produksjonsskog, det er gitt liten verdi. Lomma er også inkludert i influensområdet siden elva kan påvirkes gjennom avrenning fra anleggsområdet og drivevann fra tunnelen. Elva er en viktig blågrønn korridor i et ellers oppdyrket eller nedbygd landskap. Vassdraget har elvemusling. Verdien er stor.

Figur 6-12: Verdikart Steinshøgda for tema naturmangfold

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 75 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Konsekvenser Området for mellomlagring av masser er lagt på naturtypen Steinshøgda nord og den vil ødelegges totalt. Lokaliteten Vintermyrene berøres ikke. Det forutsettes at alt vann fra tunnelen renses før utslipp til resipient slik at tiltaket ikke gir en varig påvirkning av Lomma. Lagring av masser bedøm- mes ikke å kunne medføre forurensning til vassdraget som gir en varig påvirkning. Planforslaget har liten negativ konsekvens på Steinshøgda.

Lysakerelva, Oslo kommune

Områdebeskrivelse og verdi Det planlegges å etablere en utslippsledning fra vannbehandlingsanlegget via råvannstunnelen til Lysakerelva. Her vil det slippes ut vann fra anlegget i en testperiode og ved hendelser. Dette vannet vil ha en temperatur på mellom 4 og 8 °C gjennom hele året. Hele Lysakerelva med kantsone er en viktig økologisk korridor i et sterkt nedbygd område. Flere naturtyper, også med den høyeste verdien, inngår. Den nedre deler av elva (1,4 km til Granfoss) er laks- og sjøørretførende. Lysakerelva gis stor verdi for tema naturmangfold, se figur 6-13.

Konsekvenser Etablering av vannledning gir noe inngrep i vegetasjonen lang elva, men den vil raskt reetableres med stedegne arter. Utslipp av råvann fra Holsfjorden kan innebære en risiko for spredning av arter og sykdommer. Spredningsfaren for fisk og av plantearter som vasspest gjennom et vannbehandlingsanlegg med filter og desinfisering anses å ikke være tilstede. Det er i dag ikke påvist fiskesykdommer i Tyrifjorden, men både lakseparasitten Gyrodactylus salaris og furunkulose har forekommet tidligere. Sjansen for å ta inn gyro i et vanninntak dypt nede i Holsfjorden ansees som svært liten. Det er svært god beskyttelse i vannbehandlingsprosessen med koagulering, filtrering osv. Under prøvedrift er sjansene noe større. Det planlegges derfor overvåking med MiljøDNA. Dette vil detektere DNA-spor som alle vannlevende organismer legger igjen i vannet. Skulle et utbrudd av parasitten inntreffe i Holsfjorden, kan flere tiltak være aktuelle for å hindre spredning. Furunkulose ble registrert i Randselva i 1992. Siden dette forårsakes av en bakterieinfeksjon er vannbehandlingsprosesser effektive tiltak for å drepe bakterien.

Ved utslipp av vann fra Holsfjorden kan dette ha en annen temperatur enn vanntemperaturen i Lysakerelva. Denne effekten vil være størst om sommeren siden temperaturforskjellen da er størst mellom vann i elva og tilført vann, samtidig som vannføringen ofte er liten. Det er vanskelig å anslå effekten av dette siden en ikke har data for når dette vil inntreffe, varighet og vannmengder. Generelt vil tilførsel av kaldt vann med en viss varighet om sommeren medføre endringer knyttet til utviklingstid f.eks. hos vannlevende insekter. Dette kan resultere i endringer i mengdeforholdet mellom arter i bunndyrsamfunnet. Så lenge dette er snakk om begrensede tidsrom vil det ikke medføre varige endringer i bunndyrsamfunnet eller påvirkning av fisk. Samlet sett gis tiltaket liten negativ konsekvens. Det er knyttet til mindre inngrep ved Lysakerelva og temperatureffekt av tilført kaldt vann.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 76 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Figur 6-13: Verdikart Lysakerelva for tema naturmangfold

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 77 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Huseby, Oslo kommune

Områdebeskrivelse og verdi Husebyskogen, Mærradalen og Makrellbekken utgjør et stort grøntområde mellom Ring 3 og Røa. Det er gjort en rekke naturfaglige undersøkelser i dette området, og det er avdekket store verdier. Husebyskogen fungerer som en grønn øy i bylandskapet, som har forbindelser videre med Makrell- bekken og Mærradalen. Vassdragene med kantsoner utgjør viktige landskapsøkologiske sammen- henger, men vannkvaliteten er dårlig. Gjennom dette arbeidet er det avgrenset og verdisatt åtte delområder, se figur 6-13. Mærradals- og Makrellbekken er gitt stor verdi, sumpskog og dammer i Husebyskogen er gitt middels til stor verdi. De to avgrensede naturtypene Torjusbakken og Nordre Huseby (begge rik edelløvskog) er gitt middels verdi. Resterende areal i Husebyskogen er gitt liten til middels verdi, mens brakklagt jorde ved Sørkedalsveien er gitt liten verdi.

Konsekvenser

Variant B1 (Huseby nord) Administrasjonsbygg med atkomsttunnel er lagt på et brakklagt jorde. Det er ikke registrert naturverdier her, men omlagt/utvidet gang- og sykkelvei vil påvirke utkanten av en nyregistrert naturtype (NM16). Jordet har også en viss betydning som en buffersone mellom de registrerte naturverdiene i området og bebyggelse/infrastruktur, men den er begrenset. Ventilasjonstårn har inngrep i en naturtypen Torjusbakken (NM17), og atkomsttunnel ved Makrellbekken vil også gi inngrep i naturtype. Samlet sett er varianten gitt liten til middels negativ konsekvens.

Planforslaget (variant B2 - Huseby sør) Varianten har de samme konsekvenser som B1, men har større inngrep i delområde NM17 (Torjus- bakken) knyttet til administrasjonsbygg, og naturtypen vil forringes. Samlet sett er varianten gitt liten til middels negativ konsekvens.

Variant B3 (Husebyplatået) På Huseby har varianten påvirkning knyttet til ventilasjonstårn tilsvarende B1. Ellers er der ingen inngrep her. Tunnelpåhugg ved Makrellbekken blir som B1 og B2. Administrasjonsbygg på Husebyplatået bedømmes å være uten konsekvens for naturmangfold, og dette er det beste alternativet. Konsekvensen er liten negativ.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 78 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Figur 6-14: Verdikart Huseby/Makrellbekken for tema naturmangfold

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 79 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Ullevål, Oslo kommune

Områdebeskrivelse og verdi Området består av et grøntområde (plen) omgitt av veier og bygninger. I nord er det en liten skrent med naturlig vegetasjon. Her er et stort asketre og en lund med almetrær avgrenset som et delområde med middels verdi. Resten av området er en grønn lunge i by. Det gis liten verdi.

Konsekvenser Atkomstportalen til fjellanlegget gir et lite inngrep i almelunden. Det store asketreet ligger i så stor avstand fra tunnelen at det mest sannsynlig ikke vil påvirkes. Konsekvensen blir liten negativ.

Figur 6-15: Verdikart naturmangfold Ullevål

Mølleparken, Oslo kommune

Områdebeskrivelse og verdi Det er kartlagt og verdisatt tre delområder innenfor influensområdet Mølleparken. Det er Akerselva som har stor verdi som et viktig bekkedrag og blågrønn korridor i byen. Et stort almetre ved Thorvald Meyers gate er gitt middels verdi. Parkområdet ellers består stort sett av et skjøttet parkareal. Det gis liten verdi for dette temaet.

Konsekvenser Konsekvensen av tiltaket er begrenset. Ingen naturverdier berøres direkte. Rømningsutgangen etableres like ved Akerselva. Dette gjør at tiltaket får ubetydelig til liten negativ konsekvens.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 80 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Figur 6-16: Verdikart naturmangfold Mølleparken

Tunnelsoner Tunneler kan føre til grunnvannslekkasje og uttørking av vegetasjon på overflaten hvis tunnelen punkterer og drenerer ut vannførende sprekker som har forbindelse med vegetasjon og vannforekomster. En senket grunnvannstand vil få mest markert effekt i områder hvor vegetasjonen har kontakt med grunnvannsspeilet, i tillegg til vannforekomster. Slike områder vil innen influens- området i hovedsak være myr og vegetasjon i tilknytning til dammer, bekker, tjern og kilder. Områder med små nedbørfelt vil ha større sårbarhet for uttørking enn områder med større felt. Av hensyn til råvannskvaliteten vil det settes så strenge krav til innlekkasje til tunnelen at faren for varig skade på sårbare lokaliteter er liten. Det er definert sårbarhet langs tunnelen basert på geologiske forhold. Det vil settes akseptansekrav til innlekkasje som styrer injiseringsmengden og grunnvannstanden vil overvåkes i et nett av overvåkingsbrønner. Med dette som bakgrunn bedømmes konsekvensen å være ubetydelig.

Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser For å unngå negativt påvirkning av Lysakerelva grunnet utslipp av vann fra Holsfjorden med en annen temperatur enn vannet i elva, samt å unngå fare for spredning av smitte, kan dette vannet ledes direkte til Lysakerfjorden. Utslipp til vann i anleggsfasen må følges opp, og er nødvendig å undersøke resipientene i forbindelse med utslippssøknad. Kontroll av drenering til tunnel og bergrom og tetting vil foregå gjennom tunneldrivingen og grunnvannsovervåkning.

Samlet vurdering Tabell 6-6 oppsummerer konsekvenser fordelt på områder. Samlet sett gis prosjektet ny vannforsyning Oslo liten negativ konsekvens for naturmangfold. Dette uavhengig av hvilken variant en velger på Huseby, men for naturmangfold er variant B3 å foretrekke her.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 81 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Tabell 6-5: Oppsummering av konsekvenser fordelt på delområder

Delområde Verdi Planforslaget Alt. 0 Vefsrud (dagsone) NM1 Drammenselva Stor Ubetydelig Ingen NM2 Tyrifjorden Stor Ubetydelig Ingen NM3 Vefsrud vest Stor Liten negativ Ingen NM4 Vefsrud øst Middels/stor Liten negativ Ingen NM5 Vefsrud sør Stor Ubetydelig til liten negativ Ingen NM6 Fjulsrud vest Middels/stor Liten negativ Ingen NM7 Fjulsrud Stor Ubetydelig til liten negativ Ingen NM8 Fjulsrud–Vefsrud Liten Liten negativ Ingen Samlet konsekvens Vefsrud Liten negativ Ingen Tunnelsone Vefsrud–Steinshøgda Vefsrud–Steinshøgda Ubetydelig Ingen Steinshøgda/Steinskogen NM9 Steinshøgda N Middels Stor negativ Ingen NM10 Vintermyrene Middels/stor Ubetydelig Ingen NM11 Steinshøgda Liten Ubetydelig til liten negativ Ingen NM12 Lomma Stor Ubetydelig Ingen Samlet konsekvens Steinshøgda Liten negativ Ingen Lysakerelva NM13 Lysakerelva Stor Liten negativ Ingen Tunnelsone Steinshøgda–Huseby Steinshøgda–Huseby Ubetydelig Ingen Huseby B1 B2 B3 NM14 Mærradalsbekken Stor Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ingen NM15 Husebyjordet Liten Midd. neg. Liten neg. Ubetydelig Ingen NM16 Nordre Huseby Middels Liten neg. Liten neg. Ubetydelig Ingen NM17 Torjusbakken Middels Liten neg. Midd. neg. Liten neg. Ingen NM18 Dammer Middels/stor Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ingen NM19 Sumpskog Middels/stor Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ingen NM20 Husebyskogen Liten/middels Ubet./liten neg. Liten/mid. neg. Ubet./liten neg Ingen NM21 Makrellbekken Stor Liten/mid. neg. Liten/mid. neg. Liten/mid. neg. Ingen Samlet konsekvens Huseby Liten/mid. neg. Liten/mid. neg. Liten negativ Ingen Ullevål NM22 Ullevål trær Middels Lite til middels negativ Ingen NM23 Ullevål park Liten Liten negativ Ingen Samlet konsekvens Ullevål Liten negativ Ingen Mølleparken NM24 Akerselva Stor Ubetydelig til liten negativ Ingen NM25 Alm Middels Ubetydelig Ingen NM26 Mølleparken Liten Ubetydelig Ingen

Samlet konsekvens Mølleparken Ubetydelig til liten negativ Ingen Tunnelsone Huseby–Voldsløkka Huseby–Voldsløkka Ubetydelig Ingen Samlet vurdering ny vannforsyning Liten negativ konsekvens Ingen

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 82 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

6.3.4 Kulturmiljø

Innhenting av informasjon Grunnlagsinformasjon er i hovedsak innhentet fra følgende kilder:  Askeladden: Riksantikvarens database over fredete kulturminner og kulturmiljøer[61].  Gjenstandssamlingen til universitetsmuseene[62].  Byantikvaren i Oslos «gule liste»[63].  SEFRAK-registeret for bygninger.  Litteratur og rapporter om temaet.  Historiske flyfoto og kart.  Egne befaringer.  Arkeologiske undersøkelser 2018 i regi av Buskerud og Akershus fylkeskommuner og Byantikvaren

Tunnelsoner Det aller meste av tiltaket består av tunnel og bergrom. Dette har naturlig nok ingen konsekvens for kulturmiljø.

Vefsrud, Lier og Hole kommuner

Områdebeskrivelse og verdi Vefsrud er et tidligere bruk og det er spor av tidligere landbruk i området i form av rydningsrøyser og tufter. Området er definert som et eget kulturmiljø med liten verdi. Tunet på Fjulsrud har bygninger fra tiden like etter 1900, og har høy autentisitet. Forfallet har imidlertid kommet langt. Gårdsmiljøet med dyrket mark er gitt middels verdi.

Konsekvenser Kulturmiljøet Vefsrud blir påvirket ved at spor fra tidligere dyrking (rydningsrøyser) ødelegges. Utbedret vei legges forbi bruket, og vil sammen med anlegg ved tunnelportal påvirke kulturmiljøet visuelt i noen grad. Veien vil også til en viss grad påvirke bruket Fjulsrud siden den går gjennom gårdstunet. Inngrep i og ved gårdsmiljøer gjør at planforslaget samlet sett gis liten til middels negativ konsekvens.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 83 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Figur 6-17: Verdikart Vefsrud for tema kulturmiljø

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 84 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Steinshøgda, Bærum kommune Det er begrenset med kulturverdier i planområdet, men på øst- og nordsida av steinbruddet er det registrert tre kulturmiljøer med tufter, hytte og en kullmile. Alle er gitt liten verdi. Kullmila ødelegges av planforslaget, mens de andre ikke berøres. Kullmiler er et vanlig kulturminne i dette området, og samlet sett er planforslaget gitt liten negativ konsekvens.

Figur 6-18: Verdikart Steinshøgda/Steinskogen for tema kulturmiljø

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 85 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Lysakerelva ved Røa Tiltaket er en kum og nedgravd utslippsledning. Dette vil ikke påvirke kulturverdier knyttet til Lysakerelva. Konsekvensen er ubetydelig.

Huseby, Oslo kommune

Områdebeskrivelse og verdi Det er en rekke kulturverdier i Husebyområdet, både automatisk fredete og miljøer fra nyere tid. Det er avgrenset og definert fire kulturmiljøer, se figur 6-19. Huseby nordre (KM6) har rydningsrøyser og gravhauger som utgjør et sammenhengende kulturmiljø med tilknytning til den forhistoriske Husebygården. To husmannsplasser inngår (Teigen/London og England). Delområdet er gitt middels verdi. Huseby skole (KM7) har skolehistorie tilbake til 1862 med bygg fra flere epoker. Byggene brukes som skole i dag, og dette viser et langt spenn i skolehistorie. Delområdet er gitt middels verdi. Skuldbakken ved Makrellbekken representerer en del av idrettshistorien i Oslo, og er fortsatt i bruk. Delområdet KM8 er gitt middels verdi. Kulturmiljø Smestad (KM9) består av bygninger og anlegg knyttet til kraftoverføring. Her inngår Smestad transformatorstasjon (Noreveien 24 og 26) fra 1920-tallet og Statnetts tidligere kontorlokale fra 1970-tallet. Disse gir inntrykk av hele Husebyplatået som et område preget av en gjennomtenkt og god arkitektur, utformet av noen av sin tids mest fremtredende arkitekter. Verdien er stor.

