Kalking I Vann Og Vassdrag Overvåking Av Større Prosjekter 1998

Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter 1998

DN-notat 1999-4

Nausta

Guddalsvassdraget.

Yndesdalsvassdragi Eksingedalsvassdrag Vossovassdraget

Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen

Jorpelandsåna Lyseelva Espedalselva Frafjordelva Ogna Bjerkreimsvassdraget Gjerstadvassdraget Sokndalselva Vegårsvassdraget Kvina Arendalsvassdraget Lygna Tovdalsvassdraget Audna Mandalselva Refereres som: DN-notat 1999-4 Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1998.

Forsideillustrasjon: Knut Kringstad Layout: Guri Jermstad Trykk: Heimdal Trykkeri AS Opplag 300 Kalking i vann og vassdrag

Overvåking av større prosjekter 1998

DN-notat 1999-4

TRONDHEIM Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 - Telefaks: 73 58 05 01 http ://w w w. naturforvaltning. no DN-notat

Nr. 1999-4

Tittel:

Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1998.

Utgiver:

Direktoratet for naturforvaltning

Antall sider: ISSN 0802- 1546 Dato: ISBN 82-7072-329-0 463 TE 828 Juli 1999

Emneord: Keywords:

forsuring asidification kalking liming overvåking monitoring

Ekstrakt: I dette notatet rapporteres resultater fra vannkjemisk og biologisk overvåking i 26 vassdrag. I 21 av vassdragene foregår det kalking, de resterende har forsuringsproblemer og overvåkingen skal avklare behovet for eventuell kalking i framtida. Overvåkinga av de kalkede vassdragene er en viktig del av evalueringa av prosjektene og skal gi grunnlag for å vurdere kalkingsstrategien og eventuelle justeringer av den.

Abstract: We here report results from chemical and biological monitoring in 26 river systems in southern Norway. Liming projects are going on in 21 of the rivers. The monitoring of these rivers is important for the evaluatidn og the liming projects and is a necessary basis for an assessment of the liming strategies. The remaining rivers are acidified to some extent and the aim of the monitoring is to establish the status of acidification and clarify the needs of liming in the rivers in the future. Forord

Forsuring av vann og vassdrag er et av de alvorligste miljøproblemer vi står overfor i dag. Hovedårsaken til forsuringen er sur nedbør (svovel og nitrogen). Denne kan bare fjernes gjennom utslippsreduksjoner basert på internasjonale avtaler. I den senere tid har vi, som en følge av "svovelprotokollen", begynt å registrere virkningen av de reduserte svovelutslippene. I enkelte områder registreres nå en bedret vannkjemi (pH), som trolig kan tilskrives reduserte svovelutslipp.

I store deler av Sør-Norge er tålegrensen for sur nedbør fortsatt overskredet, og det vil ta tid før en tilstrekkelig bufferkapasitet er opparbeidet. Vi har ikke hatt reduksjon av nitrogenutslipp, tilsvarende det vi har hatt for svovel. Forsuring som følge av nitrogentilførsel kan derfor forsinke den positive utviklingen av vannkvaliteten. Det er tatt hensyn til alle disse faktorer i Direktoratet for naturforvaltning sin handlingsplan for kalking, som legger premissene for kalking i Norge i årene framover.

I dagens situasjon hvor vi har registrert en redusert svoveltilførsel, mens det fortsatt er usikkerhetsfaktorer som nitrogen og nedbørsvariasjoner, er det viktig med en god overvåkingsaktivitet for å følge utviklingen i vannkvaliteten og i ferskvannsøkosystemene. Med en god overvåking kan kalkingsaktiviteten reguleres i takt endrede forhold, og dermed optimaliseres kalkingsaktiviteten både biologisk og økonomisk.

I dette DN-notatet presenteres årsrapporter fra overvåkingsprosjektene som var igang innenfor kalkingsvirksomheten i 1998.

Trondheim juli 1999

Yngve Svarte avdelingsdirektør Nausta Guddalsvassdraget

Yndesdalsvassdraget Eksingedalsvassdrage Vossovassd raget

Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen

Jørpelandsåna Lyseelva Espedalselva Frafjordelva Ogna Kragerøvassdraget Bjerkreimsvassdraget Gjerstadvassdraget Sokndalselva Vegårsvassdraget Kvina Arendalsvassdraget Lygna Audna Tovdalsvassdraget Mandalselva Kristiansand Innhold

Flakstadelva...... 11

Mandalselva...... 102

Lygna...... 148

Kvina......

Sokndalselva...... 187

Jørpelandsåna ...... 303

Årdalselva...... 3 16

Vikedalselva...... 341

Nausta ...... 460 FLAKSTADELVA

Koordinator: A. Hindar, NIVÅ

Innhold l Innledning...... ^ 1.1 Områdebeskrivelse...... 12 1.2.Kalkingsstrategi...... 12 1.3 Stasjonsoversikt...... 13 1.4 Hydrologi 1997...... 13

2 Vannkjemi...... 14 2.1 Ukalket referansestasjon...... 14 2.2 Nedstrøms kalking ...... 14

3 Fisk...... 15 3.1 Artsfordeling...... 15 3.2 Ørret-tetthet...... 15 3.3 Alders- og lengdefordelinger ...... 15

4 Bunndyr...... 16

5 Samlet vurdering...... ^ 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse ...... 18 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak...... 18

6 Litteratur...... 18

Vedlegg...... ^

11 l Innledning

Forfatter: A. Hindar Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie 1.1 Områdebeskrivelse

Vassdragsnr: 002 Fylke: Hedmark Areal, nedbørfelt: Kalket del: 82 km' (til Brennsætersaga), totalt 180 km Spesifikk avrenning: 14 l/s/km Middelvannføring: 1.15 irrYs (for 82 km) Kalket siden: 1994

1.2 Kalkingsstrategi

Bakgrunn for kalking: Forsøk med styring av kalkdosering som del av ENSIS'94 under OL initierte prosjektet. Vassdraget er nå innlemmet i DN's overvåkings- program. Kalkingsplan: Utarbeidet av Hindar (1993) i forb. med søknad om tilskudd til FoU- prosjekt Biologisk mål: Å bedre reproduksjonsmulighetene for Mjøsaure, samt å gi muligheter for reetablering av forsuringsføl- somme organismer. Vannkvalitetsmål: pH > 6.2, jfr. Hindar (1993), bør trolig revideres Kalkingsstrategi: Kalkdosering i innløpet til Nybusjøen

11998 ble det kalket med tilsammen 161 tonn (128 tonn i 1997) fint kalksteinsmel (89 % CaCO ). Flakstadelva 3 Mjøsa

Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt.

12 1.3 Stasjonsoversikt

Prøvetakingspunkt Doserer

5 km 'Åkersvika L _J Hamar Flakstadelva Mjøsa

Figur 1.2. Prøvetakingsstasjoner.

1.4 Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon: Hamar vannverk. Årsnedbør 1998: 655 mm Normalt: 570 mm % av normalen: 115

500 • HAMAR VANNVERK 450 ~DNorrn"61-~96~ 400 350-- o 300-- -Q "S 250-- E 200-- 150 + 100 Figur 1.3. Månedlig nedbør i 1998 ved 50 meteorologisk stasjon Hamar vannverk. O jg~L '•h' In' l; fl, il Normal månedsnedbør for perioden JAN FEB MÅR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 1961 -1990 er angitt (DNMI1999).

13 2 Vannkjemi Det er verdt å merke seg at midt i september var pH lik 4.5, mens ANC var 50 uekv/L. Dette skyldes den høye TOC-konsentra- Forfatter: A. ffindar sjonen (19.5 mg/L). TOC er en svak syre og bidrar med negativ Medarbeidere: A. Skiple og J.E. Løvik ladning til ionesammensetningen, men inngår ikke i beregningen av ANC. TOC transporterer aluminium gjennom vassdraget (30- De vannkjemiske undersøkelsene i Flakstadelva i forbindelse 100 ug/L reaktivt Al), men på en antatt ikke-giftig form. med kalking ble igangsatt høsten 1993. Vannprøvene samles inn av NIVA's Østlandsavdeling og analyseres etter standard 2.2. Nedstrøms kalking metoder ved NIVA. Øvre del av Flakstadelva er forsuret og hadde Ved Tørbustilen, som i 1997 og 1998 var eneste vannkjemista- før kalking stor variasjon i vannkvalitet. Dette gjenspeiles fort- sjon nedstrøms kalking, var pH i april og mai nær 5.5, mens pH satt på referansestasjonen. Nedenfor Brennsætersaga er det gun- ved 6 av 12 prøvetakinger har vært mellom 6.5 og 6.7. Ca-kon- stig geologi med kalkrike kambrosiluriske bergarter, som gjør sentrasjonen økte med 1.76 ± 0.7 mg/L fra Kveådammen til forholdene for forsuringsfølsomme organismer langt bedre. Her Tørbustilen. Om vi tar vekk vårflomperioden er tallene 2.09± finnes da også et mer intakt organismesamfunn enn i øvre del. 0.5 mg/L. Det vil si at kalkingen øker Ca-konsentrasjonen med Store myrområder og relativt liten avrenning gir svært høye 2.1 mg/L i gjennomsnitt. Konsentrasjonen av labilt aluminium konsentrasjoner av løst organisk stoff i vannet. var svært lav, med 5 ug/L som maksimum.

2.1. Ukalket ref eransestasj on Det var en klar reduksjon i reaktivt aluminium fra Kveådammen pH-verdiene ved Kveådammen svingte mellom 4.5 og 5.9 i 1998. og ned til Tørbustilen. Om en midler alle differanser, er avtaket Fordi TOC-konsentrasjonen er så høy (16.5 mg/L i middel), er 23 ug/L eller 37 %, dvs. temmelig nær tallene fra 1997. Kalk- likevel de høyeste konsentrasjonene av labilt aluminium lave. ingen medfører trolig en utfelling og sedimentasjon av Al-humus- Maksimal konsentrasjon i 1997 var 5 komplekser i Nybusjøen nedstrøms kalking.

Som påpekt i forrige årsrapport, er det grunn til å stille spørsmål ved om kalkdoseringen er optimalt fordelt over året.

—»— Kveådammen Tørbustilen

jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 Jan-97 Jan-98 jan-99

—•— Kveådammen —o— Tørbustilen

4--

O jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 Jan-97 Jan-98 jan-99

—•— Kveådammen Tørbustilen

100-

1h 75- E ^$$5W& ^^^<>^«A»^"^W<>-^K^^W<>* labilt aluminium i 1993-1998. jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99

14 Tabell 2.1. Vannkvalitet i 1998.

Stasjon Dato pH Ca ALK-E LAI TOC ANC mg/L nekv/L Mg/L mg/L jiekv/L

Kveådammen Mid 5,04 1,61 20 2 16,5 81 Min 4,52 0,68 0 0 10,7 30 Max 5,87 2,57 60 5 22,7 150 N 12 12 11 12 12 12 Tørbustilen Mid 6,03 3,38 112 2 15,3 223 Min 5,46 1,00 19 0 8,5 209 Max 6,71 4,55 261 5 22,9 237 N 12 12 12 12 12 2

3 Fisk Fravær av ørekyte kan ha sammenheng med årstida ved at de hadde gått ned i sjøen. Oppstrøms kalkeren ble det, som i 1997, Forfatter: A. Linløkken, Hilt ikke fanget.

Flakstadelva renner ut i Åkersvika i Mjøsa ved Hamar, og har 3.2. Ørret-tetthet sine kilder ved Kveådammen ca. 25 km fra Mjøsa. Før kalking I Bjørgedalen og ved Brennseter ble tettheten beregnet til 11,2 var det et skille i vannkvalitet og fiske tetthet mellom Bjørge- og 14,0 ørret pr. 100 m2 (tabell 3.2.), som var en reduksjon på dalen og Brennseter, henholdsvis 8 og 13 km fra Åkersvika, på henholdsvis 40 og 33 % sammenliknet med beregningene i grunn av forskjellige geologiske forekomster med kambrosilur 1997. Dette kan ha sammenheng med at elektrofisket ble gjen- bergarter i nedre del og sparagmitt i øvre del. Ørreten synes ikke nomført nærmere to måneder seinere i 1998 enn i 1997. Ørreten å ha reprodusert ovenfor Bjørgedalen de siste 10 åra. 11993 ble kan ha vandret nedover da begge disse lokalitenene er tilgjenge- det bare fanget 3 år gammel ørret, og de var sannsynligvis fra lige for ørret helt fra Mjøsa og opp til fallet nedstrøms lokali- utsettingene av 2-åringer i 1992. teten ved Tørrbustilen. Ved Tørrbustilen var tettheten ca. 18x så stor som i 1997, sannsynligvis på grunn av større utsettinger i Fiskeundersøkelsene ble gjennomført som tidligere år med tre 1998 enn i 1997. Hele 40.000 yngel (av stedegen stamme) ble avfiskinger på hver stasjon, unntatt i innløpet til Nybusjøen der satt ut i begynnelsen av juni, mesteparten på strekningen ned- tettheten var svært lav, og tetthet ble estimert på grunnlag av en strøms Nybusjøen - Tørrbustilen. Fisken der er forhindret fra å avfisking og fangstsannsynlighet, med konfidensitervaller, bereg- vandre opp i Nybusjøen ved en demning på utløpet. Relativt stor net ved Tørrbustilen. Fisken ble bedøvd før prøvetaking og vassføring sommeren 1998 sammenliknet med 1997, kan også sluppet ut igjen på samme lokalitet etterpå. ha virket positivt på sommeroverlevelsen. Lav tetthet i innløpet til Nybusjøen kan også skyldes nedvandring til Nybusjøen. Ole 3.1 Artsfordeling Nashoug (pers. medd.) registrerte stor tetthet av ørret der i Som tidligere år er det ørret og steinulke som dominerer i antall begynnelsen av september. Over kalkeren er vannkvaliteten nor- i Bjørgedalen (tabell 3.1.). Ved Brennseter dominerer ørret malt for dårlig til at fisken kan trives. totalt, men det ble registrert både ørekyte og steinulke, riktignok bare ett individ av hver art. Forekomsten av steinulke er likevel 3.3. Alders- og lengdefordelinger interessant fordi det i 1997 ble fanget (og avlivet!) tre individer, I Bjørgedalen dominerte 1+ ørret i lengdegruppene 12-14 cm, mens det i de fire foregående år (1993 -1996) aldri ble registrert med innslag av 0+ og 2+, samt større gytere, hvorav i hvertfall steinulke på denne lokaliteten. Ved Tørrbustilen var det som tiden på 50 cm var Mjøsørret (tabell 3.3. og 3.4.). Ved Brennseter ligere store forekomster av ørekyte. Ørreten var også tallrik, og Tørrbustilen dominerte 0+ ørret i lengdegruppene 5-9 cm, sannsynligvis som følge av yngelutsettinger på forsommeren. I dvs. settefisk, med innslag av eldre fisk. innløpet av Nybusjøen ble det påvist ørret, men ikke ørekyte.

Tabell 3.1. Antall ørret, ørekyte og steinulke fanget ved elektrofiske iFlakstadelva 7. - 9. oktober 1998.

Artsfordeling % n Ørret Ørekyte Steinulke Bjørgedalen 37 24 0 13 Brennseter 19 17 1 1 Tørrbustilen 104 45 49 0 Nybusjøen inn 3 3 0 0 Over kalker 0

15 Tabell 3.2. Antall ørret fanget ved suksessiv avfisking (Ci,2,3 og totalt), estimert tetthet(N/100 m2) med konfldensintervaller samt middelvekter (w, g) og biomasse i gram pr. areal (B,g/100 m2) på fem lokaliteter i Flakstadelva 7. - 9. oktober 1998.

C c 2 2 Lokalitet l C2 C3 tot N/100 m 95 % C.L. W B,g/100 m

Bjørgedalen 11 9 4 24 11,2 8,0 - 17,6 30,3* 339 Brennseter 7 5 5 17 14,0 5,7 - 49,8 8,9 125 Tørrbustilen 25 11 9 45 23,1 15,- 29,08 15,5 358 Nybusjøen inn 3 - - 3 7,0 4,9 -9,0 8,1 57 Over kalker 0 - - 0 0 - 0 *=beregnet på grunnlag av ørret < 30 cm, 2 større individer antas å være gytevandrere

Tabell 3.3. Lenj|defordeling i ørretfangster tatt i fem lokaliteter i Flakstadelva 7. - 9. Oktober 1998.

Lengdegrupper, cm Lokalitet 5678 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 33 50 Bjørgedalen 1 2 4 2 53311 1 1 Brennseter 274 1 2 1 Tørrbustilen 10 21 6 3 2 1 1 1 1 Nybusjøen inn 1 1 1

Tabell 3.4. Aldersfordeling i ørretfangster tatt i fem lokaliteter i Flakstadelva 7. - 9. Oktober 1998.

Aldersgrupper Lokalitet N 0 123 4 5 Bjørgedalen 22 3 12 7 Brennseter 17 13 4 Tørrbustilen 45 37 6 1 1 Nybusjøen inn 3 2 1

4 Bunndyr

Forfattere: T. Bækken og G. Kjellberg, NIVA

I 1998 er det foretatt en prøvetakingsomgang (den 16. oktober) på følgende stasjoner St. l, referansestasjonen ved Kveådammen, St. 2, innløp Nybusjøen, St. 3, Tørbustilen, St. 4, Brennseter- saga, St. 5, Arnkvern samt St. 6 Flagstad. St. 6 er ny for året. For metodikk og materiale, vurderingsnorm og bakgrunnsinfor- masjon samt målsetning henvises til tidligere årsrapporter.

Primærdata er gitt i vedlegg B og resultatene vist i figurene 4.1 og 4.2.

Stort sett var det små forandringer i 1998 sammenlignet med situasjonen i de tre siste år. En forandring er likevel at døgnfluen Ameletus inopinatus nå ble funnet ved Brennsetersaga.

16 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000 DØGNFLUER Ephemerella aurivillii Referanse stasjon 16.10.1998 Baetidae Heptagenia sulph/dalecarl Leptophlebidae STEINFLUER Dinocras cephalotes Capnia sp. Siphonoperla burmeisteri Diura nanseni Isoperla sp. Leuctra sp. Taeniopterygidae Nemouridae VÅRFLUER Rhyacophila nubila Polycentropidae Hydropsychidae Micrasema gelidum Lepidostoma hirtum

400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000 DØGNFLUER Ephemerella aurivillii Kalkede stasjoner 16.10.1998 Baetidae Heptagenia sulph/dalecarl Leptophlebidae • st.2 STEINFLUER HSt.3 • St.4 Dinocras cephalotes BSt.5 Capnia sp. DSt.6 Siphonoperla burmeisteri Diura nanseni Isoperla sp. Leuctra sp. Taeniopterygidae Nemouridae VÅRFLUER Rhyacophila nubila Polycentropidae Hydropsychidae Micrasema gelidum Lepidostoma hirtum

Figur 4.1. Forekomst av døgnfluer, steinfluer og vårfluer på 6 lokaliteter i Flakstadelva 98.10.16. Antall dyr per 3 minutter sparkeprøve.

17 100 % 100 %

Figur 4.2. Relativ forekomst av den moderat førsuringsfølsomme døgflue- slekten Baetis (lyse søyler) og den forsuringstolerante døgnfluen Lepto- phlebia sp (mørke søyler) på 5/6 lokaliteter i Flakstadelva 1993-1998.

5 Samlet vurdering 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Selv om årsforbruket av kalk trolig var nær det en kan forvente, Vannkjemi viser den vannkjemiske overvåkingen at kalkforbruket kan for- Vannkvaliteten i 1997 var nær målet på pH 6.2. Tatt i betrakt- deles annerledes. Dette vil kreve at doseringsanlegget er opera- ning det naturgitte forsuringsbidraget fra organiske syrer og de tivt i snøsmeltingsperioden og at en reduserer kalkforbruket lave konsentrasjonene av labilt aluminium, må vannkvaliteter ellers i året. på over 6.0 betraktes som gunstige. Det kan være at det opprinnelige vannkvalitetsmålet bør justeres ned fra 6.2 til 6.0 i dette vassdraget. Ved Tørbustilen bør imidlertid pH være på den riktige siden av 6.0 for at vannkvaliteten også skal holde seg ned mot Brennsætersaga. I andre deler av året er det registrert unødven- 6 Litteratur dig høy pH og konsentrasjon av kalsium. DNMI 1999. Nedbørhøyder for 1998 fra meteorologisk stasjon Hamar vannverk, samt normalperioden 1961-1990. Det norske Kalkingen går bra og det ser ut som om reetablering av bunndyr meteorologiske institutt, Oslo. fortsatt går som ønsket/forventet. De fleste arter som forekom før vassdraget ble forsuret er nå tilbake, men flere av disse på- Hindar, A. 1993. ENSIS'94: "Miljøforbedring av vassdrag". treffes fortsatt barei i få eksemplarer. Sannsynligvis er det sur- Kalkdosering i Flagstadelva i Hamar kommune. Vedlegg til støter spesielt ved våravsmeltingen som fortsatt skaper problemer. søknad av 06.01.93.

18 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 1998

Stasjon Nr Dato pH Ca Alk Alk-E RA1 ILA1 LAI TOC Kond Mg Nå K Cl S04 N03 TotN TotP ANC mg/l mmol/1 iiekv/1 Mg/1 Mg/1 Mg/1 mg/1 mS/m mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 fg/1 Hg/1 fig/1 (iekv/1 Kveådammen 1 16/01/98 5,12 2,13 0,050 21 56 51 5 19,6 1,72 0,20 0,53 0,04 0,7 1,3 17 325 10 99 Kveådammen 1 15/03/98 5,50 2,57 0,076 48 99 94 5 22,7 1,75 0,24 0,86 0,11 0,8 0,7 10 365 14 150 Kveådammen 1 01/04/98 5,15 2,04 0,046 16 65 62 3 17,4 1,81 0,21 0,75 0,30 0,8 U 230 525 16 85 Kveådammen 1 15/04/98 4,95 1,78 0,037 6 88 92 0 22,1 1,77 0,19 0,66 0,15 0,7 1,3 4 335 10 90 Kveådammen 1 30/04/98 4,77 0,84 0,020 -12 31 34 0 12,6 1,38 0,10 0,35 0,14 0,3 1,4 22 250 7 30 Kveådammen 1 15/05/98 4,96 0,68 0,030 -2 38 45 0 10,7 0,99 0,06 0,35 0,04 <0,2 0,7 4 260 11 35 Kveådammen 1 02/06/98 5,53 1,27 0,054 25 53 57 0 12,7 1,07 0,13 0,63 0,03 0,3 0,9 6 330 13 75 Kveådammen 1 15/06/98 5,06 1,45 0,039 9 55 59 0 17,8 1,27 0,15 0,49 0,02 0,6 0,5 4 320 9 79 Kveådammen 1 14/09/98 4,52 1,19 63 66 0 19,5 2,10 0,12 0,35 0,05 0,6 0,9 5 345 11 50 Kveådammen 1 15/10/98 5,17 1,70 0,041 11 62 65 0 17,2 1,50 0,15 0,52 0,06 0,8 0,7 8 340 12 84 Kveådammen 1 15/11/98 5,45 1,58 0,050 21 60 57 3 12,0 1,24 0,15 0,47 0,04 0,5 0,8 16 265 8 81 Kveådammen 1 15/12/98 5,87 2,14 0,087 60 70 68 2 13,1 1,48 0,19 0,64 0,07 0,6 0,9 35 295 11 114

Tørbustilen 3 16/01/98 6,49 4,20 0,142 117 29 24 5 16,8 2,23 0,29 0,72 0,08 0,8 1,6 30 315 10 209 Tørbustilen 3 15/03/98 6,71 4,55 0,172 148 53 48 5 17,9 2,36 0,32 0,95 0,08 0,9 1,5 43 345 11 237 Tørbustilen 3 01/04/98 6,50 4,42 0,154 129 40 44 0 17,3 2,32 128 Tørbustilen 3 15/04/98 5,66 2,79 0,078 50 56 59 0 19,1 Tørbustilen 3 30/04/98 5,58 1,80 0,059 30 30 29 1 13,1 Tørbustilen 3 15/05/98 5,46 1,00 0,048 19 31 35 0 9,5 Tørbustilen 3 02/06/98 6,59 2,40 0,119 93 24 24 0 8,5 Tørbustilen 3 15/06/98 6,68 3,42 0,138 113 19 24 0 15,0 Tørbustilen 3 14/09/98 6,05 4,02 0,283 261 57 53 4 22,9 Tørbustilen 3 15/10/98 6,37 3,78 0,119 93 45 47 0 19,2 Tørbustilen 3 15/11/98 6,68 3,98 0,159 134 37 33 4 12,3 Tørbustilen 3 15/12/98 6,69 4,14 0,178 154 45 40 5 12,3

Vedlegg B. Primærdata - evertebrater 1998

Tabell 1. Bunndyr fordelt på hovedgrupper på 6 stasjoner i Flakstadelva 98.10.16. Antall dyr per 3 minutter sparkeprøve.

Stasjon Kveådammen Nybusjøen innløp Tøbustilen Brennsetersaga Arnkvern Flagstad Stasjonskode st.l st.2 st.3 st.4 ' st.5 st.6

Fåbørstemark 80 16 16 2 16 18 Snegl 8 Småmuslinger Vannmidd 6 2 24 12 Døgnfluer 16 29 181 814 1287 1900 Steinfluer 80 830 94 204 70 34 Billerlarver voksne 1 5 Vårfluer 24 84 4 39 72 40 Knottlarver 3056 208 60 152 64 6 pupper 24 Fjærmygglarver 1440 612 72 104 1968 1760 pupper 32 Andre tovinger 16 12 72 72 Sum 4752 1801 443 1318 3573 3859

19 Tabell 2. Døgnfluer, steinfluer og vårfluer på 6 stasjoner i Flakstadelva 98.10.16. Antall dyr per 3 minutter sparkeprøve.

Stasjon Kveådammen Nybusjøen innløp Tøbustilen Brennsetersaga Arnkvern Flagstad Stasjonskode st.l st.2 st.3 st.4 st.5 st.6

DØGNFLUER Ameletus inopinatus 2 Baetis sp 4 17 81 128 190 Baetis muticus 3 Baetis niger 9 1 4 1 Baetis rhodani 24 155 727 1155 1706 Heptagenia sp 1 Heptagenia dalecarlica 2 Heptagenia fuscogrisea Heptagenia sulphurea Leptophlebidae 192 2

STEINFLUER Diura nanseni 4 1 8 1 Isoperla sp 4 1 Isoperla difformis 2 1 2 Siphonoperla burmeisteri 1 1 2 Taeniopteryx nebulosa 2 80 6 1 Brachyptera risi 6 2 25 16 5 Amphinemura sp 376 56 144 10 10 Protonemura meyeri 2 14 2 1 3 1 Nemoura sp 744 26 3 2 2 4 Nemoura avicularis 2 Nemoura cinerea 1 Capnia sp Capnia atra 6 3 18 14 4 Capnopsis schilleri 1 13 2 Leuctra fusca Leuctra digitata Leuctra hippopus 4 312 20 2 6 6

VÅRFLUER Rhyacophila nubila 10 48 13 19 27 Agapetus ochripes Hydroptila sp 1 Ithytrichia lammelaris Oxyethira sp 1 Neureclipsis bimaculata Plectrocnemia conspersa 16 3 1 Polycentropus flavomaculatus 18 2 2 Polycentropidae 1 Hydropsyche siltalai Hydropsyche pellucidula Hydropsyche sp Micrasema gelidum 2 Limnephilidae 2 1 23 49 12

20 KRAGERØVASSDRAGET (Toke)

Koordinator: A. Hindar, NIVÅ

Innhold

1.1 Områdebeskrivelse...... 22 1.2.Kalkingsstrategi...... 22 1.3 Stasjonsoversikt...... 23 1.4 Hydrologi 1998...... 23

2.1 Ukalketreferansestasjon...... 24 2.2 Storelva...... ^

3 Samlet vurdering...... 25 3.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse ...... 25 3.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak...... 25

Vedlegg...... ^

21 l Innledning

Forfatter: A. Hindar 1.2 Kalkingsstrategi Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie Bakgrunn for kalking: Generell forsuring i øvre del av vassdraget og ønske om å bedre forhol- 1.1 Områdebeskrivelse dene for innlandsfiskebestander Kalkingsplan: Fylkesmannen Vassdragsnr: 017 Biologisk mål: Bedring av reproduksjonsmulig- Fylke: Telemark hetene for storaure i Storelva ned- Areal, nedbørfelt: 1239 km2 strøms Bjårvatn og innlandsfiske- Spesifikk avrenning: 26,7 Us/km2 bestander høyere oppe i vassdraget. Middelvannføring: 32,1 m3/s Vannkvalitetsmål: pH over 6.0 i utløpet av Bjårvatn Innsjøareal Bjårvatn 3.4 km2 hele året, dvs. unngå sure episoder. Oppholdstid Bjårvatn 0.4 år Kalkingsstrategi: Innsjøkalking av Bjårvatn og en Regulering: Suvdøla i nordvest rekke tiltak i vassdraget oppstrøms Kalket siden: Bjårvatn kalket siden oktober 1995. Bjårvatn. På denne måten ønsker en En rekke innsjøer i nedbørfeltet å unngå kalkdosering i selve (omlag 80) er imidlertid kalket Storelva. gjennom flere år.

I 1998 ble 62 innsjøer kalket med tilsammen 1052 tonn NK3 (86% CaCO3) kalk, hvorav Bjårvatn med 500 tonn.

Loneelva Skjeggefoss

Bjårvatn

Kragerø Kragerøvassdraget Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt

22 1.3 Stasjonsoversikt

Loneelva

Skjeggefoss

Bjårvatn

Gautefallelva\* storelya (Bråten)

ragerø O ' 5 km

Tokevassd raget Figur 1.2. Prøvetakingsstasjoner vannkjemi.

1.4 Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon: Drangedal. Årsnedbør 1998: 1091 mm Normalt: 923 mm % av normalen: 118

500 • DRANGEDAL 450 U Norm 61-90 400 350 o 300-- "S 250

Figur 1.3. Månedlig nedbør i 1998 ved meteorologisk stasjon Drangedal. JAN FEB MÅR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 1999).

23 2 Vannkjemi lav pH i september pga høy TOC-konsentrasjon. Vannets giftig- het er sannsynligvis relativt lav, men vannkvaliteten kan, som Forfatter: A. Hindar også påpekt tidligere, i perioder være dårlig også i dette området. Medarbeidere: A. Skiple

Den vannkjemiske overvåkingen av Kragerøvassdraget i forbin- 2.2 Storelva delse med kalking ble igangsatt i 1995. Vannprøvene samles inn Vannkvalitetsmålet i Storelva ble ikke nådd i første halvdel av lokalt og analyseres etter standard metoder ved NIVA. 1998, idet pH ved de åtte første målingene var mellom 5.7 og Kragerøvassdraget var før kalking forsuret, særlig i området i 6.0. Etter kalkingen av Bjårvatn midt i september 1998 økte pH nordvest (Gautefallheia). til 6.6 (en måned etter) for så å avta mot 6.3 fram til midten av desember. Vannkvaliteten gjennom vinteren og våren var tilsyne- I 1998 er det tatt prøver ved kun to målestasjoner. Skjeggefoss i latende stabil. Ingen episoder med lavere pH enn 5.7 eller labilt Loneelva er referansestasjon, mens prøvetakingen i Storelva Al over 20 ug/L ble registrert. Innsjøkalkingen i kombinasjon skjer i målområdet for kalkingen av Bjårvatn. med de kalkede tilløpene er en viktig medvirkende årsak til dette resultatet.

2.1 Ukalket referansestasjon Det vil være svært interessant med en bedre dokumentasjon av pH-verdiene i Loneelva (Skjeggefoss), det ukalkede tilløpet til denne stabiliteten, se kapittel 3. Bjårvatn fra nord, svingte mellom 5.4 og 6.2 i 1998. Den høyeste konsentrasjonen av labilt aluminium var 33 ug/L, omlag det Det var ingen prøvetaking i Bjårvatn i 1998. samme som året før. Lave pH-verdier var i 1998 ledsaget av høye labilt Al-konsentrasjoner om vinteren/våren, men ikke ved

—-«•—Skjeggefoss -Storelva —•—Suvdøla -Gautefallelva

8,0 T

7,0 -•

6,0 -

5,0 -•

4,0 jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99

•—«—•Skjeggefoss —D—Storelva —•—Suvdøla -Gautefallelva 6,0 -r

jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99

—-«—Skjeggefoss —D—Storelva —•—Suvdøla -Gautefallelva

100 T

Figur 2.1. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium i 1995-1998 for jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 Skjeggefoss og Storelva og i 1995-1997 for Suvdøla og Gautefallelva.

24 Tabell 2.1. Vannkvalitet i 1998.

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E LAI TOC ANC mg/L |iiekv/L Mg/L mg/L uekv/L 1 Skjeggefoss Mid 5,73 1,32 25 11 5,5 46 Min 5,41 0,92 12 0 4,1 24 Max 6,25 1,66 36 33 9,6 69 N 12 12 12 12 12 12 2 Storelva, Bråten Mid 5,92 1,68 37 9 5,3 39 Min 5,71 1,24 19 1 4,6 39 Max 6,59 2,75 92 17 6,1 39 N 12 12 12 12 12 1

3 Samlet vurdering

Forfatter: A. Hindar 3.1 Yannkjemisk måloppnåelse Det vannkjemiske målet for Storelva ble ikke nådd i 1998, men de lave Al-konsentrasjonene og stabiliteten i Storelva-vannet tyder på at vannkvaliteten neppe var kritisk for auren. Kalking sammen med relativt høy konsentrasjon av TOC gjør at vannkvaliteten trolig er akseptabel for fisken selv ved noe lavere pH. 3.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det ser ut til at den valgte strategien, med kalking av Bjårvatn og øvrige større innsjøer i nordvestre del av Bjårvatns nedbør- felt kan sikre vannkvalitetsmålet i Storelva. Det forutsetter at nok kalk spres på riktig tidspunkt, noe som ikke var helt optimalt i 1997 i forhold til de relativt store nedbørmengdene i juni og juli året etter. pH var derfor noe lavere enn målet i første halvdel av 1998.

Som nevnt vil det være av store interesse å dokumentere den stabile vannkvaliteten i Storelva. Regelen er jo at avrennings- vannet under isen er svært sur til tross for innsjøkalking. Kontinuerlig måling av pH gjennom vinteren/våren 2000 er derfor foreslått. Dette vil samtidig kunne avdekke om det i perioder kan være surere enn det som framkommer ved stikkprøve- takingen i elva, og være den endelige bekreftelsen på om den valgte kalkingsstrategien er riktig eller utilstrekkelig.

4 Referanser

DNMI 1999. Nedbørhøyder for 1998 fra meteorologisk stasjon Drangedal, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteorologiske institutt, Oslo.

25 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 1998

Stasjon Nr. Dato PH Ca Alk ALK-E RA1 ILA1 LAI TOC Kond Mg Nå K Cl SO4 NO3 TOT N ANC mg/I mmol/I jiekv/L Hg/L Mg/L Hg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L Mg/L jig/L jiekv/L

Skjeggefoss 1 14/01/98 5,41 1,16 0,044 14 165 132 33 5,9 1,59 0,27 0,90 0,14 1,1 2,9 103 265 24 Skjeggefoss 1 16/03/98 6,19 1,66 0,060 31 92 88 4 4,1 1,93 0,35 1,26 0,28 1,3 3,3 225 340 52 Skjeggefoss 1 01/04/98 5,48 1,19 0,044 14 168 136 32 6,3 1,55 0,26 0,90 0,21 1,0 2,5 128 295 36 Skjeggefoss 1 15/04/98 5,84 1,53 0,053 24 122 114 8 4,7 1,81 0,31 1,10 0,24 1,3 3,1 175 320 42 Skjeggefoss 1 05/05/98 5,45 0,93 0,042 12 145 127 18 5,5 1,13 0,20 0,71 0,17 0,6 2,2 60 205 31 Skjeggefoss 1 18/05/98 5,64 0,92 0,048 19 127 120 7 5,6 1,12 0,19 0,72 0,15 0,7 2,0 <1 165 35 Skjeggefoss 1 02/06/98 6,13 1,16 0,063 35 69 66 3 4,9 1,45 0,26 0,99 0,23 1,0 2,5 4 180 48 Skjeggefoss 1 17/06/98 6,25 1,27 0,062 34 62 63 0 4,7 1,37 0,26 0,96 0,23 0,9 2,4 <1 146 57 Skjeggefoss 1 15/09/98 5,41 1,27 0,045 15 201 191 10 9,6 1,50 0,26 0,83 0,16 0,9 1,9 41 335 57 Skjeggefoss 1 14/10/98 6,19 1,52 0,064 36 95 96 0 5,2 1,75 0,38 1,02 0,25 1,2 2,3 95 285 69 Skjeggefoss 1 16/11/98 6,04 1,59 0,060 31 125 117 8 5,3 1,90 0,37 1,10 0,24 1,3 2,8 175 335 56 Skjeggefoss 1 14/12/98 6,22 1,60 0,062 34 99 92 7 4,1 1,93 0,34 1,06 0,26 1,3 3,0 220 365 46

Storelva 2 14/01/98 5,80 1,64 0,057 28 119 105 14 5,7 1,80 0,23 0,96 0,17 1,4 2,7 175 365 39 Storelva 2 16/03/98 5,71 1,37 0,048 19 134 119 15 5,3 Storelva 2 01/04/98 5,84 1,53 0,054 25 114 97 17 5,1 Storelva 2 15/04/98 5,77 1,47 0,051 22 107 102 5 5,1 Storelva 2 05/05/98 5,78 1,59 0,056 27 116 108 8 4,9 Storelva 2 18/05/98 5,76 1,36 0,052 23 110 98 12 4,7 Storelva 2 02/06/98 5,83 1,24 0,052 23 102 89 13 4,6 Storelva 2 17/06/98 5,96 1,28 0,055 26 86 78 8 4,8 Storelva 2 15/09/98 6,15 1,70 0,070 42 114 109 5 6,0 Storelva 2 14/10/98 6,59 2,75 0,118 92 97 96 1 6,1 Storelva 2 16/11/98 6,39 2,28 0,093 66 104 97 7 5,3 Storelva 2 14/12/98 6,29 1,96 0,080 52 100 95 5 5,4

Suvdøla 4 14/01/98 5,68 1,42 0,051 22 104 90 14 6,0 Gautefallelva 5 14/01/98 5,60 1,26 0,048 19 109 90 19 4,8 ARENDALSVASSDRAGET

Koordinator: A. Hindar, NIVÅ

Innhold l Innledning...... ^ 1.1 Områdebeskrivelse...... 28 1.2.KaIkingsstrategi...... 28 1.3 Stasjonsoversikt...... 30 1.4 Hydrologi 1998...... 30

2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn ...... 31 2.2. Hovedvassdraget og anadrom strekning...... 31

3 Fisk ...... 33 3.1 Innledning...... 33 3.2 Materiale og metoder...... 33 3.3 Resultater og diskusjon...... 33

4.1 Innledning ...... 35 4.2 Planktoniske krepsdyr ...... 35 4.3 Litorale krepsdyr ...... 36

5 Makrovegetasjon...... 37 5. l Metoder ...... :...... 37 5.2 Stilleflytende strekninger ...... 37 5.3 Hurtigstrømmende partier ...... 37

6 Begroing...... 40 6.1 Materiale og metoder...... 40 6.2 Resultater...... 40

7 Samlet vurdering...... 41 7.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse...... 41 7.2 Vurdering av kalkingen ...... 42

Vedlegg...... ^

27 l Innledning

1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

Forfatter: A. Hindar, NIVA Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin Medarbeidere: J. Håvardstun, M. C. Lie laksebestand og trolig også bestanden av bleke (Nelaug), samt at flere innlandsfiskebestander er tapt, er Vassdragsnr: 019 svake eller har vist tilbakegang. Fylker: Telemark og Aust-Agder Kalkingsplan: Hindar (l989). 2 Areal, nedbørfelt: 4025 km Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig Regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, god vannkvalitet for reproduksjon av Nesvatn, flere elvekraftverk på laks i elva. Dette vil samtidig sikre strekningen Nisser-Rygene) livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vannorganismer. Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km2 Tiltaket bygges trinnvis opp mot Middelvannføring: 115mVs dette målet. Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, men Vannkvalitetsmål: Kortsiktig mål: Oppkalking av de tre Nisser i 1996. store innsjøene til pH 6.0-6.2. Kalkingsstrategi: Kalking av de to store innsjøene Lakseførende strekning: 22 km til Eivindstad kraftverk, men Nisser og Fyresvatn samtidig med at vandringshinder og -forsinkelse vannkvaliteten i Nesvatn bygges opp ved Helle/Rygene pga lav vann- ved tiltak i innløpet. Disse tiltakene føring, feilvandring til omløps- må suppleres med dosererkalking for tunnel, trefiberutslipp og gassover- at vannkvaliteten skal komme opp i metning. laksekvalitet, jfr. Kalkingsplanen.

I 1998 ble 10 (hvorav 3 i Rorevassdraget) innsjøer i Arendals- vassdraget (på Aust-Agder siden) kalket med tilsammen 752 (hvorav 630 i Rore) tonn NK3 (86% CaCO3) kalk. I Rorevass- draget er det dessuten dosererkalket med 532 tonn kalk. 146 innsjøer i Telemark ble kalket med tilsammen 934 tonn NK3 (86% CaCO3) kalk.

28 Bøylestad

ndal

10 km

Arendalsvassdraget Figur 1.1. Vassdraget med nedbør- feltet ned til Rygene.

29 1.3 Stasjonsoversikt

Vannkjemistasjoner Krepsdyr og roteprøvestasjoner

Bøylestad

ndal

'Rykene Rykene 'Grimstad Grimstad

Figur 1.2. Prøvetakingsstasjoner. Det vises forøvrig til teksten.

1.4 Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon: Tveitsund. Årsnedbør 1998: 990 mm Normalt: 994 mm % av normalen: 100

Figur 1.3. Månedlig nedbør i 1998 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (sør-enden av Nisser). Normal månedsnedbør JAN MÅR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 1999).

30 2 Vannkjemi Nesvatn har forbedret sin vannkvalitet de siste to årene og hadde pH 5.85-5.90. Kalsiumkonsentrasjonen er økt merkbart, fra Forfatter: A. ffindar, NIVA 0.95 til 1.2 mg/L i 1997, men noe ned igjen i 1998 (omlag 1.1 Medarbeidere: J. Håvardstun, R. Høgberget, A. Skiple mg/L den 1. desember). Alkaliteten var i et området mellom alkaliteten i Nisser og Fyresvatn. Det noe høyere fargetallet i Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvassdraget i for- Nesvatn kan spille inn her. bindelse med kalking ble igangsatt i 1996. Vannprøvene samles inn av NIVA og analyseres etter standard metoder ved NIVA. 2.2 Hovedvassdraget og anadrom strekning Arendalsvassdraget hadde før kalking mindre variasjoner i Figur 2.1., 2.2. og tabell 2.1. viser utviklingen i vannkvalitet på vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene Nisser og to elvestasjoner i vassdragets mellomparti (Nobbenuten og Fyresvatn hadde pH-verdier på 5.3-5.5, mens det var surere i Sigidnes, se figur 1.2) og ved Rygene på den anadrome strek- Nesvatn-området og nærmere kysten. ningen. Kalkingen har bidratt til en vannkvalitetsforbedring på alle stasjoner, som er bedre i 1998 enn i 1997. Det gjenspeiles I dette vassdraget er det ikke opprettet referansestasjon for blant annet på alle de tre parametre som er vist i figur 2.1. I vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og 1998 var laveste målte pH-verdi ved Rygene 5.7. Bedringen at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvass- skyldes at kalkingen av Fyresvatn ble avsluttet så seint som l. draget. Men siden det er referansestasjoner både i Vegårvass- desember 1997 og ikke ble registrert i vassdraget nedstrøms før draget i sørøst og i Tovdalsvassdraget i vest, anses dette som et ved prøvetakingen i 1998. Det er verdt å merke seg at konsen- lite problem. trasjonen av labilt aluminium (LAI) i 1998 ikke har vært over 40 ug/L. På anadrom strekning måles det imidlertid tidvis konsen- 2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn trasjoner på 20-30 (jg/L, f.eks. 15. mai 1998 da det ble målt 30 Vannkvaliteten i Nisser (pH og kalsium) var stabilt god også i Hg/L, og det antas at dette kan være kritisk for laksesmolt. 1998, noe som skyldes kalkingen og den lange oppholdstiden. pH var omlag 6.1 vår, men hadde avtatt til 6.0 seinhøstes. Alka- Fordi bufferkapasiteten er liten og fordi det ikke er kalkdosering liteten hadde også avtatt markert i løpet av året. Kalsiumkon- i vassdraget nedstrøms de store innsjøene, er det fortsatt fare for sentrasjonen ble redusert med 0.05 mg/L fra mai til november. gjennombrudd av dårlig vannkvalitet. Slike episoder ble ikke Al-konsentrasjonen var lav; omlag 60 ug/L RA1 (reaktivt Al) og registrert ved de månedlige (eller tidvis noe hyppigere) prøveta- 15 ug/L LAI (Labilt Al). kingene i vassdragets mellomparti eller ved Rygene i 1998.

Fyresvatn har nå samme pH som Nisser, noe høyere alkalitet, mens Ca-konsentrasjonen er 0. l mg/L lavere. Al-konsentrasjonene er omlag de samme som for Nisser.

Tabell 2.1. Vannkvalitet i 1998.

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E LAI TOC ANC mg/L |uekv/L Hg/L mg/L jiekWL

1 Nidelva, Rygene Mid 5,90 1,39 19 17 3,0 26 Min 5,70 1,30 15 4 . 2,4 15 Max 6,33 1,59 25 32 3,7 36 N 15 15 15 15 15 15 10 Sigridnes Mid 5,92 1,26 19 21 2,5 Min 5,76 1,12 14 9 2,0 Max 6,18 1,36 25 35 4,3 N 11 11 11 11 11 12 Nobbenuten Mid 5,93 1,29 19 17 2,2 22 Min 5,71 1,16 13 8 1,8 18 Max 6,10 1,39 27 31 ' 3,5 27 N 11 11 11 11 11 11

31 Sigridnes Nobbenuten Rygene

jan-96 jan-97 jan-98 jan-99

Sigridnes Nobbenuten Rygene

jan-96 jan-97 jan-98 jan-99

Sigridnes Nobbenuten Rygene

80 T-

60 -

40 -•

20 -

jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 Figur 2.1. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium i Arendalsvassdraget

6,0 -

15,5

5,0 -

4,5 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 Figur 2.2. pH ved Rygene i perioden 1980-1998.

32 3 Fisk 3.3 Resultater og diskusjon Laks Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) Det ble ikke registrert laksunger mellom Rygene og Helle ved Medarbeidere: Hans Mack Berger, Jarl Koks vik, Terje Nøst, elfiske i 1998. Fisket ble gjennomført under gode forhold på Karstein Hårsaker, Jan Henrik Simonsen og Einar Kleiven minstevannføring, og det ble utvidet med en stasjon sammenlignet med tidligere år. På tross av dette var resultatet negativt 3.1 Innledning slik det også var i 1997. Det er bare i 1996 at laksyngel (tre Rene ungfiskundersøkelser er tidligere bare gjennomført i side- individer) er påvist på denne strekningen. Simonsen (1995) bekker til vassdraget (Simonsen 1995). I forbindelse med plan- klassifiserte området til ikke å ha egenproduksjon av laks. lagte kalkingstiltak startet derfor NINA en overvaking av ung- Nedenfor Eivindstad derimot ble det fanget 30 laksyngel på sta- fiskbestandene av laks og aure i hovedvassdraget opp til Bøyle- sjon l i 1998 noe som tilsvarer en tetthet på 21 individer pr. 100 foss høsten 1996 (Hindar et al. 1997). Dette ble videreført etter m2.1 tillegg ble det påvist en ett-årig laksunge i det samme om- samme opplegg i 1997 og 1998. rådet. Utover dette ble det bare fanget en laksyngel på stasjon 3. I 1997 ble det til sammenligning bare fanget en årsyngel til 3.2 Materiale og metoder sammen mellom Eivindstad og Rygene. Tetthetl for laksyngel Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder ble 3,2 individer pr. 100 m2 i 1998. Til sammenligning var tett- på 7 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i 1998 (vedlegg hetl 0,1-0,4 individer i 1996-97 (figur 3.1), og økningen i 1998 B.l). På grunn av høy vannføring og driftsproblemer ved Ryg- må sees på som en positiv oppmuntring. ene kraftverk store deler av høsten ble ikke strekningen mellom Rygene og Helle undersøkt før i desember. Strekningen ovenfor På 1980- og 90-tallet har det vært oppvandring av laks med Rygene ble fisket i august som normalt. Stasjon 1-3 ligger mel- ukjent opprinnelse i Nidelva, men på grunn av dårlig vannkvali- lom Eivindstad og Rygene, og stasjon 4-7 mellom Rygene og tet i lang tid er det lite sannsynlig at elva har en egen sch/repro- Helle (figur 1.4). I tillegg ble det fisket på 3 stasjoner (stasjon duserende stamme lenger (Sættem & Boman 1985, Matzow 21-23) på tidligere lakseførende strekning mellom Bøylefoss og 1995, Simonsen 1995). I fiskeslusa ved Rygene dam passerte Eivinstad. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste det i årene 1992-97 i gjennomsnitt 133 laks og 34 sjøaure (D. millimeter i felt og deretter konservert og lagret for senere Matzow i Thorstad 1998). Årsaken til manglende reproduksjon aldersbestemmelse. synes å være forsuring, men også reguleringen påvirker i betydelig grad gytemulighetene, særlig på den 2,5 km lange strek- Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin ningen frå Rygene til Helle hvor minstevannføringen om vinte- (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. ren er lav (Simonsen 1995). Laks og sjøørret forhindres/forsinkes Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (>1+). også i oppvandringen på strekningen med minstevannføring opp Tettheten er beregnet som: til Rygene kraftverk, og i tillegg virker gassovermetning og trefiberutslipp negativt inn på oppvandringen (Thorstad et al. • Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- 1997). Også ovenfor Rygene er det stort sett begrensede gyte- omgangene for alle stasjonene samlet (tetthetl) muligheter (Simonsen 1995). • Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet2) I årene 1989-92 hadde Nedenes laksestyre en midlertidig konse- sjon for klekkeri i Nidelva. Det ble tatt stamfisk frå elva, men Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist i fiskens opprinnelse er uklar. 11990-92 ble det sått ut 10 000 -12 vedlegg B.1-B.3 som også oppgir standardavviket for tetthetl 000 yngel i hvert av årene i sideelver i vassdraget. Det foregår og tetthet2. ingen utsetting av laks eller ørret i vassdraget i dag.

30 - Nidelva (Arendalsvassdraget)

1= 8 20 - Stasjon 1-6 Stasjon 21-23

0. Laks Ørret Ørret .*! «n 'S 10- < Figur 3.1. Tetthetl pr. lOOm2 av laks og ørret i lakseførende del av Nidelva (sta- 0 - A_— A^A A^^j-L 0^£ * sjon 1-6) og tetthetl av ørret i Nidelva tir Tlf 1 T T mellom Bøylefoss og Eivindstad (stasjon 1996 1997 1998 1996 1997 1998 1996 1997 1998 21-23) i 1996-98.

33 100 1 \J\J NIDELVA LAKS (N = 32) 90 • 80 - * 70 l/l j|j 60 3 50 • z "* 40 - 30 - 20 10 • o .11-. 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150>160 Figur 3.2. Lengdefordeling av laks frå lakseførende del av Nidelva i august LENGDE (MM) 1998.

Laksungene varierte i lengde frå 48 til 117 mm (figur 3.2). Års- hatt vellykket rekruttering på enkelte områder ovenfor Eivind- yngelen var i gjennomsnitt 55 mm (tabell 3.1), og individet på stad i 1997 og 1998, og utbredelsen har økt noe sammenlignet 117 mm ble aldersbestemt til 1+ (to-somrig). med 1996.

Ørretungene som ble fanget i lakseførende del var frå 50 til 59 Tabell 3.1. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) mm. Dette var årsyngel med en gjennomsnittslengde på 53 mm for årsyngel av laks i ulike deler av Nidelva i 1996-98. N er (tabell 3.2). Mellom Bøylefoss og Eivindstad ble det i tillegg til antall undersøkte individer. årsyngel bare fanget et tre-årig individ (180 mm).

OKT 1996 AUG 1997 AUG 1998 Stasjon x±sd N x±sd N x±sd N Tabell 3.2. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Nidelva i 1996-98. N er 1-3 Eivindstad-Rygene . 0 53 1 55±5 31 antall undersøkte individer. 4-6(7) Rygene-Helle 84±8 3 - 0 - 0 1-6(7) Nidelva 84±8 3 53 1 55±5 31 OKT 1996 AUG 1997 AUG 1998 Stasjon x±sd N x±sd N x±sd N

1-3 Eivindstad- Ørret Rygene 0 54+5 5 53±4 6 Det ble ikke fanget eller observert ørretunger på strekningen mellom Ry gene og Helle i 1998. På strekningen mellom Eivind- 4-6(7) Rygene-Helle 79+2 2 0 0 stad og Rygene ble det fanget seks årsyngel på en av stasjonene, 1-6(7) Nidelva men ingen eldre ørret. Tetthet l for ørretyngel var følgelig lakseførende del 79±2 2 54±5 5 53+4 6 beskjedne 0,7 individer pr. 100 m2 (figur 3.1). Det er ingen endringer i tetthet sammenlignet med 1996 og 1997. Elva har 21-23 Bøylefoss- aldri hatt mye sjøørret, men noe går opp og gyter i et par side- Eivindstad 0 52±4 13 58±5 14 bekker nedstrøms Rygene.

Det ble gjennomført histologiske undersøkelsr av gjeller frå Andre arter ørret i 1997. Det ble påvist metallakkumulering i gjellene hos I 1998 ble det fanget 4 gjedde og 2 abbor ved elfisket. I 1997 all fisk, men bare i særskilt sparsomme mengder i epitelet ble det i tillegg fanget ål både på strekningen mellom Rygene (Kvellestad & Larsen 1999). En vet foreløpig ikke hvor stor en og Helle og mellom Eivindstad og Rygene. slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist med histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet.

Ovenfor lakseførende strekning mellom Bøylefoss og Eivind- stad ble det fanget 14 ørretyngel og en eldre ørret i 1998. Dette er det samme resultatet som i 1997. Tetthet l for ørretyngel og eldre ørretunger var henholdsvis 2,9 og 0,2 individer pr. 100 m2 (figur 3.1). Til tross for få registreringer viser det at ørret har

34 4 Zooplankton og bunndyr scutifer og Eudiaptomus gracilis samt vannloppen Bosmina longispina som dominerende arter. I løpet av de fire årene som Forfatter: B. Walseng, NINA det har vært tatt prøver ved stasjon l har dominansen av C. scu- Medarbeidere: T. Bongard, S.E. Sloreid og R. Stokker tifer økt på bekostning av de to andre artene. Det er kjent at C. scutifer er favorisert av kalking og at en økning i bestanden ofte 4.1 Innledning er registrert etter kalking (Eriksson et al. 1983, Hornstrom et al. Dyreplanktonet og litoralsamfunnet i Nesvatn, Nisser og Fyres- 1992, Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 1981). Under- vatn, samt bunndyr og litorale krepsdyr fra åtte stasjoner i Nid- søkelser har vist at arten bl a får nedsatt eggproduksjon ved lav elva nedstrøms Nisser, ble prøvetatt i 1998. Alle primærdata pH (Arvola et al. 1986). I august og oktober 1998 utgjorde arten finnes i vedlegg bak i rapporten. mer enn 90% av planktonet i Nesvatn.

Alle tre sjøene ble undersøkt i 1993 (Walseng et al 1994). Nesvatn Holopedium gibberum ble ikke påvist i 1998.1 juli 1993 utgjorde er deretter undersøkt årlig siden 1995, mens det fra Nisser fore- vannloppen 14% av planktonet, mens den de senere årene kun ligger prøver fra 1996, 1997 og 1998. Fyresvatn ble inkludert i er påvist fåtallig. H. gibberum er en kalkskyende art og en til- undersøkelsen fra og med 1997. bakegang kan settes i sammenheng med kalkingen av Nesvatn.

Krepsdyrprøver foreligger fra tre datoer (mai, august og oktober), Calanoiden Heterocope saliens er en annen art som også har mens bunndyrprøver er tatt i mai og oktober. gått tilbake siden 1993. Den utgjorde ca 1-2% de første årene mens den bare unntaksvis er blitt påvist i de kvalitative prøvene Fra de åtte stasjonene i Nidelva nedstrøms Nisser foreligger det de tre siste årene. prøver av litorale krepsdyr fra samtlige stasjoner og bunndyr- prøver fra seks stasjoner (stasjonene l, 2, 3, 4, 5 og 7). Syv av Blant hjuldyrene dominerte Kellicottia longispina sammen med stasjonene er lagt til stilleflytende partier av Nidelva med vege- Polyarthra dolichoptera. Sistnevnte ble riktignok ikke funnet i tasjon, hovedsakelig starr og snelle. Ved stasjon 3 (Flaten) går mai. Den er tidligere bare registrert fåtallig ved et besøk. Slekt- Nidelva noe striere og bunndyrprøven er tatt på fjell og grov- ningen P. euryptera er registrert som ny art etter kalking (Appel- steinet bunnsubstrat. Med hensyn til metodikk henvises til tid- berg 1995). Denne er også sett på som indikatorar! ved eutrofie- ligere rapport (Hindar et al 1997). ring. Conochilus unicornis Ihippocrepes, som dominerte Nes- vatn i 1996 og 1997, forekom fåtallig i 1998. Denne ernærer seg Fra Nisser, Fyresvatn og Nesvatn foreligger det tilsammen 216 på detritus og bakterier og en økning av heterotrofe bakterier er planktonprøver hvorav 198 er kvantitative prøver (141 Schindler), påvist etter kalking (Scheider & Dillon 1976). Det er mulig at mens 18 prøver består av kvalitative hovtrekk. Fra Nisser, arten var spesielt favorisert de første årene etter kalking. Fyresvatn, Nesvatn og Nidelva nedstrøms Nisser foreligger tilsammen 33 litorale krepsdyrprøver. Det ble tatt 12 bunndyrprøver. 4.2 Planktoniske krepsdyr Plankton i Nesvatn 1995-98 Nesvatn 100% Planktonsamfunnet i Nesvatn i 1998 bestod av tre arter vannlop- Andre per og fire arter hoppekreps. Begge de to store rovformene, D C. scutifer Bythotrephes longimanus og Leptodora kindti ble funnet. L. • E. gracilis kindti ble registrert som ny art i 1996, og dette ble den gang sett 80% B. longispina i sammenheng med en bedring av vannkvaliteten. Ceriodaphnia quadmngula, som ble funnet i 1996, er ikke registrert siden. Dette er en art som både er registrert som ny art etter kalking (Hornstrom et al 1992, Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 60% 1991), og som en art som har økt i antall (Alenas 1986, Hultberg & Andersson 1982). 40% Hoppekrepsen Mixodiaptomus laciniatus ble registrert for tredje året på rad, men den opptrer fortsatt i lite antall. M. laciniatus har hele tiden vært dominerende calanoide i Nisser. Den er beskrevet som en kaldtvannsform (Ekman 1922), men er også 20% funnet i lavereliggende områder bl a i Sandvatnet på heia rett vest for Nisser (Walseng & Halvorsen 1988). Av tilsammen 157 funn er syv gjort ved pH lavere enn 5,0. Det fins eksempler på at M. laciniatus har økt i antall etter kalking i høyereliggende 1996 1998 lokaliteter, noe som blir satt i sammenheng med at økte mengder kalsium og magnesium var vitalt for bestanden (Lindstrom 1992). Arten viste tegn på forsuringsskader i lokaliteter med lav Figur 4.1. Planktonets sammensetning i Nesvatn i perioden 1995 til pH innen samme område. 1998.

Sammensetningen av planktonet i Nesvatn er i hovedsak den samme som i 1995 (figur 4.1), dvs med hoppekrepsene Cyclops

35 Tettheten av vannlopper og hoppekreps har økt noe de to siste 4.3 Litorale krepsdyr årene (figur 4.2). 11995 og 1996 ble det aldri registrert tettheter Krepsdyrfaunaen er registrert i Nidelva (st 1-8) og i strandsonen på mer enn 10 000 ind/m3.1 mai 1998 var det mer enn 25 000 til Nisser, Fyresvatn og Nesvatn. Med unntak av de store regu- ind/m3. Hjuldyrene synes å ha økt i antall etter kalkingen av lerte vannene, samt stasjonene 4 og 8 i Nidelva, er artsantallet vannet i 1995. I 1998 ble det registrert små tettheter i mai og forholdsvis høyt, dvs mer enn 20 arter. Flest arter (30 arter) ble oktober, mens det i august ble registrert den største tettheten registrert ved stasjon l oppstrøms Rygene. Det ble gjennomgå- noen sinne (ca 23 000 ind/m3). ende registrert noe færre arter i 1998 enn i 1997, og det ble ikke registrert noen nye arter.

Ceriodaphnia megops, som ble funnet ved den nederste stasjonen i 1997, og som dengang var ny for denne delen av landet, ble Nesvatn 1995-98 ikke funnet i 1998. Alona karelica, som ble funnet ved tre sta- 30000 n sjoner (st l, st 5 og st 6) i 1997, ble funnet ved stasjon l også i H hjuldyr 1998. Det foreligger tilsammen 10 registreringer av arten i D krepsdyr 1998 25000 - 1 Norge. I Sør-Norge er den kun funnet i Dokka (Halvorsen 1980), Hivjuåni (Walseng 1991) og i en fangdam på Østlandet (Stokker et al 1999). Det foreligger også flere funn fra Finnmark. Alle 20000 - 1996 1997 funnene er gjort i lokaliteter med pH > 5,5 og med ledningsevne høyere enn l mS/m.

15000 - r-| 4.4 Bunndyr I 1998 dominerte døgnfluene ved alle stasjoner med unntak av den øverste stasjonen ved Tjønnefoss, der gruppen var vanlig 10000 - 1995 -, forekommende. I motsetning til tidligere år dominerte døgnflu- ene også i prøver fra forsommeren. Fram til og med 1997 er 5000 - høye døgnfluetettheter registrert i høstprøvene ved stasjonene l J og 2.11997 var det også høy tetthet av døgnfluer ved stasjon 5, dvs Nidelva før samløp med Jønna. 0 - ,. J l • jul aug okt jun aug okt jun aug okt mai aug okt Vårfluer har forekommet i relativt høye tettheter ved de fire nederste stasjonene. I 1998 var stasjonen ved Tjønnefoss den Figur 4.2. Tetthet av krepsdyr og hjuldyr i Nesvatn i perioden 1995 eneste lokaliteten der gruppen ikke dominerte ved minst ett av til 1998. besøkene.

