DOCSLIB.ORG

Roalkvam, Annika Tove.Pdf (1.176Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Roalkvam, Annika Tove.Pdf (1.176Mb) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Vår 2010 Lesevitenskap Åpen Forfatter: Annika Tove Roalkvam ………………………………………… (signatur forfatter) Veileder: Inge Særheim Tittel på masteroppgaven: Offisiell navnsetting og identitet i gatene på Bryne Engelsk tittel: The official naming of the streets of Bryne Emneord: Gatenavn, identitet, stedsnavn, Sidetall: 108 personnavn, kulturvernminner + vedlegg: 4 vedlegg Stavanger, 16.05. 2010 dato/år Innhold Forord………………………………...……………………………………………s 4 Sammendrag……………………………………………………………………… s 5 1.0 Innledning.......................................................................................................... s 7 1.1 Bakgrunn for oppgaven..........................................................................s 8 1.2 Problemstilling....................................................................................... s 9 3 Teoretisk tilnærming ................................................................................ s10 1.4 Arbeidsmetoder...................................................................................... s 11 2.0 Stedsnavn og gatenavn.......................................................................................s 12 2.1 Forskningshistorikk ...........................................................................................s 12 2.1.1 Stedsnavn som kulturvernminner ........................................... s 13 2.1.2 Historisk riss........................................................................... s 14 2.1.3 Gatenavns status som forskingsobjekt ................................... s 15 2.2 Nyere innfallsvinkler til stedsnavnsforskning........................................s 16 2.2.1. Navn og identitet.................................................................... s 16 2.2.2 Internasjonal forsking om navn og identitet............................s 17 2.3 Gatenavns historie.................................................................................. s 18 2.3.1 Veien angir retning.................................................................. s 18 2.3.2 Byutvikling og gatenavn……………………………………..s 18 2.3.3. Prinsipper for offentlig navnsetting………………………………... s 21 3.0 Offisielle navnevalg og lokal identitet………………………………………... s 21 3.1 Bakgrunn for tekstanalyse……………………………………………………..s 22 3.1.1 Kritisk diskursanalyse av Fairclough………………………..s 22 3.1.2 Situasjonskonteksten av Halliday…………………………....s 22 3.2 Arbeid med offisiell navnsetting i Time kommune…………………....s 24 3.2.1 Vei eller gate?..........................................................................s 26 3.3 Endring av gatenavn…………………………………………………...s 29 3.3.1 Retningslinjer for offentlig navnsetting…………………….. s 29 3.3.2 Den omgjengelige tonen……………………………………..s 30 3.3.3 Rett eller galt?..........................................................................s 31 4.0 Presentasjon av forskningsobjektet Bryne…………………………………….s 33 4.1 Kort historisk bakgrunn………………………………………………..s 33 4.1.2 Bryne etter tusenårsskiftet…………………………………....s 34 4.2 Sentrumsgatene………………………………………………………...s 35 4.2.1 Kort beskrivelse av Bryne sentrum…………………………..s 35 4.2.2 Industri og handel…………………………………………….s 37 4.2.3 Ny bydel i Bryne……………………………………………..s 43 5.0 Stedsnavn, dialekt og kulturarv i gatenavn…………………………………… s 46 5.1 Lov om stadnamn…………………………………………………….. s 46 5.2 Bruk av stedsnavn som gatenavn……………………………………... s 49 5.2.1 Stedsnavn som forteller om historie…………………………s 50 5.2.2 Fra Jærvegen til Juiptervegen………………………………..s 53 5.2.3 Eldre stedsnavn i gatenavn………………………………….. s 54 5.2.4 Gatenavn uten tilknytting til stedsnavn……………………... s 60 5.3 Dialekt i gatenavn…………………………………………………….. s 65 2 5.3.1 Lokaldialekt………………………………………………….s 65 5.3.1 Inkonsekvens………………………………………………... s 67 5.3.3 Bakkene i Bryne…………………………………………….. s 70 6.0 Memorialnavn………………………………………………………………… s 73 6.1 Oppkalling etter personer…………………………………………….. s 74 6.1.1 Bourdieu og Bellesen………………………………………...s 77 6.2 Kulturpersoner av nasjonal betydning…………………………………s 79 6.3 Kulturpersoner med lokal betydning…………………………………..s 84 7.0 Gruppenavn…………………………………………………………………… s 90 7.1 Gruppenavn …………………………………………………………...s 90 8.0 Gatenavn og diskurs…………………………………………………………...s 92 8.1 Diskurs og konstruksjon av identitet..