DOCSLIB.ORG

Eiendomshistorisk Oversikt Østfold

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Eiendomshistorisk Oversikt Østfold Statsarkivet i Oslo, 30.09.2011 Eiendomshistorisk oversikt Østfold Østfold Kommune Knr Gnr og tidligere kommunetilhørighet Endringer Sorenskriveri / byfogd / tingrett 1-73 Aremark Aremark 0118 Idd og Marker dd 74-134 Øymark (kommune 1903-64) > se Marker Heggen og Frøland I -1847 Trøgstad 1847-1905 Askim 0124 1-99 Askim Rakkestad 1905-1952 Heggen og Frøland 1952- Berg 1-66 Berg, til Halden 1967 > se Halden 1-69 Borge (gnr/bnr 68/6, 68/2, 68/3, 69/1, 79/1) Tune -1952 Borge > til Fredrikstad 1964 Borge 0113 Torsnes Sarpsborg s. 1952-1994 til Fredrikstad 1994 70-98 (kommune Fredrikstad t. 1994- 1910-1964) 51-52, 56, 58 1-226 Eidsberg Heggen og Frøland I -1847 Eidsberg 0125 > til Mysen 1938 Rakkestad 1847-1952 227-230 Mysen = 1-4 til 1961 Heggen og Frøland 1952- 1-6, 8-35, Onsøy > se Onsøy 40-127 Tune -1911 201-221 Glemmen > [-200] Onsøy 1911-1964 Fredrikstad t. 1964- 222 Onsøy (tidl. gnr 7) > [-200] Fredrikstad t. 1962- 236-239 Onsøy (tidl. gnr 36-39) > [-200] Fredrikstad t. 1968- Fredrikstad 0103 Fredrikstad byfogd -1980 300-303 Gamle Fredrikstad Fredrikstad t. 1980- 422-440 Kråkerøy > [-400] > se Kråkerøy 601-698 Borge > [-600] > se Borge 700-738 > [-600] Rolvsøy > se Rolvsøy 797-799 > [-700] 1-21 Glemmen, til Fredrikstad 1964 > se Fredrikstad Glemmen 22-40 Kråkerøy > se Kråkerøy Fredrikshald byfogd -1796 Idd og Marker 1796-1819 matrikkel Halden by Fredrikshald byfogd 1819-1933 Idd og Marker 1933- Halden 0101 1-141 Berg 142 Idd (tidl. gnr 1, med gnr 82) 143-151 Idd (tidl. 2-10) Idd og Marker dd 152-220 Idd (tidl. gnr 13-81) 221-259 Idd (tidl. gnr 83-121) Mossedal -1674 Hobøl 0138 1-117 Hobøl Moss s. 1674-2007 Heggen og Frøland 2007- Tune -1911 Hvaler 0111 1-53 Onsøy 1911-1980 Fredrikstad t. 1980- Idd 1-121 Idd, til Halden i 1967 > se Halden Tune -1911 Kråkerøy Kråkerøy 0133 22-40 Onsøy 1911-1980 fra Glemmen 1908, til Fredrikstad 1994 Fredrikstad t. 1980- Idd og Marker -1678 1-64 Rødenes Rakkestad 1678-1952 Marker Marker 0119 Heggen og Frøland 1952- fra 1964 Øymark Idd og Marker -1952 74-134 (fra Aremark) Heggen og Frøland 1952- Fra 1980: Fredrikstad byfogd -1720 matrikkel Moss by > gnr/bnr 1/x for Jeløy Moss byfogd 1720-1933 Moss 0104 > gnr/bnr 2/x for søndre bydel Moss 1933- > gnr/bnr 3/x for nordre bydel 1-39 Jeløy (Moss landsokn til 1943) Moss 1933- > gnr/bnr 4/x øyene i Vannsjø Statsarkivet i Oslo, 30.09.2011: Eiendomshistorisk oversikt - Østfold Østfold Kommune Knr Gnr og tidligere kommunetilhørighet Endringer Sorenskriveri / byfogd / tingrett 1-6 Tune -1911 8-35 til Fredrikstad 1994 Onsøy 1911-1980 Fredrikstad t. 1980- Onsøy 0134 40-127 7 til Fredrikstad 1962 > se Fredrikstad 36-39 til Fredrikstad 1968 1-112 Rakkestad Rakkestad Rakkestad -1952 Rakkestad 0127 196-249 Os Tune 1952-1989 Degernes Sarpsborg t. 1989- 113-195 Degernes (1917-1964) Tune -1911 Rolvsøy (1911-1994), Rolvsøy 0131 97-138 Onsøy 1911-1980 til Fredrikstad 1994 Fredrikstad t. 1980- Rygge 0136 1-97 Rygge Moss -dd 1-64 Rødenes, til 1964 > se Marker Rødenes 65-79 Rømskog, til 1902 > se