Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter 1998
DN-notat 1999-4
Nausta
Guddalsvassdraget.
Yndesdalsvassdragi Eksingedalsvassdrag Vossovassdraget
Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen
Jorpelandsåna Lyseelva Espedalselva Frafjordelva Ogna Bjerkreimsvassdraget Gjerstadvassdraget Sokndalselva Vegårsvassdraget Kvina Arendalsvassdraget Lygna Tovdalsvassdraget Audna Mandalselva Refereres som: DN-notat 1999-4 Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1998.
Forsideillustrasjon: Knut Kringstad Layout: Guri Jermstad Trykk: Heimdal Trykkeri AS Opplag 300 Kalking i vann og vassdrag
Overvåking av større prosjekter 1998
DN-notat 1999-4
TRONDHEIM Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 - Telefaks: 73 58 05 01 http ://w w w. naturforvaltning. no DN-notat
Nr. 1999-4
Tittel:
Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1998.
Utgiver:
Direktoratet for naturforvaltning
Antall sider: ISSN 0802- 1546 Dato: ISBN 82-7072-329-0 463 TE 828 Juli 1999
Emneord: Keywords:
forsuring asidification kalking liming overvåking monitoring
Ekstrakt: I dette notatet rapporteres resultater fra vannkjemisk og biologisk overvåking i 26 vassdrag. I 21 av vassdragene foregår det kalking, de resterende har forsuringsproblemer og overvåkingen skal avklare behovet for eventuell kalking i framtida. Overvåkinga av de kalkede vassdragene er en viktig del av evalueringa av prosjektene og skal gi grunnlag for å vurdere kalkingsstrategien og eventuelle justeringer av den.
Abstract: We here report results from chemical and biological monitoring in 26 river systems in southern Norway. Liming projects are going on in 21 of the rivers. The monitoring of these rivers is important for the evaluatidn og the liming projects and is a necessary basis for an assessment of the liming strategies. The remaining rivers are acidified to some extent and the aim of the monitoring is to establish the status of acidification and clarify the needs of liming in the rivers in the future. Forord
Forsuring av vann og vassdrag er et av de alvorligste miljøproblemer vi står overfor i dag. Hovedårsaken til forsuringen er sur nedbør (svovel og nitrogen). Denne kan bare fjernes gjennom utslippsreduksjoner basert på internasjonale avtaler. I den senere tid har vi, som en følge av "svovelprotokollen", begynt å registrere virkningen av de reduserte svovelutslippene. I enkelte områder registreres nå en bedret vannkjemi (pH), som trolig kan tilskrives reduserte svovelutslipp.
I store deler av Sør-Norge er tålegrensen for sur nedbør fortsatt overskredet, og det vil ta tid før en tilstrek- kelig bufferkapasitet er opparbeidet. Vi har ikke hatt reduksjon av nitrogenutslipp, tilsvarende det vi har hatt for svovel. Forsuring som følge av nitrogentilførsel kan derfor forsinke den positive utviklingen av vann- kvaliteten. Det er tatt hensyn til alle disse faktorer i Direktoratet for naturforvaltning sin handlingsplan for kalking, som legger premissene for kalking i Norge i årene framover.
I dagens situasjon hvor vi har registrert en redusert svoveltilførsel, mens det fortsatt er usikkerhetsfaktorer som nitrogen og nedbørsvariasjoner, er det viktig med en god overvåkingsaktivitet for å følge utviklingen i vannkvaliteten og i ferskvannsøkosystemene. Med en god overvåking kan kalkingsaktiviteten reguleres i takt endrede forhold, og dermed optimaliseres kalkingsaktiviteten både biologisk og økonomisk.
I dette DN-notatet presenteres årsrapporter fra overvåkingsprosjektene som var igang innenfor kalkings- virksomheten i 1998.
Trondheim juli 1999
Yngve Svarte avdelingsdirektør Nausta Guddalsvassdraget
Yndesdalsvassdraget Eksingedalsvassdrage Vossovassd raget
Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen
Jørpelandsåna Lyseelva Espedalselva Frafjordelva Ogna Kragerøvassdraget Bjerkreimsvassdraget Gjerstadvassdraget Sokndalselva Vegårsvassdraget Kvina Arendalsvassdraget Lygna Audna Tovdalsvassdraget Mandalselva Kristiansand Innhold
Flakstadelva...... 11
Mandalselva...... 102
Lygna...... 148
Kvina......
Sokndalselva...... 187
Jørpelandsåna ...... 303
Årdalselva...... 3 16
Vikedalselva...... 341
Nausta ...... 460 FLAKSTADELVA
Koordinator: A. Hindar, NIVÅ
Innhold l Innledning...... ^ 1.1 Områdebeskrivelse...... 12 1.2.Kalkingsstrategi...... 12 1.3 Stasjonsoversikt...... 13 1.4 Hydrologi 1997...... 13
2 Vannkjemi...... 14 2.1 Ukalket referansestasjon...... 14 2.2 Nedstrøms kalking ...... 14
3 Fisk...... 15 3.1 Artsfordeling...... 15 3.2 Ørret-tetthet...... 15 3.3 Alders- og lengdefordelinger ...... 15
4 Bunndyr...... 16
5 Samlet vurdering...... ^ 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse ...... 18 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak...... 18
6 Litteratur...... 18
Vedlegg...... ^
11 l Innledning
Forfatter: A. Hindar Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie 1.1 Områdebeskrivelse
Vassdragsnr: 002 Fylke: Hedmark Areal, nedbørfelt: Kalket del: 82 km' (til Brennsætersaga), totalt 180 km Spesifikk avrenning: 14 l/s/km Middelvannføring: 1.15 irrYs (for 82 km) Kalket siden: 1994
1.2 Kalkingsstrategi
Bakgrunn for kalking: Forsøk med styring av kalkdosering som del av ENSIS'94 under OL initierte prosjektet. Vassdraget er nå innlemmet i DN's overvåkings- program. Kalkingsplan: Utarbeidet av Hindar (1993) i forb. med søknad om tilskudd til FoU- prosjekt Biologisk mål: Å bedre reproduksjonsmulighetene for Mjøsaure, samt å gi muligheter for reetablering av forsuringsføl- somme organismer. Vannkvalitetsmål: pH > 6.2, jfr. Hindar (1993), bør trolig revideres Kalkingsstrategi: Kalkdosering i innløpet til Nybusjøen
11998 ble det kalket med tilsammen 161 tonn (128 tonn i 1997) fint kalksteinsmel (89 % CaCO ). Flakstadelva 3 Mjøsa
Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt.
12 1.3 Stasjonsoversikt
Prøvetakingspunkt Doserer
5 km 'Åkersvika L _J Hamar Flakstadelva Mjøsa
Figur 1.2. Prøvetakingsstasjoner.
1.4 Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon: Hamar vannverk. Årsnedbør 1998: 655 mm Normalt: 570 mm % av normalen: 115
500 • HAMAR VANNVERK 450 ~DNorrn"61-~96~ 400 350-- o 300-- -Q "S 250-- E 200-- 150 + 100 Figur 1.3. Månedlig nedbør i 1998 ved 50 meteorologisk stasjon Hamar vannverk. O jg~L '•h' In' l; fl, il Normal månedsnedbør for perioden JAN FEB MÅR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 1961 -1990 er angitt (DNMI1999).
13 2 Vannkjemi Det er verdt å merke seg at midt i september var pH lik 4.5, mens ANC var 50 uekv/L. Dette skyldes den høye TOC-konsentra- Forfatter: A. ffindar sjonen (19.5 mg/L). TOC er en svak syre og bidrar med negativ Medarbeidere: A. Skiple og J.E. Løvik ladning til ionesammensetningen, men inngår ikke i beregningen av ANC. TOC transporterer aluminium gjennom vassdraget (30- De vannkjemiske undersøkelsene i Flakstadelva i forbindelse 100 ug/L reaktivt Al), men på en antatt ikke-giftig form. med kalking ble igangsatt høsten 1993. Vannprøvene samles inn av NIVA's Østlandsavdeling og analyseres etter standard 2.2. Nedstrøms kalking metoder ved NIVA. Øvre del av Flakstadelva er forsuret og hadde Ved Tørbustilen, som i 1997 og 1998 var eneste vannkjemista- før kalking stor variasjon i vannkvalitet. Dette gjenspeiles fort- sjon nedstrøms kalking, var pH i april og mai nær 5.5, mens pH satt på referansestasjonen. Nedenfor Brennsætersaga er det gun- ved 6 av 12 prøvetakinger har vært mellom 6.5 og 6.7. Ca-kon- stig geologi med kalkrike kambrosiluriske bergarter, som gjør sentrasjonen økte med 1.76 ± 0.7 mg/L fra Kveådammen til forholdene for forsuringsfølsomme organismer langt bedre. Her Tørbustilen. Om vi tar vekk vårflomperioden er tallene 2.09± finnes da også et mer intakt organismesamfunn enn i øvre del. 0.5 mg/L. Det vil si at kalkingen øker Ca-konsentrasjonen med Store myrområder og relativt liten avrenning gir svært høye 2.1 mg/L i gjennomsnitt. Konsentrasjonen av labilt aluminium konsentrasjoner av løst organisk stoff i vannet. var svært lav, med 5 ug/L som maksimum.
2.1. Ukalket ref eransestasj on Det var en klar reduksjon i reaktivt aluminium fra Kveådammen pH-verdiene ved Kveådammen svingte mellom 4.5 og 5.9 i 1998. og ned til Tørbustilen. Om en midler alle differanser, er avtaket Fordi TOC-konsentrasjonen er så høy (16.5 mg/L i middel), er 23 ug/L eller 37 %, dvs. temmelig nær tallene fra 1997. Kalk- likevel de høyeste konsentrasjonene av labilt aluminium lave. ingen medfører trolig en utfelling og sedimentasjon av Al-humus- Maksimal konsentrasjon i 1997 var 5 komplekser i Nybusjøen nedstrøms kalking.
Som påpekt i forrige årsrapport, er det grunn til å stille spørsmål ved om kalkdoseringen er optimalt fordelt over året.
—»— Kveådammen Tørbustilen
jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 Jan-97 Jan-98 jan-99
—•— Kveådammen —o— Tørbustilen
6-
4--
2-
O jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 Jan-97 Jan-98 jan-99
—•— Kveådammen Tørbustilen
100-
1h 75- E ^$$5W& ^^^<>^«A»^"^W<>-^K^^W<>* labilt aluminium i 1993-1998. jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99
14 Tabell 2.1. Vannkvalitet i 1998.
Stasjon Dato pH Ca ALK-E LAI TOC ANC mg/L nekv/L Mg/L mg/L jiekv/L
Kveådammen Mid 5,04 1,61 20 2 16,5 81 Min 4,52 0,68 0 0 10,7 30 Max 5,87 2,57 60 5 22,7 150 N 12 12 11 12 12 12 Tørbustilen Mid 6,03 3,38 112 2 15,3 223 Min 5,46 1,00 19 0 8,5 209 Max 6,71 4,55 261 5 22,9 237 N 12 12 12 12 12 2
3 Fisk Fravær av ørekyte kan ha sammenheng med årstida ved at de hadde gått ned i sjøen. Oppstrøms kalkeren ble det, som i 1997, Forfatter: A. Linløkken, Hilt ikke fanget.
Flakstadelva renner ut i Åkersvika i Mjøsa ved Hamar, og har 3.2. Ørret-tetthet sine kilder ved Kveådammen ca. 25 km fra Mjøsa. Før kalking I Bjørgedalen og ved Brennseter ble tettheten beregnet til 11,2 var det et skille i vannkvalitet og fiske tetthet mellom Bjørge- og 14,0 ørret pr. 100 m2 (tabell 3.2.), som var en reduksjon på dalen og Brennseter, henholdsvis 8 og 13 km fra Åkersvika, på henholdsvis 40 og 33 % sammenliknet med beregningene i grunn av forskjellige geologiske forekomster med kambrosilur 1997. Dette kan ha sammenheng med at elektrofisket ble gjen- bergarter i nedre del og sparagmitt i øvre del. Ørreten synes ikke nomført nærmere to måneder seinere i 1998 enn i 1997. Ørreten å ha reprodusert ovenfor Bjørgedalen de siste 10 åra. 11993 ble kan ha vandret nedover da begge disse lokalitenene er tilgjenge- det bare fanget 3 år gammel ørret, og de var sannsynligvis fra lige for ørret helt fra Mjøsa og opp til fallet nedstrøms lokali- utsettingene av 2-åringer i 1992. teten ved Tørrbustilen. Ved Tørrbustilen var tettheten ca. 18x så stor som i 1997, sannsynligvis på grunn av større utsettinger i Fiskeundersøkelsene ble gjennomført som tidligere år med tre 1998 enn i 1997. Hele 40.000 yngel (av stedegen stamme) ble avfiskinger på hver stasjon, unntatt i innløpet til Nybusjøen der satt ut i begynnelsen av juni, meste- parten på strekningen ned- tettheten var svært lav, og tetthet ble estimert på grunnlag av en strøms Nybusjøen - Tørrbustilen. Fisken der er forhindret fra å avfisking og fangstsannsynlighet, med konfidensitervaller, bereg- vandre opp i Nybusjøen ved en demning på utløpet. Relativt stor net ved Tørrbustilen. Fisken ble bedøvd før prøvetaking og vassføring sommeren 1998 sammenliknet med 1997, kan også sluppet ut igjen på samme lokalitet etterpå. ha virket positivt på sommeroverlevelsen. Lav tetthet i innløpet til Nybusjøen kan også skyldes nedvandring til Nybusjøen. Ole 3.1 Artsfordeling Nashoug (pers. medd.) registrerte stor tetthet av ørret der i Som tidligere år er det ørret og steinulke som dominerer i antall begynnelsen av september. Over kalkeren er vannkvaliteten nor- i Bjørgedalen (tabell 3.1.). Ved Brennseter dominerer ørret malt for dårlig til at fisken kan trives. totalt, men det ble registrert både ørekyte og steinulke, riktignok bare ett individ av hver art. Forekomsten av steinulke er likevel 3.3. Alders- og lengdefordelinger interessant fordi det i 1997 ble fanget (og avlivet!) tre individer, I Bjørgedalen dominerte 1+ ørret i lengdegruppene 12-14 cm, mens det i de fire foregående år (1993 -1996) aldri ble registrert med innslag av 0+ og 2+, samt større gytere, hvorav i hvertfall steinulke på denne lokaliteten. Ved Tørrbustilen var det som tid- en på 50 cm var Mjøsørret (tabell 3.3. og 3.4.). Ved Brennseter ligere store forekomster av ørekyte. Ørreten var også tallrik, og Tørrbustilen dominerte 0+ ørret i lengdegruppene 5-9 cm, sannsynligvis som følge av yngelutsettinger på forsommeren. I dvs. settefisk, med innslag av eldre fisk. innløpet av Nybusjøen ble det påvist ørret, men ikke ørekyte.
Tabell 3.1. Antall ørret, ørekyte og steinulke fanget ved elektrofiske iFlakstadelva 7. - 9. oktober 1998.
Artsfordeling % n Ørret Ørekyte Steinulke Bjørgedalen 37 24 0 13 Brennseter 19 17 1 1 Tørrbustilen 104 45 49 0 Nybusjøen inn 3 3 0 0 Over kalker 0
15 Tabell 3.2. Antall ørret fanget ved suksessiv avfisking (Ci,2,3 og totalt), estimert tetthet(N/100 m2) med konfldensintervaller samt middelvekter (w, g) og biomasse i gram pr. areal (B,g/100 m2) på fem lokaliteter i Flakstadelva 7. - 9. oktober 1998.
C c 2 2 Lokalitet l C2 C3 tot N/100 m 95 % C.L. W B,g/100 m
Bjørgedalen 11 9 4 24 11,2 8,0 - 17,6 30,3* 339 Brennseter 7 5 5 17 14,0 5,7 - 49,8 8,9 125 Tørrbustilen 25 11 9 45 23,1 15,- 29,08 15,5 358 Nybusjøen inn 3 - - 3 7,0 4,9 -9,0 8,1 57 Over kalker 0 - - 0 0 - 0 *=beregnet på grunnlag av ørret < 30 cm, 2 større individer antas å være gytevandrere
Tabell 3.3. Lenj|defordeling i ørretfangster tatt i fem lokaliteter i Flakstadelva 7. - 9. Oktober 1998.
Lengdegrupper, cm Lokalitet 5678 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 33 50 Bjørgedalen 1 2 4 2 53311 1 1 Brennseter 274 1 2 1 Tørrbustilen 10 21 6 3 2 1 1 1 1 Nybusjøen inn 1 1 1
Tabell 3.4. Aldersfordeling i ørretfangster tatt i fem lokaliteter i Flakstadelva 7. - 9. Oktober 1998.
Aldersgrupper Lokalitet N 0 123 4 5 Bjørgedalen 22 3 12 7 Brennseter 17 13 4 Tørrbustilen 45 37 6 1 1 Nybusjøen inn 3 2 1
4 Bunndyr
Forfattere: T. Bækken og G. Kjellberg, NIVA
I 1998 er det foretatt en prøvetakingsomgang (den 16. oktober) på følgende stasjoner St. l, referansestasjonen ved Kveådammen, St. 2, innløp Nybusjøen, St. 3, Tørbustilen, St. 4, Brennseter- saga, St. 5, Arnkvern samt St. 6 Flagstad. St. 6 er ny for året. For metodikk og materiale, vurderingsnorm og bakgrunnsinfor- masjon samt målsetning henvises til tidligere årsrapporter.
Primærdata er gitt i vedlegg B og resultatene vist i figurene 4.1 og 4.2.
Stort sett var det små forandringer i 1998 sammenlignet med situasjonen i de tre siste år. En forandring er likevel at døgnfluen Ameletus inopinatus nå ble funnet ved Brennsetersaga.
16 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000 DØGNFLUER Ephemerella aurivillii Referanse stasjon 16.10.1998 Baetidae Heptagenia sulph/dalecarl Leptophlebidae STEINFLUER Dinocras cephalotes Capnia sp. Siphonoperla burmeisteri Diura nanseni Isoperla sp. Leuctra sp. Taeniopterygidae Nemouridae VÅRFLUER Rhyacophila nubila Polycentropidae Hydropsychidae Micrasema gelidum Lepidostoma hirtum
400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000 DØGNFLUER Ephemerella aurivillii Kalkede stasjoner 16.10.1998 Baetidae Heptagenia sulph/dalecarl Leptophlebidae • st.2 STEINFLUER HSt.3 • St.4 Dinocras cephalotes BSt.5 Capnia sp. DSt.6 Siphonoperla burmeisteri Diura nanseni Isoperla sp. Leuctra sp. Taeniopterygidae Nemouridae VÅRFLUER Rhyacophila nubila Polycentropidae Hydropsychidae Micrasema gelidum Lepidostoma hirtum
Figur 4.1. Forekomst av døgnfluer, steinfluer og vårfluer på 6 lokaliteter i Flakstadelva 98.10.16. Antall dyr per 3 minutter sparkeprøve.
