DOCSLIB.ORG

Fra Målblad Til Anarkistisk Arbeiderblad?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fra Målblad Til Anarkistisk Arbeiderblad? Fra målblad til anarkistisk arbeiderblad? Fedraheimens utvikling under Johan Sverdrups regjering Tobias Austrheim Harde Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høst 2018 Fra målblad til anarkistisk arbeiderblad? Fedraheimens utvikling under Johan Sverdrups regjering Sammendrag I denne masteroppgaven undersøkes Fedraheimens utvikling under Johan Sverdrups regjering, med fokus på temaer som politikk, samfunn, religion, målsaken og radikale ideologier. Ivar Mortensson Egnund var avisens redaktør i denne perioden. Ved å drøfte innholdet i avisens tekster og Egnunds egne holdninger, tar oppgaven stilling til om Fedraheimens verdier og holdninger ble utviklet eller endret fra 1884 til 1889. Oppgaven redegjør for innholdet i tekstene og drøfter utviklingen. Ved å studere avisens økende kritikk av Johan Sverdrup, Moderate Venstre, statskirken og ulikhetene i samfunnet, viser den hvordan utviklingen skjedde, når den skjedde og hvorfor den skjedde. Oppgaven konkluderer med at Fedraheimens verdier var i rask utvikling i perioden og at redaktør Ivar Mortensson Egnund hadde hovedansvaret for denne utviklingen. Egnunds personlige søken til alternative samfunnsformer var i største grad et resultat av hans personlige misnøye og skuffelse over Johan Sverdup. Forord I løpet av denne oppgaven har jeg fått muligheten til å studere en avis og en redaktør som stort sett har gått i den norske glemmeboken. Årsaken til at jeg valgte å skrive om Fedraheimen og Ivar Mortensson Egnund, var fordi de første artiklene jeg fant om emnet, framstilte Fedraheimen som en radikal blekke og Egnund som en rabiat anarkist. Jeg ønsket å undersøke avisens forhold til radikalismen i Norge på 1880-tallet for å finne ut om dette var riktig. Fedraheimens artikler har gitt meg et interessant perspektiv på det norske samfunnet på 1880-tallet. Avisen inneholdt morsomme artikler, dikt og fortellinger om livet i Norge på denne tiden. Viktige personer i samtiden ble beskrevet på spennende måter: Johan Sverdrup ble i en artikkel framstilt som en senil gammel krok og Lars Oftedal ble beskrevet som en merkelig, smålig og maktsyk mann. Ingen kan hevde at Fedraheimens artikler ikke kom rett fra levra. Fedraheimens ærlighet og ofte veldig personlige tekster, har vært en fryd å lese. Jeg vil gjerne takke min veileder, Odd Arvid Storsveen, for hans hjelp med å finne kilder, forklare viktige hendelser på 1800-tallet, velge ut hovedtemaer, sette oppgaven sammen og all den nyttige tilbakemeldingen jeg har fått på dette studiet. Hans hjelp var gull verdt i de tre semestrene jeg jobbet med dette temaet. Jeg vil også takke mine venner for å ha lest over deler av oppgaven og gitt med nyttig tilbakemelding. Oslo, November 2018 Tobias Austrheim Harde Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Innledning ........................................................................................................................... 1 Bakgrunn ........................................................................................................................................... 1 Problemstilling og avgrensing .......................................................................................................... 2 Historiografi og kilder ...................................................................................................................... 3 Metode ................................................................................................................................................ 5 Vanskeligheter med kildematerialet ................................................................................................ 5 Struktur ............................................................................................................................................. 6 Kapittel 2: Det politiske systemet i Norge og tillitten til Johan Sverdrup ....................................... 7 Ivar Mortensson Egnunds holdninger og innflytelse ..................................................................... 7 Statsrådsaken .................................................................................................................................... 9 Selmer-regjeringen, vetorett og tilliten til det politiske systemet ............................................... 11 Johan Sverdrup og samlingen av Venstre .................................................................................... 12 Johan Sverdrup i Fedraheimen i 1884 og 1885: et nytt håp ........................................................ 13 Johan Sverdrup i 1886: helten som sviktet ................................................................................... 18 Moderate Venstre og Lars Oftedal ................................................................................................ 21 1887: Ingen tillit .............................................................................................................................. 23 Arne Garborg som politisk representant ...................................................................................... 26 1888 til 1889: Mistillit ..................................................................................................................... 27 Oppsummering ................................................................................................................................ 30 Kapittel 3: Kampen for landsmålet og viktigheten av å utvikle en ekte norsk kultur ................. 33 «Ein Snartur i Telemorki» ............................................................................................................. 34 Dikt, noveller, sanger og nasjonalisme .......................................................................................... 