Konsekvenser Variant B1 medfører administrasjonsbygg og tunnelpåhugg innenfor Huseby nordre. Ingen automatiske fredet kulturminner berøres, men hele miljøet påvirkes negativt. Bygget vil også bli synlig fra Huseby skole. Tunnelportal ved Makrellbekken blir liggende ved Skuldbakken, og påvirker det gamle hoppanlegget visuelt. Varianten er samlet sett gitt liten til middels negativ konsekvens. Inngrep i kulturmiljøet Huseby nordre er mindre for planforslaget (variant B2) siden bygget plasseres i Husebyskogen. Påvirkningen av Huseby skole blir også mindre. Inngrep med Skuldbakken blir tilsvarende som B1. Variant B3 har ikke inngrep i Huseby nordre, men administrasjonsbygget er plassert ved kulturhistoriske bygninger på Husebyplatået, og kulturmiljøet Smestad vil påvirkes visuelt. Både planforslaget (variant B2) og B3 er gitt liten negativ konsekvens.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 86 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Figur 6-19: Verdikart Huseby for tema kulturmiljø

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 87 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Ullevål, Oslo kommune

Områdebeskrivelse og verdi Ved tiltaksområdet på Ullevål ligger det tre fredete bygninger tilknyttet Ullevål. Det er Ullvin, Søsterhjemmet og administrasjonsbygget, fra 1919-24. Området er gitt stor verdi, se figur 6-20.

Konsekvenser I permanent situasjon vil anlegg i dagen bestå av en atkomstportal til fjellanlegget med en tilhørende atkomstvei som kobles til intern vei i sykehusområdet. Dette vil bli et inngrep mellom to fredete bygninger, men inngrepet er meget begrenset. Konsekvensen vurderes å være ubetydelig.

Figur 6-20: Verdikart Ullevål for tema kulturmiljø

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 88 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Mølleparken, Oslo kommune

Områdebeskrivelse og verdi Det er flere kulturhistoriske bygg og anlegg ved Mølleparken, inklusive Vøiens Bomuldspinder, Beierbrua og Hønse-Lovisas hus. Området er gitt stor verdi, se figur 6-21.

Konsekvenser Anlegg i dagen bestå av inngang til rømningstunnel og gjerde, samt at en liten del av turveien vil legges om. Det blir ikke direkte inngrep i kulturverdier, rømningstunnelen vil være lite fremtredende slik at den i liten grad påvirker kulturmiljøet langs Akerselva. Konsekvensen blir liten negativ.

Figur 6-21: Verdikart Mølleparken for tema kulturmiljø

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 89 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det er flere kulturhistorisk viktige bygninger i tunnelsonen. Disse kan påvirkes ved tunneldriving om grunnvannsendringer medfører setningsskader. Som tidligere skrevet vil det stilles strenge krav til innlekkasje til tunnelene. Samtidig vil det være en kontinuerlig overvåkning av bygninger og grunnvann i anleggsfasen. Det foreslås ikke avbøtende tiltak utover dette.

Samlet vurdering Tiltaket har meget begrensede konsekvenser for tema kulturmiljø. Ingen automatisk fredete kulturminner berøres. Tiltaket ødelegger dyrkingsspor fra nyere tid ved Vefsrud, ødelegger en kullmile på Steinshøgda og har inngrep i gårdsmiljø på Huseby (variant B1 og planforslaget B2). Utover dette er konsekvensene begrenset til visuell påvirkning av kulturmiljøer. Tabell 6-6 oppsummerer konsekvenser i de ulike delområdene. Samlet konsekvens for dette temaet er liten negativ. Det er en viss forskjell på alternativene på Huseby, men samlet sett er denne forskjellen så liten at den ikke utgjør forskjeller i samlet konsekvens. På Huseby er planforslaget (B2) det beste alternativet, mens B1 bedømmes å være det minst gunstige for dette temaet. Tabell 6-6: Oppsummering av konsekvenser fordelt på delområder

Delområde Verdi Planforslaget Alt. 0 Vefsrud (dagsone) KM1 Vefsrud Liten/middels Liten til middels negativ Ingen KM2 Fjulsrud Middels Ubetydelig til liten negativ Ingen Samlet konsekvens Vefsrud Liten til middels negativ Ingen Tunnelsone Vefsrud–Steinshøgda Vefsrud–Steinshøgda Ubetydelig Ingen Steinshøgda/Steinskogen KM3 Hytte og tuft Liten Ubetydelig Ingen KM4 Tuft Liten Middels negativ Ingen KM5 Kullmile Liten Ubetydelig Ingen Samlet konsekvens Steinshøgda Liten negativ Ingen Lysakerelva Lysakerelva Ubetydelig Ingen Tunnelsone Steinshøgda–Huseby Steinshøgda–Huseby Ubetydelig Ingen Huseby B1 B2 B3 KM6 Huseby nordre Middels Liten til mid. neg. Ubet. til liten neg. Ubetydelig Ingen KM7 Huseby skole Middels Liten negativ Ubetydelig til Ubetydelig Ingen liten neg. KM8 Skuldbakken Middels Liten negativ Liten negativ Liten negativ Ingen KM9 Smestad trafo. Stor Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ Ingen Samlet konsekvens Huseby Liten til mid. neg. Liten negativ Liten negativ Ingen Ullevål KM10 Ullevål Stor Ubetydelig Ingen Mølleparken KM24 Akerselva Stor Liten negativ Ingen Tunnelsone Huseby–Voldsløkka Huseby–Voldsløkka Ubetydelig Ingen Samlet vurdering ny vannforsyning Liten negativ Ingen

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 90 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

6.3.5 Naturressurser

Innhenting av informasjon Informasjon er i hovedsak innhentet fra følgende kilder:  digitalt markslagskart (DMK)  temadata fra Norges geologiske undersøkelser, Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk bioøkonomiske institutt  flyfoto  ulike rapporter som omhandler temaet  egne befaringer

Vefsrud, Lier og Hole kommuner

Områdebeskrivelse og verdi Det er store verdier knyttet til Tyrifjorden som kilde til drikkevann, jordbruksvanning og resipient. Fallet i utløpselva (Drammenselva) benyttes til kraftproduksjon, og har også stor verdi. Det sammen har fulldyrket jord i drift ved Fjulsrud. Resten av det berørte området består av skog med ulik bonitet. Det er gitt liten verdi. Figur 6-22 viser verdisatte delområder.

Konsekvenser Uttak av vann fra Holsfjorden vil lede vann bort fra Drammenselva. Dette innebærer et produksjonstap for kraftprodusentene nedover i vassdraget. Det er imidlertid en liten del av samlet vannmengde som føres bort. Produksjonstap er beregnet til en prissatt verdi på ca. 750 000 kr årlig. Innsjøen er stor, og uttaket vil ikke påvirke andre interesser. Tiltaket medfører noe avskoging til vei, atkomstsone og massedeponier. Dette er gitt liten negativ konsekvens. Oppgradert vei tar også noe fulldyrket jord på Fjulsrud, ca. 0,5 dekar. Samlet sett gis tiltaket liten negativ konsekvens på Vefsrud.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 91 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Figur 6-22: Verdikart Vefsrud for tema naturressurser. Hele Tyrifjorden og Drammenselva inngår i influensområdet. Av plasshensyn er dette ikke vist på kart

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 92 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Tunneltrasé Vefsrud–Lommedalen, Lier, Hole og Bærum kommuner

Områdebeskrivelse og verdi Naturressurser som kan påvirkes av tunnelen er grunnvann til bruk som vannforsyning eller energi og bergressurser. På Sollihøgda forsynes boliger med drikkevann fra grunnvann. Ressursen er her gitt middels verdi. Når en kommer østover begrenser bebyggelsen seg til en og annen hytte, og her er det lite utnytting av grunnvann. Strekningen mellom Sollihøgda og Lommedalen er derfor gitt liten verdi. I Lomme- dalen er det spredte energibrønner knyttet til enkelthusholdninger. Verdien er her liten til middels. Figur 6-23 viser verdisatte delområder.

Konsekvenser Tiltaket på denne strekningen er en råvannstunnel som ligger under bakken. I tunnelsonen kan grunnvannsbrønner til vann- og energiformål påvirkes. Samtidig vil tunnelen medføre restriksjoner knyttet til etablering av nye brønner. Grunnet mulig påvirkning av utnytting av grunnvann er planforslaget samlet sett gitt liten negativ konsekvens for tema naturressurser på tunnelstrekningen Vefsrud–Lommedalen.

Figur 6-23: Verdikart i tunnelsonen mellom Vefsrud og Lommedalen for tema naturressurser

Steinshøgda, Bærum kommune

Områdebeskrivelse og verdi På Steinshøgda er det en pukkressurs (basalt) som utnyttes kommersielt i dag. Dette området gis stor verdi (se figur 6-24). Rundt pukkverket inngår noe skog med middels til høy bonitet. Den er gitt liten verdi.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 93 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Konsekvenser Planforslaget muliggjør utnytting av massene fra vanntunnelen. Steinen fra tunneldrivingen tas opp i steinbruddet til Franzefoss og bearbeides for videre bruk. Dette vil øke levetiden for pukkverket. Noe beslag av skog er negativt, men utnytting av steinmassene bedømmes langt viktigere, planforslaget gis middels positiv konsekvens.

Figur 6-24: Verdikart Steinshøgda for tema naturressurser

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 94 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Tunnelsone Lommedalen–Huseby, Bærum og Oslo kommuner

Områdebeskrivelse og verdi Strekningen mellom Lommedalen og Grini er et markaområde med lite bebyggelse. Det er få brønner i dette området, og verdien er liten. Mellom Grini og Huseby kommer det inn i boligbebyggelsen. I dette området har noen enkelthusholdninger energibrønner, samt at det er noen større anlegg tilknyttet næringsbebyggelse og boligbebyggelse. Verdien er liten til middels. Figur 6-25 viser verdisatte delområder.

Konsekvenser Tunnelsonen kan påvirke/ødelegge brønner, samt at den vil bli utilgjengelig for ev. framtidige brønner for vann- eller energiformål. I dette området er det en del bebyggelse, og utnytting til energibrønner er aktuelt. Konsekvensen bedømmes å være liten til middels negativ.

Figur 6-25: Verdikart i tunnelsonen mellom Lommedalen og Huseby for tema naturressurser

Lysakerelva og Huseby, Oslo kommune Tiltaket påvirker ikke naturressurser i/ved Lysakerelva og på Huseby. Her er tiltaket uten konsekvens for dette temaet.

Tunnelsone Huseby–Voldsløkka, Oslo kommune Tunnelen går under et tett bebygd område. Her har noen enkelthusholdninger energibrønner, samt at det er noen større anlegg tilknyttet næringsbebyggelse og boligbebyggelse. Verdien er liten til middels, se figur 6-26.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 95 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Det er en god del brønner i dette området i dag, og tunnelsonen vil gi restriksjoner slik at ny brønner ikke kan etableres. Konsekvensen blir liten til middels negativ.

Figur 6-26: Verdikart i tunnelsonen mellom Huseby og Voldsløkka for tema naturressurser

Ullevål og Mølleparken, Oslo kommune Tiltaket påvirker ikke naturressurser på Ullevål og Mølleparken. Her er tiltaket uten konsekvens for dette temaet.

Avbøtende tiltak Et godt avbøtende tiltak for dette temaet er bruk av overskuddsmasser fremfor deponering. Planforslaget legger opp til dette på Steinshøgda, men åpner for deponering på Vefsrud. Masser som tas ut på Huseby og Ullevål er forutsatt brukt til utfylling i Drammen havn.

Oppfølgende undersøkelser I den videre detaljplanleggingen må det foretas en nærmere undersøkelse av brønner som kan bli berørt. Kapasitet og vannkvalitet undersøkes før tunnelarbeidene starter slik at det kan dokumenteres om tunneldriften påvirker disse negativt. Det må også planlegges ny vannforsyning for husstander som kan få sine brønner ødelagt.

Samlet vurdering Planforslaget har begrensede konsekvenser for tema naturressurser. De negative konsekvensene er knyttet til uttak av vann fra Holsfjorden, noe som medfører et potensielt tap for energiprodusenter nedstrøms. Tunnelen medfører restriksjoner knyttet til etablering av grunnvannsbrønner. Dette medfører bortfall av en naturressurs. Dette er mest negativt i bebygde områder. I marka er dette

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 96 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

mindre aktuelt. Videreforedling av tunnelstein i Franzefoss’ anlegg til er gitt positiv konsekvens. Samlet sett gis planforslaget liten negativ konsekvens for tema naturressurser. Tabell 6-7: Oppsummering av konsekvenser fordelt på delområder. Tiltaket har ikke konsekvenser for områdene Lysaker, Huseby, Ullevål og Mølleparken. Disse områdene er derfor ikke inkludert i tabellen

Delområde Verdi Planforslaget Alternativ 0 Vefsrud (dagsone) NR1 Drammenselva Stor Liten negativ Ingen NR2 Tyrifjorden Stor Ubetydelig Ingen NR3 Vefsrud Liten Liten negativ Ingen NR4 Fjulsrud Stor Liten negativ Ingen Samlet konsekvens Vefsrud Liten negativ Ingen Vefsrud–Lommedalen (tunnelsone) NR5 Sollihøgda Liten til middels Liten til middels negativ Ingen NR6 Vefsrud–Lommedalen Liten Intet til lite negativt Ingen NR7 Lommedalen Liten til middels Liten negativ Ingen Samlet konsekvens Vefsrud–Lommedalen Liten negativ Ingen Steinshøgda (dagsone) NR8 Steinshøgda, georessurs Stor Middels positiv Ingen NR9 Steinshøgda, skog Liten Liten negativ Ingen Samlet konsekvens Steinshøgda Middels positiv Ingen Lommedalen–Huseby (tunnelsone) NR10 Lommedalen–Grini Liten Liten negativ Ingen NR11 Grini–Huseby Liten til middels Liten til middels negativ Ingen Samlet konsekvens Lommedalen–Huseby Liten til middels negativ Ingen Huseby–Voldsløkka (tunnelsone) NR12 Huseby–Voldsløkka Liten til middels Liten til middels negativ Ingen Samlet vurdering ny vannforsyning Oslo Liten negativ Ingen

6.4 Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser Tabell 6-8 viser en sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser for varianter på Huseby. Som det går fram av tabellen er variant B3 det beste for de ikke-prissatte tema, bortsett fra alternativ 0. Årsaken til det er at inngrepene i Husebyskogen med dette alternativet er lite. Både B1 og planforslaget (B2) kommer ut med liten til middels negativ konsekvens. Det er vanskelig å rangere disse. B2 er dårligst for nærmiljø og friluftsliv, men er bedre enn B1 for tema landskapsbilde og kulturmiljøer. Disse to variantene rangeres derfor likt. Tabell 6-8: Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser for variant B1, planforslaget (B2) og B3 og rangering (dagsoneanlegg på Huseby) Konsekvens Variant B1 Planforslaget Variant B3 Alternativ 0 (B2) Landskapsbilde –/– – – 0/– 0 Nærmiljø og friluftsliv –/– – – – – 0 Kulturmiljø –/– – – – 0 Naturmangfold –/– – –/– – – 0 Naturressurser 0 0 0 0 Samlet vurdering –/– – –/– – – 0 Rangering 3 3 2 1

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 97 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

6.5 Sammenstilling av prissatte (anleggskostnader) og ikke-prissatte konsekvenser Tabell 6-9 viser en sammenstilling av prissatte- og ikke-prissatte konsekvenser for variantene på Huseby. Som en ser av tabellen trekker de prissatte og ikke-prissatte i hver sin retning. Variant B3 som er det beste for ikke-prissatte er betydelig dyrere enn de to andre. Denne merkostnaden forsvarer ikke de begrensede større negative konsekvenser for de ikke-prissatte tema for variant B1 og B2. Variant B3 rangeres derfor sist. Siden planforslaget (B2) og variant B1 bedømmes likt for de ikke-prissatte, rangeres B2 som det beste. Forskjellen mellom B1 og B2 er imidlertid veldig liten. Tabell 6-9: Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser for variant B1, B2 og B3 (dagasoneanlegg på Huseby) Konsekvens Variant B1 Planforslaget (B2) Variant B3 Alternativ 0 Prissatte konsekvenser +4 mill. kr 0 + 167 mill. 0 (anleggskostnader) kr Ikke-prissatte konsekvenser –/– – –/– – – 0 Rangering 3 2 4 1

6.6 Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i anleggsfasen er behandlet i en egen utredning. Her følger et kort sammendrag. Det henvises til utredningen for detaljer[52].

