Utgitt Av Varteig Historielag

Inga 2006

Utgitt av Varteig Historielag Redaksjonskomitè for Inga 2006: Solveig Rød, Øistein Bøe og Hans Erik Pedersen Forsiden: Gammel stue på Spydevold bnr 1, se artikkel om Spydevold, tegnet av Anne Sofie Bergerud Kjære leser! Velkommen til årets INGA-hefte, det 22. i sammenhengende rekke fra 1985. Som man ser av innholdsfortegnelsen er det et bredt spekter av stoff vi pre- senterer i årets hefte. Vi har vært så heldig å få arkeolog Ellen Anne Pedersen til å skrive om Var- teigs forhistorie. Hun fortsetter med andre del neste år. Vi har fått sentrale medarbeidere i Varteig kommune til å skrive om kommuneadministrasjonen de siste femti årene før kommunesammenslutningen. Hyggelig er det at nye personer kommer med bidrag til heftet, slik som Ellen Hasle Kokkim har gjort med sin artikkel om Magdalena - sykehusets engel. Vårt aktive redaksjonsmedlem, Øistein Bøe, har artikler om bensinstasjoner, prest med Varteigtilknytning, en 8-åring med dagbok og en gårdshistorie. Gårdshistorier har vi også fra Nedre Lunde og Spydevold. Nedre Lunde er så omfattende at redaksjonen i samråd med forfatterne har valgt å dele den i to, andre del kommer neste år. Fra Spydevold har vi også flyttet avsnittet om Stormølla ved Håkafoss til neste år. Tenk på under lesningen av gårdshistoriene hvor fantastisk mange opplys ninger forfatterne må finne fram og hvor mye arbeid som må ligge bak artik- lene!

Innhold: Arkeologiske glimt fra Varteigs forhistorie. Del 1 side 3 En administrasjon uten ansatte side 9 Kommuneadministrasjonen i Varteig de siste 50 år side 10 Sentraladministrasjonen i Varteig side 15 Teknisk etat i Varteig kommune side 16 Magdalena - sykehusets engel side 18 De holdt hjulene i gang side 24 Bevaringsverdige bensinstasjoner side 29 ”Gaar med mer end Hurtigtogets fart” side 30 En åtteårings dagbok på Brunsby side 31 ”Bestefar slektet heldigvis ikke meget på sin far” side 35 Nordre Bergerud, gnr 3008, bnr 4 og 6 side 40 Nedre Lunde gnr 3012, søndre del side 45 Spydevold vestre gnr 3041 side 59

2 Arkeologiske glimt fra Varteigs forhistorie. Del 1 av Ellen Anne Pedersen

Varteig er Rakkestads sydlige utpost, Skjebergs innland, Degernes’ kyst til Glomma, elvenabo med Tune og Skiptvet...? Slik er det nok lett å se Varteig om man har fylkesperspektivet på forhistorien i Østfold, slik denne forfatteren hadde under arbeidet med Østfold Historie. Det var derfor inspirerende å få muligheten til å rette søkelyset mot denne helt spesielle lille avgrensete delen av Østfold, da jeg ble forespurt om jeg ville skrive en artikkel i historielagets blad.

Varteigsmennene, Inga fra Varteig og urd Jorsalfare, deretter varteigs- Borghild fra Store-Dal i Skjeberg er mennene og Inga i sagaen om Håkon blant de første menneskene fra Øst- Håkonsson. Men historien om men- fold vi kjenner navnet på, om vi ikke neskene i Varteig strekker seg langt, regner med brødtryggeren1 Woduride langt bakenfor middelalder. Vi må og runeristeren Wiwar fra runestein- kanskje 11.000 år tilbake i tiden? en på Tune, eller den mytiske kong Skjold på Varna og de sagnomsus- Padlet de første pionerjegerne te kongene av Alvheim. På 1100- og mellom øyer og skjær i Varteig? 1200-tallet stiger de fram i littera- Vi forflytter oss tilbake til den tiden turen, med navn og en historie som da isen hadde forlatt Østfold (bort- knytter dem til de norske middelal- sett fra en liten snipp i Rømskog), derkongene, først Borghild i sagaen da havet sto 150 meter over da- om brødre-kongene Øystein og Sig- gens havnivå ( se kart neste side). Hvordan så det ut i Varteig da? På 1 Ordet “witadahalaiban” på Tune steinen er tolket som “brødtryggeren” denne tiden, det er over 11.000 år eller “den som sørger for brødet”, det vil si siden, var det fortsatt tundra, og det husbond eller herre. meste av dagens Varteig var dekket av hav. Men – lengst nord i bygda var Forfatteren av ar det sannelig flere småøyer og langs- tikkelen, Ellen Anne male holmer som stakk opp av havet. Pedersen, er født i Den største øya i Varteig strakk seg Tune i 1952 og bor fra Dueholen over Brenne til Årbu. nå i Stockholm. Hun (Ser vi godt etter på kartet, oppdag- er mag. art. i nordisk arkeologi og har for er vi at både Bøkollen, Lenaåsen rett sket på kulturland øst for Rogndalen samt Ryggåsen ved skap og jordbruk i Knatterud stakk opp av havet.) forhistorisk tid og Det som idag er høydedraget i inn middelalder. Hun har vært medforfat landet mellom Varteig og Rakkestad ter i bøkene “Jordbrukets fôrsta fem var den gang østfoldlandets ytter- tusen år”, 1998 og bind 1 av Østfolds skjærgård. Herfra var det korte av- historie, “Øst for Folden”, 2003. stander til andre øygrupper i Tune og

3 Østfold slik det ville ha sett ut etter at isen ble borte og havet stod 150 m høyere enn i dag. Områder nord i Varteig raget over havet og har høyst sannsynlig vært besøkt av mennesker. Kart: Therese Fast, 2003. Østfolds Historie bind 1.

skene på denne tiden, og sann synligvis har de lagt til land og kanskje til og med overnat- tet også. Vi vet at de var like i nærheten. Fra Varteig-øyene er det nemlig korte avstander til flere kjente funnsteder og bo- Skiptvet eller over den brede fjorden plasser. Ved Årbu var det bare mot Rakkestad og Eidsberg til den et smalt sund som skilte Varteig-øy- store øya som Fjella dannet der. ene fra en større øy i sydøst. Her lig- Hit kom de første pionerjegerne fra ger idag gårdene Ådalen og Bredholt i Kontinentet og Nordsjølandet opp Rakkestad, ved det som dengang var langs Bohuslenskysten eller østfra lune viker ut mot havet. Og her slo via Yoldiahavet fra strendene ved de seg ned, de som padlet i Østfold- Finskebukta og i Baltikum gjennom skjærgården for 10-11000 år siden. de smale fjordene ved Stora Le og Ot- Begge steder har menneskene lagt teidsundet til Østfold-skjærgården igjen tidens helt spesielle redskaps ved Halden. På det svenske fastlan- utstyr – små økser, spydspisser, pil- det og de store Østfold-øyene streifet spisser mm. Herfra er det også kort rein og andre tundra-dyr, på de min- avstand til den lille øya som langt se- dre øyene var det rikelig med fugl og nere skulle danne toppen av åsen fugleegg og i havet utenfor svømte sel Høgnipen. Brødrene Alf og Oddmund og andre sjøpattedyr. Schie har æren for at boplassene ved Det er svært sannsynlig at øygrup- Bredholt, Ådalen og på Høgnipen ble pen i Varteig var velkjent for menne funnet, og etter at Erling Johansen

4 undersøkte to av boplassene på Høg- men de smale fjordarmene og kilene nipen på 1960-tallet, ble Høgnipen strakte seg fortsatt langt innover et av Østfolds mest berømte arkeolo- mot Høgnipen-boplassene. Og om- giske funnsteder, og lenge regnet for givelsene ellers var også svært foran- å være Norges eldste boplass. Men dret, for isen hadde fjernet seg et be- det er den ikke lenger. Det fins eldre traktelig stykke fra Østfold og sto nå boplasser både i Akershus og i Roga- ved Moelv ved Mjøsa. Det var ikke land. lenger tundra i Østfold-landskapet, Tidligere mente arkeologene at men- men et varmere klima med et åpent neskene på Høgnipen måtte ha slått skogslandskap der hassel og furu seg ned helt nede i strandkanten, da bredte seg. Reinen hadde forsvun- strandnivået var 150-160 meter over net og i skogene ruslet elg og rådyr. dagens havnivå. Men det er de ikke Temperaturen i havet var steget be- lenger så sikre på. Noen av redska- traktelig og den arktiske faunaen pene som ble funnet her peker mot var delvis erstattet av fisk, skalldyr at boplassene kan være yngre, f.eks og pattedyr som trives i varmere fra den tiden da havet sto 130 moh farvann. (omkring 8900 f.Kr.), og egentlig kan Men selv om det skulle vise seg at Høgnipen faktisk ha vært et attrak- menneskene som satte opp vindskjul tivt overnattingssted for jegere ennå og reparerte pilene sine ved bålet på lengre fram i tiden, helt til bølgene Høgnipen ikke tilhørte tundra-folkets vasket stranden ved dagens 100 me- pionerer, så gjør det Østfolds forhis- terskurve, omkring 8200 f.Kr. Da var torie nesten ennå mer spennende for Høgnipen blitt en del av fastlandet, dagens arkeologer. For det finnes nemlig flere spor etter tidlige jegere i Østfold, i Fjella mellom Rakkestad, Eidsberg og Marker i In- dre Østfold. I tundra-tid var dette en stor øy med et variert dyreliv, og nok av fisk og sel i havet utenfor. Var det her de aller første pionerene fra kontinentet slo seg ned? I løpet av det siste året har arkeologen Ingrid Fug lestvedt startet et prosjekt som skal belyse nettopp dette, og om det kan man lese en liten orientering i Svein Syversens bok ”Fjella i Indre Østfold” som kom ut høsten 2005.

Mange redskaper ble slått av denne flint Jegere på Strømneset 6300- knolllen som jegerne hadde med seg til Høgnipen, og som arkeologene har limt 4700 f.Kr. sammen. Vi forlater tundra-øyene i Varteigs Universitetets kulturhistoriske museer/ høydedrag og beveger oss noen tusen Mårten Teigen år fram i tid – og ca hundre meter la-

5 vere i terrenget, til tiden for de eldste arkeologiske funnene fra Varteig. Landskapet var svært forandret. Var- teig var nå, for drøyt 8000 år siden, blitt en del av fastlandets kyst- sone, og bølgene vasket stranden ca 50 meter over dagens havnivå. Det var varmetid i landet og tette edel- løvskoger dekket de mest nærings Over den eldre rike jordartene. Ut mot Glommafjor- prikkhugde øksen. den i vest skjermet et trekantet nes Til høyre den typ en vid og temmelig grunn bukt i det iske nøstvetøksen indre av Varteig. Neset – vi kan kalle Begge gjengitt i ca målestokk 1:4. det ”Strømneset” – må ha vært et yn- Tegninger: Bjørn-Håkon Eketuft Rygh. Fra det sted å slå seg ned på for jegerne i Varia 55, Universitetets kulturhistoriske denne tiden, som arkeologene kaller museer. ”nøstvettid” (oppkalt etter en boplass fra Nøstvet i Ås i Akershus). eldste funn av stokkebåter og pad Med jevne mellomrom har jegernes leårer vi kjenner, er funnet på dan- etterlatenskaper blitt plukket opp ske boplasser som er samtidige med av jorda langs det forhistoriske ne- nøstvetøksene, og arkeologene men- set: På Småberg, Strømnes, Kultorp er at nøstvetøksene ble brukt til å til- og Sulusnes, og videre inn i bukten virke stokkebåter - tidens viktigste ved Berby og Skoglund ved Klemsdal framkomstmiddel. er det funnet økser av de spesielle Det kan synes som om funnene fra typene som var vanlig i nøstvettid. nøstvettiden i Varteig er få. Men tar Det er to ulike typer økser. De eldste vi en titt på kartet over utbredelsen har prikkhugget overflate og er svært av funn fra nøstvettid i hele Østfold, forseggjorte. Litt senere i nøstvet- ser vi at de dels er temmelig spredt tid ble en helt annen type øks stadig langs kysten og langs elver og vann vanligere. Den virker mer skjødesløst i innlandet, dels danner større eller tildannet, ofte med et ganske uregel mindre konsentrasjoner. I denne messig trekantet tverrsnitt, men målestokken danner Varteig-funnene med en fint slipt egg, og den ble en konsentrasjon som påminner om skjeftet på tvers av skaftet. Mens en tilsvarende på Svinesund-øya. den prikkhuggete øksen sannsynlig Stedsnavnet Strømneset beskriver vis var en mer allround-øks, var sannsynligvis godt nøstvetjegernes nøstvetøksen et ypperlig redskap for utvalgte oppholdssted i Varteig. Fjor- skaving og uthuling av stokker og den som skar inn i landet helt til de trestammer. På særlig store boplas mange fossefallene mellom Vamma ser kan det mot slutten av nøstvettid og Mørkfoss, smalnet her av på hver finnes hundrevis av slike økser, både side av de oppstikkende småøyene hele og ødelagte. som senere skulle bli Tune-øya. Det Det er kanskje ikke tilfeldig at de har ganske sikkert strømt der, da

6 som nå, og med rike fiskemuligheter. Iddefjorden, samt på Svinesundøya. Vi aner at Strømneset kan ha hatt Et felles trekk ved disse stedene er at en spesiell betydning for jegerbefolk de ser ut til å ligge strategisk til mel- ningen i nøstvettid. Tar vi et over lom kyst, fjord og fossefall. blikk over hele Østfold, ser vi at det Som mange vil ha registrert gjennom er fem plasser som spesielt peker seg reportasjer i aviser, radio og TV, har ut med mange øksefunn. Det er ved et stort team av arkeologer nylig ar- fossefallene innenfor Glommafjor- beidet i flere år ved Svinesund i for den i Spydeberg-Askim, ved utløpet bindelse med den nye E6-traséen. av Glommafjorden (ved Borgebunn Her har arkeologene frambrakt mye i Råde og Strømneset i Varteig), ved ny kunnskap om steinalderens bo åmøtet mellom Tista-vassdraget og setninger, og særlig inngående om nettopp nøstvettid. I prosjektet har arkeologene fått muligheten til å sys- tematisk undersøke en rekke boplasser innenfor et relativt avgrenset område, delvis med nye metoder, og arkeologene har derfor for første gang i Østfold fått anledning til å avdekke sporene etter livet på nøstvetboplas- sene på en helt annen måte enn før. Om dette vil det om kort tid komme flere vitenskapelige studier, men også en populærvitenskapelig bok som vil bli til glede for alle interesserte øst- foldinger. I påvente av dette, sakser vi litt fra de rapportene som allerede har kommet fra prosjektet, ført i pen- nen av prosjektleder Håkon Glørstad og hans mannskap. Det er helt klart at arkeologenes re- sultater fra Svinesundøya sprer nytt lys også over øksefunnene på Strøm- neset i Varteig. Vi aner f eks at det Jegerne i nøstvettid (6500-4000 f.Kr.) var også her kan ha vært en stor varia spredt over hele Østfold, oftest er det øk sjon av boplasser. På Svinesund var sene som viser hvor boplassene har ligget det både store boplasser som man ved kysten, langs elver og innsjøer. De kom tilbake til igjen og igjen over fleste nøstvet-øksene (røde markering mange hundre år, og små boplasser er) er lokalisert til kyst og fjord, mens de som hadde blitt benyttet under korte prikkhugde øksene (grønne markeringer) oftere er funnet i indre strøk.. I Varteig er besøk under en kortere tid, mens an- de dog knyttet til kysten. dre plasser er blitt tolket som jakt Kart ved E. A. Pedersen og T. M. Braas stasjoner. På flere av boplassene tad etter Lindblom 1984. er det funnet rester etter små rund

7 ovale hyttetomter, og plutselig har vi rykket nærmere de menneskene som la igjen øksene i jorden både på Svinesundøya og på Strømneset. Undersøkelsen har sannsynligvis også avdekket hvordan de behandlet sine døde. En liten mengde brente men- neskebein ble nemlig funnet i av fallsdyngen på en av boplassene på Svinesund. Beinfragmentene ble funnet på en slik måte at arkeologene antar at den døde Hakker og køller som verdighetstegn på slutten ble begravet ubrent i dyngen, av jegersteinalderen. og at skjelettrestene deretter ble Foto: Universitetets kulturhistoriske museer/ brent ved en tilfeldighet ved et Eirik Irgens Johnsen senere tilfelle. Svinesundundersøkelsen har også det vakreste som er laget av jeger gitt oss et glimt av den rituelle tanke folkene i Skandinavia, og mange ti verdenen i nøstvettid. På en av bo- mer er nedlagt i utførelsen. Åpen- plassene ble det funnet en fruktbar- bart har de blitt båret på skaft, hetsamulett, med tydelige kvinnelige sannsynligvis som verdighetstegn. atributter, og den kalles da også for Arkeologene anser at de er knyttet til ”Venus fra Svinesund”. Den er fun- det mannlige aspektet i tilværelsen. net på en av de største boplassene Da det ikke er funnet så mye som fra en yngre del av nøstvettid, og an- et fragment av denne gjenstands- tyder at det kvinnelige aspektet på gruppen på Svinesund, ser det alt- den tiden var viet spesiell oppmerk- så ut til at fokus kan ha dreid fra det somhet. mannlige til det kvinnelige i løpet av Den lille figuren står i skarp kon- nøstvettiden. trast til en gruppe funn fra en tid ligere del av nøstvettid (og perioden forut for denne). Da ble det i store deler av Skandinavia laget forseg I INGA 2007 fortsetter Ellen Anne gjorte hakker og køller, vakkert slipte Pedersen med andre del av Varteigs og i fine former, ofte korsformete eller forhistorie. stjerneformete – alle med skafthull. I Varteig er det trolig funnet to slike gjenstander. Det er en hakke av Kilder: glimmer, funnet ved Spydevold øs- Liste over kildelitteratur vil komme tre, samt et køllehode fra Småberg etter artikkelen neste år. I mellom- (funnet sammen med en øks un- tiden henvises til Østfolds Historie der en helle i Småbergåsen). Disse bind 1. gjenstandene er kanskje noe av

8 En administrasjon uten ansatte ved Øistein Bøe

Da Einar Brusevold etterfulgte Peder Mørkeseth i ordførerstolen i Varteig i 1956, fikk han fraktet hjem til gården ordførerarkivet på planet av en lastebil. Og volumet på arkivet var ikke større enn at det enkelt ble båret opp i andre etasje i hovedbygningen på Brusevold. Den gang hadde ordføreren kontor Det første faste kontorholdet i kom på egen bopel, og det skulle gå enda munelokalet sto John Myrås for en del år før det ble fast kontortid for da han i 1940 ble ansatt som for ordføreren på kommunelokalet. retningsfører for forsyningsnemnda. I Varteig var det en kommuneadmini strasjon uten ansatte, ettersom de Redaksjonen for årets utgave av Inga politikerne som satt i de mest sent- har ønsket å sette fokus på utviklin- rale funksjoner, var sine egne sekre gen av kommuneadministrasjonen tærer. Dette arbeidet ble som oftest i Varteig – fra før andre verdenskrig gjort gratis, eller til en svært billig og fram til storkommunen var et fak- penge. tum i 1992. Vi har fått hjelp fra tre Ordføreren skrev selv innstillingene sentrale medarbeidere i gamle Var- til formannskap og kommunestyre, teig kommune til dette – nemlig kom- og det samme gjorde lederne av de munekasserer Julius Berg, rådmann ulike styrer og råd til sine respektive Tor Heier og kommuneingeniør Tor- politiske fora. geir Bjercke.

