DOCSLIB.ORG

Hulda Garborg Og Det Store ”Teaterslaget”

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hulda Garborg Og Det Store ”Teaterslaget” Hulda Garborg og det store ”Teaterslaget” Marie Nicolaisen Kulturhistorikar 6. oktober 2013 var det på dagen 100 år og National kost) folkedans og folkedrakt sidan Det Norske Teatret, hadde si fyrste (Norske dansevisur og Norsk klæsbunad), framsyning i hovudstaden, i Teatersalen til romanane Et frit forhold og Kvinden skapt Bondeungdomslaget i Oslo i Rosenkrantz- av manden samt skodespela Rasjonelt fjøs- gate 8. I vekene som fylgde utspela - det stell (innlemma i Morgenbladets Drama- som kom til å bli kjent som teaterslaget kanon i 2013), syngespelet Liti Kersti og - som blir sett på som den største teaterpo- Edderkoppen (utgjeve anonymt). litiske hendinga i norsk historie då fleire tusen tok til gatene. Sentral i opprettinga av Det norske teatret sto Hulda Garborg og i det fylgjande vil eg sjå på hennar rolle i denne viktige kulturelle hendinga. Hulda Garborg var gift med den for mange kanskje meir kjente forfattaren Arne Garborg. Hulda var samtidig aktiv med sitt eige arbeid og er i til dømes den frilynte ungdomsrørsla meir kjent for sitt eige arbeid enn mannen sin. Hulda hadde mange jern i elden. Frå slutten av 1800-talet samla ho inn folkedrakter, viser, folkedansar og matoppskrifter og lagde utifrå dette eigne bunader og folkeviselei- kar. Dette arbeidet formidla ho blant anna Hulda Garborg. Kilde: Wikipedia gjennom bøker, artiklar, studiereiser, føre- drags-, instruksjons- og inspirasjonsturne- Karen Hulda Bergersen vart fødd på ar. Forfattarskapet hennar er omstendelig Stange i 1862. Ho flytte i tenåra med den og involverar både sak- og skjønnlitteratur, fråskilde mor si til Christiania og i ung- blant desse bøkene hennes om kosthald domstida vart ho aktivt medlem av det ra- (som Heimstell, Matstell paa landsbygdi dikale miljøet knytt til Christiania Arbei- 34 dersamfunn. Viktige saker for Hulda var av norsk kulturarv, viktig var også at ei blant anna nasjonalsak, demokrati, målsak teaterscene ville gjere landsmålet synlig – og kvinnesak. Det var i desse kretsane ho som eit aktivt språk og at det var i bruk og vart kjent med forfattaren Arne Garborg, ikkje bare av bakstrebske bønder. og dei gifta seg i 1887. Det Norske Spellaget, som var foreløpar til Det Norske Teatret, vart stifta i Chris- tiania 1899. Hulda Garborg var styremed- lem og drog det meste av lasset. Spellaget hadde nokre framsyningar i 1900-1901 med aktiviteten døyde etterkvart og var sovande til 1910 då Hulda saman med tidligare stats- og utanriksministar Jørgen Løvland vekte det til igjen. I 1909 hadde Nationaltheatret sitt styre gjort eit vedtak som i praksis betydde at teatersjefen var detronisert i språkspørsmålet. Situasjonen Hulda og Arne Garborg. gjorde at eit ynskje om eit ”norsk spel- Kilde: Wikipedia lag” igjen kom på banen. Etter å ha samla inn pengar var Det norske spellaget igjen Både Arne og Hulda Garborg var også på føtene. Fram til 1913 var Det norske tilknytt norskdomsrørsla – samnamnet spellaget eit reint turnéteater som reiste på målrørsla og den frilynte ungdoms- rundt i landet. Det var ein brokete, men rørsla som hadde grodd fram på slutten av idealistisk skodespelargjeng Hulda tok 1800-tallet. Målsaka og det nasjonale, og med seg på den fyrste turnéen som starta særlig uttrykt i den norske kulturen