6.6.1 Vefsrud, Lier kommune På Vefsrud skal det etableres et rigg- og anleggsområde for etablering av vanninntak og tunneldriving mellom Vefsrud og Lommedalen, dvs. ca. 5 km. I tillegg skal atkomstveien utbedres og nybygges, og det skal plasseres overskuddsmasser fra driving av fjellhall og tunnel. Det er lite aktivitet på Fjulsrud og Vefsrud i dag, og anleggsfasen vil naturlig nok gi store endringer. Det er imidlertid få naboer, og området er lite brukt. Brukere av fritidsboligen Vefsrud vil imidlertid merke anleggsvirksomheten svært godt. For brukere av fritidsbåter vil anlegget bli godt synlig, samtidig som støy fra anleggsvirksomhet vil være merkbart.

6.6.2 Steinshøgda, Bærum kommune Aktiviteten på Steinshøgda/Steinskogen vil skje i tilknytting til Franzefoss’ anlegg. Dette begrenser de negative konsekvensene i anleggsfasen, men mellomlagring av masser i et område som i dag inngår i Marka vil gjøre dette området utilgjengelig i anleggsfasen, og i flere år etterpå. Mellomlagrede masser vil også bli godt synlig.

6.6.3 Lysakerelva Det skal etableres en utslippsledning fra vannbehandlingsanlegget til Lysakerelva. Hensikten med denne er å slippe ut vann fra vannbehandlingsanlegget under testing. Den vil også bli benyttet ved utforutsette hendelser som krever utslipp av vann. Dette er et lite tiltak, og det blir lite aktivitet ved Lysakerelva. Et lite riggområdet etableres, og brukere av turstier her vil merke anleggsaktiviteten. Ingen turveier vil bli blokkert I testfasen av anlegget vil det slippes vann ut i Lysakerelva. Denne testperioden kan foregå opp til ett halvt år, med vannmengder opp mot 1 m3/s. Vannet er renset, men har ikke godkjent drikkevannskvalitet.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 98 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Vannet som tilføres Lysakerelva vil ha en temperatur på mellom 4 og 8° C gjennom hele året. Ved utslipp av så store vannmengder som 1 m3/s kan dette føre til endringer i vanntemperaturen i Lysakerelva. Denne effekten vil være størst om sommeren. Da er temperaturforskjellen størst mellom elvevann og tilført vann, samtidig som vannføringen ofte er liten, noe som gir senere uttynning av det tilførte vannet. Generelt vil tilførsel av kaldt vann med en viss varighet om sommeren medføre endringer i utviklingstid hos vannlevende insekter. Dette kan resultere i endringer i mengdeforholdet mellom arter i bunndyrsamfunnet. For fiskeunger må en forvente en saktere vekst om sommeren ved tilførsel av kaldt vann. Utvikling av rogn er temperaturavhengig. Rogn til (sjø)ørret og laks ligger i grusen fra oktober/ november til klekking i april/mai. I de første ukene etter klekkingen oppholder yngelen seg nede i grusen og ernærer seg av plommesekken. Varigheten av dette stadiet er også temperaturavhengig. Når plommesekken er nesten brukt opp, svømmer yngelen opp fra grusen og begynner å ta til seg føde. Egg og plommesekkyngel er sårbare med hensyn på temperaturindusert stress og dødelighet. Ved temperaturer under 4° C er det i laboratorieforsøk registrert en viss økning i eggdødelighet. I tilfeller med svært liten vannføring og høy vanntemperatur kan fisk død. En tilførsel av vann, selv om det er kaldt, kan senke dødeligheten i slike tilfeller. Utslipp av vann i testfasen vil påvirke fisk og bunndyr i Lysakerelva. En slik påvirkning vil være størst i sommerhalvåret, og kan da muligens gi dødelighet av fiskeunger og endre bunndyrsamfunnet. Etter testperioden vil forholdene stabilisere seg, og en normalsituasjon vil inntre. For å begrense negativ påvirkning på økosystemet foreslås det at testperioden starter rundt første oktober slik at den avsluttes før juni. I denne perioden vil vannføringen være stor og temperaturforskjellen mellom elvevann og tilført vann liten.

6.6.4 Huseby, Oslo kommune

Variant B1 Det foreslåtte anleggsområdet gir inngrep i brakklagt jorde mellom befalsforlegningen og Sørkedalsveien. Dette området blir utilgjengelig. Stien som krysser jordet legges om. Bueskytterbanen som ligger sør for «FO-bygget» blir utilgjengelig i anleggsperioden. Ved Makrellbekken blir deler av næranlegget med hoppbakke påvirket. Hoppbakken kan ikke benyttes, og hoppere henvises til anlegget i Midtstuen. Her må også lysløype legges om. Samtidig vil alle disse områdene bli utsatt for anleggsstøy, samt at virksomheten kan bli støvende. Det er boliger nær noen av anleggsområdene, samt at hele Husebyområdet er mye benyttet til friluftsliv og rekreasjon. Alle masser fra bergrom og tunneler skal ut fra Husebyområdet. Det er beregnet en ÅDT på opptil 400 kjøretøybevegelser per dag med utkjøring til Sørkedalsveien og inntil ca. 250 kjøretøybevegelser per dag med utkjøring til Ring 3.

Planforslaget (variant B2) Vurderingene blir tilsvarende som for variant B1 (Huseby nord), men med mer aktivitet i Husebyskogen siden det skal bygges administrasjonsbygning her.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 99 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Variant B3 Som for variant B1 med unntak av at rigg- og anleggsområdet ved Sørkedalsveien er tatt ut, mens et rigg- og anleggsområde på Husebyplatået er lagt til. Her brytes en forbindelseslinje, som legges om mot vest. Sammenlignet med variant B1 og B2 vil anleggsfasen for variant B3 i noen mindre grad påvirke områder med opplevelseskvaliteter knyttet til natur- og landskap, men i noe større grad påvirke boligers nærmiljø. B3 gir en stor trafikkøkning på Husebybakken. Varianten vil også påvirke flere boliger med støy enn de andre to.

6.6.5 Ullevål, Oslo kommune Et parkareal ved krysset Ring 2 / Sognsveien vil beslaglegges i anleggsfasen, og dette vil bli utilgjengelig. Det er boliger tett på området, og aktivitet på riggområdet vil gi støy og forstyrrelse til naboer.

6.6.6 Mølleparken, Oslo kommune Virksomheten i Mølleparken er begrenset siden det ikke skal transporteres masser ut her. Området er imidlertid svært mye brukt, og deler av parkområde vil bli utilgjengelig i anleggsfasen. Turveien må legges om.

6.6.7 Tunneldrivevann Vann fra tunneldriving er forurenset. Det skal føres til sedimenteringsbasseng for rens før utslipp til resipient. Resipientene blir Holsfjorden, Lomma, Mærradalsbekken og Makrellbekken. Drivevann fra Ullevål ledes til overvannsnettet. For Huseby kan også overvannsnettet benyttes til en viss grad. Utslipp styres av egen utslippstillatelse. Såfremt kravene her overholdes skal tiltaket ikke medføre skadelig forurensing av resipient.

6.7 Andre tema

6.7.1 Byutviklingspotensial

Tematisk avgrensning Temaet byutviklingspotensial er tematisk avgrenset til potensial for utvikling av boligbebyggelse eller annen bymessig bebyggelse.

Metode Metode for vurdering av konsekvenser for byutviklingspotensial er tekstlig vurdering av føringer for framtidig arealbruk, beregning av forventet areal- og leilighetsbeslag og tekstlig vurdering av indirekte konsekvenser eller begrensninger for utvikling av tilstøtende områder. Utredningsomfanget er beskrevet i planprogrammet[44]. Her heter det at temaet er begrenset til Oslo.

Innhenting av informasjon Plan- og bygningsetatens område- og prosessavklaring for utvikling av Husebyplatået[33] er lagt til grunn som premiss for vurdering av konsekvenser for byutviklingspotensial. Område- og prosessavklaring er basert på anmodning om oppstartsmøte (planinitiativ) for transformasjon/ utvikling av Husebyplatået i regi av Husebyplatået AS v/JM Norge AS og Miliarium Bolig AS. I tillegg er det hentet informasjon fra overordnede arealplaner og plandatabase fra Plan- og bygningsetaten.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 100 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Huseby, Oslo kommune Variant B1 (Huseby nord) Tiltaket vil kun medføre inngrep i områder avsatt til grønnstruktur og/eller friområder i overordnede arealplaner og er regulert til friområde, og vil heller ikke avgi støy, støv, lukt eller annet som vil kunne påvirke attraktiviteten til nærområdet. Tiltaket vil ha ubetydelig konsekvens for byutviklingspotensialet i området. Planforslaget (variant B2 - Huseby sør) Som for variant B1 (Huseby nord), men forutsetter at bilvei til «FO-bygget» opprettholdes. Variant B3 (Husebyplatået) Husebyplatået er i kommuneplan 2015 – Oslo mot 2030 vist som eksisterende bebyggelse og den nordøstre del som eksisterende grønnstruktur. Den nordvestre delen er vist som omforming (kabling høyspentledninger). Kommuneplanen har ingen føringer for området. I § 11.2, punkt 3 angis det: «For andre stasjonsnære områder skal det vurderes økt tetthet, med god bymessig/arkitektonisk kvalitet og gode gate- og byrom». Husebyplatået AS startet i 2017 opp arbeid med omregulering av Husebyplatået med intensjon om transformasjon til blandet arealbruk med vekt på boliger. Figur 6-27 viser planavgrensning ved område- og prosessavklaring i 2017. Prosjektet omfatter også grønnstruktur/friområder og bevaring av deler av eksisterende bygningsmasse.

Figur 6-27: Foreløpig planavgrensning for Husebyplatået ved område- og prosessavklaring i juni 2017

I område- og prosessavklaringen[33] angis det en foreslått utnyttelse på 138 %-BRA uten park i sør og 130 %-BRA med park i sør. Plan- og bygningsetaten skriver at «planforslaget er i strid med gjeldende

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 101 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

kommuneplan», men at «ved en lavere utnyttelse kan planforslaget være i tråd med kommuneplanen, jf. § 11.2, punkt 3». Endelig utnyttelsesgrad for Husebyplatået vil bli gjenstand for videre drøfting mellom Plan- og bygningsetaten og forslagsstiller og vil ikke avklares før vedtak av reguleringsplan. For enkelhets skyld er det i denne vurdering av konsekvenser for byutviklingspotensial lagt til grunn en utnyttelse i tråd med forslagsstillers ønske, selv om Plan- og bygningsetaten ikke støtter dette.

Figur 6-28: Illustrasjon av mulig framtidig situasjon på Husebyplatået ved anmodning om oppstartsmøte (White Arkitekter AB/Husebyplatået AS, 2017)

Det permanente arealbeslaget til tiltaket (administrasjonsbygg med tilhørende anlegg) i variant B3 er ca. 3,8 dekar. Dette er ca. 8 % av det totale planområdet på ca. 45 dekar (avgrenset mot eksisterende T-bane i nord og eneboligbebyggelse i øst/sør), men samtidig er det blant de deler av planområdet som er ubebygd i eksisterende situasjon, og dermed har størst potensial for utvikling. En utnyttelse på 138 %-BRA for et område på 3,8 dekar gir et utbyggingspotensial på ca. 5250 m² BRA. Framtidig størrelse på boligenheter og %-vis fordeling av leiligheter på ulike størrelser innenfor planområdet er uklar på dette tidspunktet. Ved gjennomsnittlig BRA på 80 m² per boligenhet (fellesarealer og tekniske arealer inkludert), gir dette 66 enheter. Ved gjennomsnittlig BRA på 70 m² per boligenhet, gir dette 75 antall enheter. Grunnet Plan- og bygningsetatens vurdering av foreslått utnyttelsesgrad, er det mulig at antall leiligheter vil bli lavere enn det som er beregnet ovenfor. Ovenfor er det redegjort for arealbeslaget, og de direkte konsekvensene for utnyttelsesgrad som følge av det. I tillegg vil det være spørsmål om tiltaket gir konsekvenser som påvirker utnyttelsesgrad eller opplevelseskvalitet/attraktivitet i nærliggende områder og dermed også gir indirekte konsekvenser her. Det finnes allerede i dag betydelig kontorbebyggelse på Husebyplatået, og forslagsstiller ønsker å videreføre denne arealbruk i kombinasjon med annen arealbruk. Tiltaket vil fremstå som et ordinært kontorbygg, men gjerdes inn og vil være overvåket. Tiltaket vil ikke legge begrensninger på lokalisering eller utforming, herunder høyde eller innsyn, for ny bebyggelse i

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 102 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

nærhet av tiltaket. Tiltaket vil når det gjelder materialbruk enkelt kunne tilpasse seg eksisterende bebyggelse og annen framtidig bebyggelse på Husebyplatået. Husebyplatået har historisk vært et sted for infrastruktur, og eksisterende kraftoverføringsanlegg vil videreføres i overskuelig framtid. Husebyplatået har videre et industrielt kulturmiljø med flere vernede eller verneverdige bygninger og anlegg knyttet til infrastruktur- og industrihistorie. En introduksjon av vannforsyning som funksjon må anses å bygge opp under historisk og framtidig arealbruk i området. Tiltaket vil ikke avgi støy, støv, lukt eller annet i et omfang som vil kunne oppfattes negativt for nærområdet. Omfang av trafikk vil være neglisjerbart sett i forhold til framtidig trafikk til/fra Husebyplatået etter transformasjon/ utvikling av området. Se kapittel 6.7.2 for nærmere redegjørelse. Tiltaket vil ikke gi konsekvenser for byutviklingspotensial utover det som følger av det direkte arealbeslaget. For de deler av tiltaket som ligger i eller ved Husebyskogen og Makrellbekken er vurderingen som for variant B1 (Huseby nord). Etter forslagsstillers vurdering vil tiltaket samlet sett medføre en middels konsekvens for byutviklingspotensial lokalt i Huseby-/Montebello-området og en ubetydelig konsekvens for byutviklingspotensial for Oslo kommune som helhet.

Ullevål, Oslo kommune Tiltaket vil medføre et fysisk sett svært begrenset inngrep i et modent område og vil heller ikke avgi støy, støv, lukt eller annet som vil kunne påvirke attraktiviteten til nærområdet. Tiltaket vil ha ubetydelig konsekvens for byutviklingspotensialet i området.

Mølleparken, Oslo kommune Tiltaket vil medføre et fysisk sett svært begrenset inngrep i et modent område avsatt til offentlig friområde og vil heller ikke avgi støy, støv, lukt eller annet som vil kunne påvirke attraktiviteten til nærområdet. Tiltaket vil ha ubetydelig konsekvens for byutviklingspotensialet i området.

6.7.2 Trafikk

Tematisk avgrensning Temaet trafikk er tematisk avgrenset til konsekvenser for kapasitet i veisystemet og forhold til kollektivsystem. Konsekvenser for gående og syklende inngår i temaet nærmiljø og friluftsliv, som er beskrevet i kapittel 6.3.2. Trafikk i anleggsfasen inngår ikke, det er behandlet i temarapport konsekvenser i anleggsfasen[52].

Metode Planprogrammene krever at det skal utarbeides en overordnet, tekstlig vurdering av konsekvenser for kapasitet i veisystemet, samt tiltakets forhold til kollektivsystem.

Innhenting av informasjon Innhenting av informasjon om belastning/trafikk i veisystemet er basert på trafikktall fra Nasjonal vegdatabank[34] og tidligere planleggingsarbeid for overordnet veinett, som Konseptvalgutredning (KVU) Røa-tunnelen[35] og temarapport trafikk fra reguleringsplan for rv. 168 Røa-tunnelen[36]. Innhenting av informasjon om kollektivtrafikk er hentet fra ruter.no[37]. Analyser av forventet trafikk knyttet til tiltaket er basert på erfaringer fra transport til og fra Oset vannverk.

Vefsrud, Lier kommune Kapasitet i eksisterende veinett er god, men veistandarden er dårlig. Fylkeskommunen skriver i sin merknad til planoppstart at fv. 285 har mye tungtrafikk og at veien har et stort, løpende

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 103 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

vedlikeholdsbehov. Det er ikke ønskelig med mer tungtrafikk på veien. Transportbehov til Vefsrud er begrenset til rutinemessig tilsyn, ca. to transporter i måneden. Dette er en marginal og ubetydelig mengde trafikk som ikke vil påvirke kapasitet i veinettet. Det er usannsynlig at kollektiv vil benyttes som transportmiddel til Vefsrud, og tilgjengelighet således uten interesse.