Einar Brusevold var den første ordføreren i Varteig som fikk egen kontordag på kommunelokalet. De første årene hadde han hjemmekontor. Einar Brusevold var født 24. mai i 1919. Han ble tidlig poli tisk engasjert, og på en borgerlig fellesliste for Østaskogs ble han allerede ved kommunevalget høsten 1945 valgt inn som første varamann til herredsstyret. Fast medlem ble han for Bondepartiet fra 1952, og han satt sammenhengende i kommunestyret til 1979. Etter åtte års fravær, gjorde han comeback og var med i siste perioden før storkommunen var et faktum. Det gir 32 år som medlem av kommunestyret, valgt inn for Senterpartiet – hvorav 16 år som ordfører. Det politiske engasjementet brakte ham også i en årrekke inn i fylkestinget, og han satt dessuten som varamann til Stor tinget i perioden 1969-73. Da Anton Skulberg ble kirke- og un dervisningsminister i Korvald-regjeringen, møtte Brusevold fast på Stortinget. I tillegg til sitt betydelige politiske virke var han gårdbruker og forretningsfører. Einar Brusevold ble hedret med Kongens fortjenstmedalje, Norske Kommuners Sen tralforbunds hederstegn, han var æresmedlem i Senterpartiet, fikk kulturprisen i Var teig og ble tildelt Lions’ høyeste utmerkelse. Han døde 20. mai 2005.

9 Kommuneadministrasjonen i Varteig de siste 50 år

Av tidligere kommunekasserer Julius Berg

Før 1940, altså før siste krig, var kravet til kommunal administrasjon beskjedent sett i forhold til dagens nivå. Administrasjonen ble da også stort sett utført av valgte tillitsmenn som utførte sine plikter gratis eller for en svært beskjeden godtgjørelse. Med krigen kom rasjonering av matvarer og etter hvert stadig flere an dre varer. Dette medførte administrasjon som bare økte i takt med økende varemangel. Ved krigens slutt i 1945 var praktisk talt alle varer rasjonert mer eller mindre. For å mestre rasjoneringssituasjonen ble det nokså nødvendig med ansettelse av faste funksjonærer.

Høsten 1940 ble John Myrås ansatt John Myrås som forretningsfører for forsynings – som ble nemnda. Forsyningsnemnda fikk ansatt som kontor i kommunelokalet. Dette var forretnings vel det første faste kontorhold på fører for forsynings kommunelokalet. nemnda i Det ble etter hvert behov for mer Varteig i kontorhjelp på forsyningskontoret, 1940, og og ved krigens slutt var det to funk- dermed ble sjonærer som arbeidet med forsyn- den første ingssakene. På dette tidspunkt var med fast det bare forsyningsnemnda som kontorhold hadde fast kontor i kommunelokalet. i kommune Banken hadde sin ukentlige eks- lokalet. Se pedisjon i peisestua, og i den min- nere ble han likningssjef. ste salen var det på dette tidspunkt ”småskole”. november 1954. Liknings- og kassekontor Fra 1. juli 1956 ble det lovbestemt Administrasjonsbehovet i kommu at liknings- og kassekontor måtte nen økte etter hvert. Fra 1. januar skilles. Som følge av dette ble Julius 1954 ble det innført regnskapsplikt Berg ansatt som kommunekasserer, for jord- og skogbruk. Dette med- mens John Myrås ble likningssjef. førte stor økning i arbeidet ved lik Under kommunekassen fungerte og ningskontoret. Som følge av dette så elverkets kasse og bokholderi. Til ble det opprettet en assistentstil dette arbeidet hørte beregning og ut- ling ved likningskontoret/herreds skriving av strømavgift samt inn- kassererkontoret. Julius Berg ble an kreving for elverkets installasjons satt i stillingen og tiltrådte denne 18. arbeider. Elverket utgjorde en ikke

10 utstillingen i 1961 ble derimot en stor administrativ oppgave, særlig for kommunekasserer og ordfører, som for øvrig hadde et meget godt samarbeid foran og under denne perioden, - en tid og et samarbeid jeg minnes med glede. Utstillingen var for øvrig et ledd i kommunens hundreårsfeiring og ble betraktet som et meget vellykket arrangement både i og utenfor kommunen. Vartingene gikk helhjertet inn for arrange- En sentral person i kommuneadministrasjonen mentet. Foreninger og privatper- i Varteig tilbake på gamle tomter ved kommune lokalet. Julius Berg kom til liknings- og herreds soner deltok helhjertet, og det kassererkontoret allerede i 1954. ble ydet en meget stor innsats av Foto: Øistein Bøe bygdens befolkning. Utstillingen uvesentlig del av arbeidet ved kom- ble for øvrig avviklet i to omgang- munekassererkontoret. Alle ut- og er, to dager i juni og to dager i au- innbetalinger vedrørende linje- og in- gust. Ole Larsen Smaaberg var for- stallasjonsarbeid, likeså lønnsutbe- mann for utstillingskomiteen, Julius taling/innberetning hørte inn under Berg var sekretær og Martin Lunde kassakontoret. Forholdet varte for var kasserer. øvrig til og med 1988 da elverket ble I 1962 ble veien Varteig kirke – Sik sammensluttet med Østfold Elverk keland bygget. Bakgrunnen for at veianlegget kom i gang på dette tids Sin egen sekretær punkt var Vassdragsvesenets be- I tillegg til de forannevnte funksjon- hov for tungtransport til Varteig er ble den kommunale administra Trafostasjon. Dette medførte atskil- sjonen utført av valgte tillitsmenn. lig større belastning enn den gamle Ordføreren, som jo hadde betydelig veien tålte. Anleggsutgiftene ble delt kontorarbeid, var sin egen sekretær. mellom kommunen og staten. Sta Han benyttet noe tilfeldig leid hjelp ten forskutterte anlegget mot senere for egen regning. Ellers var det vel refusjon fra kommunen avdragsvis formennene for skolestyre og for- over flere år. sorgsvesen som også hadde en del kontorarbeid, - dette med bistand fra Mer kontorhjelp kommunekassereren med budsjett Likningskontoret var nå blitt statlig. arbeid og lignende. Kommunen pliktet å holde kontorer samt forskuttere likningssjefens Bygdeutstillingen lønn. I 1959 var det kirkejubileum. Dette Ved kommunekassen var det nå blitt berørte imidlertid ikke kommunead- behov for mer kontorhjelp. Solbjørg ministrasjonen i særlig grad. Bygde

11 Bøe (Westgård) ble ansatt som kon- Hans O. torassistent i deltidsstilling. Kommu Stamsås ble nekassererkontoret hadde på dette i 1966 ansatt tidspunkt fått mer plass. Den minste i delt stilling salen i kommunelokalets 1. etasje, mellom kom munekassen som til nå var benyttet til småskole, og formann ble etter noe forandring og oppus skapskon sing tatt i bruk som kommunekas toret. sererkontor. Det ble samtidig bygget Fra 1975 var brannsikkert hvelv innerst i lokalet. han ansatt Dette ble også stillet til disposisjon som sosial for likningskontoret og enkelte an- sjef. dre kommunale behov. Innredningen samt anskaffelse av noe nytt utstyr kostet ca kr 18.000,-. Sosialsjef Solbjørg Bøe sluttet ved kommune- mark. Rådmannskontoret hadde den kassererkontoret høsten 1966. Hans samme bemanningen fram til kom- O. Stamsås ble da ansatt i delt stil munesammenslutningen. ling mellom kommunekassen og for- Ingeniørkontoret var også etter hvert mannskapskontoret. Fra 1975 ble bemannet med fire funksjonærer. han ansatt som sosialsjef, en stilling Leder for denne avdelingen var inge han hadde til kommunesammenslut- niør Torgeir Bjercke. Med seg hadde ningen ved utgangen av 1991. På han ingeniørene Thore Lindbæk og sosialkontoret arbeidet også Sølvi Svein Vatn. Dessuten var Unni Kjel- Olsen (Gressum). lås ansatt som kontordame og sto Anna Svendsen ble høsten 1967 til for det meste skrivearbeidet ved av satt i deltidsstilling ved kommune delingen. Teknisk etat fikk kontorer kassererkontoret. Hennes arbeids i underetasjen i administrasjons- område var vesentlig skattekredite bygget. I underetasjen var det også ring, - innkreving av skatt/arbeids- kantine for kommunens ansatte. giveravgift osv. Hun arbeidet også Kantinen ble også benyttet av kom- med annet forefallende kontorarbeid. munens utearbeidere. Likeså benyttet bankens funksjonærer leilighets- Rådmann og ingeniør vis kantinen. Kantinen ble dessuten Tor Heier var ansatt ved kommune- delvis benyttet av de ansatte ved enk kassererkontoret 1966/67. Han slut le møter og konferanser. tet for å ta videre merkantil utdan- Økningen i funksjonærstaben med- nelse. Han kom for øvrig tilbake til førte at det ble installert sentralbord kommuneadministrasjonen i 1975, for administrasjonen. Til dette var da som kontorsjef. Stillingen ble se- også skolekontoret tilkoblet. Betje- nere endret til rådmann. I tillegg til ningen av sentralbordet ble lagt til rådmannen var det på rådmanns kommunekassererkontoret. Sentral- kontoret en sekretær, - Torill Linde- bord, som for øvrig krevde en god del

12 tid, ble først betjent av Ellen Bergby. foruten de kommunale kontorer som Hun hadde også lønningsarbeidet og rådmannskontor, sosialkontor, inge vanlig ekspedering som arbeidsom- niørkontor og kommunekasserer råde. Ellen Bergby sluttet ved kom- kontor, også lokaler for bank og post munekassererkontoret før jul i vesen. Til kommunekassererkontoret 1984 etter 14 års ansettelse. Gretha hørte brannsikkert hvelv på samme Bråthen ble ansatt i stillingen, men gulvplan. Det var dessuten et nok- sluttet imidlertid etter relativt kort så stort brannsikkert rom i kjelleren. tid etter eget ønske. Deretter ble I kjelleretasjen var det også kantine Heidi Brenne (Larsen) ansatt ved for de kommunale og andre som had skranken. Hun forble i stillingen og de sin arbeidsplass i bygget. Det nye fikk ansettelse i den nye storkom- rådhuset ble ansett for å være et godt munen. og funksjonelt arbeidssted for de kommunalt ansatte. Databehandling Før jeg går over til å snakke litt om I førsten av 1980 ble Turid Bjørn kommunens økonomi, er det på sin stad ansatt som fullmektig ved kom- plass å nevne noen av de som in- munekassererkontoret. Hun over- direkte var knyttet til administra tok arbeidet med elverkets og kom- sjonen. Jeg tenker da på de som var munens bokholderi. Regnskapene vaktmestere ved kommunelokalene hadde til nå vært kommunekasser- i årenes løp. Disse var Ole Skofteby- erens arbeidsområde, noe som mer engen, Stanislaw Matysiak og Magne og mer hadde gått ut over andre kre- Nilsen, - alle med ektefeller som vende og nødvendige arbeidsopp- ikke minst utførte mye av arbeidet gaver ved kommunekassen. Regn- med vaktmesterjobben. Likeså må skapene ble nå punchet ved kom- nevnes samarbeidet med bankens munekassererkontoret, - materialet og postkontorets funksjonærer som i ble sendt kommunedatasentralen alle år var meget godt. og kom i retur i lesbar stand i form av datalister. Dette var selvfølgelig Kommuneøkonomi en omstendelig prosess. Å anskaffe Det er til nå fortalt om den praktiske eget dataanlegg ble ansett for en alt- del av den administrative drift av for stor investering i forhold til kom- kommunen. Jeg vil til slutt nevne munens størrelse. Kommunedata litt om den økonomiske siden ved sentralen ble imidlertid nedlagt på kommunen fra femtitallet og fram til et senere tidspunkt, og hvis Varteig kommunesammenslutningen. Fra skulle fortsatt å være egen kommune 1950 og til midten av syttitallet var enhet, hadde nok anskaffelse av eget kommunens økonomi solid og stabil. anlegg vært eneste løsning. Fra dette tidspunkt meldte det seg imidlertid oppgaver med større og Nytt rådhus mer kapitalkrevende styrke. Jeg skal 1. juli 1980 hadde kommunekassen ikke gå inn på de enkelte prosjekter, igjen vært på flyttefot, denne gang men nevne enkelte tall som belyser til kontorer i det nye rådhuset som forholdet i noen grad. da stod ferdig. Rådhuset inneholdt

13 I 1975 var kommunens lånegjeld ført store økende overføringer fra kr 467.000,-. Aktiva bestående av statens side. I og med tvangssam kasse, bank og postgiro utgjorde på menslutningen så tyder vel dette på samme tidspunkt kr 2.494.000,-. at en slik velvilje fra statens side ikke var til stede. Lånegjelden økte I åttiårene og fram til kommunesam 130 års historie avsluttes menslutningen ble imidlertid kommu Det foranstående handler i stor grad nal økonomi mer og mer anstrengt. om kommunekassens funksjon i Lånegjelden økte til kr 35.867.000. kommuneadministrasjonen. Dette Aktiva bestående av kasse, bank skyldes nok at kommunekassen var og postgiro utgjorde samtidig kr den eldste, og også den største ad- 2.388.000. Tallene kan imidlertid ministrative funksjon i kommunen. ikke leses som total økonomisk til Uansett hva en måtte mene om kom- bakegang. Som motvekt kommer øk munestrukturen i distriktet, - egen te verdier i form av skolebygninger, eller sammenslutning av distriktets aldershjem, vann- og kloakkanlegg kommuner, - kommunesammen osv. Slike investeringer var imidler- slutning var besluttet, forholdet lot tid nødvendige og bidro til et økende seg ikke endre. Selv om det ved kom- kapitalbehov. Likeså medførte de munekassen fortsatt gjenstod et par økende investeringene også sterkt måneders arbeid, etter 31.12.1991 til økende driftsutgifter. Den økono- var det ikke lenger noe som het miske utvikling før kommunesam- Varteig kommune eller Varteig menslutningen var bekymringsfull, kommunekassererkontor. En etthun- og skulle kommunen fortsatt vært dreogtredveårs kommunehistorie var egen enhet, så måtte nok dette med- nå forbi.

Fra den store flyttesjauen da det nye rådhuset i Varteig sto ferdig sommeren 1980. Kommunekassen var blant kontorene som fikk plass i nybygget, og her er det Anna Svendsen og Julius Berg som tar del i flyttingen. Fotograf: Dagfinn Johansen, SA

14 Sentraladministrasjonen i Varteig

Av tidligere rådmann Tor Heier

De generelle kravene og forventningene til hva en kommune skulle utføre av ulike tjenester ble i 1960- og 70-årene stadig større. På bakgrunn av en del økte oppgaver innen flere sektorer bestemte kom munestyret i Varteig i 1975 at det skulle opprettes en stilling som kom munekontorsjef som i hovedsak skulle betjene formannskap og kommu nestyre samt være øverste administrative leder i kommunen. Undertegnede ble ansatt av kom- Nytt administrasjonsbygg munestyret i møte 25.6.1975 og De første årene var kontorene for tiltrådte stillingen 27.10.1975. Jeg sentraladministrasjonen meget enkle var den eneste ansatte ved sentral- og lokalisert i kommunelokalet i nær administrasjonen i om lag et år, tilknytning til ordførerkontor og so- men høsten 1976 ble kontoret styr- sialkontor. ket med en medarbeider (Torild Lin- Behovet og ønske om bedre lokalite demark). Ytterligere en person (Tore ter for den kommunale administra Stensrud) ble ansatt i 1987 slik at sjon resulterte i at det ble vedtatt byg kontoret de siste årene ble betjent av ging av et nytt administrasjonsbygg tre personer i full stilling. som ble tatt i bruk i 1980. Dette bygget sikret kommunekassen, Rådmann fra 1984 sentraladministrasjonen, sosialkon- Stillingsbetegnelsen kommunekon- toret, teknisk etat, vaktmester og torsjef ble i 1984 endret til rådmann bank og post tidsmessige kontorer. uten at oppgaver/ansvar ble endret. Oppgaver for sentraladministrasjo- Store investeringer nen var blant annet tilrettelegging Varteig kommune gjennomførte man og saksforberedelse av saker for for ge store og ressurskrevende inves mannskapet og kommunestyret med teringsoppgaver frem til kommune- et særskilt ansvar for kommunens sammenslutningen i 1992. I denne økonomi/budsjetter. sammenheng nevnes områder som Den første tiden for undertegnede boligbygging, renovasjon, helse- og gikk med til oppbygging av sentral- eldreomsorg, vann- og avløpsanlegg, administrasjonen og organisering/ skole, barnehage m.fl.. Dette resul etablering av interne rutiner og sy terte i at den kommunale økonomi stemer. Oppbygging av tidsmessige en ble presset og kommunen pådro arkivordninger og anskaffelse av hen seg etter hvert store låneforpliktelser siktsmessig og nødvendig kontorut- samtidig som kommunen ble mer av styr var en del av dette arbeidet. hengig av statlige rammeoverføringer Moderne IT-teknologi ble først tatt i og skjønnsmessige tilskudd. bruk i en planmessig og omfattende For å illustrere noe av utviklingen sammenheng tidlig på 80-tallet. kan det opplyses at fra 1978 til 1989

15 i prosessen med dette arbeidet og i 1991 var han direkte engasjert som prosjektmedarbeider i sekretariatet for Sarpsborg-utvalget (dvs. det politisk valgte utvalget som forberedte sammenslutningen lokalt). Utviklingen i sentraladministra sjonen fra 1975 til 1991 var omfat tende, spennende og utviklende for de involverte ansatte. Oppgavene Artikkelforfatter Tor Heier, som var kon hadde vært mange og ofte komplek torsjef i Varteig kommune fra 1975 og se. rådmann fra 1984. Løsningsorienterte medarbeidere med omstillingsevne var en forut- økte kommunens budsjett fra 11,3 setning for å drifte kommunen på en millioner kroner til 48,5 millioner hensiktsmessig måte. kroner – eller 329 prosent. Alle de ansatte i sentraladministra Storkommunen sjonen i Varteig fikk interessante ar- De siste årene før kommunesammen beidsoppgaver i nye Sarpsborg kom- slutningen var rådmannen involvert mune fra 1992.

