DOCSLIB.ORG

Ivar Mortensson Egnund

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ivar Mortensson Egnund Ivar Mortensson Egnund. 56 Årbok for Nord-Østerdalen 2007 Arne Dag Østigaard Ivar Mortensson Egnund 150 år Nordøsterdølen Ivar Mortensson- både leik og dikting. Da måtte som Egnund var ein av Noregs mest allsidi- oftast Ingeborg Jore gå mellom karane ge åndsmenneske. Han var forfattar, i avislokalet. Men vennskapen heldt journalist, teolog, granskar, omsettar, fram. Dei to gav i 1885 ut lesebok i det politikar og filosof. Og sjølvsagt mål- norske folkemålet. mann. Han var fødd 24. juli 1857 på ”Fedraheimen” tok til som ”Eit vike- Øya på Plassen i Vetlelvdalen. Foreldra blad aat det norske Folket”, men vart ei var Anne Petronelle Tangen frå Neby avis som skulle stri mot ”pengevelde, Østre i Tynset og stortingsmann for prestevelde og statsvelde”. Men om Venstre, Morten Mortensen frå Ogar- Mortensson var revolusjonær, var han den i Tynset. Årsaka til at familien ikkje materialist. Da Gud hadde ”sett budde på Plassen var at Mortensen var han i Heimen”, var det Guds vilje at han styrar for Folldal verk. skulle slåss mot Djevelen. ”Det lyt bli Ivar Julius Mortensen voks opp i eit mange basketak!”, slo han fast. haugiansk venstremiljø og vart teolog i I ”kråkereiret” i Pilestredet var det 1883. Han fornorska namnet til Mor- ”eit sant målstrevarbol”. Dei drakk kaffi, tensson Han vart kjend med Molkte røkte tobakk og dagdrømte om da Moe på Aars og Voss skule. Og gjen- Fedraheimen skulle ha ti tusen tinga- nom Moe med Arne Garborg. Da Gar- rar. Hulda Bergersen gjekk på målsko- borg sette i gang avisa “Fedraheimen” i le der med Mortensson og Andreas 1877, vart Mortensson medarbeidar, og Hølaas. Ho vart førd inn i ei verd med i 1884 redaktør. folkemusikk, folkedikting, ættesoger, Mortensson vart først landskjend da folkedans og bunad. Mortensson vart han i 1881 leidde eit opprør på Gråten- den som påverka Hulda mest. Han moen ved Skien. Han ville slåss for ordna også at Arne Garborg fekk leige Johan Sverdrup, parlamentarisme og Kolbotnen ved Savalen i Tynset. Da målsak. Det resulterte i kakebu i Arne og Hulda flytta dit 1887, vart Mor- Kristiansand, der ha sjølv måtte betale tensson og “Fedraheimen” med på lasset opphaldet. Deretter heldt flogvitet vårt til Tynsetbyen. føredrag om stev og salmar i Setesdal. I 1888 gjekk Mortensson inn for Garborg skreiv at når vennen hans Garborg som stortingsmann for Hede- var kommen borti noe urimeleg, fann marken Amt, noe som var mindre vel- han på det mest bakvendte. Når Mor- lykka. Året etter heldt han 17. mai tale tensson tok pennen fatt, blanda det seg i Tynset, der han gjekk til åtak på feige Årbok for Nord-Østerdalen 2007 57 eidsvollsmenn, men roste oppglødd anarkisme, sat han trygt forankra i Den franske revolusjonen. Han avslut- bondekulturen. Han slo fast at det ta med å synge Marseillaisen for sjok- hadde herska praktisk anarkisme i det kerte bønder. Han og Garborg melde norske bondesamfunnet, ikkje minst i seg så ut av Venstre og stifta arbeidar- fjellbygdene Tankane vart til “Bonde- lag på Tynset og Røros. skipnad i Norig i eldre tid” (1904). Han Mortensson heldt no føredrag om syner at privat eigedomsrett ikkje er og samla inn pengar til nasjonalgåve til opphavleg, men at jorda hørde til sam- bestevenen. Noen føredrag tryktes i funnet. tidsskriftet “Fridom” i 1897, samtidig Mortensson brevveksla med anar- som biografien “Arne Garborg. Ein fyri- kist Pjotr Kropotkin. Da han sjølv vart talsmann” kom ut. bonde, gav han ut bladet “Fridom” og I 1889 reiste Mortensson til Tysk- boka “Fridomsvegen”. Han slår fast at land for å hjelpe Garborg med ”Hjå ho sosialdemokratiet er eit trugsmål mot mor”. Seinare reiste han til Italia og fridomen, og at ei dyr og mannsterk kjende seg som fullblods europear. Før regjering berre vil administrere bort ”Fedraheimen” gjekk inn i 1891, drog og øydeleggje dei beste sakene. han som ”Ivar Matlaus” på føredrag- Teologien til Mortensson er basert sturne. På tre år heldt han 200 føre- på folkeleg trusliv, påverka av haugia- drag for 15 000 tilhørarar. Han hevda nismen i Nord-Østerdalen. Han hadde at Jesus var revolusjonær som ville sjølvsagt lese Kierkegaard og lærte skape Gudsriket på jorda. På Hamar Arne Garborg om filosofen. Slik vart bad ein emissær for føredragshalda- altså ”Læraren” til. ren. Mortensson hadde studert Bibe- Iallfall ville Mortensson søkje atten- len på originalspråket og kjende seg de til urkristendommen. Seinare styrk- trygg i tolkinga. te teosofien og antroposofien han i I 1899 drog den ihuga landsmåls- livssynet. Redaktør Rasmus Steinsvik, mann atter på turne, og da for å kjem- som hadde teke over ”Fedraheimen” i pe mot riksmålsmann Bjørnson. Der 1889, slo fast at venen tenkte som ein Bjørnson tala om riksmål, dukka Mor- professor, fantaserte som ein oppfin- tensson opp etterpå for å slå eit slag for nar, drømde som ein profet og sverma landsmål. Føredraga resulterte i bok som ein metodist for brorskapets fram- om Ivar Aasen i 1902. tidsevangelium! Mortensson vart anarkismens stør- Som forfattar er ikkje Mortensson- ste teoretikar her til lands. Han hadde Egnund lett tilgjengeleg. Men han vokse opp i eit bondesamfunn, som fekk lovord av teatersjef Bjørn Bjørn- Hulda Garborg meinte var naturleg og son for skodespelet “Varg i Veum”. For- lykkeleg. Bygdene i Nord-Østerdalen fattaren vil syne fram tidsskiftet i var eit samfunn utan standskilnad. vikingtida. Spelet ble sett opp på ”Det Dugnadsanden og samvirketanken Norske teatret”, med musikk av Chris- stod sterkt. tian Sinding. Også David Monrad Om livssynet til Mortensson var Johansen har tonesett drama av Mor- prega av mystikk og russisk-europeisk tensson. 58 Årbok for Nord-Østerdalen 2007 Mortensson bruker folkedikting i sens strid. Han var meir oppglødd over ein særprega litteratur han så å seie er å ha funne “nøklane” til Voluspå enn aleine om her til lands. Mest kjend er unionsoppløysinga i 1905. landsmålsomsettingane av ”Den Eldre Molkte Moe var ikkje fullt så begeis- Edda” frå 1904. Han gav seinare ut ein tra for Edda- granskinga, og hevda at versjon av Draumkvædet – ”Gjallarbrui”. ”Savalguten”, han skifta støtt namn, Allereie i “Paa ymse gjerdom” (1889), dreiv valdtekt på vitskapen. Arne Gar- som han melde sjølv, skapte forfattaren borg meinte derimot at hans gode ei prosalyrisk form, som dukkar opp att granne burde skape eit doktorgradsar- i Garborgs “Den burtkomne Faderen”. Da beid. Han støtta derfor Ivar pengemes- han i nyromantikkens ånd forfatta “Or sig. duldo. Draumkvæe”, syntes konsulent I 1909 vart Mortensson stiftskapel- Garborg at dikta var eit nytt Draum- lan i Hamar. I 1910 utnemnd til prest i kvede – og vart sjølv inspirert til ”Haug- Fyresdal. Karen likte ikkje pietistane. tussa”. Ein sa til Ivar: “Me skynar ikkje presten, og Også Aukrust, Kinck og Obstfelder det me skynar, er me ikkje einige i”. Sokne- vart påverka av Mortensson. Både presten sende kona på møte i indremi- Aukrust og Kinck har heldt hus hos sjonslaget. Så fekk han kall i Løten. Mortensson. Tidens Tegn skreiv seinare Han tok der farvel med ”Siste ordet åt at få visste at Ivar Mortensson-Egnund Hedmarkingen”. var ein av våre største diktarar. Det Mortensson skifta no namn til hadde ikkje minst “Or Duldo” vist. Mortensson Egnund. Garborg meinte