Steinfluer var vanligere ved samtlige stasjoner i 1998 sammen- Nisser lignet med 1997. En generell økning av døgn- og steinfluer i Pra 1993 og fram til 1997 ble det registrert en økning av B. slutten av mai sammenlignet med årene før har sannsynligvis longispina, som i 1997 utgjorde nærmere halvparten av antall sammenheng med at tidligere år ble første innsamling gjort i individer funnet i 1998. C. scutifer dominerte fortsatt og den ut- midten av juni, på et tidspunkt da mange av artene har klekket. gjorde i størrelsesorden 30-40% av individene, mens Mixodiap- tomus laciniatus har utgjort ca 10% av individene. Det ble regi- Fjærmygg har hele tiden vært dominerende bunndyrgruppe ved strert en økning i 1998 da den gjennom hele sesongen utgjorde i alle stasjoner, så også i 1998. størrelsesorden 25-40% av individene. Buksvømmere og ryggsvømmere forekom i lavere tettheter i Det ble i 1998 registrert tettheter på ca 5000 ind/m3 eller noe i 1998 sammenlignet med tidligere år. Dersom dette er en ten- underkant, hvilket er noe høyere enn i årene forut, men samtidig dens som fortsetter de neste årene kan det være nærliggende å betraktelig lavere enn i Nesvatn. sette dette i sammenheng med økt fiskepredasjon. Det er kjent fra litteraturen at vannlegene er en gruppe som er svært følsom Blant hjuldyrene dominerte K. longispina og og C. unicornis/ for fiskepredasjon (Evans 1989, Svensson et al 1995). Spesielt hippocrepis ved alle tre besøk. høye tettheter av teger i 1996 og 1997 kan muligens settes i sammenheng med økt næringstilgang som følge av kalking Fyresvatn (Henriksen & Oscarsonl984). I Fyresvatn er situasjonen i hovedtrekk den samme som i 1993 og 1997 dvs med dominans av C. scutifer, E. gmcilis og B. Det er ikke funnet snegl siden 1996 da det ble funnet et individ longispina. Nye arter i 1997 i forhold til 1993 var Leptodora ved stasjon l. Muslinger, som også er sjeldne i sterkt sure loka- kindti og M. laciniatus. L. kindti ble også funnet i 1998, mens liteter, er fortsatt vanligst ved stasjon 4. M. laciniatus ikke ble påvist. Heptagenia sulphurea var dominerende døgnflue ved stasjone- Blant hjuldyrene dominerte K. longispina ved alle tre besøk. ne l, 4 og 5, mens Leptophlebia vespertina dominerte ved stasjonene 3 og 7. Ved stasjon 2 (Blakstad) var det høye tettheter av begge arter. Døgnfluefaunaen i de nedre deler av vassdraget hadde fram til 1996 et betydelig innslag av Cloeon dipterum. I

36 1997 ble det imidlertid kun funnet er par individer av arten ved Den arealmessige dekningen av krypsivbestandene ved Haug- stasjon 2, mens den ikke ble registrert i det hele tatt i 1998. sjåsundet er ubetydelig endret i overvåkingsperioden 1996-98, Siphlonurus alternatus, som ble registrert i 1997, ble ikke fun- og det ser ut til at de store krypsivbestandene her er kommet for net i 1998. Sammen med C. dipterum indikerer artene en mode- å bli. Ved Øy i Åmli er krypsivbestandene gått noe tilbake; i rat forsuringsskadet fauna. Det er vanskelig å gi noen god for- 1996-97 nådde bestandene opp til overflaten i et belte langs klaring på at de uteble i 1998, fordi en bedring i vannkvaliteten vestsida. 11998 var disse overflatemattene borte. burde favorisert forsuringsfølsomme arter. Ved Åmli kraftverk (Åmlifossen) ble det i 1997 anlagt en bade- Steinfluene Siphonoperla burmeisteri, Amphinemura borealis plass i bukt på vestsiden nedstrøms fossen. Den tette krypsiv- og Leuctrafusca var nye arter i 1998. Førstnevnte er karakteri- vegetasjonen samt mudder ble fjernet, og det ble lagt på sand. sert som den mest forsuringstolerante, mens de to siste er vanlige Etter ett år er bukta i ferd med å gro igjen av pionérvegetasjon ned mot pH 5,0 (Raddum & Fjellheim 1984). Et fåtall individer av blærerot-arter og meget vitale rosetter og nye årsskudd av av S. burmeisteri ble funnet ved den nederste stasjonen mens ett krypsiv. Gruntområdet i bukta må trolig jevnlig opprenskes hvis individ av L. fusca ble registrert ved den øverste stasjonen. det ikke skal gro igjen med krypsiv og mudder. De vitale, nyeta- blerte plantene nedstrøms kraftverket indikerer at substrat og Vårfluer ble artsbestemt for første gang og det ble tilsammen hydrologi betyr mer for krypsivplantene her enn variasjon i registrert minst 14 arter. Av disse er syv arter nettspinnende, vannkvalitet (før/etter kalking). hvorav fem arter ble registrert ved Flaten (stasjon 3). Dette har sin naturlige forklaring i at elva går relativt stri her sammenlig- Hyggihet av de ulike arter er vist i tabell 5.1. De forsuringsføl- net med de øvrige stasjonene. Stasjon 4 nedstrøms Åmli hadde somme artene tusenblad (Myriophyllum alterniflorum) og stor- tre arter nettspinnende vårfluer, dette til tross for at stasjonen blærerot (Utricularia vulgaris) hadde flere steder økt forekomst ligger i en utvidelse av elva med minimal strøm. Ved de øvrige i 1998, og disse artene fortsetter dermed framveksten frå 1997. stasjonene dominertre husbyggende vårfluer med Limnephilus- Bl.a. ble det registrert en betydelig økning av sistnevnte ved artene, L. rhombicus og L. stigma, som de to vanligste. Størst Haugsjåsundet. Disse endringene kan sees på som en begynnende tettheter av disse artene ble registrert ved de to nederste stasjon- re-etablering, som trolig skyldes en naturlig, forbedret vannkva- ene samt ved stasjonen nedstrøms Åmli. litet de siste 3-4 årene, kombinert med kalkingen de siste 2 årene. Vi har dessverre ikke sammenliknbare referanselokaliteter, og har dermed ikke indikasjoner på hvorvidt denne framveksten 5 Makrovegetasjon ville vært like omfattende uten kalkingen i Arendalsvassdraget. 5.3. Hurtigstrømmende partier Forfatter: T.E. Brandrud, NIVÅ Mosevegetasjonen er karakterisert av bekketvebladmose >(Scap- ania undulata; forsuringstolerant) og elvetrappemose (Nardia 5.1 Metoder compressu\ forsuringsfoegunstiget/acidofil), bortsett frå side- Standard metodikk for vegetasjonsovervåking er benyttet, her- vassdraget Gjøv (m/ Nesvatn), der elva er helt dominert av den under registrering av vannplanter (karplanter, kransalger og sistnevnte arten (figur 5.2). Sammensetningen av mosefloraen vannrrioser) etter en semikvantitativ skala, samt populasjons- har forandret seg lite i perioden 1996-98. En viss endring er prøver av krypsiv og vannmoser. registrert i Heimdøla (kalket sidevassdrag frå Gautefall), her er elvetrappemose lite vital og ser ut til å være på en viss tilbake- 5.2 Stilleflytende strekninger gang. Den forsuringsfølsomme arten rødmesigdmose (Blindia Det er registrert svært få vegetasjonsendringer av betydning acuta) ble registrert som ny her og ved Myråsen (brua S for etter kalking. Krypsivvegetasjonen hadde samme arealdekning i Åmli) i 1998. 1998 som i 1996-97, og plantenes vitalitet var lite endret. Års- veksten i hele overvåkingsperioden (1996-98) har vært moderat (figur 5.1). Dette kan tas som en indikasjon på at kalkingen så langt ikke har ført til noen vekststimulering av de omfattende krypsivbestandene i vassdraget.

Lengst årsskudd av krypsiv er målt ved Haugsjåsundet og Åmli- fossen (figur 5.1), som er områder rett nedstrøms kraftverk, i første tilfellet med betydelig tilgroing og problemvekst av krypsiv. Forskjellene i vekst og vitalitet er imidlertid små i forhold til områder med liten vegetasjonsdekning. Dette indikerer at en nokså lik vannkvalitet og et nokså likt substrat gir nokså lik vekst i forskjellige deler av vassdraget, mens dybdeforhold, hydrologi og isforhold gir ulike muligheter for massiv etablering og langvarig vekst. Årsveksten er omtrent den samme som er registrert i tilsvarende (problemvekst)områder i Mandalsvass- draget (se egen årsrapp.), men skuddsystemene er generelt noe kraftigere i Mandalsvassdraget.

37 krypsiv i Arendalsvassdr.; lengde av årsskudd

Figur 5.1. Vekst og vitalitet av krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) på lokaliteter med stor arealdekning (Haugsjåsundet og Øy) og liten arealdekning av krypsiv i Arendalssvass- Heimdøla Haugsjåsundet Øy i Åmli Åmlifossen Myråsen draget i 1996 (før kalking) og 1997 (et snaut år etter oppkalking av Nisser).

vannmoser; dominerende arter i Arendalsvassdr.

c l ofloj. •D E O» i/i O

38 Tabell 5.1. Vannvegetasjon på 7 overvåkingsstasjoner (fet stil) og enkelte andre stasjoner i Arendalsvassdraget i 1998. Nidelvastasjoner: STR: Straumen/Straumebukti v/ Vråvatn, HYL: Haukerhyl nedstrøms kraftverk ved utløp Nisser, HØG: rett nedstr. Høgfoss kraftstasjon. HAU: Haugsjåsundet, ØYI: Øy i Åmli, ÅML: Åmlifossen, MYR: bro v/ Myråsen mellom Sigridnes og Åmli. Sidevassdrag: HEI: Heimdøl 0 for Treungen (mot Gautefall), GJØ: Oland i Gjøvdal. Hyppigheten av artene er angitt etter følgende skala: 1: sjelden (< 5 forekomster), 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende på store deler av lokaliteten. Viktigste arter uthevet.

S H H H 0 Å M B H G T Y 0 A Y M Y 0 E J R L G U I L R Y I 0

KORTSKUDDSPLANTER Mykt brasmegras Isoetes echinospora 2 3 2 2 2 - 2 1 - - Stivt brasmegras Isoetes lacustris 2 ------3 - - Tjønngras Littorella uniflora 3 ------3 - - Botnegras Lobelia dortmanna 3 2 3 3 4 3(4) 3 4 - 2 Evjesoleie Ranunculm reptans - 3 - 1 - 2(1) - 2 - - LANGSKUDDSPLANTER Krypsiv Junc.supinus=bulbosus 4 3 4 5 5 4 3 4 3 3 Tusenblad Myriophyllum alterniflorum 3 - - - - 1 2(-) - - - Gyttjeblærerot Utricularia intermedia - - 3 2 3 4 2 4 2 - Småblærerot Utricularia minor - - 2 2 1 3(2) - 2 3 - Storblærerot Utricularia vulgaris 2 - 2 3(-) 2 4(3) 2(-) 2 - - FLYTEBLADSPLANTER FYYTEBLADSparganium angmtifolium 1 - - 2 3 1 1 - - 2 Småpiggknopp Sparganium natans - - 3 2(1) ------VANNMOSER Rødmesigdmose Blindia acuta ------K-) - l(-) - Dymose Gymnocolea inflata ------1 2 Mattehutre Marsupella emarginata - - - - - 1 - - - 3 Elvetrappemose Nardia compressa - - - - - 4 5 - 2(3) 5 Bjørnemose Polytrichum commune - - 1 2 - - - 1 - - Bekketvebladmose Scapania undulat a - 2 2 - - 4 4 - 3 2 Horntorvmose Sphagnum. auriculatum ------1 - DIVERSITET (ant. karplanter) 9 5 7 9 7 10 9 10 6 6 DIVERSITET (ant. karpl.+moser) 10 6 9 10 7 13 12 11 11 10

Arter kun registrert på 1 stasjon: småvasshår Call palustris (lok. HYL: 3), jl\A nøkkerose Nuphar lutea (lok. BØY:1), vanlig tjønnaks Potamogeton natans (lok. STR: 2), vran gklomose Drepanocladus exannulatus (lok.STR: 2).

39 6 Begroing bakterien Stigonema mammillosum hadde stor forekomst ved Haugsjåsundet i såvel 1996 som 1998, figur 6.1 (nederst). Forfatter: E.-A. Lindstrøm, NIVA Medarbeidere: R. Romstad.NIVA og A. Furnes, Bot. inst., UiB Kiselalger. Kiselalgesamfunnet var som i 1996 preget av forsuringsbegunstigede arter, og bortsett fra ved Sigridnes var det ikke 6.1 Materiale og metoder spesielt artsfattig. Dette skiller Arendalsvassdraget fra andre Prøver av begroingssamfunnet ble samlet ved en befaring i forsurede vassdrag, som ofte fremstår med et svært artsfattig vassdraget 4.-5. september 1998. Stasjonsplasseringen er den kiselalgesamfunn. I figur 6.2 er pH beregnet på grunnlag av samme som for makrovegetasjon. Metodikk for innsamling og kiselalgesamfunnet (Stevenson et al. 1991). I følge beregninge- bearbeiding er utført i henhold til standardiserte metoder. Ved ne var pH mellom 5,3 og 5,4 på de fire undersøkte lokalitetene. prøvetaking angis elveleiets prosentvise dekning av makrosko- At kiselalgesamfunnet på Sigridnes tilsier relativt sett høy pH i pisk synlige begroingselementer. Det innsamlede materiale ana- forhold til stasjonene oppstrøms i vassdraget, skyldes fullsten- lyseres i lupe/mikroskop og organismene identifiseres så langt dig dominans av Tabellaria flocculosa (91 %) ved Sigridnes. mulig. Organismer som vokser blant/på de makroskopiske be- Beregnet pH er fremdeles lavere enn middelverdi for kjemisk groingselementene angis med; x=observert, xx=vanlig, xxx=hyp- målt pH på kalkede stasjoner. Det er trolig et resultat av at vann- pig. Det tas separate kiselalgeprøver. Disse prepareres for opp- kvaliteten er noe ustabil. telling av kiselalgeskall og prosentvis forekomst av de ulike arter regnes ut på grunnlag av minst 350 talte skall. Arbeidet er kon- Annet. Det er observert to "fenomener" som ser ut til å opptre på sentrert om fastsittende alger. Kiselalgesamfunnet omtales for lokaliteter nedstrøms kalking. Det etablerer seg en "algefiltmatte" seg ved presentasjon av resultatene. (Kiselalgeprøver frå 2 loka- (angitt som CYAN 003 i vedlegg Dl). Denne består av rester av liteter, Gjøv og Åmli, er ved en feiltakelse ikke bearbeidet). alger og organisk materiale bundet sammen av tynne trådformede cyanobakterier. I Arendalsvassdraget var det bare Haukerhyl 6.2 Resultater som hadde stor forekomst av denne algefiltmatten. Det andre Resultatene av de generelle begroingsobservasjonene er vist i "fenomenet" er utvikling av unormalt kraftige cellevegger og vedlegg Dl, prosentvis forekomst av kiselalger i vedlegg D2. avleiringer av jernholdig materiale på trådformede grønnalger. Etter to år med overvåking av begroingssamfunnet i Arendals- Det er særlig arter innen slekten Microspora og Hormidium vassdraget (1996 og 1998) er det i ferd med å avtegne seg et (Klebsormidium) som får disse veggene. Ved Haugsjåsundet ble bilde av noe av det som skjer i begroingssamfunnet ved kalking. det observert slike tråder i 1998. På grunn av at det vanligvis opptrer store variasjoner fra år til år i forsurede vassdag, bl.a. i mengdemessige forhold, hadde obser- vasjonene vært mer utsagnskraftige dersom de hadde vært årlige.

Artsmangfold. Det har ikke skjedd store endringer i artsmangfold. På alle lokaliteter er mangfold av de mest artsrike hoved- gruppene, cyanobakterier (tidligere kalt blågrønnalger), grøn- nalger og kiselalger som forventet i næringsfattige og noe sure vassdrag, se vedlegg Dl og D2.

Mengdemessige forhold. To år er for lite til å si noe sikkert, men det kan se ut til at det bare har vært mindre endringer i mengdemessig forekomst av begroing fra 1996 til 1998. Det er i så fall forskjellig fra en del andre forsurede vassdrag, som bl.a. kan ha betydelige variasjoner i dekningsprosent av trådformede grønn- alger fra år til år. Arendalsvassdraget er fremdeles sterkt preget av massiv algevekst. Det gjelder særlig stasjonene Gjøv (sideelva Gjøva), Åmlifoss (nedstrøms kraftverk) og Sigridnes (nedstrøms bru). Her dekker forsuringsbegunstigede alger, den trådformede grønnalgen Zygogonium 003, rødalgen Batrachospermum keratophytum og blågrønnalgen Scytonema mirabile, det meste av elveleiet, se figur 6.1 (øverst).

Artssammensetning. Det ble bare registrert små endringer i artssammensetning siden 1996. Det var fremdeles stor forekomst av forsuringsbegunstigede og forsuringstolerante arter i midtre/ nedre deler av vassdraget, på de stasjonene som også hadde størst mengdemessig forekomst av alger, figur BB1 (øverst). Ved Haukerhyl så den forsuringsbegunstigde Zygogonium 003 ut til å ha forsvunnet i 1998. Svakt forsurinsømfintlige arter hadde, som i 1996, en viss forekomst i hele vassdraget. Det var tendens til størst forekomst av disse i øvre deler, figur 6.1 (nederst). Ved Haugsjåsundet så forsuringsfølsomme arter ut til å ha fått økt forekomst i 1998. Den noe forsuringsfølsomme cyano-

40 iZygogonium 003 (17-21 ;i) • Batrachospermum keratophytum HScytonemamirabile

96 98 96 98 96 98 96 98 96 98

BStigonema mamillosum BBulbochaetesp. ØHormidium rivulare

30-40 % 10

•l 6- Figur 6.1. Dekningsprosent av tre I 4- forsuringsbegunstigede (øverst) og tre 35 2- svakt forsuringsømfintlige (nederst) O II alger i Arendalsvassdraget i september 96 98 96 98 96 98 96 98 96 98 96 98 1996 og 1998.

pH -1998

Heimdøla Haukehyl Haugsjåsundet Sigridnes

Figur 6.2. pH beregnet på grunnlag av prosentvis forekomst av kiselalger i Arendalsvassdraget i september 1998.

kalking. 11997 ble det til sammenligning bare fanget en årsyngel 7 Samlet vurdering mellom Eivindstad og Rygene.

Forfatter: A. Hindar, NIVA Det b le ikke fanget eller observert ørretunger på strekningen Medarbeidere: Øvrige forfattere. mellom Rygene og Helle i 1998. Mellom Eivindstad og Rygene er det fortsatt bare sporadisk forekomst av ørret, og det er ingen 7.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse endringer i tetthet sammenlignet med 1996 og 1997. Ørret har Vannkjemi derimot hatt vellykket rekruttering på enkelte områder ovenfor Vannkvaliteten bygges sakte, men sikkert, opp i hovedvassdra- Eivindstad i 1997 og 1998, og utbredelsen har økt noe sammen- get. Det ser ut til at nedre grense for pH ved Rygene på den ana- lignet med 1996. drome strekningen nå er hevet til 5.7. Bufferkapasiteten er imidlertid liten, dosering er ikke kommet igang og vassdraget er Vannkvaliteten er fortsatt marginal med hensyn til å sikre en sterkt regulert. Dette påvirker vannkvalitet og hydrologi. Det er god reproduksjon av laksefisk i nedre del av Nidelva. Men flere derfor fare for gjennombrudd av dårlig vannkvalitet nedover i andre forhold vil også være begrensende, og vassdragets poten- Nidelva. De målte konsentrasjonene av aluminium antas å være siale for lakseproduksjon vil i løpet av 1999 bli utredet nærmere. kritisk for laksesmolt. Med unntak av de nye artene som kom inn allerede i 1996, er det fortsatt små endringer i planktonet i Nisser og Nesvatn. Det ble ikke registrert laksunger mellom Rygene og Helle ved Krepsdyr og bunndyrfaunaen i Nidelva er fortsatt forsurings- elfiske i 1998. Laks har derimot passert Rygene og vandret opp skadet og det er særlig ved stasjonene nedstrøms Nisser at arts- til gyteplassene ved Eivindstad hvor det lokalt var moderat høy sammensetningen av krepsdyrfaunaen bærer preg av dette. tetthet av laksyngel i 1998 (21 individer pr. 100 m2 på stasjon 1). I tillegg ble det også påvist en ett-årig laksunge i det samme Økt forekomst av enkelte forsuringsfølsomme makrovegeta- området, og dette er de første positive signaler om en bedring i sjonsarter kan indikere en begynnende re-etablering som følge vannkvaliteten også i den anadrome delen av vassdraget etter av den markerte vannkvalitetsforbedringen de seineste årene

41 (kombinasjon av naturlig forbedring + kalking). Krypsivets 8 Referanser vekst og vitalitet viser høy grad av likhet før og etter kalking av Nisser, noe som indikerer at kalkingen har en ubetydelig vekst- Alenas, I. 1986. Kalkningsprosjektet Harskogen 1976-86. - stimulerende effekt på krypsivet i vassdraget. Mosevegetasjonen Swedish Environm. Res. Inst., B 846. på hurtigstrømmende partier oppviser også ubetydelige endringer 1996-98. Appelberg, M. 1995. Liming strategies and effects: the Lake Gyslattasjon case study. -1 Henriksen, L. & Brodin, Y.W., red. Det har ikke skjedd store endringer i begroingens artsmangfold Liming of acidified surface waters. A Swedish synthesis., eller mengdemessige forekomst etter kalking. Vassdraget er Springer Verlag, Berlin, s. 353-362. fremdeles sterkt preget av massiv vekst av forsuringsbegunstigede alger. Det gjelder særlig nedre deler. Svakt forsuringsøm- Arvola, L., Salonen, K., Bergstrom, L, Heinanen, A. & Ojala, A. fintlige arter har en viss forekomst i vassdragets øvre deler og 1986. Effects of experimental acidification on phyto-, bacterio- hadde større forekomst ved Haugsjåsundet i 1998 enn i 1996. and zooplankton in enclosures of a highly humic lake. - Int. Ved Haukerhyl var det etablert en karakteristisk "algefiltmatte" Revue ges. Hydrobiol. 71: 737-758. og unormalt kraftige cellevegger med avleiringer av jernholdig materiale på visse trådformede grønnalger ble observert ved Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och oring - syn- Haugsjåsundet. punkter och rekommendationer. - Information från Sotvattens- laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s. 7.2 Vurdering av kalkingen Opptrappingen av kalkingen går som planlagt, ikke minst fordi Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & vannkvalitetsutviklingen i Nisser etter første gangs kalking var Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with bedre enn forventet. Kalkingen av Fyresvatn ble dermed forsert, special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. og kalkingen har gitt omlag samme vannkvalitet som i Nisser. Tiden er nå inne til å ta standpunkt til om kalkdosering skal set- DNMI 1999. Nedbørhøyder for 1998 fra meteorologisk stasjon tes igang i hovedvassdraget. Dette vil være helt nødvendig for a) Tveitsund, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteo- å unngå episodisk gjennombrudd av dårlig vannkvalitet i store rologiske institutt, Oslo. deler av hovedelva og b) å bygge opp vannkvaliteten på anadrom strekning til et høyere nivå med pH mellom 6.0 og 6.4 (DN's Ekman, S. 1922. Djurvarldens utbredningshistoria på skandina- vannkvalitetskrav for laks). Det skal i 1999 utarbeides en plan viska halvon. - Stockholm, 614 s. for videre kalking, og planen skal være basert på en vurdering av potensialet for lakseproduksjon. Eriksson, R, Hornstrom, E., Mossberg, P. & Nyberg, P. 1983. Ecological effects of lime treatment of acidified lakes and rivers in Sweden. - Hydrobiologia 101: 145-164.

Evans, R.A. 1989. Response of limnetic insect populations of two acidic, fishless lakes to liming and brook trout (Salvelinus fontinalis). - Can. J. Fish. Aquat. Sei. 46"342-351.

Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 1981. Kalkning av sjo- ar og vattendrag. - Information från Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm (1981) 4: 1-201.

Halvorsen, G. 1980. Planktoniske og litorale krepsdyr innenfor vassdragene Etna og Dokka. - Kontaktutv. vassdragsreg., Univ. Oslo, Rapp. 11: 1-95.

Henriksen, L. & Oscarson, H.G. 1984. Lime influence on ma- cro-invertebrate zooplankton predators. - Rep. Inst. Freshwat. Res., Drottningholm 61: 93-103.

Hindar, A. 1989. Prosjektering av kalkingstiltak i Nisser og Arendalsvassdraget. O-89164, NIVA. Kalking av surt vann, rapport 8/89. 28 s.

Hindar, A., Walseng, B., Lindstrøm, E.-A., Brandrud, T.E., Larsen, B.M. & Skiple, A. 1997. Arendalsvassdraget. - s. 28-41 i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1996. DN-notat 1997-1.

Hornstrom, E., Ekstram, C. & Andersson, P. 1992. 10 Mellansvenska sjøar, kalkningseffekter på plankton och vatten- kemi. - Statens naturvårddsverk, Rapport 4048. s.

42 Hultberg, H. & Andersson, LB. 1982. Liming of acidified lakes: Walseng, B. & Halvorsen, G. 1991. Verneplan IV. induced long-term changes. - Water, Air, and Soil Pollut. 18: Ferskvannsbefaringer i 5 vassdrag i Oppland og Buskerud. - 311-331. NINA Utredning 22: 1-35.

Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk undersøking Walseng, B., Halvorsen, G., Sporsheim, P. & Sloreid, S.E. 1994. av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i Nidelva - undersøkelser før kalking. Krepsdyr og bunndyrun- lakseførende vassdrag. - NINA Fagrapport [I manus]. dersøkelser - Kalking i vann og vassdrag. Overvaking av større prosjekter 1993. DN-Notat 1995-2, s. 129-136. Lindstrom, T. 1992. Zooplankton på Fulufjallet 1976-91. - Information från Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm (1992) 2: 35-68.

Matzow, D. 1995. Ry gene kraftverk i Nidelva, Aust-Agder. Vurdering av gassovermetning, minstevannføring og fisketrapp. - Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen. Notat 1- 1995. 16 s.

Raddum, G. & Fjellheim, A. 1984. Acidification and early war- ning organisms in freshwater in Western Norway. - Verh. Internat. Verein. Limnol. 22: 1973-1980.

Simonsen, J.H. 1995. Nidelva. Fiskebiologiske undersøkelser 1993-1994 og 1989-1990. - Rapport. 60 s.

Stevenson, A.C., Juggins, S., Birks, H.J.B., Anderson, D.S., Battarbee, R.W., Berge, F, Davis, R.B., Flower, R.J., Haworth, E.Y., Jones, V.J., Kingston; J.C., Kreiser, A.M., Line, J.M., Munro, M.A.R. & Renberg, L, 1991. The Surface Waters Acidification Project Paleolimnology Programme: Modren Diatom/Lake-Water Chemistry Data-Set. Ensis, London.

Stokker, R., Walseng, B., Braskerad, B., Brittain, J., Dolmen, D. & Sloreid, S.E. 1999. Artsmangfold i to syv år gamlr fangdam- mer i Haldenvassdraget med forskjeller i vannkvalitet. - NINA Fagrapport 034: 1-48.

Svensson, J.-E., Henrikson, L., Larsson, S. & Wilander, A. 1995. Liming strategies and effects: The lake Gårdsjon case study. -1 Henrikson, L. & Brodin, Y.W., red. Liming of acidified surface waters. A Swedish synthesis., Springer Verlag, Berlin, s. 309-325.

Sættem, L.M. og Boman, E. 1985. Tilslamming av Nidelva og Rore på grunn av kanaliseringsarbeider ved utvidelse av Evenstad kraftstasjon 1983. Rapport nr. 3. Fiskeribiologiske studier i nedre del av Nidelvassdraget i tidsrommet 18.august 1983 til ll.mai 1984. Oppfølgende undersøkelser av fysiske, kjemiske og bakteriologiske forhold. - Fylkesmannen i Aust- Agder, Miljøvernavdelingen. 74 s.

Thorstad, E.B., Kroglund, F., Økland, F. & Heggberget T.G. 1997. Vurdering av luftovermetning, trefiberutslipp og oppvandring av laks ved Rygene kraftverk i Nidelva, Aust-Agder. - NINA Oppdragsmelding 494: 1-36.

Thorstad, E.B. 1998. Vandring hos laks og sjøørret ved Rygene kraftverk i Nidelva, Aust-Agder - telemetriundersøkelser 1997. - NINA. Foreløpig rapport.

Walseng, B. & Halvorsen, G. 1988. Krepsdyrundersøkelser i forbindelse med byggingen av Napetjern kraftverk. - Økoforsk Utredning 1988, 15: 1-41.

43 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 1998

Stasjon Nr. Dato Dyp PH Ca Alk ALK-E RA1 ILA1 LAI TOC Kond Mg Nå K Cl SO4 NO3 TOTN TOTP ANC mg/1 mmol/l |Liekv/l Hg/1 Hg/1 Hg/1 mg/1 mS/m mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 |ig/l Hg/1 Hg/1 pek\/l

Rygene 1 19/01/98 6,33 1,38 0,051 22 101 69 32 3,6 2,04 0,28 ,37 0,23 2,2 3,1 220 370 3 15 Rygene 1 16/02/98 5,97 1,39 0,047 18 81 67 14 2,4 1,61 0,22 ,03 0,16 1,5 2,8 195 305 2 22 Rygene 1 26/02/98 5,80 1,34 0,045 15 74 56 18 2,5 1,61 0,21 ,07 0,17 1,5 2,6 180 290 2 26 Rygene 1 02/04/98 5,82 1,44 0,046 16 77 53 24 2,4 1,74 0,24 ,19 0,21 1,7 2,7 205 310 2 30 Rygene 1 15/04/98 5,94 1,59 0,051 22 72 68 4 2,9 2,04 0,32 ,39 0,28 2,0 3,0 255 380 4 36 Rygene 1 30/04/98 5,79 1,45 0,047 18 87 67 20 3,7 2,09 0,29 ,55 0,26 2,4 3,2 225 360 3 20 Rygene 1 15/05/98 5,70 ,38 0,045 15 94 64 30 3,3 1,96 0,26 1,41 0,22 2,1 3,0 210 345 2 21 Rygene 1 03/06/98 5,97 ,34 0,051 22 56 46 10 2,7 1,69 0,25 1,13 0,21 1,7 2,7 175 295 3 25 Rygene 1 16/06/98 6,03 ,42 0,054 25 52 44 8 2,7 1,76 0,27 1,30 0,25 2,2 2,9 165 345 10 22 Rygene 1 15/07/98 5,93 ,44 0,054 25 59 52 7 3,6 1,80 0,26 1,30 0,26 1,8 2,7 185 385 9 36 Rygene 1 14/08/98 5,89 ,30 0,052 23 57 41 16 3,0 1,60 0,21 0,98 0,20 1,4 2,5 127 290 4 29 Rygene 1 13/09/98 5,96 ,37 0,050 21 68 56 12 3,6 1,72 0,24 1,08 0,21 1,5 2,5 160 330 5 35 Rygene 1 15/10/98 5,87 ,32 0,045 15 82 67 15 3,3 1,68 0,23 1,08 0,24 1,6 2,6 160 330 3 27 Rygene 1 16/11/98 5,80 ,34 0,045 15 106 75 31 3,4 1,92 0,26 1,31 0,26 2,0 2,7 185 355 3 26 Rygene 1 15/12/98 6,00 ,33 0,048 19 76 59 17 2,4 1,76 0,22 1,10 0,21 1,7 2,7 195 325 2 20 Nisser 3 12/05/98 l 6,10 ,45 0,053 24 52 39 13 1,6 Nisser 3 12/05/98 10 6,11 ,46 0,056 27 62 45 17 1,9 Nisser 3 12/05/98 30 6,08 1,45 0,054 25 62 46 16 1,7 Nisser 3 12/05/98 150 6,04 1,42 0,053 24 63 48 15 1,6 Nisser 3 25/11/98 1 5,94 1,43 0,046 16 56 45 11 1,5 Nisser 3 25/1 1/98 10 6,02 1,37 0,046 16 62 47 15 1,5 Nisser 3 25/11/98 30 6,03 1,39 0,047 18 62 47 15 1,4 Nisser 3 25/11/98 150 6,03 1,40 0,047 18 61 46 15 1,4 Fyresvatn 5 03/02/98 1 5,91 1,33 0,053 24 45 33 12 1,9 Fyresvatn 5 03/02/98 10 5,97 1,31 0,051 22 49 36 13 1,5 Fyresvatn 5 03/02/98 30 5,91 1,30 0,050 21 50 37 13 1,5 Fyresvatn 5 03/02/98 200 5,90 1,29 0,052 23 46 35 11 1,7 Fyresvatn 5 12/05/98 1 6,03 1,31 0,053 24 52 36 16 1,8 Fyresvatn 5 12/05/98 10 6,03 1,31 0,052 23 52 35 17 1,6 Fyresvatn 5 12/05/98 30 6,05 1,31 0,054 25 48 33 15 1,7 Fyresvatn 5 12/05/98 200 5,99 1,30 0,052 23 52 34 18 1,7 Fyresvatn 5 01/12/98 1 6,12 1,27 0,052 23 50 34 16 1,6 Fyresvatn 5 01/12/98 10 6,08 1,28 0,052 23 56 40 16 1,6 Fyresvatn 5 01/12/98 30 6,07 1,29 0,053 24 56 36 20 1,6 Fyresvatn 5 01/12/98 200 6,05 1,30 0,051 22 57 39 18 1,5 Stasjon Nr. Dato Dyp pH Ca Alk ALK-E RA1 ILAI LAI TOC Kond Mg Nå K Cl SO4 NO3 TOTN TOTP ANC mg/1 mmol/1 jiekv/1 Hg/1, Hg/1 Hg/1 mg/1 mS/m mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 Hg/1 Hg/1 fig/1 fiekv/I

Nesvatn 7 12/05/98 1 5,86 1,21 0,049 20 48 28 20 2,1 Nesvatn 7 12/05/98 10 5,84 1,19 0,050 21 52 29 23 2,2 Nesvatn 7 12/05/98 30 5,86 1,20 0,051 22 50 28 22 2,2 Nesvatn 7 12/05/98 60 5,81 1,16 0,048 19 56 31 25 2,1 Nesvatn 7 01/12/98 1 5,89 1,06 0,048 19 56 33 23 2,2 Nesvatn 7 01/12/98 10 5,88 1,11 0,047 18 57 37 20 2,2 Nesvatn 7 01/12/98 30 6,01 1,22 0,051 22 58 36 22 2,1 Nesvatn 7 01/12/98 50 5,85 1,09 0,045 15 61 35 26 2,1 Sigridnes 10 03/02/98 5,911,35 0,050 21 64 50 14 2,0 Sigridnes 10 05/03/98 6,181,33 0,054 25 77 58 19 2,2 Sigridnes 10 14/04/98 5,971,28 0,046 16 82 62 20 2,5 Sigridnes 10 12/05/98 5,841,25 0,048 19 73 47 26 2,2 Sigridnes 10 16/06/98 5,861,12 0,045 15 70 40 30 2,6 Sigridnes 10 29/07/98 6,181,19 0,048 19 72 60 12 2,6 Sigridnes 10 26/08/98 6,101,36 0,051 22 54 45 9 2,0 Sigridnes 10 22/09/98 5,911,26 0,047 18 71 56 15 2,6 Sigridnes 10 28/10/98 5,761,23 0,051 22 110 75 35 4,3 Sigridnes 10 25/11/98 5,81 1,21 0,046 16 77 57 20 2,3 Nobbenuten 12 03/02/98 5,97 1,39 0,052 23 67 55 12 1,8 1,54 0,20 0,90 0,18 1,3 2,7 190 275 1 23 Nobbenuten 12 05/03/98 5,96 1,31 0,056 27 77 63 14 2,0 1,63 0,18 0,87 0,17 1,3 2,5 180 265 1 21 Nobbenuten 12 14/04/98 5,83 1,33 0,047 18 75 54 21 2,3 1,56 0,18 0,90 0,17 1,4 2,5 180 285 1 20 Nobbenuten 12 12/05/98 5,92 1,28 0,049 20 67 46 21 2,1 1,53 0,18 0,86 0,16 1,2 2,5 185 285 1 21 Nobbenuten 12 16/06/98 6,00 1,25 0,049 20 65 54 11 2,1 1,43 0,19 0,87 0,17 1,3 2,4 160 250 1 22 Nobbenuten 12 29/07/98 6,10 1,26 0,050 21 63 55 8 1,9 1,53 0,18 0,85 0,17 1,2 2,4 155 265 2 24 Nobbenuten 12 28/08/98 6,09 1,34 0,051 22 53 45 8 2,0 1,53 0,18 0,87 0,16 1,3 2,5 160 265 2 23 Nobbenuten 12 22/09/98 5,94 1,29 0,048 19 69 55 14 2,2 1,51 0,18 0,84 0,16 1,2 2,3 155 270 2 27 Nobbenuten 12 28/10/98 5,71 1,16 0,046 16 93 62 31 3,5 1,50 0,18 0,86 0,20 1,3 2,4 150 290 3 18 Nobbenuten 12 25/11/98 5,90 1,26 0,043 13 68 43 25 2,0 1,54 0,19 0,89 0,17 1,3 2,5 175 270 1 20 Primærdata - fisk

Vedlegg B.l. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Arendalsvassdraget 31.8. og 17.12.98.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2

Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre St. m2 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ arter

1 150 30 0* 0 0 20,7 0 0 0 2 150 0 0 6 0 0 0 4,4 0 Gjedde 3 175 1 0 0 0 0,7 0 0 0 Gjedde, abbor 4 100 0 0 0 0 0 0 0 0 5 120 0 0 0 0 0 0 0 0 6 150 0 0 0 0 0 0 0 0 7 160 0 0 0 0 0 0 0 0

1-7 1005 31 0 6 0 3,2+0,3 0 0,7±0,2 0 Gj.sn. 3,1±7,2 0 0,6±1,5 0

21 170 _ 4 1 _ 2,4 0,6 22 187 - 7 0 - 3,9 0

23 140 - 3 0 - 2,1 0 Gjedde

21-23 497 _ 14 1 _ 2,9±0,2 0,2±0,0 Gj.sn. - 2,8±0,8 0,2±0,3

* supplerende innsamling av eldre laks: ved stasjon 1: 1 individ

46 Vedlegg B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Arendalsvassdragets lakseførende del - 1996-9.

Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthetl er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthetl, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthetl og tetthet2 er standardavviket angitt i parentes.

ÅR 1996 1997 1998

ÅR 1996 1997 1998 Dato 20.-21.10. 11.-14.8. 31.8. og 17.12. Ant. stasjoner 6 67 Areal, m2 764 820 1005

LAKS 0+

Utbredelse 33 17 29 Tetthet l 0,4(0,1) 0,1(0,0) 3,2(0,3) Tetthet 2 0,5(0,8) 0,2(0,4) 3,1(7,2) Median O 00 Min. tetthet O 00 Max. tetthet 1,7 0,9 20,7

LAKS >1+

Utbredelse O 00 Tetthetl O 00 Tetthet 2 O 00 Median O 00 Min. tetthet O 00 Max. tetthet O 00

ØRRET 0+

Utbredelse 17 50 17 Tetthetl 0,4(0,1) 0,6(0,2) 0,7(0,2) Tetthet 2 0,9(2,1) 0,7(0,9) 0,6(1,5) Median O 0,5 O Min. tetthet O 00 Max. tetthet 5,1 2,1 4,4

ØRRET >1+

Utbredelse O 17 O Tetthetl O 0,3(0,2) O Tetthet 2 O 0,3(0,8) O Median O 00 Min. tetthet O 00 Max. tetthet O 2,0 O

47 Vedlegg B.3. Utbredelse og tetthet av ørret i Arendalsvassdraget ovenfor lakseførende del (Bøylefoss-Eivindstad) 1996-98.

ÅR 1996 1997 1998

Dato 20.-21.10. 11.-14.8. 31.8. Ant. stasjoner 3 3 3 Areal, m2 384 577 577

ØRRET 0+

Utbredelse 0 100 100 Tetthet 1 0 3,0(2,1) 2,9(0,2) Tetthet 2 0 2,6(0,7) 2,8(0,8) Median 0 2,9 2,4 Min. tetthet 0 1,8 2,1 Max. tetthet 0 3,0 3,9

ØRRET >1+

Utbredelse 66 33 33 Tetthet 1 0,5(0,0) 0,2(0,0) 0,2(0,0) Tetthet 2 0,5(0,4) 0,2(0,4) 0,2(0,3) Median 0,7 0 0 Min. tetthet 0 0 0 Max. tetthet 0,8 0,7 0,6

48 Primærdata - plankton og bunndyr Vedlegg C.l.

Prosentvis sammensetn ing av planktonet i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn

26-05-98 25-08-98 06-10-98 27-05-98 26-08-98 07-10-98 27-05-98 26-08-98 07-10-98 Lokalitet nr. Nisser Nisser Nisser Fyresvatn Fyresvatn Fyresvatn Nesvatn Nesvatn Nesvatn Cladocera Holopedium gibberum Zadach 2,1 3,7 3,9 7,8 3,9 2,1 Ceriodaphnia quadrangula Bosmina longispina Leydig 16,7 3,9 14,8 36,3 14,2 2,5 8,9 2,6 1,2 Polyphemus pediculus (Leuck.) 0,3 Bythotrepes longimanus Leydig 0,3 0,1 + Leptodora kindti 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 + Copepoda Eudiaptomus gracilis Sars 0,4 5,0 11,4 21,7 7,5 5,4 3,1 Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) 40,8 24,5 0,1 Heterocope saliens (Lillj.) 1,2 0,3 0,1 + cal naup 42,6 3,1 1,7 33,8 0,0 + Cyclops abyssorum 0,1 Cyclops scutifer Sars 38,3 50,3 56,3 34,7 68,1 73,4 49,8 91,8 95,5 cycl. naup. stor 0,1 12,8 0,3 0,1 + Ant ind pr m3 3698 5519 4373 1039 6373 5601 25380 8721 14847

Vedlegg C.2.

Hjuldyr registrert i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn i 1997 . *** > 10% ** 1-10% *

26-05-98 25-08-98 06-10-98 27-05-98 26-08-98 07-10-98 27-05-98 26-08-98 07-10-98 Lokalitet nr. Nisser Nisser Nisser Fyresvatn Fyresvatn Fyresvatn Nesvatn Nesvatn Nesvatn Hjuldyr Keratella cochlearis (gosse) * * * Keratella hiemalis Carlin *** * * * * # Kellicottia longispina (Kellicott) *** *** ### *** *** ##* *** *** *** Conochilus unicornis Rousselet/ hippocrepes (Schrank) *** *** *** *** ** ** Polyarthra dolichoptera (Idelson) *** ** ** *## *## Pleusoni * ** * * * * Ashpl *** * indet ** Ant ind pr m3 42 9169 2198 32 26685 1568 127 21899 464

49 Vedlegg C.3.

Registrerte litorale krepsdyrarter i Nidelvelva i 1997.

Stasjon 1 2 3 45678 Nisser Fyresvatn Nesvatn

Diaphanosoma brachyurum (Liév.)T X X Sida crystallina (O.F.M.) X X X X X X X X X x x Holopedium gibberum Zaddach XX X X Ceriodaphnia quadrangula (O.F.M.) X Scapholeberis mucronata (O.F.M.) X X X X X X X X X X Simocephalus vetula (O.F.M.) X X X XXX Bosmina longispina Leydig X X X X X X X X X X X Acantholeberis curviostris (O.F.M.) X X Drepanothrix dentata (Eurén) X Ophryoxus gracilis Sars X X X XXX Acroperus harpae (Baird) X X X X X X X X X X X Alona affinis (Leydig) X X X XXX X Alona guttata Sars X X XXX X Alona karelica Steinroos X Alona rustica Scott X X X X X Alonella exigua (Fischer) X X Alonella excisa (Fischer) X X X X XX X X Alonella nana (Baird) X X X X X X X X X X Alonopsis elongata Sars X X X X X X X X X X X Camptocercus rectirostris Schoedler X Chydorus sphaericus (O.F.M.) X X X X X X X X X X X Eurycercus lamellatus (A.F.M.) X X X X X X X X X X Graptoleberis testudinaria (Fischer) X Pleuroxus truncatus (O.F.M.) X X X X X X X Pseudochydorus globosus (Baird) X X Rhynchotalona falcata Sars X X X Polyphemus pediculus (Leuck.) X X X X X X X X X X X Copepoda Eudiaptomus gracilis Sars X X Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) X X XXX X X Heterocope saliens (Lillj.) X X Macrocyclops albidus (Jur.) X X X X X X X X Macrocyclops fuscus (Jur.) X X XX X Eucyclops denticulatus (A. Graet.) X Eucyclops macruroides (Lillj.) X Eucyclops serrulatus (Fisch.) X X X X X X X X X X Eucyclops speratus (Lillj.) X X X Paracyclops affinis Sars X X X X Paracyclops fimbriatus var X Cyclops scutifer Sars XX X X X Megacyclops gigas (Claus) XX X X Megacyclops viridis (Jur.) X X Megacyclops sp. X X Acanthocyclops capillatus (Sars) X X X X X Acanthocyclops robustus Sars X X X X Diacyclops nanus (Sars) X Mesocyclops leuckarti (Claus) X X

Antall vannlopper 19 15 18 13 14 17 17 14 11 13 10 Antall hoppekreps 11 6 6 48864 5 5 6 Tot aantall krepsdyr 30 21 24 17 22 25 23 18 16 18 16

50 Vedlegg C.4.

Sammensetningen av bunndyrgrupper i Arendalsvassdraget * < 1 % ** 1-10% *** > 10%.

Stasjon 11223 3 4 455 7 7 måned jun okt jun okt jun okt jun okt jun okt jun okt Flimmerorm (Turbelaria) * Rundormer (Nematoda) * ** * Fåbørster (Oligochaeta) ** * * ** ** ** *** * ** ** ** Igler (Hirunidea) * * Muslinger (Bivalvia) ** ** ** * Midd (Hydracarina) * * * * ** ** ** * Spretthale (Collembola) ** * * * * Libeller (Odonata) * ** * * ** * * ** Vannymfer (Zygoptera) * * * Døgnfluer (Ephemeroptera) *** *** *** *** ** *** *** ** *** *** ** ** Steinfluer (Plecoptera) ** *** * *** ** * ** * ** * Buksvømmere (Corixidae) ** ** ** ** ** ** ** ** Ryggsvømmere (Notonectidae) * * Vannløper (Gerridae) * ** * * Mudderflue (Sialis) * Virvlere (Gyrinidae) ** * ** Biller larve (Coleoptera) ** ** * * Biller adult (Coleoptera) * * * * ** * Fjærmygg (Chironomidae) *# *** *** *** *** *** *** *** **# ** *** *** Sviknott (Ceratopogonidae) * ** ** ** ** * Knott (Simulidae) ** * Tovinger ind. (dipt. ind.) ** * ** ** ** ** * ** ** Vårfluer (Trichoptera) ** *** *** *** ** #** *** *** ** *** ** Fisk *

Antall dyr i prøven 1106 23371 402 10228 310 295 472 974 1 17 223 508 627

51 Primærdata-begroing

Vedlegg D.l. Observasjoner i Arendalsvassdraget 4.-S. september 1998.

Arendalsvassdraget september 1998 Heimdøla Haukerhyl Haugsjåsundet Amlifoss Sigridnes Gjøv Organsimer - atinske navn Cyanobakterier (Cyanophyceae) Aphanocapsae sp. x XX Calothrix sp. xx Capsosira brebisonii x 1 % Chroococcus sp. xx XX cf. Dactylococopsis sp. xx Fisherella 001 XX Hapalosiphonfontinalis XXX Homoeothrix cf. Batrachospermorum xxx Homoeothrix 001 (11 /j) XXX Gloeocapsae sanguinea XXX XX Merismopedia glauca x Merismopedia punctata XXX x Phormudium hetropolare x Pleurococcus sp. XX Rhabdoderma lineare x x Schitzothrix sp. xxx XXX X XXX XX XX Scytonema mirabile XX XXX 10% 20% 10% Scytonematopsis starmachii XXX XX x XXX Stigonema cf. Hormoides XXX Stigonema mamillosum xx 40 % xx x x Stigonema cf. minutum XX XXX Stigonema mirabile 1% Stigonema cf. tomentosum x XX Cyan 003 (uidnt. algefilt) 5% xx XX Uident. coccale cyanobakterier xx XXX X XXX XX XX Uident. trådformede cyanobakterier x x XX Div. ubestemte cyanobakterier XX Antall taksa - cyanobakterier 8 10 11 15 6 11 Grønnalger (Chlorophyceae) Binuclearia tectorum xx XX XX 5% XX x Bulbochaete sp. 5 % xx 3 % x Closterium sp. x x Cosmarium spp. x XX XX XX x - Hormidium rivulare XX X XX Microspora palustris xx XX XX 5% XXX M. palustris var. minor xx x 2% x Mougeotia a (6-12^) 1 % X XX x XX x Mougeotia a/b (10-18/j) XX 3% Oedogonium a (5-1 l/i) x Penium polymorphum xx XX X XX XX XX Staurodesmus sp. x x x Temnogametum sp. (8-10/j) 25 % 10 % XX x Zygogonium 003 (17-21 /j) 75% 70% 60% 75% Zygonema a (20-26^) 5 % XX XX XX Antall taksa - grønnalger 10 9 13 9 11 7 Rødalger (Rhodophyceae) Batrachospermum keratophytum 20 % 1 % 1 % 40% 25% 15% Antall taksa - rødalger l 1 1 1 1 1 Makroskopiske kiselalger (Bacillariophyceae) Tabellaria flocculosa 10 % xx Xxx 5% XXX XXX Gullager (Chrysophyceae) Crysolycos maior 10% Cyster av chrysophyceer xx Annet Sopphyfer x x XX Ciliater x x XX Ophrydium versatile 20 % Fargeløse flagellater x XX Jernbakterier xxx XX XX XXX Jernavleiringer xx x XXX XXX XX

Tegnforklaring: Tallangivelse viser prosentvis dekning på lokaliteten av makroskopisk synlige begroingsorganismer. Organismer som vokser på/blant disse er angitt ved: x=observert, xx=vanlig, xxx=hyppig

52 Vedlegg D.2. Prosentvis forekomst av kiselalger i Arendalsvassdraget 4.-5. september 1998.

ph-optimum Kislealger - latinsk navn (Stevenson et al. 1991) Heimdøla Haukerhyl Haugsjåsundet Sigridnes

Achnanthes helvetica 0,0 0,6 0,0 0,0 Achnanthes levanderi 5,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Achnanthes marginulata 5,2 0,0 9,3 1,9 0,0 Achnanthes minutissima 6,3 0,5 2,5 2,6 0,0 Achnanthes spp. 0,0 0,0 0,0 0,0 Achnanthes subatomoides 0,0 0,6 0,0 0,0 Asterionella ralfsii 4,9 0,0 0,6 0,0 0,0 Aulacoseira perglabra 5,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Brachysira brebissoni 5,3 0,8 1,9 2,1 0,0 Brachysira serians 4,8 0,0 0,0 0,7 0,0 Brachysira vitrea 5,9 3,6 3,2 1,2 0,0 Cymbellafalaisensis cf. 0,0 1,1 0,5 0,0 Cymbella gaeumannii 5,9 0,0 0,4 0,0 0,0 Cymbella hebridica 5,1 0,0 1,3 3,0 0,0 Cymbella lunata 5,7 1,8 0,0 0,9 0,0 Cymbella spp. 0,0 1,1 0,0 0,0 Eunotia bactriana 4,7 0,0 0,2 0,0 0,0 Eunotia curvata 5,5 0,0 1,3 0,0 0,0 Eunotia denticulata 5,1 0,0 0,4 0,0 0,0 Eunotia exigua 5,1 0,0 11,2 2,1 0,0 Eunotia exgracilis 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia iatriensis 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia incisa 5,1 3,1 3,8 3,5 3,6 Eunotia naegelii 5 0,5 0,0 1,2 0,3 Eunotia paludosa 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia rhomboidea 5,1 0,5 0,0 0,2 0,0 Eunotia spp. 0,0 1,9 0,2 1,7 Eunotia tenella 5,2 0,0 0,2 0,0 0,0 Eunotia vanheurckii 5,1 0,0 0,0 1,4 0,0 Frustukia rhomboides v. r. 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Frustulia rhomboides v. saxonica 5,2 3,6 0,4 0,9 0,0 Frustulia rhomboides v. viridula 5,3 0,0 0,0 0,2 0,0 Navicula angusta 5,6 0,0 0,0 0,5 0,0 Navicula bremensis 5 0,5 0,0 0,2 0,0 Navicula bryophila v. bryophila 5,6 0,0 0,4 0,0 0,0 Navicula hoefleri 4,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Navicula leptostriata 5,1 3,1 0,2 6,7 0,3 Navicula radiosa v. radiosa 6,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Navicula spp. 0,5 0,0 0,0 0,0 Navicula subtilissima 5,2 0,0 0,0 0,9 0,0 Peroniafibula 5,3 3,9 22,1 7,2 2,8 Pinnularia abaujensis v. linearis 5,6 0,0 4,8 1,6 0,0 Pinnularia spp. 0,5 0,0 0,0 0,0 Pinnularia subcapitata v. hilseana 5 0,3 0,0 0,0 0,0 Pinnularia subcapitata v. subcapitata 0,0 0,0 0,2 0,0 Semiorbis hemicyclus 4,8 0,3 0,2 0,0 0,0 Stenopterobia sigmatella 5,3 0,0 0,0 1,2 0,0 Surirella spp. 0,0 0,0 0,7 0,0 Tabellaria flocculosa agg. 5,35 73,8 27,4 54,3 90,8 Tabellaria quadriseptata 4,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Unknown 2,6 2,9 3,9 0,6 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0

53 GJERSTADVASSDRAGET

Koordinator: A. Hindar, NIVÅ

Innhold

1.1 Områdebeskrivelse...... 55 1.2Kalkingsstrategi...... 55 1.3 Hydrologi 1998...... 55

3 Samlet vurdering...... 56

Vedlegg...... ^

54 l Innledning

Forfatter: A. Hindar 1.2 Kalkingsstrategi Medarbeider: A. Skiple Bakgrunn for kalking: Kun knyttet til enkeltlokaliteter i 1.1 Områdebeskrivelse øvre del. Kalkingsplan: Ikke laget for hele vassdraget Vassdragsnr, fylke: 018 Biologisk mål: Bedring av innlandsfiskebestander. Fylke: Aust-Agder Vannkvalitetsmål: Udefinert. Areal, nedbørfelt: 380 km2 Kalkingsstrategi: Ingen for vassdraget. Spesifikk avrenning: 29.3 l/s/km2 Middelvannføring: llmVs Regulering: Utløp Brøbørvatn nær utløpet I Gjerstadvassdraget ble Evjevatn kalket med 50 tonn NK3 og Lakseførende strekning: ? (vandringshinder ved Søndeled Vrangvatn med 7.3 tonn NK3. helt nederst i elva) Kalking: Div. innsjøkalking øverst i 1.3 Hydrologi 1998 vassdraget Meteorologisk stasjon: Gjerstad Årsnedbør 1998: 1456 mm Normalt: 1290 mm % av normalen: 113

Gjerstadvassdraget

Søndeledfj.

Figur 1.1. Gjerstadvassdraget

55 Figur 1.2. Månedlig nedbør i 1998 ved meteorologisk stasjon Gjerstad. JAN FEB MÅR APR MAI JUN AUG SEP OKT NOV DES Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 1999).

2 Vannkjemi

Forfatter: A. Hindar Medarbeider: A. Skiple

Den vannkjemiske overvåkingen er en del av stadig program for forurensningsovervåking. Prøvetakingen er ved Søndeleddam- men i utløpet av Brøbørvatn nederst i vassdraget. Den positive utviklingen i vannkvalitet fortsatte i 1998, og pH-verdier under 5.85 er ikke målt de tre siste årene. Midlere kalsiumkonsentrasjon var 1.91±0.13 mg/L i 1998, noe som kan tyde på et visst bidrag frå kalking. Labilt aluminium var nede på svært lave konsentrasjoner, og var heller ikke i 1998 over 20 ug/L. For 10 år siden var LAl-konsentrasjonene i lange perioder mellom 50 og 100 ug/L, se figur 2.1.

Tabell 2.1. Vannkvalitet i 1998.

Stasjon Dato pH Ca ALK-E LAI TOC ANC mg/L jiekv/L Mg/L mg/L uekv/L Søndeleddammen MM" 6,08 1,91 36 9 5,5 54 Min 5,88 1,64 23 0 4,1 34 Max 6,49 2,11 52 17 6,9 81 N 16 16 16 16 16 16

3 Samlet vurdering

Forfatter: A. Hindar

Vannkvaliteten i vassdraget er stabilisert på et akseptabelt vann- kvalitetsnivå. Seiv om kalking i øvre del bidrar til noe av denne bedringen, er det ikke tvil om at forsuringen er blitt gradvis mindre. Forholdet mellom disse to bidragene er imidlertid ikke avklart.

56 7,0 T

6,0-

5,0-

4,0 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98

80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98

150 T

100-

O 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 Figur 2.1. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium i 1980-1998.

57 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 1998

Nr. Stasjon Dato PH Ca Alk ALK-E RA1 ILA1 LAI TOC Kond Mg Nå K Cl SO4 NO3 TOTN TOTP ANC mg/I mmol/l pekv/1 Hg/1 Pg!l M8/I mg/I mS/m mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 ng/i Hg/1 ng/1 jiekv/1

1 Søndeled 08/01/98 5,89 2,07 0,060 31 117 103 14 6,0 2,88 0,49 2,10 0,40 3,3 4,0 270 535 50 1 Søndeled 16/02/98 5,93 1,98 0,059 30 126 120 6 5,4 2,75 0,43 2,26 0,49 3,3 3,9 275 480 6 51 1 Søndeled 05/03/98 5,88 1,86 0,056 27 129 121 8 5,2 2,58 0,39 2,04 0,33 2,9 3,7 260 450 5 45 1 Søndeled 15/03/98 5,96 1,95 0,055 26 125 111 14 5,2 2,67 0,41 2,32 0,34 3,3 3,8 275 465 4 49 1 Søndeled 02/04/98 5,94 1,98 0,059 30 98 81 , 17 4,9 2,67 0,41 2,08 0,33 3,0 3,5 265 445 5 55 1 Søndeled 15/04/98 6,07 2,11 0,064 36 110 102 8 4,7 2,99 0,44 2,41 0,34 3,8 3,7 270 465 6 52 1 Søndeled 04/05/98 5,89 1,64 0,052 23 120 105 15 4,7 2,19 0,35 1,66 0,30 2,4 3,5 230 375 4 34 1 Søndeled 18/05/98 6,06 1,79 0,060 31 99 90 9 4,4 2,45 0,37 1,79 0,32 2,6 3,6 245 420 5 40 1 Søndeled 02/06/98 6,37 1,91 0,067 39 74 63 11 4,2 2,62 0,42 2,07 0,31 3,0 3,6 240 410 5 51 1 Søndeled 15/06/98 6,31 1,74 0,065 37 73 72 1 4,1 2,25 0,37 1,70 0,35 2,5 3,5 205 365 4 42 1 Søndeled 21/07/98 6,49 1,81 0,074 46 101 99 2 5,8 2,25 0,35 1,54 0,30 2,0 3,2 128 375 6 62 1 Søndeled 14/08/98 6,30 2,00 0,080 52 86 - 78 8 6,2 2,51 0,39 1,71 0,33 2,3 3,3 150 440 12 70 1 Søndeled 15/09/98 6,36 2,00 0,079 51 106 109 0 6,6 2,38 0,39 1,65 0,29 2,0 3,1 127 440 8 81 1 Søndeled 12/10/98 6,31 1,91 0,071 43 113 106 7 6,8 2,39 0,38 1,63 0,35 2,1 3,1 145 430 7 72 1 Søndeled 17/11/98 5,97 1,79 0,063 35 138 128 10 6,9 2,92 0,40 1,70 0,43 2,5 3,2 175 460 8 58 1 Søndeled 15/12/98 6,22 2,00 0,068 40 124 117 7 6,1 2,68 0,42 1,88 0,42 2,8 3,5 230 485 6 59 VEGARVASSDRAGET

Koordinator: Ø. Kaste, NIVÅ

Innhold

KalMng 1998 ...... 60 Hydrologi 1998...... 60 Stasjonsoversikt...... 62 Metodikk ...... 63

3 Anadrom fisk ...... 66

4 Prøvefiske i Vegar, 1998 ...... 69

5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse ...... 72 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak...... 73

Vedlegg...... ^

59 l Innledning

Områdebeskrivelse

Vassdragsnr.: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km2 Regulering: Nei Spesifikk avrenning: 28,8 l/s/km2 Middelvannføring: 13,2 mVs Kalket siden: 1985 (Vegar), 1987 (Vegårvasselva), 1996 (Storelva) Lakseførende strekning: Til Hauglandsfossen (ca. 15 km) (Figur 1.1). Kalkingsovervåking: Siden 1985

Kalkingsstrategi

Bakgrunn for kalking: Forsuring forårsaket en sterk nedgang i fiskebestandene i Vegar på begynnelsen av 1980-tallet (L'Abee- Lund 1985). Før kalking var det sannsynligvis fortsatt rester igjen av den opprinnelige laksebestanden i den nedre delen av Storelva. Kalkingsplan: Vegar: Hindar (1990), Storelva: Kaste (1994) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av fisk i Vegar. Vannkvalitetsmål: Vegar: pH > 5,6, Kalsium > 1,7 mg/1 (Hindar 1990) Storelva: 15/2-31/3: pH 6,2, 1/4- 31/5: pH 6,4, 1/-14/2: pH 6,0. Kalkingsstrategi: Innsjøkalking i Vegar, dosererkalking i hovedinnløpet Vegårvasselva. Storelva er kalket med egen doserer ved Hauglandsfossen siden 1996.

Kalking 1998 Vegårvasselva (doserer): 291 tonn NK3 (86 % CaCO3) Storelva (doserer): 590 tonn NK3 (86% CaCO3)

Innsjøkalking: Kallbergsvatnet 15tonnNK3 Rosalvatnet 15 tonn NK3

Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon Vegårshei: Årsnedbør 1998: 1290 mm Normalt: 1260 mm % av normalen: 102

60 VEGARVASSDRAGET

Koordinator: Ø. Kaste, NIVÅ

Innhold

Kalking 1998 ...... 60 Hydrologi 1998...... 60 Stasjonsoversikt...... 62 Metodikk ...... 63

4 Prøvefiske i Vegar, 1998 ...... 69

5 Samlet vurdering...... 72 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse ...... 72 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak...... 73

Vedlegg ...... 74

59 l Innledning

Områdebeskrivelse

Vassdragsnr.: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km2 Regulering: Nei Spesifikk avrenning: 28,8 l/s/km2 Middelvannføring: 13,2 mVs Kalket siden: 1985 (Vegar), 1987 (Vegårvasselva), 1996 (Storelva) Lakseførende strekning. Til Hauglandsfossen (ca. 15 km) (Figur 1.1). Kalkingsovervåking: Siden 1985

Kalkingsstrategi

Bakgrunn f or kalking: Forsuring forårsaket en sterk nedgang i fiskebestandene i Vegar på begynnelsen av 1980-tallet (UAbee- Lund 1985). Før kalking var det sannsynligvis fortsatt rester igjen av den opprinnelige laksebestanden i den nedre delen av Storelva. Kalkingsplan: Vegar: Hindar (1990), Storelva: Kaste (1994) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av fisk i Vegar. Vannkvalitetsmål: Vegar: pH > 5,6, Kalsium > l,7 mg/1 (Hindar 1990) Storelva: 15/2-31/3: pH 6,2, 1/4- 31/5: pH 6,4, 1/-14/2: pH 6,0. Kalkingsstrategi: Innsjøkalking i Vegar, dosererkalking i hovedinnløpet Vegårvasselva. Storelva er kalket med egen doserer ved Hauglandsfossen siden 1996.

Kalking 1998 Vegårvasselva (doserer): 291 tonn NK3 (86 % CaCO3) Storelva (doserer): 590 tonn NK3 (86% CaCO3)

Innsjøkalking: Kallbergsvatnet 15 tonn NK3 Rosalvatnet 15 tonn NK3

Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon Vegårshei: Årsnedbør 1998: 1290 mm Normalt: 1260 mm % av normalen: 102

60 Utløp

Jostadvatn __ 5km V Doserer Vegårvassdraget

Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt

61 500 • VEGÅRSHEI-SPILLING 450 D Norm 61 -90" """""" 400 350 ja 300 "S 250 | 200 150 ...... _____^_g- 100 50 J Figur 1.2. Månedlig nedbør 11998 ved O JHll meteorologisk stasjon 3559 Vegårshei JAN FEB MÅR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 1999)

Stasj onso versikt

Vannkjemi Anadrom fisk

Utløp Utløp

Figur 1.3. Prøvetaklngsstasjoner

62 Metodikk Vannkjemi Vannprøvene samles inn av NIVA og analyseres etter standard metoder ved NIVA.

Anadrom fisk Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 10 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 1998 (vedlegg B.l). Stasjon 1-2 ligger ovenfor Ubergsmoen og Ubergsvannet, stasjon 3-5 mellom Ubergsvannet og Nes Verk, stasjon 6-7 mellom Nes Verk og Fosstveit, og stasjon 8-10 på strekningen nedenfor Fosstveit (figur 1.3). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse.

Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (>1+). Tettheten er beregnet som:

• Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- omgangene for alle stasjonene samlet (tetthetl) • Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tettheO)

Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist 1 vedlegg B.l og B.2 som også oppgir standardavviket for tetthetl og tetthet2.

Innlandsfisk Nordre bassenget i Vestfjorden i Vegar ble prøvefisket 15.-17. september 1998 med nordisk garnserie. Etter areal og dyp skulle det vært brukt 48 nordiske garn (Hindar et al. 1996), men dette ble redusert til 17 garn for å få ned kostnadene. Bunngarna ble plasserte på østsida av Vestfjorden fra nordre enden av Langøya og nordover mot Nordstøøya. Bunngarna ble fordelt med 4- garn på 0-3 m, 4 på 3-6 m, 4 på 6-12 m, 3 på 12-20 m og 2 på 20-35 m. I tillegg til bunngarn ble det fisket med 2 flytegarn på en stasjon midt i bassenget.