36 Heimstaddiktere .............................................................................................................................. 38 Landsmålets framgang og fremtid ................................................................................................ 39 Norsk historie og Norge i skandinavisk historiefortelling ........................................................... 40 «Lydrike-tanken i lærebøkerne» ................................................................................................... 41 Norge på egne bein .......................................................................................................................... 43 Hvem hørte hjemme i Norge? ........................................................................................................ 46 Oppsummering ................................................................................................................................ 47 Kapittel 4: Fedraheimen, statskirken og den kristne tro ................................................................. 49 Menighetsrådet ................................................................................................................................ 50 Johan Sverdrups forhold til menighetsrådet ................................................................................ 53 Frisinnet kristendom og fritenkerne ............................................................................................. 55 Norsk sosialisme og Jesus Kristus ................................................................................................. 57 Elsk din neste, men ikke din politiske motstander ....................................................................... 60 Oppsummering ................................................................................................................................ 64 Kapittel 5: Ideologi og radikalisme i Fedraheimen .......................................................................... 65 Anarkistiske grunntanker og menneskets godhet ........................................................................ 66 Ivar Mortensson Egnund: hans barndom og verdier .................................................................. 69 Bakgrunn for Egnunds radikalisme .............................................................................................. 70 Sosialismens historietolkning ......................................................................................................... 72 En norsk europeer, en russisk prins og Ivar Mortensson Egnund ............................................. 75 Anarkistiske tekster og verdier i Fedraheimen ............................................................................ 76 Målsaken mot anarkismen ............................................................................................................. 80 Ivar Mortensson Egnunds eldre dager .......................................................................................... 82 Oppsummering ................................................................................................................................ 84 Kapittel 6: Konklusjon ....................................................................................................................... 85 Litteraturliste ...................................................................................................................................... 89 Kapittel 1: Innledning Bakgrunn Fedraheimen var en avis som ble gitt ut mellom 1877 og 1891. Avisen ble opprettet av Arne Garborg, han var avisens redaktør til utgangen av 1882. Ivar Mortensson Egnund tok over som avisens redaktør i 1883, selv om han ikke offisielt hadde redaktørtittelen før noen år senere. I 1889 tok Rasmus Steinsvik
Load more

Recommended publications
  • Hulda Garborg – 150 År
    Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk».
    [Show full text]
  • Nynorskforfattarar Reiser Heim Fire Garborg-Forteljingar – Fire Museum
    Nordic museology 2020 • 1, s. 57–74 Nynorskforfattarar reiser heim Fire Garborg-forteljingar – fire museum Oddmund L. Hoel Title: Authors writing in Nynorsk returning home. Four Garborg narratives – four museums Abstract: In 1924 the author Arne Garborg’s summer house Knudaheio in Time, Rogaland, was turned into an authentic house museum, at that time the fifth author museum in Norway and the third dedicated to an author writing in Nynorsk. Three more Garborg museums opened in 1951, 1996 and 2012, also including his wife, the author and cultural worker Hulda Garborg. This study compares the Garborg narratives developed and displayed in the four museums. Quite traditional narratives in the two oldest museums differ from the narratives in the two younger where stronger efforts are made to show the relevance of Arne and Hulda Garborg’s life and work today. The Garborg museums are used as a case to investigate what characterizes Nynorsk, and in more general, minority language author museums founded by cultural movements as tools in promoting a linguistic programme. Keywords: Arne Garborg, Hulda Garborg, Nynorsk, author museums, Knudaheio, Garborgheimen, Labråten, Garborgsenteret Den som ynskjer å vitje eit museum om for- seum både for ein mannleg og ein kvinneleg fattarane Arne og Hulda Garborg, kan velje forfattar. I denne artikkelen står det sentralt mellom Knudaheio (1924), Garborgheimen å identifisere narrativa i dei fire musea – kva (1951), Labråten (1996) og Garborgsenteret skilnadene eventuelt består i, og korleis dei (2012). Fire museum for same forfattar eller kommuniserer Arne og Hulda Garborg i dag.1 forfattarpar er eit sjeldsyn og inviterer til ei I ein internasjonal kontekst var Noreg seint samanlikning etter fleire dimensjonar når ein ute med å etablere forfattarmuseum, og dei spør korleis litteraturen og verksemda til for- to fyrste var for nynorskforfattarar: Ivar Aa- fattarar blir kommuniserte gjennom museum i sen-museet i Ørsta (1898) og Vinjestoga i Vin- dag.