…………………………………s 92 8.1.1Byutviklingsprosjektet.........………………………………….s 93 8.1.2 Identitetsbærende navn.............................................................s 97 8.2 Konklusjon..............................................................................................s 99 8.3 Etterord………………………………………………………………...s 101 9.0 Litteratur og kilder..............................................................................................s 102 9.1 Litteratur.................................................................................................s 102 9.2 Arkivkilder..............................................................................................s 106 9.3 Nettressurser............................................................................................s 108 9.4 Intervju og samtaler.................................................................................s 108 10.0 Vedlegg.............................................................................................................s 109 Sakspapirer kulturvernminnenemnda........................................................................s 110 3 Forord Takk til hovedveileder Inge Særheim, som har gitt meg faglig veiledning, interessant litteratur, utfordrende og nyttige diskusjoner som var nødvendige og lærerike. Takk for at du hadde ”god tru” på meg og prosjektet mitt. Takk til Finn Tveito og Bjørn Kvalsvik Nicolaisen for positive ord og gode innspill i skriveprosessen. Spesielt takk for både fniseri og alvor med Anna på ”kontoret”. Takk til venner, slekt og familie, og mine gode kollegaer ved både ved Time og Bryne Vidaregåande Skule. Takk for alle oppmuntringer, alle former for hjelp, støtte, og forståelse for at arbeidsdagene har vært lange og helgene korte. Størst takk til de tre aller viktigste i mitt liv Henning, Hanne og Thea. Takk! Annika Tove Roalkvam 4 Sammendrag Offisiell navnsetting og identitet i valg gatenavn på Bryne Masteroppgaven er en lesevitenskapelig analyse av saksgang og argumentasjon ved offisiell navnsetting av gatenavn på Bryne i Time kommune, en stasjonsby sør for Stavanger i Rogaland fylke. Etter Jæderbanen ble etablert mellom Egersund og Stavanger i 1870 voks det fram et handelssentrum rundt jernbanestasjonen Thime Station på Bryne. Industri, meieri, skoler og bedehus ble etablert og i 2001 fikk Bryne bystatus. Samme år (2001) startet et samarbeid mellom næringslivet og kommunen som ble kalt byutviklingsprosjektet. Byutviklingsprosjektet hadde som formål å skape en profil og vise identiteten til byen Bryne og det førte til endring av gatenavn (2007). Offisiell navnsetting av gater og veier har en fulgt prinsipper og retningslinjer fra lokale gatenavnskommisjoner og gatenavnsnemnder i de større byene. Eldre større byer både internasjonalt og nasjonalt har blitt mønster for navnsetting av mindre byer og deretter tettsteder på bygda. Gatenavn er som regel en blanding av flere typer navn, både stedsnavn og memorialnavn som er gater oppkalt etter personer. Gruppenavnsetting har også vært populært for å skape likelydende navn i et område. Offisiell navnsetting av gater og veier er i noen byer og tettsteder preget av en stemoderlig behandling med tilfeldig og uengasjert navnsetting etter