63 2 Vannkjemi Kalkdoseringsanlegget i Vegårvasselva så ut til å fungere brukbart ved prøvetakingene i perioden mai-november. Anlegget er Forfatter: 0. Kaste, NIVA vanligvis ikke i drift i vinterhalvåret, men oppløsning av kalk Medarbeidere: R. Høgberget og E. Kleiven fra bekkebunnen var trolig årsak til at kalsiumkonsentrasjonen i vannet var omlag dobbelt så høy som referansestasjonen også Ukalket referansestasjon på denne tiden. pH-verdiene i Vegårvasselva varierte i området 4,8-5,2 i 1998 (tabell 2.1, figur 2.1 og 2.2). Det kan synes å være en svak Storelva trend mot redusert surhet i området, noe som er i overensstem- pH-verdiene i utløpet Vegar og oppstrøms doseringsanlegget melse med det reduserte svovelnedfallet over landsdelen de ved Hauglandsfossen var hhv. 6,1-6,5 og 6,0-6,5 i 1998. På den siste årene (SFT 1998). Konsentrasjonene av labilt aluminium i anadrome strekningen, ved Nes Verk, ble det målt pH-verdier på Vegårvasselva varierte fra 45 til 95 ug/L, mens ANC-verdiene 6,3-6,9 og konsentrasjoner av labilt aluminium på 0-16 ug/L. varierte fra -14 til 16 uekv/L. Dette illustrerer at vannkvaliteten Den høyeste aluminiumskonsentrasjonen ble målt 15. april, i den ukalkede delen av Vegårvasselva fortsatt er giftig for fisk i midt i den kritiske smoltifiseringsperioden. pH og kalsiumkon- store deler av året (Lien et al. 1989). Det ble ikke registrert noe sentrasjon var imidlertid så høy i denne prøven (hhv. 6,6 og 2,8 nevneverdig oppsving i pH-verdiene om sommeren, slik det ble mg/L), at skadeeffektene på laksesmolt sannsynligvis var små. målt på denne stasjonen i 1997 (Kaste 1998). Dette har trolig sammenheng med at sommeren 1997 var varm og tørr, mens Det ble målt unødvendig høye pH-verdier i Storelva fra midten sommeren i 1998 var forholdsvis kjølig og nedbørrik. av mai og ut året (pH-verdier opp mot 6,9). I følge målene DN har satt for laksevassdrag skal, pH-verdien ligge på 6,4 i perio- Innsjøen Vegar den l. april — 31. mai og på 6,0 resten av året. For å løse dette Vegar avsyres ved hjelp av innsjøkalking i Vestfjorden og dos- problemet er det nå etablert pH-styring på doseringsanlegget ererkalking i Vegårvasselva. Vestfjorden ble kalket i 1997 og skal ved Hauglandsfossen. etter planen omkalkes i 1999. pH-verdiene i de ulike bassengene i Vegar lå mellom 6,2 og 6,5 ved prøvetakingene i 1998, mens Det er tidligere dokumentert at sidevassdraget Songedalselva til konsentrasjonene av labilt aluminium varierte mellom 3 og 12 tider kan bidra til å senke pH-verdiene på den anadrome strek- ug/L. Dette illustrerer at vannkvaliteten er god for fiskebestanden ningen i Storelva. Sidevassdraget var relativt surt i perioder 1998, i innsjøen, iallfall i sommerhalvåret. Tidligere data har imidlertid med pH-verdier ned i 5,4. I perioder med surt vann i Songe- indikert at surt vann under isen kan være et problem for den inn- dalselva kan det oppstå giftige blandsoner i Storelva nedenfor ut- sjøgytende aurebestanden i innsjøen. Dette undersøkes i et eget løpet av det sure sidevassdraget (Rosseland et al. 1992). FoU-prosjekt på vannkjemi som er under gjennomføring.

Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier

•Nr. Stasjon 1998 pH Ca ALKE LAI TOC ANC mg/L uekv/L Mg/L mg/L uekv/L

7 Vegårvass., o. doserer Mid 5,02 0,69 0 71 5,6 3 Min 4,82 0,59 0 46 4,2 -14 Max 5,24 0,90 2 94 7,5 16 N 12 12 12 12 12 12 8 Vegårvass., n. doserer Mid 6,55 3,53 139 Min 5,30 0,96 10 Max 7,39 7,55 346 N 12 11 11 9 Utløp Vegar Mid 6,26 2,07 43 Min 6,05 1,96 36 Max 6,54 2,21 47 N 12 12 11 11 Storelva, Nes Verk Mid 6,59 2,71 70 5 4,8 88 Min 6,32 2,23 44 -2 3,9 53 Max 6,90 3,22 98 16 6,3 119 N 12 12 12 12 12 12 16 Storelva o. doserer Mid 6,23 2,03 Min 5,97 1,91 Max 6,47 2,16 N 12 12 17 Songedalselva Mid 5,91 1,96 Min 5,44 1,47 Max 6,31 2,49 N 12 12

64 - Vestfj.-S, 10 meter —O— Vestfj.-N, 10 meter —D— Nordfj., 10 meter

7,5 j 7,0 -- 6,5 -• 6,0 --- '5,5 --- 5,0 - - - 4,5

4,0 Jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98

- Vegårvasselva, o. doserer —O—Vegårvasselv, n. doserer —D—Vegar ut

jan-95 jan-96 jan-97 jan-98

- Storelva o. doserer —O— Songedalselva —D— Storelva v. Nes Verk

jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 Figur 2.1. pH-utvikling.

Vegårvasselva, o. doserer Storelva v. Nes Verk

200 T

n-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 Figur 2.2. Labilt aluminium.

65 3 Anadrom fisk vann og Nes Verk (<15 individer pr. 100 m2, figur 3.1). Neden- for Nes Verk var det en nedgang i tettheten av laksyngel frå 60- Forfatter: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 70 individer pr. 100 m2 i 1996-97 til 20-25 individer i 1998. Medarbeidere: Hans Mack Berger, Mari B. Skjøstad og Kalkingen av Storelva er ennå i startfasen, og det er fortsatt lave Einar Kleiven fangster av laks i vassdraget. En liten og varierende gytebestand vil gjøre at ungfisktettheten fortsatt vil variere mellom år uav- I tiden før vassdraget ble kalket var det fortsatt rester igjen av hengig av vannkvaliteten. Tetthetl av laksyngel og eldre laks- den opprinnelige laksebestanden nedenfor Fosstveit (D. Matzow unger var henholdsvis 16,1 og 1,5 individer pr. 100 m2 i 1998. pers. komm.). I Storelva er det foretatt ungfiskregistrermger på Dette var en nedgang sammenlignet med de to foregående årene, 3-6 stasjoner i noen år på 1990-tallet, men bare resultatene fra men nær det samme resultatet som i 1995 (figur 3.2). 11996-98 1995 er publisert (Kaste et al. 1998). I forbindelse med nye var det høyest tetthet av laksyngel på strekningen opp til Nes kalkingstiltak i vassdraget startet NINA en overvåking av ung- Verk, delvis også opp mot Ubergsvann, mens det tidligere var fiskbestandene av laks og ørret høsten 1996 (Kaste & Larsen særlig nedenfor Fosstveit at innslaget av laksunger var stort 1997). Dette ble videreført etter samme opplegg i 1997 og 1998. (Kaste 1994). Det synes derfor som om laksen har utvidet opp- vekstområdet i de siste årene, og passerer fossen ved Fosstveit Laks uten problemer. Med fullkalking på hele den lakseførende strek- Det ble funnet laksyngel på 80 % av stasjonene i Storelva i 1998, ningen frå og med 1997 er det grunn til å forvente en gradvis og dette er samme utbredelse som tidligere år (vedlegg B.2). økning i laksefangstene ettersom flere nye årsklasser av smolt Tettheten var lavest ovenfor Ubergsmoen og mellom Ubergs- nå vokser opp i elva.

Storelva

£ o

Figur 3.1. Tetthetl pr. 100 m2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Storelva i 1996-98. Stasjon 1-2: Haug- landsfoss-Ubergsmoen, stasjon 3-5: Ube- rgsvann-Nes Verk, stasjon 6-7: Nes Verk- Fosstveit og stasjon 8-10: Fosstveit-mun- 8-10 ningen. Stasjon

66 60 - Storelva Vegar .... -o—- - >1 + —•— o+ 50 — Laks Ørret

o o

30 —

< 20 —

10 —

———O--——- Figur 3.2. Tetthetl pr. 100 m2 av laks og ørret i lakseførende del av Storelva i \ \ \ \ 1995-98. Data frå 1995: Kaste et al. 1995 1996 1997 1998 1995 1996 1997 1998 (1998).

Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller ørret i vass- lertid store vekstforskjeller innad i vassdraget. Det var best draget etter 1990. vekst i øvre deler av vassdraget, og spesielt strekningen nedenfor Fosstveit har relativt dårlig vekst. Forskjellen var 7-9 mm Det er ikke påvist metallakkumulering eller andre endringer i mellom strekningen nedenfor Fosstveit og strekningene fra Nes gjellene som kan relateres til eksponering for metall i surt vann Verk og opp til Ubergsvann (tabell 3.1). Dette kommer også til hos laks- eller ørretunger i Storelva i 1996 eller 1997 (Kvelle- uttrykk ved at laksyngelen er større enn ørretyngelen på alle stad & Larsen 1999), og vannkvaliteten er vurdert som tilfreds- strekningene ovenfor Fosstveit i alle årene. Lengden av ett-årige stillende for fisk. Storelva er det eneste av de kalkede laksevass- laksunger var 103 mm (tabell 3.2), og veksthastigheten indi- dragene på Sørvestlandet der det ikke er påvist metallakkumu- kerer en høy andel av to-årig smolt i vassdraget. Det ble bare a- lering og mulige gjelleskader hos ungfisk. Idersbestemt to to-årige laksunger i 1998. Begrepet eldre laksunger omfatter derfor i hovedsak ett-årige laksunger (94 % av Laksungene varierte i lengde frå 38 til 138 mm i august 1998 materialet i 1998). (figur 3.3). Årsyngelen var i gjennomsnitt 58 mm, og veksten var bedre i 1998 sammenlignet med foregående år. Det er imid-

100-, STORELVA LAKS (N = 206) 90- 80 70- * 60- (/l U_ 3 S° z 40- 30- 20- 10- J 1- ••.••••_-._- 0 -, , , , , — ^-, — ^-,— ,- , ,- ,,,,,, -,_,_,_,_,_,- ,_,_, , . , . , Figur 3.3. Lengdefordeling av laks frå 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 lakseførende del av Storelva i august LENGDE (MM) 1998.

67 Tabell 3.1. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Storelva i 1996- 38. N er antall un- dersøkte individer.

AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 Stasjon x±sd N x±sd N x±sd N

1-2 Hauglandsfoss-Ubergsmoen 65±4 10 58±2 6 67±1 3 3-5 Ubergsvann-Nes Verk 65±6 85 57+4 21 62±6 48 6-7 Nes Verk-Fosstveit 57±5 95 54±4 91 61±4 47 8-10 Fosstveit-munningen 51±5 205 47±4 172 53±4 62 1-10 Storelva 56±7 395 50±6 290 58±6 160

Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Storelva i 1998. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer.

0+ 1+ 2+ 3+ STORELVA x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

LAKS AUG 1998 58±4 42 103±11 31 131±10 2 0

ØRRET AUG 1998 54±7 60 103+13 11 153 1 0

Ørret forskjeller innad i vassdraget i 1997 og 1998, og mindre enn de Det ble funnet ørretyngel på alle stasjonene i den lakseførende var i 1996 (tabell 3.3). Lengden av ett-årige ørretunger var 103 delen av vassdraget. Tetthetl var 28,6 individer pr. 100 m2, noe mm (tabell 3.2). Det ble bare fanget og aldersbestemt en to-årig som var en nedgang sammenlignet med 1997, men fortsatt høy- ørretunge i 1998. Begrepet eldre ørretunger omfatter derfor ere enn i 1996 (figur 3.2). Det var størst reduksjon av ørretyng- hovedsakelig ett-årig ungfisk (92 % av materialet i 1998). el på strekningen ovenfor Ubergsvann sammenlignet med 1997, og størst positiv forskjell i forhold til 1996 på strekningen mel- Andre arter lom Ubergsvann og Nes Verk (figur 3.1). For eldre ørretunger Det ble observert til sammen 40 ål på ni av stasjonene i den lakse- Var tettheten lav på alle stasjonene, og tetthetl var 1,1 individer førende strekningen. I tillegg ble gjedde funnet på en stasjon i pr. 100 m2. Dette er omlag samme resultatet som tidligere. nedre del av vassdraget. Dette er sammenfallende med tidligere observasjoner, men i 1997 ble det i tillegg påvist tre-pigget Ørretungene varierte i lengde fra 40 til 163 mm i august 1998 stingsild. (figur 3.4). Årsyngelen var i gjennomsnitt 56 mm, og veksten var bedre enn i 1997 i hele vassdraget. Det var bare små vekst-

100-, STORELVA ØRRET (N = 317) 90- 80- 70- 1 60- < 50- < 40- 30- 20- 10- 0- ...... II. . __ Figur 3.4. Lengdefordeling av ørret fra 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 lakseførende del av Storelva i august LENGDE (MM) 1998.

68 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i urike deler av Storelva i 1996-98. N er antall undersøkte individer.

AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 Stasjon x±sd N x±sd N x±sd N

1-2 Hauglandsfoss-Ubergsmoen 55±7 79 48±5 145 56+7 52 3-5 Ubergsvann-Nes Verk 58±6 60 50±6 165 55+8 190 6-7 Nes Verk-Fosstveit 51±7 39 50±6 65 56±8 36 8-10 Fosstveit-munningen 55±5 31 49±8 22 58+7 27 1-10 Storelva 55±7 209 49±6 397 56±8 305

4 Prøvefiske i Vegar, 1998 Lengdefordelinga for aure i bunn- og flytegarna viser en relativ jevn fordeling opp til 40 cm (figur 4.2). Aldersfordelingen for Forfatter: E. Kleiven, NIVA og B. Barlaup, LFI Bergen aure viste en sterk overvekt av fisk fra de tre yngste årsklassene, noe som står i sterk kontrast til prøvefisket før kalking, da de to I alt ble det fanget 34 aure, 155 tryter og 23 krøkler på prøve- yngste aldersgruppene manglet og aldersgruppe 2+ var svakt fisket i Vegar i 1998 (figur 4.1). Av auren ble 24 tatt på bunn- representert (UAbée-Lund 1985). Resultatene fra prøvefisket i garn og resten på flytegarna. I bunngarna var det jevn forekomst september 1998 tyder derfor på at rekrutteringen til aurebestan- av aure ned til og med 6-12 m dyp. I flytegarna ble det kun fang- den har økt etter kalking. Auren i Vegar er kjent for å være inn- et aure på 0-5 m dyp. Alle trytene ble fanget i bunngarna, hvor sjøgytende og et eget FoU-studie har vist svært høy dødelighet de forekom jevnt til og med 6-12 m dyp. Det ble fanget mest på aureegg gytt i innsjøen (Barlaup og Kleiven, in prep.). Den krøkle i flytegarna med i alt 14 individer, derav flest på 0-5 m høye eggdødeligheten skyldes høyst sannsynlig surt avren- dyp med 9 krøkler. I bunngarna var det flest krøkler på de to ningsvann om vinteren. Til tross for kalkingen er derfor aure- garna som stod dypest. Det er første gangen det er tatt krøkle på bestanden i Vegar stadig negativt påvirket av forsuringssitua- prøvefiske i Vegar (jfr. Kleiven et al. 1990). Det er sannsynlig- sjonen. vis flere tiår siden det er registrert eller fanget krøkle i Vegar. Det var svært god vekst det første året for auren med et gjen- Fangst pr. innsats (CPUE) uttrykt som antall fisk pr. 100 m2 garn nomsnitt på 8,5 cm (figur 4.3). Den videre veksten de to neste var 3,1 aure. Det er under middels fangst etter kategorisering åra var også svært bra med hhv. 7,7 og 10,0 cm. Grunnlaget for gjort av Forseth et a/.(1997). Tilsvarende for tryta var 20,4, som resten av vekstkurven er kun 4 til l fisk i hver aldersgruppe og også er under middels. Dersom en derimot bruker kategorise- således ikke representativ. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for ring etter vekt (WPUE, g) blir resultatet et annet. Da vil både auren varierte mellom 1,00 og 1,15 for de ulike lengdegruppe- auren og tryta komme i den høyeste kategorien, henholdsvis 5 ne, men materialet er lite, fra 2 til 10 fisk i hver gruppe. Lengde- og 7 ganger over minimumsverdien for denne kategorien. Dette gruppe 25,0-29,9 cm hadde flest fisk og den høyeste kondi- skyldes at det var et relativt stort innslag av større fisk i både sjonsfaktoren. Det var en svak tendens til høyere kondisjonsfak- tryte- og aurefangstene. tor hos større fisk.

l Aure; N =33. m Tryte; N = 155. D Krøkle; N = 23.

Figur 4.1. Fangstfordeling for aure, tryte og krøkle på bunn- og flytegarn på 0-3 m 3-6 m 6-12 m 12-20 m 20-35 m Flyte 0-5 Flyte 5-10 prøvefisket i Vegar 15.-17. september Garntype 1998.

69 Lengdefordelingen hos tryta viser markerte topper som avspeiler ulike aldersgrupper (figur 4.4). Det var et godt innslag av tryte på 200-250 gram (ca. 25-28 cm) med den største på 413 gram. Det var markert forskjell i årsklassestyrken, og 1996-årsklassa synest å være svært svak. Det var god bredde i aldersfordelinga, noe som står i skarp kontrast til forholdene før kalking da aldersgruppene 0+ og 1+ utgjorde 96,5% og det ikke fantes fisk eldre enn 3+ (UAbée-Lund 1985).

Lengdefordelinga for krøkla viser fisk mellom 7 og 12 cm (figur 4.5). Aldersfordelinga viser at det var ung fisk i aldersgruppene 1+ og 2+ og ingen eldre individer. Det betyr at iallfall 1997 har vært et godt rekrutteringsår for krøkla. Det er derfor et godt håp om at krøklebestanden vil bygge seg opp ytterligere i åra framover.

Samlet viser studiene at det har vært en bedring av rekrutteringsforholdene for aure- og trytebestandene i Vegar etter at kalkingen begynte på midten av 1980-tallet. I tillegg viser fangstene at krøklebestanden er i ferd med å bygge seg opp etter å ha vært marginalt tilstede i flere tiår. Imidlertid har pågående FoU- studier i Vegar vist at rekrutteringen til den innsjøgytende aurebestanden er klart negativt påvirket av forsuringen som sannsynligvis er årsaken til svært høy eggdødelighet på gyteområdene i strandsonen.

5 A N= 33 4-

'= 3- < 2 - 1 1 1 • 1 - 1 1 II II 1 ill 1 1 1 II 0- 1 l cn cn cn cn cn cn cn cn en cn cn cn cn cn cn cn cn cn in r-- cn T— m in r*- cn T— ro in r-. en *— m m r-. cn o o o o oo ooocboo O O CD O O CD o o o *— mm r-^cn^-m mr*. cn T~ m m r** 01 Lengde, cm

10-, B N= 33 8-

< 4-

2- II In, Figur 4.2. Lengdefordeling (A) og al- 0- dersfordeling (B) for aure på bunn- og 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ 0+ 11+ 12+ 13+ 14+ 15+ flytegarn på prøvefisket i Vegar 15.-17. Aldersgruppe september 1998.

70 N= 33

6789 10 11 12 13 14 15 Alder, år

Figur 4.3. Empirisk vekst (A) og kondisjonsfaktor (B) for aure på 5,0-9,9 10,0-14,9 15,0-19,9 20,0-24,9 25,0-29,9 30,0-34,9 35,0-39,9 bunn- og flytegarn på prøvefisket i Lengdegruppe, cm Vegar 15.-17. september 1998.

25 i A N = 156 20 :

= 15 ro •* 10 • 5 , l. 1 ill lill,,, . 0 : 3} CTi o^ a1 CT, m d mmaimmmmmwcr.c» en T- ° ° 6 - uS" rC m c3 o o o ooooooooooo o o O r- m in r-~

Lengde, cm

60 n B N = 156 50-

40-

20-

10- | Figur 4.4. A) Lengde- og B) 0- 1 - • • • -______aldersfordeling for tryte på bunn- 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ 10+ 11+ 12+ 13+ 14+ 15+ og flytegarn på prøvefisket i Vegar Aldersgruppe 15.-17. september 1998.

71 10 -, A N= 23 8 -

_ 6 -

< 4- 2 l, 0 • 1

Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol 1/1 10 r-p. op 01 o t— rsT rn" *t ir? u5" r-T od1 oi" o" o o_ o o o T T- <— t— r-T— r— t— t— «— (N oooooooooo o o o o o o t— rvjnrf^- 1/i'vo'rCod'oi'o'

Lengde, cm

20 - B _

1 N= 23. 15 1

f 10 1

5 1

Figur 4.5. Lengde- og aldersfor- 0 - II deling for krøkle på bunn- og fly- 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ 10+ 11+ 12+ 13+ 14+ 15+ tegarn på prøvefisket i Vegar 15.- Aldergruppe 17. september 1998.

kvaliteten er vurdert som tilfredsstillende for fisk. Storelva er 5 Samlet vurdering det eneste av de kalkede laksevassdragene på Sørvestlandet der det ikke er påvist metallakkumulering og mulige gjelleskader 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse hos ungfisk.

Vannkjemi 11996-98 var det høyest tetthet av laksyngel på strekningen opp Vannkvaliteten i Vegar holdt seg godt innenfor pH-målene i 1998 til Nes Verk, delvis også opp mot Ubergsvann, mens det tidligere og aluminiumskonsentrasjonene var lave (<12 ug/L). Dette illu- var særlig nedenfor Fosstveit at innslaget av laksunger var stort. strerer at vannkvaliteten er god for fiskebestanden i innsjøen, Det synes derfor som om laksen har utvidet oppvekstområdet i iallfall i sommerhalvåret. Tidligere data har imidlertid indikert de siste årene, og passerer fossen ved Fosstveit uten problemer. at surt vann under isen kan være et problem for den innsjøgyt- Det er fortsatt lave fangster av laks i vassdraget, men det er ende aurebestanden i innsjøen. grunn til å forvente en gradvis økning i årene som kommer. Det er viktig å huske på at den første årsklassen av smolt som har På den anadrome strekningen ble det ikke målt pH-verdier under vokst opp i fullkalket elv først vandret ut våren 1999. 6,45 i smoltifiseringsperioden. Dette er en indikasjon på at en har klart å overholde vannkvalitetsmålet i denne kritiske peri- Fisk i Vegar oden for laksen. Ellers i året var pH-verdiene til dels unødven- Ved prøvefiske utført i Vegar i september 1998 ble det tatt aure, dig høye. For å unngå slik overdosering heretter er det nå eta- tryte, og krøkle. Basert på fangst per garninnsats, klassifiseres blert pH-styring på doseringsanlegget ved Hauglandsfossen. bestandstettheten av aure i Vegar som under middels. Aldersfor- delingen viser en sterk overvekt av fisk frå de tre yngste årsklas- Den høyeste konsentrasjonen av labilt aluminium (16 ug/L) i sene, noe som står i sterk kontrast til prøvefisket før kalking, da Storelva ble målt midt i smoltifiseringsperioden (april). pH og de to yngste aldersgruppene manglet. Rekrutteringsforholdene kalsiumkonsentrasjon var imidlertid så høy i denne prøven (hhv. til aurebestanden synes derfor å være bedret som følge av kalk- 6,6 og 2,8 mg/L), at skadeeffektene på laksesmolt sannsynligvis ingen. Auren i Vegar er kjent for å være innsjøgytende, noe som var små. gjør denne aurebestanden særegen. Pågående FoU-studier i Vegar har vist at sur avrenning om vinteren sannsynligvis er år- Anadrom fisk saken til svært høy eggdødelighet på gyteområdene i strandson- Det er ikke påvist metallakkumulering eller andre endringer i en. Til tross for kalkingen er derfor den spesielle aurebestanden gjellene som kan relateres til eksponering for metall i surt vann i Vegar stadig negativt påvirket av forsuringssituasjonen. hos laks- eller ørretunger i Storelva i 1996 eller 1997, og vann-

72 Mange årsklasser var representert i fangstene av tryte og rekrut- Hindar, A., Hesthagen, T. og Raddum, G.G. 1996. Undersøk- teringen til bestanden synes normal. Dette står i sterk kontrast til elser i kalkede vann og vassdrag - innhold og omfang. fangstene av tryte før kalkingen da en- og tosomrig tryte utgjor- Utredning for DN Nr. 1996-5, 25 s. de hele 96,5% av fangstene og det ikke fantes fisk eldre enn 3 år i bestanden. Trytebestanden synes derfor også å ha tatt seg klart Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A. 1997. Forsuringssitua- opp som følge av kalkingen. sjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s. 1998 var første gang det ble fanget krøkle på prøvefiske i Vegar, som har vært prøvefisket flere ganger siden 1980. Ved prøvefiske Kaste, 0. & Larsen, B.M. 1997. Vegårvassdraget. - S. 46-55 i: i 1988 fremkom det imidlertid opplysninger om at det tidligere Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. hadde vært krøkle i Vegar. Det synes som om krøklebestanden i Overvåking av større prosjekter 1996. DN-notat 1997-1. Vegar de siste tiårene har vært helt marginal. Kalkingen som startet i 1985 har trolig vært avgjørende for opprettholdelsen av Kaste, 0. 1994. Storelva i Vegårvassdraget. Vurdering av behov bestanden. Fangstene høsten 1998 besto av 20 stk. tosomrig for kalkingstiltak. - NIVA-rapport 3153. 18 s. krøkle og 3 stk. tresomrig krøkle og gir godt håp om at krøkle- bestanden vil bygge seg opp i årene som kommer. Krøkle har Kaste, 0. 1998. Vegårvassdraget. I: Kalking i vann og vassdrag. tidligere ikke vært registrert vest for Skiensvassdraget i Tele- Overvåking av større prosjekter. DN-notat 1998-3, 71-72. mark og fangsten av krøkle i Vegar er således svært interessant. Kaste, 0., Kleiven, E. & Håvardstun, J. 1998. Vegar og Stor- elva. - S. 39-43 i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1995. DN- anbefalinger om tiltak notat 1998-1.

Kalkingen av innsjøen Vegar ser ut til å fungere tilfredsstillende. Kleiven, E., Aase, B.M., Skjelde, A. og A. Lande 1990. Fiskeri- Innsjøen skal etter planen kalkes på nytt i 1999. Vannkvalitets- biologisk undersøkjing i Vegar etter kalking. Direktoratet for forholdene under isen i Vestfjorden undersøkes i eget FoU-pro- naturforvaltning. DN-notat 1990-6. 32 s. sjekt i 1998/99. Kalkdoseringsanlegget i Vegårvasselva så ut til å fungere brukbart ved prøvetakingene i perioden mai-novem- Kroglund, F, Teien, H.C., Håvardstun, J., Kvellestad, A., Salbu, ber. Anlegget er vanligvis ikke i drift i vinterhalvåret, men opp- B., Rosseland, B.O. og Finstad, B. 1997. Betydningen av lave løsning av kalk fra bekkebunnen gir tydeligvis en viss avsyr- aluminiumskonsentrasjoner for laksesmolt. DN-rapport.Under ingseffekt også på denne tiden. utarbeidelse.

For å unngå overdosering av kalk i Storelva er det nå etablert Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1998. Histologisk undersøking pH-styring på doseringsanlegget ved Hauglandsfossen. av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport [I manus].

UAbée-Lund, J.H. 1985. Fiskeribiologisk undersøkelse i Vegar. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen, rapport nr. 6 Referanser 5-1985. 50 s.

Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och oring - syn- Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, V. 1989. punkter och rekommendationer. - Information från Sotvattens- Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s. vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, 32 s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, SJ. 1989. Electrofishing - Theory and practice with Rosseland, B.O., Blakar, L, Bulger, A., Kroglund, F, Kvelle- special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. stad, A., Lydersen, E., Oughton, D.H., Salbu, B., Staurnes, M. & Vogt, R. 1992. The mixing zone between limed and acidic river DNMI1999. Nedbørhøyder for 1998 fra meteorologisk stasjon waters: complex aluminium chemistry and extreme toxicity for Vegårshei, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteo- salmonids. Environ. Pollution 78: 3-8. rologiske institutt, Oslo. SFT 1998. Overvåking av langtransportert forurenset luft og Forseth, T., Halvorsen, G.A., Ugedal, O., Fleming, L, Schartau, nedbør. Årsrapport - Effekter 1997. SFT-rapport 748/98, 217 s. A.K.L., Nøst, T., Hartvigsen, R., Raddum, G., Mooij, W. og Kleiven, E. 1997. Biologisk status i kalka innsjøer. NINA Oppdragsmelding 508: 1-52.

Hindar, A. 1990. Overvåking av Vegårvassdraget etter kalking i perioden 1985-1989. Kalking av surt vann, rapport 10/90. NIVA, Grimstad. 53 s.

73 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi

Innsjønr: Vegar (1258) Forkortelser: Ca Kalsium LAI Labilt aluminium Nå Natrium NO3-N Nitrat ALK-E Alkalitet TOG Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen RA1 Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor ILA1 Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet

Nr. Stasjon Dato Dyp pH Ca ALK-E RA1 ILA1 LAI TOC Kond Mg Nå K Cl S04 N03-N TOT-N TOT-P ANC Temp Sikt m mg/L jiekv/L ug/L ug/L jig/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L Hg/L Mg/L ug/L uekv/L °C m 1 Vestfjorden, sør 18.05.98 1 7 1 Vestfjorden, sør 18.05.98 10 6,44 2,45 62 59 55 4 3,6 6,3 1 Vestfjorden, sør 18.05.98 40 4,4 1 Vestfjorden, sør 19.11.98 1 6,5 1 Vestfjorden, sør 19.11.98 10 6,33 2,26 48 67 57 10 3,7 4,1 1 Vestfjorden, sør 19.11.98 40 4,2

4 Vestfjorden, nord 18.05.98 1 7,4 4 Vestfjorden, nord 18.05.98 10 6,46 2,29 52 49 46 3 3,1 6,8 4 Vestfjorden, nord 18.05.98 30 5,4 4 Vestfjorden, nord 19.11.98 1 3,9 7,6 4 Vestfjorden, nord 19.11.98 10 6,36 2,11 42 52 40 12 3,2 4 4 Vestfjorden, nord 19.11.98 30 4,1

5 Nordfjorden 18.05.98 1 8 5 Nordfjorden 18.05.98 10 6,36 2,09 40 39 35 4 2,6 5,6 5 Nordfjorden 18.05.98 70 4,6 5 Nordfjorden 19.11.98 1 10 5 Nordfjorden 19.11.98 10 6,20 2,00 34 47 37 10 2,6 4,7 5 Nordfjorden 19.11.98 70 4,7

7 Vegårvass., o. doserer 13.01.98 4,82 0,67 0 192 114 78 6,0 2,17 0,21 1,27 0,14 1,9 2,9 140 340 3 -14,0 7 Vegårvass., o. doserer 18.03.98 4,90 0,59 0 199 130 69 5,5 1,83 0,17 1,31 0,15 1,4 2,8 94 265 2 0,0 7 Vegårvass., o. doserer 27.03.98 4,93 0,68 0 194 120 74 5,8 1,90 0,19 1,29 0,12 1,6 2,7 113 300 2 -1,0 7 Vegårvass., o. doserer 15.04.98 4,98 0,66 0 190 96 94 5,3 1,80 0,19 1,26 0,15 1,6 2,5 110 300 2 2,0 Nr. Stasjon Dato Dyp pH Ca ALK-E RAI ILAI LAI TOC Kond Mg Na K Cl S04 N03-N TOT-N TOT-P ANC Temp Sikt m mg/L Hekv/L Hg/L ug/L fig/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L (ig/L ug/L ug/L (lekv/L °C m 7 Vegårvass., o. doserer 30.04.98 4,97 0,61 0 175 112 63 4,9 1,67 0,17 1,15 0,18 1,6 2,6 113 285 3 -8,0 7 Vegårvass., o. doserer 14.05.98 5,00 0,66 0 183 92 91 5,0 2,05 0,19 1,18 0,17 1,6 2,5 101 315 2 0,0 7 Vegårvass., o. doserer 01.06.98 5,11 0,67 0 169 90 79 4,5 1,63 0,20 1,24 0,15 1,7 2,6 96 295 3 -1,0 7 Vegårvass., o. doserer 19.06.98 5,12 0,71 2 152 78 74 4,2 1,52 0,20 1,20 0,18 1,6 2,5 74 260 3 6,0 7 Vegårvass., o. doserer 16.09.98 5,13 0,70 0 154 108 46 6,3 1,49 0,17 1,05 0,10 1,3 2,0 45 325 5 16,0 7 Vegårvass., o. doserer 13.10.98 5,24 0,76 0 184 124 60 6,3 1,63 0,18 1,10 0,15 1,4 2,2 56 315 4 15,0 7 Vegårvass., o. doserer 14.11.98 4,99 0,67 0 196 139 57 6,3 1,76 0,19 1,15 0,20 1,5 2,2 68 330 4 11,0 7 Vegårvass., o. doserer 16.12.98 5,04 0,90 0 236 171 65 7,5 2,12 0,23 1,44 0,17 1,8 2,9 136 415 3 10,0

8 Vegårvass., n. doserer 13.01.98 6,41 8 Vegårvass., n. doserer 18.03.98 6,13 1,78 40 8 Vegårvass., n. doserer 27.03.98 5,69 1,29 19 8 Vegårvass., n. doserer 15.04.98 5,80 1,32 21 8 Vegårvass., n. doserer 30.04.98 5,30 0,96 10 8 Vegårvass., n. doserer 14.05.98 7,39 7,55 346 8 Vegårvass., n. doserer 01.06.98 7,29 5,48 246 8 Vegårvass., n. doserer 19.06.98 7,37 6,07 283 8 Vegårvass., n. doserer 16.09.98 6,98 3,33 127 8 Vegårvass., n. doserer 13.10.98 7,38 6,32 287 8 Vegårvass., n. doserer 14.11.98 6,68 3,02 110 8 Vegårvass., n. doserer 16.12.98 6,20 1,76 42

9 Utløp Vegar 13.01.98 6,14 2,21 9 Utløp Vegar 18.03.98 6,05 2,12 41 9 Utløp Vegar 27.03.98 6,09 1,99 40 9 Utløp Vegar 15.04.98 6,19 1,98 36 9 Utløp Vegar 30.04.98 6,05 2,04 42 9 Utløp Vegar 14.05.98 6,42 2,11 46 9 Utløp Vegar 01.06.98 6,52 1,99 43

9 Utløp Vegar 19.06.98 6,44 2,08 45 9 Utløp Vegar 16.09.98 6,54 2,10 47 9 Utløp Vegar 13.10.98 6,22 2,08 47 9 Utløp Vegar 14.11.98 6,18 1,96 42 9 Utløp Vegar 16.12.98 6,26 2,18 45

11 Storelva, Nes Verk 13.01.98 6,33 2,23 44 81 70 11 4,7 2,66 0,39 1,64 0,32 2,7 3,7 235 450 5 53,0 11 Storelva, Nes Verk 18.03.98 6,51 2,84 68 83 85 -2 4,4 2,91 0,39 1,79 0,32 2,6 3,8 235 435 4 91,0 11 Storelva, Nes Verk 27.03.98 6,64 2,78 68 78 73 5 4,4 2,87 0,41 1,82 0,36 2,8 3,8 240 420 5 86,0 Nr. Stasjon Dato Dyp pH Ca ALK-E RA1 ILA1 LA1 TOC Kond Mg Na K Cl S04 N03-N TOT-N TOT-P ANC Temp Sikt m mg/L jiekv/L ug/L jug/L ug/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L ug/L ug/L ug/L jiekv/L °C m 11 Storelva, Nes Verk 15.04.98 6,59 2,84 66 84 68 16 4,5 2,94 0,40 1,82 0,32 2,8 3,6 225 415 5 92,0 11 Storelva, Nes Verk 30.04.98 6,45 2,68 70 84 83 1 4,4 2,67 0,35 1,56 0,32 2,4 3,6 210 375 5 81,0 11 Storelva, Nes Verk 14.05.98 6,80 3,10 86 62 55 7 4,0 2,93 0,37 1,64 0,30 2,5 3,7 200 380 4 102,0 11 Storelva, Nes Verk 01.06.98 6,90 3,22 98 55 50 5 3,9 2,90 0,38 1,73 0,28 2,6 3,7 155 325 4 113,0 11 Storelva, Nes Verk 19.06.98 6,90 3,13 95 54 51 3 4,4 3,07 0,41 1,76 0,35 2,6 3,6 119 415 6 119,0 11 Storelva, Nes Verk 16.09.98 6,70 2,55 71 61 59 2 6,3 2,64 0,38 1,60 0,31 2,3 3,2 123 410 9 96,0 11 Storelva, Nes Verk 13.10.98 6,47 2,48 67 78 68 10 5,6 2,61 0,38 1,64 0,38 2,4 3,4 154 420 7 87,0 11 Storelva, Nes Verk 14.11.98 6,32 2,29 50 106 101 5 5,3 2,68 0,38 1,72 0,35 2,7 3,2 185 445 8 73,0 11 Storelva, Nes Verk 16.12.98 6,46 2,38 52 96 95 1 5,1 2,82 0,40 1,80 0,34 2,9 3,6 230 480 5 65,0

16 Storelva o. doserer 13.01.98 6,17 2,04 16 Storelva o. doserer 18.03.98 6,10 2,02 36 16 Storelva o. doserer 27.03.98 6,05 1,92 34 16 Storelva o. doserer 15.04.98 6,13 1,95 34 16 Storelva o. doserer 30.04.98 5,97 1,97 36 16 Storelva o. doserer 14.05.98 6,37 2,08 42 16 Storelva o. doserer 01.06.98 6,47 2,03 45 16 Storelva o. doserer 19.06.98 6,38 2,05 48 16 Storelva o. doserer 16.09.98 6,45 2,13 52 16 Storelva o. doserer 13.10.98 6,29 2,09 48 16 Storelva o. doserer 14.11.98 6,04 1,91 35 16 Storelva o. doserer 16.12.98 6,35 2,16 46

17 Songedalselva 13.01.98 5,44 1,51 17 Songedalselva 18.03.98 5,88 2,02 30 17 Songedalselva 27.03.98 5,97 2,00 29 17 Songedalselva 15.04.98 5,87 2,02 25 17 Songedalselva 30.04.98 5,45 1,47 16 17 Songedalselva 14.05.98 6,20 2,13 49 17 Songedalselva 01.06.98 6,31 1,98 46 17 Songedalselva 19.06.98 6,24 2,07 56 17 Songedalselva 16.09.98 5,81 1,87 27 17 Songedalselva 13.10.98 6,02 2,13 50 17 Songedalselva 14.11.98 5,60 1,81 20 17 Songedalselva 16.12.98 6,11 2,49 46 Vedlegg B. Primærdata - fisk

Vedlegg B.l. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Storelva (Vegårvassdraget) 3.-4.S.98

Fangst Beregnet tetthet/100 m2

Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre St. m2 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ arter

1 140 0 2 29 1 0 1,4 24,0 0,7 Ål 2 105 3 0 23 4 3,6 0 27,2 3,9 Ål 3 100 0 1 88 0 0 1,1 91,8 0 Ål 4 108 35 6 26 0 33,5 6,3 24,5 0 Ål 5 140 13 4 76 1 9,5 2,9 58,7 0,7 Ål 6 100 19 9 23 0 20,4 9,2 26,2 0 Ål 7 100 28 5 13 3 28,3 5,2 13,5 3,0 8 100 10 7 9 3 11,4 8,0 9,0 3,1 Ål 9 120 34 12 16 0 58,2 11,5 13,5 0 Ål 10 120 18 0 2 0 28,2 0 1,9 0 Ål, gjedde

1-10 1133 160 46 305 12 16,1+1,7 4,5+0,8 28,6±1,2 1,1±0,0 Gj.sn. 19,3±17,4 4,6±3,9 29,0+25,5 1,1±1,5

* Stammer fra utsettinger i vassdraget høsten 1997: 6750 ensomrig settefisk (fettfmneklippet) ble satt ut på strekningen Sundtjørnfossane som er det øverste strykpartiet opp mot Herefossfjorden

77 Vedlegg B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Storelva (Vegårvassdraget) - laksef ørende del - 1996-98

AR 1996 1997 1998

Dato 28.-29.S. 1.-2.8. S.-4.8. Ant. stasjoner 10 10 10 Areal, m_ 1273 lill 1133

LAKS 0+

Utbredelse 90 80 80 Tetthet 1 34,2(1,8) 34,9(5,6) 16,1(1,7) Tetthet 2 40,8(27,5) 33,9(35,6) 19,3(17,4) Median 46,6 23,3 15,9 Min. tetthet 0 0 0 Max. tetthet 77,5 98,7 58,2

LAKS >1+

Utbredelse 90 80 80 Tetthet 1 4,4(0,1) 4,4(1,6) 4,5(0,8) Tetthet 2 5,1(5,7) 4,9(4,9) 4,6(3,9) Median 2,7 3,4 4,1 Min. tetthet 0 0 0 Max. tetthet 15,7 14,1 11,5

ØRRET 0+

Utbredelse 100 90 100 Tetthet 1 17,8(1,1) 40,4(2,5) 28,6(1,2) Tetthet 2 18,6(9,2) 40,1(30,7) 29,0(25,5) Median 16,9 38,2 24,3 Min. tetthet 5,8 0 1,9 Max. tetthet 38,7 87,4 91,8

ØRRET >1+

Utbredelse 70 80 50 Tetthet 1 2,3(1,9) 2,0(1,1) 1,1(0,0) Tetthet 2 2,1(2,1) 2,0(2,3) 1,1(1,5) Median 1,7 1,1 0,4 Min. tetthet 0 0 0 Max. tetthet 5,9 7,6 3,9

78 TOVDALSVASSDRAGET

Koordinator: T. Nøst - NINA

Innhold l Områdebeskrivelse ...... 80

1.4 Hydrologi 1998...... 81

nnkjemi...... 83 2.1 Innledning...... 83

3 Fisk ...... 88 3.1 Anadromfisk...... 88 3. 1.1 Innledning ...... 88 3.1.2 Metode ...... 88 3.1.3 Resultater og diskusjon...... 88 3.2 Innlandsfisk ...... 91 3.2.1 Materiale og metoder...... 91 3.2.2 Resultater og diskusjon...... 92

4 Samlet vurdering...... 95

79 l Områdebeskrivelse

1.1 Nøkkeldata

Vassdmgsnr./fylke.: 020, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 H Areal, nedbørfelt: 1885 km2 Spesifikk avrenning: 34.5 l/s/km2 Middelvannføring: 65 mVs Regulering: Uldalsgreina i vest er regulert (Hanefossen kraftverk). Boenfossen er regulert til kraftproduksjon for Boen Bruk. Lakseførende strekning: Ca. 35 km til Herefossfjorden Kalking: Hovedprosjektet med doserere ble satt igang 24. Oktober 1996. Ogge (areal 11.6 km2) ble kalket i juli 1996 og september 1997.

Tovdalsvassdraget er et relativt stort vassdrag (1885 km2) og be- står av to hovedgreiner i øvre del; Tovdalselva og Uldalsåna. Tovdalselva har sitt utspring i grensetraktene mellom Straume i Setesdalen og Fyresdal, og renner ut i havet ved Topdalsfjorden nær Kristiansand (figur 1.1.). Vassdragets lengde er ca. 12 mil. Tovdalselvas nedbørfelt er relativt smalt ned til Herefossfjorden. Like ved Tovdalselvas utløp i Herefossfjorden munner også Uldalsåna ut, som bidrar med 58 % av vanntilførselen til Vagdals- Herefossfjorden, mens Tovdalselva bidrar med de resterende HSvlandsåna \f)°rd 42% (Samlet Plan 1984). Uldalsvassdraget består av tre hovedgreiner; Skjeggedalsåna, Hovlandsåna og avrenning frå Ogge- området.

Tovdalsvassdraget er karakterisert ved et stort spekter av natur- typer, fra nakent fjell-landskap i nord (800-1000 m.o.h.) til små- kupert Sørlandsnatur i sør. Det vises til Samlet Plan-rapport for Tovdalsvassdraget (Samlet Plan 1984) for en oversikt over vassdragets naturkvaliteter. Vassdraget har idag stor betydning som rekreasjonsområde for regionen. Tovdalsvassdraget 1.2 Kalkingsstrategi T Kalkdoserere Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget er utdødd pga forsuring. Kalkingsplan: Hindar 1991 Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalking høyt oppe i vassdraget skal også sikre innlands- Figur 1.1. Kart over Tovdalsvassdragets nedbørfelt og plassering av bestander. kalkdoserere. Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet er under utredning. I forbindelse med reetablering av laks er det foreløpig (1998) satt et lavere mål (pH 5.8) enn det som anses nødvendig for smolt. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en kombinasjon av innsjøkalking (Ogge) og dosererkalking (5 store doserere + en mindre i Kateråsåna ved Ogge).

80 TOVDALSVASSDRAGET

Koordinator: T. Nøst - NINA

Innhold l Områdebeskrivelse ...... 80 1.1 Nøkkeldata...... ^ 1.2Kalkingsstrategi...... 80 1.3 Kalking i 1998 ...... 81 1.4 Hydrologi 1998...... 81

2.1 Innledning...... ^

3 Fisk ...... 88 3.1 Anadromfisk...... 88 3.1.1 Innledning...... 88 3.1.2 Metode ...... 88 3. 1.3 Resultater og diskusjon...... 88 3.2 Innlandsfisk ...... 91 3.2.1 Materiale og metoder...... 91 3.2.2 Resultater og diskusjon...... 92

4 Samlet vurdering...... 95

Vedlegg...... ^

79 l Områdebeskrivelse

1.1 Nøkkeldata

Tovdalsvassdraget er et relativt stort vassdrag (1885 km2) og be- står av to hovedgreiner i øvre del; Tovdalselva og Uldalsåna. Tovdalselva har sitt utspring i grensetraktene mellom Straume i Setesdalen og Fyresdal, og renner ut i havet ved Topdalsfjorden nær Kristiansand (figur 1.1.). Vassdragets lengde er ca. 12 mil. Tovdalselvas nedbørfelt er relativt smalt ned til Herefossfjorden. Like ved Tovdalselvas utløp i Herefossfjorden munner også Uldalsåna ut, som bidrar med 58 % av vanntilførselen til Herefossfjorden, mens Tovdalselva bidrar med de resterende 42% (Samlet Plan 1984). Uldalsvassdraget består av tre hovedgreiner; Skjeggedalsåna, Hovlandsåna og avrenning frå Ogge- området.

Tovdalsvassdraget er karakterisert ved et stort spekter av natur- typer, fra nakent fjell-landskap i nord (800-1000 m.o.h.) til små- kupert Sørlandsnatur i sør. Det vises til Samlet Plan-rapport for Tovdalsvassdraget (Samlet Plan 1984) for en oversikt over vassdragets naturkvaliteter. Vassdraget har idag stor betydning som rekreasjonsområde for regionen. Tovdalsvassdraget T Kalkdoserere 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget er utdødd pga forsuring. Kalkingsplan: Hindar 1991 Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalking høyt oppe i vassdraget skal også sikre innlands- Figur 1.1. Kart over Tovdalsvassdragets nedbørfelt og plassering av bestander. kalkdoserere. Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet er under utredning. I forbindelse med reetablering av laks er det foreløpig (1998) satt et lavere mål (pH 5.8) enn det som anses nødvendig for smolt. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en kombinasjon av innsjøkalking (Ogge) og dosererkalking (5 store doserere + en mindre i Kateråsåna ved Ogge).

80 1.3 Kalking i 1998 I 1998 ble 10 innsjøer kalket med tilsammen 264,3 tonn NK3 kalk (86 % CaCO3).

I tillegg ble det kalket fra følgende doserere:

Baas: 1320 tonn NK3 (86 % CaCO3) Skjeggedal: 235 tonn NK3 (86 % CaCO3) Vatnedalsheia: 267 tonn NK3 (86 % CaCO3) Klepslandsåna: 684 tonn NK3 (86 % CaCO3) Søre Herefoss: 302 tonn NK3 (86 % CaCO3) Kateråsåna: 106 tonn NK3 (86 % CaCO3)

Total kalkmengde fra dosererne ble dermed 2914 tonn (mot 3742 tonn i 1997), hvorav 45% ble dosert fra Baas (42% i 1997). Dette til tross for større avrenning i 1998. Årsaken er kalking til lavere pH etter innkjøringsåret 1997, se f.eks. figur 2.1.1 følge kalkingsplanen (Hindar 1991) er det estimert et årlig kalkfor- bruk ved full måloppnåelse på 5480 tonn fra doserere, hvorav 40.5% fra Baas. Andelen dosert ved Baas i 1997 og 1998 (og vannkvalitetsdata) tyder på at det skjer en relativ underdosering i Uldalsgreina. Den store dosereren ved Søre Herefoss har gitt lite kalk fordi vannkvalitetsmålet har ligget lavt i 1998. 1.4 Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon: Herefoss. Årsnedbør 1998: 1383 mm (1001 mm i 1997) Normalt: 1293 mm % av normalen: 107

500 • HEREFOSS 450 O Norm 61-90 400 350 300 250 200 150 100 Figur 1.2. Månedlig nedbør i 1998 ved 50 meteorologisk stasjon Herefoss. Normal O månedsnedbør for perioden 1961-1990 JAN FEB MÅR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES er angitt (DNMI1999).

81 1.5 Stasjonsoversikt

NJjATveitvatn utløp

Skieqqedal oppstr.

6 Skjeggedal nedstr. 11 Vatnedal nedstr.

Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, ungfisk- og inn- landsfiskeundersøkelser i 1998.

Innlandsfiske stasjoner

82 2 Vannkjemi Labilt aluminium avspeilte forskjellen i vannkvalitet mellom disse to, og både middelverdi og maksimalkonsentrasjon var Forfatter: Atle Hindar (NIVA-Sørlandet) størst i Skjeggedal. Figur 2.3. viser at det er tegn til redusert Medarbeidere: Rolf Høgberget (NIVA-Sørlandet) labilt Al i Skjeggedal. Selv om dette og det generelle bildet av og Anja Skiple (NIVA-Oslo) forsuringssituasjonen viser bedring, er det klart at vannkvaliteten på disse to referansestasjonene, særlig Skjeggedal, er for dårlig for mange forsuringsfølsomme organismer. 2.1 Innledning Den vannkjemiske overvåkingen av Tovdalsvassdraget i for- Anadrom strekning bindelse med kalking ble igangsatt høsten 1995. Vannprøvene På den anadrome strekningen (Boen bruk) var det en generell samles inn av lokale prøvetakere og analyseres etter standard vannkvalitetsforbedring fra 1990, dvs. før kalking, men bed- metoder ved NIVA. Tovdalsvassdraget hadde før kalking varia- ringen har naturlig nok skutt fart etter kalking (figur. 2.1). pH i sjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet pga. geologiske for- de manuelt innsamlede prøvene ved Boenfossen var i 1998 hele hold og ulik svoveldeposisjon. Skjeggedalsgreina er den sureste, tiden over 5.9 og under 6.3, dvs. ved eller noe over vannkvali- mens Tovdalsgreina i øst er mindre sur. I nedre deler er det tetsmålet for kalkingen. Resultatene fra den kontinuerlige pH- områder med mer gunstig vannkvalitet. målingen ved Boen (figur 2.4) viser at pH har vært over 5.8 i 1998 og sjelden over 6.3. Det vil si at vannkvalitetsmålet er nådd og at det har vært moderat overkalking. Høyeste målte 2.2 Resultater konsentrasjon av labilt aluminium ved Boen var 23 ug/L (februar Ukalkede referansestasjoner 1998), og ved utløp Herefossfjorden var høyeste konsentrasjon pH-verdiene på referansestasjonene Tveitvatn og Skjeggedal 25 ug/L (januar og november). Den nedre delen av vassdraget ukalket varierte omkring hhv. noe over 5.0 og 5.0 i perioden har høyere konsentrasjon av løst organisk stoff (4.5 mg TOC/L i (tabell 2.1 og figur 2.2). Det var ingen tegn til endring i dette. middel) enn øvre deler.

7,0 -,

6,5 -

6,0 -

5,5-

5,0

4,5 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98

3,0 -,

2,5 -

2,0- 1,5 •• 1,0 -

0,5 •

0,0 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98

250 -,

200

150-1 «5 100 Figur 2.1. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium i perioden før kalking (fram til okt.-96) og i perioden etter 50 • kalking ved Boen bruk. Legg merke til o vannkvalitetsforbedringen forut for 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 kalking.

83 Tabell 2.1. Sammendrag av vannkvalitet i 1998.

Stasjon Dato pH Ca ALK-E LAI TOC ANC mg/L (ickv/L "g/L mg/L uekv/L

Boen bruk Mid 6,08 1,50 30 12 4,5 40 Min 5,90 1,40 20 6 3,6 29 Max 6,31 1,60 44 23 5,7 51 N 14 14 14 14 14 14 Herefossf jord, utløp Mid 5,84 1,30 20 17 4,1 31 Min 5,63 1,13 14 8 3,1 22 Max 6,18 1,43 26 25 5,0 46 N 12 12 12 12 12 11 Herefossfjord, innløp Mid 5,95 1,29 24 15 3,6 Min 5,54 1,17 14 8 2,8 Max 6,25 1,47 32 37 4,6 N 12 12 12 12 12 Tveitvatn, utløp Mid 5,27 0,62 3 56 3,0 1 Min 5,14 0,54 -1 36 2,5 -6 Max 5,43 0,80 8 69 4,2 8 N 12 12 12 12 12 12 Uldal Mid 5,61 1,16 14 26 4,0 Min 5,41 1,02 8 12 3,4 Max 6,04 1,45 27 40 4,6 N 12 12 12 12 12 Skjeggedal nedst, doserer Mid 5,46 0,99 11 36 3,3 Min 5,09 0,61 -4 5 2,7 Max 6,22 1,52 31 78 4,9 N 12 12 12 12 12 Skjeggedal oppst. doserer Mid 4,95 0,43 -7 88 3,2 -10 Min 4,76 0,34 -13 56 2,5 -22 Max 5,14 0,54 -1 114 5,1 3 N 12 12 12 12 12 12 Kjærestrøm bro Mid 5,93 1,41 25 11 4,1 Min 5,71 1,28 16 4 3,1 Max 6,36 1,60 40 23 5,1 N 12 12 12 12 12 Ogge, 3 m dyp Mid 6,36 2,28 59 9 5,7 Min 6,23 1,74 38 4 4,7 Max 6,69 3,27 98 18 6,5 N 3 3 3 3 3 Ogge, 10 m dyp Mid 6,53 3,01 91 7 5,3 Min 6,28 2,07 52 6 4,8 Max 6,76 3,63 120 9 6,0 N 3 3 3 3 3 Ogge, 20 m dyp Mid 6,84 3,69 123 12 4,7 Min 6,78 3,61 120 9 4,5 Max 6,89 3,79 125 13 4,9 N 3 3 3 3 3 Ogge, 40 m dyp Mid 6,90 3,93 134 13 4,7 Min 6,81 3,71 124 11 4,3 Max 6,99 4,06 141 15 5,0 N 3 3 3 3 3 Mårvatn, blandprøve Mid 5,33 1,41 33 39 7,7 52 Min 5,16 0,71 4 0 5,5 6 Max 6,70 3,43 117 66 9,2 156 N 4 4 4 4 4 4 Finnlandsvatn, blandprøve Mid 5,31 0,73 6 53 6,0 17 Min 5,24 0,67 4 46 4,5 6 Max 5,39 0,78 9 67 7,2 21 N 4 4 4 4 4 4

84 Øvre deler av vassdraget Vannkvaliteten i den nordøstre delen av vassdraget (Tovdalen) var akseptabel i mesteparten av perioden, se figur 2.2. og 2.3., og dosereren ved Bås viser god drift. Det vises i figur 2.5, der kontinuerlig pH ved Gauslå er framstilt. Det samme er ikke tilfellet i Uldalsgreina (som i 1997). Dosereren i Skjeggedal har ikke gått etter forutsetningene. Det vises ved at pH store deler av året var under 5.5 nedstrøms dosereren. Labilt Al varierte dermed sterkt. Likevel var maksimal LAl-konsentrasjon ved Uldal ikke over 40 ug/L. pH ved Uldal var kun ved en av 12 prøvetakinger over 6.0. Dette er ikke akseptabelt, og skyldes dårlig drift i Skjeggedal og også feil plassering av anlegget i Hovlandsgreina, som påpekt i forrige årsrapport. Figur 2.6 viser kontinuerlig pH frå nedre del av Hovlandsåna. Vannkvali- teten var svært ustabil både på grunn av ustabil drift og fordi dosereren står så høyt oppe i dette sidevassdraget at det er umulig å holde stabil vannkvalitet der elva munner ut i Uldalsgreina. I flere perioder har pH vært under 5.0.

Ogge Kalkingen av Ogge i 1996 resulterte i at pH helt fram til kalkingen høsten 1997 var nær 7.0. Etter kalkingen i 1997 økte pH til omlag 7.2 og kalsiumkonsentrasjonen til mellom 7 og 8 mg/L. Noe av årsaken til disse høye verdiene er liten avrenning i 1996 og 1997 og dermed unormalt liten fortynning av det kalkede vannet. Det kan også være at det ble brukt for mye kalk (2070 tonn NK3-kalk) ved kalkingen i 1996. Dette ble forsøkt justert ved å redusere kalkmengden i 1997.1 1998 ble det ikke kalket, som anbefalt i forrige årsrapport, og det har normalisert vannkvaliteten. pH ved de tre prøvetakingene i 1998 har vært 6.36 i middel i overflaten og 6.84 i middel på 20 meters dyp. I september var pH avtatt til 6.23 i overflaten pga mye avrenning i løpet av sommeren, men var fortsatt høy frå 10 meter og nedover. Pga kort oppholdstid antas rekalking høsten 1999 å være nødvendig.

—•— Herefossfj. Ut -Herefossfj. Inn -Tveitvatn ut

7,0 T

6,0 -- x Q. 5,0 --

4,0 jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99

—•—Uldal - Skjeggedal kalka —•— Skjeggedal ukalka

6,0 -• Figur 2.2. pH ved referansestasjonene x Tveitvann-ut i østre del og Skjeggedal- Q. ukalka i vestre del, samt Herefossfjorden 5,0 - -ut (tilløpet fra nordøst), utløpet av Here- fossfjorden, Skjeggedal etter kalking og 4,0 Uldalsgreina før samløpet med Rettåna jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 frå Ogge.

85 •— Herefossfj. Ut - Herefossfj. Inn —*—Tveitvatn ut 200 T

jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99

—•—Uldal -Skjeggedal kalka —*—Skjeggedal ukalka 200 T

Figur 2.3. Labilt aluminium ved referansestasjonene Tveitvann-ut i østre del og Skjeggedal-ukalka i vestre del, samt Herefossfjorden-ut (tilløpet fra nordøst), utløpet av Herefossfjorden, Skjeggedal etter kalking og Uldalsgreina før sam- jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 løpet med Rettåna frå Ogge.

5,8

5,6

5,4

5,2

p p o *- *— o*— o «~ co Figur 2.4. Resultater fra kontinuerlig pH-måling ved Boen Bruk.

86 Figur 2.5. Resultater fra kontinuerlig PH pH-måling ved Gauslå.

pH-log

Figur 2.6. Resultater fra kontinuerlig pH-måling i Hovlandsåna.

87 3 Fisk et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. 3.1 Anadrom fisk Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin Forfatter: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Medarbeidere: Hans Mack Berger, Jarl Koksvik, Terje Nøst, Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (>1+). Karstein Hårsaker og Einar Kleiven Tettheten er beregnet som:

3.1.1 Innledning • Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- I forbindelse med kalkingstiltakene i Tovdalselva startet NINA omgangene for alle stasjonene samlet (tetthetD en overvaking av ungfiskbestandene av laks og ørret i laksefø- • Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene rende del av vassdraget nedenfor Herefossfjorden i 1995 (tetthet2) (Larsen 1998a). Dette ble videreført etter samme opplegg i 1996-98. Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist i vedlegg B.l og B.2 som også oppgir standardavviket for tett- 3.1.2 Metode hetl og tetthet2. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 14 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 1998 3.1.3 Resultater og diskusjon (vedlegg B.l). Stasjon 1-4 ligger mellom Herefossfjorden og Laks Flå, stasjon 5-9 mellom Flå og Flakksvann og stasjon 10-14 Ungfiskundersøkelser på begynnelsen av 1980-tallet (Saltveit mellom Flakksvann og Boen med stasjon 14 like ovenfor den 1984), og undersøkelsene i 1995 og 1996 påviste ikke laksunger brakkvannspåvirkede delen av vassdraget (figur 1.3). All fisk i noen del av hovedvassdraget (figur 3.1, Larsen 1997; 1998a). ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og I 1997 ble det derimot fanget laksyngel på to av stasjonene i

Tovdalselva

>1+ settefisk

Figur 3.1. Tetthetl pr. 100 m2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Tovdalselva i 1995-98. Stasjon 1-4: Herefoss-Flå, stasjon 5-9: Flå- Flakksvann og stasjon 10-14: 10-14 Flakksvann-Boen. nedre del av vassdraget (Larsen 1998b). Det var til dels høy tett- fikk gjenfangst av den utsatte fisken og da som ett-årig ungfisk. het av laksyngel nedenfor Boenfossen (stasjon 14) med 49 indi- 11998 ble det ikke satt ut fisk i Tovdalselva. vider pr. 100 m2, og det ble også fanget to laksyngel på stasjon 11 ovenfor Boenfossen. 11998 ble det også funnet laksyngel på Det ble ikke fanget eldre laksunger i Tovdalselva i 1997.11998 to av stasjonene i nedre del (stasjon 12 og 14), men i noe lavere ble det gjenfanget settefisk på de to øverste stasjonene i utset- tettheter (figur 3.2). Tetthet l var 2,6 individer pr. 100 m2. All tingsområdet nedenfor Herefossfjorden. I tillegg ble det fanget yngel som ble påvist ved Boen i 1997 og 1998 er imidlertid et villfisk på to stasjoner i nedre del. Disse var de samme stasjonene resultat av naturlig gyting, og er første påviste rekruttering på der det ble fanget laksyngel i 1997 (stasjon 11 og 14). Tetthetl mange år i vassdraget. Det er imidlertid påvist laksyngel i kalkfor eldre laksunger var 0,6 individer pr. 100 m2 (figur 3.2). For- ede sidebekker nederst i vassdragets brakkvannspåvirkede del delingen mellom villfisk og utsatt fisk var halvparten av hver. tidligere (D. Matzow pers. komm.). Laksungene varierte i lengde fra 48 til 165 mm i august 1998 11996 og 1997 ble det satt ut 2000 Carlin-merket smolt hvert år (figur 3.3). Årsyngelen var gjennomsnittlig 62 mm, og veksten fordelt på elva ved Kjevik og nedenfor Boenfossen. Ingen av var bedre i 1998 sammenlignet med året før. Lengden av ett-årige disse utsettingene har hatt direkte betydning for tettheten av laksunger var 125 mm for villfisk og 137 mm for settefisk. Det laksunger i ungfiskovervåkingen. I forbindelse med reetablering var svært god vekst i vassdraget, og laksungene vil vandre ut av laks i Tovdalselva ble det i september 1997 satt ut 6750 fett- som to-årig smolt våren 1999. Enkelte settefisk var opp til 165 finneklippete laksunger. Disse ble satt ut i den øvre delen av mm etter bare ett år i vassdraget. Villfisken var fra 102 til 132 vassdraget like nedstrøms Herefossfjorden. Dette skjedde etter mm (figur 3.3). Begrepet eldre laksunger omfatter bare ett-årige ungfiskundersøkelsene i 1997, slik at det bare var i 1998 at vi laksunger i Tovdalselva i 1998.

60 — Tovdalselva

0+ 50 — Laks Ørret

40 —

o o

S. 30 «n

20 —

10 —

2 o- Figur 3.2. Tetthetl pr. 100 m av laks -—-o og ørret i lakseførende del av Tovdals- elva 1995-98. 1995 1996 1997 1998 1995 1996 1997 1998

Tabell 3.1. Gjennomsmttslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Tovdalselva i 1995-98. N er antall undersøkte individer. AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 Stasjon x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

1-4 Herefossfjorden-Flå 0 0 - 0 - 0 5- 9 Flå-Flakksvann 0 0 0 0 10-14 Flakksvann-Boen 0 0 47±4 115 62±6 41 1-14 Tovdalselva 0 0 47±4 115 62+6 41

89 100-, TOVDALSELVA LAKS (N = 52) 90- 80- 70- 60- u_ D SETTEFISK SO- • VILLFISK p 40- < 30- 20- 10- 0- -ill. 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 Figur 3.3. Lengdefordeling av laks frå LENGDE (MM) lakseførende del av Tovdalselva i august 1998.

100 TOVDALSELVA ØRRET (N = 364) 90- 80- 70- 60- 50- 40- 30- 20- 10- 0 1. -•••••-- 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 Figur 3.4. Lengdefordeling av ørret fra LENGDE (MM) lakseførende del av Tovdalselva i august 1998.

Ørret Dette kan komme av den generelle bedringen i vannkvalitet som Ørretyngel finnes i varierende tetthet i hele vassdraget (figur man så i vassdraget fra tiden rundt 1990. Det var likevel en kraf- 3.1). Tetthetl av Ørretyngel var 22,9 individer pr. 100 m2 i 1998 tigere økning i tettheten av Ørretyngel i 1997 som varslet en (figur 3.2). Dette er en vesentlig lavere tetthet enn det som ble raskere reetablering av ørret i vassdraget etter kalking. Seiv om funnet i 1997, men om lag det samme som i 1996. Det var størst dette ikke holdt seg i 1998 skyldtes det i noen grad forholdene nedgang i tetthet på strekningen like nedstrøms Herefossfjorden. under gjennomføringen av elfisket, og forventningen vil være at Høy vannføring og vanskeligere forhold under prøvefisket i antall ørret skal øke i årene framover. 1998 sammenlignet med 1997 kan forklare noe av dette. I tillegg ble det sått ut laksunger på denne strekningen høsten 1997, og sammen med konkurranse også frå eldre ørretunger vil dette dempe antall Ørretyngel på strekningen. Lenger ned i vassdraget er det også en gjennomsnittlig nedgang, men denne er mindre markert (figur 3.1). Det ble funnet størst tetthet av Ørretyngel nedenfor Flå (stasjon 5) med 78 individer pr. 100 m2. Dette er lokalt en mindre økning sammenlignet med tidligere år.

Tetthetl av eldre ørretunger var 2,8 individer pr. 100 m2 i 1998, men den varierte fra O til 13 individer på de ulike stasjonene. Dette var en nedgang sammenlignet med de to foregående årene (figur 3.2). Det må imidlertid påpekes at vannføringen var høy- ere enn normal ved gjennomføringen av fisket, og dette kan ha gitt lavere fangsteffektivitet av eldre fiskeunger. Det har vært en økning i antall ørretunger i Tovdalselva fra begynnelsen av 1980-tallet (Saltveit 1984), og fram til midten av 1990-tallet.

