Olje- og energidepartementet St.prp. nr. 53 (2008–2009)

Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering

Tilråding frå Olje- og energidepartementet av 3. april 2009, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II)

1 Innleiing og samandrag Departementet syner til at Verneplan I–IV med suppleringar vernar om vassdrag med store natur­ Olje- og energidepartementet legg med dette fram verdiar. Etter denne avsluttande suppleringa er det forslag til ei avsluttande supplering av Verneplan verna vassdrag som tilsvarar eit utbyggingspoten­ for vassdrag. sial på om lag 45 TWh. På denne bakgrunn finn Landsplanen for vern av vassdrag blei stadfesta departementet at ein må vere varsam med å redu­ gjennom Stortinget si handsaming av fire vernepla­ sere potensialet for fornybar energi gjennom ytter­ nar mellom 1973 og 1992. Ved Stortinget si handsa­ ligare vern, men at ei utviding av verneplanen like- ming av Verneplan IV for vassdrag, jf. St.prp. nr. vel er aktuell dersom det blir påvist særskilte kvali­ 118 (1991-92) og Innst.S. nr. 116 (1992-93) blei det tetar som manglar i planen. Dette må samstundes slått fast at dette skulle vere den siste verneplanen vurderast i lys av dagens klimautfordringar og slik at landsplanen då vart fullført. trongen på fornybar energi. Ved handsaming av St.meld. nr. 37 (2000-2001) Vern av Vefsna i Nordland blei vurdert under Om vasskrafta og kraftbalansen i 2001 vedtok Stor­ arbeidet med Verneplan IV for vassdrag, jf. St.prp. tinget at verneplanen skulle supplerast. Bakgrun­ nr. 118 (1991-92). Resultatet den gongen var at nen var ein erkjenning av at Samla plan for vass­ Stortinget gav samtykke til at sidegreina Svenning­ drag ikkje fungerte optimalt og at det var tilrådd å dalselva ovanfor Trofors vart tatt inn i verneplanen, omarbeide Samla plan monaleg, jf. St.meld. nr. 24 jf. Innst.S. nr. 116 (1992-93). (2000-2001). Ein føresetnad for ei slik monaleg I arbeidet med supplering av Verneplanen blei omlegging og forenkling av Samla plan var at ver­ vern av heile nedbørsfeltet til Vefsna vurdert på neplan for vassdrag blei supplert med ein del av dei nytt, jf. St.prp. nr. 75 (2003-2004) og Innst.S. nr. 116 vassdraga frå Samla Plan der ulempene og dei (2004-2005). Av departementet si tilråding går det negative verknadene ville vera størst ved ei vass­ fram at det er knytt store verneverdiar til Vefsna og kraftutbygging. at det er ikkje er aktuelt å opne for omfattande Gjennom Stortinget si handsaming av Verne- kraftutbygging i vassdraget. Departementet føre­ plan I – IV for vassdrag er 341 vassdrag varig verna slo å avvente verneprosessen for å vurdere om det mot kraftutbygging. I suppleringa som Stortinget var mogleg å gjennomføre utbygging som ikkje handsama i 2005, blei ytterlegare 50 vassdrag ramma naturverninteressene. verna. 391 vassdrag er no varig verna mot kraftut­ Departementet syner til Regjeringserklæringa bygging. Verneplanen inneheld eit stort mangfald der det står at: av vassdrag og vassdragstypar i alle delar av landet «Regjeringen vil verne Vefsnavassdraget fra og med alle referanseverdiar. kraftutbygging ved å inkludere det i Verneplan for vassdrag». 2 St.prp. nr. 53 2008–2009 Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering

I Regjeringserklæringa står det også at: 2,15 TWh/år. Av dette utgjer Vefsna om lag 1,8 TWh/år. Dette kraftpotensialet tek utgangspunkt i «Det opprettes næringsfond i den berørte regi­ ei utnytting av vassdraga utan minstevassføring, og onen» kan ikkje samanliknast med kva som kunne blitt Departementet tilrår at Vefsnavassdraget vert bygd ut. tatt inn i Verneplan for vassdrag. Regjeringa meiner at verdien av å sikre verne­ Det tilrås også å skipe næringsfond for dei verdiane i Vefsna og Tovdal er monaleg større enn berørte kommunane med til saman 150 mill. kro­ fordelane ved krafttilgangen ved utbygging. ner i eigenkapital. Dette blir nærare omtala i Revi­ Departementet sitt forslag om tillegg til sup­ dert Nasjonalbudsjett 2009. plering av Verneplan for vassdrag inneber at vass­ Konsekvensane av vern, verneplanens histo­ dragas vernestatus må takast omsyn til i arealplan­ rikk og generelle økonomiske og administrative legging etter plan- og bygningslova, og ved hand­ konsekvensar, er omtala i den generelle delen i saming etter vassressurslova og anna sektorlov­ proposisjonsteksten til supplering av Verneplan for verk. vassdrag. Departementet sitt forslag om etablering av eit I samband med at Stortinget handsama St.prp. prøveprosjekt for heilskapeleg planlegging i Vefs­ nr.75 (2003-2004) Om supplering av Verneplan for navassdraget tilsvarar i stor grad det arbeidet som vassdrag, oppmoda Stortinget Regjeringa om å forskrift om vassforvaltning pålegg gjennomført i starte førebuande arbeid med sikte på å verne tre alle vassdrag. vassdrag som ikkje var foreslått verna i innstillinga Det er aktuelt å sette av særskilde midlar over frå departementet. Dei tre vassdraga er Tovdals­ statsbudsjettet til slik planlegging. Regjeringa vil vassdraget nedanfor Herefossfjorden i Aust-Agder komme tilbake til saka. og Vest-Agder, Øystesevassdraget i Hordaland og Langvella i Sør-Trøndelag, jf. Innst.S. nr. 116 (2004­ 2005). 3 Planlegging i verna vassdrag Forutan Vefsna, tilrår departementet å ta inn nedre Tovdalsvassdraget i verneplanen. 3.1 Rikspolitiske retningslinjer for verna Departementet finn ikkje grunnlag for å verne vassdrag (RPRVV) Langvella. Med heimel i plan- og bygningslova § 17-1, er det Når det gjeld Øystese kan ikkje departementet utarbeida Rikspolitiske retningsliner for verna sjå at det er kome fram særskilde verneverdiar i vassdrag (RPRVV). Retningslinene gjeld det area- vassdraget. Departementet finn ikkje å kunne tilrå let av vassdragsbeltet som er vassdekka ved 10-års dette vassdraget verna no. Verneverdiane i vass­ flaumar med tillegg av ei sone på inntil 100 m. Ret­ draget kan best verte vurdert i samband med kon­ ningslinene gjeld også andre delar av nedbørsfeltet sesjonshandsaming av ulike prosjekt. Dersom kon­ som har verdi for vassdraget. sesjonshandsaminga syner at det ikkje er aktuelt Ved handsaminga av supplering av Verneplan med utbygging i vassdraget, kan spørsmålet om for vassdrag, jf. Innst.S. nr. 116 (2004-2005), opp­ vern vurderast på nytt. moda Stortinget Regjeringa om: I tillegg til forslaga om suppleringar i vernepla­ nen, ber departementet om Stortinget sitt sam­ «å foreta en evaluering av de rikspolitiske ret­ tykke til å konsekvensutgreie og konsesjonshand­ ningslinjene for vernede vassdrag og bruken av same eit kombinert skredsikrings- og kraftutbyg­ disse med sikte på en klarere presisering i for- hold til vernets hensikt.» gingsprosjekt i Aurland kommune. Departementet tilrår at Stortinget gjev samtykke til vidare handsa­ RPRVV presiserer at det er viktig å ta omsyn til ming av prosjektet under føresetnad om at regje­ verna vassdrag og at kommunane må ta omsyn til ringa kjem attende til Stortinget når saka er ferdig verna vassdrag i sin planlegging og verksemd. Sek­ handsama av konsesjonsstyresmaktene. torstyresmaktene har også eit ansvar for å ta omsyn til verna vassdrag gjennom handsaming etter sektorlovverket. RPRVV legg opp til at vassdraget og areala nær­ 2 Økonomiske og administrative mast dette, bør forvaltast med omsyn til kva for ver­ konsekvensar av tillegget neverdiar som er tilstades, og kva status areala har (arealtilstand). Retningslina seier og kva for gene­ I proposisjonen her føreslår Regjeringa å verne relle omsyn som er viktig å legge vekt på i forvalt­ vassdrag med eit utbyggingspotensial på om lag ninga av vassdraga. 2008–2009 St.prp. nr. 53 3 Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering

RPRVV opnar for at kommunane i arealplanleg­ naudsynt forbetre, tilhøva i ferskvatn, grunnvatn ginga kan legge opp til ein differensiert forvaltning og kystnære områder. i verna vassdrag. I arealplanlegginga bør kommu­ Forskrifta legg til rette for samarbeid mellom nane avgrense eit vassdragsbelte langs vassdraga aktørane innan norsk vassforvaltning for å sikre og dele beltet inn i klasser, avhengig av om det er i ein heilskapeleg vassforvaltning. Forskrifta legg by- og tettstadsnære område, område med spreidd stor vekt på aktiv medverking og deltaking frå busetnad, eller område som er lite påverka av men­ ålmenta. neskeleg aktivitet. For kvar klasse bør kommunen I alle vassførekomstar skal ein oppretthalde gje retningsliner for forvaltninga av vassdragsbel­ eller oppnå «god tilstand» eller «godt potensial» i tet. tråd med særskilde kriterier. «Godt potensial» er Differensiert forvaltning og planlegging på eit miljømål som gjeld for vassførekomstar i kate­ lokalt nivå var eit hovudmål med RPRVV. Slik plan- gorien «sterkt modifiserte vassførekomstar» og legging har enno ikkje fått det venta gjennomsla­ inneber reduserte krav til økologisk tilstand. Eit get. Manglande kommunale planar for differensi­ vassdrag som er utbygd til vasskraftformål vil være ert forvaltning til bruk i vidare planlegging og eit typisk eksempel på ein vassførekomst som kan enkeltsakshandsaming, krev meir oppfølging frå falle inn under denne kategorien. Dersom arbeidet statlege miljø- og vassdragsstyresmakter enn det skulle vise at det vil være umogleg eller uforholds­ RPRVV legg opp til. messig kostnadskrevjande å nå målet om god til- Rikspolitiske retningsliner gjev generelle mål stand eller godt potensial, gjev direktivet og for­ og rammer. Dei gjev ikkje klare svar på korleis den skrifta høve til å utsette måloppnåinga eller vedta einskilde plan skal utformast. Det er opp til kom­ mindre strenge miljømål. munen å vurdere arealtilstand og verneverdiar opp Sektorstyresmakter, fylkeskommunar og kom­ mot trongen for areal ved utarbeiding av planar. munar har innanfor eige ansvarsområde, ansvar Departementet meiner at RPRVV gjev stort for å utgreie forslag til tiltak, og å legge grunnlag handlingsrom for kommunal planlegging dersom for fastsetting av miljømål. kommunane nyttar den fleksibilitet som ligg i ei Planlegging etter forskrifta skal omfatte alle differensiert forvaltning av dei verna vassdraga. vassdrag i Noreg, også vassdrag i Verneplan for Departementet er av den oppfatning at det er for vassdrag. tidleg å gjennomføre ei større evaluering av Departementet meiner det bør utgreiast nær­ RPRVV no. Departementet vil no sjå på tiltak slik at are korleis forvaltningsplanlegging i verna vass­ kommunane i større grad tek i bruk dei verke­ drag, koordinert med forvaltningsplanlegging midla som finst. I samråd med Miljøverndeparte­ etter forskrift om vassforvaltninga, kan medverke mentet vil Olje- og energidepartementet derfor til å sikre nasjonale verneverdiar og gi mest arbeide for å auke kunnskapen hos dei lokale sty­ mogleg kunnskap på førehand for kommunar og resmaktene om RPRVV og om differensiert for­ andre aktørar. Departementet meiner det i denne valtning. Departementet vil mellom anna vurdere å samanhengen bør gjennomførast eit prøveprosjekt lage rettleiingsmateriell. med heilskapleg planlegging i Vefsnavassdraget, Det er også naudsynt å sjå den framtidige bru­ sjå pkt. 3.3. ken av RPRVV i samanheng med EUs rammedirek­ tiv for vatn og den planlegginga som gjennomfø­ ringa av direktivet legg opp til, sjå pkt. 3.2. Depar­ 3.3 Planlegging i Vefsna tementet vil seinare kome attende til Stortinget Regjeringa tilrår vern av Vefsna. Sidegreina Sven­ med ei evaluering. ningdalselva vart verna gjennom handsaminga til Stortinget av St.prp. nr. 118 (1991-92), jf. Innst.S. nr. 116 (1992-93). Tilrådinga inneber at eit vassdrag 3.2 Vassdirektivet med stor geografisk utstrekning vert tatt inn i Ver­ EUs rammedirektiv for vatn vart gjennomført av neplan for vassdrag. Nedbørsfeltet er meir enn forskrift om rammer for vassforvaltninga ved kgl. 3500 kvadratkilometer og omfattar fire kommunar. res. av 15. desember 2006. Verneverdiane i vassdraget er til dels kom­ Formålet med vassdirektivet er å sikre ein plekse og ujamt fordelt. Mellom anna er det varia­ samla og økosystembasert forvaltning av fersk­ sjonar i kor urørt og teknisk påverka vassdraget er, vatn, grunnvatn og kystvatn i Noreg. Samla forvalt­ og trongen for differensiert forvaltning er tilsva­ ningsplanar skal være med på å verje om, og om rande stort. 4 St.prp. nr. 53 2008–2009 Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering

Departementet foreslår at det vert etablert eit regionen. Laksen er rekna som utrydda i vassdra­ prøveprosjekt med samla vassdragsforvaltning i get, men bestanden er bevart levande i genbank og Vefsna. Planlegginga må følgje rammene i vassdi­ det er og tatt vare på genetisk materiale med tanke rektivforskrifta og må sjåast i lys av Rikspolitiske på framtidig nyetablering. retningslinjer for verna vassdrag, vernevedtaket Vefsna blei nasjonalt laksevassdrag i 2007 med for Vefsna, og Vefsna som nasjonalt laksevassdrag. bakgrunn i vassdragets store potensial for lakse­ Planlegging etter vassdirektivet følgjer ram­ produksjon. mene for fylkesdelsplanar, og krev monaleg regio­ Vefsna er Nordlands største vassdrag, med eit nal og lokal medverknad. stort nedbørsfelt og stor vassføring. Kjemisk Ei omfattande kartlegging av Vefsnas nedbørs­ behandling av vassdraget vil difor vere komplisert felt vil gje betre kunnskap om verneverdiane i dei og sette særs store krav til planlegging og praktisk ulike delane av vassdraget. Auka kunnskap vil gje gjennomføring. Detaljkartlegging, hydrologiske betre grunnlag for å ta vare på verneverdiane der undersøkingar og simulert behandling vil ein gjen­ desse er særleg til stades. Tilsvarande vil kunn­ nomføre i 2009 med sikte på rotenonbehandling i skap om kor verneverdiane ikkje er sterke opne for 2010 og 2011. Som del av behandlinga vil ein styrke fleksibilitet i forvaltninga av vassdraget. Denne kapasiteten for å ta vare på laksestammer i regio­ kunnskapen er sentral for forvaltninga av vassdra­ nen. get. Planen blir vedtatt regionalt som fylkesdel­ plan, med aktiv deltaking både frå lokale styres­ makter og sektorstyresmakter. Planlegginga bør også omfatte sidegreina Svenningdalselva. 5 Tiltak for å redusere skredfare i Ei samla planlegging i vassdraget kan legge til Aurland/Flåm rette for mindre, skånsam kraftproduksjon i sidevassdrag, der dette ikkje i nokon grad er i strid 5.1 Bakgrunn med verneverdiane. Ei slik planlegging vil gje Det er dokumentert at eit stort fjellparti i Aurland større tryggleik for verneverdiane og påreknelege kommune i området Stampa er i rørsle mot Aur­ rammer for dei ulike brukarinteressene. Alle aktu­ landsfjorden og Flåm. Kommunen har med stønad elle prosjekter skal konsesjonshandsamast. Ingen frå Statens Naturskadefond fått utført geologiske prosjekt vil bli handsama før planen er godkjent. undersøkingar i området, kartlagt sprekkesystem Departementet meiner at ei eventuell konse­ og rørsle. Fjellpartiet er ustabilt, og det er fare for sjonshandsaming kan fristillast frå tidlegare føre­ fjellskred. Det ustabile fjellpartiet er eit av dei stør­ setnader om 1 MW som maksimal utbygging i ste som er kartlagt i Noreg. Eit fjellskred frå Stam­ verna vassdrag, av di ein føresetnad er at det nye paområdet kan gje store øydeleggingar i Flåm og regimet skal gje tilsvarande tryggleik for vernever­ føre til ei øydeleggjande flodbølgje i Sognefjorden diane. Departementet meiner dette er tilhøve som med særs store negative konsekvensar for mange bør utgreiast nærare som ledd i eit prøveprosjekt kommunar langs fjorden. med samla planlegging i vassdraget. Aurland kommune og E-Co Vannkraft har Det presiserast at potensialet for mindre kraft­ saman med geotekniske ekspertar greia ut verk i Vefsna må reknast som lite av di nedbørsfel­ moglege tiltak som kan redusere skredfaren. tet til Vefsna inneheld store urørte område og ver­ Vasstrykket i fjellet er avgjerande for stabiliteten i neverdiar knytt til desse. fjellpartiet. Ved å drenere overflatevatn vekk frå Ramma for eit prøveprosjekt med heilskapleg fjellområdet vert grunnvassnivået og vasstrykket i forvaltning i Vefsnavassdraget vert forma av miljø­ fjellet redusert, og den generelle stabiliteten vil og vassdragsstyresmaktene i samråd med lokale auke. Faren for fjellskred med påfølgjande flodbøl­ og regionale styresmakter. Arbeidet bør starte gje vert dermed redusert. Ved å overføre vatnet frå med ein gong eit vernevedtak føreligg fjellområda Joasete, Stampa og Gudmedalen over til Viddalsmagasinet gjennom ein fjelltunnel vil vat- net kunne nyttast til å auke kraftproduksjonen i Aurlandsverka med om lag 60 GWh/år. 4 Gyrobehandling av Vefsna Gudmedøla er eit sidevassdrag til Flåmsvass­ draget som er verna gjennom Verneplan III for Lakseparasitten Gyrodactylus salaris vart påvist i vassdrag. Prosjektet kan styresmaktene difor ikkje Vefsna i 1978. Det er rekna at parasitten gjev eit konsesjonshandsama utan samtykke frå Stortin­ årleg tap på om lag 50–60 millionar kroner i Vefsn­ get. Aurland kommune og E-Co vannkraft