I tida som bonde fekk han god tid at venen hadde fleire namn enn Odin. til å tenkje. Det resulterte i dei sjølvkri- I 1919 hamna teologen i Alexander tiske ”Ein frikar”, ”Trollham” og “Skog- Seippels arbeidslag for å omsette Bibe- troll”. Forfattaren gjev seg sjølv bygde- len til landsmål. domen: “Di meir boksprengd ein er, di meir 14. januar 1924 sovna bestevenn tufs blir det med garden.” Han overlet Arne inn på Hvalstad. ”Savalguten” i gardsstellet til kona, født Karen Nilsen presteskrud tala i gravferda i Trefoldig- frå Bergen. Han fekk nemleg statssti- hetskyrkja for statsminister Berge og pend på 2 000 kroner årleg i 1907. Ivars fetter, stortingspresident Ivar Huslyden slo seg ned på Lilleham- Lykke. mer. Oppbrotet skildrast i “Runar”. På Dei siste åra levde Ivar Mortensson- Lillehammer grunnla kona og han kul- Egnund mest som ein profet i diktar- turdagane – “Haaballsvaka”. Han fekk stua. Han gjekk bort i 1934, same året Bjørnson med på laget, ved hjelp av som Hulda Garborg. Jubilanten vår er fru Karoline. kan hende den mest allsidige kultur- Hulda Garborg meiner at læremeis- personlegdom som har levd i Noreg. teren hennar hadde dikting, draumar Hurra for Ivar! og granskarverd langt frå asfalt og kafe- krokar. Verkstaden låg i naturen, med Arne Dag Østigaard, utsyn mot stjernehimmelen. Mortens- 2500 Tynset son trakk seg dermed tidleg frå dag- [email protected] Årbok for Nord-Østerdalen 2007 59.
Load more

Recommended publications
  • Hulda Garborg – 150 År
    Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk».
    [Show full text]
  • Nynorskforfattarar Reiser Heim Fire Garborg-Forteljingar – Fire Museum
    Nordic museology 2020 • 1, s. 57–74 Nynorskforfattarar reiser heim Fire Garborg-forteljingar – fire museum Oddmund L. Hoel Title: Authors writing in Nynorsk returning home. Four Garborg narratives – four museums Abstract: In 1924 the author Arne Garborg’s summer house Knudaheio in Time, Rogaland, was turned into an authentic house museum, at that time the fifth author museum in Norway and the third dedicated to an author writing in Nynorsk. Three more Garborg museums opened in 1951, 1996 and 2012, also including his wife, the author and cultural worker Hulda Garborg. This study compares the Garborg narratives developed and displayed in the four museums. Quite traditional narratives in the two oldest museums differ from the narratives in the two younger where stronger efforts are made to show the relevance of Arne and Hulda Garborg’s life and work today. The Garborg museums are used as a case to investigate what characterizes Nynorsk, and in more general, minority language author museums founded by cultural movements as tools in promoting a linguistic programme. Keywords: Arne Garborg, Hulda Garborg, Nynorsk, author museums, Knudaheio, Garborgheimen, Labråten, Garborgsenteret Den som ynskjer å vitje eit museum om for- seum både for ein mannleg og ein kvinneleg fattarane Arne og Hulda Garborg, kan velje forfattar. I denne artikkelen står det sentralt mellom Knudaheio (1924), Garborgheimen å identifisere narrativa i dei fire musea – kva (1951), Labråten (1996) og Garborgsenteret skilnadene eventuelt består i, og korleis dei (2012). Fire museum for same forfattar eller kommuniserer Arne og Hulda Garborg i dag.1 forfattarpar er eit sjeldsyn og inviterer til ei I ein internasjonal kontekst var Noreg seint samanlikning etter fleire dimensjonar når ein ute med å etablere forfattarmuseum, og dei spør korleis litteraturen og verksemda til for- to fyrste var for nynorskforfattarar: Ivar Aa- fattarar blir kommuniserte gjennom museum i sen-museet i Ørsta (1898) og Vinjestoga i Vin- dag.