Steinshøgda, Bærum kommune Tiltaket genererer ikke trafikk etter anleggsperioden og vil ikke påvirke kapasiteten i veinettet. Vurdering av forhold til kollektivsystem er ikke relevant.

Huseby, Oslo kommune Variant B1 (Huseby nord) Kapasitet i eksisterende veinett er dårlig. Krysset Griniveien x Vækerøveien (Røa-krysset) er overbelastet i rushtid. Krysset Sørkedalsveien x Husebyleiren (Hovseter-krysset) er antagelig nær kapasitet eller overbelastet i rushtid. Krysset Sørkedalsveien x Ring 3 (Smestad-krysset) er overbelastet i rushtid. Sørkedalsveien har en ÅDT på ca. 16 000 kjøretøyer. Tiltaket genererer en trafikk på ca. 50 ÅDT i driftsfasen, en beskjeden mengde trafikk, som ikke vil vesentlig påvirke kapasitet i veinettet. Dette utgjør en økning på ca. 0,3 % på Sørkedalsveien og ca. 0,1 % på Ring 3. Eksisterende veinett er overbelastet, og tiltaket vil ikke medføre noen vesentlig endring av dette. Huseby har svært god kollektivdekning mot sentrum (T-banelinje og flere bussruter). Kollektiv kan benyttes som arbeidsreise til og fra Huseby, men transport av utstyr og innsatsmidler vil være bilbasert. Planforslaget (variant B2 Huseby sør) Som for variant B1 (Huseby). Variant B3 (Husebyplatået) Kapasitet i eksisterende veinett er dårlig. Unntaket er kapasitet i lokalveien Husebybakken, som er vurdert som god, men mindre egnet for tungtrafikk. Krysset Ullernchaussén x Ring 3 (Radium- hospitalkrysset) er antagelig nær kapasitet eller overbelastet i rushtid. Tiltaket genererer en trafikk på ca. 50 ÅDT, en beskjeden mengde trafikk, som ikke vil vesentlig påvirke kapasitet i veinettet. Dette utgjør en økning på ca. 10 % på Husebybakken og ca. 0,1 % på Ring 3. Kollektivdekningen er god (T-bane og flere bussruter). Kollektiv kan benyttes som arbeidsreise til og fra Huseby, men transport av utstyr og innsatsmidler vil være bilbasert.

Ullevål, Oslo kommune Kapasitet i eksisterende veinett er dårlig. Krysset Sognsveien x Kirkeveien er overbelastet i rushtid. Det ble i 2014 registrert forsinkelsesgrad på Ring 2 (Kirkeveien) (100 % forsinkelsesgrad betyr at kjøretiden er dobbelt så lang som i en situasjon uten forsinkelser). Langs Kirkeveien til/fra krysset Sognsveien x Kirkeveien er forsinkelsesgrad i rushtiden mellom 40 og 100 %, hvor vestgående retning mellom Sognsveien og Majorstua hadde størst forsinkelse[38]. Tiltaket genererer en meget begrenset trafikk, om noen, knyttet til vedlikehold og ettersyn av tunnelen. Det vil være ubetydelig mengde trafikk som ikke vil påvirke kapasitet i veinettet. Vurdering av forhold til kollektivsystem er ikke relevant.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 104 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 Konsekvensutredning

Mølleparken, Oslo kommune Tiltaket genererer ikke trafikk og vil ikke påvirke kapasitet i veinett. Vurdering av forhold til kollektivsystem er ikke relevant.

6.7.3 Økonomiske konsekvenser for det offentlige

Tematisk avgrensning Temaet økonomiske konsekvenser for det offentlige er avgrenset til behov for investeringsmidler eller driftsmidler fra offentlige eller offentlig-eide virksomheter.

Metode Planprogram krever at økonomiske konsekvenser for Lier, Hole, Bærum og Oslo kommuner skal vurderes.

Vefsrud, Fjulsrud og Steinshøgda (Lier, Hole og Bærum kommune Tiltaket vil ikke generere offentlige investeringsbehov eller framtidige utgifter i disse kommunene. Alle nødvendige investeringer og driftsutgifter vil skje i regi av Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten.

Oslo kommune Tiltaket vil generere et offentlig investerings- og driftsbehov, da tiltaket er et offentlig infrastruktur- tiltak. Investerings- og driftsmidler vil finansieres av Vann- og avløpsetaten, som vil basere finansieringen på innbetaling av offentlige vann- og avløpsavgifter. Samlet kostnad for tiltaket er beregnet til ca. 10 mrd. kroner. Oslo kommune vil finansiere dette ved låneopptak og tiltaket vil binde en del av kommunens låneramme. Lånet vil nedbetales over vann- og avløpsgebyret. Denne årlige utgiften forventes å stige med 800-1000 kr per abonnent. Omlagte gang- og sykkelveier langs Sørkedalsveien og i Mølleparken vil overtas av Bymiljøetaten etter ferdigstillelse. Drift og vedlikeholdsutgifter knyttet til kulvert er noe større enn vei i dagen, det må derfor påregnes noe høyere utgifter enn i dag siden det foreslås å legge gang- og sykkelveien langs Sørkedalsveien i kulvert under atkomstveien til vannbehandlingsanlegget.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 105 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 7 Måloppnåelse

7 Måloppnåelse

7.1 Utløsende behov Ut fra Mattilsynets pålegg om å etablere en fullgod reservevannforsyning innen 01.01.2018, er det prosjektutløsende behovet definert som:  To fullverdige og uavhengige vannforsyninger til Oslo Foreliggende planforslag ivaretar dette meget godt.

7.2 Kommunemål og effektmål Tabell 7-1 viser en sammenstilling av kommunemål og effektmål og forslagsstillers vurdering av måloppnåelse. Opplistingen av mål er basert på kapittel 2.6. Tabell 7-1: Vurdering av kommunemål og effektmål

Mål Vurdering av måloppnåelse Kommentar

Kommunemål

Vi skal gi rent vann til nytte for Meget god Ved gjennomføring av tiltaket vil mennesker og natur Oslos befolkning være sikret nok drikkevann av god kvalitet i uoverskuelig fremtid

Effektmål

Nok vann til alle formål Meget god Holsfjorden har nærmest en ubegrenset kapasitet

God drikkevannskvalitet Meget god Vannkvaliteten i Holsfjorden er god. Nytt vannbehandlingsanlegg vil sikre god drikkevannskvalitet Godt drikkevann til alle tider Meget god Med ny vannforsyning vil Oslo få to uavhengige systemer. Dette vil sikre godt drikkevann til alle tider

Tiltaket skal ikke forringe miljø God Arealbeslag tilknyttet tiltaket har eller naturverdier inngrep som påvirker miljø/ naturverdier negativt, konsekvensene er imidlertid svært begrenset tiltakets størrelse tatt i betraktning, se kap. 6.3

7.3 Mål fra miljøprogram Tabell 7-2 viser en sammenstilling av mål fra miljøprogram og forslagstillers vurdering av måloppnåelse. Opplistingen av mål er basert på kapittel 2.6.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 106 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 7 Måloppnåelse

Tabell 7-2: Vurdering av mål fra miljøprogram

Mål Undermål Måloppnåelse og kommentar

Vi skal redusere våre - 90 % av bidragsyterne til klimagassutslipp God. Forbruk av ressurser til

klimagassutslipp i anleggets levetiden skal identifiseres utbyggingen vil gi CO2-utslipp, i - Prosjektet skal ha fossilfri byggeplass, første rekke knyttet til transport og - 50 % reduksjon av eventuelt utslippsfri anleggsplass. betong. Ambisjoner om fossilfri CO2-utslipp innen - Prosjektet skal legge til rette for bruk av byggeplass gjør at måloppnåelsen 2020 nullutslippskjøretøy/bærekraftig vurderes som god - 95 % reduksjon av biodrivstoff CO2-utslipp innen - Alle anskaffelser som kan medføre 2030 redusert miljøbelastning og eller reduserte klimagassutslipp skal stille miljøkrav og ha vekting av miljøkriterier Vi skal ha effektiv Prosjektet skal identifisere muligheter for Meget god. Det er en målsetning energiutnyttelse. redusert energibruk og øke andelen fornybar om at passivhusstandard legges til Velge energieffektiv energi: grunn for administrasjonsbygg, teknologi ved bygging - Administrasjonsbygg på Huseby skal ha bl.a. med bruk av solceller. På av nye anlegg og ved passivhusstandard/plusshus/nullenergi/B sammen måte vil det er det en større vedlikeholds- REEAM-standard (for eksempel ambisjon om livsløpstankegang i arbeid, slik at levetids- «Excellent»). valg av materiale og løsninger og bærekraftperspek- - Underjordiske anlegg skal vurdere tivene blir ivaretatt energibruk for ventilasjonsløsninger

Oslo skal være en Redusere utslipp til vassdrag og fjord. Umulig å vurdere. God planlegging grønn og levende by - Null uhellsutslipp i anleggsfase og anleggsgjennomføring - Null uhellsutslipp i driftsfase begrenser faren for uhellsutslipp Tiltaket skal ikke - Tiltak skal ikke ha påført marka eller God. Tiltaket gir mindre inngrep i forringe miljø eller andre verdifulle naturområder ubotelig friområder og påvirker miljø/natur- naturverdier skade som følge av senket verdier negativt, konsekvensene er grunnvannsstand imidlertid begrensede, se kap. 6.3. - Tiltaket skal ikke medføre varig beslag av Tiltaket muliggjør frigjøring av verdifulle natur- og friluftsområder store friluftsområder rundt dagens reservevannkilder.

Anleggsfasen skal - Ingen skader eller vesentlige ulemper skal Middels. Anleggsfasen for et så gjennomføres med påføres naboer og andre interessenter stort prosjekt vil gi ulemper knyttet minst mulig ulemper fra anleggsvirksomheten til økt trafikk, støy, forstyrrelser og for naboer og trafikk - Det skal ikke forekomme setningsskader midlertidige beslag av arealer. Krav på bygninger og konstruksjoner til innlekkasje, tetting og overvåkn- ing av grunnvann begrenser faren for setningsskader

7.4 Samfunnsmål Tabell 7-3 viser en sammenstilling av samfunnsmål og forslagsstillers vurdering av måloppnåelse. Opplistingen av mål er basert på kapittel 2.6.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 107 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1

Tabell 7-3: Vurdering av samfunnsmål

Mål Vurdering av Kommentar måloppnåelse

Et klimavennlig og sikkert samfunn. God Se de to første radene i forrige tabell. - Legge vekt på reduksjon av klimagass- Klimaendringer er hensyntatt i utslipp, energiomlegging og energi- planleggingen effektivisering gjennom planlegging - Hensynta klimaendringer og risiko og sårbarhet Aktiv forvaltning av natur- og God Det er utført egne undersøkelser av kulturminneverdier. naturmangfold og kulturmiljø. Areal- beslag tilknyttet tiltaket har inngrep som - Identifisere og ivareta viktige verdier påvirker miljø/naturverdier negativt, av naturmangfold, landskap, friluftsliv, konsekvensene er imidlertid begrensede, kulturminner og kulturmiljø se kap. 6.3

Framtidsrettet næringsutvikling, Middels Uttak av masser på Steinshøgda sikrer innovasjon og kompetanse. bruk av disse massene. Massedisponering i Oslo er ikke avklart, men det er trolig - Sikre tilgjengelighet til gode mineral- vanskelig å finne god bruk av disse forekomster for mulig utvinning og massene. På Vefsrud åpner planen for avveie dette mot andre miljø- og varig lagring av masser, men stein- samfunnsinteresser massene som tas ut her har god kvalitet, - Hensynta Forsvarets arealbehov når og kan benyttes. dette er nødvendig for å ivareta landets forsvarsevne i henhold til Vannbehandlingsanlegget ligger nær nasjonale forsvarsplaner Gardeleiren. Det er avholdt møter med Forsvaret som sikrer at tiltaket ikke kommer i konflikt med deres bruk av området

Helse og trivsel. God I driftsituasjonen vil tiltaket ikke medføre støy og luftforurensning. - Trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy Tiltaket gir noen inngrep i området som og luftforurensning benyttes til friluftsliv. Konsekvensene er - Ivareta naturverdier og legge til rette imidlertid bedømt å være små, men i for fysisk aktivitet og trivsel for hele anleggsfasen vil noen områder inkl. befolkningen ved å sikre sammen- hoppbakke og bueskytterbane bli hengende grønne strukturer, åpne utilgjengelig. vannveier og nær tilgang til områder Tiltaket tilrettelegger for oppheving av for lek, idrett, rekreasjon og nærfri- drikkevannsrestriksjonssoner rundt luftsliv dagens reservevannkilder i Lillomarka (Breisjøen, Alnsjøen og Svartkulp) og Nordmarka/Krokskogen (Kringla og Langlivann)

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 108 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 8 Anbefaling

8 Anbefaling Planarbeidet legger til rette for en fullverdig ny uavhengig vannforsyning for Oslo kommune. Dette vil øke vannforsyningssikkerheten, og innfrir Mattilsynet krav om at en fullgod reservevannforsyning kan etableres innen 1. januar 2028. Dette er et svært viktig samfunnsformål, og konsekvensvurderingene viser at de negative konsekvensene er begrensede, tiltakets størrelse tatt i betraktning. Måloppnåelsen er god. Prosjektet gir en fremtidsrettet, sikker og robust vannforsyning og legger til rette for videre utvikling av Oslo. Inntaket på Vefsrud har en gunstig plassering av vanninntaket, og har god beskyttelse i forhold til annen virksomhet. Tverrslag på Steinshøgda i Bærum gir god ressursutnyttelse av overskuddsmasser da disse kan mellomlagres for gjenbruk tilknyttet et eksisterende pukkverk. Det er utredet tre alternative lokaliseringer av administrasjonsbygget på vannbehandlingsanlegget. Av disse anbefales lokaliseringen i friområdet sør for Gardeleiren (B2). Konseptvalgutredningens alternativ på Statnetts eiendom på Husebyplatået (B3) og lokaliseringsutredningens alternativ på Husebyjordet vis-à-vis Huseby skole (B1) er begge forlatt fordi avstanden mellom bygget og vannbehandlingsanlegget blir for stor. Disse gir 6-800 meter lengre avstand, noe som er tungvint i den daglige driften. Dette vil også redusere sikkerheten ved at det tar lengre tid å komme seg fra administrasjonsbygget til vannbehandlingsanlegget ved en hendelse/alarm. Det er også en fare for at denne avstanden blir så stor at det slurves med rutinemessige sjekk- og kontrollrutiner. Alternativet på Husebyplatået (B3) har også en stor konflikt med en pågående transformasjon av området til boliger, samtidig som veinettet er lite egnet for tungtransport. Rentvannstunnelen gjennom Oslo sikrer VAV nødvendig kapasitet i nettet for at Ny vannforsyning skal kunne erstatte Maridalsvannet i en gitt situasjon. Lokalisering av tverrslag i sentrale deler av Oslo er utfordrende. Ullevål er valgt ut fra nærhet til rentvannstunnel, nærhet til større vei og tilgjengelig areal for riggområde. For andre relevante mål viser forrige kapittelet at måloppnåelsen for de aller fleste forhold er meget god og god. Tiltakets samfunnsmessige nytte er svært høy. Det en forutsetning for et velfungerende samfunn for å ha evne til å takle endringer i klima og trusselbilde.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 109 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

9 Planforslagene

9.1 Generelt Planforslagene legger til rette for etablering av ny vannforsyning fra Holsfjorden til Oslo med vanninntak, vannbehandlingsanlegg, tverrslag og andre støttefunksjoner samt tilhørende rigg- og anleggsområder. Det er utarbeidet fire reguleringsplaner, en for hver kommune som berøres av det planlagte tiltaket. Reguleringsplanene omfatter vertikalnivå 2 (på terreng) og vertikalnivå 1 (under terreng). Det er i hovedsak utbredelse av hensynssone for vannforsyningsanlegg (tunneler og fjellhaller) som er bestemmende for virkeområdene av reguleringsplanene. Med unntak av i Lier og Hole kommuner er reguleringsplanene avgrenset til kun de områdene som berøres av permanente eller midlertidige tiltak i forbindelse med etablering av ny vannforsyning. Gjeldende reguleringsplaner før vedtak av reguleringsplanene fortsatt være gjeldende reguleringsplaner etter avsluttet anleggsfase i områder som kun berøres av midlertidige tiltak. I Lier og Hole er underliggende eldre reguleringsplaner inkludert på plankart (vertikalnivå 2). Dette er gjort etter ønske fra kommunene. Dette kapittelet gir kortfattede beskrivelser av forslagsstillers faglige begrunnelse og regulerings- tekniske forhold og forutsetter at man er kjent med tiltaksbeskrivelsen i kapittel 5 og anbefaling i kapittel 8.