90 Ved histologiske undersøkelser av gjeller fra ørret som ble fanget Det er bare fanget noen ganske få individer som utfra lengdefor- ved utløpet av Herefossfjorden i 1995 og 1996 ble det begge delingen kan være to år, og som ikke er med i aldersanalysen. årene funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten hos hen- Begrepet eldre ørretunger omfatter derfor i vesentlig grad ett- holdsvis 50 og 100 % av fisken (Kvellestad & Larsen 1999). All årige ørretunger i 1998. Men det er enkelte stasjonære ørret på slik metallakkumulering på gjelleoverflaten vil ha negative elva, og fisk opp til fire år er aldersbestemt. effekter på individnivå, og mulige negative effekter på popula- Andre arter sjonsnivå. All fisk frå 1995 og 1996 hadde dessuten akkumulert Det ble fanget ål i lite antall på bare en av stasjonene i 1998.1 metall i gjelleepitelet, mens bare halvparten av ørreten fra 1997 tillegg ble det fanget trepigget stingsild på to stasjoner mellom viste denne type akkumulering. Histologiske endringer indiker- Flakksvann og Boen. Tidligere er det i tillegg fanget niøye i te en suboptimal vannkvalitet i vassdraget i 1995 og 1996 før 1995-97 og bekkerøye i 1996. Ellers var resultatet i 1998 sam- kalking. Resultatene tyder videre på lavere metallakkumulering menlignbart med året før. frå 1997, og dette samsvarer også med en tilsynelatende bedre vannkjemi. I 1996 og 1997 ble det også undersøkt ørret fra 3.2 Innlandsfisk strekningen Flakksvann-Boen. Begge årene var det akkumulert omlag like mye metall i gjelleepitelet, men det var ingen akku- Forfatter: T. Nøst (NINA) mulering på gjelleoverflaten i noen av årene. Dette samsvarer Medarbeider: L. Fløystad med at det ved Boen bruk ble funnet en bedre vannkvalitet enn lenger opp; både når det gjelder årsgjennomsnitt og verdier for Formålet med innlandsfiskeundersøkelsene er å studere eventu- tiden omkring prøvefisket. elle bestandsendringer hos de ulike fiskeartene som følge av kalkingen. 11995 og 1996 (før kalkingsplanen ble iverksatt) ble Ørretungene varierte i størrelse fra 37 til 215 mm i august 1998 ialt 15 lokaliteter undersøkt (Nøst 1998). Fem lokaliteter (figur 3.4). Årsyngelen var gjennomsnittlig 59 mm som er noe (Flakksvatn, Søre og Nordre Herefossfjord, Vågsdalsfjorden og høyere enn tidligere år. Sammenlignet med 1997 var veksten Mjåvassfjorden) er fulgt videre med undersøkelser i 1997 og bedre i midtre og nedre del, men svakere på strekningen 1998. Alle disse lokalitetene har flerartssamfunn av fisk og Herefossfjorden-Flå (tabell 3.3). Det var imidlertid store lokale representerer en klar gradient gjennom vassdraget med hensyn vekstforskjeller på opptil 16 mm mellom stasjon 1-2 og 3 som på bestandsforhold. bare ligger 1-2 km fra hverandre, og totalt for strekningen gir dette en lavere gjennomsnittslengde enn tidligere. Lengden av 3.2.1 Materiale og metoder ett-årige ørretunger var 115 mm (tabell 3.2). Ørreten vokser litt I 1998 ble det gjennomført prøvefiske i perioden 24.-2S. sep- dårligere enn laksen i Tovdalselva. Dette gjør at en større andel tember i Flakksvatn, Søre Herefossfjord, Nordre Herefossfjord, av ørreten vil stå ett år lenger på elva enn laksen før utvandring. Vågsdalsfjorden og Mjåvassfjorden (figur 1.3, vedlegg B.3 ).

Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Tovdalselva i 1998. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer.

0+ 1+ 2+ 3+ TOVDALSELVA x±sd N x±sd N x+sd N x±sd N

LAKS AUG 1998 60±6 28 125±16 11** 137±12 25*** ØRRET AUG 1998* 57±8 77 115±18 50

* Tillegg: 4+ ørret: 195 mm (N=l) ** Villfisk *** Settefisk

Tabell 3.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngelav ørret i ulike deler av Tovdalselva i 1995-98 N er antall undersøkte individer.

AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 Stasjon x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

1-4 Herefossfjorden-Flå 61±7 43 58±5 56 61±8 287 55+11 54 5- 9 Flå-Flakksvann 57±8 81 52±7 108 48±5 185 60±5 128 10-14 Flakksvann-Boen 55±5 194 52±6 263 50±6 206 59±7 136 1-14 Tovdalselva 56±7 318 52±6 427 54±9 678 59±8 318

91 I alle lokaliteter ble det benyttet Nordisk oversiktgarn, som nå 3.2.2 Resultater og diskusjon er standardisert til prøvefiske i de nordiske land i forbindelse De fem undersøkte lokalitetene representerer i utgangspunktet med forsuring/kalkings undersøkelser. Hvert av disse garna en klar vannkjemisk og biologisk gradient langs vassdraget, består av 12 ulike maskevidde: 5.0, 6.3, 8.0, 10.0, 12.5, 16.0, med de gunstigste forholdene nederst (Flakksvatn) og de klart 19.5, 24.0, 29.0, 35.0, 43.0 og 55.0 mm. Størrelsen på garna er dårligste betingelsene øverst (Mjåvassfjorden). Langs denne 30 m x 1,5 m (45 m2), dvs. at hver maskevidde dekker 2,5 m x gradienten har responsen av kalkingen vært klar og entydig 1,5 m (3,75 m2). Fangstutbytte blir uttrykt som antall fisk per først og fremst gjennom en tilnærmet eksplosiv populasjonsøk- 100 m2 garnareal per natt. I alle lokaliteter ble det også benyttet ning av abbor som ble påvist i 1997 (Nøst 1998). flytegarn; l serie bestående av 8 garn med maskevidder frå 10- 45 mm (standard SNSF). Resultatene fra prøvefisket i 1998 vil her vurderes i første rekke i forhold til resultatene fra 1995 og 1997. Samtlige lokaliteter Et omfattende stasjonsnett ble lagt for de nevnte lokaliteter i ble da prøvefisket etter samme metodikk og på samme tids- 1995 (jfr. årsrapport 1995). Antall stasjoner varierte avhengig av punkt av året. den enkelte lokalitets størrelse og dybdeforhold. Garna ble fordelt på ulike dybdenivåer ned til 50 m der det var mulig. Et Mjåvassfjorden og Vågsdalsfjorden representativt utvalg av stasjonene (2-3) ble prøvefisket i 1998, Før kalking har disse to lokalitetene vært marginale områder for og antall garn benyttet i hver lokalitet varierte frå 8-11. Følgene fiskebestander. Resultatene fra 1995 viste at abbor var kommet dybdenivåer ble prøvefisket i alle lokaliteter; 0-3 m, 3-6 m, 6-12 tilbake både i Mjåvassfjorden og Vågsdalsfjorden (Nøst 1998), m og 12-20 m. I Søre Herefossfjord og Nordre Herefossfjord men både mengder og alderssammensetning (bare 0+) tydet på at ble det også prøvefisket på dypene 20-35 m og 35-50 m. det fremdeles var for dårlig vannkvalitet, særlig i Mjåvassfjorden. Ørreten var også forsvunnet og erstattet av utsatt bekkerøye.

Mjåvassfjorden

0-3m 3-6m6-12m 12-20m

Vågsdalsfjorden 100

o o

l 20 re

Figur 3.5. Fangst per 100 m2 garnareal per natt av abbor på ulike dyp i 0-3 m 3-6m 6-12m 12-20m Mjåvassfjorden og Vågsdalsfjorden i 1995, 1997 og 1998.

92 Ved histologiske undersøkelser av gjeller fra ørret som ble fanget Det er bare fanget noen ganske få individer som utfra lengdefor- ved utløpet av Herefossfjorden i 1995 og 1996 ble det begge delingen kan være to år, og som ikke er med i aldersanalysen. årene funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten hos hen- Begrepet eldre ørretunger omfatter derfor i vesentlig grad ett- holdsvis 50 og 100 % av fisken (Kvellestad & Larsen 1999). All årige ørretunger i 1998. Men det er enkelte stasjonære ørret på slik metallakkumulering på gjelleoverflaten vil ha negative elva, og fisk opp til fire år er aldersbestemt. effekter på individnivå, og mulige negative effekter på popula- Andre arter sjonsnivå. All fisk frå 1995 og 1996 hadde dessuten akkumulert Det ble fanget ål i lite antall på bare en av stasjonene i 1998.1 metall i gjelleepitelet, mens bare halvparten av ørreten fra 1997 tillegg ble det fanget trepigget stingsild på to stasjoner mellom viste denne type akkumulering. Histologiske endringer indiker- Flakksvann og Boen. Tidligere er det i tillegg fanget niøye i te en suboptimal vannkvalitet i vassdraget i 1995 og 1996 før 1995-97 og bekkerøye i 1996. Ellers var resultatet i 1998 sam- kalking. Resultatene tyder videre på lavere metallakkumulering menlignbart med året før. frå 1997, og dette samsvarer også med en tilsynelatende bedre vannkjemi. I 1996 og 1997 ble det også undersøkt ørret fra 3.2 Innlandsfisk strekningen Flakksvann-Boen. Begge årene var det akkumulert omlag like mye metall i gjelleepitelet, men det var ingen akku- Forfatter: T. Nøst (NINA) mulering på gjelleoverflaten i noen av årene. Dette samsvarer Medarbeider: L. Fløystad med at det ved Boen bruk ble funnet en bedre vannkvalitet enn lenger opp; både når det gjelder årsgjennomsnitt og verdier for Formålet med innlandsfiskeundersøkelsene er å studere eventu- tiden omkring prøvefisket. elle bestandsendringer hos de ulike fiskeartene som følge av kalkingen. 11995 og 1996 (før kalkingsplanen ble iverksatt) ble Ørretungene varierte i størrelse fra 37 til 215 mm i august 1998 ialt 15 lokaliteter undersøkt (Nøst 1998). Fem lokaliteter (figur 3.4). Årsyngelen var gjennomsnittlig 59 mm som er noe (Flakksvatn, Søre og Nordre Herefossfjord, Vågsdalsfjorden og høyere enn tidligere år. Sammenlignet med 1997 var veksten Mjåvassfjorden) er fulgt videre med undersøkelser i 1997 og bedre i midtre og nedre del, men svakere på strekningen 1998. Alle disse lokalitetene har flerartssamfunn av fisk og Herefossfjorden-Flå (tabell 3.3). Det var imidlertid store lokale representerer en klar gradient gjennom vassdraget med hensyn vekstforskjeller på opptil 16 mm mellom stasjon 1-2 og 3 som på bestandsforhold. bare ligger 1-2 km fra hverandre, og totalt for strekningen gir dette en lavere gjennomsnittslengde enn tidligere. Lengden av 3.2.1 Materiale og metoder ett-årige ørretunger var 115 mm (tabell 3.2). Ørreten vokser litt I 1998 ble det gjennomført prøvefiske i perioden 24.-2S. sep- dårligere enn laksen i Tovdalselva. Dette gjør at en større andel tember i Flakksvatn, Søre Herefossfjord, Nordre Herefossfjord, av ørreten vil stå ett år lenger på elva enn laksen før utvandring. Vågsdalsfjorden og Mjåvassfjorden (figur 1.3, vedlegg B.3).

0+ 1+ 2+ 3+ TOVDALSELVA x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

LAKS AUG 1998 60±6 28 125±16 II** 137±12 25*** ØRRET AUG 1998* 57±8 77 115±18 50

* Tillegg: 4+ ørret: 195 mm (N=l) ** Villfisk *** Settefisk

Tabell 3.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Tovdalselva i 1995-98. N er antall undersøkte individer.

AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 Stasjon x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

1-4 Herefossfjorden-Flå 61±7 43 58±5 56 61±8 287 55±11 54 5- 9 Flå-Flakksvann 57±8 81 52+7 108 48±5 185 60±5 128 10-14 Flakksvann-Boen 55±5 194 52±6 263 50±6 206 59±7 136 1-14 Tovdalselva 56±7 318 52±6 427 54+9 678 59±8 318

Mjåvassfjorden

IN o o

a .* w

0-3m 3-6m6-12m 12-20m

Vågsdalsfjorden 100 T

o o

aO) 40--

l 20-- (O

Figur 3.5. Fangst per 100 m2 garnareal per natt av abbor på ulike dyp i 0-3 m 3-6m 6-12m 12-20m Mjåvassfjorden og Vågsdalsfjorden i 1995, 1997 og 1998.

92 Det ble registrert en formidabel økning i populasjonstetthetene preget for Nordre Herefossfjord hvor abborbestanden nærmest av abbor i 1997 i forhold til 1995 (Nøst 1998). Kalking i 1996 har hatt en eksplosiv populasjonøkning i denne perioden. resulterte i en meget høy overlevelse av abbor født i 1996. Det Ekstremt høye tettheter av abbor (omkring 100 fisk per 100 m2 er denne aldersklassen som utgjorde hovedmengden i fangstene garnareal) ble her påvist i 1997 på dybdenivåene 0-3 m, 3-6 m i 1997 (dvs. aldersklasse 1+). Resultatene fra 1998 forsterker og 6-12 m (figur 3.6 ). Tetthetene i Søre Herefossfjord i 1997 dette bildet, ved at tetthetene ser ut til å ha økt ytterligere. Særlig var 20- 40 fisk per 100 m2 garnareal på de tilsvarende dyp. høye var tetthetene i grunntvannsområdene (0-3 m) med h.h.v. 90 Resultatene fra 1998 tyder på at abbortettheten nå er meget høy og 76 abbor per 100 m2 garnareal i Mjåvassfjorden og Vågsdals- i begge områdene i Herefossfjorden. Tetthetene av abbor i fjorden (figur 3.5). Det er den sterke 1996-årsklassen som domi- Nordre Herefossfjord i 1998 er tilsvarende som påvist i 1997 nerte fangstene også i 1998, men i Mjåvassfjorden var også tilsla- (figur 3.6). I Søre Herefossfjord har det skjedd en videre mar- get av rekrutter født i 1998 (0+) relativt høyt (ca. 30%). Fangst- kert økning i tetthet i 1998, særlig er tettheten høy i dybdenivået ene er i første rekke knyttet til bunnområdene og lave fangster på 3-6 m (142 fisk per 100 m2 garnareal). Høye tettheter både i den flytegarn tyder på at bare en liten del av fisken går pelagisk. søndre og nordre delen av fjorden kan tyde på at abborbestanden er mer jevnt fordelt i fjorden i 1998 i forhold til 1997. Det Foruten abbor ble det i begge lokaliteter påvist lave tettheter av ble fanget h.h.v. 213 og 236 abbor i Nordre og Søre Herefoss- bekkerøye og ørret i 1998. Ørret er påvist i Vågsdalsfjorden fjord i 1998. både i 1995 og 1997, men ikke i Mjåvassfjorden. Resultatene frå 1998 kan tyde på at ørreten er i en positiv utvikling i denne Høy overlevelse på rekrutter født i 1996 er årsak til popula- delen av vassdraget. Fangstene i 1998 bestod i Mjåvassfjorden sjonsøkningen som ble registrert i 1997. Samme sterke årsklas- og Vågsdalsfjorden h.h.v. av 244 og 248 abbor, 5 og 9 ørret og 2 se (alder 2+) dominerer også fangstene i 1998 både i Nordre og og 3 bekkerøye. Søre Herefossfjord. Det er svært få nye rekrutter (0+) representert i fangstene i 1998. Dette kan tyde på at tetthetene av alders- Nordre og Søre Herefossfjord klasse 2+ er så høye at dette virker regulerende på rekruttering- Opprinnelige fiskearter i Herefossfjorden er ørret, abbor, sik og en gjennom utstrakt kannibalisme. Analyser av mageprøver be- lagesild. Før 1970 var innsjøen overbefolket av bl.a. lagesild. I krefter at yngre abbor blir spist av aldersklasse 2+. løpet av 1970-årene forsvant lagesilda, men sikbestanden var fortsatt relativ stor (Saltveit 1977). Senere har også siken for- I Nordre Herefossfjord ble det i 1997 påvist sik, som må tolkes vunnet og de andre fiskeartene ble sterkt desimert som følge av som et resultat av bedre vannkvalitet. Denne positive utvikling- økt forsuring. Under prøvefiske i 1995 (før kalking) ble det bare en synes å ha blitt forsterket i 1998 ved at sik ble fanget på fly- påvist ørret og abbor i tillegg til utsatt bekkerøye. tegarn også i Søre Herefossfjord. Tetthetene er imidlertid lave (< l fisk per 100 m2 garnareal). Tilsammen ble det fanget 11 sik Også i Herefossfjorden har det skjedd en markert endring i fis- i Nordre Herefossfjord og kun l sik i Søre Herefossfjord. kesamfunnet i perioden 1995-97 (Nøst 1998), særlig er dette ut-

Nordre Herefossfjord

D1995 • 1997 B1998

0-3m 3-6m 6-12m 12-20m 20-35m 35-50m

Søre Herefossfjord

D1995 • 1997 01998

Figur 3.6. Fangst per 100 m2 garnareal per natt av abbor på ulike dyp i Nordre og Søre Herefossfossfjorden i 1995, 0-3m 3-6m 6-12m 12-20m 20-35m 35-50m 1997 og 1998.

93 Ørretbestanden i Herefossfjorden er fortsatt tynn, og resultatene i 1998 tyder heller på en svak negativ utvikling i forhold til 1995 og 1997. I grunnvannsområdene var tettheten av ørret i 1998 omkring 2 fisk per 100 m2 garnareal, mens tilsvarende i 1995-97 var 4-6 fisk per 100 m2 garnareal. Noe bedre resultat av fangster av ørret på flytegarn ble imidlertid registrert i 1998, men generelt er også flytegarnfangstene av ørret lave (3-4 fisk 2 per 100 m garnareal). Det ble i 1998 fanget totalt 15 ørret i 1995 1997 1998 Nordre Herefossfjord og 32 ørret i Søre Herefossfjord. Figur 3.8. Flytegarnfangster i Flakksvatn i 1995,1997 og 1998 angitt I 1998 ble det kun fanget en bekkerøye i Herefossfjorden, noe som antall fisk fanget per 100 m2 garnareal per natt. som bekrefter at bestanden nå er svært liten.

Flakksvatn I Flakksvatn ble det i 1998 påvist lagesild, ørret og abbor. Disse lite tilslag av rekrutter. Den markerte reduksjonen i tetthet av artene ble også påvist i 1995 og 1997 i tillegg til sporadisk den dominante årsklassen i 1998 (2+) kan indikere næringsbrist fangst av bekkerøye. Resultatene fra prøvefiske i 1995 tyder på og økt dødelighet. at det i de senere år har bygd seg opp relativt gode bestander av både lagesild, ørret og abbor i Flakksvatn (Nøst 1998). Den vi- Fangstene av lagesild tyder på at det ikke har skjedd noen ve- dere utviklingen i fiskebestandene i Flakksvatn fra 1995 til 1997 sentlige endringer i populasjonsstørrelsen etter 1995. Høyeste karakteriseres også hovedsakelig ved en markert populasjons- fangsutbytter for både 1995, 1997 og 1998 ligger omkring 25 økning for abbor. fisk per 100 m2 garnareal. Resultatene viser at det har skjedd endringer i habitatvalget hos lagesilda (figur 3.7). 11995 var arten I 1998 ble det imidlertid registrert en halvering av tettheten av relativt jevnt fordelt på dyp ned til 20 m, mens den vesentlig ble abbor i forhold til 1997(figur 3.7). Fangstene av abbor både i registrert dypere enn 6 m i 1997 og 1998, og var så og si fravær- 1997 og 1998 var størst i dybdeområdet 3-6 m. Den sterke ende i gruntvannsområdene. Innslaget av pelagisk lagesild var 1996-årsklassen dommerer i begge årene samtidig som det er også større i 1997 og 1998 (figur 3.8). Dette tolkes som et resultat av økt konkurranse med abbor i gruntvannsområdene.

Fangstutbytte av ørret på bunngarna i 1998 ligger på tilsvarende Abbor nivå som i 1995 og 1997 (figur 3.7). De største tetthetene ble 01995 • 1997 registrert i gruntvannsområdet (0-3 m) med omkring 20 fisk per 2 B1998 100 m garnareal. Det er fanget ørret på flytegarn både i 1995, 1997 og 1998, som tyder på at en del av bestanden opptrer pelagisk (figur 3.8). Tetthetene på flytegarna er generelt lave i alle tre årene. For ørret viser resultatene at det ikke har en skjedd en entydig positiv utvikling i bestanden i Flaksvatn som følge av kalking. Dette har sannsynligvis sammenheng med direkte konkurranse om resurser med abboren.

0-3m 3-6m 6-12m 12-20m

Ørret D1995 • 1997 B1998

0-3m 3-6m 6-12m 12-20m

Figur 3.7. Fangst per 100 m2 garnareal (bunngarn) per natt av abbor, lagesild og ørret på ulike dyp i Flakksvatn i 1995, 1997, 1998.

94 4 Samlet vurdering 5 Referanser

Anadrom fisk Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och oring - syn- Ungfiskundersøkelser på begynnelsen av 1980-tallet, og under- punkter och rekommendationer. - Information från Sotvattens- søkelsene i 1995 og 1996 påviste ikke laksunger i noen del av laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s. hovedvassdraget. I 1997 og 1998 ble det derimot fanget laksyngel på to av stasjonene i nedre del av vassdraget, og dette var Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & derfor første påviste rekruttering på mange år i vassdraget. Det Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with ble ikke fanget eldre laksunger i Tovdalselva i 1997.1 1998 ble special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. det gjenfanget ett-årige laksunger som ble satt ut i området nedenfor Herefossfjorden i september 1997.1 tillegg ble det også Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk undersøking fanget villfisk på to stasjoner i nedre del. av gjeller frå fisk som del av overvåking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport. Det har vært en økning i antall ørretunger i Tovdalselva fra begynnelsen av 1980-tallet, og fram til midten av 1990-tallet. Larsen, B.M. 1997. Tovdalsvassdraget. Anadrom fisk. - S. 66 i: Dette kan komme av den generelle bedringen i vannkvalitet som Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. man så i vassdraget fra tiden rundt 1990. Det var likevel en kraf- Overvåking av større prosjekter 1996. DN-notat 1997-1. tigere økning i tettheten av ørretyngel i 1997 som varslet en raskere reetablering av ørret i vassdraget etter kalking, og forvent- Larsen, B.M. 1998a. Tovdalsvassdraget. Anadrom fisk. - S. 52- ningen vil være at antall ørret skal øke i årene framover. 53 i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1995. DN-notat 1998-1. Histologiske undersøkelser påviste betydelig metallakkumulering både på gjelleoverflaten og i gjellevevet til ørret i Larsen, B.M. 1998b. Tovdalsvassdraget. Anadrom fisk. - S. 85- Tovdalselva i 1995 og 1996. Dette indikerte en suboptimal 87 i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vass- vannkvalitet i vassdraget før kalking. Resultatene fra 1997 viser drag. Overvåking av større prosjekter 1997. DN-notat 1998-3. at det ikke lenger var metallakkumulering på gjelleoverflaten og sammen med mindre mengder også i epitelet indikerer dette en Nøst, T. 1998. Tovdalsvassdraget. - Innlandsfisk, i: Direktoratet bedre vannkjemi og bedre overlevelsesmulighet for ungfisken. for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1997. DN-notat 1998-3. Innlandsfisk Kalking i 1996 resulterte i en meget høy overlevelse av abbor Saltveit, S.J. 1977. Fiskeundersøkelser i Tovdal. Del II: Gauslå- født i 1996. Det er denne aldersklassen som utgjorde hoved- fjorden, Herefossfjorden, Ogge og Flakksvatn. - Rapp. Lab. mengden i fangstene i 1997 (dvs. aldersklasse 1+) i samtlige un- Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 33, 34s. dersøkte lokaliteter. Resultatene fra 1998 forsterker dette bildet, ved at tetthetene i de fleste lokaliteter ser ut til å ha økt ytter- Saltveit, S.J. 1984. Fiskeundersøkelser i Tovdal. Del IV. En vur- ligere. Det er imidlertid generelt få nye rekrutter (0+) represen- dering av den lakseførende del av Tovdalsleva - Rapp. Lab. tert i fangstene i 1998. Dette kan tyde på at tetthetene av alders- Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo 64: 1-27. • klasse 2+ er så høye at dette virker regulerende på rekrutteringen gjennom utstrakt kannibalisme. I Flakksvatn ble det registrert en markert reduksjon i tetthet av den dominante årsklas- sen i 1998 (2+) som kan indikere næringsbrist og økt dødelig- het.

Bestandene av ørret er fortsatt tynne, men arten ble i 1998 igjen påvist i Mjåvassfjorden hvor vannkvaliteten gjennom 1980- og 1990-årene har vært marginal for ovelevelse av fisk. I Herefoss- fjorden tyder resultatene i 1998 på en svak negativ utvikling i ørretbestanden forhold til 1995 og 1997, dette sannsynligvis som et resultat av konkurranse fra den meget tette abborbestanden.

I Nordre Herefossfjord ble det i 1997 påvist sik, som må tolkes som et resultat av bedre vannkvalitet. Denne positive utviklingen synes å ha blitt forsterket i 1998 ved at sik ble fanget på flytegarn også i Søre Herefossfjord. Tetthetene er imidlertid lave (< l fisk per 100 m2 garnareal).

Med en forventet stabilitet i vannkvaliten vil den videre utvikling av fiskebestandene være avhengig av inter- og intra-spesifikk konkurranse.

95 Primærdata - vannkjemi 1998 Vedlegg A.l

Stasjon Nr Dato PH Ca Alk Alk-E RA1 ILA1 LAI TOC Kond Mg Nå K Cl SO4 NO3 TotN rrot P ANC mg/1 mmol/1 |nekv/l mg/1 mS/m mg/l mg/1 mg/1 mg/l mg/1 Hg/1 fig/i Hekv/1 Boen Bruk 1 15/01/98 5,92 1,59 0,054 25 138 118 20 5,7 2,30 0,30 1,83 0,28 2,6 3,3 245 480 31 Boen Bruk 1 19/02/98 5,90 1,49 0,051 22 135 112 23 4,3 2,01 0,25 1,54 0,20 2,2 3,0 190 390 4 29 Boen Bruk 1 16/03/98 5,93 1,41 0,049 20 124 106 18 3,9 1,85 0,25 1,56 0,20 2,0 2,8 170 370 3 37 Boen Bruk 1 15/04/98 5,96 1,57 0,055 26 113 101 12 4,1 2,22 0,30 1,77 0,22 2,6 2,9 195 430 5 38 Boen Bruk 05/05/98 6,15 1,55 0,059 30 93 87 6 4,0 1,84 0,24 1,37 0,20 2,0 2,7 165 365 4 37 Boen Bruk 18/05/98 6,29 1,60 0,065 37 76 69 7 3,8 1,74 0,21 1,20 0,18 1,7 2,5 155 350 4 43 Boen Bruk 02/06/98 6,14 1,45 0,060 31 74 67 7 3,7 1,72 0,22 1,31 0,17 1,8 2,5 146 355 4 39 Boen Bruk 17/06/98 6,22 1,43 0,062 34 60 54 6 3,6 1,80 0,23 1,44 0,26 2,1 2,6 124 400 6 37 Boen Bruk 01/07/98 6,04 1,40 0,056 27 85 72 13 4,4 1,64 0,22 1,28 0,18 1,7 2,5 96 315 5 41 Boen Bruk 17/08/98 6,31 1,52 0,072 44 71 65 6 5,3 1,97 0,24 1,39 0,20 1,8 2,5 110 440 6 51 Boen Bruk 15/09/98 6,20 1,46 0,054 25 92 75 17 4,5 1,74 - 0,22 1,21 0,16 1,7 2,3 91 330 5 45 Boen Bruk 1 15/10/98 6,05 1,49 0,058 29 108 100 8 5,1 2,01 0,26 1,50 0,33 2,1 2,6 126 450 8 47 Boen Bruk 1 23/11/98 6,07 1,46 0,053 24 130 116 14 5,0 2,07 0,29 1,57 0,27 2,3 2,7 170 385 6 39

Herefossfj.ut 2 14/01/98 5,63 1,43 0,049 20 142 117 25 5,0 Herefossfj.ut 2 17/03/98 5,77 1,26 0,046 16 123 102 21 3,8 1,60 0,21 ,27 0,16 1,7 2,5 132 280 4 30 Herefossfj.ut 2 31/03/98 5,82 1,37 0,048 19 123 103 20 3,8 1,71 0,21 ,31 0,15 1,8 2,5 140 290 4 34 Herefossfj.ut 2 22/04/98 5,90 1,33 0,048 19 110 94 16 3,9 1,72 0,22 ,34 0,16 2,0 2,7 148 285 3 24 Herefossfj.ut 2 04/05/98 5,75 1,23 0,046 16 116 97 19 3,7 1,62 0,21 ,20 0,16 1,7 2,6 148 435 3 22 Herefossfj.ut 2 18/05/98 5,91 1,21 0,052 23 90 77 13 3,3 1,53 0,18 ,02 0,14 1,5 2,3 134 275 2 23 Herefossfj.ut 2 07/06/98 6,17 1,27 0,054 25 78 69 9 3,1 1,49 0,19 1,05 0,16 1,5 2,3 122 255 3 30 Herefossfj.ut 2 18/06/98 6,18 1,32 0,055 26 72 64 8 3,4 1,58 0,19 1,12 0,15 1,6 2,4 90 240 3 33 Herefossfj.ut 2 15/09/98 6,06 1,41 0,054 25 84 75 9 4,5 1,58 0,20 1,07 0,13 1,4 2,2 83 295 5 46 Herefossfj.ut 2 13/10/98 5,87 1,27 0,047 18 117 101 16 4,8 1,59 0,21 1,10 0,17 1,6 2,0 89 300 3 40 Herefossfj.ut 2 17/11/98 5,68 1,13 0,044 14 139 114 25 4,7 1,61 0,21 1,14 0,18 1,6 2,2 92 310 5 30 Herefossfj.ut 2 15/12/98 5,71 1,31 0,048 19 127 108 19 4,7 1,79 0,23 1,24 0,18 1,9 2,5 138 320 5 27

Herefossfj.inn 3 14/01/98 5,54 1,24 0,044 14 144 107 37 4,5 Herefossfj.inn 3 17/03/98 5,98 1,32 0,052 23 121 108 13 3,4 Herefossfj.inn 3 31/03/98 5,96 1,36 0,051 22 103 91 12 3,4 Herefossfj.inn 3 22/04/98 5,77 1,22 0,046 16 112 94 18 3,6 Herefossfj.inn 3 04/05/98 5,94 1,17 0,050 21 106 92 14 3,1 Herefossfj.inn 3 18/05/98 6,16 1,24 0,058 29 80 70 10 2,8 Herefossfj.inn 3 07/06/98 6,16 1,26 0,058 29 65 56 9 3,0 Herefossfj.inn 3 18/06/98 6,25 1,25 0,061 32 66 57 9 2,9 Herefossfj.inn 3 15/09/98 5,95 1,23 0,054 25 110 97 13 4,6 Herefossfj.inn 3 13/10/98 6,12 1,36 0,057 28 92 84 8 4,0 Herefossfj.inn 3 17/11/98 5,97 1,34 0,050 21 131 114 17 4,0 Herefossfj.inn 3 15/12/98 6,08 1,47 0,058 29 120 102 18 3,9 Stasjon Nr Dato PH Ca Alk Alk-E RA1 ILA1 LAI TOC Kond Mg Nå K Cl SO4 NO3 TotN TotP ANC mg/1 mmol/1 jiekv/1 Hg/1 Hg/1 Mg/1 mg/1 mS/m mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 Hg/1 Hg/1 Hg/1 Hekv/1

Tveitvatn ut 4 14/01/98 5,14 0,71 0,032 0 121 56 65 3,1 1,56 0,18 0,92 0,16 1,4 2,3 170 295 5 -5 Tveitvatn ut 4 17/03/98 5,31 0,71 0,034 3 126 63 63 2,6 1,25 0,16 0,87 0,13 1,1 2,0 136 260 2 7 Tveitvatn ut 4 31/03/98 5,30 0,67 0,034 3 131 62 69 2,5 1,28 0,16 0,88 0,11 1,1 2,0 148 260 2 4 Tveitvatn ut 4 22/04/98 5,21 0,63 0,034 3 136 72 64 2,9 1,39 0,17 0,93 0,13 1,3 2,3 155 255 2 -6 Tveitvatn ut 4 04/05/98 5,15 0,54 0,032 0 141 75 66 3,1 1,25 0,14 0,76 0,11 1,0 2,0 129 285 3 -5 Tveitvatn ut 4 18/05/98 5,28 0,57 0,035 4 107 50 57 2,7 1,12 0,13 0,70 0,10 1,1 1,9 110 240 3 -6 Tveitvatn ut 4 07/06/98 5,33 0,56 0,035 4 98 46 52 3,0 1,13 0,15 0,77 0,12 1,1 1,9 93 205 3 0 Tveitvatn ut 4 18/06/98 5,41 0,54 0,038 8 83 47 36 2,7 1,07 0,14 0,73 0,10 1,0 1,9 68 200 2 0 Tveitvatn ut 4 15/09/98 5,17 0,55 0,032 0 141 92 49 4,2 1,21 0,13 0,68 0,07 0,9 1,7 61 245 4 4 Tveitvatn ut 4 13/10/98 5,35 0,61 0,033 2 112 61 51 3,1 1,17 0,14 0,72 0,09 1,0 1,6 83 245 2 8 Tveitvatn ut 4 17/11/98 5,28 0,60 0,031 -1 134 75 59 3,2 1,29 0,16 0,81 0,13 1,1 1,9 104 245 3 4 Tveitvatn ut 4 15/12/98 5,43 0,80 0,037 6 111 65 46 2,8 1,44 0,19 0,90 0,14 1,2 2,2 165 305 3 7

Uldal 5 14/01/98 5,46 1,18 0,042 12 148 108 40 4,6 Uldal 5 17/03/98 5,79 1,30 0,048 19 119 106 13 3,5 Uldal 5 31/03/98 5,57 1,17 0,040 10 132 102 30 3,8 Uldal 5 22/04/98 5,41 1,03 0,040 10 136 99 37 3,6 Uldal 5 04/05/98 5,55 1,10 0,043 13 128 102 26 3,4 Uldal 5 18/05/98 5,87 1,23 0,049 20 95 83 12 3,4 Uldal 5 07/06/98 5,59 1,02 0,042 12 109 80 29 3,6 Uldal 5 18/06/98 5,69 1,11 0,044 14 90 74 16 3,6 Uldal 5 15/09/98 5,66 1,17 0,046 16 132 113 19 4,6 Uldal 5 13/10/98 5,61 1,06 0,040 10 130 103 27 4,5 Uldal 5 17/11/98 5,48 1,08 0,038 8 144 112 32 4,6 Uldal 5 15/12/98 6,04 1,45 0,056 27 117 91 26 4,2

Skjeggedal nedst. 6 14/01/98 5,18 0,78 0,033 2 166 88 78 3,5 Skjeggedal nedst. 6 17/03/98 5,81 1,21 0,048 19 142 127 15 3,0 Skjeggedal nedst. 6 31/03/98 5,62 1,05 0,041 11 146 113 33 3,0 Skjeggedal nedst. 6 22/04/98 5,50 0,94 0,040 10 125 99 26 3,0 Skjeggedal nedst. 6 04/05/98 5,32 0,77 0,035 4 147 89 58 2,9 Skjeggedal nedst. 6 18/05/98 5,74 1,03 0,042 12 98 81 17 2,7 Skjeggedal nedst. 6 07/06/98 6,12 1,22 0,054 25 88 83 5 2,8 Skjeggedal nedst. 6 18/06/98 6,07 1,16 0,052 23 82 69 13 3,1 Skjeggedal nedst. 6 15/09/98 5,31 0,84 0,036 5 167 131 36 4,9 Skjeggedal nedst. 6 13/10/98 5,19 0,69 0,031 _1 163 91 72 4,0 Skjeggedal nedst. 6 17/11/98 5,09 0,61 0,028 -4 171 97 74 3,6 Skjeggedal nedst. 6 15/12/98 6,22 1,52 0,060 31 126 119 7 3,2 Skjeggedal oppst. 7 14/01/98 4,76 0,39 0,019 -13 205 91 114 3,6 1,89 0,17 1,04 0,08 1,3 2,5 145 255 2 -18 Skjeggedal oppst. 7 17/03/98 5,03 0,50 0,027 -5 177 78 99 2,8 1,51 0,17 1,08 0,09 1,2 2,8 130 245 2 -13 Skjeggedal oppst. 7 31/03/98 4,81 0,37 0,019 -13 212 114 98 3,4 1,67 0,16 1,08 0,10 1,3 2,2 155 260 2 -12 Skjeggedal oppst. 7 22/04/98 4,87 0,41 0,022 -10 198 95 103 2,9 1,55 0,16 1,03 0,10 1,4 2,5 160 240 <1.00 -22 Skjeggedal oppst. 7 04/05/98 4,87 0,34 0,024 -8 172 79 93 3,0 1,38 0,13 0,87 0,10 1,1 2,2 119 250 2 -17 Skjeggedal oppst. 7 18/05/98 4,98 0,38 0,027 -5 140 51 89 2,5 1,41 0,14 0,93 0,10 1,3 2,3 120 240 2 -20 Stasjon Nr Dato pH Ca Alk Alk-E RA1 ILAI LAI TOC Kond Mg Nå K Cl S04 NO3 TotN TotP ANC mg/1 mmol/1 jiekv/1 Mg/I Mg/1 Mg/I mg/1 mS/m mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 Mg/I Mg/1 Mg/1 fiekv/I Skjeggedal oppst. 7 07/06/98 5,05 0,40 0,029 -3 137 58 79 2,6 1,27 0,15 0,96 0,09 1,2 2,1 70 175 1 -6 Skjeggedal oppst. 7 18/06/98 5,14 0,47 0,031 -1 124 51 73 2,6 1,22 0,14 0,93 0,07 1,1 2,1 55 165 2 -2 Skjeggedal oppst. 7 15/09/98 4,90 0,42 0,023 -9 194 138 56 5,1 1,46 0,12 0,81 0,06 1,0 1,9 24 230 3 -2 Skjeggedal oppst. 7 13/10/98 5,01 0,49 0,026 -6 177 95 82 3,6 1,42 0,15 0,95 0,10 1,2 1,9 61 230 2 3 Skjeggedal oppst. 7 17/11/98 5,01 0,45 0,024 -8 177 88 89 3,2 1,44 0,16 0,95 0,10 1,2 2,2 92 235 2 _7 Skjeggedal oppst. 7 15/12/98 5,14 0,54 0,031 -1 166 86 80 2,9 1,54 0,18 1,05 0,10 1,2 2,5 144 265 2 -6

Kjærestrøm 10 14/01/98 5,80 1,56 0,052 23 140 124 16 5,1 175 355 4 Kjærestrøm 10 17/03/98 5,71 1,29 0,046 16 135 112 23 3,8 Kjærestrøm 10 31/03/98 5,85 1,35 0,049 20 112 107 5 3,7 Kjærestrøm 10 22/04/98 5,73 1,32 0,046 16 120 103 17 3,9 Kjærestrøm 10 04/05/98 6,05 1,53 0,054 25 110 103 7 3,7 Kjærestrøm 10 18/05/98 6,36 1,60 0,068 40 80 76 4 3,4 Kjærestrøm 10 07/06/98 6,14 1,37 0,057 28 74 67 7 3,1 Kjærestrøm 10 18/06/98 6,13 1,38 0,060 31 71 64 7 3,5 Kjærestrøm 10 15/09/98 6,11 1,43 0,058 29 91 85 6 4,4 Kjærestrøm 10 13/10/98 6,07 1,42 0,054 25 110 102 8 4,9 Kjærestrøm 10 17/11/98 5,78 1,28 0,048 19 145 124 21 4,7 Kjærestrøm 10 15/12/98 5,87 1,38 0,051 22 134 121 13 4,5

Vatnedalsåna 11 14/01/98 5,62 1,18 Kateråsåna 12 14/01/98 4,74 0,82

Ogge-3 m 20 27/05/98 6,69 3,27 0,124 98 88 84 4 4,7 Ogge-3 m 20 08/08/98 6,28 1,83 0,066 38 105 87 18 6,5 Ogge-3 m 20 23/09/98 6,23 1,74 0,068 40 97 91 6 6,0 Ogge-lOm 21 27/05/98 6,74 3,63 0,145 120 95 89 6 4,8 Ogge-lOm 21 08/08/98 6,76 3,34 0,128 102 87 78 9 5,1 Ogge-lOm 21 23/09/98 6,28 2,07 0,080 52 104 97 7 6,0 Ogge-20 m 22 27/05/98 6,78 3,61 0,145 120 97 88 9 4,9 Ogge-20 m 22 08/08/98 6,87 3,79 0,150 125 93 80 13 4,8 Ogge-20 m 22 23/09/98 6,89 3,66 0,148 123 91 78 13 4,5 Ogge-40m 23 27/05/98 6,81 3,71 0,149 124 90 79 11 5,0 Ogge-40m 23 08/08/98 6,93 4,06 0,163 138 90 78 12 4,8 Ogge-40m 23 23/09/98 6,99 4,01 0,166 141 91 76 15 4,3

Mårvatn 24 28/05/98 5,16 0,76 0,035 4 172 106 66 5,5 1,97 0,24 1,83 0,15 2,5 3,0 34 250 4 6 Mårvatn 24 08/08/98 5,26 0,73 0,037 6 195 152 43 9,2 1,63 0,21 1,36 0,14 1,7 2,0 <1 310 6 27 Mårvatn 24 23/09/98 5,22 0,71 0,036 5 190 144 46 8,1 1,73 0,21 1,45 0,19 1,9 2,2 12 305 5 20 Mårvatn 24 19/10/98 6,70 3,43 0,142 117 160 164 -4 7,9 2,63 0,22 1,47 0,17 1,9 2,2 31 340 4 156

Finnlandsvatn 25 28/05/98 5,24 0,73 0,035 4 125 58 67 4,5 2,00 0,27 1,93 0,17 2,7 3,1 8 235 5 6 Finnlandsvatn 25 08/08/98 5,29 0,74 0,036 5 132 85 47 6,2 1,70 0,24 1,56 0,11 2,0 2,4 <1 280 7 21 Finnlandsvatn 25 23/09/98 5,39 0,67 0,039 9 154 108 46 7,2 1,71 0,23 1,54 0,16 2,0 2,3 <1 320 9 19 Finnlandsvatn 25 19/10/98 5,35 0,78 0,037 6 148 95 53 6,1 1,83 0,25 1,59 0,19 2,1 2,5 22 345 5 21 Primærdata - fisk

Vedlegg B.l. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Tovdalselva 19.-20.8.98

Fangst Beregnet tetthet/100 m2

Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre st. m2 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ arter

1 100 0 4* 14 2 0 5,8* 16,0 2,3 2 100 0 1* 7 3 0 1,0* 9,5 3,4 3 100 0 0 33 0 0 0 46,0 0 4 100 0 0 1 2 0 0 1,0 2,2 5 210 0 0 104 0 0 0 77,7 0 6 90 0 0 2 1 0 0 2,4 1,1 7 120 0 0 19 0 0 0 15,9 0 8 100 0 0 0 1 0 0 0 1,0 9 108 0 0 4 14 0 0 4,2 13,2 10 105 0 0 20 9 0 0 25,3 13,4 11 105 0 3 37 7 0 2,9 37,6 6,7 12 150 5 0 41 1 3,4 0 32,3 0,8 Tre- pigget stingsild 13 100 0 0 15 0 0 0 15,7 0 Tre- pigget stingsild 14 220 36 2 23 4 17,8 0,9 11,3 2,0 Ål

1-14 1708 41 10 320 44 2,6±0,3 0,6±0,1 22,9±2,5 2,8±0,4 Gj.sn. 1,5±4,6 0,8+1,6 21,1±20,8 3,3±4,4

* Stammer frå utsettinger i vassdraget høsten 1997: 6750 ensomrig settefisk (fettfinneklippet) ble sått ut på strekningen Sundtjørnfossane som er det øverste strykpartiet opp mot Herefossfjorden

99 Vedlegg B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Tovdalsleva - lakseførende del - 1995-98

ÅR 1995 1996 1997 1998

Dato 20.-21.8. 5.-7.S. 3.-4.S. 19.-20.8. Ant. stasjoner 14 14 14 14 Areal, m2 2157 2125 1704 1708

LAKS 0+

Utbredelse 0 0 14 14 Tetthet 1 0 0 8,0(1,2) 2,6(0,3) Tetthet 2 0 0 3,6(12,9) 1,5(4,6) Median 0 0 0 0 Min. tetthet 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0 48,5 17,8

LAKS >1+

Utbredelse 0 0 0 29 Tetthet 1 0 0 0 0,6(0,1) Tetthet 2 0 0 0 0,8(1,6) Median 0 0 0 0 Min. tetthet 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0 0 5,8

ØRRET 0+

Utbredelse 100 100 100 93 Tetthet 1 17,6(1,4) 21,6(0,9) 43,6(1,7) 22,9(2,5) Tetthet 2 21,6(19,4) 23,7(18,1) 49,5(57,6) 21,1(20,8) Median 12,7 20,5 38,3 15,8 Min. tetthet 3,8 0,9 5,8 0 Max. tetthet 67,2 49,5 237,3 77,7

ØRRET >1+

Utbredelse 71 86 79 71 Tetthet 1 2,1(0,1) 4,5(0,3) 6,1(0,6) 2,8(0,4) Tetthet 2 3,1(4,2) 5,7(7,2) 5,8(9,7) 3,3(4,4) Median 1,3 3,0 2,7 1,6 Min. tetthet 0 0 0 0 Max. tetthet 14,5 21,4 37,8 13,4

100 Vedlegg B.3. Innlandsfiskelokaliteter i 1998 med oversikt over antall stasjoenr, antall garn benyttet, dybdeintervaller og antall fisk av hver art fanget på bunngarn (Nordisk serie) og flytegarn (SNSF-serie). lok. antall antall dybdeintervall (m) Antall Antall Antall Antall stasjoner garn abbor ørret bekkerøye lagesild (Nordisk serie)

Mjåvassfjorden 3 11 0-3, 3-6, 6-12 244 1 3 Vågsdalsfjorden 3 11 0-3, 3-6, 6-12 247 7 2 Nordre Herefossfjord 2 10 0-3, 3-6, 6-12 198 2 Søre Herefossfjord 2 10 0-3, 3-6, 6-12 235 15 1 Flakksvatn 2 8 0-3, 3-6, 6-12 58 22 55

lok. antall antall dybdeintervall (m) Antall Antall Antall Antall stasjoner garn abbor ørret lagsild sik (flytegarn- SNSF) (flytegarn-SNSF)

Mjåvassfjorden 1 1 0-6 4 Vågsdalsfjorden 1 1 0-6 1 2 Nordre Herefossfjord 1 1 0-6 15 13 11 Søre Herefossfjord 1 1 0-6 1 17 1 Flakksvatn 1 1 0-6 9 46

101 MANDALSVASSDRAGET

Koordinator: Ø. Kaste, NIVÅ

Innhold

1. Innledning...... 103 Områdebeskrivelse ...... 103 Kalkingsstrategi...... l03 Kalking 1998...... ^ Hydrologi 1998...... 103 Metodikk ...... 104

2. Vannkjemi...... 106

3.Fisk...... ^

4. Bunndyr ...... 1 13

5. Vannvegetasjon...... 1 13 5.1 Makrovegetasjon ...... 1 13 5.2 Begroing ...... 114

6. Samlet vurdering...... 1 17 6.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse...... 117 6.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak...... 1 17

Vedlegg...... !^

102 l Innledning

Områdebeskrivelse

Vassdragsnr: 022 Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1809 km2 Regulering: Omfattende reguleringer og interne overføringer, spesielt i øvre del. Spesifikk avrenning: 47.6 l/s/km2 Middelvannføring: 85.5 mVs Kalket siden: Fullkalket forn. juni 1997 Lakseførende strekning. 48 km, til Kavfossen oppstrøms Bjelland (figur 1.1) Kalkingsovervåking: Siden 1995

Kalkingsstrategi

Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i elva, som tidligere var en av landets beste, er i dag utdødd pga. forsuring. Sjøauren har så langt overlevd, men tettheten av ungfisk er lav og mye av reproduksjonen skjer i sidebekkene. (Larsen & Haraldstad 1994). Bjørndalsvatn Kalkingsplan: Larsen & Haraldstad (1994). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsføl- somme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Det er lagt opp til en gradvis opptrapping av vannkvalitetsmålet i løpet av 1997, 1998 og 1999. Kalkingsstrategi'. Vassdraget kalkes ved hjelp av tre store doserere plassert i hovedelva og 5 mindre doserere plassert i sure sidevassdrag. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbørfeltet.

Kalking 1998 Hovedelva: Doserer v/Bjelland: 1200 tonn Doserer v/Håverstad 3084 tonn Doserer v/Smeland 1237 tonn Sidevassdrag: Doserer v/Egså 220 tonn Doserer v/Bjørndalen 872 tonn Doserer v/Hesså 26 tonn Doserer v/Høyeåna 71 tonn Kalktype: NK3 (86% CaCO3) O 10 km Hydrologi 1998 i_i i Meteorologisk stasjon Bjelland: Årsnedbør 1998: 1460 mm Mandalsvassdraget Normalt: 1485 mm % av normalen: 98 Figur 1.1 Vassdraget med nedbørfelt.

103 500 • BJELLAND KRAFTVERK 450 D Norm 61-90 400 350

Figur 1.2 Månedlig nedbør i 1998 ved meteorologisk stasjon Bjelland. Normal JAN FEB MÅR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI1999).

jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 Figur 1.3 Vannføring (døgnverdier) ved Kjølemo 1998 (NVE 1999).

Metodikk Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist i Vannkjemi vedlegg B. l og B.2 som også oppgir standardavviket for tett- Vannprøvene samles inn av Ivan Sagebakken, Marnardal, og het l og tetthet2. analyseres etter standard metoder ved NIVA. Bunndyr Fisk Det innsamlede materialet består av kvalitative prøver hver vår Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder og høst etter metodikk beskrevet av Frost et al. (1971). Prøvene på 18 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 1998 ble innsamlet med en hov, maskevidde 250 jam. Prøvene konser- (vedlegg B.l). Stasjon 1-2 ligger i Kosånas nedre del, stasjon 3- veres på etanol og er senere sortert og artsbestemt under lupe. 4 mellom Kavfossen og Monan der det er redusert vannføring Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim & Raddum og stasjon 5-8 mellom Monan og Mannflåvatn (figur 1.4). (1990) og Kroglund et al. (1994). Verdien l viser et bunndyr- Stasjon 9-11 ligger mellom utløpet av Mannflåvatn og Laudal samfunn som ikke er forsuringsskadet, mens verdien O viser et (en strekning med sterkt redusert vannføring og i alt 10 tersk- sterkt skadet samfunn. ler), stasjon 12-15 mellom Laudal og Øyslebø og stasjon 16-18 på strekningen mot Holum der elva blir brakkvannspåvirket. All Makrovegetasjon fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, Standard metodikk for vegetasjonsovervåking er benyttet, her- og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere alders- under registrering av vannplanter (karplanter, kransalger og vann- bestemmelse. moser) etter en semikvantitativ skala, samt populasjonsprøver av krypsiv og vannmoser. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Begroing Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (S1+). Prøver av begroingssamfunnet ble samlet ved en befaring i Tettheten er beregnet som: vassdraget 25-26. august 1998. Stasjonsplasseringen er den samme som for makrovegetasjon (figur 1.4). Metodikk for inn- • Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- samling og bearbeiding er utført i henhold til standardiserte omgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) metoder. Ved prøvetaking angis elveleiets prosentvise dekning « Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene av makroskopisk synlige begroingselementer. Det innsamlede materiale analyseres i lupe/mikroskop og organismene identifi-

104 seres så langt mulig. Organismer som vokser blant/på de makro- de ulike arter regnes ut på grunnlag av minst 350 talte skall, skopiske begromgselementene angis med; x=observert, xx=van- Arbeidet er konsentrert om fastsittende alger. Kiselalgesam- lig, xxx=hyppig. Det tas separate kiselalgeprøver. Disse prepa- funnet omtales for seg ved presentasjon av resultatene, reres for opptelling av kiselalgeskall og prosentvis forekomst av

Stasjonsoversikt

Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Bunndyrstasjoner Vegetasjonsstasjoner

Figur 1.4 Prøvetakingsstasjoner.

105 2 Vannkjemi Kalkede sidevassdrag nedstrøms Bjelland I alt tre mindre sidevassdrag nedstrøms Bjelland kalkes med Forfatter: 0. Kaste, NIVA doserer for øke deres verdi som gytebekker samt å redusere sure Medarbeidere: R. Høgberget og A. Skiple tilførsler til hovedelva. Det har tidligere vært problemer å opprettholde stabil vannkvalitet i bekkene ved hjelp av kalking, men forsuringsepisodene var noe mindre kraftige i 1998 sam- Mandalselva var før kalking kronisk sur med høye konsentra- menlignet med 1997, Laveste målte pH-verdi i Hesså, Logåna sjoner av labilt aluminium og lave ANC-verdier. Vannkvaliteten og Høyeåna var hhv. 5,6, 5,9 og 5,6. Høyeste målte konsentra- i elva var skadelig både for anadrom fisk og for innlandsfisk. sjoner av labilt aluminium i de samme bekkene var 50, 20, og 45 ug/L. Dette er nivåer som vil virke skadelig på laksesmolt, Ukalket referansestasjon og etter samløp med hovedelva kan det lokalt skapes alumini- pH-verdiene på referansestasj onen varierte forholdsvis mye i ums-blandsoner som kan virke svært giftig på fisk (Rosseland et 1998, fra 4,9 til 5,8 (tabell 2.1, figur 2.1). Varierende vannfør- al. 1992). ing ut fra kraftverket kan ha en viss betydning for målingene, men alt i alt tyder resultatene på at området ikke er så kronisk forsuret som for eksempel de øvre delene av Lygnavassdraget (se annet sted i denne rapporten). Konsentrasjonene av labilt aluminium var 15-60 ug/L, mens ANC-verdiene lå mellom -13 og 24 uekv/L (figur 2.2). Vannkvaliteten var med dette noe mindre sur enn ved tilsvarende målinger i 1997 (Kaste 1998), men den vil fortsatt medføre skader på bestander av innlandsfisk (Lien et al. 1989).

Strekningen Smeland - Bjelland Vassdraget på denne strekningen kalkes ved hjelp av to store doserere (Smeland og Håverstad) samt to mindre anlegg i Kosåna. pH-verdiene nedstrøms Smeland og Håverstad (Sveindal) varierte forholdsvis mye i 1998, og var hhv. 5,5-6,4 og 5,4-6,4. Variasjonen skyldes trolig en kombinasjon av varierende surhet, hydrologiske forhold og at de to anleggene fortsatt var i en inn- kjøringsfase dette året. Konsentrasjonene av labilt aluminium nedstrøms de to stasjonene var hhv. 5-40 og 5-35 ug/L i 1998. Ved utløpet av Kosåna var pH-verdiene 5,8-6,4 i 1998, mens konsentrasjonene av labilt aluminium lå i størrelsesområdet 0- 25 fig/L.

Alt i alt sørget kalkdoseringsanleggene oppstrøms Bjelland for å heve det generelle pH-nivået samt å avgitte en stor del av det uorganiske aluminiumet i elva. Det ble derfor skapt et godt ut- gangspunkt for at dosereren ved Bjelland skulle heve vannkvaliteten til nødvendig målnivå for laks på den anadrome strekningen.

Anadrom strekning På overvåkingsstasjonene nedstrøms Bjelland og ved Marnardal ble pH hevet fra et generelt nivå på 5,5-6,0 om våren til omlag 6,0-6,5 utover sommeren og høsten. Målte pH-verdier på de to stasjonene var 5,8-6,6 og 5,6-6,4. Surheten øker med andre ord noe med avstand fra Bjelland-anlegget. Den kontinuerlige pH- overvåkingen ved Kjølemo (nedstrøms Marnardal) viser at pH- verdiene ikke gikk under 5,5 i 1998, men at det var nokså lange perioder med pH-verdier under 6,0 (figur 2.3).

Konsentrasjonene av labilt aluminium på den anadrome strekningen varierte i området 5-25 ug/L nedstrøms Bjelland og i området 0-30 ug/L ved Marnardal. Ved de høyeste aluminiumskonsentrasjonene vil det kunne oppstå betydelig skade på laksesmolt i ferskvann samt moderat dødelighet dersom smolten vandrer ut i sjøen like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). Det er ikke ventet at elva skal produsere nevneverdige mengder smolt f ør i 1999.

106 Tabell 2.1 Middel-, min- og maksverdier

Nr. Stasjon 1998 pH Ca ALK-E LAI TOC ANC mg/L uekv/L Mg/L mg/L |nekv/L

1 Marnardal Mid 6,08 1,40 29 13 3,8 40 Min 5,61 1,15 13 2 3,2 18 Max 6,39 1,79 42 32 6,1 69 N 16 16 16 16 16 16 3 Høyeåna (n. doserer) Mid 5,84 1,88 22 21 4,5 Min 5,58 1,59 13 8 3,3 Max 6,16 2,30 27 46 5,5 N 12 12 12 12 12 5 Bjelland (n. doserer) Mid 6,20 1,43 35 10 3,6 Min 5,79 1,08 18 4 2,9 Max 6,64 1,84 55 25 4,6 N 12 12 12 12 12 9 Skjerka kraftstasjon Mid 5,43 0,72 7 38 3,3 8 Min 4,93 0,35 0 14 2,7 -13 Max 5,81 1,02 20 57 4,3 24 N 12 12 12 12 12 12 10 Smeland (n. doserer) Mid 5,92 1,08 22 20 3,4 Min 5,48 0,76 10 7 2,5 Max 6,37 1,44 34 40 4,0 N 12 12 12 12 12 11 Sveindal (n. doserer) Mid 5,98 1,15 23 15 3,3 Min 5,42 0,83 8 6 2,6 Max 6,40 1,36 34 35 3,9 N 12 12 12 12 12 13 Kosåna n. doserer 2 Mid 6,11 1,60 34 8 5,3 Min 5,84 1,42 21 -1 3,8 Max 6,37 1,79 40 26 7,1 N 10 10 10 10 10 14 Hesså (n. doserer) Mid 5,83 1,85 28 15 6,4 Min 5,62 1,55 15 1 4,7 Max 6,40 2,08 50 51 8,9 N 12 12 12 12 12 15 Logåna (n. doserer) Mid 6,47 3,25 90 8 4,1 Min 5,94 2,03 28 1 2,6 Max 7,17 6,10 236 18 7,5 N 12 12 12 12 12

107 - Skjerka -Smeland (n. doserer) - Sveindal (n. doserer)

7,5 -r

jan-95 jan-96 jan-97 jan-98

- Kosåna, utløp —O— Hesså n. doserer

jan-95 jan-96 jan-97 jan-98

—»— Bjelland (n. doserer) —o— Marnardal 7,5 j 7,0-- 6,5- 6,0- o. 5,5-- 5,0 4,5-- 4,0 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98

Logåna n. doserer Høyeåna n. doserer

7,5 T

jan-96 jan-97 jan-98 Figur 2.1 pH-utvikling.

108 Skjerka Marnardal

100 T

n-95 jan-96 jan-97 jan-98 Figur 2.2 Labilt aluminium .

-Kjølemo » Manuell

n-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 Figur 2.3 Resultater fra kontinuerlig pH-måling ved Kjølemo.

3 Fisk 100 m2, og høyest tetthet var det på stasjon 10 med 35 individer pr. 1002. Antall laksyngel var imidlertid lavt på de fleste stasjon- Forfatter: Bjørn Mejdell Larsen, NINA ene, og tetthet l var 4,5 individer pr. 100 m2 (figur 3.2). Medarbeidere: Hans Mack Berger, Jarl Koksvik, Terje Nøst, Karstein Hårsaker, Randi Saksgård, Mari B. Skjøstad og Einar Det er satt ut betydelige mengder fisk i Mandalselva hvert år fra Kleiven og med 1989 både frå fiskeanlegget på Ims og frå fiskeanlegget på Finså. Fra Ims er det satt ut >110 000 umerkede laksunger med varierende alder i nedre del (Ime-Nødingfoss) og direkte i I forbindelse med kalkingstiltakene i Mandalselva startet NINA brakkvannssonen i årene 1989-94.11996 og 1997 ble det sått ut en overvaking av ungfiskbestandene av laks og ørret i laksefør- 2000 Carlin-merket smolt hvert år nederst i vassdraget. Ingen av ende del av vassdraget og nedre del av Kosåna i 1995 (Kaste et disse utsettingene har hatt direkte betydning for tettheten av al. 1998). Dette ble videreført etter samme opplegg i 1996-98. laksunger i ungfiskovervåkingen. Indirekte derimot har det hatt betydning ved at laks raskere har reetablert i vassdraget ved at Laks mye gytefisk har vandret opp i løpet av 1990-årene (jf. fangst- Ungfiskundersøkelser i 1979 (Saltveit 1980) og på 1980-tallet statistikken). Frå Finså er det sått ut startforede laksunger (0+) (Saltveit 1984, Heggenes & Saltveit 1992) samt undersøkelsene hovedsakelig i brakkvannssonen og i sidebekker i 1991-96, men i 1995 påviste ikke laksunger i noen del av vassdraget. I 1996 også i terskelbassengene i 1991-92.1 forbindelse med reetabler- ble for første gang funnet laksyngel i lite antall på to stasjoner, i ing av laks i Mandalselva ble det i 1997 og 1998 satt ut hen- 1997 ble det funnet laksyngel på åtte av stasjonene, og i 1998 på holdsvis 44 000 og 36 512 startforede laksunger som er merket II av stasjonene fordelt på hele den lakseførende strekningen. (fettfinneklippet). Disse er satt ut i slutten av august eller begyn- Utbredelsen har økt frå O til 61% av stasjonene fra 1995 til 1998 nelsen av september ujevnt fordelt på strekningen frå utløp (vedlegg B.2), og all observert yngel er et resultat av naturlig Bjelland kraftverk til Laudal. I begge år foregikk utsettingene reproduksjon. Det er ved telemetriforsøk vist at laks passerer etter at ungfiskregistreringene var utført, slik at det bare var i helt opp til Kosåna (Thorstad & Heggberget 1997), og det var 1998 at vi fikk gjenfangst av den utsatte fisken og da som ett- på strekningen Kavfossen-Monan antall laksyngel var størst i årig ungfisk. 1997 (figur 3.1). I 1998 ble det ikke funnet laksyngel ovenfor Monan, og størst tetthet var det nå på stasjonene mellom Det ble ikke funnet eldre laksunger i 1997 eller ved noen av de Mannflåvatn og Øyslebø. Fem stasjoner hadde >10 individer pr. tidligere undersøkelsene. I 1998 derimot ble det funnet eldre

109 laksunger på 44% av stasjonene, og tetthetl var 1,7 individer pr. også individer fra den øverste strekningen mellom Kosåna og 100 m2 (figur 3.2). Fordelingen mellom villfisk og utsatt fisk Bjelland. Disse har en bedre vekst, og på lengdefordelingen ser var henholdsvis 1,1 og 0,7 individer pr. 100 m2. Den utsatte fisk- vi dette uttrykt som en ekstra "topp" helt til høyre i figur 3.3 en ble gjenfanget innenfor strekningen fra utløp Bjelland kraft- mellom 125 og 145 mm. Villfisk nedenfor Bjelland var til sam- verk til Laudal (stasjon 5-11). menligning 80 til 110 mm mens settefisken var 85 til 125 mm. Veksthastigheten indikerer en høy andel av to-årig smolt i vass- Laksungene varierte i lengde fra 33 til 146 mm i august 1997 draget, men lavere veksthastighet på deler av elva vil også gi en (figur 3.3). Årsyngelen var i gjennomsnitt 49 mm (tabell 3.1). I del tre-årig smolt. Begrepet eldre laksunger omfatter i 1998 bare 1997 var gjennomsnittslengden vesentlig større, men dette ett-årige laksunger. henger sammen med at en stor del yngelen ble funnet i Kosåna og i hovedvassdraget ned til Bjelland kraftstasjon (stasjon 1-2 Ørret og 3-4). Yngel fra dette området vokser vesentlig raskere enn Det var en liten økning i tettheten av ørretyngel på strekningen yngel fra resten av vassdraget. I 1998 ble det bare funnet laks- Kavfossen-Monan i 1998 som forsterker trenden fra 1997 (fi- yngel nedenfor utløpet av Bjelland kraftverk og vekstforskjellene gur 3.1). Rekrutteringen er beskrevet som svak i denne delen av innad i vassdraget er mindre på den midtre og nedre delen. vassdraget tidligere (Saltveit 1984). Kosåna ble imidlertid kal- Lengden av ett-årige laksunger var 103 mm for villfisk og 100 ket fra 1996, og det er en sannsynlig effekt av dette som har økt mm for settefisk (tabell 3.2). Inkludert i villfiskmaterialet er forekomsten av ørret på strekningen. Størst økning i tettheten

Tabell 3.1. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Mandalselva i 1995-98. N er antall undersøkte individer.

AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 Stasjon x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1- 2 Kosåna 0 _ 0 73±6 3 _ 0 3- 4 Kavfossen-Monan 0 - 0 68±5 17 - 0 5-8 Monan-Mannfiåvatn 0 - 0 47±1 2 52±2 21 9-11 Mannflåvatn-Laudal 0 50±6 4 44±4 3 48±5 39 12-15 Laudal-Øyslebø 0 - 0 41 1 48±6 47 16-18 Øyslebø-Holum 0 - 0 48 1 44±5 3 1-18 Mandalselva 0 50±6 4 62±11 27 49±5 110

Figur 3.1. Tetthetl pr. 100 m2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Mandalselva i 1995-98. Stsasjon 1-2: Kosåna, stasjon 3-4: Kavfossen-Monan, stasjon 5-8: Monan-Mannflåvatn, sta- 12-15 sjon 9-11: Mannflåvatn-Laudal og stasjon 12-15: Laudal-Øyslebø.