Teknisk etat i Varteig kommune

Av tidligere kommuneingeniør Torgeir Bjercke

Da bygningsloven kom i 1965, ble det i Varteig nedsatt bygningsråd og teknisk utvalg. Det skulle imidlertid gå sju år før det ble foretatt anset telser. Fra midten av 1960-tallet og fram teig, i første rekke som sekretær for til 1972 da jeg ble ansatt på full tid bygningsrådet og skulle utøve den i kommunen ble det regulert/laget pålagte bygningskontrollen. Jeg had utkast til bebyggelsesplaner både de i den forbindelse kontordag på i Hasleområdet, Kokkim og på Ise Brunsby en dag i uka. (Vestvold). Dessuten ble det laget for prosjekter for vannforsyning og avløp Rivende utvikling I perioden 1966 – 1968 ble det pro i område rundt Hasle Hageby. I disse sjektert og opparbeidet vannledning prosjektene vet jeg at Martin Folke fra Stjerneveien på Hafslundsøy over stad, Østlandskonsult a/s og Finn Nipa til Hasle Hageby. Vei, vann og Johansen fra Sarpsborg kommune avløpsledninger på Hasle Hageby ble var sterkt involvert. opparbeidet. Boligbyggingen på Hasle Som ansatt i Sarpsborg kommune var et faktum og en rivende utvikling fra 1970 fikk jeg også oppdrag i Var- innen kommunalteknikk og husbyg-

16 ging var i gang. På denne tiden mener jeg å huske at det bodde rundt 1300 mennesker i Varteig. Allerede i 1968 ble Hasle II (Hasle åsen) regulert og planer for videre ut- bygging i området, Hasle Terrasse var alt i gang. Parallelt med arbeidene på Hasle ble det foretatt prosjekteringsarbeider for vann og avløp på Ise. I 1978 ble et mindre boligfelt på Vest vold opparbeidet, og to år senere kom Artikkelforfatter Torgeir Bjercke, som var Solheimåsen. Senere ble det flere ut- kommuneingeniør i Varteig fra 1972 og fram til storkommunen kom i 1992. byggingsområder – både på Hasle, på Bråthenfeltet og ved Vartun. De største prosjektene var nok likevel Skoleutvidelse byggingen av Vartun og utbyggingen Den store arbeidsmengden økte og av skolen. Sarpsborg kommune så seg ikke Lokalisering og planlegging av nytt lenger i stand til å fortsette sitt ar- aldershjem hadde pågått i mange beid i Varteig. Dette resulterte i at år. Vestvold var gammelt og kravene jeg ble ansatt i hel stilling som kom- til brannsikring var av en slik art at muneingeniør i juni 1972. Det første bygget ikke lenger kunne brukes til store bygningsprosjektet jeg fikk del- formålet. Dette var med på å frem- ta i var utvidelsen av Varteig skole skynde nytt aldershjem. som ble bygget i 70/71. Bygnings- Samtidig som planlegging og bygging massen på skolen ble senere utvidet av administrasjonsbygg pågikk, ble ytterligere to ganger, inkludert gym- en større utvidelse av skolen plan- nastikkbygget med ballbaner. lagt. Dette medførte en utvidelse av Da det nye administrasjonsbygget barneskolen samt bygging av sam- sto ferdig i 1980 flyttet teknisk etat funnshus/gymsaler i 1982, og ut- inn i kjelleren. Dette var en stor be- bygging av u-skoletrinnet i 1984. Til givenhet for oss. Våningshuset på sammen var dette de største bygge- Brunsby som vi i andre etasje delte prosjekter i kommunen til da. Kost med lensmannen var greit nok, men nadsrammen totalt var på ca 25 mil- veldig trekkfullt og kaldt, spesielt lioner. vinterstid. Første etasje på Brunsby Ved teknisk etat var vi i 1992 til hadde for øvrig blitt benyttet av ban sammen fire ansatte i administras- ken. jonen og fire ved driftsavdelingen og antall innbyggere i kommunen var Store prosjekter økt med ca 1000 siden jeg begynte Utbyggingen av vann- og kloakkan- med mine første arbeidsoppgaver i legg og tilrettelegging av nye bolig Varteig i 1970. områder var store og prioriterte oppgaver i teknisk etat.

17 Magdalena - sykehusets engel

Av Ellen Hasle Kokkim

Anna Magdalena Johnsdatter - i voksen alder best kjent under navnet Magdalena Olsen - bestyrte mot slutten av 1800-tallet Sarpsborg syke hus. Hennes innsats ga henne hedersbenevnelsen “Sykehusets engel”.

Anna Magdalena Johnsdatter var Anna Magdalena eldst i en søskenflokk på ni som Johnsdatter fikk besto av fem jenter og tre gutter. hederstittelen Magdalena ble født på preste ”Sykehusets en gården (den gang Bergerud) i Var- gel” etter at hun på 1880-tallet teig 18.09.1848. Foreldrene var John ble ansatt som Olsen Brusevold (f. 11.11.1822 d. husøkonom på det 1.1.1915) og Birthe Marie Olsdatter gamle sykehuset i (f. 12.1.1824 d. 1912). Sarpsborg. Hele søskenflokken vokste opp på Eier av bildet: Ellen Brusevold hvor John og Birthe Marie Hasle Kokkim. drev jordbruk, samt at John var ak- Enke før hun var 30 tiv politiker. Han satt blant annet i Magdalena giftet seg 22 år gammel det første herredsstyret etter at Var- med sin Christian Olsen Bergby (f. teig ble egen kommune, i perioden 14.4.1838 d. 24.10.1877). Begiven- 1861 til 1871. Utviklingen i jord- heten fant sted i Varteig 25.11.1870. bruket krevde store investeringer på Christian var skredder, og paret bo 1870-tallet, og John kom i økono- satte seg på Fossengen, en plass un- misk uføre rundt 1880. Det endte der nordre Bergby. Magdalena og med at familien måtte gå fra Bruse Christian fikk fire barn: vold. John og Birthe Marie flyttet Julie Bolette f. 29.12.1870 da til Haugen, så Askersby før de til Julius f. 10.2.1873 d. 8.4.1874 slutt kjøpte Østtorp. På dette tids Julius f. 12.12.1874 punktet var barna voksne, og de Ole f. 7.3.1877 fleste hadde flyttet ut. Magdalena ble enke og alene med tre små barn bare 30 år gammel. Chris- Artikkelforfatteren, Ellen Hasle tian døde før han fylte 40 år. På dette Kokkim, har drevet slektsforskning tidspunktet tok Magdalena med seg i mange år. Her forteller hun om en barna og flyttet til Sarpsborg. av Varteigs store personligheter for Sykehusets engel et århundre siden – nemlig ”Syke Hun ble kalt til husøkonom ved husets engel”, Anna Magdalena Sarpsborg sykehus og ble etter hvert Johnsdatter. Magdalena var Ellens en meget respektert dame, populært tipptippoldemor. kalt «Sykehusets engel».

18 Det gamle syke huset i Karl Jo hans gate 4, der Magdalena hadde sitt virke fram til 1901, da det nye sykehuset sto fer dig. Tegning: Arkitekt Gunnar Montelius.

kraftig og samtidig vennlig an- sikt, og store sterke brune øyne.» Magdalena fikk dette tilsettings- Sommeren 1880 ble Magdalena igjen brevet fra formannen i fattigkommis- mor, denne gang til tvillinger: Johan jonen, politimester Jacob Conradi på Oskar og Karl August f. 23.6.1880. 1880-tallet: Faren er oppgitt å være arbeidsmann «Da De af Fattigkommisionen er be- Andreas Kristiansen f. 1830. Han var skikket til Økonom ved hærværende enkemann og bosatt i Pellygården i Sygehus, vil De have at tiltræde den Sarpsborg. ne Post Tirsdag den 18. d.M. da den Tomte- og sagarbeider Peter Edvard nuværende Økonom skal fraflytte Olsen f 1850 i Borge ble den andre onsdag 29. Aflønningen er Kr. 100,00 ektemannen til Magdalena. Paret aarlig, der betales med 25,00 pr. giftet seg i Sarpsborg 23.8.1885. Kvartal forskudsvis, hvortil kommer Magdalena og Peter Edvard fikk ett frit Hus, Kr. 40 aarlig til Brænde. barn sammen: For de Patienter som der indlægges Olava Marie f. 14.12.1885 på Sygehuset, betales for Voksne Kr. Etter en tid reiste Peter Edvard til 0,80 og for Børn Kr. 0,40 pr. Døgn. Amerika, og det er ikke kjent at han Gjensidig Opsigelsesfrist 3 Maaned- noen gang kom tilbake til Norge. er. Forøvrig vil De af Bylægen mod- Det sies at Magdalena slet ut alle tage Deres Indstrux.» sine tre menn og av den grunn ble hun alene med de seks barna. Altså flyttet Magdalena og barna inn Lønn på 100 kroner året i en liten leilighet i en del av det gam- Dr. P. Bretteville-Jensen jobbet sam- le sykehuset som lå i Karl Johans- men med Magdalena en periode, gate 4, der hvor politihuset ligger i og han beskriver henne på denne dag. Huset var i to etg. med utven- måten: dige trapp og svalgang. Fattighuset «Hun var sterkbygd og rank med et holdt til i 1. etg, mens to rom og

19 Magdalena hadde seks barn som vokste opp. Her fem av dem. Foran fra venstre: Julie og Olava. Bak: Oskar, Julius og Karl. Eier av bildet: Ole Andreassen. kjøkken i 2. etg. ble gjort om til sykestue, resten av annen etg ble leilighet til økonomen som var Magdalena og hennes familie. På denne tiden var det økonomen som sto for drif- ten av hele sykehuset. Lege ble kun tilkalt i spesielle tilfel- ler. Sykehuset i Sarpsborg var nok i hovedsak tenkt til å ta seg av epidemiske sykdom- mer da alminnelig syke måtte fraktes med hest og vogn enten til Fredrikstad eller Oslo. Problemene ble derfor store da industriutbyggingen vokste, og ulykkestilfeller krevde rask hjelp. Primitive forhold Magdalena hadde alle funksjoner alenemor til seks barn. ved det primitive sykehuset. Hun Det må også huskes på at det ikke var økonom, kokke og stuepike. Hun fantes innlagt vann på denne tiden. var også sykepleierske og nattevakt Dette måtte kjøres og bæres helt opp i tillegg til at hun assisterte ved op- i kjøkkenet til sykeværelsene. Opp- erasjoner. Operasjoner var det ikke varmingen av vannet sto en gammel mange av, men de tok til gjengjeld kakkelovn for, og fyrbøteren det var sin tid. Magdalena. Det elektriske lyset var Legen hadde som oftest ingen an- ikke kommet, så parafinlamper og dre å henvise til når det gjaldt en stearinlys måtte gjøre jobben. Bare håndstrekning under sykes behan- stellet av parafinlampene var et kapit dling på kontoret eller i hjemmene. tel for seg. Det sier seg i grunn selv Hvor sykdommen trosset både legens at Magdalena ikke hadde noen 8 tim- og pleierens iherdige innsats, var det ers dag, og det var nok heller aldri også Magdalena som ble budsendt. snakk om noen form for ferie. Hun vasket og stelte liket for så å få lagt det på likstrå. I tillegg var hun Utdrag fra artikkel i SA fra 1975 hvor altså hva vi i dag vil betegne som Bjarne Nygård beskriver det gamle

20 sykehuset: «To av rommene i 2 etg hvor han åpnet med et snitt for luft- ble benyttet til senger. Kjøkkenet tilgang. Deretter ble pasientene frak- hadde flere funksjoner hvor kjøkken- tet i en hjemmelaget handkjerre, som benken blant annet ble benyttet til tvillingene hadde laget, til sykehuset operasjonsbord. Det var ofte et van- hvor moren ventet. Oskar og Karl dro skelig valg om en skulle operere i av gårde for å hente neste pasient Sarpsborg, under de forhold og med som i mellomtiden hadde blitt oper- de farer som åpenbart fantes der, el- ert på brygga i Glengshølen. ler bringe pasientene den lange veien til Fredrikstad i hest og vogn, ofte Magdalenas yngste datter Olava har med store smerter.» også fortalt om noen av oppgavene Operasjoner på brygga hun ble satt til: De døde ble plas- Slik forholdene lå til rette, tok også sert i et gammelt uthus. Her var det barna til Magdalena del i det daglige nødvendig å ha vakt. Det kunne jo arbeidet på sykehuset etter hvert hende at noen av de døde ikke var som de vokste til. døde likevel, og da måtte noen være Det er blant annet fortalt at tvil- tilstede som kunne varsle om dette. lingene, Karl og Oskar, måtte hjelpe Som 14-åring måtte Olava sitte vakt i til der hvor det trengtes. På slutten likhuset, en langt fra hyggelig jobb. av 1800-tallet var difteri en fryktet Olava hjalp også sin mor med an- sykdom som krevde mange liv. Det net arbeid på sykehuset, og Magdale- kunne komme flere syke med samme na synes det var en uting at Olava båt nedover Glomma, og hurtig hjelp hadde blodskrekk. Hun var hard mot var påkrevd da pasientene holdt på å henne for å kurere dette, og Olava kveles. Det fortelles at når båten på måtte blant annet vaske og koke op- slike dager la til brygga, sto bylegen erasjonsutstyr. Hun lærte seg også å klar med nødvendige instrumenter regulere blodtrykk ved hjelp av igler.

Hals gate 7 – der Magdalena bosat te seg da hun slut tet ved sykehuset i 1901. Boligen fun gerte som fattighus idet ”Sykehusets engel” fortsatte å pleie gamle og syke i privat regi. Bildet er fra 1994. Eier av bildet: Ole Andreassen.

21 Svigerdatteren Sofie som var gift med sønnen Ole hjalp også til med blant annet klesvask på det primitive sykehuset. Hun ble senere bestyrerinne på Sarpsborg kommunale bad og vaskeri som lå der hvor St. Olav vide- regående skole ligger i dag. Intet latmannsbrød Magdalena ble betegnet som en ar- beidets heltinne. Selv om det ikke kunne bli en fullkommen sykepleie som vi er vant med i våre dager, ble det sagt at det som høyt utdannede leger og sykepleiere kan utrette, på mange måter ble erstattet med sterke og kjærlige hender hos denne ene som la hele sitt hjerte i arbeidet. Et arbeid som skulle utføres under forhold som vi i dag har vanskelig for å sette oss inn i. Da det nye sykehuset endelig sto ferdig i 1901, ble Magdalena varmt Dødsannonsen i lokalavisene som fortel takket og fikk sitt otium cum dig- ler at Anna Magdalena, gift Olsen døde nitate. Et ubetinget otium ble det 30. september 1908. imidlertid ikke da hun flyttet ut fra det gamle sykehuset og inn i eget hus i Hals gate 7. Det sier mye om Magdalena døde etter et innholds Magdalenas omtanke og engasje- rikt liv 30.9.1908, 60 år gammel. ment for andre mennesker når hun, I nekrologen i Glommen fikk hun for ikke å bli helt ledig, tok med seg sterk anerkjennelse for sitt virke, der hjem i pleie de gamle og syke fra fat- det blant annet het: ”Mange er det, tighuset. som vil mindes hende med Tak; ikke alene de Gjenlevende af de Syge, hun For å gi et bilde av hvor sterk og tøff med nænsom Haand og aldrig svig- Magdalena var, er det en historie tende Udholdenhed og Velvillie har som har gått igjen i familien i alle år. stellet om, men ogsaa de Syges og En ubemidlet person døde på syke- Dødes Paarørende, som i Sorgens huset, og Magdalena gikk til dom- Time har tyet til hendes Hjælp.” huset og ba politiet komme og hente liket. Ingen kom, og Magdalena gikk ”Sykehusets engel” ble begravet i for annen gang til domhuset. Ingen Sarpsborg, og vi kan vel si oss enige kom denne gangen heller. Tredje i det sogneprest Fyhn skal ha uttalt gangen Magdalena gikk til domhuset under begravelsen: «Ja hun har ikke leverte hun avdøde i ei trillebår! spist latmannsbrød».

22 Kilder: Sarpsborg som forsvant nr. 3 Fortalte historier fra Magdalenas sviger- Varteig-Stryn. Slekt i øst og vest av Inger datter Sofie. Louise Bergerud. Artikkel i SA april 1975

23 De holdt hjulene i gang av Øistein Bøe

Mens biltettheten øker, har det blitt stadig færre bensinstasjoner. I Var teig alene har det vært minst seks utsalgssteder for drivstoff, om enn ikke alle på en gang. Nå er det ingen tilbake. Flere tiår før man kan si at bilen ble Sølte bensin på prestens bil allemanns eie, kom de første bensin- Anna og Anders Westgaard tok over pumpene i Varteig. Det er knapt no på Brunsby i 1927 etter Elise f. en skriftlige kilder fra den tiden som Kullerud og Johannes Gundelsby. kan dokumentere eksakt når driv Meieridriften var på dette tidspunkt stoffsalget startet, men mye tyder på nedlagt, og melken ble fraktet til Ise at både på Tangen og Meieriet tok – men navnet lever jo videre den dag virksomheten til en gang på 20-tallet. i dag. Begge steder var salget knyttet til ek- Ved siden av landhandleriet med et sisterende landhandlerier. bredt varespekter, var det også både postkontor og telefonsentral i tillegg til fryseriet. Søstrene Klara Westgaard og Aas hild Bergby mener bensinpumpa må ha kommet ganske raskt etter at for eldrene overtok Meieriet. Trolig på tampen av 20-tallet. Det var Anders som håndterte ben sinpumpa. Klara og Aashild forteller at faren en gang kom i skade for å søle noen dråper bensin da han skulle fylle opp tanken på bilen til sogneprest Birger Sinding. (Sinding var prest i Varteig fra 1927 til 1936.) Dette likte presten meget dårlig; han var redd for at den nypolerte lakken skulle ta skade. For ettertiden var Anders meget påpasselig slik at han ikke skulle søle, og han la derfor stri forkleet sitt rundt bensinlokket når han skulle fylle.

Dette bildet fra 1933 viser tydelig bensin Knakket på ruta pumpa på Meieriet, til høyre i bildet. På Blant de faste kundene ved bensin- bildet ser vi Aashild Westgaard, Dora pumpa på Meieriet var for øvrig Thor Lunde og Johan Kultorp med Kultorps bil. leif Strømnes, som var Varteigs første Eier av bildet: Klara Westgaard. drosjesjåfør.

24 Noen fast åpningstid, eksempelvis Han forteller for øvrig at rundt 1950 knyttet til når butikken var åpen, var en lastebilsjåfør som skulle snu var det ikke. – Det kunne komme bilen sin i Tangenbakken, uheldig folk døgnet rundt. Var de opprådd, og rygget ned pumpa. Skadene på knakket de på ruta hos oss, forteller pumpa ble betydelige. Tanken ble Klara og Aashild. gravd opp, og deretter ble en ny pum På Meieriet hadde de også salg av pe koblet direkte på bensin tønnene. parafin. Den sto i tønner i parafin- Slik fortsatte bensinsalget hos Inga bua. og Einar Andersen i ytterligere en del Butikken ble lagt ned i 1953, bensin år. Butikken på Tangen ble lagt ned pumpa forsvant noe tidligere. Parafin i 1978, men bensinsalget hadde opp fra tønner ble imidlertid solgt hele hørt en del år før det. tiden. I tillegg til bensinsalget ble det også solgt parafin fra tønner i parafinbua. Rygget ned pumpa Også hos Inga og Einar Andersen ved Båter og landbruk butikken på Tangen kom det tidlig Før bilene for alvor gjorde sitt inntog, bensinpumpe. Sønnen, Kjell Ander var nok mesteparten av bensinsalget sen, mener salget trolig startet på til landbruksmotorer og båter. Kjell 20-tallet. Andersen minner om at ikke minst

Dette bildet er tatt omkring 1934 og viser godt beliggenheten til bensinpumpa hos Inga og Einar Andersen på Tangen, litt til høyre i bildet. Fra venstre Julius Bergsland, Aslaug Andersen, Kjell Andersen på armen til mor Inga, og Einar Andersen. Bilen var en Ford med kjennetegn B-2603, for øvrig samme kjennetegnet som senere var på familiens Chrysler (1936-56). Eier av bildet: Brita og Kjell Andersen.

25 båttrafikken nok ga et visst kunde- På Isetorp grunnlag på Tangen, med tanke på Også hos Anna og Hilmar Berg på fløtingen og ferdselen for øvrig på Isetorp kom bensinsalget tidlig i Glomma. Det samme beretter Klara gang. Sønnesønnen Jan Erik Berg er og Aashild om fra Meieriet. usikker på når pumpa ble montert, Bensinsalget til bøndene gjaldt nok men antyder at salget kan ha tatt til primært til de gårdene der de hadde på 20- eller begynnelsen av 30-tallet. bensinmotorer. Dette var i tiden Bensinpumpa sto tvers over veien for mellom hestevandringen og elektri innkjørselen til Isetorp, rett neden- siteten. for huset. Jan Erik Berg antyder at Både på Meieriet og Tangen var det pumpa på sett og vis kan ha vært en bensinpumper med to glass som var videreføring av skysstasjonen på Ise- montert på toppen av pumpa. Ved torp. Det har ikke lyktes å avklare fylling kunne dermed det ene glas- når salget sluttet. Muligens opphørte set pumpes fullt mens innholdet i det det før krigen, og i alle fall før 1949. andre rant gjennom slangen og ned på kanne eller tank. Kjell Andersen ”Lue og preke lett” Målfrid og Oddvar Gressløs bygde ny mener glassene på Tangen rommet bolig på Hasle i 1947, og samme året fem liter. tegnet de kontrakt med A/S Gas om Klara og Aashild ser tydelig for seg salg av drivstoff. Fem år senere sto den manuelt betjente bensinpumpa bussgarasjene ferdig på samme tom- der den sto på fremste hjørnet av ta. I 1962 ble forøvrig Gas kjøpt opp meieribygningen. Pumpa hadde en av Mobil Oil. sterk rødfarge, og på toppen satt det Bussene ble solgt midt på 70-tallet – en hvit kuppel med plass til oljesel- og omtrent samtidig sluttet man også skapets logo. med salg av drivstoff. På Hasle var det tre ma nuelle pumper, hver med en drivstofftank på 3000 liter. En regnskapsbok fra 1961 forteller at diese- len kostet 38 øre literen – superbensinen en krone og ni øre. Målfrid Gressløs betoner den sosiale siden ved drivstoffsalget. I den sam menheng refererer hun en av kundene, som in- viterte Målfrid og Oddvar hjem til seg på kvelden Bensinpumpene hos Målfrid og Oddvar Gressløs. – slik at de kunne ”lue og Pumpene sto like ved boligen. Bildet er trolig fra midt på preke lett”. 50-tallet. Eier av bildet: Målfrid Gressløs.