mønster fra andre byer. Gruppenavngiving etter natur, fauna og flora, og oppkalling etter kjente personer den nasjonale kulturhistorien med kongelige og forfattere går igjen i flere byer i landet. Lov om stadnamn (1990) fastslår at en skal ta utgangspunkt i eksisterende stedsnavn i offisiell navnsetting når nye navn skal settes på gater og veier. Skrivemåten i offentlig bruk er regulert av forskrift til Lov om stadnamn (1991, 1993). Skrivemåten skal ta utgangspunkt i lokal uttale, men følge rettskrivingsprinsipp i norsk. Dersom det er særlige grunner som ligger til grunn, kan skrivemåten avvike fra rettskrivingsprinsippet. Masteroppgaven er en deskriptiv analyse av praksis og teori i offisiell navnsetting i Time kommune som har egne retningslinjer de følger for fastsetting av navn på gater og veier. 5 I historisk sammenheng har stedsnavn blitt brukt i større grad de siste 30 år, enn ved utbygging på 1950-1980 tallet på Bryne. Forslag til vedtak om nye gatenavn viser argumentasjon og saksgang rundt navnsetting i Time kommune. Kulturminnenemnda har ikke oppgitt språkvitenskapelige kriterier for bevaring av dialekt i gatenavn eller etter forskrifter for normering etter Lov om stadnamn (1990). I stedet for å vise til Lov om stadnamn (1990) viser argumentene i Time kommune til identitetsbærende navn. Endringer av gatenavn som følge av at Bryne fikk bystatus i 2001 viser at det lokale preget har overtatt for nasjonalt preg. Oppkalling av gater etter personer viser markant utvikling mot at en velger kulturpersoner av lokal betydning framfor personer fra den nasjonale arena. Det er økning i oppkalling av gater etter kvinner. Ved gruppenavnsetting erstattes navn fra fauna og flora med stedsnavn. Saksgangen er preget av en generell språkbruk rundt uklare begreper som identitet og identitetsbærende navn som gir mange tolkningsmuligheter. Samtidig viser saksgangen en argumentasjon som slår fast hvordan enkelte navn oppfattes som rett eller galt for stedet. Det er en inkonsekvent holdning til bruk av stedsnavn. I noen tilfeller blir stedsnavn bevart og i
Load more

Recommended publications
  • Micke from Sweden This Ain't the End Mp3, Flac, Wma
    Micke From Sweden This Ain't The End mp3, flac, wma DOWNLOAD LINKS (Clickable) Genre: Rock / Pop Album: This Ain't The End Country: Sweden Released: 2007 Style: Pop Rock MP3 version RAR size: 1203 mb FLAC version RAR size: 1514 mb WMA version RAR size: 1708 mb Rating: 4.8 Votes: 991 Other Formats: MP2 WMA MP4 MOD APE FLAC AU Tracklist Hide Credits Ashes Of An Instrument (Instrumental) 1 Written-By – Janove Ottesen 2 This Ain't The End 3 Big Bad Wolf 4 Nancy's Afterhour 5 Where's My Piano Shoot Me In The Head 6 Drums – Peder Kjellsby Praise To The Lord 7 Drums – Peder Kjellsby 8 It Might Be The Devil Up North 9 Accordion – Peder KjellsbyDrums – Janove Ottesen Lovers Hearts 10 Drums – Peder KjellsbyVocals [Duet] – Janove Ottesen 11 Roses Will Bleed 12 Nobody's Dancing Tango Credits Acoustic Guitar, Accordion, Backing Vocals – Janove Ottesen Bass – Øystein Skjælaaen Drums, Backing Vocals – Børge Fjordheim Engineer – Sjur Miljeteig Mastered By – Henrik Jonsson Mixed By – Sir Duperman* Producer – Janove Ottesen Trumpet, Horns, Backing Vocals – Sjur Miljeteig Vocals, Piano, Written-By – Micke Lohse* Notes ℗ & © 2007 Loose Produktion Barcode and Other Identifiers Barcode: 7330014207137 Other versions Category Artist Title (Format) Label Category Country Year Micke From This Ain't The End (CD, LPCD 001 Loose Produktion LPCD 001 Sweden 2006 Sweden Album, Promo) Micke From This Ain't The End (CD, Checkpoint Charlie CCAP051 CCAP051 Norway 2007 Sweden Album) Audio Productions Related Music albums to This Ain't The End by Micke From Sweden Janove Ottesen - Francis' Lonely Nights Peder Mannerfelt - Controlling Body Marion Ravn - Scandal Vol.