110 30 - Mandalselva o+ 20 — Laks Ørret

J* l/l 10 —

r>..---0----0-- Figur 3.2. Tetthetl pr. 100 m2 av T l T 1995 1996 1997 1998 1995 1996 1997 1998 laks og ørret i lakseførende del av Mandalselva i 1995-98.

Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Mandalselva i 1998. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer.

0+ 1+ 2+ 3+ MANDALSELVA x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

LAKS AUG 1998 48±5 90 103±16 42* - 0 - 0 100±9 39** ØRRET AUG 1998 55±13 100 99±19 49 136±19 13 - 0

* villfisk ** settefisk

av ørretyngel var det imidlertid på strekningen Monan-Mann- På strekningen Laudal-Øyslebø ble det i 1995 funnet frå sær- flåvatn i 1998 sammenlignet med tidligere år. Økningen var stor skilt sparsomme til moderate mengder metallakkumulering på på alle stasjonene, og tetthetl på strekningen økte frå 15 indi- gjelleoverflaten hos ørret, og i gjelleepitelet var det moderate til vider i 1997 til 50 individer pr. 100 m2 i 1998 (figur 3.1). En store mengder (Kvelletsad & Larsen 1999). All påvisbar metall- betydelig nedgang i tetthet av ørretyngel ser vi på terskelom- akkumulering på gjelleoverflaten vil ha negative effekter på rådet mellom Mannflåvatn og Laudal både i 1997 og 1998 sam- individnivå, og mulige negative effekter på populasjonsnivå. menlignet med foregående år uten at årsaken til dette med sik- Det var en bedring i tilstanden frå 1995 til 1996 og 1997 som kerhet kan forklares. Men innslaget av villaks og utsatt laks har samsvarte med høyere pH-verdier og lavere aluminiumsverdier økt på strekningen og kan bidra til noe av forklaringen. Det har i vann frå Marnadal. Det ble ikke lenger funnet metallakkumu- vært en forholdsvis høy og stabil tetthet av ørretyngel mellom lering på gjelleoverflaten, og det var lavere mengder i gjelleepi- Laudal og Øyslebø etter 1995, men nederst i vassdraget frå telet. Ørret fra Mannflåvatn hadde akkumulert mer metall enn Øyslebø til Holum var det bare ubetydelig med ørret i 1998. ørret lenger ned i vassdraget i 1996 og 1997. Dette samsvarte også med lavere pH og lavere fisketetthet ved Mannflåvatn. De Forekomsten av eldre ørretunger økte frå 33-44% av stasjonene histologiske undersøkelsene konkluderer med at vannkvaliteten i 1995-97 til 67% i 1998 (vedlegg B.2). Tettheten var ikke høy må ha vært giftig i 1995. Det er imidlertid mer usikkert om det noe sted, men utviklingen var synlig positiv på strekningene er negative effekter knyttet til de vevsendringene som er påvist i Kavfossen-Monan (stasjon 3-4) og Mannfiåvatn-Laudal (ter- de to neste årene. En vet foreløpig ikke hvor stor en slik metall- skelbassengene stasjon 9-11) (figur 3.1). akkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- eller populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallak- Tetthetl av ørretyngel og eldre ørretunger var henholdsvis 17,3 kumulering i epitelet som blir påvist med histokjemiske meto- og 2,8 individer pr. 100 m2. Dette var noe høyere tetthet enn det der er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet. som ble funnet i 1995-97 (figur 3.2). Selv om sjøørreten repro- duserer naturlig i deler av hovedvassdraget foregår ifølge Ørretungene varierte i størrelse fra 32 til 185 mm i august 1998 Larsen & Haraldstad (1994) det meste av reproduksjonen i side- (figur 3.4). Årsyngelen var gjennomsnittlig 53 mm som er om- vassdrag med gunstigere vannkvalitet. Mandalselva har imidler- lag samme resultat som i de foregående årene. Det var til dels tid betydelige oppvekst- og leveområder også for stasjonær store vekstforskjeller mellom området ovenfor utløpet av Bjel- ørret. land kraftverk (stasjon 1-4) og resten av vassdraget (stasjon 5-

111 100 MANDALSELVA LAKS (N = 154) 90- 80- 70- H SETTEFISK 60- • VILLFISK 50- 40 30- 20 - 10 .„«•••. O 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 Figur 3.3. Lengdefordeling av laks frå LENGDE (MM) lakseførende del av Mandalselva i august 1998.

150-, MANDALSELVA ØRRET (N = 482)

120-

90-

60-

30 llll.ll,.—————— 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 Figur 3.4. Lengdefordeling av ørret LENGDE (MM) fra lakseførende del av Mandalselva i august 1998.

Tabell 3.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Mandalselva i 1995-98. N er antall undersøkte individer.

AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 Stasjon x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-2 Kosåna _ 0 78 1 76±12 35 77±5 15 3- 4 Kavfossen-Monan 57±7 14 75±5 8 71±6 25 69±6 56 5- 8 Monan-Mannflåvatn 45+5 59 50±5 51 49±5 77 48±5 212 9-11 Mannflåvatn-Laudal 52±8 123 51±6 143 52±6 33 54±3 12 12-15Laudal-Øyslebø 49±8 120 51±6 142 46±6 125 46±5 115 16-18 Øyslebø-Holum 44±6 60 45±5 28 46±6 7 50±6 5 1-18 Mandalselva 49±8 376 51±7 373 53+13 302 52±10 415

18) (tabell 3.3). Lengden av ett- og to-årige ørretunger var hen- yngel og eldre ungfisk var henholdsvis 0,4 og 0,04 individer pr. holdsvis 99 og 136 mm (tabell 3.2). Begrepet eldre ørretunger 100 m2. Bekkerøye har naturlig reproduserende bestander i flere omfatter bare ett- og to-årige ørretunger i 1998 med en fordel- av bekkene og i Mannflåvatn (Larsen & Haraldstad 1994). ing på henholdsvis 79 og 21%. Det er store vekstforskjeller Bekkerøyene varierte i størrelse fra 52 til 166 mm (N = 8). innad i vassdraget også hos ett-årig ørret. Som hos laks kommer de største individene fra stasjon 1-4. Det ble i tillegg fanget ål på to stasjoner mellom Mannflåvatn og Laudal, trepigget stingsild og niøye på en stasjon hver oven- Andre arter for Øyslebø. Dette er sammenfallende med resultatet fra tidlig- Det ble funnet bekkerøye i lite antall på fem av stasjonene på ere år. strekningen frå Kosåna til Laudal. Gjennomsnittlig tetthet for

112 4 Bunndyr 1 -, Kalket Forfattere: Arne Fjellheim og Øyvind A. Schnell, 0,8- Referanse LFI-Bergen 0,6- o> 0,4 Overvåking av bunndyr i Mandalsvassdraget ble startet høsten 1995 i forbindelse med kalking. Det opprinnelige stasjonsnettet 0,2- besto av 32 innsamlingsstasjoner (Raddum & Schnell 1997). Fra og med 1997 er dette stasjonsnettet redusert (vedlegg Cl og 0 C2). Hensikten med undersøkelsene er å overvåke vassdraget 1995 1996 1997 1998 med hensyn på invertebrater før og etter at ulike kalkingspro- sjekt starter. 1 -l 0,9 Kalket Det ble registrert 5 døgnfluearter, 15 steinfluearter, og 14 arter/ 0,8 Referanse slekter av vårfluer i Mandalsvassdraget i 1998 (vedlegg Cl og (N 0,7- C2). Ti av de registrerte arter/grupper av bunndyr er sensitive v) 0,6- ^£ overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990). Artsmangfoldet 0) 0,5- T3 var omtrent som i 1997, da det ble registrert 5, 13 og 15 arter 0,4- innen de ovenfornevnte grupper. 0,3- 0,2- 11998 var forsuringsindeksen i den kalkete delen av vassdraget 0,1- 0 mer stabil enn foregående år (figur 4.1). Indeks l økte fra 0.44 1995 1996 1997 1998 til 0.78 om våren. Høstindeksen har holdt seg mer stabil fra 1996, med indeks l varierende fra 0,61 til 0,66. De ukalkete referansestasjonene viser også en svak bedring i de senere år, Figur 4.1. Gjennomsnittlig forsuringsindekser for stasjonene i men ikke så markant dom utviklingen i den kalkete delen av Mandalsvassdraget. vassdraget. Stasjonene i den nedre delen av vassdraget har fått et betydelig innslag av følsomme arter i de senere år, først og fremst av døgnfluen Baetis rhodani. Forskjellen mellom indeks l og 2 viser at situasjonen foreløpig ikke er stabil. Jo større denne forskjellen er, desto større er det subletale stresset på nevnte 5 Vannvegetasjon døgnflueart. Skadene på bunndyrsamfunnene var størst i de øvre delene av vassdraget, spesielt i området ved kalkdosereren på Forfattere: T.E. Brandrud, NIVA (makroveg.) Smeland (St. 2 og 3). Her ble det ikke registrert forsuringssensi- og E.A. Lindstrøm, NIVA (begroing) tive bunndyr oppstrøms og nedstrøms kalkdosereren, Medarbeidere: S.W. Johansen, R. Romstad (begge NIVA), og Annette Furnes (Bot. inst., UiB) I forbindelse med at Mandalsvassdraget nå blir kalket, forventer vi at artsdiversiteten med hensyn til bunndyr skal stige. Det til- 5.1 Makrovegetasjon grensende Audnavassdraget hadde til sammenligning i 1998 Stilleflytende strekninger høyere artsdiversiteter på tross av mindre nedslagsfelt (Fjellheim Mandalsvassdraget er stedvis preget av en meget omfattende til- & Raddum 1999). Spesielt gjelder dette gruppen vårfluer. I groing av krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) (jfr. Johansen Audna finner vi også større artsmangfold innen de mest sensiti- 1993), og overvåkingen er fokusert på eventuelle endringer i ve bunndyrgrappene. Ferskvannssnegl, som er svært sensitive disse plantebestandene. Situasjonen for krypsiv var i grove trekk ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990), har lite endret i 1998. De massive bestandene omkring Håverstad vist god respons etter kalkingen av Audna (Fjellheim & Raddum og Sveindal har omtrent samme arealdekning som tidligere, og 1995, 1999). Vi forventer innen rimelig tid at ferskvannssnegl toppskuddene når opp i overflaten over store områder ved lav også vil å gi respons i Mandalsvassdraget etter kalkingen. vannføring, - som tidligere. Krypsivet oppviste imidlertid en større vitalitet med kraftigere årsskudd i 1998 enn de foregående år (figur 5.1), selvom disse relativt små forskjellene neppe fører til økt tilgroing. I Kosåna var det dårlig krypsivvekst, og i Gåseflåkilen ble det ikke funnet nye årsskudd i 1998. Ved Sveindal ble det i 1996 foretatt krypsivfjerning med slåmaskin i 1996, og effekter av dette tiltaket overvåkes i et eget prosjekt (Brandrud & Johansen 1997, Brandrud 1999).

Drøyt et år etter oppstart ser det ikke ut som kalkingen har hatt noen større, negativ effekt på krypsiv-situasjonen i vassdraget. Det er imidlertid for tidlig å si om den økte årsveksten i 1998 er forårsaket av kalkingen eller naturlige svingninger (dessverre finnes ikke krypsiv-dominerte referanser oppstrøms kalkdosererene).

113 Det ble i 1998 registrert en fortsatt, svak økning i antall fore- Det er verdt å merke seg tendensen til re-etablering og forbedret komster av de forsuringsfølsomme artene tusenblad (Myriop- vitalitet av forsuringsfølsomme elementer før kalkingen (trolig hyllum alterniflorum) og storblærerot (Utricularia vulgaris). som følge av naturlig forbedret vannkvalitet). Dette er i seg seiv Bl.a. ble storblærerot funnet for første gang i Kosåna (Gåsefiå- en meget positiv utvikling, men vanskeliggjør evalueringen av kilen), og det ble funnet flere, frodige forekomster av tusenblad kalkingseffektene i vassdraget, - særlig fordi en i i Kilen ved Sveindal (tabell 5.1). Den forsuringsfølsomme arten Mandalsvassdraget ikke har biologisk representative, sammen- klovasshår ble registrert som ny ved Finnsdalsbrua (tidligere liknbare referansestasjoner oppstrøms kalkdosererene. bare kjent frå Sveindal). Disse endringene kan sees på som en begynnende re-etablering som startet før kalkingen (pga. forbedret vannkvalitet og gunstige somre) men som også har fort- 5.2 Begroing satt etter kalkingen. Resultatene av de generelle begroingsobservasjonene er vist i vedlegg D.l, prosentvis forekomst av kiselalger i vedlegg D.2. Hurtigstrømmende partier Etter flere påfølgende år med kalkingsovervåking i Mandals- Mosevegetasjonen på de mer hurtigstrømmende partiene er do- vassdraget er det i ferd med å avtegne seg et bilde av noe av det minert av den forsuringsbegunstigete (acidofile) arten elvetrap- som skjer i begroingssamfunnet ved kalking. pemose (Nardia compressa) (Figur 5.2). Rett nedstrøms dosererene ved Smeland og Egsa (i Kosåna) ble det observert en dårlig Artsmangfold. Mandal har noe ustabilt substrat i store deler av vitalitet og nedvisning av elvetrappemose allerede i august 1997 vassdraget. Det gjør at flerårige og langsomt voksende orga- (rett etter start kalking). Disse moseputene var helt brune og vis- nismer kan ha liten forekomst i perioder og at mangfoldet kan ne i 1998, dvs. i områder der det var sedimentert et tynt kalklag variere fra år til år. Økningen i antall cyanobakterier (tidligere i mosen. Ute i strømløpet der mosen var rein for kalk, var elve- kalt blågønnalger) på kalkede lokaliteter er imidlertid så mark- trappemosen fortsatt frisk, og dette gjaldt generelt for områder ert, at den antas å overstige naturlige års variasjoner. Økningen litt lengre nedstrøms dosererene (f. eks. Trygsland og var mest markert frå 1997 til 1998. Det ble ikke registrert en til- Gåseflåkilen). Alt tyder på at nedvisningen av elvetrappemosen svarende økning i antall cyanobakterier på referansestasjonene er en straks-effekt av kalkingen. Generelt viste denne mosen en ÅKN (Åknes) og EGS (Egsåni). tendens til noe lavere dekningsgrad i 1998 enn i 1997 (fig. 5.2), men dette kan være innenfor tilfeldig variasjon pga. ulike stei- Mengdemessige forhold. Det ser ut til å være stor variasjon i ner analysert. dekningsprosent av trådformede grønnalger fra år til år, 1996 så ut il å være et år med særlig stor forekomst av trådformede

Krypsiv i Sveindalsomr.; lengde av årsskudd 01993 B 1995 01996 B 1997 • 1998

Håverstad Kilen N Kilen SØ

Krypsiv i Mandalsvassdr.: lengde av årsskudd B 1995 01996 Figur 5.1. Vekst og vitalitet av krypsiv H 1997 (Juncus supinus = J. bulbosus) i Man- • 1998 dalsvassdraget 1993-1998. (a) Stilleflyt- ende områder med massiv krypsiv-tilgroing omkring Sveindal. (b) Nedre del av Mandalsvassdraget, samt sidevassdraget Kosåna (Gåseflåkilen). Kosåna er kalket fra 1996, hovedvassdraget fra 1997. Lokalitetene ved Øyslebø og Trygsland representerer ±strømløpsfor- mer på stein/grus. I Gåseflåkilen ble det Gåseflåkilen Trygsland Øyslebø ikke registrert nye årsskudd i 1998.

114 Tabell 5.1. VVannvegetasjon på 8 overvåkingsstasjoner (fet stil) og enkelte andre stasjoner i Mandalselva i 1998, samt endringer fra 1995-96 (situasjonen i 1995-96 angitt i parentes) Kosåna: EGS = Egsa (referanse), GÅS = Gåseflåkilen N, BRE = Breidli-Stedjan. Hovedvassdraget: ÅKN = Åknesstraumen ved Logna (referanse), SME = Smedland S (tall i parentes angir forekomst oppstrøms lokaliteten, ved utløp krafttunell), HÅV = Håverstad S, KIN = Kilen N, Sveindal, KIØ = Kilen 0, Sveindal, KIL = Kilen, hele det innsjøpregete området ved Sveindal (Sveindal-stasjonene knyttet til prosj. vedr. tiltak mot krypsiv) TRY = Trygsland, Bjelland, FIN = Finnsdalsbrua, Marnadal, ØYS = Øyslebø. Sidebekk: URD = Urddalsbekken (referanse). Hyppigheten av artene er angitt etter følgende skala: 1: sjelden (< 5 forekomster), 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende på store deler av lokaliteten. Viktigste arter uthevet.

E G A S H K K K T F G G Å K M Å I I I R I J S S N E V N 0 L Y N 0

KORTSKUDDSPLANTER mykt brasmegras Isoetes echinospora - 1 - - - 2 1 2 1 1 1 stivt brasmegras Isoetes lacustris ------2 1 2 2 tjønngras Littorella uniflora - 2 - - - - - 1 - 2 3 botnegras Lobelia dortmanna - 2 - - - 1 2 2 1 - - evjesoleie Ranunculus reptans ------1 - 2 1 LANGSKUDDSPLANTER klovasshår Callitriche hamulata* ------1 - K-) - krypsiv Junc.supinus=bulbosus 1 3 1 2(3) 5 5 5 5 4 2 3 tusenblad Myriophyllum alterniflorum* ------2(-) 2(-) - - K-) gyttjeblærerot Utricularia intermedia K-) 3 1 -(2) - -d) 2 1 - - vrangblærerot Utricularia ochroleuca - - - - -d) - - - - - K-) storblærerot Utricularia vulgaris* K-) 1 1 K-) 2(-) FLYTEBLADSPLANTER flYTEBLADSpargan/K/n angustifolium - 1 1 1(2) 2(3) 2 1 3 3 1(2) K-) VANNMOSER rødmesigdmose Blindia acuta * 1 K-) K-) ------duskelvemose Fontinalis dalecarlica* - - - K-) - K-) - 1 2 1(2) 2 mattehutre Marsupella emarginata 2 1 - 3 - - - 2 3 2 2 elvetrappemose Nardia compressa 5 5 3 4(5) 4 3 2 3 5 5 5 vanlig bjørnem. Polytrichum commune 1 2 - 3 - - - - 3 - - buttgråmose Rhacomitrium aciculare 2 2 1 - - - - - 2 1 - bekketvebladmose Scapania undulata 3 2 3 3 2 2 1 3 4 3 3 honttorvmose Sphagnum. auriculatum - 1 - 1 4(3) 4 4 4 3 - 1

Arter kun registrert på 1-2 stasjoner: småvasshår Callitriche palustris* (FIN: 1), gul nøkkerose Nuphar lutea (GÅS 1; KIL: 1), småblærerot Utricularia minor (GÅS: 2; KIL 1), vranj*klomose Drepanocladus exannulatus* (SME: (1)), kjølelvemose Fontinalis antipyretica* (ØYS: 2), dymose Gymnocolea inflata (EGS: 1; SME: 3), cf. Lophozia (SME: 2), vårmose Pellia epip- hylla (ØYS: 1), nikkemose Pholia nutans (SME: 2), bekkeblomstermose Schistidium rivulare* (ØYS 2).

Figur 5.2. Vannmoser på moderat hur- Vannmoser i Mandalsvassdraget 1997-98 tigstrømmende partier i Mandalsvass- draget 1998. Dekningsgrad av dominer-

0 Marsupella ende arter på utvalgte steiner i dybdeso- B Scapania nen 0-60(-100) cm (ved lav sommer- • Nardia vannføring); elvetrappemose (Nardia compressa), bekketvebladmose (Scapa- nia undulata) og mattehutre (Marsupella emarginata). På dyp<30- 40 cm er Nardia enerådende og har som regel dekningsgrad = 80-100%. (Målingene er foretatt på forskjellige steiner i 1997 og 1998, og en viss, tilfeldig variasjon må derfor forventes.)

115 grønnalger. Selv når denne variasjonen tas med i vurderingen I august 1988 var lokaliteten GÅS (Gåsland) fullstendig over- ser det ut til å ha vært en reduksjon i dekningsprosent av de to grodd av en kort, lys og særdeles glatt vekst og fremstod nær- trådformede grønnalgene Microspora palustris og Zygogonium mest som en "sklie". Dette belegget bestod utelukkende av kise- 003. Disse er begge klart forsuringsbegunstigede (Lindstrøm lalgen Tabellaria flocculosa. Slik masseforekomst av kiselager 1992). Reduksjonen i dekningprosent er mest markert på kalkede er ikke observert i sure næringsfattige vassdrag og antas å være stasjoner. HÅV (Håverstad) skiller seg ut. Her er Zygogonium et resultat av kalking. På TRY (Trygsland) var det også ganske 003 ikke registrert, og Microspora palustris på den annen side stor forekomst av en annen kiselalge, Peroniafibula. Også dette så ut til å ha fått økt forekomst i 1998. antas å være forårsaket av kalking.

Artssammensetning. Bortsett fra den endring som automaisk Annet. Det er observert to "fenomener" som ser ut til å opptre på følger ved økt mangfold, er det bare registrert små endringer i lokaliteter nedstrøms kalking. Det etablerer seg en "algefiltmatte" artssamensetning. Begroingssamfunnet er fremdeles preget av (angitt som CYAN 003 i vedlegg D.l). Denne består av rester forsuringstolerante og forsuringsbegunstigede arter. Noen få av alger og organisk materiale bundet sammen av tynne trådfor- svakt forsuringsømfintlige organismer har etablert seg, det gjelder mede cyanobakterier. I Mandalsvassdraget var det bare ØYS cyanobkterien Stigonema mamillosum og grønnalgene Bulbch- (Øyselbø) som hadde stor forekomst av denne algefiltmatten. aete sp. og Hormidium rivulare. Disse har ikke etablert seg på Det andre "fenomenet" er utvikling av unormalt kraftige celle- referansestasjonene ÅKN (Åknes) og EGS (Egsåni). vegger og avleiringer av jernholdig materiale på trådformede grønnalger. Det er særlig arter innen slekten Microspora og Kiselalger. Kislelgesamfunnnet er fremdeles sterkt preget av to Hormidium (Klebsormidium) som får disse veggene. Lokaliteten forsuringsbegunstigede arter (Eunoita exigua og E. incisd) og SME (Smeland) var særlig preget av dette i 1998. en svært tolerant art (Tabellaria flocculosa) (figur 5.3). På HÅV (Håverstad) ser sogar andelen av disse tre algene ut til å ha gått noe opp siden 1996. pH beregnet på grunnalg av kislel- gesamfunnet (Stevenson et al. 1991), se figur 5.4, er som forventet. Det er en generell trend til høyere pH på kalkede stasjoner, men fremdeles er det ganske store variasjoner fra år til år og bergnet pH er fremdeles lavere enn målt pH. Dette er trolig et resultat av at vannkvaliteten fremdeles er noe ustabil. På referansestasjonen ÅKE (Åkenes) har pH i følge beregningene vært stabilt under 5,2 i 1996, 1997 og 1998.

i aug-96 l aug-97 D aug-98

Figur 5.3. De tre kiselalgene Eunotia exigua, Eunotia incisa og Tabellaria flocculosa som prosent av totalt antall SME HÅV EGS GÅS TRY FIN ØYS kiselalger.

l aug-96 il aug-97 D aug-98

Figur 5.4. pH beregnet på grunnlag av prosentvis forekomst av kiselalger. SME HÅV EGS GÅS TRY FIN ØYS Mandalsvassdraget august 1996, 1997 og 1998.

116 Tabell 5.1. VVannvegetasjon på 8 overvåkingsstasjoner (fet stil) og enkelte andre stasjoner i Mandalselva i 1998, samt endringer fra 1995-96 (situasjonen i 1995-96 angitt i parentes) Kosåna: EGS = Egsa (referanse), GÅS = Gåseflåkilen N, BRE = Breidli-Stedjan. Hovedvassdraget: ÅKN = Åknesstraumen ved Logna (referanse), SME = Smedland S (tall i parentes angir forekomst oppstrøms lokaliteten, ved utløp krafttunell), HÅV = Håverstad S, KIN = Kilen N, Sveindal, KIØ = Kilen 0, Sveindal, KIL = Kilen, hele det innsjøpregete området ved Sveindal (Sveindal-stasjonene knyttet til prosj. vedr. tiltak mot krypsiv) TRY = Trygsland, Bjelland, FIN = Finnsdalsbrua, Marnadal, ØYS = Øyslebø. Sidebekk: URD = Urddalsbekken (referanse). Hyppigheten av artene er angitt etter følgende skala: 1: sjelden (< 5 forekomster), 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende på store deler av lokaliteten. Viktigste arter uthevet.

E G Å S H K K K T F G G Å K M Å I I I R I J S S N E V N 0 L Y N 0

KORTSKUDDSPLANTER mykt brasmegras Isoetes echinospora - l - - 2 1 l stivt brasmegras Isoetes lacustris ... _ 2 2 2 tjønngras Littorella uniflora - 2 - - 1 2 3 botnegras Lobelia dortmanna - 2 - - 2 evjesoleie Ranunculus reptans ... . l LANGSKUDDSPLANTER klovasshår Callitriche hamulata* - - l l(-) - krypsiv Junc.supinus=bulbosus l 31 2(3)555 5 4 2 3 tusenblad Myriophyllum alterniflorum* - - - 2(-) - K-) gyttjeblærerot Utricularia intermedia l(-) 3 - l -(2) -(D 2 l vrangblærerot Utricularia ochroleuca - - - - -(1) - K-) storblærerot Utricularia vulgaris* l(-) l l FLYTEBLADSPLANTER miEBL,ADSparganiumangustifolium - 11 1(2) 2(3) 3 3 1(2) l(-) VANNMOSER rødmesigdmoseB/rnÆaacMto* l l(-) l(-) dnskelv&mose Fontinalis dalecarlica* - - - l(-) - K-) 1 2 1(2) 2 mattehutre Marsupella emarginata 2 l - 3 - 2 3 2 2 elvetrappemose Nardia compressa 5 53 4(5) 4 3 3 5 5 5 vanlig bjørnem. Polytrichum commune 12- 3 - 3 buttgråmose Rhacomitrium aciculare 221 - - 2 l bekketvebladmose Scapania undulata 323 32 2 l 3 4 3 horntorvmose Sphagnum. auriculatum - l - l 4(3)4 4 4 3

Arter kun registrert på 1-2 stasjoner: småvasshår Callitriche palustris* (FIN: 1), gul nøkkerose Nuphar lutea (GÅS: 1; KIL: 1), småblærerot Utricularia minor (GÅS: 2; KIL: 1), vrangklomose Drepanocladus exannulatus* (SME: (1)), kjølelvemose Fontinalis antipyretica* (ØYS: 2), dymose Gymnocolea inflata (EGS: 1; SME: 3), cf. Lophozia (SME: 2), vårmose Pellia epip- hylla (ØYS: 1), nikkemose Pholia nutans (SME: 2), bekkeblomstermose Schistidium rivulare* (ØYS: 2).

Figur 5.2. Vannmoser på moderat hur- Vannmoser i Mandalsvassdraget 1997-98 tigstrømmende partier i Mandalsvass- draget 1998. Dekningsgrad av dominer- E3 Marsupella ende arter på utvalgte steiner i dybdeso- B Scapania nen 0-60(-100) cm (ved lav sommer- • Nardia vannføring); elvetrappemose (Nardia compressa), bekketvebladmose (Scapa- nia undulata) og mattehutre (Marsupella emarginata). På dyp<30- 40 cm er Nardia enerådende og har som regel dekningsgrad = 80-100%. (Målingene er foretatt på forskjellige steiner i 1997 og 1998, og en viss, tilfeldig variasjon må derfor forventes.)

l aug-96 B aug-97 D aug-98

Figur 5.3. De tre kiselalgene Eunotia exigua, Eunotia incisa og Tabellaria flocculosa som prosent av totalt antall ÅKN SME HÅV EGS GÅS TRY ØYS kiselalger.

l aug-96 £3 aug-97 D aug-98

Figur 5.4. pH beregnet på grunnlag av prosentvis forekomst av kiselalger. ÅKE SME HÅV EGS TRY FIN ØYS Mandalsvassdraget august 1996, 1997 og 1998.

116 Tabell 5.1. VVannvegetasjon på 8 overvåkingsstasjoner (fet stil) og enkelte andre stasjoner i Mandalselva i 1998, samt endringer fra 1995-96 (situasjonen i 1995-96 angitt i parentes) Kosåna: EGS = Egsa (referanse), GÅS = Gåseflåkilen N, BRE = Breidli-Stedjan. Hovedvassdraget: ÅKN = Aknesstraumen ved Logna (referanse), SME = Smedland S (tall i parentes angir forekomst oppstrøms lokaliteten, ved utløp krafttunell), HAV = Håverstad S, KIN = Kilen N, Sveindal, KIØ = Kilen 0, Sveindal, KIL = Kilen, hele det innsjøpregete området ved Sveindal (Sveindal-stasjonene knyttet til prosj. vedr. tiltak mot krypsiv) TRY = Trygsland, Bjelland, FIN = Finnsdalsbrua, Marnadal, ØYS = Øyslebø. Sidebekk: URD = Urddalsbekken (referanse). Hyppigheten av artene er angitt etter følgende skala: l: sjelden (< 5 forekomster), 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende på store deler av lokaliteten. Viktigste arter uthevet.

E X S H K K K T F G G K M Å I I I R I J S N E V N 0 L Y N 0

KORTSKUDDSPLANTER mykt brasmegras Isoetes echinospora - l - - - 2 1 1 stivt brasmegras Isoetes lacustris ... . 2 2 2 tjønngras Littorella uniflora - 2 - - - 1 2 3 botnegras Lobelia dortmanna - 2 - - - 2 evjesoleie Ranunculus reptans ... . l LANGSKUDDSPLANTER klovasshår Callitriche hamulata* - - - l K-) krypsiv Junc.supinus=bulbosus l 31 2(3) 5 5 5 4 2 3 tusenblad Myriophyllum alterniflorum* - - - 2(-) 2(-) K-) gyttjeblærerot Utricularia intermedia l(-) 3 - l -(2) -d) 2 l vrangblærerot Utricularia ochroleuca - - - - -(1) - K-) storblærerot Utricularia vulgaris* l(-) l l K-) 2(-) FLYTEBLADSPLANTER fTYTEBLADSparganiumangustifolium - 11 1(2) 2(3) 3 3 1(2) K-) VANNMOSER rødmesigdmose Blindia acuta* l l(-) l(-) duskelvemose Fontinalis dalecarlica* - - - l(-) - K-) 2 1(2) mattehutre Marsupella emarginata 21- 3 - 3 2 elvetrappemose Nardia compressa 5 53 4(5) 4 3 5 5 vanlig bjørnem. Polytrichum commune 12- 3 - 3 buttgråmose Rhacomitrium aciculare 221 - - 2 l bekketvebladmose Scapania undulata 323 32 2 l 3 4 3 horiitorvmose Sphagnum. auric ula turn - l - l 4(3) 4 4 4 3

Arter kun registrert på 1-2 stasjoner: småvasshår Callitriche palustris* (FIN: 1), gul nøkkerose Nuphar lutea (GÅS: 1; KIL: 1), småblærerot Utricularia minor (GÅS: 2; KIL: 1), vrangklomose Drepanocladm exannulatus* (SME: (1)), kjølelvemose Fontinalis antipyretica* (ØYS: 2), dymose Gymnocolea inflata (EGS: 1; SME: 3), cf. Lophozia (SME: 2), vårmose Pellia epip- hylla (ØYS: 1), nikkemose Pholia nutans (SME: 2), bekkeblomstermose Schistidium rivulare* (ØYS: 2).

Figur 5.2. Vannmoser på moderat hur- Vannmoser i Mandalsvassdraget 1997-98 tigstrømmende partier i Mandalsvass- draget 1998. Dekningsgrad av dominer- E! Marsupella ende arter på utvalgte steiner i dybdeso- B Scapania nen 0-60(-100) cm (ved lav sommer- • Nardia vannføring); elvetrappemose (Nardia compressa), bekketvebladmose (Scapa- nia undulata) og mattehutre (Marsupella emarginata). På dyp<30- 40 cm er Nardia enerådende og har som regel dekningsgrad = 80-100%. (Målingene er foretatt på forskjellige steiner i 1997 og 1998, og en viss, tilfeldig variasjon må derfor forventes.)

Artssammensetning. Bortsett fra den endring som automaisk Annet. Det er observert to "fenomener" som ser ut til å opptre på følger ved økt mangfold, er det bare registrert små endringer i lokaliteter nedstrøms kalking. Det etablerer seg en "algefiltmatte" artssamensetning. Begroingssamfunnet er fremdeles preget av (angitt som CYAN 003 i vedlegg D.l). Denne består av rester forsuringstolerante og forsuringsbegunstigede arter. Noen få av alger og organisk materiale bundet sammen av tynne trådfor- svakt forsuringsømfmtlige organismer har etablert seg, det gjelder mede cyanobakterier. I Mandalsvassdraget var det bare ØYS cyanobkterien Stigonema mamillosum og grønnalgene Bulbch- (Øyselbø) som hadde stor forekomst av denne algefiltmatten. aete sp. og Hormidium rivulare. Disse har ikke etablert seg på Det andre "fenomenet" er utvikling av unormalt kraftige celle- referansestasjonene ÅKN (Åknes) og EGS (Egsåni). vegger og avleiringer av jernholdig materiale på trådformede grønnalger. Det er særlig arter innen slekten Microspora og Kiselalger. Kislelgesamfunnnet er fremdeles sterkt preget av to Hormidium (Klebsormidium) som får disse veggene. Lokaliteten forsuringsbegunstigede arter (Eunoita exigua og E. incisa) og SME (Smeland) var særlig preget av dette i 1998. en svært tolerant art (Tabellaria flocculosa) (figur 5.3). På HÅV (Håverstad) ser sogar andelen av disse tre algene ut til å ha gått noe opp siden 1996. pH beregnet på grunnalg av kislel- gesamfunnet (Stevenson et al. 1991), se figur 5.4, er som forventet. Det er en generell trend til høyere pH på kalkede stasjoner, men fremdeles er det ganske store variasjoner fra år til år og bergnet pH er fremdeles lavere enn målt pH. Dette er trolig et resultat av at vannkvaliteten fremdeles er noe ustabil. På referansestasjonen ÅKE (Åkenes) har pH i følge beregningene vært stabilt under 5,2 i 1996, 1997 og 1998.

l aug-96 S aug-97 D aug-98

Figur 5.3. De tre kiselalgene Eunotia exigua, Eunotia incisa og Tabellaria flocculosa som prosent av totalt antall ÅKN SME HÅV EGS GÅS TRY FIN ØYS kiselalger.

l aug-96 S aug-97 D aug-98

Figur 5.4. pH beregnet på grunnlag av prosentvis forekomst av kiselalger. TRY FIN ØYS Mandalsvassdraget august 1996, 1997 og 1998.

116 6 Samlet vurdering alummiumsverdier i vann fra Marnadal. Det blir ikke lenger funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten til ørret, og det 6.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse er også lavere mengder i gjelleepitelet.

Vannkjemi Det er lagt opp til en gradvis opptrapping av vannkvalitetsmålet I 1998 var forsuringsindeksen i den kalkete delen av Mandals- i løpet av 1997, 1998 og 1999. Det er derfor først i 1999 at vassdraget mer stabil enn foregående år. De ukalkete referanse- vannkvaliteten må være tilfredsstillende for laksesmolt. Den stasjonene viser også en svak bedring, men ikke så markant som kontinuerlige pH-overvåkingen ved Kjølemo (nedstrøms utviklingen i den kalkete delen av vassdraget. Skadene på bunn- Marnardal) viser at pH-verdiene ikke gikk under 5,5 i 1998, dyrsamfunnene var størst i de øvre delene av vassdraget, spesi- men at det var nokså lange perioder med pH-verdier under 6,0. elt i området ved kalkdosereren på Smeland. Stasjonene i den Konsentrasjonene av labilt aluminium på den anadrome strek- nedre delen av vassdraget har fått et bedre innslag av følsomme ningen varierte i området 5-25 ug/L nedstrøms Bjelland og i bunndyrarter.Vi forventer at artsdiversiteten med hensyn til området 0-30 ug/L ved Marnardal. Ved de høyeste aluminiums- bunndyr skal fortsette å stige. Det tilgrensende Audnavassdraget konsentrasjonene vil det kunne oppstå betydelig skade på lakse- gir et godt sammenligningsgrunnlag. Dette vassdraget, som har smolt i ferskvann samt moderat dødelighet dersom smolten vært kalket siden 1985, har høyere artsdiversiteter på tross av vandrer ut i sjøen like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). mindre nedslagsfelt. Vi forventer spesielt økning av artsmangfoldet av vårfluer og snegl i Mandalsvassdraget. Surheten på den anadrome strekningen så ut til å øke noe med avstand fra Bjelland-anlegget. Dette skyldes tilførsler av surt Makrovegetasjon vann fra sure sidebekker langs elva. Tre av disse er kalket med En jevnt økende forekomst av enkelte forsuringsfølsomme arter doserer, men den nåværende kalkingsstrategien greier ikke å 1996-98 kan indikere en begynnende re-etablering som en kombi- forhindre at også disse bekkene tidvis bidrar med relativt surt nasjonseffekt av (i) en naturlig vannkvalitetsforbedring de sein- vann og forhøyede konsentrasjoner av labilt aluminium til este årene, samt (ii) kalkingen, som antas å kunne ha hatt en effekt hovedelva. Tilførsler av surt, aluminiumsrikt vann til en kalket f.o.m. 1998. Krypsivets vekst og vitalitet viser høy grad av sta- elv kan medføre aluminiumsblandsoner som kan være giftige bilitet i perioden 1993-98, med en svak, men trolig ikke betyd- for fisk i hovedelva (Rosseland et al. 1992). ningsfull økning i 1998. Det ble i (l997-)1998 observert nedvisning av den forsuringsbegunstigete arten elvetrappemose (Nar- Fisk dia compressd) i områder rett nedstrøms kalkdosererene. Arten Ungfiskundersøkelser i 1979, på 1980-tallet og i 1995 påviste ser imidlertid foreløpig ut til å greie seg i områder uten direkte ikke laksunger i noen del av vassdraget. I 1996 ble for første kalkpåleiring. gang funnet laksyngel i lite antall på to stasjoner, og i 1998 ble det funnet laksyngel på 11 av stasjonene fordelt på hele den Begroing lakseførende strekningen. Utbredelsen av laksyngel i vassdraget Økt mangfold av cyanobakterier, redusert dekningsprosent av har dermed økt fra O til 61% av stasjonene i løpet av de siste tre trådformede grønnalger og etablering av svakt forsuringsøm- årene. Det ble ikke funnet ett-årige laksunger i Mandalselva før fintlige arter nedstrøms kalkdosererne tilsier at kalkingen har i 1998, men da ble de funnet på 44 % av stasjonene. Det er satt hatt gunstig effekt på begroingssamfunnet. På referansestasjon- ut betydelige mengder fisk i Mandalselva hvert år fra og med ene ÅKN (Aknes) og EGS (Egsåni) ble disse endringer ikke 1989. Ingen av disse utsettingene har hatt direkte betydning for registrert. Beregninger av pH på grunnlag av kiselalgesamfun- tettheten av laksunger i ungfiskovervåkingen. Indirekte derimot net gir fremdeles noe lavere verdier enn de kjemiske målingene har det hatt betydning ved at laks raskere har reetablert i vass- tilsier. Det tyder på at vannkvaliteten fremdeles er noe ustabil. draget ved at mye gytefisk har vandret opp i løpet av 1990-årene. Det ble observert to "fenomener" i begroingssamfunnet som opptrer ved kalking; det var tydelige "algefiltmatter" av cyano- Det har vært en økning i utbredelse og antall av ørret i Mandals- bakterier og delevis nedbrutt organisk materiale ved ØYS elva etter 1995. Forekomsten av eldre ørretunger økte eksem- (Øyslebø) og de trådformede grønnalgene hadde humusliknen- pelvis fra 33-44% av stasjonene i 1995-97 til 67% i 1998. Størst de avleiringer og unormalt kraftige vegger ved SME (Smeland). økning i tettheten av ørretyngel var det på strekningen mellom Monan og Mannflåvatn i 1998 sammenlignet med tidligere år. Tetthetl på strekningen økte fra 15 individer i 1997 til 50 indi- 6.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle vider pr. 100 m2 i 1998. Samtidig var det imidlertid en betydelig anbefalinger om tiltak nedgang i tetthet av ørretyngel på terskelområdet mellom I og med at kalkingen av Mandalsvassdragt er i ferd med å trap- Mannflåvatn og Laudal både i 1997 og 1998 sammenlignet med pes opp, er det for tidlig å fastslå hvorvidt kalkingsstrategien er foregående år uten at årsaken til dette med sikkerhet kan forkla- tiltrekkdig for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet på hele den res. Men innslaget av villaks og utsatt laks har økt på strekning- anadrome strekningen i elva. Resultatene hittil tyder imidlertid en og kan bidra til noe av forklaringen. på at det er vanskelig å holde stabil vannkvalitet i sidevassdragene Hesså, Logåna og Høyeåna. Dette skyldes i stor grad at an- I 1995 ble det funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten leggene er plassert høyt oppe i sidevassdragene (Hesså og hos ørret, og i gjelleepitelet var det moderate til store mengder. Høyeåna), men en bør også gå gjennom driftsrutinene for å sik- All påvisbar metallakkumulering på gjelleoverflaten vil ha nega- re stabil kalkdosering hele året. tive effekter på individnivå, og mulige negative effekter også på populasjonsnivå. Det var en bedring i tilstanden fra 1995 til Av beredskapsmessige hensyn bør kalkdosene ved Smeland og 1996 og 1997 som samsvarte med høyere pH-verdier og lavere Håverstad økes noe slik at vannkvaliteten på den anadrome

117 strekningen ikke er så avhengig av Bjelland-anlegget. Dersom Kaste, Ø., Brandrud, T.E., Larsen, B.M. & Raddum, G.G. 1998. hoveddelen av kalken spres fra de to førstnevnte dosererne, vil Mandalselva. - S. 58-64 i: Direktoratet for naturforvaltning. en kunne avgifte mer uorganisk aluminium før det når den ana- Overvaking av vann og vassdrag. Overvaking av større pro- drome strekningen, og Bjelland-anlegget kan i større grad brukes sjekter 1995. DN-notat 1998-1. til å justere vannkvaliteten til ønsket målnivå. Kroglund, F., Hesthagen, T, Hindar, A., Raddum, G. G., Gausen, D. & Sandøy, S. 1994. Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. DN Rapport nr 1994 - 10.

7 Referanser Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1998. Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och oring - syn- lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport [I manus]. punkter och rekommendationer. - Information från Sotvattens- laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s. Larsen, RA. & Haraldstad, Ø. 1994. Kalkingsplan for Mandals- vassdraget i Vest-Agder. - Flerbruksplan for Mandalsvassdraget. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Fagrapport til faggruppe for fisk og forurensning. 57 s. Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, V. 1989. Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige Brandrud, T.E. & Johansen, S.W. 1997. Tiltak mot krypsiv. vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fag- Vegetasjonsfjerning i Sveindalsområdet i Mandalsvassdraget rapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, 32 s. 1996. NIVÅ rapp. 3759-97. Lindstrøm, E-A. 1992. Tålegrenser for overflatevann. Brandrud, T.E. 1999. Tiltak mot krypsiv i Mandalsvassdraget. Fastsittende alger, fagrapport nr. 27. Norsk institutt for vann- Vegetasjonsutvikling i Sveindalsområdet i 1998. NIVÅ notat. forskning (NIVA),O-90137/E-90440, rapport 2. 49 sider.

DNMI1999. Nedbørhøyder for 1998 frå meteorologisk stasjon NVE 1999. Vannføring ved NVE-stasjonen Kjølemo i 1998. Bjelland, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteo- Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo. rogogiske institutt, Oslo. Raddum, G. G. & Schnell, Ø. A. 1997. Overvaking av bunndyr Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1990. Acid precipitation: Bio- i Mandalselva. - Kalking i vann og vassdrag. Overvaking av logical monitoring of streams and lakes. The Science of the større prosjekter 1996. DN-Notat 1997-1, pp. 76-80. Total Environment, 96, 57-66. Rosseland, B.O., Blakar, L, Bulger, A., Kroglund, F., Kvelle- Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1995. Benthic animal response stad, A., Lydersen, E., Oughton, D.H., Salbu, B., Staurnes, M. & after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and Vogt, R. 1992. The mixing zone between limed and acidic river SoilPollution85:931-936. waters: complex aluminium chemistry and extreme toxicity for salmonids. Environ. Pollution 78: 3-8. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1999. Overvaking av bunndyr i Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvaking av større pro- Saltveit, S.J. 1980. Skjønn Laudal kraftverk. Fiskeribiologiske sjekter 1998. DN-Notat (i trykk). forhold i Mandalselva og Mannflåvatn. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo 41: 1-46. Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. 1971. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool., Saltveit, S.J. 1984. Fiskeribiologiske undersøkelser i Kosåna- 49, 167-173. vassdraget i Aust- og Vest-Agder. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo 67: 1-21. Heggenes, J. & Saltveit, S.J. 1992. Reetablering av fiskebestanden i Mandalselva. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Stevenson, A.C., Juggins, S., Birks, H.J.B., Anderson, D.S., Oslo 135: 1-77. Battarbee, R.W., Berge, F., Davis, R.B., Flower, R.J., Haworth, E.Y., Jones, V.J., Kingston; J.C., Kreiser, A.M., Line, J.M., Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A. 1997. Forsuringssitua- Munro, M.A.R. & Renberg, L, 1991. The Surface Waters sjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av Acidification Project Paleolimnology Programme: Modren behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s. Diatom/Lake-Water Chemistry Data-Set. Ensis, London.

Johansen, S.W. 1993. Krypsiv i Mandalsvassdraget. Status for Thorstad, E.B. & Heggberget, TG. 1997. Oppvandring hos utbredelse, vurdering av tilgroing og årsaker, samt forslag til til- radiomerket laks og sjøørret i Mandalsvassdraget i forhold til tak. NIVA-rapp. 2954 (O-93091). minstevannføring, lokkeflommer, terskler og kalking. - NINA- Oppdragsmelding 470: 1-41. Kaste, Ø. 1998. Mandalselva. I: Kalking i vann og vassdrag. Overvaking av større prosjekter. DN-notat 1998-3, 96-98. Økland, J. 1990. Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest.

118 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi

Forkortelser: Ca Kalsium LAI Labilt aluminium Nå Natrium NO3-N Nitrat ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen RA1 Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor ILA1 Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RA1 ILAI LAI TOC Kond Mg Nå K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/L |iekv/L Mg/L Mg/L Mg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L Mg/L Mg/L Mg/L |nekv/L 1 Marnardal 12.01.98 5,61 1,16 19 126 94 32 4,5 1,84 0,22 1,59 0,16 2,3 2,3 145 345 26 1 Marnardal 15.02.98 5,89 1,25 21 120 110 10 4,1 1,69 0,20 1,45 0,11 2,0 2,3 139 305 5 31 1 Marnardal 01.03.98 5,85 1,32 22 121 108 13 3,8 1,77 0,21 1,48 0,14 2,3 2,1 135 310 4 33 1 Marnardal 15.03.98 5,91 1,18 19 107 90 17 3,4 1,61 0,19 1,32 0,13 2,0 1,9 155 300 3 28 1 Marnardal 31.03.98 5,66 1,15 13 135 108 27 3,3 1,94 0,25 1,67 0,16 2,8 2,1 190 325 4 18 1 Marnardal 15.04.98 5,90 1,36 23 111 101 10 3,2 1,84 0,23 1,61 0,15 2,5 2,0 170 300 3 36 1 Marnardal 04.05.98 6,03 1,41 28 110 100 10 3,4 1,72 0,19 1,29 0,14 2,1 2,1 150 300 3 32 1 Marnardal 13.05.98 6,22 1,47 31 99 85 14 3,2 1,68 0,19 1,21 0,13 1,8 1,9 160 300 3 43 1 Marnardal 02.06.98 6,34 1,47 36 79 67 12 3,2 1,60 0,18 1,16 0,10 1,8 1,8 155 295 4 42 1 Marnardal 15.06.98 6,22 1,35 32 68 66 2 3,3 1,55 0,18 1,13 0,13 1,7 1,8 147 295 3 39 1 Marnardal 13.07.98 6,16 1,44 35 86 78 8 3,3 1,49 0,17 1,06 0,11 1,7 1,7 148 305 3 41 1 Marnardal 16.08.98 6,35 1,72 42 91 76 15 4,0 1,75 0,19 1,18 0,14 U 1,9 127 320 5 60 1 Marnardal 14.09.98 6,29 1,79 40 127 119 8 6,1 1,80 0,19 1,20 0,15 1,6 1,9 99 355 7 69 1 Marnardal 11.10.98 6,39 1,59 40 100 86 14 4,0 1,60 0,17 0,99 0,13 1,5 1,7 114 295 5 54 1 Marnardal 15.11.98 6,11 1,39 31 114 107 7 4,4 1,70 0,19 1,22 0,17 1,8 1,8 122 330 6 45 1 Marnardal 14.12.98 6,27 1,40 34 93 88 5 3,7 1,55 0,17 1,05 0,13 1,6 1,8 132 305 3 41 3 Høyeåna (n. doserer) 27.01.98 5,72 2,01 20 145 124 21 4,9 3 Høyeåna (n. doserer) 15.03.98 5,83 2,12 26 130 103 27 4,3 3 Høyeåna (n. doserer) 06.04.98 5,76 2,13 21 128 106 22 4,0 3 Høyeåna (n. doserer) 20.04.98 5,58 1,74 13 147 113 34 3,9 3 Høyeåna (n. doserer) 05.05.98 5,91 2,30 22 111 94 17 3,5 3 Høyeåna (n. doserer) 25.05.98 6,08 1,91 27 77 68 9 3,3 3 Høyeåna (n. doserer) 10.06.98 5,61 1,59 19 140 119 21 5,5 3 Høyeåna (n. doserer) 01.07.98 5,87 1,66 23 96 81 15 4,4 3 Høyeåna (n. doserer) 22.09.98 6,16 1,83 27 118 108 10 5,1 3 Høyeåna (n. doserer) 19.10.98 6,00 1,67 27 124 116 8 5,1 3 Høyeåna (n. doserer) 18-. 11. 98 5,76 1,89 25 135 111 24 5,1 3 Høyeåna (n. doserer) 21.12.98 5,76 1,70 16 145 99 46 5,1 5 Bjelland (n. doserer) 27.01.98 5,83 1,08 18 114 100 14 3,8 4 5 Bjelland (n. doserer) 15.03.98 5,79 1,08 20 106 85 21 3,2 4 5 Bjelland (n. doserer) 06.04.98 6,08 1,40 34 90 83 7 3,2 6 5 Bjelland (n. doserer) 20.04.98 6,07 1,36 29 104 98 6 3,2 4 Nr. Stasjon Dato PH Ca ALK-E RA1 ILA1 LA1 TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/L fiekv/L Mg/L Mg/L Mg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L ug/L Mg/L Hg/L nekv/L 5 Bjelland (n. doserer) 05.05.98 6,37 1,61 38 102 96 6 3,2 4 5 Bjelland (n. doserer) 25.05.98 6,31 1,45 35 89 79 10 2,9 4 5 Bjelland (n. doserer) 10.06.98 6,23 1,40 36 72 66 6 3,0 4 5 Bjelland (n. doserer) 01.07.98 6,41 1,71 48 92 88 4 4,3 5 5 Bjelland (n. doserer) 22.09.98 6,64 1,84 55 104 96 8 4,0 2 5 Bjelland (n. doserer) 19.10.98 6,35 1,53 43 116 110 6 4,6 5 5 Bjelland (n. doserer) 18.11.98 6,09 1,19 29 94 86 8 3,6 4 5 Bjelland (n. doserer) 21.12.98 6,17 1,48 32 111 86 25 4,2 4 9 Skjerka kraftstasjon 27.01.98 4,93 0,35 0 113 67 46 3,2 1,47 0,15 0,95 0,05 1,6 1,5 123 265 3 -13 9 Skjerka kraftstasjon 15.03.98 5,10 0,60 0 127 70 57 3,0 1,46 0,16 1,06 0,10 1,7 1,7 143 330 3 -2 9 Skjerka kraftstasjon 06.04.98 5,28 0,67 5 126 77 49 2,9 1,41 0,15 1,00 0,09 1,6 1,6 147 280 3 3 9 Skjerka kraftstasjon 20.04.98 5,27 0,65 3 126 73 53 2,7 1,45 0,16 1,02 0,10 1,8 1,8 147 285 3 -6 9 Skjerka kraftstasjon 05.05.98 5,50 0,81 8 119 79 40 3,1 1,37 0,16 1,06 0,12 1,7 1,8 155 305 3 6 9 Skjerka kraftstasjon 25.05.98 5,78 0,96 15 100 78 22 3,0 1,34 0,17 1,02 0,13 1,5 1,8 155 300 6 19 9 Skjerka kraftstasjon 10.06.98 5,81 1,02 20 84 70 14 3,0 1,34 0,19 0,98 0,17 1,5 1,8 137 325 20 24 9 Skjerka kraftstasjon 01.07.98 5,17 0,58 3 104 65 39 3,4 1,37 0,15 0,99 0,12 1,5 1,7 150 430 14 -1 9 Skjerka kraftstasjon 22.09.98 5,76 0,89 12 130 109 21 4,3 1,22 0,14 0,84 0,12 1,1 1,6 96 285 5 24 9 Skjerka kraftstasjon 19.10.98 5,74 0,84 13 116 91 25 3,7 1,24 0,14 0,85 0,15 1,2 1,4 105 285 5 24 9 Skjerka kraftstasjon 18.11.98 5,24 0,52 2 107 74 33 3,5 1,22 0,13 0,79 0,10 1,1 1,3 97 280 5 9 9 Skjerka kraftstasjon 21.12.98 5,60 0,80 8 113 62 51 3,4 1,29 0,15 0,83 0,12 1,3 1,6 122 290 4 13 10 Smeland (n. doserer) 27.01.98 6,18 1,44 31 99 92 7 3,2 4 10 Smeland (n. doserer) 15.03.98 5,48 0,76 10 99 69 30 3,1 10 10 Smeland (n. doserer) 16.04.98 5,73 0,96 18 115 91 24 3,1 3 10 Smeland (n. doserer) 20.04.98 5,84 0,96 19 104 70 34 2,9 3 10 Smeland (n. doserer) 05.05.98 5,97 1,19 21 116 106 10 3,7 4 10 Smeland (n. doserer) 25.05.98 6,23 1,28 32 95 85 10 2,5 4 10 Smeland (n. doserer) 10.06.98 5,63 0,89 18 125 103 22 4,0 5 10 Smeland (n. doserer) 01.07.98 5,79 0,97 21 103 84 19 3,6 4 10 Smeland (n. doserer) 22.09.98 6,37 1,36 34 109 96 13 3,4 4 10 Smeland (n. doserer) 19.10.98 5,93 0,98 19 123 103 20 3,8 10 Smeland (n. doserer) 18.11.98 6,01 1,09 27 104 92 12 3,4 4 10 Smeland (n. doserer) 21.12.98 5,88 1,06 19 116 76 40 3,5 4 11 Sveindal (n. doserer) 27.01.98 5,56 0,93 11 118 96 22 3,7 4 11 Sveindal (n. doserer) 15.03.98 5,42 0,83 8 113 78 35 3,2 3 11 Sveindal (n. doserer) 16.04.98 5,88 1,08 20 102 ' 87 15 2,9 3 11 Sveindal (n. doserer) 20.04.98 6,05 1,27 26 98 79 19 3,1 3 11 Sveindal (n. doserer) 05.05.98 6,15 1,29 27 104 98 6 3,3 4 11 Sveindal (n. doserer) 25.05.98 6,05 1,14 23 92 81 11 2,6 4 11 Sveindal (n. doserer) 10.06.98 6,01 1,14 24 79 67 12 2,9 3 11 Sveindal (n. doserer) 01.07.98 6,03 1,26 27 95 86 9 3,7 4 11 Sveindal (n. doserer) 22.09.98 6,40 1,36 34 101 94 7 3,6 5 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi

Nr. Stasjon Dato PH Ca ALK-E RA1 ILA1 LAI TOC Kond Mg Nå K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/L (iekv/L Mg/L Hg/L Mg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L Mg/L Mg/L Mg/L nekv/L 1 Marnardal 12.01.98 5,61 1,16 19 126 94 32 4,5 1,84 0,22 1,59 0,16 2,3 2,3 145 345 26 1 Marnardal 15.02.98 5,89 1,25 21 120 110 10 4,1 1,69 0,20 1,45 0,11 2,0 2,3 139 305 5 31 1 Marnardal 01.03.98 5,85 1,32 22 121 108 13 3,8 1,77 0,21 1,48 0,14 2,3 2,1 135 310 4 33 1 Marnardal 15.03.98 5,91 1,18 19 107 90 17 3,4 1,61 0,19 1,32 0,13 2,0 1,9 155 300 3 28 1 Marnardal 31.03.98 5,66 1,15 13 135 108 27 3,3 1,94 0,25 1,67 0,16 2,8 2,1 190 325 4 18 1 Marnardal 15.04.98 5,90 1,36 23 111 101 10 3,2 1,84 0,23 1,61 0,15 2,5 2,0 170 300 3 36 1 Marnardal 04.05.98 6,03 1,41 28 110 100 10 3,4 1,72 0,19 1,29 0,14 2,1 2,1 150 300 3 32 1 Marnardal 13.05.98 6,22 1,47 31 99 85 14 3,2 1,68 0,19 1,21 0,13 1,8 1,9 160 300 3 43 1 Marnardal 02.06.98 6,34 1,47 36 79 67 12 3,2 1,60 0,18 1,16 0,10 1,8 1,8 155 295 4 42 1 Marnardal 15.06.98 6,22 1,35 32 68 66 2 3,3 1,55 0,18 1,13 0,13 1,7 1,8 147 295 3 39 1 Marnardal 13.07.98 6,16 1,44 35 86 78 8 3,3 1,49 0,17 1,06 0,11 1,7 U 148 305 3 41 1 Marnardal 16.08.98 6,35 1,72 42 91 76 15 4,0 1,75 0,19 1,18 0,14 1,7 1,9 127 320 5 60 1 Marnardal 14.09.98 6,29 1,79 40 127 119 8 6,1 1,80 0,19 1,20 0,15 1,6 1,9 99 355 7 69 1 Marnardal 11.10.98 6,39 1,59 40 100 86 14 4,0 1,60 0,17 0,99 0,13 1,5 1,7 114 295 5 54 1 Marnardal 15.11.98 6,11 1,39 31 114 107 7 4,4 1,70 0,19 1,22 0,17 1,8 1,8 122 330 6 45 1 Marnardal 14.12.98 6,27 1,40 34 93 88 5 3,7 1,55 0,17 1,05 0,13 1,6 1,8 132 305 3 41 3 Høyeåna (n. doserer) 27.01.98 5,72 2,01 20 145 124 21 4,9 3 Høyeåna (n. doserer) 15.03.98 5,83 2,12 26 130 103 27 4,3 3 Høyeåna (n. doserer) 06.04.98 5,76 2,13 21 128 106 22 4,0 3 Høyeåna (n. doserer) 20.04.98 5,58 1,74 13 147 113 34 3,9 3 Høyeåna (n. doserer) 05.05.98 5,91 2,30 22 111 94 17 3,5 3 Høyeåna (n. doserer) 25.05.98 6,08 1,91 27 77 68 9 3,3 3 Høyeåna (n. doserer) 10.06.98 5,61 1,59 19 140 119 21 5,5 3 Høyeåna (n. doserer) 01.07.98 5,87 1,66 23 96 81 15 4,4 3 Høyeåna (n. doserer) 22.09.98 6,16 1,83 27 118 108 10 5,1 3 Høyeåna (n. doserer) 19.10.98 6,00 1,67 27 124 116 8 5,1 3 Høyeåna (n. doserer) 18-.ll.98 5,76 1,89 25 135 111 24 5,1 3 Høyeåna (n. doserer) 21.12.98 5,76 1,70 16 145 99 46 5,1 5 Bjelland (n. doserer) 27.01.98 5,83 1,08 18 114 100 14 3,8 4 5 Bjelland (n. doserer) 15.03.98 5,79 1,08 20 106 85 21 3,2 4 5 Bjelland (n. doserer) 06.04.98 6,08 1,40 34 90 83 7 3,2 6 5 Bjelland (n. doserer) 20.04.98 6,07 1,36 29 104 98 6 3,2 4 Nr. Stasjon Dato PH Ca ALK-E RAI ILA1 LA1 TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/L jiekv/L Hg/L Mg/L Mg/L mg/L mS/ni mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L Hg/L Hg/L fig/L fiekv/L 5 Bjelland (n. doserer) 05.05.98 6,37 1,61 38 102 96 6 3,2 4 5 Bjelland (n. doserer) 25.05.98 6,31 1,45 35 89 79 10 2,9 4 5 Bjelland (n. doserer) 10.06.98 6,23 1,40 36 72 66 6 3,0 4 5 Bjelland (n. doserer) 01.07.98 6,41 1,71 48 92 88 4 4,3 5 5 Bjelland (n. doserer) 22.09.98 6,64 1,84 55 104 96 8 4,0 2 5 Bjelland (n. doserer) 19.10.98 6,35 1,53 43 116 110 6 4,6 5 5 Bjelland (n. doserer) 18.11.98 6,09 1,19 29 94 86 8 3,6 4 5 Bjelland (n. doserer) 21.12.98 6,17 1,48 32 111 86 25 4,2 4 9 Skjerka kraftstasjon 27.01.98 4,93 0,35 0 113 67 46 3,2 1,47 0,15 0,95 0,05 1,6 1,5 123 265 3 -13 9 Skjerka kraftstasjon 15.03.98 5,10 0,60 0 127 70 57 3,0 1,46 0,16 1,06 0,10 1,7 1,7 143 330 3 -2 9 Skjerka kraftstasjon 06.04.98 5,28 0,67 5 126 77 49 2,9 1,41 0,15 1,00 0,09 1,6 1,6 147 280 3 3 9 Skjerka kraftstasjon 20.04.98 5,27 0,65 3 126 73 53 2,7 1,45 0,16 1,02 0,10 1,8 1,8 147 285 3 -6 9 Skjerka kraftstasjon 05.05.98 5,50 0,81 8 119 79 40 3,1 1,37 0,16 1,06 0,12 1,7 1,8 155 305 3 6 9 Skjerka kraftstasjon 25.05.98 5,78 0,96 15 100 78 22 3,0 1,34 0,17 1,02 0,13 1,5 1,8 155 300 6 19 9 Skjerka kraftstasjon 10.06.98 5,81 1,02 20 84 70 14 3,0 1,34 0,19 0,98 0,17 1,5 1,8 137 325 20 24 9 Skjerka kraftstasjon 01.07.98 5,17 0,58 3 104 65 39 3,4 1,37 0,15 0,99 0,12 1,5 1,7 150 430 14 -1 9 Skjerka kraftstasjon 22.09.98 5,76 0,89 12 130 109 21 4,3 1,22 0,14 0,84 0,12 1,1 1,6 96 285 5 24 9 Skjerka kraftstasjon 19.10.98 5,74 0,84 13 116 91 25 3,7 1,24 0,14 0,85 0,15 1,2 1,4 105 285 5 24 9 Skjerka kraftstasjon 18.11.98 5,24 0,52 2 107 74 33 3,5 1,22 0,13 0,79 0,10 1,1 1,3 97 280 5 9 9 Skjerka kraftstasjon 21.12.98 5,60 0,80 8 113 62 51 3,4 1,29 0,15 0,83 0,12 1,3 1,6 122 290 4 13 10 Smeland (n. doserer) 27.01.98 6,18 1,44 31 99 92 7 3,2 4 10 Smeland (n. doserer) 15.03.98 5,48 0,76 10 99 69 30 3,1 10 10 Smeland (n. doserer) 16.04.98 5,73 0,96 18 115 91 24 3,1 3 10 Smeland (n. doserer) 20.04.98 5,84 0,96 19 104 70 34 2,9 3 10 Smeland (n. doserer) 05.05.98 5,97 1,19 21 116 106 10 3,7 4 10 Smeland (n. doserer) 25.05.98 6,23 1,28 32 95 85 10 2,5 4 10 Smeland (n. doserer) 10.06.98 5,63 0,89 18 125 103 22 4,0 5 10 Smeland (n. doserer) 01.07.98 5,79 0,97 21 103 84 19 3,6 4 10 Smeland (n. doserer) 22.09.98 6,37 1,36 34 109 96 13 3,4 4 10 Smeland (n. doserer) 19.10.98 5,93 0,98 19 123 103 20 3,8 10 Smeland (n. doserer) 18.11.98 6,01 1,09 27 104 92 12 3,4 4 10 Smeland (n. doserer) 21.12.98 5,88 1,06 19 116 76 40 3,5 4 11 Sveindal (n. doserer) 27.01.98 5,56 0,93 11 118 96 22 3,7 4 11 Sveindal (n. doserer) 15.03.98 5,42 0,83 8 113 78 35 3,2 3 11 Sveindal (n. doserer) 16.04.98 5,88 1,08 20 102 87 15 2,9 3 11 Sveindal (n. doserer) 20.04.98 6,05 1,27 26 98 79 19 3,1 3 11 Sveindal (n. doserer) 05.05.98 6,15 1,29 27 104 98 6 3,3 4 11 Sveindal (n. doserer) 25.05.98 6,05 1,14 23 92 81 11 2,6 4 11 Sveindal (n. doserer) 10.06.98 6,01 1,14 24 79 67 12 2,9 3 11 Sveindal (n. doserer) 01.07.98 6,03 1,26 27 95 86 9 3,7 4 11 Sveindal (n. doserer) 22.09.98 6,40 1,36 34 101 94 7 3,6 5 Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RA1 ILAI LA1 TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/L jiekv/L Mg/L pg/L Mg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L ug/L (ig/L (ig/L nekv/L