17 100 % 100 %
Figur 4.2. Relativ forekomst av den moderat førsuringsfølsomme døgflue- slekten Baetis (lyse søyler) og den forsuringstolerante døgnfluen Lepto- phlebia sp (mørke søyler) på 5/6 lokaliteter i Flakstadelva 1993-1998.
5 Samlet vurdering 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Selv om årsforbruket av kalk trolig var nær det en kan forvente, Vannkjemi viser den vannkjemiske overvåkingen at kalkforbruket kan for- Vannkvaliteten i 1997 var nær målet på pH 6.2. Tatt i betrakt- deles annerledes. Dette vil kreve at doseringsanlegget er opera- ning det naturgitte forsuringsbidraget fra organiske syrer og de tivt i snøsmeltingsperioden og at en reduserer kalkforbruket lave konsentrasjonene av labilt aluminium, må vannkvaliteter ellers i året. på over 6.0 betraktes som gunstige. Det kan være at det opprin- nelige vannkvalitetsmålet bør justeres ned fra 6.2 til 6.0 i dette vassdraget. Ved Tørbustilen bør imidlertid pH være på den riktige siden av 6.0 for at vannkvaliteten også skal holde seg ned mot Brennsætersaga. I andre deler av året er det registrert unødven- 6 Litteratur dig høy pH og konsentrasjon av kalsium. DNMI 1999. Nedbørhøyder for 1998 fra meteorologisk stasjon Hamar vannverk, samt normalperioden 1961-1990. Det norske Kalkingen går bra og det ser ut som om reetablering av bunndyr meteorologiske institutt, Oslo. fortsatt går som ønsket/forventet. De fleste arter som forekom før vassdraget ble forsuret er nå tilbake, men flere av disse på- Hindar, A. 1993. ENSIS'94: "Miljøforbedring av vassdrag". treffes fortsatt barei i få eksemplarer. Sannsynligvis er det sur- Kalkdosering i Flagstadelva i Hamar kommune. Vedlegg til støter spesielt ved våravsmeltingen som fortsatt skaper problemer. søknad av 06.01.93.
18 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 1998
Stasjon Nr Dato pH Ca Alk Alk-E RA1 ILA1 LAI TOC Kond Mg Nå K Cl S04 N03 TotN TotP ANC mg/l mmol/1 iiekv/1 Mg/1 Mg/1 Mg/1 mg/1 mS/m mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 fg/1 Hg/1 fig/1 (iekv/1 Kveådammen 1 16/01/98 5,12 2,13 0,050 21 56 51 5 19,6 1,72 0,20 0,53 0,04 0,7 1,3 17 325 10 99 Kveådammen 1 15/03/98 5,50 2,57 0,076 48 99 94 5 22,7 1,75 0,24 0,86 0,11 0,8 0,7 10 365 14 150 Kveådammen 1 01/04/98 5,15 2,04 0,046 16 65 62 3 17,4 1,81 0,21 0,75 0,30 0,8 U 230 525 16 85 Kveådammen 1 15/04/98 4,95 1,78 0,037 6 88 92 0 22,1 1,77 0,19 0,66 0,15 0,7 1,3 4 335 10 90 Kveådammen 1 30/04/98 4,77 0,84 0,020 -12 31 34 0 12,6 1,38 0,10 0,35 0,14 0,3 1,4 22 250 7 30 Kveådammen 1 15/05/98 4,96 0,68 0,030 -2 38 45 0 10,7 0,99 0,06 0,35 0,04 <0,2 0,7 4 260 11 35 Kveådammen 1 02/06/98 5,53 1,27 0,054 25 53 57 0 12,7 1,07 0,13 0,63 0,03 0,3 0,9 6 330 13 75 Kveådammen 1 15/06/98 5,06 1,45 0,039 9 55 59 0 17,8 1,27 0,15 0,49 0,02 0,6 0,5 4 320 9 79 Kveådammen 1 14/09/98 4,52 1,19 63 66 0 19,5 2,10 0,12 0,35 0,05 0,6 0,9 5 345 11 50 Kveådammen 1 15/10/98 5,17 1,70 0,041 11 62 65 0 17,2 1,50 0,15 0,52 0,06 0,8 0,7 8 340 12 84 Kveådammen 1 15/11/98 5,45 1,58 0,050 21 60 57 3 12,0 1,24 0,15 0,47 0,04 0,5 0,8 16 265 8 81 Kveådammen 1 15/12/98 5,87 2,14 0,087 60 70 68 2 13,1 1,48 0,19 0,64 0,07 0,6 0,9 35 295 11 114
Tørbustilen 3 16/01/98 6,49 4,20 0,142 117 29 24 5 16,8 2,23 0,29 0,72 0,08 0,8 1,6 30 315 10 209 Tørbustilen 3 15/03/98 6,71 4,55 0,172 148 53 48 5 17,9 2,36 0,32 0,95 0,08 0,9 1,5 43 345 11 237 Tørbustilen 3 01/04/98 6,50 4,42 0,154 129 40 44 0 17,3 2,32 128 Tørbustilen 3 15/04/98 5,66 2,79 0,078 50 56 59 0 19,1 Tørbustilen 3 30/04/98 5,58 1,80 0,059 30 30 29 1 13,1 Tørbustilen 3 15/05/98 5,46 1,00 0,048 19 31 35 0 9,5 Tørbustilen 3 02/06/98 6,59 2,40 0,119 93 24 24 0 8,5 Tørbustilen 3 15/06/98 6,68 3,42 0,138 113 19 24 0 15,0 Tørbustilen 3 14/09/98 6,05 4,02 0,283 261 57 53 4 22,9 Tørbustilen 3 15/10/98 6,37 3,78 0,119 93 45 47 0 19,2 Tørbustilen 3 15/11/98 6,68 3,98 0,159 134 37 33 4 12,3 Tørbustilen 3 15/12/98 6,69 4,14 0,178 154 45 40 5 12,3
Vedlegg B. Primærdata - evertebrater 1998
Tabell 1. Bunndyr fordelt på hovedgrupper på 6 stasjoner i Flakstadelva 98.10.16. Antall dyr per 3 minutter sparkeprøve.
Stasjon Kveådammen Nybusjøen innløp Tøbustilen Brennsetersaga Arnkvern Flagstad Stasjonskode st.l st.2 st.3 st.4 ' st.5 st.6
Fåbørstemark 80 16 16 2 16 18 Snegl 8 Småmuslinger Vannmidd 6 2 24 12 Døgnfluer 16 29 181 814 1287 1900 Steinfluer 80 830 94 204 70 34 Billerlarver voksne 1 5 Vårfluer 24 84 4 39 72 40 Knottlarver 3056 208 60 152 64 6 pupper 24 Fjærmygglarver 1440 612 72 104 1968 1760 pupper 32 Andre tovinger 16 12 72 72 Sum 4752 1801 443 1318 3573 3859
19 Tabell 2. Døgnfluer, steinfluer og vårfluer på 6 stasjoner i Flakstadelva 98.10.16. Antall dyr per 3 minutter sparkeprøve.
Stasjon Kveådammen Nybusjøen innløp Tøbustilen Brennsetersaga Arnkvern Flagstad Stasjonskode st.l st.2 st.3 st.4 st.5 st.6
DØGNFLUER Ameletus inopinatus 2 Baetis sp 4 17 81 128 190 Baetis muticus 3 Baetis niger 9 1 4 1 Baetis rhodani 24 155 727 1155 1706 Heptagenia sp 1 Heptagenia dalecarlica 2 Heptagenia fuscogrisea Heptagenia sulphurea Leptophlebidae 192 2
STEINFLUER Diura nanseni 4 1 8 1 Isoperla sp 4 1 Isoperla difformis 2 1 2 Siphonoperla burmeisteri 1 1 2 Taeniopteryx nebulosa 2 80 6 1 Brachyptera risi 6 2 25 16 5 Amphinemura sp 376 56 144 10 10 Protonemura meyeri 2 14 2 1 3 1 Nemoura sp 744 26 3 2 2 4 Nemoura avicularis 2 Nemoura cinerea 1 Capnia sp Capnia atra 6 3 18 14 4 Capnopsis schilleri 1 13 2 Leuctra fusca Leuctra digitata Leuctra hippopus 4 312 20 2 6 6
VÅRFLUER Rhyacophila nubila 10 48 13 19 27 Agapetus ochripes Hydroptila sp 1 Ithytrichia lammelaris Oxyethira sp 1 Neureclipsis bimaculata Plectrocnemia conspersa 16 3 1 Polycentropus flavomaculatus 18 2 2 Polycentropidae 1 Hydropsyche siltalai Hydropsyche pellucidula Hydropsyche sp Micrasema gelidum 2 Limnephilidae 2 1 23 49 12
20 KRAGERØVASSDRAGET (Toke)
Koordinator: A. Hindar, NIVÅ
Innhold
1.1 Områdebeskrivelse...... 22 1.2.Kalkingsstrategi...... 22 1.3 Stasjonsoversikt...... 23 1.4 Hydrologi 1998...... 23
2.1 Ukalketreferansestasjon...... 24 2.2 Storelva...... ^
3 Samlet vurdering...... 25 3.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse ...... 25 3.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak...... 25
Vedlegg...... ^
21 l Innledning
Forfatter: A. Hindar 1.2 Kalkingsstrategi Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie Bakgrunn for kalking: Generell forsuring i øvre del av vass- draget og ønske om å bedre forhol- 1.1 Områdebeskrivelse dene for innlandsfiskebestander Kalkingsplan: Fylkesmannen Vassdragsnr: 017 Biologisk mål: Bedring av reproduksjonsmulig- Fylke: Telemark hetene for storaure i Storelva ned- Areal, nedbørfelt: 1239 km2 strøms Bjårvatn og innlandsfiske- Spesifikk avrenning: 26,7 Us/km2 bestander høyere oppe i vassdraget. Middelvannføring: 32,1 m3/s Vannkvalitetsmål: pH over 6.0 i utløpet av Bjårvatn Innsjøareal Bjårvatn 3.4 km2 hele året, dvs. unngå sure episoder. Oppholdstid Bjårvatn 0.4 år Kalkingsstrategi: Innsjøkalking av Bjårvatn og en Regulering: Suvdøla i nordvest rekke tiltak i vassdraget oppstrøms Kalket siden: Bjårvatn kalket siden oktober 1995. Bjårvatn. På denne måten ønsker en En rekke innsjøer i nedbørfeltet å unngå kalkdosering i selve (omlag 80) er imidlertid kalket Storelva. gjennom flere år.
I 1998 ble 62 innsjøer kalket med tilsammen 1052 tonn NK3 (86% CaCO3) kalk, hvorav Bjårvatn med 500 tonn.
Loneelva Skjeggefoss
Bjårvatn
Kragerø Kragerøvassdraget Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt
22 1.3 Stasjonsoversikt
Loneelva
Skjeggefoss
Bjårvatn
Gautefallelva\* storelya (Bråten)
ragerø O ' 5 km
Tokevassd raget Figur 1.2. Prøvetakingsstasjoner vannkjemi.
1.4 Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon: Drangedal. Årsnedbør 1998: 1091 mm Normalt: 923 mm % av normalen: 118
500 • DRANGEDAL 450 U Norm 61-90 400 350 o 300-- "S 250
Figur 1.3. Månedlig nedbør i 1998 ved meteorologisk stasjon Drangedal. JAN FEB MÅR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 1999).
23 2 Vannkjemi lav pH i september pga høy TOC-konsentrasjon. Vannets giftig- het er sannsynligvis relativt lav, men vannkvaliteten kan, som Forfatter: A. Hindar også påpekt tidligere, i perioder være dårlig også i dette området. Medarbeidere: A. Skiple
Den vannkjemiske overvåkingen av Kragerøvassdraget i forbin- 2.2 Storelva delse med kalking ble igangsatt i 1995. Vannprøvene samles inn Vannkvalitetsmålet i Storelva ble ikke nådd i første halvdel av lokalt og analyseres etter standard metoder ved NIVA. 1998, idet pH ved de åtte første målingene var mellom 5.7 og Kragerøvassdraget var før kalking forsuret, særlig i området i 6.0. Etter kalkingen av Bjårvatn midt i september 1998 økte pH nordvest (Gautefallheia). til 6.6 (en måned etter) for så å avta mot 6.3 fram til midten av desember. Vannkvaliteten gjennom vinteren og våren var tilsyne- I 1998 er det tatt prøver ved kun to målestasjoner. Skjeggefoss i latende stabil. Ingen episoder med lavere pH enn 5.7 eller labilt Loneelva er referansestasjon, mens prøvetakingen i Storelva Al over 20 ug/L ble registrert. Innsjøkalkingen i kombinasjon skjer i målområdet for kalkingen av Bjårvatn. med de kalkede tilløpene er en viktig medvirkende årsak til dette resultatet.
2.1 Ukalket referansestasjon Det vil være svært interessant med en bedre dokumentasjon av pH-verdiene i Loneelva (Skjeggefoss), det ukalkede tilløpet til denne stabiliteten, se kapittel 3. Bjårvatn fra nord, svingte mellom 5.4 og 6.2 i 1998. Den høyeste konsentrasjonen av labilt aluminium var 33 ug/L, omlag det Det var ingen prøvetaking i Bjårvatn i 1998. samme som året før. Lave pH-verdier var i 1998 ledsaget av høye labilt Al-konsentrasjoner om vinteren/våren, men ikke ved
—-«•—Skjeggefoss -Storelva —•—Suvdøla -Gautefallelva
8,0 T
7,0 -•
6,0 -
5,0 -•
4,0 jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99
•—«—•Skjeggefoss —D—Storelva —•—Suvdøla -Gautefallelva 6,0 -r
jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99
—-«—Skjeggefoss —D—Storelva —•—Suvdøla -Gautefallelva
100 T
Figur 2.1. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium i 1995-1998 for jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 Skjeggefoss og Storelva og i 1995-1997 for Suvdøla og Gautefallelva.
24 Tabell 2.1. Vannkvalitet i 1998.
Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E LAI TOC ANC mg/L |iiekv/L Mg/L mg/L uekv/L 1 Skjeggefoss Mid 5,73 1,32 25 11 5,5 46 Min 5,41 0,92 12 0 4,1 24 Max 6,25 1,66 36 33 9,6 69 N 12 12 12 12 12 12 2 Storelva, Bråten Mid 5,92 1,68 37 9 5,3 39 Min 5,71 1,24 19 1 4,6 39 Max 6,59 2,75 92 17 6,1 39 N 12 12 12 12 12 1
3 Samlet vurdering
Forfatter: A. Hindar 3.1 Yannkjemisk måloppnåelse Det vannkjemiske målet for Storelva ble ikke nådd i 1998, men de lave Al-konsentrasjonene og stabiliteten i Storelva-vannet tyder på at vannkvaliteten neppe var kritisk for auren. Kalking sammen med relativt høy konsentrasjon av TOC gjør at vann- kvaliteten trolig er akseptabel for fisken selv ved noe lavere pH. 3.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det ser ut til at den valgte strategien, med kalking av Bjårvatn og øvrige større innsjøer i nordvestre del av Bjårvatns nedbør- felt kan sikre vannkvalitetsmålet i Storelva. Det forutsetter at nok kalk spres på riktig tidspunkt, noe som ikke var helt opti- malt i 1997 i forhold til de relativt store nedbørmengdene i juni og juli året etter. pH var derfor noe lavere enn målet i første halvdel av 1998.
Som nevnt vil det være av store interesse å dokumentere den stabile vannkvaliteten i Storelva. Regelen er jo at avrennings- vannet under isen er svært sur til tross for innsjøkalking. Kontinuerlig måling av pH gjennom vinteren/våren 2000 er der- for foreslått. Dette vil samtidig kunne avdekke om det i perioder kan være surere enn det som framkommer ved stikkprøve- takingen i elva, og være den endelige bekreftelsen på om den valgte kalkingsstrategien er riktig eller utilstrekkelig.
4 Referanser
DNMI 1999. Nedbørhøyder for 1998 fra meteorologisk stasjon Drangedal, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteo- rologiske institutt, Oslo.
