Vedlegg 16 Krav Om Vask/Desinfeksjon Av Utstyr for Båtkalking

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vedlegg 16 Krav Om Vask/Desinfeksjon Av Utstyr for Båtkalking VEDLEGG 16 KRAV OM VASK/DESINFEKSJON AV UTSTYR FOR BÅTKALKING Generelt Det er krav om at alt utstyr for båtkalking som er i kontakt med vann skal vaskes og desinfiseres etter at kalkingsoppdraget innenfor et hovedvassdrag er fullført. Desinfiseringen skal skje ved siste lokalitet utstyret ble brukt i, slik at eventuell smitte ikke kan flyttes til nytt hovedvassdrag under rengjøring/desinfisering. Det er ønskelig at kalkingen starter øverst i vassdraget, men dette er ikke noe krav. 1. Østfold Kalkingsutstyret skal være rengjort/desinfisert før det passerer fylkesgrensen til Østfold. Det skal båtkalkes i følgende tre hovedvassdrag og fire lokaliteter i Østfold: 1. Enningdalsvassdraget: Nordre Boksjø og Ørsjøen 2. Haldenvassdraget: Mørte og Bunessjøen 3. Glommavassdraget: Holtetjern Desinfiseringen skal skje ved siste lokalitet utstyret ble brukt innenfor et hovedvassdrag. Det vil si, det skal rengjøres/desinfiseres etter kalking i tre lokaliteter i Østfold. 2. Oslo/Akershus Utstyr som har vært i kontakt med vann skal være desinfisert/fullstendig tørket før det benyttes i et nytt vassdrag. 3. Hedmark Utstyr som har vært i kontakt med vann skal være desinfisert/fullstendig tørket før det benyttes i et nytt vassdrag. 4. Oppland Utstyr som har vært i kontakt med vann skal være desinfisert/fullstendig tørket før det benyttes i et nytt vassdrag. 5. Buskerud Kalkingsutstyret skal være rengjort/desinfisert før det passerer fylkesgrensen til Buskerud. For øvrig skal det desinfiseres etter hver båtkalkingslokalitet. 6. Vestfold Kalkingsutstyret skal være rengjort/desinfisert før det passerer fylkesgrensen til Vestfold. For øvrig skal det desinfiseres etter hver båtkalkingslokalitet. 7. Telemark Kalkingsutstyret skal være rengjort/desinfisert før det passerer fylkesgrensen til Telemark. Desinfisering skal skje ved siste lokalitet utstyret ble brukt innenfor et hovedvassdrag. Det vil si, det skal rengjøres/desinfiseres etter kalking i fire hovedvassdrag i Telemark. (Arendalsvassdaget, Kragerøvassdraget, Numedalsvassdraget og Skiensvassdraget). 8. Aust-Agder Det skal kalkes med båt i fire hovedvassdrag i Aust-Agder. Lokalitetene med tilhørende hovedvassdragsnummer er listet opp under. Kalkingsutstyr skal være rengjort/desinfisert før det passerer fylkesgrensen til Aust-Agder og før det flyttes fra et hovedvassdrag til et annet. Hovedvassdrag Lokalitet NVE-nr Kommune 018 Kallbergsvatnet 8980 Vegårshei 018 Evjevatn 8084 Gjerstad 018 Mjåvatn 8237 Gjerstad 018 Gulspettvatnet 9682 Tvedestrand 018 Hofsdalsvatnet 9765 Tvedestrand 018 Kallsvatn 9130 Vegårshei 018 Rosalvatnet 9476 Vegårshei 018 Vegår, Vestfjorden nord 1258 Vegårshei 018 Vegår, Vestfjorden sør 1258 Vegårshei 019 Austlandsvatnet 10979 Grimstad 019 Gangvatn 10636 Grimstad 019 Hunsdalsvatn 10711 Grimstad 019 Tønnesølvatnet 10807 Grimstad 019 Kollandsvatnet 10722 Grimstad 019 Rosevatnet 10829 Grimstad 019 Mørløsvatnet 10682 Froland 019 Rosævatnet 10210 Froland 019 Ufsvatn 9337 Vegårshei 019 Vålevatn 9200 Vegårshei 019 Mjonevatn 9407 Åmli 020 Eftevatnet 11210 Lillesand 020 Vestre Grimevannet 11092 Lillesand 020 Langvatnet 10908 Birkenes 020 Steinsvatnet 10932 Birkenes 020 Vestervann 10977 Birkenes 020 Steinsvatnet 11304 Lillesand 020 Espestølsvatnet / Holtebuvatnet 10584 Froland 020 Heimdalsvatnet 10697 Birkenes 020 Ogge 1322 Iveland 020 Bellandstjørna 10539 Birkenes 020 Haukomvatnet 1334 Birkenes 020 Saurdalsvatnet 10080 Froland 020 Førevatnet 1335 Froland 020 Høvringsvatnet 1326 Evje og Hornnes 020 Kyllandsvatnet 10610 Birkenes 021 Bjorvatnet 10217 Evje og Hornnes 021 Vetrehusvatnet 9551 Evje og Hornnes 021 Tjørnstølvatnet 9298 Bygland 021 Valbjørgvatnet 9474 Bygland 021 Stråndevatn 8195 Bygland 9. Vest-Agder Det skal kalkes med båt i åtte hovedvassdrag i Vest-Agder. Kalkingsutstyr skal være rengjort/desinfisert før det passerer fylkesgrensen til Vest-Agder og før det flyttes fra et hovedvasssdrag til et annet. Med hovedvassdrag menes: Tovdalsvassdraget Audnavassdraget Otravassdraget Lygnavassdraget Songdalselva Kvinavassdraget Mandalsvassdraget Fedavassdraget 10. Hordaland Kalkingsutstyret skal være rengjort/desinfisert før det passerer fylkesgrensen til Hordaland. For øvrig skal det desinfiseres etter hver båtkalkingslokalitet. .
Recommended publications
  • Og Innlandsfiske .Gapport Nr 48 1981 ISSN 0333-161X
    ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske .gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT ZOOLOGISK MUSEUM UNIVERSITETET i OSLO FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD INNLEDNING ......................................... 3 DE ENKELTE INNSJØENE ............................... 5 Vånarossen og Kjetebuvatn ....................... 5 Øyvatn .......................................... 5 Nasvatn ......................................... 5 Vrålstadvatn, Breidfjordbukti og Tveitvatn ...... 7 Øvre Ramse tjern .......... ................. 14 Småvatni og Sandsvatn ........................... 17 Bjårvatn og Verovatn ...................... ... 17 Mjåvassfjorden, Vågdalsfjorden, Kolstraumsfjorden og Hanefossfjorden .............................. 17 Eptevatn ........................................ 18 HØvringen og VikstØlsvatn ....................... 18 Ljosevatn ....................................... 18 SAMMENFATTENDE KOMMENTARER ......................... 19 LITTERATUR ................. ..................... 21 Saltveit, S.J. 1981. FiskeundersØkelser i Tovdal. Del III. Status for fisk i innsjØer i Tovdal og Skjeggedal, basert på litteratur. Rapp.Lab.FerskvØkol.Innlandsfiske, Oslo, 48: 1-22. INNLEDNING Fra Aust-Agder Kraftverk foreligger det planer om regulering av Tovdalsvassdraget. I den forbindelse har Laboratorium for fersk-
    [Show full text]
  • Laks I Øvre Del Av Tovdalselva
    Rapport nr. 304 Tovdalselva Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017 Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI Nygårdsgaten 112 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 304 Tittel: Tovdalselva - Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017. Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Dato: 28.02.2018 Forfattere: Gunnar Bekke Lehmann, Sven Erik Gabrielsen, Christoph Postler Geografisk område: Tovdalselva, Aust- og Vest.Agder Oppdragsgiver: Nedre Tovdal fiskelag Antall sider: 32 Emneord: Tovdalselva, vandringshinder, vannføring, bonitering, tiltak, laks, sjøaure Forsidefoto og alle foto i rapporten unntatt der andre er oppgitt: Uni Research Miljø LFI Innhold Sammendrag ................................................................................................................................... 4 1.0 Bakgrunn ................................................................................................................................... 5 1.1 Geografisk lokalisering .......................................................................................................... 5 1.2 Laksen i vassdraget ................................................................................................................ 5 1.3 Henvendelse fra nedre Tovdal fiskelag................................................................................... 6 1.4 Vannføring og
    [Show full text]
  • Aust−Agder Fylke
    Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet
    VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift
    [Show full text]
  • 7067-2016 72Dpi.Pdf (1.018Mb)
    REPORT L. 7067-2016 Kalkingsplan for Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Internett: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kalkingsplan for Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget 7067-2016 18.08.2016 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O - 16109 17 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Rolf Høgberget Vassdragskalking Fri Geografisk område Trykket Aust-Agder NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Stiftelsen «Kalking av Tovdalselva» Sammendrag Uldalsgreina er den delen av Tovdalselva som drenerer fra de vestlige områder av nedbørfeltet. Den bidrar med ca. 50 % av vannføringen inn i Herefossfjorden. Vassdraget er kalket fra 1997. Fylkesmannen i Aust-Agder ønsker en ny vurdering av kalkingsstrategien med mål om ett nytt anlegg til erstatning for tre eksisterende. Tre alternativer er vurdert. Kalkingdosering med finmalt kalk direkte i Herefossfjorden ved utløpet av Uldalsgreina vil gi god kontroll med kalktilførselen til den lakseførende strekningen. To andre alternativer er også vurdert: Dosering ved Skripeland kraftstasjon og dosering direkte i Vågsdalsfjorden. Det siste alternativet må ikke iverksettes før testing har vist tilfredsstillende resultater. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Vassdrag 1. River system 2. Kalkdosering 2. Lime dosing 3. Kalkingsstrategi 3.