11 Sveindal (n. doserer) 19.10.98 6,16 1,30 31 108 100 8 3,9 5 11 Sveindal (n. doserer) 18.11.98 5,89 0,97 21 95 84 11 3,6 4 11 Sveindal (n. doserer) 21.12.98 6,10 1,23 25 101 73 28 3,4 4

13 Kosåna n. doserer 2 06.04.98 6,15 1,69 38 109 110 -1 4,2 13 Kosåna n. doserer 2 20.04.98 5,84 1,42 21 123 108 15 4,1 13 Kosåna n. doserer 2 05.05.98 6,18 1,71 35 98 94 4 3,9 13 Kosåna n. doserer 2 25.05.98 6,37 1,58 40 73 69 4 3,8 13 Kosåna n. doserer 2 10.06.98 5,94 1,44 26 103 99 4 5,4 13 Kosåna n. doserer 2 01.07.98 6,22 1,65 40 105 101 4 6,1 13 Kosåna n. doserer 2 22.09.98 6,35 1,79 39 129 125 4 7,0 13 Kosåna n. doserer 2 19.10.98 5,87 1,47 27 160 155 5 7,1 13 Kosåna n. doserer 2 18.11.98 6,02 1,59 35 131 119 12 6,0 13 Kosåna n. doserer 2 21.12.98 6,15 1,70 34 132 106 26 5,5

14 Hesså (n. doserer) 27.01.98 5,87 1,93 25 155 144 11 5,4 14 Hesså (n. doserer) 15.03.98 5,63 1,87 19 153 123 30 5,1 14 Hesså (n. doserer) 06.04.98 5,66 1,82 20 152 122 30 4,7 14 Hesså (n. doserer) 20.04.98 5,62 1,79 15 151 127 24 4,9 14 Hesså (n. doserer) 05.05.98 6,01 1,98 35 128 124 4 5,4 14 Hesså (n. doserer) 25.05.98 6,40 2,08 50 66 65 1 4,8 14 Hesså (n. doserer) 10.06.98 5,75 1,72 27 141 134 7 7,7 14 Hesså (n. doserer) 01.07.98 5,84 2,01 34 148 142 6 8,5 14 Hesså (n. doserer) 22.09.98 5,95 1,84 30 176 174 2 8,9 14 Hesså (n. doserer) 19.10.98 5,84 1,89 30 180 179 1 8,4 14 Hesså (n. doserer) 18.11.98 5,76 1,75 27 171 155 16 6,7 14 Hesså (n. doserer) 21.12.98 5,64 1,55 23 178 127 51 5,8

15 Logåna (n. doserer) 27.01.98 6,61 3,75 96 114 107 7 3,2 15 Logåna (n. doserer) 15.03.98 6,48 3,44 86 122 116 6 2,6 15 Logåna (n. doserer) 06.04.98 6,58 3,26 80 136 132 4 2,7 15 Logåna (n. doserer) 20.04.98 5,94 2,03 28 141 125 16 3,2 15 Logåna (n. doserer) 05.05.98 6,44 2,88 69 108 102 6 3,7 15 Logåna (n. doserer) 25.05.98 7,17 6,10 236 56 42 14 2,6 15 Logåna (n. doserer) 10.06.98 6,21 2,59 57 139 138 1 7,5 15 Logåna (n. doserer) 01.07.98 6,32 2,69 65 137 132 5 6,5 15 Logåna (n. doserer) 22.09.98 6,57 3,33 112 96 87 9 5,2 15 Logåna (n. doserer) 19.10.98 6,31 2,21 51 155 154 1 5,9 15 Logåna (n. doserer) 18.11.98 6,55 3,69 116 116 109 7 3,3 15 Logåna (n. doserer) 21.12.98 6,51 3,05 79 130 112 18 3,2 Primærdata - fisk

Vedlegg B.l. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Mandalselva 11.-13.08.98.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2

Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre St. m2 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ arter

1 100 0 0 14 3 0 0 16,0 3,0 Bekke- røye 2 140 0 2 1 1 0 1,4 0,7 0,7 3 200 0 0 40 9 0 0 22,5 5,1 4 105 0 3** 16 1 0 3,3 16,1 1,0 5 105 0 1 32 0 0 1,0* 32,7 0 6 102 2 0 39 0 2,2 0 42,0 0 Bekke- røye 7 110 2 0 49 1 2,0 0 51,8 0,9 Bekke- røye 8 140 17 1 92 1 12,2 0,7 68,2 0,7 Bekke- røye 9 150 2 2 0 12 1,3 1,3* 0 9,2 Ål 10 125 36 29 1 18 35,1 29,1* 0,9 15,7 11 175 1 0 11 7 0,6 0 7,0 4,1 Ål, bekke- røye 12 99 13 1 20 8 13,2 1,2 21,5 8,8 13 108 16 1 10 0 21,7 0,9 10,8 0 14 174 0 0 29 7 0 0 21,8 4,0 Niøye 15 168 18 0 56 1 11,7 0 36,7 0,7 Trepigget stingsild 16 80 0 0 0 0 0 0 0 0 17 180 2 0 0 0 1,2 0 0 0 18 360 1 0 5 0 0,3 0 1,4 0

, 1-18 2621 110 40 415 69 4,5±0,4 1,7±0,4 17,3±0,8 2,8±0,2 Gj.sn. 5,6±9,4 2,2±6,6 19,5±19,5 3,0±4,2

* Stammer helt eller delvis fra utseilinger i vassdraget høsten 1997: 44 000 ensomig settefisk (fellfinneklippet) ble satt ul på slrekningen fra ulløp Bjelland kraftverk til Laudal ** supplerende innsamling av eldre laks: ved stasjon 4: 4 individer

122 Vedlegg B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Mandalselva - lakseførende del - 1995-98.

ÅR 1995 1996 1997 1998

Dato 18.-19.8. 7.-9.S. S.-6.8. 11.-13.8. Ant. stasjoner 18 18 18 18 Areal, m_ 3184 3178 3176 2621

LAKS 0+

Utbredelse 0 11 44 61 Tetthet 1 0 0,2(0,3) 1,3(1,1) 4,5(0,4) Tetthet 2 0 0,1(0,4) 1,4(3,9) 5,6(9,4) Median 0 0 0 0,9 Min. tetthet 0 0 0 0 Max. tetthet 0 1,6 16,7 35,1

LAKS >1+

Utbredelse 0 0 0 44 Tetthet 1 0 0 0 1,7(0,4) Tetthet 2 0 0 0 2,2(6,6) Median 0 0 0 0 Min. tetthet 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0 0 29,1

ØRRET 0+

Utbredelse 83 94 100 83 Tetthet 1 14,3(1,3) 13,7(1,1) 11,2(1,0) 17,3(0,8) Tetthet 2 15,4(13,2) 13,4(14,4) 12,8(12,6) 19,5(19,5) Median 14,2 10,7 9,6 16,1 Min. tetthet 0 0 0,4 0 Max. tetthet 38,2 52,8 48,7 68,2

ØRRET >1+

Utbredelse 33 44 39 67 Tetthet 1 0,6(0,2) 1,1(0,1) 1,1(0,1) 2,8(0,2) Tetthet 2 0,6(1,2) 1,3(2,3) 1,3(2,0) 3,0(4,2) Median 0 0 0 0,8 Min. tetthet 0 0 0 0 Max. tetthet 4,4 8,4 5,6 15,7

123 Vedlegg C.l Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Mandalselva 03-04.06.98.

Stasjon St.l St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St.10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 Gruppe/an Turbellaria ** Otomesostoma auditivum 1 Nematoda 13 54 2 5 6 47 1 7 2 Oligocheta 23 6 13 1 7 11 13 11 7 5 1 4 Acari 37 5 3 2 1 8 5 6 13 1 15 3 13 9 Bivalvia * Pisidium sp. 2 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 5 2 1 11 8 36 *** Baetis sp. 2 13 ** Siphlonurus sp. 2 Leptophlebia vespertina 20 5 11 1 3 Leptophlebia marginata 27 Heptagenia fuscogrisea 1 5 Plecoptera Brachyptera risi l 1 3 Amphinemura borealis 17 21 8 6 Amphinemura sulcicollis 6 16 2 3 Amphinemura sp. 2 3 Leuctra fusca 4 11 1 14 3 6 2 2 Leuctra nigra 2 Leuctra sp. 4 1 1 Nemoura cinerea 1 1 1 30 7 Nemurella picteti 1 Nemoura sp. 1 3 Nemouridae indet. 3 1 2 Siphonoperla burmeisteri 1 1 Plecoptera indet. 1 ** Isoperla sp. 1 1 2 3 ** Perlodidae indet. 2 1 Trichoptera Rhyacophila nubila 1. 3 1 4 1 4 6 3 3 1 Rhyacophila nubila p. 3 2 2 Polycentropodidae indet. 1 1 Polycentropus flavomaculatus 5 11 3 7 8 2 Plectrocnemia conspersa 1 1 4 4 Neureclipsis bimaculata 11 3 Limnephilidae indet. 2 2 Limnephilus sp. 2 Halesus sp. 1 1 ** Lepidostoma hirtum 3 2 Mysracides sp. 1 Oecetis testacea 3 Athripsodes sp. 2 ** Hydropsyche siltalai 8 7 3 3 ** Hydropsyche sp. 1 1 Wormaldia sp. 3 7 Oxyethira sp. 1 1 Chironomidae 1. 83 80 21 72 59 61 52 3 45 88 71 87 64 93 65 Chironomidae p. 142 1 1 4 7 1 3 Ceratopogonidae 1 1 6 3 1 2 1 Simulidae 1. 324 142 15 225 4 19 7 11 9 Tipulidae 2 1 1 3 1 Diptera 5 1 2 1 6 2 3 1 6 Anisoptera 1 Coleoptera 3 2 3 13 9 3 6 1 Collembola 4 2 1 1 10 1 Crustacea Bosmina sp. 1 3 6 14 1 3 Calanoidae 6 1 11 Cyclopida 1 3 2 1 1 1 1 1 Chydoridae 2 11 1 3 3 1 3 4 Ostracoda 9 Fisk ( Salmonidae ) 1 Sum 172 167 121 253 146 155 136 55 110 163 123 185 148 159 139 Forsuringsindeks 1 0,5 0 0 0 0,25 0,5 1011 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 0,50 0,00 0,00 0,00 0,25 0,50 0,74 0,00 0,72 1,00 0,60 0,56 1,00 1,00 1,00 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom

124 Vedlegg B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Mandalselva - lakseførende del - 1995-98.

Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthetl er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthetl, tetthet!, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthetl og tetthet2 er standardavviket angitt i parentes.

AR 1995 1996 1997 1998

Dato 18.-19.8. 7.-9.S. 5.-6.S. 11.-13.8. Ant. stasjoner 18 18 18 18 Areal, m_ 3184 3178 3176 2621

LAKS 0+

Utbredelse 0 11 44 61 Tetthet 1 0 0,2(0,3) 1,3(1,1) 4,5(0,4) Tetthet 2 0 0,1(0,4) 1,4(3,9) 5,6(9,4) Median 0 0 0 0,9 Min. tetthet 0 0 0 0 Max. tetthet 0 1,6 16,7 35,1

LAKS >1+

Utbredelse 0 0 0 44 Tetthet 1 0 0 0 1,7(0,4) Tetthet 2 0 0 0 2,2(6,6) Median 0 0 0 0 Min. tetthet 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0 0 29,1

ØRRET 0+

ØRRET >1+

Utbredelse 33 44 39 67 Tetthet 1 0,6(0,2) 1,1(0,1) 1,1(0,1) 2,8(0,2) Tetthet 2 0,6(1,2) 1,3(2,3) 1,3(2,0) 3,0(4,2) Median 0 0 0 0,8 Min. tetthet 0 0 0 0 Max. tetthet 4,4 8,4 5,6 15,7

123 Vedlegg C.l Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Mandalselva 03-04.06.98.

Stasjon St.l St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 Gruppe/art Turbellaria ** Otomesostoma auditivum 1 Nematoda 13 54 2 5 6 47 1 7 2 Oligocheta 23 6 13 1 7 11 13 11 7 5 1 4 Acari 37 5 3 2 1 85 6 13 1 15 3 13 9 Bivalvia * Pisidium sp. 2 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 5 2 1 11 8 36 *** Baetis sp. 2 13 ** Siphlonurus sp. 2 Leptophlebia vespertina 20 5 11 1 3 Leptophlebia marginata 27 Heptagenia fuscogrisea 1 5 Plecoptera Brachyptera risi l 1 3 Amphinemura borealis 17 21 8 6 Amphinemura sulcicollis 6 16 2 3 Amphinemura sp. 2 3 Leuctrafusca 4 11 1 14 3 6 2 2 Leuctra nigra 2 Leuctra sp. 4 1 1 Nemoura cinerea 1 1 1 30 7 Nemurella picteti 1 Nemoura sp. 1 3 Nemouridae indet. 3 1 2 Siphonoperla burmeisteri 1 1 Plecoptera indet. 1 ** Isoperla sp. 1 1 2 3 ** Perlodidae indet. 2 1 Trichoptera Rhyacophila nubila 1. 3 1 4 1 46 3 3 1 Rhyacophila nubila p. 3 2 2 Polycentropodidae indet. 1 1 Polycentropus flavomaculatus 5 11 3 7 8 2 Plectrocnemia conspersa 1 1 4 4 Neureclipsis bimaculata 11 3 Limnephilidae indet. 2 2 Limnephilus sp. 2 Halesus sp. 1 1 ** Lepidostoma hirtum 3 2 Mysracides sp. 1 Oecetis testacea 3 Athripsodes sp. 2 ** Hydropsyche siltalai 8 7 3 3 ** Hydropsyche sp. 1 1 Wormaldia sp. 3 7 Oxyethira sp. 1 1 Chironomidae 1. 83 80 21 72 59 61 52 3 45 88 71 87 64 93 65 Chironomidae p. 142 1 1 4 7 1 3 Ceratopogonidae 1 1 6 3 1 2 1 Simulidae L 324 142 15 2 2 5 4 19 7 11 9 Tipulidae 2 1 1 3 1 Diptera 5 1 2 1 6231 6 Anisoptera 1 Coleoptera 3 2 3 13 9 3 6 1 Collembola 4 2 1 1 10 1 Crastacea Bosmina sp. 1 3 6 14 1 3 Calanoidae 6 1 11 Cyclopida 1 3 2 1 11 1 1 Chydoridae 2 11 1 3 3 1 3 4 Ostracoda 9 Fisk ( Salmonidae ) 1 Sum 172 167 121 253 146 155 136 55 110 163 123 185 148 159 139 Forsuringsindeks 1 0,5 0 0 0 0,25 0,5 10111 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 0,50 0,00 0,00,00 0 0,25 0,50 0,74 0,00 0,72 1,00 0,60 0,56 1,00 1,00 1,00 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom

124 Vedlegg B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Mandalselva - lakseførende del - 1995-98.

Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthetl er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthetl, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet 1 og tetthet2 er standardavviket angitt i parentes.

ÅR 1995 1996 1997 1998

Dato 18.-19.8. 7.-9.S. 5.-6.S. 11.-13.8. Ant. stasjoner 18 18 18 18 Areal, m_ 3184 3178 3176 2621

LAKS 0+

Utbredelse 0 11 44 61 Tetthet 1 0 0,2(0,3) 1,3(1,1) 4,5(0,4) Tetthet 2 0 0,1(0,4) 1,4(3,9) 5,6(9,4) Median 0 0 0 0,9 Min. tetthet 0 0 0 0 Max. tetthet 0 1,6 16,7 35,1

LAKS >1+

Utbredelse 0 0 0 44 Tetthet 1 0 0 0 1,7(0,4) Tetthet 2 0 0 0 2,2(6,6) Median 0 0 0 0 Min. tetthet 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0 0 29,1

ØRRET 0+

ØRRET >1+

Utbredelse 33 44 39 67 Tetthet 1 0,6(0,2) 1,1(0,1) 1,1(0,1) 2,8(0,2) Tetthet 2 0,6(1,2) 1,3(2,3) 1,3(2,0) 3,0(4,2) Median 0 0 0 0,8 Min. tetthet 0 0 0 0 Max. tetthet 4,4 8,4 5,6 15,7

123 Vedlegg C.l Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Mandalselva 03-04.06.98.

Stasjon St.1 St. 2 St. 3 St. 4 St. S St. 6 St. 7 St 8 St. 9 St 10 Stil St 12 St 13 St. 14 St. 15 Gruppe/art Turbellaria ** Otomesostoma auditivum 1 Nematoda 13 54 2 5 6 47 1 7 2 Oligocheta 23 6 13 1 7 11 13 11 7 5 1 4 Acari 37 5 3 2 1 8 5 6 13 1 15 3 13 9 Bivalvia * Pisidium sp. 2 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 5 2 1 11 8 36 *** Baetis sp. 2 13 ** Siphlonurus sp. 2 Leptophlebia vespertina 20 5 11 1 3 Leptophlebia marginata 27 Heptageniafuscogrisea 1 5 Plecoptera Brachyptera risi l 1 3 Amphinemura borealis 17 21 8 6 Amphinemura sulcicollis 6 16 2 3 Amphinemura sp. 2 3 Leuctra fusca 4 11 1 14 3 6 2 2 Leuctra nigra 2 Leuctra sp. 4 1 1 Nemoura cinerea 1 1 1 30 7 Nemurella picteti 1 Nemoura sp. 1 3 Nemouridae indet. 3 1 2 Siphonoperla burmeisteri 1 1 Plecoptera indet. 1 ** Isoperla sp. 1 1 2 3 ** Perlodidae indet. 2 1 Trichoptera Rhyacophila nubila 1. 3 1 4 1 4 6 3 3 1 Rhyacophila nubila p. 3 2 2 Polycentropodidae indet. 1 1 Pofycentropus flavomaculatus 5 11 3 7 8 2 Plectrocnemia conspersa 1 1 4 4 Neureclipsis bimaculata 11 3 Limnephilidae indet. 2 2 Limnephilus sp. 2 Halesus sp. 1 1 ** Lepidostoma hirtum 3 2 Mysracides sp. 1 Oecetis testacea 3 Athripsodes sp. 2 ** Hydropsyche siltalai 8 7 3 3 ** Hydropsyche sp. 1 1 Wormaldia sp. 3 7 Oxyethira sp. 1 1 Chironomidae 1. 83 80 21 72 59 61 52 3 45 88 71 87 64 93 65 Chironomidae p. 1 42 1 1 4 7 1 3 Ceratopogonidae 1 1 6 3 1 2 1 Simulidae 1. 324 142 15 225 4 19 7 11 9 Tipulidae 2 1 1 3 1 Diptera 5 1 2 1 6 2 3 1 6 Anisoptera 1 Coleoptera 3 2 3 13 9 3 6 1 Collembola 4 2 1 1 10 1 Crustacea Bosmina sp. 1 3 6 14 1 3 Calanoidae 6 1 11 Cyclopida 1 3 2 1 1 1 1 1 Chydoridae 2 11 1 3 3 1 3 4 Ostracoda 9 Fisk ( Salmonidae ) 1 Sum 172 167 121 253 146 155 136 55 110 163 123 185 148 159 139 Forsuringsindeks 1 0,5 0 0 0 0,25 0,5 1011 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 0,50 0,00 0,00,00 0 0,25 0,50 0,74 0,00 0,72 1,000,60 0,56 1,00 1,00 1,00 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom

124 Vedlegg C.2 Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Mandalselva 08.10.98

Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 Gruppe/art Turbellaria ** Otomesostoma auditivum 2 Nematoda 12 10 7 3 1 1 1 19 1 Oligocheta 10 25 24 4 15 7 4 3 6 2 2 6 10 23 6 Acari 1 31 7 5895 10 4 5 15 9 29 6 Bivalvia * Pisidium sp. 2 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 1 18 7 18 4 7 18 *** Baetis sp. 8 Leptophlebia vespertina 1 2 5512 1 3 1 1 1 Leptophlebia marginata 1 4 21 4 6 Leptophlebia sp. 4 Plecoptera Brachyptera risi 3 5 9 18 5 19 14 15 2 1 Amphinemura borealis 2 83 30 22 10 3 5 24 4 10 33 Amphinemura sulcicollis 29 3 8 5 4 4 Amphinemura sp. 6 1 Protonemura meyeri 3 4 6 10 12 12 2 20 14 23 Leuctra hippopus 2 11 5 35 1 31 1 11 12 18 11 2 3 Leuctra digitata 1 Leuctra sp. 1 4 3 2 2 3 2 Nemoura cinerea 2 27 13 1 Nemurella picteti 93 Nemoura sp. 2 1 Nemouridae indet. 4 1 Taeniopteryx nebulosa 2 2 2 1 Siphonoperla burmeisteri 3 1 Capnia sp. 2 1 ** Isoperla sp. 4 1 1 2 2 ** Diura nanseni 1 Trichoptera Rhyacophila nubila 3 3 2 572 10 5 4 3 7 5 7 Polycentropodidae indet. 3 2 2 1 1 1 Polycentropus flavomaculatus 1 5 14 8 1 1 4 17 4 5 1 Plectrocnemia conspersa 1 10 4 1 Neureclipsis bimaculata 1 8 21 4 2 Limnephilidae indet. 4 26 2 4 1 ** Lepidostoma hirtum 7 3 2 2 •Qecetis testacea 1 ** Hydropsyche siltalai 5 4 ** Hydropsyche pellucidula 1 1 ** Hydropsyche sp. 8 1 Oxyethira sp. 3 16 2 22 Chironomidae 1. 65 98 19 137 87 112 32 91 84 141 162 74 103 89 76 Chironomidae p. 3 1 1 1 Ceratopogonidae 4 1 2 2 Simulidae 1. 5 15 1 4 64 16 9 19 6 8 43 11 14 7 Tipulidae 3 1 2 2 1 Diptera 1 2 1 1 4 1 8 1 5 1 Coleoptera 2 1 4 6 1 9 5 Collembola 1 1 1 Crustacea Bosmina sp. 4 10 63 6 8 Calanoidae 8 2 1 1 Cyclopida 1 1 1 2 8 1 Chydoridae 23 3 25 1 3 2 Eurycercus lamellatus 1 1 Harpacticoida 3 Ostracoda 6 1 1 3 Sum 117 236 83 381 209 312 152 326 190 249 267 261 218 246 206 Forsuringsindeks 1 0,5 0 0 0,5 1010 0,5 1 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 0,50,0000,00 0,501,00 0,00 0,86 0,000,50 0,63 0,88 0,58 0,71 0,73 0,78 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom

125 Vedlegg D. Primærdata - begroing

Vedlegg D.l. Begroingsorgamsmer i Mandalsvassdraget 25-26. august 1998.

Organismer - latinsk navn ÅKN SME HÅV EGS GÅS TRY FIN ØYS Cyanobakterier (Cyanophyceae) Aphanocapsae sp. Calothix sp. Chroococcus turgidus x Chroococcus sp. x x X CYAN 003 xx xx xxx XX 10% CYAN 008 XXX Gloeocapsa sanguinea Merismopedia punctata x Hapalosiphon hibernicus X Homoeothrix batrachospemorum XXX XX cf. Homoeothrix sp.(" ly sende") xxx x xx x XX X Schitzothrix sp. xx xx XX X Scytomena mirabile X Scytonematopsis starmachi l % xxx x X Stigonema cf tomentosum xxx Stigonema mamillosum <1% XX 2% Uident. coccale cyanobakterier xx xxx XX XX Uident. trådf. cyanobakterier xx xx XX XX Antall taksa - cyanobakterier 457 10 10 Grønnalger (Chlorophyceae) Coccale grønnalger, CHLO 003 xxx XXX Binuclearia tectorum 5 % x XX X Bulbochaete sp. x 1% Closterium sp. XX Cosmarium spp. XX Euastrum sp Hormidium cf. flaccidum 5 % Hormidium "montanum" 30 % l % Hormodium rivulare 30 % x x Microspora palustris 25 % xxx 30 % xxx 5 % XXX xxx 10% M. palustris var. minor xxx xx xxx XX XX 1% 'Mougeotia a (6-12^) x XX X x XX Oedogonium a (5-11/j) X X Penium spp. xx x xxx X X XX XX XXX Zygogonium 003 (17-21n) xx 45 % 10 % l % 30% 10% Uident. coccale ( CHLO 001) XX Antall taksa - grønnalger 587 5 6 76 7 11 Rødalger (Rhodophyceae) Batrachospermum sp. 50 % 2-3% l % 7 % 5 % 3% 15% Makroskopiske kiselalger (Bacillariophyceae) Tabellaria flocculosa xx xx xxx 5 % 80 % XX xxx 1% Gullalger (Chrysophyceae) Hyalobryon sp. XX Diverse Bakterie-aggregater xx Svamp xx Uorganiske partikler xxx Sopphyfer XX XX Jernbakterier xx Ophrydium versatile <1% XX XXX Vorticella sp. xxx Tegnforlkaring: Tallangivelse viser prosentvis dekning på lokaliteten av makroskopisk synlige begroingsorgamsmer. Organismer som vokser på/blant disse er angitt ved: x=observert, xx=vanlig, xxx=hyppig

126 Vedlegg D.2. Prosentvis forekomst av kiselalger i Mandalsvassdraget25-26. august 1998.

Kiselager - latinsk navn pH-optimum AKN SME HAV EGS GAS TRY FIN ØYS (Stevenson et al. 1991)

Achnanthes levanderi 6,1 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Achnanthes marginulata 5,2 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 Achnanthes minutissima 6,2 0,0 4,3 7,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Achnanthes spp. 1,0 0,0 0,3 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 Asterionella ralfsii 4,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 Aulacoseira perglabra 5,2 0,3 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Brachysira brebissoni 5,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 Brachysira vitrea 5,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,6 0,0 0,0 Eunotia curvata 5,5 0,3 0,3 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia exigua 5,1 18,1 7,6 49,9 0,3 1,7 31,0 4,2 6,9 Eunotia exgracilis 5,3 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia iatriensis 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 Eunotia incisa 5,1 50,4 10,4 16,4 35,3 7,6 15,7 5,6 3,3 Eunotia naegelii 5 0,3 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia paludosa 5,1 0,0 2,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Eunotia rhomboidea 5,1 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 Eunotia spp. 1,6 1,3 0,0 0,0 0,0 1,6 0,3 0,0 Eunotia vanheurckii 5,1 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 Frustulia rhomboides v. r. 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 Erustulia rhomboides v. saxonica 5,2 1,3 0,0 0,0 1,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Navicula hoefleri 4,9 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Navicula leptostriata 5,1 0,0 0,3 0,3 0,0 2,2 0,0 0,0 0,0 Navicula radiosa v. radiosa 6,2 0,0 0,0 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Navicula spp. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 Peroniafibula 5,3 2,9 1,0 9,4 0,0 3,1 33,6 4,5 22,1 Semiorbis hemicyclus 4,8 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabellaria flocculosa (agg.) 5,4 21,3 69,6 10,9 62,7 85,2 12,9 84,3 65,1 Tabellaria quadriseptata 4,9 0,5 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Unidentified 0,3 1,3 1,3 0,0 0,3 0,8 0,6 1,2

Totalt 100 100 100 100 100 100 100 100

127 AUDNA

Koordinator: B.T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 41, UiB, 5007 Bergen

Innhold

1 Innledning...... 129 1.1 Områdebeskrivelse...... 129 1.2 Kalkingsstrategi...... 129

2 Vannkjemi...... 129 2.1 MetodM...... 129 2.2 Resultater...... 129

3 Fisk ...... ^ 3.1 Innledning...... 132 3.2 Materiale og metode...... 132 3.3 Resultat og diskusjon...... 132

4 Bunndyr...... 135 4.1 Innledning...... 135 4.2 Materiale og metoder...... 135 4.3 Resultater og diskusjon ...... 135

5 Samlet vurdering...... 138

6 Referanser...... 138

Vedlegg ...... 139

128 l Innledning 2 Vannkjemi

Audna var rik på laks og sjøaure før forsuringen rammet områd- Forfatter: T. Nøst (NINA) et. Den største årlige innrapporterte fangsten er om lag sju tonn og skriver seg fra 1883. Fangsttallene tyder på at det var en livs- Vannkjemisk overvåking i Audna har pågått årlig siden 1985. kraftig laksebestand i elva fram til midten av 1960-tallet. Senere En evaluering av overvåkingsprogrammet i Audna ble foretatt i avtok fangstene dramatisk og en antar at laksebestanden døde ut 1996 (DN 1996), og anbefalingene for den videre vannkjemisk på begynnelsen av 1970-tallet. Sjøaurebestanden ble og kraftig overvåkingen er fulgt opp i 1998. redusert som følge av forsuringen, men bestanden klarte seg. Bakgrunn for kalkingsvirksomheten i Audna er gitt i flere tidlig- 2.1 Metodikk ere kalkingsrapporter, bla. årsrapporten for 1990 (Løvhøiden et I hovedvassdraget er det opprinnelig etablert seks stasjoner for al. 1992). Etter kalkingen av Audna i 1985 har de fiskebiologiske vannkjemisk overvåking (L1-L6), 11998 omfattet overvåkingen undersøkelsene vist at en selvreproduserende laksebestand fire stasjoner (LI, L3, L5 og L6). I tillegg ble det tatt prøver i igjen er etablert i elva og at det har vært en klart positiv utvik- sidevassdragene Våråna (stasjon L8a) og Trylandsvassdraget ling for sjøaurebestanden. (stasjon L14). I Våråna ble prøvetakingen på den tidligere stasjon L8b avsluttet i mai 1994 og er senere erstattet med stasjon L8a. Alle stasjoner er avmerket på figur 2.1.1 tillegg omfatter 1.1 Områdebeskrivelse prøveprogrammet for 1998 16 mindre sidebekker. Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal og Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheims- På stasjonene L l- L 6 ble det tatt prøver med 1-2 ukers mel- vatnet øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre Øyd- lomrom og fra stasjon L8a og L14 månedlig (unntatt mars fra navatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca 55 L8a og L14). I tillegg ble det tatt prøver i 16 mindre sidebekker km er den laksog sjøaureførende strekningen ca. 30 km fra vår og høst. Alle prøver er analysert på pH, alkalitet, kalsium og brakkvanssonen ved Oftnes til utløpet av Ytre Øydavatn. Store med få unntak også aluminiumsfraksjoner. Månedlige prøver deler av elva er jevnt hellende med grus- og steinbunn, med fra lokalitet LI er analysert i henhold til utvidet analysepro- unntak av relativt kraftige stryk fra Tryland til Gislefoss. Det gram; turbiditet, farge, ledningsevne, pH, alkalitet, kalsium, 450 km2 store nedbørfeltet er dominert av gneiser og granitter. magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, nitrat, silikat og alu- Trylandselv som er et sidevassdrag som renner inn i hovedløpet miniumsfraksj oner. ved Tryland har vært regulert siden 1922. Prøvene er samlet inn av lokal prøvetaker og analysert på NINAs Nøkkeldata analyselaboratorium etter metoder beskrevet i Løvhøiden et al. (1992), Schartau (1993) og Nøst & Schartau (1995). Fylke: Vest-Agder Vassdragsnr.: 023 z 2.2 Resultater Areal, nedbørfelt: 450 km2 Ukalkede sidevassdrag (st. 8a/b og st. L14) Middelvannføring: ca. 20 m sek' I øvre del av nedbørfeltet tilføres Audna surt vann fra sidevass- Anadrom strekning: ca 30 km fra brakkvanssonen ved draget Våråna (L(8a/b). Årsgjennomsnittet for pH var gjennom- Oftnes til Ytre Øydnavatn. gående lavere enn 5,0 fram til 1994. Senere har det skjedd en Kalket siden: 1985 bedring i pH til omkring 5,5. I 1998 var årsgjennomsnittet for pH 5,59 (figur 2.2).

1.2 Kalkingsstrategi Generelt har det gjennom årene vært store sesongvariasjoner Audna har vært kontinuerlig kalket med to doseringsanlegg siden både i pH og Al-fraksjoner på stasjon L8a/b, mest utpreget i 1985. I tillegg ble Ytre Øydnavatn kalket med 890 tonn kalk- 1993 da som følge av sjøsaltepisoder (Hindar et al. 1993). 11998 steinsmel i 1985 for å bedre vannkvaliteten i innsjøen og for å få ble det i likhet med tidligere år også registrert store variasjoner i et kalkreservoar for elva ned til Tryland. For å opprettholde til- pH gjennom året, med lavest i januar pH 5,01 og høyest i sep- strekkelig god vannkvalitet i innsjøen og elva er det ene kalk- tember pH 6,38 (figur 2.3).Tilsvarende var det også store varia- doseringsanlegget satt opp ved Stedjan, oppstrøms innløpet til sjoner i verdiene for alkalitet (0-92 mekv/1) og Al-fraksjoner Ytre Øydnavatn. Ved Tryland kommer det største sidevassdraget (vedlegg Al). Innholdet av uorganisk monomert aluminium med tilførsel av surt vann. For å sikre vannkvaliteten hele veien (UM-A1) varierte fra lavere enn deteksjongrensen på 6: g/1 opp- ned til brakkvannsområdet er det andre doseringsanlegget plas- til 79: g/1. Resultatene de siste par årene viser at innholdet av sert nedstrøms samløpet med Trylandsvassdraget. UM-A1 nå synes å være mer stabilt på et lavere nivå enn tidligere år. Vannkvaliteten er imidlertid ikke tilfredstillende for overlevelse av fisk.

Trylandsvassdraget før samløp med Audna (st. L14) fører svært surt vann og årsgjennomsnittet har gjennomgående ligget i nær- heten av 4,5, men fra 1994 registreres en bedring til omkring 5,0 (figur 2.2). 11998 varierte pH mellom 4,91 og 5,35 med et års- gjennomsnitt på 5,13 (figur 2.3). Alkaliteten var gjennomgående svært lav (vedlegg Al). I de senere år har det blitt registrert en positiv utvikling for Al-fraksjonene, men fremdeles er nivåene

129 ugunstige. I 1998 varierte verdiene for UM-Al mellom 37 og markert bedring i vannkvaliteten (jfr. stasjon L6, figur 2.2). Før 94: g/1. kalkingen i 1985 lå pH i gjennomsnitt på 5,2 på stasjon L6, mens fra 1986 og årene som følger har pH ligget stabilt høyere Ukalket hovedstasjon (st. LI) enn 6,2. Verdiene for UM-Al er gjennomgående lave, særlig fra På den øvre hovedstasjonen i Audna oppstrøms kalkdoserer ved 1990. Stedjan (LI) har årsgjennomsnittet for pH gjennomgående ligget omkring 5,0, men etter 1990 har det skjedd en økning i pH pH - nivået var i 1998 jevnt over høyt for samtlige stasjoner i (figur 2.2). pH målingene i 1998 varierte mellom 5,40 og 6,04 den kalkede delen av elva (L3, L5 og L6) (figur 2.3) med års- med et årsgjennomsnittet på 5,68 (figur 2.3).Utviklingen for gjennomsnitt mellom 6,4 og 6,7. Stabilt høye pH verdier gjen- Al-fraksjoner på stasjon LI har over år vært noe varierende. For nom hele året ble påvist på st. L3 (pH 6,37-6,94), mens gjen- UM-Al ble det registrert en økning fra 1985 fram til 1989/90, nombrudd av surt vann ble registrert på stasjon L6 i februar, mens de senere års målinger tyder på en viss bedring i vannkva- mars og juni (h.h.v. pH 5,98, 5,72 og 5,90) og på stasjon L5 i liteten. Imidlertid er aluminiumskonsenrrasjonene fremdeles så juni (pH 5,95). For øvrig lå målinger av pH på stasjon L5 og L6 ustabile at det vil være skadelig/dødelig for fisk. Verdiene på de generelt høyere enn 6,2. Innholdet av uorganisk monomert alu- øvrige vannkjemiske parametre som er analysert på stasjon LI i minium (UM-Al) har vært stabilt lave for stasjonene L3, L5 og 1998 ligger på samme nivå som er målt i de senere årene L6 de siste årene. 11998 lå de fleste verdiene for UM-Al lavere (vedlegg Al). enn deteksjonsgrensen på 6: g/1. Nivåene for øvrige vannkjemiske parametre i 1998 (vedlegg Al) skiller seg ikke vesentlig ut Kalkede hovedstasjoner (st. L3 . st. L5 og st. L6) fra målinger foretatt de senere år. I den kalkede delen av vassdraget har det senere skjedd en

Grindheimsvatn Lok. nr. 8A

Lok. nr. 8B

Øvre Øydnavatn Lok. nr. 1 Stedjan-kalkingsanlegget Lok. nr. 2

Ytre Øydnavatn

Lok. nr. 3

Brådlandsvatn-målestasjon Konsmo-meteorologisk stasjon for vannføring

Lok. nr. 14 Lok. nr. 4 Kraftverk Tryland-kalkingsanlegget Lok. nr. 5

Gaupefoss-målestasjon for vannføring

Lok. nr. 6 Melhusfossen

Figur 2.1 Nedbørfeltet til Audna, med - - - - Grense av delnedslagsfelt plassering av kalkdosere og stasjonsnett for kjemisk overvåking.

130 Sidebekker Flere av sidebekkene fører svært surt og aluminumsrikt vann (Vedlegg A2). Dårligste vannkvalitet ble påvist i Erseidbekken, Gaupedalsbekken, Hundalsbekken og Listadbekken hvor det ble målt pH-verdier i underkant eller omkring 5,0 på begge prøvetidspunktene (vår og høst). Innholdet av UM-A1 var generelt høyt for disse lokalitetene, opptil 93: g/1 i Erseidbekken. Flere andre bekker karakteriseres ved surt vann i varierende grad fra pH 5,0 til 6,0. Tilsvarende ble det registrert aluminiumskonsentrasjoner i varierende styrke. I fem av bekkene ble det registrert pH-verdier høyere enn 6,0 på begge prøvetids- punkter; Kilsbekken, Konsmobekken, Hægebostadbekken, Hel- levatnbekken og Vasslandsbekken. I de tre sistnevte bekkene lå pH høyt (6,6 - 6,8) og innholdet av UM-A1 var lavt (< 6: g/1).

Audna L1 Audna L8a/b 7.0-1 7.0!

6.5 65 7

'i T T 6.0- 5.5 T II li j: Q. T i i 1 °- 5.0 -I- i i "i 11 5.0n! il N IlH i i i l i i 1 i i-1 - 4.5- ———————————————— 4.5

400 4.0 1506 546 jt 649 =• 300 ^300 ] ! 1 rS 200 T ' ' I 1 ! I T ! I o M 1 T 1 1 1 ; IT • 1 <20 i f 100 ! M••M 1 1 1 j 1 EÉioo ! lniiij 1 . i :

357 U 390 1> 200 J 1 "g 200 < 100- i 100 T 1 1 U i n U- , j j T , ITT l t , T j i 1 1 i i i ! - I r = ! i i M i j i; 1 T ' 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 . 95 96 97 98

Audna L6 Audna L14 6.5 II ! T] 1 T I T I T I } 11 60 J 6.06 6.0- i i 1 1 ill ! i i 1 1 1 -j. 5.5> x 5.5. Q. 1I T T 5.0 i 5.0 ! j i i i 1 [ x 4.5- ——————————————— 4.5iM i, i iii ! 1I i iM 400- t 480,0 A (Y • j ==• 300- ^ 300 S • T ! T T j T T l T T - 200- i ! 11 I I i r i f™ .1 i T I ! 1 f 100- l i j 1 i j i ÉI» , i 1 j i HM i ^> - 1 =• 319"> A 200 ui 2Qo ,'inT T Tn 1 É 100 ; ji T 3 y I IrT. „ — ID ' 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 S7 98

Figur 2.2 Årsgjennomsnitt, min- og maks-verdier for pH, TR-A1 og UM-A1 i perioden 1985-1998 på stasjon LI, L6, L8B/A og L14 i Audna. Data fra 1985 er før kalking. Tidvis unormalt høye pH-verdier målt på stasjon LI etter kalking er ikke tatt med i beregningene. Stasjon L8B ble erstattet av L8A fra mai 1994.1 perioden 1993 til mai 1994 ble prøver tatt på begge stasjoner.

131 6,1 T L1

Figur 2.3. pH og kalsium (Ca) på stasjonene LI, L3, L5 og L6 i Audna 1998 (merk varierende skala).

3 Fisk artsbestemt ved bruk av isoelektrisk fokusering (Mork og Heggberget 1984; Vuorinen og Piironen 1984). Overlevelse av Bjørn T. Barlaup1, Sven-Erik Gabrielsen1 og Rolf C. Sundt2. egg i naturlige gytegroper ble bestemt ved å ta prøver frå gropene 'LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 41, N-5007 Bergen, i mars/april. Andelen levende egg av totalt antall egg innsamlet havforskningsinstituttet, Postboks 1872, Nordnes, N-5024 er brukt som mål på eggoverlevelse. Bergen 3.3 Resultat og diskusjon 3.1 Innledning Ungfisktettheter av laks og aure Hovedmålsettingen for fiskestudiene i Audna er å overvåke den For både laks og aure har årsklassene 1994-96 vært sterkere enn naturlige rekrutteringen til de anadrome bestandene i vassdraget. årsklassene 1991-93 (figur 3.2). Dette gjenspeiles også i tett- Studiene, som begynte i 1991, omfatter tetthetsestimater av heten av tosomrig og eldre fisk som viste en klar økning i 1995 ungfisk, ungfiskens næringsvalg, telling av gytefisk, kartlegging og 1996 i forhold til perioden 1991-94 (figur 3.2). De relativt av gyteområder og kontroll av eggoverlevelse fram til klekking. høye tetthetene av ensomrig aure og laks funnet i 1995 ga en klar økning i estimert tetthet av gruppen tosomrig og eldre fisk 3.2 Materiale og metode for både laks og aure i 1996. I 1997 var det en klar økning i De årlige ungfiskundersøkelsene i Audna har frå 1991 vært basert gjennomsnittlig tetthet av ensomrig laks (18,5 yngel per 100 m2), på 10 stasjoner med elektrisk fiske. Stasjonene er fordelt på el- og det var også en økning i gjennomsnittlig tetthet av tosomrig vestrekket frå området nedstrøms Melhusfossen til utløpet av og eldre laks. 11998 har den gjennomsnittlige tettheten for både Ytre Øydnavatn (figur 3.1). Fiske ble utført i oktober i årene ensomrig og tosomrig og eldre laks gått noe tilbake, men tett- 1992-95, november i 1991 og 1996 og September i 1998. hetene er likevel høyere enn for perioden 1991-1995 (figur 3.2). Beregnet tetthet av fisk på den enkelte stasjon er basert på tre Tettheten av ensomrig aure viste derimot en dramatisk nedgang etterfølgende uttak av fisk (Bohlin et al., 1989). All fisk tatt på i 1997 da den gjennomsnittlige tettheten bare var om lag halv- stasjonene betraktes som naturlig rekruttert fisk. Imidlertid vil parten av hva som ble funnet i 1996. Tilsvarende ble det også de betydelige utsettingene av lakseyngel i Audna være en feil- registrert en markert nedgang i tettheter av tosomrig og eldre kilde som medfører en overestimering av den naturlige rekrutte- aure i 1997 sammenliknet med 1996. Den gjennomsnittlige tett- ringen (se Barlaup et al., 1997). heten av ensomrig aure i 1998 la på samme nivå som i 1997, mens den gjennomsnittlige tettheten av tosomrig og eldre aure Viktige gyteområder for laks og aure er lokalisert ved å dykke i fortsatt viser en markert nedgang og er den laveste som er regi- gytetiden og ved innsamling av egg frå gytegroper. Eggene er strert siden undersøkelsene startet i 1991.

132 Sidebekker Flere av sidebekkene fører svært surt og aluminumsrikt vann (Vedlegg A2). Dårligste vannkvalitet ble påvist i Erseidbekken, Gaupedalsbekken, Hundalsbekken og Listadbekken hvor det ble målt pH-verdier i underkant eller omkring 5,0 på begge prøvetidspunktene (vår og høst). Innholdet av UM-A1 var generelt høyt for disse lokalitetene, opptil 93: g/1 i Erseidbekken. Flere andre bekker karakteriseres ved surt vann i varierende grad fra pH 5,0 til 6,0. Tilsvarende ble det registrert aluminiumskonsentrasjoner i varierende styrke. I fem av bekkene ble det registrert pH-verdier høyere enn 6,0 på begge prøvetids- punkter; Kilsbekken, Konsmobekken, Hægebostadbekken, Hel- levatnbekken og Vasslandsbekken. I de tre sistnevte bekkene lå pH høyt (6,6 - 6,8) og innholdet av UM-A1 var lavt (< 6: g/1).

Audna L1 Audna L8a/b 7'°1 7.0- 6.5 65 T •• ' "• T T 6.0. , I j l I " 5.5. lill 5.5 X [ z Q. 5.0 • 1h L. Til ill 1 i ill ul i! i i i i i i l \ i- - J 4.5' ———————————————— 4.5

400. 4.0 1 506 5'I6tt649 ^ 300 ! ^300 I — 200.T ' T ! 1 I j M T 1 I ! ' I T r T I -&200 i up j I • 1 < f 100 j 1 . i : ! u 1 1 j 1 É 100 lllll 1 357^390 1> 200 1110 2000 < 100 i i T i T I M I I M •T 1i T .iM li li l i . T: T ! M ' 1 1j 1| : T 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 , 95 96 97 98

Audna L6 7.0 1 Audna L14 6.5 1 I T ! T! ! T I 1 T I 1 j } [ 1 1 j 6.0 T 606 6.0. i 1 1 i j il o. 5'5' Q. T T 5.0. i 5.0- i T T lill 4.5. T T i , T T T l ———————————————— 4.5 i A li1 i ^ 400- t 480,0 4.0 — 300 01 T =~^ T I T T j T T T — 200-j 1 II 200 j T r T 1 t io: A 1 1 l 1 1 £ 100- Mil ^ ° 'Ul] i i i. .i i 9 s " ? •3* 200 Il200. _- T T ! Ai ; T 1 T •é 100 ^ 100 T i i 1 i 1 T T l ! I T T T ^ - 3 ' ! i . J. 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 < 7 98

131 6,1 T L1 •L*:/lllin".'r»«iu H >v w j

Figur 2.3. pH og kalsium (Ca) på stasjonene LI, L3, L5 og L6 i Audna 1998 (merk varierende skala).

3 Fisk artsbestemt ved bruk av isoelektrisk fokusering (Mork og Heggberget 1984; Vuorinen og Piironen 1984). Overlevelse av Bjørn T. Barlaup1, Sven-Erik Gabrielsen1 og Rolf C. Sundt2. egg i naturlige gytegroper ble bestemt ved å ta prøver frå gropene 'LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 41, N-5007 Bergen. i mars/april. Andelen levende egg av totalt antall egg innsamlet "Havforskningsinstituttet, Postboks 1872, Nordnes, N-5024 er brukt som mål på eggoverlevelse. Bergen 3.3 Resultat og diskusjon 3.1 Innledning Ungfisktettheter av laks og aure Hovedmålsettingen for fiskestudiene i Audna er å overvåke den For både laks og aure har årsklassene 1994-96 vært sterkere enn naturlige rekrutteringen til de anadrome bestandene i vassdraget. årsklassene 1991-93 (figur 3.2). Dette gjenspeiles også i tett- Studiene, som begynte i 1991, omfatter tetthetsestimater av heten av tosomrig og eldre fisk som viste en klar økning i 1995 ungfisk, ungfiskens næringsvalg, telling av gytefisk, kartlegging og 1996 i forhold til perioden 1991-94 (figur 3.2). De relativt av gyteområder og kontroll av eggoverlevelse fram til klekking. høye tetthetene av ensomrig aure og laks funnet i 1995 ga en klar økning i estimert tetthet av gruppen tosomrig og eldre fisk 3.2 Materiale og metode for både laks og aure i 1996. I 1997 var det en klar økning i De årlige ungfiskundersøkelsene i Audna har frå 1991 vært basert gjennomsnittlig tetthet av ensomrig laks (18,5 yngel per 100 m2), på 10 stasjoner med elektrisk fiske. Stasjonene er fordelt på el- og det var også en økning i gjennomsnittlig tetthet av tosomrig vestrekket frå området nedstrøms Melhusfossen til utløpet av og eldre laks. 11998 har den gjennomsnittlige tettheten for både Ytre Øydnavatn (figur 3.1). Fiske ble utført i oktober i årene ensomrig og tosomrig og eldre laks gått noe tilbake, men tett- 1992-95, november i 1991 og 1996 og September i 1998. hetene er likevel høyere enn for perioden 1991-1995 (figur 3.2). Beregnet tetthet av fisk på den enkelte stasjon er basert på tre Tettheten av ensomrig aure viste derimot en dramatisk nedgang etterfølgende uttak av fisk (Bohlin et al., 1989). All fisk tatt på i 1997 da den gjennomsnittlige tettheten bare var om lag halv- stasjonene betraktes som naturlig rekruttert fisk. Imidlertid vil parten av hva som ble funnet i 1996. Tilsvarende ble det også de betydelige utsettingene av lakseyngel i Audna være en feil- registrert en markert nedgang i tettheter av tosomrig og eldre kilde som medfører en overestimering av den naturlige rekrutte- aure i 1997 sammenliknet med 1996. Den gjennomsnittlige tett- ringen (se Barlaup et al., 1997). heten av ensomrig aure i 1998 la på samme nivå som i 1997, mens den gjennomsnittlige tettheten av tosomrig og eldre aure Viktige gyteområder for laks og aure er lokalisert ved å dykke i fortsatt viser en markert nedgang og er den laveste som er regi- gytetiden og ved innsamling av egg frå gytegroper. Eggene er strert siden undersøkelsene startet i 1991.

132 A) o Aureyngel 30^ • Lakseyngel Ytre Øydnavatn E § 20^ Stasjon 10 l ^ 10-É Stasjon 4

O l————l————l————l———l———l———l————l 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Stasjon 3 År

B) 15-,o Aure> 1 + Stasjon 9 Stasjon 2 • Laks > 1+ Stasjon 8 — Stasjon 7

= 5 • c

i————i————l————i———i———i———l———l — Stasjon 6 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 År

Figur 3.2. A) Gjennomsnittlige tettheter med standard feil av en- Stasjon 5 somrig aure og laks på stasjonsnettet bestående av 10 stasjoner i Audna i perioden 1991-98 B) Tilsvarende gjennomsnittlige tettheter med standard feil av tosomrig og eldre aure og laks på stasjonsnettet i Audna i perioden 1991-98. Vigeland

Eggoverlevelse I perioden 1992-98 er det til sammen tatt eggprøver fra om lag Figur 3.1. Stasjonsnett for elektrisk fiske i Audna 336 gytegroper. 11998 var eggoverlevelsesprosenten for aure og laks henholdsvis 95.3% og 100%. Tilsvarende høy eggoverlevelse ble også funnet i de foregående årene (figur 3.4). Resul- Tilvekst fram til smoltifisering tatene viser at det ikke forekommer surstøtsepisoder eller andre Lengdefordelingen for ungfisken i 1998 er i samsvar med tidlig- forhold som medfører høy eggdødelighet i Audna. ere års resultater og viser at både laks og aure vokser til om lag 4-7 cm etter en vekstsesong og 8-12 cm etter andre vekstsesong Fangststatistikk (figur 3.3). Fangststatistikken for laks og sjøaure viser en klar økning i forhold til årene før kalkingen startet i 1985 (figur 3.5). De første Aldersbestemt materiale av laks tatt i Audna i september er vist i årene etter kalkingen ble det imidlertid tatt lite laks i forhold til tabell 3.1. Materiale tilsier at den naturlige reproduserte laksen sjøaure. Etter 1989 har det vært en markert økning i laksefangst- (villfisk) er om lag 5.8 cm etter første vekstsesong, 9.8 cm etter ene med 1992 og 1998 sesongene (1862 og 2530 kg) som to andre og 10.4 cm etter tredje vekstsesong. Lengden på den tre- foreløpige høydepunkt. Variasjonen i fangstene i årene etter kal- somrige laksen var mindre enn forventet og kan delvis skyldes kingen kan tilskrives en rekke forhold. De lave fangsttallene for at utvalget av tresomrig laks var begrenset og at utvalget var lite 1988 skyldes antagelig oppblomstring av giftige alger som tok representativt. Aldersbestemt materiale av settefisk som stammer livet av mye sjøaure i sjøen. I 1989 var alt laksefiske forbudt i fra utsetting av ensomrig laks i Audna inkluderte bare ensomrig Audna som følge av de generelle reguleringene av laksefiske. I og tosomrig laks, disse hadde om lag samme lengde som villfisk- 1990 ble det bare fisket i de tre siste ukene av august. Fangstene en (tabell 3.1). Aldersbestemt materiale av aure i Audna er vist i påvirkes trolig også av variabel vannføring i fiskesesongen mel- tabell 3.2. Materiale tilsier at den ensomrige auren var om lag 6.2 lom år. 11995 ble fiskesesongen utvidet med to uker grannet lav cm etter første vekstsesong, 10.3 cm etter andre og 12.8 etter vannføring og dermed lite oppgang av fisk i den ordinære fiske- tredje vekstsesong. Det er usikkerhet tilknyttet lengden på den sesongen. Fangstrapportene for 1996 viser at fangstene av både tresomrige auren da aldersanalysen baserer seg på kun 6 fisk. laks og aure var på omtrent det samme nivået som i 1995 (figur 3.5). De lave fangstene i 1997 skyldes trolig den uvanlig varme Den relativt raske tilveksten de to første årene medfører en lav og tørre sommeren med lite vann i Audna. I 1998 var fangstene smoltifiseringsalder for både laks og aure og det meste av fisken av laks og aure på henholdsvis 2530 kg og 347.5 kg. De høye smoltifiserer trolig etter to vekstsesonger i elva. laksefangstene i 1998 skyldes trolig høy vannføring gjennom

133 store deler av fiskesesongen og god overlevelse i sjøfasen for Tabell 3.1. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for laksesmolten som vandret ut våren 1997. Sammenliknet med ulike aldersklasser av laks tatt i Audna i september 1998. fangstene av laks var fangsten av sjøaure påfallende lav. Dette Villfisk er naturlig rekruttert laks mens settefisk stammer fra gjenspeiler en forandring i dominansforholdet mellom aure og utsetting av ensomrig laks i Audna. Data basert på aldersana- laks siden kalkingen av Audna ble igangsatt i 1985. Fram til lyse av skjell og otolitter. 1990 ble det tatt mest sjøaure mens det i de etterfølgende år har vært tatt mest laks, men det er først i 1998 at laksen klart domi- Alder Gjennomsnittlig Standard Antall nerer fangstene. I 1998 sesongen med høy vannføring og gode lengde avvik fiskeforhold ble det tatt over sju ganger mer laks enn sjøaure. Ensomrig (0+) villfisk 5.8 0.5 23 Denne endringen i dominansforhold vises også i ungfiskunder- Tosomrig (1+) villfisk 9.6 1.2 24 søkelsene hvor tetthetene av laks har økt utover 1990-tallet Tresomrig (2+) villfisk 10.4 1.0 6 mens tettheten av aure har vist en markert nedgang siden 1996. Ensomrig (0+) settefisk 6.0 0.7 15 Tosomrig (1+) settefisk 10.0 1.0 11

60: Tabell 3.2. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for 50 ulike aldersklasser av aure tatt i Audna i september 1998. : Audna, 26-29.09.98 Data basert på aldersanalyse av skjell og otolitter. • Aure •S 40: **- Alder Gjennomsnittlig Standard Antall "to lengde avvik | 30^ Ensomrig (0+) 6.2 0.7 39 20: Tosomrig (1+) 10.3 1.2 13 Tresomrig (2+) 12.8 1.4 6 llii.i.i i. . ... — 0- •jCIT P7fi 54 456 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 °\ 593 724 /° — ~~~~° Fiskelengde (cm) 77 60: 622 796 371 X/ 50: Audna, 26-29.09.98 301 • Laks o Laks • Aure ...Is. 40- Ande l levend e eg g (% ) 0 I D O o i/ i u n 392 1993 1994 1995 1996 1997 1998 I 30^ — k 1 E År 20- Figur 3.4. Prosentandel levende egg av laks og aure samlet inn fra gyteområder i Audna i perioden 1992-98. Tall ved punkter angir antall egg undersøkt. I mars-april 1994 og 1995 var det ikke mulig å samle inn egg frå laksegroper p.g.a. høy vannføring. 0- J Hll.llll.... 456 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Fiskelengde (cm) 3000- • Laks o Aure Figur 3.3. A) Lengdefordeling av aure i Audna frå september 1998. 2500- B) Lengdefordeling av laks i Audna frå september 1998. j|> 2000 - l ro 1500- £ "" 1000- 500- p : \. „ o-J, Nf V 0- **«-»-«-«-.. .-«-^-«-s-srvvY-^w i i i | f i r-i— | — i i i i | i i i r- 1 i i i i | i i i i | i i 1970 1975 1980 . 1985 1990 1995 År

Figur 3.5. Fangstkurver for sjøaure og laks tatt i Audna i perioden 1968-1998. Kalkingen ble startet i 1985.

134 4 Bunndyr Audna

Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum. LFI, Zoologisk institutt, Allégt. 41, 5007 Bergen

4.1 Innledning Bunndyrundersøkelsene i Audna har pågått siden 1982. Fra 1985 er det foretatt systematiske innsamlinger hver vår og høst, fra et 0,00 fast stasjonsnett i vassdraget. Prøvetakingen følger samme meto- 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 dikk som invertebratundersøkelsene i det nasjonale overvåk- ingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør, der en gjør nytte av de ulike arter/gruppers sensitivitet ovenfor surt vann (Fjellheim & Raddum 1990, Kroglund et al. 1994). 4.2 Materiale og metoder I Audna blir det samlet inn bunndyrprøver fra et fast stasjonsnett hver vår og høst. Stasjonsnettet, som er beskrevet av Fjellheim & Raddum (1994), omfatter 10 kalkete lokaliteter og 5 ukalkete 0,00 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 lokaliteter (referanselokaliteter).

Det ble benyttet kvalitativ innsamlingsmetodikk (kick method, Figur 4.1. Gjennomsnitt forsuringsmdeks for de kalkete stasjonene Frost et al. 1971). Prøvene ble tatt med en hov, maskevidde 250 og for referansestasjonene i Audna 1982 - 1998. mm, konservert på etanol og senere sortert under lupe. Deler av materialet er artsbestemt. Dette gjelder spesielt grupper der tåle- grensene for forsuring er godt kjent (Fjellheim & Raddum, 1990, Lien et al. 1991). Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim & Raddum (1990) og Kroglund et al. (1994). Verdien l viser et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens verdien O viser et sterkt skadet samfunn. Behandlingsprosedyrer og database er forøvrig felles med det nasjonale overvåkings- programmet for langtransportert forurenset luft og nedbør. 4.3 Resultater og diskusjon Totalt ble det i 1998 registrert 6 døgnfluearter, 14 steinfluearter, og 17 arter/slekter av vårfluer i bunnprøvene fra Audna (Appen- diks tabell C l og C2). Dette er et noe høyere artsmangfold enn i 1997 (Fjellheim & Raddum 1998). I følge Fjellheim & Raddum (1990) var 10 av de registrerte arter/grupper av bunndyr sensitive overfor forsuring. De forbedrete leveforholdene for mange av de sensitive bunndyrartene gir seg utslag i en høyere forsuringsindeks i den kalkete delen av Audna (figur 4.1). Figuren viser at det i senere år har vært en markert økning av både indeks l og 2 for referanselokalitetene, med et maksimum om høsten. Det er verd å merke seg at den kalkete delen av Audna for første gang når en indeks 1-verdi lik 1,0 høsten 1998.

Den økte diversiteten av sensitive bunndyr i referanselokalitetene kan skyldes nærmere avstand til populasjoner av slike dyr i kalkete områder, med mulighet for rask etablering i perioder med lav forsuringsgrad. I tillegg har tilførselen av forsurings- komponenter avtatt i de senere år.

Ferskvannssneglen Lymnaea peregra, som ble første gang registrert i Audna i 1994 ser nå ut til å ha etablert stabile populasjoner i den nedre delen av hovedvassdraget. Ferskvannssnegl er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990).