Rømskog Idd og Marker -1678 Rømskog Rømskog 0121 65-79 Rakkestad 1678-1952 fra Rødenes 1902 Heggen og Frøland 1952- Råde 0135 1-115 Råde Moss -dd Tune (Fredrikstad) -1839 Sarpsborg byfogd 1839-1952 matrikkel Sarpsborg by Sarpsborg s. 1952-1989 Sarpsborg t. 1989- Sarpsborg 0102 1001-1154 Skjeberg > [-1000] > se Skjeberg 2001-2096 Tune > [-2000] > se Tune 3001-3053 Varteig > [-3000] > se Varteig Rakkestad -1847 Trøgstad 1847-1905 Skiptvet 0126 1-87 Skiptvet Moss 1905-1952 Tune 1952-2007 Heggen og Frøland 2007- Tune -1989 Skjeberg 0115 1-154 Skjeberg, til Sarpsborg 1992 > 85/5 til Halden 1968 Sarpsborg t. 1989- Rakkestad -1847 Trøgstad 1847-1905 Spydeberg 0123 1-131 Spydeberg Moss 1905-1952 Heggen og Frøland 1952- Heggen og Frøland -1847 Trøgstad 1847-1905 Trøgstad 0122 1-179 Rakkestad 1905-1952 Heggen og Frøland 1952- Tune -1989 1-96 Tune, til Sarpsborg 1992 Tune 0130 Sarpsborg t. 1989- 97-138 Rolvsøy, til 1911 > se Rolvsøy Idd og Marker -1933 Varteig 0114 1-53 Varteig, til Sarpsborg 1992 Tune 1933-1989 Sarpsborg t. 1989- Våler 0137 1-138 Våler Moss s. -dd .
Load more

Recommended publications
  • Arbeidsmøte; Nøkkelbiotopregistreringer I Bærum
    Biologisk Mangfoldplan Kartlegging av naturtyper og tiltak for bevaring av biologisk mangfold i Våler kommune 2006 Dato: 19.09.2006 ( Vedtatt Kommunestyret 21.6.2007) Våler kommune og WKN rapport rapport og WKN kommune Våler Biologisk mangfold i Våler kommune VÅLER KOMMUNE & WERGELAND KROG NATURKART RAPPORT 2004:2 Tittel: Emneord: BM-rapport - 2006 Kartlegging Naturtyper i Våler Biologisk mangfold Kartlegging av naturtyper og tiltak for bevaring av Naturtyper biologisk mangfold Våler kommune Prosjektansvarlig: Ola M. Wergeland Krog Dato: Wergeland Krog Naturkart, 1892 Degernes 19.09.2006 tlf. 69228230 Oppdragsgiver og : Oppdragsreferanse: Våler kommune, Natur- og miljøetaten Sven Olav Martinsen ,prosjektleder og medforfatter av rapporten Sammendrag: Wergeland Krog Naturkart har på oppdrag fra Våler kommune gjennomgått Kristin Karlboms hovedoppgave "Nøkkelbiotoper i Våler kommune" og overført disse til databasesystemet Natur2000 og til digitale karttemaer. I tillegg ble ca. 60 nøkkelbiotoper og potensielle nøkkelbiotoper i skog kontrollert i felt og innlagt i Natur2000. Disse lokalitetene ble opprinnelig kartlagt og digitalisert av Skogtakst. Arbeidet har i tillegg bestått av en gjennomgang, kvalitetssikring og digitalisering av viltdata fra kommunens viltkartleggingsprosjekt fra 1993. I tillegg ble det foretatt en gjennomgang og implementering av opplysninger om interessante artsfunn fra offentlige samlinger. Kartleggingen av naturtyper i Våler kommune er en oppfølging av St.melding nr 58 hvor en av målsetningene er: ”Alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdi- klassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003”. Resultatet av prosjektet er denne rapporten, som er utarbeidet av skogbrukssjefen i Våler kommune Sven Olav Martinsen og Wergeland Krog Naturkart, et digitalt temalag med naturtyper, et revidert og oppgradert temalag med viltobservasjoner, samt databasesystemet Natur2000 hvor alle data er systematisert og innlagt.