    [Show full text]
  • 21Kjønn Trollheimen Kraftverk. Undersøkelser Av Laks Og Ørret I Surna 11984
    21KJØNN TROLLHEIMEN KRAFTVERK. UNDERSØKELSER AV LAKS OG ØRRET I SURNA 11984. S.J. SALTVELT OG K. OFSTAD. FORORD I forbindelse med overskjØnn etter reguleringen av Surna i MØre og Romsdal var det Ønskelig å få gjennomfØrt nye undersØkelser på fisk. Fra retten var det et Ønske om å få undersØkt: 1. Tetthet av laks- og Ørretunger nedenfor og ovenfor kraft- verket og sammenholde dette med tidligere registreringer og andre fra vassdrag. 2. Næringsdyr. 3. Virkning av dØgnregulering. 4. Fangststatistikk. 5. Gytegroper og om disse tØrrlegges. 6. Klekketidspunkt for laks. 7. Virkning av begroing. Denne rapporten innholder resultater av undersØkelser eller vurderinger av de fire fØrste punktene. I tillegg til K. Ofstad ble S.J. Saltveit oppnevnt som sakkyndig våren 1984. Feltarbeidet er ut.fØrt i juli, august og oktober 1984. Oslo/ Trondheim 20. august 1985 Svein Jakob Saltveit Kjell Ofstad INNHOLD SAMMENDRAG .............................................. 4 INNLEDNING .............................................. 6 OMRÅDE OG LOKALITETSBESKRIVELSE ......................... 7 MATERIALE OG METODE ..................................... 9 Bunndyr .............................................. 9 Fisk ................................................. 9 RESULTATER .............................................. 12 Bunndyr .............................................. 12 Fisk ......... ................................. .. .... 14 Lengdefordeling ..................................... I 14 Laks .................................. 14 Ørret .........................
    [Show full text]
  • Kalking I Vann Og Vassdrag Overvåking Av Større Prosjekter 1999
    «ORATfo. Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter 1999 DN-notat 2000-2 Nausta. Guddalsvassd raget. Yndesdalsvassdragel Eksingedalsvassdra Vossovassd raget KALKING Bjerkreimsvassd raget Gjerstadvassdraget Sokndalselva Vegårsvassdraget Kvina Arendalsvassdraget Lygna Tovdalsvassdraget Audna Mandalselva Refereres som: DN-notat 2000-2 Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. Forsideillustrasjon: Knut Kringstad Layout: Guri Jermstad Trykk: Heimdal Trykkeri AS HT387-7/00 Opplag 250 Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter 1999 DN-notat 2000-2 TRONDHEIM Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 - Telefaks: 73 58 05 01 httD://www.naturforvaltning.no DN-notat Nr. 2000-2 Tittel: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Antall sider: ISSN 0802-1546 Dato: ISBN 82-7072-380-0 536 TE 870 Juli 2000 Emneord: Keywords: forsuring asidification kalking liming overvaking monitoring Ekstrakt: I dette notatet rapporteres resultater fra vannkjemisk og biologisk overvaking i 27 vassdrag. I 23 av vassdragene foregår det kalking, de resterende har forsuringsproblemer og overvåkingen skal avklare behovet for eventuell kalking i framtida. Overvakinga av de kalkede vassdragene er en viktig del av evalueringa av prosjektene og skal gi grunnlag for å vurdere kalkingsstrategien og eventuelle justeringer av den. Abstract: We here report results from chemical and biological monitoring in 27 river systems in southern Norway. Liming projects are going on in 23 of the rivers. The monitoring of these rivers is important for the evaluation og the liming projects and is a necessary basis for an assessment of the liming strategies. The remaining rivers are acidified to some extent and the aim of the monitoring is to establish the status of acidification and clarify the needs of liming in the rivers in the future.