    [Show full text]
  • Hulda Garborg (1862-1934)
    HULDA GARBORG (1862-1934) Da Hulda Bergersen, stormannsdatter fra Hedmark, giftet seg med den radikale og 11 år eldre Arne Garborg, var hun 25 år gammel. Bak seg hadde hun en tung barndomstid etter farens fallitt og deretter noen tøffe år som ung yrkeskvinne i Kristiania. Disse erfaringene dannet grunnlaget for hennes engasjement for styrking av hjem og familiebevissthet, i videre omfang også interessen for det nasjonalhistoriske. Hulda Garborg var antagelig den sterkeste drivkraften bak opprettelsen av Det norske Teatret, hun var den som oppildnet interessen for de gamle folkedansene, og det var hun som kastet nytt lys på våre gamle nasjonaldrakter. Kunnskapsrik og entusiastisk øvet hun innflytelse i mange forskjellige kulturkretser. Og hun var et arbeidsjern som fikk utrettet mye. I litteraturhistorien har ikke Hulda Garborg fått noen stor plass, men hun omtales med mye velvilje. ”Kvinden skabt af Manden” og ”Fru Evas Dagbog” – begge utgitt anonymt – var vektige innlegg i debatten som fulgte etter utgivelsen av Otto Weiningers verk ”Geschlecht und Charakter”. Hennes skuespill, først og fremst ”Rationelt fjøsstell” og ”Liti Kersti” ble oppført ofte, og romanene med stoff fra hennes barndom på Hedmark ble vurdert som ekte, troverdige skildringer. Men det er fagbøkene hennes som vil bli stående som det beste i produksjonen, ikke skjønnlitteraturen. Biografien om Hulda Garborg har Tor Obrestad skrevet: ”Hulda. Ein biografi.” 1992. Vi har ikke hatt anledning til å studere typen av omslag på Hulda Garborgs førsteutgaver – og ønsker tilbakemeldinger for så vidt gjelder dette punkt. HULDA GARBORGS FØRSTEUTGAVER: 1892: Et frit Forhold. Bergen. Litleré. Innbinding: Omslag, typografisk. 1895: Mødre. Drama i tre Akter.
    [Show full text]
  • A Study of the Language and the Main Ideas of Arne Garborg's Works
    Mv-fly of. i be Lwip-c^e &n{} ifee main tjnxv; ox> fILLINOIS XilBRARV THE UNIVERSITY OF ILLINOIS LIBRARY A STUDY OF THE LANGUAGE AND THE MAIN IDEAS OF ARNE GARBORG S WORKS BY INGEBRIGT LILLEHEI A. M. University of Minnesota, 1909 THESIS Submitted in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY IN SCANDINAVIAN LANGUAGES AND LITERATURE IN THE GRADUATE SCHOOL OF THE UNIVERSITY OF ILLINOIS 1914 Digitized by the Internet Archive in 2014 http://archive.org/details/studyoflanguagemOOIill 19/4- UNIVERSITY OF ILLINOIS THE GRADUATE SCHOOL I HEREBY RECOMMEND THAT THE THESIS PREPARED UNDER MY SUPERVISION BY ENTITLED BE ACCEPTED AS FULFILLING THIS PART OF THE REQUIREMENTS FOR THE DEGREE OF In Charge of Major Work Head of Department Recommendation concurred in Committee on ' - — Final Examination ~^/C{ ^ +_^r ) ^2-**-?- K^^P-rmSdebris', 284H04 Preface Garborg's literary work presents a double interest. First , the intrinsic value of what he has written, regardless of the language used; and, secondly, his position in the language movement in Norway. It is a recognized fact that Garborg is the greatest writer in Landsmaal and that Landsmaal would not be in the advanced place that it occupies today, had not Garborg defended it and written his masterpieces in it. I have therefore thought it essential to an understanding of Garborg's work to present a short discussion of Garborg's ideas on Landsmaal along with a brief analysis of the types of Landsmaal which he has used at various times. Urbana, 111., May 14, 1914 * UIUC Table of Contents Part I.