25 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 1998
Stasjon Nr. Dato PH Ca Alk ALK-E RA1 ILA1 LAI TOC Kond Mg Nå K Cl SO4 NO3 TOT N ANC mg/I mmol/I jiekv/L Hg/L Mg/L Hg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L Mg/L jig/L jiekv/L
Skjeggefoss 1 14/01/98 5,41 1,16 0,044 14 165 132 33 5,9 1,59 0,27 0,90 0,14 1,1 2,9 103 265 24 Skjeggefoss 1 16/03/98 6,19 1,66 0,060 31 92 88 4 4,1 1,93 0,35 1,26 0,28 1,3 3,3 225 340 52 Skjeggefoss 1 01/04/98 5,48 1,19 0,044 14 168 136 32 6,3 1,55 0,26 0,90 0,21 1,0 2,5 128 295 36 Skjeggefoss 1 15/04/98 5,84 1,53 0,053 24 122 114 8 4,7 1,81 0,31 1,10 0,24 1,3 3,1 175 320 42 Skjeggefoss 1 05/05/98 5,45 0,93 0,042 12 145 127 18 5,5 1,13 0,20 0,71 0,17 0,6 2,2 60 205 31 Skjeggefoss 1 18/05/98 5,64 0,92 0,048 19 127 120 7 5,6 1,12 0,19 0,72 0,15 0,7 2,0 <1 165 35 Skjeggefoss 1 02/06/98 6,13 1,16 0,063 35 69 66 3 4,9 1,45 0,26 0,99 0,23 1,0 2,5 4 180 48 Skjeggefoss 1 17/06/98 6,25 1,27 0,062 34 62 63 0 4,7 1,37 0,26 0,96 0,23 0,9 2,4 <1 146 57 Skjeggefoss 1 15/09/98 5,41 1,27 0,045 15 201 191 10 9,6 1,50 0,26 0,83 0,16 0,9 1,9 41 335 57 Skjeggefoss 1 14/10/98 6,19 1,52 0,064 36 95 96 0 5,2 1,75 0,38 1,02 0,25 1,2 2,3 95 285 69 Skjeggefoss 1 16/11/98 6,04 1,59 0,060 31 125 117 8 5,3 1,90 0,37 1,10 0,24 1,3 2,8 175 335 56 Skjeggefoss 1 14/12/98 6,22 1,60 0,062 34 99 92 7 4,1 1,93 0,34 1,06 0,26 1,3 3,0 220 365 46
Storelva 2 14/01/98 5,80 1,64 0,057 28 119 105 14 5,7 1,80 0,23 0,96 0,17 1,4 2,7 175 365 39 Storelva 2 16/03/98 5,71 1,37 0,048 19 134 119 15 5,3 Storelva 2 01/04/98 5,84 1,53 0,054 25 114 97 17 5,1 Storelva 2 15/04/98 5,77 1,47 0,051 22 107 102 5 5,1 Storelva 2 05/05/98 5,78 1,59 0,056 27 116 108 8 4,9 Storelva 2 18/05/98 5,76 1,36 0,052 23 110 98 12 4,7 Storelva 2 02/06/98 5,83 1,24 0,052 23 102 89 13 4,6 Storelva 2 17/06/98 5,96 1,28 0,055 26 86 78 8 4,8 Storelva 2 15/09/98 6,15 1,70 0,070 42 114 109 5 6,0 Storelva 2 14/10/98 6,59 2,75 0,118 92 97 96 1 6,1 Storelva 2 16/11/98 6,39 2,28 0,093 66 104 97 7 5,3 Storelva 2 14/12/98 6,29 1,96 0,080 52 100 95 5 5,4
Suvdøla 4 14/01/98 5,68 1,42 0,051 22 104 90 14 6,0 Gautefallelva 5 14/01/98 5,60 1,26 0,048 19 109 90 19 4,8 ARENDALSVASSDRAGET
Koordinator: A. Hindar, NIVÅ
Innhold l Innledning...... ^ 1.1 Områdebeskrivelse...... 28 1.2.KaIkingsstrategi...... 28 1.3 Stasjonsoversikt...... 30 1.4 Hydrologi 1998...... 30
2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn ...... 31 2.2. Hovedvassdraget og anadrom strekning...... 31
3 Fisk ...... 33 3.1 Innledning...... 33 3.2 Materiale og metoder...... 33 3.3 Resultater og diskusjon...... 33
4.1 Innledning ...... 35 4.2 Planktoniske krepsdyr ...... 35 4.3 Litorale krepsdyr ...... 36
5 Makrovegetasjon...... 37 5. l Metoder ...... :...... 37 5.2 Stilleflytende strekninger ...... 37 5.3 Hurtigstrømmende partier ...... 37
6 Begroing...... 40 6.1 Materiale og metoder...... 40 6.2 Resultater...... 40
7 Samlet vurdering...... 41 7.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse...... 41 7.2 Vurdering av kalkingen ...... 42
Vedlegg...... ^
27 l Innledning
1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi
Forfatter: A. Hindar, NIVA Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin Medarbeidere: J. Håvardstun, M. C. Lie laksebestand og trolig også bestan- den av bleke (Nelaug), samt at flere innlandsfiskebestander er tapt, er Vassdragsnr: 019 svake eller har vist tilbakegang. Fylker: Telemark og Aust-Agder Kalkingsplan: Hindar (l989). 2 Areal, nedbørfelt: 4025 km Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig Regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, god vannkvalitet for reproduksjon av Nesvatn, flere elvekraftverk på laks i elva. Dette vil samtidig sikre strekningen Nisser-Rygene) livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vannorganismer. Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km2 Tiltaket bygges trinnvis opp mot Middelvannføring: 115mVs dette målet. Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, men Vannkvalitetsmål: Kortsiktig mål: Oppkalking av de tre Nisser i 1996. store innsjøene til pH 6.0-6.2. Kalkingsstrategi: Kalking av de to store innsjøene Lakseførende strekning: 22 km til Eivindstad kraftverk, men Nisser og Fyresvatn samtidig med at vandringshinder og -forsinkelse vannkvaliteten i Nesvatn bygges opp ved Helle/Rygene pga lav vann- ved tiltak i innløpet. Disse tiltakene føring, feilvandring til omløps- må suppleres med dosererkalking for tunnel, trefiberutslipp og gassover- at vannkvaliteten skal komme opp i metning. laksekvalitet, jfr. Kalkingsplanen.
I 1998 ble 10 (hvorav 3 i Rorevassdraget) innsjøer i Arendals- vassdraget (på Aust-Agder siden) kalket med tilsammen 752 (hvorav 630 i Rore) tonn NK3 (86% CaCO3) kalk. I Rorevass- draget er det dessuten dosererkalket med 532 tonn kalk. 146 innsjøer i Telemark ble kalket med tilsammen 934 tonn NK3 (86% CaCO3) kalk.
28 Bøylestad
ndal
10 km
Arendalsvassdraget Figur 1.1. Vassdraget med nedbør- feltet ned til Rygene.
29 1.3 Stasjonsoversikt
Vannkjemistasjoner Krepsdyr og roteprøvestasjoner
Bøylestad
ndal
'Rykene Rykene 'Grimstad Grimstad
Figur 1.2. Prøvetakingsstasjoner. Det vises forøvrig til teksten.
1.4 Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon: Tveitsund. Årsnedbør 1998: 990 mm Normalt: 994 mm % av normalen: 100
Figur 1.3. Månedlig nedbør i 1998 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (sør-en- den av Nisser). Normal månedsnedbør JAN MÅR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 1999).
30 2 Vannkjemi Nesvatn har forbedret sin vannkvalitet de siste to årene og hadde pH 5.85-5.90. Kalsiumkonsentrasjonen er økt merkbart, fra Forfatter: A. ffindar, NIVA 0.95 til 1.2 mg/L i 1997, men noe ned igjen i 1998 (omlag 1.1 Medarbeidere: J. Håvardstun, R. Høgberget, A. Skiple mg/L den 1. desember). Alkaliteten var i et området mellom alkaliteten i Nisser og Fyresvatn. Det noe høyere fargetallet i Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvassdraget i for- Nesvatn kan spille inn her. bindelse med kalking ble igangsatt i 1996. Vannprøvene samles inn av NIVA og analyseres etter standard metoder ved NIVA. 2.2 Hovedvassdraget og anadrom strekning Arendalsvassdraget hadde før kalking mindre variasjoner i Figur 2.1., 2.2. og tabell 2.1. viser utviklingen i vannkvalitet på vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene Nisser og to elvestasjoner i vassdragets mellomparti (Nobbenuten og Fyresvatn hadde pH-verdier på 5.3-5.5, mens det var surere i Sigidnes, se figur 1.2) og ved Rygene på den anadrome strek- Nesvatn-området og nærmere kysten. ningen. Kalkingen har bidratt til en vannkvalitetsforbedring på alle stasjoner, som er bedre i 1998 enn i 1997. Det gjenspeiles I dette vassdraget er det ikke opprettet referansestasjon for blant annet på alle de tre parametre som er vist i figur 2.1. I vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og 1998 var laveste målte pH-verdi ved Rygene 5.7. Bedringen at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvass- skyldes at kalkingen av Fyresvatn ble avsluttet så seint som l. draget. Men siden det er referansestasjoner både i Vegårvass- desember 1997 og ikke ble registrert i vassdraget nedstrøms før draget i sørøst og i Tovdalsvassdraget i vest, anses dette som et ved prøvetakingen i 1998. Det er verdt å merke seg at konsen- lite problem. trasjonen av labilt aluminium (LAI) i 1998 ikke har vært over 40 ug/L. På anadrom strekning måles det imidlertid tidvis konsen- 2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn trasjoner på 20-30 (jg/L, f.eks. 15. mai 1998 da det ble målt 30 Vannkvaliteten i Nisser (pH og kalsium) var stabilt god også i Hg/L, og det antas at dette kan være kritisk for laksesmolt. 1998, noe som skyldes kalkingen og den lange oppholdstiden. pH var omlag 6.1 vår, men hadde avtatt til 6.0 seinhøstes. Alka- Fordi bufferkapasiteten er liten og fordi det ikke er kalkdosering liteten hadde også avtatt markert i løpet av året. Kalsiumkon- i vassdraget nedstrøms de store innsjøene, er det fortsatt fare for sentrasjonen ble redusert med 0.05 mg/L fra mai til november. gjennombrudd av dårlig vannkvalitet. Slike episoder ble ikke Al-konsentrasjonen var lav; omlag 60 ug/L RA1 (reaktivt Al) og registrert ved de månedlige (eller tidvis noe hyppigere) prøveta- 15 ug/L LAI (Labilt Al). kingene i vassdragets mellomparti eller ved Rygene i 1998.
Fyresvatn har nå samme pH som Nisser, noe høyere alkalitet, mens Ca-konsentrasjonen er 0. l mg/L lavere. Al-konsentrasjon- ene er omlag de samme som for Nisser.
Tabell 2.1. Vannkvalitet i 1998.
Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E LAI TOC ANC mg/L |uekv/L Hg/L mg/L jiekWL
1 Nidelva, Rygene Mid 5,90 1,39 19 17 3,0 26 Min 5,70 1,30 15 4 . 2,4 15 Max 6,33 1,59 25 32 3,7 36 N 15 15 15 15 15 15 10 Sigridnes Mid 5,92 1,26 19 21 2,5 Min 5,76 1,12 14 9 2,0 Max 6,18 1,36 25 35 4,3 N 11 11 11 11 11 12 Nobbenuten Mid 5,93 1,29 19 17 2,2 22 Min 5,71 1,16 13 8 1,8 18 Max 6,10 1,39 27 31 ' 3,5 27 N 11 11 11 11 11 11
31 Sigridnes Nobbenuten Rygene
jan-96 jan-97 jan-98 jan-99
Sigridnes Nobbenuten Rygene
jan-96 jan-97 jan-98 jan-99
Sigridnes Nobbenuten Rygene
80 T-
60 -
40 -•
20 -
jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 Figur 2.1. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium i Arendalsvassdraget
6,0 -
15,5
5,0 -
4,5 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 Figur 2.2. pH ved Rygene i perioden 1980-1998.
32 3 Fisk 3.3 Resultater og diskusjon Laks Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) Det ble ikke registrert laksunger mellom Rygene og Helle ved Medarbeidere: Hans Mack Berger, Jarl Koks vik, Terje Nøst, elfiske i 1998. Fisket ble gjennomført under gode forhold på Karstein Hårsaker, Jan Henrik Simonsen og Einar Kleiven minstevannføring, og det ble utvidet med en stasjon sammen- lignet med tidligere år. På tross av dette var resultatet negativt 3.1 Innledning slik det også var i 1997. Det er bare i 1996 at laksyngel (tre Rene ungfiskundersøkelser er tidligere bare gjennomført i side- individer) er påvist på denne strekningen. Simonsen (1995) bekker til vassdraget (Simonsen 1995). I forbindelse med plan- klassifiserte området til ikke å ha egenproduksjon av laks. lagte kalkingstiltak startet derfor NINA en overvaking av ung- Nedenfor Eivindstad derimot ble det fanget 30 laksyngel på sta- fiskbestandene av laks og aure i hovedvassdraget opp til Bøyle- sjon l i 1998 noe som tilsvarer en tetthet på 21 individer pr. 100 foss høsten 1996 (Hindar et al. 1997). Dette ble videreført etter m2.1 tillegg ble det påvist en ett-årig laksunge i det samme om- samme opplegg i 1997 og 1998. rådet. Utover dette ble det bare fanget en laksyngel på stasjon 3. I 1997 ble det til sammenligning bare fanget en årsyngel til 3.2 Materiale og metoder sammen mellom Eivindstad og Rygene. Tetthetl for laksyngel Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder ble 3,2 individer pr. 100 m2 i 1998. Til sammenligning var tett- på 7 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i 1998 (vedlegg hetl 0,1-0,4 individer i 1996-97 (figur 3.1), og økningen i 1998 B.l). På grunn av høy vannføring og driftsproblemer ved Ryg- må sees på som en positiv oppmuntring. ene kraftverk store deler av høsten ble ikke strekningen mellom Rygene og Helle undersøkt før i desember. Strekningen ovenfor På 1980- og 90-tallet har det vært oppvandring av laks med Rygene ble fisket i august som normalt. Stasjon 1-3 ligger mel- ukjent opprinnelse i Nidelva, men på grunn av dårlig vannkvali- lom Eivindstad og Rygene, og stasjon 4-7 mellom Rygene og tet i lang tid er det lite sannsynlig at elva har en egen sch/repro- Helle (figur 1.4). I tillegg ble det fisket på 3 stasjoner (stasjon duserende stamme lenger (Sættem & Boman 1985, Matzow 21-23) på tidligere lakseførende strekning mellom Bøylefoss og 1995, Simonsen 1995). I fiskeslusa ved Rygene dam passerte Eivinstad. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste det i årene 1992-97 i gjennomsnitt 133 laks og 34 sjøaure (D. millimeter i felt og deretter konservert og lagret for senere Matzow i Thorstad 1998). Årsaken til manglende reproduksjon aldersbestemmelse. synes å være forsuring, men også reguleringen påvirker i bety- delig grad gytemulighetene, særlig på den 2,5 km lange strek- Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin ningen frå Rygene til Helle hvor minstevannføringen om vinte- (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. ren er lav (Simonsen 1995). Laks og sjøørret forhindres/forsinkes Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (>1+). også i oppvandringen på strekningen med minstevannføring opp Tettheten er beregnet som: til Rygene kraftverk, og i tillegg virker gassovermetning og tre- fiberutslipp negativt inn på oppvandringen (Thorstad et al. • Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- 1997). Også ovenfor Rygene er det stort sett begrensede gyte- omgangene for alle stasjonene samlet (tetthetl) muligheter (Simonsen 1995). • Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet2) I årene 1989-92 hadde Nedenes laksestyre en midlertidig konse- sjon for klekkeri i Nidelva. Det ble tatt stamfisk frå elva, men Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist i fiskens opprinnelse er uklar. 11990-92 ble det sått ut 10 000 -12 vedlegg B.1-B.3 som også oppgir standardavviket for tetthetl 000 yngel i hvert av årene i sideelver i vassdraget. Det foregår og tetthet2. ingen utsetting av laks eller ørret i vassdraget i dag.
30 - Nidelva (Arendalsvassdraget)
1= 8 20 - Stasjon 1-6 Stasjon 21-23
0. Laks Ørret Ørret .*! «n 'S 10- < Figur 3.1. Tetthetl pr. lOOm2 av laks og ørret i lakseførende del av Nidelva (sta- 0 - A_— A^A A^^j-L 0^£ * sjon 1-6) og tetthetl av ørret i Nidelva tir Tlf 1 T T mellom Bøylefoss og Eivindstad (stasjon 1996 1997 1998 1996 1997 1998 1996 1997 1998 21-23) i 1996-98.
33 100 1 \J\J NIDELVA LAKS (N = 32) 90 • 80 - * 70 l/l j|j 60 3 50 • z "* 40 - 30 - 20 10 • o .11-. 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150>160 Figur 3.2. Lengdefordeling av laks frå lakseførende del av Nidelva i august LENGDE (MM) 1998.
Laksungene varierte i lengde frå 48 til 117 mm (figur 3.2). Års- hatt vellykket rekruttering på enkelte områder ovenfor Eivind- yngelen var i gjennomsnitt 55 mm (tabell 3.1), og individet på stad i 1997 og 1998, og utbredelsen har økt noe sammenlignet 117 mm ble aldersbestemt til 1+ (to-somrig). med 1996.
Ørretungene som ble fanget i lakseførende del var frå 50 til 59 Tabell 3.1. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) mm. Dette var årsyngel med en gjennomsnittslengde på 53 mm for årsyngel av laks i ulike deler av Nidelva i 1996-98. N er (tabell 3.2). Mellom Bøylefoss og Eivindstad ble det i tillegg til antall undersøkte individer. årsyngel bare fanget et tre-årig individ (180 mm).
OKT 1996 AUG 1997 AUG 1998 Stasjon x±sd N x±sd N x±sd N Tabell 3.2. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Nidelva i 1996-98. N er 1-3 Eivindstad-Rygene . 0 53 1 55±5 31 antall undersøkte individer. 4-6(7) Rygene-Helle 84±8 3 - 0 - 0 1-6(7) Nidelva 84±8 3 53 1 55±5 31 OKT 1996 AUG 1997 AUG 1998 Stasjon x±sd N x±sd N x±sd N
1-3 Eivindstad- Ørret Rygene 0 54+5 5 53±4 6 Det ble ikke fanget eller observert ørretunger på strekningen mellom Ry gene og Helle i 1998. På strekningen mellom Eivind- 4-6(7) Rygene-Helle 79+2 2 0 0 stad og Rygene ble det fanget seks årsyngel på en av stasjonene, 1-6(7) Nidelva men ingen eldre ørret. Tetthet l for ørretyngel var følgelig lakseførende del 79±2 2 54±5 5 53+4 6 beskjedne 0,7 individer pr. 100 m2 (figur 3.1). Det er ingen endringer i tetthet sammenlignet med 1996 og 1997. Elva har 21-23 Bøylefoss- aldri hatt mye sjøørret, men noe går opp og gyter i et par side- Eivindstad 0 52±4 13 58±5 14 bekker nedstrøms Rygene.
Det ble gjennomført histologiske undersøkelsr av gjeller frå Andre arter ørret i 1997. Det ble påvist metallakkumulering i gjellene hos I 1998 ble det fanget 4 gjedde og 2 abbor ved elfisket. I 1997 all fisk, men bare i særskilt sparsomme mengder i epitelet ble det i tillegg fanget ål både på strekningen mellom Rygene (Kvellestad & Larsen 1999). En vet foreløpig ikke hvor stor en og Helle og mellom Eivindstad og Rygene. slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist med histokje- miske metoder er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet.
Ovenfor lakseførende strekning mellom Bøylefoss og Eivind- stad ble det fanget 14 ørretyngel og en eldre ørret i 1998. Dette er det samme resultatet som i 1997. Tetthet l for ørretyngel og eldre ørretunger var henholdsvis 2,9 og 0,2 individer pr. 100 m2 (figur 3.1). Til tross for få registreringer viser det at ørret har
34 4 Zooplankton og bunndyr scutifer og Eudiaptomus gracilis samt vannloppen Bosmina longispina som dominerende arter. I løpet av de fire årene som Forfatter: B. Walseng, NINA det har vært tatt prøver ved stasjon l har dominansen av C. scu- Medarbeidere: T. Bongard, S.E. Sloreid og R. Stokker tifer økt på bekostning av de to andre artene. Det er kjent at C. scutifer er favorisert av kalking og at en økning i bestanden ofte 4.1 Innledning er registrert etter kalking (Eriksson et al. 1983, Hornstrom et al. Dyreplanktonet og litoralsamfunnet i Nesvatn, Nisser og Fyres- 1992, Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 1981). Under- vatn, samt bunndyr og litorale krepsdyr fra åtte stasjoner i Nid- søkelser har vist at arten bl a får nedsatt eggproduksjon ved lav elva nedstrøms Nisser, ble prøvetatt i 1998. Alle primærdata pH (Arvola et al. 1986). I august og oktober 1998 utgjorde arten finnes i vedlegg bak i rapporten. mer enn 90% av planktonet i Nesvatn.
Alle tre sjøene ble undersøkt i 1993 (Walseng et al 1994). Nesvatn Holopedium gibberum ble ikke påvist i 1998.1 juli 1993 utgjorde er deretter undersøkt årlig siden 1995, mens det fra Nisser fore- vannloppen 14% av planktonet, mens den de senere årene kun ligger prøver fra 1996, 1997 og 1998. Fyresvatn ble inkludert i er påvist fåtallig. H. gibberum er en kalkskyende art og en til- undersøkelsen fra og med 1997. bakegang kan settes i sammenheng med kalkingen av Nesvatn.