135 Tabell 4.1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Audna 04.06.98

Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 Gruppe/art Turbellaria ** Otomesostoma auditivum 2 Nematoda 3 45 3 21 7 6 421 1 Oligocheta 3 13 7 3 2 3 7 4 1 27 7 5 12 28 5 Acari 4 17 4 1 5 1 12 2 17 7 6 9 12 5 Gastropoda *** Lymnaea peregra 12 2 4 Bivalvia * Pisidium sp. 961 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 5 25 83 15 *** Baetis sp. 12 1 1 *** Caenis sp. 1 1 1 *** Caenis horaria 6 3 Leptophlebia vespertina 1 1 Plecoptera Amphinemura borealis 4 84 10 134 4 9 Amphinemura sulcicollis 2 1 3 1 Amphinemura sp. 5 1 3 4 2 1 Amphinemura standfussi 1 1 Leuctrafusca 9 12 5 1 13 27 12 21 11 14 18 28 34 Leuctra sp. 17 2 Nemouridae indet. 1 11 1 7 Siphonoperla burmeisteri 7 1 Plecoptera indet. 5 6 47 2 ** Diura sp. 4 ** Isoperla sp. 1 4 1 1 3 ** Perlodidae indet. 1 2 1 Trichoptera Rhyacophila nubila 1. 25 2 3 1 Rhyacophila nubila p. 1 1 Polycentropodidae indet. 3 1 6 1 1 Polycentropus flavomaculatus 1 1 11 2 445 6 1 Neureclipsis bimaculata 3 1 11 21 1 Plectrocnemia conspersa 1 Halesus radiatus 1 Cyrnus trimaculatus 1 ** Philopotamidae indet. 1 34 1 Wortnaldia sp. 15 ** Hydroptilidae indet. 1 ** Hydropsyche siltalai 2 34 113 2 22 ** Hydropsyche pellucidula 4 7 ** Hydropsyche sp. 4 11 1 2 Oecetis testacea 1 1 7 1 Athripsodes sp. 21 1 14 3 ** Lepidostoma hirtum 8 53 2 Chironomidae 1. 67 69 81 26 46 139 48 68 153 84 202 158 72 129 149 Chironomidae p. 5 1 3 1 34 114 35 2 Ceratopogomdae 3 1 6 22 4 5 1 4 1 1 7 Simulidae 1. 8 3 2 54 1 9 21 2 4 5 1 13 Tipulidae Diptera 4 4 2 1 152 13727 1 Coleoptera 16 12 7 1 6 7 18 24 8 1 7 30 9 Anisoptera 1 Sialis 1 Collembola 1 2 1 2 1 Crustacea Bosmina sp. 3 1 7 7 Calanoidae 25 Cyclops sp. 1 1 911 2421 Harpacticoida 2 1 Chydondae 3 1 20 9 26 . 2 Macrotricidae indet. 2 ** Daphnia sp. 1 5 Ostracoda 2 1 1 5 Sum 146 170 156 62 224 210 146 238 231 253 323 220 145 283 294 Forsuringsindeks 1 0,50,500 1 0,5 1 1 1 1 0,5 1 1 111 1 Forsuringsmdeks 2 0,50,500 1,00 0,50 0,651,00 1,00 1,00 0,50 1,00 1,00 0,54 0,93 0,841,00 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom

136 Tabell 4.2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Audna 09.10.98

Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 Gruppe/art Nematoda 1 1 23 1 2 2 4 4 2 Oligocheta 5 11 4 4 637 2 15 5 2 10 24 20 Acari 10 20 1 6 2 6 5 20 4 4 8 8 18 21 Gastropoda *** Lymnaea peregra 3 4 7 2 6 Bivalvia * Pisidium sp 10 2 3 2 1 8 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 4 9 7 6 12 20 1 50 12 27 22 31 13 *** Baetis sp 1 4 7 7 2 2 9 1 *** Caenis horana 1 2 2 Leptophlebia vespertina 9 Leptophlebia sp 3 1 1 13 7 1 8 Heptagenia sp 12 ** Heptagenia sulphurea 1 Heptagenia fuscogrisea 1 5 *** Cloeon dipterum 4 Plecoptera Brachyptera risi 14 15 13 1 1 7 Amphinemura borealis 5 8 15 31 19 14 2 53 4 1 9 19 9 Amphinemura sulcicolhs 3 19 1 1 16 3 11 1 5 Amphinemura sp 3 1 1 1 Protonemura meyeri 19 20 9 10 5 4 3 12 11 11 6 10 Leuctra hippopus 6 4 2 2 6 11 17 11 8 10 Leuctra fusca 1 Leuctra sp 5 2 1 1 3 2 5 4 2 3 Leuctra nigra 1 Nemoura sp 1 2 2 1 1 1 Nemoura cinerea 1 Nemoura avicularis 1 14 Siphonoperla burmeisteri 2 7 7 1 6 4 5 Taemopteryx nebulosa 3 2 1 1 1 1 Plecoptera ind 2 2 1 ** Diura nanseni 1 2 1 ** Isoperla sp. 6 20 7 8 4 1 2 4 2 3 ** Perlodidae ind 1 Trichoptera Rhyacophila nubila 6 9 5 2 3 4 2 2 5 2 9 1 Polycentropodidae ind 1 1 10 11 4 2 1 Polycentropus flavomaculatus 1 14 9 4 9 3 9 3 1 Neureclipsis bimaculata 5 12 11 14 23 1 Plectrocnemia conspersa 1 Limnephilidae ind 5 3 3 1 1 Limnephilus sp 1 Agrypnia sp 1 ** Hydropsyche siltalai 5 12 5 7 2 2 11 ** Hydropsyche sp 4 4 1 2 12 5 3 8 8 9 Leptoceridae ind ' 1 1 Mystacides sp 1 Mystacides azurea 1 Oecetis testacea 1 2 Athripsodes sp 2 1 2 Ceraclea fulva 1 *# Lepidostoma hirtum 1 2 3 4 4 23 Oxyethira sp 4 2 2 443 2 1 4 3 1 Chironomidae 1. 89 96 62 127 102 90 281 74 93 76 92 106 102 82 95 Ceratopogomdae 2 4 2 1 2 2 1 Simulidae 1. 9 23 8 5 3 7 2 1 5 4 10 7 21 4 Tipulidae 9 5 3 2 Diptera 4 1 1 1 5 Coleoptera 16 21 7 11 22 11 13 19 46 Zygoptera 4 Sialis Sialis lutaria 1 1 1 Collembola 1 Crustacea Bosmina 2 1 1 Calanoidae 4 9 Cyclopida 1 1 16 1 1 2 Harpacticoida 1 Chydoridae 3 1 15 1 3 1 3 7 Macrotricidae ind 1 ** Daphnia sp 5 Ostracoda 2 1 1 1 1 2 3 1 3 Sum 217 290 168 240 218 207 349 216 168 307 221 231 238 313 325 Forsuringsindeks 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 0,60,704 0,62 0,80 1,00 1,00 1,00 0,60 0,00 1,00 0,85 1,00 1,00 1,00 0,79 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom

137 5 Samlet vurdering Fjellheim, A. & Raddum, G.G. 1990. Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Den vannkjemiske overvåkingen viser at kalkingsstrategien i Total Environment. 96: 57-66. Audna fungerer etter hensikten. pH - nivået var i 1998 jevnt over høyt for samtlige stasjoner i den kalkede delen av elva (L3, Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1994. Overvåking av bunndyr i L5 og L6). Resultatene fra de ukalkede sidevassdragene Våråna Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større pro- og Tryland viser entydig at det er nødvendig med kontinuerlig sjekter 1992. DN-Notat 1994-3, pp. 25-28. kalking for å sikre en vannkvalitet som er akseptabel for fisk og sensitive bunndyr i hovedelva. Det har i de to siste årene skjedd Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1995. Benthic animal response en svak bedring av vannkvaliteten i de to sidevassdragene i for- after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and hold til tidligere år. Dette synes å ha sammenheng med reduserte Soil Pollution 85: 931-936. tilførsler av sure forbindelser (sulfat), men resultatene kan også til en viss grad være påvirket av utlagt skjellsand. En uheldig Frost, W.E. 1950.The growth and food ogf young salmon faktor er at vannkvaliteten fra flere mindre sidebekker er så (Salmo salar) and trout (Salmo trutta) in the River Forss, ugunstig at dette vil kunne medføre uheldig aluminiumskjemi Caithness. J. Animal. Ecol. 19: 147-158. på utsatte strekninger i hovedelva, og da være til skade for fisk. En bør derfor vurdere å kalke de mest sure sidebekkene. Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. (1971). Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Fiskeundersøkelsene og fangststatistikken viser at kalkingen har Zool., 49, 167-173. gitt en klart positiv utvikling for alle livsstadier av laks og sjø- aure. For ungfisk av både laks og aure har årsklassene 1994-96 Garnås, E. & Hvidsten, N.A. 1985. The food of Atlantic salmon vært sterkere enn årsklassene 1991-93. Ungfisktetthetene av Salmo salar L. and brown trout Salmo trutta L. Smolts during laks viser en generell økning utover 1990-tallet mens ungfisk- migration in the Orkla river, Norway. Fauna norv. Ser. A. 24-28. tetthetene av aure har gått markert tilbake siden 1996. Resultat- ene kan tyde på at den økte ungfiskproduksjonen av laks har en Hindar, A., Henriksen, A., Tørseth, K. & Lien L. 1993. Betyd- uheldig virkning på aurebestanden. En slik endring i dominans- ningen av sjøsaltanriket nedbør i vassdrag og mindre nedbørfelt. forholdet mellom artene gjenspeiles også i fangststatistikken. I Forsuring og fiskedød etter sjøsaltepisoden i januar 1993. 1998 sesongen med høy vannføring og gode fiskeforhold ble det NI VA-rapport O-93129,1993. tatt over sju ganger mer laks (2530 kg) enn sjøaure (347 kg). Kjelsaas, M.B. 1995. Tilbud og valg av næringsdyr hos laksunger Forsuringsindeksen for bunndyr i den kalkete delen av Audna (Salmo salar L.) i Gaula. Cand. scient, oppgave, Zoologisk har vist en tendens til forbedring i de senere år, og høsten 1998 institutt, Universitetet i Trondheim. nådde vassdraget for første gang en indeks l-verdi lik 1,0. Referansestasjonene var svært heterogene med hensyn på forsu- Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G. G., ring. Noen av sidebekkene har bunndyrsamfunn som bærer preg Gausen, D. & Sandøy, S. 1994. Sur nedbør i Norge. Status, av sterk skade. Ferskvannssneglen Lymnaea peregra, som første utviklingstendenser og tiltak. DN Rapport nr 1994 - 10. gang ble registrert i Audna i 1994 ser nå ut til å ha etablert stabile populasjoner i den nedre delen av hovedvassdraget. Det Lien, L., Raddum, G. G. & Fjellheim, A. 1991. Tålegrenser for samme er tilfelle med andre arter/grupper av bunndyr. Utvik- overflatevann - Fisk og evertebrater II. Norsk Institutt for lingen av artsdiversiteten i vassdraget viser at det sannsynligvis Vannforskning. Rapport nr. O-89185-2. vil etableres flere arter bunndyr over tid. Løvhøiden, F., Ross, H. & Schartau, A.K.L. 1992. Audna- Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. FOU-årsrapporter 1990. DN-notat nr.4-1992, Trondheim.

Mork, J., and Heggberget, T. G. 1984. Eggs of Atlantic salmon 6 Referanser (Salmo salar L.) and trout (S. trutta); identification by phospho- glucoisomerase zymograms. Fish. Manage. 15: 59-65. Barlaup, B.T., Raddum, G.G. & Sundt, R.C. 1997. Audna. Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter Nøst, T. & Schartau, A.K.L. 1995. Audna-Vannkjemi. I: Kalking 1995. DN-notat, i trykk. i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1993. FOU- Drsrapporter 1993. DN-notat nr. 1995-2. Barlaup, B.T., Raddum, G.G. & Sundt, R.C. 1997. Audna. Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter Schartau, A.K.L. 1993. Audna-Vannkjemi. I: Kalking i vann og 1997. DN-notat, 1997-1. vassdrag. FOU-årsrapporter. 1991. DN-notat nrl-1993:14-21.

Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G., & Vuorinen, J., and Piironen, J. 1984. Electrophoretic identification Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - theory and practice with of Atlantic salmon (Salmo salar), brown trout (S. trutta), and special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173:9-43. their hybrids. Can. J. Fish. Aquat. Sei. 41: 1834-1837.

Direktoratet for naturforvaltning 1996. Arbeidsmøte i FoU-ut- Økland, J. 1990. Lakes and snails. Universal book services, valget. Kalking., 19-20 ferbruar 1996. Oegstgeest.

138 Primærdata - Vannkjemi Vedlegg Al. Vannkjemiske data fra stasjonene LI, L3, L5, L6, L8A og L14 i Audna 1998. Gjennomsnittsverdier, standardavvik og medianverdier er beregnet. (for pH er verdiene beregnet fra målte H+-konsentrasjoner) (for Al-verdier lavere enn deteksjonsgrensene er verdiene satt til 3 ug Al/1 for de statistiske beregninger)

LI. Audna oppstrøms kalkdoser ved Stedjan.

FTU mg Pt/1 nS/cm Hekv/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 jig/1 mg/1 Mg/1 flg/1 Hg/1 Hg/1 røfl jiekv/1 Dato Turb Farge Kond PH Alk Ca Mg Na K SO4 Cl N03-N Si TR-AL TM-AL OM-AL UM-AL PK-AL ANC

05.01.98 0,8732 30,8 5,55 17 1,39 0,38 2,85 0,34 3,74 4,73 198 1,40 254 91 61 30 163 8 12.01.98 5,46 14 1,29 242 107 71 36 135 19.01.98 5,41 12 1,22 254 119 78 41 135 26.01.98 28,0 5,52 19 1,25 254 108 73 35 146 02.02.98 0,7133 27,9 5,55 20 1,27 0,35 2,66 0,31 3,62 4,03 203 1,42257 107 72 35 150 12 09.02.98 5,50 21 1,32 253 118 76 42 135 16.02.98 5,40 18 1,14 245 122 77 45 123 19.03.98 5,53 12 1,38 23.03.98 5,56 12 1,38 30.03.98 0,6630 28,8 5,58 12 1,37 0,38 2,72 0,31 3,73 4,56 187 1,32 166 79 52 27 87 6 06.04.98 0,5031 28,4 5,57 11 1,34 0,38 2,74 0,30 3,71 4,60 192 1,30 217 93 57 36 124 4 14.04.98 0,55 33 28,7 5,55 9 1,33 21.04.98 5,55 12 1,32 27.04.98 5,56 11 1,32 04.05.98 0,5526 27,1 5,53 14 1,24 0,36 2,60 0,31 3,44 4,38 188 1,19209 89 50 39 120 3 18.05.98 5,75 20 1,28 25.05.98 5,84 20 1,31 02.06.98 0,4916 26,9 5,73 17 1,29 0,35 2,58 0,32 3,90 4,27 167 0,98175 56 33 23 119 -0 08.06.98 0,4316 27,0 5,76 16 1,28 15.06.98 5,74 19 1,28 144 52 31 21 92 22.06.98 5,84 23 1,29 138 52 32 20 86 29.06.98 5,76 20 1,25 146 56 34 22 90 06.07.98 0,5121 25,9 5,78 20 1,26 0,35 2,45 0,32 3,30 3,93 139 0,94 151 50 36 14 101 17 13.07.98 5,84 23 1,27 147 54 40 14 93 20.07.98 5,82 21 1,26 158 58 41 17 100 27.07.98 5,86 25 1,29 166 66 44 22 100 03.08.98 0,59 23 24,6 5,90 27 1,30 0,33 2,33 0,30 3,26 3,63 126 0,88 167 72 47 25 95 21 10.08.98 6,04 34 1,33 177 59 41 18 118 17.08.98 6,00 31 1,35 168 54 40 14 114 24.08.98 5,92 30 1,34 168 54 42 12 114 31.08.98 5,93 32 1,37 151 51 41 10 100 07.09.98 0,5732 24,5 6,03 32 1,36 0,34 2,36 0,31 3,20 3,52 132 0,93163 52 42 10 111 31 14.09.98 5,84 28 1,35 174 62 49 13 112 21.09.98 5,78 27 1,29 251 81 63 18 170 Li. Audna oppstrøms kalkdoser ved Stedjanforts.

FTU mgPt/1 nS/cm fiekv/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 ug/1 mg/1 jjg/1 Mg/1 Hg/1 Mg/1 Mg/1 jiekv/l Dato l\irb Farge Kond PH Alk Ca Mg Na K SO4 Cl N03-N Si TR-AL TM-AL OM-AL UM-AL PK-AL ANC 28.09.98 5,79 26 1,29 209 69 55 14 140 05.10.98 1,10 24,452 5,80 26 1,31 0,32 2,34 0,33 3,14 3,57 131 1,08 22878 61 17 150 26 19.10.98 5,67 24 1,34 205 78 52 26 127 26.10.98 5,74 24 1,36 246 78 56 22 168 02.11.98 0,44 38 24,7 5,71 23 1,32 0,34 2,40 0,34 3,26 3,67 155 1,24 21584 60 24 131 25 23.11.98 5,60 21 1,35 30.11.98 5,66 23 1,38 07.12.98 25,3 5,74 25 1,38 14.12.98 5,76 26 1,42 Snitt 0,61 26,29 5,68 21 1,31 0,35 2,55 0,32 3,48 4,08 165 1,15 19776 52 24 121 14 St.dev. 0,19 8 2,0 0,17 7 0,05 0,02 0,18 0,01 0,27 0,45 30 0,20 423 14 10 24 11 Median 0,55 27,310 5,74 21 1,32 0,35 2,58 0,31 3,44 4,03 167 1,19 1772 50 22 119 12 Min 0,43 24,162 5,40 9 1,14 0,32 2,33 0,30 3,14 3,52 126 0,88 13580 31 10 86 0 Max 1,10 30,458 6,04 34 1,42 0>38 2,85 0,34 3,90 4,73 203 1,42 257 122 78 45 170 31

L3. Ytre Øydnavatn, utløp.

FTU mg Pt/1 (iS/cm jiekv/1 mg/1 mg/I mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 jig/1 mg/1 jig/I Mg/1 Mg/1 Mg/1 Mg/1 jiekv/1 Dato Turb Farge Kond PH Alk Ca Mg Na K S04 Cl N03-N Si TR-AL TM-AL OM-AL UM-AL PK-AL ANC 05.01.98 0,41 39,286 6,47 93 3,13 180 34 30 <6 146 12.01.98 6,57 91 2,92 178 32 29 <6 146 19.01.98 6,60 95 3,04 179 31 29 <6 148 26.01.98 38,1 6,70 107 3,15 161 29 25 <6 132 02.02.98 39,1 6,76 117 3,29 182 30 26 <6 152 09.02.98 6,44 76 2,48 220 48 46 <6 172 16.02.98 6,75 106 3,09 190 39 36 <6 151 19.03.98 6,62 90 3,06 149 30 27 <6 119 23.03.98 6,64 97 3,17 167 30 27 <6 137 30.03 98 6,59 82 2,92 163 33 28 <6 130 06.04.98 6,67 91 3,06 147 32 28 <6 115 14.04.98 6,67 90 3,10 146 35 33 <6 111 21.0498 6,65 88 2,96 165 33 28 <6 132 27.04.98 6,67 86 2,92 166 32 27 <6 134 04.05.98 6,66 95 3,04 147 30 26 <6 117 11.05.98 6,74 103 3,12 126 32 29 <6 94 18.05.98 6,82 113 3,26 154 26 20 6 128 25.05.98 6,94 118 3,34 162 26 21 <6 136 02.06.98 6,81 118 3,43 179 25 17 8 154 08.06.98 6,84 111 3,29 164 33 27 6 131 15.06.98 6,80 111 3,19 131 19 15 <6 112 22.06.98 6,85 118 3,30 141 18 17 <6 123 L3. Ytre Øydnavatn, utløp forts.

FTU mg Pt/I nS/cm fiekv/I mg/I mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 ug/1 mg/1 Mg/1 Mg/1 Mg/1 Mg/1 Hg/1 jiekv/1 Dato T\irb Farge Kond pH Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3-N Si TR-AL TM-AL OM-AL UM-AL PK-AL ANC 29.06.98 6,37 70 2,44 198 39 37 <6 159 06.07.98 6,74 99 2,99 137 20 17 <6 117 13.07.98 6,53 117 3,05 118 21 18 <6 97 20.07.98 6,77 102 3,05 142 21 19 <6 121 27.07.98 6,74 106 3,03 126 22 19 <6 104 03.08.98 6,77 109 3,13 147 24 22 <6 123 10.08.98 6,86 108 3,04 128 21 17 <6 107 17.08.98 6,94 121 3,31 146 23 19 <6 123 24.08.98 6,60 118 3,28 107 21 18 <6 86 31.08.98 6,85 120 3,28 122 24 20 <6 98 07.09.98 6,86 120 3,29 123 20 17 <6 103 14.09.98 6,66 99 2,93 145 28 24 <6 117 21.09.98 6,79 116 3,22 156 29 27 <6 127 28.09.98 6,78 123 3,30 140 23 20 <6 117 05.10.98 6,84 121 3,32 141 26 24 <6 115 12.10.98 6,63 117 3,43 139 23 19 <6 116 19.10.98 6,61 97 3,00 159 33 29 <6 126 26.10.98 6,76 95 2,83 171 33 28 <6 138 02.11.98 6,58 99 2,99 166 33 28 <6 133 23.11.98 6,58 87 2,82 30.11.98 6,66 98 3,01 07.12.98 6,70 101 3,10 14.12.98 6,70 110 3,22 Snitt 0,41 26 39,0 6,68 103 3,10 154 28 25 <6 126 Stdev. 0,9 0,13 13 0,21 23 6 6 1 19 Median 39,1 6,70 103 3,10 149 29 26 <6 123 Min 38,1 6,37 70 2,44 107 18 15 <6 86 Max 39,8 6,94 123 3,43 220 48 46 8 172 L5. Audna nedstrøms kalkdoser ved Tryland.

FTU mg Pt/1 jiS/cm jiekv/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 |ig/l mg/I |ug/l pg/I fig/1 jig/1 Hg/1 jiekv/I Dato Turb Farge Kond pH Alk Ca Mg Na K S04 Cl NO3-N Si TR-AL TM-AL OM-AL UM-AL PK-AL ANC 05.01.98 0,91 33 39,8 6,78 104 3,26 199 34 31 <6 165 12.01.98 6,73 101 3,19 210 35 33 <6 175 19.01.98 7,06 138 3,85 195 34 30 <6 161 26.01.98 41,0 6,81 109 3,37 190 30 26 <6 160 02.02.98 36,8 6,14 52 2,34 171 37 34 <6 134 09.02.98 6,07 43 1,86 226 64 55 9 162 16.02.98 6,36 61 2,23 190 48 43 <6 142 23.02.98 6,27 47 2,24 167 40 34 6 127 19.03.98 6,39 52 2,45 166 36 31 <6 130 23.03.98 6,40 54 2,54 157 34 31 <6 123 30.03.98 6,24 39 2,24 198 45 36 9 153 06.04.98 6,78 93 3,26 170 29 24 <6 141 14.04.98 7,18 136 4,06 190 34 26 8 156 21.04.98 6,52 59 2,57 190 35 30 <6 155 27.04.98 6,44 51 2,35 178 36 31 <6 142 04.05.98 6,59 74 2,70 153 31 28 <6 122 11.05.98 6,58 66 2,54 161 34 28 6 127 18.05.98 6,86 98 3,12 157 24 17 7 133 25.05.98 6,97 116 3,78 126 25 18 7 101 02.06.98 6,53 64 2,48 161 21 11 10 140 08.06.98 6,48 52 2,24 162 33 29 <6 129 15.06.98 6,42 60 2,37 119 24 19 <6 95 22.06.98 6,42 57 2,31 115 20 16 <6 95 29.06.98 5,95 39 1,89 237 68 59 9 169 06.07.98 6,43 64 2,48 133 23 20 <6 110 13.07.98 6,42 88 2,81 110 19 16 <6 91 20.07.98 6,69 89 2,90 180 25 20 <6 155 27.07.98 6,66 91 2,90 151 26 23 <6 125 03.08.98 6,59 84 2,78 167 33 30 <6 134 10.08.98 6,77 106 3,14 152 19 17 <6 133 17.08.98 7,01 123 3,43 148 23 22 <6 125 24.08.98 6,44 70 2,53 130 26 23 <6 104 31.08.98 6,43 72 2,49 118 25 22 <6 93 07.09.98 6,62 88 2,87 144 23 20 <6 121 14.09.98 6,65 101 3,03 171 32 29 <6 139 21.09.98 7,13 174 4,49 142 27 23 <6 115 28.09.98 6,78 112 3,22 157 25 22 <6 132 05.10.98 6,67 86 2,79 152 30 28 <6 122 12.10.98 6,26 54 2,20 152 33 28 <6 119 20.10.98 6,36 62 2,33 193 43 38 <6 150 26.10.98 6,73 93 2,83 199 36 33 <6 163 02.11.98 6,36 93 2,95 172 38 33 <6 134 L5. Audna nedstrøms kalkdoser ved Tryland/orts.

FTU mgPt/1 jiS/cm Hekv/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 jig/1 mg/1 ug/1 Hg/1 Hg/1 Hg/I Hg/1 jiekv/1 Dato Turb Farge Kond PH Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3-N Si TR-AL TM-AL OM-AL UM-AL PK-AL ANC

30.11.98 6,62 85 2,94 07.12.98 6,57 85 2,90 14.12.98 6,56 76 2,72 Snitt 0,91 33 39,2 6,49 81 2,79 166 32 28 <6 133 St.dev. 2,2 0,27 29 0,55 29 10 9 2 22 Median 39,8 6,56 80 2,75 164 33 28 <6 133 Min 36,8 5,95 39 1,86 110 19 11 <6 91 Max 41,0 7,18 174 4,49 237 68 59 10 175

L6. Audna ved Melhusfossen.

FTU mgPt/1 jiS/cm jiekv/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 ug/1 mg/1 ug/1 Hg/1 Hg/1 Hg/1 Hg/1 jiekv/1 Dato Turb Farge Kond PH Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3-N Si TR-AL TM-AL OM-AL UM-AL PK-AL ANC

05.01.98 1,10 33 39,6 6,52 79 2,86 0,45 3,24 0,39 4,27 5,28 301 1,21 215 39 36 <6 176 71 12.01.98 6,54 84 2,92 216 38 35 <6 178 19.01.98 6,74 117 3,41 193 33 30 <6 160 26.01.98 41,7 6,75 108 3,38 176 29 25 <6 147 02.02.98 0,60 26 40,7 6,39 73 2,81 0,52 3,43 0,44 4,26 5,91 377 1,31 31180 27 <6 149 61 09.02.98 5,98 36 1,76 226 73 59 14 153 16.02.98 6,46 65 2,33 197 44 40 <6 153 23.02.98 6,36 52 2,39 0,47 3,25 0,39 3,95 5,54 297 1,23 39187 33 6 148 49 19.03.98 5,72 36 2,40 23.03.98 6,38 52 2,58 30.03.98 0,92 27 39,6 6,23 39 2,37 06.04.98 0,81 27 41,0 6,69 87 3,16 0,49 3,30 0,37 4,09 5,91 312 1,20 170 27 24 <6 143 76 14.04.98 0,92 29 42,9 6,71 83 3,21 21.04.98 6,40 51 2,52 27.04.98 6,43 49 2,38 04.05.98 0,68 26 37,8 6,56 71 2,67 0,47 3,20 0,39 3,85 5,71 267 1,13 161 31 27 <6 130 60 11.05.98 6,58 75 2,75 18.05.98 6,91 111 3,51 25.05.98 7,08 143 4,42 02.06.98 0,46 13 41,6 6,64 81 2,93 0,52 3,43 0,48 4,48 6,10 319 0,94 12515 15 <6 110 62 08.06.98 0,57 15 37,9 6,53 55 2,38 15.06.98 6,46 64 2,46 123 19 16 <6 104 22.06.98 6,46 61 2,45 96 18 14 <6 78 29.06.98 5,90 41 1,93 281 78 69 9 203 06.07.98 0,53 21 37,0 6,47 69 2,58 0,47 3,15 0,38 3,78 5,34 253 0,89 20123 17 <6 103 66 13.07.98 6,44 83 2,71 105 20 18 <6 85 20.07.98 6,55 79 2,79 170 28 26 <6 142 L6. Audna ved Melhusfossen/ørte.

FTU mgPt/1 jiS/cm jiekv/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 (ig/1 mg/1 Hg/1 Hg/1 Hg/1 Mg/1 Hg/1 fiekv/1 Dato Turb Farge Kond PH Alk Ca Mg Nå K SO4 Cl NO3-N Si TR-AL TM-AL OM-AL UM-AL PK-AL ANC

27.07.98 6,59 84 2,82 149 29 27 <6 120 03.08.98 0,71 32 36,4 6,44 85 2,79 0,46 3,02 0,40 3,58 5,07 233 1,01 167 35 32 <6 132 84 10.08.98 6,67 98 3,04 152 22 20 <6 130 17.08.98 6,68 86 2,78 188 30 27 <6 158 24.08.98 6,44 86 2,67 130 27 24 <6 103 31.08.98 6,49 80 2,81 108 23 19 <6 85 07.09.98 1,02 28 40,1 6,71 94 3,12 0,53 3,22 0,48 3,78 5,45 357 1,05 134 21 18 <6 113 93 14.09 98 6,65 103 3,09 172 35 32 <6 137 21.0998 6,89 158 4,26 157 27 24 <6 130 28.09.98 6,79 133 3,81 126 18 18 <6 108 05.10.98 0,97 39 37,7 6,67 94 3,04 0,47 3,00 0,43 3,51 5,03 280 1,07 154 27 16 11 127 96 12.10.98 6,36 69 2,57 137 27 23 <6 110 20.10.98 6,27 58 2,37 173 46 39 7 127 26.10.98 6,44 79 2,66 188 41 37 <6 147 02.11.98 1,15 35 36,4 6,56 95 3,16 0,47 2,89 0,43 3,64 4,69 291 1,24 186 33 29 <6 153 104 23.11.98 6,16 50 2,24 30.11.98 6,47 74 2,79 07.12.98 38,0 6,54 82 2,99 0,50 3,24 0,42 14.12.98 6,64 81 2,88 0,51 3,27 0,44 Snitt 0,80 27 39,2 6,43 79 2,82 0,49 3,20 0,42 3,93 5,46 299 1,12 165 32 28 <6 133 75 St-dev. 0,23 7 2,1 0,25 26 0,51 0,03 0,16 0,04 0,31 0,43 42 0,13 40 14 12 3 28 18 Median 0,81 27 39,6 6,52 79 2,79 0,47 3,24 0,42 3,85 5,45 297 1,13 169 29 27 <6 131 71 Min 0,46 13 36,4 5,72 36 1,76 0,45 2,89 0,37 3,51 4,69 233 0,89 96 15 14 <6 78 49 Max 1,15 39 42,9 7,08 158 4,42 0,53 3,43 0,48 4,48 6,10 377 1,31 281 78 69 14 203 104 L8A. Våråna ved innløp til Øydnavatn

FTU mg Pt/1 jiS/cm fiekv/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 Mg/1 mg/1 Mg/1 Mg/1 Hg/1 Mg/i Mg/1 jiekv/1 Dato Turb Farge Kond pH Alk Ca Mg Nå K SO4 Cl NO3-N Si TR-AL TM-AL OM-AL UM-AL PK-AL ANC

05.01.98 0,19 35 25,7 5,01 0 0,80 0,27 2,38 0,19 3,86 3,15 165 1,43 309 182 103 79 127 -11 02.02.98 0,27 20 33,8 5,93 55 2,10 0,44 2,94 0,33 4,49 4,26 295 2,26 162 46 35 11 116 42 06.04.98 0,57 23 29,9 5,22 1 1,25 0,39 2,78 0,27 3,28 5,06 220 1,47 212 127 55 72 85 -5 04.05.98 0,59 31 23,8 5,38 11 0,96 0,29 2,28 0,29 3,22 3,65 106 1,13 224 106 63 43 118 0 02.06.98 0,69 20 31,5 6,13 61 2,08 0,42 2,73 0,34 4,16 4,56 49 0,63 147 36 30 6 111 47 06.07.98 0,80 32 28,2 6,04 47 1,82 0,38 2,48 0,29 3,54 3,81 53 1,10 176 43 37 6 133 52 03.08.98 0,84 40 25,2 6,04 51 1,82 0,33 2,17 0,22 3,33 3,28 113 1,23 234 60 53 7 174 48 07.09.98 0,91 33 33,1 6,38 92 2,68 0,46 2,63 0,38 3,60 4,04 183 1,65 154 29 29 <6 125 93 05.10.98 0,67 41 27,9 6,12 52 1,88 0,37 2,57 0,33 3,39 3,95 137 1,85 227 57 52 <6 170 52 02.11.98 0,57 38 24,5 5,88 33 1,56 0,33 2,26 0,26 3,12 3,41 154 1,66 227 74 59 15 153 38 07.12.98 0,32 30 28,6 5,64 25 1,53 0,40 2,75 0,26 Snitt 0,58 31 28,4 5,59 39 1,68 0,37 2,54 0,29 3,60 3,92 147 1,44 207 76 52 25 131 36 Stdev. 0,24 7 3,4 0,43 28 0,54 0,06 0,25 0,06 0,44 0,60 75 0,45 49 48 22 29 28 32 Median 0,59 32 28,2 5,93 47 1,82 0,38 2,57 0,29 3,47 3,88 146 1,45 218 59 53 9 126 45 Min 0,19 20 23,8 5,01 0 0,80 0,27 2,17 0,19 3,12 3,15 49 0,63 147 29 29 <6 85 -11 Max 0,91 41 33,8 6,38 92 2,68 0,46 2,94 0,38 4,49 5,06 295 2,26 309 182 103 79 174 93

L14. Trylandsvassdraget før samløp med Audna.

FTU mg Pt/1 nS/cm Hekv/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 Mg/1 mg/1 Mg/1 Mg/I Mg/1 Mg/1 Mg/1 jiekv/l Dato Turb Farge Kond pH Alk Ca Mg Nå K SO4 Cl NO3-N Si TR-AL TM-AL OM-AL UM-AL PK-AL ANC

05.01.98 0,70 32 35,2 4,91 0 0,92 0,39 3,29 0,31 3,92 5,32 241 0,98 257 172 89 83 85 -20 02.02.98 0,85 29 34,6 5,03 4 1,13 0,41 3,38 0,35 3,78 5,65 247 0,96 227 135 65 70 92 -10 06.04.98 1,17 25 35,1 4,97 0 1,04 0,43 3,40 0,28 3,48 6,00 266 0,76 212 150 58 92 62 -19 04.05.98 0,63 19 33,5 4,99 0 0,94 0,41 3,20 0,31 3,33 5,67 258 0,69 206 145 51 94 61 -21 02.06.98 0,72 10 33,0 5,21 3 1,14 0,42 3,25 0,33 3,93 5,70 240 0,59 163 92 37 55 71 -18 06.07.98 1,12 15 33,0 5,24 4 1,14 0,43 3,29 0,30 3,35 5,72 94 0,62 178 86 37 49 92 5 03.08.98 0,83 20 29,5 5,34 10 1,06 0,40 3,00 0,28 3,10 5,07 142 0,48 175 87 46 41 88 6 07.09.98 1,06 23 28,5 5,35 10 1,04 0,38 2,96 0,28 3,18 4,78 176 0,52 184 83 41 42 101 5 05.10.98 1,22 33 27,6 5,32 9 1,03 0,37 2,78 0,32 2,91 4,7 148 0,6 204 92 55 37 112 7 02.11.98 1,91 37 27,5 5,31 11 0,98 0,38 2,80 0,45 2,95 4,66 151 0,72 223 103 64 39 120 10 07.12.98 1,30 36 30,6 5,13 3 1,13 0,39 3,06 0,33 Snitt 1,05 25 31,6 5,13 5 1,05 0,40 3,13 0,32 3,39 5,33 196 0,69 203 115 54 60 88 -6 Stdev. 0,37 9 3,0 0,16 4 0,08 0,02 0,22 0,05 0,38 0,49 61 0,17 29 33 16 23 20 13 Median 1,06 25 33,0 5,21 4 1,04 0,40 3,20 0,31 3,34 5,49 208 0,66 205 98 53 52 90 -3 Min 0,63 10 27,5 4,91 0 0,92 0,37 2,78 0,28 2,91 4,66 94 0,48 163 83 37 37 61 -21 Max 1,91 37 35,2 5,35 11 1,14 0,43 3,40 0,45 3,93 6,00 266 0,98 257 172 89 94 120 10 Primærdata - Vannkjemi

Vedlegg A2. Vannkjemiske data fra 16 sidebekker i Audna 1998. (for pH er verdiene beregnet fra målte H+-konsentrasjoner) lokalitet Dato |uekv/l mg/1 Hg/1 ng/1 ng/1 jig/1 ng/1 pH Alk Ca TR-AL TM-AL OM-AL UM-AL PK-AL

Erseidbekken 02.06.98 5,09 0 1,18 180 132 39 93 48 Erseidbekken 06.11.98 4,98 0 0,99 275 168 75 93 107 Gaupedalsbekken 02.06.98 5,20 7 1,25 253 120 57 63 133 Gaupedalsbekken 06.11.98 5,00 0 0,83 246 153 73 80 93 Hunsdalsbekken 02.06.98 5,20 6 0,93 193 105 70 35 88 Hunsdalsbekken 06.11.98 4,90 0 0,65 264 167 95 72 97 Listadbekken 02.06.98 5,22 8 1,14 221 129 77 52 92 Listadbekken 06.11.98 5,02 0 1,00 274 164 89 75 110 Liansbekken 02.06.98 5,29 8 1,30 193 126 48 78 67 Liansbekken 06.11.98 5,55 28 1,51 258 100 60 40 158 Auglandsbekken 02.06.98 5,39 10 1,18 162 95 44 51 67 Auglandsbekken 06.11.98 5,03 2 0,96 265 155 89 66 110 Spillingsbekken 02.06.98 5,57 14 1,38 142 81 35 46 61 Spillingsbekken 06.11.98 5,01 0 0,95 257 166 71 95 91 Grislebekken 02.06.98 5,74 15 1,53 129 77 32 45 52 Grislebekken 06.11.98 5,72 21 1,46 202 76 52 24 126 Øydneskleivbekken 02.06.98 5,80 30 1,71 170 69 54 15 101 Øydneskleivbekken 06.11.98 5,46 17 1,53 221 108 79 29 113 Skoftelandsbekken 02.06.98 6,07 41 2,96 124 34 24 10 90 Skoftelandsbekken 06.11.98 5,55 21 1,78 249 101 65 36 148 Kilsbekken 02.06.98 6,20 32 2,53 54 26 17 9 28 Kilsbekken 06.11.98 6,04 37 2,06 192 57 43 14 135 Viblemobekken 02.06.98 6,32 68 2,76 132 29 23 6 103 Viblemobekken 06.11.98 5,85 37 2,09 239 80 58 22 159 Konsmobekken 02.06.98 6,34 49 1,74 141 49 41 8 92 'Konsmobekken 06.11.98 6,10 42 1,85 232 67 58 9 165 Hægebostadbekken 02.06.98 6,61 86 3,00 121 29 27 <6 92 Hægebostadbekken 06.11.98 6,68 100 3,36 174 38 34 <6 136 Hellevatnsbekken 02.06.98 6,67 72 2,42 128 27 26 <6 101 Hellevatnsbekken 06.11.98 6,72 137 3,82 178 38 35 <6 140 Vasslandsbekken 02.06.98 6,80 91 2,85 129 32 30 <6 97 Vasslandsbekken 06.11.98 6,68 108 3,33 166 36 32 <6 130

146 Primærdata - fisk Audna

Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet l er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et et al. 1989). Tetthet l, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. lOOm2. For tetthet log tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

År 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Dato 27.11 17.10 19.10 18.10 16.10 24.11 15.10 26.09 Ant. stasjoner 10 10 10 10 10 9 10 10 Areal, m2 1000 1000 1000 1000 1000 900 944 1000

Laks 0+

Utbredelse 60 70 50 60 80 100 90 80 Tetthet 1 2.8(0.7) 3.7(3.1) 2.0(1.1) 5.6(1.1) 9.5(1.4) 10.3(3.0) 19.6(1.7) 11.9(1.0) Tetthet 2 2.9(4.46) 3.4(3.5) 2.1(4.0) 6.3(9.4) 10.6(10.9) 9.4(5.4) 18.6(11.8) 11.7(10.1) Median 1 3 0.5 3 8.8 9.5 18.4 12.5 Min. tetthet 0 0 0 0 0 2 0 0 Max. tetthet 15.2 6 12.3 30 36.5 19 34.3 28.9

Laks > 1+

Utbredelse 90 80 70 80 90 88.9 90 90 Tetthet 1 5.2(0.3) 4.6(0.4) 4.3(0.8) 4.6(0.3) 5.5(1.0) 7.2(0.7) 9.4(0.7) 7.2(1.1) Tetthet 2 5.4(6.5) 4.7(4.12) 4.2(4.4) 3.8(4.0) 5.2(6.2) 7.7(7.0) 9.1(9.6) 7.5(8.2) Median 4.5 3.5 3.1 2 3.5 6.1 5.1 4.0 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 23.4 10 10.9 11 20.5 21.5 26.2 26.6

Aure 0+

Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 15.6(1.0) 15.9(3.0) 8.0(0.0) 29.0(2.0) 33.3(2.4) 34.7(4.1) 17.1(1.4) 18.5(1.9) Tetthet 2 18.2(9.7) 15.3(4.7) 7.8(6.5) 28.7(13.0) 34.0(24.5) 35.3(34.8) 17.4(17.2) 17.6(5.7) Median 16.6 13 5.3 23.0 29.2 21.8 13.7 19.6 Min. tetthet 7.1 8 3 8 3 8.1 4 6 Max. tetthet 39.8 19 22.6 57 90.2 122.8 62.6 24.3

Aure > 1+

Utbredelse 100 80 80 90 100 100 80 70 Tetthet 1 8.9(0.7) 6.0(0.3) 4.5(0.2) 4.9(0.3) 11.2(0.7) 13.5(2.0) 7.0(1.2) 4.4(1.3) Tetthet 2 9.1(5.6) 6.1(5.2) 4.0(4.1) 4.2(4.7) 11.4(6.0) 14.1(6.8) 7.0(6.1) 4.5(6.3) Median 9.2 5 3 4 13.4 12.3 5.5 2.6 Min. tetthet 2 0 0 0 3 6 0 0 Max. tetthet 21.25 15 11 14 19.4 26.4 16.7 21.2

147 LYGNAVASSDRAGET

Koordinator: Ø. Kaste, NIVÅ

Innhold

1 Innledning...... 149 Områdebeskrivelse...... 149 KalMngsstrategi...... l49 Kalking 1998 ...... 149 Hydrologi 1998...... 149 Stasjonsoversikt...... l51 MetodM...... 152

2 Vannkjemi...... 153

3 Anadrom fisk...... 156

4 Prøvefiske i Lygne 1998 ...... 160

5 Samlet vurdering...... 162 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse...... 162 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak...... 163

6 Referanser...... 163

Vedlegg...... ^

148 l Innledning

Områdebeskrivelse

Vassdragsnr: 024 Fylke(r): Vest-Agder Areal nedbørfelt: 663,5 km2 (inkl. Møska, 124,6 km2) Regulering: Nei Spesifikk avrenning: 54 l/s/km2 Middelvannføring: 30 mVs Kalket siden: 1991 Lakseførende strekning: Til Kvåsfossen (ca 20 km) (Figur 1.1) Kalkingsovervåking: Siden 1991

Kalkingsstrategi

Bakgrunn for kalking: Laksestammen i Lygna var før kalking utdødd og sjøauren var truet av forsuring (Vikøyr et al. 1989). Det har hele tiden vært rester av de naturlige aurebestandene i Lygne og i hovedelva nedstrøms. Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lygne og kalkede innsjøer i nærområdet. Sjøaure skal kunne leve og reprodusere nedstrøms Kvåsfossen. Vannkvalitetsmål: Lygne, samt Lygna nedstrøms Kvåsfossen må til enhver tid ha pH over 5,5 og alkalitet (Alk-E) over 20 uekv/1. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av en kalkdoserer plassert ved innløpet til Rossevatn oppstrøms innsjøen Lygne. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbørfeltet.

Kalking 1998 I 1998 ble 13 innsjøer kalket med tilsammen 342,5 tonn NK3 (86% CaCO3).

Doserer v/Rossevatn: 2333,5 tonn NK3 (86% CaCO3). O 5 km Lyg na vassdraget Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon Hægebostad: Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt.

Årsnedbør 1998 1790 mm

Opplysninger om normalnedbør er ikke tilgjengelig.

149 ITI3/S mm nedbør Stasjonsoversikt

Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner

Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner

151 Metodikk Tettheten er beregnet som: Vannkjemi Vannprøvene samles inn av Åge Tveiten, Eiken og Andreas • Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- Vegge, Lyngdal. Kjemien analyseres etter standard metoder ved omgangene for alle stasjonene samlet (tetthetl) NIVA. • Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet2) Anadrom fisk Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist i på 9 stasjoner i lakseførende del av Lygna i august 1998 (ved- vedlegg B.1-B.5 som også oppgir standardavviket for tetthetl legg B.l). Stasjon 1-5 ligger mellom Kvåsfossen og Kvellands- og tetthet2. fossen og stasjon 7-10 mellom Kvellandsfossen og Rom nær den brakkvannspåvirkede delen (figur 1.4). I tillegg ble det fisket Innlandsfisk på 3 stasjoner (stasjonene 21-23) ovenfor den lakseførende Lygne ble prøvefisket 22.-24. september med standard nordisk strekningen mellom innsjøen Lygne og Kvåsfossen. Sideelvene serie. Etter areal og dyp skulle det vært brukt 56 nordiske garn Møska og Litleåna ble undersøkt på 2 stasjoner hver. All fisk ble (Hindar et al. 1996), men det ble redusert til 25 garn (tabell 1.1). artsbestemt og lengdemålt til nærmeste mm i felt, og et utvalg Den reduserte innsatsen ble begrunnet med stor fiskebestand og av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. behovet for å få ned kostnadene. I tillegg til bunngarn ble det fisket med flytegarn på en stasjon i den nordre delen av innsjøen. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det ble fisket på tre ulike plasser i innsjøen: mellom Eiken og Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (>1+). Reveneset, i området ved Vik og ved Hobbåsland. Flytegarns- stasjonen var sørøst for Hobbåsland.

Tabell 1.1 Garnfordeling på dyp og stasjon ved prøvefisket i Lygne 22.-24. september 1998.

Garndyp Eiken- Hobbåsland Vik Sum Reveneset 0-3 m 2 2 3 7 3-6 m 2 2 3 7 6-12 m 2 2 3 7 12-20 m 1 1 2 20-35 m 1 1 2

152 2 Vannkjemi (figur 2.3). Det ble registrert tre perioder å 4-5 døgn hvor pH- verdiene hele tiden lå under 5,5. En av disse var i smoltifise- Forfatter: 0. Kaste, NIVA ringsperioden (slutten av mars). I slike forsuringsepisoder vil Medarbeidere: R. Høgberget og A. Skiple konsentrasjonene av labilt aluminium øke til giftige nivåer for laks og sjøaure. Laveste registrerte pH-verdi i 1998 var 5,0. Ukalket referansestasjon Stasjonen oppstrøms kalking er sterkt påvirket av forsuring. Den høyeste konsentrasjonen av labilt aluminium ved Vegge var pH-verdiene i 1998 lå stabilt mellom 4,7 og 4,9, mens konsen- 44 ug/L. I smoltifiseringsperioden (mars-juni), da den anadrome trasjonene av labilt aluminium lå i området 25-65 |ag/L (tabell fisken er mest følsom for surt vann, ble det målt maksimalt 25 2.1, figur 2.1 og 2.2). Maksimalkonsentrasjonene av labilt alu- ug/L labilt aluminium på den samme stasjonen. Ved denne aluminium lå noe lavere enn i 1997 (Kaste 1998), men vannkvali- miniumskonsentrasjonen vil det kunne oppstå betydelig skade teten på referansestasjonen er stort sett svært giftig for fisk og på laksesmolt i ferskvann og moderat dødelighet dersom smolten mange andre ferskvannsorganismer. Dette understrekes av vandrer ut i sjøen like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). ANC-verdiene, som hele tiden lå lavere enn kritisk kjemisk ver- Med de pH-verdiene som er registrert i den kontinuerlige over- di for innlandsaure (ANC 20 uekv/L) (Lien et al. 1989). Det ble våkingen, er det sannsynlig at aluminiumskonsentrasjonene i ikke registrert noe nevneverdig oppsving i pH-verdiene om elva har vært betydelig høyere enn de som er målt. Det er fore- sommeren, slik det ble målt på denne stasjonen i 1997. Dette løpig liten kunnskap om sjøauresmoltens vannkvalitetskrav, har trolig sammenheng med at sommeren 1997 var varm og tørr, men det antas at den er noe mer robust enn laksesmolten mens sommeren i 1998 var forholdsvis kjølig og nedbørrik. (Kroglund 1995).

Innløp/utløp Lygne Beregning av kalkbehov oppstrøms doserer pH-verdiene i innløpet til Lygne var mer stabile i 1998 enn i de Samtidig med det ordinære vannkjemiske overvåkingsprogram- foregående årene. Verdiene varierte i området 6,1-6,8. Resultat- met ble det i perioden mars-desember 1998 på oppdrag for ene kan være en indikasjon på at kalkdoseringen har fungert bra Fylkesmannen i Vest-Agder tatt prøver på stasjon 2 (oppstrøms i perioden, uten lengre perioder med driftsstans eller overdo- doserer) for analyse av kalkbehov. Analysen ble foretatt ved sering. pH-verdiene i utløpet av Lygne var også svært stabile i KM-lab i Grimstad og går ut på å titrere vannprøven med et 1998, med verdier mellom 6,1 og 6,4. Konsentrasjonene av NaCO3-løsning samtidig som pH leses av. Resultatene fra titre- labilt aluminium var også lave (<10 ug/L). pH-dataene, samt de ringsanalysene er framstilt i figur 2.4. Disse viser at det var lave aluminiumskonsentrasjonene viser at vannkvaliteten i Lygne relativt liten variasjon mellom de ulike prøvedatoene: CaCC^- er tilfredsstillende for fiskebestanden i innsjøen. behovet for å nå pH 6,0 varierte mellom 2,3-3,0 mg/L, mens det var behov for 3,3-4,5 mg/L for å nå pH 6,5. Dette gir en varia- Anadrom strekning sjon på hhv. 30 og 35% på nødvendige CaCC^-doser for å nå de I og med at kalkdoseringsanlegget ligger høyt oppe i vassdraget, nevnte pH-målene. Det må her legges til at det var forholdsvis er det vanskelig å holde en stabil vannkvalitet på den anadrome lite variasjon i surheten på denne stasjonen i 1998, for eksempel strekningen. Den manuelle prøvetakingen viste at pH-verdiene sammenlignet med 1997. Av den tilsatte kalken er det beregnet ved Vegge ofte ligger >0,5 pH-enheter lavere enn ved utløpet av at gjennomsnittlig 35, 10 og 30% gikk med til å nøytralisere Lygne. I fem av 16 prøver ble det registrert pH-verdier under hhv. H+ ioner, uorganisk aluminium og organiske anioner, mens 6,0 ved Vegge, og i en av prøvene var pH helt nede i 5,3. omlag 25% gikk til oppbgging av alkalitet (figur 2.5). Organiske anioner er beregnet ved hjelp av ALCHEMI-model- Den kontinuerlige pH-overvåkingen ved Vegge viste at pH-ver- len (Schecher & Driscoll 1987, 1988). diene i elva lå under pH-målet på 5,5 i til sammen 21 døgn

Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier

Nr. Stasjon 1998 pH Ca ALK-E LAI TOC ANC mg/L uekv/L "g/L mg/L uekv/L 1 Vegge Mid 6,07 1,64 29 10 3,9 42 Min 5,32 1,10 5 -1 3,1 18 Max 6,34 1,98 43 44 4,9 64 N 16 16 16 16 16 16 2 Oppstrøms kalking Mid 4,76 0,34 0 41 4,9 -10 Min 4,68 0,28 0 25 3,5 -22 Max 4,88 0,44 0 64 8,0 7 N 11 11 11 11 11 11 3 Innløp Lygne Mid 6,47 2,51 79 Min 6,10 1,65 38 Max 6,78 3,51 137 N 11 11 11 4 Utløp Lygne Mid 6,26 1,80 41 2 4,1 Min 6,11 1,63 36 -2 3,5 Max 6,41 1,98 50 8 4,9 N 11 11 11 11 11

153 - Oppst. doserer - Inn Lygne

jan-94 Jan-95 jan-96 jan-97 jan-98

-Ut Lygne -Vegge

7,5 T

jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 Figur 2.1. pH-utvikling.

- Oppst. doserer -Vegge

jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 Figur 2.2. Labilt aluminium

154 -Vegge » Manuell

7,5 -r

1 6,0-

nov-98

-Vegge 300 T Kontinuerlig vannstands-malmg

jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 Figur 2.3. Resultater fra kontinuerlig pH- og vannstandsmåling ved Vegge.

7,50 —O—16-03-98 —«—15-04-98 7,00 —D—04-05-98 —•—18-05-98 6,50 —0—03-06-98

4,50 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 Figur 2.4. Kalkbehov ved ulike mg CaC03 / L prøvedatoer på stasjon 2 (opp- strøms doserer).

Figur 2.5. Øverst: Variasjon i kalkbehov over året for å nå hhv. pH 6,0 og 6,5. Nederst: Ulike elementers bidrag til kalkbehovet (avsyring av H+ ioner til pH 6,5, nøytralisering av labilt 0,0 0,5 1,0 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 aluminium og uorganiske anioner samt mg CaC03 / L oppbygging av alkalitet). 155 3 Anadrom fisk Tettheten av laksyngel var fortsatt lav i 1998, og det var bare tilfeldige variasjoner sammenlignet med tidligere år (figur 3.2). Forfatter: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Den opprinnelige laksestammen var utdødd i Lygna, og gyte- Medarbeidere: Hans Mack Berger, Jarl Koksvik, Terje Nøst, laks som har vandret opp har antagelig stammet fra tilfeldig Karstein Hårsaker og Einar Kleiven feilvandring fra andre lakseelver eller fra rømt oppdrettslaks (Vikøyr et al. 1989). Laksyngel frå 1993 og 1994 ville som 2- årig smolt og etter et opphold på en vinter i sjøen ha kommet til- NINA startet fra 1991 en årlig overvaking av ungfiskbestandene bake som gytefisk høsten 1996 og 1997. Dette skulle ha gitt en i Lygna i forbindelse med kalkingstiltakene (Larsen 1993). Frå moderat økning i utbredelse og tetthet av laksyngel i 1997 og 1994 er det i tillegg gjennomført ungfiskundersøkelser i Møska 1998. Dette har i veldig liten utstrekning slått til, og det er bare og Litleana, som referanse til utviklingen i den kalkede delen av snakk om en tilfeldig reetablering av laks i Lygna foreløpig. Det Lygna. Dette ble videreført etter samme opplegg i 1998, men er dokumentert flere kraftige forsuringsepisoder på den ana- med en mindre reduksjon i antall undersøkte stasjoner. Stasjonene drome strekningen i elva, og spesielt episoder under smoltut- 6, 24 og L3 ble ikke undersøkt. vandringen vil redusere andelen laksunger som overlever.

Laks Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller ørret i vassdra- Etter at kalkingstiltaket kom igang i Lygnavassdraget ble laks- get etter 1990 med unntak av en gruppe på 2000 Carlin-merket yngel første gang påvist på to av stasjonene i 1993 (Larsen laksesmolt som ble sått ut i munningen i 1993. 1995). I 1998 ble det påvist laksyngel på 44 % av stasjonene i lakseførende del av Lygna. Dette ligger innenfor det som har Møska er ifølge Kildal (1982) et typisk forsuringsvassdrag uten vært det normale i de siste årene, seiv om det var en liten reduk- noen fast laksestamme. Ungfiskundersøkelsene i 1994-98 har sjon sammenlignet med 1997 (vedlegg B.2). Størst tetthet av da heller ikke påvist laksunger i vassdraget (vedlegg B.4). laksyngel var det på stasjonene 9 og 10 med henholdsvis 7 og 31 individer pr. 100 m2. Det er strekningen nedenfor Kvellands- Innsjøer i nedslagsfeltet til Litleana er kalket siden 1985. Ved fossen som har hatt den høyeste tettheten av laksyngel i 1994- prøvefiske i 1988 ble det fanget årsyngel av laks (Vikøyr et al. 98 (figur 3.1), men det har variert noe med hvilken eller hvilke 1989). Ved våre undersøkelser ble det ikke funnet laksunger i av stasjonene som har hatt den høyeste tettheten. I årene frå og 1994, men frå 1995 er det fanget laksunger i varierende antall med 1994 er det bekreftet at yngel som produseres i vassdraget på de to nederste stasjonene. I 1998 ble den nederste stasjonen også i noen grad overlever. Eldre laksunger var spredt i lite tatt ut av programmet, og antall laksunger ble av den grunn lav- antall på tre av stasjonene i nedre del i 1998, og dette er omlag ere enn tidligere, men det var likevel en reell nedgang i tetthet det samme som er funnet i tidligere år også. Tetthet l av laks- av laksyngel sammenlignet med 1997. Tetthet l av laksunger er yngel og eldre laksunger var henholdsvis 3,7 og l ,2 individer pr. imidlertid lav og varierende i vassdraget, og har vært <10 indi- 100 m2i 1998. vider pr. 100 m2 i alle år (vedlegg B.5). Laksen ser bare ut til å utnytte de nederste 3 km av Litleana som gyteområde foreløpig.

91 92 93 94 95 96 97 98 91 92 93 94 95 96 97 98

Figur 3.1. Tetthetl pr. 100 m2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Lygna i 1991-98. Stasjon 1-6: Kvås- 7-10 fossen-Kvelland og stasjon 7-10: Kvel- Stasjon land-Rom

156 60 — Lygna —--o—- >1+ ——•—— 0+ 50 — Stasjon 1-10 Laks Ørret

40 - o

30 —

+•to• < 20

10 —

o—ex. Figur 3.2. Tetthetl pr. 100 m2 av laks l l l l l l l l l l l l l 91 92 93 94 95 96 97 98 91 92 93 94 95 96 97 98 og ørret i lakseførende del av Lygna 1991-98.

100 LYGNA ST. 1-10 LAKS (N = 62) 90-l 80 70 60-l 50 40- 30- 20- 10 O 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 Figur 3.3. Lengdefordeling av laks frå LENGDE (MM) lakseførende del av Lygna i august 1998.

Det er undersøkt gjeller fra både laks og ørret i Lygna i 1995-97. av ett-årige laksunger var 107 mm (tabell 3.2), og veksthastig- Det ble påvist særskilt sparsomme eller sparsomme mengder heten indikerer en smoltalder på 2 år i vassdraget. Det ble heller metallakkumulering i gjelleepitelet både hos laks og ørret i ikke fanget to-årige laksunger i vassdraget i 1998, og begrepet 1995 og 1996, men bare hos laks i 1997 (Kvellestad & Larsen eldre laksunger omfatter derfor bare ett-årige laksunger. 1999). Andelen fisk som hadde slik akkumulering var høyere for laks (42-70 %) enn for ørret (0-20 %). Resultatene fra den histologiske undersøkelsen kan indikere en dårligere vannkvali- Det har vært fanget ørretyngel på alle de undersøkte stasjonene tet for fisk i 1996 sammenlignet med 1995. En vet foreløpig i Lygnavassdraget i 1991-98 (vedlegg B.2). Tetthetl av ørret- ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den yngel på lakseførende strekning var 22,7 individer pr. 100 m2 i skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er 1998, men varierte mellom 6 og 47 individer på de ulike stasjo- likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist nene. Dette var en nedgang i tetthet sammenlignet med 1994- med histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering for en 95, men omlag det samme resultatet som i 1996-97 (figur 3.2). suboptimal vannkvalitet. For eldre ørretunger var tetthetl 4,4 individer pr. 100 m- i 1998. Dette er omlag samme tetthet som i alle tidligere år. Laksungene i Lygna varierte i størrelse fra 48 til 133 mm i august 1998 (figur 3.3). Årsyngelen var gjennomsnittlig 61 mm, og Tetthetl av ørretyngel og eldre ørretunger på strekningen mel- veksten var bedre enn i de siste tre årene (tabell 3.1). Det ble lom Lygne og Kvåsfossen var henholdsvis 17,3 og 8,5 individer fisket i slutten av september i 1994, og gjennomsnittslengden er pr. 100 m2. Det har vært omtrent den samme utviklingen i tetthet derfor ikke direkte sammenlignbar med de andre årene. Lengden av ørret på strekningen mellom Lygne og Kvåsfossen som det

157 Tabell 3.1. Gjennomsnittsleni;de med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Lygnavassdraget i 1994-98. N er antall undersøkte individer.

Stasjon SEP 1994 AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

1-6 Kvåsfossen-Kvelland 71±5 3 58 1 0 53±7 5 0 7-10 Kvelland-Rom 67±9 43 52±4 56 52±3 12 56±6 83 61±5 47 1-10 Lygna 67±9 46 52±4 57 52±3 12 56±6 88 61±5 47

L1-L3 Litleåna _ 0 56±5 44 45±4 3 47±5 18 55±8 3 M1-M3 Møska - 0 - 0 - 0 - 0 - 0

Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Lygna i 1998. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer.

0+ 1+ 2+ 3+ LYGNA x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

LAKS AUG 1998 59+4 20 107±9 14 0 - 0

ØRRET AUG 1998* 57±5 48 101±9 28 134±11 7 147±8 4

* Tillegg: 5+ ørret: 263 mm (N=l)

har vært på den lakseførende strekningen av vassdraget. Tetthet- nomsnitt 57 mm, og veksten var bedre enn i de siste to årene en av ørretyngel var høyest i 1994 og 1995, men gikk ned i 1996 (tabell 3.3). Det ble fisket i slutten av september i 1994, og og 1997 (figur 3.4, vedlegg B.3). Det var en svak økning igjen i gjennomsnittslengden er derfor ikke direkte sammenlignbar 1998 som skyldtes et høyere antall ørretyngel på den øverste med de andre årene. Veksten i Litleåna har vært relativt stabil i stasjonen nærmest Lygne. Det har vært en gjennomgående trend perioden. Ørretyngelen i Møska har derimot hatt den beste vek- i alle år at stasjonene nærmest Lygne har hatt den høyeste tett- sten i alle år. Lengden av ett-årige ørretunger i lakseførende del heten av ørretyngel. Dette forsterker inntrykket av at vannkvali- av Lygna var 101 mm (tabell 3.2). Ørreten vokser litt dårligere teten gradvis blir mer ustabil når avstanden til Lygne øker. enn laksen i Lygna, og presmolten er normalt større før den smoltifiserer. Dette gjør at en større andel av ørretungene vil stå Møska har ifølge Kildal (1982) en liten selvreproduserende sjø- ett til to år lenger på elva enn laksen før de vandrer ut. Begrepet ørretstamme nederst i vassdraget. Tetthetl av ørretyngel har vist eldre ørretunger omfatter derfor i vesentlig grad ett-årige, to- en svakt stigende tendens fra 1994 til 1998 med en økning i tett- årige og tre-årige ørretunger. Men det er også enkelte stasjo- heten fra litt i underkant av 10 til nærmere 20 individer pr. 100 nære ørret på elva, og fisk opp til fem år er aldersbestemt fra m2. Svingningene som er observert i hovedvassdraget med ned- august 1998. gang i 1996 og 1997 etter to gode år i 1994 og 1995 finner vi ikke i Møska. Andre arter I Lygna er det fanget ål i lite antall på to av stasjonene i nedre Tetthetl av ørretyngel og eldre ørretunger i Litleåna var vesent- del i 1998. I tillegg er det funnet niøye, nipigget stingsild og lig lavere i 1998 sammenlignet med årene 1995-97 (vedlegg skrubbe i det samme området. Tidligere år er det også påvist tre- B.5). Nedgangen i antall yngel fant sted på begge de undersøkte pigget stingsild i Lygna. stasjonene. Selv om innsjøer i vassdraget kalkes gir dette neppe stabil vannkvalitet i den anadrome delen av vassdraget. Det er I Møska og Litleåna ble det bare fanget ørret i 1998, men det er rimelig å anta at det i enkelte perioder kan forekomme giftig tidligere funnet ål i Møska og ål, skrubbe, trepigget stingsild og vannkvalitet i vassdraget slik det er beskrevet for andre sidebek- niøye i Litleåna. ker til Lygna. Dette kan imidlertid ikke bekreftes da det mangler vannkjemiske data fra Litleåna.

Ørretungene i lakseførende del av Lygna varierte i størrelse fra 43 til 263 mm i august 1998 (figur 3.5). Årsyngelen var i gjen-

158 50 — Lygna

40 — Stasjon 21-24 Ørret

§ 30

.x w = 20 ns

10 —

O———O-———. Figur 3.4. Tetthetl pr. 100 m2 av ørret i 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Lygna mellom Lygne og Kvåsfossen (stasjon 21-24) i 1991-98.

100-, LYGNA ST. 1-10 ØRRET (N = 340) 90 80- 70- 60 50-l 40 30 20- 10- j ill 0 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 LENGDE (MM) Figur 3.5. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Lygna i august 1998.

Tabell 3.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Lygnavassdraget i 1994-98. N er antall undersøkte individer.

Stasjon SEP 1994 AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

1-6 Kvåsfossen-Kvelland 60±7 448 55±7 512 50±6 234 47±5 254 57±7 171 7-10 Kvelland-Rom 54±6 207 53+6 208 47±4 250 46±7 57 57±6 114 1-10 Lygna laksef ørende del 58±7 655 55±7 720 48±5 484 47±6 314 57±6 285

21-24 Lygne-Kvåsfossen 66±5 181 58±5 249 51±5 208 55±4 76 58±5 84

L1-L3 Litleåna 66±7 76 54±6 252 55±6 168 55±7 203 57±6 37 M1-M3 Møska 71±9 25 61±7 34 65±6 48 61±6 53 71±7 48

159 4 Prøvefiske i Lygne 1998 aure som ble fanget (jfr. Forseth et al. 1997). Rekrutteringen til bekkerøyebestanden stammer trolig fra sure bekker som renner Forfattere: Einar Kleiven, NIVA og Bjørn Barlaup, inn i Lygne, og hvor bekkerøya møter liten konkurranse fra aure. LFI Bergen Aldersfordelingen for 56 tilfeldig utvalgte aure viser ung fisk i I alt ble det fanget 139 aure og 10 bekkerøyer (figur 4.1). Flest aldersgruppene 1+ - 5+ (figur 4.3). Aldersgruppe 1+ var den fisk ble tatt på flytegarna på 0-5 m dyp. Nest største fangst var i mest tallrike. Empirisk vekst viser at det var god tilvekst de to bunngarna på 3-6 m dyp. Bekkerøya ble fanget i bunngarna på første åra, men at veksten deretter avtok merkbart. Gjennom- 0-3 m og 3-6 m dyp. Det ble ikke fanget bekkerøye i flytegarna. snittlig kondisjonsfaktor for aure var relativt bra med 1,02-1,06, men det var en avtakende trend etter som fisken ble større (figur Fangst pr. innsats (CPUE) uttrykt som antal fisk pr. 100 m2 garn 4.4). For bekkerøya var det en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 6,7 aure. Det er middels fangst etter kategorisering gjort av på 1,21 i den lengdegruppa med flest fisk. Det var en tendens til Forseth et a/.(1997). Lengdefordelingen for aure viser at i bunn- høyere kondisjonsfaktor for større fisk, men materialet er svært garna var mesteparten av fisken mellom 16 og 26 cm, men i lite. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var høyere i alle lengde- flytegarna var det flest fisk mellom 20 og 24 cm (figur 4.2). De gruppene i bunngarna i forhold til tilsvarende lengdegrupper fleste bekkerøyene var mellom 21 og 24 cm. Innslaget av som forekom i flytegarna (figur 5). Forskjellene økte med øken- bekkerøye synes å være markert når en tar i betraktning antallet de fiskelengde.

Aure; N = 75+ 64. m Bekkerøye; N = 10+ 0.

Figur 4.1. Fangstfordeling for aure og 0-3 m 3-6 m 6-12 m 12-20 m 20-35 m Flyte 0-5 m Flyte 5-10 m bekkerøye på bunn- og flytegarn på prø- Garn vefisket i Lygne 22 -24. september 1998.

20 n A • Flytegarn; N = 64. H Bunngarn; N = 75. 15 :

1 10 : c B 1 l L 5 : lid 0 : CTl CT"> CTi CT> CT1 CT1 CT^ CTi CT» O1 CT» CT» CTt CT^ CT"» CDOC3 ^«— ^- «^-T^-ojfNirsirsirsirriro ooo ^^^^S?5SfClRiSmS? Lengdegruppe, cm

25 : • Aure; N = 139. H Bekkerøye; N = 10. B 20 :

_ 15 ; S - < 10 : ill 5 : i.ll.. 0 : Figur 4.2 . Lengdefordeling for aure i flyte- og bunngarn (A) og lengdefordeling for totalfangsten av aure og bek- kerøye (B) på prøvefisket i Lygne 22.- Lengdegruppe, cm 24. september 1998.

160 iAure;N = 139. ^Bekkerøye; N = 10.

0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ 10+ 11+ 12+ 13+ 14+ 15+ Aldersgruppe

35-, —o—Aure; N = 25 + 31 + 53 + 26 + 3 + 1. —o—Bekkerøye; N = 1 + 7 + 1.

30- 52 f 20-1 l 15^ o. & 10

0 Figur 4.3 Aldersfordeling for aure og O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 bekkerøye (A) og empirisk vekst for Alder, år samme fisken (B) på prøvefisket i Lygne 22.-24. september 1998.

l Aure; N = 9 + 43+ 77+ 9+ 1

10,0-14,9 cm 15,0-19,9 cm 20,0-24,9 cm 25,0-29,9 cm 30,0-34,9 cm Lengdegruppe

1,3 i B • Bekkerøye; N = 1+0 + 7 + 2 + 0.