som i 14. januar 1911. Blant skodespelarane var dans, musikk og drakttradisjon var viktig symaskinseljer Edvard Drabløs, forfattaren i rørslas arbeid. Medan nasjonalromantik- Olav Nygård, Anders Underdal, konsert- ken på 1800-talet i stor grad var knytt til spelemannen Olav Moe, fleire av Hulda innsamling og bevaring av den norske sine veninner (blant anna journalisten og kulturen. Ein av dei grunnleggande tanke- forfattaren Kitty Wentzel) , bror til tenes- gangane i norskdomsrørsla si kulturelle og tejenta til Garborgane og Aadne Olaus nasjonale forståing var at også folket skulle Fjørtoft Garborg, son av Arne og Hulda. vidareføre tradisjonane sine igjennom Hulda sjølv var instruktør. Med seg hadde bruk og utvikling. Målsaka var også vik- dei også det dei trong av kulisser og kosty- tig. ”Frå 1889 var landsmål og norskdom mer for ein tre månadar lang turné med tre blitt eit større mål i seg sjølv, ein nasjonal innøvde teaterstykke. kulturell fridomskamp”, som Arnhild Skre Dei spela i ungdoms og forsamlingshus skildrar den i biografien sin om Hulda frå rundt om i landet, med ulike sceneforhold 2011. Arne og Hulda Garborg såg eit eige (ein stad så trongt at ein del av veggen landsmålsteater i hovudstaden som eit måtte sagast ut for å få inn kulissene) og viktig ledd i denne kampen. Arne Garborg turnévêr som Norskekysten kunne by argumentera for at eit målteater ville vera på på vinterstid. På den fyrste turneen viktig som ei støtte for vidareutvikling spela dei 30 framsyningar, til stort sett 35 gode mottakingar og gode inntekter. Dei 12.april 1912 for å diskutere saka. Klaus idealistiske skodespelarane kunne til og Sletten, skipar og leiar av Bondeung- med få lønn og bonus, noko dei ikkje lova domslaget i Oslo hadde året før skreve at når dei starta turnéen. I september same eit målteater i hovudstaden kunne leige året drog Spellaget på nytt ut på turné lokale i Bøndenes hus, som skulle få eigen som varte til desember same året, denne teatersal i kjellaren når dette sto klart. Pla- gongen med 57 framsyningar og med eit nen var å skipe eit aksjeselskap og vente på nytt overskot på 2000 kroner. Turnélivet at Bøndenes hus sto ferdig og leige scenen sleit på den no snart 50 år gamle Hulda og der. Sommaren 1912 gjekk det ut brev med etter den andre turnéen ynskte ho, med oppmoding til å skrive seg som luteigarar. tungt hjarte å legge ned Spellaget. Skode- Hulda hjalp til med dette arbeidet og på det spelarane nekta å legge seg sjølve ned, og offisielle skipingsmøte for Det Norske Tea- det vart arbeidd fram eit kompromiss om tret 22. november same år vart lutmiddelen at Hulda framleis skulle stå som fyrste- på 25.000 sett full med støtte i pengar som dame og instruktør, men ikkje skulle vera enno stå på Spellaget sin konto, Rasmus med på turnélivet. Den 17. Januar 1912 la Rasmussen vart tilsett som teatersjef, og på dei nok ei gong ut på turné, med ”Tuften” det fyrste styremøtet vart Hulda Garborg Garborg som fungerande turnéleiar. Hulda ganske sjølvsagt valt som styreforman. greidde ikkje å la vera, og fylgde med den ”Herrene var så høflige at jeg meget mot fyrste biten. I mars måtte ho også haste til min vilje blev ‘Formand’” skreiv Hulda i Haugesund å steppe inn på grunn av end- dagboka etter møtet. ring av repertoar og hol i ensemble, og vart Bøndenes hus skulle etter planen ikkje med resten av Spellaget sin tredje og siste stå klart