    [Show full text]
  • Herefossfjorden , Ogge Og Flakksvatn
    FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL II. GAUSLAFJORDEN, HEREFOSSFJORDEN , OGGE OG FLAKKSVATN. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD. SAMMENDRAG ................. .. 1 INNLEDNING ......................................... 2 OMRÅDEBESKRIVELSE 3 METODER ........ 8 c GARNFISKET ......................................... 8 KJØNNSMODNING , KJØTTFARGE OG KONDISJON ............. 16 MAGEINNHOLD ..................................... 20 REGISTRERING AV FISK MED ELEKTRISK FISKEAPPARAT 24 OPPLYSNINGER OM FISKET ............... 26 NATVEIT-OMRÅDET ... ............ ........... .. 26 KOMMENTARER ....................................... 29 REFERANSER .......... ........................... ... 33 SAMMENDRAG. I: forbindelse med reguleringsplanene for Tovdalsvass- draget er det utfØrt et prØvefiske i Gauslåfjorden, Herefossfjorden , Ogge og Flakksvatn . Det ble tilsammen i-unnet fire fiskearter , Ørret, sik, lagesild og abbor. Gauslåfjorden hadde en relativt god bestand av Ørret og sik. Ørreten var av god kvalitet , men det har trolig vært en reproduksjonssvikt her de siste årene . Herefoss- fjorden hadde en meget liten Ørretbestand , men av god kvalitet . Sikbestanden var stØrre . Denne var imidler- tid småvokst og av;mindre god kvalitet . Ogge hadde en meget stor bestand av abbor . Bare en Ørret ble funnet her. I Flakksvatn var alle fire artene tilstede, men bare Ørret hadde en bedydlig bestand . Denne var . i meget god kondisjon . Siken var meget gammel , og mye tyder på reproduksjonssvikt . Ørret i alle vannene var sterkt infisert med namatoden Eustrongylides. INNLEDNING
    [Show full text]
  • Tegnforklaring
    Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar-
    [Show full text]
  • Dokumentet I Pdf-Format (232
    Olje- og energidepartementet St.prp. nr. 53 (2008–2009) Verneplan for vassdrag – avsluttande supplering Tilråding frå Olje- og energidepartementet av 3. april 2009, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II) 1 Innleiing og samandrag Departementet syner til at Verneplan I–IV med suppleringar vernar om vassdrag med store natur­ Olje- og energidepartementet legg med dette fram verdiar. Etter denne avsluttande suppleringa er det forslag til ei avsluttande supplering av Verneplan verna vassdrag som tilsvarar eit utbyggingspoten­ for vassdrag. sial på om lag 45 TWh. På denne bakgrunn finn Landsplanen for vern av vassdrag blei stadfesta departementet at ein må vere varsam med å redu­ gjennom Stortinget si handsaming av fire vernepla­ sere potensialet for fornybar energi gjennom ytter­ nar mellom 1973 og 1992. Ved Stortinget si handsa­ ligare vern, men at ei utviding av verneplanen like- ming av Verneplan IV for vassdrag, jf. St.prp. nr. vel er aktuell dersom det blir påvist særskilte kvali­ 118 (1991-92) og Innst.S. nr. 116 (1992-93) blei det tetar som manglar i planen. Dette må samstundes slått fast at dette skulle vere den siste verneplanen vurderast i lys av dagens klimautfordringar og slik at landsplanen då vart fullført. trongen på fornybar energi. Ved handsaming av St.meld. nr. 37 (2000-2001) Vern av Vefsna i Nordland blei vurdert under Om vasskrafta og kraftbalansen i 2001 vedtok Stor­ arbeidet med Verneplan IV for vassdrag, jf. St.prp. tinget at verneplanen skulle supplerast. Bakgrun­ nr. 118 (1991-92). Resultatet den gongen var at nen var ein erkjenning av at Samla plan for vass­ Stortinget gav samtykke til at sidegreina Svenning­ drag ikkje fungerte optimalt og at det var tilrådd å dalselva ovanfor Trofors vart tatt inn i verneplanen, omarbeide Samla plan monaleg, jf.
    [Show full text]