26 startet Bjarne Berby det som ble Var teigs første reelle bensinstasjon. Stasjonen ble åpnet 24. mai 1955. To år senere hadde Bjarne handels- brevet, for øvrig det sjette i gamle Varteig kommune. Ved åpningen var det tegnet kontrakt med A/S Norske Shell med varighet 20 år. Det ble lagt ned tre tanker – hver på 8000 liter. Anlegget besto av fire pumper – to for bensin, en for diesel og en totaktspumpe (for blanding). Fra 1975 til 1984 solgte Bjarne Anna og Bjarne Berby fotografert ved den Berby Gulf-produkter, mens han fra første bilen som fylte bensin på stasjonen 1. februar 1984 inngikk en fem års – for øvrig en av elverkets biler. Det er trolig kontrakt med Mobil. Ragnar, Bjarnes bror, som står bak den ene Bygget som ble reist i det som i dag pumpa. Foto: Sverre Brusevold. er Sikkelandveien 88 – for øvrig Eier av bildet: Sigrund Brusevold. den gang under navnet Byberg, der Bjarne bare snudde på Berg- Sykkelolje by-navnet – inneholder to leiligheter. Målfrid har knippet fullt av gode his- Salgslokalene for stasjonen var på 72 torier knyttet til bensinsalget. Ser kvadratmeter, samt en del lagerrom. vice sto sentralt i virksomheten. Det Det var også en egen paviljong i noen bekrefter Målfrid med flere av histo- år, men den ble etter hvert erstattet riene sine. – Det var ingen åpnings med en murbygning. tider; folk kom til alle tider på døg- Bensinstasjonen og forretningen opp net. Det hendte mer enn en gang at hørte 8. april 1992. vi ble vekket midt på natta av bilister som fryktet at de var i ferd med å Verksted og bilsalg kjøre tom for bensin, sier hun. Ved siden av bensinstasjonen drev Det gjaldt forresten ikke bare bilis Bjarne Berby verksted og også i en ter. Hun forteller om syklisten på viss utstrekning salg av bruktbiler. vei til byen som banket på døra halv I verkstedet hadde han med seg en sju en morgen. Han trengte olje til mann. I tillegg kom de som bestyrte sykkelkjedet. – Jeg hadde ikke stått kiosk og bensinsalg. opp enda, så jeg ba ham vente til jeg Bjarne fremhever trivselen i virksom- fikk kastet på meg noen klær – og så heten, og ikke minst omgangen med fikk han olje til kjedet, skratter Mål- mange faste og gode kunder. Han for frid. teller fra en tid hvor det fortsatt var service på stasjonene – der skifte av Første bensinstasjonen vinduspussere og lyspærer ble gjort Mens de fire foregående utsalgene på minuttet. var knyttet til annen virksomhet,

27 På verkstedet drev han for øvrig van- osken ble for liten, ble det bygd en lig service, reparasjoner og karosseri permanent kiosk. Den gamle kiosken oppretting. Til tider kunne det være levde for øvrig videre som pølsebu på like mange traktorer og jordbruks Isebanen. redskap i verkstedet som det var bi Det mangler ikke på historier fra virk ler. somheten på Hasle heller. Helene og Rikard forteller om telefonen klokka Fødende i baksetet tre på natta fra en som må ha vært Stasjonen og verkstedet lå sentralt til særdeles røksugen. Han skulle nem- – langs den daværende hovedveien til lig ha en tipakning sigaretter. Rakkestad. I tillegg til å dekke nær Eller da det tok fyr i en Ford som området, var det også mange rak- de drev sveisearbeid på inne i verk stinger som var kunder hos Bjarne. stedet. Bilen ble dyttet ut på plassen Riksveien ga også en del gjennom- foran stasjonen og man gikk på for fartstrafikk, og blant flere gode histo å slukke brannen. Da ble det kort rier beretter Bjarne Berby om drosja slutning i starteren, noe som resul som sto utenfor stasjonen en morgen terte i at motoren startet og bilen han nettopp hadde stått opp. I bak- gikk brennende inn i verkstedet setet satt en kvinne som skulle føde, igjen. Heldigvis ble det ingen skader mens drosja var i ferd med å gå tom verken på folk eller bygning. for bensin. Bjarne fikk tanket opp, og forhåpentlig rakk de fram til føden tidsnok. Drosja kom fra Rødenes eller Rømskogen. Ved siden av bensinstasjon og verksted var Bjarne Berby forhandler av kraner – blant annet ulike tømmer- kraner som han også hadde service og reparasjoner på. Sigaretter natterstid Siste tilveksten når det gjelder ben sinsalg kom i midten av 1960-årene da Helene og Rikard Sundås hadde sin bensinstasjon med verksted ferdig på Hasle, som forhandler for OK. Dette bildet er fra 1965 da bensinsta Det var smørehall, verksted og ki- sjonen til Helene og Rikard Sundås var osk i første etasje og leilighet hvor in- ny. Som man ser var stasjonen OK-for nehaverne selv bodde i andre etasje. handler. Bildet er tatt i forbindelse med Stasjonen var utstyrt med tre pum barnedåpen til de to yngste barna – tvil per. lingene Rune og Alf. Fra venstre står Terje De første årene var kiosken inne i (dessverre med mesteparten av kroppen utenom fotografens søker), Dag, Rikard, stasjonslokalene. Etter hvert ble det Helene og Jane – og med dåpsbarna i for skaffet en kiosk fra Vestby som ble eldrenes armer. plassert inntil bygget. Da denne ki- Eiere av bildet: Helene og Rikard Sundås.

28 Bilsalg og oppretting både to- og firhjulinger. Riktignok Rikard Sundås drev også med bil- var det et relativt stort forbruk av salg. Han forteller at han solgte 60 verktøy, men ungdommene var greie biler på ett år. Dessuten var det be- å ha med å gjøre, sier de. tydelig karosserioppretting. Verkste * * * det sysselsatte opptil fire personer.

Helene sto for kiosk- og bensinsalg, Ved denne forsøksvise gjennomgan- med god hjelp fra barna etter hvert gen av den nære historien som bilen som de vokste til. representerer, kan det være virksom Virksomheten på Hasle ble solgt i heter som er uteglemt. Dessuten 1978 da Helene og Rikard Sundås er vi kjent med at det var bensin- overtok Helenes foreldregård Eng pumper også andre steder i bygda. i Skiptvet. Dermed ble de bønder Det gjelder eksempelvis hos Skauge på heltid, der de drev med melke- på Sælid og Bråten på Ise. Disse var produksjon i 16 år. imidlertid ikke beregnet på eksternt Bensinstasjonen på Hasle ble lagt salg. ned ved salget i 1978, mens bilverk- På Ise var det imidlertid den situa stedet ble drevet videre i noen år. sjonen at bensinsalg på Skjeberg- Helene og Rikard minnes tiden på siden naturlig nok også hadde kun Hasle med stor glede. Mange trivelige der fra Varteig. Slik var det blant an- kunder, og ikke minst var stasjo- net hos Kristian Solberg, som solgte nen et attraktivt samlingssted for bensin i noen år. ungdommen der de kunne mekke på

Bevaringsverdige bensinstasjoner

Også bensinstasjoner kan være bevaringsverdige kulturminner. Det fastslår teknisk konservator Ivar E. Stav, som har sitt daglige virke på Fylkeshuset i Sarpsborg. Stav kåserte over bensinstasjoner og økonomisk og sosialt – og også i ut- bilverksteder i Nedre Glomma-regio- forming av byer og landskap. nen på historielagets julemøte i fjor, Bilismens infrastruktur i form av vei- og han forteller at han er valgt inn i er, broer og andre anlegg hører inn en arbeidsgruppe hos Riksantikvaren under Statens vegvesen og inngår, som skal vurdere fredning av bensin- sammen med eldre anlegg, i den stasjoner og lignende bilkulturmin- landsomfattende verneplanen som ner. denne etaten har utarbeidet for sin Stav peker på at bilen kanskje er den sektor. tekniske oppfinnelsen som har med- Bygninger innenfor privat bilsektor, ført de mest omfattende endringer i enten det nå gjelder garasjer eller vår tilværelse i det 20. århundre. Det bensin- og rutebilstasjoner, bilforret- gjelder både kommunikasjonsmessig, ninger og verksteder, har vært rela-

29 tivt lite påaktet som arkitekturhis- torisk tema og kulturminnekate- gori. Ivar E. Stav sier det var rivnings trusler mot to karakteristiske bilan- legg som i 2003 fikk Riksantikvaren til å be fylkeskommunene om å fore- ta en registrering.

Ivar E. Stav.

”Gaar med mer end Hurtigtogets fart”

I bilens spede barndom, høsten 1908, sto følgende å lese i Glommen: ”En Automobil er indkjøbt af et nylig hvorefter den vil blive udleiet til Lyst- dannet Aktieselskab her i Byen. Den ture og anden Skyds for en rimelig er paa 9 Hestekræfter og kan gaa Penge.” med mer end Hurtigtogs Fart, men baade Motor og Chauffør skal god- kjendes af Politiet, der samtidig skal bestemme Kjørehastigheden. I Vognen er god Plads til 3 Person- er foruden Chaufføren. Desuden kan man have Bagage op til 500 Kg. for Vægtens Skyld, men der vil spørges om Plads. Reisende vil dog kunne faa Plads til en ganske stor Kuffert bag paa Vognen. Der er allerede foretaget adskillige Prøveture, som har været meget vel- lykkede. Det har gaaet bra endog opover de største Bakker. Automobilen er efter nyeste System og saaledes fuldt betryggende under al Kjørsel. De Heste, man har mødt paa Prøve- turene, har vist sig fuldstændig ro- lige, og antagelig er Byens og Om egnens Heste snart fortrolige med Faksimile fra Glommen i 1908 som for disse fine nye Konkurrenter. teller om bilen som var kjøpt inn av et Vognen skal have en Del nyt Udstyr aksjeselskap.

30 En åtteårings dagbok på Brunsby av Øistein Bøe

Blant de mange hundre bøkene som finnes på museet i Varteig kan det være grunn til å stoppe litt ved en av de minste og mest uanselige av dem alle. Nemlig en ”notteringsbog” fra åtte år gamle Ole Brunsby. Ole var født på Brunsby i 1873, med man blar i den lille boka. Åtte år foreldre Olea Iversdatter (2.6.1832- gamle Ole Brunsby må ha vært en 6.12.1915) og Iver Olsen (10.3.1831- særdeles gløgg guttunge. Og som 23.5.1890). et produkt av sin tid, og med basis Olea var fra Brunsby, mens Iver var i den oppvekst og oppdragelse han fra Brenne. Iver Olsen var utvilsomt fikk på Brunsby, er hans fokus i en av de mer fremtredende person- hovedsak rettet mot begivenheter ene i bygda på sin tid, som klokker, knyttet til kirkeliv og gårdsliv. skoleholder og med flere kommunale Første nedtegningen gjør han midt- verv. Ole hadde for øvrig en tre år sommers i 1881. Da skriver han: yngre bror, Ingvard – men han døde ”Santhans var her et stort Møde og bare seks år gammel. I så måte vok- det varede i 2 Dage og det var den 24 ste Ole opp som enebarn på Bruns- og 25 Juni 1881”. by. Farens tilknytning til kirken og mye av det øvrige kristne arbeidet i byg- Et stort Møde da påvirket utvilsomt den unge gut- Men tilbake til dagboknotatene fra ten. Tidlig i dagboka har han da også Ole. Man hensettes i undring når sirlig skrevet ned teksten til ”Hvile i Himmelen”. Her står det blant annet: Nu frygter jeg ei Nøden. Velkomen være Døden Snart under Morgenrøden Saa er jeg i mit Hjem.

Da vil mig Jesus pryde Da skal min Skjæl sig fryde Og Himlens Selskab nyde Naar jeg er komen Hjem. Skrevet ned av en åtte- åring, altså. Sergeant Simen Brun Ole Brunsby har skjenket mange av gjenstandene som Gutten er imidlertid også finnes på museet i Varteig. Deriblant en dagbok fra han opptatt av hva som rør- var åtte til han var elleve år gammel. Intet å si på hånd er seg i gårdslivet, og det skriften hos guttungen! Foto: Øistein Bøe. som ellers gjaldt familien.

31 Vi må tro det var en stor opplevelse var Anders Sælid d.e. – far til Rikard da han 20. juli 1883 fikk være med Sælid. Og dermed får vi også link- sin far til Fredrikstad. Ole skriver: en til Ole på Brunsby. Anders var ”Og det var meget morsomt at se paa gift med Kersti Iversdatter Brunsby – Kriksfolkene(.) de var meget pene og som igjen var en søster av Olea, Oles vi var hos Sergeant Simen Matisen mor. Brun”. Simen var et søskenbarn av Ole, idet Lensmann Larsen kommer Guttungen må ha hatt øynene med Simens mor Eli var en halvsøster seg i hva som skjedde i omegnen, av Oles mor Olea. Simen var for øv samtidig som han nok snappet opp rig født på Nedre Dalene, men lot mye av det som var samtaleemnene seg altså verve i militæret. Det var i rundt kjøkkenbordet. den forbindelse han sløyfet ”-sby” i For 20. mars 1882 noterer han: ”Flyt navnet og ble hetende Brun. tede Lensmand Larsen til Smaaberg Skolestart i november med to Las og to Kjør og to Bikuber”. 8. november 1881 har Ole gjort nye Dagen etter kommer han med familie antegninger i ”notteringsbogen” sin. og hester, og ”alle kjørte med Vogne”. Da er det nemlig skolestart. Han ut- Flere er imidlertid på flyttefot. 8. dyper ikke møtet med skolen, men mars: ”Flyttede A. Sælid til Furu vi vet jo at veien ikke var lang. Skole holmen med Familie”. Det var for- stua var i det som i dag er museet, modentlig da Rikard tok over Sælid. og i tillegg var det faren som var Faren var arbeidsformann i lensa og skoleholder. en av Gunerius Furuholmens sen Det var 17 skoledager fram til jul, trale medarbeidere. og tydelig stolt noterer han for 16. desember: ”Var jeg i Eksamen paa Avskedsprædiken Som klokker og prestens nærmeste Brunsby, og det var den første Gang medarbeider var nok kontakten jeg har været paa Eksamen”. svært god mellom Oles far og prester Livets gang som kom og gikk i bygda. Åtteåringen gjør seg også sine regi Derfor er det ikke til å undres at streringer om livets gang. Ole finner grunn til å notere for ”1te For 5. januar 1882 forteller han at Søndag efter Paaske” i 1883: ”Holdt det var begravelse ”efter Ole Lille- J. A. Neuman sin avskedsprædiken”. hovden”. Da hadde Job Arveschoug Neumann Ole var opprinnelig født på Mastekol- vært sogneprest i Varteig i seks år. len under Bøe, og ble gift med Anne Og Ole følger opp det som skjer på Marie Pedersdatter, opprinnelig fra prestegården: ”Den 3die April reiste Lilleng. Sammen drev de Lillehovden Præsten med Hæster og alle Kjørte i Tune, der Ole døde 30. desember med Slæder”. 1881. Kona døde drøye sju år senere, Han har også nedtegnet hva Neu- også hun på Lillehovden. mann og kona fikk ved sin avskjed i Ole og Anne Marie var stamfedre til Varteig: ”Fruen fik af Kvindeforenin- slekten på Sælid, idet ett av barna gen en Stol som kostedede 44 Kr og

32 et Album som kostede 6 Kr og af hele Havere i fra Vestgaard og vi fik 41 Menigheden fik Præsten en Sofa og Tønder Havere med alt. Vi fik 2 ½ en stor stol alt med brunt Træk og en Tønde Byg og 2 Tønder Hvede”. Hængelampe og af Lærerne en Pibe 4. januar 1884: ”Var det pent Veir som kostede Kr 10.” med Solskin og da slagtede vi Grisen ”3de Søndag efter Paaske” holder J. og den veiede 13 ½ Pund”. J. Jansen sin ”intrædelsesprædiken”. For 4. juni samme år forteller Ole at Jansen kom imidlertid ikke flyttende faren var ”paa Marken paa Fredriks til Varteig før 4. mai. Ole legger til: hald og kjøbte en Ko og gav 131 ”. . . og var her og spiste Middag”. Kr for den og skulde kalve om otte Jens Jonas Elstrand Jansen var Dage”. Kalven kom allerede den 7., prest i Varteig fram til 1890. og ”Kalven solgte vi til Kristian Lil- leng og fik 6 ½ Krone for den”. Gårdsdriften I den lille dagboka kan vi også følge Lånte smalslede gårdsdriften på Brunsby, og for den Farens brede virksomhet avtegn- saks skyld også i en viss utstrekning er seg også i sønnens notater. For på nabogårder. januar 1884 skriver han: ”Den 8de For 8. mai skriver han at faren had var det pent Veir(.) om Morgenen var de kjøpt hesten Røn for 500 kroner, det pent men mod Aftenen blev det og ”samme Dag var der Auktion hos koldt og da var vi paa Sælid og laante Hans Brunsby”. Smalslæde og vi kjørte til Sulusnes 14. november startet treskingen. ”Vi efter Skolesager og vi kom hjem Kl. tærskede i tre Dage og kjørte 12 Las 4, og Siden var det Meierimøde som varede til Kl. 8 ½ om Aftenen. Den 9de var jeg i Skolen paa Brunsby. Den 9de regnede det hele Dagen og blæste Sønden(.) om natten til den 9de kom der lidt Sne men om Mor- genen saa var det Hu Hei, og da var der Forligelseskommision”. For ordens skyld: ”Forligelseskommi- sion” var det som senere ble benevnt som forliksråd. Aketur med lensmannen Selv om dagboka i stor grad gjenspei ler livet rundt gården og kirken, gir den også spredte bilder fra guttens lek. Blant annet forteller han for 19. januar 1884 at han var på aketur med ”Lensmanden”. Vi antar det må Familiebilde fra Brunsby – med Ole være lensmann Martin Olaus Larsen, og foreldrene Olea og Iver Olsen. som altså året før hadde kjøpt Små Eier av bildet: Rolf Sælid. berg.

33 At Ole Brunsby var en uvanlig begavet gutt, vitner både dag boka og dette løvsagarbeidet om. Det er å finne på museet i Varteig, og Ole var bare 14 år da han laget denne modellen av et sveitserhus, med flagg på stang og endog hengslede dører. Foto: Wigdis Bergby.