9.2 Lier kommune

9.2.1 Arealformål Tabell 9-1 gir en oversikt over arealformål i Lier kommune (inndelt etter hoved- og underformål). Tabell 9-1: Oversikt over arealformål i Lier kommune. V1 er under bakken (vertikalnivå 1), mens V2 er på bakken (vertikalnivå 2)

Hovedformål Underformål Feltbetegnelse Areal Bebyggelse og anlegg Vannforsyningsanlegg (V2) BVF1 1 455 m2 Vannforsyningsanlegg (V1) BVF2 398 086 m2 Samferdselsanlegg og Veg (V2) o_SV1 3 407 m2 teknisk infrastruktur Kjøreveg (V2) f_SKV1 5 188 m2 Annen veggrunn – tekniske anlegg (V2) f_SVT1, f_SVT2 1 657 m2 Annen veggrunn – grøntareal (V2) f_SVG1, f_SVG2 23 808 m2 Landbruks, natur- og LNFR-areal for nødvendige tiltak for land- L1-L6 415 665 m2 friluftsformål samt reindrift bruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (V2) Bruk og vern av sjø og Bruk og vern av sjø og vassdrag med V1 282 429 m2 vassdrag med tilhørende tilhørende strandsone (V2) strandsone Hensynssoner Sikringssone – annen sikringssone (V2) H190_1 398 086 m2 Fareområde – Ras og skred (V2) H310_1- H310_7 48 329 m2 Fareområde – Flom (V2) H320_1 10 780 m² Hensyn grønnstruktur (V2) H540_1 12 067 m² Bestemmelsesområde Anlegg- og riggområde (riggområde) (V2) #1-#3 91 127 m² Planområdet (på bakken, midlertidig anlegg- og riggområde er ikke inkludert) 733 610 m²

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 110 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

9.2.2 Forslagsstillers faglige begrunnelse Lokalisering av inntak for ny vannforsyning til Oslo er basert på en grundig utredning av vannkvalitet i Holsfjorden[2]. Vefsrud er vurdert som det totalt sett beste stedet å lokalisere vanninntaket. Det tekniske anlegget i vanninntaket er plassert i fjell grunnet nærhet til inntaksledninger dypt under vannoverflaten og til råvannstunnel. Samtidig gir det god sikkerhet og svært begrenset inngrep i terrenget med tilhørende nær- og fjernvirkning. De eneste delen av vanninntaket som vil bli synlig på terrenget er portalen til fjellanlegget samt det tilhørende utomhusarealet. Disse tiltakene er forsøkt gitt en dempet og terrengtilpasset utforming for igjen å begrense inngrep i terrenget med tilhørende nær- og fjernvirkning. Det er videre lagt vekt på å trekke de permanente tiltakene på terreng bort fra strandsonen, for å hindre inngrep i og konsekvenser for denne. Avstanden mellom vannkanten og tunnelportalen er ca. 50 meter. Vanninntaket ved Holsfjorden må være tilgjengelig med biltransport både i driftsfase og i anleggsfase. Fjulsrudveien, en privat vei til Fjulsrud og videre sørover, er eldre og har landbruksveistandard. For å begrense inngrep i landskap og i naturverdier, er det tatt utgangspunkt i Fjulsrudveien for å etablere atkomstvei til vanninntaket. Fjulsrudveien må imidlertid stedvis oppgraderes og forlenges med ca. 500 meter. Dette gir noe inngrep i landskap og naturverdier, men er foretrukket framfor etablering av en helt ny, uavhengig atkomstvei fra fv. 285 (Ringeriksveien/Lierveien), som vil gi et nytt, større inngrep i et jomfruelig LNF-område. Råvannstunnelen mellom Vefsrud (vanninntak) og Huseby (vannbehandlingsanlegg) er optimalisert ut fra geologiske forhold på strekningen. Geologiske forhold er avgjørende for blant annet kostnader, anleggsrisiko og framdrift. Råvannstunnelen må sikres med en hensynssone for å redusere risiko for skade. Det er gjennomført en risikovurdering for å avklare nødvendig bredde på hensynssone for vannforsyning, som konkluderer med 500 meter i spredtbygd strøk grunnet stor overdekning[39]. Innenfor hensynssonen vil det ikke være tillatt å gjøre inngrep under kote +100 uten at det på forhånd er gitt samtykke av Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten. Utsprenging av fjellhall og driving av råvannstunnel gir et betydelig masseoverskudd. Dette kan enten kjøres direkte til gjenbruk, mellomlagres for gjenbruk eller plasseres permanent innenfor eller

utenfor planområdet. Med bakgrunn i områdets verdier og mål om å begrense CO2-utslipp er det i planforslaget avsatt to områder for permanent plassering av overskuddsmasser. Begge områder ligger nær uttaksstedet. Det ene området er på ca. 21 dekar, har et estimert potensial for ca. 75 000 m3 og ligger nord for uttaksstedet, mens det andre områder området er på ca. 44 dekar, har et estimert potensial for ca. 180 000 m3 og ligger sørvest for uttaksstedet. Samlet kan disse to lokalitetene håndtere hele masseoverskuddet fra uttaksstedet på Vefsrud. Lokale områder for plassering av overskuddsmasser vil begrense massetransport over lengre avstander, noe som er kostbart og gir miljøulemper i form av blant annet støy, støv og redusert trafikksikkerhet langs kjørerutene. Etter forslagsstillers vurdering er enkelte lokale konsekvenser for blant annet landskaps- og naturverdier akseptable vurdert opp mot den sterkt reduserte massetransporten. Omfang av anlegg- og riggområder er forsøkt begrenset, samtidig som det er nødvendig med en viss størrelse for å kunne plassere alle funksjoner som er nødvendige for å drive anleggsarbeidet for et så stort tiltak. Anleggsbeltet langs atkomstveien til vanninntaket er generelt satt til ti meter, men er redusert til fem meter i områdene der man berører naturverdier.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 111 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

9.2.3 Planteknisk beskrivelse av plankart og planbestemmelser

Fellesbestemmelser En rekke fellesbestemmelser sikrer ulike hensyn ved gjennomføringen av reguleringsplanen. Disse omfatter overvannshåndtering, støy, luftforurensning, kulturminner og dokumentasjonskrav til byggesaksbehandling. Fellesbestemmelse om vibrasjoner er vurdert, men ikke funnet nødvendig grunnet fravær av bebyggelse. Grenseverdier for støy er basert på retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) og Oslo kommunes støyforskrift. Dokumentasjonskravene omfatter planer for utomhusanlegg med overvannshåndtering, anlegg- og riggområder med marksikring og midlertidige anlegg for gående og syklende, støyskjermingstiltak, miljøoppfølging, varsling og informasjon, tilbakeføring av anlegg- og riggområder samt byggeplaner for tiltak på offentlig vei. Dokumentasjonskravene er hovedsakelig basert på funn i konsekvensutredning samt krav og ønsker fra offentlige myndigheter.

Bebyggelse og anlegg Utomhusanlegg (vei, plass, portal) på terreng (vertikalnivå 2) reguleres til arealformålet vannforsyningsanlegg (felt BVF1). Feltet har en lengde på inntil 43 meter, en bredde på inntil 40 meter og utgjør til sammen 1455 m². Innenfor feltet tillates det etablert anlegg og konstruksjoner for vannforsyning. Det stilles krav om maksimal høyde på kote +78 for portal til vanninntaket i fjell. Framtidig vanninntak og råvannstunnel under terreng (vertikalnivå 1) reguleres til arealformålet vannforsyningsanlegg (felt BVF2). Feltet er 500 meter bredt, tilsvarende bredde på hensynssone for vannforsyning på terreng, og utgjør til sammen ca. 400 dekar. Det er gjennomført en risikovurdering for å avklare nødvendig bredde på hensynssonen, som konkluderer med 500 meter i spredtbygd strøk. Innenfor feltet tillates det etablert anlegg og konstruksjoner for vannforsyning.

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Eksisterende atkomstvei (Fjulsrudveien) reguleres til arealformålet kjørevei (felt f_SKV1) og skråninger til arealformålet annen veggrunn – grøntareal (felt f_SVG1-s_SVG2). Kjørevei reguleres med bredde 4 meter med enkelte passeringslommer og breddeutvidelser i kurver. Bredde på skråninger varierer etter terreng og er basert på teoretisk skråningsutslag med inntil ca. én meter påslag. Atkomstveien skal være felles for gnr./bnr. 191/5, 191/38 og senere utskilte eiendommer. Eksisterende fylkesvei (fv. 285) reguleres til arealformålet kjørevei (felt o_SKV2) og sideareal til arealformålet annen veigrunn – grøntareal (felt o_SVG3-o_SVG4). Snuplass og lomme avsettes til arealformålet annen veigrunn – tekniske anlegg (o_SVT1-o_SVT1). Feltene er avgrenset av kjørebane og eiendomsgrenser. Det planlagte tiltaket berører ikke fylkesveien direkte, med unntak av utvidet avkjørsel til Fjulsrudveien, men fylkesveien reguleres da den ligger i hensynssone for vannforsyning.

Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift Eksisterende landbruksområder reguleres til arealformålet landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (L1-L6). Feltene utgjør til sammen ca. 416 dekar. Det planlagte tiltaket berører kun områder som er avsatt til bestemmelsesområder men arealformålet omfatter alle områder som ligger under hensynssoner og bestemmelsesområder. Innenfor arealformålet tillates det etablert bebyggelse, konstruksjoner og anlegg for landbruksformål. Eksisterende fritidsbolig på gårds- og bruksnr. 191/38 inngår i feltet og eksisterende bebyggelse markeres med juridiske linjer for bebyggelse som inngår i planen.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 112 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Holsfjorden reguleres til arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (V1), men selve strandsonen inngår i arealformålet landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Innenfor feltet tillates det etablert ledninger og konstruksjoner for vanninntak, og det er ikke tillatt med tiltak som er i konflikt med vanninntaket eller ny vannforsyning for øvrig.

Hensynssoner Det reguleres sikringssone – annen sikringssone (H190_1) på terreng (vertikalnivå 2) for å hindre tilsiktet eller utilsiktet skade på det planlagte tiltaket under terreng. Feltet er 500 meter bredt, tilsvarende bredde på arealformål vannforsyningsanlegg under terreng, og utgjør til sammen 400 dekar. Innenfor sikringssonen tillates det ikke boret brønner for vann, energi eller gjennomført andre søknadspliktige eller ikke-søknadspliktige tiltak med fysiske inngrep under kote +100, med mindre disse på forhånd er godkjent av Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten. Det reguleres faresone for ras og skred (H310_1-H310-7) og faresone for flom (H320_1) på til sammen henholdsvis ca. 50 og 10 dekar. Avgrensningen er basert på overordnet kartlegging av fareområder. Til fareområdene knyttes det planbestemmelse om dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet. Det reguleres hensynssoner for grønnstruktur (H540_1) for å sikre verdier knyttet til kantsonen langs Holsfjorden. Hensynssonene omfatter en sone med bredde på ca. 10 meter langs kanten av Hols- fjorden og utgjør ca. 12 dekar. Innenfor hensynssonene tillates det ikke tiltak som kan hindre ferdsel. Det reguleres ikke hensynssone for naturmiljø for naturverdier (naturtyper) identifisert gjennom naturkartlegging. Naturverdiene ivaretas gjennom naturmangfoldloven. Tiltak etter plan- og bygningsloven skal plasseres høyere enn én meter over høyeste 200-års flomvannstand, men tiltak som på grunn av sin funksjon må ligge i flomutsatte områder, er unntatt fra bestemmelsene.

Bestemmelsesområder Det reguleres bestemmelsesområder for anlegg- og riggområder (#1-4) i tilknytning til planlagte tiltak for å sikre nødvendig areal for gjennomføring av anleggsarbeidet. Hovedriggområde er markert med #1, mens anleggsbelter for vei er markert med #3-4. Ved vanninntaket er det avsatt et anlegg- og riggområde på ca. 5 dekar (ikke medregnet BVF1, som også vil bli benyttet til rigg), mens det langs atkomstvei er avsatt et belte på ca. ti meter til hver side, som til sammen utgjør ca. 90 dekar. Bred- den på beltet er redusert til fem meter i områder hvor det er kartlagt naturverdier. I planbestemmelsene er det spesifisert hvilke funksjoner som tillates etablert innenfor anlegg- og riggområdet. Det reguleres bestemmelsesområder for anlegg- og riggområder (#2) i tilknytning til planlagte tiltak for å sikre areal til permanent lagring av overskuddsmasser fra sprengning av fjellhall og råvanns- tunnel. Bestemmelsesområdene utgjør henholdsvis ca. 20 dekar og 45 dekar, inkludert områder for manøvrering og overvannshåndtering i utkant av selve lagringsområdene.

Rekkefølgebestemmelser Det reguleres rekkefølgebestemmelser for å sikre gjennomføringen av visse tiltak som er viktige for miljø og samfunn. Rekkefølgebestemmelsene omfatter anlegg for overvannshåndtering før oppstart av anleggsarbeid og ferdigstillelse av utomhusanlegg, tilbakeføring av anlegg- og riggområder og istandsetting av områder for permanent lagring av overskuddsmasser før ferdigattest.

9.2.4 Permanent og midlertidig grunnerverv Tiltaket har behov for permanent og midlertidig arealerverv på én eiendom i Lier, se tabell 9-2.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 113 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

Tabell 9-2: Oversikt over permanent og midlertidig grunnerverv i Lier kommune

Gnr./bnr. Eier Permanent erverv Midlertidig erverv 191/5 Catharina Hedevig Astrup 1 455 m² 107 035 m²

9.3 Hole kommune

9.3.1 Arealformål Tabell 9-3 viser foreslåtte arealformål i Hole kommune (inndelt etter hoved- og underformål). Tabell 9-3: Oversikt over arealformål i Hole kommune. V1 er under bakken (vertikalnivå 1), mens V2 er på bakken (vertikalnivå 2)

Hovedformål Underformål Feltbetegnelse Areal (m2) Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse (V2) B1-B12 71 318 m2 Undervisning (V2) BU1 5 896 m2 Næringsbebyggelse (V2) BN1 16 440 m2 Vannforsyningsanlegg (V1) BVF1 519 351 m2 Avløpsanlegg (V2) BAV1 5 901 m2 Øvrige kommunaltekniske anlegg (V2) BKT1 265 m2 Grav- og urnelund (V2) BRU1 3 567 m2 Kombinert bebyggelse- og anleggs- BKB1 5 435 m2 formål – Forretning/bevertning (V2) Samferdselsanlegg og Veg (V2) o_SV1-o_SV2, f_SV3-f_SV9 23 488 m2 teknisk infrastruktur Kjøreveg (V2) f_SKV1 5 188 m2 Gang- og sykkelveg (V2) O_SGS1-o_SGS8 5 647 m2 Annen veggrunn – grøntareal (V2) o_SVG1-o_SV4 11 210 m2 Parkeringsplasser (V2) SSP1-SSP2 8 288 m2 Landbruks, natur- og LNFR-areal for nødvendige tiltak for L1-L16 383 662 m2 friluftsformål samt landbruk og reindrift og gårdstilknyttet reindrift næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (V2) Grønnstruktur Turveg (V2) o_GT1-o_GT5 9 475 m2 Hensynssoner Sikringssone – frisikt (V2) H140_1, H140_2 144 m2 Sikringssone – annen sikringssone (V2) H190_1 519 257 m2 Faresone – Høyspenningsanlegg (V2) H370_1 4 578 m2 Bestemmelsesområde Anlegg- og riggområde (V2) #3-4 20 614 m2 Planområdet (på bakken, midlertidig anlegg- og riggområde er ikke inkludert) 555 778 m2

9.3.2 Forslagsstillers faglige begrunnelse Lokalisering av råvannstunnelen mellom Vefsrud (vanninntak) og Huseby (vannbehandlingsanlegg) er optimalisert ut fra geologiske forhold på strekningen. Geologiske forhold er avgjørende for blant annet kostnader, anleggsrisiko og framdrift. Råvannstunnelen må sikres med en hensynssone for å redusere risiko for skade. Det er gjennomført en risikovurdering for å avklare nødvendig bredde på hensynssone for vannforsyning, som konkluderer med 500 meter i spredtbygd strøk[39]. Innenfor hensynssonen vil det ikke være tillatt å gjøre inngrep under kote +100 uten at det på forhånd er gitt samtykke av Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 114 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

Vanninntaket ved Holsfjorden må være tilgjengelig med biltransport både i driftsfase og i anleggsfase. Fjulsrudveien, en privat vei til Fjulsrud og videre sørover, er eldre og har relativt lav standard. For å begrense inngrep i landskap og i naturverdier, er det tatt utgangspunkt i Fjulsrudveien for å etablere atkomstvei til vanninntaket. Fjulsrudveien må imidlertid oppgraderes og forlenges med ca. 500 meter, men forlengelsen ligger i sin helhet i Lier kommune. Dette gir noe inngrep i landskap og naturverdier, men er foretrukket framfor etablering av en helt ny, uavhengig atkomstvei fra fv. 285 (Ringeriks-/Lierveien), som vil gi et nytt, større inngrep i et jomfruelig LNF-område. Omfang av anlegg- og riggområder er forsøkt begrenset, samtidig som det er nødvendig med en viss størrelse for å kunne plassere alle funksjoner som er nødvendige for å drive anleggsarbeidet for et så stort tiltak som her skal etableres. Anleggsbeltet langs atkomstveien til vanninntaket er generelt satt til ti meter, men er redusert til fem meter i områdene der man berører naturverdier. På Sollihøgda omfatter hensynssone for vannforsyning to gjeldende reguleringsplaner, henholdsvis reguleringsplan for Sollihøgda boligområde (plan-ID 110) etter gammel plan- og bygningslov og reguleringsplan for Lerfaldet næringsområdet (plan-ID 0612 201607) etter ny plan- og bygningslov. I reguleringsplanen for ny vannforsyning til Oslo er plankart og planbestemmelser for disse reguleringsplanene kopiert. Der hensynssone for vannforsyning omfatter uregulerte arealer, er arealformålet fra kommuneplanens arealdel lagt til grunn.