før hausten 1913, så opnings- turné, som vart avslutta i starten av april. framsyninga til Det Norske Teatret vart i I løpet av knapt 1½ år hadde Spellaget Kristiansand 2. desember 1913, på 100-års- spela 220 framsyningar og hadde om lag dagen for Ivar Aasens fødsel, og det var 6000 kroner på konto. Sjølv om ein fastare også Aasens klassikar Ervingen som sto på struktur på Spellaget og eiga målteater programmet. Fleire av skodespelarane som framleis var ein stor draum for ho og man- hadde vore med i Spellaget var framleis nen, let ikkje helsa hennar at ho fortsetje med, blant anna Edvard Drabløs – som sei- med turnelivet for å samle inn pengar – nare også kom til å bli teatersjef på teatret. og ho meinte også at resten av målrørsla Truppen fortsette vidare på turne rundt i måtte hjelpe til for å få draumen på plass. landet medan dei venta på at storstova i Pengane på Spellaget sin konto ville ho i hovudstaden skulle stå klar. utgangspunktet ikkje nytte til dette. Ho Den 6. Oktober 1913 var det klart greidde likevel ikkje å halde seg vekke då for opning i hovudstaden, med Ludvig Edvard Drabløs, ein av skodespelarane Holbergs klassikar Jeppe på Berget omsett som hadde vore med på Spellaget sine til landsmål av Arne Garborg, eller norsk, turnear og som ikkje ville gå attende til som det sto på plakaten. Hulda tog toget jobben som symaskinseljar igjen etter å inn til Christiania tidlig på dagen for å ha fått smaken på skodespelarlivet, møtte pynte salen. Kong Haakon (han var sjølv Rasmus Rasmussen, skodespelar frå Den nøgd og stolt etter framsyninga over å nasjonale Scene med fleire på Kaffistova ha forstått kvart einaste ord) , som skulle 36 vera til stades under opninga, vart plassert tre slag på denne gongongen var vidare på ein kinsarvikstol på galleriet i salen. piping, og spontan applaus forbode. Hulda var kledd for premierekvelden i si eigenkomponera ”huldadrakt” og kvite skinnhanskar. Både opningsframsyninga og teatrets andre framsyning, Stor Anders av Oscar Braaten, vart stort sett godt motteke av hovudstadsavisene. ”Avisene utrolig rime- lige. Selv Morgenbladet behandler os med Respekt” noterte Hulda i dagboka si. Dei første vekene skulle bli dramatiske. Den 9. oktober vart Jeppe spela igjen. Det var denne kvelden ein høyrde dei fyrste spede protestane då 8-10 gymnasiastar Teaterslaget. Kilde Aftenposten byrja å pipe på galleriet etter siste akt. Same dag hadde eit hemmelig skriv sirku- Den 13. oktober 1913 måtte teatersje- lera på gymnasa i hovudstaden for å mo- fen Rasmus Rasmussen, som sjølv hadde bilisere til pipekonsert komande måndag, hovudsrolla som Jeppe, reise seg opp av 13. oktober. Denne mobiliseringa fokusera senga og gå over scenen for å slå gongon- særlig på ordlyden om at klassikaren gens fyrste slag. Gongongslaget hjalp lite, Jeppe på Berget vart omsett til norsk. Den og målmennene gjekk til fysisk til åtak påfølgande helga gjekk oppropet rundt i på gymnasiastane og starta eit regelrett Christiana, men også ein motoffensiv var slagsmål. Gymnasiastane vart drege i kjømda. Ein målmann som arbeidde som ned trappene frå galleriet av målstuden- lærar på Aars og Voss skulle hadde fått tane som var eldre og større, og stolar greie på skrivet og hadde varsla Student- og benkar vart nytta som slagvåpen.
Load more

Recommended publications
  • Hulda Garborg – 150 År
    Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk».