    [Show full text]
  • Hulda Garborg – 150 År
    Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk».
    [Show full text]
  • Nynorskforfattarar Reiser Heim Fire Garborg-Forteljingar – Fire Museum
    Nordic museology 2020 • 1, s. 57–74 Nynorskforfattarar reiser heim Fire Garborg-forteljingar – fire museum Oddmund L. Hoel Title: Authors writing in Nynorsk returning home. Four Garborg narratives – four museums Abstract: In 1924 the author Arne Garborg’s summer house Knudaheio in Time, Rogaland, was turned into an authentic house museum, at that time the fifth author museum in Norway and the third dedicated to an author writing in Nynorsk. Three more Garborg museums opened in 1951, 1996 and 2012, also including his wife, the author and cultural worker Hulda Garborg. This study compares the Garborg narratives developed and displayed in the four museums. Quite traditional narratives in the two oldest museums differ from the narratives in the two younger where stronger efforts are made to show the relevance of Arne and Hulda Garborg’s life and work today. The Garborg museums are used as a case to investigate what characterizes Nynorsk, and in more general, minority language author museums founded by cultural movements as tools in promoting a linguistic programme. Keywords: Arne Garborg, Hulda Garborg, Nynorsk, author museums, Knudaheio, Garborgheimen, Labråten, Garborgsenteret Den som ynskjer å vitje eit museum om for- seum både for ein mannleg og ein kvinneleg fattarane Arne og Hulda Garborg, kan velje forfattar. I denne artikkelen står det sentralt mellom Knudaheio (1924), Garborgheimen å identifisere narrativa i dei fire musea – kva (1951), Labråten (1996) og Garborgsenteret skilnadene eventuelt består i, og korleis dei (2012). Fire museum for same forfattar eller kommuniserer Arne og Hulda Garborg i dag.1 forfattarpar er eit sjeldsyn og inviterer til ei I ein internasjonal kontekst var Noreg seint samanlikning etter fleire dimensjonar når ein ute med å etablere forfattarmuseum, og dei spør korleis litteraturen og verksemda til for- to fyrste var for nynorskforfattarar: Ivar Aa- fattarar blir kommuniserte gjennom museum i sen-museet i Ørsta (1898) og Vinjestoga i Vin- dag.
    [Show full text]
  • Hulda Garborg (1862-1934)
    HULDA GARBORG (1862-1934) Da Hulda Bergersen, stormannsdatter fra Hedmark, giftet seg med den radikale og 11 år eldre Arne Garborg, var hun 25 år gammel. Bak seg hadde hun en tung barndomstid etter farens fallitt og deretter noen tøffe år som ung yrkeskvinne i Kristiania. Disse erfaringene dannet grunnlaget for hennes engasjement for styrking av hjem og familiebevissthet, i videre omfang også interessen for det nasjonalhistoriske. Hulda Garborg var antagelig den sterkeste drivkraften bak opprettelsen av Det norske Teatret, hun var den som oppildnet interessen for de gamle folkedansene, og det var hun som kastet nytt lys på våre gamle nasjonaldrakter. Kunnskapsrik og entusiastisk øvet hun innflytelse i mange forskjellige kulturkretser. Og hun var et arbeidsjern som fikk utrettet mye. I litteraturhistorien har ikke Hulda Garborg fått noen stor plass, men hun omtales med mye velvilje. ”Kvinden skabt af Manden” og ”Fru Evas Dagbog” – begge utgitt anonymt – var vektige innlegg i debatten som fulgte etter utgivelsen av Otto Weiningers verk ”Geschlecht und Charakter”. Hennes skuespill, først og fremst ”Rationelt fjøsstell” og ”Liti Kersti” ble oppført ofte, og romanene med stoff fra hennes barndom på Hedmark ble vurdert som ekte, troverdige skildringer. Men det er fagbøkene hennes som vil bli stående som det beste i produksjonen, ikke skjønnlitteraturen. Biografien om Hulda Garborg har Tor Obrestad skrevet: ”Hulda. Ein biografi.” 1992. Vi har ikke hatt anledning til å studere typen av omslag på Hulda Garborgs førsteutgaver – og ønsker tilbakemeldinger for så vidt gjelder dette punkt. HULDA GARBORGS FØRSTEUTGAVER: 1892: Et frit Forhold. Bergen. Litleré. Innbinding: Omslag, typografisk. 1895: Mødre. Drama i tre Akter.