9.3.3 Planteknisk beskrivelse av plankart og planbestemmelser

Fellesbestemmelser Det reguleres en rekke fellesbestemmelser for å sikre ulike hensyn ved gjennomføringen av reguleringsplanen. Disse omfatter overvannshåndtering, støy, vibrasjoner, luftforurensning, kulturminner og dokumentasjonskrav til byggesaksbehandling. Grenseverdier for støy er basert på retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (1442/2016) og Oslo kommunes støyforskrift. Dokumentasjonskravene omfatter planer for utomhusanlegg med overvannshåndtering, anlegg- og riggområder med marksikring og midlertidige anlegg for gående og syklende, støyskjermingstiltak, miljøoppfølging, varsling og informasjon, tilbakeføring av anlegg- og riggområder samt byggeplaner for tiltak på offentlig vei. Dokumentasjonskravene er hovedsakelig basert på funn i konsekvensutredning samt krav og ønsker fra offentlige myndigheter.

Bebyggelse og anlegg Framtidig råvannstunnel under terreng (vertikalnivå 1) reguleres til arealformålet vannforsyningsanlegg (felt BVF1). Feltet er 500 meter bredt, tilsvarende bredde på hensynssone for vannforsyning på terreng, og utgjør til sammen ca. 520 dekar. Innenfor feltet tillates det etablert anlegg og konstruksjoner for vannforsyning. På Sollihøgda er boligbebyggelse (B1-B12), undervisning (BU1), næringsbebyggelse (BN1), avløps- anlegg (BAV1), øvrige kommunaltekniske anlegg (BKT1), grav og urnelund (BGU1) og kombinert bebyggelse- og anleggsformål (forretning/bevertning) (BKB1) med planbestemmelser kopiert fra reguleringsplan for Sollihøgda boligområde (plan-ID 110) og reguleringsplan for Lerfaldet nærings- området (plan-ID 0612 201607). Det er i nødvendig grad gjort tilpasninger til gjeldende plan- og bygningslov og tilhørende kartforskrift. For utnyttelsesgrad for bebyggelse og anlegg fra reguleringsplan for Sollihøgda boligområde er det lagt til et vedlegg til bestemmelsene. Dette er en kopi av det opprinnelige plankartet for denne reguleringsplanen. Bakgrunnen for dette er svært kompliserte beregningsregler for den grad av utnyttelse som tidligere er valgt.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 115 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Eksisterende atkomstvei (Fjulsrudveien) reguleres til arealformålet kjøreveg (felt f_SKV1) og skråninger til arealformålet annen veggrunn – grøntareal (felt f_SVG1-f_SVG2). Kjøreveg utgjør ca. 5 dekar, mens annen veggrunn utgjør ca. 10 dekar. Kjøreveg reguleres med bredde 4 meter med enkelte passeringslommer og breddeutvidelser i kurver. Bredde på skråninger varierer etter terreng og er basert på teoretisk skråningsutslag med én meter påslag. Ved Fjulsrud er avgrensning av annen veggrunn tilpasset eksisterende bebyggelse og naturtype (eik) ved låve. Atkomstveien skal være felles for gnr./bnr. 191/5, 191/38 og senere utskilte eiendommer. På Sollihøgda er veg (o_SV1-o_SV2, f_SV3-f_SV9), gang- og sykkelveg (o_SGS1-o_SGS8), annen veggrunn – grøntareal (o_SVG3-o_SVG4) og parkeringsplasser (SSP1-SSP2) med planbestemmelser kopiert fra reguleringsplan for Sollihøgda boligområde (plan-ID 110) og reguleringsplan for Lerfaldet næringsområdet (plan-ID 0612 201607). Det er i nødvendig grad gjort tilpasninger til gjeldende plan- og bygningslov og tilhørende kartforskrift.

Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift Eksisterende landbruksområder reguleres til arealformålet landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (L1-L16). Feltene utgjør til sammen ca. 385 dekar. Det planlagte tiltaket berører kun områder som er avsatt til bestemmelsesområder men arealformålet omfatter alle områder som ligger under hensynssoner og bestemmelsesområder. Innenfor arealformålet tillates det etablert bebyggelse, konstruksjoner og anlegg for landbruksformål.

Bestemmelsesområder Det reguleres sikringssone – frisikt (H140_1-H140_2) på terreng (vertikalnivå 2) for å sikre tilstrekkelig sikt i krysset fv. 285 x Fjulsrudveien. Frisiktsonene er basert på siktlinjer på 4 x 100 meter og utgjør til sammen 144 m². Innenfor frisiktsonene tillates det ikke vegetasjon eller annet med en høyde på over 0,5 meter (med enkelte unntak). Det reguleres sikringssone – annen sikringssone (H190_1) på terreng (vertikalnivå 2) for å hindre tilsiktet eller utilsiktet skade på det planlagte tiltaket under terreng. Feltet er 500 meter bredt, tilsvarende bredde på arealformål vannforsyningsanlegg under terreng, og utgjør til sammen 512 257 dekar. Innenfor sikringssonen tillates det ikke boret brønner for vann, energi eller gjennomført andre søknadspliktige eller ikke-søknadspliktige tiltak med fysiske inngrep under kote +100, med mindre disse på forhånd er godkjent av Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten.

Rekkefølgebestemmelser Rekkefølgebestemmelser sikrer gjennomføring av visse tiltak som er viktige for miljø og samfunn. Rekkefølgebestemmelsene omfatter anlegg for overvannshåndtering før oppstart av anleggsarbeid og ferdigstillelse av utomhusanlegg og tilbakeføring av anlegg- og riggområder før ferdigattest.

9.3.4 Permanent og midlertidig grunnerverv Tiltaket har kun behov midlertidig arealerverv i Hole kommune, se tabell 9-4. Tabell 9-4: Oversikt over permanent og midlertidig grunnerverv i Hole kommune

Gnr./bnr. Eier Permanent erverv Midlertidig erverv 238/1 Catharina Hedevig Astrup 0 m² 36 236 m² 1285/1 Buskerud Fylkeskommune 0 m2 193 m2

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 116 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

9.4 Bærum kommune

9.4.1 Arealformål Tabell 9-5 viser arealformål (inndelt etter hoved- og underformål) i Bærum kommune. Tabell 9-5: Oversikt over arealformål i Bærum kommune. V1 er under bakken (vertikalnivå 1), mens V2 er på bakken (vertikalnivå 2)

Hovedformål Underformål Feltbetegnelse Areal Bebyggelse og Vannforsyningsanlegg (V1) BVF1, BVF2 9 996 126 m² anlegg Angitt bebyggelse- og anleggsformål kombinert med BAA1 470 784 m² andre angitte hovedformål (vannforsyningsanlegg kombinert med bane) (V1) Hensynssone Sikringssone – annen sikringssone (V2) H190_1 10 257 849 m² Bestemmelses- Anlegg- og riggområde (V2) #1-4 465 461 m² område

9.4.2 Forslagsstillers faglige begrunnelse Lokalisering av råvannstunnelen er fastsatt ut fra geologiske forhold mellom Vefsrud (vanninntak) og Huseby (vannbehandlingsanlegg). Geologiske forhold er avgjørende for blant annet kostnader, anleggsrisiko og framdrift. Råvannstunnelen må sikres med en hensynssone for å redusere risiko for skade. Det er gjennomført en risikovurdering for å avklare nødvendig bredde på hensynssone for ny vannforsyning, som konkluderer med 500 meter i spredtbygd strøk og 200 meter i tettbygd strøk[39]. Innenfor hensynssonen vil det ikke være tillatt å gjøre inngrep under kote +100 uten at det på forhånd er gitt samtykke av Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten. Råvannstunnelen krysser Ringeriksbanen i vestre Bærum, rett øst for Sollihøgda. Tiltakene krysser hverandre i ulike horisontalnivåer, og det er ingen konflikter som hindrer eller vanskeliggjør gjennomføring av noen av prosjektene. Lokalisering av tverrslag i eller ved Lommedalen er nødvendig for en hensiktsmessig og effektiv gjennomføring av anleggsfasen. Driving av tunnel uten tverrslag, alternativt tverrslag lenger øst eller lenger vest vil blant annet gi lengre byggetid og mer krevende anleggsgjennomføring. Tverrslag internt på eksisterende industriområde på Steinshøgda/Steinskogen gir god atkomst til både rigg- områder og mellomlager, samtidig som det begrenser inngrep i terreng med tilhørende nær- og fjernvirkning. Omfang av anlegg- og riggområder er forsøkt begrenset, samtidig som det er nødvendig med en viss størrelse for å kunne plassere alle funksjoner som er nødvendige for å drive anleggsarbeidet for et så stort tiltak som her skal etableres. På Steinshøgda/Steinskogen er det lagt vekt på størst mulig gjenbruk/sambruk i områder som allerede er regulert til og i drift som næringsområder. Rigg- områdene er lokalisert i nærhet av fv. 168 (Gamle Ringeriksvei), mens mellomlageret for overskuddsmasser er lokalisert nord for steinbruddet, i et LNF-område innenfor gjeldende Marka-grense. Lokalisering av mellomlager på Steinshøgda/Steinskogen, i samarbeid med en industriell aktør innenfor massehåndtering, er en svært god løsning som sikrer best mulige forutsetninger for gjenbruk av overskuddsmassene fra tunneldrivingen. Samtidig begrenser mellomlageret unødvendig massetransport på et belastet veinett i tettbygd strøk. Optimalt sett burde mellomlageret for overskuddsmasser vært lokalisert innenfor steinbruddets grenser for å unngå konsekvenser for miljø og samfunn. Dette er grunnet plassbehov ikke mulig, dersom man samtidig skal opprettholde eksisterende aktivitet i steinbruddet. Mellomlageret er

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 117 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

derfor foreslått plassert like nord for steinbruddet. Her planlegges det en utvidelse av steinbruddet på sikt, og den inngår i kommuneplanene arealdel. Arealdelen er nå til stadfesting i Klima- og miljødepartementet. Til tross for at foreslått mellomlager er lokalisert innenfor Marka, gir det etter forslagsstillers vurdering begrensede konsekvenser for miljø og samfunn. I en helhetlig vurdering anses det som en hensiktsmessig og akseptabel løsning for håndtering av overskuddsmasser i Bærum.

9.4.3 Planteknisk beskrivelse av plankart og planbestemmelser

Fellesbestemmelser Det reguleres en rekke fellesbestemmelser for å sikre ulike hensyn ved gjennomføringen av reguleringsplanen. Disse omfatter overvannshåndtering, støy, vibrasjoner, luftforurensning, kulturminner og dokumentasjonskrav til byggesaksbehandling. Grenseverdier og andre krav for støy og luftkvalitet (støv) er basert på Fylkesmannens tillatelse etter mineralloven til virksomhet i steinbruddet på Franzefoss. Dokumentasjonskravene omfatter planer for utomhusanlegg med overvannshåndtering, anlegg- og riggområder med marksikring og midlertidige anlegg for gående og syklende, støyskjermingstiltak, miljøoppfølging, varsling og informasjon, tilbakeføring av anlegg- og riggområder samt byggeplaner for tiltak på offentlig vei. Dokumentasjonskravene er hovedsakelig basert på funn i konsekvensutredning samt krav og ønsker fra offentlige myndigheter.

Bebyggelse og anlegg Framtidig råvannstunnel under terreng (vertikalnivå 1) reguleres til arealformålet vannforsyningsanlegg (felt BVF1, BVF2), med unntak av i vestre Bærum, hvor den krysser Ringeriksbanen. Råvannstunnelen i krysningsområdet til særskilt bebyggelses- og anleggsformål kombinert med annet hovedformål, dvs. vannforsyningsanlegg (1541) kombinert med bane (2020). Feltene er 500 til 1050 meter brede vest for Eiksmarka og 200 meter bredt øst for Eiksmarka, tilsvarende bredde på hensynssone for vannforsyning på terreng, og utgjør til sammen ca. 10 500 dekar. Av de er ca. 10 000 dekar vannforsyningsanlegg og ca. 470 dekar kombinert formål. Årsaken til breddeutvidelsen fra 500 til opptil 1050 meter mellom Lommedalen og Grini er fleksibilitet for optimalisering av lokalisering av råvannstunnelen. Denne sonen vil snevres inne etter at tunnelen er ferdig bygd. Hensynssone for tverrslaget mellom råvannstunnelen og Steinshøgda/Steinskogen er ikke ansett nødvendig. Innenfor feltene tillates det etablert anlegg og konstruksjoner for vannforsyning (og bane).

Bestemmelsesområder Det reguleres bestemmelsesområder for anlegg- og riggområder (#1-4) i tilknytning til planlagte tiltak for å sikre nødvendig areal for gjennomføring av anleggsarbeidet. På Steinshøgda/Steinskogen er det avsatt fire anlegg- og riggområder på til sammen ca. 465 dekar. To av anlegg- og riggområdene er avsatt til riggdrift, et tredje til mellomlagring av overskuddsmasser fra tunneldriving og et fjerde til massetransport. Hele uttaks-/driftsområdet til Franzefoss Pukk AS fra gjeldende reguleringsplan er i

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 118 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

stor grad benyttet som avgrensning av anlegg- og riggområdet for å gi fleksibilitet til å finne de mest optimale løsningene i et område som er under kontinuerlig utvikling. Det konkrete arealbehovet er vesentlige lavere enn det som inngår som anlegg- og riggområde i reguleringsplanen. I planbestemmelsene er det spesifisert hvilke funksjoner som tillates etablert innenfor anlegg- og riggområdet. Mulighet for mellomlagring er knyttet opp mot ny vannforsyning til Oslo. Anleggstraseer mellom tverrslag i eksisterende tunnel og anlegg- og riggområder forutsettes privatrettslig avtalt med grunneier.