Vi lar Ole be dagen etter skriver han i dagboka si: rette selv: ”Da Anette skulde til Bækken efter ”Da jeg den Vand, så satte jeg mig på kjælken 19de skulde men det gikk dårlig og jeg sagde det ved at age til Anette det gikk dårlig det(.) og saa saa mødte jeg gikk vi opover Bakken igjen og saa Lensmanden satte Anette fra seg Vandspandet og og jeg havde så satte hun sig på og det gikk pent med mig en den gang(.) og Anette gikk op i den liden Hund for anden Bakken og satte sig på og det jeg er saa glad gik da et lidet Stykke saapas som lidt i Hunde og han spurte mig hvem ovenfor broen(.) så for det på skrå og eiede den Hunden(.) jeg sagte da at hun halede paa sig for hun tængte det var has Ole Brænde for det stod det ikke skulde væltet men saa for på en lås som der stod Ole Brænde det nedover Baken og Anette tulede 1883. Da jeg skulde til at sætte mig to ganger omkring og kjelken ovenpå på saa kom Lænsmanden og sagte og hun skyndte sig op og kom og tog det var herlig for mig og saa sat- vandspandet og skyndte sig ind det te han sig på(.) jeg lo og sagde at jeg forteste hun kunde.” skulle sætte mig længere fram og saa * * * gikk det nedover og da vi var kom- Ole Brunsby ble i voksen alder kjøp- men halveis ned i Bakken saa for mann i Fredrikstad. Først drev han det ned i en Grøft og væltede(.) Lens- svigerfamilien Bakkers kolonial i manden sage at vi for se at ake os Fredrikstad sentrum, og senere fikk midt op på Veien og saa gikk det ned han egen forretning. De siste årene over et lidet stykk men saa for det hadde han kolonialbutikk på Hauge i en Grøft igjen og saa gikk vi taa på Rolvsøy. begge to og saa skyndte jeg meg og Ole var gift med Marie f. Bakker, og fløi opover Bakken og lænsmanden de hadde barna: var ligesaa tidlig oppe som jeg. Jeg Ivar Carl, født 06.04.1901. satte da på og han stod og saa paa Ingrid, født 18.01.1905. mig.” Marte, født 28.10.1912. Vi skulle tro at akingen med lens- Arne Gunnar, født 22.05.1914. mannen var et minne som satt lenge Marie og Ole ligger for øvrig gravlagt hos Ole Brunsby. i Varteig. Marie Bakker Brunsby ble stedt til hvile 8. juli 1938, mens Ole ”Tulede to ganger omkring” ble gravlagt 31. august året etter. Det var imidlertid flere som hadde moro av gutten til skoleholderen, for

34 ”Bestefar slektet heldigvis ikke meget på sin far” av Øistein Bøe

Frederik Sigismund Schiørn må ha vært en meget konservativ og streng mann. Overskriften er et sitat fra ett av Schiørns oldebarn, men vi får tro at det er ment mer til bestefarens ære enn til oldefarens miskreditt. Schiørn den eldre – med fornavn Fre- else for far, mor og de 3 mindste (vi derik Sigismund – var født i Skedsmo 2 ”store” var flyttet op på gjesteverel- 15. august 1830. Til Varteig kom han set), spisestue, barneverelse og dag som sokneprest i 1869, og ble her ligstue, med et kjøkken som var fuldt i ni år. Han var bygdas andre prest når mor og Synnøve stod der samti- etter at Varteig var blitt eget prest- dig, til en prestegård med 6 verelser, egjeld i 1861, og etterfulgte Anders kjøkken og pikekammers, samt 2 Andersen. kvistverelser; fra de høie fjeld og den dype fjord til fladt land og en gåse- Flatt land og en gåsedam dam. Men der var 2 store hester, Familien Schiørn kom fra Balestrand kjør og sauer, snart også høns, end- da de flyttet inn i prestegården i Var- er og gjes. Jo, der var liv. Og i lang teig. I Sogn hadde Frederik Sigis- tid snekker og maler for alt måtte mund Schiørn vært personellkapel- pudses op.” lan i Ekedal, hos Harald U. Sverdrup i ti år. En hard lekse Joakim Schiørn var nest eldste søn- Joakim Schiørn gir også en karakter- nen og han forteller om flyttingen til istikk av faren: Varteig ”Her blev arbeide. Om formiddagen for 137 skole hos far, og der gik det imellom år siden: hårdt til. Men far har gjort sig stor ”Det var uret når han karakteriserer sig som foran- ”hård”; han vilde vi skulde lere, og vi dring. lerte sandelig å ”lere” en lexe om det Fra lille så kostet noen tårer.” Ekedal I sine notater har han skre- med tal- vet om mange og gode minner fra glys på barneårene i Varteig. Blant annet var bordet i det Schiørn-familien som anla hage et verelse ved prestegården. ”Ja for have måtte som var anlegges; vi savnet både vor egen sovever- lille og prestegårdens store have. Og Tre generasjoner Schiørn. Foran til ven have blev der skjønt hverken jord el- stre Frederik Sigismund Schiørn, som ler klima kunde frembringe slikt som var sokneprest i Varteig. Deretter sønnen i Sogn.” Joakim og sønnesønnen Fredrik. Bildet er Joakim Schiørn skriver også om tatt omkring 1905. slåttearbeidet. Der måtte prestens

35 barn være med, ”selvom riveskaftet Schiørns familie av og til kom hjem, ga blemmer”. kom det et velgjørende pust utefra. Årene i Varteig var gode. ”Det er vel Schiørn bragte humør inn i samtalen få gutter som har levet sundere, og hans gutter humør i leken. (…) rikere liv end vi de 5 år i Varteig. Vi Mellom presten og far opstod et mer holdt ikke sommerferier, men trengte fortrolig forhold som følge av felles det ikke heller.” kristelig og politisk syn. (…) Fra be- søkene i prestegården har jeg mange Spilte gnav med far interessante minner. Bare den måte Men igjen kommer sønnen inn på fa- hvorpå han tok del i guttenes under- rens strenge framferd, selv om han holdning, kontrollerte deres lek eller også skildrer en kjærlig familiefar: røkende sin langpipe spilte sjakk ”Og var far streng på skolen, så var med dem, var jo nytt for oss. På den han uforlignelig når vi om søndagsef- annen side var han streng i sine for termiddagen samledes om ”gnaven” dringer både i hjem og menighet, eller andre selskapsspil; om sommer- hvor han uredd optok kampen mot en var det kroketspil. Eller vi fulgte umoral, drikk og sløvhet. Ja det var far på tur til bibellesning, 5-6 km; en jo skralt bevendt, men bedredes dog sjelden gang til Sarpsborg.” efterhånden i bygden.” På prestegården var det et aktivt liv Furuholmen betegner sokneprest for barneflokken. ”Vi lerte både å ride Schiørn som en velstående mann og kjøre; vi gikk på skøyter på gåse- som ”rakte mangen strevsom kar en dammen og levet et friskt friluftsliv. hjelpende hånd”. Vi 4 gutter var selskap nok, bare ondt om vinteren når Otto lå i ukevis Kirkedisiplin av giktfeber.” Joakim Schiørn bodde i Varteig i Otto var en yngre bror av Joakim, og bare drøye fire år. Ennå ikke fylt 14 han døde i Varteig i 1875 – av gikt år gammel begynte han og hans to feberen. år yngre bror Johan på Aars & Voss skole i Kristiania. Der startet unggut- Gunerius Furuholmen ten i femte latinklasse. ”Vor status Familien Schiørn hadde tydeligvis var god undtatt i gresk, hvor vi end- et utstrakt sosialt liv. Sønnen skri nu holdt på med lesebok, mens den ver om ”mange gjester om sommer- klasse i årets løp skulde klare Xeno- en, med jevnlike turer omkring i byg fons ”Anabatis” 1 og 2 bok, samt 40 da sammen med far, serlig de hyg kapitler av Herodots 9. bok”, skriv- gelige besøk på Furuholmen hvor er han om skolesituasjonen som 14- der var jevnaldrende å leke med”. åring. Og der framhever han i særlig grad Faren Frederik Sigismund fortsat- Gunerius Furuholmen, som ble te som sokneprest i Varteig i ennå Joakim Schiørns venn for livet. fire år. Olav Spydevold har en omfat- Forholdet mellom familiene Furuhol- tende presentasjon av ham i Varteig- men og Schiørn var gjensidig godt. boka som kom i 1956. Blant annet Gunerius Furuholmen skriver selv fikk Schiørn i 1869 opprettet et slags i sin slektsbok: ”Når så sogneprest

36 menighetsråd i bygda. Rådet skulle blant annet utøve en kirkedisiplinær kontroll med sambygdingene. Enkelte menighetslemmer kunne på grunn av sin vandel risikere å bli nektet både å være fadder og å ta nattverden. Andre kunne bli god- kjent som faddere, men ikke som al- tergjester. Vartingene kom i opprør over ordnin- gen, og på et ”beveget menighetsmøte på Brunsby” ble menighetsrådet av skaffet. Edvard Heden sa blant annet dette Notisen fra Morgenbladet i 1882, som forteller at Frederik Sigismund Schiørn om Frederik Sigismund Schiørn: ”I stemte imot at kvinner skulle få adgang sin opptreden ved skoleeksamener og til Universitetet. ved konfirmantundervisningen var Schiørn nokså streng, og flere strøk valgt som stortingsrepresentant var til nabobygdene når de skulle gå til han den eneste på Tinget som stemte konfirmasjon.” imot at kvinner skulle få lov til å ta Schiørn døde for øvrig i Tønsberg i artium. Johan Ludvig Schiørn be- 1908. merker at han ikke er spesielt stolt av denne stemmegivningen til olde- Nektet kvinner artium faren. Johan Ludvig Schiørn – et barnebarn I Morgenbladet sto følgende notis: av Joakim og dermed et oldebarn av ”I Odelsthingets Dagsmøde fattedes Frederik Sigismund – er nok en av mod 1 Stemme (Hr. Schiørn) følg dem som har felt den hardeste skrift- ende Beslutning til Lov om Kvinders lige dommen over soknepresten i Adgang til at underkaste sig examen Varteig. artium og philosophicum: Uttalelsen nedenfor, som også er Kvinder tilkendes Adgang til at un- overskriften i denne artikkelen, kom derkaste sig examen artium og philo- nok imidlertid mer som en karakter- sophicum i Overensstemmelse med istikk av farfaren enn oldefaren, men de i Lov af 17de Juni 1869 og Lov af sier likevel mye om Frederik Sigis- 3die April 1875 om disse Examen- mund: er indeholdte Regler. Hermed er ikke ”Bestefar slektet heldigvis ikke meg- givet Adgang til Universitetets Em- et på sin far, min oldefar, som må bedsexamener.” ha vært en ganske spesiell og streng herre.” Av Tune-slekt Frederik Sigismund Schiørn ble i Sciørn-slekta hadde for øvrig på fars 1877 utnevnt til sokneprest i Sarps siden sine røtter fra S(k)jøren ved borg. Politisk sto han nok ganske øvre enden av Tunevannet. Frederik langt til høyre, og da han i 1880 ble Sigismund Schiørns tippoldefar var nemlig Helge Amundsen, som var

37 gust 1873 i Varteig. Gård- brukerkone i Vestfold. Presten gikk på hendene Joakim Jürgensen Lieungh Schiørn fortjener absolutt noen ord i denne sammen hengen, selv om hans til knytning til Varteig altså bare ble fire år i oppvek- sten. Joakim Schiørn ble en meget avholdt og folkekjær prest der han virket, men Familien Schiørn fotografert i 1892 i Holmestrand. han må også ha vært litt Foran fra venstre Frederik Sigismund og Sophie Hen av en original. Etter et ved- riette Camilla Schiørn. Bak står de fem barna som demål med kommandan- vokste opp – Sofie Henriette Kamilla, Joakim, Fanny ten på Fredriksten festning Marie Therese, Karl Theodor og Johan Ludvig. sies det at Schiørn gikk på bruker av Vestre Skjøren. hendene alle trappene fra De etterfølgende slektsleddene gjorde byen og opp til festningen. militær karriere ved siden av å eie og I 1899 ble Joakim Schiørn resider- drive gårder i Akershus. ende kapellan i Skjeberg. Det for- Frederik Sigismund Schiørn giftet telles at da konfirmantene var på vei seg med Sophie Henriette Camilla til første samlingen, så de en ung Lieungh, og fikk sju barn: mann som vandret på hendene oppe 1. Johan Ludvig, født 21. oktober på skigarden. Da han så ungdom- 1857 i Rødenes. Han var blant annet mene, hoppet han ned fra gjerdet og en del år privatpraktiserende lege i presenterte seg. Han ble møtt med Sarpsborg. latter, for ingen trodde han kunne 2. Joakim, født 30. juni 1859 i Bale være prest. strand. Prest i Halden, Idd, Skjeberg På tampen tar vi med ytterligere en og Kråkerøy. historie om Joakim Schiørn, som 3. Karl Theodor, født i 1860 i Bale også sier noe om den tids vilkår for strand og død to år gammel. inngåelse av ekteskap. Som prest i 4. Karl Theodor, født 6. mars 1862 i Halden oppsøkte han nemlig bryg- Balestrand. Adjunkt og overlærer. gerieier Fritz Rasch og ba om lov til 5. Otto Christian, født 29. april 1864 å gifte seg med hans yngste datter i Balestrand. Døde av giktfeber i Var- Karin, som da var 24 år. Rasch skal teig i 1875. ha svart at dersom det var slik at 6. Sofie Henriette Kamilla, født 4. Schiørn ville bli svigersønn i huset, desember 1868 i Balestrand. Gård- så fikk han ta husets eldste datter brukerkone i Vestfold. – Jenny, som nå nærmet seg de 30. 7. Fanny Marie Therese, født 14. au-

38 Sikkert en uvanlig høy alder for en ugift kvinne av det bedre borgerskap den gang. Og slik ble det; ekteskap mellom Jenny og Joakim ble inngått i 1890. Sin siste gudstjeneste holdt Joakim Schiørn 94 år gammel i Skjeberg kirke. Dette var den første prekesto- len han hadde stått på, langfredag 1882, og ble den siste, 28. september 1952 – 70 år senere. Han ble 99 år, og døde i Moss. Da hadde han levd etter disse tre lev- ereglene: 1. Orden i Gudslivet. Jenny og Joakim Schiørn på deres gullb 2. Orden i pengesaker. ryllupsdag i 1940. Da Jenny døde i 1943, 3. Orden i vedskjulet. var det ektemannen som selv forrettet ved begravelsen. Kilder: ”Prost Joakim Schiørn – Kråkerøys store ”Tune – Gårdshistorie, del 1”. Av Ulf folkeprest”. Flere forfattere. Grøndahl. ”Christein Furuholmen og hans slekt”. Av ”Varteig – en liten bygds historie”. Av Gunerius Furuholmen. Olav Spydevold.

Paviljongen Frisør A/S Drop in - Timebestilling Skjebergveien 23 tlf 69 16 64 45

39 Nordre Bergerud, gnr 3008, bnr 4 og 6 av Øistein Bøe

Nordre Bergerud har vært i slektens eie siden Henrik Pedersen i 1872 ble første selveier. I dag er det Rita Nordvik, et tippoldebarn av Henrik, som eier gården. Hvor lenge det har vært bosetting Arbeidsplikt på gården på gården, vet ingen. Muntlige over- Kontrakten mellom husmannen og leveringer i slekten forteller imid gårdeieren er signert 14. oktober lertid at de første oppsitterne slo 1870, der Henrik fikk seg overlatt et seg gjennom i en jordgamme. Ifølge stykke mark ”til brug og beboelse”. Olav Spydevold skriver bruket seg Som leie for Nordre Bergerud skulle fra 1840-årene, men det har formo Henrik svare fire arbeidsdager i hver dentlig vært bosetting der lenger. onntid, altså i alt tolv dager årlig. Opprinnelig var Nordre Bergerud en ”Dette arbeide er han forpligtet til husmannsplass under Østre Berge at udføre når der sendes ham bud”, rud. I 1858 kjøpte imidlertid Ole An- som det står i kontrakten. dersen på Vestre Bergerud det som Leieavtalen skulle gjelde for fem år, da ble betegnet som et markstykke. og vilkårene ved kontraktens ut- Henrik Pedersen skrev i 1870 hus- løp var beinharde: ”Naar foranførte mannskontrakt med Ole Andersen, leietid er udløben, skal markstykket og to år senere ble han altså den være fraflyttet og ryddiggjort, - hvis første eieren av bruket. ikke, da at taale udsigelse og udkas- (Om Bergerud – se Inga fra 2002.) telse med 2de mand foruden lovmaal og dom”. Nå ble det imid lertid heldigvis aldri noen ut- kastelse av Henrik husmann. Drøye året etter at leiekontrak- ten var skrevet, kjøpte han nemlig bruket av Ole Ander sen. Skjøte er datert 29. jan- Gårdstunet på Nordre Bergerud slik det var da Inger og Ola Berge uar 1872, og rud overtok i 1954. Siden har paret foretatt en vesentlig opprusting kjøpesummen av bygningsmassen med betydelig utvidelse av både bolighuset og var 100 spesi- driftsbygningen. Eier av bildet: Rita Nordvik.

40 daler. Omregnet til kroneverdien som Henrik var gift med Anne Andersdtr. kom noen år senere, betyr det 400 Vi kjenner ikke mye til henne heller, kroner. rent bortsett fra at hun var to år eldre enn mannen og opprinnelig fra Husmann uten jord Sverige. Hvem var så denne Henrik Pedersen, Ved folketellingen i 1865 er Henrik som er første selveieren på Nordre Pedersen ”Husmand uden Jord” un- Bergerud og stamfar til dagens opp- der Bergerud. Han livnærte seg selv sittere? og familien ved å være dagarbeider Vi er ikke hundre prosent sikre, men rundt på gårdene. Året etter, når dat- alt tyder på at han ble født på Klems- teren Julie blir døpt 24. juni, skriver dalshytta. 8. januar i 1830 blir det imidlertid presten at familien bor på nemlig født en gutt på denne hus- ”Bergerudkøja”. Formodentlig er det mannsplassen, med foreldre Chris- husmannsplassen Køya ved Bøkrys- tine/Christence Hansdatter (1795- set, også det en plass som lå under 1859) og Peder Hansen (1796-1874). Bergerud. Seksten dager gammel bæres han Anne og Henrik hadde i alle fall føl- til dåpen i Tune kirke og får navnet gende barn: Hendrikk. Petter – født i Skjeberg ca 1854. Ifølge opplysninger som har fulgt Severin – født i Varteig ca 1859. Nordre Bergerud bodde for øvrig Hen Karoline – født i Varteig ca 1861. rik Pedersen en tid i Skjeberg, men Annette – født i Varteig ca 1863. han kom tilbake til Varteig igjen på Karen Julie – født i Varteig 12. mai tampen av 1850-årene. 1866. Anne dør for øvrig 17. desember i 1904. Da var Henrik død noen få år tidligere. Julie og Johan Det var yngste datteren, Julie (døpt Karen Julie, men benevnt bare Julie) som skulle føre slekten videre på Nordre Bergerud. Hun ble gift med Johan Simensen, Julie (12.05.1866-26.05.1942) og Johan Simensen Bergerud født på Stange (17.08.1872-24.07.1947) var Nordre Bergeruds andre selveiere. 17. august 1872. De overtok bruksnummer 4 i 1899 og kjøpte inntil bruksnummer 6 (Køya) i 1907. Eier av bildet: Rita Nordvik

41 Johan ble en kjent og aktet veivokter Til Nordre Bergerud, bnr 4, hører i Varteig, men jobbet også i mange år også Køya, bnr 6. Den eiendommen på teglverk i Fredrikstad-distriktet. ligger ved Bøkrysset, og det var Jo- Da fortelles det at han gikk fra Nor- han som fikk lagt nytt areal til går dre Bergerud til Ise og tok toget der- den. Det skjedde for øvrig 21. mai fra. 1907, og selger var Ole Larsen Rogn- Johan var også offiser i forsvaret, dalen. med løytnants grad. Fra Køya ble det på 1970-tallet skilt Julie og Johan fikk barna: ut tre boligtomter, og fra før er det Sigurd – født i 1895. også en leietomt på den tidligere Anna Karoline – født 21. desember i plassen. 1897. Julie døde 26. mai 1942, Johan 24. Ragna – født i 1899. juli 1947. Karen – født i 1904. (Hun dør alle rede som 18-åring.) Anna og Arnt Nok en gang skulle gården fortsette I tillegg tok Julie og Johan til seg fos- i slekten gjennom en datter. Det ble terdatteren Aslaug, som kom til Nor- nemlig Anna (døpt Anna Karoline) og dre Bergerud som niåring i 1922. ektemannen Arnt (døpt Johan Arnt) Julie og Johan overtok Nordre Berge Bergerud som overtok. Det skjedde rud med skjøte datert 26. januar i 1947. Arnt var fra østre Berger- 1899. Salgssummen var 2000 kro- ud, og født 2. mai 1882 som sønn av ner. Anne og Henrik forbeholdt seg Oline og Johannes Bergerud. Han borett på gården: „Jeg og hustru var for øvrig et søskenbarn av Anna skal have frit huus og ophold Magdalena Johnsdatter – „sykehu- paa gaarden, samt iheletage den sets engel“ – som er omtalt annet fornødne underholdning og forplein- sted i denne utgaven av Inga. ing jeg og hustru tiltrænger saavel i Anna var født i Borge. Hun og Arnt sunde som syge dage“. giftet seg 5. juni 1915 og bosatte seg på Strømneshaugen.