    [Show full text]
  • Con!Nui" of Norwegian Tradi!On in #E Pacific Nor#West
    Con!nui" of Norwegian Tradi!on in #e Pacific Nor#west Henning K. Sehmsdorf Copyright 2020 S&S Homestead Press Printed by Applied Digital Imaging Inc, Bellingham, WA Cover: 1925 U.S. postage stamp celebrating the centennial of the 54 ft (39 ton) sloop “Restauration” arriving in New York City, carrying 52 mostly Norwegian Quakers from Stavanger, Norway to the New World. Table of Con%nts Preface: 1-41 Immigra!on, Assimila!on & Adapta!on: 5-10 S&ried Tradi!on: 11-281 1 Belief & Story 11- 16 / Ethnic Jokes, Personal Narratives & Sayings 16-21 / Fishing at Røst 21-23 / Chronicats, Memorats & Fabulats 23-28 Ma%rial Culture: 28-96 Dancing 24-37 / Hardanger Fiddle 37-39 / Choral Singing 39-42 / Husflid: Weaving, Knitting, Needlework 42-51 / Bunad 52-611 / Jewelry 62-7111 / Boat Building 71-781 / Food Ways 78-97 Con!nui": 97-10211 Informants: 103-10811 In%rview Ques!onnaire: 109-111111 End No%s: 112-1241111 Preface For the more than three decades I taught Scandinavian studies at the University of Washington in Seattle, I witnessed a lively Norwegian American community celebrating its ethnic heritage, though no more than approximately 1.5% of self-declared Norwegian Americans, a mere fraction of the approximately 280,000 Americans of Norwegian descent living in Washington State today, claim membership in ethnic organizations such as the Sons of Norway. At musical events and dances at Leikarringen and folk dance summer camps; salmon dinners and traditional Christmas celebrations at Leif Ericsson Lodge; cross-country skiing at Trollhaugen near Stampede
    [Show full text]
  • Og Saa Kommer Vi Til Brevskriveren Selv, Jo Tak Hun Har Det Upaaklageligt»
    «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal NOR4395 Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 II «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal Selvportrett 1887 Kitty L. Kielland/Eier: Nasjonalmuseet III IV © Sofie Steensnæs Engedal 2019 «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt». Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI VII Sammendrag Kitty Lange Kielland (1843–1914) var både en engasjert samfunnsdebattant og den første store norske kvinnelige landskapsmaleren. I denne masteroppgaven foretar jeg en tematisk analyse av brevene hennes til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg, ved å se på hvordan hun skriver om kropp, helse, sosialt liv, kunstarbeidet, vær, geografi, kvinnesaken og selve brevskrivingen. Den russiske litteraturviteren og filosofen Mikhail Bakhtin hevdet at ingen ytringer står isolerte, og dette kommer til syne i analysen min, som viser at hun er en svært selvbevisst brevskriver som forholder seg ulikt til de tre mottakerne og skriver forskjellig til søsteren, maleren og forfatteren. Ved å ta utgangspunkt i disse brevene viser jeg en større bredde hos Kitty Kielland som brevskriver enn det jeg mener har blitt lagt frem før. Til tross for å ha vært fremtredende på flere arenaer finner jeg at Kitty Kielland til stadighet i ettertidens fremstillinger blir satt i relasjon til menn, med spesielt en interesse for å grave i kjærlighetslivet hennes.