9.4.4 Permanent og midlertidig grunnerverv Tabell 9-6 viser permanent og midlertidig arealerverv i Bærum kommune. Det aller meste av dette omfatter steinbruddet til Franzefoss. Tabell 9-6: Oversikt over permanent og midlertidig grunnerverv i Bærum kommune

Gnr./bnr. Eier Permanent erverv Midlertidig erverv 25/1 Vestgård, Inger Lise Steen 0 m² 139 105 m² 25/10 Franzefoss Bruk AS 0 m² 1 055 m² 25/13 Franzefoss Bruk AS 0 m² 2 426 m² 25/16 Vestgård, Inger Lise Steen 0 m² 246 762 m² 116/1 Løvenskiold-Vækerø AS 0 m² 75 960 m² 201/11 Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen 0 m² 131 m² 201/12 Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen 0 m² 23 m² Totalt 0 m² 465 462 m²

Franzefoss har inngått avtale om kjøp av deler av 25/1 og 25/16, men det er ikke tinglyst per 15.10.2018. Franzefoss har leieavtale med Løvenskiold (116/1).

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 119 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

9.5 Oslo kommune

9.5.1 Arealformål Tabell 9-7 viser foreslåtte reguleringsformål i Oslo kommune (inndelt etter hoved- og underformål). Tabell 9-7: Oversikt over arealformål i Oslo kommune. V1 er under bakken (vertikalnivå 1), mens V2 er på bakken (vertikalnivå 2)

Hovedformål Underformål Feltbetegnelse Areal Bebyggelse og Idrettsanlegg (V2) 3 078 m² anlegg Vannforsyningsanlegg (V2) B1-B5 3 966 m² Vannforsyningsanlegg (V1) B6 2 051 207 m² Samferdsels- Kjørevei (V2) KV1, f_KV2, f_KV3 4 774 m² anlegg og teknisk Kjørevei (V1) KV4 4 086 m² infrastruktur Gang- og sykkelvei (V2) 1 460m² Gang- og sykkelvei (V1) 152 m² Annen veigrunn – tekniske anlegg (V2) 79 m² Annen veigrunn – grøntareal (V2) o_VG1- o_VG6, f_VG7 2 670 m² Grønnstruktur Park (V2) 577 m² Hensynssoner Sikringssone – annen sikringssone (V2) H190_1, H190_2 2 063 455m² Sikringssone – annen sikringssone (V1) H190_3, H190_4 8 084 m² Faresone – Høyspenningsanlegg (V2) H370 524 m² Faresone – Høyspenningsanlegg (V1) H370 15 052 m² Bestemmelses- Anlegg- og riggområde (V2) #1-#6 50 080 m² område Planområdet (på bakken, midlertidig anlegg- og riggområde er ikke inkludert) 2 063 979 m²

9.5.2 Forslagsstillers faglige begrunnelse Lokalisering av vannbehandlingsanlegget ble fastsatt i en lokaliseringsutredning i forkant av oppstart av arbeid med reguleringsplaner og teknisk forprosjekt[6]. I en helhetlig vurdering av økonomi, teknikk og miljø konkluderer forslagsstiller med at Huseby er den beste lokaliseringen av vannbehandlingsanlegget. Lokalisering av administrasjonsbygget med tilhørende anlegg er fastsatt på bakgrunn av utredning anleggskostnader, ikke-prissatte konsekvenser og vurdering av måloppnåelse. Tre ulike lokaliseringer på Huseby er vurdert i kapittel 6 og 7, og anbefaling er begrunnet i kapittel 8. Huseby-området har generelt store verdier knyttet til nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold og kulturminner. Lokalisering av administrasjonsbygg og portaler er et resultat av et ønske om i størst mulig grad begrense konsekvensene for disse verdiene, samtidig som man også oppnår akseptable tekniske løsninger. Administrasjonsbygget er plassert relativt skjermet og i et område av Husebyskogen hvor det er færrest interessekonflikter. Administrasjonsbygget er forsøkt gitt en dempet og terrengtilpasset utforming for igjen å begrense inngrep i terrenget med tilhørende nær- og fjernvirkning. Det er imidlertid ikke mulig å unngå inngrep i naturverdier fullstendig. Tekniske anlegg på tak kan som alternativ plasseres i eget hus separat fra administrasjonsbygget, men det er her lagt vekt på å samle og begrense arealinngrepet i Husebyskogen. Flere lokaliseringer er vurdert for atkomstvei og portal ved Sørkedalsveien. Det er lagt vekt på å unngå inngrep i eller nærføring til Mærradalen og interessekonflikter med Forsvaret. Det er videre valgt å senke eksisterende gang- og sykkelvei langs Sørkedalsveien i avkjørselspunktet for å unngå kryssing i plan mellom en regional gang- og sykkelvei og atkomsten til vannbehandlingsanlegget. Lokalisering av portal ved Makrellbekken er gitt av

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 120 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

landskap, eksisterende portaler langs Makrellbekken og eksisterende fjellanlegg, samtidig som man også har forsøkt å begrense konsekvenser for friluftsliv og naturmangfold. Det er etter forslagsstillers vurdering ingen gode alternativer til den foreslåtte lokaliseringen av portalen ved Makrellbekken. Lokalisering av administrasjonsbygg med tilhørende anlegg gir beslag av aktivitetsarealer for barn og unge. Grunnet mangel på aktuelle erstatningsområder, er det foreslått et erstatningstiltak. Erstatningstiltaket består av en ny kunstgressbane ved siden av eksisterende kunstgressbane sør for «FO-bygget». En ny fotballbane er et arealkrevende tiltak, og det er ingen andre områder i eller ved Husebyskogen som anses som aktuelle. Det aktuelle området gir ingen vesentlige konflikter med miljø og samfunn. Det ligger en ballbinge på dette arealet i dag, men den vil flyttes. Erstatnings- tiltaket vil øke områdets verdi som aktivitetsareal og bidra til å redusere underkapasiteten på idrettsanlegg i denne delen av Oslo. Forslagsstiller har hatt dialog med idrettsforeningen Røa IL, som sammen med idrettsforeningen Ready IL har bruks- og driftsavtale for eksisterende anlegg. Idretts- foreningene stiller seg svært positive til tiltaket. Det er en forutsetning at sambruk med Forsvaret videreføres som i dag. Lokalisering av rentvannstunnelen mellom Huseby (vannbehandlingsanlegg) og tilknytningspunkter til eksisterende vannforsyningsnett i området ved Akerselva er styrt av geologiske forhold og tilknytningsmuligheter til eksisterende vannledning på strekningen. Geologiske forhold er viktig for kostnader, anleggsrisiko og framdrift. Råvannstunnelen må sikres med en hensynssone for å redusere risiko for skade. Det er gjennomført en risikovurdering for å avklare nødvendig bredde på hensynssone for ny vannforsyning, som konkluderer med 200 meter i tettbygd[39]. Unntaket er ledninger mellom rentvannstunnelen og koblingspunkter langs hovedtraseen mellom Huseby og Akerselva, hvor nødvendig hensynssone er vurdert til 100 meter bredde. Lokalisering av tverrslag på rentvannstunnelen er nødvendig for en hensiktsmessig og effektiv tunnel- bygging. Driving av tunnel uten tverrslag vil blant annet gi lengre byggetid og mer krevende anleggs- gjennomføring. Flere lokaliseringer av tverrslaget er vurdert, og Ullevål er anbefalt etter en helhetlig vurdering. Den eneste delen av tverrslaget som vil bli synlig på terrenget er portalen. Portalen er forsøkt gitt en dempet og terrengtilpasset utforming for igjen å begrense inngrep i terrenget med tilhørende nær- og fjernvirkning. Som følge av at tverrslaget må etableres av anleggsmessige årsaker, vil tverrslaget også bli benyttet for atkomst til rentvannstunnelen i driftsfasen. Atkomstveien til portalen lagt via eksisterende utomhusareal langs «Søsterhjemmet» og internt veinett på Ullevål sykehus for å begrense arealinngrepet i friområdet langs Kirkeveien og Sognsveien. Rentvannstunnelens lengde utløser krav til rømning. For at man ikke skal bli fanget i deler av systemet krever dette rømning mot Mølleparken (og Ullevål). Den eneste delen av rømningstunnelen i Mølleparken som vil bli synlig på terrenget er portalen. Portalen er også her forsøkt gitt en dempet og terrengtilpasset utforming for igjen å begrense inngrep i terrenget med tilhørende nær- og fjernvirkning. Etablering av portal gjør det nødvendig å justere trasé til to turveier i Mølleparken. Omfang av anlegg- og riggområder er forsøkt begrenset, samtidig som det er nødvendig med en viss størrelse for å kunne plassere alle funksjoner som er nødvendige for å drive anleggsarbeidet for et så stort tiltak som her skal etableres. Ved Lysakerelva nord for Røa idrettspark er det behov for et mindre rigg- og anleggsområde for etablering av utslippsledning fra vannbehandlingsanlegget på Huseby til Lysakerelva. Anleggsatkomst er lagt via eksisterende turvei langs Lysakerelva fra Harald Løvenskiolds vei for å begrense omfang av midlertidige inngrep. På Huseby er det behov for tre rigg- og anleggsområder for hensiktsmessig og effektivt anleggsarbeid. Hovedriggområdet er lokalisert ved Sørkedalsveien grunnet god tilgjengelighet til

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 121 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

veinett, samt at det er begrensede arealkonflikter her. Området er plassert slik at det ikke er i konflikt med automatisk fredete og nyere tids kulturminner, og så langt som mulig unngås inngrep i tilgrensende naturtyper. I tillegg er det behov for et anlegg- og riggområde sør for «FO-bygget», hvor administrasjonsbygget skal reises, samt ved Makrellbekken. Ved Makrellbekken har Statnett SF i dag et anlegg- og riggområde i forbindelse med etablering av kabelforbindelse Smestad–Sogn, og det er forutsatt en størst mulig gjenbruk av de midlertidige anleggene som der er etablert. Statnett- prosjektet er planlagt avsluttet like før anleggsarbeidet for ny vannforsyning skal starte opp. Som del av anlegg- og riggområdene ved Sørkedalsveien og Makrellbekken vil det etableres tverrslag for fjellanlegget. Separate angrepspunkter for anleggsarbeidet i fjell er nødvendig for å sikre en effektiv framdrift, samtidig som det også gir fleksibilitet for og mulighet for fordeling av massetransport. Portalen ved Sørkedalsveien vil fungere som hovedatkomst, mens portalen ved Makrellbekken vil være en rømningstunnel etter avsluttet anleggsfase. På Ullevål er det behov for et anlegg- og riggområde for driving av rentvannstunnelen. Det er lokalisert ved krysset mellom Kirkeveien og Sognsveien grunnet god tilgjengelighet til veinett og begrensede konflikter med friluftsliv, naturmangfold, kulturminner og naturressurser. Anleggs- atkomst er lagt direkte til Sognsveien for å minimere negative konsekvenser av massetransport. Nærhet til Ullevål sykehus medfører behov for tett oppfølging av støy og vibrasjoner i anleggsfase, og nærhet til et sterkt trafikkert veinett og komplisert trafikkbilde medfører behov for gode trafikale løsninger med sterkt fokus på trafikksikkerhet. I Mølleparken er det behov for et anlegg- og riggområde for etablering av rømningstunnelen. Det er lokalisert i et friområde ved Thorvald Meyers gate 5. Det er lagt vekt på å tilpasse anlegg- og riggområde til naturverdier og opprettholde turveiforbindelser i anleggsfasen.

9.5.3 Planteknisk beskrivelse av plankart og planbestemmelser

Fellesbestemmelser Det reguleres en rekke fellesbestemmelser for å sikre ulike hensyn ved gjennomføringen av reguleringsplanen. Disse omfatter overvannshåndtering, kulturminner, støv, vibrasjoner, luftforurensning og dokumentasjonskrav til byggesaksbehandling. Grenseverdier for støy er basert på retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (1442/2016) og Oslo kommunes støyforskrift. Dokumentasjonskravene omfatter planer for utomhusanlegg, erstatningstiltak for barn og unge, anleggs- og riggområder, inkludert overvannshåndtering, marksikring og midlertidige anlegg for gående og syklende, miljøoppfølging, perspektivillustrasjoner, støyskjermingstiltak, samt byggeplaner for tiltak på offentlig vei. Dokumentasjonskravene er hovedsakelig basert på funn i konsekvensutredning, samt krav og ønsker fra offentlige myndigheter.

Bebyggelse og anlegg Framtidige atkomstportaler til vannbehandlingsanlegget på terreng (vertikalnivå 2) ved Sørkedals- veien og Makrellbekken på Huseby reguleres til areaformålet vannforsyningsanlegg (felt BVF1 og BVF3). Felt BVF1 har en lengde på inntil 27 meter, en bredde på inntil 24 meter og utgjør 622 m². Felt BVF3 har en lengde på inntil 25 meter, en bredde på inntil 17 meter og utgjør til sammen 489 m². Innenfor feltene tillates det etablert anlegg og konstruksjoner for vannforsyning. Det stilles krav til maksimal utnyttelsesgrad på %-BYA= 80, maksimal høyde knyttet til henholdsvis kote +142 (Sørkedalsveien) og +67 (Makrellbekken) for portal til vanninntaket i fjell og foreslått utførelse i betong og naturstein. Byggegrense går i formålsgrense. Framtidig administrasjonsbygg for vannbehandlingsanlegget på terreng (vertikalnivå 2) på Huseby reguleres til arealformålet vannforsyningsanlegg (felt B2). Feltet har en lengde på inntil 63 meter, en

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 122 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

bredde på inntil 42 meter og utgjør til sammen 2544 m². Innenfor feltet tillates det etablert bebyggelse, anlegg og konstruksjoner for vannforsyning. Det stilles krav til maksimal utnyttelsesgrad på %- BYA= 80 og maksimal høyde knyttet til kote +146 for bygg ved Husebyskogen. Maksimal høyde på tekniske anlegg på tak av bygg settes til kote +148 og piper til kote +151. Byggegrense er satt én meter fra formålsgrense. Framtidig atkomstportal til rentvannstunnel på terreng (vertikalnivå 2) på Ullevål og rømningstunnel fra rentvannstunnel på terreng (vertikalnivå 2) i Mølleparken reguleres til vannforsyningsanlegg (felt B4 og B5). Felt B4 (Ullevål) har en lengde på inntil 17 meter, en bredde på inntil 15 meter og utgjør til sammen 226 m². Maksimal høyde for konstruksjoner er kote +83. Felt B5 (Mølleparken) har en lengde på inntil 16 meter, en bredde på inntil 7 meter og utgjør til sammen 75 m². Maksimal høyde for konstruksjoner er kote +30. Feltene gis tilsvarende bestemmelser som felt B1 og B2, som beskrevet ovenfor. Framtidig vannbehandlingsanlegg samt råvannstunnel og rentvannstunnel med tilhørende atkomsttunneler under terreng (vertikalnivå 1) reguleres til arealformålet vannforsyningsanlegg (felt B6). Feltet er 200 meter bredt i tunneltraseer, tilsvarende bredde på hensynssone for vannforsyning på terreng, og inntil 500 meter bredt over vannbehandlingsanlegget. For atkomsttunneler og enkelte andre steder er det gjort tilpasninger i bredde. Feltet utgjør til sammen 2051 dekar. Innenfor feltet tillates det etablert anlegg og konstruksjoner for vannforsyning. Til sammen reguleres tre atkomsttunneler, fra henholdsvis Sørkedalsveien og Makrellbekken på Huseby samt Ullevål. I tillegg reguleres rømningstunnel i Mølleparken. Framtidig fotballbane (erstatningstiltak for barn og unge) på gnr./bnr. 29/4 på Huseby reguleres til arealformålet idrettsanlegg. Feltet utgjør 3,1 dekar og har byggegrense i formålsgrense. Innenfor feltet tillates det etablert fotballbane med tilhørende anlegg og konstruksjoner. Det stilles krav til maksimal høyde på tre meter med unntak for belysning og fanggjerde.