    [Show full text]
  • Nynorskforfattarar Reiser Heim Fire Garborg-Forteljingar – Fire Museum
    Nordic museology 2020 • 1, s. 57–74 Nynorskforfattarar reiser heim Fire Garborg-forteljingar – fire museum Oddmund L. Hoel Title: Authors writing in Nynorsk returning home. Four Garborg narratives – four museums Abstract: In 1924 the author Arne Garborg’s summer house Knudaheio in Time, Rogaland, was turned into an authentic house museum, at that time the fifth author museum in Norway and the third dedicated to an author writing in Nynorsk. Three more Garborg museums opened in 1951, 1996 and 2012, also including his wife, the author and cultural worker Hulda Garborg. This study compares the Garborg narratives developed and displayed in the four museums. Quite traditional narratives in the two oldest museums differ from the narratives in the two younger where stronger efforts are made to show the relevance of Arne and Hulda Garborg’s life and work today. The Garborg museums are used as a case to investigate what characterizes Nynorsk, and in more general, minority language author museums founded by cultural movements as tools in promoting a linguistic programme. Keywords: Arne Garborg, Hulda Garborg, Nynorsk, author museums, Knudaheio, Garborgheimen, Labråten, Garborgsenteret Den som ynskjer å vitje eit museum om for- seum både for ein mannleg og ein kvinneleg fattarane Arne og Hulda Garborg, kan velje forfattar. I denne artikkelen står det sentralt mellom Knudaheio (1924), Garborgheimen å identifisere narrativa i dei fire musea – kva (1951), Labråten (1996) og Garborgsenteret skilnadene eventuelt består i, og korleis dei (2012). Fire museum for same forfattar eller kommuniserer Arne og Hulda Garborg i dag.1 forfattarpar er eit sjeldsyn og inviterer til ei I ein internasjonal kontekst var Noreg seint samanlikning etter fleire dimensjonar når ein ute med å etablere forfattarmuseum, og dei spør korleis litteraturen og verksemda til for- to fyrste var for nynorskforfattarar: Ivar Aa- fattarar blir kommuniserte gjennom museum i sen-museet i Ørsta (1898) og Vinjestoga i Vin- dag.
    [Show full text]
  • Hulda Garborg (1862-1934)
    HULDA GARBORG (1862-1934) Da Hulda Bergersen, stormannsdatter fra Hedmark, giftet seg med den radikale og 11 år eldre Arne Garborg, var hun 25 år gammel. Bak seg hadde hun en tung barndomstid etter farens fallitt og deretter noen tøffe år som ung yrkeskvinne i Kristiania. Disse erfaringene dannet grunnlaget for hennes engasjement for styrking av hjem og familiebevissthet, i videre omfang også interessen for det nasjonalhistoriske. Hulda Garborg var antagelig den sterkeste drivkraften bak opprettelsen av Det norske Teatret, hun var den som oppildnet interessen for de gamle folkedansene, og det var hun som kastet nytt lys på våre gamle nasjonaldrakter. Kunnskapsrik og entusiastisk øvet hun innflytelse i mange forskjellige kulturkretser. Og hun var et arbeidsjern som fikk utrettet mye. I litteraturhistorien har ikke Hulda Garborg fått noen stor plass, men hun omtales med mye velvilje. ”Kvinden skabt af Manden” og ”Fru Evas Dagbog” – begge utgitt anonymt – var vektige innlegg i debatten som fulgte etter utgivelsen av Otto Weiningers verk ”Geschlecht und Charakter”. Hennes skuespill, først og fremst ”Rationelt fjøsstell” og ”Liti Kersti” ble oppført ofte, og romanene med stoff fra hennes barndom på Hedmark ble vurdert som ekte, troverdige skildringer. Men det er fagbøkene hennes som vil bli stående som det beste i produksjonen, ikke skjønnlitteraturen. Biografien om Hulda Garborg har Tor Obrestad skrevet: ”Hulda. Ein biografi.” 1992. Vi har ikke hatt anledning til å studere typen av omslag på Hulda Garborgs førsteutgaver – og ønsker tilbakemeldinger for så vidt gjelder dette punkt. HULDA GARBORGS FØRSTEUTGAVER: 1892: Et frit Forhold. Bergen. Litleré. Innbinding: Omslag, typografisk. 1895: Mødre. Drama i tre Akter.
