Ivar Mortensson Egnund.

56 Årbok for Nord-Østerdalen 2007 Arne Dag Østigaard Ivar Mortensson Egnund 150 år

Nordøsterdølen Ivar Mortensson- både leik og dikting. Da måtte som Egnund var ein av Noregs mest allsidi- oftast Ingeborg Jore gå mellom karane ge åndsmenneske. Han var forfattar, i avislokalet. Men vennskapen heldt journalist, teolog, granskar, omsettar, fram. Dei to gav i 1885 ut lesebok i det politikar og filosof. Og sjølvsagt mål- norske folkemålet. mann. Han var fødd 24. juli 1857 på ”Fedraheimen” tok til som ”Eit vike- Øya på Plassen i Vetlelvdalen. Foreldra blad aat det norske Folket”, men vart ei var Anne Petronelle Tangen frå Neby avis som skulle stri mot ”pengevelde, Østre i og stortingsmann for prestevelde og statsvelde”. Men om Venstre, Morten Mortensen frå Ogar- Mortensson var revolusjonær, var han den i Tynset. Årsaka til at familien ikkje materialist. Da Gud hadde ”sett budde på Plassen var at Mortensen var han i Heimen”, var det Guds vilje at han styrar for Folldal verk. skulle slåss mot Djevelen. ”Det lyt bli Ivar Julius Mortensen voks opp i eit mange basketak!”, slo han fast. haugiansk venstremiljø og vart teolog i I ”kråkereiret” i Pilestredet var det 1883. Han fornorska namnet til Mor- ”eit sant målstrevarbol”. Dei drakk kaffi, tensson Han vart kjend med Molkte røkte tobakk og dagdrømte om da Moe på Aars og Voss skule. Og gjen- Fedraheimen skulle ha ti tusen tinga- nom Moe med . Da Gar- rar. Hulda Bergersen gjekk på målsko- borg sette i gang avisa “Fedraheimen” i le der med Mortensson og Andreas 1877, vart Mortensson medarbeidar, og Hølaas. Ho vart førd inn i ei verd med i 1884 redaktør. folkemusikk, folkedikting, ættesoger, Mortensson vart først landskjend da folkedans og bunad. Mortensson vart han i 1881 leidde eit opprør på Gråten- den som påverka Hulda mest. Han moen ved Skien. Han ville slåss for ordna også at Arne Garborg fekk leige Johan Sverdrup, parlamentarisme og Kolbotnen ved Savalen i Tynset. Da målsak. Det resulterte i kakebu i Arne og Hulda flytta dit 1887, vart Mor- Kristiansand, der ha sjølv måtte betale tensson og “Fedraheimen” med på lasset opphaldet. Deretter heldt flogvitet vårt til Tynsetbyen. føredrag om stev og salmar i Setesdal. I 1888 gjekk Mortensson inn for Garborg skreiv at når vennen hans Garborg som stortingsmann for Hede- var kommen borti noe urimeleg, fann marken Amt, noe som var mindre vel- han på det mest bakvendte. Når Mor- lykka. Året etter heldt han 17. mai tale tensson tok pennen fatt, blanda det seg i Tynset, der han gjekk til åtak på feige

Årbok for Nord-Østerdalen 2007 57 eidsvollsmenn, men roste oppglødd anarkisme, sat han trygt forankra i Den franske revolusjonen. Han avslut- bondekulturen. Han slo fast at det ta med å synge Marseillaisen for sjok- hadde herska praktisk anarkisme i det kerte bønder. Han og Garborg melde norske bondesamfunnet, ikkje minst i seg så ut av Venstre og stifta arbeidar- fjellbygdene Tankane vart til “Bonde- lag på Tynset og Røros. skipnad i Norig i eldre tid” (1904). Han Mortensson heldt no føredrag om syner at privat eigedomsrett ikkje er og samla inn pengar til nasjonalgåve til opphavleg, men at jorda hørde til sam- bestevenen. Noen føredrag tryktes i funnet. tidsskriftet “Fridom” i 1897, samtidig Mortensson brevveksla med anar- som biografien “Arne Garborg. Ein fyri- kist Pjotr Kropotkin. Da han sjølv vart talsmann” kom ut. bonde, gav han ut bladet “Fridom” og I 1889 reiste Mortensson til Tysk- boka “Fridomsvegen”. Han slår fast at land for å hjelpe Garborg med ”Hjå ho sosialdemokratiet er eit trugsmål mot mor”. Seinare reiste han til Italia og fridomen, og at ei dyr og mannsterk kjende seg som fullblods europear. Før regjering berre vil administrere bort ”Fedraheimen” gjekk inn i 1891, drog og øydeleggje dei beste sakene. han som ”Ivar Matlaus” på føredrag- Teologien til Mortensson er basert sturne. På tre år heldt han 200 føre- på folkeleg trusliv, påverka av haugia- drag for 15 000 tilhørarar. Han hevda nismen i Nord-Østerdalen. Han hadde at Jesus var revolusjonær som ville sjølvsagt lese Kierkegaard og lærte skape Gudsriket på jorda. På Arne Garborg om filosofen. Slik vart bad ein emissær for føredragshalda- altså ”Læraren” til. ren. Mortensson hadde studert Bibe- Iallfall ville Mortensson søkje atten- len på originalspråket og kjende seg de til urkristendommen. Seinare styrk- trygg i tolkinga. te teosofien og antroposofien han i I 1899 drog den ihuga landsmåls- livssynet. Redaktør Rasmus Steinsvik, mann atter på turne, og da for å kjem- som hadde teke over ”Fedraheimen” i pe mot riksmålsmann Bjørnson. Der 1889, slo fast at venen tenkte som ein Bjørnson tala om riksmål, dukka Mor- professor, fantaserte som ein oppfin- tensson opp etterpå for å slå eit slag for nar, drømde som ein profet og sverma landsmål. Føredraga resulterte i bok som ein metodist for brorskapets fram- om Ivar Aasen i 1902. tidsevangelium! Mortensson vart anarkismens stør- Som forfattar er ikkje Mortensson- ste teoretikar her til lands. Han hadde Egnund lett tilgjengeleg. Men han vokse opp i eit bondesamfunn, som fekk lovord av teatersjef Bjørn Bjørn- Hulda Garborg meinte var naturleg og son for skodespelet “Varg i Veum”. For- lykkeleg. Bygdene i Nord-Østerdalen fattaren vil syne fram tidsskiftet i var eit samfunn utan standskilnad. vikingtida. Spelet ble sett opp på ”Det Dugnadsanden og samvirketanken Norske teatret”, med musikk av Chris- stod sterkt. tian Sinding. Også David Monrad Om livssynet til Mortensson var Johansen har tonesett drama av Mor- prega av mystikk og russisk-europeisk tensson.