    [Show full text]
  • A Study of the Language and the Main Ideas of Arne Garborg's Works
    Mv-fly of. i be Lwip-c^e &n{} ifee main tjnxv; ox> fILLINOIS XilBRARV THE UNIVERSITY OF ILLINOIS LIBRARY A STUDY OF THE LANGUAGE AND THE MAIN IDEAS OF ARNE GARBORG S WORKS BY INGEBRIGT LILLEHEI A. M. University of Minnesota, 1909 THESIS Submitted in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY IN SCANDINAVIAN LANGUAGES AND LITERATURE IN THE GRADUATE SCHOOL OF THE UNIVERSITY OF ILLINOIS 1914 Digitized by the Internet Archive in 2014 http://archive.org/details/studyoflanguagemOOIill 19/4- UNIVERSITY OF ILLINOIS THE GRADUATE SCHOOL I HEREBY RECOMMEND THAT THE THESIS PREPARED UNDER MY SUPERVISION BY ENTITLED BE ACCEPTED AS FULFILLING THIS PART OF THE REQUIREMENTS FOR THE DEGREE OF In Charge of Major Work Head of Department Recommendation concurred in Committee on ' - — Final Examination ~^/C{ ^ +_^r ) ^2-**-?- K^^P-rmSdebris', 284H04 Preface Garborg's literary work presents a double interest. First , the intrinsic value of what he has written, regardless of the language used; and, secondly, his position in the language movement in Norway. It is a recognized fact that Garborg is the greatest writer in Landsmaal and that Landsmaal would not be in the advanced place that it occupies today, had not Garborg defended it and written his masterpieces in it. I have therefore thought it essential to an understanding of Garborg's work to present a short discussion of Garborg's ideas on Landsmaal along with a brief analysis of the types of Landsmaal which he has used at various times. Urbana, 111., May 14, 1914 * UIUC Table of Contents Part I.
    [Show full text]
  • Con!Nui" of Norwegian Tradi!On in #E Pacific Nor#West
    Con!nui" of Norwegian Tradi!on in #e Pacific Nor#west Henning K. Sehmsdorf Copyright 2020 S&S Homestead Press Printed by Applied Digital Imaging Inc, Bellingham, WA Cover: 1925 U.S. postage stamp celebrating the centennial of the 54 ft (39 ton) sloop “Restauration” arriving in New York City, carrying 52 mostly Norwegian Quakers from Stavanger, Norway to the New World. Table of Con%nts Preface: 1-41 Immigra!on, Assimila!on & Adapta!on: 5-10 S&ried Tradi!on: 11-281 1 Belief & Story 11- 16 / Ethnic Jokes, Personal Narratives & Sayings 16-21 / Fishing at Røst 21-23 / Chronicats, Memorats & Fabulats 23-28 Ma%rial Culture: 28-96 Dancing 24-37 / Hardanger Fiddle 37-39 / Choral Singing 39-42 / Husflid: Weaving, Knitting, Needlework 42-51 / Bunad 52-611 / Jewelry 62-7111 / Boat Building 71-781 / Food Ways 78-97 Con!nui": 97-10211 Informants: 103-10811 In%rview Ques!onnaire: 109-111111 End No%s: 112-1241111 Preface For the more than three decades I taught Scandinavian studies at the University of Washington in Seattle, I witnessed a lively Norwegian American community celebrating its ethnic heritage, though no more than approximately 1.5% of self-declared Norwegian Americans, a mere fraction of the approximately 280,000 Americans of Norwegian descent living in Washington State today, claim membership in ethnic organizations such as the Sons of Norway. At musical events and dances at Leikarringen and folk dance summer camps; salmon dinners and traditional Christmas celebrations at Leif Ericsson Lodge; cross-country skiing at Trollhaugen near Stampede