    [Show full text]
  • Hulda Garborg (1862-1934)
    HULDA GARBORG (1862-1934) Da Hulda Bergersen, stormannsdatter fra Hedmark, giftet seg med den radikale og 11 år eldre Arne Garborg, var hun 25 år gammel. Bak seg hadde hun en tung barndomstid etter farens fallitt og deretter noen tøffe år som ung yrkeskvinne i Kristiania. Disse erfaringene dannet grunnlaget for hennes engasjement for styrking av hjem og familiebevissthet, i videre omfang også interessen for det nasjonalhistoriske. Hulda Garborg var antagelig den sterkeste drivkraften bak opprettelsen av Det norske Teatret, hun var den som oppildnet interessen for de gamle folkedansene, og det var hun som kastet nytt lys på våre gamle nasjonaldrakter. Kunnskapsrik og entusiastisk øvet hun innflytelse i mange forskjellige kulturkretser. Og hun var et arbeidsjern som fikk utrettet mye. I litteraturhistorien har ikke Hulda Garborg fått noen stor plass, men hun omtales med mye velvilje. ”Kvinden skabt af Manden” og ”Fru Evas Dagbog” – begge utgitt anonymt – var vektige innlegg i debatten som fulgte etter utgivelsen av Otto Weiningers verk ”Geschlecht und Charakter”. Hennes skuespill, først og fremst ”Rationelt fjøsstell” og ”Liti Kersti” ble oppført ofte, og romanene med stoff fra hennes barndom på Hedmark ble vurdert som ekte, troverdige skildringer. Men det er fagbøkene hennes som vil bli stående som det beste i produksjonen, ikke skjønnlitteraturen. Biografien om Hulda Garborg har Tor Obrestad skrevet: ”Hulda. Ein biografi.” 1992. Vi har ikke hatt anledning til å studere typen av omslag på Hulda Garborgs førsteutgaver – og ønsker tilbakemeldinger for så vidt gjelder dette punkt. HULDA GARBORGS FØRSTEUTGAVER: 1892: Et frit Forhold. Bergen. Litleré. Innbinding: Omslag, typografisk. 1895: Mødre. Drama i tre Akter.
    [Show full text]
  • A Study of the Language and the Main Ideas of Arne Garborg's Works
    Mv-fly of. i be Lwip-c^e &n{} ifee main tjnxv; ox> fILLINOIS XilBRARV THE UNIVERSITY OF ILLINOIS LIBRARY A STUDY OF THE LANGUAGE AND THE MAIN IDEAS OF ARNE GARBORG S WORKS BY INGEBRIGT LILLEHEI A. M. University of Minnesota, 1909 THESIS Submitted in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY IN SCANDINAVIAN LANGUAGES AND LITERATURE IN THE GRADUATE SCHOOL OF THE UNIVERSITY OF ILLINOIS 1914 Digitized by the Internet Archive in 2014 http://archive.org/details/studyoflanguagemOOIill 19/4- UNIVERSITY OF ILLINOIS THE GRADUATE SCHOOL I HEREBY RECOMMEND THAT THE THESIS PREPARED UNDER MY SUPERVISION BY ENTITLED BE ACCEPTED AS FULFILLING THIS PART OF THE REQUIREMENTS FOR THE DEGREE OF In Charge of Major Work Head of Department Recommendation concurred in Committee on ' - — Final Examination ~^/C{ ^ +_^r ) ^2-**-?- K^^P-rmSdebris', 284H04 Preface Garborg's literary work presents a double interest. First , the intrinsic value of what he has written, regardless of the language used; and, secondly, his position in the language movement in Norway. It is a recognized fact that Garborg is the greatest writer in Landsmaal and that Landsmaal would not be in the advanced place that it occupies today, had not Garborg defended it and written his masterpieces in it. I have therefore thought it essential to an understanding of Garborg's work to present a short discussion of Garborg's ideas on Landsmaal along with a brief analysis of the types of Landsmaal which he has used at various times. Urbana, 111., May 14, 1914 * UIUC Table of Contents Part I.
