Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter 1998 DN-notat 1999-4 Nausta Guddalsvassdraget. Yndesdalsvassdragi Eksingedalsvassdrag Vossovassdraget Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen Jorpelandsåna Lyseelva Espedalselva Frafjordelva Ogna Bjerkreimsvassdraget Gjerstadvassdraget Sokndalselva Vegårsvassdraget Kvina Arendalsvassdraget Lygna Tovdalsvassdraget Audna Mandalselva Refereres som: DN-notat 1999-4 Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1998. Forsideillustrasjon: Knut Kringstad Layout: Guri Jermstad Trykk: Heimdal Trykkeri AS Opplag 300 Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter 1998 DN-notat 1999-4 TRONDHEIM Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 - Telefaks: 73 58 05 01 http ://w w w. naturforvaltning. no DN-notat Nr. 1999-4 Tittel: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1998. Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Antall sider: ISSN 0802- 1546 Dato: ISBN 82-7072-329-0 463 TE 828 Juli 1999 Emneord: Keywords: forsuring asidification kalking liming overvåking monitoring Ekstrakt: I dette notatet rapporteres resultater fra vannkjemisk og biologisk overvåking i 26 vassdrag. I 21 av vassdragene foregår det kalking, de resterende har forsuringsproblemer og overvåkingen skal avklare behovet for eventuell kalking i framtida. Overvåkinga av de kalkede vassdragene er en viktig del av evalueringa av prosjektene og skal gi grunnlag for å vurdere kalkingsstrategien og eventuelle justeringer av den. Abstract: We here report results from chemical and biological monitoring in 26 river systems in southern Norway. Liming projects are going on in 21 of the rivers. The monitoring of these rivers is important for the evaluatidn og the liming projects and is a necessary basis for an assessment of the liming strategies. The remaining rivers are acidified to some extent and the aim of the monitoring is to establish the status of acidification and clarify the needs of liming in the rivers in the future. Forord Forsuring av vann og vassdrag er et av de alvorligste miljøproblemer vi står overfor i dag. Hovedårsaken til forsuringen er sur nedbør (svovel og nitrogen). Denne kan bare fjernes gjennom utslippsreduksjoner basert på internasjonale avtaler. I den senere tid har vi, som en følge av "svovelprotokollen", begynt å registrere virkningen av de reduserte svovelutslippene. I enkelte områder registreres nå en bedret vannkjemi (pH), som trolig kan tilskrives reduserte svovelutslipp. I store deler av Sør-Norge er tålegrensen for sur nedbør fortsatt overskredet, og det vil ta tid før en tilstrek- kelig bufferkapasitet er opparbeidet. Vi har ikke hatt reduksjon av nitrogenutslipp, tilsvarende det vi har hatt for svovel. Forsuring som følge av nitrogentilførsel kan derfor forsinke den positive utviklingen av vann- kvaliteten. Det er tatt hensyn til alle disse faktorer i Direktoratet for naturforvaltning sin handlingsplan for kalking, som legger premissene for kalking i Norge i årene framover. I dagens situasjon hvor vi har registrert en redusert svoveltilførsel, mens det fortsatt er usikkerhetsfaktorer som nitrogen og nedbørsvariasjoner, er det viktig med en god overvåkingsaktivitet for å følge utviklingen i vannkvaliteten og i ferskvannsøkosystemene. Med en god overvåking kan kalkingsaktiviteten reguleres i takt endrede forhold, og dermed optimaliseres kalkingsaktiviteten både biologisk og økonomisk. I dette DN-notatet presenteres årsrapporter fra overvåkingsprosjektene som var igang innenfor kalkings- virksomheten i 1998. Trondheim juli 1999 Yngve Svarte avdelingsdirektør Nausta Guddalsvassdraget Yndesdalsvassdraget Eksingedalsvassdrage Vossovassd raget Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen Jørpelandsåna Lyseelva Espedalselva Frafjordelva Ogna Kragerøvassdraget Bjerkreimsvassdraget Gjerstadvassdraget Sokndalselva Vegårsvassdraget Kvina Arendalsvassdraget Lygna Audna Tovdalsvassdraget Mandalselva Kristiansand Innhold Flakstadelva.......................................................................................................................................... 11 Mandalselva........................................... ............................................................................................. 102 Lygna...................................................... ............................................................................................. 148 Kvina......................................................................................................................................... Sokndalselva........... ............................................................................................................................ 