    [Show full text]
  • SSO Arsrapport 2012.Indd
    ÅRSBERETNING 2012 STAVANGER SYMFONIORKESTER SSO ÅRSBERETNING 2012 1 Innhold 04 Styrets beretning 08 Revisjonsberetning 09 Resultatregnskap 10 Balanse 12 Noter til regnskapet 17 Kontantstrømoppstilling 18 Glimt fra virksomheten 2012 21 Dirigenter, solister og andre medvirkende 2012 22 Styre, administrasjon råd og utvalg 2012 23 Orkesteret 26 Orkesterverk fremført i 2012 31 Publikumsstatistikk Ansvarlig utgiver: Stavanger Symfoniorkester Design: Across Foto: Marius Vervik (forsiden og s. 18), Jon Ingemundsen (s. 2-3), Elisabeth Krey Jenssen (s. 19), Jan Inge Haga (s.24 og 25), Gaute Aadnesen (s.25) og Andreas Kleiberg (baksiden). Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS H.K.H. Kronprins Haakon taler ved åpningen av konserthuset 2 SSO ÅRSBERETNING 2012 Styrets beretning 2012 Orkesterets virksomhet 15. september – 31. desember 2012 sammenlignet med tilsvarende ekstraordinær engangsgevinst ved salg av de gamle kontorlokalene til ser og utmerkelser, som nominasjonen til Gramophone Awards og den Stavanger Symfoniorkester (SSO) er et offentlig støttet symfoniorkester, periode i 2011. Antall abonnenter økte med 27 %, og da er det verdt SSO. Årsresultat etter finansposter er på kr 3,72 mill. kr., og overføres til franske Diapason d’Or. organisert som en alminnelig stiftelse. De offentlige bidragsyterne er å merke seg at orkesteret hadde hatt tidenes beste abonnementssalg i SSOs egenkapital, som etter dette vil være på 13,7 mill. kr. Orkesteret jobber også aktivt med å bestille nye verk av hovedsakelig staten ved Kulturdepartementet, Rogaland fylkeskommune
    [Show full text]
  • Og Saa Kommer Vi Til Brevskriveren Selv, Jo Tak Hun Har Det Upaaklageligt»
    «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal NOR4395 Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 II «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal Selvportrett 1887 Kitty L. Kielland/Eier: Nasjonalmuseet III IV © Sofie Steensnæs Engedal 2019 «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt». Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI VII Sammendrag Kitty Lange Kielland (1843–1914) var både en engasjert samfunnsdebattant og den første store norske kvinnelige landskapsmaleren. I denne masteroppgaven foretar jeg en tematisk analyse av brevene hennes til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg, ved å se på hvordan hun skriver om kropp, helse, sosialt liv, kunstarbeidet, vær, geografi, kvinnesaken og selve brevskrivingen. Den russiske litteraturviteren og filosofen Mikhail Bakhtin hevdet at ingen ytringer står isolerte, og dette kommer til syne i analysen min, som viser at hun er en svært selvbevisst brevskriver som forholder seg ulikt til de tre mottakerne og skriver forskjellig til søsteren, maleren og forfatteren. Ved å ta utgangspunkt i disse brevene viser jeg en større bredde hos Kitty Kielland som brevskriver enn det jeg mener har blitt lagt frem før. Til tross for å ha vært fremtredende på flere arenaer finner jeg at Kitty Kielland til stadighet i ettertidens fremstillinger blir satt i relasjon til menn, med spesielt en interesse for å grave i kjærlighetslivet hennes.