    [Show full text]
  • Con!Nui" of Norwegian Tradi!On in #E Pacific Nor#West
    Con!nui" of Norwegian Tradi!on in #e Pacific Nor#west Henning K. Sehmsdorf Copyright 2020 S&S Homestead Press Printed by Applied Digital Imaging Inc, Bellingham, WA Cover: 1925 U.S. postage stamp celebrating the centennial of the 54 ft (39 ton) sloop “Restauration” arriving in New York City, carrying 52 mostly Norwegian Quakers from Stavanger, Norway to the New World. Table of Con%nts Preface: 1-41 Immigra!on, Assimila!on & Adapta!on: 5-10 S&ried Tradi!on: 11-281 1 Belief & Story 11- 16 / Ethnic Jokes, Personal Narratives & Sayings 16-21 / Fishing at Røst 21-23 / Chronicats, Memorats & Fabulats 23-28 Ma%rial Culture: 28-96 Dancing 24-37 / Hardanger Fiddle 37-39 / Choral Singing 39-42 / Husflid: Weaving, Knitting, Needlework 42-51 / Bunad 52-611 / Jewelry 62-7111 / Boat Building 71-781 / Food Ways 78-97 Con!nui": 97-10211 Informants: 103-10811 In%rview Ques!onnaire: 109-111111 End No%s: 112-1241111 Preface For the more than three decades I taught Scandinavian studies at the University of Washington in Seattle, I witnessed a lively Norwegian American community celebrating its ethnic heritage, though no more than approximately 1.5% of self-declared Norwegian Americans, a mere fraction of the approximately 280,000 Americans of Norwegian descent living in Washington State today, claim membership in ethnic organizations such as the Sons of Norway. At musical events and dances at Leikarringen and folk dance summer camps; salmon dinners and traditional Christmas celebrations at Leif Ericsson Lodge; cross-country skiing at Trollhaugen near Stampede
    [Show full text]
  • Og Saa Kommer Vi Til Brevskriveren Selv, Jo Tak Hun Har Det Upaaklageligt»
    «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal NOR4395 Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 II «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal Selvportrett 1887 Kitty L. Kielland/Eier: Nasjonalmuseet III IV © Sofie Steensnæs Engedal 2019 «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt». Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI VII Sammendrag Kitty Lange Kielland (1843–1914) var både en engasjert samfunnsdebattant og den første store norske kvinnelige landskapsmaleren. I denne masteroppgaven foretar jeg en tematisk analyse av brevene hennes til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg, ved å se på hvordan hun skriver om kropp, helse, sosialt liv, kunstarbeidet, vær, geografi, kvinnesaken og selve brevskrivingen. Den russiske litteraturviteren og filosofen Mikhail Bakhtin hevdet at ingen ytringer står isolerte, og dette kommer til syne i analysen min, som viser at hun er en svært selvbevisst brevskriver som forholder seg ulikt til de tre mottakerne og skriver forskjellig til søsteren, maleren og forfatteren. Ved å ta utgangspunkt i disse brevene viser jeg en større bredde hos Kitty Kielland som brevskriver enn det jeg mener har blitt lagt frem før. Til tross for å ha vært fremtredende på flere arenaer finner jeg at Kitty Kielland til stadighet i ettertidens fremstillinger blir satt i relasjon til menn, med spesielt en interesse for å grave i kjærlighetslivet hennes.
    [Show full text]
  • Arne Garborg
    Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 1: 25. januar 1905 – 20. juni 1907 Aschehoug Kristiania 1924 Førebels elektronisk utgåve desember 2002 ved Nynorsk kultursentrum www.aasentunet.no Føreord Arne Garborgs dagbøker frå 1905 til 1923 vart redigerte og utgjevne av Hulda Garborg i seks band 1924–1927. I 2000 vart denne bokutgåva digitalisert (skanna og korrekturlesen) av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, og det er desse filene som her er gjorde tilgjengelege. Det er gjort overslag som tyder på at Hulda Garborg utelet kring 25% av den opphavlege dagboksteksten til Garborg då ho gav ut dagbøkene, og dei utelatne delane er heller ikkje med i denne utgåva. Ein del tekniske kodar er framleis synlege i teksten. Det gjeld hovudsakleg markering av sideinndeling og fotnotar. Vi har late dette stå slik at det skal vere samsvar mellom bokutgåva og denne elektroniske utgåva. Det er dessutan brukt manuelt lineskift i teksten, og det er ikkje lagt vekt på utforminga i denne elektroniske utgåva. Nynorsk kultursentrum har likevel valt å gjere dagbøkene tilgjengeleg i ei førebels elektronisk utgåve, til glede for forskarar og andre spesielt interesserte som her får eit langt betre høve til å søkje og finne fram i dagbøkene. Nynorsk kultursentrum, desember 2002 Oddmund L. Hoel Band 1: 25. januar 1905 – 20. juni 1907 FYRIORD Våren 1923 bad eg Garborg leggje hand- skrifti til dagbøkane sine ned på Universitets- biblioteket; det lyktest meg altfor vyrdlaust å la dei liggje lenger i eit trehus på landet. Han gav meg då den tunge pakka med lause koncept-blad, tettskrivne på båe sidur, men bad meg lese dei igjenom fyrr eg gøymde deim – "for å sjå, um der var noko gale".