187 Jørpelandsåna .................................................................................................................. ..................303 Årdalselva.................................................................................... .............................................. .........3 16 Vikedalselva............... ....................... ..................................................................................................341 Nausta .................................................................................................................................................460 FLAKSTADELVA Koordinator: A. Hindar, NIVÅ Innhold l Innledning......................................................................................................................^ 1.1 Områdebeskrivelse................................................................................................12 1.2.Kalkingsstrategi.....................................................................................................12 1.3 Stasjonsoversikt.....................................................................................................13 1.4 Hydrologi 1997............................................................................................................13 2 Vannkjemi......................................................................................................................14 2.1 Ukalket referansestasjon.......................................................................................14 2.2 Nedstrøms kalking ................................................................................................ 14 3 Fisk.................................................................................................................................15 3.1 Artsfordeling.........................................................................................................15 3.2 Ørret-tetthet...........................................................................................................15 3.3 Alders- og lengdefordelinger ................................................................................15 4 Bunndyr.........................................................................................................................16 5 Samlet vurdering...........................................................................................................^ 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse ..............................................................18 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak...............................18 6 Litteratur.......................................................................................................................18 Vedlegg..............................................................................................................................^ 11 l Innledning Forfatter: A. Hindar Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 002 Fylke: Hedmark Areal, nedbørfelt: Kalket del: 82 km' (til Brennsætersaga), totalt 180 km Spesifikk avrenning: 14 l/s/km Middelvannføring: 1.15 irrYs (for 82 km) Kalket siden: 1994 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsøk med styring av kalkdosering som del av ENSIS'94 under OL initierte prosjektet. Vassdraget er nå innlemmet i DN's overvåkings- program. Kalkingsplan: Utarbeidet av Hindar (1993) i forb. med søknad om tilskudd til FoU- prosjekt Biologisk mål: Å bedre reproduksjonsmulighetene for Mjøsaure, samt å gi muligheter for reetablering av forsuringsføl- somme organismer. Vannkvalitetsmål: pH > 6.2, jfr. Hindar (1993), bør trolig revideres Kalkingsstrategi: Kalkdosering i innløpet til Nybusjøen 11998 ble det kalket med tilsammen 161 tonn (128 tonn i 1997) fint kalksteinsmel (89 % CaCO ). Flakstadelva 3 Mjøsa Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt. 12 1.3 Stasjonsoversikt Prøvetakingspunkt Doserer 5 km 'Åkersvika L _J Hamar Flakstadelva Mjøsa Figur 1.2. Prøvetakingsstasjoner. 1.4 Hydrologi 1998 Meteorologisk stasjon: Hamar vannverk. Årsnedbør 1998: 655 mm Normalt: 570 mm % av normalen: 115 500 • HAMAR VANNVERK 450 ~DNorrn"61-~96~ 400 350-- o 300-- -Q "S 250-- E 200-- 150 + 100 Figur 1.3. Månedlig nedbør i 1998 ved 50 meteorologisk stasjon Hamar vannverk. O jg~L '•h' In' l; fl, il Normal månedsnedbør for perioden JAN FEB MÅR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 1961 -1990 er angitt (DNMI1999). 13 2 Vannkjemi Det er verdt å merke seg at midt i september var pH lik 4.5, mens ANC var 50 uekv/L. Dette skyldes den høye TOC-konsentra- Forfatter: A. ffindar sjonen (19.5 mg/L). TOC er en svak syre og bidrar med negativ Medarbeidere: A. Skiple og J.E. Løvik ladning til ionesammensetningen, men inngår ikke i beregningen av ANC. TOC transporterer aluminium gjennom vassdraget (30- De vannkjemiske undersøkelsene i Flakstadelva