Ola og Inger med olde barn: Fra venstre: Ole Berger ud med Silje Kristin Nord vik Lund på fanget, Sand er Eugen Nordvik Lund, Inger Johanne Bergerud med Amanda Michelle Bergerud på fanget, og foran sitter Markus Andre Nordvik Lund med Martin Andre Bergerud. Eier av bildet: Rita Nordvik

42 De fikk følgende barn: med Inger Tandberg fra Morskogen Johan Arthur – født 17. august på Eidsvoll (født 29. juli 1935). For 1915. eldrene beholdt imidlertid Køya helt Olga Josefa – født 16. april 1917. fram til 20. august 1970, da Ola også Jens Oddvar – født 15. januar 1919. overtok den delen av gården. Harald Sten – født 11. juni 1922. I tillegg til gårdsdriften hadde Inger Arve Kolbjørn – født 15. mars 1924. og Ola begge jobb utenom gården Ragnar Henry – født 15. desember – Inger i helsevesenet og Ola i indu 1927. strien. Ole Johannes – født 31. desember Totalt er Nordre Bergerud på knappe 1931. 100 mål, hvorav rundt 15 mål er dyr- Anna døde 26. april 1971, og Arnt ket mark. I Julie og Johans tid var 19. januar 1975. det tre kuer, ei kvige, gris og 50-60 høns på gården. Inger og Ola hadde Inger og Ola også melkekuer de første årene, men Det ble yngste sønnen Ole Johannes satset etter hvert på kjøttproduksjon. – Ola Bergerud – som tok over Nordre Det skjedde i form av både okser, gri- Bergerud. Det skjedde 1. september sepurker, kalkuner og sau. Drifts- 1954, samme året som han giftet seg bygningen ble påbygd i begynnelsen av 60-tallet og ga rom for rundt ett tusen høns. Det var dyr på gården fram til slutten av 1980-tallet. Nå leies jorda av Rolf Sælid. Ved siden av utvidelse av driftsbyg ningen har også Inger og Ola foretatt en vesentlig utvidelse av boligen. Det skjedde på tampen av 60-tallet. Den opprinnelige kjerna i bolighuset er svært gammel, og har fungert som bolig før den i sin tid ble ført opp på Nordre Bergerud. Det kan man se av det gamle tømmeret i bygget. Rita og Jon Inger og Ola fikk følgende barn: Odd Ingar – født 24. november 1954. Rita Helen – født 18. april 1958. Thor Øystein – født 14. mai 1961 (død 28. april 1987). Det er Rita, første selveierens tippol- Faksimile av kjøpekontrakten som sikret debarn som i dag eier Nordre Berge Henrik Pedersen Nordre Bergerud i 1872. rud. Overtakelsen skjedde 1. jan- Han var første selveieren på gården. uar 2000. Rita ble 9. oktober 1976 Originalen eies av Rita Nordvik.

43 gift med Jon Nordvik (født 23. april 1957). De flyttet inn i nytt bolig hus på Nordre Bergerud i november 1982. Rita og Jon har to døtre: Lill Inger – født 19. april 1977. Linda Therese – født 4. august 1982. ---- Kilder: Kirkebøker Folketellinger Olav Spydevolds „Varteig – en liten bygds historie“ Inger Louise Bergeruds „Slekt i øst og vest“ Gårdsdokumenter Muntlige overleveringer

Nordre Bergerud har fulgt slekten siden Henrik Peder sen ble den første selveieren i 1872. I dag er det Rita Nordvik, Henriks ene oldebarn som besitter gården - her sammen med ektemannen Jon. Eier av bildet: Rita Nordvik.

44 Nedre Lunde gnr 3012

Av Finn Vestby og Kjell Lunde

Navnet kommer av lund, skogholt og er et av de eldste gårdsnavn i bygda. Gården Lunde ble delt i to, Øvre og Nedre Lunde, antagelig i tidlig middelalder (før Svartedauen). (Om Øvre Lunde, se INGA 2005.) Fra middelalderen og inntil ca. 1660 har Nedre Lunde utgjort ett bruk. Fra ca 1660 var gården delt i et nordre bruk (bnr 1-7) og et søndre (bnr 8, 10, 11). I denne utgaven av INGA omhandles søndre del mens nordre del kom mer neste år. I 1818 ble grensene mellom Lars Ol der overtok den delen som senere ble sen på det nordre bruket og Gunder bnr 10 og Christoffer overtok den de- Sandersen på det søndre gått opp og len som senere ble bnr 8 – ”Amund- de ble tinglyst 11. januar 1819. sen-stua”. På den søndre halvdel har samme Ovennevnte Christoffer Gundersen slekt bodd sammenhengende fra tid Lunde overtok søndre halvdel i 1837. lig på 1600-tallet. Han giftet seg i 1842 med enken et- I 1887 var tallet på skyldsatte bruk ter Ole Iversen på Haugeneset, Marie 10 og i 1903 i alt 15 bruk. Gården er Andersdtr Haugeneset (1803-1871), i dag fordelt på 4 gårdsbruk. datter av Anders Larsen, født på Gården har dratt nytte av sin belig Haugeneset (kjøpte senere Sulusnes) genhet ved Glomma med utleie av og Anne Leegsdtr Rud i Os. Maries strendene til tømmerfester for fløt barn fra 1. ekteskap var: ingen. Og fløtingen har gitt arbeid 1. Anders Olsen (1824-1895), gift i og levebrød til mange av familiene 1847 med Anne Helene Helgesdtr på brukene og plassene langsmed (1827-1888). Han bygde seg en stue Glomma. på Lundeberget og flyttet dit først Men elva var også en farlig nabo. I på 1860-tallet. Han var husmann og løpet av ca 100 år drukner 6 menn lensearbeider. fra Nedre Lunde i elva. 2. Lisbeth Olsdtr, f. 1828. Hun levde i 1916. SØNDRE DEL 3. Johannes Olsen, f. 1835, gift i Bnr 8 Lunde 1864 med Inger Maria Ingebrektsdtr, Dette er søndre fjerdedel av Nedre f. 1823 på Belsby. Johannes var len- Lunde. Gunder Sandersen (1768- searbeider. 1826) eide hele søndre halvdel, (bnr Alle tre søsknene var født på Hauge 8, 10 og 11). Han delte gården i neset. 1837 mellom sine to sønner Sander Anders Olsen kjøpte Hovden-Øde Gundersen (1809-1844) og Chris gård i 1846 av stefaren Christoffer toffer Gundersen (1815-1849). San Gundersen, men solgte igjen i 1860.

45 46 Hans bestefar og far hadde eid denne nesdtr. Juliane Marie var søster til fra 1821. Karen Sofie, kona til Jens Rud på Christoffer Gundersen og Marie An- bnr 1. Gunder og Juliane Marie fikk dersdtr fikk sammen barna: 4 barn sammen: 1. Gunder (1841-1916), født på Hau- 1. Helene Marie (1870-1886). Ugift. geneset før foreldrene giftet seg. 2. Andrine (1872-1917). Ugift. 2. Anne Sofie, f. 1845. Hun ble gift i 3. Julius (1874-1957). Han kjøpte se- 1869 med Julius Hansen, f. 1849 på nere Lilleng, gnr 6, bnr 1 og 6 i 1945. Basken. Han giftet seg 1. gang i 1896 med Christoffer Gundersen gikk gjennom Karoline Elise Jacobsen fra Mauge isen og druknet sammen med Ole sten og 2. gang i 1926 med Mathilde Christensen Minge Ødegård 17. jan- Mathisen fra Knatterudsaga. uar 1849. 4. Anne Marie, (1877-1968). Hun Hans kone Marie Andersdtr, som da flyttet til Sarpsborg i 1893 og i 1897 blir enke for 2. gang, drev gården giftet hun seg med Severin Sørensen fram 1865. Hennes to sønner fra 1. Lande (1867-1930). Han var konduk ekteskap, Johannes og Anders, er tør. hhv. inderst og husmann på Lunde. Juliane døde i 1880 og Gunder giftet Anders bor da på Lundeberget (gnr seg igjen i 1882 med enken på bnr 9, bnr 5 under Sælid). 10 Marthe Sofie Olsdtr Solberg, f. Christoffer Gundersen og Marie An- 1850 (enke etter Johannes Olsen) og dersdtr’s sønn Gunder Christoffersen datter av Ole Eriksen og Oline Peders overtok gården i 1868. dtr Solberg. Gunder Christoffersen, f. 1841, giftet Gunder Christoffersen overtok hen seg i 1870 med Juliane Marie Olsdtr nes gård, bnr 10 og 11, og flyttet dit. Skofteby (1849-1880), datter av Ole Gunder og hans kone nr. 2, Marthe Jacobsen Skofteby og Helena Johan- Sofie fikk fem barn:

Julius Amundsen og familiemedlem mer fotografert foran ”Amundsen-stua” i 1912. Bak fra v.: Julius Amundsen og hans datter Karoline. Foran fra v.: Karen Torkildsdtr (f. 1826), pleiedatteren Dora og hustru Anne Ol ine Nikolaisdtr.

Eier av bildet: Rolf Sælid Østfold fylkes billedarkiv

47 1. Kristine, f. 1883. Hun giftet seg i Karoline Amund 1901 med Arne Johannessen Kultorp sen Lunde som (1877- 1917) og i 1915 kjøpte de na omkom under bogården Øvre Lunde, gnr 11, bnr 1. tragiske om 2. Erik (1885-1968). stendigheter i 1967. Her fra 3. Martha Sofie (1891-1895), tvilling. et gruppebilde i 4. Gotfred, f. 1891, tvilling. I 1909 1906. emigrerte han 18 år gammel til USA Eier av bildet: og slo seg ned i Oregon. Rolf Sælid 5. Helga Marie, f. 1894. lien under Bøe. De fikk en datter: Som ung lærte Gunder Christoffer- 1. Anna, (juli 1881- okt 1881). Født sen seg skomakerhåndverket og drev og død på Kokkim. flere år i yrket, før han fra 1859 ar- I 1883 døde Maren Oline Olsdtr og i beidet i lensa ved siden av gårdsdrif- 1885 giftet Julius seg igjen med An ten. Fra 1870-årene var han en ivrig ne Oline Nikolaisdtr (1855- 1932) fra talsmann for avholdssaken – også Skiptvet. Hun var datter av Nicolai utenfor bygda. Han var bygdepatriot Hansen Bru og Karen Torchildsdtr. og brukte ofte uttrykket: ”Vartingene Med henne fikk han en datter: kommer seg nå!” Det fortelles ellers 2. Karoline, (1887-1967). Født på om han at han var særdeles dyktig til Kokkim. å sette i stand seletøy. Fra rundt århundreskiftet kom piken Gunder overtok gården etter sin mor Olava Mathilde Martinsdtr, (1881- Marie Andersdtr i 1868 og sto frem- 1960) til gården. Hun var født uten- deles som eier i 1887. Samme år for ekteskap av foreldrene Anna Mag solgte han gården bnr 8 til Julius dalena Andersdtr, f. 1855 på Hauge Amundsen Kokkim. neset og Martin Mathiassen, f. 1855 i I 1876 hadde han solgt en parsell Løkkevika. ”Lava”, som hun ble kalt, til Simen Torstensen. Denne parsel var flink til å sy og påtok seg syopp- len er en skogteig nord for Sagbråten drag. og fikk betegnelsen bnr 9 og tilhører Fra 1910 hadde de pleiedatteren siden bruksnummer 3. Dora, f. 1906 i Kristiania som datter Som nevnt solgte 1887 Gunder Chri av Oskar Olsen og Mina Karoline stoffersen bnr 8 til Julius Amund- Olsdtr. Dora ble konfirmert på Lun sen for 5500 kroner. Det var viktig de i 1921. Dora giftet seg med Bjør- med adkomst til Glomma, derfor ble gan Belsby, f. 1910. Han var sønn det kontraktsfestet at ”Kjøberen har av Julius Mathisen Belsby, f. 1875 adgang til baathavn paa stranden af på Belsby og Gunda Gundersen sælgerens tilbageværende eiendom”. Haugen, f. 1887 i Borge. Dora ble Julius Amundsen var født på Kok- opplært av Lava i søm og ble også en kim i 1854. Hans foreldre var Amund flink sydame. Johnsen Kokkim, f. 1815 og Pernil le Julius var lensearbeider ved siden av Marie Nielsdtr Skan (1831-1918). å drive gården. Da han døde i 1928, Julius giftet seg 1. gang i 1880 med overtok datteren Karoline gården. Maren Oline Olsdtr, f. 1854 på Høke- Karoline forble ugift og hadde ingen

48 barn. Hun omkom under dramatiske Inger Marie Christensdtr, f. 1806 omstendigheter mens hun holdt på på Skalle i Rakkestad. Hennes for med bråtebrenning ved potetkjelleren eldre var Christen Jensen og Berthe mot Kverneshølen våren 1967. Hansdtr. De fikk barna: I oktober 1968 utstedte Tune Skifte 1. Gunder (1831-1834) rett på vegne av Karoline Juliussen 2. Birthe Marie (1834-1908). Hun Lundes dødsbo skjøte til Staten v/ giftet seg med enkemann Anders Fylkeslandbruksstyret i Østfold på Olsen Haugeneset i 1863. denne eiendommen og gnr 11, bnr 3. Gunder (1837-1840). Han druknet 10 for 75.000 kroner. i gårdsbrønnen. I 1971 ble bnr 8 lagt til og sammen- 4. Gunder f. 1841. føyd med bnr 10 og 11 og Gunnar 5. Samuel (1844-1845). Eriksen Lunde overtok eiendommen. Både den første og den andre sønnen Våningshuset ble bygd i 1923 og nytt ble oppkalt etter farfaren Gunder og vognskjul/garasje i 1984. begge døde som treåringer. I 1844, samme året som yngstesønnen Sa Bnr 9 muel ble født, druknet Sander Gun Dette er en skogteig som blir kalt dersen. Liket ble gjenfunnet 2 år se- ”Sauetreet” og ligger rett nord for nere. Sagbråten. Simen Torstensen kjøpte Hans eldste gjenlevende sønn, Gun denne parsellen av Gunder Christof der Sandersen giftet seg i 1863 med fersen i 1876. Siden har denne par Siri Marie Pedersdtr Jelsnes og flyttet sellen tilhørt bruksnummer 3. til Nordre Jelsnes i Tune. De fikk to Bnr 10 og 11 Lunde barn: Sigvart Anton og Marie Sofie. Sander Gundersen (1809-1844), 20. februar 1869 druknet han også i sønn av Gunder Sandersen, tok som Glomma. I kirkeboken står: ”Død ved nevnt, over den nordre delen av søn- ulykkelig hendelse (druknet). Liget dre halvpart som ble bnr 10. San ikke igjenfundet”. der Gundersen giftet seg i 1829 med Sander Gundersens enke Inger Ma

Nedre Lunde vinteren 2006. Fotograf og eier av bildet: Kjell Lunde

49 rie Christensdtr fikk i 1849sønnen Ved folketellingen i 1865 bodde enk- Christian utenfor ekteskap med An- en Inger Marie Christensdtr på Hau- ders Helgesen Glende, Skiptvet. geneset hos sin datter Birthe Marie Christian fikk underoffisersutdan- sammen med sine to yngste sønner. nelse og giftet seg med Josefine Brek Og ved folketellingen i 1875 bodde ke fra Sverige. Han arbeidet senere hun fremdeles på Haugeneset. som steinhogger på Lisleby og kona John Pedersen Båtstangen, f. 1839, drev en liten melkebutikk på Guld- var gift med Karen Syversdtr Bjørn- berg i Glemmen. De fikk 7 barn. land, f. 1842 i Tune. De hadde tre I 1852 giftet Inger Marie seg på nytt barn: med Thorer Johannesen (1828-1861) 1. Johannes, f. 1863 på Bjørnland. og fikk sønnen Johannes, f. 1853. 2. Josefine, f. 1864 på Bjørnland. Johannes Thoresen (1853-1931) bod 3. Johan Peter, f. 1867 på Lunde. de hos moren på Haugeneset i 1865. John Pedersen og hans familie flyttet Etter skolegang var han 4 år hos til Lunde og bodde der fra mai 1865. kjøpmann Mikael Lund i Sarpsborg. Dette året sådde han ½ tønne hvete, Han var den første forpakter av Var- 3 tønner rug, ¾ bygg, 4 tønner havre teig Meieri 1885-1889. Han ble be- og satte 4 tønner poteter. Han hadde styrer og senere eier av Ise Meieri 2 kuer, 1 får og 1 gris. 1890-1904. Samtidig drev han kolo Allerede etter tre år, i 1868, ble bnr nialforretning på Lahellemoen i 11 solgt videre til Johannes Olsen, Fredrikstad. Han tok over gården f. 1836, sønn av Ole Hansen Korlien Vestvold i Varteig. og Olea Johannesdtr, Rakkestad. Og Johannes Thoresen giftet seg 1. gang i 1870 solgte også Jens Fredriksen med Karoline Kristensdtr (1853- sin del bnr 10 til Johannes Olsen. 1893). De fikk to barn. Karoline døde i Glemmen. Han giftet seg 2. gang med Anette (1860-1919) fra Rakkestad. De fikk også to barn. Thorer Johannesens dødsbo solgte i 1865 gården til John Pedersen Båts Gunder tangen og hans svoger Jens Fredrik- Christoffersen sen Mellem Agnalt, f. 1842 i Onsøy, som delte gården mellom seg. John Eier av bildet: Pedersen overtok søndre del bnr 11 Gunnar Lunde og Jens Fredriksen overtok nordre Fotograf: Sandels, del bnr 10. Fredrikstad

Gunder Christoffersens flotte signatur

50 (Gården var da fremdeles delt i bnr Erik Gundersen 10 og bnr 11 og Johannes Olsen Lunde i turn kjøpte begge bruksnumrene). Etter å drakt. ha solgt gården, flyttet John Peder- Eier av bildet: sen med sin familie til Båtstangen i Gunnar Lunde Fotograf: Øvre Tune. Karlsson, S.borg Jens Fredriksen fikk sønnen Ole Pe- ter, f. 1867, mens han bodde på Lun de. Sønnen flyttet til Glende i Skip- tvet og tok senere navnet Glende. Gunder Chri Johannes Olsen var gift med Marthe stoffersen (som Sofie Olsdtr fra Solberg i Tune. Hun eide bnr 8 og var datter til Ole Eriksen Solberg og var enkemann) hustru Oline Pedersdtr. De fikk bar- giftet seg for na: 2. gang i 1882 1. Edvard, f. 1868 på Solberg i Tune. med enka på Han druknet under bading i Glomma nabogården ved Lunde i juli 1882. Marthe Sofie 2. Oline, f. 1870. Gift i 1891 med Olsdtr Solberg Laurits Andreassen, f. 1862 i Sarps (enke etter Jo- borg. hannes Olsen). 3. Olga (1874-1951). Hun ble gift Sammen får de barna: med Anders Antonsen Næss (1876- 1. Kristine, f. 1883. Gift med Arne 1938) som var født på Kampenes. Johannessen Kultorp. Kjøpte Øvre Han var lensmann i Varteig 1911-19. Lunde, gnr 11, bnr 1 i 1915. Johannes Olsen døde i 1880 hos sine 2. Erik, (1885-1968). svigerforeldre på Solberg og Marthe 3. Martha Sofie, (1891-1894), tvilling. Sofie Olsdtr ble enke. 4. Gotfred, (1891-1988), tvilling. Gift

Fra Nedre Lunde 1916. Bak fra v.: Erik Gundersen Lunde, Tea og Julius Solberg fra Tune og Gudrun Haugeneset (1899-1979). Foran fra v.: Elise Lunde (gift med Erik) med dat teren Martha Synøve på fanget, Gunder Christoffersen Lunde (Eriks far) og hans andre hustru Marthe Sofie (søster til Julius Solberg) med barnebarnet Rei dar på fanget.