1,2-

1,1 -

Figur 4.4. Kondisjonsfaktoren for ulike lengdegrupper av aure (A) og bekker- 10,0-14,9 cm 15,0-19,9 cm 20,0-24,9 cm 25,0-29,9 cm 30,0-34,9 cm øye (B) på prøvefisket i Lygne 22.-24. Lengdegruppe september 1998.

161 1,3 n A l Aure, bunngarn; N = 9 + 32 + 25 + 8+1

10,0-14,9 cm 15,0-19,9 cm 20,0-24,9 cm 25,0-29,9 cm 30,0-34,9 cm Lengdegruppe

1,3-, B l Aure, flytegarn; N = 0 + 11+52 + 1+0.

Figur 4.5. Kondisjonsfaktoren for ulike 10,0-14,9 cm 15,0-19,9 cm 20,0-24,9 cm 25,0-29,9 cm 30,0-34,9 cm lengdegrupper av aure i bunngarn (A) Lengdegrupper og flytegarn (B) på prøvefisket i Lygne 22.-24. september 1998.

Anadrom fisk 5 Samlet vurdering Tettheten av laksyngel og eldre laksunger var fortsatt lav i Lygna i 1998, og det var bare tilfeldige variasjoner sammenlig- 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse net med tidligere år. Den opprinnelige laksestammen var utdødd i vassdraget, og gytelaks som har vandret opp i løpet av 1980- tallet og i de første årene på 1990-tallet har antagelig stammet Vannkjemi fra tilfeldig feilvandring fra andre lakseelver eller fra rømt opp- Innsjøen Lygne hadde stabile pH-verdier (6,1-6,4) og lave alu- drettslaks. Etter at kalkingstiltaket kom igang i Lygnavassdraget miniumskonsentrasjoner (<10 ug/L), slik at forholdene vil være ble laksyngel første gang påvist på to av stasjonene i 1993, og gunstige for fisken som lever i innsjøen. Den kontinuerlige pH- senere har laksyngel forekommet på 20-60 % av stasjonene overvåkingen ved Vegge viste at pH-verdiene i elva la under hvert år. Laksyngel frå 1993 og 1994 ville som 2-årig smolt og pH-målet på 5,5 i til sammen 21 døgn. Det ble registrert tre etter et opphold på en vinter i sjøen ha kommet tilbake som perioder å 4-5 døgn hvor pH-verdiene hele tiden lå under 5,5. gytefisk høsten 1996 og 1997. Dette burde ha gitt en moderat En av disse var i smoltifiseringsperioden (slutten av mars). økning i utbredelse og tetthet av laksunger i de siste to årene. Laveste registrerte pH-verdi i 1998 var 5,0. Dette har ikke skjedd, og det er bare snakk om en tilfeldig reetablering av laks i Lygna foreløpig. Det er dokumentert flere kraf- Høyeste målte konsentrasjon av labilt aluminium i smoltifi- tige forsuringsepisoder på den anadrome strekningen i elva, og seringsperioden var 25 ug/L. Ved disse nivåene vil det kunne slike episoder vil redusere andelen laksunger som overlever oppstå betydelig skade på laksesmolt i ferskvann og moderat under smoltutvandringen. dødelighet dersom smolten vandrer ut i sjøen like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). Med de pH-verdiene som er regis- Det har vært fanget ørretyngel på alle de undersøkte stasjonene trert i den kontinuerlige overvåkingen, er det sannsynligvis at i Lygnavassdraget i 1991-98, og tetthetl av ørretyngel har vært aluminiumskonsentrasjonene i elva har vært betydelig høyere moderat høy og variert mellom 20 og 40 individer pr. 100 m2. enn de som er målt. Det er foreløpig liten kunnskap om sjøaure- Mellom Lygne og Kvåsfossen har det vært en økning i antall smoltens vannkvalitetskrav, men det antas at den er noe mer ørretunger etter kalking. Det har imidlertid vært en gjennomgå- robust enn laksesmolten (Kroglund 1995). ende trend i alle år at stasjonene nærmest Lygne har hatt den høyeste tettheten av fisk. Dette forsterker inntrykket av at vannkvaliteten gradvis blir mer ustabil når avstanden til Lygne øker.

162 Fisk i innsjøen Lygne DNMI1999. Nedbørhøyder for 1998 frå meteorologisk stasjon Samlet viser resultatene fra prøvefisket at det er gode rekrut- Hægebostad, samt normalperioden 1961-1990. Det norske teringsforhold for aurebestanden i Lygne. Basert på fangst per meteorologiske institutt, Oslo. garninnsats, klassifiseres bestandstettheten av aure i Lygne som middels. Studiene viser at auren vokser relativt godt de to første Forseth, T., Halvorsen, G.A., Ugedal, O., Fleming, L, Schartau, leveårene men at veksten deretter avtar og stagnerer. Svært få A.K.L., Nøst, T., Hartvigsen, R., Raddum, G., Mooij, W. og fisk blir derfor større enn 25 cm. Dette gjenspeiler trolig nær- Kleiven, E. 1997. Biologisk status i kalka innsjøer. NINA ingsbegrensning som følge av konkurranse. Det relativt store Oppdragsmelding 508: 1-52. innslaget av bekkerøye i prøvefiske viser at det også er egnede rekrutteringsforhold for bekkerøya i Lygne. Bekkerøa gyter tro- Hindar, A., Hesthagen, T. og Raddum, G.G. 1996. Undersøk- lig i sure innløp hvor den ikke får konkurranse av auren. Ved elser i kalkede vann og vassdrag - innhold og omfang. forbedring av vannkjemien forventes det at auren igjen vil ta i Utredning for DN Nr. 1996-5, 25 s. bruk disse innløpene og konkurrere ut bekkerøya. Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A. 1997. Forsuringssitua- sjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s. anbefalinger om tiltak Som tidligere dokumentert er det umulig å opprettholde stabil Kaste, Ø. 1998. Lygna. I: Kalking i vann og vassdrag. Over- vannkvalitet på den anadrome strekningen i elva med dagens vaking av større prosjekter. DN-notat 1998-3, 136-137. kalkingsstrategi. Som en følge av dette er det nå planlagt en ny doserer ovenfor den anadrome strekningen i elva. Med den nye Kildal, T. 1982. Fiskeribiologiske undersøkelser i Lyngdals- dosereren på plass, vil det være mulig å redusere noe på kalk- vassdraget 1980. - Fiskerikonsulenten i Øst-Norge. 37 s. dosene ved det øverste anlegget. Kroglund, F. 1995. Forsuring og sjøaure. Notat, 7 s. Et godt resultat etter etablering av ny doserer i nedre del av Lygna avhenger imidlertid av at dosererkalkingen av Litleåna Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1998. Histologisk undersøking skjøttes godt (viktig for å unngå giftige blandsoner i den nedre av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i delen av elva). lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport [I manus].

Det sure og ukalkede sidevassdraget Møska, som renner inn i Larsen, B.M. 1993. Lygnavassdraget. Fiskebiologiske under- Lygna like før utløpet i sjøen representerer ytterligere en usik- søkelser. - S. 241-247 i: Romundstad, A.J. (red.). Kalking i vann kerhetsfaktor: Dersom denne vannstrømmen blander seg i hele og vassdrag. FoU-årsrapporter 1991. DN-notat 1993-1. eller deler av elveprofilet, er det fare for en kraftig blandsone i munningsområdet. Dette kan virke negativt på utvandrende Larsen, B.M. 1995. Lygna. Fiskeundersøkelser. - S. 178-181 i: laksesmolt. Vannkvaliteten i Møska må avklares, både med hen- Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. syn til sesongvariasjon og i hvilken grad aluminiums-bidraget Overvaking av større prosjekter 1993. DN-notat 1995-2. vil innvirke negativt på opp- og nedvandrende laks. Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, V. 1989. For å undersøke dette nærmere foreslås: Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige - å inkludere Møska i overvåkingsprogrammet for vannkjemi i vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, 1999 fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, - å ta 3 vannprøver på brua ved Faret (elvebredd øst, midten, 32 s. elvebredd vest) i samband med overvåkingsprogrammet, for å dokumentere utbredelsen av Møska-vann i elveprofilet ved NVE 1999. Vannføring ved NVE-stasjonene Tingvatn og Møska munningen, i 1998. Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, - å undersøke hvorvidt munningsområdet er oppholdssted for Oslo. utvandrende fisk., evt. analysere aluminium på gjeller frå fisk i området. Schecher, W.D. & Driscoll, C.T. 1987. An evaluation of uncer- tainity associated with aluminium equilibrum calculations. Water Resour. Res., 23: 525-534.

Schecher, W.D. & Driscoll, C.T. 1988. An evalutation of the 6 Referanser equilibrium calculations within acidification models: The effect of uncertainty in measured chemical components. Water Resour. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Res., 24: 533-540. Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. Vikøyr, B., Haraldstad, Ø & Larsen, RA. 1989. Kalkingsplan Lygna. - Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och oring - syn- Rapport 4/89. 32 s. punkter och rekommendationer. - Information från Sotvattens- laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s.

163 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi

Innsjønr: Vegar (1258) Forkortelser: Ca Kalsium LAI Labilt aluminium Nå Natrium NO3-N Nitrat UOC Uorganisk karbon ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen RA1 Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor ILA1 Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RA1 ILA1 LAI TOC Kond Mg Nå K Cl SO4 N03-N TOT-N TOT-P ANC UOC mg/L jiekv/L Mg/L Mg/L Mg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L Mg/L Mg/L Mg/L fiekv/L mg/L

1 Vegge 14.01.98 6,19 1,52 32 103 87 16 4,4 2,51 0,30 2,27 0,21 3,5 2,8 230 355 31,2 1 Vegge 16.02.98 6,09 1,59 29 95 96 -1 4,1 2,28 0,28 2,07 0,21 3,2 2,6 190 360 5 39,8 1 Vegge 02.03.98 6,28 1,85 38 86 86 0 3,9 2,59 0,33 2,42 0,23 3,7 2,5 210 340 4 59,2 1 Vegge 17.03.98 5,98 1,83 26 r02 91 11 3,1 3,08 0,41 3,01 0,29 5,0 2,9 305 410 3 40,2 1 Vegge 30.03.98 5,61 1,35 12 124 99 25 3,4 2,52 0,33 2,51 0,26 4,4 2,4 250 430 6 18,4 1 Vegge 14.04.98 6,18 1,82 31 93 88 5 3,1 2,77 0,35 2,49 0,25 4,2 2,6 275 385 3 42,1 1 Vegge 05.05.98 6,28 1,79 37 77 75 2 3,6 2,36 0,28 2,01 0,20 3,3 2,3 220 345 4 48,2 1 Vegge 19.05.98 6,34 1,98 43 61 59 2 3,3 2,50 0,30 2,11 0,23 3,5 2,6 245 395 4 50,8 1 Vegge 15.06.98 6,31 1,70 40 61 58 3 3,4 2,34 0,29 2,03 0,27 3,3 2,5 190 335 4 45,2 1 Vegge 30.06.98 6,10 1,47 28 78 73 5 4,1 2,15 0,26 1,95 0,19 3,1 2,4 175 390 6 34,5 1 Vegge 16.07.98 5,80 1,34 21 106 101 5 4,5 2,31 0,30 2,12 0,19 3,1 2,4 147 355 6 40,7 1 Vegge 13.08.98 6,18 1,76 34 78 68 10 4,5 2,42 0,29 2,03 0,23 3,1 2,7 220 450 8 46,5 1 Vegge 16.09.98 6,33 1,87 34 91 86 5 4,9 2,17 0,26 1,85 0,20 2,8 2,3 155 405 7 62,3 1 Vegge 19.10.98 6,33 1,91 41 83 78 5 4,7 2,51 0,32 2,15 0,30 3,2 2,6 200 390 6 64,1 1 Vegge 23.11.98 5,32 1,10 5 144 100 44 4.0 2,78 0,37 2,59 0,28 4,1 2,4 235 435 6 22,7 1 Vegge 15.12.98 5,82 1,36 16 120 97 23 3,3 2,73 0,36 2,39 0,38 3,8 2,7 295 500 9 26,7

2 Oppstrøms kalking 14.01.98 4,68 0,32 0 132 90 42 5,9 2,08 0,18 1,28 0,06 1,8 2,0 155 525 4 -15,5 2 Oppstrøms kalking 16.03.98 4,76 0,32 0 115 75 40 4,0 1,83 0,17 1,39 0,08 2,2 1,5 143 285 3 -11 0,70 2 Oppstrøms kalking 15.04.98 4,72 0,44 0 141 77 64 3,5 2,33 0,23 1,69 0,09 3,0 1,9 205 320 3 -22,1 0,54 2 Oppstrøms kalking 04.05.98 4,74 0,31 0 112 78 34 4,0 1,87 0,15 1,14 0,10 1,8 1,8 168 335 4 -20,3 0,68 2 Oppstrøms kalking 18.05.98 4,77 0,29 0 111 67 44 3,8 1,77 0,14 1,08 0,43 1,7 1,6 160 335 6 -8,7 0,96 2 Oppstrøms kalking 03.06.98 4,84 0,29 0 92 50 42 3,6 1,55 0,15 1,13 0,08 1,7 1,6 124 300 4 -12,1 2 Oppstrøms kalking 15.06.98 4,88 0,28 0 107 61 46 3,5 1,48 0,14 1,08 0,07 1,6 1,5 114 260 4 -10,2 0,38 2 Oppstrøms kalking 15.09.98 4,76 0,34 0 150 125 25 8,0 1,63 0,13 0,92 0,06 1,2 1,4 49 340 7 2,7 0,48 Nr. Stasjon Dato PH Ca ALK-E RA1 ILA1 LA1 TOC Kond Mg Na K Cl S04 N03-N TOT-N TOT-P ANC UOC mg/L fiekv/L , MSfc fg/L Mg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L fig/L jig/L ug/L jiekv/L m§/L 2 Oppstrøms kalking 14.10.98 4,78 0,40 0 157 124 33 7,0 1,66 0,15 1,06 0,07 1,5 1,3 60 280 17 6,5 0,48 2 Oppstrøms kalking 17.11.98 4,70 0,32 0 145 109 36 5,5 1,85 0,16 1,17 0,05 1,8 1,4 73 370 4 -3,8 0,38 2 Oppstrøms kalking 15.12.98 4,76 0,38 0 147 103 44 5,0 2,12 0,19 1,34 0,09 2,2 1,7 147 350 3 -12,8 0,50

3 Innløp Lygne 14.01.98 6,10 1,65 38 3 Innløp Lygne 16.03.98 6,36 2,30 52 3 Innløp Lygne 15.04.98 6,22 2,17 48 3 Innløp Lygne 04.05.98 6,29 1,90 54 3 Innløp Lygne 18.05.98 6,65 3,11 112 3 Innløp Lygne 03.06.98 6,54 2,19 74 3 Innløp Lygne 15.06.98 6,78 2,52 98 3 Innløp Lygne 15.09.98 6,45 2,29 71 3 Innløp Lygne 14.10.98 6,71 3,51 137 3 Innløp Lygne 17.11.98 6,37 3,09 90 3 Innløp Lygne 15.12.98 6,67 2,86 90

4 Utløp Lygne 14.01.98 6,32 1,98 50 75 67 8 4,5 4 Utløp Lygne 16.03.98 6,28 1,95 40 74 75 -1 4,3 o\ 4 Utløp Lygne 15.04.98 6,23 1,88 41 72 74 -2 3,8 4 Utløp Lygne 04.05.98 6,16 1,82 40 78 78 0 3,7 4 Utløp Lygne 18.05.98 6,23 1,75 38 85 84 1 3,7 4 Utløp Lygne 03.06.98 6,25 1,78 40 65 62 3 4,0 4 Utløp Lygne 15.06.98 6,28 1,63 39 67 63 4 3,5 4 Utløp Lygne 15.09.98 6,41 1,77 48 73 72 1 4,9 4 Utløp Lygne 14.10.98 6,31 1,78 43 78 79 -1 4,8 4 Utløp Lygne 17.11.98 6,11 1,71 36 87 80 7 4,1 4 Utløp Lygne 15.12.98 6,27 1,74 39 85 84 1 4,0 Primærdata - fisk

Vedlegg B.l. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Lygna 26.-27.8.9S.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2

Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre St. m2 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ arter

1 108 0 0 19 9 0 0 18,9 8,3 2 242 0 0 33 8 0 0 20,3 3,8 3 160 0 0 50 5 0 0 34,4 3,7 4 154 0 0 9 2 0 0 6,0 1,3 5 140 0 1 60 10 0 0,7 46,7 7,3 7 138 1 2 18 9 0,7 1,4 13,1 8,2 8 150 4 12 12 12 2,9 9,2 10,1 8,4 Ål, niøye 9 150 10 0 48 0 6,7 0 33,0 0 10 120 32 0 36 0 31,1 0 33,2 0 Ål, skrubbe, nipigget stingsild 1-10 1362 47 15 285 55 3,7±0,4 1,2±0,2 22,7±1,2 4,4±0,5 Gj.sn. 4,6±9,6 1,3+2,8 24,0±12,8 4,6±3,4

21 180 _ 62 2 _ 37,2 1,3 22 180 - 22 3 - 13,3 1,7 23 165 - 0 26 - 0 22,1

21-23 525 _ 84 31 _ 17,3±1,7 8,5±5,2 Gj.sn. - 16,8±15,4 8,4±9,7

LI 180 0 0 16 3 0 0 10,7 2,1 L2 180 3 6 21 13 1,7 6,3 12,3 7,5

L1-L2 360 3 6 37 16 0,8±0,0 3,1±8,4 11,3±1,9 4,7±0,8 Gj.sn. 0,9+0,9 3,2±3,2 11,5±0,8 4,8±2,7

Ml 192 0 0 33 0 0 0 21,7 0 M2 132 0 0 15 0 0 0 12,6 0

M1-M2 324 0 0 48 0 0 0 17,8±4,6 0 Gj.sn. 0 0 17,2±4,6 0

166 Vedlegg B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Lygna - lakseførende del - 1991-98.

ÅR 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Dato 10.-11.9. 13.-15.10. 1.-2.9. 26.-2S.9. 14.-15.8. 9.-10.8. 18.-19.8. 26.-27.S. Ant. stasjoner 10 10 10 10 10 10 10 9 Areal, m2 1952 1948 1958 2008 2005 2005 1467 1362

LAKS 0+

Utbredelse 0 0 20 50 50 20 60 44 Tetthet 1 0 0 0,2(0,0) 2,4(0,3) 3,1(0,4) 0,6(0,1) 6,5(0,6) 3,7(0,4) Tetthet 2 0 0 0,1(0,3) 2,9(4,1) 2,8(6,5) 0,5(1,2) 6,4(11,6) 4,6(9,6) Median 0 0 0 0,9 0,2 0 1,7 0 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0 0,9 11,4 20,9 3,3 30,7 31,1

LAKS >1+

Utbredelse 0 10 0 50 50 40 40 33 Tetthet 1 0 0,1(0,0) 0 0,7(0,0) 1,7(1,3) 0,4(0,2) 0,9(0,2) 1,2(0,2) Tetthet 2 0 0,04(0,1) 0 0,8(1,0) 1,9(3,2) 0,3(0,5) 0,9(1,5) 1,3(2,8) Median 0 0 0 0,2 0,2 0 0 0 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0,4 0 2,7 9,8 1,6 4,4 9,2

ØRRET 0+

Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 18,9(1,2) 18,0(0,7) 23,7(1,5) 36,5(1,7) 39,3(1,4) 25,6(0,8) 23,5(1,4) 22,7(1,2) Tetthet 2 18,6(7,9) 18,7(9,8) 24,9(17,3) 37,8(16,9) 41,7(19,0) 25,6(18,9) 24,1(16,4) 24,0(12,8) Median 16,6 14,7 24,2 30,7 40,0 22,1 22,8 20,3 Min. tetthet 8,9 8,9 0,9 22,6 17,0 4,3 1,3 6,0 Max. tetthet 29,9 34,4 66,8 64,0 72,0 58,3 48,3 46,7

ØRRET >1+

Utbredelse 80 90 60 90 80 100 80 78 Tetthet 1 4,4(0,2) 4,2(0,1) 2,1(0,1) 7,2(0,5) 4,3(0,3) 5,0(0,4) 5,4(0,6) 4,4(0,5) Tetthet 2 5,3(7,5) 4,4(3,1) 2,5(3,6) 7,5(5,9) 5,1(5,5) 5,7(4,0) 5,6(4,5) 4,6(3,4) Median 2,3 5,1 1,4 5,0 3,9 5,1 5,5 3,8 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0,7 0 0 Max. tetthet 20,8 8,2 11,4 17,1 18,1 13,9 13,4 8,4

167 Vedlegg B.3. Utbredelse og tetthet av ørret i Lygna ovenfor lakseførende del (Lygne-Kvåsfossen) 1991-98.

ÅR 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Dato 10.-11.9. 13.-15.10. 1.-2.9. 26.-2S.9. 14.-15.8. 9.-10.8. 18.-19.8. 26.-27.S. Ant. stasjoner 3 3 3 4 4 4 4 3 Areal, m2 1085 1085 1085 1005 1039 1141 561 525

ØRRET 0+

Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 67 Tetthet 1 2,8(0,3) 9,4(1,2) 5,9(0,4) 20,0(1,7) 26,7(1,9) 20,8(1,9) 14,3(1,1) 17,3(1,7) Tetthet 2 2,8(1,3) 10,8(7,5) 6,6(4,4) 22,6(15,6) 27,6(8,6) 23,2(20,2) 16,7(14,4) 16,8(15,4) Median 3,2 6,8 4,5 19,8 26,6 19,9 12,8 13,3 Min. tetthet 1,3 6,2 3,6 8,4 18,3 4,9 4,5 0 Max. tetthet 3,9 19,4 11,6 42,3 38,8 48,1 36,8 37,2

ØRRET >1+

Utbredelse 100 100 33 100 75 100 100 100 Tetthet 1 1,3(0,0) 1,5(0,0) 0,9(0,0) 3,4(0,2) 2,8(0,6) 5,3(1,0) 14,2(1,1) 8,5(5,2) Tetthet 2 1,9(1,6) 2,1(2,8) 1,4(2,4) 3,6(4,1) 3,2(2,7) 5,2(7,3) 15,6(11,2) 8,4(9,7) Median 2,1 0,9 0 2,4 3,5 2,0 14,1 1,7 Min. tetthet 0,2 0,2 0 0,3 0 0,7 3,8 1,3 Max. tetthet 3,3 5,3 4,1 9,3 5,9 16,0 30,5 22,1

168 Vedlegg B.4. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i sideelva Møska 1994-98.

ÅR 1994 1995 1996 1997 1998

Dato 27.-2S.9. 14.-16.8. 11.8. 18.-19.8. 26.-27.S. Ant. stasjoner 2 2 2 2 2 Areal, m2 372 360 444 330 324

LAKS 0+

Utbredelse 0 0 0 0 0 Tetthet 1 0 0 0 0 0 Tetthet 2 0 0 0 0 0 Median - - - - - Min. tetthet 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0 0 0 0

LAKS >1+

Utbredelse 0 0 0 0 0 Tetthet 1 0 0 0 0 0 Tetthet 2 0 0 0 0 0 Median - - - - - Min. tetthet 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0 0 0 0

ØRRET 0+

Utbredelse 100 100 100 100 100 Tetthet 1 7,9(2,7) 10,5(2,0) 11,8(1,6) 16,8(1,4) 17,8(4,6) Tetthet 2 7,8(7,8) 10,5(10,2) 12,3(14,6) 18,0(16,8) 17,2(4,6) Median - - - - - Min. tetthet 2,2 3,3 1,9 6,1 12,6 Max. tetthet 13,3 17,7 22,6 29,9 21,7

ØRRET >1+

Utbredelse 50 100 100 100 0 Tetthet 1 0,5(0,0) 0,8(0,0) 1,0(0,5) 5,7(0,7) 0 Tetthet 2 0,6(0,8) 0,9(0,4) 1,0(0,7) 5,8(1,4) 0 Median - - - - - Min. tetthet 0 0,6 0,5 4,8 0 Max. tetthet 1,1 1,1 1,5 6,8 0

169 Vedlegg B.5. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i sideelva Lltleåna 1994-98.

ÅR 1994 1995 1996 1997 1998

Dato 27.-2S.9. 14.-16.8. 11.8. 18.-19.8. 26.-27.S. Ant. stasjoner 3 3 3 3 2 Areal, m_ 558 490 541 360 360

LAKS 0+

Utbredelse 0 67 67 33 50 Tetthet 1 0 9,1(0,4) 0,7(0,9) 5,2(0,7) 0,8(0,0) Tetthet 2 0 9,6(13,8) 0,6(0,6) 6,9(12,0) 0,9(0,9) Median 0 3,4 0,5 0 - Min. tetthet 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 25,4 1,2 20,8 1,7

LAKS >1+

Utbredelse 0 33 67 67 50 Tetthet 1 0 0,2(0,0) 7,2(0,5) 4,7(0,2) 3,1(8,4) Tetthet 2 0 0,2(0,3) 7,5(9,8) 4,6(4,1) 3,2(3,2) Median 0 0 3,9 6,0 - Mm. tetthet 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0,5 18,6 7,9 6,3

ØRRET 0+

Utbredelse 100 100 100 100 100 Tetthet 1 15,9(3,1) 57,9(4,6) 34,3(2,7) 60,9(3,7) 11,3(1,9) Tetthet 2 16,8(5,3) 58,9(10,9) 33,7(22,4) 67,0(24,0) 11,5(0,8) Median 18,5 58,3 46,4 65,4 - Min. tetthet 10,9 48,3 7,9 43,8 10,7 Max. tetthet 21,0 70,0 46,9 91,7 12,3

ØRRET >1+

Utbredelse 100 100 100 100 100 Tetthet 1 7,5(2,3) 23,8(0,8) 18,6(0,8) 23,7(1,8) 4,7(0,8) Tetthet 2 7,7(5,4) 24,1(14,2) 18,8(12,1) 23,9(9,0) 4,8(2,7) Median 7,2 20,2 16,6 27,0 - Min. tetthet 2,5 12,3 7,9 13,0 2,1 Max. tetthet 13,3 39,9 31,8 29,9 7,5

170 KVINAVASSDRAGET

Koordinator: Ø. Kaste, NIVÅ

Innhold

1 Innledning...... 172 Områdebeskrivelse...... 172 Kalkingsstrategi...... -...... 172 Kalking 1998...... 172 Hydrologi 1998...... 172 Stasjonsoversikt...... l74 Metodikk...... 174

2 Vannkjemi...... 175

3 Fisk ...... 177

4 Samlet vurdering...... 181 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse...... 181 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak...... 181

5 Referanser...... 181

Vedlegg A. Primærdata- vannkjemi...... 182 Vedlegg B. Primærdata-fisk...... 184

171 l Innledning

Områdebeskrivelse

Vassdragsnr: 025 Homstølvatn (overført til Sira) Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering) Regulering: 809 km2 (56%) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km2 Middelvannføring: 81,4 m3/s (før regulering) (inkludert Litleåna) Kalket siden: 1994 Lakseførende strekning. Til Rafoss, 5 km opp i Kvina og til Åmot, l km opp i Litleåna (Figur 1.1) Kalkingsovervåking: Siden 1995 (fisk) og 1996 (vannkjemi)

Kalkingsstrategi

Bakgrunn for kalking: Kvina-vassdraget var forsuret, med pH-verdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne leve og reprodusere i elva (Hindar 1992). Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål: Å sikre god nok vannkjemi i elvene nedstrøms kalkingsanleggene til at stedegen sjøaure og stasjonær aure kan gjennomføre livssyklus. Vannkvalitetsmål: Surhetsgraden i den kalkede delen av elva skal ikke være lavere enn pH 5,5. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med en kalkdoserer i Kvina ved Lindeland bru og en doserer i Litleåna ved Mygland. I tillegg kalkes enkelte innsjøer i nedbørfeltet. Dette er en delvis gjennomføring av kalkingsplanen utarbeidet av Hindar (1992). Liknes/ v Kalkdoserer

Kalking 1998 I 1998 ble 10 innsjøer kalket med tilsammen 176,5 tonn NK3 (86% CaCO3)

Doserer v/Lindeland: 3398 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Mygland: 1061,8 tonn NK3 (86% CaCO3) Kvi navassd raget Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon : Risnes i Fjotland Årsnedbør 1998: 1794 mm Figur 1.1. Kvina med uregulert restfelt. Normalt: 1802 mm % av normalen: 100

172 500 • RISNES l FJOTLAND 450 D Norm 61-90 400 350

Figur 1.2. Månedlig nedbør i 1998 ved meteorologisk stasjon Risnes i Fjot- JAN FEB MÅR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES land. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI1999).

150 T

120 --

O Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 ved Stegemoen (Kvina) og Mygland (Litleåna) 1998 (NVE 1999).

173 Stasjonsoversikt

Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner

Figur 1.4. Prøvetakmgsstasjoner

Metodikk Vannkjemi Vannprøvene samles inn av Samuel Egenes, Kvinesdal, og ana- • Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- lyseres etter standard metoder ved NIVA. omgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) • Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene Fisk (tetthet 2) Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 10 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 1998 Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2 og vist i (vedlegg B.l). Stasjon 1-2 ligger i nedre del av Litleåna, stasjon vedlegg B.1-B.4 som også oppgir standardavviket for tetthetl 3-4 mellom Rafoss og Trælandsfoss, stasjon 5-7 mellom Træ- og tetthet2. landsfoss og samløpet med Litleåna og stasjon 8-10 på strekningen nedenfor Liknes (Figur 1.4). I tillegg ble det fisket på 4 stasjoner (stasjon 21-24) i Litleåna ovenfor lakseførende strekning mellom Mygland og Åmot, og i Kvina ble det fisket på 5 stasjoner (stasjon 25-29) ovenfor lakseførende strekning mellom Øvre Kvinlog og Rafoss i august 1998. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse.

174 2 Vannkjemi smolt i ferskvann og moderate skader dersom smolten vandrer ut like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). Forfatter: 0. Kaste, NIVA Medarbeidere: R. Høgberget og A. Skiple Kvina Som i Litleåna, ligger kalkdoseringsanlegget i Kvina også høyt oppe i vassdraget. I den anadrome delen av Kvina, ved Kvina-vassdraget var før kalking forsuret med pH-verdier i Trælandsfoss og ved Kloster var pH-verdiene i 1998 nokså like området 4,5-5,2. De lave pH-verdiene, samt de høye alumini- i stikkprøvene fra overvåkingen (pH 5,9-6,8). Manuelle må- umskonsentrasjonene førte til at laks og sjøaure ikke kunne linger (19 prøvetakingsrunder) foretatt av Kvinesdal JFF viser reprodusere naturlig i elva. ingen pH-verdier under 5,5 dette året. Den kontinuerlige pH- registreringen ved Kloster bekrefter dette (figur 2.3). Ukalket referansestasjon Stasjonen oppstrøms dosereren ved Mygland har svært surt Det ble målt moderate konsentrasjoner av labilt aluminium i vann og 10 av 12 prøver i 1998 hadde pH-verdier under 5,0. den anadrome delen av Kvina i 1998 (0-15 ug/L). Ved disse Høyeste og laveste pH-verdi var hhv. 5,3 (juni) og 4,6 (april) konsentrasjonene vil det kunne oppstå små skader på lakse- (tabell 2.1, figur 2.1). Vannet hadde høye konsentrasjoner av smolt i ferskvann og moderate skader dersom smolten vandrer labilt aluminium (30-94 jag/L), selv om maksimumskonsentra- ut like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). Det er fore- sjonene i 1998 var betydelig lavere enn i 1997 (Kaste 1998) løpig liten kunnskap om sjøauresmoltens vannkvalitetskrav, (figur 2.2). ANC-verdiene lå i 1998 mellom -34 og 11 uekv/L. men det antas at den er noe mer robust enn laksesmolten Vannkvaliteten ved referansestasjonen vil i hovedsak være giftig (Kroglund 1995). både for innlandsfisk og for anadrom fisk (Lien et al. 1989). Surheten i vassdraget hadde også i 1998 et sesongmessig svingemønster, med de høyeste pH-verdiene i sommerhalvåret. Utslagene var imidlertid ikke så store som i 1997.

Kalkdosereren ved Mygland ligger høyt oppe i vassdraget, og det må derfor benyttes høye kalkdoser for at vannkvaliteten skal holde seg helt ned til samløpet med Kvina. På grunn av det store ukalkede feltet nedstrøms kalkdoseringsanlegget, er det vanskelig å holde en stabil vannkvalitet i den nedre delen av Litleåna. Stikkprøver fra overvåkingen i 1998 viste at pH-verdiene i denne delen av elva svingte i området 5,8-6,7. Manuelle målinger (19 prøvetakingsrunder) foretatt av Kvinesdal JFF viser imidlertid at pH var nede i 5,3 ved en anledning i november.

Konsentrasjonene av labilt aluminium var moderate ved den manuelle prøvetakingen i 1998, mellom O og 15 ug/L. Ved disse konsentrasjonene vil det kunne oppstå små skader på lakse-

Tabell 2.1. Vannkvalitet i 1998. Nr. Stasjon Dato PH Ca ALK-E LAI TOC ANC mg/L uekv/L Mg/L mg/L uekv/L 3 Kvina nedst. Trælandsfoss Mid 6,40 2,19 59 4 4,3 Min 5,92 1,57 25 -3 2,6 Max 6,79 3,14 104 11 7,5 N 12 12 12 12 12 4 Kloster Mid 6,32 1,95 44 6 4,1 56 Min 5,89 1,53 21 -2 2,7 29 Max 6,78 2,38 82 15 7,1 87 N 12 12 12 12 12 12 5 Litleåna oppstr. doserer Mid 4,90 0,42 0 59 4,2 -8 Min 4,63 0,32 0 32 2,8 -34 Max 5,28 0,54 3 94 6,8 11 N 12 12 12 12 12 12 8 Litleåna før Kvina Mid 6,18 1,76 35 5 4,1 Min 5,83 1,36 21 -3 3,1 Max 6,66 2,19 63 15 6,7 N 12 12 12 12 12

175 - Litleåna o. doserer - Litleåna før innløp Kvina

jan-97 jan-98

- Kvina n. Trælandsfoss —o— Kloster

Jan-96 jan-97 jan-98 Figur 2.1. pH-utvikling.

- Litleåna o. doserer - Kloster

jan-96 jan-97 jan-98 Figur 2.2. Labilt aluminium.

-Kloster » Manuell

7,5 T- Kontinuerlig pH-måling 7,0

6,5

6,0

5,5

5,0

4,5 jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 Figur 2.3. Resultater fra kontinuerlig pH-måling ved Kloster.

176 3 Fisk draget under ett. Tetthetl av laksyngel og eldre laksunger var henholdsvis 4,6 og 1,9 individer pr. 100 m2 i 1998. Dette er bare Forfatter: Bjørn Mejdell Larsen, NINA små endringer i forhold til tidligere år (figur 3.2).

Medarbeidere: Hans Mack Berger, Jarl Koksvik, Terje Nøst, Det har vært en økende forekomst av eldre laksunger i Kvina Karstein Hårsaker og Einar Kleiven etter kalking. Første året etter kalking (1995) ble det ikke funnet eldre laksunger i noen del av elva, men i 1996 og 1997 var utbredelsen økt til henholdsvis 50 og 70 % av stasjonene (vedlegg Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Kvina i B.2). Det var en reduksjon i utbredelsen i 1998, og tettheten 1985 (Ousdal & Haraldstad 1986), men det finnes ellers ingen gikk også ned (figur 3.2). Det må imidlertid påpekes at vannfør- referanser fra de siste årene til den overvåkingen som NINA ingen var høyere enn normalt ved gjennomføringen av fisket, og startet i 1995 etter at kalkingen var kommet igang (Larsen dette kan ha gitt lavere fangsteffektivitet av eldre fiskeunger. 1998). Undersøkelsene er videreført etter samme opplegg i 1996-98. Ungfiskundersøkelsene bekrefter at laks gyter i vassdraget, og at en bedring i vannkvaliteten etter kalking har gitt muligheter Laks for naturlig reproduksjon. Men i likhet med Lygna er det stor Det ble funnet laksyngel på begge stasjonene i Litleåna og i avstand mellom doserer og anadrom strekning, og forholdene hovedvassdraget opp til Trælandsfoss i 1998 (figur 3.1). Det er blir ustabile og følsomme for sure episoder fra sidefelt og -elver. ikke påvist laksunger ovenfor Trælandsfoss i noen av årene, og det kan bety at laks ikke passerer kraftverksområdet og dermed Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller ørret i vass- ikke utnytter gyte- og oppvekstområdene i den øverste delen av draget etter 1990. lakseførende strekning (jf. Kviljo 1997). Tettheten var størst nedenfor Trælandsfoss (stasjon 5-6) i 1998 med 14 individer pr. Det ble gjennomført histologiske undersøkelser av gjeller frå 100 m2. Seiv om laksyngel er fanget på 60-80 % av stasjonene ørret i 1995 og gjeller frå både laks og ørret i 1996 og 1997. Det hvert år etter kalking er det bare en eller to av stasjonene som ble påvist rnetallakkumulering i gjellene hos 10-100 % av ørreten har bidratt i vesentlig grad til den oppgitte tettheten for vass- og 33-43 % av laksen, men bare i særskilt sparsomme til spar-

Kvina

Figur 3.1. Tetthetl pr. 100 m2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Kvina i 1995-98. Stasjon 1-2: 8-10 Litleåna, stasjon 3-4: Rafoss-Trælands- foss, stasjon 5-7: Trælandsfoss-Liknes og stasjon 8-10: Liknes-munningen.

177 50 _ Kvina

——•—— 0+

40 — Stasjon 1-10 Stasjon 21-24 Stasjon 25-29 Laks Ørret Ørret Ørret

O O 30 -

Q. J£ = 20 co 'c

10 - Figur 3.2. Tetthetl pr. 100 m2 av laks og ørret i lakseførende del av Kvina 2' (stasjon 1-10) og tetthetl av ørret i 0/ 1" \ \ lill ^=4 | | Litleåna (stasjon 21-24) og Kvina mel- 95 96 97 98 95 96 97 98 95 96 97 98 95 96 97 98 lom Kvinlog og Rafoss (stasjon 25-29) i 1995-98. somme mengder i epitelet (Kvellestad & Larsen 1999). Resul- 1998, og de to- og tre-årige laksungene som finnes ble fanget i tatene fra den histologiske undersøkelsen kan indikere en dår- Litleåna (stasjon 1-2). Begrepet eldre laksunger vil i alt vesent- ligere vannkvalitet for fisk i 1996 og 1997 sammenlignet med lig omfatte ett-årige laksunger (77 %), men med spredte indi- 1995. En vet foreløpig ikke hvor stor en slik metallakkumule- vider også av ytterligere tre årsklasser. ring må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering Ørret i epitelet som blir påvist med histokjemiske metoder er et ut- Det ble funnet ørretyngel på alle stasjonene i den lakseførende trykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet. delen av vassdraget, og det var relativt høye tettheter i enkelte områder (figur 3.1). Størst var antallet på stasjon 4 nedenfor Laksungene varierte i størrelse fra 47 til 158 mm i august 1998 Rafoss med 55 individer pr. 100 m2. Det forekommer også flest (figur 3.3). Årsyngelen var gjennomsnittlig 63 mm, og det var eldre ørretunger i området nedenfor Rafoss med 11 individer pr. noe bedre vekst i 1998 på strekningen Trælandsfoss-Liknes 100 m2 på stasjon 3. Dette området har foreløpig ikke laks og sammenlignet med tidligere år (tabell 3.1). Veksten var generelt opprettholder inntil videre en høy tetthet av ørret. Tetthetl av bedre i Litleåna og på strekningen Trælandsfoss-Liknes sam- ørretyngel og eldre ørretunger var henholdsvis 13,7 og 2,2 indi- menlignet med de nederste delene av Kvina nær utløpet i sjøen. vider pr. 100 m2. Lengden av ett-årige laksunger var 112 mm (tabell 3.2), og veksthastigheten indikerer en smoltalder på 2 år i vassdraget. Det var svært lave tettheter av ørret i den lakseførende delen av Det ble heller ikke fanget to-årige laksunger i hovedvassdraget i Kvina før kalking (0,3 individer pr. 100 m2 i 1985 ifølge Ousdal

100-, KVINA LAKS (N = 100) 90- 80 70- 60- 50- 40 30-l 20 10 IL O 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 Figur 3.3. Lengdefordeling av laks frå lakseførende del av Kvina i august LENGDE (MM) 1998.

178 Tabell 3.1. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Kvina i 1995-98. N er antall undersøkte individer.

Stasjon AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

1-2 Litleåna 61±7 77 60±12 4 58±6 46 60±8 5 3-4 Rafoss-Trælandsfoss - 0 - 0 - 0 - 0 5-7 Trælandsfoss-Liknes 60±7 25 56±6 25 60±4 28 64±4 56 8-10 Liknes-munningen 53±6 28 48±6 12 49±7 4 52±4 8 1-10 Kvina 59+7 130 54±8 41 58±6 78 63±6 69

Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laksog ørret i lakseførende del av Kvina i 1998. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer.

0+ 1+ 2+ 3+ KVINA x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

LAKS AUG 1998* 59±6 36 112±7 23 126+7 5 152 1

ØRRET AUG 1998 56±6 70 113±12 25 148±9 6 178 1

* Tillegg: 4+ laks: 151 mm (N=l)

& Haraldstad (1986)). I 1995-98 har antall ørretyngel til sam- I Litleånas øvre deler var tetthet l av ørretyngel og eldre ørret- menligning vært 14-28 individer pr. 100 m2 (figur 3.2). Om unger henholdsvis 9,8 og 5,1 individer pr. 100 m2 (figur 3.2, denne utviklingen startet før kalkingstiltaket kom igang vet vi vedlegg B.4). Det har vært en svak økning i antall eldre ørret- ikke, men det har vært en klar økning i antall ørretyngel i løpet unger fra 1996, og i 1997-98 er det fanget eldre ørretunger på av de siste årene selv om det var en nedgang i tetthet av ørre- alle stasjonene. tyngel i 1998. Antall eldre ørretunger er fortsatt lavt (< 5 individer pr/100 m2). Dette kan skyldes variabel yngeltetthet kombi- Ørretungene varierte i størrelse fra 41 til 240 mm i lakseførende nert med ustabil vannkvalitet i deler av året på grunn av sure del av vassdraget i august 1998 (figur 3.4). Årsyngelen var episoder fra sidefelt og -elver, og en utvandring til dypere gjennomsnittlig 57 mm, og det var gjennomgående god vekst områder av elva som ikke er tilgjengelig ved tradisjonelt elfiske. spesielt på strekningen mellom Trælandsfoss og Liknes (tabell I 1998 var også vannføringen noe høyere enn i tidligere år, og 3.3). Ørreten har jevnt over bedre vekst ovenfor Rafoss og i fangsteffektiviteten av eldre fiskeunger ble lavere. Litleåna ovenfor Åmot. Lengden av ett-årige ørretunger i lakse- førende del av Kvina var 113 mm (tabell 3.2). Ørreten vokser I øvre deler av Kvina var tetthet l av ørretyngel og eldre ørre- litt dårligere enn laksen det første leveåret, og dette kan gjøre at tunger henholdsvis 13,1 og 6,3 individer pr. 100 m2 (figur 3.2). en større andel av ørretungene vil stå ett år lenger på elva enn I 1985 var tettheten av ørret til sammenligning bare 0,1 indivi- laksen før utvandring. Ørret som er aldersbestemt til 2+ og 3+ der pr. 100 m2 på strekningen Kvinlog-Rafoss (Ousdal & ble imidlertid alle fanget ovenfor Trælandsfoss og hører sann- Haraldstad 1986). Det har vært en positiv utvikling i løpet av de synligvis til den stasjonære delen av bestanden. Begrepet eldre siste årene, og etter kalking har utbredelse og tetthet av ørre- ørretunger nedenfor Trælandsfoss omfatter derfor i vesentlig tunger økt. I 1996 og 1997 ble det funnet ørretyngel på alle de grad ett-årige ørretunger. Mellom Trælandsfoss og Rafoss vil undersøkte stasjonene i motsetning til i 1995 da yngel bare var eldre ørretunger også omfatte to- og tre-årige individer. på 20 % av stasjonene (vedlegg B.3). Eldre ørret var i 1997 utbredt på 40 % av stasjonene, men i lave tettheter. Det var imidlertid en økning i tetthet og utbredelse i 1998 særlig i den nedre delen ovenfor Storekvina.

179 100 KVINA ØRRET (N = 248) 90- 80- 70- 60- 50- 40- 30 20- 10- O 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 Figur 3.4. Lengdefordeling av ørret LENGDE (MM) frå lakseførende del av Kvina i august 1998.

Tabell 3.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Kvina i 1995-98. N er antall undersøkte individer.

Stasjon AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

l-2Litleåna 64±9 38 72 1 50±7 14 57±6 19 3-4 Rafoss-Trælandsfoss 60±7 170 52±7 61 48±6 95 57±7 91 5-7 Trælandsfoss-Liknes 66+6 123 58±5 33 57±6 24 67±6 34 8-10 Liknes-munningen 60±6 198 54±6 195 49±7 154 53±6 68 1-10 Kvina lakseførende del 62±7 529 55±6 290 49±7 287 57±8 212

21-24 Mygland-Åmot 72±5 53 67±6 45 58±7 96 66±6 59 25-29 Øvre Kvinlog-Rafos 64±6 48 63±7 164 57±7 141 63±7 134

Andre arter Det ble funnet bekkerøye på alle stasjonene i Litleåna. Det var I lakseførende del av Kvina ble det funnet ål i mindre antall i størst tetthet på stasjon 22 nær innløpet til Galdalsvatnet. Litleåna og i hovedvassdraget opp til Trælandsfoss (til sammen Tetthetl for yngel og eldre ungfisk av bekkerøye var henholds- 49 individer). I tillegg ble det funnet skrubbe, trepigget stingsild vis 9,0 og 1,9 individer pr. 100 m2 i Litleåna. Det ble ikke fang- og nipigget stingsild på stasjonene nær utløpet i sjøen. Tidligere et bekkerøye på lakseførende del av Kvina, men på to av sta- er det også påvist niøye på en stasjon i Litleåna. sjonene mellom Øvre Kvinlog og Rafoss ble det funnet yngel og eldre ungfisk i lite antall (tetthetl var henholdsvis 0,8 og 0,2 individer pr. 100 m2). Bekkerøyene varierte i størrelse fra 58 til 183 mm (N = 54) i Litleåna, og frå 69 til 152 mm (N = 11) i Kvina.

Sommeren 1997 ble det meldt om ørekyte i Litleåna. Ved ung- fiskovervåkingen ble det påvist to ørekyte (lengde 42 og 66 mm) nedenfor Mygland (stasjon 21). Senere samme år ble det fanget ørekyte i større antall i ruser på strekningen ned til Haddeland. Det var en betydelig økning i antall ørekyte nedenfor Mygland i 1998 med fangst av 36 individer på stasjon 21 (lengde fra 29 til 93 mm). Det har senere vist seg at det har vært ørekyte i vassdraget i flere år, og individer opp til 10-12 år er aldersbestemt (Berger 1999). Etter at kalkingen av Litleåna startet opp ser det ut til at bestanden har fått en oppblomstring og spredning nedover i vassdraget.

180 4 Samlet vurdering om høsten og om våren. En ny forsuringsepisode i januar 1999 (pH 4,9 i Litleåna og 5,1 fra Kvina, data fra Kvinesdal JFF) 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse viser at det er behov for et ekstra kalkdoseringsanlegg i de nedre Vannkjemi delene av Kvina, og helst også ett i nedre del av Litleåna. Vannkvalitetsmålet på pH 5,5 ble stort sett overholdt på den anadrome strekningen av Kvina og Litleåna i 1998. Manuelle målinger foretatt av Kvinesdal JFF viser imidlertid at pH var nede i 5,3 ved en anledning i november. 5 Referanser

Det ble målt moderate konsentrasjoner av labilt aluminium i den Berger, H.M. 1999. Ørekyte (Phoxinus phoxinus) i Litleåna i Kvi- anadrome delen av Kvina og Litleåna i 1998 (0-15 ug/L). Ved navassdraget i Vest-Agder. - NINA Oppdragsmelding 580: 1-29. disse konsentrasjonene vil det kunne oppstå små skader på laksesmolt i ferskvann og moderate skader dersom smolten vandrer ut Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och oring - syn- like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). Det er foreløpig punkter och rekommendationer. - Information från Sotvattens- liten kunnskap om sjøauresmoltens vannkvalitetskrav, men det laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s. antas at den er noe mer robust enn laksesmolten (Kroglund 1995). Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Fisk Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with Selv om laksyngel er fanget på 60-80 % av stasjonene hvert år special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. etter kalking er det bare en eller to av stasjonene som har bidratt i vesentlig grad til den oppgitte tettheten for vassdraget under DNMI 1999. Nedbørhøyder for 1998 fra meteorologisk stasjon ett. Tetthetl av laksyngel og eldre laksunger var henholdsvis 5 Risnes i Fjotland, samt normalperioden 1961-1990. Det norske og 2 individer pr. 100 m2 i 1998. Dette er bare små endringer i meteorogogiske institutt, Oslo. forhold til tidligere år. Det er ikke påvist laksunger ovenfor Trælandsfoss i noen av årene, og det kan bety at laks ikke pas- Hindar, A. 1992. Kalkingsplan for Kvina-vassdraget og serer kraftverksområdet og dermed ikke utnytter gyte- og opp- Litleåna. NIVA-rapport 2775, 34 s. vekstområdene i den øverste delen av lakseførende strekning. Første året etter kalking (1995) ble det ikke funnet eldre laks- Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A. 1997. Forsuringssituasjonen unger i noen del av elva, men i 1996 og 1997 var utbredelsen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for økt til henholdsvis 50 og 70 % av stasjonene. tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s.

Ungfiskundersøkelsene bekrefter at laks gyter i vassdraget, og Kaste, 0. 1998. Kvina. I: Kalking i vann og vassdrag. Over- at en bedring i vannkvaliteten etter kalking har gitt muligheter våking av større prosjekter 1997. DN-notat 1998-3, 152-153. for naturlig reproduksjon. Men i likhet med Lygna er det stor avstand mellom doserer og anadrom strekning, og forholdene Kroglund, F. 1995. Forsuring og sjøaure. Notat, 7 s. blir ustabile og følsomme for sure episoder fra sidefelt og -elver. Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1998. Histologisk undersøking Det var svært lave tettheter av ørret i den lakseførende delen av av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i Kvina før kalking. 11995-98 ble det fanget ørret på alle stasjon- lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport [I manus]. ene ogtetthetl av ørretyngel har økt betydelig (14-28 individer pr. 100 m2). På strekningen mellom Kvinlog og Rafoss har det Kviljo, T. 1997. Kartlegging av oppgangen av anadrom lakse- også vært en positiv utvikling i de siste årene, og etter kalking fisk i Trelandsfossen (025-Kvina) ved varierende vannføringer. har utbredelsen og tettheten av ørretunger økt. - Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport nr.3-1997. 19s. + 14 vedlegg. I Litleåna er tettheten av ørret lav, men tendensen er en økning i tetthet og utbredelse også der. Sommeren 1997 ble det meldt om Larsen, B.M. 1998. Kvina. - S. 82-85 i: Direktoratet for natur- ørekyte i Litleåna, og det var en betydelig økning i antall ørekyte forvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større nedenfor Mygland i 1998. Det har senere vist seg at det har vært prosjekter 1995. DN-notat 1998-1. ørekyte i vassdraget i flere år, og individer opp til 10-12 år er aldersbestemt. Etter at kalkingen av Litleåna startet opp ser det Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, V. 1989. imidlertid ut til at bestanden har fått en oppblomstring og spred- Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige ning nedover i vassdraget. vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, 32 s. 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak NVE 1999. Vannføring ved NVE-stasjonene Stegemoen og Den vannkjemiske overvåkingen viser at 1998 var et relativt Mygland i 1998. Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk moderat år med hensyn til forsuringsepisoder. Kalkingsanleg- avdeling, Oslo. gene greide stort sett å holde vannkvaliteten på de anadrome strekningene i Kvina og Litleåna over vannkvalitetsmålet på pH Ousdal, J-O. & Haraldstad, 0. 1986. Fiskeribiologiske undersø- 5,5. Overvåkingsresultatene fra 1996 og 1997 viser imidlertid at kelser på strekningen Homstølvann - Liknes i Kvina høsten det med dagens kalkingsstrategi for Kvina og Litleåna kan være 1985. Forslag til framtidige utsettinger. - Fylkesmannen i Vest- vanskelig å nå vannkvalitetsmålet under høy vannføring både Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport 1/1986. 25 s.

181 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi

Innsjønr: Vegar (1258) Forkortelser: Ca Kalsium LA1 Labilt aluminium Na Natrium NO3-N Nitrat ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen RA1 Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor ILA1 Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RA1 ILA1 LA1 TOC Kond Mg Na K Cl S04 N03-N TOT-N ANC TOT-P mg/L jiekv/L Mg/L Mg/L Mg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L Mg/L Mg/L jiekv/L Mg/L

1 Kvina oppstr. doserer 14.01.98 4,85 0,69 0 181 107 74 5,2 2,07 0,20 1,49 0,11 2,0 2,7 200 370 -8 3

2 Kvina v. Stakkeland 14.01.98 6,15 57

3 Kvina nedst. Trælandsfoss 14.01.98 6,10 1,57 40 141 132 9 5,9 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 16.03.98 6,45 2,24 52 114 111 3 3,6 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 01.04.98 5,93 1,76 25 110 102 8 3,6 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 15.04.98 5,92 1,74 26 114 110 4 3,2 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 04.05.98 6,47 2,07 55 119 121 -2 4,0 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 14.05.98 6,33 1,82 47 95 98 -3 3,7 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 02.06.98 6,79 2,62 104 40 36 4 2,6 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 15.06.98 6,68 2,12 68 104 99 5 4,5 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 16.09.98 6,67 2,97 103 148 145 3 7,5 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 14.10.98 6,69 2,46 73 90 86 4 4,0 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 16.11.98 6,15 1,73 34 151 140 11 5,2 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 15.12.98 6,58 3,14 86 141 138 3 3,9

4 Kloster 14.01.98 6,01 1,53 30 121 112 9 5,4 2,47 0,31 2,52 0,20 3,4 2,9 200 400 46 5 4 Kloster 16.03.98 6,38 2,15 40 92 90 2 3,3 3,93 0,47 4,06 0,38 6,9 3,1 305 435 51 4 4 Kloster 01.04.98 5,94 1,63 21 113 103 10 3,6 2,74 0,36 2,80 0,24 5,0 2,5 240 385 29 6 4 Kloster 15.04.98 5,89 1,84 24 113 103 10 3,0 3,95 0,45 4,33 0,34 7,3 2,9 335 445 36 4 4 Kloster 04.05.98 6,37 1,84 41 104 106 -2 3,7 2,55 0,28 2,29 0,20 3,8 2,5 200 320 46 5 4 Kloster 14.05.98 6,32 1,87 44 86 84 2 3,2 2,48 0,29 2,23 0,22 3,7 2,5 205 345 49 5 4 Kloster 02.06.98 6,78 2,38 82 43 40 3 2,7 2,63 0,29 2,00 0,24 3,3 2,5 105 265 83 5 4 Kloster 15.06.98 6,64 2,01 60 79 64 15 3,8 2,53 0,31 2,23 0,22 3,5 2,5 109 270 70 4 4 Kloster 16.09.98 6,49 2,21 62 130 128 2 7,1 2,60 0,30 2,23 0,22 3,2 2,5 113 380 87 9 4 Kloster 14.10.98 6,59 2,20 60 91 90 1 4,7 2,80 0,34 2,38 0,30 3,6 2,3 170 400 87 7 4 Kloster 16.11.98 6,18 1,74 30 134 124 10 4,8 2,90 0,38 2,87 0,31 4,7 2,7 215 395 47 6 4 Kloster 15.12.98 6,27 2,04 38 103 96 7 3,6 3,91 0,50 3,82 0,54 6,6 3,3 330 565 44 13 6i

Nr. Stasjon Dato PH Ca ALK-E RA1 ILA1 LA1 TOC Kond Mg Na K Cl S04 N03-N TOT-N ANC TOT-P mg/L jiekv/L, Mg/L Mg/L Mg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L Mg/L Mg/L jiekv/L (ig/L

5 Litleåna oppstr. doserer 14.01.98 4,74 0,32 0 163 109 54 4,9 2,04 0,19 1,52 0,07 1,9 2,2 205 385 -15 3 5 Litleåna oppstr. doserer 16.03.98 4,91 0,43 0 155 81 74 3,5 2,12 0,22 1,88 0,15 3,0 1,8 132 265 -6 2 5 Litleåna oppstr. doserer 01.04.98 4,63 0,35 0 160 85 75 3,1 2,58 0,27 2,00 0,13 3,7 1,9 280 395 -34 2 5 Litleåna oppstr. doserer 15.04.98 4,75 0,40 0 166 72 94 2,8 2,41 0,25 1,94 0,11 3,6 1,9 235 335 -30 1 5 Litleåna oppstr. doserer 04.05.98 4,94 0,53 0 143 88 55 3,8 1,91 0,21 1,55 0,20 2,5 2,1 195 325 -12 4 5 Litleåna oppstr. doserer 14.05.98 4,91 0,34 0 140 75 65 3,3 1,80 0,18 1,47 0,10 2,3 1,9 119 280 -15 4 5 Litleåna oppstr. doserer 02.06.98 5,28 0,49 3 70 37 33 3,4 1,63 0,20 1,64 0,16 2,4 2,0 41 255 4 5 5 Litleåna oppstr. doserer 15.06.98 5,07 0,38 0 128 79 49 4,2 1,62 0,18 1,49 0,10 2,1 1,8 33 220 2 4 5 Litleåna oppstr. doserer 16.09.98 4,91 0,42 0 172 140 32 6,8 1,69 0,16 1,23 0,13 U 1,7 49 310 4 6 5 Litleåna oppstr. doserer 14.10.98 4,99 0,43 0 169 117 52 5,5 1,58 0,16 1,31 0,10 1,8 1,4 40 275 11 4 5 Litleåna oppstr. doserer 16.11.98 4,86 0,39 0 173 120 53 4,8 1,96 0,20 1,69 0,11 2,4 1,8 80 265 1 4 5 Litleåna oppstr. doserer 15.12.98 4,80 0,54 0 180 108 72 4,3 2,60 0,27 2,01 0,18 3,0 2,4 275 490 -13 5

6 Litleåna, innløp Galdalsvatn 14.01.98 6,55 2,72 92

8 Litleåna før Kvina 14.01.98 5,83 1,36 23 123 108 15 5,1 8 Litleåna før Kvina 16.03.98 6,20 1,96 38 101 97 4 3,3 8 Litleåna før Kvina 01.04.98 5,91 1,59 21 115 107 8 3,5 oo 8 Litleåna før Kvina 15.04.98 5,95 1,80 27 99 97 2 3,1 8 Litleåna før Kvina 04.05.98 6,15 1,59 27 96 96 0 3,4 8 Litleåna før Kvina 14.05.98 6,28 1,80 40 78 75 3 3,2 8 Litleåna før Kvina 02.06.98 6,66 2,19 63 46 41 5 3,1 8 Litleåna før Kvina 15.06.98 6,52 1,83 47 60 57 3 3,3 8 Litleåna før Kvina 16.09.98 6,19 1,79 41 122 120 2 6,7 8 Litleåna før Kvina 14.10.98 6,41 1,95 42 102 105 -3 5,9 8 Litleåna før Kvina 16.11.98 6,12 1,63 30 129 120 9 4,9 8 Litleåna før Kvina 15.12.98 5,97 1,61 25 106 94 12 3,7 Primærdata - fisk

Vedlegg B.l. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Kvina 4.8. og 24.-26.8.9S.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2

Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre st. m2 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ 0+ >1+ arter

1 180 2 11 1 4 1,1 7,4 0,6 2,2 Ål 2 144 3 0 18 0 2,4 0 14,8 0 3 150 0 0 9 10 0 0 9,4 11,1Ål 4 187 0 0 82 7 0 0 54,8 3,9 Ål 5 231 26 10 10 5 14,0 4,4 5,1 2,3 Ål 6 200 27 10 9 5 14,3 5,4 7,0 2,6 Ål 7 198 3 0 15 4 1,9 0 7,9 2,2 Ål 8 150 3 0 6 0 2,0 0 4,0 0 Ål 9 100 0 0 18 0 0 0 18,1 0 Ål, skrubbe, trepigget stingsild, nipigget stingild 10 200 5 0 44 0 2,9 0 23,4 0 Ål, skrubbe, trepigget stingsild

1-10 1740 69 31 212 35 4,6±0,8 1,9±0,3 13,7±1,1 2,2±0,3 Gj.sn. 3,9±5,2 1,7±2,7 14,5±14,9 2,4±3,2

21 240 _ 6 10 _ 4,7 4,2 Ørekyte, bekkerøye 22 132 - 21 11 - 15,9 8,6 Bekkerøye 23 126 - 12 9 - 12,0 7,2 Bekkerøye 24 135 - 20 2 - 16,1 1,5 Bekkerøye

21-24 633 _ 59 32 _ 9,8±0,8 5,1±0,3 Gj.sn. - 12,2±4,6 5,4+2,7

25 204 _ 0 4 _ 0 2,1 Bekkerøye 26 240 - 62 2 - 30,7 1,0 27 225 - 12 19 - 5,6 8,9 28 200 - 13 19 - 6,6 10,5Bekkerøye 29 250 - 47 17 - 20,0 12,3

25-29 1119 _ 134 61 „ 13,1±1,1 6,3±1,2 Gj.sn. - 12,6±11,2 7,0±4,6

184 Vedlegg B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Kvina - lakseførende del - 1995-98.

ÅR 1995 1996 1997 1998

Dato 16.-17.8. 11.-12.8. 20.8. 4.8. og 24.-26.S. Ant. stasjoner 10 10 10 10 Areal, m2 2194 1792 1754 1740

LAKS 0+

Utbredelse 80 70 60 70 Tetthetl 8,2(2,2) 2,6(0,5) 5,0(0,6) 4,6(0,8) Tetthet 2 8,2(13,0) 2,5(2,7) 6,1(11,6) 3,9(5,2) Median 5,0 2,2 1,3 2,0 Min. tetthet 0000 Max. tetthet 43,4 8,3 35,1 14,3

LAKS >1+

Utbredelse O 50 70 30 Tetthetl O 1,2(0,3) 5,7(0,8) 1,9(0,3) Tetthet 2 O 1,7(2,7) 5,3(10,4) 1,7(2,7) Median O 0,4 2,0 O Min. tetthet 0000 Max. tetthet O 8,6 34,3 7,4

ØRRET 0+

Utbredelse 100 90 100 100 Tetthetl 27,8(1,7) 17,9(1,1) 21,0(3,0) 13,7(1,1) Tetthet 2 29,8(27,5) 13,9(16,5) 21,6(24,7) 14,5(14,9) Median 20,6 7,0 8,5 8,7 Min. tetthet 7,9 O 1,1 0,6 Max. tetthet 95,7 51,6 68,8 54,8

ØRRET >1+

Utbredelse 40 70 70 60 Tetthetl 1,5(0,2) 4,6(1,9) 3,5(2,4) 2,2(0,3) Tetthet 2 1,2(2,8) 4,8(5,3) 2,8(4,1) 2,4(3,2) Median O 3,2 1,6 2,2 Min. tetthet 0000 Max. tetthet 8,9 13,7 13,3 11,1

185 Vedlegg B.3. Utbredelse og tetthet av ørret i Kvina ovenfor lakseførende del (Øvre Kvinlog-Rafoss) 1995-98.

ÅR 1995 1996 1997 1998

Dato 16.-17.8. 11.-12.8. 7.-8.S. 24.-26.S. Ant. stasjoner 5 5 5 5 Areal, m2 1070 1195 916 1119

ØRRET 0+

Utbredelse 20 100 100 80 Tetthet 1 7,8(6,3) 17,2(2,8) 18,6(2,9) 13,1(1,1) Tetthet 2 7,0(15,6) 16,6(13,9) 19,6(17,3) 12,6(11,2) Median 0 17,7 16,4 6,6 Min. tetthet 0 1,5 3,4 0 Max. tetthet 34,8 32,8 47,0 30,7

ØRRET >1+

Utbredelse 20 20 40 100 Tetthet 1 0,1(0,0) 0,2(0,0) 1,2(0,2) 6,3(1,2) Tetthet 2 0,1(0,2) 0,2(0,4) 1,2(1,8) 7,0(4,6) Median 0 0 0 8,9 Min. tetthet 0 0 0 1,0 Max. tetthet 0,5 0,9 4,1 12,3

Vedlegg B.4. Utbredelse og tetthet av ørret i Litleåna ovenfor lakseførende del (Mygland-Åmot) 1995-98.

ÅR 1995 1996 1997 1998

Dato 16.-17.8. 11.-12.8. 7.-S.8. 24.-26.S. Ant. stasjoner 4 4 4 4 Areal, m2 975 1088 989 633

ØRRET 0+

Utbredelse 75 100 100 100 Tetthet 1 5,7(0,5) 5,0(1,3) 11,8(2,3) 9,8(0,8) Tetthet 2 6,0(8,0) 5,0(4,2) 15,4(12,5) 12,2(4,6) Median 3,2 4,0 12,3 14,0 Min. tetthet 0 1,5 3,9 4,7 Max. tetthet 17,7 10,6 33,0 16,1

ØRRET >1+

Utbredelse 50 50 100 100 Tetthet 1 0,3(0,1) 0,4(0,0) 3,7(0,6) 5,1(0,3) Tetthet 2 0,3(0,4) 0,4(0,4) 3,7(2,3) 5,4(2,7) Median 0,2 0,4 3,5 5,7 Min. tetthet 0 0 1,2 1,5 Max. tetthet 0,9 0,8 6,4 8,6

186