    [Show full text]
  • Annual Report and Sustainability Report 2019 2 01 Year 2019 02 About 03 Sustainability 04 Corporate 05 Directors’ Report and KONGSBERG Governance Financial Statements
    ANNUAL REPORT AND SUSTAIN ABILITY REPORT 2019 01 Year 2019 02 About 03 Sustainability 04 Corporate 05 Directors’ Report and KONGSBERG Governance Financial Statements CORPORATE YEAR 2019 01 04 GOVERNANCE 4 Key Figures 2019 93 The Board’s Report on Corporate 7 Important milestones 2019 Governance 8 President and CEO Geir Håøy 94 Policy 95 Articles of Association 96 Board of Directors 97 The Board’s Report relating to “The Norwegian Code of Practice for Corporate Governance” DIRECTORS’ REPORT ABOUT KONGSBERG AND FINANCIAL 02 05 STATEMENTS 13 This is KONGSBERG 110 Directors’ Report 2019 15 Strategy and ambitions 128 Financial Statements and Notes 16 Vision 203 Statement from the Board 17 Our values 204 Auditor’s Report 2019 18 Corporate Executive Management 208 Financial calendar 19 Business areas 208 Contact details 29 The world of KONGSBERG 03 SUSTAINABILITY 36 About the Sustainability Report 41 Framework for the preparation of Sustainability Report 42 Organisation and Management Systems 43 Responsible Business Conduct 45 Responsible Tax – our Tax Policy 47 Focus areas 2019-2020 90 Auditor’s Report, Sustainability KONGSBERG Annual Report and Sustainability Report 2019 2 01 Year 2019 02 About 03 Sustainability 04 Corporate 05 Directors’ Report and KONGSBERG Governance Financial Statements Key Figures 2019 Important milestones 2019 President and CEO Geir Håøy 01 YEAR 2019 KONGSBERG Annual Report and Sustainability Report 2019 3 01 Year 2019 02 About 03 Sustainability 04 Corporate 05 Directors’ Report and KONGSBERG Governance Financial Statements
    [Show full text]
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses
    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
    [Show full text]
  • Faktaark for Kulturminnelokalitet 1050193 Elvebråten Sikkeland Østre
    Lok. nr. 1050193 Elvebråten Sarpsborg http://kulturminnekart.no/ostfold/?x=284284&y=6579778 Gårdsnavn: Sikkeland østre Gnr/bnr: 3042/8 Koordinat: Ø: 625888, N: 6575730, 22 EU89-UTM Sone 32 Synbarhet: Kulturminneregistrering KMtype: Husmannsplass, , Tilstand: Tapt Verneverdi: Vern: Ikke fredet lokalt kulturminne, Beskrivelse: Opprinnelig en husmannsplas ryddet på 1700-tallet. Navnet var først Arvebraaten, men ble etter hvert til Elvebraaten. Det er bygd et nytt hus på plassen. Plassen ble utskilt fra gnr 3042 Sikkeland østre på 1800-tallet. Gården fikk da bnr 8. Cornelius Olsen (1764-5. september 1834) fra Bergsland nevnes her i 1801 og utetter. Ved folketellingen 1801 ble Cornelius beskrevet som husmann med jord på Arvebraaten plads. Han var gift med Marthe Olsdatter (født 1768 på Bergby, død 1811). Deres barn var Ole (1794-1882), Lars (f. 1796), Oleane (f. 1798) og Mathis (f. 1800, død 9. juni 1873 som gift fattiglem på Bergsland). Enken Maria Svendsdatter var inderste. Ole kom til Engebråten, Lars kom til Bergbyhaugen og Mathis kom til Bergslandhaugen. Cornelius ble enkemann i 1811 og giftet seg samme år med Anne Andersdatter Kokkim (1782-1843). Cornelius døde formodentlig av kolera den 5. september 1834, og han ble begravet på Varteig kolerakirkegård. Andreas Arvesen (f. 1803 på Ise), sønn av Arve Børresen og Rønnaug Olsdatter Velta kjøpte Elvebraaten. Andreas giftet seg med Ellen Olsdatter fra Karlsbraaten (f. 1811). I 1865 sto de som eiere og bodde da selv på gården med eldstesønnen Anders (f. 16. juli 1836) og svigerdatteren Inger Marie Kristiansdatter (f. 1829 i Eidsberg). Ti år senere bodde Andreas og Ellen alene på Elvebraaten.