58 Årbok for Nord-Østerdalen 2007 Mortensson bruker folkedikting i sens strid. Han var meir oppglødd over ein særprega litteratur han så å seie er å ha funne “nøklane” til Voluspå enn aleine om her til lands. Mest kjend er unionsoppløysinga i 1905. landsmålsomsettingane av ”Den Eldre Molkte Moe var ikkje fullt så begeis- Edda” frå 1904. Han gav seinare ut ein tra for Edda- granskinga, og hevda at versjon av Draumkvædet – ”Gjallarbrui”. ”Savalguten”, han skifta støtt namn, Allereie i “Paa ymse gjerdom” (1889), dreiv valdtekt på vitskapen. Arne Gar- som han melde sjølv, skapte forfattaren borg meinte derimot at hans gode ei prosalyrisk form, som dukkar opp att granne burde skape eit doktorgradsar- i Garborgs “Den burtkomne Faderen”. Da beid. Han støtta derfor Ivar pengemes- han i nyromantikkens ånd forfatta “Or sig. duldo. Draumkvæe”, syntes konsulent I 1909 vart Mortensson stiftskapel- Garborg at dikta var eit nytt Draum- lan i Hamar. I 1910 utnemnd til prest i kvede – og vart sjølv inspirert til ”Haug- Fyresdal. Karen likte ikkje pietistane. tussa”. Ein sa til Ivar: “Me skynar ikkje presten, og Også Aukrust, Kinck og Obstfelder det me skynar, er me ikkje einige i”. Sokne- vart påverka av Mortensson. Både presten sende kona på møte i indremi- Aukrust og Kinck har heldt hus hos sjonslaget. Så fekk han kall i Løten. Mortensson. Tidens Tegn skreiv seinare Han tok der farvel med ”Siste ordet åt at få visste at Ivar Mortensson-Egnund Hedmarkingen”. var ein av våre største diktarar. Det Mortensson skifta no namn til hadde ikkje minst “Or Duldo” vist. Mortensson Egnund. Garborg meinte I tida som bonde fekk han god tid at venen hadde fleire namn enn Odin. til å tenkje. Det resulterte i dei sjølvkri- I 1919 hamna teologen i Alexander tiske ”Ein frikar”, ”Trollham” og “Skog- Seippels arbeidslag for å omsette Bibe- troll”. Forfattaren gjev seg sjølv bygde- len til landsmål. domen: “Di meir boksprengd ein er, di meir 14. januar 1924 sovna bestevenn tufs blir det med garden.” Han overlet Arne inn på Hvalstad. ”Savalguten” i gardsstellet til kona, født Karen Nilsen presteskrud tala i gravferda i Trefoldig- frå Bergen. Han fekk nemleg statssti- hetskyrkja for statsminister Berge og pend på 2 000 kroner årleg i 1907. Ivars fetter, stortingspresident Ivar Huslyden slo seg ned på Lilleham- Lykke. mer. Oppbrotet skildrast i “Runar”. På Dei siste åra levde Ivar Mortensson- Lillehammer grunnla kona og han kul- Egnund mest som ein profet i diktar- turdagane – “Haaballsvaka”. Han fekk stua. Han gjekk bort i 1934, same året Bjørnson med på laget, ved hjelp av som Hulda Garborg. Jubilanten vår er fru Karoline. kan hende den mest allsidige kultur- Hulda Garborg meiner at læremeis- personlegdom som har levd i Noreg. teren hennar hadde dikting, draumar Hurra for Ivar! og granskarverd langt frå asfalt og kafe- krokar. Verkstaden låg i naturen, med Arne Dag Østigaard, utsyn mot stjernehimmelen. Mortens- 2500 Tynset son trakk seg dermed tidleg frå dag- [email protected]

Årbok for Nord-Østerdalen 2007 59