    [Show full text]
  • A Study of the Language and the Main Ideas of Arne Garborg's Works
    Mv-fly of. i be Lwip-c^e &n{} ifee main tjnxv; ox> fILLINOIS XilBRARV THE UNIVERSITY OF ILLINOIS LIBRARY A STUDY OF THE LANGUAGE AND THE MAIN IDEAS OF ARNE GARBORG S WORKS BY INGEBRIGT LILLEHEI A. M. University of Minnesota, 1909 THESIS Submitted in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY IN SCANDINAVIAN LANGUAGES AND LITERATURE IN THE GRADUATE SCHOOL OF THE UNIVERSITY OF ILLINOIS 1914 Digitized by the Internet Archive in 2014 http://archive.org/details/studyoflanguagemOOIill 19/4- UNIVERSITY OF ILLINOIS THE GRADUATE SCHOOL I HEREBY RECOMMEND THAT THE THESIS PREPARED UNDER MY SUPERVISION BY ENTITLED BE ACCEPTED AS FULFILLING THIS PART OF THE REQUIREMENTS FOR THE DEGREE OF In Charge of Major Work Head of Department Recommendation concurred in Committee on ' - — Final Examination ~^/C{ ^ +_^r ) ^2-**-?- K^^P-rmSdebris', 284H04 Preface Garborg's literary work presents a double interest. First , the intrinsic value of what he has written, regardless of the language used; and, secondly, his position in the language movement in Norway. It is a recognized fact that Garborg is the greatest writer in Landsmaal and that Landsmaal would not be in the advanced place that it occupies today, had not Garborg defended it and written his masterpieces in it. I have therefore thought it essential to an understanding of Garborg's work to present a short discussion of Garborg's ideas on Landsmaal along with a brief analysis of the types of Landsmaal which he has used at various times. Urbana, 111., May 14, 1914 * UIUC Table of Contents Part I.
    [Show full text]
  • Con!Nui" of Norwegian Tradi!On in #E Pacific Nor#West
    Con!nui" of Norwegian Tradi!on in #e Pacific Nor#west Henning K. Sehmsdorf Copyright 2020 S&S Homestead Press Printed by Applied Digital Imaging Inc, Bellingham, WA Cover: 1925 U.S. postage stamp celebrating the centennial of the 54 ft (39 ton) sloop “Restauration” arriving in New York City, carrying 52 mostly Norwegian Quakers from Stavanger, Norway to the New World. Table of Con%nts Preface: 1-41 Immigra!on, Assimila!on & Adapta!on: 5-10 S&ried Tradi!on: 11-281 1 Belief & Story 11- 16 / Ethnic Jokes, Personal Narratives & Sayings 16-21 / Fishing at Røst 21-23 / Chronicats, Memorats & Fabulats 23-28 Ma%rial Culture: 28-96 Dancing 24-37 / Hardanger Fiddle 37-39 / Choral Singing 39-42 / Husflid: Weaving, Knitting, Needlework 42-51 / Bunad 52-611 / Jewelry 62-7111 / Boat Building 71-781 / Food Ways 78-97 Con!nui": 97-10211 Informants: 103-10811 In%rview Ques!onnaire: 109-111111 End No%s: 112-1241111 Preface For the more than three decades I taught Scandinavian studies at the University of Washington in Seattle, I witnessed a lively Norwegian American community celebrating its ethnic heritage, though no more than approximately 1.5% of self-declared Norwegian Americans, a mere fraction of the approximately 280,000 Americans of Norwegian descent living in Washington State today, claim membership in ethnic organizations such as the Sons of Norway. At musical events and dances at Leikarringen and folk dance summer camps; salmon dinners and traditional Christmas celebrations at Leif Ericsson Lodge; cross-country skiing at Trollhaugen near Stampede