Krepsdyrprøver foreligger fra tre datoer (mai, august og oktober), Calanoiden Heterocope saliens er en annen art som også har mens bunndyrprøver er tatt i mai og oktober. gått tilbake siden 1993. Den utgjorde ca 1-2% de første årene mens den bare unntaksvis er blitt påvist i de kvalitative prøvene Fra de åtte stasjonene i Nidelva nedstrøms Nisser foreligger det de tre siste årene. prøver av litorale krepsdyr fra samtlige stasjoner og bunndyr- prøver fra seks stasjoner (stasjonene l, 2, 3, 4, 5 og 7). Syv av Blant hjuldyrene dominerte Kellicottia longispina sammen med stasjonene er lagt til stilleflytende partier av Nidelva med vege- Polyarthra dolichoptera. Sistnevnte ble riktignok ikke funnet i tasjon, hovedsakelig starr og snelle. Ved stasjon 3 (Flaten) går mai. Den er tidligere bare registrert fåtallig ved et besøk. Slekt- Nidelva noe striere og bunndyrprøven er tatt på fjell og grov- ningen P. euryptera er registrert som ny art etter kalking (Appel- steinet bunnsubstrat. Med hensyn til metodikk henvises til tid- berg 1995). Denne er også sett på som indikatorar! ved eutrofie- ligere rapport (Hindar et al 1997). ring. Conochilus unicornis Ihippocrepes, som dominerte Nes- vatn i 1996 og 1997, forekom fåtallig i 1998. Denne ernærer seg Fra Nisser, Fyresvatn og Nesvatn foreligger det tilsammen 216 på detritus og bakterier og en økning av heterotrofe bakterier er planktonprøver hvorav 198 er kvantitative prøver (141 Schindler), påvist etter kalking (Scheider & Dillon 1976). Det er mulig at mens 18 prøver består av kvalitative hovtrekk. Fra Nisser, arten var spesielt favorisert de første årene etter kalking. Fyresvatn, Nesvatn og Nidelva nedstrøms Nisser foreligger til- sammen 33 litorale krepsdyrprøver. Det ble tatt 12 bunndyrprøver. 4.2 Planktoniske krepsdyr Plankton i Nesvatn 1995-98 Nesvatn 100% Planktonsamfunnet i Nesvatn i 1998 bestod av tre arter vannlop- Andre per og fire arter hoppekreps. Begge de to store rovformene, D C. scutifer Bythotrephes longimanus og Leptodora kindti ble funnet. L. • E. gracilis kindti ble registrert som ny art i 1996, og dette ble den gang sett 80% B. longispina i sammenheng med en bedring av vannkvaliteten. Ceriodaphnia quadmngula, som ble funnet i 1996, er ikke registrert siden. Dette er en art som både er registrert som ny art etter kalking (Hornstrom et al 1992, Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 60% 1991), og som en art som har økt i antall (Alenas 1986, Hultberg & Andersson 1982). 40% Hoppekrepsen Mixodiaptomus laciniatus ble registrert for tre- dje året på rad, men den opptrer fortsatt i lite antall. M. lacinia- tus har hele tiden vært dominerende calanoide i Nisser. Den er beskrevet som en kaldtvannsform (Ekman 1922), men er også 20% funnet i lavereliggende områder bl a i Sandvatnet på heia rett vest for Nisser (Walseng & Halvorsen 1988). Av tilsammen 157 funn er syv gjort ved pH lavere enn 5,0. Det fins eksempler på at M. laciniatus har økt i antall etter kalking i høyereliggende 1996 1998 lokaliteter, noe som blir satt i sammenheng med at økte meng- der kalsium og magnesium var vitalt for bestanden (Lindstrom 1992). Arten viste tegn på forsuringsskader i lokaliteter med lav Figur 4.1. Planktonets sammensetning i Nesvatn i perioden 1995 til pH innen samme område. 1998.
Sammensetningen av planktonet i Nesvatn er i hovedsak den samme som i 1995 (figur 4.1), dvs med hoppekrepsene Cyclops
35 Tettheten av vannlopper og hoppekreps har økt noe de to siste 4.3 Litorale krepsdyr årene (figur 4.2). 11995 og 1996 ble det aldri registrert tettheter Krepsdyrfaunaen er registrert i Nidelva (st 1-8) og i strandsonen på mer enn 10 000 ind/m3.1 mai 1998 var det mer enn 25 000 til Nisser, Fyresvatn og Nesvatn. Med unntak av de store regu- ind/m3. Hjuldyrene synes å ha økt i antall etter kalkingen av lerte vannene, samt stasjonene 4 og 8 i Nidelva, er artsantallet vannet i 1995. I 1998 ble det registrert små tettheter i mai og forholdsvis høyt, dvs mer enn 20 arter. Flest arter (30 arter) ble oktober, mens det i august ble registrert den største tettheten registrert ved stasjon l oppstrøms Rygene. Det ble gjennomgå- noen sinne (ca 23 000 ind/m3). ende registrert noe færre arter i 1998 enn i 1997, og det ble ikke registrert noen nye arter.
Ceriodaphnia megops, som ble funnet ved den nederste stasjonen i 1997, og som dengang var ny for denne delen av landet, ble Nesvatn 1995-98 ikke funnet i 1998. Alona karelica, som ble funnet ved tre sta- 30000 n sjoner (st l, st 5 og st 6) i 1997, ble funnet ved stasjon l også i H hjuldyr 1998. Det foreligger tilsammen 10 registreringer av arten i D krepsdyr 1998 25000 - 1 Norge. I Sør-Norge er den kun funnet i Dokka (Halvorsen 1980), Hivjuåni (Walseng 1991) og i en fangdam på Østlandet (Stokker et al 1999). Det foreligger også flere funn fra Finnmark. Alle 20000 - 1996 1997 funnene er gjort i lokaliteter med pH > 5,5 og med ledningsevne høyere enn l mS/m.
15000 - r-| 4.4 Bunndyr I 1998 dominerte døgnfluene ved alle stasjoner med unntak av den øverste stasjonen ved Tjønnefoss, der gruppen var vanlig 10000 - 1995 -, forekommende. I motsetning til tidligere år dominerte døgnflu- ene også i prøver fra forsommeren. Fram til og med 1997 er 5000 - høye døgnfluetettheter registrert i høstprøvene ved stasjonene l J og 2.11997 var det også høy tetthet av døgnfluer ved stasjon 5, dvs Nidelva før samløp med Jønna. 0 - ,. J l • jul aug okt jun aug okt jun aug okt mai aug okt Vårfluer har forekommet i relativt høye tettheter ved de fire nederste stasjonene. I 1998 var stasjonen ved Tjønnefoss den Figur 4.2. Tetthet av krepsdyr og hjuldyr i Nesvatn i perioden 1995 eneste lokaliteten der gruppen ikke dominerte ved minst ett av til 1998. besøkene.
Steinfluer var vanligere ved samtlige stasjoner i 1998 sammen- Nisser lignet med 1997. En generell økning av døgn- og steinfluer i Pra 1993 og fram til 1997 ble det registrert en økning av B. slutten av mai sammenlignet med årene før har sannsynligvis longispina, som i 1997 utgjorde nærmere halvparten av antall sammenheng med at tidligere år ble første innsamling gjort i individer funnet i 1998. C. scutifer dominerte fortsatt og den ut- midten av juni, på et tidspunkt da mange av artene har klekket. gjorde i størrelsesorden 30-40% av individene, mens Mixodiap- tomus laciniatus har utgjort ca 10% av individene. Det ble regi- Fjærmygg har hele tiden vært dominerende bunndyrgruppe ved strert en økning i 1998 da den gjennom hele sesongen utgjorde i alle stasjoner, så også i 1998. størrelsesorden 25-40% av individene. Buksvømmere og ryggsvømmere forekom i lavere tettheter i Det ble i 1998 registrert tettheter på ca 5000 ind/m3 eller noe i 1998 sammenlignet med tidligere år. Dersom dette er en ten- underkant, hvilket er noe høyere enn i årene forut, men samtidig dens som fortsetter de neste årene kan det være nærliggende å betraktelig lavere enn i Nesvatn. sette dette i sammenheng med økt fiskepredasjon. Det er kjent fra litteraturen at vannlegene er en gruppe som er svært følsom Blant hjuldyrene dominerte K. longispina og og C. unicornis/ for fiskepredasjon (Evans 1989, Svensson et al 1995). Spesielt hippocrepis ved alle tre besøk. høye tettheter av teger i 1996 og 1997 kan muligens settes i sammenheng med økt næringstilgang som følge av kalking Fyresvatn (Henriksen & Oscarsonl984). I Fyresvatn er situasjonen i hovedtrekk den samme som i 1993 og 1997 dvs med dominans av C. scutifer, E. gmcilis og B. Det er ikke funnet snegl siden 1996 da det ble funnet et individ longispina. Nye arter i 1997 i forhold til 1993 var Leptodora ved stasjon l. Muslinger, som også er sjeldne i sterkt sure loka- kindti og M. laciniatus. L. kindti ble også funnet i 1998, mens liteter, er fortsatt vanligst ved stasjon 4. M. laciniatus ikke ble påvist. Heptagenia sulphurea var dominerende døgnflue ved stasjone- Blant hjuldyrene dominerte K. longispina ved alle tre besøk. ne l, 4 og 5, mens Leptophlebia vespertina dominerte ved sta- sjonene 3 og 7. Ved stasjon 2 (Blakstad) var det høye tettheter av begge arter. Døgnfluefaunaen i de nedre deler av vassdraget hadde fram til 1996 et betydelig innslag av Cloeon dipterum. I
36 1997 ble det imidlertid kun funnet er par individer av arten ved Den arealmessige dekningen av krypsivbestandene ved Haug- stasjon 2, mens den ikke ble registrert i det hele tatt i 1998. sjåsundet er ubetydelig endret i overvåkingsperioden 1996-98, Siphlonurus alternatus, som ble registrert i 1997, ble ikke fun- og det ser ut til at de store krypsivbestandene her er kommet for net i 1998. Sammen med C. dipterum indikerer artene en mode- å bli. Ved Øy i Åmli er krypsivbestandene gått noe tilbake; i rat forsuringsskadet fauna. Det er vanskelig å gi noen god for- 1996-97 nådde bestandene opp til overflaten i et belte langs klaring på at de uteble i 1998, fordi en bedring i vannkvaliteten vestsida. 11998 var disse overflatemattene borte. burde favorisert forsuringsfølsomme arter. Ved Åmli kraftverk (Åmlifossen) ble det i 1997 anlagt en bade- Steinfluene Siphonoperla burmeisteri, Amphinemura borealis plass i bukt på vestsiden nedstrøms fossen. Den tette krypsiv- og Leuctrafusca var nye arter i 1998. Førstnevnte er karakteri- vegetasjonen samt mudder ble fjernet, og det ble lagt på sand. sert som den mest forsuringstolerante, mens de to siste er vanlige Etter ett år er bukta i ferd med å gro igjen av pionérvegetasjon ned mot pH 5,0 (Raddum & Fjellheim 1984). Et fåtall individer av blærerot-arter og meget vitale rosetter og nye årsskudd av av S. burmeisteri ble funnet ved den nederste stasjonen mens ett krypsiv. Gruntområdet i bukta må trolig jevnlig opprenskes hvis individ av L. fusca ble registrert ved den øverste stasjonen. det ikke skal gro igjen med krypsiv og mudder. De vitale, nyeta- blerte plantene nedstrøms kraftverket indikerer at substrat og Vårfluer ble artsbestemt for første gang og det ble tilsammen hydrologi betyr mer for krypsivplantene her enn variasjon i registrert minst 14 arter. Av disse er syv arter nettspinnende, vannkvalitet (før/etter kalking). hvorav fem arter ble registrert ved Flaten (stasjon 3). Dette har sin naturlige forklaring i at elva går relativt stri her sammenlig- Hyggihet av de ulike arter er vist i tabell 5.1. De forsuringsføl- net med de øvrige stasjonene. Stasjon 4 nedstrøms Åmli hadde somme artene tusenblad (Myriophyllum alterniflorum) og stor- tre arter nettspinnende vårfluer, dette til tross for at stasjonen blærerot (Utricularia vulgaris) hadde flere steder økt forekomst ligger i en utvidelse av elva med minimal strøm. Ved de øvrige i 1998, og disse artene fortsetter dermed framveksten frå 1997. stasjonene dominertre husbyggende vårfluer med Limnephilus- Bl.a. ble det registrert en betydelig økning av sistnevnte ved artene, L. rhombicus og L. stigma, som de to vanligste. Størst Haugsjåsundet. Disse endringene kan sees på som en begynnende tettheter av disse artene ble registrert ved de to nederste stasjon- re-etablering, som trolig skyldes en naturlig, forbedret vannkva- ene samt ved stasjonen nedstrøms Åmli. litet de siste 3-4 årene, kombinert med kalkingen de siste 2 årene. Vi har dessverre ikke sammenliknbare referanselokaliteter, og har dermed ikke indikasjoner på hvorvidt denne framveksten 5 Makrovegetasjon ville vært like omfattende uten kalkingen i Arendalsvassdraget. 5.3. Hurtigstrømmende partier Forfatter: T.E. Brandrud, NIVÅ Mosevegetasjonen er karakterisert av bekketvebladmose >(Scap- ania undulata; forsuringstolerant) og elvetrappemose (Nardia 5.1 Metoder compressu\ forsuringsfoegunstiget/acidofil), bortsett frå side- Standard metodikk for vegetasjonsovervåking er benyttet, her- vassdraget Gjøv (m/ Nesvatn), der elva er helt dominert av den under registrering av vannplanter (karplanter, kransalger og sistnevnte arten (figur 5.2). Sammensetningen av mosefloraen vannrrioser) etter en semikvantitativ skala, samt populasjons- har forandret seg lite i perioden 1996-98. En viss endring er prøver av krypsiv og vannmoser. registrert i Heimdøla (kalket sidevassdrag frå Gautefall), her er elvetrappemose lite vital og ser ut til å være på en viss tilbake- 5.2 Stilleflytende strekninger gang. Den forsuringsfølsomme arten rødmesigdmose (Blindia Det er registrert svært få vegetasjonsendringer av betydning acuta) ble registrert som ny her og ved Myråsen (brua S for etter kalking. Krypsivvegetasjonen hadde samme arealdekning i Åmli) i 1998. 1998 som i 1996-97, og plantenes vitalitet var lite endret. Års- veksten i hele overvåkingsperioden (1996-98) har vært moderat (figur 5.1). Dette kan tas som en indikasjon på at kalkingen så langt ikke har ført til noen vekststimulering av de omfattende krypsivbestandene i vassdraget.
Lengst årsskudd av krypsiv er målt ved Haugsjåsundet og Åmli- fossen (figur 5.1), som er områder rett nedstrøms kraftverk, i første tilfellet med betydelig tilgroing og problemvekst av kryp- siv. Forskjellene i vekst og vitalitet er imidlertid små i forhold til områder med liten vegetasjonsdekning. Dette indikerer at en nokså lik vannkvalitet og et nokså likt substrat gir nokså lik vekst i forskjellige deler av vassdraget, mens dybdeforhold, hydrologi og isforhold gir ulike muligheter for massiv etabler- ing og langvarig vekst. Årsveksten er omtrent den samme som er registrert i tilsvarende (problemvekst)områder i Mandalsvass- draget (se egen årsrapp.), men skuddsystemene er generelt noe kraftigere i Mandalsvassdraget.
37 krypsiv i Arendalsvassdr.; lengde av årsskudd
Figur 5.1. Vekst og vitalitet av krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) på lokaliteter med stor arealdekning (Haugsjåsundet og Øy) og liten areal- dekning av krypsiv i Arendalssvass- Heimdøla Haugsjåsundet Øy i Åmli Åmlifossen Myråsen draget i 1996 (før kalking) og 1997 (et snaut år etter oppkalking av Nisser).
vannmoser; dominerende arter i Arendalsvassdr.
c l ofloj. •D E O» i/i O
38 Tabell 5.1. Vannvegetasjon på 7 overvåkingsstasjoner (fet stil) og enkelte andre stasjoner i Arendalsvassdraget i 1998. Nidelvastasjoner: STR: Straumen/Straumebukti v/ Vråvatn, HYL: Haukerhyl nedstrøms kraftverk ved utløp Nisser, HØG: rett nedstr. Høgfoss kraftstasjon. HAU: Haugsjåsundet, ØYI: Øy i Åmli, ÅML: Åmlifossen, MYR: bro v/ Myråsen mellom Sigridnes og Åmli. Sidevassdrag: HEI: Heimdøl 0 for Treungen (mot Gautefall), GJØ: Oland i Gjøvdal. Hyppigheten av artene er angitt etter følgende skala: 1: sjelden (< 5 forekomster), 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende på store deler av lokaliteten. Viktigste arter uthevet.
S H H H 0 Å M B H G T Y 0 A Y M Y 0 E J R L G U I L R Y I 0
KORTSKUDDSPLANTER Mykt brasmegras Isoetes echinospora 2 3 2 2 2 - 2 1 - - Stivt brasmegras Isoetes lacustris 2 ------3 - - Tjønngras Littorella uniflora 3 ------3 - - Botnegras Lobelia dortmanna 3 2 3 3 4 3(4) 3 4 - 2 Evjesoleie Ranunculm reptans - 3 - 1 - 2(1) - 2 - - LANGSKUDDSPLANTER Krypsiv Junc.supinus=bulbosus 4 3 4 5 5 4 3 4 3 3 Tusenblad Myriophyllum alterniflorum 3 - - - - 1 2(-) - - - Gyttjeblærerot Utricularia intermedia - - 3 2 3 4 2 4 2 - Småblærerot Utricularia minor - - 2 2 1 3(2) - 2 3 - Storblærerot Utricularia vulgaris 2 - 2 3(-) 2 4(3) 2(-) 2 - - FLYTEBLADSPLANTER FYYTEBLADSparganium angmtifolium 1 - - 2 3 1 1 - - 2 Småpiggknopp Sparganium natans - - 3 2(1) ------VANNMOSER Rødmesigdmose Blindia acuta ------K-) - l(-) - Dymose Gymnocolea inflata ------1 2 Mattehutre Marsupella emarginata - - - - - 1 - - - 3 Elvetrappemose Nardia compressa - - - - - 4 5 - 2(3) 5 Bjørnemose Polytrichum commune - - 1 2 - - - 1 - - Bekketvebladmose Scapania undulat a - 2 2 - - 4 4 - 3 2 Horntorvmose Sphagnum. auriculatum ------1 - DIVERSITET (ant. karplanter) 9 5 7 9 7 10 9 10 6 6 DIVERSITET (ant. karpl.+moser) 10 6 9 10 7 13 12 11 11 10
Arter kun registrert på 1 stasjon: småvasshår Call palustris (lok. HYL: 3), jl\A nøkkerose Nuphar lutea (lok. BØY:1), vanlig tjønnaks Potamogeton natans (lok. STR: 2), vran gklomose Drepanocladus exannulatus (lok.STR: 2).