    [Show full text]
  • Hulda Garborg: Et Frit Forhold Utgave Ved Åshild Haugsland, Det Norske Språk- Og Litteraturselskap/Bokselskap.No, Oslo 2012/2017 Teksten I Bokselskap.No Følger 1
    Hulda Garborg: Et frit Forhold Utgave ved Åshild Haugsland, Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no, Oslo 2012/2017 Teksten i bokselskap.no følger 1. utgave, 1892 (Bergen/Mons Litleré). Digitaliseringen er basert på fil mottatt fra Nasjonalbiblioteket (nb.no) ISBN: 978-82-8319-045-8 (digital, bokselskap.no), 978-82-8319-046-5 (epub), 978-82-8319-047-2 (mobi) Sist endret: desember 2017 Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Hulda Garborg Et frit Forhold Utgave ved Åshild Haugsland Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no Oslo 2012/2017 Innleiing Om romanen Våren 1892 sende Arne Garborg eit usignert manuskript til forleggaren sin i Bergen, Mons Litleré, med spørsmål om han kunne tenkje seg å gje det ut. Svaret kom raskt: «Et frit forhold» las eg gjennom igaar. Eg fekk hug på boki; men det er visst best aa drygja med prentingi til hausten, og so maa eg faa vita forfattaren. Der stend ikkje paa mskr., kven det er av.n1 Pennen bak det anonyme manuskriptet tilhøyrde kona til Arne, Hulda Garborg. converted by Web2PDFConvert.com Hulda Garborg f. Bergersen Karen Hulda Bergersen vart fødd på Stange i Hedmark 22. februar 1862 som tredje dottera til Christian Fredrik og Marie Petrine Bergesen.n2 Faren var utdanna jurist og hadde på få år arbeidd seg opp til å bli ein framgangsrik sakførar og storbonde. Livet på toppen vart likevel ikkje langvarig. Ein uheldig kombinasjon av økonomiske nedgangstider, ureieleg sakførarverksemd og ein noko grenselaus livsførsel sende han sjølv og familien nedover den sosiale og økonomiske rangstigen. Han mista sakførarbevillinga og gjekk konkurs, og då Hulda var eitt år gamal, skilde foreldra seg.
    [Show full text]
  • Fra Målblad Til Anarkistisk Arbeiderblad?
    Fra målblad til anarkistisk arbeiderblad? Fedraheimens utvikling under Johan Sverdrups regjering Tobias Austrheim Harde Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høst 2018 Fra målblad til anarkistisk arbeiderblad? Fedraheimens utvikling under Johan Sverdrups regjering Sammendrag I denne masteroppgaven undersøkes Fedraheimens utvikling under Johan Sverdrups regjering, med fokus på temaer som politikk, samfunn, religion, målsaken og radikale ideologier. Ivar Mortensson Egnund var avisens redaktør i denne perioden. Ved å drøfte innholdet i avisens tekster og Egnunds egne holdninger, tar oppgaven stilling til om Fedraheimens verdier og holdninger ble utviklet eller endret fra 1884 til 1889. Oppgaven redegjør for innholdet i tekstene og drøfter utviklingen. Ved å studere avisens økende kritikk av Johan Sverdrup, Moderate Venstre, statskirken og ulikhetene i samfunnet, viser den hvordan utviklingen skjedde, når den skjedde og hvorfor den skjedde. Oppgaven konkluderer med at Fedraheimens verdier var i rask utvikling i perioden og at redaktør Ivar Mortensson Egnund hadde hovedansvaret for denne utviklingen. Egnunds personlige søken til alternative samfunnsformer var i største grad et resultat av hans personlige misnøye og skuffelse over Johan Sverdup. Forord I løpet av denne oppgaven har jeg fått muligheten til å studere en avis og en redaktør som stort sett har gått i den norske glemmeboken. Årsaken til at jeg valgte å skrive om Fedraheimen og Ivar Mortensson Egnund, var fordi de første artiklene jeg fant om emnet, framstilte Fedraheimen som en radikal blekke og Egnund som en rabiat anarkist. Jeg ønsket å undersøke avisens forhold til radikalismen i Norge på 1880-tallet for å finne ut om dette var riktig.