    [Show full text]
  • Og Saa Kommer Vi Til Brevskriveren Selv, Jo Tak Hun Har Det Upaaklageligt»
    «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal NOR4395 Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 II «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal Selvportrett 1887 Kitty L. Kielland/Eier: Nasjonalmuseet III IV © Sofie Steensnæs Engedal 2019 «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt». Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI VII Sammendrag Kitty Lange Kielland (1843–1914) var både en engasjert samfunnsdebattant og den første store norske kvinnelige landskapsmaleren. I denne masteroppgaven foretar jeg en tematisk analyse av brevene hennes til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg, ved å se på hvordan hun skriver om kropp, helse, sosialt liv, kunstarbeidet, vær, geografi, kvinnesaken og selve brevskrivingen. Den russiske litteraturviteren og filosofen Mikhail Bakhtin hevdet at ingen ytringer står isolerte, og dette kommer til syne i analysen min, som viser at hun er en svært selvbevisst brevskriver som forholder seg ulikt til de tre mottakerne og skriver forskjellig til søsteren, maleren og forfatteren. Ved å ta utgangspunkt i disse brevene viser jeg en større bredde hos Kitty Kielland som brevskriver enn det jeg mener har blitt lagt frem før. Til tross for å ha vært fremtredende på flere arenaer finner jeg at Kitty Kielland til stadighet i ettertidens fremstillinger blir satt i relasjon til menn, med spesielt en interesse for å grave i kjærlighetslivet hennes.
    [Show full text]
  • Arne Garborg
    Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 1: 25. januar 1905 – 20. juni 1907 Aschehoug Kristiania 1924 Førebels elektronisk utgåve desember 2002 ved Nynorsk kultursentrum www.aasentunet.no Føreord Arne Garborgs dagbøker frå 1905 til 1923 vart redigerte og utgjevne av Hulda Garborg i seks band 1924–1927. I 2000 vart denne bokutgåva digitalisert (skanna og korrekturlesen) av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, og det er desse filene som her er gjorde tilgjengelege. Det er gjort overslag som tyder på at Hulda Garborg utelet kring 25% av den opphavlege dagboksteksten til Garborg då ho gav ut dagbøkene, og dei utelatne delane er heller ikkje med i denne utgåva. Ein del tekniske kodar er framleis synlege i teksten. Det gjeld hovudsakleg markering av sideinndeling og fotnotar. Vi har late dette stå slik at det skal vere samsvar mellom bokutgåva og denne elektroniske utgåva. Det er dessutan brukt manuelt lineskift i teksten, og det er ikkje lagt vekt på utforminga i denne elektroniske utgåva. Nynorsk kultursentrum har likevel valt å gjere dagbøkene tilgjengeleg i ei førebels elektronisk utgåve, til glede for forskarar og andre spesielt interesserte som her får eit langt betre høve til å søkje og finne fram i dagbøkene. Nynorsk kultursentrum, desember 2002 Oddmund L. Hoel Band 1: 25. januar 1905 – 20. juni 1907 FYRIORD Våren 1923 bad eg Garborg leggje hand- skrifti til dagbøkane sine ned på Universitets- biblioteket; det lyktest meg altfor vyrdlaust å la dei liggje lenger i eit trehus på landet. Han gav meg då den tunge pakka med lause koncept-blad, tettskrivne på båe sidur, men bad meg lese dei igjenom fyrr eg gøymde deim – "for å sjå, um der var noko gale".