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Edu Immigration ACCEPTED.Pdf (882.2Kb)
    ARTICLE Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform / Henning Finseraas, Øyvind Søraas Skorge, Marte Strøm VERSION: POST PRINT/GREEN OPEN ACCESS This document is the author’s post print (final accepted version). The document is archived in the institutional archive of Institute for Social Research. The final publication is available in: Electoral Studies 2018, / DOI: 10.1016/j.electstud.2018.06.009 does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform∗ Henning Finseraas,y Øyvind Skorge,z and Marte Strømx Accepted for publication in Electoral Studies July 2, 2018 Abstract Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins. ∗We would like to thank seminar participants at the Institute for Social Research, Frisch Center for Economic Research, and University of Bergen for comments on a previous draft of the paper. Funding from the Research Council of Norway is acknowledged (grant no. 270687). yInstitute for Social Research, Oslo, P.O. Box 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, Norway.
    [Show full text]
  • Beinfunn Og Observasjoner Av Villsvin I Østfold GEIR HARDENG
    Beinfunn og observasjoner av villsvin i Østfold GEIR HARDENG Hardeng, G. 2004. Beinfunn og observasjoner av villsvin i Østfold. Natur i Østfold 23(1-2): 14-17. Det gis en kort oversikt over sikre og mer usikre beinfunn av villsvin i Østfold, antatt fra yngre steinalder. I Østfold fi nnes ikke veideristninger etter steinalder-fangstmannens byttedyr. Her er jordbruksristninger enerådende. En bronsealder-ristning fra Skjeberg kan mulig tolkes som svin. Noen observasjoner av ville dyr foreligger fra Idd, Halden i 1994, antatt dyr kommer over fra Sverige. Villsvin og hybridsvin (tamsvin x villsvin) kan også opptre. Arten er utsatt i Sverige i ny tid, men er uønsket i Norge. Geir Hardeng, Fuglevik platå 19, 1673 Kråkerøy. e-post: [email protected] Innvandring Villsvinet Sus scrofa antas å ha innvandret til Norge således ikke til stede ved beinfunn fra boplasser via Danmark og Mellom-Sverige i begynnelsen fra yngre steinalder i Østfold. av postglacial varmetid etter istiden, da også en På en steinalder-boplass med funn av rekke varmkjære plantearter, den såkalte kristtorn- hasselnøtter datert til ca 6.200 f. Kr. ved Tørkop fl oraen, bokstavelig talt slo rot i Norge (Collett i Idd, Halden, ble det i 1974 gjort beinfunn av svin 1911-12). Villsvinet var utbredt i kyststrøk av (Sørensen 1974). Dateringen tilsvarer slutten av Sør-Norge i steinalderens varmere perioder, i boreal tid, nettopp i den mest hasselrike perioden såkalt atlantisk tid (Tapes-tiden) for ca. 7000 år i Idd (Mikkelsen 1975). siden. Arten var den gang et viktig jaktobjekt og var knyttet til varmekjær edelløvskog, særlig eik- og hasselskog, som den gang hadde en langt videre utbredelse enn nå.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0215 Frogn Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0215 Frogn Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 79 Etternamnsregister ...................... 101 Fødestadregister .......................... 123 Bustadregister ............................. 143 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Inntak Til Videregående Opplæring Skoleåret 2020/2021