Eier av bildet: Rolf Sælid Østfold fylkes bildearkiv

51 Fra Nedre Lunde 1926. Erik med grisepurka og søn nene Gunnar (i midten) og Rei dar (til høyre). Bak: Ester Hal vorsen (Gunnar og Reidars tremenning) og Sigrid Nilsen (Esters venninne) fra Oslo. Eier av bildet: Isak Lunde

1. gang med Marie Olsdtr Årbu, f. tensdtr Brenne. De fikk barna: 1891. Hun døde ung. Gotfred emi- 1. Martha Synøve (1914-1997), gift i grerte til Amerika og slo seg ned i 1940 med Anders Sælid (1912-2002). Oregon. Gift 2. gang med Emma 2. Reidar, f. 1915, gift i 1948 med Si- Elisabeth Streithoff (1899-1967) fra grid Nilsson, f. 1923 i Vestanå, Ran Tyskland. Gotfred døde i Oregon. seter i Värmland. 5. Helga Marie, (1894-1978), gift i 3. Gunnar, f. 1919, gift i 1945 med 1919 med Hans Minge (1896-1952). Bodil Sørensen, f. 1921 i Sandesund, Han var politimann og de bosatte seg Sarpsborg. i Halden. 4. Ole Gotfred, f. 1921, gift i 1945 Sønnen Erik kjøpte gården av faren med Ruth Rogndalen, f. 1924. Gunder i 1912. 5. Johannes, f. 1923, gift i 1955 med Erik Gundersen Lunde (1885-1968), Ingebjørg Flåten, f. 1927 på Notod- giftet seg i 1913 med Elise Rikards den. dtr Snoppestad (1893-1972). Hun 6. Kristian, f. 1925, gift i 1953 med var født på Kokkim som datter av Ri- Astrid Bø Hauger, f. 1928. kard Eriksen og Inger Marie Chris- 7. Isak, f. 1927, gift i 1957 med Betty

Fra Nedre Lunde 1935- 36. Fra v.: Ole Gotfred med hunden ”Karro”, Elise, Isak, Martha Synøve, Arne, Ingrid og Kristian. Sleden ble kalt for ”ferd ingsslede”. Eier av bildet: Kristian Lunde

52 Svinterud, f. 1935 på Hvittingfoss. 8. Ingrid, f. 1930, gift i 1963 med Willy Hugo, f. 1929 i Bergen. 9. Arne (1932-2001). Gift i 1954 med Liv Dahl, f. 1938 i Rakkestad. De ble skilt. I 1917 kom pleiedatteren Sigrid, f. 1909 til Lunde. Hun var ektefødt datter av Olaf Emil Nilsen og Helga Mathilde Kristoffersen (Jacobs menig het). Hun giftet seg i 1931 med Er- ling Martiniussen Nymark, f. 1908 på Nymark i Øvre Tune. Hans for eldre var Marthinius Grythe og Ellen Myrås. De bodde på Utenga/Norden- ga før de kjøpte Rud/Køya av broren Gunerius Hansen som senere kom til nordre Lunde, bnr 1. Elise på vei til fjøset i 1948. Som ung drev Erik Gundersen med Eier av bildet: Gunnar Lunde turn. Han var en spenstig kar som paktet gården Vestvold på Ise i 7 ”slo stiften” i en alder av 78 år! år, senere gården Vold i Idd i 5 år, Erik var lensearbeider ved siden før han fra 1958 forpaktet gårdene av gårdsdriften. Han ble også mye Bærengen, Fruminde og Englekor i benyttet som legpredikant i de fleste Berg kommune i 25 år. trossamfunn. Gunnar, f. 1919, giftet seg med Bo I 1966 tok Gunnar over gården etter dil Sørensen, f. 1921, datter av Karl faren. Gunnar hadde fra 1945 for Olaf Sørensen (1882-1953) og Klara

Erik og Elise og barna. Bak fra v.: Ole Gotfred, Gunnar, Kristian, Isak, Johan nes, Reidar og Arne. Foran fra v.: Martha Syn øve, Elise, Erik og Ingrid.

Eiere av bil det: Astrid og Kristian Lunde.

53 Anderson (1885-1967) fra Nybøle, rige”, Maria Jonasdtr. Deres sønn Skjeberg. De har barna: Johannes ble født i Berg ved Halden 1. Karl Erik, f. 1946. Gift første gang i 1827, døpt i Onsøy og konfirmert i i 1967 med Reidun Pettersen, f. 1947 Varteig i 1843 og bodde da på Lunde i Sarpsborg. De ble skilt. Gift andre (Lundeskogen). gang i 1999 med Hjørdis Nylund. Johannes Corneliussen Lundskogen 2. Kjell Ivar, f. 1949. Giftet seg i 1971 (1827-1919) giftet seg i 1858 med med Berit Riis fra Halden. Hun døde Oleane Iversdtr Belsby (1825-1912), 1985. født på Kleiva under Nordtorp i Berg. 3. Tor, f. 1953, gift i 1976 med Viel Da hun giftet seg, hadde hun datter- Tretteteig, f. 1953 i Modum. en Anne Helene Andreasdtr, f. 1854. Låven på gården ble bygd i 1904, fjø- Johannes og Oleane fikk sammen set noe senere. I 1935 ble det bygd barna: nytt våningshus, ny stall og nytt 1. Gunnild (Gunille) Maria, f. 1858 grisehus, og året etter ny potetkjeller. på Lunde. Hun emigrerte til Amerika Gamlestua brente ned på slutten i 1882. av 1960-tallet og våningshuset ble 2. Ole Christian, f. 1861 på Lunde. restaurert i 1978-79. Ca 1970 ble 3. Iver, f. 1864. Han utvandret til gården bakkeplanert og drenert. Amerika i 1888-89 og fikk 7 barn der. Alle de 7 barna hans ble gift, Bnr 12 Lundeskogen (Lundsko- men ingen av dem fikk barn. gen, Lundskauen) 4. Inger Sofie, (1867-1926). Født på Dette er vestre del og ca en halvpart Corneliushytta (altså Lundeskogen) av det som i dag er Lundeskogen. under Lunde. Hun forble ugift, men Dette bruksnummer ble skilt ut fra fikk datteren Jenny Oline, f. 1907. bnr 10 i 1864. Bruket ble kalt Lange- (Jenny Oline bodde senere som gift myren i de første papirer og fikk bnr på Nordre Moene). 12. 5. Marta Lovise, f. 1870 på Lunde. Cornelius Olsen (1786-1870) er den Hun døde i oktober 1875. første vi kjenner her. Han fikk en I 1865 ble det på Lundeskogen sådd sønn med ”omflakkende pike fra Sve ¼ tønne rug, 1/16 tønne bygg, 1 1/3

Lundeskogen i vinterdrakt 2006.

Fotograf og eier av bildet: Kjell Lunde

54 tønne havre og de satte 3 tønner po så mye at han døde noen dager et- teter. Bruket hadde 2 kuer. terpå. Han ligger gravlagt på Tune Inger Sofie hadde tatt til seg to gut- kirkegård. Han var ugift. ter, den ene het Erik, som vokste opp Stua på Lundskogen brente ned i hos Inger Sofie og Jenny Oline på 1937-38. Som tidligere nevnt, bodde Lundeskogen. Inger Sofie og datteren ingen her da. Jenny Oline var de siste som bodde Ole J. Lunde solgte i 1939 bruket på Lundeskogen. til Jens Ørka. I 1975 kjøpte Anders Johannes Corneliussen var meget Sælid bruket av Jens Ørka. Anders benyttet som murer og han utførte Sælid bygde ny kjørevei fram til Lun- tømmerarbeid. deskogen i 1976. Sønnen Rolf Sælid Ved folketellingen 1900 hadde Johan overtok bruket i 1980. nes Corneliussen også tatt over naboplassen Karlhytta, bnr 6. Søn- Bnr. 13 Lundeberget Først på 1860-tallet hadde Anders nen Iver Johannessen står som eier Olsen (1824-1895) bygd en stue på i 1903 og hadde derfor trolig vendt Lundes utmark som blir utskilt i tilbake fra Amerika. 1887 og får bnr 13 og kalt ”Lunde- Sønnen Ole Christian tok navnet bjerget”. I 1865 hadde han 1 ku og Lunde (Ole Johannessen Lunde) og han satte 4 tønner poteter. Anders overtok hele Lundeskogen (bnr 6 og Olsen bor med sin familie også her bnr 12). I 1924 kjøpte han Plommen ved folketellingen i 1875. Han var i Øvre Tune og flyttet dit. Han ble se- husmann og lensearbeider. nere kalt Ole Lunde Plommen. Han Anders Olsen, som var født på Hau- var nesten blind, og en gang i 1943 geneset, var gift med Anne Helene da han var i byen og hos kjøpmann Helgesdtr (1827-1888), datter av Hans Olsen for å hente mel, falt han Helge Helgesen Solberg og Oleane gjennom en luke i gulvet og ødela seg Pedersdtr Skivdal. De fikk 12 barn: 1. Olaves (1847-1912). Født på Hov- den. 2. Hans Christian (1850-1895). Født på Hovden. 3. Julius, f. 1852 på Hovdenødegård. 4. Karen Mathea, f. 1854 på Lunde. Hun druknet i Glengshølen i 1873 da båten hun satt i kantret. 5. Andreas, f. 1856 på Hovden. 6. Andrine, f. 1858 på Hovden. Hun døde av tæring i 1874. 7. Ole Martin, f. 1860 på Lunde.

Den første selveier på Lundeberget Hans Christian Andersen (1850-1895) og hustru Anne Christensdtr. fra Brenne (f. 1848). Østfold fylkes bildearkiv

55 8. Helene Marie, f. 1863 på Lunde. Familien flyttet til Brenne, gnr 30, Hun døde ½ år gammel. bnr 3. I 1893 selger Hans Christian 9. Helene Marie, f. 1864. Gift i 1898 Andersen gnr 12, bnr 13 og gnr 9, med Anders Olsen Rognerud under bnr 5 av Sælid til sin yngste bror Minge, f. 1840. I 1885 flyttet de til Arnt Andersen og i 1898 selger Arnt Joberg ved Sandefjord. Andersen hele eiendommen til Anton 10. Rikard, f. 1867 på Lundeberget. Martinsen, f. 1853, fra Eidsberg. Gift i 1898 med Maren Oline Anders Alfred Theodorsen, som var sønnen dtr Kokkim, f. 1868 på Rognerud. til yngste søster til Anders Mathisen 11. Arnt, (1869- 1909). Født på på Øvre Lunde, hadde overtatt Chris- Lunde. Giftet seg med Karoline Jens tenhytta etter sin bestefar i 1894. dtr Båtstangen, flyttet til Svartedal i Bestefaren skulle få bo på Christen- Skiptvet og tok navnet Svartedal. hytta resten av sin levetid. I 1900 12. Elise Augusta, (1873-1933). Født skjøter Alfred Theodorsen over gnr på Lundeberget. Gift 1895 med Ju- 11, bnr 8 (Christenhytta) og parsel lius Andersen Brenne, f. 1872 på len gnr 12, bnr 14 til Anton Martin- Ørka. sen. Arnt var reparatør ved Furuholmen Anton var gift med Karen Marie Ol lense. I 1901 konstruerte han den sen, f. 1847 i Skiptvet. De hadde første mosemaskinen (mose = bunt ingen barn. med tømmerstokker) og fløtnings Ca 1906 ble Lundeberget solgt til Jo- direktør W. Blakstad skriver at ”han han Anton Hansen, f. 1882 på Sinke var en usedvanlig dyktig og innsikts- rud som sønn av Hans Andersen full håndverker”. og Gunnil Olsdtr Askedalen. Hans I 1875 fikk deres sønn nr 2 Hans Christian Andersen skjøte på en par sell av Sælid beliggende rett syd for Lundeberget. Men han bor på Lunde- berget med foreldrene og søsknene. I 1887 ble det fraskilt en del av gnr 12, bnr 8 til Hans Christian Ander sen, gift i 1881 med Anne Christens dtr Brenne, f. 1848. Delen ble, som nevnt ovenfor, kalt ”Lundebjerget” og fikk bruksnummer 13. Anne Christensdtr Brenne var datter av Christen Christoffersen Brenne og Anne Kristine Olsdtr Skofteby. Hans Christians og Annes barn var: 1. Karl Alfred, f. 1884. Han tok sene re navnet Brenne. Han var i mange år en dyktig dirigent for musikkfore- Johan Anton Hansen Lundeberget foran ningen ”Ekko”. låven på Lundeberget ca. 1960. 2. Anna Kristine, f. 1886 Eier av bildet: Gunnar Lunde

56 halvsøster Martha Oline Antonsdtr (1880-1929) var født på Askedalen. Familien bodde i en liten stue som lå ved veien til Gressløs fra 1885 til de flyttet til Lundeberget. I 1906 fikk Martha Oline datteren Margit Lilly utenfor ekteskap med Torvald Thorsen. Hun ble født i Kristi ania. Fra hun var liten bodde hun og moren på Lundeberget. I 1917 bodde fremdeles Johan An- tons halvsøster Martha Oline Antons dtr på Lundeberget. Hun fikk i 1917 datteren Gerda Helene utenom ekteskap med Anton Andreassen Hauger, f. 1864 på Østby plass i Os Gerda Helene og Hans Anker Nilsen fo tografert foran våningshuset på Lunde (Anton Sagbråten). berget 17.mai 1981. Margit Lilly (1906-1970) giftet seg Fotograf og eier av bildet: Rolf Sælid med Erling Hansen (1910-1989), født på Solvang i Øvre Tune. Deres barn 5. Vidar, f. 1947, gift i 1975 med er: Tove Anita Kristiansen, f. 1958 i 1. Harry Viktor (1931-1952). Han Skjeberg. døde i en ulykke i Frankrike. Ugift. 6. Bjørn Vidar, f. 1953. Ugift. 2. Knut (1933-1990). De bodde først på Solvang i Tune. 3. Marry, f. 1938, gift med Odd Trin- Under de første krigsårene bodde de borg, f. 1934 i Degernes. i bryggerhuset på Moene, senere un- 4. Anne-Lise, f. 1944, gift med Odd der krigen flyttet Erling og Margit Pettersen fra Skjærviken. De er skilt. Hansen med sine tre barn inn i bryg

Lundeberget september 1990. Fotograf og eier av bildet: Kjell Lunde

57 gerhuset på Lundeberget og bodde Bnr 14 Lundelena søndre der siden. I 1888 ble det fraskilt en parsell I 1959 overtok Johan Anton Hansen av bnr 8 til Christen Amundsen, f. Lundebergets niese Gerda Helene, 1819. Denne delen, kalt Søndre Lun- nevnte datter til hans halvsøster delena, ble sammen med gnr 11, bnr Martha Oline, bruket. Johan Anton 8 Nordre Lundelena, senere kalt for døde året etter i 1960. ”Christenhytta”. Gerda Helene (1917-2000) giftet seg i I 1903 står Anton Martinsen også 1972 med Hans Anker Nilsen (1920- som eier av denne plassen. Den har 1990) fra Engelsviken i Onsøy. siden fulgt Lundeberget. Eiere etter Det gamle våningshuset ble revet ca på har vært Johan Anton Hansen 2000. Den eldste del av huset var Lundeberget, Gerda Helene Hansen laftet, men senere påbygd på nord og i dag er Stian og Bente Fredriksen siden. Jorda, ca 20 daa, har vært eiere. leid bort sammenhengende i rundt 90 år, først nesten 40 år til Erik Gun Bnr 15 Lundebråten Simen Torstensen står som eier i dersen Lunde, deretter noen få år 1903. til Bjarne Pettersen, Sælid og siden 1965 til Anders Sælid og fra 1980 til Kilder: Rolf Sælid. Olaf Spydevold: “Varteig - en liten bygds Gerda Helene døde i 2000 og i 2002 historie”. 1956 ble bruket solgt til Stian og Bente Norske Gårdsbruk, 1965 Fredriksen, født hhv 1974 og 1975. Kirkebøker De giftet seg i 2001 og har barna: Dokumenter fra Riksarkivet Folketellingene 1801, 1865, 1875 og 1900 1. Sindre, f. 2003. Matrikkel 1838 2. Vilde, f. 2006. Muntlige kilder

SARPSBORG KOMMUNE

støtter det lokalhistoriske arbeidet

58 Spydevold vestre gnr 3041 av Ola Bergby

Ola Bergby har i INGA 2004 skrevet om Spydevold østre gnr 40 og gnr 41, bnr 7 og 8. Her fortsetter han med resten av Spydevold-gårdene.

I skattemanntallet for 1723 var med den første selveieren på bnr 1. Spydevold gnr 41 eid av Fredrik Samme år solgte han en halvdel (5 stad Prestebol med oppsitteren Jo- lpd.) til Hans Engebretsen (1788– hannes Halvorsen og enken Ulwild 1850). Hans var fra Kampenes gnr Torhildsdtr. Følgende er anført: 56, bnr 1 i Skjeberg. Han giftet seg Skog til brendeved og gierdefang. i 1814 med Christense Johannes- En liten beckekvern, ansatt for 2½ dtr. (1795–1887) fra Sikkeland gnr lisp. i henseende derpå kand males 42, bnr 3. De hadde en datter Helene for almuen. Tager skade af flom. (1827–1917). Hun giftet seg i 1854 Sår. 1 tn. bl. korn, 8 tn. havre, 1 set. med Jens Jørgensen (1827–1907) fra erter, 1 set lin. Sikkeland gnr 42, bnr 1. Da Chris- Avler 20 lass høe tense ble enke, ble gården delt mel- Har 4 hester, 10 creaturer, 8 sauer lom henne (bnr 1) og svigersønnen Opp taxt: Gården 4 lisp., beckekvern (bnr 2). Senere ble disse gårdene 2½ lisp. slått sammen igjen slik at Jens Jør- gensen stod som eier av begge i Spydevold bnr 1 og 2 1887. Jens og Helene hadde en sønn Hans Johannesen (1747–1834) som Hans Jørgen (1854–1937). Han ble i 1806 giftet seg med Christense i november 1879 gift med Gabrielle Brynildsdtr. (1756–1843) fra Sikke- Halvorsen (1852–1935). Hun var fra land gnr 42, bnr 3, bygslet bnr 1. I Hevingen gnr 54, bnr 1 i Skjeberg. 1824 fikk han regjeringens skjøte Hans og Gabrielle tok visstnok over på halve vestre Spydevold og ble der bnr 1 og 2 men alle rede i 1903 eier deres sønn Johan bnr 1 og senere også bnr 2.