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Eksisterende gang- og sykkelvei langs Sørkedalsveien på Huseby reguleres til arealformålet gang- og sykkelvei over en strekning på ca. 240 meter for senking og etablering av planskilt kryssing av ny avkjørsel fra Sørkedalsveien. Skråninger reguleres til arealformålet annen veigrunn – grøntanlegg (felt o_SVG1, o_SVG2, o_SVG5 og o_SVG6), mens deler av kulvertkonstruksjonen reguleres til areaformålet annen veigrunn – tekniske anlegg. Feltene utgjør henholdsvis ca. 1,5 dekar og gis offentlig eierskap. Ny atkomstvei til vannbehandlingsanlegget på terreng (vertikalnivå 2), inkludert snuplass, reguleres til arealformålet kjørevei (KV1 på vertikalnivå, KV4 på vertikalnivå 2) og skråninger til arealformålet annen veigrunn – grøntareal (felt VG3 og VG4). Veibredden er 7 meter på terreng og 10 meter i tunnel. Bredde på skråninger varierer etter terreng og er basert på teoretisk skråningsutslag med én meter påslag. Kjørevei utgjør ca. 1 dekar på terreng (vertikalnivå 2), ca. 4,1 dekar under terreng (vertikalnivå 1). I tillegg kommer noe areal i annen veigrunn – grøntanlegg. Atkomstveien og sideareal erverves av Oslo kommune. Eksisterende atkomstvei til området sør for «FO-bygget» (felt f_KV2) reguleres med en bredde på seks meter for å opprettholde atkomst på terreng. Feltet utgjør ca. 3,6 dekar og gis felles eierskap (gnr./bnr. 29/4, 29/792). Eksisterende asfaltareal langs «Søsterhjemmet» i kombinasjon med ny atkomstvei til portal til rentvannstunnel på Ullevål reguleres til arealformålet kjørevei (f_KV3). Atkomstveien reguleres med en bredde på 4 meter for å gi atkomst til rentvannstunnelen også etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Feltet utgjør ca. 222 m² med 110 m² annen veigrunn – grøntanlegg (f_VG7) og gis felles eierskap (gnr./bnr. 47/251, 47/355).

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 123 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

Eksisterende gang- og sykkelveier i Mølleparken legges om over en strekning på ca. 35 meter i forbindelse med etablering av rømningstunnel og reguleres til formålet gang- og sykkelvei. Feltet utgjør 214 m² og gis offentlig eierskap.

Grønnstruktur Eksisterende parkområde mellom framtidig rømningstunnel og omlagte gang- og sykkelveier reguleres til arealformålet park. Feltene utgjør 577 m² og gis offentlig eierskap.

Hensynssoner Det reguleres sikringssone – annen sikringssone (H190_1, H190_2) på terreng (vertikalnivå 2) for å hindre tilsiktet eller utilsiktet skade på vannforsyningsanlegget under terreng. Feltene er 200 meter brede, tilsvarende bredde på arealformål vannforsyningsanlegg under terreng, og utgjør til sammen 2082 dekar. Innenfor sikringssonen øst for det framtidige administrasjonsbygget tillates det ikke boret brønner for vann, energi eller gjennomført andre søknadspliktige eller ikke-søknadspliktige tiltak med fysiske inngrep i terrenget, med mindre disse på forhånd er godkjent av Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten. Vest for det framtidige administrasjonsbygget er begrensningen knyttet til under kote +100. Det reguleres sikringssone – annen sikringssone (H190_2) på terreng (vertikalnivå 2) for å hindre tilsiktet eller utilsiktet skade på veitunnel under terreng. Feltet er 30 meter bredt. Hensynssone – annen sikringssone (H190_3 og H190_4) under terreng (vertikalnivå 1) er etablert for å tilrettelegge for sikringsbolter. Hensynssonene utgjør et belte på 10 meter på hver side av veitunnel. Det reguleres sikringssone – faresone (H370_1) på terreng (vertikalnivå 2) for å hindre konflikt med eksisterende høyspentlinje. Feltet er 20 meter bredt og utgjør til sammen ca. 1,7 dekar. Før det gjøres tiltak innenfor faresonen, skal det innhentes samtykke fra netteier. Det reguleres faresoner (H370_2, H370_3) under terreng (vertikalnivå 1) for å hindre konflikt med tunnel for høyspentkabel under bygging.

Bestemmelsesområder Det reguleres bestemmelsesområder for anleggs- og riggområder (#1-6) i tilknytning til planlagte tiltak for å sikre nødvendig areal for gjennomføring av anleggsarbeidet. Ved Lysakerelva er det avsatt et anleggs- og riggområde (#1) på ca. 7,9 dekar. På Huseby er det avsatt to anleggs- og riggområder (#2-3) på til sammen ca. 25,9 dekar, mens det langs Makrellbekken er avsatt et anleggs- og riggområde (#4) på ca. 8,3 dekar, som også dekker anleggsvei mellom tverrslaget og Ullernchausseen. På Ullevål er det avsatt et anleggs- og riggområde (#5) på ca. 5,2 dekar, mens det i Mølleparken er avsatt et anleggs- og riggområde (#6) på ca. 2,6 dekar, som også dekker anleggsvei mellom anleggsområdet og Sannergata. I planbestemmelsene er det spesifisert hvilke funksjoner som tillates etablert innenfor anlegg- og riggområdene.

Rekkefølgebestemmelser Det reguleres rekkefølgebestemmelser for å sikre gjennomføringen av visse tiltak som er viktige for miljø og samfunn. Rekkefølgebestemmelsene omfatter anlegg for støyskjerming, overvanns- håndtering, kulvert for gang- og sykkelvei langs Sørkedalsveien, omlegging av anlegg for gående og syklende før oppstart av anleggsarbeid eller innen en frist etter oppstart av anleggsarbeid og ferdigstillelse av utomhusanlegg og erstatningstiltak for barn og unge før ferdigattest.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 124 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 Planforslagene

9.5.4 Permanent og midlertidig grunnerverv Tabell 9-8 viser behov for permanent og midlertidig arealerverv i Oslo kommune. Tabell 9-8: Oversikt over permanent og midlertidig grunnerverv i Oslo kommune

Gnr./bnr. Eier Permanent erverv Midlertidig erverv 12/331 Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten 0 m² 7520 m² 12/375 Mellumbekken Borettslag 0 m² 351 m² 12/748 Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten 0 m² 13 m² 29/4 Forsvarsbygg 8323 m² 30 895m² 29/115 Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten 173 m² 6291 m² 29/347 Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten 0 m² 12 m² 29/509 Andersen, Sven Henning 0 m² 64 m2 29/510 Røe, Øystein Holzweiler 239 m² 341 m² 29/511 Holta, Bjørn og Shiho 87 m² 194 m² 29/792 Overkommandoen AS 0 m² 1382 m² 32/49 Gilhuus-Moe, Marica 0 m² 386 m2 47/7 Oslo Universitetssykehus AS 11 m² 0 m² 47/338 Sykehuspersonalets Interessekontor SA 3 m² 3 m² 47/342 Sognsveien 9 AS 0 m² 16 m² 47/343 Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten 0 m² 3499 m² 47/355 Oslo Universitetssykehus AS 45 m² 1296 m² 225/261 Oslo Kontorbygg II AS 0 m² 303 m² 225/277 Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten 75 m² 1694 m² 225/279 Fossheim Borettslag 0 m² 162 m² 225/280 Thorvald Meyersgate 7-9-11 AS 0 m² 475 m² 999/609 Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten 0 m² 557 m² 29/808 Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten 0 m² 1079 m² 47/251 Kirkeveien 166 II AS, Claus Borchs vei 19-23 180 m² 166 m² Eiendomsselskap AS 999/1 Ikke oppgitt 0 m² 2 m2 Totalt 9 136 m² 56 697 m²

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 125 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 10 Videre saksgang

10 Videre saksgang

10.1 Planlegging I henhold til fastsatt planprogram for detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo[43] skal det utarbeides en planbeskrivelse med konsekvensutredning (dette dokumentet) samt plankart og planbestemmelser. Formålet med en konsekvensutredning er «å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres». I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planbeskrivelse og konsekvensutredning framstilles samlet. Videre saksgang er som følger:  Reguleringsplaner med konsekvensutredning legges ut på høring og offentlig ettersyn, og ansvarlige planmyndigheter (Lier, Hole, Bærum og Oslo kommuner) vedtar reguleringsplanen. Reguleringsplanen skal fastsette korridor for tunneltraseer og avklare framtidig arealbruk for anlegg på og under terreng.  Etter vedtak av reguleringsplaner med konsekvensutredning skal tiltakene detaljprosjekteres, og det vil søkes om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven for detaljert lokalisering og utforming av tiltakene. Det vil videre søkes om nødvendige tillatelser etter sektorlovverk, som for eksempel utslippstillatelser etter forurensingsloven og Arbeidstilsynets samtykke etter arbeidsmiljøloven.  Når alle nødvendige tillatelser er innhentet og entreprenører er kontrahert, vil byggearbeidet igangsettes.

10.2 Grunn- og rettighetserverv For å gjennomføre de vedtatte reguleringsplanene har Oslo kommune, Vann og avløpsetaten, behov for tilgang til nødvendig grunn. Med bakgrunn i vedtatte reguleringsplaner med konsekvensvurdering har derfor Oslo kommune igangsatt midlertidig grunn- og rettighetserverv for å inngå minnelige avtaler med alle berørte grunneiere før reguleringsplanen vedtas. Avtaler om permanent grunn- og rettighetserverv vil bli inngått når prosjektet er vedtatt av politiske myndigheter i Oslo.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 126 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 11 Dokumentinformasjon

11 Dokumentinformasjon

11.1 Vedlegg Et eget dokument lister opp alle reguleringsplaner og eiendommer som ligger innenfor planavgrensningen til ny vannforsyning Oslo.

11.2 Referanser [1] Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 1998. Hovedplan for Oslos vannforsyning. [2] Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten og VBB Samfunnsteknikk 2001. Holsfjordprosjektet. Konsekvensutredning. Hovedrapport, datert 01.05.2001. [3] Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2015. Hovedplan vannforsyning 2015-2030, datert 19.08.2015 [4] Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2016. Konseptvalgutredning «Ny vannforsyning Oslo», datert 08.07.2016. [5] Rambøll Norge AS 2016. Oppsummering av ROS-analyse Vannforsyning i Oslo kommune, datert 05.12.2016. [6] Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2017. Fagrapport nr. 01/17 Lokalisering av vannbehandling vest. [7] Østfold fylkeskommune 2015. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016- 2021. [8] Buskerud fylkeskommune 2015. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016- 2021, datert 02.11.2015. [9] Buskerud fylkeskommune 2017. Regional plan for kulturminnevern i Buskerud 2017-2027, datert 02.2017. [10] Akershus fylkeskommune 2007. Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007- 2018, datert 14.06.07. [11] Akershus fylkeskommune 2016. Regional plan for masseforvaltning i Akershus, datert 24.10.2016. [12] Lier kommune 2013. Kommuneplanens arealdel for Lier kommune 2009-2020, datert 27.09.13. [13] Lier kommune 2017. Energi- og klimaplan for Lier kommune 2017-2020, udatert. [14] Lier kommune 2015. Temaplan for fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier kommune, datert 14.12.15. [15] Hole kommune 2009. Kommuneplanens arealdel for Hole kommune, datert 02.02.2009. [16] Bærum kommune 2015. Kommuneplanens arealdel for Bærum kommune 2015-2030, datert 17.06.15. [17] Bærum kommune2009. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2010-2020. [18] Bærum kommune 2015. Temaplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2015-2018. [19] Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 2015. Kommuneplanens arealdel for Oslo kommune – Oslo mot 2030. [20] Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 2009. Kommunedelplan for torg og møteplasser, datert 22.04.2009. [21] Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 1990. Kommunedelplan for Akerselva miljøpark, datert 28.11.90. [22] Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 2017. Kommunedelplan for Lysakerelva, udatert. [23] Statens vegvesen & Oslo kommune 2016. Plan for hovedsykkelveinettet i Oslo. Forslag til politisk behandling, datert 14.10.2016. [24] Oslo kommune, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel 2011. Byøkologisk program, datert 23. mars 2011. [25] Oslo kommune, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel 2011. Handlingsprogram for miljø og klima 2013-2016, udatert.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 127 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 11 Dokumentinformasjon

[26] Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2014. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, datert 26.09.2014. [27] Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1995. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen, 20.09.1995. [28] Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1985. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, 14.06.1985. [29] Klima- og miljødepartementet 2016. Nasjonale retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442/2016, datert 20.12.2016. [30] Miljøverndepartementet 2012. Nasjonale retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. T-1520/2012, datert 25.04.2012. [31] Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten. Klima- og energistrategi for 2018-2040, datert 1. oktober 2017. [32] Statens vegvesen Vegdirektoratet 2014. Konsekvensanalyser. Håndbok V712. [33] Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 2017. Område- og prosessavklaring for utvikling av Husebyplatået, datert 22.06.2017. [34] Statens vegvesen 2018. Nasjonal vegdatabank (NVDB). https://www.vegdata.no/. [35] Oslo kommune, Bymiljøetaten 2016. KVU Røa-tunnelen, datert 25.01.2016. [36] Statens vegvesen 2005. Reguleringsplan for rv. 168 Røa-tunnelen. Konsekvensutredning, temarapport trafikkavvikling og trafikksikkerhet, datert 01.03.2005. [37] Ruter AS 2018. https://ruter.no/reise/rutetabeller-og-linjekart/ [38] Oslo kommune, Bymiljøetaten 2017. Samtale med saksbehandler om arbeidsversjon av planprogram for Ring 2. [39] Multiconsult/COWI 2018. Risikovurdering. Behov for hensynssone. Rapp. nr. 40-S-RAP-502. Gradert dokument. [40] Multiconsult/COWI 2018. Alternative tverrslag for rentvannstunnel. Rapp nr. 40-H-RAP-407, datert 09.03.2018. Gradert dokument. [41] Multiconsult/COWI 2018. Traseer og tverrslag for rentvannstunnel. Rapp nr. 40-H-RAP-408, datert 13.06.2018. Gradert dokument. [42] Multiconsult/COWI 2018. Miljøprogram. Rapp. nr. 130696-RIM-RAP-001, datert 18.06.2018. [43] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Fastsatt planprogram for Lier kommune. Rapp. nr. 50-X-RAP-595, datert 12.06.2018. [44] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Fastsatt planprogram for Hole kommune. Rapp. nr. 50-X-RAP-596, datert 28.06.2018. [45] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Fastsatt planprogram for Oslo kommune. Rapp. nr. 50-X-RAP-594, datert 12.06.2018. [46] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Forslag til planprogram. Rapp. nr. 50-X-RAP-503. [47] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Delutredning landskapsbilde. Rapp. nr. 50-X-RAP-555, datert 01.11.2018. [48] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Delutredning nærmiljø og friluftsliv. Rapp. nr. 50-X-RAP-553, datert 01.11.2018. [49] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Delutredning naturmangfold. Rapp. nr. 50-X-RAP-552, datert 01.11.2018. [50] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Delutredning kulturmiljø. Rapp. nr. 50-X-RAP-554, datert 01.11.2018. [51] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Delutredning naturressurser. Rapp. nr. 50-X-RAP-556, datert 01.11.2018. [52] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Delutredning anleggsfase. Rapp. nr. 50-X-RAP-583, datert 01.11.2018. [53] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Rapp. nr. 50-X-RAP-561, datert 01.11.2018 [54] Multiconsult/COWI 2018. Miljøoppfølgingsplan (MOP). Rapp. 50-X-RAP-584, datert 01.11.2018.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 128 av 129 Ny vannforsyning Oslo ÅPEN Planbeskrivelse med konsekvensutredning 11 Dokumentinformasjon

[55] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Varslingsmateriale. Datert 15.10.2018. [56] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Rapport med sammendrag av og kommentarer til uttalelser, Lier kommune. Rapp. nr. 50-X-RAP-543, datert 15.10.2018. [57] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. 50-X-RAP-533. Rapport med sammendrag av og kommentarer til uttalelser, Bærum kommune, datert 15.10.2018. [58] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. 50-X-RAP-523. Rapport med sammendrag av og kommentarer til uttalelser, Bærum kommune, datert 15.10.2018. [59] Multiconsult/COWI 2018. 50-X-RAP-513. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Rapport med sammendrag av og kommentarer til uttalelser, Oslo kommune, datert 15.10.2018. [60] Multiconsult/COWI 2018. Detaljreguleringsplaner for ny vannforsyning til Oslo. Dokumenthefte med kopier av uttalelser, datert 15.10.2018. [61] Riksantikvaren 2018. Askeladden. Riksantikvarens kulturminnedatabase, https://askeladden.ra.no. [62] Universitetsmuseene 2017. Arkeologiske gjenstandssamlingene. Database. http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index.php [63] Byantikvaren, Oslo kommune 2017. Gul liste. http://riksantikvaren.maps.arcgis.com/apps/ webappviewer/index.html?id=545b8e996b6e4e1fbcb65f69299a7167. [64] Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, Multiconsult & Cowi 2018. Forprosjekt Ny vannforsyning Oslo. Massehåndtering. Rapp. nr. 50-X-RAP-580, datert 26.01.2018.

50-X-RAP-551 cowi.no – multiconsult.no Side 129 av 129