39 6 Begroing bakterien Stigonema mammillosum hadde stor forekomst ved Haugsjåsundet i såvel 1996 som 1998, figur 6.1 (nederst). Forfatter: E.-A. Lindstrøm, NIVA Medarbeidere: R. Romstad.NIVA og A. Furnes, Bot. inst., UiB Kiselalger. Kiselalgesamfunnet var som i 1996 preget av forsur- ingsbegunstigede arter, og bortsett fra ved Sigridnes var det ikke 6.1 Materiale og metoder spesielt artsfattig. Dette skiller Arendalsvassdraget fra andre Prøver av begroingssamfunnet ble samlet ved en befaring i forsurede vassdrag, som ofte fremstår med et svært artsfattig vassdraget 4.-5. september 1998. Stasjonsplasseringen er den kiselalgesamfunn. I figur 6.2 er pH beregnet på grunnlag av samme som for makrovegetasjon. Metodikk for innsamling og kiselalgesamfunnet (Stevenson et al. 1991). I følge beregninge- bearbeiding er utført i henhold til standardiserte metoder. Ved ne var pH mellom 5,3 og 5,4 på de fire undersøkte lokalitetene. prøvetaking angis elveleiets prosentvise dekning av makrosko- At kiselalgesamfunnet på Sigridnes tilsier relativt sett høy pH i pisk synlige begroingselementer. Det innsamlede materiale ana- forhold til stasjonene oppstrøms i vassdraget, skyldes fullsten- lyseres i lupe/mikroskop og organismene identifiseres så langt dig dominans av Tabellaria flocculosa (91 %) ved Sigridnes. mulig. Organismer som vokser blant/på de makroskopiske be- Beregnet pH er fremdeles lavere enn middelverdi for kjemisk groingselementene angis med; x=observert, xx=vanlig, xxx=hyp- målt pH på kalkede stasjoner. Det er trolig et resultat av at vann- pig. Det tas separate kiselalgeprøver. Disse prepareres for opp- kvaliteten er noe ustabil. telling av kiselalgeskall og prosentvis forekomst av de ulike arter regnes ut på grunnlag av minst 350 talte skall. Arbeidet er kon- Annet. Det er observert to "fenomener" som ser ut til å opptre på sentrert om fastsittende alger. Kiselalgesamfunnet omtales for lokaliteter nedstrøms kalking. Det etablerer seg en "algefiltmatte" seg ved presentasjon av resultatene. (Kiselalgeprøver frå 2 loka- (angitt som CYAN 003 i vedlegg Dl). Denne består av rester av liteter, Gjøv og Åmli, er ved en feiltakelse ikke bearbeidet). alger og organisk materiale bundet sammen av tynne trådformede cyanobakterier. I Arendalsvassdraget var det bare Haukerhyl 6.2 Resultater som hadde stor forekomst av denne algefiltmatten. Det andre Resultatene av de generelle begroingsobservasjonene er vist i "fenomenet" er utvikling av unormalt kraftige cellevegger og vedlegg Dl, prosentvis forekomst av kiselalger i vedlegg D2. avleiringer av jernholdig materiale på trådformede grønnalger. Etter to år med overvåking av begroingssamfunnet i Arendals- Det er særlig arter innen slekten Microspora og Hormidium vassdraget (1996 og 1998) er det i ferd med å avtegne seg et (Klebsormidium) som får disse veggene. Ved Haugsjåsundet ble bilde av noe av det som skjer i begroingssamfunnet ved kalking. det observert slike tråder i 1998. På grunn av at det vanligvis opptrer store variasjoner fra år til år i forsurede vassdag, bl.a. i mengdemessige forhold, hadde obser- vasjonene vært mer utsagnskraftige dersom de hadde vært årlige.
Artsmangfold. Det har ikke skjedd store endringer i artsmang- fold. På alle lokaliteter er mangfold av de mest artsrike hoved- gruppene, cyanobakterier (tidligere kalt blågrønnalger), grøn- nalger og kiselalger som forventet i næringsfattige og noe sure vassdrag, se vedlegg Dl og D2.
Mengdemessige forhold. To år er for lite til å si noe sikkert, men det kan se ut til at det bare har vært mindre endringer i mengde- messig forekomst av begroing fra 1996 til 1998. Det er i så fall forskjellig fra en del andre forsurede vassdrag, som bl.a. kan ha betydelige variasjoner i dekningsprosent av trådformede grønn- alger fra år til år. Arendalsvassdraget er fremdeles sterkt preget av massiv algevekst. Det gjelder særlig stasjonene Gjøv (sideelva Gjøva), Åmlifoss (nedstrøms kraftverk) og Sigridnes (nedstrøms bru). Her dekker forsuringsbegunstigede alger, den trådformede grønnalgen Zygogonium 003, rødalgen Batrachospermum kera- tophytum og blågrønnalgen Scytonema mirabile, det meste av elveleiet, se figur 6.1 (øverst).
Artssammensetning. Det ble bare registrert små endringer i arts- sammensetning siden 1996. Det var fremdeles stor forekomst av forsuringsbegunstigede og forsuringstolerante arter i midtre/ nedre deler av vassdraget, på de stasjonene som også hadde størst mengdemessig forekomst av alger, figur BB1 (øverst). Ved Haukerhyl så den forsuringsbegunstigde Zygogonium 003 ut til å ha forsvunnet i 1998. Svakt forsurinsømfintlige arter hadde, som i 1996, en viss forekomst i hele vassdraget. Det var tendens til størst forekomst av disse i øvre deler, figur 6.1 (ned- erst). Ved Haugsjåsundet så forsuringsfølsomme arter ut til å ha fått økt forekomst i 1998. Den noe forsuringsfølsomme cyano-
40 iZygogonium 003 (17-21 ;i) • Batrachospermum keratophytum HScytonemamirabile
96 98 96 98 96 98 96 98 96 98
BStigonema mamillosum BBulbochaetesp. ØHormidium rivulare
30-40 % 10
•l 6- Figur 6.1. Dekningsprosent av tre I 4- forsuringsbegunstigede (øverst) og tre 35 2- svakt forsuringsømfintlige (nederst) O II alger i Arendalsvassdraget i september 96 98 96 98 96 98 96 98 96 98 96 98 1996 og 1998.
pH -1998
Heimdøla Haukehyl Haugsjåsundet Sigridnes
Figur 6.2. pH beregnet på grunnlag av prosentvis forekomst av kisel- alger i Arendalsvassdraget i september 1998.
kalking. 11997 ble det til sammenligning bare fanget en årsyngel 7 Samlet vurdering mellom Eivindstad og Rygene.
Forfatter: A. Hindar, NIVA Det b le ikke fanget eller observert ørretunger på strekningen Medarbeidere: Øvrige forfattere. mellom Rygene og Helle i 1998. Mellom Eivindstad og Rygene er det fortsatt bare sporadisk forekomst av ørret, og det er ingen 7.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse endringer i tetthet sammenlignet med 1996 og 1997. Ørret har Vannkjemi derimot hatt vellykket rekruttering på enkelte områder ovenfor Vannkvaliteten bygges sakte, men sikkert, opp i hovedvassdra- Eivindstad i 1997 og 1998, og utbredelsen har økt noe sammen- get. Det ser ut til at nedre grense for pH ved Rygene på den ana- lignet med 1996. drome strekningen nå er hevet til 5.7. Bufferkapasiteten er imid- lertid liten, dosering er ikke kommet igang og vassdraget er Vannkvaliteten er fortsatt marginal med hensyn til å sikre en sterkt regulert. Dette påvirker vannkvalitet og hydrologi. Det er god reproduksjon av laksefisk i nedre del av Nidelva. Men flere derfor fare for gjennombrudd av dårlig vannkvalitet nedover i andre forhold vil også være begrensende, og vassdragets poten- Nidelva. De målte konsentrasjonene av aluminium antas å være siale for lakseproduksjon vil i løpet av 1999 bli utredet nærmere. kritisk for laksesmolt. Med unntak av de nye artene som kom inn allerede i 1996, er det fortsatt små endringer i planktonet i Nisser og Nesvatn. Det ble ikke registrert laksunger mellom Rygene og Helle ved Krepsdyr og bunndyrfaunaen i Nidelva er fortsatt forsurings- elfiske i 1998. Laks har derimot passert Rygene og vandret opp skadet og det er særlig ved stasjonene nedstrøms Nisser at arts- til gyteplassene ved Eivindstad hvor det lokalt var moderat høy sammensetningen av krepsdyrfaunaen bærer preg av dette. tetthet av laksyngel i 1998 (21 individer pr. 100 m2 på stasjon 1). I tillegg ble det også påvist en ett-årig laksunge i det samme Økt forekomst av enkelte forsuringsfølsomme makrovegeta- området, og dette er de første positive signaler om en bedring i sjonsarter kan indikere en begynnende re-etablering som følge vannkvaliteten også i den anadrome delen av vassdraget etter av den markerte vannkvalitetsforbedringen de seineste årene
41 (kombinasjon av naturlig forbedring + kalking). Krypsivets 8 Referanser vekst og vitalitet viser høy grad av likhet før og etter kalking av Nisser, noe som indikerer at kalkingen har en ubetydelig vekst- Alenas, I. 1986. Kalkningsprosjektet Harskogen 1976-86. - stimulerende effekt på krypsivet i vassdraget. Mosevegetasjonen Swedish Environm. Res. Inst., B 846. på hurtigstrømmende partier oppviser også ubetydelige endringer 1996-98. Appelberg, M. 1995. Liming strategies and effects: the Lake Gyslattasjon case study. -1 Henriksen, L. & Brodin, Y.W., red. Det har ikke skjedd store endringer i begroingens artsmangfold Liming of acidified surface waters. A Swedish synthesis., eller mengdemessige forekomst etter kalking. Vassdraget er Springer Verlag, Berlin, s. 353-362. fremdeles sterkt preget av massiv vekst av forsuringsbeguns- tigede alger. Det gjelder særlig nedre deler. Svakt forsuringsøm- Arvola, L., Salonen, K., Bergstrom, L, Heinanen, A. & Ojala, A. fintlige arter har en viss forekomst i vassdragets øvre deler og 1986. Effects of experimental acidification on phyto-, bacterio- hadde større forekomst ved Haugsjåsundet i 1998 enn i 1996. and zooplankton in enclosures of a highly humic lake. - Int. Ved Haukerhyl var det etablert en karakteristisk "algefiltmatte" Revue ges. Hydrobiol. 71: 737-758. og unormalt kraftige cellevegger med avleiringer av jernholdig materiale på visse trådformede grønnalger ble observert ved Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och oring - syn- Haugsjåsundet. punkter och rekommendationer. - Information från Sotvattens- laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s. 7.2 Vurdering av kalkingen Opptrappingen av kalkingen går som planlagt, ikke minst fordi Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & vannkvalitetsutviklingen i Nisser etter første gangs kalking var Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with bedre enn forventet. Kalkingen av Fyresvatn ble dermed forsert, special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. og kalkingen har gitt omlag samme vannkvalitet som i Nisser. Tiden er nå inne til å ta standpunkt til om kalkdosering skal set- DNMI 1999. Nedbørhøyder for 1998 fra meteorologisk stasjon tes igang i hovedvassdraget. Dette vil være helt nødvendig for a) Tveitsund, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteo- å unngå episodisk gjennombrudd av dårlig vannkvalitet i store rologiske institutt, Oslo. deler av hovedelva og b) å bygge opp vannkvaliteten på anadrom strekning til et høyere nivå med pH mellom 6.0 og 6.4 (DN's Ekman, S. 1922. Djurvarldens utbredningshistoria på skandina- vannkvalitetskrav for laks). Det skal i 1999 utarbeides en plan viska halvon. - Stockholm, 614 s. for videre kalking, og planen skal være basert på en vurdering av potensialet for lakseproduksjon. Eriksson, R, Hornstrom, E., Mossberg, P. & Nyberg, P. 1983. Ecological effects of lime treatment of acidified lakes and rivers in Sweden. - Hydrobiologia 101: 145-164.
Evans, R.A. 1989. Response of limnetic insect populations of two acidic, fishless lakes to liming and brook trout (Salvelinus fontinalis). - Can. J. Fish. Aquat. Sei. 46"342-351.
Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 1981. Kalkning av sjo- ar og vattendrag. - Information från Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm (1981) 4: 1-201.
Halvorsen, G. 1980. Planktoniske og litorale krepsdyr innenfor vassdragene Etna og Dokka. - Kontaktutv. vassdragsreg., Univ. Oslo, Rapp. 11: 1-95.
Henriksen, L. & Oscarson, H.G. 1984. Lime influence on ma- cro-invertebrate zooplankton predators. - Rep. Inst. Freshwat. Res., Drottningholm 61: 93-103.
Hindar, A. 1989. Prosjektering av kalkingstiltak i Nisser og Arendalsvassdraget. O-89164, NIVA. Kalking av surt vann, rap- port 8/89. 28 s.
Hindar, A., Walseng, B., Lindstrøm, E.-A., Brandrud, T.E., Larsen, B.M. & Skiple, A. 1997. Arendalsvassdraget. - s. 28-41 i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1996. DN-notat 1997-1.
Hornstrom, E., Ekstram, C. & Andersson, P. 1992. 10 Mellansvenska sjøar, kalkningseffekter på plankton och vatten- kemi. - Statens naturvårddsverk, Rapport 4048. s.
42 Hultberg, H. & Andersson, LB. 1982. Liming of acidified lakes: Walseng, B. & Halvorsen, G. 1991. Verneplan IV. induced long-term changes. - Water, Air, and Soil Pollut. 18: Ferskvannsbefaringer i 5 vassdrag i Oppland og Buskerud. - 311-331. NINA Utredning 22: 1-35.
Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk undersøking Walseng, B., Halvorsen, G., Sporsheim, P. & Sloreid, S.E. 1994. av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i Nidelva - undersøkelser før kalking. Krepsdyr og bunndyrun- lakseførende vassdrag. - NINA Fagrapport [I manus]. dersøkelser - Kalking i vann og vassdrag. Overvaking av større prosjekter 1993. DN-Notat 1995-2, s. 129-136. Lindstrom, T. 1992. Zooplankton på Fulufjallet 1976-91. - Information från Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm (1992) 2: 35-68.
Matzow, D. 1995. Ry gene kraftverk i Nidelva, Aust-Agder. Vurdering av gassovermetning, minstevannføring og fisketrapp. - Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen. Notat 1- 1995. 16 s.
Raddum, G. & Fjellheim, A. 1984. Acidification and early war- ning organisms in freshwater in Western Norway. - Verh. Internat. Verein. Limnol. 22: 1973-1980.
Simonsen, J.H. 1995. Nidelva. Fiskebiologiske undersøkelser 1993-1994 og 1989-1990. - Rapport. 60 s.
Stevenson, A.C., Juggins, S., Birks, H.J.B., Anderson, D.S., Battarbee, R.W., Berge, F, Davis, R.B., Flower, R.J., Haworth, E.Y., Jones, V.J., Kingston; J.C., Kreiser, A.M., Line, J.M., Munro, M.A.R. & Renberg, L, 1991. The Surface Waters Acidification Project Paleolimnology Programme: Modren Diatom/Lake-Water Chemistry Data-Set. Ensis, London.
Stokker, R., Walseng, B., Braskerad, B., Brittain, J., Dolmen, D. & Sloreid, S.E. 1999. Artsmangfold i to syv år gamlr fangdam- mer i Haldenvassdraget med forskjeller i vannkvalitet. - NINA Fagrapport 034: 1-48.
Svensson, J.-E., Henrikson, L., Larsson, S. & Wilander, A. 1995. Liming strategies and effects: The lake Gårdsjon case stu- dy. -1 Henrikson, L. & Brodin, Y.W., red. Liming of acidified surface waters. A Swedish synthesis., Springer Verlag, Berlin, s. 309-325.
Sættem, L.M. og Boman, E. 1985. Tilslamming av Nidelva og Rore på grunn av kanaliseringsarbeider ved utvidelse av Evenstad kraftstasjon 1983. Rapport nr. 3. Fiskeribiologiske studier i nedre del av Nidelvassdraget i tidsrommet 18.august 1983 til ll.mai 1984. Oppfølgende undersøkelser av fysiske, kjemiske og bakteriologiske forhold. - Fylkesmannen i Aust- Agder, Miljøvernavdelingen. 74 s.
Thorstad, E.B., Kroglund, F., Økland, F. & Heggberget T.G. 1997. Vurdering av luftovermetning, trefiberutslipp og oppvan- dring av laks ved Rygene kraftverk i Nidelva, Aust-Agder. - NINA Oppdragsmelding 494: 1-36.
Thorstad, E.B. 1998. Vandring hos laks og sjøørret ved Rygene kraftverk i Nidelva, Aust-Agder - telemetriundersøkelser 1997. - NINA. Foreløpig rapport.
Walseng, B. & Halvorsen, G. 1988. Krepsdyrundersøkelser i forbindelse med byggingen av Napetjern kraftverk. - Økoforsk Utredning 1988, 15: 1-41.