Hans og Gabrielle Spyde vold ca 1930 ved stua som ble bygd 1820. Se tegning på forsiden av heftet

Eier av bildet: Steinar Eriksen.

59 Etter den store utskiftingssaken som Pettersen ble påbegynt i 1904, solgte Johan 5. Magda 1921–2004, gift med Kris- gården til Ludvig Spydevold. Samti- tian Eriksen dig tok Hans og Gabrielle beboelses- 6. Asbjørn 1922–1993, gift med Gerd rett på den gamle stua for å bruke Marvel Bråthen den som sommersted. Den stod der 7. Jens 1924–1986, gift med Edith helt til først i 1960-årene. Dorothea Bråthen Hans og Gabrielles 5 barn: 8. Hans f. 1927, gift med Eva Groth 1. Helga f. 1882, gift i 1902 med Oluf 9. Solveig f. 1930, gift med Per Jo- Edvard Schmutz, Sarpsborg nassen 2. Johan (1883–1920), gift i 1904 med Karen Andrine Nilsen Bergby Spydevold gnr 41, bnr 3 Bnr 3 var et område som ble ekspro- (1886–1914), fra gnr 50, bnr 12. priert ved anlegging av jernbanen i 3. Marie f. 1887, gift i 1906 med 1870-åra. Ved dette anlegget ble det Harald Edvin Gustavsen f. 1880 i 1878 funnet en gravplass med noen 4. Karoline f. 1890, gift med Martin enkle jernsaker fra ca 500 år før vår Mathisen Holtet fra gnr 4, bnr 1 og 2. tidsregning. 5. Henrik (1893–1985), gift i 1914 med Martha Holtet (1893–1963) fra Isefoss øvre/Håkafoss gnr 41, gnr 4, bnr 1 og 2. bnr 4 og 13 Karen Andrine og Johan H. Spyde Blir omtalt i egen artikkel i INGA vold tok over bnr 1 og 2. De døde 2007 imidlertid unge, Andrine bare 28 år gammel og Johan 37 år. Deres Spydevold gnr 41, bnr 5 mange barn ble spredt rundt om- Hans Johannesen fikk som nevnt kring hos tanter og onkler: skjøte på halve vestre Spydevold. 1. Ragnhild f. 1905, gift med Manfred Hans solgte 5 lpd. til Hans Engebret- Johnsen, Sarpsborg sen, og den andre fjerdepart 5 lpd. i 2. Erling 1906–1930, bodde i Sarps 1824 til Brynild Johannesen (1788– borg 1880). Han var fra Sikkeland gnr 42, 3. Ivar f. 1908, gift med Marie Olsen bnr 3. Sandvold Samme år selger Brynild 5 lpd. til 4. Gunnborg f. 1910, gift med Sverre Engebret Engebretsen (1784–1852) Andersen, Sarpsborg (i kirkeboka for Rendalen heter han 5. Marie f. 1912, gift med Mathis Embret Embretsen). Engebret ble Huseby Alkerød, Berg gnr 26, bnr 1 gift med Anna Engebretsdtr. (1782– 6. Mina f. 1914, døde samme år. 1871) fra Ringerike. Henrik Hansen og Martha Holtet Engebret var en foretaksom mann, kjøpte i 1933 Stubberud gnr 42, bnr se under bnr 4 Håkafoss (se INGA 2 og 20. Deres barn var: 2007). Anna og Engebret hadde in- 1. Helge 1914-1918 gen barn, og da Engebret døde i 2. Magda 1916–1917 1852, giftet Anna seg året etter med 3. Asbjørn 1917–1917 Johannes Olsen Lindemark (1825– 4. Helge 1919–1955, gift med Bjørg 1892) fra gnr 39. I 1871 døde Anna,

60 Olav Spydevold tre gårder tett innpå hverandre og 1951 med stor teigblanding. Utskiftingen var ferdig i 1908, og i Østfold fylkes 1911 solgte Olav Spydevold bnr 5 til billedarkiv lensmann Anders Næss (1876-1938). Anders hadde sine aner fra Bergs- land, men var født på Kampenes i Skjeberg. Hans mor Anne Olsdtr. (1846-1902) var fra Bergby gnr 51, bnr 11. Anders ble gift med Olga Jo- hannesdtr. Lunde (1874-1951). Hun var datter til Johannes Olsen (1838– 1880) fra Rakkestad og Marthe Sofie og Johannes giftet seg med Ellen Olsdtr. (1849–1923) fra Tune. De Nilsdtr. Torkilsrud (1846–1924) fra eide Lunde gnr 12, bnr 10. Eidsberg. De hadde to barn: Anders Næss skilte ut på vestsiden 1. Olav (1876–1952), forfatteren av av jernbanen ca 40 da av bnr 5 som bygdeboken ”Varteig En liten bygds han kalte Vestvold. Han solgte rest- historie”. Han døde 4 år før hans en av bnr 5 for 14.000 kr til Ludvig livsverk ble utgitt. Larsen (1877–1955). Han var sønn 2. Anna Mathilde (1878–1917). av Lars Jensen på Spydevold østre Ingen av dem var gifte. Olav var ini- gnr 40, bnr 1 og 4 (se INGA 2004). tiativtakeren til den store utskiftin- Ludvig L. Spydevold giftet seg i 1909 gen i 1904-1908 på Spydevold. (Se med Malene Revhaug (1882–1962) ramme neste side.) Selv om alle ikke fra Råde. var like fornøyde, var nok denne ut- Deres 7 barn var: skiftingen sikkert nødvendig. Det var 1. Lars (1910–1992), gift med Aagot

Ludvig og Malene med barn: 1. Ludvig 2. Malene 3 .Jens 4. Harriet 5. Kristine 6. Lars 7. ukjent 8. Godtfred 9. Lovise 10. Sofie 2 4 6 1 5 7 9 10 Eier av bildet: 3 8 Jens Spydevold

61 Utskrift av utskiftningsprotokol nr.2 for Østfold fylke vedrørende utskiftning av Spydevold ind- mark i Varteig herred.

Aar 1904 den 10de Mai sattes ifölge Rekvisition af Olav Johannes- sen Spydevold offentlig Udskiftningsret i Rekvirentens Hus på G.No.41 Spydevold i Varteig. Retten betjentes af de af Fogderne opnævnte, edsvorne Mænd Landbruksskolebestyrer K.Döhlen og Gaardbruger Kristian Hansen Lil- leng, der erklæredes at være ubeslægtede med Parterne. Hvor da: Fremlagdes og oplæstes Rekvition …..synet med Berammelses og Forkyn- delsespaategninger saalydende: …………………

Endvidere Moss Fogderis og Idd og Markers Fogderis Opnævnelse af Mænd og disse Mænds tilsigelse saalydende: …………………..

Tilstede foruden Rekvirenten var Jens Jørgensen Spydevold, Eier af G.No.41, B.Nr.2 af skyld Mark 1,82. Johan Jørgensen Eier af G.No.41, B.No.1 af skyld Mark 1,98. Johannes Mathisen Eier af G.No.41, B.No.11 og 12 af skyld Mark samlet 8,51. Gustav Spydevold Eier af G.No.41, B.No.7 og 8 af skyld Mark samlet 3,19. Rekvirentens Brug B.No.5 har en Skyld af Mark 3,92. Endvidere var tilstæde Johannes Sikkeland Eier af B.Nr.10 af Skyld Mark 0,43 og Herman Knatterud, der har B.No.4 af Skyld Mark 0,04. Som nabo mødte endelig Lars Spydevold. Man befor under Lædsagelse af ovennævnte Gaardeiere Spydevolds Indmarker og fandt, at disse i Henhold til Utskiftningslovens paragraf 2 Bogstav b. i höi Grad var Gjenstand for Udskiftning. Derpaa afgav man enstemmig saadant Skjönn: ”Den for- langte Udskiftning bliver at fremme og geometrisk kart over Indmarken og de i samme liggende skovbevoksede Fjeldpartier af optage.”

Over ser vi avskrift av 1. side av den om fattende protokollen på 20 sider ved den store utskiftingen på Spydevold 1904.

Jens og Marie med barna Jan og Tove i 1959

Eier av bildet: Jens Spydevold

62 Godtfred og Helena med barna Berit og Per Ludvig

Eier av bildet: Godtfred spydevold

Olav Godtfred giftet seg i 1953 med Helene Jensen fra Rolvsøy Skalle (1927-1997), datter til Lud- 2. Kristina f. 1912, gift med Torleif vig og Anna Skalle, Varteig. Deres 2 Hagen fra Ski. barn er: 3. Sofie (1914-1999), var ikke gift, 1. Berit f. 1954, gift med Jan Erik bosatt i Oslo Tallaksen f. 1953. Deres barn er Geir 4. Harriet f. 1916, gift med Kristian Sune f. 1985, Levi Andre f. 1993 og Lilledahl Hanna Pristilla f. 1996. 5. Louise (1918-1984), gift med Otto 2. Per Ludvig f. 1958, gift i 1981 med Brenne, f. 1918, Brunsby Ingunn Rugeland f. 1959. De er se- 6. Jens f. 1920, se nedenfor. nere skilt. Deres barn er Monika f. 7. Olav Godtfred f. 1922, se neden- 1986 og Silje f. 1988. for. Gift i 1997 med Bente Kågen f. 1959. I 1954 solgte Malene og Ludvig bnr Deres barn er Ida Helen f. 1998 og 5 til sine to yngste sønner Jens og Andreas f. 2002. Godtfred (ifølge skjøte av 21/8-1954). Olav Godtfred gift 2. gang med Olga I 1968 kjøpte de også Brunsby gnr 7, bnr 5 av sin svoger Otto Brenne. Jens giftet seg i 1955 med Marie Pauluda Reitan f. 1922, datter til Valborg og Hartvig Reitan. Deres 2 barn er: 1. Jan f. 1955, gift med Anne Kristin Nærby f. 1956 fra Rakkestad. De er senere skilt. Deres barn er Katrine f. 1983 og Mona f. 1987. Jan er samboer med Nadzjeja Mafuszezak f. 1972 fra Polen. De har en sønn Jan Espen f. 1998. 2. Tove Malene f. 1958, gift med Svein Helge Bjørnstad fra Tune. Fra v.: Bente Kågen med Ida-Helene Kå Deres barn er Elisabeth f. 1981 og gen på armen, Monica med Andreas Kå Madelein f. 1985. gen på armen, Silje og Per Ludvig, alle Jan overtok Brunsby i 1990. med Spydevold til etternavn.

63 Spydevold gnr 41, bnr 5 Eier av bildet: Godtfred Spydevold

Johanne f. Brenne i 1921. Vestvold gnr 41, bnr 10 og 17 Per Ludvig tok over Spydevold et- Lensmann Næss holdt tilbake det ter Jens og Olav Godtfred i 1990. som lå på vestsiden av jernbanen, Spydevold bnr 5 har i dag ca 160 da ca 40 da, da han solgte bnr 5 til jord og 450 da skog. Ludvig Spydevold. Han kjøpte også Havneløkken bnr 10 fra Sikkeland Spydevold gnr 41, bnr 6 gnr 42 og gnr 41, bnr 2 av Jens Jør- Bnr 6 er et banestykke tilhørende gensens eiendom. Ifølge skjøte 22/2- statsbanen, frasolgt fra bnr 5 1917 selger Næss Vestvold til Karo- Spydevold gnr 41, bnr 7 og 8 Se omtale i INGA 2004. Spydevold gnr 41, bnr 9 Bnr 9 er et banestykke tilhørende statsbanen, utskilt fra bnr 7 og 8. Spydevold gnr 41, bnr 10 Havneløkka ligger på vestsiden av Olga og jernbanen. Tilhørte i 1903 Johan- Anders nes Andersen (1840-1906) fra Sikke- Næss foto grafert i land gnr 42, bnr 3. Han var første Seattle, gang gift med Andrine Jensdtr (1838- USA 1881) fra Sverstad Rakkestad. Han giftet seg for andre gang april 1882 Østfold med Anne Marie Iversdtr Småberg fylkes (1840-1923). billedarkiv

64 Vestvold ca 1910 - 15 Fotograf: Olav Spydevold

Østfold fylkes billedarkiv

betingelse oppfylt? Det har aldri vært satt en blomst fra kommunen på graven til Olga og Anders Næss! line Nordby fra Moss for 25.000 kr. Spydevold gnr 41, bnr 11 og 12 Etter en tid selger K. Nordby videre Ved den store utskiftingsforretningen til Johannes Toresen for 47.000 kr. i 1904-1908 ble Spydevold bnr 11 og Næss kjøper Vestvold tilbake fra 12 en helt ny gård. kjøpmann Toresens dødsbo, skjøte Spydevold søndre som det ble he- 20/5-1932, for 15.000 kr. Når Næss tende, hadde vært en av de tre etablerte den nye gården, måtte han gårdene som lå i en klynge øst for bygge opp alle husene så nær som to jernbaneundergangen. Noen hus uthus som Toresen bygde. ble flyttet, men de fleste måtte byg- Da Olga Næss døde i 1951, trådde ges opp på nytt. Der som gården lig- deres testamente av 7/1-1935 i ger i dag, var det et fjellskjær og en kraft. I dette heter det bl.a. at hvis forhøyning i terrenget. De gamle på eiendommen eller deler av den blir gården kunne fortelle at der bandt solgt, skal salgssummen legges til de båten før Isesjø ble senket i 1854. det opprettede veifond, ”Lensmann A. Spydevold bnr 11 og 12 har i dag ca Næss og hustrus vegfond”. De var så framsynte at skulle Varteig bli sammensluttet med andre kommuner, skulle fondet brukes i Varteig. De opprettet også et annet fond der ren tene av kapitalen skulle brukes til vedlikehold av ”Bygdehallen”. Det var deres ønske at Vestvold ble benyttet til aldershjem hvilket det ble helt til ”Vartun” ble bygd. I dag er Vestvold et meget benyttet kulturhus. Jorda er de siste 50 åra bortleid til eierne av Spydevold bnr 5. Ekteparet Næss ga alt de eide til Var- Fra v. sittende foran stabburet: Ole og teig kommune. Den eneste betin- Maren Spydevold. Bak står Johan og gelsen var at det ble sørget for ved- Kirsti Spydevold. Bildet er fra 1937 likehold av deres gravsted. Er denne Eier av bildet: Jorun Nyborg

65 Den første traktoren i Spydevoldkroken. På traktoren Jorun, på selvbinderen Astrid Spydevold 1954

Eier av bildet: Jorun Nyborg

100 da jord og 350 da skog. 50, bnr 12 og var sønn til Mathis I 1863 kjøpte Iver Johannesen Små Christoffersen (1815-1892) og Mari berg 1813-1888 gården (bnr 11 og Olsdtr Lindemark (1813-1910). Jo- 12). Han var sønn av Johannes Hen- hannes giftet seg med Berthe Oline riksen f. 1782 og Ellen Svendsdtr Iversdtr (1839-1910) som var dat- (1781-1849) fra Brunsby gnr 7, ter av Iver og Anne. De hadde også bnr 2. Iver ble gift i 1838 med Anne en datter, Karen Juline f. 1855. Hun Jonsdtr f. 1818 fra Haugård gnr 10, fikk en datter Anne Marie Johannes bnr 1-2. Hun var datter til Jon Nilsen dtr f. 1873, med Johannes Olsen (1794-1835) og Kirsti Svendsdtr Henskleven. Brunsby (1793-1871). Johannes og Berthe Oline fikk en Da Iver kjøpte gården av de forrige sønn, Ole f. 1872. Han ble den neste eierne Brynild Johannesen (se bnr eier, og han giftet seg med datteren 5) og Anne Marie Iversdtr. Haugen på Spydevold østre, Maren Oline (se (1840-1923), tok disse føderåd for INGA 2004). Deres 7 barn var: sin livstid på gården. 1. Johan (1900-1964), gift med Kirsti Neste eier ble Johannes Mathisen Rikardsdtr Sælid (1908-1967). (1843-1905). Han var fra Bergby gnr 2. Lars f. 1902, gift med Martha Moen f. 1901. 3. Arnt Sigvart f. 1904, gift med Dagmar Lunde (1905- 1968). 4. Kristian f. 1906, gift med Alise Andersen f. 1913. 5. Anna Sofie (1908-1912), døde ung 6. Margit Otilie f. 1912, døde som spebarn.

Fam. Nyborg fra v.: Jorun, Liv Kristin, Ole Johan og Leif Petter Eier av bildet: Jorun Nyborg

66 7. Solveig Marie f. 1915, gift med Georg Henry Olsen f. 1906. Johan, den eldste, ble den neste bruker på gården. Hans kone Kirs- ti var datter til Rikard Sælid gnr 9, bnr 4 og Elise Bergerud gnr 8, bnr 1. Deres 2 barn var: 1. Jorun f. 1939, gift 1.9.64 med Leif Petter Nyborg f. 1930, sønn av Ole Petter Nyborg f. 1895 og Thora Brun f. 1896. 2. Astrid f. 1943, gift 1970 med Arne Larsen fra Danmark. Ingen barn. Jorun og Leif Petter tok over gården ifølge skjøte av 17/6-1964 for 66.000 kr. Ole Johan Nyborg og sønnen Storm Wil Deres 2 barn er: helm Eier av bildet: Jorun Nyborg 1. Liv Kristin f. 1968, gift med Erik Olavsen 2. Ole Johan f. 1971, samboer med Kilder: Beate Andersen f. 1968. De har en Kirkebøker sønn, Storm Wilhelm f. 2004 Olav Spydevold: “En liten bygds historie” Ole Johan tok over Spydevold i 1997. Muntlig fra Jens Spydevold Gårdsdokumenter v/Per Ludvig Spydevold Etter grensegangsak 1984 ble et skogstykke i Bjønnås kjøpt fra Var- teig kommune, skjøte 3.4.89.

Spydevold søndre fotografert 1959 av Widerøe Østfold fylkes billedarkiv

67 APOTEK 1 BJØRNEN I STORBYEN KJØPESENTER Telefon: 69 130800 Telefax: 69 130805 Byens største og mest sentrale apotek Lange åpningstider: Mandag – fredag: 9:00 – 20:00 Lørdag: 9:00 – 16:00 Utkjøring av varer og stort vareutvalg

68 69 AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP

AUT. MASKINENTREPRENØR

Nordli 1735 Varteig Telefon 69 13 28 80 Telefaks 69 13 28 80 Mobil 913 37 910

MUSIKKVERKET BORG PLATEBAR AS STORBYEN, SARPSBORG Tlf. 69 15 54 02

70 71 72 73

74 Øya’s Klippotek Telefon 69 15 44 00

HAFSLUNDSØY FOTKLINIKK 69 14 96 40

75 Varteig Historielag Stiftet 8.2.1982 VARTEIG HISTORIELAG har som formål å vekke og fremme den historiske interesse blant bygdas befolkning og andre som er interessert i bygda. Dette gjøres ved bl.a. • å avholde møter med lokalhistoriske foredrag • innsamling av kildemateriale og gjenstander av historisk verdi • registrering og bevaring av kulturminner • stimulering og hjelp til slektsgranskere Faste aktiviteter: Utgivelse av kalender med historiske fotografier, utgivelse av årstidsskrift “INGA”, aktiviteter ved Bygdedagen i Varteig. Gjennom medlemskap støtter laget arbeidet til Landslaget for lokalhistorie og Østfold Historielag. VARTEIG HISTORIELAG har 2 æresmedlemmer og ca 85 ordinære medlem- mer. Medlemskontingent for 2006 er 100 kr (50 kr for familiemedlem). Styret i Varteig Historielag 2006: Leder Kjell Lunde tlf 69131303 Styremedlem Øistein Bøe tlf 69132889 Styremedlem Kjell Andersen tlf 69131297 Styremedlem Kjell Sterkerud tlf 69131663 Styremedlem Wigdis Bergby tlf 69132136