    [Show full text]
  • Hulda Garborg: Et Frit Forhold Utgave Ved Åshild Haugsland, Det Norske Språk- Og Litteraturselskap/Bokselskap.No, Oslo 2012/2017 Teksten I Bokselskap.No Følger 1
    Hulda Garborg: Et frit Forhold Utgave ved Åshild Haugsland, Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no, Oslo 2012/2017 Teksten i bokselskap.no følger 1. utgave, 1892 (Bergen/Mons Litleré). Digitaliseringen er basert på fil mottatt fra Nasjonalbiblioteket (nb.no) ISBN: 978-82-8319-045-8 (digital, bokselskap.no), 978-82-8319-046-5 (epub), 978-82-8319-047-2 (mobi) Sist endret: desember 2017 Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Hulda Garborg Et frit Forhold Utgave ved Åshild Haugsland Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no Oslo 2012/2017 Innleiing Om romanen Våren 1892 sende Arne Garborg eit usignert manuskript til forleggaren sin i Bergen, Mons Litleré, med spørsmål om han kunne tenkje seg å gje det ut. Svaret kom raskt: «Et frit forhold» las eg gjennom igaar. Eg fekk hug på boki; men det er visst best aa drygja med prentingi til hausten, og so maa eg faa vita forfattaren. Der stend ikkje paa mskr., kven det er av.n1 Pennen bak det anonyme manuskriptet tilhøyrde kona til Arne, Hulda Garborg. converted by Web2PDFConvert.com Hulda Garborg f. Bergersen Karen Hulda Bergersen vart fødd på Stange i Hedmark 22. februar 1862 som tredje dottera til Christian Fredrik og Marie Petrine Bergesen.n2 Faren var utdanna jurist og hadde på få år arbeidd seg opp til å bli ein framgangsrik sakførar og storbonde. Livet på toppen vart likevel ikkje langvarig. Ein uheldig kombinasjon av økonomiske nedgangstider, ureieleg sakførarverksemd og ein noko grenselaus livsførsel sende han sjølv og familien nedover den sosiale og økonomiske rangstigen. Han mista sakførarbevillinga og gjekk konkurs, og då Hulda var eitt år gamal, skilde foreldra seg.
    [Show full text]
  • Fra Målblad Til Anarkistisk Arbeiderblad?
    Fra målblad til anarkistisk arbeiderblad? Fedraheimens utvikling under Johan Sverdrups regjering Tobias Austrheim Harde Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høst 2018 Fra målblad til anarkistisk arbeiderblad? Fedraheimens utvikling under Johan Sverdrups regjering Sammendrag I denne masteroppgaven undersøkes Fedraheimens utvikling under Johan Sverdrups regjering, med fokus på temaer som politikk, samfunn, religion, målsaken og radikale ideologier. Ivar Mortensson Egnund var avisens redaktør i denne perioden. Ved å drøfte innholdet i avisens tekster og Egnunds egne holdninger, tar oppgaven stilling til om Fedraheimens verdier og holdninger ble utviklet eller endret fra 1884 til 1889. Oppgaven redegjør for innholdet i tekstene og drøfter utviklingen. Ved å studere avisens økende kritikk av Johan Sverdrup, Moderate Venstre, statskirken og ulikhetene i samfunnet, viser den hvordan utviklingen skjedde, når den skjedde og hvorfor den skjedde. Oppgaven konkluderer med at Fedraheimens verdier var i rask utvikling i perioden og at redaktør Ivar Mortensson Egnund hadde hovedansvaret for denne utviklingen. Egnunds personlige søken til alternative samfunnsformer var i største grad et resultat av hans personlige misnøye og skuffelse over Johan Sverdup. Forord I løpet av denne oppgaven har jeg fått muligheten til å studere en avis og en redaktør som stort sett har gått i den norske glemmeboken. Årsaken til at jeg valgte å skrive om Fedraheimen og Ivar Mortensson Egnund, var fordi de første artiklene jeg fant om emnet, framstilte Fedraheimen som en radikal blekke og Egnund som en rabiat anarkist. Jeg ønsket å undersøke avisens forhold til radikalismen i Norge på 1880-tallet for å finne ut om dette var riktig.