    [Show full text]
  • Fra Stortingets Konge Til Kongens Mann Johan Sverdrup Som Regjeringssjef (1884-1889)
    Fra Stortingets konge til Kongens mann Johan Sverdrup som regjeringssjef (1884-1889) Masteroppgave ved institutt for arkeologi, konservering og historie Gabrielle Legrand Gjerdset Høst 2016 II Fra Stortingets konge til Kongens mann Johan Sverdrup som regjeringssjef (1884-1889). III IV Copyright: Gabrielle Legrand Gjerdset 2016 Fra Stortingets konge til Kongens mann Johan Sverdrup som statsminister (1884-1889) Gabrielle Legrand Gjerdset Forsidebilde: Statsministerens kontor http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI Johan Sverdrup brugte fem Aar til sit eget Ministeriums Fald. Med store Forventninger var dets Dannelse hilset. Stille og rolig blev det stedet til Hvile, og Ingen tænkte bagefter paa igjen at kalde det til Livet. Yngvar Nielsen, Fra Johan Sverdrups Dage. Oplevelser og Optegnelser 1884- 1889, (Kristiania: Gyldendal 1913), 175. VII VIII Forord Etter to år, og tre hakk sterkere kontaktlinser enn ved utgangspunktet, er det på tide å avrunde et spennende og givende dypdykk i Johan Sverdrups liv og i 1880-tallets politiske miljø. Å bli kjent med arkivene, sette seg inn i litteraturen og forsøke å danne seg et bilde av en svært turbulent periode i norsk politisk historie har vært veldig gøy, til tider frustrerende, men mest av alt gitt lyst til å vite enda mer. Når punktum settes for denne gang, går først og fremst en stor takk min til kunnskapsrike veileder Odd Arvid Storsveen, som har inspirert, motivert og bidratt med svært grundige tilbakemeldinger og gode samtaler. Takknemlighet rettes også til Anniken Hareide og Silje Jeanette Mølmen som har lest store mengder tekst og bidratt med verdifulle kommentarer i en viktig fase av arbeidet.
    [Show full text]
  • Evald, Jens. (2003). Ragnar Knoph (1894-1938). En Juridisk Biografi. Kbh
    Jens Evald Ragnar Knoph (1894-1938 ) En juridisk biografi Jurist- og Økonomforbundets Forlag 2003 R a g n a r K noph (1894-1938) En juridisk biografi 1. udgave, 1. oplag © 2003 by Jurist- og Økonomforbundets Forlag Alle rettigheder forbeholdes. Mekanisk, fotografisk eller anden gengivelse eller mangfoldiggørelse af denne bog eller dele heraf er uden forlagets skriftlige samtykke ikke tilladt ifølge gældende dansk lov om ophavsret. Omslaget er tilrettelagt af Morten Højmark Tryk: Gentofte Tryk Indbinding: Damm’s Bogbinderi, Randers Printed in Denmark 2003 ISBN 87-574-0595-6 Jurist- og Økonomforbundets Forlag Lyngbyvej 17 Postboks 2702 2100 København Ø Telefon: 39 13 55 00 Telefax: 39 13 55 55 e-mail: [email protected] Homepage: www.djoef-forlag.dk Forord Efter forsvaret af min doktorafhandlingRetsmisbrug iformueretten , den 12. oktober 2001, forærede den danske professor Stig Jørgensen mig et eksemplar af Ragnar Knophs bogHensiktens betydning for grensen mellem rett og urett fra 1922, hvor Knoph bl.a. diskuterede retsmisbrugsproblemet i formueretten. Bogen havde Stig Jørgensen fået af den svenske professor Karl Olivecrona ved sit eget disputatsfor­ svar, den 5. september 1952. Det fremgår af et stempel på en af bogens første sider, at bogen oprindeligt har tilhørt den danske professor Henry Ussing, ligesom Olive­ crona også skriver, at han er kommet i besiddelse af bogen efter Ussings død. I bo­ gen lå Ussings håndskrevne anmeldelse af Knophs bog, der blev offentliggjort i Ugeskrift fo r Retsvæsen i 1922. I bogen var endvidere indklæbet et brev, dateret den 30. november 1922. Brevet er fra Ragnar Knoph til Henry Ussing, hvori han takkede Henry Ussing for hans anmeldelse af bogen, og det hedder bl.a.: “Jeg må få lov til å fremfore min hjertelige takk til hr.