har bede 2008–2009 St.prp. nr. 53 5 Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering departementet om å gjere det som er naudsynt for Å opne for konsesjonshandsaming er ikkje eit at prosjektet kan konsesjonshandsamast. samtykke til at prosjektet vert realisert, men berre Aurland kommune og E-Co vannkraft ønskjer i eit samtykke til å utgreie prosjektet vidare. Pro­ tillegg konsesjonshandsaming av ei overføring frå sjektet vert lagt fram for Stortinget på nytt når kon­ Vindedalselva, ei anna sideelv til Flåmsvassdraget, sesjonssøknaden er ferdig handsama. Det vil i den til Viddalsmagasinet. Overføringa ville kunne samanhengen verte klargjort kva for verknad tilta­ bidra til å redusere flaumfaren i Flåmsvassdraget, ket vil ha for å stabilisere fjellpartiet, i kor stor grad og auke kraftproduksjonen i Aurlandsverka med vassdragets verneverdiar vert påverka og kva for ytterlegare 65 GWh/år. Ved ei ombygging av kraft­ følgjer dette vil ha for vernestatusen til sidevass­ stasjonen kan overføringa også gje ein større auke draget. i installert effekt. Ei overføring frå Vindedalselva til Viddalsma­ Vassdraget har høge naturfaglege og kultur­ gasinet kan bidra til å redusere dei største flau­ faglege verneverdiar. Flåmselva har stor verdi for mane i vassdraget og kan gje eit verdifullt bidrag til friluftsliv og turisme. Flåmsvassdraget er eit av dei kraftoppdekning. Konsekvensane av flaum i Flåms­ få større attverande vassdrag i indre Sogn som vassdraget er i stor grad knytt til skader på materi­ ikkje er sterkt prega av vasskraftutbygging, men elle verdiar, slik tilfellet er med omsyn til flaum i det er to mindre kraftverk i elva. andre vassdrag. Det flaumdempande prosjektet har ikkje like høg samfunnsnytte som Stampapro­ sjektet. Departementet viser og til at ei overføring 5.2 Departementet si vurdering av vatn i denne delen av vassdraget vil påverke Risikoen for fjellskred i Flåm med etterfølgjande heile vassdraget nedstraums overføringa, og såleis flodbølgje i Sognefjorden er samfunnsmessige røre ved verneverdiane. Departementet meiner særs alvorleg. Styresmaktene må difor sette i verk det ikkje er tilstrekkeleg grunnlag for å tilrå at det tiltak som kan redusere skredfaren. I følgje utgrei­ opnast for konsesjonshandsaming av Vindedals­ ingane som ligg føre, vil dei konkrete forslaga om elva. dreneringstiltak senke grunnvassnivået, forbetre stabiliteten generelt og redusere rørsle i dei utsta­ bile områda. Drenering synest difor å vera eit reelt tiltak som kan redusere faren for skred. Alternati­ 6 Olje- og energidepartementet sitt vet til drenering er å etablere eit system med over­ forslag til avsluttande supplering vaking, varsling og evakueringsberedskap. Eit av Verneplan for vassdrag slikt system kan redusere faren for tap av mennes­ keliv, men vil ikkje redusere skredfaren og dei 6.1 Generelle opplysningar særs store følgjene eit skred og ei flodbølgje kan Når det gjeld bruk av namn på vassdraga, er Sta­ ha for miljøet og materielle verdiar. Dette talar tens kartverks serie N50 lagt til grunn. Objekta sitt sterkt for at dreneringsalternativet i Stampa bør nedbørsfelt er oppgjeve i km2, og det er opplyst om greiast ut i detalj. kva fylke og kommune dei enkelte objekta ligg i. Det er ikkje kjent kva for verknad ei fråføring av Det er også gjeve opplysningar om kraftressursane vatn frå sidevassdraget Gudmedøla vil ha for ver­ i vassdraget for kvart einskild objekt. Kraftpotensi­ neverdiane i Flåmsvassdraget. Det er naudsynt å alet er oppgjeve som midlare årsproduksjon. I til­ dokumentere verknadene før det eventuelt kan bli legg til oppgitt kraftpotensial kjem potensial for aktuelt å gje løyve til ei overføring. Ei konsesjons­ mindre kraftverk som ikkje er ein del av Samla handsaming med konsekvensutgreiingar kan syte plan. for slik dokumentasjon. I omtalen av dei einskilde vassdraga er det opp­ Samfunnsnytta av å redusere skredfaren er vur­ lyst om kor stor del av vassdragets nedbørfelt som dert å vere betydeleg, samstundes som det gjev eit ligg i inngrepsfrie naturområde. Det er her tatt krafttilskot på 60 GWh/år. Departementet fremjar utgangspunkt i DNs database over «Inngrepsfrie på denne bakgrunn forslag om å opne for konse­ naturområde i Noreg», INON. Det er vidare opp­ sjonshandsaming av Stampaprosjektet som gjeve om vassdraget er eit nasjonalt laksevassdrag. omfattar Gudmedøla. Dei vassdraga som er vurdert i samband med supplering av verneplanen, har eit samla utbyg­ gingspotensial på om lag 2,2 TWh. 6 St.prp. nr. 53 2008–2009 Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering

6.2 Tabell over objekta som er vurdert i verneplansuppleringa med Regjeringa sitt forslag

Objekt Fylke Vassdrag Areal GWh* Regjeringas forslag (km2) 052/3 Hordaland Øystese 45 45 Vernast ikkje. Vern kan vurderast på ny dersom ei konsesjonshandsaming syner at utbygging ikkje er aktuelt i vassdraget 020/3 Aust-Agder, Tovdalsvassdraget 319 350 Vern, Dikeelva vernast ikkje Vest-Agder nedanfor Heresfossfj. 121/2 Sør-Trøndelag Langvella 45 21 Vernast ikkje 151/2 Nordland Vefsna 3562 1791 Vern, Gluggvasselva, Fiskelauselva og Elsvasselva vernast ikkje * Kraftpotensialet i tabellen er eit omtrentleg anslag basert på Samla plan- prosjekt og eventuelle andre planar.

7 Dei einskilde objekta Høyringsfråsegner og NVE si vurdering og innstilling Kvam kommune, Direktoratet for naturforvaltning 052/3 Øystese (Hordaland) (DN), reiselivsorganisasjonar og naturvern- og fri­ luftsorganisasjonar går inn for vern av heile vass­ Kommunar: Kvam draget. Bergenshalvøens kommunale kraftselskap 2 Nedbørfelt: 45 km (BKK AS) går imot vern. Selskapet har planar om Samla plan: I/3 overføring av øvre del av vassdraget til Samnan­ Kraftpotensial: 45 GWh gervassdraget. Grunneigarane langs elva nedanfor Verneplanstatus: Vassdraget var ikkje med i Fitjadalsvatnet går inn for å avgrense vernet til den hovudhøyringa i samband med øvre delen, slik at dei kan realisere planar om å supplering av Verneplan for nytte fallet i den nedre delen i eit elvekraftverk. Ein vassdrag overføring i samsvar med BKK sine planar vil redu­ sere utbyggingspotensialet i den nedre delen. Høy­ Øystesevassdraget ligg sentralt i Hardanger, i ringsfråsegnene syner at det er ulike syn mellom Kvam kommune aust for Bergen. Vassdraget kan verne- og utbyggingsinteressene, og også mot­ karakteriserast som eit fjordvassdrag og har utlaup stridande interesser mellom dei ulike utbyggings­ i Hardangerfjorden. Vassdraget grenser i vest til interessene. det verna vassdraget Fosselvi, eit sidevassdrag i Etter NVE si vurdering har Øystesevassdraget øvre delen av Steindalsvassdraget. kvalitetar som klart kvalifiserar vassdraget til å Øystesevassdraget ligg i eit område med lite være ein del av Verneplan for vassdrag. Dei peikar vern av heile nedbørsfelt av denne typen. Vassdra­ særleg på vassdragets kvalitetar knytta til land­ get er relativt lite, med kort avstand frå høgfjellet til skap, variasjonsrikdom i naturtypar frå fjell til fjord, fjorden. 64 prosent av nedbørsfeltet ligg meir enn 1 og friluftsliv. Dei syner også til at Øystesevassdra­ km frå tekniske inngrep. Eksisterande inngrep get er eit fjordvassdrag i eit område som er lite består av ein mindre veg langs Fitjadalsvatnet, representert i verneplanen. Det tilgrensa verna samt nokre gardsbruk og hytter. Tettstaden vassdraget Fosselvi dekker berre øvre delar av Øystese ligg ved utlaupet. Øystesevassdraget er denne type vassdrag. relativt urøyrd, samtidig som det ligg inn mot ein NVE har vurdert forslaget om å avgrense ver­ region med mykje vasskraftproduksjon. Vassdra­ net til den øvre delen (ovanfor utlaupet til Fitjadals­ get er mykje nytta til friluftsliv og rekreasjon. vatnet). NVE går ikkje inn for denne løysinga. Ver­ neplan for vassdrag skal utgjere eit representativt snitt av norske vassdrag med vekt på å verne heile vassdrag med deira dynamikk frå fjell til fjord. Der­ 2008–2009 St.prp. nr. 53 7 Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering som Øystesevassdraget skal gje eit vesentleg posi­ Rjukanfossen blei verna i verneplan IV i 1993, tivt bidrag til verneplanen, bør vernet difor omfatte mens vassdraget vidare ned til Heresfossfjorden heile vassdraget. Eit vern som berre omfattar øvre vart verna i supplering av verneplanen i 2005. For delen vil ha mindre verdi. NVE peikar også på at å kunne foreta ein best mogleg fagleg vurdering, den nedre delen har natur- og opplevingskvalitetar har NVE no vurdert vassdraget samla, som eit heil­ knytta til det varierte elvelaupet i stryk og fossar, skapleg nedbørsfelt. med Ørredalsfossen som eit særleg markert ele­ Tovdalselva er den einaste større elva på sør­ ment. NVE legg også vekt på at Øysteseelva er austlandet der sjølve hovudelva renn frå fjell til lakse- og sjøaureførande i den nedre delen. fjord utan vesentlege kraftinngrep. Hovudelva er NVE tilrår at heile Øystesevassdraget vert tatt 143 km lang. Vassdraget representerer dei store inn i verneplanen. nord-sørgåande vassdraga på søraustlandet. Det går laks opp til og med Heresfossfjorden. Det er Departementshøyringa og departementet si gjort omfattande kalking av vassdraget for å opp­ tilråding retthalde laksebestanden. Vassdraget nedanfor Hordaland fylkeskommune tilrår at øvre delar av Heresfossfjorden er variert med veksling mellom vassdraget, frå Fitjadalsvatnet til fjells, vert tatt inn rolege elvelaup med stille loner, stryk og små fos­ i verneplanen. Vassdraget nedanfor Fitjadalsvatnet sar som skapar liv i landskapet. I dei øvre områda kan nyttast til kraftproduksjon. på begge sider av hovuddalføret er elvar og vatn Fylkesmannen i Hordaland viser til tidlegare viktige for friluftsliv, landskapsbilete og biologisk fråsegn og støttar NVE si innstilling om vern av mangfald. Frå dalsida kjem store og små bekkar heile vassdraget. ned til hovuddalen. Dette aukar opplevingsverdien Kvam Herad ønskjer prinsipalt eit delt vern, og mangfaldet i vassdragslandskapet. Vassdraget subsidiært fullt vern. er også rikt på vassdragstilknytta kulturminne. DN støttar NVE si innstilling. Naturvernforbundet, Kvam Turlag og Vernela­ Høyringsfråsegner og NVE si vurdering og innstilling get for vassdrag i Kvam støttar vern av heile vass­ Tovdalsvassdragets verneutval, fylkesmannen i draget. Vest-Agder, fylkesmannen i Aust-Agder og Direk­ Departementet syner til at ytterligare vass­ toratet for naturforvaltning går inn for vern. dragsvern er aktuelt dersom ein kan dokumentere Nokre av høyringspartane stiller spørsmål særskilte kvalitetar som ikkje ligg føre i vassdrag knytta til vernets omfang og omsynet til rikspoli­ som allereie er verna. Departementet kan ikkje sjå tiske retningsliner for verna vassdrag. Dei peikar at dette er tilfellet for Øystesevassdraget. Gjennom på at vernet ikkje må vere til hinder for næringsut­ konsesjonshandsaming kan styresmaktene sjå til vikling som skogbruk og landbruk. Det vert etter­ at slike omsyn vert teke vare på. Dersom konse­ lyst ein gjennomgang av rikspolitiske retningsliner sjonshandsaminga syner at utbygging av vassdra­ for å sikre faste rammevilkår. Fleire av høyrings­ get ikkje er aktuelt kan spørsmålet om vern vurde­ partane går inn for vern under desse føresetna­ rast på ny. dane. NVE finn ikkje grunn til å kommentere dette, Departementet tilrår at Øystesevassdraget då spørsmålet om innhald i og praktisering av dei ikkje vert tatt inn i Verneplan for vassdrag no. rikspolitiske retningslinene må skje i ein større samanheng. Agder Energi Produksjon AS er imot at Ogge­ 020/3 Tovdalsvassdraget (Aust-Agder og delen inngår i vernet. Selskapet foreslår også at det Vest-Agder) vert opna for konsesjonshandsaming av kraftverk med effekt inntil 3 MW, slik det blei gjort ved vern Kommunar: Birkenes, Kristiansand og av Bjerkreimsvassdraget. Iveland 2 NVE har tidligare ikkje handsama Tovdalsvass­ Nedbørfelt: 319 km draget samla i verneplanen, sjølv om dette har vore Samla plan: I/5, II/3 foreslått ved fleire høve. Ved vern av den nedre Kraftpotensial: 350 GWh delen av vassdraget vil eit stort vassdrag frå fjell til Verneplanstatus: Tidlegare vurdert i samband fjord på søraustlandet bli ein del av verneplanen. med Verneplan for vassdrag. Dette vil auke verneplanens kvalitet. NVE ser det som ein føresetnad at også Heresfossfjorden blir Den øvre delen av Tovdalsvassdraget er tidle­ tatt med i vernet. gare verna gjennom to vedtak. Vassdraget ovanfor 8 St.prp. nr. 53 2008–2009 Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering

Innsjøen Ogge på vestsida av hovudvassdraget til at Rikspolitiske retningsliner for verna vassdrag har to utlaup. Eit drenerer til Rettåna, det andre til legg opp til slik planlegging. Dikeelva, begge er sidevassdrag til Tovdalselva. Rettåna har utlaup i den utbygde greina Uldalsåna, 121/2 Langvella (Sør-Trøndelag) mens Dikeelva har utlaup i nedre del av Tovdals­ elva og er urøyrd av kraftutbygging. Ei eventuell Kommunar: Oppdal regulering av Ogge vil påverke Dikeelva. NVE mei­ Nedbørfelt: 45 km2 ner Dikeelva med vatnet Ogge og tilhøyrande ned­ Samla plan: I/4 børsfelt høyrer med i vernet under prinsippet om Kraftpotensial: 21 GWh mest mogleg heilskapleg vassdragsvern. Rettåna Verneplanstatus: Vurdert i tidleg fase av supple- frå utlaupet frå Ogge høyrer til den utbygde Uldals­ ring av Verneplan for vassdrag. greina og bør ikkje vernast, fordi det her allereie er omfattande inngrep som ikkje har noko i vernepla­ Langvella er eit lite sidevassdrag til Byna, som nen å gjere. NVE rår til at eventuelle nye inngrep i igjen er eit sidevassdrag til Orkla. Av Orkla (3050 Uldalsgreina vert sett i samanheng med at dette er km2) blei sidevassdraget Svorka (320 km2) verna i ei sidegrein til eit verna vassdrag, slik at eventuelle suppleringa av verneplanen. Ingen andre delar av konsekvensar ved utlaupet i Heresfossfjorden blir Orkla er verna. Av vassdrag i nærleiken er tatt med i vurderinga. Gaulavassdraget og Driva mellom Kongsmo og NVE meiner grensa for kraftverk som kan kon­ Hjerkinn verna. sesjonshandsamast bør vere 1 MW. Unntaket for Langvella tar til i høgfjellet inn mot Dovrefjell­ Bjerkreimselva bør vurderast som eit særleg høve området og drenerer mot nord. Elva har eit variert som bør evaluerast før det eventuelt vert innført i laup. Søbergfossen er eit markert, lokalt land­ andre vassdrag. skapselement. Vassdraget har eit urøyrd preg. NVE tilrår at nedre delen av Tovdalsvassdraget Einaste inngrep er ein grusveg og 10 sætrar /fri­ inkludert Heresfossfjorden blir tatt inn i vernepla­ tidsbustader. Nedbørsfeltet er del av viktige nen. område for villrein, og ligg i eit område med store friluftsinteresser. Departementshøyringa og departementet si tilråding Høyringsfråsegner og NVE si vurdering og innstilling Aust-Agder fylkeskommune tilrår vern av vassdra­ Det var sterke ønskjer om vern frå Oppdal kom­ get. Vernet skal gjelde sjølve vasstrengen. Kommu­ mune som førte til at Stortinget oppmoda om ei nane bør lage ein plan etter plan- og bygningslova vurdering av vern av Langvella. Høyringsfråseg­ for vassdraget med tilgrensa område. nene syner at det er sterk lokal og regional mot- Vest-Agder fylkeskommune tilrår vern av vass­ stand mot ein planlagd utbygging av vassdraget. draget. Oppdal kommune vedtok i 2005 ein regulerings­ Fylkesmannen i Aust-Agder viser til tidligare plan for delar av Langvelldalen, der området blei høyringsfråsegn og rår til at nedre delar av Tov­ regulert til landbruksområde/bevaringsområde dalsvassdraget med Herefossfjorden og Ogge/ mot kraftutbygging. Dikeelva blir tatt inn i Verneplan for vassdrag. Trønder Energi AS syner til at vassdraget Iveland kommune går i mot vern av Ogge med hadde eit utbyggingsprosjekt som var plassert i tilgrensa nedbørsfelt. Kommunen meiner dei kan kategori I i Samla plan. Under selskapets arbeid ta vare på verneverdiane gjennom kommunalt med ei utbyggingsløysing vart vassdraget foreslått planarbeid. verna. Selskapet peikar på at dei har nytta mykje DN støttar NVE si innstilling. ressursar til planlegginga, og stiller seg uforstå­ Departementet meiner at Tovdalselva har sær­ ande til ei utvikling der vassdraget blir verna. lege vernekvalitetar som den einaste større elva på DN uttaler at Langvella er eit lite sidevassdrag søraustlandet der hovudelva renn frå fjell til fjord som ikkje tilfredsstiller ønskje om vern av heil­ utan monalege inngrep frå kraftutbygging. Hovu­ skaplege vassdrag. Verneverdiane er etter direkto­ delva er over 140 km lang. Vassdraget bør difor ratets meining heller ikkje av eit slikt format at det inngå i Verneplan for vassdrag. Departementet til­ er ein opplagt kandidat til ein nasjonal verneplan. rår at nedre del av Tovdalsvassdraget inkludert DN meiner verdiane i Langvella bør kunne sikrast Heresfossfjorden vert tatt inn i verneplanen. gjennom kommunale planar og planverktyg. Der­ Departementet støttar fylkeskommunens tilråding som dette ikkje lar seg gjere, vil DN likevel støtte om kommunal planlegging. Departementet syner at vassdraget blir tatt inn i verneplanen. 2008–2009 St.prp. nr. 53 9 Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering

NVE er samd med DN i at vassdraget ikkje har Om Vefsnavassdraget tilstrekkelege kvalitetar til å inngå i verneplanen. I St. prp. nr. 75 (2003-2004) om supplering av Ver­ Vassdraget er eit lite sidevassdrag i eit område neplan for vassdrag står det: med ein type vassdragsnatur som elles er tilstrek­ keleg dekka i verneplanen. Langvella vil difor ikkje «Vefsnvassdraget er det største vassdraget i tilføre verneplanen noko vesentleg med omsyn til Nordland. Det strekker seg inn i Sverige i øst, og munner ut i Mosjøen i nordvest. Nedbørsfel­ målsettinga om at vassdraga skal utgjere eit repre­ tet, som strekker seg fra høyfjell som når opp i sentativt snitt av norsk vassdragsnatur. Dei lokale 1700 moh. og ned til kysten og består av flere ønskja om å ta vare på dette vassdraget bør etter delfelt. Variasjonen mellom disse er stor. Den NVE si meining sikrast gjennom dei normale pro­ komplekse berggrunnen har sammen med sessane etter plan- og bygningslova og vassres­ isavsmeltingen og klimatiske forskjeller mel­ surslova. lom øst og vest, gitt en interessant geomorfolo­ NVE tilrår ikkje at Langvella blir tatt inn i verne­ gisk utvikling. Et karakteristisk trekk er lange planen. daler som følger strøkretningen, og korte tverrgående sprekkedaler. Denne strukturen Departementshøyringa og departementet si førte til dannelse av agnordalar under isavsmel­ tingen, slik at vannskille flyttet seg gradvis mot tilråding øst. Feltet har en rekke klassiske kvartære Oppdal kommune ber om at Langvella vert tatt inn avsetninger som flere marine grenselokaliteter, i verneplanen. terrasselandskap og dødisterreng. Elvas løps­ Fylkesmannen i Sør-Trøndelag viser til verne­ form har stort mangfold. Deltaer og vifter er verdiane, det lokale engasjementet for vern, og fyl­ skapt og flere steder går elva i gjel. I flere av de kesmannens tidligare tilråding om å verne vassdra­ flate dalbunnene i sidevassdragene meandre­ get. rer elva. Det finnes flere godt utviklete karst­ DN støttar NVE si innstilling. områder. Vefsna er bl.a. lakse- og sjøørretfø­ rende, men laksen er truet av Gyrodactylus Departementet syner til at Langvella er eit salaris. Fattig granskog er dominerende, men avsnitt av eit større vassdrag. Verneplan for vass­ også rikere skogstyper dekker betydelige area­ drag bør innehalde heile vassdragsområde. Vern ler. Feltet har flere store myrområder og en av mindre avsnitt bør sikrast gjennom andre verne­ rekke større vann. Området har mange arter former enn vassdragsvern, til dømes gjennom pla­ og plantesamfunn hvorav flere er sjeldne. Vass­ nar etter plan- og bygningslova eller gjennom vern draget spenner over uvanlig mange vegeta­ etter naturvernlova. sjonsregioner. Flere våtmarksområder har stor Departementet tilrår at Langvella ikkje går inn verdi som trekk-, hvile- og hekkeområde for i Verneplan for vassdrag. fugl. En rekke rødlistede arter er registrert. I forhold til størrelsen er vassdraget relativt 151/2 Vefsna (Nordland) lite berørt av kraftutbygging. Feltet er velegnet for en rekke friluftsaktiviteter, inkludert vann­ Kommunar: Vefsn, Grane og Hattfjelldal, relaterte aktiviteter. Det varierte landskapet gir særlig stor opplevelsesverdi. Nærheten til Bør­ (Brønnøy, Bindal og Vevelstad) 2 gefjell nasjonalpark øker bruken av området. 6 Nedbørfelt: 3562 km naturreservater ligger innenfor nedbørsfeltet. Samla plan: II/13, I/5 unntatt Området er rikt på kulturminner med stort Kraftpotensial: mangfold. De viser ulike etniske gruppers til­ 1791 GWh passninger fra steinalderen fram til i dag. Vass­ Verneplanstatus: Vurdert i Verneplan IV for draget er et kjerneområde for reindrift. Alle vassdrag, der sidegrena sesongbeiter er representert og her foregår kalving, oppsamling, flytting, merking, samling Svenningdalselva blei inntatt. med mer. Det reindriftssamiske kulturmiljøet Vurdert i suppleringa der synar kontinuitet i bruken av området over lang konklusjonen blei utsett. tid. Mangfoldet gir høg identitetsverdi. Land­ Nasjonale Vedtatt i runde II, jf. St.prp. bruk er en av de viktigste næringene i de laksevassdrag: nr. 32 (2006-2007) og Innst.S. berørte kommunene.» nr. 183 (2006-2007) Styringsgruppa knytt til supplering av verne­ planen uttalar om vassdraget: «Den største verdien ligger i nedbørsfeltets størrelse i kombinasjon med graden av urørt­ 10 St.prp. nr. 53 2008–2009 Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering

het, samtidig som feltet spenner over en høgde­ Vefsna ble også vurdert i Verneplan IV. En gradient fra nær 1700 moh. til fjorden. Dette gir del vassdrag i Helgelandsområdet ble da vur­ et svært stort geologisk og biologisk mangfold, dert under ett, og det ble konkludert med at en store opplevelsesverdier og rike friluftsmulig­ utbygging av Hattfjelldalsgrenen og Eiteråga heter. Store verdier er også knyttet til kultur­ kunne vurderes når kraftbehovet tilsa det. minneinteresser, samiske interesser og land­ Sidevassdraget Svenningdalselva ble vernet, og bruk. Vassdraget er noe berørt av kraftutbyg­ en utbygging av store Fiplingdalselva var forut­ ging, men de eksisterende overføringene er av satt bare å kunne vurderes nedenfor nedre marginal betydning for verdiene knyttet til Fiplingdalsvatn.» vassdragets helhet, og styringsgruppen fore­ NVEs vurdering og tilråding frå arbeidet med slår at vassdraget tas inn i verneplanen.» supplering av Verneplan for vassdrag: Tre sidevassdrag er overført til Røssvatnmaga­ sinet i samband med Røssågautbygginga. Dette er «NVE mener at vassdragets relative urørthet i forhold til størrelsen sammen med verneverdi­ Gluggvasselva, Fiskelauselva og Elsvasselva. Ved ene i vassdraget som helhet, klart tilsier at ver­ samlaup med hovudvassdraget har desse sidevass­ negrunnlaget er tilstede slik bl.a. fylkesman­ draga ei restvassføring på mellom 18 og 45 prosent nen påpeker. Samstundes har Statkraft presen­ av naturleg vassføring. Til saman utgjer overførin­ tert utbyggingsplaner som en må forvente vil gane om lag 6 prosent av samla middelvassføring i ha mindre negative miljøkonsekvenser enn Vefsna målt ved utlaup i sjø. eldre utbyggingsplaner. NVE mener også det Sidevassdraget Svenningdalselva oppstraums er av betydning at planene sees i sammenheng Trofors blei verna gjennom Verneplan IV for vass­ med en modernisering og opprusting av eksis­ drag. terende utbygging i Røssåga. NVE har forståelse for Vefsn kommune som stiller spørsmålstegn ved den verdi lakseinte­ Høyringsfråsegner frå arbeidet med supplering av ressene i vassdraget er gitt i styringsgruppens Verneplan for vassdrag, forslag ut fra at laksestammen er sterkt redu­ sert som følge av lakseparasitten Gyrodactylus «Brønnøy kommune har ikke gitt uttalelse til salaris. Imidlertid er det NVEs oppfatning at dette vassdraget. Følgende høringsinstanser vassdragets potensial i denne forbindelse er går imot vern og ønsker en konsekvensutred­ udiskutabel og må tillegges vekt. Etablering av ning av utbyggingsplanene i vassdraget: Hatt­ fiskesperre i Forsjordforsen er presentert som fjelldal, Grane, Vefsn og Hemnes kommuner, et mulig tiltak for å bekjempe lakseparasitten i Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i vassdraget, og en slik sperre kan finansieres Nordland, Indre Helgeland Regionråd, Sør-Hel­ gjennom at fallet også nyttes til kraftproduk­ geland Regionråd og Helgeland Regionråd sjon, et forhold Statkraft kan være interessert i (Helgelandskonferansen), Statkraft, Helge­ å vurdere. landskraft, Hattfjelldal Jakt- og Fiskelag, Hatt­ Mange uttaleser uttrykker bekymring for fjelldal Arbeidarparti, Hattfjelldal skogeierlag, vassdragsvernets betydning for øvrig ressurs­ Hattfjelldal Bondelag og Byrkie reinbeitedis­ utnyttelse i vassdraget. NVE viser i den sam­ trikt, Hattfjelldal Senterparti og Norges Skogei­ menheng til omtalen av virkninger av vern i den erforbund. Bindal kommune har ingen kom­ generelle delen. mentarer til vernespørsmålet. Fylkesmannen i NVE kan ikke se bort fra at de nye utbyg­ Nordland mener alternativt at verneverdiene i gingsplanene for Vefsna innebærer en betyde­ vassdraget tilsier vern. Reindriftsforvaltninga, lig energiproduksjon. Miljøkonsekvensene av Forum for natur og Friluftsliv i Nordland, en utbygging må forventes å være redusert i Aksjon Vern av Vefsna og Samarbeidsrådet for forhold til med tidligere planer. NVE kan heller Naturvernsaker går inn for vern. Statskog viser ikke se bort fra at samstemte høringsuttalelser til at vern må vurderes opp mot virkingene av fra lokale og regionale politiske myndigheter en eventuell utbygging. Direktoratet for natur­ ønsker en konsekvensvurdering av en utbyg­ forvalting mener vassdraget er spesielt viktig i ging i vassdraget. NVE anbefaler ut fra dette at verneplansuppleringen. Fiskeridirektoratet vassdraget ikke vernes, men at en konsekvens­ viser til at det er settefisk-, kultiverings- og mat­ utredning kan gjennomføres som grunnlag for fiskinteresser knyttet til vassdraget. Vegdirek­ en eventuell senere konsesjonsbehandling. En toratet viser til at det på sikt vil være nødvendig konsekvensutredning bør i den forbindelse å utbedre og legge om E6 i området, og at det redegjøre for konsekvensene for vassdragets vil kunne være synergieffekter med en utbyg­ samlede verneverdi. ging av vassdraget. NGU viser til at det er vik­ Samtidig anbefales det at store Fiplingdals­ tige forekomster av dolomitt og kalk innenfor elva fra nedre Fiplingdalsvatn og oppover gis et vassdragets nedbørsfelt. formelt vern i samsvar med Stortingets førin­ 2008–2009 St.prp. nr. 53 11 Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering

ger i Verneplan IV for utbygging av dette godt dokumentert av styringsgruppa knytt til sup­ sidevassdraget.» pleringa av verneplanen inntatt i St.prp. nr. 75 (2003-2004).Departementet har på ny vurdert dei Departementshøyringa under suppleringsrunden krav kommunane har fremja. Departementet har DN, Riksantikvaren og Vefsn og omegn Naturvern­ merka seg at konsekvensutgreiing av utbyggings­ forbund går inn for vern av vassdraget. DN legg prosjekt låg til grunn då Stortinget kom til at ende­ vekt på at vassdraget er foreslått som nasjonalt lak­ leg vedtak skulle takast seinare. Stoda er no at sevassdrag. Vassdraget har ein særleg verdi mellom Regjeringa gjennom Regjeringserklæringa vil anna på grunn av storleik og inngrepstatus. Same­ verne Vefsnavassdraget frå kraftutbygging. Vedtak tinget går også inn for vern av vassdraget. om vern krev ikkje at utbyggingsprosjekt vert kon­ Hemnes, Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommu­ sekvensutgreia. Departementet synar her til at nar er imot vern av vassdraget. Kommunane mei­ slikt vedtak vert fatta ved plenarvedtak i Stortinget ner det må gjerast ei konsekvensutgreiing av i tråd med tidlegare vernevedtak i fem omgangar utbygging av vassdraget, og at eit vern no gjer frå 1973 til 2005 bygd på forvaltningslovas krav til dette umogleg. Nordland fylkeskommune var sakshandsaming. Reglane om sakshandsaming i under suppleringa, mot vern av vassdraget. naturvernlova og plan- og bygningslova kjem ikkje Statkraft støttar NVE si innstilling. til bruk her. Departementet er heller ikkje samd Fylkesmannen i Nordland går inn for vern, med kommunane i deira tilråding om eit redusert men støttar samstundes kravet frå kommunane om vern. Heile nedbørsfeltet slik dette er definert i tid­ konsekvensugreiing av vern, ikkje vern og realise­ legare vernedokument, jf. St.prp. nr. 75 (2003­ ring av prosjektet «Muligheter Helgeland». 2004) og St.prp. nr. 118 (1991-92) og Stortinget sine føresetnader i Innst.S. nr. 116 (2004-2005), må Stortingets handsaming under suppleringa verte omfatta av vernevedtaket. Departementet tilrår at Vefsna med sidevass­ I St.prp. nr. 75. (2003-2004) skriv departementet: drag vert tatt inn i verneplan for vassdrag. Eit prø­ Departementet går inn for at Vefsna ikke tas veprosjekt skal samstundes ta til med samla plan- med i verneplanen nå. Departementet vil imid­ legging i vassdraget. Prøveprosjektet kan legge til lertid komme tilbake med forslag om vern av rette for små kraftverk utan nærare avgrensingar i Vefsna i egen sak der det åpnes for mindre storleiken på installert effekt der dette ikkje i utbyggingsalternativer som kan kombineres nokon grad er i strid med verneverdiane. Vernet med miljøinteressene i vassdraget. skal ikkje vere til hinder for tiltak mot Gyrodactylus I Innst.S. nr. 116 (2004-2005) seier Stortinget salaris. seg samd i departementet si innstilling. Departementet finn at Gluggvasselva, Fiske­ lauselva og Elvasselva ikkje er verneverdige på Departementshøyringa og departementet si grunn av tidlegare kraftinngrep, og tilrår at dei tilråding ikkje blir inkludert i verneplanen. Nordland fylkeskommune har endra syn og er no I Regjeringserklæringa står det i samband med positiv til eit vern av Vefsna. Fylkeskommunen ber vern av Vefsna at: om at det opnast for nye forvaltningsmodellar der «Det opprettes næringsfond i den berørte regi­ regionale og lokale omsyn takast vare på. onen» Kommunane Vefsn, Grane, Hattfjelldal og Hemnes syner til tidlegare uttale der dei er i mot Formålet med støtta er å leggje til rette for ny vern av vassdraget og at dei ikkje har endra dette næringsverksemd og nye arbeidsplassar i regio­ standpunktet. Alternativt meiner kommunane at nen. Midlane skal nyttast til fysisk og kunnskaps­ eit vern av Vefsna kan omfatte strekninga Trofors retta infrastruktur, medrekna samarbeidstiltak, – Mosjøen og at eit slikt vern vil inkludere det som nettverk og næringsareal, bedriftsutvikling, med­ tradisjonelt reknast som elva Vefsna. Med den rekna etablerarstipend og opplæring og tilskot til verna Svenningdalselva får ein då eit samanheng­ bedrifter ved oppstart og utviding av mindre ande vern frå fjord til fjell. bedrifter. Departementet viser til Regjeringserklæringa Det blir skipa fire separate næringsfond til der det står: kommunane Hattfjelldal, Hemnes, Grane og Vefsn på til saman 150 mill. kroner. Midlane blir fordelt «Regjeringen vil verne Vefsnavassdraget fra med 40 pst. til Hattfjelldal, 40 pst. til Grane, 15 pst. kraftutbygging ved å inkludere det i Verneplan til Vefsn og 5 pst. til Hemnes. Dette blir nærare for vassdrag». omtala i Revidert Nasjonalbudsjett 2009. Departementet meiner at Vefsna har særs store vernekvalitetar. Desse kvalitetane er mellom anna 12 St.prp. nr. 53 2008–2009 Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering

Olje- og energidepartementet

tilrår:

At Dykkar Majestet godkjenner og skriv under eit framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering.

Vi HARALD, Noregs Konge, stadfestar:

Stortinget blir bede om å gjere vedtak om Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering i samsvar med eit vedlagt forslag.

Forslag til vedtak om Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering

I Stortinget vedtek at følgjande vassdrag vert tatt inn i Verneplan for vassdrag i det omfang som er fram­ stilt i proposisjonen:

Objekt Fylke Vassdrag 020/3 Aust-Agder/ Vest-Agder Tovdalsvassdraget nedanfor Heresfossfjorden 151/2 Nordland Vefsna, utan Gluggvasselva, Fiskelauselva og Elsvasselva

II Stortinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassforvaltning for Vefsna, vert opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installert effekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane.

III Stortinget samtykker i konsesjonshandsaming av kombinert skredsikrings- og vasskraftutbyggings­ prosjekt i Aurland kommune. Saka vert lagt fram for Stortinget for avgjerd.