43 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 1998
Stasjon Nr. Dato Dyp PH Ca Alk ALK-E RA1 ILA1 LAI TOC Kond Mg Nå K Cl SO4 NO3 TOTN TOTP ANC mg/1 mmol/l |Liekv/l Hg/1 Hg/1 Hg/1 mg/1 mS/m mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 |ig/l Hg/1 Hg/1 pek\/l
Rygene 1 19/01/98 6,33 1,38 0,051 22 101 69 32 3,6 2,04 0,28 ,37 0,23 2,2 3,1 220 370 3 15 Rygene 1 16/02/98 5,97 1,39 0,047 18 81 67 14 2,4 1,61 0,22 ,03 0,16 1,5 2,8 195 305 2 22 Rygene 1 26/02/98 5,80 1,34 0,045 15 74 56 18 2,5 1,61 0,21 ,07 0,17 1,5 2,6 180 290 2 26 Rygene 1 02/04/98 5,82 1,44 0,046 16 77 53 24 2,4 1,74 0,24 ,19 0,21 1,7 2,7 205 310 2 30 Rygene 1 15/04/98 5,94 1,59 0,051 22 72 68 4 2,9 2,04 0,32 ,39 0,28 2,0 3,0 255 380 4 36 Rygene 1 30/04/98 5,79 1,45 0,047 18 87 67 20 3,7 2,09 0,29 ,55 0,26 2,4 3,2 225 360 3 20 Rygene 1 15/05/98 5,70 ,38 0,045 15 94 64 30 3,3 1,96 0,26 1,41 0,22 2,1 3,0 210 345 2 21 Rygene 1 03/06/98 5,97 ,34 0,051 22 56 46 10 2,7 1,69 0,25 1,13 0,21 1,7 2,7 175 295 3 25 Rygene 1 16/06/98 6,03 ,42 0,054 25 52 44 8 2,7 1,76 0,27 1,30 0,25 2,2 2,9 165 345 10 22 Rygene 1 15/07/98 5,93 ,44 0,054 25 59 52 7 3,6 1,80 0,26 1,30 0,26 1,8 2,7 185 385 9 36 Rygene 1 14/08/98 5,89 ,30 0,052 23 57 41 16 3,0 1,60 0,21 0,98 0,20 1,4 2,5 127 290 4 29 Rygene 1 13/09/98 5,96 ,37 0,050 21 68 56 12 3,6 1,72 0,24 1,08 0,21 1,5 2,5 160 330 5 35 Rygene 1 15/10/98 5,87 ,32 0,045 15 82 67 15 3,3 1,68 0,23 1,08 0,24 1,6 2,6 160 330 3 27 Rygene 1 16/11/98 5,80 ,34 0,045 15 106 75 31 3,4 1,92 0,26 1,31 0,26 2,0 2,7 185 355 3 26 Rygene 1 15/12/98 6,00 ,33 0,048 19 76 59 17 2,4 1,76 0,22 1,10 0,21 1,7 2,7 195 325 2 20 Nisser 3 12/05/98 l 6,10 ,45 0,053 24 52 39 13 1,6 Nisser 3 12/05/98 10 6,11 ,46 0,056 27 62 45 17 1,9 Nisser 3 12/05/98 30 6,08 1,45 0,054 25 62 46 16 1,7 Nisser 3 12/05/98 150 6,04 1,42 0,053 24 63 48 15 1,6 Nisser 3 25/11/98 1 5,94 1,43 0,046 16 56 45 11 1,5 Nisser 3 25/1 1/98 10 6,02 1,37 0,046 16 62 47 15 1,5 Nisser 3 25/11/98 30 6,03 1,39 0,047 18 62 47 15 1,4 Nisser 3 25/11/98 150 6,03 1,40 0,047 18 61 46 15 1,4 Fyresvatn 5 03/02/98 1 5,91 1,33 0,053 24 45 33 12 1,9 Fyresvatn 5 03/02/98 10 5,97 1,31 0,051 22 49 36 13 1,5 Fyresvatn 5 03/02/98 30 5,91 1,30 0,050 21 50 37 13 1,5 Fyresvatn 5 03/02/98 200 5,90 1,29 0,052 23 46 35 11 1,7 Fyresvatn 5 12/05/98 1 6,03 1,31 0,053 24 52 36 16 1,8 Fyresvatn 5 12/05/98 10 6,03 1,31 0,052 23 52 35 17 1,6 Fyresvatn 5 12/05/98 30 6,05 1,31 0,054 25 48 33 15 1,7 Fyresvatn 5 12/05/98 200 5,99 1,30 0,052 23 52 34 18 1,7 Fyresvatn 5 01/12/98 1 6,12 1,27 0,052 23 50 34 16 1,6 Fyresvatn 5 01/12/98 10 6,08 1,28 0,052 23 56 40 16 1,6 Fyresvatn 5 01/12/98 30 6,07 1,29 0,053 24 56 36 20 1,6 Fyresvatn 5 01/12/98 200 6,05 1,30 0,051 22 57 39 18 1,5 Stasjon Nr. Dato Dyp pH Ca Alk ALK-E RA1 ILAI LAI TOC Kond Mg Nå K Cl SO4 NO3 TOTN TOTP ANC mg/1 mmol/1 jiekv/1 Hg/1, Hg/1 Hg/1 mg/1 mS/m mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 Hg/1 Hg/1 fig/1 fiekv/I
Nesvatn 7 12/05/98 1 5,86 1,21 0,049 20 48 28 20 2,1 Nesvatn 7 12/05/98 10 5,84 1,19 0,050 21 52 29 23 2,2 Nesvatn 7 12/05/98 30 5,86 1,20 0,051 22 50 28 22 2,2 Nesvatn 7 12/05/98 60 5,81 1,16 0,048 19 56 31 25 2,1 Nesvatn 7 01/12/98 1 5,89 1,06 0,048 19 56 33 23 2,2 Nesvatn 7 01/12/98 10 5,88 1,11 0,047 18 57 37 20 2,2 Nesvatn 7 01/12/98 30 6,01 1,22 0,051 22 58 36 22 2,1 Nesvatn 7 01/12/98 50 5,85 1,09 0,045 15 61 35 26 2,1 Sigridnes 10 03/02/98 5,911,35 0,050 21 64 50 14 2,0 Sigridnes 10 05/03/98 6,181,33 0,054 25 77 58 19 2,2 Sigridnes 10 14/04/98 5,971,28 0,046 16 82 62 20 2,5 Sigridnes 10 12/05/98 5,841,25 0,048 19 73 47 26 2,2 Sigridnes 10 16/06/98 5,861,12 0,045 15 70 40 30 2,6 Sigridnes 10 29/07/98 6,181,19 0,048 19 72 60 12 2,6 Sigridnes 10 26/08/98 6,101,36 0,051 22 54 45 9 2,0 Sigridnes 10 22/09/98 5,911,26 0,047 18 71 56 15 2,6 Sigridnes 10 28/10/98 5,761,23 0,051 22 110 75 35 4,3 Sigridnes 10 25/11/98 5,81 1,21 0,046 16 77 57 20 2,3 Nobbenuten 12 03/02/98 5,97 1,39 0,052 23 67 55 12 1,8 1,54 0,20 0,90 0,18 1,3 2,7 190 275 1 23 Nobbenuten 12 05/03/98 5,96 1,31 0,056 27 77 63 14 2,0 1,63 0,18 0,87 0,17 1,3 2,5 180 265 1 21 Nobbenuten 12 14/04/98 5,83 1,33 0,047 18 75 54 21 2,3 1,56 0,18 0,90 0,17 1,4 2,5 180 285 1 20 Nobbenuten 12 12/05/98 5,92 1,28 0,049 20 67 46 21 2,1 1,53 0,18 0,86 0,16 1,2 2,5 185 285 1 21 Nobbenuten 12 16/06/98 6,00 1,25 0,049 20 65 54 11 2,1 1,43 0,19 0,87 0,17 1,3 2,4 160 250 1 22 Nobbenuten 12 29/07/98 6,10 1,26 0,050 21 63 55 8 1,9 1,53 0,18 0,85 0,17 1,2 2,4 155 265 2 24 Nobbenuten 12 28/08/98 6,09 1,34 0,051 22 53 45 8 2,0 1,53 0,18 0,87 0,16 1,3 2,5 160 265 2 23 Nobbenuten 12 22/09/98 5,94 1,29 0,048 19 69 55 14 2,2 1,51 0,18 0,84 0,16 1,2 2,3 155 270 2 27 Nobbenuten 12 28/10/98 5,71 1,16 0,046 16 93 62 31 3,5 1,50 0,18 0,86 0,20 1,3 2,4 150 290 3 18 Nobbenuten 12 25/11/98 5,90 1,26 0,043 13 68 43 25 2,0 1,54 0,19 0,89 0,17 1,3 2,5 175 270 1 20 Primærdata - fisk
Vedlegg B.l. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Arendalsvassdraget 31.8. og 17.12.98.
Fangst Beregnet tetthet/100 m2
Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre St. m2 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ arter
1 150 30 0* 0 0 20,7 0 0 0 2 150 0 0 6 0 0 0 4,4 0 Gjedde 3 175 1 0 0 0 0,7 0 0 0 Gjedde, abbor 4 100 0 0 0 0 0 0 0 0 5 120 0 0 0 0 0 0 0 0 6 150 0 0 0 0 0 0 0 0 7 160 0 0 0 0 0 0 0 0
1-7 1005 31 0 6 0 3,2+0,3 0 0,7±0,2 0 Gj.sn. 3,1±7,2 0 0,6±1,5 0
21 170 _ 4 1 _ 2,4 0,6 22 187 - 7 0 - 3,9 0
23 140 - 3 0 - 2,1 0 Gjedde
21-23 497 _ 14 1 _ 2,9±0,2 0,2±0,0 Gj.sn. - 2,8±0,8 0,2±0,3
* supplerende innsamling av eldre laks: ved stasjon 1: 1 individ
46 Vedlegg B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Arendalsvassdragets lakseførende del - 1996-9.
Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthetl er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennom- snittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthetl, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthetl og tetthet2 er standardavviket angitt i parentes.
ÅR 1996 1997 1998
ÅR 1996 1997 1998 Dato 20.-21.10. 11.-14.8. 31.8. og 17.12. Ant. stasjoner 6 67 Areal, m2 764 820 1005
LAKS 0+
Utbredelse 33 17 29 Tetthet l 0,4(0,1) 0,1(0,0) 3,2(0,3) Tetthet 2 0,5(0,8) 0,2(0,4) 3,1(7,2) Median O 00 Min. tetthet O 00 Max. tetthet 1,7 0,9 20,7
LAKS >1+
Utbredelse O 00 Tetthetl O 00 Tetthet 2 O 00 Median O 00 Min. tetthet O 00 Max. tetthet O 00
ØRRET 0+
Utbredelse 17 50 17 Tetthetl 0,4(0,1) 0,6(0,2) 0,7(0,2) Tetthet 2 0,9(2,1) 0,7(0,9) 0,6(1,5) Median O 0,5 O Min. tetthet O 00 Max. tetthet 5,1 2,1 4,4
ØRRET >1+
Utbredelse O 17 O Tetthetl O 0,3(0,2) O Tetthet 2 O 0,3(0,8) O Median O 00 Min. tetthet O 00 Max. tetthet O 2,0 O
47 Vedlegg B.3. Utbredelse og tetthet av ørret i Arendalsvassdraget ovenfor lakseførende del (Bøylefoss-Eivindstad) 1996-98.
ÅR 1996 1997 1998
Dato 20.-21.10. 11.-14.8. 31.8. Ant. stasjoner 3 3 3 Areal, m2 384 577 577
ØRRET 0+
Utbredelse 0 100 100 Tetthet 1 0 3,0(2,1) 2,9(0,2) Tetthet 2 0 2,6(0,7) 2,8(0,8) Median 0 2,9 2,4 Min. tetthet 0 1,8 2,1 Max. tetthet 0 3,0 3,9
ØRRET >1+
Utbredelse 66 33 33 Tetthet 1 0,5(0,0) 0,2(0,0) 0,2(0,0) Tetthet 2 0,5(0,4) 0,2(0,4) 0,2(0,3) Median 0,7 0 0 Min. tetthet 0 0 0 Max. tetthet 0,8 0,7 0,6
48 Primærdata - plankton og bunndyr Vedlegg C.l.
Prosentvis sammensetn ing av planktonet i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn
26-05-98 25-08-98 06-10-98 27-05-98 26-08-98 07-10-98 27-05-98 26-08-98 07-10-98 Lokalitet nr. Nisser Nisser Nisser Fyresvatn Fyresvatn Fyresvatn Nesvatn Nesvatn Nesvatn Cladocera Holopedium gibberum Zadach 2,1 3,7 3,9 7,8 3,9 2,1 Ceriodaphnia quadrangula Bosmina longispina Leydig 16,7 3,9 14,8 36,3 14,2 2,5 8,9 2,6 1,2 Polyphemus pediculus (Leuck.) 0,3 Bythotrepes longimanus Leydig 0,3 0,1 + Leptodora kindti 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 + Copepoda Eudiaptomus gracilis Sars 0,4 5,0 11,4 21,7 7,5 5,4 3,1 Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) 40,8 24,5 0,1 Heterocope saliens (Lillj.) 1,2 0,3 0,1 + cal naup 42,6 3,1 1,7 33,8 0,0 + Cyclops abyssorum 0,1 Cyclops scutifer Sars 38,3 50,3 56,3 34,7 68,1 73,4 49,8 91,8 95,5 cycl. naup. stor 0,1 12,8 0,3 0,1 + Ant ind pr m3 3698 5519 4373 1039 6373 5601 25380 8721 14847
Vedlegg C.2.
Hjuldyr registrert i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn i 1997 . *** > 10% ** 1-10% *
26-05-98 25-08-98 06-10-98 27-05-98 26-08-98 07-10-98 27-05-98 26-08-98 07-10-98 Lokalitet nr. Nisser Nisser Nisser Fyresvatn Fyresvatn Fyresvatn Nesvatn Nesvatn Nesvatn Hjuldyr Keratella cochlearis (gosse) * * * Keratella hiemalis Carlin *** * * * * # Kellicottia longispina (Kellicott) *** *** ### *** *** ##* *** *** *** Conochilus unicornis Rousselet/ hippocrepes (Schrank) *** *** *** *** ** ** Polyarthra dolichoptera (Idelson) *** ** ** *## *## Pleusoni * ** * * * * Ashpl *** * indet ** Ant ind pr m3 42 9169 2198 32 26685 1568 127 21899 464
49 Vedlegg C.3.
Registrerte litorale krepsdyrarter i Nidelvelva i 1997.
Stasjon 1 2 3 45678 Nisser Fyresvatn Nesvatn
Diaphanosoma brachyurum (Liév.)T X X Sida crystallina (O.F.M.) X X X X X X X X X x x Holopedium gibberum Zaddach XX X X Ceriodaphnia quadrangula (O.F.M.) X Scapholeberis mucronata (O.F.M.) X X X X X X X X X X Simocephalus vetula (O.F.M.) X X X XXX Bosmina longispina Leydig X X X X X X X X X X X Acantholeberis curviostris (O.F.M.) X X Drepanothrix dentata (Eurén) X Ophryoxus gracilis Sars X X X XXX Acroperus harpae (Baird) X X X X X X X X X X X Alona affinis (Leydig) X X X XXX X Alona guttata Sars X X XXX X Alona karelica Steinroos X Alona rustica Scott X X X X X Alonella exigua (Fischer) X X Alonella excisa (Fischer) X X X X XX X X Alonella nana (Baird) X X X X X X X X X X Alonopsis elongata Sars X X X X X X X X X X X Camptocercus rectirostris Schoedler X Chydorus sphaericus (O.F.M.) X X X X X X X X X X X Eurycercus lamellatus (A.F.M.) X X X X X X X X X X Graptoleberis testudinaria (Fischer) X Pleuroxus truncatus (O.F.M.) X X X X X X X Pseudochydorus globosus (Baird) X X Rhynchotalona falcata Sars X X X Polyphemus pediculus (Leuck.) X X X X X X X X X X X Copepoda Eudiaptomus gracilis Sars X X Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) X X XXX X X Heterocope saliens (Lillj.) X X Macrocyclops albidus (Jur.) X X X X X X X X Macrocyclops fuscus (Jur.) X X XX X Eucyclops denticulatus (A. Graet.) X Eucyclops macruroides (Lillj.) X Eucyclops serrulatus (Fisch.) X X X X X X X X X X Eucyclops speratus (Lillj.) X X X Paracyclops affinis Sars X X X X Paracyclops fimbriatus var X Cyclops scutifer Sars XX X X X Megacyclops gigas (Claus) XX X X Megacyclops viridis (Jur.) X X Megacyclops sp. X X Acanthocyclops capillatus (Sars) X X X X X Acanthocyclops robustus Sars X X X X Diacyclops nanus (Sars) X Mesocyclops leuckarti (Claus) X X
Antall vannlopper 19 15 18 13 14 17 17 14 11 13 10 Antall hoppekreps 11 6 6 48864 5 5 6 Tot aantall krepsdyr 30 21 24 17 22 25 23 18 16 18 16
50 Vedlegg C.4.
Sammensetningen av bunndyrgrupper i Arendalsvassdraget * < 1 % ** 1-10% *** > 10%.
Stasjon 11223 3 4 455 7 7 måned jun okt jun okt jun okt jun okt jun okt jun okt Flimmerorm (Turbelaria) * Rundormer (Nematoda) * ** * Fåbørster (Oligochaeta) ** * * ** ** ** *** * ** ** ** Igler (Hirunidea) * * Muslinger (Bivalvia) ** ** ** * Midd (Hydracarina) * * * * ** ** ** * Spretthale (Collembola) ** * * * * Libeller (Odonata) * ** * * ** * * ** Vannymfer (Zygoptera) * * * Døgnfluer (Ephemeroptera) *** *** *** *** ** *** *** ** *** *** ** ** Steinfluer (Plecoptera) ** *** * *** ** * ** * ** * Buksvømmere (Corixidae) ** ** ** ** ** ** ** ** Ryggsvømmere (Notonectidae) * * Vannløper (Gerridae) * ** * * Mudderflue (Sialis) * Virvlere (Gyrinidae) ** * ** Biller larve (Coleoptera) ** ** * * Biller adult (Coleoptera) * * * * ** * Fjærmygg (Chironomidae) *# *** *** *** *** *** *** *** **# ** *** *** Sviknott (Ceratopogonidae) * ** ** ** ** * Knott (Simulidae) ** * Tovinger ind. (dipt. ind.) ** * ** ** ** ** * ** ** Vårfluer (Trichoptera) ** *** *** *** ** #** *** *** ** *** ** Fisk *
Antall dyr i prøven 1106 23371 402 10228 310 295 472 974 1 17 223 508 627
51 Primærdata-begroing
Vedlegg D.l. Observasjoner i Arendalsvassdraget 4.-S. september 1998.