    [Show full text]
  • Arne Garborg
    Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 1: 25. januar 1905 – 20. juni 1907 Aschehoug Kristiania 1924 Førebels elektronisk utgåve desember 2002 ved Nynorsk kultursentrum www.aasentunet.no Føreord Arne Garborgs dagbøker frå 1905 til 1923 vart redigerte og utgjevne av Hulda Garborg i seks band 1924–1927. I 2000 vart denne bokutgåva digitalisert (skanna og korrekturlesen) av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, og det er desse filene som her er gjorde tilgjengelege. Det er gjort overslag som tyder på at Hulda Garborg utelet kring 25% av den opphavlege dagboksteksten til Garborg då ho gav ut dagbøkene, og dei utelatne delane er heller ikkje med i denne utgåva. Ein del tekniske kodar er framleis synlege i teksten. Det gjeld hovudsakleg markering av sideinndeling og fotnotar. Vi har late dette stå slik at det skal vere samsvar mellom bokutgåva og denne elektroniske utgåva. Det er dessutan brukt manuelt lineskift i teksten, og det er ikkje lagt vekt på utforminga i denne elektroniske utgåva. Nynorsk kultursentrum har likevel valt å gjere dagbøkene tilgjengeleg i ei førebels elektronisk utgåve, til glede for forskarar og andre spesielt interesserte som her får eit langt betre høve til å søkje og finne fram i dagbøkene. Nynorsk kultursentrum, desember 2002 Oddmund L. Hoel Band 1: 25. januar 1905 – 20. juni 1907 FYRIORD Våren 1923 bad eg Garborg leggje hand- skrifti til dagbøkane sine ned på Universitets- biblioteket; det lyktest meg altfor vyrdlaust å la dei liggje lenger i eit trehus på landet. Han gav meg då den tunge pakka med lause koncept-blad, tettskrivne på båe sidur, men bad meg lese dei igjenom fyrr eg gøymde deim – "for å sjå, um der var noko gale".
    [Show full text]
  • Hulda Garborg: Et Frit Forhold Utgave Ved Åshild Haugsland, Det Norske Språk- Og Litteraturselskap/Bokselskap.No, Oslo 2012/2017 Teksten I Bokselskap.No Følger 1
    Hulda Garborg: Et frit Forhold Utgave ved Åshild Haugsland, Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no, Oslo 2012/2017 Teksten i bokselskap.no følger 1. utgave, 1892 (Bergen/Mons Litleré). Digitaliseringen er basert på fil mottatt fra Nasjonalbiblioteket (nb.no) ISBN: 978-82-8319-045-8 (digital, bokselskap.no), 978-82-8319-046-5 (epub), 978-82-8319-047-2 (mobi) Sist endret: desember 2017 Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Hulda Garborg Et frit Forhold Utgave ved Åshild Haugsland Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no Oslo 2012/2017 Innleiing Om romanen Våren 1892 sende Arne Garborg eit usignert manuskript til forleggaren sin i Bergen, Mons Litleré, med spørsmål om han kunne tenkje seg å gje det ut. Svaret kom raskt: «Et frit forhold» las eg gjennom igaar. Eg fekk hug på boki; men det er visst best aa drygja med prentingi til hausten, og so maa eg faa vita forfattaren. Der stend ikkje paa mskr., kven det er av.n1 Pennen bak det anonyme manuskriptet tilhøyrde kona til Arne, Hulda Garborg. converted by Web2PDFConvert.com Hulda Garborg f. Bergersen Karen Hulda Bergersen vart fødd på Stange i Hedmark 22. februar 1862 som tredje dottera til Christian Fredrik og Marie Petrine Bergesen.n2 Faren var utdanna jurist og hadde på få år arbeidd seg opp til å bli ein framgangsrik sakførar og storbonde. Livet på toppen vart likevel ikkje langvarig. Ein uheldig kombinasjon av økonomiske nedgangstider, ureieleg sakførarverksemd og ein noko grenselaus livsførsel sende han sjølv og familien nedover den sosiale og økonomiske rangstigen. Han mista sakførarbevillinga og gjekk konkurs, og då Hulda var eitt år gamal, skilde foreldra seg.