    [Show full text]
  • Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 2
    Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 2: 25. juni 1907 - 27. december 1909 Aschehoug Kristiania 1925 Førebels elektronisk utgåve desember 2002 ved Nynorsk kultursentrum www.aasentunet.no Føreord Arne Garborgs dagbøker frå 1905 til 1923 vart redigerte og utgjevne av Hulda Garborg i seks band 1924–1927. I 2000 vart denne bokutgåva digitalisert (skanna og korrekturlesen) av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, og det er desse filene som her er gjorde tilgjengelege. Det er gjort overslag som tyder på at Hulda Garborg utelet kring 25% av den opphavlege dagboksteksten til Garborg då ho gav ut dagbøkene, og dei utelatne delane er heller ikkje med i denne utgåva. Ein del tekniske kodar er framleis synlege i teksten. Det gjeld hovudsakleg markering av sideinndeling og fotnotar. Vi har late dette stå slik at det skal vere samsvar mellom bokutgåva og denne elektroniske utgåva. Det er dessutan brukt manuelt lineskift i teksten, og det er ikkje lagt vekt på utforminga i denne elektroniske utgåva. Nynorsk kultursentrum har likevel valt å gjere dagbøkene tilgjengeleg i ei førebels elektronisk utgåve, til glede for forskarar og andre spesielt interesserte som her får eit langt betre høve til å søkje og finne fram i dagbøkene. Nynorsk kultursentrum, desember 2002 Oddmund L. Hoel Band 2 25. juni 1907 - 27. december 1909 Knudaheibakken 25. 6. 1907. I Dag tek det 8de Knudahei-Aare mitt til. I RegnvÍr køyrde eg fraa Bryne – det hev vori ein serskilt kald og regnfull Vaar, og Folk tek til aa ræddast for at dei ikkje skal faa Torv- turk; men paa Jordi stend det so fint no, at dei ventar Krunaar – og hadde Skur etter Skur til eg kom upp-imot Tunheim; daa heldt det upp, og letna sidan meir og meir, til dess det no, ut imot Kvelden, er heiltupp blankt (aa kalle for).
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Spelet Om Garborg Og Baral
    SPELET OM GARBORG OG BARAL 15. AUGUST 2010 ESVIKA ASKER 22. AUGUST TRONSVANGEN SETERHOTELL ALVDAL 2 SPELET OM 3 GARBORG OG BARAL av Erling Kittelsen og Arild Stubhaug Spelet tar utgangspunkt i samtaler mellom Arne Garborg og den indiske yogien Sri Ananda Acharya, kalt Baral, somrene 1921 og 1922; et manuskript ved Bjørn Pettersen med Sigve Bøe som Garborg og Jai Shankar som Baral regi: Erling Kittelsen og Piotr Cholodzinski musikk: Jai Shankar produsent: Du store verden! Behovet for å se vår egen verden fra et fremmed ståsted øker i takt med at kulturer tvinges innpå hverandre. Så hvorfor ikke da studere kanskje det første og mest interessante møtet mellom Øst og Vest her i landet kulturhistorisk sett. Hvor virkelig ulikheten i tenkemåte lyser imot oss. – Homer? Det 15. august 2010 – Esvika i Asker er litt av en røverroman. I Ramayana får vi et annet menneskesyn og den enorme kjærlighetskraften 22. august 2010 – Tronsvangen i Alvdal som går i spenntak med skjebnen. Stoffet er også fylt av humor – ”Det sies at Garborg aldri lo, men på Tronfjell lo han påviselig." heter det hos Bjørn Pettersen. Erling Kittelsen Spelet er valgt ut som Spelfondets signalprosjekt for 2010. ... Kort sagt synes jeg innholdet er godt. Det har kvaliteter som gjør at det kan gjentas årlig. Temaene som tas opp og spørsmålene som stilles er aktuelle for vår tid, og den dramaturgi som jeg kan ane, har noe storslagent i seg som passer til naturen og ikke minst til innholdet. Jeg ser virkelig fram til å oppleve oppsetningen. ... Tor Bue, GarborgDagane SPELET OM GARBORG OG BARAL 5 Jeg har siden 70-årene visst om inderen på Tronfjell – Sri Ananda Acharya, Baral på folkemunne – og lest noen av hans bøker.
    [Show full text]