    [Show full text]
  • Arne Garborg
    Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 1: 25. januar 1905 – 20. juni 1907 Aschehoug Kristiania 1924 Førebels elektronisk utgåve desember 2002 ved Nynorsk kultursentrum www.aasentunet.no Føreord Arne Garborgs dagbøker frå 1905 til 1923 vart redigerte og utgjevne av Hulda Garborg i seks band 1924–1927. I 2000 vart denne bokutgåva digitalisert (skanna og korrekturlesen) av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, og det er desse filene som her er gjorde tilgjengelege. Det er gjort overslag som tyder på at Hulda Garborg utelet kring 25% av den opphavlege dagboksteksten til Garborg då ho gav ut dagbøkene, og dei utelatne delane er heller ikkje med i denne utgåva. Ein del tekniske kodar er framleis synlege i teksten. Det gjeld hovudsakleg markering av sideinndeling og fotnotar. Vi har late dette stå slik at det skal vere samsvar mellom bokutgåva og denne elektroniske utgåva. Det er dessutan brukt manuelt lineskift i teksten, og det er ikkje lagt vekt på utforminga i denne elektroniske utgåva. Nynorsk kultursentrum har likevel valt å gjere dagbøkene tilgjengeleg i ei førebels elektronisk utgåve, til glede for forskarar og andre spesielt interesserte som her får eit langt betre høve til å søkje og finne fram i dagbøkene. Nynorsk kultursentrum, desember 2002 Oddmund L. Hoel Band 1: 25. januar 1905 – 20. juni 1907 FYRIORD Våren 1923 bad eg Garborg leggje hand- skrifti til dagbøkane sine ned på Universitets- biblioteket; det lyktest meg altfor vyrdlaust å la dei liggje lenger i eit trehus på landet. Han gav meg då den tunge pakka med lause koncept-blad, tettskrivne på båe sidur, men bad meg lese dei igjenom fyrr eg gøymde deim – "for å sjå, um der var noko gale".
    [Show full text]
  • Hulda Garborg: Et Frit Forhold Utgave Ved Åshild Haugsland, Det Norske Språk- Og Litteraturselskap/Bokselskap.No, Oslo 2012/2017 Teksten I Bokselskap.No Følger 1
    Hulda Garborg: Et frit Forhold Utgave ved Åshild Haugsland, Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no, Oslo 2012/2017 Teksten i bokselskap.no følger 1. utgave, 1892 (Bergen/Mons Litleré). Digitaliseringen er basert på fil mottatt fra Nasjonalbiblioteket (nb.no) ISBN: 978-82-8319-045-8 (digital, bokselskap.no), 978-82-8319-046-5 (epub), 978-82-8319-047-2 (mobi) Sist endret: desember 2017 Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Hulda Garborg Et frit Forhold Utgave ved Åshild Haugsland Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no Oslo 2012/2017 Innleiing Om romanen Våren 1892 sende Arne Garborg eit usignert manuskript til forleggaren sin i Bergen, Mons Litleré, med spørsmål om han kunne tenkje seg å gje det ut. Svaret kom raskt: «Et frit forhold» las eg gjennom igaar. Eg fekk hug på boki; men det er visst best aa drygja med prentingi til hausten, og so maa eg faa vita forfattaren. Der stend ikkje paa mskr., kven det er av.n1 Pennen bak det anonyme manuskriptet tilhøyrde kona til Arne, Hulda Garborg. converted by Web2PDFConvert.com Hulda Garborg f. Bergersen Karen Hulda Bergersen vart fødd på Stange i Hedmark 22. februar 1862 som tredje dottera til Christian Fredrik og Marie Petrine Bergesen.n2 Faren var utdanna jurist og hadde på få år arbeidd seg opp til å bli ein framgangsrik sakførar og storbonde. Livet på toppen vart likevel ikkje langvarig. Ein uheldig kombinasjon av økonomiske nedgangstider, ureieleg sakførarverksemd og ein noko grenselaus livsførsel sende han sjølv og familien nedover den sosiale og økonomiske rangstigen. Han mista sakførarbevillinga og gjekk konkurs, og då Hulda var eitt år gamal, skilde foreldra seg.