    [Show full text]
  • Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 2
    Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 2: 25. juni 1907 - 27. december 1909 Aschehoug Kristiania 1925 Førebels elektronisk utgåve desember 2002 ved Nynorsk kultursentrum www.aasentunet.no Føreord Arne Garborgs dagbøker frå 1905 til 1923 vart redigerte og utgjevne av Hulda Garborg i seks band 1924–1927. I 2000 vart denne bokutgåva digitalisert (skanna og korrekturlesen) av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, og det er desse filene som her er gjorde tilgjengelege. Det er gjort overslag som tyder på at Hulda Garborg utelet kring 25% av den opphavlege dagboksteksten til Garborg då ho gav ut dagbøkene, og dei utelatne delane er heller ikkje med i denne utgåva. Ein del tekniske kodar er framleis synlege i teksten. Det gjeld hovudsakleg markering av sideinndeling og fotnotar. Vi har late dette stå slik at det skal vere samsvar mellom bokutgåva og denne elektroniske utgåva. Det er dessutan brukt manuelt lineskift i teksten, og det er ikkje lagt vekt på utforminga i denne elektroniske utgåva. Nynorsk kultursentrum har likevel valt å gjere dagbøkene tilgjengeleg i ei førebels elektronisk utgåve, til glede for forskarar og andre spesielt interesserte som her får eit langt betre høve til å søkje og finne fram i dagbøkene. Nynorsk kultursentrum, desember 2002 Oddmund L. Hoel Band 2 25. juni 1907 - 27. december 1909 Knudaheibakken 25. 6. 1907. I Dag tek det 8de Knudahei-Aare mitt til. I RegnvÍr køyrde eg fraa Bryne – det hev vori ein serskilt kald og regnfull Vaar, og Folk tek til aa ræddast for at dei ikkje skal faa Torv- turk; men paa Jordi stend det so fint no, at dei ventar Krunaar – og hadde Skur etter Skur til eg kom upp-imot Tunheim; daa heldt det upp, og letna sidan meir og meir, til dess det no, ut imot Kvelden, er heiltupp blankt (aa kalle for).
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Spelet Om Garborg Og Baral
    SPELET OM GARBORG OG BARAL 15. AUGUST 2010 ESVIKA ASKER 22. AUGUST TRONSVANGEN SETERHOTELL ALVDAL 2 SPELET OM 3 GARBORG OG BARAL av Erling Kittelsen og Arild Stubhaug Spelet tar utgangspunkt i samtaler mellom Arne Garborg og den indiske yogien Sri Ananda Acharya, kalt Baral, somrene 1921 og 1922; et manuskript ved Bjørn Pettersen med Sigve Bøe som Garborg og Jai Shankar som Baral regi: Erling Kittelsen og Piotr Cholodzinski musikk: Jai Shankar produsent: Du store verden! Behovet for å se vår egen verden fra et fremmed ståsted øker i takt med at kulturer tvinges innpå hverandre. Så hvorfor ikke da studere kanskje det første og mest interessante møtet mellom Øst og Vest her i landet kulturhistorisk sett. Hvor virkelig ulikheten i tenkemåte lyser imot oss. – Homer? Det 15. august 2010 – Esvika i Asker er litt av en røverroman. I Ramayana får vi et annet menneskesyn og den enorme kjærlighetskraften 22. august 2010 – Tronsvangen i Alvdal som går i spenntak med skjebnen. Stoffet er også fylt av humor – ”Det sies at Garborg aldri lo, men på Tronfjell lo han påviselig." heter det hos Bjørn Pettersen. Erling Kittelsen Spelet er valgt ut som Spelfondets signalprosjekt for 2010. ... Kort sagt synes jeg innholdet er godt. Det har kvaliteter som gjør at det kan gjentas årlig. Temaene som tas opp og spørsmålene som stilles er aktuelle for vår tid, og den dramaturgi som jeg kan ane, har noe storslagent i seg som passer til naturen og ikke minst til innholdet. Jeg ser virkelig fram til å oppleve oppsetningen. ... Tor Bue, GarborgDagane SPELET OM GARBORG OG BARAL 5 Jeg har siden 70-årene visst om inderen på Tronfjell – Sri Ananda Acharya, Baral på folkemunne – og lest noen av hans bøker.
    [Show full text]