Arendalsvassdraget september 1998 Heimdøla Haukerhyl Haugsjåsundet Amlifoss Sigridnes Gjøv Organsimer - atinske navn Cyanobakterier (Cyanophyceae) Aphanocapsae sp. x XX Calothrix sp. xx Capsosira brebisonii x 1 % Chroococcus sp. xx XX cf. Dactylococopsis sp. xx Fisherella 001 XX Hapalosiphonfontinalis XXX Homoeothrix cf. Batrachospermorum xxx Homoeothrix 001 (11 /j) XXX Gloeocapsae sanguinea XXX XX Merismopedia glauca x Merismopedia punctata XXX x Phormudium hetropolare x Pleurococcus sp. XX Rhabdoderma lineare x x Schitzothrix sp. xxx XXX X XXX XX XX Scytonema mirabile XX XXX 10% 20% 10% Scytonematopsis starmachii XXX XX x XXX Stigonema cf. Hormoides XXX Stigonema mamillosum xx 40 % xx x x Stigonema cf. minutum XX XXX Stigonema mirabile 1% Stigonema cf. tomentosum x XX Cyan 003 (uidnt. algefilt) 5% xx XX Uident. coccale cyanobakterier xx XXX X XXX XX XX Uident. trådformede cyanobakterier x x XX Div. ubestemte cyanobakterier XX Antall taksa - cyanobakterier 8 10 11 15 6 11 Grønnalger (Chlorophyceae) Binuclearia tectorum xx XX XX 5% XX x Bulbochaete sp. 5 % xx 3 % x Closterium sp. x x Cosmarium spp. x XX XX XX x - Hormidium rivulare XX X XX Microspora palustris xx XX XX 5% XXX M. palustris var. minor xx x 2% x Mougeotia a (6-12^) 1 % X XX x XX x Mougeotia a/b (10-18/j) XX 3% Oedogonium a (5-1 l/i) x Penium polymorphum xx XX X XX XX XX Staurodesmus sp. x x x Temnogametum sp. (8-10/j) 25 % 10 % XX x Zygogonium 003 (17-21 /j) 75% 70% 60% 75% Zygonema a (20-26^) 5 % XX XX XX Antall taksa - grønnalger 10 9 13 9 11 7 Rødalger (Rhodophyceae) Batrachospermum keratophytum 20 % 1 % 1 % 40% 25% 15% Antall taksa - rødalger l 1 1 1 1 1 Makroskopiske kiselalger (Bacillariophyceae) Tabellaria flocculosa 10 % xx Xxx 5% XXX XXX Gullager (Chrysophyceae) Crysolycos maior 10% Cyster av chrysophyceer xx Annet Sopphyfer x x XX Ciliater x x XX Ophrydium versatile 20 % Fargeløse flagellater x XX Jernbakterier xxx XX XX XXX Jernavleiringer xx x XXX XXX XX
Tegnforklaring: Tallangivelse viser prosentvis dekning på lokaliteten av makroskopisk synlige begroingsorganismer. Organismer som vokser på/blant disse er angitt ved: x=observert, xx=vanlig, xxx=hyppig
52 Vedlegg D.2. Prosentvis forekomst av kiselalger i Arendalsvassdraget 4.-5. september 1998.
ph-optimum Kislealger - latinsk navn (Stevenson et al. 1991) Heimdøla Haukerhyl Haugsjåsundet Sigridnes
Achnanthes helvetica 0,0 0,6 0,0 0,0 Achnanthes levanderi 5,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Achnanthes marginulata 5,2 0,0 9,3 1,9 0,0 Achnanthes minutissima 6,3 0,5 2,5 2,6 0,0 Achnanthes spp. 0,0 0,0 0,0 0,0 Achnanthes subatomoides 0,0 0,6 0,0 0,0 Asterionella ralfsii 4,9 0,0 0,6 0,0 0,0 Aulacoseira perglabra 5,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Brachysira brebissoni 5,3 0,8 1,9 2,1 0,0 Brachysira serians 4,8 0,0 0,0 0,7 0,0 Brachysira vitrea 5,9 3,6 3,2 1,2 0,0 Cymbellafalaisensis cf. 0,0 1,1 0,5 0,0 Cymbella gaeumannii 5,9 0,0 0,4 0,0 0,0 Cymbella hebridica 5,1 0,0 1,3 3,0 0,0 Cymbella lunata 5,7 1,8 0,0 0,9 0,0 Cymbella spp. 0,0 1,1 0,0 0,0 Eunotia bactriana 4,7 0,0 0,2 0,0 0,0 Eunotia curvata 5,5 0,0 1,3 0,0 0,0 Eunotia denticulata 5,1 0,0 0,4 0,0 0,0 Eunotia exigua 5,1 0,0 11,2 2,1 0,0 Eunotia exgracilis 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia iatriensis 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia incisa 5,1 3,1 3,8 3,5 3,6 Eunotia naegelii 5 0,5 0,0 1,2 0,3 Eunotia paludosa 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia rhomboidea 5,1 0,5 0,0 0,2 0,0 Eunotia spp. 0,0 1,9 0,2 1,7 Eunotia tenella 5,2 0,0 0,2 0,0 0,0 Eunotia vanheurckii 5,1 0,0 0,0 1,4 0,0 Frustukia rhomboides v. r. 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Frustulia rhomboides v. saxonica 5,2 3,6 0,4 0,9 0,0 Frustulia rhomboides v. viridula 5,3 0,0 0,0 0,2 0,0 Navicula angusta 5,6 0,0 0,0 0,5 0,0 Navicula bremensis 5 0,5 0,0 0,2 0,0 Navicula bryophila v. bryophila 5,6 0,0 0,4 0,0 0,0 Navicula hoefleri 4,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Navicula leptostriata 5,1 3,1 0,2 6,7 0,3 Navicula radiosa v. radiosa 6,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Navicula spp. 0,5 0,0 0,0 0,0 Navicula subtilissima 5,2 0,0 0,0 0,9 0,0 Peroniafibula 5,3 3,9 22,1 7,2 2,8 Pinnularia abaujensis v. linearis 5,6 0,0 4,8 1,6 0,0 Pinnularia spp. 0,5 0,0 0,0 0,0 Pinnularia subcapitata v. hilseana 5 0,3 0,0 0,0 0,0 Pinnularia subcapitata v. subcapitata 0,0 0,0 0,2 0,0 Semiorbis hemicyclus 4,8 0,3 0,2 0,0 0,0 Stenopterobia sigmatella 5,3 0,0 0,0 1,2 0,0 Surirella spp. 0,0 0,0 0,7 0,0 Tabellaria flocculosa agg. 5,35 73,8 27,4 54,3 90,8 Tabellaria quadriseptata 4,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Unknown 2,6 2,9 3,9 0,6 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0
53 GJERSTADVASSDRAGET
Koordinator: A. Hindar, NIVÅ
Innhold
1.1 Områdebeskrivelse...... 55 1.2Kalkingsstrategi...... 55 1.3 Hydrologi 1998...... 55
3 Samlet vurdering...... 56
Vedlegg...... ^
54 l Innledning
Forfatter: A. Hindar 1.2 Kalkingsstrategi Medarbeider: A. Skiple Bakgrunn for kalking: Kun knyttet til enkeltlokaliteter i 1.1 Områdebeskrivelse øvre del. Kalkingsplan: Ikke laget for hele vassdraget Vassdragsnr, fylke: 018 Biologisk mål: Bedring av innlandsfiskebestander. Fylke: Aust-Agder Vannkvalitetsmål: Udefinert. Areal, nedbørfelt: 380 km2 Kalkingsstrategi: Ingen for vassdraget. Spesifikk avrenning: 29.3 l/s/km2 Middelvannføring: llmVs Regulering: Utløp Brøbørvatn nær utløpet I Gjerstadvassdraget ble Evjevatn kalket med 50 tonn NK3 og Lakseførende strekning: ? (vandringshinder ved Søndeled Vrangvatn med 7.3 tonn NK3. helt nederst i elva) Kalking: Div. innsjøkalking øverst i 1.3 Hydrologi 1998 vassdraget Meteorologisk stasjon: Gjerstad Årsnedbør 1998: 1456 mm Normalt: 1290 mm % av normalen: 113
Gjerstadvassdraget
Søndeledfj.
Figur 1.1. Gjerstadvassdraget
55 Figur 1.2. Månedlig nedbør i 1998 ved meteorologisk stasjon Gjerstad. JAN FEB MÅR APR MAI JUN AUG SEP OKT NOV DES Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 1999).
2 Vannkjemi
Forfatter: A. Hindar Medarbeider: A. Skiple
Den vannkjemiske overvåkingen er en del av stadig program for forurensningsovervåking. Prøvetakingen er ved Søndeleddam- men i utløpet av Brøbørvatn nederst i vassdraget. Den positive utviklingen i vannkvalitet fortsatte i 1998, og pH-verdier under 5.85 er ikke målt de tre siste årene. Midlere kalsiumkonsentra- sjon var 1.91±0.13 mg/L i 1998, noe som kan tyde på et visst bi- drag frå kalking. Labilt aluminium var nede på svært lave kon- sentrasjoner, og var heller ikke i 1998 over 20 ug/L. For 10 år si- den var LAl-konsentrasjonene i lange perioder mellom 50 og 100 ug/L, se figur 2.1.
Tabell 2.1. Vannkvalitet i 1998.
Stasjon Dato pH Ca ALK-E LAI TOC ANC mg/L jiekv/L Mg/L mg/L uekv/L Søndeleddammen MM" 6,08 1,91 36 9 5,5 54 Min 5,88 1,64 23 0 4,1 34 Max 6,49 2,11 52 17 6,9 81 N 16 16 16 16 16 16
3 Samlet vurdering
Forfatter: A. Hindar
Vannkvaliteten i vassdraget er stabilisert på et akseptabelt vann- kvalitetsnivå. Seiv om kalking i øvre del bidrar til noe av denne bedringen, er det ikke tvil om at forsuringen er blitt gradvis mindre. Forholdet mellom disse to bidragene er imidlertid ikke avklart.
56 7,0 T
6,0-
5,0-
4,0 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98
80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98
150 T
100-
O 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 Figur 2.1. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium i 1980-1998.
57 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 1998
Nr. Stasjon Dato PH Ca Alk ALK-E RA1 ILA1 LAI TOC Kond Mg Nå K Cl SO4 NO3 TOTN TOTP ANC mg/I mmol/l pekv/1 Hg/1 Pg!l M8/I mg/I mS/m mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 ng/i Hg/1 ng/1 jiekv/1
1 Søndeled 08/01/98 5,89 2,07 0,060 31 117 103 14 6,0 2,88 0,49 2,10 0,40 3,3 4,0 270 535 50 1 Søndeled 16/02/98 5,93 1,98 0,059 30 126 120 6 5,4 2,75 0,43 2,26 0,49 3,3 3,9 275 480 6 51 1 Søndeled 05/03/98 5,88 1,86 0,056 27 129 121 8 5,2 2,58 0,39 2,04 0,33 2,9 3,7 260 450 5 45 1 Søndeled 15/03/98 5,96 1,95 0,055 26 125 111 14 5,2 2,67 0,41 2,32 0,34 3,3 3,8 275 465 4 49 1 Søndeled 02/04/98 5,94 1,98 0,059 30 98 81 , 17 4,9 2,67 0,41 2,08 0,33 3,0 3,5 265 445 5 55 1 Søndeled 15/04/98 6,07 2,11 0,064 36 110 102 8 4,7 2,99 0,44 2,41 0,34 3,8 3,7 270 465 6 52 1 Søndeled 04/05/98 5,89 1,64 0,052 23 120 105 15 4,7 2,19 0,35 1,66 0,30 2,4 3,5 230 375 4 34 1 Søndeled 18/05/98 6,06 1,79 0,060 31 99 90 9 4,4 2,45 0,37 1,79 0,32 2,6 3,6 245 420 5 40 1 Søndeled 02/06/98 6,37 1,91 0,067 39 74 63 11 4,2 2,62 0,42 2,07 0,31 3,0 3,6 240 410 5 51 1 Søndeled 15/06/98 6,31 1,74 0,065 37 73 72 1 4,1 2,25 0,37 1,70 0,35 2,5 3,5 205 365 4 42 1 Søndeled 21/07/98 6,49 1,81 0,074 46 101 99 2 5,8 2,25 0,35 1,54 0,30 2,0 3,2 128 375 6 62 1 Søndeled 14/08/98 6,30 2,00 0,080 52 86 - 78 8 6,2 2,51 0,39 1,71 0,33 2,3 3,3 150 440 12 70 1 Søndeled 15/09/98 6,36 2,00 0,079 51 106 109 0 6,6 2,38 0,39 1,65 0,29 2,0 3,1 127 440 8 81 1 Søndeled 12/10/98 6,31 1,91 0,071 43 113 106 7 6,8 2,39 0,38 1,63 0,35 2,1 3,1 145 430 7 72 1 Søndeled 17/11/98 5,97 1,79 0,063 35 138 128 10 6,9 2,92 0,40 1,70 0,43 2,5 3,2 175 460 8 58 1 Søndeled 15/12/98 6,22 2,00 0,068 40 124 117 7 6,1 2,68 0,42 1,88 0,42 2,8 3,5 230 485 6 59 VEGARVASSDRAGET
Koordinator: Ø. Kaste, NIVÅ
Innhold
KalMng 1998 ...... 60 Hydrologi 1998...... 60 Stasjonsoversikt...... 62 Metodikk ...... 63
3 Anadrom fisk ...... 66
4 Prøvefiske i Vegar, 1998 ...... 69
5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse ...... 72 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak...... 73
Vedlegg...... ^
59 l Innledning
Områdebeskrivelse
Vassdragsnr.: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km2 Regulering: Nei Spesifikk avrenning: 28,8 l/s/km2 Middelvannføring: 13,2 mVs Kalket siden: 1985 (Vegar), 1987 (Vegårvasselva), 1996 (Storelva) Lakseførende strekning: Til Hauglandsfossen (ca. 15 km) (Figur 1.1). Kalkingsovervåking: Siden 1985
Kalkingsstrategi
Bakgrunn for kalking: Forsuring forårsaket en sterk ned- gang i fiskebestandene i Vegar på begynnelsen av 1980-tallet (L'Abee- Lund 1985). Før kalking var det sannsynligvis fortsatt rester igjen av den opprinnelige laksebestanden i den nedre delen av Storelva. Kalkingsplan: Vegar: Hindar (1990), Storelva: Kaste (1994) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av fisk i Vegar. Vannkvalitetsmål: Vegar: pH > 5,6, Kalsium > 1,7 mg/1 (Hindar 1990) Storelva: 15/2-31/3: pH 6,2, 1/4- 31/5: pH 6,4, 1/-14/2: pH 6,0. Kalkingsstrategi: Innsjøkalking i Vegar, dosererkal- king i hovedinnløpet Vegårvasselva. Storelva er kalket med egen doserer ved Hauglandsfossen siden 1996.
Kalking 1998 Vegårvasselva (doserer): 291 tonn NK3 (86 % CaCO3) Storelva (doserer): 590 tonn NK3 (86% CaCO3)
Innsjøkalking: Kallbergsvatnet 15tonnNK3 Rosalvatnet 15 tonn NK3
Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon Vegårshei: Årsnedbør 1998: 1290 mm Normalt: 1260 mm % av normalen: 102
60 VEGARVASSDRAGET
Koordinator: Ø. Kaste, NIVÅ
Innhold
Kalking 1998 ...... 60 Hydrologi 1998...... 60 Stasjonsoversikt...... 62 Metodikk ...... 63
4 Prøvefiske i Vegar, 1998 ...... 69
5 Samlet vurdering...... 72 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse ...... 72 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak...... 73
Vedlegg ...... 74
59 l Innledning
Områdebeskrivelse
Vassdragsnr.: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km2 Regulering: Nei Spesifikk avrenning: 28,8 l/s/km2 Middelvannføring: 13,2 mVs Kalket siden: 1985 (Vegar), 1987 (Vegårvasselva), 1996 (Storelva) Lakseførende strekning. Til Hauglandsfossen (ca. 15 km) (Figur 1.1). Kalkingsovervåking: Siden 1985
Kalkingsstrategi
Bakgrunn f or kalking: Forsuring forårsaket en sterk ned- gang i fiskebestandene i Vegar på begynnelsen av 1980-tallet (UAbee- Lund 1985). Før kalking var det sannsynligvis fortsatt rester igjen av den opprinnelige laksebestanden i den nedre delen av Storelva. Kalkingsplan: Vegar: Hindar (1990), Storelva: Kaste (1994) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av fisk i Vegar. Vannkvalitetsmål: Vegar: pH > 5,6, Kalsium > l,7 mg/1 (Hindar 1990) Storelva: 15/2-31/3: pH 6,2, 1/4- 31/5: pH 6,4, 1/-14/2: pH 6,0. Kalkingsstrategi: Innsjøkalking i Vegar, dosererkal- king i hovedinnløpet Vegårvasselva. Storelva er kalket med egen doserer ved Hauglandsfossen siden 1996.
Kalking 1998 Vegårvasselva (doserer): 291 tonn NK3 (86 % CaCO3) Storelva (doserer): 590 tonn NK3 (86% CaCO3)
Innsjøkalking: Kallbergsvatnet 15 tonn NK3 Rosalvatnet 15 tonn NK3
Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon Vegårshei: Årsnedbør 1998: 1290 mm Normalt: 1260 mm % av normalen: 102
60 Utløp
Jostadvatn __ 5km V Doserer Vegårvassdraget
Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt
61 500 • VEGÅRSHEI-SPILLING 450 D Norm 61 -90" """""" 400 350 ja 300 "S 250 | 200 150 ...... _____^_g- 100 50 J Figur 1.2. Månedlig nedbør 11998 ved O JHll meteorologisk stasjon 3559 Vegårshei JAN FEB MÅR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 1999)
Stasj onso versikt
Vannkjemi Anadrom fisk
Utløp Utløp
Figur 1.3. Prøvetaklngsstasjoner
62 Metodikk Vannkjemi Vannprøvene samles inn av NIVA og analyseres etter standard metoder ved NIVA.
Anadrom fisk Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 10 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 1998 (vedlegg B.l). Stasjon 1-2 ligger ovenfor Ubergsmoen og Ubergsvannet, stasjon 3-5 mellom Ubergsvannet og Nes Verk, stasjon 6-7 mellom Nes Verk og Fosstveit, og stasjon 8-10 på strekningen nedenfor Fosstveit (figur 1.3). All fisk ble artsbe- stemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse.
Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (>1+). Tettheten er beregnet som:
• Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- omgangene for alle stasjonene samlet (tetthetl) • Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tettheO)
Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist 1 vedlegg B.l og B.2 som også oppgir standardavviket for tett- hetl og tetthet2.
Innlandsfisk Nordre bassenget i Vestfjorden i Vegar ble prøvefisket 15.-17. september 1998 med nordisk garnserie. Etter areal og dyp skul- le det vært brukt 48 nordiske garn (Hindar et al. 1996), men dette ble redusert til 17 garn for å få ned kostnadene. Bunngarna ble plasserte på østsida av Vestfjorden fra nordre enden av Langøya og nordover mot Nordstøøya. Bunngarna ble fordelt med 4- garn på 0-3 m, 4 på 3-6 m, 4 på 6-12 m, 3 på 12-20 m og 2 på 20-35 m. I tillegg til bunngarn ble det fisket med 2 flyte- garn på en stasjon midt i bassenget.