    [Show full text]
  • 84848262.Pdf (513.3Kb)
    ”How the hell can you tell?” Norske statsministres ettermæle fra Stang til Stoltenberg. Masteroppgave Christopher Nicolai Tønnessen Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Vår 2011 i Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv med. Men godt, fortent ettermæle varer ved. - Håvamål. ii Abstract This thesis tries to uncover which factors predict the reputation of Norwegian prime ministers. This is done by applying an ordinary least square regression method with robust standard errors to data from the Prime Minister Inquiry 2010 ( Statsministerundersøkelsen 2010). In the inquiry, 54 historians, journalists and political scientists were asked to assess the performance of the Norwegian prime ministers from 1873 to the present on a scale from 1 to 6, with 6 being the highest score. Furthermore, the respondents answered some questions about themselves regarding their background. My thesis is divided into two parts. The first part focuses on identifying the factors that predict the reputation of the prime ministers, dividing the explanatory variables into groups of biographical, economic and institutional factors. The second part is a study of the respondents. Here, the background questions of the inquiry are used in order to find out whether the respondents’ backgrounds affect how their rating of the prime ministers. In the first part, several significant findings are presented. I find many significant variables. Four explanatory variables are found to have significant positive effect on the reputation of the prime minister: education on the master level , older prime ministers score better than younger prime ministers and months as prime minister . Moreover, four explanatory variables have negative effects on the way in which prime ministers are remembered: high unemployment rate , support in Parliament, political scandal and if the prime minister had a bad predecessor .
    [Show full text]
  • Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 2
    Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 2: 25. juni 1907 - 27. december 1909 Aschehoug Kristiania 1925 Førebels elektronisk utgåve desember 2002 ved Nynorsk kultursentrum www.aasentunet.no Føreord Arne Garborgs dagbøker frå 1905 til 1923 vart redigerte og utgjevne av Hulda Garborg i seks band 1924–1927. I 2000 vart denne bokutgåva digitalisert (skanna og korrekturlesen) av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, og det er desse filene som her er gjorde tilgjengelege. Det er gjort overslag som tyder på at Hulda Garborg utelet kring 25% av den opphavlege dagboksteksten til Garborg då ho gav ut dagbøkene, og dei utelatne delane er heller ikkje med i denne utgåva. Ein del tekniske kodar er framleis synlege i teksten. Det gjeld hovudsakleg markering av sideinndeling og fotnotar. Vi har late dette stå slik at det skal vere samsvar mellom bokutgåva og denne elektroniske utgåva. Det er dessutan brukt manuelt lineskift i teksten, og det er ikkje lagt vekt på utforminga i denne elektroniske utgåva. Nynorsk kultursentrum har likevel valt å gjere dagbøkene tilgjengeleg i ei førebels elektronisk utgåve, til glede for forskarar og andre spesielt interesserte som her får eit langt betre høve til å søkje og finne fram i dagbøkene. Nynorsk kultursentrum, desember 2002 Oddmund L. Hoel Band 2 25. juni 1907 - 27. december 1909 Knudaheibakken 25. 6. 1907. I Dag tek det 8de Knudahei-Aare mitt til. I RegnvÍr køyrde eg fraa Bryne – det hev vori ein serskilt kald og regnfull Vaar, og Folk tek til aa ræddast for at dei ikkje skal faa Torv- turk; men paa Jordi stend det so fint no, at dei ventar Krunaar – og hadde Skur etter Skur til eg kom upp-imot Tunheim; daa heldt det upp, og letna sidan meir og meir, til dess det no, ut imot Kvelden, er heiltupp blankt (aa kalle for).
    [Show full text]