    INNTAK TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SKOLEÅRET 2020/2021 Rådgiversamling 4. desember 2019 Inntaksforskrift ble vedtatt 13. desember. Rådgiversamling 2019 › Informasjon om Viken fylkeskommune › Seksjon for Inntak og dimensjonering i Viken fylkeskommune › Tidsplan innsøking 2020 › Saker som behandles i Viken fylkesting 12.12 › Digitalt vedlegg - fortrinn og individuell behandling › Viktige endringer › Fortrinn og individuell behandling, veileder › Innsøking i Vigo › Vigoportalen › Hovedinntak og suppleringsinntak › Nyttige adresser Viken fylkeskommune fra 01.01.2020 › - Første inntak skoleåret 2020/2021 › - Lokal inntaksforskrift for Viken fylkeskommune ble vedtatt av Viken fylkesting 13.12.19 › - Skoletilbudet 2020/2021 ble vedtatt av Viken fylkesting 13.12.19 › - Protokoll legges ut her: › https://www.viken2020.no/politikk/moter-og-saker/politiske- saksdokumenter/ › - Organisering i Viken fylkeskommune Rådsområde kompetanse - fylkesråd Siv Jacobsen › Fylkesråd – Siv Jacobsen Skolene og områder Sørøst Midten Nord Sørvest Hilde Kløvfjell Erik Heier Lene Jensen Guri Færder Mysen vgs. Mailand vgs. Bjertnes vgs. Sandvika vgs Askim vgs. Lørenskog vgs. Sørumsand vgs. Dønski vgs Ski vgs. Strømmen vgs. Kjelle vgs. Rud vgs Drømtorp vgs. Skedsmo vgs. Bjørkelangen vgs. Solberg skole Ås vgs. Lillestrøm vgs. Jessheim vgs. Asker vgs Vestby vgs. Rælingen vgs. Hvam vgs. Nesbru vgs Malakoff vgs. Stabekk vgs. Nes vgs. Holmen vgs Kirkeparken vgs. Valler vgs. Nannestad vgs. Bleiker vgs Kalnes vgs. Nadderud vgs. Eidsvoll vgs Røyken vgs Greåker vgs. Rosenvilde
    [Show full text]
  • Utdrag Av Norway Refinery Location Study Av Standard Oil I
    NORWAY REFINERY LOCATION STUDY zyxwvutsrqponmlkjihgfedcbaZYXWVUTSRQPONMLKJIHGFEDCBA STANDARD OIL COM PANY (N. J.) zyxwvutsrqponmlkjihgfedcbaZYXWVUTSRQPONMLKJIHGFEDCBA November 15, 1957 * zyxwvutsrqponmlkjihgfedcbaZYXWVUTSRQPONMLKJIHGFEDCBA ACKNOWLEDGEMENT zyxwvutsrqponmlkjihgfedcbaZYXWVUTSRQPONMLKJIHGFEDCBA The Committee acknowledges its appreciation of the cooperation and valuable assistance rendered to it by all the experts and the members of their organiza­ tions who assisted the Committee. These included Mr. G. S. Ronke of the Project Coordinator's Office, Oslo; Captain H. C. Pel I inghom, Mr. E. H. Harding, and Mr. S. H. Meadows-Taylor of Transportation Coordination, London; Mr. Matthew Radom of Employee Relations; Mr. J. Acquaviva, Mr. R.C. Wilson, and Mr. J. E. Lyons of Esso Research and Engineering Company; Mr. Wilhelm Bugge and Mr. Fredrik Bugge, Legal Counsel, Oslo; members of Norske Esso, Svenska Esso, and many others within and without the Jersey organization. Mr. Radom is the author of the Human Relations Section of the report and Captain Fellingham of the Marine Section, for which eoch deserve special commendation. The other portions of the report were prepared by the various Committee members to whom the Committee, as a whole, is likewise indebted. 1 zyxwvutsrqponmlkjihgfedcbaZYXWVUTSRQPONMLKJIHGFEDCBA November 15, 1957 Mr. Brian Mead Refining Coordination 30 Rockefeller Plaza New York, New York De^ Mr. Mead: In your letter of February 13, 1957, toMr. C. E. Paules, Mr. D. W. Ramsey, and Mr. J. J. Winterbottom, you asked that a committee be ap- pointed to evaluate potential sites for a new refinery in Norway. The Committee was appointed. Its study of potential sites for this refinery has been made. Out of more than 30 sites studied only two were found acceptable.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]