63 2 Vannkjemi Kalkdoseringsanlegget i Vegårvasselva så ut til å fungere bruk- bart ved prøvetakingene i perioden mai-november. Anlegget er Forfatter: 0. Kaste, NIVA vanligvis ikke i drift i vinterhalvåret, men oppløsning av kalk Medarbeidere: R. Høgberget og E. Kleiven fra bekkebunnen var trolig årsak til at kalsiumkonsentrasjonen i vannet var omlag dobbelt så høy som referansestasjonen også Ukalket referansestasjon på denne tiden. pH-verdiene i Vegårvasselva varierte i området 4,8-5,2 i 1998 (tabell 2.1, figur 2.1 og 2.2). Det kan synes å være en svak Storelva trend mot redusert surhet i området, noe som er i overensstem- pH-verdiene i utløpet Vegar og oppstrøms doseringsanlegget melse med det reduserte svovelnedfallet over landsdelen de ved Hauglandsfossen var hhv. 6,1-6,5 og 6,0-6,5 i 1998. På den siste årene (SFT 1998). Konsentrasjonene av labilt aluminium i anadrome strekningen, ved Nes Verk, ble det målt pH-verdier på Vegårvasselva varierte fra 45 til 95 ug/L, mens ANC-verdiene 6,3-6,9 og konsentrasjoner av labilt aluminium på 0-16 ug/L. varierte fra -14 til 16 uekv/L. Dette illustrerer at vannkvaliteten Den høyeste aluminiumskonsentrasjonen ble målt 15. april, i den ukalkede delen av Vegårvasselva fortsatt er giftig for fisk i midt i den kritiske smoltifiseringsperioden. pH og kalsiumkon- store deler av året (Lien et al. 1989). Det ble ikke registrert noe sentrasjon var imidlertid så høy i denne prøven (hhv. 6,6 og 2,8 nevneverdig oppsving i pH-verdiene om sommeren, slik det ble mg/L), at skadeeffektene på laksesmolt sannsynligvis var små. målt på denne stasjonen i 1997 (Kaste 1998). Dette har trolig sammenheng med at sommeren 1997 var varm og tørr, mens Det ble målt unødvendig høye pH-verdier i Storelva fra midten sommeren i 1998 var forholdsvis kjølig og nedbørrik. av mai og ut året (pH-verdier opp mot 6,9). I følge målene DN har satt for laksevassdrag skal, pH-verdien ligge på 6,4 i perio- Innsjøen Vegar den l. april — 31. mai og på 6,0 resten av året. For å løse dette Vegar avsyres ved hjelp av innsjøkalking i Vestfjorden og dos- problemet er det nå etablert pH-styring på doseringsanlegget ererkalking i Vegårvasselva. Vestfjorden ble kalket i 1997 og skal ved Hauglandsfossen. etter planen omkalkes i 1999. pH-verdiene i de ulike bassengene i Vegar lå mellom 6,2 og 6,5 ved prøvetakingene i 1998, mens Det er tidligere dokumentert at sidevassdraget Songedalselva til konsentrasjonene av labilt aluminium varierte mellom 3 og 12 tider kan bidra til å senke pH-verdiene på den anadrome strek- ug/L. Dette illustrerer at vannkvaliteten er god for fiskebestanden ningen i Storelva. Sidevassdraget var relativt surt i perioder 1998, i innsjøen, iallfall i sommerhalvåret. Tidligere data har imidlertid med pH-verdier ned i 5,4. I perioder med surt vann i Songe- indikert at surt vann under isen kan være et problem for den inn- dalselva kan det oppstå giftige blandsoner i Storelva nedenfor ut- sjøgytende aurebestanden i innsjøen. Dette undersøkes i et eget løpet av det sure sidevassdraget (Rosseland et al. 1992). FoU-prosjekt på vannkjemi som er under gjennomføring.
Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier
•Nr. Stasjon 1998 pH Ca ALKE LAI TOC ANC mg/L uekv/L Mg/L mg/L uekv/L
7 Vegårvass., o. doserer Mid 5,02 0,69 0 71 5,6 3 Min 4,82 0,59 0 46 4,2 -14 Max 5,24 0,90 2 94 7,5 16 N 12 12 12 12 12 12 8 Vegårvass., n. doserer Mid 6,55 3,53 139 Min 5,30 0,96 10 Max 7,39 7,55 346 N 12 11 11 9 Utløp Vegar Mid 6,26 2,07 43 Min 6,05 1,96 36 Max 6,54 2,21 47 N 12 12 11 11 Storelva, Nes Verk Mid 6,59 2,71 70 5 4,8 88 Min 6,32 2,23 44 -2 3,9 53 Max 6,90 3,22 98 16 6,3 119 N 12 12 12 12 12 12 16 Storelva o. doserer Mid 6,23 2,03 Min 5,97 1,91 Max 6,47 2,16 N 12 12 17 Songedalselva Mid 5,91 1,96 Min 5,44 1,47 Max 6,31 2,49 N 12 12
64 - Vestfj.-S, 10 meter —O— Vestfj.-N, 10 meter —D— Nordfj., 10 meter
7,5 j 7,0 -- 6,5 -• 6,0 --- '5,5 --- 5,0 - - - 4,5
4,0 Jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98
- Vegårvasselva, o. doserer —O—Vegårvasselv, n. doserer —D—Vegar ut
jan-95 jan-96 jan-97 jan-98
- Storelva o. doserer —O— Songedalselva —D— Storelva v. Nes Verk
jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 Figur 2.1. pH-utvikling.
Vegårvasselva, o. doserer Storelva v. Nes Verk
200 T
n-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 Figur 2.2. Labilt aluminium.
65 3 Anadrom fisk vann og Nes Verk (<15 individer pr. 100 m2, figur 3.1). Neden- for Nes Verk var det en nedgang i tettheten av laksyngel frå 60- Forfatter: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 70 individer pr. 100 m2 i 1996-97 til 20-25 individer i 1998. Medarbeidere: Hans Mack Berger, Mari B. Skjøstad og Kalkingen av Storelva er ennå i startfasen, og det er fortsatt lave Einar Kleiven fangster av laks i vassdraget. En liten og varierende gytebestand vil gjøre at ungfisktettheten fortsatt vil variere mellom år uav- I tiden før vassdraget ble kalket var det fortsatt rester igjen av hengig av vannkvaliteten. Tetthetl av laksyngel og eldre laks- den opprinnelige laksebestanden nedenfor Fosstveit (D. Matzow unger var henholdsvis 16,1 og 1,5 individer pr. 100 m2 i 1998. pers. komm.). I Storelva er det foretatt ungfiskregistrermger på Dette var en nedgang sammenlignet med de to foregående årene, 3-6 stasjoner i noen år på 1990-tallet, men bare resultatene fra men nær det samme resultatet som i 1995 (figur 3.2). 11996-98 1995 er publisert (Kaste et al. 1998). I forbindelse med nye var det høyest tetthet av laksyngel på strekningen opp til Nes kalkingstiltak i vassdraget startet NINA en overvåking av ung- Verk, delvis også opp mot Ubergsvann, mens det tidligere var fiskbestandene av laks og ørret høsten 1996 (Kaste & Larsen særlig nedenfor Fosstveit at innslaget av laksunger var stort 1997). Dette ble videreført etter samme opplegg i 1997 og 1998. (Kaste 1994). Det synes derfor som om laksen har utvidet opp- vekstområdet i de siste årene, og passerer fossen ved Fosstveit Laks uten problemer. Med fullkalking på hele den lakseførende strek- Det ble funnet laksyngel på 80 % av stasjonene i Storelva i 1998, ningen frå og med 1997 er det grunn til å forvente en gradvis og dette er samme utbredelse som tidligere år (vedlegg B.2). økning i laksefangstene ettersom flere nye årsklasser av smolt Tettheten var lavest ovenfor Ubergsmoen og mellom Ubergs- nå vokser opp i elva.
Storelva
£ o
Figur 3.1. Tetthetl pr. 100 m2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Storelva i 1996-98. Stasjon 1-2: Haug- landsfoss-Ubergsmoen, stasjon 3-5: Ube- rgsvann-Nes Verk, stasjon 6-7: Nes Verk- Fosstveit og stasjon 8-10: Fosstveit-mun- 8-10 ningen. Stasjon
66 60 - Storelva Vegar .... -o—- - >1 + —•— o+ 50 — Laks Ørret
o o
30 —
< 20 —
10 —
———O--——- Figur 3.2. Tetthetl pr. 100 m2 av laks og ørret i lakseførende del av Storelva i \ \ \ \ 1995-98. Data frå 1995: Kaste et al. 1995 1996 1997 1998 1995 1996 1997 1998 (1998).
Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller ørret i vass- lertid store vekstforskjeller innad i vassdraget. Det var best draget etter 1990. vekst i øvre deler av vassdraget, og spesielt strekningen neden- for Fosstveit har relativt dårlig vekst. Forskjellen var 7-9 mm Det er ikke påvist metallakkumulering eller andre endringer i mellom strekningen nedenfor Fosstveit og strekningene fra Nes gjellene som kan relateres til eksponering for metall i surt vann Verk og opp til Ubergsvann (tabell 3.1). Dette kommer også til hos laks- eller ørretunger i Storelva i 1996 eller 1997 (Kvelle- uttrykk ved at laksyngelen er større enn ørretyngelen på alle stad & Larsen 1999), og vannkvaliteten er vurdert som tilfreds- strekningene ovenfor Fosstveit i alle årene. Lengden av ett-årige stillende for fisk. Storelva er det eneste av de kalkede laksevass- laksunger var 103 mm (tabell 3.2), og veksthastigheten indi- dragene på Sørvestlandet der det ikke er påvist metallakkumu- kerer en høy andel av to-årig smolt i vassdraget. Det ble bare a- lering og mulige gjelleskader hos ungfisk. Idersbestemt to to-årige laksunger i 1998. Begrepet eldre laks- unger omfatter derfor i hovedsak ett-årige laksunger (94 % av Laksungene varierte i lengde frå 38 til 138 mm i august 1998 materialet i 1998). (figur 3.3). Årsyngelen var i gjennomsnitt 58 mm, og veksten var bedre i 1998 sammenlignet med foregående år. Det er imid-
100-, STORELVA LAKS (N = 206) 90- 80 70- * 60- (/l U_ 3 S° z 40- 30- 20- 10- J 1- ••.••••_-._- 0 -, , , , , — ^-, — ^-,— ,- , ,- ,,,,,, -,_,_,_,_,_,- ,_,_, , . , . , Figur 3.3. Lengdefordeling av laks frå 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 lakseførende del av Storelva i august LENGDE (MM) 1998.
67 Tabell 3.1. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Storelva i 1996- 38. N er antall un- dersøkte individer.
AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 Stasjon x±sd N x±sd N x±sd N
1-2 Hauglandsfoss-Ubergsmoen 65±4 10 58±2 6 67±1 3 3-5 Ubergsvann-Nes Verk 65±6 85 57+4 21 62±6 48 6-7 Nes Verk-Fosstveit 57±5 95 54±4 91 61±4 47 8-10 Fosstveit-munningen 51±5 205 47±4 172 53±4 62 1-10 Storelva 56±7 395 50±6 290 58±6 160
Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Storelva i 1998. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer.
0+ 1+ 2+ 3+ STORELVA x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N
LAKS AUG 1998 58±4 42 103±11 31 131±10 2 0
ØRRET AUG 1998 54±7 60 103+13 11 153 1 0
Ørret forskjeller innad i vassdraget i 1997 og 1998, og mindre enn de Det ble funnet ørretyngel på alle stasjonene i den lakseførende var i 1996 (tabell 3.3). Lengden av ett-årige ørretunger var 103 delen av vassdraget. Tetthetl var 28,6 individer pr. 100 m2, noe mm (tabell 3.2). Det ble bare fanget og aldersbestemt en to-årig som var en nedgang sammenlignet med 1997, men fortsatt høy- ørretunge i 1998. Begrepet eldre ørretunger omfatter derfor ere enn i 1996 (figur 3.2). Det var størst reduksjon av ørretyng- hovedsakelig ett-årig ungfisk (92 % av materialet i 1998). el på strekningen ovenfor Ubergsvann sammenlignet med 1997, og størst positiv forskjell i forhold til 1996 på strekningen mel- Andre arter lom Ubergsvann og Nes Verk (figur 3.1). For eldre ørretunger Det ble observert til sammen 40 ål på ni av stasjonene i den lakse- Var tettheten lav på alle stasjonene, og tetthetl var 1,1 individer førende strekningen. I tillegg ble gjedde funnet på en stasjon i pr. 100 m2. Dette er omlag samme resultatet som tidligere. nedre del av vassdraget. Dette er sammenfallende med tidligere observasjoner, men i 1997 ble det i tillegg påvist tre-pigget Ørretungene varierte i lengde fra 40 til 163 mm i august 1998 stingsild. (figur 3.4). Årsyngelen var i gjennomsnitt 56 mm, og veksten var bedre enn i 1997 i hele vassdraget. Det var bare små vekst-
100-, STORELVA ØRRET (N = 317) 90- 80- 70- 1 60- < 50- < 40- 30- 20- 10- 0- ...... II. . __ Figur 3.4. Lengdefordeling av ørret fra 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 lakseførende del av Storelva i august LENGDE (MM) 1998.
68 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i urike deler av Storelva i 1996-98. N er antall undersøkte individer.
AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 Stasjon x±sd N x±sd N x±sd N
1-2 Hauglandsfoss-Ubergsmoen 55±7 79 48±5 145 56+7 52 3-5 Ubergsvann-Nes Verk 58±6 60 50±6 165 55+8 190 6-7 Nes Verk-Fosstveit 51±7 39 50±6 65 56±8 36 8-10 Fosstveit-munningen 55±5 31 49±8 22 58+7 27 1-10 Storelva 55±7 209 49±6 397 56±8 305
4 Prøvefiske i Vegar, 1998 Lengdefordelinga for aure i bunn- og flytegarna viser en relativ jevn fordeling opp til 40 cm (figur 4.2). Aldersfordelingen for Forfatter: E. Kleiven, NIVA og B. Barlaup, LFI Bergen aure viste en sterk overvekt av fisk fra de tre yngste årsklassene, noe som står i sterk kontrast til prøvefisket før kalking, da de to I alt ble det fanget 34 aure, 155 tryter og 23 krøkler på prøve- yngste aldersgruppene manglet og aldersgruppe 2+ var svakt fisket i Vegar i 1998 (figur 4.1). Av auren ble 24 tatt på bunn- representert (UAbée-Lund 1985). Resultatene fra prøvefisket i garn og resten på flytegarna. I bunngarna var det jevn forekomst september 1998 tyder derfor på at rekrutteringen til aurebestan- av aure ned til og med 6-12 m dyp. I flytegarna ble det kun fang- den har økt etter kalking. Auren i Vegar er kjent for å være inn- et aure på 0-5 m dyp. Alle trytene ble fanget i bunngarna, hvor sjøgytende og et eget FoU-studie har vist svært høy dødelighet de forekom jevnt til og med 6-12 m dyp. Det ble fanget mest på aureegg gytt i innsjøen (Barlaup og Kleiven, in prep.). Den krøkle i flytegarna med i alt 14 individer, derav flest på 0-5 m høye eggdødeligheten skyldes høyst sannsynlig surt avren- dyp med 9 krøkler. I bunngarna var det flest krøkler på de to ningsvann om vinteren. Til tross for kalkingen er derfor aure- garna som stod dypest. Det er første gangen det er tatt krøkle på bestanden i Vegar stadig negativt påvirket av forsuringssitua- prøvefiske i Vegar (jfr. Kleiven et al. 1990). Det er sannsynlig- sjonen. vis flere tiår siden det er registrert eller fanget krøkle i Vegar. Det var svært god vekst det første året for auren med et gjen- Fangst pr. innsats (CPUE) uttrykt som antall fisk pr. 100 m2 garn nomsnitt på 8,5 cm (figur 4.3). Den videre veksten de to neste var 3,1 aure. Det er under middels fangst etter kategorisering åra var også svært bra med hhv. 7,7 og 10,0 cm. Grunnlaget for gjort av Forseth et a/.(1997). Tilsvarende for tryta var 20,4, som resten av vekstkurven er kun 4 til l fisk i hver aldersgruppe og også er under middels. Dersom en derimot bruker kategorise- således ikke representativ. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for ring etter vekt (WPUE, g) blir resultatet et annet. Da vil både auren varierte mellom 1,00 og 1,15 for de ulike lengdegruppe- auren og tryta komme i den høyeste kategorien, henholdsvis 5 ne, men materialet er lite, fra 2 til 10 fisk i hver gruppe. Lengde- og 7 ganger over minimumsverdien for denne kategorien. Dette gruppe 25,0-29,9 cm hadde flest fisk og den høyeste kondi- skyldes at det var et relativt stort innslag av større fisk i både sjonsfaktoren. Det var en svak tendens til høyere kondisjonsfak- tryte- og aurefangstene. tor hos større fisk.
l Aure; N =33. m Tryte; N = 155. D Krøkle; N = 23.
Figur 4.1. Fangstfordeling for aure, tryte og krøkle på bunn- og flytegarn på 0-3 m 3-6 m 6-12 m 12-20 m 20-35 m Flyte 0-5 Flyte 5-10 prøvefisket i Vegar 15.-17. september Garntype 1998.
69 Lengdefordelingen hos tryta viser markerte topper som avspeiler ulike aldersgrupper (figur 4.4). Det var et godt innslag av tryte på 200-250 gram (ca. 25-28 cm) med den største på 413 gram. Det var markert forskjell i årsklassestyrken, og 1996-årsklassa synest å være svært svak. Det var god bredde i aldersfordelinga, noe som står i skarp kontrast til forholdene før kalking da aldersgruppene 0+ og 1+ utgjorde 96,5% og det ikke fantes fisk eldre enn 3+ (UAbée-Lund 1985).
Lengdefordelinga for krøkla viser fisk mellom 7 og 12 cm (figur 4.5). Aldersfordelinga viser at det var ung fisk i aldersgruppene 1+ og 2+ og ingen eldre individer. Det betyr at iallfall 1997 har vært et godt rekrutteringsår for krøkla. Det er derfor et godt håp om at krøklebestanden vil bygge seg opp ytterligere i åra fram- over.
Samlet viser studiene at det har vært en bedring av rekrutter- ingsforholdene for aure- og trytebestandene i Vegar etter at kal- kingen begynte på midten av 1980-tallet. I tillegg viser fangste- ne at krøklebestanden er i ferd med å bygge seg opp etter å ha vært marginalt tilstede i flere tiår. Imidlertid har pågående FoU- studier i Vegar vist at rekrutteringen til den innsjøgytende aure- bestanden er klart negativt påvirket av forsuringen som sann- synligvis er årsaken til svært høy eggdødelighet på gyteområdene i strandsonen.
5 A N= 33 4-
'= 3- < 2 - 1 1 1 • 1 - 1 1 II II 1 ill 1 1 1 II 0- 1 l cn cn cn cn cn cn cn cn en cn cn cn cn cn cn cn cn cn in r-- cn T— m in r*- cn T— ro in r-. en *— m m r-. cn o o o o oo ooocboo O O CD O O CD o o o *— mm r-^cn^-m mr*. cn T~ m m r** 01 Lengde, cm
10-, B N= 33 8-
6-
(D
< 4-
2- II In, Figur 4.2. Lengdefordeling (A) og al- 0- dersfordeling (B) for aure på bunn- og 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ 0+ 11+ 12+ 13+ 14+ 15+ flytegarn på prøvefisket i Vegar 15.-17. Aldersgruppe september 1998.
70 N= 33
6789 10 11 12 13 14 15 Alder, år
Figur 4.3. Empirisk vekst (A) og kondisjonsfaktor (B) for aure på 5,0-9,9 10,0-14,9 15,0-19,9 20,0-24,9 25,0-29,9 30,0-34,9 35,0-39,9 bunn- og flytegarn på prøvefisket i Lengdegruppe, cm Vegar 15.-17. september 1998.
25 i A N = 156 20 :
= 15 ro •* 10 • 5 , l. 1 ill lill,,, . 0 : 3} CTi o^ a1 CT, m d mmaimmmmmwcr.c» en T- ° ° 6 - uS" rC m c3 o o o ooooooooooo o o O r- m in r-~