    [Show full text]
  • Åge Og Kaizers Toppar Festidalen 28.07.2009
    4.11.2020 Uskedal Utvikling Åge og Kaizers toppar Festidalen 28.07.2009 Det kan ikkje vera tvil: Det er Åge Aleksandersen/Sambandet og Kaizers Orchestra som toppar artistlista under Festidalen til helga. Festivalarrangørane har truleg skote innertiar med engasjementet av begge. Åge er ein konge på sitt område og mange meiner at Kaizers er det beste livebandet i Noreg. Og alt tyder på at dei er i god form om dagen: Åge og Sambandet rocka for 2.500 elleville gudbrandsdølar på Vinstra rundt midnatt natt til sundag. Kaizers hadde suksess under Malakoff-festivalen på Nordfjordeid, som sette ny rekord med 11.000 innafor gjerdene. Åge starta karriera si allereie i 1968 og han har gjennom åra gjeve ut 20 album og seld nærare halvannan million plater. Han har ein eineståande posisjon blant rockemusikarane i landet og når han og Sambandet er i aksjon bortimot midnatt fredag vil Festidalen nå eit nytt høgdepunkt i si historie. Åge har vore her to gongar før: * Det er truleg nøyaktig 40 år sidan han spela med Prudence i Helgheim! * Rundt midten av 1980-talet var han på Uskedalsdagane. I Kaizers vil ein mann vera på heimebane – det er trommeslagar og perkusjonist Rune Solheim, som i si tid trakterte trommene til Uskedalen Musikklag. Han er oppvaksen på Husnes der Kaizers forresten har spela på Vift to gonger. I eit intervju i avisa for Etnemarknaden seier han at han er stolt over å komma frå landet og at bandet prioriterer svært høgt å spele rundt omkring på bygdene. -Bygdene vil ha oss og vi har etablert oss som eit folkeleg band.
    [Show full text]
  • Fra Målblad Til Anarkistisk Arbeiderblad?
    Fra målblad til anarkistisk arbeiderblad? Fedraheimens utvikling under Johan Sverdrups regjering Tobias Austrheim Harde Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høst 2018 Fra målblad til anarkistisk arbeiderblad? Fedraheimens utvikling under Johan Sverdrups regjering Sammendrag I denne masteroppgaven undersøkes Fedraheimens utvikling under Johan Sverdrups regjering, med fokus på temaer som politikk, samfunn, religion, målsaken og radikale ideologier. Ivar Mortensson Egnund var avisens redaktør i denne perioden. Ved å drøfte innholdet i avisens tekster og Egnunds egne holdninger, tar oppgaven stilling til om Fedraheimens verdier og holdninger ble utviklet eller endret fra 1884 til 1889. Oppgaven redegjør for innholdet i tekstene og drøfter utviklingen. Ved å studere avisens økende kritikk av Johan Sverdrup, Moderate Venstre, statskirken og ulikhetene i samfunnet, viser den hvordan utviklingen skjedde, når den skjedde og hvorfor den skjedde. Oppgaven konkluderer med at Fedraheimens verdier var i rask utvikling i perioden og at redaktør Ivar Mortensson Egnund hadde hovedansvaret for denne utviklingen. Egnunds personlige søken til alternative samfunnsformer var i største grad et resultat av hans personlige misnøye og skuffelse over Johan Sverdup. Forord I løpet av denne oppgaven har jeg fått muligheten til å studere en avis og en redaktør som stort sett har gått i den norske glemmeboken. Årsaken til at jeg valgte å skrive om Fedraheimen og Ivar Mortensson Egnund, var fordi de første artiklene jeg fant om emnet, framstilte Fedraheimen som en radikal blekke og Egnund som en rabiat anarkist. Jeg ønsket å undersøke avisens forhold til radikalismen i Norge på 1880-tallet for å finne ut om dette var riktig.
    [Show full text]